ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND"

Transkript

1 Oppdragsgiver Sandes Tomteselskap Rapporttype Energibetrakting notat, Rev ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND

2

3 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 3 (23) INNHOLD 1. INNLEDNING KONKLUSJON GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK I BYGG Byggteknisk forskrift 2010(TEK10) - Energi Passivhus standard ESTIMERT ENERGIBRUK I BYGGENE INNENFOR DELFELT FKI-1 STANGELAND Kriterier for vurdering av energibruk etter TEK Kriterier for vurdering av energibruk etter passivhusstandard Estimert energibehov til byggene Mulig reduksjon i energibehovet POTENSIELLE LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER FOR FELLES ENERGILØSNING TIL DELFELT FKI-1 STANGELAND Fjernvarme Gass Energikilder for bruk av varmepumpe teknologi Grunnvann: Uteluft: Grunnvarme (termiske varmelager): Sjøvann/ferskvann: Spillvarme (overskuddsvarme fra industri): Solenergi - Solvarme Solenergi - Solceller Bioenergi ANBEFALINGER ENERGILØSNING TIL DELFELT FK-1 STANGELAND Energibehov Oppsummering vurdering av kilder Krav til varmedistribusjonssystem i bygningene En felles energiløsning for Delfelt FKI-1 Stangeland Distribusjonssystem for varme/kjøling Energikilde for felles energisentral Kort beskrivelse av felles energiløsning - varme Lokale energiløsninger hvert bygg i Delfelt FKI-1 Stangeland Energikilder for lokale energiløsninger i bygg Kort beskrivelse av lokal energiløsning for hvert enkelt bygg varme/kjøling Kommentarer og sammenlikning lokal og felles energiløsning KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGIBRUK I BYGGENE Forutsetninger for vurdering (Antagelser) Sammenlikning av utslipp... 23

4 4 (23) DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND FIGUROVERSIKT Figur 4-1: Totalt energibehov til planområdet, TEK10 sammenliknet med passivhus standard Figur 7-1: Utslipp fra de alternative energiløsningene TABELLOVERSIKT Tabell 4-1: Spesifikt energibehov i KWh/m 2 *år... 8 Tabell 4-2: Spesifikt energibehov i KWh/m 2 *år... 8 Tabell 4-3: Oppgitte bruksformål og bruksarealer pr. tomt... 9 Tabell 6-1: Oppsummering av tilgjengelighet av vurderte energikilder Tabell 7-1: Antagelser utslippsvurderinger... 22

5 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 5 (23) 1. INNLEDNING Dokumentet om energibetraktning er en del av utarbeidet detaljreguleringsplan for Delfelt FKI-1 Stangeland. Det er gjort energibetraktinger for 10 fremtidige bygg. Dette tilsvarer et bygg på hver av de 11 tomtene i planområdet, ekskludert en eksisterende bolig på den minste tomta. Dokumentet skal gi en vurdering av aktuelle energikilder basert på kjente forhold, planer for reguleringsområdet samt områder tilstøtende til dette. Ut i fra foreløpige vurderinger vil det gis gode indikasjoner på hvilke løsning(er) som synes mest aktuelle og en kort beskrivelse av denne/disse. Estimat av energibehovet til bygningsmassen innenfor planområdet danner grunnlag for vurderingene. Det er på kommunalt og nasjonalt nivå utarbeidet en rekke planer for energibruk og energiplanlegging. Følgende planer og prosjekter inneholder retningslinjer og mål for energibruk og energiplanlegging i Sandnes kommune: Fremtidens byer Klimaforliket i Stortinget Sandnes kommune Miljøplan kapittel 3.8 Masterplan for Sandnes øst

6 6 (23) DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 2. KONKLUSJON Det er i energibetraktningen for detaljreguleringsplan til Delfelt FKI-1 Stangeland sett på en felles energiløsning for 10 fremtidige bygg. Dette tilsvarer et bygg på hver av de 11 tomtene, ekskludert en eksisterende bolig på den minste tomta. Byggene er planlagt byggemeldt innen Byggteknisk forskrift 2010 vil derfor være gjeldene med tanke på energikrav som stilles for byggene. Estimert totalt energibehov for byggene er 7,6 GWh/år. Dette fordelt på 3,5 GWh/år til oppvarming, 1,0 GWh/år til kjøling og 3,1 GWh/år til elektrisitet. Estimert potensial for reduksjon i totalt energibruk for området ved oppføring av bygg i henhold til passivhusstandard er 3,75 GWh/år. Det er gjort vurdering av energiløsning for et felles energisystem for alle byggene. Konklusjonen er at det er mest aktuelt med en felles energiløsning kun for oppvarming. Som mest aktuelt er det da å etablere en nærvarmesentral med et nærvarmenett. Grunnlast for nærvarmesentralen vil være skogsflis, og spiss-/reservelast vil være LNG fra gassdistribusjonsnettet til Lyse Neo AS. Byggene må installeres med vannbåren varme for å kunne ta imot varmen fra nærvarmenettet. For å dekke kjølebehovet i byggene anbefales konvensjonelle kjøleanlegg i hvert bygg. For å dekke det elektriske energibehovet anbefales forsyning fra el. nettet. Utbyggere kan på eget initiativ installere solceller. Det er som en revisjon 01 av rapporten gjort en enkel vurdering av hvilke energikilder som kan være fornuftige dersom hvert bygg skal ha sin egen energiløsning (kalt lokal energiløsning). Som lokal løsning kan enten luft-vann varmepumper eller grunnvarmepumper som primærenergikilde være gode løsninger. LNG eller el.kjeler kan være aktuelle som spiss-/reserve. Det er som en revisjon 02 av rapporten gjort en vurdering av potensielt CO 2 -ustlipp fra de presenterte energiløsningene. Vurderingene kommer frem til at CO2-utslippet fra energibruk i byggene vil variere fra ca tonn pr år for felles løsningene og tonn pr år for de lokale løsningene.

7 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 7 (23) 3. GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK I BYGG 3.1 Byggteknisk forskrift 2010(TEK10) - Energi Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) trådte i kraft fra 1. juli 2010 (ble obligatorisk fra 1/7-2011). Forskriften legger opp til først å redusere energibehovet så langt som mulig, deretter dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder. Forskriften gjelder nye bygg, samt totalrehabiliteringer av eksisterende bygg. Energi er beskrevet i kapittel Energieffektivitetskravet stiller krav til byggets energibruk stiller krav til byggets energiforsyning. Kommunene har gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling et overordnet ansvar for å sikre at bygninger som oppføres møter kravene satt i denne forskriften Energieffektivitet Forskriftens krav om energieffektivitet kan oppfylles på to måter. Enten ved at bygget tilfredsstiller gitte energitiltak oppgitt i 14-3, eller har et energibruk som ligger under rammekravene gitt i i Et minstekrav gitt i 14-5 skal oppfylles uavhengig av hvilke av de foregående som legges til grunn. Rammekravet beregnes som om bygningskroppen er plassert i Oslo klima. Rammekravet for kontorbygg ligger på 150 kwh/m 2 *år og for lett industri/verksted på 176 kwh/m 2 *år Energiforsyning Forskriftens krav om energiforsyning sier at det ikke er tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Forskriften sier også at alle bygg over 500 m 2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Kommunen kan imidlertid gi unntak fra regelen dersom det kan dokumenteres at andre varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn tilrettelegging for fjernvarme. 3.2 Passivhus standard I melding til Stortinget 21 ( ) Norsk klimapolitikk opplyser regjeringen at de vil skjerpe energikravet i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i Energirammen med passivhusstandard for kontorbygg ligger på 72 kwh/m 2 *år og for lett industri/verksted på 87 kwh/m 2 *år. Energirammen beregnes som om bygningskroppen er plassert i Oslo klima.

8 8 (23) DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 4. ESTIMERT ENERGIBRUK I BYGGENE INNENFOR DELFELT FKI-1 STANGELAND Estimert energibruk i byggene avhenger av hvilke forskrifter som gjelder når det søkes om oppføring av byggene i henhold til plan- og bygningsloven. Planlagt utbyggingstakt for området et at byggene skal byggemeldes innen to år, altså i Teknisk byggeforskrift 2010 vil da fortsatt være gjeldende. Utbyggere kan anmodes om å bygge etter passivhusstandard ut fra kommunale målsetninger, men et eventuelt krav må komme i forbindelse med salg av tomtene, der kommunen står som selger. For å gi et bilde av potensialet for redusert energibruk ved bruk av passivhusstandard er det det gjort energibehovsestimater etter både TEK10 og passivhusstandard. Energirammene, oppgitt i standardene er gitt som om byggene ligger i Oslo-klima. For å se på estimert energibehov i Sandnes-klima, må den temperaturavhengige delen av varmebehovet graddagskorrigeres mot normaltall fra Oslo. Graddagstallene er hentet fra Enova sin graddagstallstatistikk. Det at Sandnes har et annet klima enn Oslo, vil også påvirke kjølebehovet i byggene. I hvilken grad, er det ikke tatt hensyn til i estimatene gjort i denne betraktningen. 4.1 Kriterier for vurdering av energibruk etter TEK10 Ved estimering av energibehovet, i henhold til TEK10, vil rammekravet gitt i 14-4 legges til grunn. Fordelingen mellom varme, elektrisk og kjøling er basert på en kvalitativ justering til TEK10 fra fordelingen oppgitt i veiledningen til byggteknisk forskrift Tabell 4-1 nedenfor gir det spesifikke energibehovet i kwh/m 2 år fordelt på de aktuelle bygningskategoriene, med graddagskorrigert varmebehov. Tabell 4-1: Spesifikt energibehov i KWh/m 2 *år. TEK10 Varme Kjøling Elektrisitet Totalt Kontor Industri Kriterier for vurdering av energibruk etter passivhusstandard Ved estimering av energibehovet, i henhold til Passivhusstandard, vil energirammen for passivhus legges til grunn. Fordelingen mellom varme, elektrisk og kjøling er basert på en simulering av bygninger innenfor ulike bygningskategorier etter beskrivelser gitt i passivhus standarden. Tabell 4-1 nedenfor viser det spesifikke energibehovet i kwh/m 2 år variert med de aktuelle bygningskategoriene, med graddagskorrigert varmebehov. Tabell 4-2: Spesifikt energibehov i KWh/m 2 *år. Passivhus Varme Kjøling Elektrisitet Totalt Kontor Industri

9 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 9 (23) 4.3 Estimert energibehov til byggene Estimert energibehov til byggene er beregnet ut fra oppgitt antall oppvarmet bruksareal pr. tomt gitt i Tabell 4-3, samt spesifikke energibehov fra Tabell 4-1 og Tabell 4-2. Tabell 4-3: Oppgitte bruksformål og bruksarealer pr. tomt Tomt Formål BRA (m 2 ) Tomt 1 Kontor Tomt 2 Kontor Tomt 3 Industri Tomt 4 Industri Tomt 5 Industri Tomt 6 Kontor 300 Tomt 7 Industri Tomt 8 Industri Tomt 9 Industri Tomt 10 Industri Totalt energibehov til bygningsformål for planområdet er estimert til ca. 7,6 GWh/år dersom byggene settes opp etter TEK10. Totalt energibehov til bygningsformål for planområdet er estimert til ca. 3,8 GWh/år dersom byggene settes opp etter passivhus standard. Figur 4-1 sammenlikner energibehovet til byggene innenfor planområdet fordelt på varme, kjøling og elektrisitet, samt totalt med TEK10 og passivhusstandard. [kwh/år] Totalt energibehov fordelt - TEK10 vs. Passivhus Varme Kjøling Elektrisitet Totalt TEK10 Passivhus Figur 4-1: Totalt energibehov til planområdet, TEK10 sammenliknet med passivhus standard. 4.4 Mulig reduksjon i energibehovet Dersom byggene settes opp i henhold til passivhusstandard i stedet for TEK10 før 2015 vil mulig reduksjon i energibehovet være på ca. 3,75 GWh/år. Dersom byggene settes opp etter 2015, skal passivhus standard følges, og potensialet for reduksjon av energibehov være mye mindre. Det må i tilfelle da være snakk om fremtidige nullutslippsbygg som ikke er ferdig definert pr. dags dato.

10 10 (23) DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 5. POTENSIELLE LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER FOR FELLES ENERGILØSNING TIL DELFELT FKI-1 STANGELAND Det er et ønske fra kommunen og vurdere felles energiløsning for Delfelt FKI-1 Stangeland. Det er i dette kapittelet sett på tilgjengeligheten til ulike energikilder for en felles energiløsning. De beskrevne energikildene vil også være utgangspunkt for en enkel vurdering av mulige lokale energiløsninger for hvert av byggene. 5.1 Fjernvarme Fjernvarme er sentralt produsert varme fra et energiselskap som leveres til kundene via et fjernvarmedistribusjonsnett. Lyse Neo AS er største fjernvarmeleverandør i Rogalandsregionen. Det er flere fordeler ved bruk av fjernvarme. Fjernvarme er vedlikeholdsfritt for kunden, har lave investeringskostnader for kunden og vil kunne dekke 100 % av varmebehovet uten spisslast. Lyse Neo AS har per i dag ingen konkrete planer om å bygge ut fjernvarme i dette området. Fjernvarme er derfor ingen aktuell energiløsning for Delfelt FKI-1 Stangeland. 5.2 Gass Gass distribueres fra et gassanlegg via et gassdistribusjonsnett ut til bygg/anlegg. Lyse Neo AS er gassleverandør i Rogalandsregionen. Gassen er LNG (Liquefied Natural Gas) fra Kårstø anlegget. LNG er et fossilt brensel, og kan derfor ikke være en hovedoppvarmingskilde for bygg. Fordelen med et eksisterende LNG distribusjonsnett er at det kan brukes til distribusjon av biogass. Biogass baseres gjerne på ulike typer biologiske avfallsressurser fra husholdninger, landbruk, næringsmiddelindustri, avløp med mer og er en fornybar energikilde. I fylkesdelplan for energi og klima i Rogaland er potensialet for biogass i Rogaland på 640 GWh. En LNGforbrenningskjel kan også brukes til forbrenning av biogass. Lyse Neo AS opplyser at de har infrastruktur for gass(lng) i direkte tilknytning til planområdet. Ettersom biogass foreløpig ikke er en del av leveransen, vil gass ikke være aktuelt som hovedoppvarmingskilde til byggene på Delfelt FKI-1 Stangeland. Gass vil derimot vil kunne være en god spiss-/reservelastkilde for et felles energianlegg, evt. for lokale løsninger. Lyse Neo AS opplyser at de er villige til å levere gass kun som spiss-/reservelast. Dersom biogass blir en betydelig del av gassleveransen i fremtiden vil et felles energianlegg som bruker en fornybar energikilde som grunnlast, og gass som spiss-/reserve, kunne oppnå svært høy fornybarandel. 5.3 Energikilder for bruk av varmepumpe teknologi Nedenfor er det kort beskrevet de energikildene som vil være mest aktuelle ved bruk av varmepumpe. Varmepumper er definert som 100 % fornybare med tanke på oppvarmingskarakter ved energimerking. Varmepumper brukes som grunnlastkilde, og en spisslast/reservelast kilde må installeres i tillegg. Dette kan f.eks. være oljekjel eller gasskjele, el. kjel kan også være en mulighet.

11 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 11 (23) Grunnvann: Bruk av grunnvann som varmekilde forutsetter at det er tilstrekkelig med tilsig til å kunne kontinuerlig pumpe opp grunnvann. At det i et gitt område er høy grunnvannstand, er ikke ensbetydende med at grunnvannet har god permeabilitet (god gjennomstrømning av vann i grunnen). For å kunne konstatere at forholdene ligger tilrette for bruk av grunnvann som energikilde, kreves det at en pumpetest gjennomføres. En analyse av vannkvalitet bør også ligge til grunn før dimensjonering utføres. I enkelte tilfeller vil ekstra filtrering og korrosjonsbestandig materiale være påkrevd for å få et godt system. Grunnvann er fordelaktig da det gjerne har en stabil og lite varierende temperatur, typisk mellom 6-12 C gjennom året. Godt prosjekterte grunnvannssystemer kan gi svært gode energiøkonomiske løsninger. Stedene hvor det utnyttes grunnvann som energikilde befinner seg ofte i hellinger eller nede i et dalføre, dette fordi grunnvannet blir presset ned fra overliggende landområder og vil ha en betydelig bevegelse. Ut fra terrenget i planområdet, som er relativt flatt, er grunnvann som varmekilde for en varmepumpe å anse som å ha et usikkert potensiale som energikilde til Delfelt FKI-1 Stangeland Uteluft: Den største fordelen med bruk av uteluft er at den er tilgjengelig overalt. Utfordringene med bruk av uteluft er at temperaturen på luften gjerne er i motfase med typisk klimaavhengige varmebehov. Et annet aspekt er at det er nødvendig med relativt store temperaturforskjeller i varmeveksler(fordamperen) og store luftmengder. Ved lufttemperaturer under 0 C vil ekstra energi måtte benyttes for å avrime fordamper. Luft/vann varmepumper kan gi støy. Det er viktig at dette vektlegges ved prosjektering. Løsningen med luft-vann varmepumpe kan være aktuell både i sentrale (felles) og desentrale (lokalt i bygg) energiløsninger. Løsningen gir en lavere dekningsgrad enn løsninger med grunnvann/grunnvarme/sjø Grunnvarme (termiske varmelager): Å utnytte fjell/berg som varmekilde kan gi gode forutsetninger for forsyning av varme via et varmepumpesystem. Stabile og forholdsvis høye temperaturer i berggrunnen, typisk mellom 6-9 C, gjør bruk av grunnvarme som energikilde gunstig. Det som spesielt er viktig ved dimensjonering av en brønnpark fungerende som varmekilde, er at det perforerer, og kan «trekke» på tilstrekkelig stort fjellvolum. En underdimensjonert brønnpark vil gradvis, ettersom årene forløper, få en lavere gjennomsnittstemperatur og følgelig en dårligere energiøkonomi. Dersom man kan utnytte overskuddsvarme til å lade, eller utnytte frikjølingspotensial, vil effektiviteten i brønnparken kunne økes, og dermed kunne redusere behovet for antall brønner. I slike systemer hentes ofte varme ut av brønnene på vinterstid, og det tilføres overskuddsvarme sommerstid. Dersom tilstrekkelig volum av overskuddsenergi er tilgjengelig, vil en brønnpark kunne fungere både som energikilde og energilager. Ved valg av varmepumpe med brønner må det settes av nødvendig areal til plassering av energibrønner. I forkant av prosjektering av et energibrønnanlegg bør geotermiske parametere kartlegges via en termisk responstest, mulig overskuddsvarme for ladning bør kartlegges, samt at man bør gjøre simuleringer av temperaturutvikling av brønnparken for å finne en optimal konfigurasjon. Termisk responstest gjøres ved at det prøvebores et hull på området, slik at bl.a. varmeledningsevne og vanntilgang kan kartlegges grundig.

12 12 (23) DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND I følge NGU s kartverk består grunnen i Delfelt FKI-1 Stangeland av glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, granodioritt og amfibolitt. I utgangspunkt vil forhold for grunnvarme med indikert bergart være god. Varmeledningsevnen kan ligge mellom 3,1-3,8 [W/mK]. Hvorvidt grunnen under Delfelt FKI-1 vil være godt egnet må kartlegges med termisk responstest før en korrekt vurdering på det reelle potensialet kan gjøres. Dersom en termisk responstest viser at forholdene ligger til rette for bruk av grunnvarmepumpe med termisk energilager, vil dette kunne være et godt alternativ for Delfelt FKI-1 Stangeland. Forholdet mellom varme- og kjølebehov bør være slik at det er overensstemmelse mellom den varmen som tas ut vinterstid, og den varmen som tilføres ved dumping av varme fra kjøleanlegg sommerstid. Dersom grunnvarmepumpe brukes i en felles energiløsning, må det etableres et nærvarmenett både for oppvarming og kjøling. Det kan være utfordrende å få lønnsomhet i et nærkjølenett. En forutsetning er av kjølebehovet er betydelig. Mer detaljerte beregninger av varme- og kjølebehov, samt vurdering av nødvendig lengde på nærvarmenett, sammen med termiske responstester er avgjørende for å kunne si noe om et nærkjøleanlegg vil kunne være lønnsomt. Dersom grunnvarmepumpe brukes i lokale energiløsninger i hvert bygg, vil kostnader tilknyttet utvendig nærvarme-/kjølenett falle bort. Byggene vil få dekket både varm- og kjølebehov med samme løsningen. Forutsatt at en termisk responstest avslører at forholdene i grunnen legger til rette for termisk energilager, vil grunnvarmepumpe være en god løsning for lokal energiforsyning i hvert enkelt bygg Sjøvann/ferskvann: Ferskvann eller sjøvann er kilder som vil kunne utnyttes som energikilder for varmeproduksjon via varmepumpeteknologi. Et viktig skille mellom ferskvann og sjøvann i denne sammenheng er at ferskvann har et høyere frysepunkt enn sjøvann (0 C kontra - 2,5 C), og vil således være en begrensende faktor mtp. varmeuttak. Stabiliteten av temperatur vil ofte avhenge av dybden varmen hentes ut fra, og dermed bør tilstrekkelige dybder være i relativ nærhet til energisentral. For sjøvann anbefales over 30 meters dybde for stabil temperatur. Ferskvann vil kunne variere noe mer, avhengig av størrelsen og høyde over havet. Stor omrøring i ferskvann, typisk vår og høst, kan også gi dårligere temperaturforhold pga. temperaturutjevning. Delfelt FKI-1 Stangeland ligger ca meter fra nærmeste kilde som er Gandsfjorden. Denne avstanden gjør sjøvann/ferskvann til en lite tilgjengelig og dermed kostbar energikilde for Delfelt FKI-1 Stangeland. 5.4 Spillvarme (overskuddsvarme fra industri): Lavtemperatur spillvarme (under 60 C) vil kunne være tilgjengelig fra lokale bedrifter i tilknytning til området. Denne varmen vil kunne utnyttes til oppvarmingsformål, ofte som kilde for en varmepumpe. Tilgjengeligheten av lavtemperatur spillvarme vil måtte kartlegges gjennom dialog med nærliggende industri eller industri som skal etableres på området. Viktige avklaringspunkter er overskuddsvarmemengde, temperatur på varmen og forventet varighet på produksjonen. En enkel vurdering av omkringliggende bygg viser at store bygg i nærheten er lagerbygg. Disse kan ikke forventes å ha overskudd av varme. Dersom det innenfor planområdet planlegges å etablere en industri med mye overskuddsvarme, må dette vurderes nærmere. Høytemperatur spillvarme fra avfall vil ofte være store avfallsforbrenningsanlegg, med varmeleveranse til fjernvarme. For Delfelt FKI-1 Stangeland vil denne type kilde utnyttes ved å tilknytte seg til et fjernvarmeanlegg, ref. kapittel 5.1.

13 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 13 (23) 5.5 Solenergi - Solvarme Med solvarme menes oppvarming av vann i et solfangeranlegg der solen er energikilde. Utnyttelse av solvarme via solfangere er i dag en varmekilde som hittil er lite brukt i Norge. Med dagens raske utvikling innen løsninger og produkter, spesielt for flate plate- og vakuumsolfangere, kan det se ut til at solvarme vil kunne komme til å gi et bidrag til egnede termiske energisystemer i fremtiden. Bruk av solvarme for oppvarming av tappevann er det som i utgangspunktet har størst potensial, når det gjelder direkte anvendelse, da forbruket og produksjonen er mer i overenstemmelse (tradisjonelt anslått til opp mot 50 % av varmt tappevannsbehov). Tilgjengelig solfangerareal (typisk på tak) eller andel nødvendig fasadekledning ville også være en faktor som ville måtte vurderes ved utnyttelse av solvarme. I tillegg ville orientering av solfangere (på fasade eller tak) være svært viktig for en god utnyttelse. Generelt er ofte den store utfordringen med utnyttelse av fornybar energi, herunder solvarme, at den opptrer relativt stokastisk, og at den derfor kan være vanskelig å nyttiggjøre momentant. Lagring av varme vil derfor naturlig ha fokus i et solvarmesystem. Tradisjonelt benyttes akkumuleringstanker med vann som døgnlager i solvarmesystemer for tappevannsoppvarming. En annen form for lagring er også bruk av solvarme til lagring av overskuddsvarme til "kalde" energibrønner. Ved installasjon av et felles anlegg i tilknytning til en grunnvarmepumpe vil man kunne produsere varme til tappevannsoppvarming sommerstid, samtidig som det vil være mulig å utnytte overskuddsvarmen til lading av energibrønnene, som igjen vil øke energieffektiviteten for varmeproduksjon vinterstid. Bruk av solfangere til lading av energibrønner er ikke gunstig dersom kjølebehovet er så høyt at varmemengden som dumpes til brønnene fra kjøleanlegget er større enn varmen som tas ut resten av året. Et argument for å introdusere solvarme i et forsyningssystem for varme, er at det er en ren fornybar energikilde. Utfordringen er å få økonomi i installasjonen sammenliknet med andre alternative løsninger på markedet. Solvarme er å regne som et supplement til en hovedoppvarmingskilde i et lokalt nærvarmeanlegg. Om det er fornuftig å bruke solfangere som supplement i et nærvarmeanlegg vil være avhengig av hvilke andre kilder som benyttes i nærvarmeenergisentralen. Solvarme kan være aktuelt å bruke som en del av en lokal løsning, med installasjon av solfangere på tak/vegger til byggene. Bruk av solfangere til produksjon av varme vil måtte vurderes ut fra lønnsomhet for hvert bygg. Dette bør være opp til utbygger. 5.6 Solenergi - Solceller Solceller omdanner solenergi til elektrisk energi. Typisk virkningsgrad på solcellene er mellom 12 og 18 %. Kostnadene forbundet med installasjon av solceller har historisk sett vært så høye at de i Norge kun har blitt installert i områder uten tilknytning til kraftnettet eller annen elektrisitetsforsyning, eller i spesielle satsingsprosjekter. Mer effektiv produksjon har ført til at kostnadene reduseres med årene, og åpner for mer bruk av solceller også på vanlige bygg. I Delfelt FKI-1 Stangeland vil det være mest aktuelt å installere solcellepanel på hvert enkelt bygg, og bruke det lokale strømnettet til å dekke det behovet som ikke dekkes av solcellene.

14 14 (23) DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND Felles energiløsning med en minisolcellepark vil være plasskrevende og fordyrende i denne sammenheng. Bruk av solceller til produksjon av elektrisk energi vil måtte vurderes ut fra lønnsomhet for hvert bygg. Dette bør være opp til utbygger. 5.7 Bioenergi Bioenergi er et samlet begrep for energimessig utnyttelse av biomasse. Biomasse forekommer i mange ulike former med ulike egenskaper. Eksempler kan være pellets, flis, ved og briketter. Fellestrekket er at de har sitt opphav i fotosyntesen. Bruk av bioenergi i en forbrenningskjel er en stabil varmeproduksjonsløsning, som er godt egnet for å sikre en høy andel fornybar energi. Et komplett forbrenningsanlegg for bioenergi består av brensellager, utstyr for brenselhåndtering og -innmating, ovn/kjel, reguleringssystem, akkumulatortank for lagring av varme og utstyr for røykgassrensing og askehåndtering. Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer prosent av det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke prosent av energibehovet. Bioenergikjelen fungerer derfor som regel som grunnlastenhet, det vil si at den leverer den rimeligste og mest miljøvennlige varmen, og bør derfor brukes mest mulig. Ettersom kjelen ikke dekker hele effektbehovet er det nødvendig med en spiss-/reservelastkjel. Valg av kjeltype vil avhenge av størrelse, valg av brensel og forventet variasjon i brenselkvalitet. Ulike teknologier benyttes avhengig av størrelsen på kjelen. Biobrenslene har ulik foredlingsgrad. Jo høyere foredlingsgraden er, desto mer standardiserte og forutsigbare er egenskapene. Dette må brukeren betale for. Til gjengjeld får kunden et brensel som kan brennes i et forbrenningsanlegg som krever mindre arbeid med driftsoppfølging. Andre fordeler med høyt foredlede biobrensler er lagringsstabilitet, lavere transportkostnader og enklere regulering av forbrenningsprosessen. Lager og transportsystem må tilpasses både typen brensel, varmebehovet og økonomiske hensyn. Lokal forankring med hensyn til drift og oppfølging av anlegget er også svært viktig. Utdrag fra høringsutkast strategi for energi- og varmeløsninger Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandes og Bybåndet sør: Vestskog har anslått at potensialet for energi fra skog i Rogaland er ca. 0,4 TWh. Dette vil være fordelt på ulike sortimenter med ulik pris og kvalitet. Lokale bioenergiressurser vil primært kunne utnyttes i form av skogsflis til varme- eller kraftvarmeproduksjon. Strategien for Rogaland er å øke bruken av trebrensel til oppvarming med 200 GWh. Strategien vil kreve mer betydelig økning i uttak av skog. Fra før benyttes rundt 225 GWh ved, men tallet er synkende. Per i dag produseres det rundt 10 GWh i form av vannbåren biovarme i fylket (Fylkesmannen i Rogaland m.fl. 2011) Dersom fylket skal nå sine mål må det etableres omfattende verdikjeder for ulike fraksjoner av skogsflis. Vi forutsetter at pellets, ved og restfraksjoner fra trelastindustri vil være av mindre betydning i en sliksammenheng. For planområdets del vil det av hensyn til transportkostnader være mest aktuelt å utnytte bioenergi fra skog i eller omkring planområdet. Vi antar her at ressursene innenfor fylket kan være aktuelle. Skogsflis er et samlebegrep for flisede sortiment til bruk som biobrensel: Stammevedflis (flis fra rundvirke), heltreflis (flis av hele tre) og hogstavfall/grot (greiner og topper). Et biobrenselanlegg med skogsflis som brensel vil være en aktuell løsning som hovedlast i en nærvarme-energisentral for Delfelt FKI-1 Stangeland. Løsningen vil være i tråd med om økt bruk av biobrensel. Bioenergisentralen vil trenge en spiss-/reservelastkilde til å dekke effekttopper på kalde dager og til evt. lavlastdrift sommerstid. Dette kan f.eks. være oljekjel eller gasskjel, el.

15 DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND 15 (23) kjel kan i noen tilfeller være aktuelt. Kjølebehovet bør dekkes lokalt i byggene med et konvensjonelt kjølesystem. For et område med industri og kontorer vil en lokal bioenergiløsning installert i hvert bygg, ses på som en kostbar løsning.

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01. Energibetrakting notat, Rev01 10.04.

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01. Energibetrakting notat, Rev01 10.04. Oppdragsgiver Rapporttype Energibetrakting notat, Rev01 10.04.2013 ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01 Oppdragsnr.: 3120132 Oppdragsnavn:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak... Notat Høvik senterområde Innledende energivurdering Elin Enlid 27.11.2015. 1 Bakgrunn... 2 2 Om dette notatet... 2 3 Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING WORK SHOP SMARTNETT EL 02.05.2012 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Avd.leder Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING PÅ STRØMSØ HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato: Bergerveien Termisk energi og energiforsyning Utgave: 1 Dato: 2016-06-03 Bergerveien Termisk energi og energiforsyning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bergerveien Termisk energi og

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Varmeplan for IKEA Vestby

Varmeplan for IKEA Vestby Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Dato: 2015-06-06 Skrevet av: Mari Lyseid Authen og Liv B. Rindal

Detaljer

Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet.

Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet. Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov 1 1.1 Eksisterende bebyggelse 1 1.2 Offentlige bestemmelser 1 1.3 Planlagt bebyggelse 2 2 Energiforsyning 3 2.1 Elektrisitet 3 2.2 Fjernvarme

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Ål Handelspark. 1. Energibehov. Energibruk og energiløsninger Eksisterende bebyggelse

Ål Handelspark. 1. Energibehov. Energibruk og energiløsninger Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov 1 1.1 Eksisterende bebyggelse 1 1.2 Offentlige bestemmelser 1 1.3 Planlagt bygg 2 2 Energiforsyning 3 2.1 Elektrisitet 3 2.2 Fjernvarme

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf Agenda Komponentene i et solvarmeanlegg På hvilke bygg er det hensiktsmessig med solvarme

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

NOTAT - ENERGIUTREDNING

NOTAT - ENERGIUTREDNING NOTAT - ENERGIUTREDNING Dato 2014/05/15 Oppdrag 3130211 Områdeplan boligområde Midtfjell Kunde Gjesdal kommune og ØsterHus Tomter AS Notat nr. 01 Dato 2014/05/15 Til Fra KS Kopi Internt v/mbestv AMMOSL

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer