Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Jørgen Skaug Fylkesopplæringssjef

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Jørgen Skaug Fylkesopplæringssjef"

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode A40 Saksbehandler Klaus Eriksen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget Yrkesopplæringsnemnda MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2009 Forslag til VEDTAK 1. Fylkestinget tar Melding om aktivitet og kvalitet 2009 til etterretning Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Jørgen Skaug Fylkesopplæringssjef Vedlegg: Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring 2009

2 1. Innledning Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet Utvalgte fokusområder 2009/ Skolebesøkene Lærerevalueringen Elev- og lærlingundersøkelsen Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Spesialundervisning Fag- og yrkesopplæringen Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Kvalitetsindikatorer Gjennomstrømning Gjennomstrømningstall fra SSB Bortvalg og omvalg Fravær skoleåret 2008/ Læringsresultat målt i fullføringsgrad per skole, utdanningsprogram og nivå Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Avlagte fag-/svenneprøver Karakterer Kompetanse på lavere nivå Elev- og lærlingmedvirkning Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen IKT Bærbare PC-er til elevene IKT i opplæringen Samarbeid skole - arbeidsliv Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2008/2009 status per Fravær og antall ikke-beståtte fag for søker til læreplass Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om elevinntaket 2009/ Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever per skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og prøveavleggelser

3 5.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Kjønnsfordeling Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Tilskudd til lærebedrifter Delrapporter Oppfølgingstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolehelsetjenesten Rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving Voksenopplæring Etablering av Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæring i helseinstitusjoner Fengselsundervisning Elev- og lærlingombud Internasjonalt. servicekontor Yrkesopplæringsnemnda i Oppland Fagskolen i Gjøvik Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu folkehøgskule Samarbeid med ungdommens fylkesting

4 1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget. Rapporten fikk navnet Melding om kvalitet og aktivitet 2008 og erstattet de tidligere rapportene Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland, Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten og Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda. I tillegg ga meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke var rapportert til politisk nivå. Opplæringslovens ble endret per og i 2. ledd heter det nå blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) I Stortingsmelding nr 30 ( ), Kultur for læring, het det blant annet: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 4

5 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Lov og forskrift Regionalt handlingsprogram (RHP) Handlingsplaner, interne opplæringsplaner Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring 5

6 2.2.2 Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet Kvalitetssirkelen Kvalitetssirkelen Korrigere Planlegge/sette mål/ Sjekke ut/vurdere Utføre Diagram 2.1 Kvalitetssirkelen Diagram 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS løfter fram 5 politiske resultatmål fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i elev- og lærlingundersøkelsen, lærerevalueringen og Melding om kvalitet og aktivitet. 6

7 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på Årlige funn i elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet. Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder som er valgt fra RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift i oppfølgingsmodulen til saks-/arkivsystemet P360. Rapportering skjer per 1. september hvert år. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid Årshjul for FOS oppfølging av skolene Når det gjelder FOS oppfølging av de videregående skolen kan arbeidsprosessen illustreres ved følgende årshjul: Desember Vedtak politiske resultatmål i RHP i fylkesting. Januar Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha med bakgrunn i vedtatt RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April Analyse av elevundersøkelsen legges frem på rektormøte. 1. september Skolene rapporterer på fokusområdene. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene 15. september Skolene utarbeider handlingsplaner etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i fokusområder vedtatt av FOS i januar November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) 7

8 2.2.3 Utvalgte fokusområder 2009/2010 De 5 politiske resultatmålene fra RHP 2009 som FOS ønsket et særlig fokus på, følger av tabell 2.2. Disse 5 resultatmålene skal danne grunnlag for de videregående skolenes handlingsplaner for 2009/2010, FOS årsplan for 2009 og yrkesopplæringsnemndas årsplan for FOS ønsker at disse fokusområdene er stabile over tid og at de videreføres i arbeidet med skolenes handlingsplaner for 2010/2011 og årsplanene for FOS og yrkesopplæringsnemnda for Veivalg s. 16 RHP Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Politisk resultatmål 3. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 4. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 5. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 7. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 10. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen. Tabell 2.2 Utvalgte fokusområder 2009 Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 utvalgte fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars 2009 representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. Med utgangspunkt i arbeidet med nytt kvalitetssystem ble de 5 fokusområdene fra RHP vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i elevundersøkelsen, lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra Melding om aktivitet og kvalitet

9 2.2.5 Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. En pilotundersøkelse ble gjennomført i april Erfaringene fra pilotundersøkelsen ble bl.a. drøftet på et rektormøtet og det ble i juni 2008 besluttet å videreføre opplegget. Høsten 2008 ble lærerevalueringen gjennomført med minimum 25 % av lærerne. Fylkesrådmannen la frem sak om erfaringer med evalueringen for fylkesutvalget i møte (sak 38/09). Fylkesutvalget vedtok enstemmig videreføring av ordningen. I tråd med vedtaket ble evalueringen gjennomført for alle lærere høsten Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2-3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har FOS bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten.no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se ) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Det vises til vedtak i fylkesutvalgets møte sak 39/09 Kompetanseutvikling i videregående opplæring i Oppland årsplan 2009 Årsplanen ligger til grunn for aktiviteten i Satsingen grupperes i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom 2 ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år har 3 rektorer startet opp på den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. 9

10 Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3- læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. Høsten 2009 fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi Kompetanse for kvalitet som omhandler videreutdanning av lærere Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringslovens kapittel 5). Myndigheten til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. For å kvalitetssikre skolenes arbeid har FOS siden skoleåret 2004/2005 samlet inn og gjennomgått både sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for samtlige videregående skoler. I skoleåret 2008/2009 fikk samtlige skoler en skriftlig tilbakemelding på de enkeltvedtakene som ble fattet. I tilbakemeldingen ble det også tilbudt veiledning fra FOS, et tilbud flere skoler benyttet seg av. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2008/2009 Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall Dokka ,5 % Gausdal 16 4,3 % Gjøvik ,1 % Hadeland 56 7,0 % Lena ,1 % Lillehammer 8 1,3 % Mesna 26 9,9 % Nord Gudbrandsdal ,2 % Raufoss ,3 % Valdres 26 4,7 % Valle ,8 % Vargstad ,9 % Vinstra ,8 % ,5 % Tabell 2.3 Spesialundervisning 10

11 2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden avlagt 158 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og politiske resultatmål i RHP. Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Besøk ved særskilte problemer i læreforholdet Andre type besøk Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger i perioden, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at lærlinger/lærekandidater og lærebedrifter/opplæringskontor og skolene får nødvendig informasjon og oppfølging. Målet med samlingene er bl.a. å: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 6.7). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/svenneprøva. Prøvenemnda som har ansvaret for fag-/svenneprøve vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 6.8). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med alle Vg2-elevene på 16 skolesteder. Hensikten er å forbedre overgangen fra Vg2 til læreplass. Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (816 deltagere). Prøvenemndsopplæring, temaer: Kunnskapsløftets nye læreplaner, endringer i lov og forskrift (4 samlinger med til sammen 800 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2 samlinger med til sammen 80 deltagere). 11

12 2.3.4 Fylkesmannens tilsyn I 2009 har fylkesmannen i Oppland gjennomført ett tilsyn med Oppland fylkeskommune. Tema for tilsynet var opplæring i helseinstitusjoner, nærmere bestemt den opplæring som foregår ved Sykehuset Innlandet HF, avd Kringsjåtunet. Det ble i tilsynet avdekket ett avvik; Oppland fylkeskommune har ikke utarbeidet et forsvarlig system for å sikre at ansvaret etter opplæringsloven 13-3a blir oppfylt for barn og unge ved Kringsjåtunet. Fylkeskommunen har fått frist til med å rette opp avviket Forvaltningsrevisjon Det er ikke avsluttet forvaltningsrevisjonsprosjekter på videregående opplæring i Oppland i

13 3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen ble opplæringslovens endret per Fylkestinget skal etter denne endringen hvert år få rapport om tilstanden innen: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 ( ), skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene (side 24 i Ot.prp. nr. 55). Videre heter det at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesrådmannen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 politiske resultatmålene som FOS har vedtatt som fokusområder, jfr Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Politisk resultatmål RHP 2009: Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2003, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra til og med gjelder skoleåret 2008/2009 og søkningen i 2009 og ikke kan forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. 13

14 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.1. Gjennomføringsnivå hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.2 Gjennomføringsnivå Oppland I gruppen Sluttet underveis er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Fullføringsgraden er nå lavere enn landsgjennomsnittet. 100 % 90 % Sluttet 80 % 70 % Ikke bestått 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hele landet Sogn og Fjordane Diagram 3.1Fullføringsgrad alle studieretninger Sør-Trøndelag Akershus Oslo Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Vest-Agder Hordaland Nord- Trøndelag Telemark Aust-Agder Oppland Østfold Hedmark Vestfold 14 Nordland Troms Finnmark Fortsatt i vgo Fullført og bestått lengre enn normert tid Fullført og bestått normert tid

15 Årsaker til lavere gjennomføring i Oppland: -flere fullfører uten å bestå -større andel elever på yrkesfag Diagram 3.1 viser fullføringsgrad for alle studieretninger (begrepet studieretning brukes i stedet for utdanningsprogram fordi opplæring påbegynt i 2003 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av Fullført og bestått på normert tid og Fullført og bestått på lengre enn normert tid.diagram 3.2 og 3.3 viser fullføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende fullføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Denne andelen har økt i perioden % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Sogn og Fjordane Vest-Agder Diagram 3.2 Fullføringsgrad allmennfaglige studieretninger 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Diagram 3.3 Fullføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sør-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Oslo Hordaland Nordland Telemark Hedmark Akershus Vestfold Troms Finnmark Hele landet Rogaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Akershus Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Oppland Oslo Hedmark Østfold Troms Nordland 15 Vestfold Finnmark Hele landet Sluttet underveis Gjennomført VKII, ikke bestått Fortsatt i vgo etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Sluttet underveis Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid

16 3.1.2 Bortvalg og omvalg Det er det såkalte bortvalget av videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag- /svenneprøver (3.1.6). Begrepet bortvalg ble lansert av NIFU Step i undersøkelsen Bortvalg og kompetanse for å vise at det et element av valg i å takke nei til de treårige retten til videregående opplæring som samfunnet har gitt den enkelte. Bortvalget kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring ( ) 2. ikke svarer eller takker nei til tilbud om skoleplass ( ) 3. avbryter skolegangen i perioden 1.10 til skoleslutt (drop-out) ( ) 4. hever en lærekontrakt ( ) Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren. År Antall ikke søkere Antall ungdommer Andel ikke-søkere med rett ,2 % ,5 % ,1 % ,9 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere Nedgangen i antall ikke-søkere kan forklare hvorfor elevtallet i Oppland øker fra 2008 til 2009 til tross for at ungdomskullet (antall ungdommer med rett) minker Ikke svart på tilbudt plass eller takket nei til plass På grunn av omlegging av registreringsrutinene er det ikke mulig å sammenligne tall fra 2006 og I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei ,6 % ,9 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass 16

17 Drop-out Drop-out er elever som slutter etter telledato (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se ) Statistikken for 2008/2009 er IKKE sammenlignbar med den for tidligere år. Grunnen er at tallene for 2008/2009 er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/2009 mer reelle enn for tidligere år. Det drop-out-tallet som kan sammenlignes med tidligere år er 4,3 % for 2008/2009. N-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,6 6,1 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,8 8,5 ELEKTROFAG ,4 4,8 HELSE- OG SOSIALFAG ,4 6,9 IDRETTSFAG ,0 0,9 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,1 1,9 MUSIKK, DANS OG DRAMA ,5 3,8 NATURBRUK ,9 8,4 PÅBYGGING ,2 RESTAURANT- OG MATFAG ,3 8,9 SERVICE OG SAMFERDSEL ,6 9,4 STUDIESPESIALISERING ,4 TEKNIKK OG IND. PROD ,3 7,0 Totalt ,6 4,5 Drop-out i % av elevtall ,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Drop-out i % av elevtall ,5 4,8 2,5 8,7 7,3 2,4 5,2 9,9 3,1 7,2 3,4 6,1 2,1 4,5 Tabell 3.5 Drop-out per skole og utdanningsprogram 17

18 Diagram 3.4 Sammenlignbart tall for 2008/ 2009 med tidligere år er4,3% Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes underveis i læretiden. Diagram 3.5 viser antallet hevede kontrakter i Oppland gjennomført i perioden 1. oktober 30. september påfølgende år for årene 2007, 2008 og I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008 og 7.5 % i Antall hevede kontrakter Antall hevede kontrakter Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter 18

19 Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske Søkere fra Vg1 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg SUM Tabell 3.6 Antall omvalg Fravær skoleåret 2008/2009 Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager NG, AVD. HJERLEID 17,98 11,62 NG, AVD. LOM 11,19 6,32 NG, AVD. KLONES 28,22 5,13 NG, AVD. OTTA 15,42 10,71 VINSTRA 18,91 10,15 GAUSDAL 16,58 10,46 MESNA 20,44 12,66 VARGSTAD 21,61 10,50 LILLEHAMMER 18,89 8,60 GJØVIK 26,99 9,67 VALLE 25,61 7,49 LENA 19,73 10,48 RAUFOSS 20,47 11,34 HADELAND 21,41 10,96 DOKKA 22,10 11,67 VALDRES 22,29 9,72 Total 21,07 10,23 Tabell 3.7 Fravær på skolenivå Tilsvarende tall for skoleåret 2007/2008 var 24,14 timer og 11,62 timer 19

20 Gjennomsnittlig fravær per skole NG, AVD. HJERLEID NG, AVD. LOM NG, AVD. KLONES NG, AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Diagram 3.6 Fravær på skolenivå Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 24,24 9,86 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 27,80 13,05 ELEKTROFAG 14,60 9,37 HELSE- OG SOSIALFAG 21,64 13,95 IDRETTSFAG 15,76 9,63 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 22,00 10,30 MUSIKK, DANS OG DRAMA 26,86 9,49 NATURBRUK 25,53 7,18 PÅBYGGING 24,39 12,60 RESTAURANT- OG MATFAG 21,03 11,93 SERVICE OG SAMFERDSEL 26,11 14,66 STUDIESPESIALISERING 18,77 8,66 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 27,10 9,28 Total 21,07 10,23 Tabell 3.8 Fravær per utdanningsprogram 20

21 Gjennomsnittlig fravær timer og dager per utdanningsprogram BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer PÅBYGGING RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Diagram 3.7 Fravær per utdanningsprogram Læringsresultat målt i fullføringsgrad per skole, utdanningsprogram og nivå Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2008/2009: A= alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i mer enn 1 fag B = bestått I = ikke-bestått i 1 eller flere fag S = sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkoden I er viktig for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.11 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsnivået i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 4% 87% 9% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 7% 71% 21% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 72% 24% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 71% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 67% 28% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X 21

22 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 7% 93% 0% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 96% 4% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 97% 3% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 88% 12% 0% NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. KLONES A B I S NATURBRUK Vg1 X X X X NATURBRUK Vg2 42% 50% 8% 0% NATURBRUK Vg3 X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 6% 50% 22% 22% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 54% 38% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 92% 4% 4% IDRETTSFAG Vg1 0% 97% 0% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 88% 6% 6% IDRETTSFAG Vg3 3% 83% 14% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 82% 14% 5% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 77% 15% 8% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 7% 55% 28% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 3% 76% 15% 6% STUDIESPESIALISERING Vg1 6% 78% 11% 6% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 82% 14% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 83% 17% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 79% 9% 3% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 24% 3% ELEKTROFAG Vg1 0% 79% 16% 5% ELEKTROFAG Vg2 0% 80% 20% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 83% 8% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 19% 43% 24% 14% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 12% 54% 27% 8% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 83% 14% 3% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 17% 0% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 77% 19% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 81% 16% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 83% 13% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 65% 35% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 45% 52% 3% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 95% 5% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 64% 36% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 60% 20% 20% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 57% 35% 4% 22

23 GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S IDRETTSFAG Vg1 0% 89% 11% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 78% 22% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 88% 12% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 95% 0% 5% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 93% 7% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 19% 0% NATURBRUK Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 95% 5% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 80% 20% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 75% 25% 0% MESNA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 14% 48% 33% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 2% 76% 14% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 X X X X PÅBYGGING Vg3 0% 66% 25% 8% PÅBYGGING ½ ÅR Vg4 0% 100% 0% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 5% 38% 48% 10% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 0% 60% 30% 10% VARGSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 55% 34% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 2% 55% 36% 7% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 63% 16% 21% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 0% 69% 23% 8% ELEKTROFAG Vg1 0% 84% 14% 2% ELEKTROFAG Vg2 6% 89% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 77% 23% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 78% 22% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 0% 68% 24% 8% LILLEHAMMER VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 81% 13% 6% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 64% 29% 7% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 94% 1% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 10% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 86% 12% 2% 23

24 GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 96% 2% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 70% 25% 5% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 0% 76% 10% 14% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 79% 14% 7% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 0% 70% 18% 12% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 80% 16% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 0% 80% 10% 10% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 86% 10% 4% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 15% 2% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 79% 18% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 90% 2% 7% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 95% 3% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 16% 3% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 65% 25% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 87% 12% 1% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 93% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 18% 2% VALLE VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S NATURBRUK Vg1 36% 59% 5% 0% NATURBRUK Vg2 6% 69% 24% 2% NATURBRUK Vg3 0% 78% 22% 0% LENA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 14% 67% 14% 6% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 9% 64% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 6% 50% 25% 19% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 91% 0% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 87% 5% 8% IDRETTSFAG Vg2 0% 98% 2% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 92% 4% 4% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 62% 23% 15% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 94% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 82% 16% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 77% 13% 10% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 3% 63% 17% 17% RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S ELEKTROFAG Vg1 0% 91% 9% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 71% 29% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 85% 15% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 12% 47% 26% 15% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 3% 72% 22% 3% PÅBYGGING Vg3 0% 60% 40% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 18% 55% 24% 3% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 54% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 55% 36% 9% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 73% 27% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 45% 55% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 2% 78% 19% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 10% 68% 19% 3% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg3 0% 82% 18% 0% 24

25 HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 48% 45% 6% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 5% 50% 45% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 7% 73% 20% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 23% 69% 8% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 18% 82% 0% 0% ELEKTROFAG Vg1 0% 73% 23% 3% ELEKTROFAG Vg2 X X X X ELEKTROFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 9% 67% 24% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 78% 13% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 94% 6% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 79% 21% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 83% 17% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 5% 86% 10% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 100% 0% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 92% 8% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 74% 19% 6% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 58% 42% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 67% 17% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 90% 10% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 7% 87% 7% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 93% 7% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 88% 12% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 81% 17% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 11% 53% 31% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 48% 44% 4% DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 6% 75% 13% 6% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 7% 67% 20% 7% ELEKTROFAG Vg1 0% 94% 6% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 82% 18% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 7% 66% 28% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 8% 63% 21% 8% PÅBYGGING Vg3 0% 73% 27% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 60% 40% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 7% 3% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 63% 35% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 67% 28% 6% 25

26 VALDRES VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 5% 86% 8% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 5% 89% 5% 0% ELEKTROFAG Vg1 0% 93% 7% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 95% 5% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 73% 18% 3% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 10% 60% 30% 0% IDRETTSFAG Vg1 0% 90% 7% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 82% 14% 5% IDRETTSFAG Vg3 0% 100% 0% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 75% 25% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 21% 50% 21% 7% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 24% 35% 41% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 73% 27% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 83% 8% 8% STUDIESPESIALISERING Vg1 2% 92% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 5% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 4% 88% 0% 8% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 13% 69% 19% 0% HELE OPPLAND 2% 79% 16% 3% Tabell 3.9 Fullførtkoder per skole, utdanningsprogram og nivå Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen De samme fullførtkodene som ble presentert under kan brukes for å gi kommunene tilbakemelding på hvordan det går med deres elever i videregående opplæring. Fullførtkoder på første år i videregående skole (Vg1), fordelt på den enkelte ungdomsskole for de ungdomskullene som begynte på Vg1 i henholdsvis 2006, 2007 og 2008, ble gjort kjent for de respektive kommuner i november Til dels er det store variasjoner mellom resultatene i Vg1 for de enkelte ungdomsskolene. Hensikten med offentliggjøring var å skape en bevissthet og refleksjon i kommunene om hvordan de forbereder sine ungdommer på videregående opplæring. I meldingen offentliggjøres fullførtkodene på regionsnivå: 90% 80% 70% Tall for Vg1 i Oppland % 82% Avsluttet grunnskole % Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2% 2% 2% Alternativ opplæringsplan 16% 13% 11% 3% 4% 5% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.8 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Oppland 26

27 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Nord-Gudbrandsdal 82% 80% 80% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 10% 0% 1% 3% 2% Alternativ opplæringsplan 14% 14% 10% 8% 3% 3% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.9 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Nord-Gudbrandsdal 90% 80% 70% 60% 50% 40% Midt-Gudbrandsdal 77% 79% 81% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 20% 10% 0% 4% 4% 5% Alternativ opplæringsplan 16% 11% 9% 4% 5% 4% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.10 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Midt-Gudbrandsdal 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Sør-Gudbrandsdal 82% 84% 77% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 10% 0% 1% 2% 0% Alternativ opplæringsplan 13% 15% 9% 4% 5% 7% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.11 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Sør-Gudbrandsdal 27

28 Gjøvik / Toten / Land 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2% 1% 2% Alternativ opplæringsplan Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole % 77% 79% Avsluttet grunnskole % 13% 12% 4% 5% 6% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.12 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Gjøvik/ Toten/ Land 90% 80% 70% 60% 50% 40% 85% 79% 74% Hadeland Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 20% 10% 0% 3% 2% 1% Alternativ opplæringsplan 19% 14% 12% 4% 5% 2% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.13 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Hadeland Valdres 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 3% 2% Alternativ opplæringsplan 91% Avsluttet grunnskole % 81% Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 6% 8% 2% 2% 5% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.x Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Valdres 28

29 3.1.6 Avlagte fag-/svenneprøver Tabell 3.10 under viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperioden er f. o. m året før t. o. m det aktuelle år i den første kolonnen. For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøver i, se Karakterskala: IB = Ikke-bestått B = Bestått MB = Bestått meget godt. Pr. 1 Lærlinger/lærekandidater Praksiskandidater Elever okt år IB B MB % B+MB IB B MB % B+MB IB B MB % B+MB Tabell 3.10 Avlagte fag-/ svenneprøver etter kandidattype Total antall avlagte fag-/svenneprøver År IB B MB % B+MB Totalt antall prøver , , , ,9 881 Tabell 3.11 Avlagte fag-/ svenneprøver totalt Karakterer Etter fylkesopplæringssjefens mening gir presentasjon av fullførtkoder (3.1.4) et bedre uttrykk for læringsresultat enn presentasjon av karakterer. Det er 2 hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I fanger opp de som har ikke-bestått karakter i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. Som det ble påvist under er en hovedårsak til svakere gjennomføringsgrad i Oppland at flere av de elevene som fullfører har ikke-bestått i ett eller flere fag (fullførtkode I). Karakterer, både standpunkt og eksamenskarakterer, publiseres på Utdanningsdirektoratets side i menyvalget Resultater. Her kan resultatene fra de enkelte videregående skolene i Oppland sammenlignes med resultatene for hele Oppland og for hele landet. 29

30 3.2 Kompetanse på lavere nivå Politisk resultatmål RHP 2009 Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. Den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå, jfr opplæringsloven 3-3. (Kunnskapsdepartementet har høsten 2009 sendt på høring et forslag om å endre betegnelsen kompetanse på lavere nivå i 3-3 til grunnkompetanse ). Det er en utbredt oppfatning at for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring bør ordninger for kompetanse på lavere nivå utnyttes i større grad enn i dag. Det er 3 søkbare ordninger for kompetanse på lavere nivå i Oppland: Lærekandidat Planlagt Vg3: Praksisbrev Får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/svennebrev. Målet må være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift. Opplæringsarena kan være i skole eller ute i bedrift. Læreplan for Vg3 i bedrift er gjeldende, og målgruppe er elever som ikke kan være lærekandidat eller lærling. Ansvar for opplæring: Skolen. Ungdommen har elevstatus. Innebærer at man begynner med praktisk opplæring i bedrift direkte fra grunnskolen. I tillegg må en følge teoriopplæring i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag ved en videregående skole. Det avlegges en prøve etter 2 år som gir dokumentert kompetanse praksisbrev. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift og skole (fellesfag). Tabell 3.12 Ordninger for kompetanse på lavere nivå I tillegg vil en del av elevene på de ordinære programområdene ha kompetanse på lavere nivå som mål for opplæringen. Omfanget av de 3 ordningene i Oppland fremgår av tabell Antall pr. Antall pr Lærekandidat Planlagt Vg Praksisbrev 0 0 Sum Antall personer som benytter ordningene har økt med 43 % fra 2008 Tabell 3.13Antall personer på ordninger for kompetanse på lavere nivå Nedenfor følger en detaljert oversikt over lærekandidatene 30

31 Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Anleggsmaskinførerfaget Malerfaget Rørleggerfaget Steinfaget 1 1 Trelastfaget 1 Tømrerfaget Ventilasjon/blikkenslagerfaget Sum Design og håndverk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Damefrisørfaget 1 Orgelbyggerfaget 1 Treskjærerfaget 1 1 Trevare og 1 1 møbelsnekkerfaget Sum Elektrofag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Dataelektronikerfaget Elektrikerfager 3 3 Sum Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Helsearbeiderfaget 2 1 Ambulansefaget 1 1 Barne/ungd.arbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget 1 1 Sum

FOS-rundskriv 9-2013 Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015

FOS-rundskriv 9-2013 Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015 Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler Vår ref.: 201200044-35 Lillehammer, 12. juni 2013 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 14.06.2013 A-07 Fylkesrådmannen gis

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 2008

MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 2008 Arkivsak-dok. 200801082-9 Arkivkode B31 Saksbehandler Klaus Eriksen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2.12.2008 Fylkestinget 9.12.2008 Yrkesopplæringsnemnda 4.12.2008 MELDING OM KVALITET OG AKTIVITET I

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring i Nordland 2014. Kari Mette Aas, Eksamensleder

Tilstandsrapport videregående opplæring i Nordland 2014. Kari Mette Aas, Eksamensleder Tilstandsrapport videregående opplæring i Nordland 2014 Kari Mette Aas, Eksamensleder 3 februar 2015 De beste nyhetene 2014 Andelen av elevkullet fra 2008 som har fullført og bestått på normert tid, gikk

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

Yrkesfag lengre vei til målet

Yrkesfag lengre vei til målet Yrkesfag lengre vei til målet Det er mindre sannsynlig at elever som velger yrkesfag, fullfører videregående opplæring enn dem som tar studieforberedende. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende

Detaljer

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Sak 76 /13 Fylkestinget 10.12.2013 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding

Detaljer

Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000

Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon Side 1 Ord og begreper Videregående skole- nivå etter ungdomsskole Yrkesfag Fag/ svennerbrev Studieforberedende Studiekompetanse Side 2

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Søkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017

Søkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 Søkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 Fristen for å søke til videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 gikk ut 1. mars i samtlige fylker. Til grunn for kommentarene her ligger søkingen

Detaljer

KAPITTEL 2 Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring

KAPITTEL 2 Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Vedtatt: Ikrafttredelse: Fylkestinget i Nord-Trøndelag KAPITTEL 1 Virkeområde og formål 1 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak og formidling til videregående

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT FOR INNTAK OG FORMIDLING FINNMARK FYLKESKOMMUNE

LOKAL FORSKRIFT FOR INNTAK OG FORMIDLING FINNMARK FYLKESKOMMUNE LOKAL FORSKRIFT FOR INNTAK OG FORMIDLING FINNMARK FYLKESKOMMUNE Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkesting 10.12.2014 sak 54/14 med hjemmel i forskrift til opplæringslova av 23.06.2006 nr. 724 6-2 og 6A-2.

Detaljer

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO Skriv om vurdering: Forskrift til opplæringslova kap. 3 og Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering. Karakteren

Detaljer

Høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Opplegg Hovedbilder for gjennomføring i videregående opplæring Fagopplæring: Formidling Gjennomføring læretid og oppnådd fag- eller svennebrev Hvordan kan vi bli

Detaljer

Høringsdokument tilbudsstruktur 2014-2015

Høringsdokument tilbudsstruktur 2014-2015 Til: Ytre Namdal videregående skole Verdal videregående skole Steinkjer videregående skole Ole Vig videregående skole Olav Duun videregående skole Mære landbruksskole Meråker videregående skole Levanger

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017. Side 1

Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017. Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Side 1 Gjelder for skoleåret 2016 2017 Nytt av året Karrieredager i uke 40 og 42 Søknad hospitering uke 43 Hospitering uke 45 & 46 Felles informasjonsmøte for

Detaljer

KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER

KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER Innhold Innledning forklaring til kartene... 3 HEDMARK Vg1 Bygg og anleggsteknikk 188 primærsøkere... 5 HEDMARK Vg1 Bygg og anleggsteknikk 180 elever... 6 OPPLAND Vg1

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene

Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene Nettverksmøte for lederne i de kommunale voksenopplæringene Gunvor Thomassen Sør-Trøndelag fylkeskommune 27.04.2016 Opplæring av enslige mindreårige hvilke løsninger fungerer? Utfordringer og muligheter

Detaljer

Endringer i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon - konsekvenser for tilbudsstrukturen

Endringer i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon - konsekvenser for tilbudsstrukturen Saksnr.: 2016/661 Løpenr.: 22150/2016 Klassering: A41 Saksbehandler: Bjørn Magnus Johansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 18.02.2016 Endringer i utdanningsprogrammet

Detaljer

Melding om kvalitet og aktivitet 2014

Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014 Protokoll 10 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget.

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda Protokoll Sted: Hedmark fylkeshus møterom: Femunden 1.etasje Dato: 03.12.2015 Kl 09:00-12:20 Til stede: Hege S. Søberg (LO) Gerd Kjølstad(NHO) Bjørg Setså(YS/Delta) Eirine Saaler Nabben (LO) Tone Coucheron(uavhengig)

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,

Detaljer

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Utprøving av samarbeidsmodeller for Redusert bortvalg i en lærende organisasjon Bjertnes videregående skole Drømtorp videregående skole Holmen videregående skole Kjelle videregående skole Strømmen videregående skole Utprøving av samarbeidsmodeller

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

INFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21

INFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21 Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON

Detaljer

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE Levanger kommune Verdal kommune KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER 2006-2008 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Godt nytt år og velkommen til rådgiversamling 14.01.2016

Godt nytt år og velkommen til rådgiversamling 14.01.2016 Godt nytt år og velkommen til rådgiversamling 14.01.2016 1 Program for dagen o Velkommen, presentasjon, praktisk informasjon. o Vilbli.no Mille Paaske Aasen o Viktige forutsetninger for inntak o Tilbudsstruktur

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL

RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Rapport Dato Januar 2012 UTDANNINGSDIREKTORATET SAMMENFATNING AV SKOLEEIERES RAPPORTERING PÅ BRUK AV MIDLER TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2010 UTDANNINGSDIREKTORATET

Detaljer

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010

Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Ståstedsanalyse for videregående skole

Ståstedsanalyse for videregående skole Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret 2013-2014 Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole Skoleåret 2013-2014 Første skoledag Læring vs undervisning God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid God undervisning

Detaljer

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

1.1 Grunnskoleopplæring for voksne

1.1 Grunnskoleopplæring for voksne 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Grunnskoleopplæring for voksne 1.1.1. Voksnes rett til grunnskole Voksne med behov for og rett til opplæring på grunnskolenivå har krav på dette gjennom kommunen de bor

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Fylkeskommunen som skoleeigar Haugesund 31.10.13 Joar Loland Fylkesdirektør, Rogaland fylkeskommune Noen tall Rogaland fylkeskommune gir opplæring til

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom fylkeskommunene om fag- og yrkesopplæring og videregående opplæring i bedrift

Retningslinjer for samarbeid mellom fylkeskommunene om fag- og yrkesopplæring og videregående opplæring i bedrift Fra: Siri Halsan Dato: 26.02.2016 Til: Kopi til: Fylkeskommunene Oslo kommune utdanningsetaten Klikk her for å skrive inn tekst. Dokument nr.: 15/01627-1 Retningslinjer for samarbeid mellom fylkeskommunene

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER ÅS KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER ÅS KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2013 Innhold 1. Tilstandsrapport 2013 for skolene i Ås kommune... 4 1.1 Innledning skole... 4 1.2 Krav til innhold i tilstandsrapporten... 4 2. Sammendrag... 5

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven Innhold 1 Innledning... 2 2 Innføring av praksisbrevordning i alle fylker... 2 2.1 Bakgrunnen for forslaget... 2 2.2 Gjeldende rett... 3 2.3 Departementets

Detaljer

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, helseforetak og kommunene Samarbeid om læreplanen Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole

Detaljer

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR) 2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom

Detaljer

Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder

Risør kommunestyre. 26. mars 2015. v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Risør kommunestyre 26. mars 2015 v/utdanningsdirektør Karen Junker Fylkesmannen i Aust-Agder Formålet med opplæringen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

FT 10.-11. desember 2014. Tilbudssak skoleåret 2015-2016. Marit S. Hågensen

FT 10.-11. desember 2014. Tilbudssak skoleåret 2015-2016. Marit S. Hågensen FT 10.-11. desember 2014 Tilbudssak skoleåret 2015-2016 Marit S. Hågensen 1 FØRINGER og RAMMER Politiske føringer Skoletilbud på alle de 8 videregående skolene Gjennomgående løp så langt som mulig Robuste

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER Utdrag fra retningslinjer fastsatt av fylkesopplæringssjefen etter drøfting med de tillitsvalgte. Innhold: Styringsdokumenter Skriftlig

Detaljer

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser

Detaljer

Vedtak om avslag - Ny videregående skole etter friskoleloven - Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS (org.nr. 915645194)

Vedtak om avslag - Ny videregående skole etter friskoleloven - Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS (org.nr. 915645194) Vår saksbehandler: Christina Mendicino Grønli Vår dato: Vår referanse: 22.01.2016 2015/4581 Deres dato: Deres referanse: 03.08.2015 Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS hans.moxnes@ebav.no Vedtak

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda Protokoll Sted: Hedmark fylkeshus - møterom: Femunden - 1.etasje Dato: 28.01.2016 Kl 09:00-15:00 Til stede: Odd Erik Kokkin (LO) Trond Lesjø (KS) til kl.12 Tom Husby (for lærlinger/lærekandidater) Rudi

Detaljer

Opplandsmodellen. Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne

Opplandsmodellen. Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne Opplandsmodellen Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne v/torun Dotseth daglig leder Karriere Oppland Gjøvikregionen 04.04.16 Nasjonal konferanse Samordnet innsats for voksnes læring Innbyggere:

Detaljer

Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne

Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne Trondheim 11. september 2014 1 Den voksnes rett - og kommunens plikt/ansvar 2 Hva står i loven? Dei som er over opplæringspliktig alder, og

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA TILSYN MED RANDABERG KOMMUNE TIDSPUNKT: 7. april 2010 Vår ref: 10/1551 ADRESSE: TILSYNSGRUPPE: 4070 Randaberg Vivild Omdal Bredal, Marta Vignes og Monica Mannes

Detaljer

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Situasjonen i Norge 94-99 Reform -94; veiskille også for voksne Ungdomsretten ble veldig

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Flere lærlingeplasser - oppfølging av vedtaket i formannskapet 12.04.16. Saksnr Utvalg Møtedato 16/23 Formannskapet 10.05.2016

Flere lærlingeplasser - oppfølging av vedtaket i formannskapet 12.04.16. Saksnr Utvalg Møtedato 16/23 Formannskapet 10.05.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 02.05.2016 Referanse: 9845/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser - oppfølging av vedtaket i formannskapet 12.04.16 Saksnr Utvalg

Detaljer

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole

Virksomhetsplan 2015-2018. Fåvang skole Virksomhetsplan 2015-2018 Fåvang skole Dette kjennetegner Fåvang skole Elevene Opplever læring og mestring. Er aktive og trygge. Har tillit til hverandre og de voksne. Personalet Er profesjonelt. Er inkluderende

Detaljer

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR GJENNOMFØRING AV KLASSENS TIME.... 3 2 MÅLSETTING MED KLASSENS TIME.... 3 3 PRIORITERTE TEMAER SOM SKAL BERØRES I KLASSENS

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Bakgrunn 3. Nåsituasjon 4. Mål 5. Fokusområder 5

Bakgrunn 3. Nåsituasjon 4. Mål 5. Fokusområder 5 PLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I FINNMARK 2009-2011 Bakgrunn 3 Nåsituasjon 4 Mål 5 Fokusområder 5 1. IKT og ledelse 5 2. Digital pedagogikk og kompetanseutvikling 5 3. Digital dannelse

Detaljer

Elevtall pr.01.10.2014. Søkertall pr.28.04.15. 6 6 6 ST 3 Språk, samfunnsfag og 17 økonomi

Elevtall pr.01.10.2014. Søkertall pr.28.04.15. 6 6 6 ST 3 Språk, samfunnsfag og 17 økonomi Resultat 1. inntak per 07. juli 2015 Merknader til tabellen: Tilbud som er merket med rosa er tilbud som ikke lyses ut for 2015-2016 Tilbud som er merket med turkis er tilbud som ikke settes i gang for

Detaljer

Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. - jf. Barnehageloven 8 og 16

Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. - jf. Barnehageloven 8 og 16 Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune - jf. Barnehageloven 8 og 16 Innhold Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling... 5 Informasjonsflyt og kompetansespredning... 5 Forsvarlig

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN I HELSEFAG GJØVIK KOMMUNE

VEKSLINGSMODELLEN I HELSEFAG GJØVIK KOMMUNE VEKSLINGSMODELLEN I HELSEFAG GJØVIK KOMMUNE Gjøvik kommune har pr. i dag 9 lærlinger etter vekslingsmodellen. Vi har inngått avtale med 4 nye og vil høsten 2016 ha 13 vekslingslærlinger i Helsefag Kort

Detaljer

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Kvalitetssystem Redigert av TA 25.06.2012 Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

Kvalitetssystem Redigert av TA 25.06.2012 Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune OVERORDNET OVERORDNET KUD KUD UTD.-DIR. UTD.-DIR. FYLKESMANN FYLKESMANN ANDRE ANDRE SKOLEEIER SKOLEEIER ADM. ADM. POL. POL. Skole

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR - BLOK

VEDTEKTER FOR BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR - BLOK 1 VEDTEKTER FOR BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR - BLOK Vedtatt på konstituerende møte 27.05.1997 Siste gang revidert 05.04.2016 1 Definisjon og formål 1.1 Opplæringskontorets navn skal være: Blomsterdekoratørfagets

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Kontrollutvalget Finnmark Fylkeskommune

Kontrollutvalget Finnmark Fylkeskommune MØTEPROTOKOLL Dato: 9. oktober 2014 Tid: 12.00 15.00 Sted: Alta videregående skole - Møterom Store Haldde Til stede: Leder Jonas Nymo, medlemmene Thorbjørn Jungård, Ellen Johansen og Hanne Nilssen. Birger

Detaljer