Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer

Transkript

1 Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Bioforsk Plantehelse og Norsk Gartnerforbund Årsrapport 2009 Foto: A. Smith Eriksen

2 1 SAMMENDRAG INNLEDNING/BAKGRUNN HENSIKT / MÅL OG ORGANISERING Hensikt Resultatmål Organisering Fra Plantevernpakke til lavterskel-tilbud Målgruppeinndeling og delmål Potteplanter - lav temperatur (Nivå 1) Potteplanter - høg temperatur (Nivå 2) Snittkulturer (Nivå 3) Grønnsaker/krydderurter (Nivå 4) 6 4 PLANLAGTE OG GJENNOMFØRTE TILTAK I Veiledning/rådgiving til gartnerne Veiledning i gartneriene Fagsamlinger og kurs Informasjonsarbeid - utarbeide skriftlige hjelpemidler innen integrert plantevern Jobbe for å få godkjent nye nyttedyr og skånsomme plantevernmidler Kompetanseheving og motivering rådgivere Fagsamling og erfaringsutveksling innen biologisk/integrert plantevern God oppfølging av prosjektmedarbeiderne 12 5 MÅLOPPNÅELSE Spørreundersøkelse blant gartnerne Oppsummering av spørreundersøkelsen om plantevernmidler i bedriften i Rådgivernes erfaringer fra arbeidet i Konklusjoner måloppnåelse i ØKONOMI BEHOV FOR VIDERE INNSATS...17 Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 2

3 1 Sammendrag Prosjektet Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer er finansiert av Landbruks - og Matdepartementet (LMD) gjennom Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler. Prosjektet skal gi rådgiving til veksthusprodusenter slik at de kan redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og ta i bruk biologisk bekjempelse. Prosjektet gjennomføres av Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Norsk Gartnerforbund (NGF) og Bioforsk plantehelse. Arbeidet utføres av rådgiverne i Veksthusringen, GA-FA Vestfold og Rennesøy forsøksring. Prosjektet har gått etter planen og den viktigste oppgaven er direkte rådgiving til gartneriene. I 2009 er det: gjennomført 1063 gartneribesøk hos 192 veksthusprodusenter. gjennomført 54 kurs/gartnerivandringer med til sammen 632 deltagere. Målet med kursene om skadedyr er å lære de ansatte i gartneriene å oppdage angrep av skadedyr tidlig, og å sette ut nyttedyr på riktig måte, slik at den biologiske bekjempelsen fungerer optimalt. Kursene er blitt godt mottatt. skrevet 50 artikler om integrert plantevern. Artiklene er publisert i fagtidsskriftet Gartneryrket, medlemsskrivene til Veksthusringen, GA-FA Vestfold og Rennesøy og sendt ut via e-post/web til veksthusprodusentene i Norge. søkt om off-label bruk av Conserve mot amerikansk blomstertrips i agurk i veksthus og et bakteriepreparat mot seljefly. Søknaden om Conserve ble innvilget. Erfaringene fra rådgiverne og spørreundersøkelsen i november 2009 viser at: Rådgivingen fra plantevernprosjektet når ut til veksthusprodusentene. De er spesielt fornøyd med individuell rådgiving via gartneribesøk. Halvparten av gartneriene som svarte på spørreundersøkelsen hadde endret på rutiner for registrering av skadedyr. Endringen består av økt bruk av limfeller og mer regelmessig observasjon av plantene. Det er vanlig å bruke integrert plantevern i veksthuskulturer. Nyttedyr settes ut hovedsakelig forebyggende. Biologisk bekjempelse fungerer bra og de aller fleste vet årsaken de gangene biologisk bekjempelse ikke fungerer. Årsakene til økt bruk av integrert plantevern er ønske om bedre effekt av tiltak mot skadedyr og bedre arbeidsmiljø. Dersom de bruker kjemiske plantevernmidler, bruker de aller fleste å sprøyte ved angrep av skadedyr. Bare noen få gartnerier sprøyter rutinemessig mot skadedyr. Viktige utfordringer for å lykkes med integrert plantevern i framtiden er: tilgang på effektive biologiske - og kjemiske plantevernmidler unngå smitte av resistente skadedyr på importerte småplanter nok kunnskap om biologisk og integrert plantevern reduksjon av kostnadene med biologisk bekjempelse 2 Innledning/bakgrunn I veksthussektoren er det få tilgjengelige plantevernmidler, midler forsvinner og få nye kommer til. Midlene vi har igjen fungerer dårligere, blant annet fordi skadegjørerne blir resistente. Dette øker behovet for alternative plantevernmidler og bekjempingsmetoder. Helseaspektet ved bruk av kjemiske plantevernmidler i veksthus er også viktig. Det samme er ønsket om kvalitetsprodukter uten rester av kjemiske plantevernmidler, med tanke på helse hos forbruker. Erfaringene fra flere års arbeid med forskning og veiledning innen biologisk/integrert plantevern viser at veiledning er svært viktig for å få gartnerne til å ta i bruk og fortsette med biologisk bekjempelse. Med biologisk plantevern menes bekjempelse av skadegjørere med levende organismer (eks. rovmidd, snylteveps, nyttesopper m.m.). Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 3

4 Med integrert plantevern menes bekjempelse av skadegjører med alle tilgjenglige metoder (biologiske- og kjemiske plantevernmidler, valg av sterke plantesorter, optimal dyrking, bruk av limfeller m.m.). I prosjektet Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer har vi valgt å fokusere på integrert plantevern fordi da er det muligheter for å nå flere typer planteproduksjoner enn om prosjektet bare omfattet biologisk plantevern. I Jordbruksoppgjøret for ble det avsatt totalt 15,5 millioner i 2006, 16,5 millioner i 2007 og 16,5 millioner i 2008 til oppfølging av tiltak under Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler ( ). Av disse midlene ble Landbrukets Forsøksringer (LFR) tildelt kr i 2006, 1 million i 2007, 1 million i 2008 og 1,1 million i 2009 til veiledning innen biologisk bekjempelse i veksthus. Biologisk bekjempelse med utsett av nyttedyr mot bladlus.foto: A. Smith Eriksen 3 Hensikt / mål og organisering 3.1 Hensikt Gjennom tiltaket Veiledning innen biologisk plantevern i veksthus, skal det gis målrettet opplæring og informasjon til produsenter i veksthusnæringen om biologisk plantevern. Hensikten med rådgivingen er å bidra til å nå målsettingene i handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Det vil her si: Redusert helserisiko for alle grupper som er i kontakt med veksthuskulturer på ulike måter; produsenter, mellomledd og forbrukere. 2.2 Resultatmål Gjennom veiledning ute i gartneriene og informasjon via ulike kanaler, skal bruken av biologisk plantevern i veksthus økes og bruken av kjemiske plantevernmidler reduseres. Gartnernes tilgang til informasjon om integrert plantevern skal bedres/økes gjennom å sammenstille og gjøre tilgjengelig (elektronisk/papirbasert) veiledningsmateriell om praktisk anvendbare metoder for integrert plantevern innen de kulturene som blir representert i prosjektet. 3.1 Organisering Prosjektet finansieres av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Prosjekteier er LMD og oppdragstaker er Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk Gartnerforbund og Bioforsk Plantehelse. Prosjektarbeidet utføres av rådgiverne i de tre forsøksringene innen veksthusproduksjoner; Veksthusringen, GA-FA Vestfold og Rennesøy forsøksring veksthusrådgiving. Prosjektleder er Annichen Smith Eriksen. Øvrige prosjektmedarbeidere er Liv Knudtzon, Gunnar Larsen, Magne Berland og Silje Stenstad Nilsen i Veksthusringen, Marianne Strøm og Eli Ronglan i GA-FA Vestfold, Hilde Løge og Sandra Paasch i Rennesøy forsøksring veksthusrådgiving. Styringsgruppa består av: Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving (leder) Sidsel Bøckman, Norsk Gartnerforbund Marena Aarbakke, Aarbakke gartneri Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 4

5 Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen avd. Jæren Det er oppnevnt ei referansegruppe, som består av representanter fra Mattilsynet, LOG, Gartnersenteret, Norgro, VekstMiljø AS, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap og Norsk plantevernforening. 3.2 Fra Plantevernpakke til lavterskel-tilbud Da prosjektet startet i 2006, bestemte styringsgruppa seg for å tilby gartneriene rådgivning i form av en Plantevernpakke. Det viste seg imidlertid at dette begrepet skapte en ikke ønsket terskel for å etterspørre veiledning. Plantevernpakken var definert med et visst antall timer veiledning pr gartneri, og var et fast opplegg. På bakgrunn av erfaringene fra 2006, bestemte styringsgruppa i januar 2007 at lavterskeltilbudet til gartnerne skulle intensiveres. Styringsgruppa presiserte da at direkte veiledning ute i gartneriene skulle ha høyeste prioritet i prosjektet, uten å knytte tilbudet til begrepet Plantevernpakke. Erfaringene fra 2007, 2008 og 2009 har vist at det er lettere å motivere gartnerne til å endre plantevernrutinene sine når vi tar aktivt kontakt i form av et gartneribesøk, enn å vente på at de skal melde seg på en plantevernpakke. 3.3 Målgruppeinndeling og delmål Muligheten for å kunne bruke biologisk plantevern mot skadedyr vil variere med ulike typer planteproduksjon. Gartneriene er derfor delt inn i ulike målgrupper ut ifra hvilke tiltak det er realistisk å kunne gjennomføre i de ulike plantekulturene. Foto: A. Smith Eriksen Potteplanter - lav temperatur (Nivå 1) Nivå 1: Ingen bruk av biologisk plantevern i dag, små muligheter for å bruke nyttedyr på grunn av lav temperatur. Innarbeide rutiner for registrering av skadegjørere Gå vekk fra rutinesprøyting og over på sprøyting ved angrep (behovssprøyting), redusere antall sprøytinger med kjemiske plantevernmidler Endre bruken av plantevernmidler til rett middel til rett tid, slik at det brukes minst mulig kjemiske midler. Ved bruk av plantevernmidler, bør det velges skånsomme midler (som ikke dreper nyttedyr) der det er mulig Potteplanter - høg temperatur (Nivå 2) Nivå 2: Noe bruk av biologisk plantevern, noen muligheter Innarbeide rutiner for registrering av skadegjørere Gå vekk fra rutinesprøyting og over på sprøyting ved angrep (behovssprøyting), redusere antall sprøytinger med kjemiske plantevernmidler Ta i bruk integrert plantevern (nyttedyr og skånsomme plantevernmidler) Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 5

6 3.3.3 Snittkulturer (Nivå 3) Nivå 3: Litt kjemi, men gode muligheter for å anvende biologisk plantevern Innarbeide rutiner for registrering av skadegjørere Gå vekk fra rutinesprøyting og over på sprøyting ved angrep (behovssprøyting), redusere antall sprøytinger med kjemiske plantevernmidler Ta i bruk integrert plantevern (nyttedyr og skånsomme plantevernmidler). Her er det større muligheter for økt bruk av biologiske tiltak fordi dette er mer langvarige kulturer også flerårige Grønnsaker/krydderurter (Nivå 4) Nivå 4: Hovedsakelig biologisk plantevern, men krisesprøyting med kjemiske plantevernmidler kan være nødvendig. Plantevernet i disse kulturene skal baseres på forebyggende arbeid og biologisk bekjemping, men det er svært viktig å ha mulighet for bruk av kjemiske plantevernmidler i krisetilfeller. 4 Planlagte og gjennomførte tiltak i 2009 De planlagte tiltakene i 2009 er delt i tre hovedkategorier ( ). Vi har gjennomført prosjektarbeidet som planlagt, og prosjektet er framdriftsmessig i rute. Under følger en beskrivelse av de enkelte tiltakene. 4.1 Veiledning/rådgiving til gartnerne I tabell 1 presenteres det samlede antallet gartnerier og gartnere som er nådd med ulike veiledningstilbud i Tabell 1. Oversikt over aktiviteten i Distrikt Veiledning/ rådgiving og oppfølging av gartnerne (antall gartnerier besøkt) Totalt antall gartneribesøk Fagsamlinger (antall) Totalt antall deltakere (møter og gartnerivandringer) Rennesøy GA-FA Vestfold Hordaland Lier Trøndelag Jæren Jeløy Agder Sum I tillegg er det holdt Kurs om skadedyr, Del 1 på Møtet om plantehelse. Det var 43 deltagere på dette kurset. Behov for antall gartneribesøk vil variere med type plantekultur. I distrikt med mye grønnsaksproduksjon der de fleste produsentene bruker biologisk plantevern, er det behov for oftere gartneribesøk enn i distrikt med potteplanter med lav temperatur der mulighetene for biologisk bekjempelse er liten (eks. utplantingsplanter) Veiledning i gartneriene For å oppnå målsetningen om redusert bruk av kjemiske midler, er det avgjørende å lære produsentene å bruke biologisk og integrert bekjempelse. Det er også viktig å veilede produsentene til å tilpasse biologisk og integrert bekjempelse til endringer i produksjonsforholdene. Dette må gjøres ved hjelp av direkte veiledning ute i gartneriene og tett oppfølging. Det har vært en økning av rådgivningen ute i gartnerien i 2009 sammenlignet med : 1063 besøk hos 192 gartnerier og 2008: 935 besøk hos 176 gartnerier. Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 6

7 I tillegg har det blitt gitt rådgivning over telefon og e-post til de besøkte gartneriene og til andre gartnerier. Rådgivingen har variert etter kultur og smittepress av skadegjørere; fra et enkelt gartneribesøk og til en tett oppfølging med gartneribesøk hver uke og utarbeidelse av plan for utsett av nyttedyr. Oppfølging Etter hvert gartneribesøk får gartneren en skriftlig rapport. Dette er arbeidskrevende, men gir en kvalitetssikring og dokumentasjon på de rådene som gis og er i mange tilfeller nødvendig for å unngå misforståelser. Gode arbeidsrutiner er alfa og omega Erfaringene fra prosjektarbeidet i har vist at gode arbeidsrutiner er et fellestrekk for gartneriene som har lykkes med å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. I rådgivingen blir det derfor lagt stor vekt på å motivere gartnerne til å gjennomføre følgende arbeidsrutiner: Oppdage skadedyr tidlig (observasjon av planter og registrering av limfeller). Luke ugras regelmessig for å unngå smittepress av skadedyr fra ugraset. Forebyggende utsett av nyttedyr og/eller andre planteverntiltak som gjennomføres systematisk gjennom hele plantekulturen. Ugras under bordet. Utsett av tripsrovmidd mot trips i krydderurter. Foto: A. Smith Eriksen Erfaringer fra de ulike plantekulturene i 2009 I grønnsaker og krydderurter er metodene med biologisk plantevern godt innarbeidet. I disse kulturene er rådgivingen rettet mot å optimalisere bruken av nyttedyrene. I prydplanter er det fortsatt flere gartnerier som ikke bruker biologisk bekjempelse. Vi må derfor bruke tid på å motivere gartnerne til å legge om plantevernstrategien fra kjemisk til integrert plantevern. Grønnsaker og krydderurter Amerikansk blomstertrips kan gjøre stor skade i agurk og krydderurter. Men med rutinemessige utsett av rovmidd er det mulig å få angrep av trips under kontroll i disse kulturene. I 2008 var det i flere gartnerier dårlig virkning av snylteveps mot mellus i tomat. I 2009 ble det fokusert på rett bruk av nyttedyr mot mellus og bekjempelsen fungerte bedre i tomat i 2009 enn i Plantevernmiddelet Floramite er skånsom mot nyttedyr og ble godkjent mot spinnmidd i tomat og agurk i I gartnerier med store angrep av spinnmidd i tomat og agurk, bidro en sprøyting med Floramite til at rovmidden fikk raskere kontroll på angrepet av spinnmidd i forhold til der det bare ble brukt rovmidd. Hærmygglarver kan gjøre skade i økologisk produksjon av agurk. Det er observert god virkning med vanning med nematoder mot hærmygg i denne kulturen. Prydplanter Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 7

8 Faste rutiner med å dyppe stiklinger i olje har fungert godt mot ullus i Eføy. Rutinemessig utsett av rovmidd mot trips har fungert godt i Saintpaulia, Cyclamen og pottekrysantemum. Flere av gartneriene har gått over til å sette ut snylteveps mot bladlus fra flaske fordi dette er enklere enn og oppformere snylteveps på kornplanter. Vinterhvile med hard nedkjæring av snittrosene reduserer smittepresset av skadedyr, blant annet kvitfly og gjør det lettere å starte med forebyggende utsett av nyttedyr mot kvitfly og trips. Følgende metoder har fungert godt i snittblomster: middrovmidd mot spinnmidd i snittroser, tripsrovmidd mot trips i snitt krysantemum. Rovmidd mot trips har fungert bare delvis i snittroser. Hovedårsaken til dårlig effekt er for stort smittepress av trips. I løpet av de to siste årene har amerikansk blomstertrips blitt et stort problem i potteplanter og snittroser. Årsaken er at det har kommet inn mye trips med importerte stiklinger. Denne tripsen er vanskelig og bekjempe med de kjemiske midlene vi har på markedet (Conserve, Vertimec og Mesurol) antageligvis på grunn av resistens. Rådgivning er arbeidskrevende, men nødvendig En omlegging fra kjemisk til integrert plantevern i prydplanter krever mye kunnskap for at gartnerne skal lykkes. Gjennom plantevernprosjektet har det vært mulig å følge gartnerne tett opp med regelmessige besøk og råd via telefon og e-post. Detaljert rådgiving er arbeidskrevende, men helt nødvendig. Det er detaljene som avgjør om bekjempelsen av skadedyrene skal lykkes. Den intensive rådgivningen har bidratt til at noen gartnere som tidligere ikke har brukt nyttedyr i prydplanter har prøvd denne metoden og i flere tilfeller lykkes med det. I gartnerier som tidligere har mislykkes med biologisk plantevern, har intensiv rådgivning ført til at de tilslutt har fått plantevernet til og fungere. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra flere gartnerier på at skriftlige informasjonsmaterialet fra prosjektet har vært til god hjelp for å få kunnskapen ut i praktisk bruk. Eksempel på dette er plakater av skadedyr, liste over godkjente plantevernmidler i veksthuskulturer og tabeller med informasjon om bruk av nyttedyr og skadedyr. Plakater med bilde av skadedyr plassert strategisk på døren inn til veksthuset. Foto: A. Smith Eriksen Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 8

9 4.1.2 Fagsamlinger og kurs Samlinger i pilotgartnerier viser de andre gartneriene at det er praktisk mulig å få til integrert bekjempelse. Gartnere er raske til å ta i bruk tiltak som fungerer hos kollegaer. Det ble gjennomført flere fagsamlinger/kurs i 2009 enn i : 54 skadedyrkurs / gartnerivandringer / lunsjer med til sammen 632 deltagere. 2008: 35 gartnerivandringer/kurs og 2 foredrag med til sammen 510 deltagere. I 2006 brukte vi fagsamlingene til å holde kurs for gartnerne i integrert plantevern i veksthuskulturer. I 2007 og 2008 var det fokus på erfaringsutveksling deltakerne imellom. I 2009 har det vært satset på opplæring av de ansatte i gartneriene i form av skadedyrkurs. Gartnerivandring og skadedyrkurs. Foto: A. Smith Eriksen Erfaringer fra tidligere år er at for å lykkes med biologisk bekjempelse må angrep av skadedyr oppdages tidlig og nyttedyrene settes ut på riktig måte. Prosjektleder har derfor laget et skadedyrkurs som gjennomføres av de lokale rådgiverne i de ulike distriktene. Kurset består av to deler: Del 1 Hvordan oppdage skadedyr og Del 2. Hvordan sette ut nyttedyr. Rådgiverne tilbyr kurset til de enkelte gartneriene. Kurset holdes ute i gartneriet, slik at alle ansatte får mulighet til å delta. Det deles også ut kursbevis. Tilbakemeldingene på kursene har vært veldig positive. Vi ser at flere av de ansatte gir mer tilbakemelding på skadedyr angrep når vi besøker gartneriene etter de har deltatt på kurs Informasjonsarbeid - utarbeide skriftlige hjelpemidler innen integrert plantevern Det kreves detaljert informasjon for å få biologiske bekjempelse til å virke ute i veksthusene. For å effektivisere rådgivingen, er det viktig å ha skriftlig informasjon som kan leveres til gartnerne enten direkte på gartneribesøk eller elektronisk via e-post og web. Tabell 2 viser hvilke fagartikler og annen skriftlig informasjon som er laget om integrert plantevern. I hvert nummer av fagbladet Gartneryrket har vi en fast spalte (Plantevernnotis) der vi skriver om integrert plantevern. Publisering av informasjonen Informasjonen fra Plantevernprosjektet sendes ut til flest mulig veksthusprodusenter uavhengig av om de er medlem i en forsøksring eller i NGF. Informasjonen publiseres: i artikler i fagtidsskriftet Gartneryrket i medlemsskrivene til Veksthusringen, Ga-Fa Vestfold og Rennesøy forsøksring på hjemmesiden til forsøksringene: og på e-post til medlemmene i veksthusringene, Norsk Gartnerforbund (NGF), til kundene til G3 Ungplanter og til gartnerne som omsetter planter gjennom Primaflor og Blomsterringen. Norsk Landbruksrådgiving 08/11/2010 9

10 Tabell 2. Skriftlig informasjon som er publisert fra prosjektet i GY= Gartneryrket, NV = nytt fra Veksthusringen som er medlemsskrivet til Veksthusringen og Ga-Fa Vestfold, VN = Veksthusnytt som er medlemsskrivet til Rennesøy forsøksring Type Tema Publisert på e- post, web og: Artikkel Har det skjedd endringer i plantevernrutinene hos GY nr 2 veksthusprodusentene? Våren kommer og det gjør skadedyrene også. GY nr 4 Plantevern i julestjerne Gy nr 8 Plantevernprosjektet målet er at vi ikke skal sprøyte GY nr 10 Plantevernnotis Plantevernprosjektet fortsetter i 2009 GY nr 2 Larvebry i økoproduksjon GY nr 3 Kor e logikken? GY nr 4 Våryr (limfeller) GY nr 5 Rist løs GY nr 6 Spar oss GY nr 7 Forebygg i julestjerne GY nr 8 Under lupa GY nr 9 Vannbårne sjukdommer vær på vakt og bygg forsvarsverk GY nr 10 Hva tåler nyttedyrene av plantevernmidler? GY nr 11 Hvor kommer udyra fra? GY nr 12 Medlems Igangsetting av vinterstengte roseveksthus. NV nr 1 -skriv Spørreundersøkelse om plantevern i 2007 og 2008 NV nr 1 Hurra plantevernprosjektet forsetter i 2009! NV nr 1 Oppdag tripsen i tide. NV nr 2 Kurs om skadedyr i veksthuskulturer. NV nr 2 Treffer du skadedyret ditt. NV nr 4 Se opp for minerflue. NV nr 4 Hold ugresset borte. NV nr 4 Våryr? NV nr 5 Nytt kompendium om biologisk bekjempelse for prydvekster NV nr 5 Plantevern i julestjerne i 2009 NV nr 6 Hørt om nellikviker? NV nr 6 Sjekk kvaliteten på nematoder mot hærmygg NV nr 7 Utvanning av nematoder mot hærmygg NV nr 7 Hva tåler nyttedyrene av plantevernmidler? NV nr 8 Trips i julestjerne et økende problem NV nr 8 Bruksbegrensinger på Confidor NV nr 8 Maskin for utblåsing av rovmidd NV nr 9 Potetavfall hjelper nyttedyrene NV nr 10 Bekjempelse av amerikansk blomstertrips i krydderurter NV nr 11 Angrep av kvitfly saboterer alarmsystemet til planter i nød NV nr 11 Vær obs på bomullsfly og egyptisk bommulsfly NV nr 11 Huskeliste for siste holdet av agurk NV nr 8 Tomat: spinnmidd. Forebygg med Macrolophus. VN nr 3 Litt om plantevern. VN nr 4 Plantevernprosjektet VN nr 4 Conserve på off-label. VN nr 4 Kvitfly. Leve med eller utrydde den? VN nr 4 Floramite mot spinnmidd. VN nr 5 Kurs i å oppdage skadedyr VN nr 6 Sesongavslutning: vask og desinfisering VN nr 7 Tomat minermøll VN nr 7 Biologisk bekjempelse av skadedyr i oppal av tomat og agurk VN nr 8 Annen info Liste over godkjente plantevernmidler. Kun e-post og Avsnittet om plantevern i dyrkingsveiledningen for Julestjerne 2009 web Kun e-post og web Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

11 4.2 Jobbe for å få godkjent nye nyttedyr og skånsomme plantevernmidler I henhold til prosjektplanen skal NGF, Bioforsk Plantehelse og Norsk Landbruksrådgivning ta initiativ til møte med Mattilsynet og plantevernmiddelfirmaer om tilgangen på biologiske og kjemiske plantevernmidler innen veksthusproduksjoner. Vi skal bidra med skriftlig informasjon til relevante aktører ved behov for nye midler og metoder. På grunn av økende problemer med skadedyr som har blitt resistente mot plantevernmidler, er det veldig viktig å jobbe for å få tilgang på nye plantevernmidler eller alternative midler (olje, såpe, etc.). Spesielt viktig er det å få godkjent midler som kan brukes sammen med nytteorganismer. Følgende saker er jobbet med i 2009: Conserve mot amerikansk blomstertrips i agurk Conserve har vært på off-label mot amerikansk blomstertrips i agurk i veksthus etter siste høsting. Ved store angrep av trips tidlig i kulturen, er det ikke god nok effekt av bare å bruke nyttedyr. Conserve er godkjent mot sommerfugllarver i agurk i veksthus, slik at det finnes restdata i agurk. Det ble derfor søkt om off-label godkjenning til å bruke Conserve mot amerikansk blomster trips i veksthusagurk i løpet av kulturtiden. Søknaden ble innvilget. Bakteriepreparat mot seljefly i eføy Et gartneri produserer økologiske potteplanter og kan ikke bruke kjemiske plantevernmidler. Det ble derfor søkt om godkjenning av et biologisk middel med bakterien Bacillus thuringensis mot seljefly. Søknaden ble avslått med begrunnelse i at det ikke er kommet nye data om dokumentasjon siden sist det ble gitt avslag på dette biologiske middelet. Møte om tilgang på preparater Annichen Smith Eriksen, Jon Mjærum, Nina Svae Johansen og Sidsel Bøckman deltok i møte om biologisk plantevern hos Bioforsk Plantehelse 5. juni Hovedhensikten med møtet var å samle de som jobber med plantevernmidler (Mattilsynet, Bioforsk Plantehelse, importører av biologiske og kjemiske plantevernmidler, veksthusprodusenter, rådgivningstjenesten, næringsorganisasjonene ved NGF og NLR) for å diskutere tilgangen på biologiske og kjemiske plantevernmidler. Møtet har blitt gjennomført en gang i året siden Det er viktig å ha årlige møter om dette temaet for å følge opp at sakene blir gjennomført og for å jobbe for å få nye preparater når smittepresset av de ulike skadegjørerne endrer seg. Følgende hovedpunkter ble tatt opp: Det ble gitt en oversikt over hvilke biologiske- og kjemiske plantevernmidler som er godkjent i Norge og hvilke type nye preparater det er behov for. Mattilsynet informerte om ny EU-forordning angående godkjenning og bruk av plantevernmidler. De lager en konsekvensanalyse om å gå inn i den nye forordningen for Landbruks- og Matdepartementet som skal avgjøre saken. Ordningen for dokumentasjonskrav og godkjenning av makro- og mikroorganismer (nyttedyr) ble gjennomgått. Det ble diskutert muligheten for å få et mer praktisk system slik at det skal bli lettere å søke om godkjenning for biologiske plantevernmidler. Bioforsk Plantehelse har i 2009 gjennomført middelprøving av følgende midler for veksthuskulturer: Movento mot bomullsmellus, Teppeki mot veksthusmellus, Enzicur mot meldugg og ulike preparater mot bladskimmel (sopp) i Impatiens. Oppfølging av saker fra møte i juni 2008: Det er gjort forsøk som viser at Neoseiulus californicus kan overleve i en kort periode på friland under gitte forhold i Norge. Nye overvintringsforsøk utføres vinteren Vekstmiljø ble oppfordret til å søke om godkjenning for bakteriepreparatet Bacillus thuringiensis mot sommerfugllarver og stivelsesproduktet Eradicoat T mot mellus og spinnmidd. Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

12 Foto: A. Smith Eriksen Veiledning innen biologisk plantevern 2009 Syngenta planlegger å sende inn søknad om godkjenning av Plenum mot bladlus og mellus i løpet av Det er uaktuelt å lage et kursopplegg for autorisasjonskurs for plantevernmidler på engelsk. Referat fra møtet kan fås ved henvendelse til prosjektleder. 4.3 Kompetanseheving og motivering rådgivere Fagsamling og erfaringsutveksling innen biologisk/integrert plantevern Det ble gjennomført en fagsamling for rådgiverne 15. juni, 2009 på Gjennestad Gartnerskole. Tema for samlingen var utveksling av erfaringer fra arbeidet i prosjektet første halvår Samlingen er både nyttig for de faglige erfaringene og for å motivere rådgiverne til å gjøre en god jobb i prosjektet. Referat kan fås ved henvendelse til prosjektleder God oppfølging av prosjektmedarbeiderne Prosjektleder har jevnlig kontakt med rådgiverne og følger opp den enkelte etter behov. Det har vært behov for ekstra oppfølging i 2009, siden tre av rådgiverne var nyansatte i løpet av 2008 og Rådgiverne har gitt god tilbakemelding på den oppfølgingen de får. Det ble kjøpt inn håndluper (10 x og 15 x) til rådgiverne til registrering av skadedyr når de er ute på gartneribesøk. 5 Måloppnåelse Styringsgruppa har et konstant fokus på hvordan vi skal kunne måle og framstille hvilke effekter prosjektarbeidet har. De har foreløpig funnet det mest relevant å vurdere måloppnåelsen gjennom å registrere eventuell atferdsendring hos gartnerne. Dreies plantevernmiddelbruken gradvis i retning av biologi kontra kjemi? Dette har vi gjort i 2007, 2008 og 2009 ved å samle inn informasjon fra rådgiverne og gartnerne. Selv om gartneren ønsker å bruke biologisk plantevern, kan det være situasjoner der dette ikke er mulig (for eksempel i kulturer med lav temperatur og ved store angrep av skadedyr). Vi må derfor også ha fokus på om målene som settes er realistiske. 5.1 Spørreundersøkelse blant gartnerne I november 2009 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om bruken av plantevernmidler i gartneriene. Hensikten med spørreundersøkelsene er å kartlegge hvilke tiltak og råd som har fungert, hvor og hvordan det er behov for å sette inn ekstra rådgiving og å måle adferdsendring gjennom prosjektet. Se eget vedlegg med resultater fra spørreundersøkelsen i Oppsummering av spørreundersøkelsen om plantevernmidler i bedriften i Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmene i Veksthusringen, GA-FA Vestfold og Rennesøy forsøksring (totalt 241 gartnerier med blomster og/eller grønnsaksproduksjon). Av de 72 gartneriene som svarte (30 %) var det: 8 gartnerier med potteplanter med lav temperatur 25 gartnerier med potteplanter med høy temperatur 7 gartnerier med snittblomster og 40 gartnerier som dyrker grønnsaker eller andre spiselige produkter, Registrering av skadedyr Omtrent halvparten (55 %) hadde gjennomført endringer i rutiner for registrering av skadedyr. Endringen består hovedsakelig av en kombinasjon av økt bruk av limfeller og økt observasjon av plantene. De andre gartneriene (45 %) hadde ikke endret på rutinene sine. Bruk av nyttedyr Av de 72 gartneriene som svarte på spørreundersøkelsen hadde 93 % (67 gartnerier) brukt biologisk/integrert plantevern i følgende kulturer i løpet av 2009: Spiselige produkter: tomat, agurk, salat krydderurter, jordbær, paprika, bringebær Snittblomster: roser, krysantemum, og liljer, Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

13 Potteplanter: Kalancoe, Cyclamen, krysantemum, julestjerne, Campanula isophylla, Calandiva, Begonia, Exacum, Eustoma, hagenellik, Hortensia, roser, Impatiens New Guinea, Phalanopsis, Saintpaulia, sommerblomster, div. dekorasjonsplanter og morplantemateriale av frukt/bær, stauder og grøntanleggsplanter. Årsakene til at 7 % (5 gartnerier) ikke bruker nyttedyr er: for lav temperatur i produksjonen, for store kostnader, for dårlig virkning og for lite kunnskap om bruk av nyttedyr. Halvparten av gartneriene som brukte biologisk bekjempelse hadde endret på bruken av nyttedyr i Av disse hadde ca. 2/3 økt bruken av nyttedyr. Alle økte bruken av nyttedyr for å få bedre bekjempelse av skadedyrene. Bedre arbeidsmiljø og mindre skade på plantene var også viktige årsaker. For stort smittepress av skadedyr, store kostnader og for dårlig effekt var årsakene til redusert bruk av nyttedyr. Over halvparten av gartneriene (63 %) satte ut nyttedyrene både forebyggende og ved angrep, 32 % satte ut nyttedyrene forebyggende og bare 5 % satte ut nyttedyr bare ved angrep av skadedyr. Nyttedyrene fungerte bra hos 73 % av gartneriene. Der nyttedyrene ikke fungerte godt nok, hadde de fleste funnet årsaken til dårlig virkning. De vanligste årsakene var: for stort angrep av skadedyr, dårlig kvalitet på nyttedyr og feil metode for utsett av nyttedyrene. Bruk av kjemiske plantevernmidler Dersom gartnerne må sprøyte med kjemiske plantevernmidler, ville 85 % ha sprøytet ved angrep skadedyr. Bare 15 % ville ha sprøytet forebyggende med kjemiske plantevernmidler. 17 % (12 gartnerier) hadde endret på rutinene for bruk av plantevernmidler i Av de 12 gartneriene som hadde gjennomført endringer, hadde 7 gartnerier endret fra rutinesprøyting og over til sprøyting ved angrep. Årsakene var både bedre arbeidsmiljø, ønske om å tilrettelegge for bruk av biologisk bekjempelse og at ved god effekt av nyttedyr er det lite behov for sprøytinger. Bare 2 gartnerier hadde endret fra sprøyting ved angrep og over til rutinesprøyting og hovedårsaken var at skadedyrene ble oppdaget for sent. 3 gartnerier hadde gjennomført andre endringer, blant annet flekkesprøyting. De viktigste faktorene for å redusere bruken av plantevernmidler og øke bruken av nyttedyr var arbeidsmiljø/helse og dårlig virkning av kjemiske plantevernmidler på grunn av resistente skadedyr. Andre planteverntiltak For å redusere smittepress av skadedyr i veksthuset, er det er vanlig å luke ugras regelmessig (80 % av gartneriene) og bruke limfeller til fangst av skadedyr (72 % av gartneriene). Rådgiving og framtidige utfordringer for integrert plantevern Nesten alle gartneriene (98 %) var godt fornøyd med rådgivingen de har fått om plantevern. De var spesielt fornøyd med gartneribesøk. Dette viser at informasjonen fra prosjektet når ut til de som var med i spørreundersøkelsen og at det er viktig å ha fokus på individuell rådgiving. I følge de gartneriene som svarte er de viktigste utfordringene for å lykkes med integrert plantevern i framtiden: å ha tilgang på effektive plantevernmidler og nyttedyr, unngå smittepress av resistente skadedyr/karantene-skadegjørere på importerte småplanter, redusere kostnaden med biologisk bekjempelse og ha nok kunnskap om rett bruk av nyttedyr. 5.2 Rådgivernes erfaringer fra arbeidet i 2009 Vi har innhentet kommentarer fra rådgiverne i forbindelse med rapporteringen til LMD pr 23. oktober Vi har bedt dem kommentere hva som er positivt i arbeidet, hva som er negativt eller vanskelig, og hvilke endringer i prosjektarbeidet de foreslår. Positivt Plantevernrådgivning i gartneriet og oppfølging: Rådgiverne ser at regelmessige besøk med oppfølging gir resultater. Dette bygger god fagkompetanse både hos rådgiver og gartner. Gartnerne lærer å oppdage skadedyr angrep tidligere og det er lettere å spørre om detaljer i bruk av plantevern Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

14 Fagsamlinger (gartnerivandringer/gartnerlunsj/skadedyrkurs): Det er lett å ta opp felles planteverntema på fagsamlingene. Gartnerne synes det er positivt med erfaringsutveksling og sosialt samvær. De ansatte var veldig motiverte og interesserte i skadedyrkurset. Kurset var enkelt og lett og forstå. Å ta med blader med skadedyr/nyttedyr slik at kursdeltagerne kunne se på det i lupen, var avgjørende for at kurset ble så vellykket. Informasjonstiltak: Plantevernnotis i Gartneryrket, info i medlemsskriv og utsending av e- post fungerer bra. Skadedyrplakatene er en konkret påminnelse om jevnlig å sjekke plantene for skadedyr. Andre tiltak: Har hatt fokus på bruk av nematoder i julestjerne både på gartnerivandringer og i enkeltgartneri og dette har fungert bra. Utvanning av Nematoder. Fangst av skadedyr med limfeller. Foto: A. Smith Eriksen Negativt/vanskelig Plantevernrådgivning i gartneriet og oppfølging: Arbeidskrevende. Vanskelig og følge opp gartnerier der man ikke er så ofte på besøk. Fagsamlinger (gartnerivandringer/gartnerlunsj/ skadedyrkurs): Ikke alle gartnere ønsker å snakke i forsamlinger og disse nås best ved medlemsbesøk. I distrikt med store geografiske avstander er det vanskelig og få mange til å møte. Fare for smitte av skadegjørere og det er viktig og bruke overtrekksdresser. Vanskelig og holde kurs for de ansatte når de verken forstår norsk eller engelsk. Forslag til endringer i prosjektarbeidet Plantevernrådgivning i gartneriet og oppfølging: Være mer aktiv på telefon overfor de gartneriene som får få besøk for å få en bedre dialog med gartneren om plantevern i gartneriet. Sende skriftlig rapport fra gartneribesøk så raskt som mulig etter besøket (helst innen 3 dager). Lage en erfaringsliste i forhold til plantevern og ta med kildehenvisning. Fagsamlinger (gartnerivandringer/gartnerlunsj/ skadedyrkurs): Tettere samarbeid med lokale gartnerlag og oppfordre gartnerne til og samles på tvers av kulturer. Holde flere skadedyrkurs i Informasjonstiltak: Lage mer skriftlig info i stikkordsform og med punkter utformet som en huskeliste. Viktig at informasjonen ikke er for lang. Jevnlige telefonmøter for rådgiverne med temaer som: erfaringsutveksling, problemløsning, idemyldring og planlegging. Det kan være behov for flere skadedyrplakater dersom det kommer inn nye farlige skadegjørere. Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

15 Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

16 Responsen fra gartnerne Rådgiverne er spurt om de via prosjektet har nådd gartnere som ikke har prøvd biologisk plantevern før, eller noen som tidligere har prøvd og ikke lykkes. Her er det stor variasjon fra distrikt til distrikt. 5.3 Konklusjoner måloppnåelse i 2009 Prosjektarbeidet har pågått i snart fire år og prosjektet har som mål å redusere bruken av kjemisk bekjempelse av skadegjørere i veksthuskulturer og øke bruken av biologisk bekjempelse i de plantekulturene der det er mulig. Det henvises til årsrapport fra 2006, 2007, 2008 og 2009 angående tiltak som er gjennomført og mål som er oppnådd i de første årene av prosjektet. Vi har valgt å bruke adferdsendring som et middel for å vurdere om vi har oppnådd målsettingen med å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i veksthuskulturer. For å få disse dataene, ble det gjennomført en spørreundersøkelse som ble sendt til alle medlemmene i Veksthusringen, GA-FA Vestfold og Rennesøy forsøksring. Det ble også hentet inn data fra rådgiverne i form av et evalueringsskjema. Spørreundersøkelsen viste at: Informasjonen fra Plantevernprosjektet når ut til veksthusprodusentene. Halvparten av gartneriene hadde endret på rutiner for registrering av skadedyr og at endringene bestod av både økt bruk av limfeller og økt observasjon av plantene. De fleste gartneriene reduserte smittepresset av skadedyr ved å luke ugras regelmessig og bruke limfeller til fangst av skadedyr. Mange gartnerier (93 % av de som svarte) bruker integrert plantevern/biologisk bekjempelse avskadedyr. De fleste gartneriene setter ut nyttedyr forebyggende og at biologisk bekjempelse fungerte bra (73 %). Økt bruk av nyttedyr for å få bedre effekt på skadedyr og bedre arbeidsmiljø var de vanligste årsakene til endring av rutinene for bruk av biologisk bekjempelse. Dersom de bruker kjemiske plantevernmidler, bruker de aller fleste å sprøyte ved angrep av skadedyr. Bare noen få gartnerier sprøyter rutinemessig mot skadedyr. Den vanligste endringen i sprøyterutinene var å gå fra rutinesprøyting og over til å sprøyte ved angrep. Arbeidsmiljø/helse og resistente skadedyr var de viktigste årsakene til at gartneriene ønsket å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og øke bruken av biologisk bekjempelse. De viktigste utfordringene for å lykkes med plantevernet i framtiden er: tilgang på effektive biologiske - og kjemiske plantevernmidler, unngå smitte av skadedyr på importerte planter, reduserte kostnader med biologiske bekjempelse og nok kunnskap. Flere gartnerier har blitt tvunget til å tenke alternativ bekjempelse, fordi de kjemiske plantevernmidlene ikke virker/virker dårlig mot skadedyr (eks. amerikansk blomstertrips og bomullsmellus) på grunn av resistens. I 2009 har vi sett dette spesielt i blomstrende potteplanter. I 2009 har prosjektet oppnådd blant annet: Økt kunnskap hos de ansatte i gartneriene ved at de har vært på kurs og lært hvordan skadedyrene ser ut og hvordan nyttedyrene skal settes ut. At gartneriene tar i bruk limfeller til registrering og fangst av skadedyr. At gartneriene gjennomfører forebyggende utsett av nyttedyr etter planer laget av rådgiverne i prosjektet. Eksempler på vellykket bruk av integrert bekjempelse er: utsett av middrovmidd mot spinnmidd i snittroser, tripsrovmidd mot trips i Cyclamen, Saintpaulia og snittkrysantemum, rovmidd (A. swirskii) mot trips i agurk. Vi har nådd en del nye gartnerier. I tillegg har vi fått gartnerier som tidligere har mislykkes med biologisk plantevern til å prøve på nytt, og nå med et vellykket resultat. Hovedkonklusjoner: Vi har kommet et godt stykke på vei med å øke bruken av nyttedyr i veksthuskulturer. Det er fremdeles behov for kontinuerlig veiledning og oppfølging i gartneriene, større tilgang på effektive biologiske midler og skånsomme kjemiske plantevernmidler, hvis biologisk plantevern virkelig skal få gjennomslag i de kulturene som er problematiske i dag Norsk Landbruksrådgiving 08/11/

17 Kunnskap og gode arbeidsrutiner i gartneriene er to av nøkkelfaktorene for å lykkes begge deler er noe vi jobber for å oppnå i Veiledning i biologisk plantevern i veksthuskulturer. 6 Økonomi Prosjektet hadde i 2009 en økonomisk ramme på kr Av dette er tildelte midler kr , og egenandeler fra prosjektaktørene. Disse siste er øremerket til kompetanseutvikling og fagsamlinger. De tildelte midlene er brukt på følgende måte: Veiledning i gartneriene Kurs /Dyrkingsgrupper Utstyr Prosjektledelse Styringsgruppe Til disposisjon for 2010 Budsjett kr Regnskap kr ** Sum ** Det er kjøpt inn projektor i forbindelse med skadedyrkurset og håndluper til rådgiverne. Etter vedtak i styringsgruppa er de resterende midlene fra 2009 overført til 2010, hvor prosjektet har en langt mindre bevilgning. 7 Behov for videre innsats Rådgivning innen biologisk/integrert plantevern er et langvarig arbeid, fordi det kreves en holdningsendring hos gartnerne for å endre fra kjemisk til biologisk plantevern. I tillegg til praktisk informasjon, er det også en kontinuerlig prosess for å motivere gartnerne til å fokusere på alternative planteverntiltak. I tomat er fortsatt noen skeptisk til biologiske bekjempelse, fordi det kan være vanskelig og få den biologiske bekjempelsen til å virke godt nok ved store angrep av skadedyr. Det er derfor forsatt behov for å fokusere på bruk av nyttedyr i tomat. Det er flere prydplanteprodusenter som vil begynne med biologisk bekjempelse. Årsaken er at kjemisk plantevern ikke virker (resistens). Et økende problem med dårlig virkning av kjemiske plantevernmidler (resistens) mot amerikansk blomstertrips og bomullsmellus gjør det viktigere enn noen gang å jobbe for bruk av biologiske midler og tilgang på plantevernmidler som er skånsomme for nyttedyrene. Vi har også en utfordring på og nå ut til gartnerier som ikke er medlem i NGF eller forsøksringene. I et oppfølgende prosjekt bør det være fokus på og nå ut til nye gartnerier. Erfaringene i dette prosjektet, fra tidligere prosjekter og fra det generelle rådgivingsarbeidet innen veksthussektoren, tilsier at det er nødvendig med kontinuerlig forskning, rådgiving og veiledning innen plantevernproblematikk. For nærmere omtale av videre behov/tiltak, se Behovsanalyse for Amerikansk blomstertrips og bomullsmellus. Foto: M. Berland og L. Knudtzon Norsk Landbruksrådgiving 08/11/