Vitenskapet. Det er begrenset kunnskap om hvorfor oppdrettsnøter begror så raskt, men

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vitenskapet. Det er begrenset kunnskap om hvorfor oppdrettsnøter begror så raskt, men"

Transkript

1 Anleggsoverflater i tilknytning til oppdrettsanlegg som bøyer, tau og fôrflåte blir sjeldent vasket, og kan huse en stor mengde begroingsorganismer. Dermed kan de fungere som et reservoar som sørger for kontinuerlig utslipp av larver til vannet. Kan dette være med på å forklare store mengder begroing på oppdrettsanlegg? Av Nina Bloecher, Leif Magne Sunde, Oliver Floerl; Sintef Fiskeri og havbruk nina.bloecher@sintef.no Begroing på konstruksjoner og strukturer er en stor utfordring i norsk oppdrettsnæring. Organismer som hydroider, blåskjell, alger og spøkelseskreps gror og lever bl.a. på nøter, hindrer god vanngjennomstrømming, og med det oksygentilførsel og fjerning av avfall. I tillegg øker groen vekt i merdanleggene slik at utstyret blir tyngre. Rensefisk, som brukes for å fjerne lakselus fra fisken, liker godt å spise begroing, og beiteeffektiviteten på lus avtar i begrodde merder. Det er derfor flere viktige grunner for å holde nøtene rene. Det vanligste tiltaket som brukes for å kontrollere begroing i norsk fiskeoppdrett er kobberimpregnering av not. Kobberimpregnering beskytter noten mot begroing vanligvis fram til et halvt år etter utsett, avhengig av miljø og sesong. Siden beskyttelsen ikke virker hele tidsrommet noten står i sjøen, blir det vanligvis kombinert med undervannshøytrykksspyling av noten. Høytrykksspylingen løsner organismene fra noten slik at de frigjøres ut i vannet. Likevel gror rengjorte nøter raskt igjen slik at de må spyles, gjerne hver uke i groehøysesongen, dvs. sommer og høst. Det er begrenset kunnskap om hvorfor oppdrettsnøter begror så raskt, men det er flere mulige teorier. (1) Noen organismer er i stand til å utnytte næringsstoffer som frigjøres i anlegget, som for eksempel fra fôrpelleter. Det kan være en grunn til at de klarer seg bedre på anlegg enn under naturlige forhold. (2) En annen forklaring er frigjøring av larver ved høytrykksspylingen som kan slå seg ned igjen på nylig rengjort not. (3) En ytterligere mulighet, som kanskje forklarer store mengder begroing på oppdrettsanlegg, er at anleggsoverflater fungerer som reservoar som sørger for kontinuerlig utslipp av larver. Anleggene består, ved siden av not, av flere strukturer med overflater under vann, blant annet flytekrage, tau, kjetting, leppefiskskjul, fôrslanger, bøyer og fôrflåte, som sjelden blir vasket, og som vil kunne huse en stor mengde begroingsorganismer. (4) Til sist, så er det mulig at forandringer i strømmønster, som skyldes anleggsstrukturer i vann, kan øke antall av og oppholdstid for organismer som er transportert til et sted, og som fører til økt påslag av larver. For å klarlegge forholdene relatert til rekruttering av begroingsorganismer i lakseanlegg, ble to hypoteser reist for testing høsten 2013: 1) Øker høytrykksspyling rekruttering av begroingsorganismer? og 2) Øker

2 Vitenskapet reservoar av begroingsorganismer på anlegg begroing? I tillegg ble overflatestrukturer rundt nøtene undersøkt for å utvide basiskunnskapen om rekrutteringstematikken. Materiale og metoder Hypotese 1: Øker høytrykksspyling rekruttering av begroingsorganismer? Hvis høytrykksspyling øker utslippet av larver periodevis, og hvis disse larvene er levedyktige, så vil rekruttering av larver til overflater være større når spyling pågår sammenlignet med når det ikke spyles. En undersøkelse ble gjennomført på to lakseoppdrettsanlegg utenfor Frøya, driftet av Aquaculture Engineering AS (ACE) i samarbeid med SalMar Farming AS, september til november Mens undersøkelsen pågikk ble notspyling gjennomført av serviceselskap omtrent annenhver uke ved bruk av høytrykk. Spylingen gikk over 3-4 dager per anlegg hver gang. Rekrutteringsnivået av larver på anleggene ble registrert ved hjelp av PVC paneler som ble montert på plastrammer. Panelene ble satt ut på 5m dybde ved tre merder på hvert anlegg. Undersøkelsen var delt inn i fire perioder med utsetting av paneler i tidsrommet da notspyling pågikk ('spyling', to perioder) eller ikke pågikk ('ikke spyling', to perioder). I periode 'spyling' ble panelene satt ut en dag før spylingen begynte og tatt inn ca. ei uke etter at spylingen var ferdig. I periode 'ikke spyling' stod panelene i sjøen i samme tidsrom uten at notspyling ble gjennomført. Panelene ble analysert i laboratorium med hensyn til type og antall av rekrutterte larver. Koloniale organismer ble inkludert som individuell rekrutt, mens mobile arter, som ikke fester seg permanent på panelet, ble ekskludert. Hypotese 2: Øker reservoar av begroingsorganismer på anlegg begroing? For å undersøke om oppdrettsanleggene fungerer som reservoar for Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk! Hjelper kundene til suksess! RESEARCH FACILITY VESO Vikan VESO APOTEK Fiskehelse Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid En nøytral samarbeidspartner Konkurransedyktige priser Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk Bred fagkompetanse innen fiskehelse Konkurransedyktige priser Veso Apotek tlf: / Veso Vikan tlf:

3 *()" + #$% #&', "! Figur 1. Gjennomsnittlig antall larver (± SE) på paneler utsatt på (A) to lakseoppdrettsanlegg og (B) to kontrollstasjoner. Søylene viser resultater fra fire studieperioder (~2 uker varighet), hvor notspyling ble gjennomført (spyling) eller ikke (ingen spyling). På kontrollstasjon foregikk det ingen spyling og x-akse beskrivelse angir bare tidsrommet parallelt til anleggsstasjonene. - 2./ 01/./ 01/ - Vitenskapet begroingsorganismer, ble antall larver på panelene som var satt ut ved anlegg (hypotese 1), sammenlignet med antall larver på paneler i naturlige omgivelser. Samtidig med studie 1 ble det derfor satt ut samme antall paneler på to kontrollstasjoner, med ca. 3km avstand fra anleggene. Undersøkelse av anleggsoverflater På oppdrettsanlegg finnes det mange strukturer (kunstige overflater) som sjelden eller aldri blir gjort ren i løpet av produksjonssyklusen, og dermed gir begroingsorganismer tid og mulighet til å bli modne og frigjøre larver. For å vurdere påvirkning av disse potensielle reservoarene, og for å kvantifisere diversiteten og overflatestørrelsen til kunstige habitater ved lakseoppdrettsanlegg, ble det innhentet informasjon om strukturer i vann fra tre anlegg. I tillegg ble bilder og filmmateriale fra undervannsstrukturer undersøkt for begroing. Det ble lagt til grunn et oppdrettsanlegg med åtte plastmerder med 50 m diameter og nøter med 30 m dybde. For å få et inntrykk av hvor mange larver en populasjon av en typisk groeorgansime som hydroiden Ectopleura larynx, som vokser på uvasket anleggsstrukturer, kunne slippe ut, ble antall larver for scenarioer med forskjellig tetthet og fruktbarhet, beregnet ("best case" vs. "worst case"). Resultater Hypotese 1: Øker høytrykksspyling rekruttering av begroingsorganismer? Spyling av not hadde ingen konsistent effekt på antall larver per panel på de to oppdrettsanleggene. Ved et av de to anleggene var det faktisk mindre rekruttering av larver ved spyling enn uten spyling. På det andre anlegget var det størst rekruttering under spyling ved den ene anledningen, men ikke den andre (figur 1 A). Studiet viser at det er sannsynlig at spyling har liten effekt på begroingsrekruttering, eller at effekten er skjult av andre, større påvirkninger. Hypotese 2: Øker reservoar av begroingsorganismer på anlegg begroing? Det var inntil 49 ganger så mange larver på panelene på de to oppdrettsanleggene, sammenlignet med kontrollstasjonene i naturlige omgivelser (figur 1 B). Maksimalantall larver per panel ved oppdrettsanleggene var 433 larver,

4 mens det aldri ble talt mer enn 80 larver på kontrollstasjonene. Dette bekrefter observasjoner om at det finnes større begroingtrykk på oppdrettsanlegg enn i de naturlige omgivelsene. I tillegg til at begroingsorganismer gror raskere og bygger opp mer biomasse, sannsynligvis på grunn av god tilgjengelighet av næringssalter og fôrrester, som andre studier har påvist, viser studiet at det kan rekrutteres mer larver på oppdrettsanlegg enn i de naturlige omgivelsene. I løpet av tidsrommet studiet pågikk ble det funnet ni forskjellige arter på panelene. Den hyppigste arten var hydroiden Ectopleura larynx, en av de mest dominerende begroingsorganismene i norsk lakseoppdrett. Den vokste på 100 % av panelene på de to oppdrettsanleggene, og på 73 og 93 % av panelene på de to kontrollstasjonene. Hydroider utgjorde henholdsvis 74 og 67 % av antall larver på oppdrettsanlegg og kontrollstasjoner. I tillegg var det noen arter som forekom fortrinnsvis (rør-byggende amfipoder, koloniale sekkedyr og mosdyr), eller eksklusivt (blåskjell og anemoner) på oppdrettsanlegg. Dette inkluderer arter med larvestadier som kun tilbringer en kort tid fritt i vannet. Det er derfor lite sannsynlig at de kommer langveis fra, men heller fra koloni i nærheten for eksempel fra strukturer på anlegget. Undersøkelse av anleggsoverflater Et gjennomsnittlig oppdrettsanlegg med 8 merder har en undervannsoverflate på omtrent m 2. Nøtene utgjør omtrent 75 % av overflaten ( m 2 ). Resten av strukturene i vannet, omtrent m 2, blir ikke rengjort i samme omfang som not, eller kanskje aldri i løpet av en produksjonssyklus. Av disse strukturene utgjorde leppefiskskjulet, som består av plaststriper som ligner tare, den største andel med en overflate på ca m 2. Resten fordelte seg på flytekrager (3 000 m 2 ), fortøyninger (2 400 m 2 ), fôrflåten (400 m 2 ) og fôrslanger (400 m 2 ). Bilder og filmmateriale viste en stor mengde begroing på strukturene (figur 2), med delvis opp til 100 % dekningsgrad. Som på rekrutteringspanelene fra studie 1 var hydroiden E. larynx en av de dominerende artene, som gjerne grodde på 50 % av overflaten. Et beregnet utslipp av hydroidelarver under 'best case' scenario basert på lav tetthet av en hydroide-populasjon, med lav fruktbarhet, resulterte i et larveutslipp på mellom eller larver per livssyklus, avhengig om 5 eller 50 % av overflaten (unntatt not) var begrodd. For 'worst case' scenarioet, med høy tetthet av hydroider med høy fruktbarhet, økte de beregnede tallene omtrent 15 ganger, slik at populasjonen slapp ut mellom (ved 5 % dekning) og (ved 50 % dekning) larver per livssyklus. Diskusjon og videre forskning Undersøkelsen viser at rekruttering av organismer på oppdrettsanlegg kan være opp til 49 ganger høyere enn i naturlige omgivelser. Imidlertid var det ikke økt rekruttering i dette studiet relatert til rengjøringsaktivitet på nøtene. Tidligere studier har i tillegg vist at hydroider, som var hovedorganismer på panelprøvene, er uavhengig av Figur 2. Begroing på anleggsstrukturer: (A) flytekrage grodd med hydroider og alger; (B) leppefiskskjul, laget av plaststriper og tau, med groe av hydroider og mosdyr; (C) begrodd fortøyningstau; (D) bunnring, dominert med groe av hydroider og sekkedyr (C og D fotografert av Biotrål AS). 4

5 5 næringsstoffer fra oppdrettsanlegg (Bloecher 2013). En mulig forklaring på økt rekruttering er derfor påvirkning fra reservoarpopulasjonen på anlegget. Reservoarer kan også huse organismer med larvestadier som kun tilbringer en kort tid fritt i vannet, og kan forklare deres forekomst i prøver fra anleggene og fravær i prøver fra de naturlige omgivelsene. Teoretiske beregninger for hydroider viste store larvetall, mellom 5 og 50 milliarder larver som kunne slippes fri fra reservoaroverflater, og som potensielt rekrutterer til notveggen. Vurderingen av resultatene inneholder en del antagelser siden det er vanskelig å teste eksperimentelt om reservoarpopulasjoner på anleggsstrukturer alene er grunnen til økt rekruttering av begroingsorganismer. Like utfordrende er det å utelukke muligheten for at strømmønster, som følge av anleggsstrukturer i vann, øker antall og oppholdstid for organismer som er transportert til et sted, og kan føre til økt påslag av larver. Mulige konsekvenser av begroingsreservoarer på oppdrettsanlegget er flere: (1) Hovedrisikoen er muligheten for larver å flytte fra reservoaroverflater direkte til notveggen. Dermed kan begroingspåslaget bli uavhengig av larvesituasjonen i de naturlige omgivelsene, siden larvene ikke trenger å bli transportert fra fjerntliggende kolonier til merden. Dette kan for eksempel resultere i et tidligere og større begroingspåslag etter vinteren. (2) Reservoarpopulasjonen kan tilby en beskyttet oppholdsplass for patogener, som kan være assosiert med begroingsorganismer (Fitridge et al. 2012), dersom anleggsstrukturer utover not ikke er inkludert i sykdomstiltak, som f.eks. ved badebehandlinger. Dette kan føre til re-infeksjoner fra reservoarpopulasjon til fisken i merden. (3) Fra Marine Protected Areas er det kjent at økt populasjonsstørrelse i reservatet kan føre til økt rekruttering i områdene utenfor reservatet ('spill over') (Pelc et al. 2009, Russ & Alcala 2011). På en liknende måte kan reservoarer på oppdrettsanlegg påvirke rekrutteringsdynamikken i naturlige omgivelser. (4) Reservoarer på kunstige overflater kan være favoriserte habitater for fremmede arter, og dermed kan disse reservoarene fremme etableringen av "innvandrende" arter i norske sjøområder, og på den måten bli en mulig innfallsport for eventuelt skadebringende organismer. I tillegg til å utgjøre en risiko for naturens mangfold, inkluderer typiske innvandringsarter noen av de mest problematiske begroingsorganismer (f.eks. sjøpung fra Asia som Styela clava og Didemnum vexillum eller spøkelseskreps Caprella mutica), som har ført til store økonomiske skader i akvakulturanlegg i Europa, Nord- Amerika og New Zealand (Ashton et al. 2007, Aldred & Clare 2014). I tillegg til økologiske følger har de opplistede risikoene knyttet til reservoarer på anleggsstrukturer potensialet for store økonomiske konsekvenser i lakseoppdrett. Spesielt økt begroingspress og risiko for reinfeksjon med patogener, er faktorer som kan påvirke økonomien og arbeidsinnsatsen for tiltak sterkt. For å unngå unødvendig merarbeid i lakseoppdrett på grunn av ufullstendig begroingskontroll, burde potensiell påvirkning av reservoarer kvantifiseres mer fullstendig, og utfra dette vurdere supplerende og alternative metoder for begroingstiltak, som inkluderer reservoarer utenfor not. Referanser Aldred N, Clare AS (2014) Mini-review: Impact and dynamics of surface fouling by solitary and compound ascidians. Biofouling 30: Ashton GV, Willis KJ, Cook EJ, Burrows M (2007) Distribution of the introduced amphipod, Caprella mutica Schurin, 1935 (Amphipoda: Caprellida: Caprellidae) on the west coast of Scotland and a review of its global distribution. Hydrobiologia 590:31-41 Bloecher N (2013) Biofouling in the Norwegian salmon farming industry. PhD, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, N Fitridge I, Dempster T, Guenther J, de Nys R (2012) The impact and control of biofouling in marine aquaculture: a review. Biofouling 28: Pelc RA, Baskett ML, Tanci T, Gaines SD, Warner RR (2009) Quantifying larval export from South African marine reserves. Marine Ecology Progress Series 394:65-78 Russ GR, Alcala AC (2011) Enhanced biodiversity beyond marine reserve boundaries: The cup spillith over. Ecological Applications 21:

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Bakgrunn Begroing Begroing Overflater nedsenket i det marine miljøet blir begrodd av marine organismer. Mangfold og intensitet

Detaljer

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Begroing på oppdrettsnøter Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim Oversikt Bakgrunn Begroing på nøter Hydroider Mål for vårt arbeid Resultater Gjentetting av maskeåpning Vekst av hydroider

Detaljer

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries

Detaljer

Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov

Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov FHF Havbrukssamling 23-24. september 2014, Hell Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov Nina Blöcher, Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk 1 yamahaoutboards.com Begroing

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre akvarena og Sjømat Norges fagsamling 2016 Lene-Catrin Ervik 16.2.2016 www. havbrukstjenesten.no Havbrukstjenesten AS Adm. Dir. Kvalitet / Administrasjon

Detaljer

Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse

Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje

Detaljer

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

Utvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms 06.09.16 Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter

Utvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms 06.09.16 Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter Bjørnar Johansen Daglig leder Blått kompetansesenter Nordfrøyveien 413 7260 Sistranda Skype for Business: bjornar.johansen@stfk.no Mobil 95 06 94 96 Utvikling Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026 Rekrutteringsbehov i kommunesektoren fram mot 2026 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2026. Beregningene er gjort ved bruk av KS rekrutteringsmodell. Data i modellen

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

UiO Plan for avfallshåndtering

UiO Plan for avfallshåndtering UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014 Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Politikken virker ikke

Politikken virker ikke Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger

Detaljer

Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland

Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland Tegning: SFD Skjørt av strømførende ledninger trekkes rundt hele merden/anlegget Elektronisk styringsskap sørger for at elektriske pulser sendes

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Risikostyring fra leverandør til operatør. Martin Søreide, Teknisk Direktør (CTO) Aqualine AS

Risikostyring fra leverandør til operatør. Martin Søreide, Teknisk Direktør (CTO) Aqualine AS Risikostyring fra leverandør til operatør Martin Søreide, Teknisk Direktør (CTO) Aqualine AS Aqualine Marine engineering Flytekrager Nøter - Fortøyning Komplette løsninger gir mindre risiko for rømning!

Detaljer

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship Hva er Aquaculture Council Stewardship? Aquaculture Stewardship Council ble stiftet som en uavhengig, not-for-profit organisasjon for å få på plass et system

Detaljer

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET 2012 2016. Et meget godt samarbeid og godt resultat Bremnes Seashore Havforskningen Egersund Net Sammendrag skrevet

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? KURT R. BREKKE HELSEØKONOMIKONFERANSEN 2016 SUNDVOLDEN, 23.-24. MAI 2016 Oversikt 1. Motivasjon 2. Markedsreformer 3. Fritt sykehusvalg og konkurranse 4.

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

1. kvartal 2004. WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG April 29, 2004 1

1. kvartal 2004. WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG April 29, 2004 1 1. kvartal 2004 WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG April 29, 2004 1 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime - Offshore & Merchant Marine -Yachting& Fishery Kongsberg

Detaljer

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet: FUNKSJONELL ANALYSE INTERVJU (FAI) Functional Assessment Interview (FAI). Fra boken Functional assessment and program development for problem behaviour: a practical handbook, second edition av O Neill,

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Notvask som risikooperasjon

Notvask som risikooperasjon FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

INNKALLING ÅRSMØTE SKIEN SPORTSSKYTTERE 2016. Agenda. Dato: 3. februar 2016

INNKALLING ÅRSMØTE SKIEN SPORTSSKYTTERE 2016. Agenda. Dato: 3. februar 2016 INNKALLING ÅRSMØTE SKIEN SPORTSSKYTTERE 2016 Dato: 3. februar 2016 Sted: Dette blir annonsert på websiden til Skien Sportsskyttere uken før møtet. Årsmøtet blir holdt digitalt på storskjerm. For de som

Detaljer

Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene

Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene Eiermøtet 6. mai 2013 Knut Hoven, Prosjektdirektør Konsernstrategien gir retningen Når man justerer kursen noen grader kommer man til et annet

Detaljer

Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm

Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Institutt for Kjemi Bioteknologi og Matvitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap, Ås Laget av Geir Mathiesen Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm

Detaljer

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter Kurskatalog Bluegarden Kurssenter Om Bluegarden Praktiske opplysninger Bluegarden er en total leverandør av systemer, outsourcing, tjenester og rådgivning innen lønn og personal. Ca 20 % av Skandinavias

Detaljer

det er forskjell pålaks

det er forskjell pålaks laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven

Detaljer

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen

Detaljer

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet. Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn

Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn // Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for // Arbeid og velferd Nr 1 // 2010 Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for Av: Jon Petter

Detaljer

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst

Detaljer

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 SFE180A094070 Åpen RAPPORT Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 Egil Lien SINTEFFiskerioghavbrukAS Flavbruksteknologi Desember

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis)

Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16. 18. april 2012 Bruk av helsefôr til laks (Salmo salar) i kampen mot lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Linda B. Jensen 1,3, Fiona Provan 2, Julia Mullins 1, Kai Erik

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Effektivitetsundersøkelsen 2008 Effektivitetsundersøkelsen 2008 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Regiondirektør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen er gjort i September 2008,og bygger på svar fra 1181 bedrifter.

Detaljer

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS MonaAqua AS Stiftet 2002 Datainnsamling startet 1998 Ca 40 % av utsatt smolt i Norge er med Finne status hos den enkelte Hva gjør de

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland.

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 28. oktober 2014

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst

Detaljer

Merverdiavgiftskompensasjon vurdering av endret praksis i Skatteetaten KORTVERSJON

Merverdiavgiftskompensasjon vurdering av endret praksis i Skatteetaten KORTVERSJON Prosjektnummer 15404 Merverdiavgiftskompensasjon vurdering av endret praksis i Skatteetaten KORTVERSJON Utarbeidet av EY på oppdrag for KS Ansvarlig partner: Advokat John Olav Auran Larvik, 15. februar

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

komposittmaterialer en

komposittmaterialer en Har komposittmaterialer en rolle i havbruk 07.05.2019 @bjorgolfur @NCESeafood Hva er NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE programmet Modne klynger med nasjonal posisjon: NCE-programmet er rettet mot dynamiske

Detaljer

TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1

TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1 TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1 Vannstrøm og avlusingsoperasjon på knivseggen mellom suksess og fiasko. Av Zsolt Volent Modellforsøk med avlusingsduk Material og metoder Resultater Grenseverdier

Detaljer

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)

Detaljer

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Komite for samferdsel Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at arealutvalgets innstilling

Detaljer

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Fermi-problemer. Gerd Ånestad, Cato Tandberg og Ida Heiberg Solem

Fermi-problemer. Gerd Ånestad, Cato Tandberg og Ida Heiberg Solem Fermi-problemer Gerd Ånestad, Cato Tandberg og Ida Heiberg Solem Matematisk kompetanse (LK 06) Matematisk kompetanse innebærer å bruke problemløsning og modellering til å analysere og omformulere et problem

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse: Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 y (kroner) x (antall stoler) a) Grafen ovenfor viser hva det koster for en fabrikk for å produsere x stoler. Hva blir kostnadene per stol dersom bedriften produserer 50

Detaljer

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015 Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet

Detaljer

Land og sjødeponi fordeler og ulemper. Per Aagaard

Land og sjødeponi fordeler og ulemper. Per Aagaard Land og sjødeponi fordeler og ulemper Per Aagaard Biologiske effekter Kjemisk spredning Fysisk spredning Deponering av gruveavgangsmasser Sjødeponi Landdeponi?? Hvordan påvirkes biota? Hvor lang tid bruker

Detaljer

Aon. Askøy kommune Notat

Aon. Askøy kommune Notat Aon Askøy kommune Notat 20.mai 2014 Sammendrag Askøy kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør Storebrand i november 2012 varslet at de ville trekke seg

Detaljer

1000 måter å holde groe unna på og hva koster kampen mot groe egentlig?

1000 måter å holde groe unna på og hva koster kampen mot groe egentlig? 1000 måter å holde groe unna på og hva koster kampen mot groe egentlig? Mon Aqua 1. november 2006 Senior rådgiver Trude Olafsen 1 Innhold! Bakgrunn for Kampen mot groe! Resultater fra kostnadsanalyse!

Detaljer

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene

Detaljer

Sesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter

Sesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter Sesongen 211 Ny Vigra III Pedagogisk senter INNHOLD Kjøresesongen 211 oppslutning Målinger og observasjoner Tilbakemeldinger evaluering Nye arter Diverse bilder 211 Oppslutning - 89 turer 35 3 25 2 15

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM.

RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Kastellveien 4 4841 Arendal Risør kommune Arendal 30.08.11 v. administrasjonen. RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Stikkord: Uteliv, sentrum, støy, søvnproblemer, forstyrrelser. Formål: Støymålingene

Detaljer

Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret

Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret Plan for denne sesjonen Vise eksempler på aktiviteter der elever kan trene på å identifisere variabler,

Detaljer

Praktiske utfordringar ved forskingssamarbeid mellom industri og akademi. Frank Nilsen Institutt for Biologi

Praktiske utfordringar ved forskingssamarbeid mellom industri og akademi. Frank Nilsen Institutt for Biologi Praktiske utfordringar ved forskingssamarbeid mellom industri og akademi Frank Nilsen Institutt for Biologi Eigen bakgrunn Arbeid ca. 10 år ved Havforskingsinstituttet -Forsking & forvaltningsråd Ved UiB

Detaljer

Hvilke forhold påvirker overlevelse og atferd hos gjenutsatt laks?

Hvilke forhold påvirker overlevelse og atferd hos gjenutsatt laks? www.nina.no Hvilke forhold påvirker overlevelse og atferd hos gjenutsatt laks? Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger De norske laksebestandene er mer enn halvert siden 1980-tallet. Dette har

Detaljer

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens

Detaljer