Kosthald. og bevegelse. Nasjonalt diabetessymposium Tromsø Ingrid Sande Leikanger Klinisk ernæringsfysiolog

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kosthald. og bevegelse. Nasjonalt diabetessymposium Tromsø 14.04.16. Ingrid Sande Leikanger Klinisk ernæringsfysiolog"

Arnt Bø
7 år siden
Visninger:

1 Kosthald og bevegelse Nasjonalt diabetessymposium Tromsø Ingrid Sande Leikanger Klinisk ernæringsfysiolog

2 Agenda Kostanbefalingar Praktiske nøkkelpoeng Nye retningslinjer på høring Karbohydratvurdering Hjelpemiddel Bilde: WHO,

3 Norske anbefalingar for kosthald og fysisk aktivitet Strenge krav til dokumentasjon Populasjonsstørrelse Tidsperspektiv Kontrollgruppe Fleire studiar som bekreftar Nøkkelråd for eit sunt kosthald Skille mellom friske og sjuke

Kosthaldsanbefalingar Helsedirektoratet Spis 5 porsjonar grønnsaker, frukt og bær dagleg Spis grove kornprodukt kvar dag Spis fisk til middag 2-3 ganger i veka og bruk gjerne fisk som pålegg La magre

5 Kosthaldsanbefalingar Helsedirektoratet Spis 5 porsjonar grønnsaker, frukt og bær dagleg Spis grove kornprodukt kvar dag Spis fisk til middag 2-3 ganger i veka og bruk gjerne fisk som pålegg La magre meieriprodukt vere ein del av det daglege kosthaldet Velg magert kjøtt og kjøttprodukter. Begrens mengda bearbeida kjøtt og raudt kjøtt Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin framfor hard margarin og smør Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten Unngå mat og drikke med mykje sukker til kvardags Velg vatn som tørstedrikk

6 Effekt av kosthaldsanbefalingar God blodsukkerkontroll Effekt tilsvarar eit ekstra medikament (1 %) ved diabetes Tilleggseffekt på fleire risikofaktorar og helseutfall samtidig og lite/ingen bivirkningar Førebygging av hjarte- og karsjukdom Kreftførebygging

7 Piece of cake? Bilde:

8 Situasjonen i befolkninga Framgang Frukt og grønt Ca 350 g pr dag 20 % når målsetning Tilsett sukker (13 E%) Brus (55 L) og godteri største kjelder Negativ utvikling Metta feitt (15 E%) Fedme, diabetes type 2 og kreft Bilde: Svært stor utfordring med å utjevne forskjeller i kosthald og levevaner Utviklingen i norsk kosthold 2015, Helsedirektoratet

9 = pr veke Sukkervarer og leskedrikker - 1/5 av matutgiftene - Meir enn på frukt, bær, grønnsaker, brød/kornvarer, meieriprodukt og egg - 3 gangar så mykje pengar på det som på fisk Utviklingen i norsk kosthold 2015, Helsedirektoratet SSB forbrukerundersøkelse 2012

10 Motivasjon, mestring og realisme Bilde:

11 Kur, eller livsstilsendring? Sumobrytereffekten aka Jojoslaking Opp ned opp+ ned opp+++

12 ark/image x214.jpg

13 Tallerkenmodellen ved vektreduksjon

14 200 g kjøttsaus, 300 g kokt spaghetti, 3 ts margarin = 953 kcal 150 g fiskekaker, 200 g kokt potet, 100 g grønnsak, 1 dl saus = 395 kcal 1 pose 330 kcal = 2 brødskiver med mykje pålegg

15 Fysisk aktivitet Er fysisk aktivitet nok for å gå ned i vekt? Utan endring i kost vil 3-5 timar i veka moderat fysisk aktivitet gi ca 2 kg vektreduksjon ila eit år Kva er mest utfordrande? 100 g sjokolade er 50 min løping Må gå 13,5 mil på ski for å bli kvitt eit kilo feitt Nei, men svært viktig å etablere gode vanar slik kan OPPRETTHALDE vekttap over tid Muskelmasse og forbrenning God helse Vere forbredt på at appetitten aukar!!

16 Følingsmat? Kvikklunsj 2x per veke 26 g karbohydrater pr stk kcal ekstra per år Tilsvarer 4 kg vektoppgang per år Maxim sportsgel 2x per veke 20 g karbohydrat per stk 8580 kcal ekstra per år 1,2 kg vektauke.. Kva skjer etter føling?

17 Hypoglykemi Glukose anbefalt som standardisert behandling Aukar blodsukkeret raskast Unngå hyperglykemi i etterkant Måltid i tillegg ved behov, men då med tilpassa mengde insulin Obs på rekyleeffekten, kan ha auka behov ift normalt i etterkant av føling men individuelt, må gjere seg erfaringar Druesukker NAF 1 g tablett 250 ml 25 g fruktsukker Glucotabs 4 g per tablett Tommelfingerregel: 1,5 g glukose/karbohydrat per 10 kg kroppsvekt øker blodsukkeret med 2 mmol/l ila min 20,8 g karbohydrat per 33 g tube) 10 g karbohydrat per 25 g tube Hanås 2011

18 Høringsutkast nye retningslinjer Vi anbefaler = sterk anbefaling, dei fleste pasientar vil ha nytte av å følgje Vi foreslår = svak anbefaling, kliniker må vurdere i enkelttilfeller kva som passar, uklart om fordelar veg opp for ulemper

19 «Anbefalar eit kosthald kjenneteikna av:» Rikeleg med grønnsaker Belgfrukter heller enn ris, pasta, poteter og andre stivelsesrike matvarer Fullkornsprodukter med mykje fiber, heile korn og kjerner Fisk/sjømat og fugl i større grad enn raudt kjøtt, og reine råvarer framfor farseprodukt Begrensa inntak av alle typar tilsett/fritt sukker inklusivt fruktose, og moderat bruk av energifrie søtstoff Begrensa mengde salt Måtehaldig alkoholinntak Matolje og mjuke/flytande margarinar, nøtter og kjerner som feittkjelder* Magre meieriprodukt* Matvarer med mykje stivelse og sukker påverkar blodsukkeret, derfor bør inntaket av slike matvarer tilpasses den enkelte. Ved bruk av måltidsinsulin tilpasses dosen inntaket. * Anbefaling om inntak av feittkilder og meieriprodukter til personer med diabetes er fortsatt under revisjon. Høringsutkast: Nasjonale retningslinje for diabetes, 2016

20 «Det er godt vitenskapelig grunnlag for å anbefale følgende kostmønster ved diabetes, og alle kostmønsterene er også forenelig med kostrådene ovenfor:» Norske kostråd tilpasset personer med diabetes Tradisjonell Middelhavskost Moderat karbohydratredusert kost % av det totale energiinntaket Kost med lav glykemisk indeks Høringsutkast: Nasjonale retningslinje for diabetes, 2016

21 Brukarperspektiv Ta eigne valg Kostanbefaling basert på Medisinsk problemstilling Personleg preferanse Ressurser Evne til endring Nok kunnskap Gjere gode valg Oppleve mestring Høringsutkast: Nasjonale retningslinje for diabetes, 2016

22 Måltidsinsulin Det foreslås at alle som behandles med hurtigvirkande insulin, får grundig veiledning om hvordan de kan dosere måltidsinsulin Innhold og sammensetning Mengde, type, struktur, tilbredning Av helsepersonell med spesialkompetanse innen diabetes og ernæring Blodsukkerstigande effekt hos individet Magesekktømming Blodsukkernivå Insulinresistens Type behandling Fysisk aktivitet Psykologiske faktorar Høringsutkast: Nasjonale retningslinje for diabetes, 2016

23 Karbohydratvurdering Konkret verktøy for å tilpasse mengde insulin til maten ein spis 1. Mengde karbohydrat (måltidsdosen) 2. Blodsukkernivå (korreksjonsdosen) 3. Aktivitet (dosejustering) Kan gjere kvardagen med diabetes type 1 enklare, stabil og meir fleksibel livskvalitet Uavhengig av HbA1c Utan å auke risiko for hypoglykemi Nasjonale retningslinjer 2009 Smart CE et al. 2014

24 1 Frukost 1: 90 g karbohydrat 2 Frukost 2: 40 g karbohydrat Bilder: Ingrid Sande Leikanger, med utstyr frå KostAteljèn

25 Eksempel på justering Målområde 4 7 mmol/l IK-faktor 10 g/enhet IS-faktor 2 mmol/l /enhet Frukost 1: 90 g karbohydrat 9 enheter Blodsukker 8 mmol/l før måltidet Korrigere ned til 6 mmol/l = 1 enhet Total dose insulin til måltidet 10 enheter Frukost 2: 40 g karbohydrat 4 enheter Blodsukker på 5,3 mmol/l Ingen korrigering Totalt dose insulin til måltidet 4 enheter

26 Hjelpemiddel Appar Karbo&Insulin (+) Carbs & Cals (porsjonsstørrelse) Figwee (porsjonsstørrelse, iphone) Matvareinfo (Matvaretabellen) InsulinPro (boluskalkulator) MyFitnessPal, Diabetesdagboka, DiabetesGuru (svensk, barn) +++ Andre verktøy Bilete av mat Opplæringsmatriale frå Norsk Diabetikersenter 2015 Innhaldsforteiknelse

27 10 g 30 g 70 g 90 g 110 g Carbs & Cals appen 2015

28 Boluskalkulator på pumpe/blodsukkerapparat Kan legge inn ulike faktorar for ulike tidspunkt på døgnet Rådgivar, ikkje fasit! For pennebrukarar: Bilde: 55fMPXHcP0w/UEDhHeFjbYI/AAAAAAAAAT8/3TB9SPU4a7o/s1600/Bolus+Wizard.jpg

29 Spørsmål?

30 Kjelder Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo: Helsedirektoratet; Utviklingen i norsk kosthold 2015, Helsedirektoratet Hanås R. Bli ekspert på din egen diabetes Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge vaksne. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm AS; Høringsutkast Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, Helsedirektoratet d-ved-diabetes-4483#

Like dokumenter

Praktisk bruk av karbohydratvurdering ved type 1 diabetes

Praktisk bruk av karbohydratvurdering ved type 1 diabetes Nettverkskonferanse diabetes Helse Nord 09.11.15 Ingrid Sande Leikanger Klinisk ernæringsfysiolog Ernæringssenteret, UNN Harstad ingrid.leikanger@unn.no