Referat fra dialogmøte oppdrett av leppefisk mars 2011

Transkript

1 side1 Referat fra dialogmøte oppdrett av leppefisk mars 2011 Møtet ble holdt hos SINTEF i Trondheim, og startet onsdag kl 12. Det ble avsluttet ved lunsj dagen etter. Vert: Styringsgruppen nedsatt av FHF i samarbeid med Sintef. Tilstede: Espen Grøtan (MHL), Helge Ressem (Profunda), Tone Vassdal (Nordland Leppefisk), Harald Sveier (Hallvard Lerøy), Erling Otterlei (Cleanfish), Kjell Maroni (FHF), Olav Breck (MH), Ove Martin Grøntvedt (Kverva), Gunvor Øie (Sintef), Elin Kjørsvik (NTNU), Karin Boxaspen (HI), Anne Berit Skiftesvik (HI), Synnøve Helland (Nofima), Ingrid Lein(Nofima), Kristin Hamre(NIFES), Andreas Nordgreen (Nofima), Werner Storøy (SINTEF), Jan Ove Evjemo (NTNU), Kari Attramdal (NTNU) (egen kontaktliste sendes ut i neste uke). Referent på møtet: Jørgen Borthen Dagsorden: Start kl Brattørkaia hos SINTEF fiskeri og havbruk 1. Velkommen ved styringsgruppen 2. Randi Grøntvedt gir en oversikt over luserelaterte prosjekter 3. En oversikt over de viktigste relaterte hoved- og delprosjekter- matrise 4. Start dialogmøte: status i næringen på produksjonskjeden- fra stamfisk til ferdig leppefisk 5. Veien videre 1. Velkommen ved styringsgruppen Harald Sveier ledet møtet, og ønsket velkommen. Han innledet med å si at dette møtet forhåpentlig ville gi både en emnevis status, en plan for 2011 og inspirasjon til å se på nye utfordringer for forsøk som skaffer ny kunnskap for den voksende næringen. Det ble presisert at fordelingen av FoU-midlene mellom institusjonene ligger fast, men en fleksibilitet mellom år og prioritet mellom aktiviteter kunne forutsees. Det var også signalisert at det kunne søkes om ekstramidler, gjennom ekstrabevilgninger fra FHF eller andre kilder.

2 side2 2. Randi Grøntvedt gir en oversikt over luserelaterte prosjekter Oversikten er vedlagt. 3. En oversikt over de viktigste relaterte hoved- og delprosjektermatrise Det ble utdelt en matrise som skulle gi en skjematisk oversikt over pågående aktiviteter i ulike prosjekter knyttet til dagens tema. Jørgen Borthen gjennomgikk oversikten. Styringsgruppen mente på sitt møte 25. mars at det i div. planer 2011 var mulige forsøksoverlapp i vinduene for overgang rotatorier/copepoder/artemia samt weaningvindu. I visse tilfeller kan overlapp være gunstig, men det må da skje for å få sikrere data i en samkjørt plan. I både BIP og FHF er det konkret sagt fra aktørene at endringer kan skje for tilpasninger som nevnt. 4. Dialogmøte: status i næringen på produksjonskjeden- fra stamfisk til ferdig leppefisk, og flaskehalser og planer Espen Grøtan innledet her, og tok for seg alle trinnene i en settefiskproduksjon og la grunnlag for en diskusjon for de enkelte fasene. Innledning og diskusjon ga status, muligheter og flaskehalser på de ulike fasene i produksjon. Erfaringsutveksling på hvert punkt ble også gitt mellom produsentene på møtet, for gjensidig oppdatering. Dette er tenkt å bidra til det enkeltes selskap egne prioriteringer framover samt FoU institusjonene detaljerte prosjektbeskrivelse innen de ulike arbeidspakkene. I referatet her gjengis noen av hovedpunktene som ble diskutert: Diskusjon stamfisk og rogn, og desinfeksjon naturlig gyting er plasskrevende aggresjon mellom stamfisk gir skader og stress skjul i stamfiskkarene og fôring med mykfôr vanskeliggjør godt renhold bruken av gytesubstrat gir dårlig utnyttelse av mengden gytte egg og vanskeliggjør desinfisering/inkubering En gikk gjennom de ulike driftserfaringer i næringen. Ingen klart bilde av optimal kjønnsfordeling, men erfaringene er gode nok til å få mer enn nok larver fra de gode gruppene. Mer kunnskap trenges etter hvert. Det er en utfordring å få god nok kvalitet på stamfisken, både i tall, størrelse og med god helsestatus, og en optimal kjønnsfordeling er derved også viktig. Man gikk gjennom

3 side3 erfaringer med lys, hygiene, skjul, og fôring. Temperatur, gytetider og varighet er det nå en del data på rundt om. NIFES vil i BIP- prosjektet sjekke og sammenlikne ernæringsstatus i vill og oppdrettet leppefisk, samt i fôrene en tilbyr. Det var før jul foreslått at en kunne teste egg for fettsyreprofil, og at dette kunne inngå i en kunnskapsbase. Dette følges opp. En må også se på den tekniske fôrkvaliteten, og snakke med Skretting/andre om å ta utfordringen med rekeinnblanding. Alternative attraktanter bør også sees på etterhvert. Harskhet, er det et tema? Sjekkes ut. Desinfeksjon av egg følges opp med desinfeksjon av larver rett før startfôring. Mulige virkemidler kan være større enn på konsumfisk. Problemene med hygiene må være sentrale, og er sentrale også i FHF prosjektet (NTNU/Nofima), men også i andre prosjekter som en må holde kontakt med. Attramdal foreslo man kunne tenke desinfeksjon og fjerne limlag samtidig. Gytematter/- medium ble diskutert med flere vinklinger, både hygiene, form, farge, størrrelse, plassering og substrat. Sistnevnte pågår i et eget MABIT- prosjekt. Det ble nevnt muligheter for glatte plater, og kanskje keramikk/glass/marmor? De dårlige løsninger i dag hygienemessig sett må snarest erstattes med bedre løsninger. Desinfeksjon er viktig, men å fjerne årsaken er ennå viktigere. Hva vet vi om vannutskifting? Skiftesvik: Hva med å ha tynnere lag med egg? MHL: Stressreduksjon: Kan man bruke hormonmidler? Europa: Beroligende? Cleanfish nevnte at de har prøvd en presenningsløsning i stedet for matter. Dette må vurderes i planen, særlig hvis en ikke lykkes med stryking. Nofima vil dette året jobbe med innsamling av stamfisk, og videre både med stryking og med naturlig gyting. Førstnevnte vil være et viktig delmål for næring og forskning. Tanken er at det i FHF-prosjektet skal skrives en State of the art på tema stamfisk HI koordinerer, de har lang erfaring her, men flere må bidra og hjelpe til. Diskusjon startfôring og påvekst På MHL fungerer startfôringen godt så lenge levendefôrproduksjonen går godt, med god overlevelse, men høyt innslag av deformiteter (kjeve). En bruker rotatorier (chlorella + multigain) fra dag Gemma micro 150 introduseres på dag 20. En bruker leire som grøntvann til ca. dag 60. I påvekstfasen brukes fortsatt Gemma diamond. En del av fisken går på fôr laget av NOFIMA basert (Nordgreen) på resept fra HI sprekere fisk og noe bedre vekst så går en over på mykfôr (samme respet som stamfisk) fra ca. 5 gram gir oppgang i appetitt og vekst. MHL vil teste ut om forlenget periode på Gemma micro kan redusere innslag av deformiteter og forbedre vekst.

4 side4 Ift fokus i FHF til yngel/stamfisk : mest ernæring: Hamre: ernæring kan deles i 4: Teknisk kvalitet for Ernæringsinnhold Fordøyelighet Smakelighet/opptak Men også fokus på miljøforhold: mikrobiologi, hygiene. Viktig at forskerne får mulighet til å variere en ting av gangen, mens nærinngen må bruke best- knowledge etter hvert som den framkommer. (JB:foreslår vi unngår å bruke best guess). Gunvor Øie /Synnøve Helland gikk gjennom planer for En vil i 2011: I 2011 vil det bli gjennomført 5 startfôringsforsøk fordelt på de ulike forskningsinstitusjonene. Forsøkene som skal utføres er: 1. Uttesting av ulike partikkelstørrelser (rotatorietyper og copepodenauplier) til bergnebb. 2. Uttesting av fôret planctonic til bergylt 3. Uttesting av ulike roatorieanrikinger, copepodenaupier og copepodevindu i startfôring. 4. Uttesting av tidlig weaning, med/uten Artemia Sveier refererte de 2 hovedhypoteser knyttet til flaskehalsen med svært redusert vekst fra 0,5 gram: 1) Det er noen mangler med det formulerte fôret i seg selv 2) Yngelen har pådratt seg mangler tidligere i produksjonen (levendefôr fasen) som nå gir seg utslag i problemer ved overgangen til formulert vekstfôr Disse to hypotesene vil bli undersøkt 2011 med Nofima Ingrediens / NIFES som prosjektleder. Hypotese 1) vil bli testet i forsøk som bygger på de resultater som man har oppnådd i det pågående BIP prosjektet. Forsøkene vil bli gjort i Bergensområdet og all yngelen vil få samme levendefôr/weaning diet. Hypotese 2) vil bli testet ut i forlengelsen av ett levendefôr forsøk som er planlagt ved SINTEF /?. Dette forsøket som opprinnelig omfattet gruppene: a) Gode rotatorier / artemia / Gemma micro b) Dårlige rotatorier / artemia / Gemma micro c) Rotatorier / artemia / Copepoder / Gemma micro d) Rotatorier / Copepoder / Gemma micro (?) e) Rotatorier / Gemma micro (MH Labrus protokollen) Gode rotatorier er anriket både med clorella og med multigain, mot kun Clorella på de dårlige. Det kom et forslag fra Profunda om å få data på næringens egne rotatoriekulturer opp mot de beste. Dette vurderes av Sintef og NIFES i samarbeid.

5 side5 Ellers framhevde HI og Nofima Marin at de vil samsnakke slik at det ikke blir unødig overlapp på weaning/yngel. Cleanfish vil teste god weaning opp mot artemiatype. Også dette kommer det data på. Ellers vil forsøkene til Sintef også kunne omfatte forbedringer på copepode-produksjon. Diskusjon deformitet Deformitetsanalyse var viktig, og ble framhevd av flere i næringsgruppen. Synnøve/Ingrid sa at det var plass til ca 600 prøver på røntgen. Både Espen og Helge hadde innsendt røntgenprøver til Nofima. Det var for tidlig å si sikkert om det var systematiske forskjeller mellom de to anleggene, noe som kunne være et viktig spor. Lar deformitene seg lett påvise, og hvilke fant man? Dette vil neste ukers arbeid vise. Synnøve viste til at man trenger mange prøver, både på villfisk og oppdrett. Trenger normalfisk, deform fisk, og av ulike størrelser. Tone etterlyste standard uttaksprosedyre. Sendes ut til alle. Det er en smeltedigel med faktorer som kan påvirke deformiteter. Må være tålmodig her, og prioritere å få framgang på de viktigste, særlig kjeve. Produsentene bruker ulike protokoller, og det må kunne forenkle arbeidet litt at forskerne får en del gratis. Espen hadde sendt 4 dagers larver til 3 steder (Skottland, Tone og Espen selv), dette må en gjøre deform-tester på. Kjørsvik viste til at Masterstudenten skulle jobbe med beinutvikling på leppefisk. MHL prøver ut artemia i håp om at forlenget levendefôrperiode kan redusere innslag av deformiteter, dette må følges opp. Erling Otterlei: Brusk veier mindre enn bein, det er gjort forsøk med vektutvikling i fasen fra brusk til bein, hvor man ser et skift i vektkurven når bein dannes kan det brukes i uttesting? Det var videre gitt et innspill på at tarmskader kunne inngå i BIP..(HI) dette bes undersøkt. Diskusjon sjøfasen Det ble vist til forsøk gjort for fra 2009, som ikke ga sikre sammenlikningstall mellom vill og oppdrettet berggylt. Sjøfasen inngår i BIP- prosjektet, og det vil i bli utsatt ca tusen oppdrettet leppefisk for uttesting i merd. Merking av grupper av oppdrett mot vill berggylt er et tema. Video vil bli brukt. Videre vil både Profunda (mye bergnebb) og Nordland Leppefisk sette ut fisk i forsøk laks. HI mye erfaring her, men har ikke midler til forsøk på dette. En har imidlertid noe midler fått på fiskehelse leppefisk sammen med Vet. Inst. Tema for videre diskusjoner: vinterlagring, våtfôrmix, velferd.

6 side6 Diskusjon om media og profilering. Viktig at vi kommer ut med de gode resultatene, og at det framkommer både prosjektsider og åpne sider der informasjon til alle kan samles. Strategi her må diskuteres med FHF. Nyhetsbrev og godt bildestoff er bra å dele på. Det kommer en kort plan for dette. Aqua Nor nærmer seg, og noe bør gjøres sammen med FHF. Ift HI må man se for seg at institusjonen også har et forvaltningsansvar ift kunnskap. Dette kan påpvirke litt hva man kan være med på av mediatiltak, da de også må også tenke på forholdet til de ville bestander. Diskusjon om lys: MHL gjorde en sammenligning i feb/mars 2010 og kom til at dagslysrør fungerte bedre enn de lysrørene de hadde tidligere i forhold til fôropptak, men fikk ikke samlet gode nok data til å underbygge denne konklusjonen. HI skal gjøre målinger på det lyset vi bruker nå i nærmeste fremtid. (BIP). Kan se ut som at foropptaket øker med opptil 50 % med de nye lysrørene. Men økt lys kan øke stressnivået. Mål bør være at det er nok lys til at fisken ser fôret godt. HI tester dette i Ellers viste runden at produsentene bruker ulike lysnivåer (Espen, Tone og Helge i skala sterk til svakere). Også dette kan utnyttes i analysene framover. Diskusjon om temperatur: Helge viste Skretting kurver på temperatur langs kysten. Kan være et mål å ligge nærmt denne. En har faktisk 6 ulike temperaturprofiler på stamfisk/gyting, og dette gir grunnlag for analyser. Temperatur øker når eggene kommer, larver tåler ikke lave temperaturer. Ikke alle anleggene har like muligheter for varme, så dette kan presse fram andre tekniske tilnærminger. Leppefisk spiser ned til 3 grader. Elin viste til: en bør tenke optimal temperatur i alle eggfaser, særlig grunnet lysstyring, der vinduet må tilpasses kalender hele året. Studer Helge Tveitens arbeid på steinbit! Synnøve: men andre faktorer også, Øvrige tema Protokoll BMP, Helge ville ta initiativ? Vannkvalitet, Kari Attramdal tilstede NTNU, dette bør fokuseres sterkere i forsøk framover.

7 side7 5. Veien videre Etter dette møte må de ansvarlige delprosjektlederne utforme en prosjektbeskrivelse/forsøksplan for 2011 med tilhørende budsjett. Det skal også utarbeides en oversikt over leveranser med tidsangivelse for det enkelte delprosjekt (FHF retningslinjer). Desto fortere vi får gjort dette desto fortere kommer vi i gang på prosjektet. Maroni orienterte om de formelle vilkår for tildelinger. Det blir antakelig utarbeidet en kontrakt mellom Stiftelsen Norsk Sjømatsenter og FHF, og videre ned mot den enkelte institusjon, kanskje som et konsortie. Forsøksplan, budsjett og leveransepunkter må inngå før tilsagn kan utarbeides. Det ble satt en frist til 8. april for innsendte planer til Jørgen Borthen. Det var stor vilje til fleksibilitet fra FHFs side, særlig siden dette arbeidsfeltet er svært prioritert, næringens behov for fleksibilitet står i sentrum. En kan forutse muligheter for overføring av noe midler mellom år, om nødvendig for omprioritering ift nye funn og behov. En bør også nokså snart tenke på nye prosjektmuligheter, for eksempel går BIP-forsøkene i 2011 på HI ut i (ny frist NFR/BIP i Havbruk ca 15. oktober?) 6. Huskeliste Kun de litt spesielle punkter er tatt med her, for øvrig er jo oppfølging av prosjektforslag og eventuelt nye ideer fra møtet et ansvar alle deler. Noe uteglemt? Huskeliste oppfølging Røntgen analyse- første scanning av innsendt Litteraturstudier (Tveiten, verden) Følge opp MHLs larver 3 steder; deform State of the art- stamfisk Skretting- møte Plan fettsyreanalyse egg (Tone) Protokoll BMP?? Torskeprotokoll Plan/Budsjett/Leveranseplan må utarbeides før fredag 8/4 Styringsgruppe behandler innsendte planer Tenke ny BIP om ca 2-3 måneder Gytestimuli/stressnivå Ansvar Nofima Noen sommerjobb? MHL/NOFIMA/sekr HI+Sekr Grøtan/JB Nifes/Nofima? Profunda FHF/sekr Styring Involverte Disk med MHL/HI/Vetinst prosjekt?

8 side8 Bergen Jørgen Borthen