Digital Fotografi - fotoreportasje om den gamle telegrafen i Trøgstad

Transkript

1 Digital Fotografi - fotoreportasje om den gamle telegrafen i Trøgstad Marte Jørgensen Høgskolen i Østfold 1

2 1 Innledning Fotografiet har vært en del av historien siden 1800-tallet og kan i dag praktiseres på utallige enheter. Alt fra mobiltelefoner til datamaskiner har i dag innebygde fotoapparater som, ved hjelp av et lite klikk, kan fange et hvilket som helst øyeblikk. Det digitale bildet gir nye muligheter når det kommer til kommunikasjon. I vår tid brukes kamerat for det meste til å dokumentere hverdagslige hendelser som blir publisert på sosiale medier. Men det er fortsatt et sterkt virkemiddel i for eksempel reportasjer, da spesielt fotoreportasjer, som nettopp denne oppgaven omhandler. For å kunne lage en fotoreportasje er det viktig å studere denne type sjanger, samt sette seg inn i andre reportasjefotografers verden. Det vil også være nyttig å ta med en liten del om fotografiets historie. Denne fotoreportasjen omhandler historien bak den gamle telegrafbygningen i Trøgstad og for å komme dit vil det lokale historielaget være en viktig brikke, samt historiske bøker som tar for seg dette. Hvor ikke annet er oppgitt er referansene i oppgaveteksten hentet fra: Det norske leksikon: Magnumphotos webside: Contact press image, Dun McCullin: mccullin/mccullin_bio.html Henri Cartier-Bresson: Hamiltons gallery: Preus museet: Var også og besøkte det 1. september Peter Larsen. (2007). Norsk fotohistorie: frå daguerreotypi til digitalisering. Utgivelsessted: Samlaget 2

3 2 Planlegging 2.1 Arbeidsplan 2.2 Preus Museet I den norske fotografiske historien vil jeg trekke fram Leif Perus som en viktig person. I 1992 ble Preus æresmedlem i Norges Fotografforbund og i 2003 ble han utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden. Han er grunnleggeren av Perus fotomuseum som åpnet i I 1997, kun ett år etter åpningen av museet, ble det nominert til European Museum of The Year Award. Dette fortjener jo en liten visitt. 3

4 På Preus museet er det et fantastisk bibliotek med masse nyttige bøker det lønner seg å ta en titt i. Dette gir et større innblikk i både fotohistorie og fototeknikker det er nyttig å ta med seg videre i et prosjekt som dette. Bilder som er avbildet i bøker gir gjerne et bedre inntrykk enn bilder på nett. Dette har mye å gjøre med at de riktige fargene kommer bedre frem på trykk. 2.3 Testreportasje Om erfaringene innen fotoreportasje ikke er mange, som i dette tilfellet stemmer bra, vil det lønne seg å gjøre et testforsøk. Altså lage en liten fotoreportasje som kan være en indikator på hvordan dette kan gjøres bedre og hva som faktisk fungerer. 2.4 Begrunnelse Gamle telegrafen, som bygningen blir kalt på folkemunne i Trøgstad, er et av de eldste byggverkene som fortsatt står oppreist på Skjønhaug. Skjønhaug er ett av tre småsteder som danner kommunen Trøgstad. Historien bak bygningen kan være interessant for de lokale personene og det er ikke gjort en slik reportasje av den tidligere, så dette vil også være en nyhetsverdi sak i denne bygden om publisering er et alternativ. 2.5 Informasjonshenting Som i de fleste andre bygder her i landet, har også Trøgstad et lokalt historielag. Disse sitter inne med mye kunnskap og har tilgang på informasjon som egner seg godt til en fotoreportasje som denne. Det er da naturlig å kontakte dem med tanke på informasjon om selve bygningen, hva som har foregått der, hvem som har bodd der og eventuelt om det har blitt gjort noen restaureringer gjennom tidene. De sitter også inne med kunnskap om de som har jobbet der til enhver tid, og kan kanskje åpne for en mulighet for å få kontakt med eventuelle etterkommere. 4

5 3 Fotografiets historie For å kunne gjøre en optimal jobb, uansett sjanger, er det viktig og sette seg inn i historien bak. Dette gjelder også innenfor fotografi. Når det skal lages en fotoreportasje må man åpenbart innhente historisk informasjon om temaet man skal vinkle reportasjen på, men historien bak selve fotografiet er også en vesentlig faktor. Under vil historien i korte trekk bli gjengitt. 3.1 Fotografiets historie i korte trekk 3.2 Kamera Obscura Kamera Obscura er et hullkamera som ble brukt som et avtegningsverktøy så langt tilbake som sent på 1500-tallet lenge før tidslinjen over starter. Dette var en forløper til fotoapparatet. Opphavet til Camera Obscura stammer enda lenger tilbake, faktisk så tidlig som på 300-tallet da Aristoteles beskrev virkningen av lys som ble sluppet inn 5

6 gjennom er lite hull i veggen i et mørkt rom. På veggen overfor hullet kom det et oppned bilde til syne som gjengav omgivelsene utenfor rommet. Leonardo da Vinci beskrev i 1490 hvordan dette kunne være til nytte for malere, da de kunne plassere et stykke papir hvor lysstrålene skulle treffe og dermed tegne omrisset av motivet. Etterhvert ble dette en prosess hvor hullet ble erstattet med en linse, det ble også implementert blender for å regulere lysmengde. 3.3 Heliografi I 1926 ble verdens første fotografi tatt av franskmannen Joseph N. Niepce. Bildet viser utsikten fra hans arbeidsplass og hadde en eksponeringstid på åtte timer. Niepce fant ut at man kunne bruke en tinnplate dekket den asfaltlakk. De ubelyste delene kunne senere vaskes vekk. Verdens første fotografi tatt av Joseph N. Niepce [1] 3.4 Dagurreotypi Franskmannen Louis Jacges-Mandé Daguerre utviklet det som kalles Daguerreotypi. Daguerreotypiene er fotografiske negativer på en forsølvet kobberplate, disse har en overflate av sølvjodid. Negativene fremstår som positive kopier og fremkalles i kvikksølvdamp. Slike bilder kan ikke reproduseres og det finnes kun et eksemplar av hvert fotografi. Bildene ble senere fiksert i natriumtiosulfat. Daguerre regnes derfor som fotografiets oppfinner. 6

7 3.5 Fotografiet bil allemannseie Det var Kodak som gjorde det mulig for fotoapparatet å bli allemannseie. Dette gjorde de ved at et kamera kunne lades med en filmrull som ble sendt tilbake til fabrikken når rullen var ferdig for at de kunne fremkalle den og sende bilder tilbake. 3.6 Fotografering i farger Allerede i 1850 kunne Levi L. Hill fremstille bilder i farger, men kunne ikke forklare hvordan. Niepce de St. Victor tok i 1951 også bilder i farger, men dette var bilder som var svært lysfølsomme. Fargene forsvant om bildene stod lenge i lyset. I 1861 la James Clerk Maxwell frem sin prosess for fargefotografering. Han brukte røde, grønne og blå filter foran kameraet og blandet disse, additiv fargeblanding. Det var ikke før 1935 at løsningen endelig kom. Leopold Mannes og Leopold Godowsky brukte et subtraktivt fargesystem med en individuell fargefremkalling. 3.7 Digital fotografi Istedenfor å lagre bilder på filmrull, ble det i 1980-årene lansert et magnetisk lagringsmedium som oppbevarte bildeinformasjonen digitalt. Dette gjorde mulighetene større for forskjellige bildeformater og lagring. Kameraet kunne også registrere ting øyet ikke kunne, noe som var nytt og interessant på den tiden. Digital fotografering var på markedet i Bildet under viser en eksponering med lang lukkertid som er en av de tingene øyet ikke oppfatter. 7

8 4 Fotoreportasje som sjanger Reportasjefotografiet stammer fra 1855 da Roger Fentons dokumenterte Krimkrigen. Fra da og frem til nå har fotoreportasjer vært en del av nyhetsbildet for å dokumentere hendelser rundt om i hele verden. Denne form for dokumentasjon kan vekke sterke følelser. For eksempel denne syrisk flyktningen, her trengs ikke tekst for å beskrive. Bildet sier alt. 4.1 Don McCullin Syrisk 3-åring strandet i Bodrum i Tyrkia. [2] Donald McCullin er en kjent britisk fotograf som har fanget mange gode reportasjebilder i sin reise rundt omkring i verden. Han er den eneste fotojournalisten som er kronet til Commander of the British Empire (CBE). I fotoreportasjen The Battle of Hué dokumenterer han den Vietnamske krigen i 1968 med sterke bilder. US Marine Battle Of Hué, February 1968 [3] 8

9 4.2 Henri Cartier-Bresson Foto: Martine Franck/Magnum Photos/Courtesy Fondation [4] Henri Cartier-Bresson regnes som en av fotojournalismens poinerer. Han er en av fire grunnleggere av Magnum, som er ett av verdens største når det kommer til dokumentasjonfotografi. Bresson har laget fantastiske fotoreportasjer i land som: India, Sovjetunionen og Kina. I disse fanger han så å si alle sider av en verden. Alle blir representert. Ved å studere disse, skjønner man hvor mye et bilde kan fortelle. Det lønner seg å studere andre reportasjefotografer for å danne seg et bilde av hvordan sjangeren fremstår. 9

10 5 Referanser [1] 7. september 2015 [2] 3. september 2015 [3] 8. September 2015 [4] September