Innkalling til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 7. juni 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 7. juni 2012"

Transkript

1 Til medlemmene i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2012/19 GEN Dykkar ref.: Dato: Innkalling til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 7. juni 2012 Vi kallar med dette inn til ekstraordinært møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF torsdag 7. juni 2012, kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Sak: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon tirsdag 5. juni. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, telefon Vi ønskjer alle vel møtt. Vennleg helsing Astrid Eidsvik adm. direktør Gunn Elin Nygård konsulent Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E post: Postboks Ålesund mr.no Internett: mr.no Org.nr.:

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE torsdag 7. juni 2012, kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Utvalssaksnr. BU 2012/47 BU 2012/48 BU 2012/49 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 05/12 frå møte (utan saksframlegg) Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Eventuelt BU 2012/50 Godkjenning av protokoll nr. 06/12 frå møte

3 BU 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Utval.: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2012/231 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2012/48 - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Styret skal behandle saka i ekstraordinært styremøte Vedlagt følgjer også notat datert vedrørande brukarmedverknad og brukarperspektiv. På bakgrunn av notatet blir brukarutvalet bedt om å gje innspel på brukarmedverknad og brukarperspektivet i utviklingsplana. Forslag til vedtak: 1. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2012/48 - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. 2. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF gjev følgjande uttale på brukarmedverknad og brukarperspektivet i utviklingsplana: Astrid J. Eidsvik adm. direktør

4 STYRET Sak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek metode for framskriving av pasientaktivitet til vitande og legg denne, med definerte korrigerande faktorar, til grunn for framskriving av aktivitet og arealbehov. 2. Styret tek gjennomgangen av status for føretaket - under dette følgjande faktorar i utviklingsplanen til vitande. a. Demografisk utvikling b. Sjukdomsutvikling c. Aktivitet 2011 og framskriving av aktivitet 2030 d. Medisinsk-fagleg utvikling e. Teknologisk utvikling f. Rekruttering og robuste fagmiljø g. Status og utviklingshøve bygningar h. Tilgjenge til sjukehus for innbyggjarane i Møre og Romsdal i. Samferdselstiltak i Møre og Romsdal. 3. Styret er kjent med at dei andre faktorane illustrert i utviklingsplanen er under arbeid i prosjektet. 4. Styret understrekar at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg

5 2 5. Styret ber om at alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur i Møre og Romsdal omtala i prosjektoppdraget, blir presentert for styret i månadsskifte august/ september 2012 før utsending til høyring. 6. Styret understrekar at arbeidet med utviklingsplanen fram mot desember 2012 må prioriterast høgt med omsyn til gode prosessar, der ein involverer både tilsette internt og andre interessentar eksternt der openheit, tillit og dialog framleis skal prege arbeidet. Ålesund, 6. juni 2012 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Vedlegg 1: Samhandling og framtidig dimensjonering. 2. Vedlegg 2: Rekruttering og robust fagmiljø. 3. Vedlegg 3: Samanstilt rapport bygg HMR HF juni 2012 NSW. 4. Vedlegg 4: Tilgjengerapport Asplan Viak. 5. Vedlegg 5: Oversikt samferdselstiltak Møre og Romsdal HMR HF mai 2012 Lenke til andre viktige bakgrunnsdokument utarbeidd til bruk i det vidare arbeidet:

6 3 Saksutgreiing: 1. Innleiing Helse Møre og Romsdal skal levere utviklingsplanen for føretaket i løpet av Utviklingplanen har eit perspektiv mot 2030, og skal trekke opp utviklinga av fagleg verksemd og bygningar, med val av struktur og oppgåvefordeling for sjukehusa i føretaket. Som ledd i arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal, har arbeidsgruppene i prosjektet utarbeida ein statusrapport innafor sine mandat. Arbeidsgruppene har vore: 1. Samhandling og framtidig dimensjonering 2. Rekruttering og robuste fagmiljø 3. Utvikling av bygningsmassen Det har i tillegg blitt bestilt ein tilgjengeanalyse i to trinn, der første trinn transportavstand til dagens sjukehus for folk i Møre og Romsdal har blitt kartlagt. Det er også gjennomført møte med Samferdsleavdelinga i Møre og Romsdal fylke og Statens Vegvesen med sikte på å etablere ein oversikt over pågåande og planlagde samferdselstiltak i fylket, samt vurdering av realisering i planperioden. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal er organisert som prosjekt, i tråd med vedtak i styret for Helse Møre og Romsdal desember Prosjektet er organisert med ei brei deltaking, og prosjektorganisasjonen tel meir enn 60 deltakarar (referansegrupper i tillegg). Hovuddelen av arbeidet finn stad i dei tre arbeidsgruppene (sjå organisasjonskart), som har knytt til seg ekstern kompetanse der det er naudsamt. Tillitsvalde og verneteneste er med i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Leiarar og tilsette ved alle fire sjukehusa er godt representerte i ulike grupper, og leiarråd er referansegruppe for prosjektet Brukarutvalet er referansegruppe for prosjektet, og er representert i styringsgruppa Kommunane har ei eiga referansegruppe, og det er med representant for kommunehelsetenesta i arbeidsgruppa for samhandling og dimensjonering Det er gjennomført to rundar med informasjons- og dialogmøte for tilsette på sjukehusa, og prosjektet har eiga side på Helse Møre og Romsdal sitt intranett og internettsider. På intranett legg dei ulike gruppene ut møtereferat, presentasjonar og anna informasjon undervegs i arbeidet. Det har vore dagssamlingar for heile eller delar av prosjektorganisasjonen, og prosjektleiar har møtt referansegruppene fleire gonger i vår.

7 4 Figur 1: Prosjektorganisering 2. Bakgrunn Grunnlaget for utviklingsplanen og denne statusrapporteringa finn vi i føretaksprotokollen frå 30. juni 2011 (Utdrag): Gjennom føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 er Helse Møre og Romsdal HF konkret beden om å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukehusa i det nye helseføretaket og deretter ein utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. Ein kan vidare lese frå prosjektmandatet gjeve av styret i HMR HF, 20. desember 2011 i sak : Sjukehusstruktur Arbeidet skal leggje fram eit forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal. Det er tre alternative sjukehusstrukturar som skal vurderast: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang. 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde. 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund.

8 5 Arbeidet skal vidare sjå til: Nasjonal helse- og omsorgsplan Samhandlingsreforma gir helsetenesta ei ny retning. Det skal vere tidleg innsats framfor sein innsats. Dei ulike ledda i helsetenesta skal jobbe betre saman. Tenesta skal flyttast nærmare der folk bur og til kommunane. Ein skal samle spesialiserte fagmiljø som er sterke nok. Det skal bli betre for pasientar og sterkare brukarmedverknad. Sentralt for vidare utvikling av sjukehusa er m.a.: Kvalitet og forsvarlege og likeverdige helsetenester er viktige bærebjelkar. Samle funksjonar når det er nødvendig i lys av kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mogeleg. Auka bruk av poliklinikk og dagbehandling - desentralisere fleire spesialisthelsetenester. Større grad av samarbeid mellom sjukehus - for å sikre kvalitet, robuste fagmiljø og heilskaplege og gode pasientforløp. Nærleik til tilbodet er av betyding ved ein del tilstandar der tidsfaktoren er kritisk. Dialog og samarbeid med kommunane. Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Samhandlingsreforma vert også viktig for fødselsomsorga. Rettleiaren er førande for regionale planar som er utarbeidd av dei regionale helseføretaka og kommunane. Desse planane skal også omfattar også svangerskaps- og barselomsorg. Det skal sikrast kapasitet i forhold til fødselstal og vere i samsvar med utvikling av akuttilbod ved lokalsjukehusa. Planane skal sikre dei fødande i regionen eit desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbod. Kvinner som blir vurdert til å ha risikofaktorar, må enkelte stadar rekne med lengre reiseveg for å føde. Faste spesialistar må utgjere hovuddelen av bemanninga ved fødeavdelingar. Samarbeidsløysingar og nettverksløysingar med nærliggjande fødeinstitusjonar, bør vurderast. Oppfølging av krava i rettleiaren vil måtte skje som utviklingsprega prosessar som går over tid. Vidare vil ulike lokale forhold skape ulik tilpassing i den endelege utforminga av tilboda. Krava til kvalitet, blant anna pasientsikkerheit, skal være dei same over heile landet. Strategi 2020 Vart handsama av styret for Helse Midt-Norge i juni 2010 og vedtok i den samanhengen følgjande strategiske mål for perioden: Styrke innsatsen til dei store pasientgruppene. Kunnskapsbasert pasientbehandling. Ei organisering som underbyggjer gode pasientforløp. Rett kompetanse på rett stad til rett tid. Økonomisk berekraft. 3. Modell for utviklingsplanen. Arbeidet med status i utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF gjev eit omfattande grunnlagsmateriale. Det er krevjande å ha full oversikt over alle dei forhold som ein utviklingsplan for eit helseføretak omfattar. Ein har i prosjektet utarbeida ein teoretisk modell for å prøve å illustrere omfanget av faktorar som inngår, og den gjensidige avhengigheita mellom faktorane.

9 6 Figur 2: Modell av utviklingsplanen. Det må understrekast at all modellering medfører ei forenkling av røyndomen og at modellen slik sett må nyttast som eit prinsipielt verkty for å skape forståing og oversikt. Leveranse av status for føretaket er avrundinga av fase 1 i arbeidet med utviklingsplanen, og skal danne grunnlaget i det vidare arbeidet med både løysingsmodellar og til skisseringa av framtidsbilete gjennom scenarioa. 4. Perspektiv Ein utviklingsplan for eit føretak som leverer helsetenester bygg først og fremst på eit medisinskfaglege perspektiv. Fagleg innhald og kvalitet ligg i sentrum av vurdering og planlegging. I samsvar med spesialisthelsetenestelova skal helseføretaket sine oppgåver vere: Pasientbehandling Forsking Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasientar og pårørande I samsvar med spesialisthelsetenestelova sine formål skal helseføretaket: Fremme folkehelsa og motverke sjukdom, skade, liding og funksjonshemming Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet Bidra til eit likeverdig tenestetilbod Bidra til at ressursane blir utnytta best muleg Bidra til at tenestetilbodet blir tilpassa pasientens behov Bidra til at tenestetilbodet blir tilgjengeleg for pasientane

10 7 Gjennom arbeidet med utviklingplanen så langt har ein ført dialog med mange personar både innanfor og utanfor føretaket. Frå mange hald har ein fått understreka det sentrale samfunnsperspektivet arbeidet omfattar. Planlegging, struktur og funksjonsendringar av sjukehusa omfattar så mykje meir enn berre det medisinskfaglege tilbodet. Sjukehusa er svært sentrale samfunnsinstitusjonar for folk som har og kjenner det som sitt sjukehus. I eit lokalsamfunn vil i tillegg til tryggleiksbasen sjukehuset utgjer, påverke utsikter til arbeidsplassar, næringsinteresser, framtidstru og fleire andre overrislingseffektar. Nasjonale helse og omsorgsplan ser helsetilbodet i ein større samanheng: Helse skapes der folk lever sine liv. Det betyr at vi må inkludere bomiljø, nærmiljø og lokalsamfunn når vi skal arbeide for god folkehelse. Helsesektoren har et særskilt ansvar for å fremskaffe kunnskap om befolkningens helsetilstand, og synliggjøre hvilke konsekvenser politikk og tiltak i ulike sektorer har på levekår og helse. Sykehusene er viktige arbeidsplasser. De utgjør en betydelig del av samlet verdiskaping i Norge, og er en betydningsfull del av infrastrukturen i mange kommuner. Organiseringen av sektoren har derfor også betydning for spredning av kompetansearbeidsplasser og regional utvikling. Av dette kan ein slutte at utviklingsplanarbeidet må ta eit meir omfattande perspektiv enn det reint medisinskfaglege. Dette er også i samsvar med krav til konsekvensvurderingar. 5. Samhandling og framtidig dimensjonering. Fram mot 2030 vil behovet for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal auke med om lag 30 %, grunna vekst i befolkninga, fleire eldre og auke i aldersrelaterte lidingar. I tillegg må ein rekne med ein realvekst innan fleire område grunna teknologisk og medisinsk utvikling og sjukdomsutvikling. Når ein korrigerer for venta effekt av samhandlingsreforma, nasjonale føringar, medisinsk utvikling og andre tilhøve syner berekningane stor auke i poliklinisk verksemd og dagbehandling ved sjukehusa fram mot 2030, men berre mindre endringar i talet på sengeplassar. I 2030 vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere om lag 19 prosent høgare (ca innbyggarar) enn i 2009, om ein legg SSB sine berekningar (MMMM) til grunn. Ressursbruken i spesialisthelsetenesta vil auke med om lag 30 prosent, grunna stor auke i aldersgruppa over 67 år. Helsedirektoratet ventar ei auke på % i aldersrelaterte lidingar, og det er og venta auke i til dømes psykiske lidingar. I same periode vil spesialisthelsetenesta få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Den teknologiske utviklinga vil framleis føre til mindre invasive inngrep, kortare liggetid og auka behov for kompetanse. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Her vil utviklinga vere ulik for dei einskilde sjukdomsgruppene. Det vil verte større vekt på teamarbeid i behandling, og sannsynlegvis vil det finne stad ein jobbgliding mellom profesjonar og nivå for å løyse faglege utfordringar. Analyser av sjukehusforbruket i dag viser at Helse Møre og Romsdal dekker 81 % av døgnbaserte sjukehustenester til eiga befolkning. Samstundes er det store skilnader i forbruk mellom

11 8 kommunane, sjølv etter korreksjon for kjønns- og alderssamansetning. Arbeidsgruppa har ikkje lagt til grunn endringar i dekningsgrad eller tatt omsyn til kommunale skilnadar i forbruk. Desse skilnadane er likevel så store at Helse Møre og Romsdal og kommunane bør analysere dette nærare. I tillegg til vekst på grunn av demografi ser gruppa for seg ein realvekst, mellom anna grunna nye behandlingsmetodar som gir auka forbruk per person. Slik vekst ser ein for poliklinikk og dagbehandling, men ikkje for innleggingar i sjukehus. Vidare har gruppa tatt høgd for effekt av Samhandlingsreforma, omlegging frå døgn til dag, innlegging i observasjonspost, medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering. Desse faktorane korrigerer det behovet som kjem ut frå demografisk vekst. Endring faktor Elektive 1-2 døgn Til dagbehandling 10% Øhj. 1-2 døgn Til observasjonspost 80% Øhj. 3.døgn Til observasjonspost 10% Frå obs.post Utskrivast til eigen heim 60% Frå obs.post Innlagt avdeling 40% Samhandlingsreformen Færre innlagte 8% Raskare heim, kortare liggetid 6,65% (0,35%/år) Poliklinikk 1 10% Omstilling/ Kortare liggetid 9,88% (0,52%/år) effektivisering Tabell 1: Korrigerande faktorar Berekningane viser meir enn 50 % auke i poliklinisk behandling i somatikken, ei nær dobling i dagbehandling, og noko auke i kirurgiske inngrep. Behovet for døgnopphald i sjukehusa vil vere omtrent på same nivå som i dag frå 445 somatiske senger i 2011 til 485 senger i Her er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig liggetid i sjukehus på 3,48 døgn, justert for mellom anna Samhandlingsreforma og at sjukehusa ikkje lenger vil ha utskrivingsklare pasientar. I psykisk helsevern vil den største veksten (om lag 70 %) kome innan poliklinisk og ambulant behandling. Hovuddelen av eit integrert tilbod til rusavhengige vil og vere ved DPS ane i framtida, medan ambulant behandling i tett samhandling med kommunane vil vere den viktigaste delen innan rustilbodet. Talet på døgnplassar vil gå noko ned i DPS-strukturen og vere om lag som i dag i sjukehuspsykiatrien, medan det kan vere aktuelt å auke talet på døgnplassar i psykisk helsevern for barn og unge noko. Anslaga for Samhandlingsreforma er usikre. Gruppa har vurdert at reforma vil gi stor effekt på talet på senger (88) i sjukehusa, medan det berre er lagt til grunn at 10 % av dei polikliniske konsultasjonane kan flyttast til kommunane. For dei fleste kommunane i Møre og Romsdal inneber dette 1-3 fleire senger på kommunalt nivå, og om lag senger for kvar av byane. 6. Rekruttering og robuste fagmiljø. Arbeidsgruppa gir ei første vurdering av utfordringsbildet knytta til fagmiljøa Helse Møre og Romsdal. Arbeidet tek føre seg forventningar til robuste fagmiljø i spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal og kva faktorar som fremjar og hemmar rekruttering av personell. Arbeidsgruppa har definert kriteriesett for robuste fagmiljø kva må til for å ha eit robust fagmiljø, og ser vi på kva som hemmar og fremjar rekruttering. Vi har delt spørsmålet inn i fire problemstillingar: Kva legg vi i nøkkelkompetanse? 1 10% av kontrollane ved poliklinikkane føres over til kommunehelsetenesta

12 9 Arbeide og bu i Møre og Romsdal?, Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse?, Kva er ein attraktiv arbeidsgjevar? og desse fire problemstillingane kastar lys over rekruttering frå ulike vinklar, på generell basis og i konteksten Møre og Romsdal fylke. Robuste fagmiljø For å kunne definere kva som utgjer eit robust fagmiljø har vi valt ut nokre kriterium som kan seie noko om ulike aspekt rundt det å vere robust. Kriteria er henta frå Helse Midt-Norge sin rapport Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av legeressurser. Kriteria er; antal legar i spesialiteten, antal legar i utdanning (LIS) pr legespesialist, aldersfordeling legespesialistar, vakanse/vikarstafettar/innleige, brot på arbeidsmiljølova. Utvikling på bemanningssida Helse Møre og Romsdal I perioden 2005 t.o.m har bemanningskapasiteten i Helse Møre og Romsdal vore relativt stabil med ei faktisk auke i desse åra på ca. 100 årsverk (2005: 4020 stillingar : 4120 stillingar). Det har i same periode vore ein stor aktivitetsvekst, og planlagt vekst innan psykiatri. Det er etablert funksjonar innan pasientreiser/pasientoppgjer. Det er gruppene legar, psykologar og sjukepleiarar og anna behandlingspersonell som har auka mest, og det har vore ein stor nedgang i gruppene hjelpepleiarar. Tala frå arbeidsgruppa viser at det er fleire fagmiljø i helseføretaket som i samsvar med kriteria ikkje kan få nemninga berekraftige. Dersom vi ser på aldersamansettinga, er det fleire miljø som har høg gjennomsnittsalder, utan at det er spesialiseringsløp der det blir rekruttert yngre legar inn i faget. Ut frå oversiktene ser vi at viktige fagmiljø innan anestesi, ortopedi og vaksenpsykiatri er innanfor ei grøn sone, medan fagmiljø innan patologi, geriatri og lungemedisin er i ei raud sone. Ein nærare gjennomgang av alle fagmiljø blir fulgt opp i andre del av rapporten. I rapporten Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten frå Helsedirektoratet (2012) er det kartlagt kva behov for kompetanse spesialisthelsetenesta treng mot I rapporten er det vektlagt blant anna at spesialisthelsetenesta vil få eit klart større rettleiingsansvar, som gjeld innanfor dei fleste område innanfor somatikk og psykiatri. Det vil også bli auka behov for rettleiing og kompetanse i forhold til ny teknologi som blir utvikla og teke i bruk av helsesektoren. Kva er forventningar til å arbeide og bu i Møre og Romsdal For å rekruttere personell til Helse Møre og Romsdal, må vi få folk til å ville flytte til fylket. Kva som gjer Møre og Romsdal til ein attraktiv plass å bu er difor ei sentral problemstilling når ein ser på kva som hemmar og fremjer rekruttering. Det er ikkje berre den enkelte personen vi vil rekruttere som er viktig når ein skal rekruttere folk, mange har også ein familie som skal flytte med. Vi må difor sjå på kva som gjer fylket attraktivt for alle partane, og ta omsyn til dette i rekrutteringsprosessar. Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse? For våre eigne tilsette må vi arbeide på fleire frontar for å skape moglegheiter for ei spennande og utfordrande karriere i spesialisthelsetenesta. Dette kan ein oppnå ved å fokusere på kvalitet, jobbrotasjon og opplæring. Å skaffe rett kompetanse til helseføretaket inneber også å utvikle kompetanse blant eige personell.

13 10 For å kunne oppfylle målet om å rekruttere kompetente medarbeidarar er det viktig med ein offensiv rekrutteringsstrategi. Helse Møre og Romsdal kan tilby unike og meiningsfulle oppgåver, trygge tilsetjingsforhold med fagleg utfordrande jobbinnhald i stadig endring, og ei god pensjonsordning. Dette gjer vi for at vi også i framtida kan tilby eit godt tenestetilbod. Det er difor viktig å profilere Helse Møre og Romsdal som ein attraktiv og mangfaldig arbeidsgjevar. 7. Utvikling av bygningsmassen. Bygga tilknytt dei somatiske sjukehusa i Møre og Romsdal framstår med eit relativt godt overflatevedlikehald, men etterslepet på utskiftingar/ oppgraderingar av tekniske anlegg gjer at det tekniske oppgraderingsbehovet er stort. Sjukehusa har med unntak av Molde Sjukehus ein relativt god funksjonalitet i forhold til formål i dag og god tilpassingsdyktigheit til funksjonelle endringar. Molde Sjukehus skil seg her klart ut i negativ retning, då sjukehuset har eit akutt oppgraderingsbehov både i forhold til tekniske anlegg, funksjonalitet, branntryggleik og arbeidsmiljøforhold. Sjukehuset er også samanlikna med dei andre sjukehusa i føretaket, klart dårlegast på tilpassingsdyktigheit. Alle sjukehusa har utvidingshøve på tomta, sjukehusa i Volda og Kristiansund har noko meir avgrensa utvidingshøve innan tomtegrensene samanlikna med Molde og Ålesund. Teknisk oppgradering er i praksis kostnadar forbunde med å vidareføre drifta av bygningane slik dei er utforma i dag. Etterfølgjande tabell sumerar opp investeringsbehova for teknisk oppgradering av bygga i Helse Møre og Romsdal: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Somatiske sjukehusfunksjoner m Psykiatri m Andre bygg m SUM m Bygga som i dag står tomme på Hjelset er halde utanfor desse oppgraderingsbehova. Tala representerer det tekniske oppgraderingsbehovet for den delen av bygga som er disponert til somatiske avdelingar ca. 70 % av totalen, og fordeler seg slik på de ulike lokalisasjonane: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Volda Sjukehus m Ålesund Sjukehus m

14 11 Molde Sjukehus m Kristiansund Sjukehus m SUM m Utviklingsplanar for sjukehus, viser ut over teknisk oppgradering, behov for bygningsmessige tilpassingar og nybygg for å gjere sjukehusa meir funksjonelle. Ei gjennomføring av planane vil redusere det tekniske oppgraderingsbehovet betraktelig, då teknisk oppgradering inngår i kalkylane for ombyggingar. NB! Det er viktig å merke seg at teknisk oppgradering og utvikling av bygningsmassen ikkje praktisk og kostnadsmessig utelukkar kvarandre. Dei kan heller ikkje leggjast saman - men meir oppfattast som alternative løysningar med ulikt omfang og kostnadsbilete. Dei utviklingsplanane som er utarbeida for dei somatiske sjukehusa viser eit investeringsbehov på totalt mill.kr. Desse investeringane fordeler seg slik mellom sjukehusa: Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Molde Sjukehus Kristiansund Sjukehus SUM Tilgjengeanalyse første trinn. Det er utrekna reisetid med bil til næraste sjukehus i Møre og Romsdal for innbyggjarane i fylket. Utrekningane viser at 20 % av innbyggjarane i fylket har Kristiansund som sitt næraste sjukehus, 24 % har Molde nærast, 38 % har Ålesund nærast, medan 18 % har Volda som sitt næraste sjukehus. Dette er også rekna om i tal personer pr. sjukehus basert på befolkninga pr Førebels er det berre på reisetid til sjukehus, og ikkje teke omsyn til at tilbodet kan variere noko mellom dei ulike sjukehusa. Tal på busette Del av busette Kristiansund % Molde % Ålesund % Volda % Sum % Tal personar i Møre og Romsdal som har de ulike sjukehusa som sitt næraste i reisetid.

15 12 Totalt sett viser utrekninga at i dagens situasjon har 55 % av folket eit sjukehus innafor 30 minutt reisetid med bil, og 91 % av innbyggjarane når fram til sitt nærmaste sjukehus innafor 90 minutt reisetid. Alle busette har mindre enn 3 timars reisetid med bil til sitt nærmaste sjukehus i fylket. Det er også gjort ei utrekning av det punktet som har best biltilgjenge i Møre og Romsdal. Berekninga visar at området med kortast gjennomsnittleg reisetid med bil for busette i Møre og Romsdal ligg langs E39 og E136 på strekninga mellom Spjelkavik og Tresfjord. Dette området har gjennomsnittleg reisetid på mellom 92 og 95 minutt. Punktet med minst gjennomsnittleg reisetid ligg like ved Solnørvika i Skodje kommune. Ein har ikkje teke med utrekningar av transporttid ved ambulanseutrykking og ambulansebåt, men dette vert å kome attende til i samband med utgreiinga av ulike løysingsmodellar. Det er også bestilt bistand frå Asplan Viak til å rekne ut konsekvensar av ulike løysingsmodellar når ein kjem så langt. 9. Samferdsletiltak i Møre og Romsdal. 22. mai 2012 gjennomført Helseføretaket møte med Samferdelsavdelinga i Møre og Romsdal fylke og Statens Vegvesen. Ein bad der om ein gjennomgang av påbyrja og planlagde samferdsletiltak, samt ei vurdering av tid for realisering. Både Samferdselsavdelinga og Statens Vegvesen ønskjer å uttrykkje forsiktigheit med å vere svært konkret på ulike tiltak, ikkje minst grunna stor usikkerheit på fleire av dei. Det er også innafor stat og fylke respektivt stor innbyrdes avhengigheit mellom prosjekta. Eit vedtak om eit tiltak påverkar tid og økonomi i andre konkurrerande prosjekt. Men i det store samferdslebiletet, er det med dagens kunnskapsnivå berre 4 planlagde prosjekt som ein ikkje ser føre seg innan føretakets planperiode i 2030 i Møre og Romsdal. Dette er: 1. Hafast 2. Fefast 3. Aukra Midsund (berre den delen av sambandet Møreaksen) 4. Trollfjordtunnellen Dette medfører at ein i 2030 vil kunne køyre ferjefritt mellom Ålesund og Trondheim. Ein vil også kome seg ferjefritt frå Nordmøre og Romsdal mot Gudbrandsdalen. Med unntak av Søre Sunnmøre vil i stor grad heile fylket vere kopla saman med fastlandsveg. Det er ikkje alle som trur at ei samferdsleutvikling i dette omfang vil skje, i alle fall ikkje innafor tidsperioden fram til Helseføretaket må uansett legge nokon samferdslemessige føresetnader i si planlegging. Samferdsletiltaka påverkar avstand og regularitet til sjukehus og kanskje mest sentralt - akuttberedskap. Samferdselutviklinga vert følgd i det vidare arbeid.

16 Andre moment. Andre element som del av utviklingplanen Prosjektet har arbeid med fleire moment illustrert i utviklingsplanmodellen enn det som ligg presentert i saka. Det er planlagt at desse skal arbeidast vidare med og leggast fram i den grad det er naudsynt alternativt vert det presentert samla som del av den ferdigstilte utviklingsplanen hausten Grenseområder Utviklingsplanen skal i første rekkje omhandle helseføretaket sitt ansvar for å levere spesialiserte helsetenester til befolkninga i Møre og Romsdal. Det er likevel slik at det er to grenseområder som prosjektet har vurdert som spesielt utfordrande, og tek dei med i det vidare arbeidet. Helseføretaket grensar mot Nordfjord. Det er prosessar på gang i Helse Førde HF, som del av Helse Vest RHF, knytt til det framtidige faglege tilbodet ved Nordfjord sjukehus. Kva gjeld pasientar frå dette området ser føretaket ein nedgang i talet pasientar frå Nordfjord ved Volda sjukehus frå 2010 til Dei første vekene av 2012 viser det ein tydelig oppgang, utan at ein har gått nærare inn på analyser av dette så langt. Det vil ikkje vere ryddig av Helse Møre og Romsdal HF å planlegge eller spekulere i eit anna både RHF og HF sitt pasientgrunnlag. Det skal ein heller ikkje gjere. Men i oktober 2012 opnar Kvivsvegen, og det vil vere ferjefritt mellom Nordfjord og Volda. Innanfor fødetilbodet er det etablert eit departementsstøtta prosjekt ved Nordfjord sjukehus som HMR deltek i. Det vil kunne representere ei utfordring dersom det viser seg at ein innan fleire fagområde enn fødetilbod, reiser frå Nordfjord til Volda for sjukehustenester. På den andre sida av fylket, i nordre del av Nordmøre, har ein også ein pasientlekkasje mot Orkdal sjukehus og mest St. Olavs Hospital. Ved realisering av Halsafjordsambandet opnar dette større tilgjenge mot sør for innbyggjarane i nordre del av Nordfylket. Dette må også vurderast som del av pasientstraumane. Storkatastrofeberedskap Helseføretaket inngår i Helse Midt Norge sitt sørgje for ansvar for storkatastrofeberedskap. Dette omhandlar også medisinsk beredskap for petroleumsverksemda i Nordsjøen. Ein viser til den Regionale Helseberedskapsplanen for ytterlegare informasjon. Helse Møre og Romsdal HF vil ta initiativet overfor Helse Midt Norge RHF, til saman å gjennomføre ei drøfting med partane i petroleumsnæringa for å avdekke beredskapsbiletet. Beredskapsleiaren i helseføretaket blir ein naturleg koordinator for dette arbeidet. 11. Vidare prosess i utviklingsplanarbeidet. Arbeidet med utviklingsplanen har nådd sin første store milepæl gjennom leveranse av statusbiletet. For å nytte tida godt i andre halvår, er det heilt sentralt at ein planlegg dette godt. Ein legger følgjande framdriftsplan til grunn for vidare arbeid.

17 14 Figur 3: Framdriftsplan Ein planlegg i styremøtet i HMR HF i månadsskiftet august/september å presentere på overordna nivå konkrete strukturelle løysingsmodellar for sjukehusa i Møre og Romsdal. Desse skal vidare prosesserast og diskuterast internt og eksternt, før ein endar opp med eit forslag som kan gå ut på formell høyring. Parallelt med utviklinga av ulike løysingsmodellar og prosessarbeid med desse, utviklar ein meir langsiktige framtidsscenarier. Scenariometoden handlar om å lage eit sett av forskjellige, truverdige og utfordrande fortellingar om framtida. I scenarioanalyse vil kvart enkelt scenario ha lavt sannsyn for å inntreffe. Til saman vil imidlertid dei ulike framtidsbileta spenne ut eit mogelegheitsrom for kva som kan skje, og til saman kan dei famne mogelegheitsrommet. Fortellingane kan nyttast som eit bakteppe for strategiarbeid eller igangsetting av tiltak, eksempelvis struktur på sjukehus eller utvikling innan eit fagområde. Scenarier kan på denne måten vere eit hjelpemiddel til å unngå uheldige avgjerder, til å etablere strategiar som er robuste, og til å identifisere, evaluere og utnytte mogelege realopsjonar. Målet må vere å forsøke å få både tilsette og leiing til å løfte blikket, og tilføre anna tankegods til prosessen enn det som allereie har skapt dei utfordringane vi har! Ein legg opp til ein parallell prosess hausten 2012, der scenarioa dannar bakteppet for val av struktur og funksjonsfordeling.

18 Figur 4: Løysingsmodellar og scenario 15

19 Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Torstein Hole Jan Einar Klungreseth Organisasjon Helsebygg Midt-Norge HMR HMR /telefon Dato overlevert Mottakar Ansvarlig for utarbeiding 6.juni 2012 Helse Møre og Romsdal ved Torstein Hole Prosjektleiar Espen Remme Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

20 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 2 av 34 INNHALD RAPPORT ARBEIDSGRUPPE SAMHANDLING OG DIMENSJONERING... 1 INNHALD SAMANDRAG PROSESS MODELL FOR ETABLERING AV UTVIKLINGSPLAN (FIGUR 2.1) STRATEGISKE PREMISSER OG AVKLARINGAR SENTRALISERING/DESENTRALISERING NY AREALFORDELING I SJUKEHUSA TEKNOLOGISK UTVIKLING NETTVERK I HELSEVESENET KVALITETSKRAV OG OPENHEIT OM KVALITET FORSKING OG UTVIKLING (FOU) FRÅ DØGN TIL DAG SJUKDOMSUTVIKLING Store og veksande pasientgrupper UENDRA DEKNINGSGRAD GEOGRAFISK/FAGLEG OVERORDNA SKILDRING AV AKTIVITETEN I 2010/ AKTIVITET SKILNADER I FORBRUK MELLOM KOMMUNANE PASIENTSTRAUMAR DEMOGRAFISK FRAMSKRIVING OG AREALSTANDARDAR DEMOGRAFISK UTVIKLING Nasjonalt Møre og Romsdal Oppsummering demografi Møre og Romsdal UTNYTTINGSGRADER OG AREALSTANDARDAR Arealstandarden Utnyttingsgrad Hotellfunksjonar KORRIGERANDE FØRESETNADER UTSKRIVINGSKLARE PASIENTAR REALVEKST I SPESIALISTHELSETENESTA TIL OMLEGGING FRÅ DØGN TIL DAG INNLEGGING I OBSERVASJONSPOST EFFEKT AV SAMHANDLINGSREFORMA OVERFØRING AV AKTIVITET TIL KOMMUNANE MEDISINSK UTVIKLING OG INTERN OMSTILLING OG EFFEKTIVISERING OPPSUMMERING AV KORRIGERANDE FAKTORAR FAGLEG OG GEOGRAFISK DEKNING AV TENESTER SKILNADER I FORBRUK ANDRE TILHØVE KORRIGERT FRAMSKRIVANDE AKTIVITET SOMATISKE SPESIALISTHELSETENESTER Behov for døgnplassar Poliklinikk, dagbehandling og kirurgiske inngrep Laboratorie og biletdiagnostikk aktivitet PSYKISK HELSEVERN FOR VAKSNE OG FOR BARN OG UNGE RUSBEHANDLING I

21 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 3 av 34 8 OPPSUMMERING... 33

22 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 4 av 34 1 Samandrag Fram mot 2030 vil behovet for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal auke med om lag 30 %, grunna vekst i befolkninga, fleire eldre og auke i aldersrelaterte lidingar. I tillegg må ein rekne med ein realvekst innan fleire område grunna teknologisk og medisinsk utvikling og sjukdomsutvikling. Når ein korrigerer for venta effekt av samhandlingsreforma, nasjonale føringar, medisinsk utvikling og andre tilhøve syner berekningane stor auke i poliklinisk verksemd og dagbehandling ved sjukehusa fram mot 2030, men berre mindre endringar i talet på sengeplassar. I 2030 vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere om lag 19 prosent høgare (ca innbyggarar) enn i 2009, om ein legg SSB sine berekningar (MMMM) til grunn. Ressursbruken i spesialisthelsetenesta vil auke med om lag 30 prosent, grunna stor auke i aldersgruppa over 67 år. Helsedirektoratet ventar ei auke på % i aldersrelaterte lidingar, og det er og venta auke i til dømes psykiske lidingar. I same periode vil spesialisthelsetenesta få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Den teknologiske utviklinga vil framleis føre til mindre invasive inngrep, kortare liggetid og auka behov for kompetanse. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Her vil utviklinga vere ulik for dei einskilde sjukdomsgruppene. Det vil verte større vekt på teamarbeid i behandling, og sannsynlegvis vil det finne stad ein jobbgliding mellom profesjonar og nivå for å løyse faglege utfordringar. Analyser av sjukehusforbruket i dag viser at Helse Møre og Romsdal dekker 81 % av døgnbaserte sjukehustenester til eiga befolkning. Samstundes er det store skilnader i forbruk mellom kommunane, sjølv etter korreksjon for kjønns og alderssamansetning. Arbeidsgruppa har ikkje lagt til grunn endringar i dekningsgrad eller tatt omsyn til kommunale skilnadar i forbruk. Desse skilnadane er likevel så store at Helse Møre og Romsdal og kommunane bør analysere dette nærare. I tillegg til vekst på grunn av demografi ser gruppa for seg ein realvekst, mellom anna grunna nye behandlingsmetodar som gir auka forbruk per person. Slik vekst ser ein for poliklinikk og dagbehandling, men ikkje for innleggingar i sjukehus. Vidare har gruppa tatt høgd for effekt av Samhandlingsreforma, omlegging frå døgn til dag, innlegging i observasjonspost, medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering. Desse faktorane korrigerer det behovet som kjem ut frå demografisk vekst. Berekningane viser meir enn 50 % auke i poliklinisk behandling i somatikken, ei nær dobling i dagbehandling, og noko auke i kirurgiske inngrep. Behovet for døgnopphald i sjukehusa vil vere omtrent på same nivå som i dag frå 445 somatiske senger i 2011 til 485 senger i Her er det lagt til grunn ei gjennomsnittlig liggetid i sjukehus på 3,48 døgn, justert for

23 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 5 av 34 mellom anna Samhandlingsreforma og at sjukehusa ikkje lenger vil ha utskrivingsklare pasientar. I psykisk helsevern vil den største veksten (om lag 70 %) kome innan poliklinisk og ambulant behandling. Hovuddelen av eit integrert tilbod til rusavhengige vil og vere ved DPS ane i framtida, men for rustilbodet vil ambulant behandling i tett samhandling med kommunane vil vere den viktigaste delen. Talet på døgnplassar vil gå noko ned i DPS strukturen og vere om lag som i dag i sjukehuspsykiatrien, medan det kan vere aktuelt å auke talet på døgnplassar i psykisk helsevern for barn og unge noko. Anslaga for Samhandlingsreforma er usikre. Gruppa har vurdert at reforma vil gi stor effekt på talet på senger (88) i sjukehusa, medan det berre er lagt til grunn at 10 % av dei polikliniske konsultasjonane kan flyttast til kommunane. For dei fleste kommunane i Møre og Romsdal inneber dette 1 3 fleire senger på kommunalt nivå, og om lag senger for kvar av byane. 2 Prosess 2.1 Modell for etablering av utviklingsplan (figur 2.1) Modellen beskriv faktorar som Utviklingsplanen må ta omsyn til, og gir eit bilete av det som vil kome i den endelege sluttrapporten der ulike mogelege scenario også vil verte drøfta. Figuren under (Figur 2.2) viser dei ulike stega i arbeidet med å framskrive frå aktiviteten i spesialisthelsetenesta i dag, til eit berekna behov i Fram til sommaren vil det vere tal for behovet for heile føretaket samla som kjem fram. Prosessen til juni stoppar ved «prognose behov 2030» Utviklingsplan metode/modell Befolknings utvikling Nasjonale føringar Epidemiologi Strategi 2020 Samhandlings reforma Medisinsk fagleg utv. Teknologisk utv. Intern omstilling og effektivisering Samferdsel Sjukehusstruktur Oppgåvefordeling Organisering Arealstandard Pasient aktivitet 2011 Pasient aktivitet 2030 Ukorrigert Prognose behov 2030 Liggedøgn Dagbeh. Pl. Konsult. Sengar Poliklinikkar OP Stove Bildediagn. Lab. Kontor FoU/underv. Areal behov ved ulike alt. Helse Møre og Romsdal HF 2030

24 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 6 av 34 3 Strategiske premisser og avklaringar Dette er i all hovudsak moment som vil kunne ha innverknad på omfang og utforming av tenestene i fylket, men som ikkje er medtatt i framskrivinga av behovet til Dei fleste momenta vil ha innverknad på det arbeidet som skal gjerast etter at denne delrapporten er levert, både når det gjeld fordeling mellom sjukehus og fagområde, og når det gjeld totalt omfang av tenester. 3.1 Sentralisering/desentralisering Både regionale og nasjonale planer gir ei overordna føring: Vi skal sentralisere det vi må, og desentralisere det vi kan. Desentralisere det ein kan: desentralisere i tradisjonell hierarkisk struktur i helsevesenet (nasjonalt regionalt lokalt kommunehelsetenesta), men også desentralisere heim til pasienten: avansert sjukehusbehandling i heimen, overvaking av pasientstatus telemedisinsk etc. Til dømes kontroll av ICD/pacemaker telemedisinsk utan oppmøte: treng då IKT infrastruktur og personell/kontor/areal, men ikkje pasientreise så ofte. Teknologisk utvikling vedrørande omsorgsteknologi, overvaking, diagnostikk mm, vil kunne gje desentralisering av medisinsk aktivitet, særleg når det gjeld kronikaromsorg. Kan dette (konsultasjon/behandling) gå føre seg i heimen til pasienten, hjå fastlege, i lokalsjukehus? Poliklinisk aktivitet/kronikaromsorg skal skje så nær pasienten som råd Sentralisere det ein må: prosessen bør basere seg på eksplisitte kriterie. Det vanlege er kvalitetsmål (t.d. kreftkirurgi, annan kirurgi), infrastrukturkrav (m.a. dyrt utstyr), høg kostnad, kompetanse, kopling til annan aktivitet etc. Teknologisk utvikling kan vere sentraliserande når det gjeld planlagd kirurgi ved t.d. robotkirurgi for prostatakreft. Historisk har ofte teknologi vore sentraliserande først, men for ein del seinare vorte desentralisert (eventuelt etter ytterlegare teknologisk utvikling), gjerne først til sentralsjukehus/større sjukehus, og deretter til lokalsjukehusa. Lovverket pr. i dag gir avgrensingar, til dømes med omsyn til utnyttingsgraden av telemedisin. 3.2 Ny arealfordeling i sjukehusa Det vil frametter verte enno sterkare grad bruk av areala til spesialisert diagnostikk og behandling, ofte utan at pasienten ligg i ei sjukehusseng. Struktur og organisering av tenestene vil eventuelt følgje etter. Det vil bli meir areal til dagbehandling, poliklinikkareal og hotellfunksjonar. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Det kan bli auke i behov for intensivsenger og for overvaking. 3.3 Teknologisk utvikling Innføring av ny teknologi vil vere ein kjend, men uavklart variabel med tanke på å beskrive helsetenestene i Møre og Romsdal i framtida.(deler av teksten er henta frå rapporten til Helsedirektoratet: Spesialisthelsetenesta vil i framtida få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Diagnostisering og behandling av mange sjukdomar (som hjarte karsjukdomar, kreft, og dei fleste sjukdomar som krev avansert diagnostisering eller kirurgiske inngrep) vil framleis finne stad i spesialisthelsetenesta.

25 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 7 av 34 Moderne teknologi innan medisinsk diagnostisering og behandling ventar ein vil vere den aller viktigaste drivaren for kompetansebehovet framover. Med innføring av ny medisinsk teknologi vil behovet for kompetanse innan for eksempel molekylærbiologi, klinisk farmasi, immunologi, nukleærmedisin, genetikk og hematologi auke. Det vil verte meir behov for nyare fagområde i helsetenesta som informatikk, nanoteknologi og medisinsk fysikk. I løpet av dei neste 20 åra vil truleg kommunikasjonsteknologien føre til heilt andre måtar å kommunisere på, noko som vil få stor innverknad på korleis helsetenesta vert driven. Det vil verte auka behov for både å drifte teknologi, til å utnytte teknologien effektivt av helsepersonell, samt å utvikle organisasjonen i takt med innføring av ny teknologi. Den medisinsk teknologiske utviklinga har vore enorm dei siste åra. Teknologien kan kategoriserast på fleire måtar, men vi har valt følgjande inndeling: Biletvegleia behandling Eit område der det har skjedd store endringar er innan biletdiagnostikk med utviklinga frå røntgen til ultralyd, CT, MR, MRI og PET. Overgangen mellom diagnostikk og behandling har vorte utviska med mellom anna nye biletvegleia og mini invasive behandlingsmetodar. Teknologidrivne behandlingsmetodar Dei teknologidrivne behandlingsmetodane omfattar mellom anna kikkhullskirurgi robotar/automatisering mikro/nanoteknologi genforskningsbasert behandling.7 Kroppssensorar Kroppssensorar vert nytta både til diagnostisering og behandling. Kapselendoskopi er eitt av eksempla på ein teknologi som er innført og under utvikling. Nokon av desse teknologiane gjer det mogeleg med behandling og oppfølging i andre settingar enn i institusjon, til dømes heimebehandling. Velferdsteknologi Med velferdsteknologi meines først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengeligheten, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon., jf. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Alle desse framveksande teknologiane gjev nye perspektiv på kva som er mogeleg for helse og omsorgstenesta å utrette for pasientane. Dei teknologiske løysningane i velferdsteknologien kan også vidareutviklast til å nyttast både i primær og spesialisthelsetenesta. Den teknologiske utviklinga har allereie gitt til store endringar i helse og omsorgstenesta. Innføring av ny teknologi har medvirka til kortare liggetid i spesialisthelsetenesta. Dagbehandling har auka tilsvarande. Dei nye minimalt invasive teknikkane gjer at pasientane vil få enno kortare sjukehusopphald. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta.

26 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 8 av Nettverk i helsevesenet Nettverk på tvers av nivå i helsevesenet, og nettverk mellom profesjonar vil sannsynleg uviklast ytterlegare, Det vil verte større vekt på teamarbeid/behandlingsteam, og nettverk mellom pasientar, etc. Det vil sannsynleg også skje jobbgliding mellom profesjonar og nivå. Nettverk kan og kompensere på manglande breidde/spisskompetanse i fagmiljøa. Døme på dette kan vere: Felles undervisning på tvers av nivåa (i spesialisthelsetenesta og med kommunehelsetenesta) Akutt hjarteinfarkt prehospital behandling ved hjelp av teknologi/vaktsystem Traume jamfør ny traumerapport Akutt hjerneslag nettverk med bildeanalyse for små sjukehus Palliativ verksemd nettverk mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. 3.5 Kvalitetskrav og openheit om kvalitet Kvalitetskultur/pasientsikkerheitskultur er eit satsingsområde i HMR/HMN og nasjonalt. Det vil verte større vekt på utvikling av dokumentert kvalitet og måtar å måle kvalitet pasientnært ikkje berre systemkvalitet. Det vil vere openheit om resultat for alle einingar. Dette vil vere viktige verkemiddel for kvalitetsbetring og reelle pasientval/ brukarval. Konferer kvalitetsstrategi HMN Forsking og utvikling (FOU) FOU er ein lovfesta aktivitet for sjukehusa. Viktig faktor for arbeidsmiljø, rekruttering, og sannsynleg for kvalitetsutvikling og utvikling av tiboda for diagnostikk og behandling. Dette stiller krav til areal og personellresursar samt kompetanse og infrastruktur inklusive IKT. Forskingsnettverk er viktige verktøy i den regionale strategiplanen. 3.7 Frå døgn til dag Innan alle fagområde vil det skje vidare utvikling frå døgnopphald til dag/poliklinikk. Både vedrørande kirurgisk/medisinsk behandling og diagnostikk. denne utviklinga vil sannsynleg skje påskunda av teknologiutvikling, nye overvakingsmetodar etc. Geografiske tilhøve i vårt fylke vil gje auka behov for hotellsenger i Møre og Romsdal jamført med til dømes Oslo Universitetssykehus og Østfoldsykehuset. 3.8 Sjukdomsutvikling Nasjonal framskriving til 2030 (Ref: ) viser ein venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/atrose. Sansetap og underernæring er også svært hyppig i dei eldste aldersgruppene. Det er venta også ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens. Vi får ikkje minst fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne befolkninga tyder det på at vi får ei auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdomar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformer som tjukktarmskreft og lungekreft venter ein vil auke, samt brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn.

27 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 9 av 34 Det er venta auke av førekomst av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sjukdomsbilete indikerer sterkt eit behovet for ulik (eller tverrfaglig) kompetanse og ikkje minst kompetanse på førebygging, behandling og oppfølging av desse vekstområda Store og veksande pasientgrupper Basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt MMMM alternativ for befolkningsvekst, vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere 19,1 prosent høgare i 2030 enn i Våre berekningar viser at, gitt same relative ressursbruk i 10 ulike kjønns og aldersgrupper som i 2009, vil ressursbruken auke med 29,6 prosent. Ressursbruken aukar meir enn befolkningsveksten av di det er talet eldre over 67 år som aukar mest og desse har relativt sett eit høgare forbruk av spesialisthelsetenester. Dette er i tråd med nasjonale vurderingar. I figuren ser vi at kreft (C_svulster_Z51_Kjemo) og hjarte kar lidingar (I_Sirkulasjonssyk), aukar relativt sett mykje, samstundes som dei utgjorde ein høg del av den samla ressursbruken i Pasienter fra Møre og Romsdal etter ICD10-diagnose: Andel ressurs i 2009 og estimert vekst fremt il 2030 Møre og Romsdal, alle grupper sett under ett: Befolkningsvekst Ressursvekst 2009 til til ,3 % 29,6 %

28 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 10 av 34 Figur 3.8: Samanhengen mellom del av samla ressursbruk 2009 og prosentvis vekst til 2030 for pasientgrupper basert på hovuddiagnose (ICD10). Pasientar frå Møre og Romsdal behandla ved helseføretak eller hos private avtalespesialistar i Noreg. Ressurs er berekna ved bruk av DRG-vekter. Datakjelde: NPR. Det vil vere ulik utvikling i kva grad dei einskilde sjukdomsgruppene vil verte diagnostisert og/eller behandla i spesialisthelsetenesta i Nasjonalt reknar ein med at særleg hjarte kar og kreft framleis for ein stor del vil ha trong om diagnose og behandling i spesialisthelsetenesta. Ein må rekne med at til dømes behandling av diabetes og overvekt i stor grad skal skje i kommunehelsetenesta. 3.9 Uendra dekningsgrad geografisk/fagleg Ein legg i denne fasen av framskrivinga til grunn uendra geografisk dekning, og ein legg til grunn uendra eigendekningsgrad i HMR i Begge desse to føresetnadane må vurderast i samband med ulike scenarier for Avklaring av desse spørsmåla vil kunne innverke vesentleg på prognosen. Den faglege dekningsgrada må både sjåast i samanheng med eit villa ambisjonsnivå for tenestene i fylket, og sjåast i samanheng med desentralisering av aktivitet frå St. Olavs Hospital som ledd i Strategi 2020.

29 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 11 av 34 4 Overordna skildring av aktiviteten i 2010/2011 Det er lagt ved eit større bakgrunnsmateriale som vedlegg 1 til rapporten. Dette omtaler totalt forbruk i fylket fordelt på sjukehusa og andre aktørar utanom Møre og Romsdal HF. Vedlegga syner og forbruk fordelt på kommunar og pasientstraumar for dei ymse fagområda. 4.1 Aktivitet Tabell 4.1 Produksjon samla fordelt på produksjonsstad. Data frå Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt- Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos avtalespesialister Hos opptreningsinstitusjoner Antall sykehusopphold samlet Døgnopphold Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Sum episoder Tabell 4.2 Prosentvis fordeling behandlingsnivå. Data frå Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt- Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos avtalespesialister Hos opptreningsinstitusjoner Antall sykehusopphold samlet Pst-andel døgnopphold 81,3 10,8 4,1 0,4 0,0 3,4 100,0 Pst-andel dagopphold 82,4 4,9 3,5 9,2 0,0 0,0 100,0 Pst-andel polikl. Konsult. 80,5 5,5 2,1 0,1 11,9 0,0 100,0 Pst andel episoder samlet 80,7 6,1 2,4 0,7 9,7 0,4 100,0 Figur 4.1/Tabell 4.3 syner forbruksvariasjon i HMN. Raten korrigert for behov er faktisk rate dividert på behovsindeksar for bustadområda i Midt Norge. Indeksane (somatisk sektor) er som følgjer: HMR bosted=101,6, St. Olavs bosted=96,5, HNT bosted=104,6. Tabell 4.3 Forbruksratar HMN HMR bosted StOlav HNT bosted HMN bosted bosted Avvik gjsnitt faktisk rate 1,052 0,930 1,055 1,000 Avvik gjsnitt korrigert rate 1,035 0,964 1,009 1,000 Behovsindekser 1,016 0,965 1,046 1,000

30 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 12 av 34 Figur 4.1. Tabell 4.4 syner oversyn over forbruket innan vaksenpsykiatri og for born og unge. PSYKISK HELSEVERN Voksne Aktivitetstall Døgnopphold 2011 Utskrivninger liggedøgn sykehus Gjennomsnittlig liggetid SH 17 Senger i sykehus 88 utskrivning DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittlig liggetid DPS 25 Senger i DPS 83 V konsultasjoner PHV Barn og unge Aktivitetstall 2011 Utskrivninger 218 Liggedøgn V konsultasjoner Senger 7

31 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 13 av 34 Det er i rapporten for framskrivinga av aktivitet ikkje korrigert for skilnader i forbruk mellom M&R og resten av regionen. Om skilnaden er uttrykk for reelt "overforbruk", eller om modellane ikkje fanger godt nok opp forbruksdrivarane, er usikkert. Det reelle forbruket er difor nytta som framskrivingsgrunnlag i modellen. 4.2 Skilnader i forbruk mellom kommunane Det er store skilnader i forbruk mellom kommunane (illustrert i figur 4.2 abcd), sjølv etter korreksjon for kjønns og alderssamansetning mellom kommunane. Ein har i vidare arbeid med framskriving av aktiviteten ikkje tatt omsyn til desse forbruksskilnadane. Det er mange andre drivarar for forbruk enn kjønn og alder som modellen ikkje korrigerer for, slik at det ikkje er grunnlag for å karakterisere forbruksskilnadane som "over " eller "underforbruk" utan vidare analyser. Det er såleis lagt til grunn snittforbruket for framskriving til Skilnadane i forbruk mellom kommunane er likevel så store at ein tilrår at føretaket gjer ei analyse saman med kommunane for å finne ut meir om dette, slik som mellom anna er gjort i Helse Førde (publisert Tidsskrift for Den norske legeforening) og Helse Finnmark. Skilnadane mellom einskilde kommunar er vesentleg større enn skilnadane mellom bustadområda i figurane, og er generelt i storleiksorden 40 50% ukorrigert. Dette er illustrert i tabellen nedanfor når det gjeld innleggingar. Variasjonen i rate (maks. min.) er 88 sjukehusopphald per 1000 innbyggarar. Dei fem kommunane med høgast rate versus dei fem kommunane med lågast rate: Tabell Smøla Midsund Tingvoll Sande (M. og R.) Norddal Stranda Sykkylven Aukra Gjemnes Rindal 161

32 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 14 av 34 Figur 4.2 a b c d Forbruksskilnader illustrert for bustadområde i fylket. Kommunane er gruppert etter der ein har største forbruket av spesialisthelsetenester. Data er frå 2010.

33 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 15 av 34

34 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 16 av Pasientstraumar Det er utarbeidd pasientstraumsanalysar som er illustrert i tabellar i vedlegg 1. Tabell 4.4 syner oversyn over det totale forbruket uavhengig av fagområde for heildøgnsopphald i somatikk. Det er utarbeidd oversyn over dei ymse fagområda inklusive føde, som ein finn i vedlegget. Tabell 4.4 Prosentdel behandlingsstad for pasientar busett i Møre og Romsdal for heildøgnsopphald Kommune Orkdal san.for. sjukehus Sykehusområde Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlingssteder Kristiansund Averøy Gjemnes Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum Helse Møre og Romsdal behandlar døgnopphald (81%) ved eigne sjukehus av et samla forbruk på døgnopphald for pasientar busett i Møre og Romsdal.

35 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 17 av 34 5 Demografisk framskriving og arealstandardar Alle demografiske framskrivingar tar utgangspunkt i SSB sitt middels alternativ (MMMM). Det er samla tabellar og figurer i vedlegg 2 for demografisk utvikling. 5.1 Demografisk utvikling Nasjonalt Tabell Folkemengde i Noreg etter alder pr 1 januar. Registrert Framskrive til 2020 og % auke Aldersgruppe år år år år år år Totalt Befolkningsveksten i perioden er berekna til å bli 23 % og passere 6 mill for landet før Veksten blir størst i dei eldste aldersgruppene: Gruppa over 67 år vil auke med heile 64 %. Delen 80 år og eldre vil stige frå 4,5 % i dag til 5,7 % i 2030, dvs. ei auke på 26,6 % Møre og Romsdal For Framskriving til 2030 i Møre og Romsdal er SSB sin MMMM modell lagt til grunn. Utvikling i Møre og Romsdal er vist slik: Tabell Folketal 1. januar 2011 etter bustad Bustad Folketal 2010 Folketal 2020 Folketal 2030 Auke % auke Endring % auke Auke % auke Møre og Romsdal , , ,1 Midt- Norge , , ,4 Landet , , ,5

36 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 18 av 34 Tabell Folketal 1. januar år og over etter bustad Folketal Folketal Folketal Auke % auke Auke Auke % auke Møre og Romsdal ,3 Midt- Norge ~ ,0 Landet , ,3 Figur 5.1.2a-b-c-d-e-f-g-h-i vekst i folketal etter bustad

37 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 19 av 34 Alderssammensetning Møre og Romsdal 25,0 20,0 15,0 10,0 Sum M&R Landet 5,0 0,0 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Gr Gr Gr Gr Gr 5 80+

38 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 20 av 34 Forventa utvikling folketal 2030 (SSB MMMM)

39 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 21 av 34

40 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 22 av Oppsummering demografi Møre og Romsdal 11 kommunar i Møre og Romsdal får meir enn 20 prosent auke i befolkninga frå 2010 til Det er stor variasjon i befolkningsutviklinga. Vanylven får den største reduksjonen, med ein nedgang i befolkninga på 9 prosent fram til 2030, medan Ulstein har høgast auke med 52 prosent. Auken til 2030 for fylket samla er 19 prosent. Det er stor skilnad på dei 4 sjukehusområda med lågast auke i Molde bustadområde (14 %) og høgast i Ålesund bustadområde (25%) Delen eldre innbyggarar aukar mest i Kristiansund og Molde bustadområde (både målt ved 67 år og over og 80 år og over). 5.2 Framskriven aktivitet til 2030 basert på demografisk utvikling: Tabell Demografisk framskriving av somatisk aktivitet Institusjon Heildøgnsopphald Heildøgns liggedgn Liggedgn korr utskr klare Dagopph/Poliklinikk Utskrivningsklare døgn Aure Kristiansund Molde Mork Nevrohjemmet Volda Ålesund Sum HMR somatikk

41 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 23 av 34 Tabell Demografisk framskriving av psykiatrisk aktivitet , med realvekst PSYKISK HELSEVERN Voksne Døgnopphold Aktivitetstall 2011 Demografisk framskriving 2030 Realvekst Utskrivninger liggedøgn sykehus Gjennomsnittlig liggetid SH Senger i sykehus utskrivning DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittlig liggetid DPS Senger i DPS V konsultasjoner PHV Barn og unge Aktivitetstall 2011 Demografisk framskriving 2030 Realvekst Utskrivninger Liggedøgn V konsultasjoner Senger 7 9 Tabell Demografisk framskriving av laboratorieaktivitet Pr.dato mangler ein data for patologi og bildediagnostikk; dette kjem seinare i utgreiinga.

42 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 24 av Utnyttingsgrader og arealstandardar Arealstandard og utnyttingsgrad er i denne samanheng vurdert som nyttige parameter for å best mogleg beskrive ein heilskapleg tilnærming og vurdering av behova for spesialisthelsetenestetilbodet samla sett for heile Møre og Romsdal. Det er også tatt med fordi det vil vere ein fagleg grunngjeving for val av utnyttingsgrad; sjå nedanfor Arealstandarden Arealstandarden for dei ulike typane rom i eit sjukehus hentar vi i denne samanhengen frå tilsvarande sjukehusprosjekt. Når det kjem til konkret planlegging av et nytt bygg, vil føretaket måtte avgjere spørsmål som einerom eller fleirsengsrom, storleik på ei standard operasjonsstove m.a. Tabell 1. Arealstandardar frå HNR 2010 Standard Bemerkning kvm netto Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 27,1 Se eksempel på somatisk sengepost Senger medisinsk overvåking 29,6 Senger barn 39,0 Senger hotell 23,0 Døgnplass (voksenpsykiatri) 44,3 Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 Dagplass (somatikk) 15,0 Dialyse 20 Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (somatikk) 34,3 inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (psyk.) 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Observasjonsseng 24,4 Økt standard NMS pga. liten enhet Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 42,0 40 og 45 kvm standard Postoperativ 16,0 Operasjon, inneliggende 110,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Operasjon, dag 110,0 Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, UL 50,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, øvrige 70,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Fødestue 65,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin/blodbank 12,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi arb. plass 15,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Donortapning 10,0 inkl. andel i birom Ikke-medisinske servicefunktioner Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Kontorarbeidsplass 8,7 Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9,5 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Møterom 1,7 Pr. plass Garderobeskap 0,8 pr. skap Overnattingsrom 15,0 inkl toalett og bad samt andel i fellesom Personalkantine og kafeteria 2,1 pr. plass Arealstandardane uttrykker netto kvadratmeter berekna per eining for ein del nøkkelfunksjonar. Tala er i all hovudsak i tråd med det som er alminneleg praksis i sjukehusplanlegging i Noreg.

43 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 25 av Utnyttingsgrad Tal timer pr. dag der ein reknar at operasjonstover, rom for bildediagnostikk, og for poliklinikk, brukast aktivt, vil vere ein føresetnad for å rekne seg fram til talet på rom. Dette er ei avgjerd som har stor betyding både for investering og for framtidig drift, og må takast av leiinga i helseføretaket. Aktive dagar pr. år for planlagt verksemd må fastsettast av føretaket. Dei fleste nye prosjekt har rekna med 230 dagar/ år, medan Ahus og Østfold har lagt 240 dagar til grunn. For sengeområde med stor del innlegging som akutt hjelp er det vanleg å rekne med 85% belegg som ein planleggingsfaktor. For avdelingar med stor grad av planlagd verksemd, reknar ein med høgare beleggsprosent (sjå under). For barneavdelingar reknast det ofte med lågare prosent enn 85 av di akutt innlegging i barneavdelingar kjem med store toppar i vinterhalvåret. Med den struktur som er lagt til grunn i HMR i planperioden, spesialisttilgang og gjeldande tariffavtaler, er det urealistisk å rekne med opningstider på poliklinikk alle fagområde alle dagar på 9 timer. Det bør leggjast inn 7 timer klinisk poliklinikk. Det same gjeld for effektiv utnytting av operasjonsstover og bildediagnostikk. Ein har då aktivitetsreserve ved auke av opningstider. Dette er ikkje til hinder for meir brukartilpassa opningstider i poliklinikkane. Føretaket må vurdere dette før endeleg arealplanlegging. Denne tabellen er henta frå siste gjennomgang i Helse Nordmøre og Romsdal i 2010 Dage/år Timer/dag Min/under- Kommentarer søkelse- behandling 1,5 dagpas pr. plass pr. dag. Dagplass dialysepas pr. plass/dag Poliklinikk Pediatri Gynekologi og føde Tann/kjeve Kirurgi og ortopedi Medisin Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Psykiatrisk helsevern mv Billeddiagnostikk Konv rtg % i dagtid UL % i dagtid CT % i dagtid MR % i dagtid Mammografi sreening % i dagtid Operasjon Kirurgi % i dagtid Tann/kjeve % i dagtid Gyn/obs % i dagtid ØNH % i dagtid Øye % i dagtid Dagkirurgi % i dagtid

44 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 26 av 34 Utnyttingsgrader senger Dagar HFP HFP HFP pr. år Utnyttingsgrad Kommentarar St. Olavs Østfold Nye Ahus Senger Somatiske senger % 85 % 90 % 85 % Barn 70 % Vaksenpsykiatri 90 % 90 % Alderspsykiatri 90 % 90 % Hotell 70 % redusert pga. lukking i helg Observasjon 70 % redusert grad av utnytting pga. ØHJ 70 % 70 % 70 % Hotellfunksjonar Geografi tilseier at vi må ha større hotellkapasitet enn Østfold/OUS for same tal innleggingar/poliklinikk/dag dersom skal få den planlagde omlegginga frå inneliggande til dag/poliklinikk.

45 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 27 av 34 6 Korrigerande føresetnader Dette er faktorar som er nytta aktivt i justering av behovet i 2030 i modellen. 6.1 Utskrivingsklare pasientar Liggedøgn i sjukehus i 2011 for pasientar som venter på plass i kommunal helseteneste har eit visst omfang, med store skilnader mellom kommunar. Utskrivingsklare pasientar har alltid vore og skal vere eit ansvar for kommunane. Dette er i utgangspunktet uavhengig av samhandlingsreforma. Desse liggedøgna er difor teke ut av grunnlaget før framskriving av aktiviteten. 6.2 Realvekst i spesialisthelsetenesta til 2030 Til no har det vore vanleg å legge til grunn tal som SINTEF Helse rekna seg fram til i 1999, basert på faktisk utvikling Dette er tal som etter kvart er gamle, og bygger på eit aktivitetsnivå med ein helt annan deling mellom døgnbehandling og dagbehandling/ poliklinikk enn det vi har hatt i sjukehusa dei siste åra. Helse Midt Norge har gjort ei ny berekning som tek utgangspunkt i åra for aktivitet i spesialisthelsetenesta for heile landet. Den viser at om lag halvparten av veksten kan forklarast av demografisk utvikling, den andre halvparten blir det vi omtalar som «realvekst». Det er store skilnader mellom utviklinga som er observert for døgnbehandling og for dagbehandling og poliklinikk. For døgnbehandling er det faktisk ein liten reduksjon demografi åleine ville gjeve ein litt større auke enn det som er observert. Endringa er så liten at den i praksis er satt til 0 ingen realvekst eller reduksjon, vi reknar berre med effekt av demografisk framskriving når det gjeld døgnopphald. Heile realveksten har i åra 2002 til 2010 kome på dagbehandling og poliklinikk. Der skal aktiviteten framskrivast med omlag 180% fram til 2030 (litt meir for dagbehandling, litt mindre for poliklinikk) dersom vi legg dei historiske tala frå til grunn utan endring. 180% utgjer summen av demografisk vekst og realvekst. Arbeidsgruppa legg denne berekninga til grunn for vurdering av samla realvekst. Det vil vere store skilnader mellom fagområda i utviklinga til no og når det gjeld framtidig vekst. Dette må handterast differensiert når ein skal gjere om aktiviteten avdelingsvis/per fagområde og fordeling mellom sjukehusa. Sjå figur "store og veksande pasientgrupper" og sjukdomsutvikling generelt under punkt Omlegging frå døgn til dag Dei fleste sjukehusprosjekta som har vore planlagt dei siste år har lagt inn ein stor effekt av at pasientar som får elektiv kirurgisk behandling i stadig større grad vert behandla med dagkirurgi. Denne utviklinga frå døgn til dag for elektiv kirurgi har gått føre seg over mange år fram til i dag. Den vil halde fram, men truleg ikkje i same omfang. Vi framskriv no utan realvekst på senger og med ein stor vekst på dagbehandling og poliklinikk, og det er viktig at ikkje same omlegging vert rekna to gonger. Det er lagt inn eit forsiktig nivå på vidare omlegging til dagkirurgi på 10 % i snitt. 6.4 Innlegging i observasjonspost Bruken av observasjonspost for rask avklaring av pasientar lagt inn som ø.hj. har vore gjennom mange og lange diskusjonar. Krev det ein viss storleik på sjukehuset før det er gevinst å hente? Kan det vere at utviklinga går mot andre måtar å organisera denne delen av verksemda på? I modellen

46 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 28 av 34 for heile føretaket legg vi inn den effekten og viser kor stor ei slik eining vil bli for samla aktivitet, og viser korleis det slår ut for «vanlege senger». Det er lagt inn ei gjennomsnittleg liggetid på observasjonspost på 1 døgn for å rekna ut storleiken på ein slik post. Andre prosjekt har mindre enn eitt døgn som normtid. Storleik og organisering/driftsmodell for obs. senger/ obs. post må det takast stilling til når dei ulike scenaria skal beskrivast og alternativ skal konkretiserast. 6.5 Effekt av samhandlingsreforma overføring av aktivitet til kommunane Her er det ingen gitt å spå nøyaktig. I 2030 har reforma vore i verksemd i 18 år. Om vi i det heile skal tru at reforma får effekt, er det viktig å sjå på kva element i pasientbehandlinga som vil kunne endrast. I berekninga er det lagt til grunn at vi vil få både ein reduksjon i talet på innleggingar og kortare liggetid i sjukehus. Reduksjon i talet på innleggingar vil koma av di: - kommunane skal ha eigne ø.hj. plassar til dei som ikkje treng innlegging for avklaring i spesialisthelsetenesta - spesialisthelsetenesta vil legge til rette for rask tilgang til utgreiing ved poliklinikk og dagopphald slik at pasientar som kan vente til dagen etter ikkje blir lagt inn Kortare liggetid kan bli eit resultat av at kommunane byggjer opp eigen kapasitet og kompetanse framover, og med dette set seg i stand til å ta i mot pasientar som i dag ville vore på sjukehus inntil det vert definert som «utskrivingsklare». Ein rask status for kommunar med lang erfaring med DMS og sjukestover viste i 2010 ein stor variasjon mellom dei. For ein DMS (Fosen) var det ikkje mogeleg å vise effekt målt som reduksjon i liggedøgn på sjukehus. For andre var skilnaden mellom «sjukestugukommunar» og andre kommunar som sokna til same sjukehus, meir enn 30%. Ut frå dette er det ikkje mogeleg å rekna på effekten fram mot 2030, tala som er lagt til grunn i modellen er eit anslag. Vi har lagt til grunn ei styrt og villa utvikling i samsvar med intensjonane i samhandlingsreforma, og rekna med at det vil kome insitament for slik omlegging. Det er både usikkerheit og risiko knytt opp mot denne måten å estimere effekten, men vi har ikkje sett at det er mogeleg å rekne seg fram til effekten ut frå tidlegare evalueringar av ymse tiltak i kommunane. Samla er effekten av samhandlingsreforma på 14% reduksjon av sengebehovet i sjukehus (sum av 8 % færre innleggingar og 6% færre liggedøgn). Dette utgjer 88 senger. Fordelt på kommunane, blir dette om lag 15 senger for Ålesund, og 10 senger for Molde og for Kristiansund. Resten av kommunane må handtere eit behov som svarar til 53 senger, mellom 1 og 2 senger pr. kommune i snitt, nokre få vil kome opp i 3 senger. Kommunane vil truleg og kome til å ta over noko av det som sjukehusa i dag gjer av polikliniske kontrollar og oppfølging av pasientar med kroniske lidingar. Denne effekten kan i eit visst omfang verte «ete opp» av eit auka behov for rask tilgang til utgreiing og behandling. Det er difor ikkje lagt inn meir enn 10 % reduksjon av poliklinisk aktivitet som resultat av Samhandlingsreforma. 6.6 Medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering Desse to elementa er teke inn i modellen som ein effekt på gjennomsnittsliggetida i sjukehus. Det er fleire steg i framskrivinga av gjennomsnittleg liggetid i sjukehus. Liggedøgn for friske nyfødte og liggedøgn i intensiv behandling er trekte ut fordi det framskrivinga skal vise er behovet for «normale» senger. Når vi trekk ut utskrivingsklare pasientar går liggetida for dei som er att noko ned, frå berekna liggetid i 2011 på 3,82 til 3,56. Etter framskriving aukar liggetida til nesten 4 døgn av di det er dei eldste aldersgruppene som aukar mest. Vi tek ut att ein del av dei som ligg kort tid i sjukehuset i to berekningar. Overføring av planlagde opphald til dagkirurgi gir ei lita auke frå 3,93 til 3,96. Etter at

47 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 29 av 34 ein del av dei som er innlagde som øyeblikkeleg hjelp vert overført til observasjonspost, aukar liggetida for de som ligg att til 4,15 døgn i snitt. Når effekten av samhandlingsreforma på liggetid er medrekna, står vi att med ei gjennomsnittleg liggetid for pasientar i vanleg seng i sjukehuset på 3,88 Liggetida har dei siste 10 åra stadig gått nedover. Det skuldast både endringar i medisinskteknologiske behandlingsmetodar og meir straumlineforma pasientforløp. Reduksjon i sjukehusinfeksjonar, betre førebygging av fallskadar og andre resultat av auka fokus på pasienttryggleik vil og påverke liggetida. I denne framskrivinga er det lagt til grunn ein reduksjon på 0,52 % pr. år 9,88% totalt, etter at alle andre omsyn er rekna på. Reduksjonen frå 2011 etter uttak av utskrivingsklare og med alle endringane på vegen, er på 2 %, eller 0,1 % pr. år fram til Dersom ein reknar liggetidsreduksjonen etter auken som kjem ved framskriving, er reduksjonen på 11%, eller 0,58% pr. år. 6.7 Oppsummering av korrigerande faktorar Endring faktor Elektive 1-2 døgn Til dagbehandling 10% Øhj. 1-2 døgn Til obs. post 80% Øhj. 3.døgn Til obs.post 10% Frå obs.post Utskr.heim 60% Frå obs.post Innlagt avdeling 40% Samhandlingsreforma Færre innlagte 8% Raskare heim, kortare liggetid 6,65% (0,35%/år) Poliklinikk 1 10% Omstilling/ effektivisering Kortare liggetid 9,88% (0,52%/år) 6.8 Fagleg og geografisk dekning av tenester Helse Møre og Romsdal har ein sjølvdekningsgrad i levering av spesialisthelsetenester på 81% for heile befolkninga. Vurdering av om det skal leggast inn ei målsetning om å auke eigendekningsgraden (fagleg eller geografisk), er ikkje gjort på dette tidspunktet. Dette må vurderast nærare i prosjekt/styringsgruppa. Begge deler vil ha vesentleg innverknad på framskrivinga og behovet for spesialisthelsetenester som føretaket skal dekke. Sjå punkt Skilnader i forbruk Det er sett på skilnad i forbruk av spesialisthelsetenester mellom HMR og resten av regionen og landet, vurdert mot Magnussen utvalet sin behovsindeks. For samanlikningar regionalt/nasjonalt er det naudsynt å nytte 2010 tal for aktiviteten. Det er og sett på skilnad i forbruk mellom ulike kommunar i Møre og Romsdal. I denne framskrivinga er det valt å ikkje korrigere for desse skilnadene då ein ikkje har gode føresetnader for å vurdere kva som er reelt over/underforbruk. Ein må førebels sjå på desse skilnadane som skilnader i forbruk som ikkje er forklart av våre modellar. Det er difor ikkje korrigert for dette i modellen verken for HMR i relasjon til HMN, eller for grunnlagsdata i føretaket på bakgrunn i kommuneskilnader. Det er likevel avdekka så store uforklarte skilnader i forbruksmønster og nivå, at desse bør følgjast opp i det vidare arbeidet i føretaket i samarbeid med kommunane. Sjå punkt % av kontrollane ved poliklinikkane føres over til kommunehelsetenesta

48 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 30 av Andre tilhøve I kva grad forbruksmønster vil endre seg over tid grunna friskare eldre, er vanskeleg å vurdere. Ein rapport kan tyde på lågare forbruk hjå eldre, men dette har vi ikkje gode data for slik st det ikkje er vurdert som sjølvstendig faktor i vår modell. 7 Korrigert framskrivande aktivitet 2030 Med dei faktorane som er beskrive i rapporten, ser framskrivinga med innlegging, liggedøgn og samla kapasitet for dagbehandling og poliklinikk slik ut: 7.1 Somatiske spesialisthelsetenester Behov for døgnplassar Type aktivitet Framskriving Korreksjoner SOMATIKK Aktivitets tall 2011 nyfødte og rehab. institusj. er fjernet Aktivitet ETTER uttrekk utskr.kla re 2011 Aktivitet, demografisk framskr Aktivitet, brutto framskriving med realvekst Aktivitet 2030, ETTER fratrekk elektive til dagbehandling Aktivitet 2030, ETTER fratrekk Ø hjelp til observasjo n Aktivitet 2030, ETTER fratrekk effekt av samhandlin gsreformen Aktivitet 2030, ETTER fratrekk intern effektivisering/ med. utvikling etc. ESTIMERT AKTIVITET 2030 Døgnopphold Sykehusopphold Liggedøgn Gj.snittlig liggetid 3,82 3,56 3,93 3,93 3,96 4,15 3,88 3,49 3,49 Gj.snittlig liggetid obs.post 1,00 Liggedøgn obspost Behov "normale" senger Behov obs.senger Tabellen under viser effekten på talet av normale senger i sjukehuset av dei ulike endringane som er gjort. Tal senger i tabellen er rekna ut etter 85% belegg og 365 driftsdagar. Samhandlingsreforma gir stor effekt på tal senger. For dei fleste kommunane i Møre og Romsdal inneber dette at de må ta hand om sine pasientar med 1 3 fleire senger på kommunalt nivå. For byane blir effekten naturleg nok større i talet på senger, om lag senger for kvar av byane. Beregning av senger 2011 framskrevet 2030 effekt 1 2 døgn elektiv ut øhj.1 3 døgn ut effekt smh.ref effekt intern omstilling 2030 etter omstilling Beregnet sengebehov Det er så langt ikkje gjort berekning av kor mange hotellsenger det blir behov for. Det vil kunne veksle noko avhengig av funksjonsfordeling og kor mange sjukehus føretaket ender opp med å ha i

49 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 31 av 34 framtida. Talet på hotellsenger i eit område som Møre og Romsdal blir høgare enn i sentrale strøk på Østlandet av di reisevegane er lengre og mange forsett har behov for ferje. På same vis må utrekning av behovet for intensivplassar og oppvakningsplassar sjåast i samanheng med talet på sjukehus og omfanget av kirurgi på kva plass Poliklinikk, dagbehandling og kirurgiske inngrep Aktivitets tall 2011 Demografisk framskriving 2030 Realvekst Elektive til dagbehandling Ø hjelp til obs Effekt av samhandlingsreforma ESTIMERT AKTIVITET 2030 "Ikke døgn" somatikk Dagbehandling dialyse cytostatica med.dagbeh dagkirurgi rehab stråleterapi poliklinikk operative inngrep Inneliggande dagkirurgi Talet på kirurgiske inngrep på pasientar som har seng i sjukehuset er skrive fram berre med demografisk vekst som framskriving av sengetalet. For dagkirurgi er det lagt et tillegg med det talet som er flytt frå døgnopphald til dagbehandling, utan realvekst utover dette Laboratorie og biletdiagnostikk aktivitet Vi har førebels ikkje tal for biletdiagnostikk og patologi. Dette vil bli framskreve demografisk, og i tillegg vil det verte lagt inn ein realvekst, slik som for poliklinikk og dagbehandling. For laboratorieaktivitet elles er denne framskrivinga demografisk, sjå også tabell Laboratorieaktiviteten vil også verte tillagt ein realvekst, som for poliklinikk og dagbehandling.

50 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 32 av Psykisk helsevern for vaksne og for barn og unge Framskriving for psykisk helsevern er gjort i samarbeid med ansvarlege for tenesta i Møre og Romsdal HF. Ein større del av behandlinga skal i framtida skje der folk bur, i Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og i kommunehelsetenesta. Den største veksten vil koma på poliklinisk og ambulant behandling. Vurdering av framtidig behov for senger i sjukehusdelen av psykisk helsevern er komplisert. Det er ei ønska målsetting frå både fagfolk og sentrale myndigheiter at dei som må ha ei seng i spesialisthelsetenesta skal så langt mogleg ha den i DPS og ikkje i ei sjukehusavdeling. Samstundes er det utviklingsfaktorar som trekker i retning av større behov for lukka og skjerma einingar (mange som i dag sit i fengsel med eit udekt behov for behandling, nye og ukjente rusmiddel, kompliserte sjukdomsbilde med blanding av rus og psykiske problem etc.) Desse to tendensane vil kunne vega kvarandre opp, slik at det ikkje blir reell endring i sengetal. Konklusjonen i drøftinga vart at sengetalet truleg ikkje vil auke med i samsvar med auken i folketal. Sengebehovet totalt i 2030 vert omkring 90 senger for sjukehusdelen (demografien gir 110) og omkring 70 senger ved DPS (demografien gir 97) Grunnen til at reduksjonen i sengetal blir større ved DPS, er at ressursane der i større grad vert flytta over frå seng/døgn til poliklinikk og ambulant verksemd. Poliklinisk aktivitet er auka med ein faktor på totalt ca 1,7, som inneheld både demografisk vekst og realvekst. Denne auken kjem berre ved DPS. Poliklinisk aktivitet knytt til sjukehusdelen, vil ligge på om lag same nivå som i dag, konsultasjonar (omtrent same sengetal gir like stort omfang av poliklinisk verksemd). Auka ambulant behandling og auka direkte samhandling med kommunehelsetenesta, vil føre med seg at mange fagfolk til ei kvar tid er ute på reise. Dette reduserer behov for behandlingsrom i poliklinikken og gir samtidig eit auka behov for administrasjon av tenestebiler (m.a. plass for parkering av tenestebilar). Dette vil gjelde både for barn og vaksne PSYKISK HELSEVERN Voksne Døgnopphold Aktivitetstall 2011 Demografisk framskriving 2030 Realvekst Omlegging av drift endring/reduksjon ift estimat 2030 ESTIMERT AKTIVITET 2030 Utskrivninger liggedøgn sykehus Gjennomsnittlig liggetid SH Senger i sykehus utskrivning DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittlig liggetid DPS Senger i DPS V konsultasjoner For psykisk helsevern for barn og unge ligg det føre tall med demografisk framskriving. Det gir eit auka behov for senger i sjukehus frå 7 til 9. Om denne auken skal tas omsyn til, må vurderast nærare i den vidare prosessen. Det skal truleg heller ikkje vere realvekst utover demografi for senger i sjukehus for barn og unge. I tabellen under er det lagt inn same vekstfaktor på polikliniske behandling for barn og unge som for vaksne (på same nivå som for poliklinikk i somatiske fag). Omfanget av auken som ligg inne må drøftast nærare med fagfolka før endeleg konklusjon blir trekt. Auken er omfattande for eit fagmiljø som i talet på medarbeidarar ikkje er så stort. Ein så stor auke som ligg inne her, set ein føresetnad om tilførsel av ressursar til BUP samstundes med ei omfattande effektivisering. Spesielt for BUP blir det viktig å sjå om effekten av tettare samhandling kan føre med seg at kommunane betre klarer å ta seg av ungane med eige personell slik at talet på tilvisingar går ned.

51 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 33 av 34 PHV Barn og unge Aktivitetstall 2011 Demografisk framskriving 2030 Realvekst Utskrivninger Liggedøgn V konsultasjoner Senger 7 9 ESTIMERT AKTIVITET 2030 Leiande fagfolk frå BUP har presisert i e post at sjukehussenger for barn og unge må ligge nær det somatiske sjukehuset slik at mellom anna medisinske utgreiingar kan gjerast utan transport over lengre distansar. 7.3 Rusbehandling i 2030 Helse Midt Norge har til no organisert si tverrfaglige spesialiserte behandling (TSB) i et eige føretak. Det er etablert ei lita eining for rusbehandling innafor psykisk helsevern i Helse Nord Trøndelag. Ei liknande eining er under etablering i Helse Møre og Romsdal. Utviklinga vil gå mot at rusbehandling også vil bli organisert innafor de 3 helseføretaka i Midt Norge, og det vil skje før Den generelle utviklinga på rus og avhengeområdet, er at alkohol er eit stort og aukande problem, også for somatisk spesialisthelseteneste. Omfanget av legemiddelavhenge og talet på LARbehandling aukar. Frekvensen av nye brukarar av illegale rusmiddel syner derimot ei viss utflating. Pasientar med kombinasjonen psykiske lidingar og rusmiddelbruk er ei felles utfordring for TSB og psykisk helsevern. Nasjonale satsingsområde på feltet er Nasjonal retningsline for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiane frem til barnet når skolealder (2011) Nasjonal fagleg retningsline for utgreiing, behandling og oppfølging av personar med samtidig rusliding og psykisk liding ROP lidingar (2011) Barn som pårørande (endring av lovverk frå ) Anbefalingar frå Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling Økt satsing på behandling for dømde rusmisbrukarar Det er vanskeleg å rekne på behov og organisering i 2030 for dette feltet som framleis er i utvikling som spesialisthelseteneste. Nokre trekk er det likevel mulig å sjå. Hovuddelen av eit integrert tilbod til rusavhengige vil og vere ved DPS i framtida, og ambulant behandling i tett samhandling med kommunane vil vere den viktigaste delen. Deler av tilbodet må leggast til sjukehuseiningar, som kan ta hand om avrusing og somatiske komplikasjonar til rusmiddelbruk. For ROP pasientar med store utfordringar både på rus og alvorlig psykisk sjukdom kan det krevjast spesialeiningar med kompetanse utover den allmenne kompetansen på rus og psykiatri. 8 Oppsummering Arbeidet med framskriving av venta behov for spesialisthelsetenester i 2030 for befolkninga i Møre og Romsdal tar utgangspunkt i aktiviteten i 2011 med fråtrekk av utskrivingsklare pasientar.

52 Helse Møre og Romsdal 20. april 2012 Utviklingsplan 2030 Side 34 av 34 Strategiske føringar er i liten grad vurdert i denne primære prognosen for aktivitet, men må ivaretakast i den vidare prosessen. Ein vil her særleg peike på endra geografisk og fagleg dekning. Demografisk framskriving tar utgangspunkt i SSB sitt mest sannsynlege middelalternativ (MMMM). Det er stor skilnad i fylket i folketalsutvikling mellom kommunane og bustadområda kring dei 4 sjukehusa med størst vekst i Ålesundsområdet, og minst i Nordmøre og Romsdal. Veksten er også størst kystnært. Vi har modifisert den demografiske framskrivinga med realvekst. Vi har lagt historisk vekst til grunn, og det er usikkerheit knytt til denne modellen, men dette har vore det beste grunnlaget for estimering sidan det nasjonale arbeidet i regi av SINTEF ikkje er ferdig enno. Veksten er lagt inn for poliklinikk og dagbehandling utan realvekst for ordinære senger. Det gjenstår eit vesentleg arbeid med å fordele veksten mellom dei ymse fagområda inklusive psykisk helsevern. Det er grunn til å tru at den medisinske utviklinga og teknologisk utvikling vil halde fram, og dette er lagt til grunn for våre vurderingar kring omlegging frå inneliggande til dag/poliklinikk samt intern effektivisering. Når det gjeld effektar av samhandlingsreforma, så kan dei ikkje reknast ut som ei matematisk øving. Dette er ei retningsreform, og arbeidet har tatt utgangspunkt i dette med vekt på ei ønska utvikling for pasientane. Det er lagt inn relativt store effektar av reforma, og det er sjølvsagt knytt usikkerheit til dette anslag. Det samla teoretiske sengetalet ein har estimert er om lag på nivå med dagens sengetal utan nokon vekst fram til Det vert likevel stor vekst i poliklinikk og dagbehandling. Dette krev omlegging av arealbruk i sjukehusa frå dagens arealfordeling. Ein må rekne med vesentleg auke i talet på intensiv/observasjonssenger og i pasienthotellsenger i fylket

53 Rapport arbeidsgruppe rekruttering og robuste fagmiljø 1. Bakgrunn/føringar Overordna målsetting for prosjektet er å utarbeide ei samla utviklingsplan for å sikre eit framtidig berekraftig sjukehustilbod for innbyggjarane i Møre og Romsdal. Planen skal byggje på utvikling og samarbeid og vere fagleg og økonomisk berekraftig. Arbeidet skal vere i samsvar med dei strategiske føringane frå overordna myndigheit. Følgjande føringar er sentrale: Føretaksprotokoll Helse Møre og Romsdal HF Strategi 2020 Føretaksprotokoll Helse Midt Norge RHF Nasjonal helse og omsorgsplan Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av legeressurser, Helse Midt Norge 2012 Handlingsplan for strategisk HR Helse Midt Norge 2011 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten, Helsedirektoratet (2012) 1.1 Arbeidsgruppa Denne rapporten er utarbeidd av arbeidsgruppa for rekruttering og robuste fagmiljø, som består av 12 personar som representerer ulike område innanfor spesialisthelsetenest a. Arbeidsgruppa er samansett slik: Olav Finnø y personaldirektør (Leiar arbeidsgrup pe) Trond Håvard Eidet seniorrådgjevar, Helse Midt Norge Ståle Hoff klinikksjef kirurgi Ålesund Jorun Bøyum avdelingssjef Kreftavdelinga Grete Teigland avdelingssjef, Avd. for fødselshjelp og kvinnesykdommer Gro Birkela nd avdelingssjukepleiar Akutt avd. Volda Hans Christian Ofsta d avdelingssjef, Avd. for kir. og akuttmed, Ove Lange seksjonsoverlege Medisinsk avdeling Georg N. Johns en vara FTV YLF Anestesiavdelinga i Molde Anette Lekve HTV / NSF Volda Olaf Hartelust assistentlege Vaksenpsykiatrien Ålesund Nina Skaugvoll trainee personalavdelinga, Kristiansund 1.2 Mandat for arbeidsgruppa Det er avgjerande at ei samla plan for sjukehusa sørgjer for eit godt grunnlag for å sikre framtidig rekruttering. Arbeidsgruppa skal difor utgreie: 1

54 Kva som er forventa framtidige standardar og behov knytta til robuste fagmiljø. Spesielt skal ein sjå på pasientgrunnlag som variabel for etablering av kompetente fagmiljø Kva faktorar som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis I lys av punkta over vurdere om der er mogleg å rekruttere høgt faglig kvalifisert personell ved alternative framtidige sjukehusstrukturar i Helse Møre og Romsdal. Utarbeide forslag til rapport for Samla plan arbeidet med nødvendig konsekvensvurdering. 2. Innleiing Denne rapporten gir ei første vurdering av utfordringsbildet knytta til fagmiljøa i Helse Møre og Romsdal. Rapporten tek føre seg forventningar til robuste fagmiljø i spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal og kva faktorar som fremjar og hemmar rekruttering av personell. Dette er første del av det arbeidet gruppa skal levere. Den andre delen skal i større grad sjå breidda i fagmiljøa, analysere dei ulike fagmiljøa og føreslå konkrete tiltak. I kapittel tre tek vi føre oss dei føringane som ligg for fagmiljø i spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal sett frå nasjonalt og regionalt hald. I kapittel fire har vi definert kriteriesett for robuste fagmiljø kva må til for å ha eit robust fagmiljø. I kapittel fem ser vi på kva som hemmar og fremjar rekruttering. Ei utfordring er å definere eit robust fagmiljø. Det ligg i omgrepet robust at det er eit fagmiljø med relevant kompetanse knytt til fleire profesjonar og fag. Det er kjenneteikna ved at det består ved endringar, og at det er eit fagmiljø som blir styrka gjennom synergiar der heilskapen utgjer meir enn delane. Enkeltindivid er viktige i eit fagmiljø, men ved robustheit toler ein at indidvid sluttar. Robuste fagmiljø har god omstillingsevne i forhold til både faglege, samfunnsmessige og interne endringar. Robustheit kan bli styrka gjennom forpliktande samarbeid på tvers av sjukehusa. Vi har delt spørsmålet inn i fire problemstillingar: Kva legg vi i nøkkelkompetanse?, Kva er forventningane til det å bu og arbeide i Møre og Romsdal?, Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse?, Kva gjer ein arbeidsgjevar attraktiv? Desse fire problemstillingane kastar lys over rekruttering frå ulike vinklar, på generell basis og i konteksten Møre og Romsdal fylke. Avslutningsvis er ein kort diskusjon på det vi har teke opp i rapporten, og kva dette har å seie for Helse Møre og Romsdal i framtida. (Vi har ikkje teke inn Nasjonale og Regionale føringar, då dette blir teke opp meir grundig av andre arbeidsgrupper, og det som er relevant for oss passar betre inn i diskusjonen rundt problemstillingane nedanfor). 3. Robuste fagmiljø I dette avsnittet skal vi ta føre oss kva som utgjer eit robust fagmiljø. Vi vil i dette kapitlet vektlegge situasjonen for legegruppa. Årsaka er for det første, at denne gruppa har svært lange utdannings og spesialiseringsløp, for det andre er legegruppa viktige 2

55 premissgjevarar for aktiviteten i sjukehusa. Arbeidsgruppa vil i framhald av arbeidet også sjå på dei andre viktige faggruppene i spesialisthelsetenesta. For å kunne definere kva som utgjer eit robust fagmiljø har vi valt ut nokre kriterium som kan seie noko om ulike aspekt ved robustheit. Kriteria er henta frå Helse Midt sin rapport Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av Norge legeressurser. Antal legar i spesialiteten Antal legar i utdanning (LIS) pr. legespesialist Aldersfordeling legespesialistar Vakanse/vikarstafettar/innleige Brot på arbeidsmiljølova Kriteria er valt ut av Helse Midt Norge både fordi dei er faktorar som kan seie ein del om kor robust eit fagmiljø er, og fordi det er faktorar der det er mogleg å finne påliteleg datamateriale for å teste robustheita i ulike miljø. Vurdering av fagmiljøa i Helse Møre og Romsdal Utvikling på bemanningssida I perioden 2005 t.o.m har bemanningskapasiteten i Helse Møre og Romsdal vore relativt stabil med ei faktisk auke i desse åra på ca. 100 årsverk. Det har i same periode vore ein betydeleg aktivitetsvekst. Det er gruppene legar, psykologar og sjukepleiarar og anna behandlingspersonell som har auka mest, og det har vore ein stor nedgang i gruppa hjelpepleiarar. Vidare viser analysene ei dreiing frå støtte og servicefunksjonar til kjerneoppgåvene knytt til pasientbehandling (regional rapport kompetanse og kapasitet ) Endring Legar Sjukepleiarar Hjelpepleiarar Bioingeniørar Psykologar Fysioterapeutar Jordmødre Ergoterapeutar Radiografar Sekretærar/ Helsesekretærar Tabellen viser endring i stillingsheimlar for ti ulike faggrupper frå 2005 til Oversikta er for alle fire sjukehusa samla. 3

56 Frå 2005 til 2012 er tal stillingar i Helse Møre og Romsdal auka frå 4020 til 4120, og tal tilsette frå 6020 til 6400 (faste og vikarar). I denne perioden har føretaket fått nye oppgåver som oppgjerseining for pasientreiser, auke i forsking, fleire turnuslegar og planlagt vekst innan psykiatri. Andel deltid har i perioden vore stabil på ca. 46 prosent og gjennomsnittleg stillingsstorleik har auka frå 84 prosent til 85 prosent. Av andre forhold som påverkar bemanningssituasjonen kan det trekkjast fram at sjukefråversutviklinga i perioden 2005 til 2011 har vore positiv med ein nedgang dei to siste åra, etter ein periode med auka fråver. Samtidig aukar gjennomsnittsalderen i bemanninga, som også vil auke behovet for erstatningsrekruttering i strategiperioden, kunne påverke langtidsfråver og andelen av bemanninga som går av med uførepensjon. Tidligare Helse Nordmøre og Romsdal skil seg ut med høgare gjennomsnittsalder og eit høgare sjukefråver. Sjukefråver i Helse Møre og Romsdal Sjukefråver ,7 % 8,3 % 8,5 % 8,7 % 8,8 % 8,5 % 8,1 % 4. Legestillingar ved sjukehusa i Helse Møre og Romsdal Tabellane under viser status når det gjeld antal tilsette legar i utdanningsstilling (LIS), antal legespesialistar (overlegar) og forholdet mellom overlegar og LIS. For overlegar syner ein aldersfordelinga, med tanke på behov for erstatningsrekruttering. Tabellen viser også forholdet mellom tal legar (LIS) i utdanningsløp/ spesialisering per overlege. Helse Midt Norge meiner vi bør ha forhold ikkje mindre enn 0,4 for at desse spesialitetane skal ha eit berekraftig og sjølvrekrutterande miljø. Utan utdanningsstillingar vil vi vere avhengig av å rekruttere frå andre område enten i eller utanom regionen. 4

57 Kristiansund sjukehus, legar totalt og fordelt på alder og erstatningsrekruttering: Spesialitet Legar Overlegar aldersgrupperingar (LIS) Mindre enn år og Totalt overle gar Forhold LIS/Overlegar eldre Anestisiologi ,20 Barnesjukdommar ,33 4,33 0,25 Fødselshjelp og kvinnesjukdommar ,25 Generell kirurgi ,66* Brystkirurgisk Urologi 1 1 0,5 1,5 Karkirurgisk Gastroenterologisk Hud og veneriske 1,5 sjukdommar Indremedisin generell 7 7 1,00* Hjartesjukdommar 1 1 Lungesjukdommar Fordøyelsessjukd Geriatri Blodsjukdommar Nyresjukdommar 1 1 Infeksjonssjukdommar Endokrinologi Nevrologi Medisinsk biokjemi Ortopedisk kirurgi ,40 Psykisk helsevern barn og ungdom ,25 Psykisk helsevern vaksne ,50 Radiologi (3)Molde ØNH 1 Augesjukdommar Revmatologi Onkologi Fysikalsk medisin og reh Totalt ,41 * Tal for indremedisin og kirurgi viser tal for LIS samla, ikkje etter greinspesialitet. Deltek i felles vakt. 5

58 Ålesund sjukehus, legar totalt og fordelt på alder og erstatningsrekruttering: Spesialitet Legar Overlegar aldersgrupperingar (LIS) Mindre enn år og Totalt overleg ar Forhold LIS/overlegar eldre Anestisiologi ,47 Barnesjukdommar ,67 Fødselshjelp og ,75 kvinnesjukdommar Generell kirurgi ,73* Brystkirurgisk 2 2 Urologi Karkirurgisk Gastroenterologisk Plastikkirurgi Hud og veneriske ,33 sjukdommar Indremedisin generell 13,5 22 0,59* Hjartesjukdommar Lungesjukdommar Fordøyelsesjukd Geriatri Blodsjukdommar Nyresjukdommar Infeksjonssjukdommar 1 1 Endokrinologi Nevrologi ,50 Medisinsk biokjemi 0 Medisinsk mikrobiologi 1 1 Ortopedisk kirurgi ,67 Patologi Psykisk helsevern barn ,50 og ungdom Psykisk helsevern ,70 vaksne Radiologi ,60 ØNH ,5 0,30 Augesjukdommar 3 5 0,60 Revmatologi ,75 Onkologi ,57 Fysikalsk medisin og reh ,67 Totalt ,53 * Tal for indremedisin og kirurgi viser tal for LIS samla, ikkje etter greinspesialitet. Deltek i felles vakt. 6

59 Molde sjukehus, legar totalt og fordelt på alder og erstatningsrekruttering: Spesialitet Legar Overlegar aldersgrupperingar (LIS) Mindre enn år og eldre Totalt overle gar Forhold spesialist/ LIS Anestisiologi 5 6 0,83 Barnesjukdommar 1 Fødselshjelp og ,20 kvinnesjukdommar Generell kirurgi ,00* Brystkirurgisk 0,5 0,5 1 Urologi Karkirurgisk 0,5 0,5 Gastroenterologisk Plastikkirurgi 0,5 0,5 Hud og veneriske sjukdommar Indremedisin generell 10 11,5 0,87* Hjartesjukdommar Lungesjukdommar Fordøyelsessjukd ,5 2,5 Geriatri Blodsjukdommar 1 1 Nyresjukdommar Infeksjonssjukdommar 1 1 Endokrinologi Nevrologi ,17 Medisinsk biokjemi 1 1 Medisinsk mikrobiologi ,67 Nukleær medisin 1 1 Ortopedisk kirurgi ,50 Patologi Psykisk helsevern barn ,00 og ungdom Psykisk helsevern ,63 vaksne Radiologi ,56 ØNH ,40 Augesjukdommar ,00 Revmatologi Onkologi Fysikalsk medisin og reh Totalt , ,63 * Tal for indremedisin og kirurgi viser tal for LIS samla, ikkje etter greinspesialitet. Deltek i felles vakt. 7

60 Volda sjukehus, legar totalt og fordelt på alder og erstatningsrekruttering: Spesialitet Legar Overlegar aldersgrupperingar (LIS) Mindre enn år og eldre Totalt overle gar Anestisiologi 4 Forhold spesialist/ LIS Barnesjukdommar Fødselshjelp og kvinnesjukdommar Generell kirurgi 1 1 0,25* Brystkirurgisk Urologi 2 2 Karkirurgisk Gastroenterologisk 1 Hud og veneriske sjukdommar Indremedisin generell 4 3,5 7,5 0,53* Hjartesjukdommar 1,5 1,5 Lungesjukdommar Fordøyelsessjukd. 1 1 Geriatri 1 1 Blodsjukdommar 1 1 Nyresjukdommar Infeksjonssjukdommar Endokrinologi 1 1 Nevrologi Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Ortopedisk kirurgi 1 4 0,25 Psykisk helsevern barn ,00 og ungdom Psykisk helsevern vaksne Radiologi ,5 ØNH Augesjukdommar Revmatologi Onkologi 1 1 Fysikalsk medisin og reh Totalt , ,16 * Tal for indremedisin og kirurgi viser tal for LIS samla, ikkje etter greinspesialitet. Deltek i felles vakt. 8

61 Tala viser at det er fleire fagmiljø i helseføretaket som i forhold til kriteria ikkje kan få nemninga berekraftige. Om vi ser på alderssamansetjinga, er det fleire miljø som har høg gjennomsnittsalder, utan at det er spesialiseringsløp der det blir rekruttert yngre legar inn i faget. Sjukehusa har vaktordningar som genererer brot på arbeidstidsføresegner i lov og avtalar. Som vedlegg til rapporten følgjer dokumentasjon på vaktordningane ved sjukehusa. Særleg blir reglane i arbeidsmiljølova om kvile etter uttrykking frå heimevakt utfordrande. Elles viser oversiktene at nokre avdelingar fortsatt vel vaktordningar med lange konsentrerte arbeidstidsperiodar. Situasjonen er slik at det ved nokre sjukehus/fagmiljø er periodar med vakanse som føreset vikarinnleige frå vikarbyrå. Ut frå oversiktene ser vi at viktige fagmiljø innan anestesi, ortopedi og vaksenpsykiatri er innanfor ei grøn sone, medan fagmiljøa innan patologi, geriatri og lungemedisin er i ei raud sone. Ei nærare risikovurdering av fagmiljøa og ei vurdering av kva tiltak som bør iverksetjast, gjennomgang av alle fagmiljø blir følgt opp i andre del av rapporten og sjåast i samanheng med utviklinga av dei overordna scenarioa. Aktuelle tiltak vil vere: Funksjonsdeling og/eller vaktsamarbeid Organisasjonsutvikling med for eksempel oppgåvegliding Styrking av fagmiljø. Sjå også om risikovurdering i kapittel 6. Avslutning. Formelle rammer Dei formelle rammene for styrking av fagmiljø er knytt til Spesialisthelsetenestelova 4 2 der departementet fordeler heimlar gjennom det årlege Oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka. Vidare fordeling av heimlane skal vurderast ut frå RHF sitt Sørge for ansvar. I perioden fekk Helse Møre og Romsdal tildelt 67 legeheimlar. RHF skal også vurdere å yte spesialisthelsetenester ved å inngå avtale med private tenesteytarar jf. Spesialisthelsetenestelova 2 1a fjerde ledd. Evt. styrking av fagmiljøa må difor skje i samarbeid med RHF og sjåast i samanheng med dei ulike føretaka i Helse Midt Norge sitt behov. 5. Kva hemmar og fremjar rekruttering? På bakgrunn av mandatet har arbeidsgruppa definert fire problemstillingar. Desse seier noko om kva som hemmar og fremjar rekruttering av personell på generell basis, og om kva moglegheiter og utfordringar Helse Møre og Romsdal står ovanfor når det gjeld å få folk til helseføretaket vårt. Problemstillingane er følgjande: Kva legg vi i nøkkelkompetanse? Kva er forventingane til det å bu og arbeide i Møre og Romsdal? Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse? Kva er ein attraktiv arbeidsgjevar? Vidare følgjer ei nærare fordjuping av dei ulike problemstillingane. 9

62 5.1 Kva legg vi i nøkkelkompetanse? Behovet for opplæring og kompetanseutvikling er avgjerande for ei spesialisthelseteneste i stadig utvikling. Nye behandlingar, metodar, teknologi og system, og utviklinga skjer med eit stadig raskare tempo. Profesjonell tilnærming sikrar også kvalitet og pålitelegheit i diagnose, behandling og pleie av pasientar. Helse Møre og Romsdal skal arbeide for å utvikle den faglege kompetansen til dei tilsette, slik at pasientane alltid får best mogleg behandling. Kompetente medarbeidarar er avgjerande for utvikling og implementering av nye tiltak. Det er viktig at vi i den endelege rapporten tek føre oss alle dei faggruppene som er relevante for drifta av spesialisthelsetenesta, og identifiserer kva kompetanse vi har behov for, for å kunne utføre dei oppgåvene vi skal. I arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal skal vi seie noko om kva kompetanse som vil vere mest nødvendig fram mot Det er fleire faktorar som spelar inn, som sjukdomsutvikling, demografisk utvikling, behov og forventningar frå pasientar, og behov og forventningar frå dei som skal jobbe innanfor spesialisthelsetenesta. Ut frå nasjonale berekningar kan vi planlegge kva kompetanse tenestene burde utvikle mot framtida. I rapporten Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten frå Helsedirektoratet (2012) er det forsøkt kartlagt kva behov for kompetanse spesialisthelsetenesta i Norge treng mot I rapporten er det vektlagt blant anna at spesialisthelsetenesta vil få eit klart større rettleiingsansvar, som gjeld innanfor dei fleste område innanfor somatikk og psykiatri. Det vil også bli auka behov for rettleiing og kompetanse i forhold til ny teknologi som blir utvikla og teke i bruk av helsesektoren. Dette inneber opplæring og bruk av teknologi, og tolking av data. Det vil også bli eit aukande behov innanfor spesialisthelsetenesta for meir spesialisert kompetanse innan geriatri, ortopedisk kirurgi og indremedisin. Det vil også bli krav til ytterlegare spesialisering, særleg innanfor avansert kirurgi og kreftbehandling. Også innanfor behandling av hjartesjukdommar, fødselshjelp i tilfelle der det blir forventa komplikasjonar og døgnkontinuerleg akuttberedskap, vil det krevjast ytterlegare spesialisering (ibid.). Med større bruk av genteknologi og non invasive kirurgimetodar blir det behov for kompetanse innan medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og andre teknologifag i spesialisthelsetenesta. Det vil bli auka behov for spesialisering innan smale område for å handtere medisinsk behandling med ny teknologi. Dette betyr at det vil bli auka behov for spesialisert kompetanse innan nukleærmedisin, molekylærbiologi, klinisk farmasi, immunologi, hematologi og genetikk. Det er allereie registrert ein mangel på spesialistar innanfor patologi, og det er lite som tyder på at dette behovet vil minke framover (ibid.). Patologi er eit viktig kompetanseområde når det gjeld diagnostisering av kreft og andre sjukdommar (Dagens Medisin 2012). 10

63 5.2 Kva er forventingane til det å bu og arbeide i Møre og Romsdal? For å rekruttere personell til Helse Møre og Romsdal, må vi få folk til å ville flytte til fylket. Kva som gjer Møre og Romsdal til ein attraktiv plass å bu er difor ei sentral problemstilling når ein ser på kva som hemmar og fremjar rekruttering. Det er ikkje berre den enkelte personen vi vil rekruttere som er viktig når ein skal rekruttere folk, mange har også ein familie som skal flytte med. Vi må difor sjå på kva som gjer fylket attraktivt for alle partane, og ta omsyn til dette i rekrutteringsprosessar. Endringar i Møre og Romsdal Møre og Romsdal står ovanfor utfordringar når det gjeld å trekkje til seg og behalde arbeidskraft. Fylket misser i det lange løp % av ungdomskulla på grunn av flytting i fasen frå dei er 15 til dei er blitt 35 år. Stadig fleire bur i tettbygde strøk. Tidlegare var nettoflyttinga til sentrale strøk utlikna av høge fødselstal i distrikta. I dag er fødselstala jamnare og geografisk meir likt fordelt. Konsekvensen er at mange område har ein nedgang i folketalet, grunna netto utflytting og ein reduksjon i samla fødselstal. Innvandringa frå utlandet vil for mange av desse områda vere avgjerande for folketalsutviklinga i åra som kjem. Det samla fødselstalet (SFT) i Møre og Romsdal er på veg ned. Fødselstalet er ikkje lenger stort nok til å reproduserer befolkninga. Saman med nettoutflytting har nedgangen ført til eit fall i det samla fødselsoverskotet. Målt i prosent av folketalet, har overskotet falle frå om lag 1,4 prosent til 0,25 prosent på 60 år. I same periode har nettoflyttinga i prosent av folketalet vore negativt kvart med nokre unntak, fram til 2006 då innvandringa frå utlandet skaut fart. Å oppretthalde dagens busettingsmønster i Møre og Romsdal vil, i tillegg til gode fødselstal og fødselsoverskot, krevje at unge som veks opp i meir sentrale strøk vel å flytte til fylket. Likeins vil talet på innvandrarane, kvar dei vel å busette seg og kvar dei vel å få sine barn, i stor grad påverke folketalsutviklinga. Korleis er så utsiktene til å rekruttere nøkkelpersonell til helseføretaket? Ein rapport frå Møreforsking ser nærare på kva som kjenneteiknar unge nyleg tilflytta nøkkelpersonar hos ulike typar arbeidsgjevarar. Det er ikkje først og fremst jobbmoglegheitene som trekkjer nøkkelpersonell til fylket. Tvert om vurderer forskarane det som oppsiktsvekkande at ein så stor del av utvalet, har valt å busette seg i Møre og Romsdal, trass i at dei vurderer moglegheita til å gjere karriere noko avgrensa (Båtevik et al 2009, s.36). I staden trekkjer respondentane fram andre forhold enn arbeid som grunnar til at dei har valt å busette seg i fylket. Den viktigaste årsaka er knytt til det å ha familie relativt nær og tilknyting til staden. Deretter nemner dei naturen og høve til friluftsliv (Båtevik et al, s 97, 2009). M.a er mange av dei høgt utdanna som vel å flytte til fylket ikkje typiske karrierejagarar, men snarare familiefolk på jakt etter det gode liv i Møre og Romsdal. Dette har implikasjonar for helseføretaket sin rekrutteringsstrategi. Negative sider ved det å busette seg i fylket er lang reiseveg til jobb. Undersøkinga viste at få kunne tenke seg ein jobb som innebar meir enn 30 min. reisetid. Tojobbsproblematikk, fjordkryssing og bompengar forsterkar problemet med reiseveg. Ei undersøking utført blant Midtnorske studentar og elevar innan medisin, sjukepleie og helsearbeid viser den same tendensen. (www.helsemidt.no/studentundersøkelsen_2010). Også bedriftene i arbeidskraftbehovsundersøkinga peikar på toinntektstilpassing, manglande år, 11

64 kommunikasjon og geografisk plassering i utkant som svake sider ved eigen region når dei skal rekruttere arbeidskraft (Båtevik et al 2003, Båtevik og Tangen 2009) Helseundersøkelsen 2010). Slik sett er det rimeleg å anta at betre infrastruktur, spesielt i dei sørlege delane av fylket, kan bidra til å styrke rekrutteringa. Fylket er dei siste 20 åra prega av vekst innanfor industri, ingeniørverksemd og handelog servicenæringar. Verksemder som sjukehus og høgskular gir jobb til akademikarar og høgt utdanna kvinner. Sjukehusa er difor med på å balansere den lokale arbeidsmarknaden, slik at lokale ungdommar og innflyttarar får fleire valmoglegheiter i desse kommunane. Sjukehusa som arbeidsplassar er difor ein viktig ressurs for eit lokalt næringsliv som konkurrerer om arbeidskraft og familiar som søkjer fleire alternative karrieremoglegheiter i lokalmiljøet. 5.3 Korleis rekruttere dei rette personane/rett kompetanse? Det ligg i innhaldet og oppdraget til spesialisthelsetenesta at dei tilsette er den viktigaste ressursen vår. For å rekruttere, behalde, utvikle kompetanse og sørgje for at innbyggjarane i Møre og Romsdal skal møte eit tilbod av høg kvalitet, må vi ha fokus på og gjere ein innsats for rekruttering. Gjennom arbeidet med utviklingsplan kan vi fokusere på område som bidreg og oppmuntrar til god rekruttering og behalde godt kvalifiserte medarbeidarar ved å skape attraktive og stimulerande arbeidsplassar. Helse Møre og Romsdal har mykje å tilby som arbeidsgjevar og dette må synleggjerast for potensielle arbeidstakarar. For våre eigne tilsette må vi arbeide på fleire frontar for å skape moglegheiter for ei spennande og utfordrande karriere i spesialisthelsetenesta. Dette kan ein oppnå ved å fokusere på kvalitet, jobbrotasjon og opplæring. Å skaffe rett kompetanse til helseføretaket inneber også å utvikle kompetanse blant eige personell. Møller Pedersen (ref.) tek føre seg korleis det er eit globalt problem at det er/blir mangel på arbeidskraft innanfor helsevesenet. Dette betyr at nordiske land må konkurrere om arbeidskraft med andre land som for eksempel England, der språkbarrierane er mindre. Jobb og oppgåvegliding er eit område der ein har høve til å rekruttere på mange ulike nivå innanfor helsetenesta. Ved at nokre oppgåver kan flyttast frå lege og sjukepleiarnivå, kan ein rekruttere og hurtigare utdanne fleire folk på lågare nivå (Pedersen ref.). Jobbgliding er ein måte ein kan tenke nytt på rundt kompetanse, og i større grad kunne nytte rett kompetanse på rett plass. På grunn av den føreståande mangelen på arbeidskraft, er det nødvendig at vi begynner å tenke nytt rundt arbeidsfordeling innanfor helsetenesta. Ny bruk av kompetanse er noko som blir vektlagt i andre land. Først og fremst USA, Danmark, Finland, Nederland og England har sett betydinga av å vurdere nye og utvida roller for helsepersonellet, og endringar i oppgåvefordelinga mellom legar, sjukepleiarar og anna helsepersonell. Jobbgliding kan føregå horisontalt eller vertikalt mellom faggrupper, og føreset kompetanseoverføring mellom faggrupper i helsetenesta. (Helsedirektoratet 2012) 12

65 Faglege nettverk Det er viktig at det er velfungerande faglege nettverk i Helse Midt Norge. St. Olavs Hospital skal som universitetssjukehus ta ansvar for å starte opp og leie faglege nettverk. Det må settast fristar for at dette blir følgt opp. Om ikkje St. Olavs Hospital ivaretek ei slik fagleg leiarrolle vil sjukehusa i Møre og Romsdal søkje andre nettverk utanfor regionen. Forsking og innovasjon Forskinga knytta til helse skal komme pasientane til gode gjennom produksjon av ny kunnskap som kan forbetre behandling og gjennom å sikre ein kompetanse i helsetenesta og på den måten leggje grunnlaget for kunnskapsbasert praksis. Forsking vil kunne bidra positivt til rekruttering til spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Det fungerer positivt for dei som ønskjer nye utfordringar, gir et sterkare fokus på fagleg kvalitet og er positivt for omdømmet vårt. 5.4 Kva gjer ein arbeidsgjevar attraktiv? Helse Møre og Romsdal er fylket sin største arbeidsplass og bør i kraft av storleiken sin vere god på arbeidsgjevarpolitikk. Målet er at vi heile tida rekrutterer og beheld kompetente medarbeidarar. Innbyggjarane sine behov skal møtast med kvalitet og effektivitet på tenestene våre, og å utvikle nye løysingar i samarbeid med våre innbyggjarar. For å kunne oppfylle målet om å rekruttere kompetente medarbeidarar er det viktig med ein offensiv rekrutteringsstrategi. Helse Møre og Romsdal kan tilby unike og meiningsfulle oppgåver, trygge tilsetjingsforhold med fagleg utfordrande jobbinnhald i stadig endring, og ei god pensjonsordning. Dette gjer vi for at vi også i framtida kan tilby eit godt tenestetilbod. Det er difor viktig å profilere Helse Møre og Romsdal som ein attraktiv og mangfaldig arbeidsgjevar. Faglegheit er ikkje den einaste faktoren i forhold til effektiv pasientbehandling. I ein travel kvardag er det viktig at vi tilbyr eit godt psykososialt arbeidsmiljø, ein god og respektfull tone både i forholdet mellom kollegaer og mellom personalet og pasient. Helse Møre og Romsdal skal tilby eit godt psykososialt miljø på arbeidsplassen. Utgangspunktet er at sjukehusa har potensial til å tilby gode kreative arbeidsoppgåver og har medarbeidarar med høg forplikting til å gi god pasientbehandling. God pasientbehandling gir motiverte tilsette. Dette er føresetninga for å kunne rekruttere, behalde og skape interesse for å jobbe i helseføretaket. Omdømme Gjennom bilete i media knyter ein ofte arbeid på sjukehus til negative problem og ubalanse mellom oppgåver og ressursar. Vi må fokusere meir på vår faglege styrke. Dei fleste av våre tilsette går på jobb, trivast og er med på å skape ein god arbeidsplass. Leiarane må vere bevisste på å fremje ein kultur med trivsel og motivasjon, der også potensialet for den enkelte tilsette er i fokus. Korleis kan ein fokusere på fagleg anerkjenning, fagleg og personleg stoltheit, trivsel, gode arbeidsmiljø og motivasjon til å handtere oppgåvene i kvardagen? Studiar viser at engasjerte medarbeidarar er fornøgd med jobbane sine, trivast i organisasjonen, meiner at deira jobb er viktig og tek stoltheit inn i sine omgjevnader. Same studie viste at svært 13

66 engasjerte medarbeidarar har fem gonger mindre sannsynlegheit for å slutte enn tilsette som ikkje var engasjerte. Omdømmebygging og rekruttering skapast via eit godt rykte (Møller Pedersen 2008). Opplevd bruk av kompetanse er ein viktig faktor for trivsel i arbeidet og tilhøyrigheit til organisasjonen. Ein kan sjå at medarbeidarar som opplever å få brukt kompetansen sin er sterkare affektivt knytt til organisasjonen. (Lai ref.). Begrep som employer branding og talent management er populære og relativt nye begrep i organisasjonsteorien. For å møte dei stadig aukande utfordringane omkring å rekruttere og å behalde kompetent arbeidskraft i organisasjonen har forskarar sett det som nyttig å knyte prinsipp og begrep frå teori omkring branding og merkevarebygging opp mot føreliggande teori rundt human resource management (Backhaus og Tikoo 2004, Davies 2007). Kva skal til for å bli ein attraktiv arbeidsgjevar som beheld verdifulle tilsette? Verksemda må arbeide med omdømme og skape eit godt rykte Verksemda må fokusere på leiarskap og korleis ein møter behova til dei tilsette Verksemda må skape ein positiv verksemdskultur Medarbeidarane må få både karriere og utviklingsmoglegheiter innan verksemda Verksemda må tilby etterspurde goder og satse på personalet Kvalitet på tenestene (Ahlrichs 2000) Korleis redusere turnover Eit fokus på å redusere turnover (at medarbeidarane sluttar) er fornuftig for tre viktige årsaker: 1. Det er kostbart 2. Det påverkar ytingane til ein organisasjon. 3. Det påverkar alle medarbeidarane Forsking viser at direkte gjenanskaffingskostnader kan vere så høgt som 60 % av årsløna til ein tilsett (A Guide to Analysere Employee Turnover and Cost). Det finst i tillegg ei rekkje indirekte kostnader (f.eks forstyrringar i teambasert arbeid, misnøye frå brukarar, redusert teneste eller kvalitet osv.). For å kunne utarbeide effektive strategiar for å behalde medarbeidarar, er det eit krav at organisasjonen forstår både kvifor tilsette sluttar, og kvifor dei beheld tilsette. Vanlegvis vil ein person føretrekkje å arbeide i ein organisasjon så lenge det er eit rimeleg forhold mellom løns og arbeidsvilkår og utviklingsmoglegheiter, og dei bidraga i tid og krefter som krevjast av personen frå organisasjonen. Nokre nyare studiar har antyda at tilsette blir meir integrerte i jobbane sine og i arbeidsmiljøet enn tidlegare. Når dei deltek i det sosiale livet til det faglege miljøet og eininga, utviklar dei eit nett av kontaktar og relasjonar, både på og utanfor jobben. Å slutte i en jobb ville krevje at ein kuttar eller må omorganisere dei sosiale nettverka sine. Desto meir integrert ein tilsett er i ein organisasjon, desto meir sannsynleg er det at ho fortset. 14

67 Leiing Det å skape eit positivt og utviklande arbeidsmiljø er eit leiaransvar. Ein grunn til at medarbeidarar sluttar i eit arbeidsforhold, er forholdet til næraste leiar. Ofte kan leiarar vere uvitande om at deira handlingar og avgjerder påverkar turnover og rekruttering. Ein viktig strategi for å behalde dyktige medarbeidarar er opplæring og trening av leiarar. Flinke leiarar er eit aktivum for å kunne rekruttere og behalde medarbeidarar. Leiarar må ha kunnskap og ferdigheiter for å forstå behova til sine tilsette, og kunne leggje planer for fagutvikling. Fagleg utvikling Attraktive arbeidsplassar er kjenneteikna ved at medarbeidarane har ansvar og har fagleg utvikling. Ein god arbeidsplass er kjenneteikna ved godt arbeidsmiljø, faglege utfordringar og motivasjonsskapande tiltak. Den store etterspurnaden etter rett og kompetent arbeidskraft har medført at eksisterande og potensielle arbeidstakarar står i ein sterkare posisjon til å stille krav omkring individuell tilpassing av arbeidssituasjonen sin for å nå sine karrieremål. Blant kunnskapsintensive og servicefokuserte bransjar og industri aukar no merksemda omkring å utvikle positive assosiasjonar til verksemda som ein potensiell og attraktiv arbeidsgjevar. (Ambler og Barrow 1996). Kontinuitet i alle yrkesgrupper er eit verkemiddel til å oppnå robuste fagmiljø. Kontinuitet skapar for eksempel betre informasjonsflytt (viktig i tverrfagleg miljø), betre forståing av lokale forhold (tilhøyrigheit til arbeidsplassen). Samtidig støttar kontinuitet andre aspekt av robust fagmiljø, for eksempel fagutvikling. Kontinuitet er viktig for ei god organisering og organisering er viktig for kvaliteten. Løn Studiar viser at ei verksemd bør vere konkurransedyktig med andre når det gjeld løn og arbeidsvilkår, men at andre faktorar er vel så viktig. Løn kan trekkje menneske til verksemda, men hindrar ikkje medarbeidarar frå å slutte. Menneske har eit grunnleggande behov for å føle seg verdsett og stolt av arbeidet sitt. System med påskjøning eller ein bonus til ei gruppe kan fungere langt betre enn store lønnstillegg til enkeltpersonar. 6. Avslutning Helse Midt Norge ber oss identifisere sårbare fagmiljø, analysere og risikovurdere desse fagmiljøa ut frå kriterium for berekraft: Antal legar, erstatningsrekruttering pga alder, berekraftig rekruttering (legar i spesialisering sett i forhold til overlegar), tilbod som krev utstrakt innleige / vikarstafettar, og vurdering av dagens vaktordningar sett i forhold til å overhalde arbeidsmiljølova. I ei risikovurdering (ROS analyser) skal ein ta stilling til: Kva kan gå gale? Kor stor er sannsynlegheita for at det skal kunne skje? Kva konsekvensar kan det få om det skjer? Kva sannsynlegheitsreduserande og/eller konsekvensreduserande tiltak må vi iverksetje for å minimere risiko? 15

68 Definisjonar og forkortingar Førebyggjande tiltak: Tiltak for å identifisere og førebyggje problem før dei oppstår, dvs. potensielle avvik. Korrigerande tiltak: Tiltak for å identifisere og korrigere problem, dvs. avdekke avvik. Fagleg ansvarleg: Den som har dagleg administrativ og sikkerheitsmessig oppfølging ved førebuing og gjennomføring av tiltak. I risikomatrisa er ulike grader av risiko merka med raud, gul eller grøn. Når en aktivitetsrisiko hamnar på raud (= uakseptabel risiko), skal risikoreduserande tiltak gjennomførast. Ny vurdering gjennomførast etter at tiltak er iverksett for å sjå om risikoverdien er komen ned på akseptabelt nivå. Risikomatrisa vil gi ei visualisering og ei samla oversikt over risikoforholdet til aktiviteten slik at leiing og brukarar får eit mest mogleg komplett bilete av risikoforhold og ein peikepinn på kva som må prioriterast først. Prinsipp over akseptkriterium. Forklaring av fargane som er brukt i risiko matrisa. Farge Forklaring Raud Uakseptabel risiko. Tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen. Gul Vurderingsområde. Tiltak skal vurderast. Grøn Akseptabel risiko. Tiltak kan vurderast ut frå andre omsyn. Ulike scenario For å vurdere behov for framtidig rekruttering, og for å kunne styre og koordinere legeressursane i Helse Midt Norge, er det laga ulike scenario for å vise utfordringsbilete. Scenarioa byggjer på føringane frå rapporten til Helsedirektoratet Et trygt fødetilbud. Her stillast konkrete krav til tilgjengeleg kompetanse for å sikre ønska kvalitet i tenesta. Krava vil også langt på veg kunne sikre robuste fagmiljø med arbeidstidsordningar som yngre legar finn attraktive vidare framover. Ved kvalitetssikring av scenarioa har det kome to typar tilbakemeldingar til Helse Midt Norge. Særleg for fag med lite aktivitet på ubekvem arbeidstid, vil dette vere eit unødvendig høgt antal legar. Den andre typen tilbakemeldingar er at det bør være 8 legar for å drive ei 6 delt vakt pga av fråver. Scenarioet for fullskalaløysing byggjer på 6 overlegestillingar og 4 LIS stillingar i alle hovudspesialitetar ved alle sjukehus, medan vakt for grenspesialitetar er samla ved St. Olavs Hospital. Dette scenarioet vil medføre behov for ei bemanningsstyrking på legesida med 237 stillingar i Møre og Romsdal. Ei slik stor opptrapping på kort sikt, vil innebere oppbygging av ein betydeleg overkapasitet i forhold til forventa aktivitetsbehov. Dette alternativet må ein difor sjå på som urealistisk. Eit anna scenario er ei løysing med totalt 7 overlege og LIS stillingar i alle hovudspesialitetar ved alle sjukehus. Også i dette scenarioet er vakt for grenspesialitetar og nokre lab.fag samla ved St. Olavs Hospital. Dette alternativet er isolert sett realistisk, både innanfor det som kan forventast av tilgang på legar, og basert på ei opptrapping som samsvarer med vekst i aktivitetsbehov/produksjon. Alternativet inneber ei bemanningsstyrking på 80 legar i forhold til dagens nivå. Utfordringsbiletet er likevel slik at desse scenarioa ikkje dekkjer behova innanfor ulike grenspesialitetar som geriatri, lungemedisin, fordøyelsesjukdommar, urologi og brystkirurgi. Innanfor andre fag vil den beskrivne styrkinga på legesida vere unødvendig 16

69 (også på St. Olavs Hospital). Det er også ei svakheit med rapporten frå Helse Midt Norge at den ikkje i større grad ser på moglegheita for vaktsamarbeid mellom St. Olavs Hospital og Helse Nord Trøndelag. Som oppfølging av ei risikoanalyse av sårbare fagmiljø i Helse Møre og Romsdal, ber Helse Midt Norge om at det gjennomførast følgjande tiltak; Forbetringstiltak knytta til pasientforløp, aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging og oppgåvefordeling mellom faggrupper m.m. Funksjonsfordeling og/eller vaktsamarbeid Styrking av fagmiljøa i form av stillingar/ressursar. Utfordringar I framtida kan dei mindre sjukehusa få vanskar med å rekruttere legar på grunn av sentralisering av funksjonar og oppgåver. Dette er utfordringar som vi allereie har begynt å oppleve. For å løyse dette problemet i framtida vil arbeidsgruppa sjå på område som: Etablere gode utdanningsløp for nye legar som ivaretek teneste ved større sjukehus på regulær basis. At dette er innlagt i arbeidsplanane for legane og mottakande sjukehus. Eit alternativ er at legar frå dei større sjukehusa kjem ut i distrikta i same ordning (avtalte og forutsigbare periodar). Legar i utdanningsstillingar bør så langt som mogleg rekrutterast lokalt med tanke på at dei kjem tilbake etter gruppe 1 teneste. For å sikre oss denne ressursen til ledige stillingar bør dei få tilbod (intensjonsavtale) om faste overlegestillingar når dei dreg ut i gruppe 1 teneste. Vi har fleire eksempel, der dyktige lokale LIS legar er blitt tilsett ved gruppe 1 sjukehus, på grunn av uklarleik rundt stilling ved det lokale sjukehuset. Det er positive erfaringar med å etablere stimuleringstiltak for legar i utdanningsstillingar i samband med gruppe 1 teneste, i fagområde der Helse Møre og Romsdal har hatt ledige spesialiststillingar. Blir det etablert ordningar med stipend i eit heilskapleg utdanningsløp, kan legen få tilsetjing i ei ledig overlegestilling når ho/han er ferdig spesialist. Det kan knytast bindingstid til ordninga. Det er vesentlig å etablere eit betre system for rekruttering enn det vi har i dag. Det må bli ei genuin felles interesse til å understøtte dei operative einingane, for å rekruttere dei beste legane til føretaket. I dag føregår dette arbeidet på mange nivå med ymse kvalitet rundt om i føretaket. Det eksisterer ikkje noko felles målretta overordna strategi for dette arbeidet. Fokus på rekruttering skal gjelde for alle grupper med spesialkompetanse. Det vil også vere viktig at vi etablerer gode utdanningsløp for spesialsjukepleiarar, med økonomiske ordningar som gjer desse utdanningane attraktive (stipend mot bindingstid ved einingar som har rekrutteringsutfordringar). Det må skapast ro på arbeidsplassane. Det vil seie avklaringar knytta til funksjonsendringar og vaktsystem må komme raskt, slik at vi kan planleggje for stabil drift over ein lengre tidsperiode. Dette vil stimulere til utvikling på fleire nivå, som arbeidsmiljø og fag. Vi trur det vil gi gode effektar med tanke på motivasjon og omdømmebygging. 17

70 Det er viktig å behalde erfarne medarbeidarar fram til pensjonsalder. Helse Møre og Romsdal har starta eit arbeid med livsfasepolitikk, der ein skal sjå på tiltak for erfarne medarbeidarar (seniorar) som stimulerer for fagutvikling og lang yrkesutøving. Systematisk oppfølging og rettleiing av nytilsette legar (og andre yrkesgrupper) er eit aspekt i rekrutteringsstrategien. Ei slik oppfølging og rettleiing bør vere forutsigbar og strukturert til å ha mest effekt. For eksempel introduksjonshefter / kurs / fast rettleiar (mester svenn prinsipp) kan fremje effekten av dette aspektet. Samtidig verkar eit slik tiltak inkluderande for nytilsette og er eit viktig kvalitetstiltak. Arbeidsgruppa viser til at Sunnmøre Regionråd i samarbeid med Helse Møre og Romsdal HF har fått utarbeidd ein felles kompetanse og rekrutteringsplan for 18 kommunar og helseføretaket. Målet er å møte samhandlingsreforma med gode, desentraliserte og samanhengande helsetenester for pasientane. Hensikta er å sette kommunane og helseføretaket i betre stand til å møte samhandlingsreforma og utvikle desentraliserte helsetilbod for dei store pasientgruppene. Helse Møre og Romsdal har utarbeidd/utvikla ny prosedyre som skal gjere det mogleg å igangsetje og vedlikehalde planar for kompetanse i den enkelte eining, avdeling og klinikk, dette i samsvar med eksterne krav knytta til mellom anna Strategi Prosedyra er verktøy for kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging, som skal til for å gjere årleg vurderingar og oppdateringar av planar for kompetansebehov. Vi ser at omdømmebygging må visast merksemd. Våre tilsette og innbyggjarane i Møre og Romsdal har behov for å føle at Helse Møre og Romsdal gir behandlingstilbod av høg kvalitet. Eit positivt lada omdømme er viktig for pasientane og for god rekruttering. 7. Referansar Referansar ut over dei som er nemnd i rapporten vert dokumentert samla i sluttrapporten frå arbeidsgruppa. 18

71 HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012

72 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING GENERELT OM SYKEHUSENE Volda Sjukehus Ålesund Sykehus Molde Sjukehus Kristiansund Sykehus Psykiatrien TEKNISK TILSTAND OG OPPGRADERINGSBEHOV Volda Sjukehus Ålesund Sykehus Molde Sjukehus Kristiansund Sjukehus Psykiatri og øvrig bygningsmasse FUNKSJONELL EGNETHET TILPASNINGSDYKTIGHET Volda Sjukehus Ålesund Sykehus Molde Sjukehus Kristiansund Sjukehus Psykiatrien og øvrig bygningsmasse FORELIGGENDE UTVIKLINGSPLANER Volda Sjukehus Ålesund Sykehus Molde Sjukehus Kristiansund Sykehus Psykiatrien UTVIKLINGS- OG UTVIDELESMULIGHETER UT OVER UTVIKLINGSPLANENE Volda Sykehus Ålesund Sykehus Molde Sjukehus Kristiansund Sykehus Psykiatrien OPPSUMMERING / SAMMENSTILLING INVESTERINGSBEHOV

73 1. INNLEDNING Bakgrunn Helse Møre og Romsdal har igangsatt et arbeid med å utarbeide en samlet utviklingsplan for sykehusene i foretakene. Som grunnlag for dette arbeidet er det foretatt en sammenstilling av utviklingsplanene for de 4 somatiske sykehusene i foretaket. Sammenstillingen er i tillegg til befaringer på sykehusene og sykehusenes egne presentasjoner basert på følgende dokumenter: Helse Sunnmøre, Volda sjukehus Aktivitets- og bygningsmessig utviklingsplan. Arkitektfirmaet CF Møller Norge AS mai 2011 Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Bygningsmessig utviklingsplan. Arkitektfirmaet CF Møller Norge AS mars Alternativet Molde Lundavang Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS og Multiconsult Alternativet Kristiansund Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS og Multiconsult Oppgradering av eksisterende bygningsmasse Molde Sjukehus, Lundavang. Helsebygg Midt-Norge 1. juni Kartlegging av bygningsmasse ifm. Strategisk og taktisk planlegging Multiconsult 11. mai 2012 Prosjektorganisasjon Rapporten er utarbeidet under ledelse av en arbeidsgruppe bestående av: Espen Remme Svein Jensen Jonny Eikrem Torleif Hjellset Rolf Strømsheim Gudmund Moen Nils Arne Bjordal Tor Rune Aarø Jan Øyvind Kringstad Trygve Hovdenakk Dagfinn Grønvik Magnulf Gjersdal Strategi og utviklingssjef (Leder arb.gr.gruppe) Avdelingssjef serviceavdelinga (HSM) Klinikksjef tekniske servicefunksjonar Eigedomssjef (HNR) Seksjonsleiar eigedomsseksjonen (HSM) Spesialrådgiver, Helsebygg Midt-Norge Seniorrådgjevar Helse Midt-Norge HTV/NSF HTV Fagforbundet Vernetenesta Enhetsleiar almennteknisk (HNR) Teknisk sjef, Volda 3

74 2. GENERELT OM SYKEHUSENE De somatiske sykehusene i Møre og Romsdal er plassert i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Totalt disponerer Helse Møre og Romsdal ca m2, de somatiske sykehusene utgjør m2 av dette arealet og psykiatrien m2. Øvrige arealer består av lokaler for rehabilitering, boliger, kontorbygg brakker og annen bygningsmasse. Illustrasjon: De somatiske sykehusene i Møre og Romsdal 2.1 Volda Sjukehus Sykehuset i Volda består av en bygningsmasse på i alt m2, av dette arealet utgjør det somatiske sykehuset m2. Volda Sjukehus 4

75 2.2 Ålesund Sjukehus Ålesund Sjukehus har et areal innenfor sykehusområdet på ca m2 hvorav ca m2 er bygninger tilknyttet den somatiske virksomheten og ca m2 er tilknyttet psykiatrien. Ålesund Sjukehus 2.3 Molde Sjukehus Molde Sjukehus har et areal på ca m2, hvorav de somatiske avdelingene utgjør m2, psykiatrien 960 m2 og diverse funksjoner i bygg utenfor hovedbygningen på ca m2 Molde Sjukehus 5

76 2.4 Kristiansund Sjukehus Kristiansund Sjukehus har et areal på m2 som alt er knyttet til den somatiske virksomheten. Kristiansund Sjukehus 2.5 Psykiatrien Psykiatrien i foretaket er spredt på flere mindre lokalisasjoner. Det største samlede arealet er plassert på Hjelset hvor hovedtyngden er fraflyttede lokaler. Psykiatriens arealer utgjør totalt m2 og er fordelt på følgende lokalisasjoner: Volda m2 Ålesund sjukehus m2 Molde Sjukehus 930 m2 Hjelset m2 Eide m2, Molde- Knausen m2 Kristiansund-Nordlandet m2 Kristiansund Psyk pol m2 Tingvoll m2 Vestnes 744 m2 Sande m2 Vegsund DPS m2 Sjøholt DPS m2 6

77 3. TEKNISK TILSTAND OG OPPGRADERINGSBEHOV Den tekniske tilstanden på sykehusene er gjennomgått og vurdert av Multiconsult i rapporten «Kartlegging av bygningsmassen ifm. Strategisk og taktisk planlegging» datert 11.mai Rapporten angir tilstandsgrad og kalkulert investeringsbehov for teknisk oppgradering innenfor 0-5 år og 5-10 år. Det samlede oppgraderingsbehovet for Helse Møre og Romsdal er kalkulert til følgende: Innenfor kommende 5-årsperiode: Innenfor 5-10 år: mill.kr mill. kr I disse tallene ligger også oppgradering av bygninger som i dag er fraflyttet/ ikke i bruk. Eksempelvis er det for psykiatrien på Hjelset oppgitt et oppgraderingsbehov på 260 mill.kr de neste 5 år. 250 mill.kr av dette beløpet knytter seg til fraflyttede bygninger. Dersom Hjelset holdes utenfor vurderingen, vil tallene fremstå som følger: Innenfor kommende 5-årsperiode: Innenfor 5-10 år: 900 mill.kr 986 mill. kr For den somatiske delen av bygningsmassen utgjør investeringsbehovet for bygninger som er i bruk som sykehus, 672 mill.kr innenfor kommende 5-årsperiode og 623 mill.kr innenfor 5-10 år. Disse summene gjelder investeringer i ren teknisk oppgradering og omfatter ikke funksjonelle tilpasninger og ordinært vedlikehold. Dersom en ikke avsetter nødvendige midler til ordinært vedlikehold (200 kr/kvm pr år) eller utsetter gjennomføringen av den tekniske oppgraderingen vil investeringsbehovet øke. 3.1 Volda Sjukehus Det somatiske sykehuset i Volda har en relativt god teknisk tilstand, men alderen på de tekniske anlegg tilsier et relativt stort investeringsbehov i kommende 10 års periode. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til en prosjektkostnad på ca. kr 27 mill.kr i kommende 5-årsperiode og ytterligere 108 millioner i etterfølgende 5 årsperiode. Dette gir et samlet teknisk oppgraderingsbehov for den somatiske delen av bygningsmassen på 134 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk virksomhet i Volda tilsier dette et teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2 3.2 Ålesund Sjukehus Det somatiske sykehuset i Ålesund har en relativt god teknisk tilstand, men alderen på de tekniske anlegg tilsier et relativt stort investeringsbehov i kommende 5 års periode. 7

78 Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til en prosjektkostnad på kr 416 mill.kr i kommende 5-årsperiode og ytterligere 98 millioner i etterfølgende 5 årsperiode. Dette gir et samlet teknisk oppgraderingsbehov på 514 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk virksomhet i Ålesund tilsier dette et teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2 3.3 Molde Sjukehus Det somatiske sykehuset i Molde har en dårlig teknisk tilstand med et stort oppgraderingsbehov. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til en prosjektkostnad på kr 193 mill.kr i kommende 5-årsperiode og ytterligere 215 millioner i etterfølgende 5 årsperiode. Dette gir et samlet teknisk oppgraderingsbehov på 407 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk virksomhet i Molde tilsier dette et teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2. I forbindelse med utarbeidet rapport «Oppgradering av eksisterende bygningsmasse Molde Sjukehus, Lundavang. Helsebygg Midt-Norge 1. juni 2011.» ble det avdekket at den tekniske oppgraderingen ikke kan gjennomføres uten bygging av avlastingsbygg. Den reelle kostnaden for teknisk oppgradering av Molde Sjukehus vil derfor bli vesentlig høyre dersom kostnader for avlastningsbygg tillegges kvadratmeterprisen. 3.4 Kristiansund Sjukehus Det somatiske sykehuset i Kristiansund har en relativt god teknisk tilstand men med et stort oppgraderingsbehov innenfor kommende 10 årsperiode. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til en prosjektkostnad på kr 36 mill.kr i kommende 5-årsperiode og ytterligere 202 millioner i etterfølgende 5 årsperiode. Dette gir et samlet teknisk oppgraderingsbehov på 238 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk virksomhet i Kristiansund tilsier dette et teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2 3.5 Psykiatri og øvrig bygningsmasse Bygningsmassen for psykiatrien her en relativt god teknisk standard, med et relativt begrenset oppgraderingsbehov i kommende 5-årsperiode. Unntaket er psykiatrien på Hjellset og Molde som har et stort oppgraderingsbehov. Bygningsmassen på Hjelset er i all hovedsak fraflyttet og anbefales behandlet spesielt. Investeringsbehovet for teknisk oppgradering innenfor psykiatrien er,dersom Hjelset holdes utenfor, beregnet til 59 mill.kr i kommende 5-årsperiode og 127 mill.kr i etterfølgende 5 årsperiode. Psykiatrien på Molde - Lundavang representerer ca. 50% av investeringsbehovet i første 5 årsperiode. Dette gir for psykiatrien et samlet teknisk oppgraderingsbehov på 185 mill.kr. (Uten Hjelset) 8

79 4. FUNKSJONELL EGNETHET TILPASNINGSDYKTIGHET Sykehusenes funksjonelle egnethet og tilpasningsdyktighet er vurdert av Multiconsult i rapporten «Kartlegging av bygningsmassen ifm. Strategisk og taktisk planlegging» datert 11.mai Kartleggingen viser at med unntak av Molde sjukehus, har bygningsmassen for somatisk virksomhet en relativt god tilpasningsdyktighet. 4.1 Volda Sjukehus Volda Sykehus er av Multiconsult vurdert til å ha en god tilpasningsdyktighet for endring av funksjoner. 4.2 Ålesund Sjukehus Ålesund Sjukehus er av Multiconsult vurdert til å ha en god tilpasningsdyktighet for endring av funksjoner. 4.3 Molde Sjukehus Molde Sjukehus er av Multiconsult vurdert til å ha dårlig tilpasningsdyktighet for endring av funksjoner. Lave etasjehøyder, smale bygningskropper og bærende betongvegger er viktige faktorer som begrenser tilpasningsdyktigheten. 4.4 Kristiansund Sjukehus Kristiansund Sjukehus er av Multiconsult vurdert til å ha en god tilpasningsdyktighet for endring av funksjoner. Unntaket er den eldste delen av bygningsmassen som har begrenset tilpasningsdyktighet. 4.5 Psykiatrien og øvrig bygningsmasse Multiconsults metodikk for registrering av tilpasningsdyktighet er i stor grad utarbeidet med tanke på somatiske sykehus. Erfaring fra arbeidet med tilsvarende utviklingsplaner har vist at vurderingene for psykiatrien er beheftet med stor usikkerhet. Bygningsmassen for psykiatrien er av Multiconsult vurdert til å ha en relativt god tilpasningsdyktighet til nye funksjoner, unntaket er Hjelset og Molde hvor tilpasningsdyktigheten er lav. 9

80 5. FORELIGGENDE UTVIKLINGSPLANER Det er utarbeidet utviklingsplaner for sykehusene i Volda og Ålesund. For sykehusene i Molde og Kristiansund ble det utarbeidet planer for videre utvikling av bygningsmassen i forbindelse med utredningen av et 0-alternativ til utbyggingen av Nye Molde Sjukehus. En gjennomføring av planene vil redusere det tekniske oppgraderingsbehovet betraktelig, da teknisk oppgradering inngår i kalkylene for ombygginger. 5.1 Volda Sjukehus Foreliggende utviklingsplan for Volda Sjukehus er utarbeidet av C. F. Møller Norge A/S og er datert mai Utviklingsplanen viser en videreutvikling/ ombygging av dagens bygningsmasse med en samling av den polikliniske virksomheten, ombygging av sengeavdelingene for bedring av våtromsstandard og reduksjon i antall flersengsrom. Utviklingsplanen inneholder mindre nybygg/utvidelser for laboratorievirksomheten, ambulansehall og varemottak. Gjennomføringen av arbeidene i tråd med utviklingsplanen ble i mai 2011 kalkulert til 262 mill.kr, noe som tilsvarer 268 mill.kr i dagens prisnivå. Utvidelser Volda Sjukehus 5.2 Ålesund Sjukehus Foreliggende utviklingsplan for Ålesund Sjukehus er utarbeidet av C. F. Møller Norge A/S og er datert mars Utviklingsplanen viser en videreutvikling/ ombygging av dagens bygningsmasse med en samling av den polikliniske virksomheten, ombygging av sengeområdene for bedring av våtromsstandarden og reduksjon av i antall flersengsrom, etablering av felles dagkirurgisk enhet og en generell bedring av funksjonalitet, universell utforming og bygningsmessig standard. 10

81 Utviklingsplanen inneholder i tillegg til ombyggingene mindre til- og påbygginger av sykehuset, i alt m2 nybygg. Gjennomføringen av arbeidene i tråd med utviklingsplanen ble i mars 2007 kalkulert til 678 mill.kr, noe som tilsvarer 818 mill.kr i dagens prisnivå. Utvidelser Ålesund Sjukehus 5.3 Molde Sjukehus Det foreligger ingen godkjent utviklingsplan for Molde Sjukehus ut over planene for Nye Molde Sjukehus. Det er imidlertid utarbeidet planer for videreutvikling av bygningsmassen gjennom utarbeidelse av 2 rapporter: «0-alternativet» Molde Lundavang, utarbeidet av NSW og Multiconsult datert september 2010 Oppgradering av eksisterende bygningsmasse Molde Sjukehus, Lundavang» utarbeidet av Helsebygg Midt-Norge med bistand fra NSW og Multiconsult, datert juni 2011 Det sist utarbeidede dokumentet vedrørende oppgradering av eksisterende bygningsmasse er basert på utredningene fra 0-alternativet og inneholder tiltak på 3 nivåer, hvor Nivå 3: Oppgradering for bedret funksjonalitet er mest sammenlignbar med utviklingsplanene for sykehusene i Ålesund og Volda. De foreslåtte tiltakene er samling av den polikliniske aktiviteten, samling av laboratoriefunksjonene, utvidelse av akuttmottaket, bedring av kontorkapasieteten, utvidelse av billeddiagnostikkavdelingen og en generell bedring av våtromstandarden ved sykehuset. Gjennomføringen av arbeidene vil ikke kunne gjennomføres uten bygging av avlastningsbygg og utvidelses for funksjoner som mangler areal. 11

82 Gjennomføringen av arbeidene i tråd med rapporten ble i juni 2011 kalkulert til mill.kr, noe som tilsvarer mill.kr i dagens prisnivå Utvidelser Molde Sjukehus 5.4 Kristiansund Sjukehus Det foreligger ingen godkjent utviklingsplan Kristiansund. Det er imidlertid utarbeidet plan for videreutvikling av bygningsmassen gjennom utarbeidelse rapporten «0-alternativet», utarbeidet av NSW og Multiconsult datert september Alternativet inneholder en videreutvikling av bygningsmassen hvor somatiske senger samles i den nyeste delen av sykehuset hvor det er god vårtromsdekning, poliklinikkene ombygges for bedret funksjonalitet, fødeavdelingen utvides, legekontorene samles i den eldste delen av bygningsmassen og det bygges nye arealer for pasienthotell. Gjennomføringen av arbeidene i tråd med rapporten ble i september 2010 kalkulert til til en huskostnad på 220 mill.kr. Dette tilsvarer en prosjektkostnad sammenlignbar med øvrige utviklingsplaner på 342 mill.kr. Omregnet til dagens kroneverdi gir dette en prosjektkostnad på kr 362 mill.kr. I prosessen med utarbeidelse av denne rapporten ble det avholdt møte med representanter for de ansatte ved Kristiansund Sjukehus. Det ble her presentert et opplegg til en modell for videre utvikling av bygningsmassen som anses som mer fremtidsrettet enn 0-alternatives løsninger. Denne planen bør vurderes og videreutvikles i prosjektets neste fase. 12

83 0-Alternativet Kristiansund Sjukehus 5.5 Psykiatrien Det foreligger i dag ingen godkjente utviklingsplaner for psykiatrien i foretaket. 6. UTVIKLINGS- OG UTVIDELESMULIGHETER UT OVER UTVIKLINGSPLANENE 6.1 Volda Sjukehus Volda Sykehus har utvidelsesmuligheter innenfor tomten, større utvidelser forutsetter utvidelse av tomtegrensene. Den tilstøtende tomten på oversiden av sykehuset er regulert for sykehusformål. Tomten eies ikke av foretaket. 6.2 Ålesund Sjukehus Ålesund Sjukehus har gode utvidelsesmuligheter innenfor tomten med mulighet for større utvidelser. 6.3 Molde Sjukehus Molde Sjukehus har gode utvidelsesmuligheter innenfor tomten med mulighet for større utvidelser. 6.4 Kristiansund Sjukehus Kristiansund Sjukehus har utvidelsesmuligheter innenfor tomten, større utvidelser (over m2) forutsetter utvidelse av tomtegrensene. 6.5 Psykiatrien Psykiatrien er ikke spesielt vurdert i forhold til fremtidige utviklingsmuligheter, men generelt kan de sies at den delen av psykiatrien som ligger tilknyttet de somatiske sykehusene er utviklingsmulighetene for psykiatrien tilsvarende det som er vurdert for somatikken. 13

84 7. OPPSUMMERING / SAMMENSTILLING INVESTERINGSBEHOV Bygningsmassen tilknyttet de somatiske sykehusene i Møre og Romsdal fremstår med et relativt godt overflatevedlikehold, men etterslepet på utskiftinger/ oppgraderinger av tekniske anlegg gjør at det tekniske oppgraderingsbehovet er stort. Sykehusene har med unntak av Molde Sjukehus en relativt god funksjonalitet i forhold til dagens formål og god tilpasningsdyktighet til funksjonelle endringer. Molde Sjukehus skiller seg her klart ut i negativ retning, da sykehuset har et akutt oppgraderingsbehov både i forhold til tekniske anlegg, funksjonalitet, brannsikkerhet og arbeidsmiljøforhold. Sykehuset er også sammenlignet med de øvrige sykehusene i foretaket, klart dårligst på tilpasningsdyktighet. Alle sykehusene har utvidelsesmuligheter på tomten, sykehusene i Volda og Kristiansund har noe mer begrenset utvidelsesmulighet innenfor dagens tomtegrenser sammenlignet med Molde og Ålesund. Etterfølgende tabell oppsummerer investeringsbehovene for teknisk oppgradering av bygningsmassen i Helse Møre og Romsdal: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Somatiske sykehusfunksjoner m Psykiatri m Øvrig bygningsmasse m SUM m Bygningsmassen for psykiatrien på Hjelset er med i de registreringer som er foretatt. Hovedtyngden av arealene på Hjelset er fraflyttet. Dersom Hjelset holdes utenfor beregningen, fremkommer arealer og investeringsbehov for teknisk oppgradering som følger: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Somatiske sykehusfunksjoner m Psykiatri m Øvrig bygningsmasse m SUM m

85 Dersom Hjelset holdes utenfor tallene representerer det tekniske oppgraderingsbehovet for den delen av bygningsmassen som disponeres til somatiske avdelinger ca. 70 % av totalen, og fordeler seg slik på de ulike lokasjonene: Areal Teknisk oppgradering 0-5 år Teknisk oppgradering 5-10 år Volda Sjukehus m Ålesund Sjukehus m Molde Sjukehus m Kristiansund Sjukehus m SUM m De utviklingsplanene som er utarbeidet for de somatiske sykehusene angir et investeringsbehov på totalt mill.kr. Kostnader knyttet til utviklingsplaner for psykisk helsevern vil komme i tillegg til dette beløpet. Disse investeringene fordeler seg slik mellom sykehusene: Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Molde Sjukehus Kristiansund Sjukehus SUM En gjennomføring av planene vil redusere det tekniske oppgraderingsbehovet betraktelig, da teknisk oppgradering inngår i kalkylene for ombygginger. 15

86 Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon Utgave: 1 Dato:

STYRET. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

STYRET. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF STYRET Sak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme 11.06.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Torstein Hole Jan Einar Klungreseth Organisasjon Helsebygg Midt-Norge HMR HMR e-mail/telefon Dato overlevert Mottakar Ansvarlig for

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

Rapport arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Torstein Hole Jan Einar Klungreseth Organisasjon Helsebygg Midt-Norge HMR HMR e-mail/telefon Dato overlevert Mottakar Ansvarlig for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Lokalisering av sykehus

Lokalisering av sykehus Lokalisering av sykehus - hvilke vurderinger gjøres? NSH og Arkitektforum for helsebyggs konferanse om sykehusutbygging Kunnskapssenteret - St. Olavs Hospital, 20. - 21. mars 2014 Espen Remme Strategi-

Detaljer

Lokale utviklingsplaner i helseforetakene

Lokale utviklingsplaner i helseforetakene Lokale utviklingsplaner i helseforetakene Lederdagene 2015, NITO Bioingeniørfaglig institutt 27. oktober 2015, Ålesund, Quality Hotel Waterfront Espen Remme Adm. dir. HMR HF espen.remme@helsemr.no Molde

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

STYRET. Forslag til vedtak:

STYRET. Forslag til vedtak: STYRET Sak 2012/11 Plan for flytting av døgnplassar frå Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter til nevrologisk avdeling i Molde og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund Behandlast i: Styret

Detaljer

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Tema Status: Tomteval (mandat for idéfase) Oppgåve og funksjonsdeling Økonomisk berekraft Vegen vidare Molde

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Styresak. Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet. Styresak 92/05 B Styremøte 27.10. 2005

Styresak. Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet. Styresak 92/05 B Styremøte 27.10. 2005 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 18.10.05 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet Styresak 92/05 B Styremøte 27.10.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/4556-3 Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger. Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa

Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger. Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa 1 Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa Bakgrunn 2 Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Vest RHF om å vurdere om indre Hardanger med Odda

Detaljer

STYRET. Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516

STYRET. Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516 STYRET Sak 2012/77 Status i arbeidet med budsjett 2013 Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen 23.10.2012 Arkivkode: Saksmappe: 2012/1516 Forslag til

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Notat til styremøte 26. januar 2010

Notat til styremøte 26. januar 2010 Notat til styremøte 26. januar 2010 Strategi Helse Sunnmøre 2015 Akuttfunksjonar oppgåvefordeling mellom sjukehusa med vekt på framtidig utvikling av Volda sjukehus Augeblikkeleg hjelp innleggingar Medisin

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 13. desember 2012

Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 13. desember 2012 Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2012/20 GEN Dykkar ref.: Dato: 03.12.2012 Innkalling til møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 13. desember 2012 Vi kallar med dette

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden.

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden. Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 28. januar 2010 Styresak nr. 004/10 V Arkivkode: 025 Arkivsak: 2009/23 Dato skrive: 20.1.2010 Sakshandsamar: Tom Hansen Godkjent av: Jon

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Prosjektplan Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Molde, 08.12.2014 1 INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. MÅL OG RAMMER... 3 2.1 Oppdrag... 3 2.2 Overordna mål... 3 2.3 Mål i Møre og Romsdal... 3 2.4 Overordna

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for Tenesteavtale 8 Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande InnhaId 1 Partar 3 2 Formål og virkeområde 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Fræna kommune Rådmann

Fræna kommune Rådmann Fræna kommune Rådmann HELSE.: MIDT-NORGE Saksdok.: _ac_tu1_64 Mottatt: Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 STJØRDAL Saksbeh.: Urnt_off_ Arkiv: Dvkkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2010/742-5 Jan Morten

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

Innspel til strategi 2020

Innspel til strategi 2020 Norsk sjukepleiarforbund HTV/NSF. Helse Sunnmøre. Volda sjukehus Dagny Botn Brautaset Volda 17.02.10. Innspel til strategi 2020 Utfordringsbilde: Eldrebølge, mindre tilgang på helsearbeidarar, auka krav

Detaljer

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 1 Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 Til stades: Ingrid Mällberg, Laila Bøe, Jostein Melheim, Helene Aareskjold, Marit Sundal, Gerd Bjørkedal og Tove Tendenes Forfall: Målfrid

Detaljer

STYRET. Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal

STYRET. Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal STYRET Sak 2013/10 Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme 12. - 13.02.2013 Arkivkode: Saksmappe:

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.03.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Møtetid: Møtestad: 31.10.2011 kl Korrespondanse pr e-post Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no Varamedlemer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF. Utviklingsplan 2030. Berekning av investeringsbehov i alternative løysingsmodellar. Hospitalitet as 24.09.

Helse Møre og Romsdal HF. Utviklingsplan 2030. Berekning av investeringsbehov i alternative løysingsmodellar. Hospitalitet as 24.09. Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan 2030 Berekning av investeringsbehov i alternative løysingsmodellar Hospitalitet as 24.09.12 Side 1 av 23 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent:

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Akuttpsykiatriske situasjonar

Akuttpsykiatriske situasjonar Akuttpsykiatriske situasjonar Overlege Rune Mjanger Bjørgvin DPS Avd Nordhordland Bjørgvin DPS Avdeling på Tertnes Arna og Åsane bydelar i Bergen, samt Osterøy kommune 45000 innbyggjarar over 18 år Avdeling

Detaljer

Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal

Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Saksframlegg Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/82 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 18.12.2013 Saksbehandlar: Espen Remme

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Arkivsak

Detaljer

Vågå kommune Fellestenester

Vågå kommune Fellestenester Vågå kommune Fellestenester Sykehuset Innlandet HF Postboks 104 2381 Brumunddal Melding om vedtak Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2008/369/49/ Sonja Tangen 27.06.2013 61293610 Melding om vedtak:

Detaljer