Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre onsdag kl. 09:00 i Revsnes hotell

Transkript

1 Side 1 av 1 Medlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemer og tilsette som får innkallinga, møter berre etter særskild innkalling. Vert du av lovlege grunnar hindra i å møte, må du melde frå til Setesdal Regionråd på tlf Valle, Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre onsdag kl. 09:00 i Revsnes hotell Tarald Myrum Styreleiar Signe Sollien Haugå Dagleg leiar Tlf.: post@setesdal.no

2 Saksnummer PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 RS 1/15 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll Styreleiar orienterar Dagleg leiar orienterar Leiar rådmannsutvalet orienterar Fylkeskommunen orienterar Referatsaker Annonse Stratetgisk næringsplan - Reiselivsstrategi Setesdal RS 2/15 Innspelsseminar RS 3/15 Profilmanual - Januar 2015 RS 4/15 RS 5/15 RS 6/15 RS 7/15 RS 8/15 RS 9/15 RS 10/15 RS 11/15 RS 12/15 Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor Postkassesaken, oppheving av økonomisk garanti - ny postlov på høyring Helse om vekstnæring i Setesdal - søknad om økonomisk støtte til prosjektleiing/- fasilitering mv. Vedr. Høringsuttale forvaltningsplan SVR Søknad om utsettelse - søknad om ladestasjon Utklipp frå Vegen og vi: Trenger minst to hovedveger øst-vest Tildeling av restskjønnsmidler for 2015 til arbeid med kommunereformen Til våre samarbeidspartnere i X-Ung prosjektet Førespurnad om utbetalingar av løyving til regionalt næringsfond for Setesdal - og løyving av Konsesjonskraftinntektene 2014 RS 13/15 Kopi av brev frå Innovasjon Norge vedr innvilget søknad fase 3 RS 14/15 RS 15/15 RS 16/15 RS 17/15 RS 18/15 RS 19/15 RS 20/15 RS 21/15 Tilskudd fra Norges forskningsråd til etablering av EU-nettverk Melding om vedtak: kommunereforma utgreiing av alternativ Regning for kommunens andel av kostnader knyttet til ROS-analyse og konsekvensanalyse knyttet til Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF Melding om vedtak: Endring av representantskapet for Setesdal Brannvesen IKS, reversering av vedtak i k-sak 48/14 Effektanalyse regionale næringsfond - innbetaling av 5% avsetningen for 2014 Informasjon om moderniseringsreformen tilknyttet reglene om offentlig støtte Rapport om kommunereforma Noregs Mållag Melding om vedtak: Endring av representantskapet for SMG IKS, reversering av vedtak i k-sak 49/14

3 PS 8/15 DS 1/15 DS 2/15 DS 3/15 DS 4/15 DS 5/15 Delegerte saker Melding om vedtak: Søknad om støtte til utarbeiding av forretningsplan og budsjett Ikkje offentleg Svar på søknad om støtte til kompetansetiltak - produktutvikling skinkeproduksjon Effektanalyse regionale næringsfond - innbetaling av 5% avsetningen for 2014 Svar på søkand om støtte kulturveka Delegert vedtak - svar på søkknad om støtte til arbeid med UNESCOsøknad DS 6/15 SV: Gjeld støtte til Rock i Brokke 2014 PS 9/15 Drøfting/orienteringssaker DR 1/15 Folketalsutvikling Setesdal 2015 DR 2/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 PS 13/15 PS 14/15 PS 15/15 PS 16/15 Oppsummering IKS representantskapa Orientering ymse repr / utval Stipendordning - professjonelt styre Datalagringssenter - prosjekt Setesdal Utkast til ny postlov - høyringsuttale - Setesdal regionråd Konkurransegrunnlag - kommunereforma - Setesdal 2015 Ikkje offentleg Revidert avtale i høve til eigedoms- og aksjekjøp Ikkje offentleg Søknad om prosjektstønad SunSense Ikkje offentleg

4

5 PS1/15Godkjenningavinnkallingogsakliste

6 Møteprotokoll Setesdal Regionråd - Styre Møtestad: Hovden fjellstoge Dato: Tid: 12: Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørn Alfred Ropstad Medlem Evje og Hornnes kommune Leiv Rygg Medlem Bygland kommune Olav Neset Medlem Bygland kommune Jon Rolf Næss Nestleiar Bykle kommune Tarald Myrum Leiar Valle kommune Nina Susanne Johnsen Medlem Valle kommune Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Nina Skiftenes Tor Hallvard Mosdøl Bykle kommune Line Vennesland Finn Bjørn Rørvik Evje og Hornnes kommune Frå administrasjonen møtte: Namn Signe Sollien Haugå Stilling Dagleg leiar Andre som møtte: Namn Tallak Hoslemo Eivind Berg Aasmund Lauvdal Jens Arild Johannessen Jan-Olav Strand Funksjon Rådmann Bykle kommune Rådmann Valle kommune Rådmann Bygland kommune Rådmann Evje og Hornnes kommune Fylkesvaraordførar Hovden, Gunn Marith Homme Utvalssekretær

7 Saksnummer PS 148/14 PS 149/14 PS 150/14 PS 151/14 PS 152/14 PS 153/14 PS 154/14 RS 72/14 RS 73/14 PS 155/14 DR 12/14 PS 156/14 PS 157/14 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll Styreleiar orienterar Dagleg leiar orienterar Leiar rådmannsutvalet orienterar Fylkeskommunen orienterar Referatsaker Notat - tankesmie 1: Kommunereformen som drivar for lokal samfunnsutvikling Fredagskommentar frå Fævennen: Varsku for bygdene Drøfting/orienteringssaker Politireform vil stenge kontor over heile agder. Orientering ymse repr / utval Lokaliser framtidig eining av Skatteetaten til Setesdal PS 158/14 Distriktsvennleg sjukepleiestudium PS 159/14 PS 160/14 PS 161/14 PS 162/14 Ny organsiering av næringsarbeidet - Setesdal regionråd Tilbud på Etablering av bloggen "Setesdal365". Stønad til Norsk Landbruksrådgiving Agder ifm. Rådgjeving/Planleggjing samt Stønad til "Ny giv i sauahldet i Aust- Agder "-prosjektet. Stipendordning for etablering av ladepunkt for el-bilar

8 PS 148/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Innkalling og sakliste vert samrøystes godkjent. Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. PS 149/14 Godkjenning av møteprotokoll Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Møteprotokoll får førre møte vert samrøystes godkjent. Vedtak: Møteprotokoll frå førre møte vert godkjent PS 150/14 Styreleiar orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre RV 9 - fekk inn merknadane som me ynskte i komitehandsaminga. To variantar. Henvending frå Vest-Telemarkrådet om samarbeid om ulike saker. E134 aust-vest utgreiinga. Har avtala møte med dei i morgon Vil leggje grunnlag for å ha nye møter for å etablere ei meir kontakt med Vest-Telemarkrådet. PS 151/14 Dagleg leiar orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Dagleg leiar orienterte m.a. om: Distriktssenteret oppfølgingsmøte AAFK- aktuelle datoar Evjeklinikken fullmakt HOO aksjonæravtale + styreleder/styrerepr.? Ingeniørstudiet infomøte deltaking Restskjønn FM søknadsfrist 15.des SR/RM felles søknad Setesdal Arendalsveka 2015 Karrieredag UIA rekruttering deltaking Vest-Telemark rådet samordning 18.des Jolehelsingar gåvekort Smaken av Setesdal PSG serverpark Setesdalsposisjonering landsdelsarbeid Helsenæringsprosjekt søknad AAFK utvalde delprosjekt Distriktsvennlege utdanningar - RUP finansieringsmodell og fordelingsnøkkel Lister, Lindesnes, Setesdal og Fylkeskommunane Ny næringsorganisering Erna Larsen / KS m.fl PS 152/14 Leiar rådmannsutvalet orienterar

9 Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Leiar av rådmannsgruppa orienterte m.a. om: Samhandlingsprosjekt Setpro Evjeklinikken og kommunane/lmt Mogleg prosjekt med ARA Byglandsfjord og kommunane Felles skjønnsmiddelsøknad Status ladestasjonsprosjekt Forslag Friluftslivets år Arbeid med uttaler til omorganisering Skatteetaten Drøfting studietur 2016 tema mv RM arbeid med førbuing til IKS-representantskapsmøta i des. PS 153/14 Fylkeskommunen orienterar Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Fylkesvaraordførar orienterte m.a. om: Setesdal vidaregåande skule avd. Valle vidare proesess etter politisk handsaming.. Fylkesrådmannen er bede om å kome tilbake i februar med sak der dei kjem med ei fullstendig utgreiing mtp utfordringar osb før ein kan gjere vedtak om evt. styrt avvikling. PS 154/14 Referatsaker Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Referatsakene vart tekne til orientering. RS 72/14 Notat - tankesmie 1: Kommunereformen som drivar for lokal samfunnsutvikling RS 73/14 Fredagskommentar frå Fævennen: Varsku for bygdene RS 74/14 Invitasjon til å søke om restskjønnsmidlar for 2015 til arbeid med kommunereforma - søknadsfrist RS 75/14 Søknad om løyving - restskjønnsmidlar Kommunereform-samordna utgreiingsarbeid for kommunane i Setesdal RS 76/14 Nyheitsbrev Visit Setesdal PS 155/14 Drøfting/orienteringssaker Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Styret drøfta utfordringar i høve linenett og stadige straumavbrot. Styret drøfta uro kring politireform og pågåande omorganisering nedlegging av kontor i distriktet. Vedtak: Dagleg leiar utarbeider framlegg til uttale i høve Agder Energi. Styret vil be om at dette blir teke opp som sak i neste eigarmøte i AE Dagleg leiar utarbeider framlegg til opprop v.s. Politireforma.

10 DR 12/14 Politireform vil stenge kontor over heile agder. PS 156/14 Orientering ymse repr / utval Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Styremøte i Destinasjon Hovden. Reiselivsstrategi Setesdal og Hovden. Styret vil invitere styreleiar inn i styringsgruppa til strategiprosessen Vassregion Agder: Nærmar seg slutten av planarbeidet - i første omgong. Høyringsrunde på nyåret. PS 157/14 Lokaliser framtidig eining av Skatteetaten til Setesdal Tilråding: Styret i Setedal regionråd er kjent med arbeidet for ny kontorstruktur i Skatteetaten. I oppdragsbrevet frå Finansdepartementet er det peika på at ein m.a. skal vurdere god regional fordeling av arbeidsplassar. Så langt ein er kjent med at finst det ikkje andre regionar som har opplevd tilsvarande relative sentralisering av statlege arbeidsplassar og tenester (Forsvaret, NAV, Politi) som Setesdal i nyare tid. Med bakgrunn i sentraliseringa omsynet til behov for regional utvikling, og fortrinna som ligg i å lokalisere ei ny større statleg eining hit - ventar ein at det blir greia ut eit alternativ med lokalisering til Setesdal og Evje. Styret syner til og sluttar seg kommunestyresak PS 84/14 får Evje Hornnes kommune med tilhøyrande underlagsdokument. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Vedtak: Styret i Setedal regionråd er kjent med arbeidet for ny kontorstruktur i Skatteetaten. I oppdragsbrevet frå Finansdepartementet er det peika på at ein m.a. skal vurdere god regional fordeling av arbeidsplassar. Så langt ein er kjent med at finst det ikkje andre regionar som har opplevd tilsvarande relative sentralisering av statlege arbeidsplassar og tenester (Forsvaret, NAV, Politi) som Setesdal i nyare tid. Med bakgrunn i sentraliseringa omsynet til behov for regional utvikling, og fortrinna som ligg i å lokalisere ei ny større statleg eining hit - ventar ein at det blir greia ut eit alternativ med lokalisering til Setesdal og Evje. Styret syner til og sluttar seg kommunestyresak PS 84/14 får Evje Hornnes kommune med tilhøyrande underlagsdokument PS 158/14 Distriktsvennleg sjukepleiestudium Tilråding: Styret gir dagleg leiar fullmakt til å inngå avtale med Universitetet i Agder som skissert. Dagleg leiar får og fullmakt til å bli forhandle intern fordeling med dei andre regionane.

11 Finansiering av Setesdal sin del ligg i budsjettet for Dersom ein ikkje finn annan regional (med-)finansiering i løpet av studieperioden er styret budd på å yte tilsvarande årlege løyvingar til studiet er sluttført. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Vedtak: Styret gir dagleg leiar fullmakt til å inngå avtale med Universitetet i Agder som skissert. Dagleg leiar får og fullmakt til å bli forhandle intern fordeling med dei andre regionane. Finansiering av Setesdal sin del ligg i budsjettet for Dersom ein ikkje finn annan regional (med-)finansiering i løpet av studieperioden er styret budd på å yte tilsvarande årlege løyvingar til studiet er sluttført. PS 159/14 Ny organsiering av næringsarbeidet - Setesdal regionråd Tilråding: Styret sluttar seg til tilrådinga for organisering av næringsarbeidet. Setesdal næringsutvikling blir etablert som avdeling i Regionrådet. Arbeidsgruppa blir bedt om vidareføre sitt arbeid og konkretisere utkast til styreinstruks/mandat, instruks for valnemnd, aktuelle styringsdokument, forslag til rapporteringsrutinar til eigar osb. Arbeidsgruppa kan og føreslå justeringar og supplering i høve innhalds-, funksjons- og oppgåvedefinering osb. Styret handsamar nemnde suppleringar frå arbeidsgruppa så snart det ligg føre. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Styret sluttar seg til tilrådinga for organisering av næringsarbeidet. Setesdal næringsutvikling blir etablert som avdeling i Regionrådet. Arbeidsgruppa blir bedt om å vidareføre sitt arbeid og konkretisere utkast til styreinstruks/mandat, instruks for valnemd, aktuelle styringsdokument, forslag til rapporteringsrutinar til eigar osb. Arbeidsgruppa kan og føreslå justeringar og supplering i høve innhalds-, funksjons- og oppgåvedefinering osb. Styret handsamar nemnde suppleringar frå arbeidsgruppa så snart det ligg føre. Framlegg frå Bjørn Ropstad: Næringsarbeidet blir organisert som aksjeselskap. Røysting: Framlegg frå Bjørn Ropstad fekk 3 røyster og fall. Røysting over tilråding med følgjande endring - tilføying etter 1. setning: Avdelinga får eige styre med representantar frå næringslivet. Samrøystes vedteke. Vedtak: Styret sluttar seg til tilrådinga for organisering av næringsarbeidet. Setesdal næringsutvikling blir etablert som avdeling i Regionrådet. Avdelinga får eige styre med representantar frå næringslivet. Arbeidsgruppa blir bedt om vidareføre sitt arbeid og konkretisere utkast til styreinstruks/mandat, instruks for valnemnd, aktuelle styringsdokument, forslag til rapporteringsrutinar til eigar osb. Arbeidsgruppa kan og føreslå justeringar og supplering i høve innhalds-, funksjons- og oppgåvedefinering osb. Styret handsamar nemnde suppleringar frå arbeidsgruppa så snart det ligg føre.

12 PS 160/14 Tilbud på Etablering av bloggen "Setesdal365". Tilråding: Styret løyver til etablering av bloggen «Setesdal365» som eit ledd i arbeidet med auka merksemd og kommunikasjon for tilflytting positiv folketalsutvikling. Styret gir dagleg leiar fullmakt til å inngå driftsavtale for inntil 12 mnd som skissert. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Vedtak: Styret løyver til etablering av bloggen «Setesdal365» som eit ledd i arbeidet med auka merksemd og kommunikasjon for tilflytting positiv folketalsutvikling. Styret gir dagleg leiar fullmakt til å inngå driftsavtale for inntil 12 mnd som skissert. PS 161/14 Stønad til Norsk Landbruksrådgiving Agder ifm. Rådgjeving/Planleggjing samt Stønad til "Ny giv i sauahldet i Aust-Agder "-prosjektet. Tilråding: Styret løyver ,- til Norsk Landbruksrådgivning Agder for å oppretthalde dette lågterskeltilbodet for aktørane i Setesdal. I tillegg løyver styret ,- til prosjektet «Ny giv i sauehaldet i Aust-Agder Vedtaket blir effektuert gjennom delegert fullmakt til dagleg leiar, jf budsjettpost i 2015 budsjettet når det er gjort gjeldande. Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Vedtak: Styret løyver ,- til Norsk Landbruksrådgivning Agder for å oppretthalde dette lågterskeltilbodet for aktørane i Setesdal. I tillegg løyver styret ,- til prosjektet «Ny giv i sauehaldet i Aust-Agder Vedtaket blir effektuert gjennom delegert fullmakt til dagleg leiar, jf budsjettpost i 2015 budsjettet når det er gjort gjeldande. PS 162/14 Stipendordning for etablering av ladepunkt for el-bilar Tilråding: Styret vedtek å løyve inntil pr. etablering av ladepunkt for el-bilar utanom hovudprosjektet med ladestasjonar i Setesdal. Det blir avsett ei samla ramme på ,- frå regionalt næringsfond til ordninga i Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre Handsaming:

13 Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Dagleg leiar orienterte om avvik budsjettframlegg og saksframlegg post RNF- blir korrigert. Vedtak: Styret vedtek å løyve inntil pr. etablering av ladepunkt for el-bilar utanom hovudprosjektet med ladestasjonar i Setesdal. Det blir avsett ei samla ramme på ,- frå regionalt næringsfond til ordninga i 2015.

14 PS3/15Styreleiarorienterar PS4/15Daglegleiarorienterar PS5/15Leiarrådmannsutvaletorienterar PS6/15Fylkeskommunenorienterar

15 PS7/15Referatsaker

16 Strategisk næringsplan - Reiselivsstrategi Setesdal Kven vil kva? Korleis? - og kvifor? Dette er dagen for å målbere ønskje og idear til to nye og viktige arbeid. Målgruppa er bedriftsleiarar og organisasjonar som arbeider med næring, reiseliv og/eller utviklingsarbeid. Innspelsseminaret er for målgruppa og andre som vil ha eit ord med i laget! Dato: 23. januar 2015 Stad: Sølvgarden Rysstad Tid: kl Dette blir ein uformell arbeidsdag med litt kortfatta informasjon og mest høgtenkjing om framtida. Meir om opplegget - sjå Påmelding (gratis lunsj): post@setesdal.no innan 22.jan Vi gler oss til høgttenkjing mellom deltakarane, Jon P. Knutsen, og Kåre Sandvik m.fl. Velkomne! Setesdal regionråd T E post@setesdal.no

17 Strategisk næringsplan og eigen reiselivsstrategi for Setesdal Kva er viktigast framover? Næringslivet og reiselivet i Setesdal er mangfaldig Hjørnesteinsverksemder små og større verksemder og det som blir skapt av arbeidsplasser og verdiskapinga, lokalt og samla, er viktige for levande bygder. Samstundes ser ein at både næringsbarometer og ulike kjelder tilseier at det er rom for forsterking. Kva kan det offentlege hjelpe med og kva er næringslivet oppteke av? Styret i Setesdal Regionråd har vedteke å starte arbeid med to regionale planar; Strategisk næringsplan og Reiselivsstrategi. Den strategiske næringsplanen skal konkretisere kva strategiske næringar og område næringsapparatet skal følgje ekstra på framover. Reiselivsstrategien skal fastsette overordna mål og definerte strategiar for utviklinga av Setesdal som reismål. Båe planane skal vere førande for bruk av virkemiddel og på kva område ein bør prioritere å nytte felles ressursar framover. Velkomen til innspelsseminar for alle som vil ha eit ord med i laget! Vi ønskjer velkomen til felles innspelsseminar/ -dugnad. Dette blir ein uformell arbeidsdag med litt kortfatta informasjon og mest høgtenkjing om framtida. Det vil bli ein fellesbolk og deretter todelt og parallelle møte; - Strategisk næringsplan for Setesdal - Reiselivsstrategi for Setesdal Målgruppa er bedriftsleiarar og organisasjonar som arbeider med næring og eller reiseliv og utviklingsarbeid. Dato: 23. januar 15 Stad: Sølvgarden Rysstad Tidsramme: ( lunsj 11:00) Jon P. Knudsen velkjent samfunnskommentator, førelesar og forfattar med tema regionalutvikling. Han er 1.amanuensis på Universitetet i Agder. Knudsen vil trekke opp eit bilete om moglegheitsromet for nærings- og regionutvikling - for stader som Setesdal. Reiselivsverkstaden vil bli leia av Kåre Sandvik, professor ved Høgskulen i Buskerud Han er mykje nytta som prosjektleiar for nasjonale reiselivsprosjekt, medforfattar på Norsk Reiselivsnæring 2025: ( scenarioanalyse) og er involvert i verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen for Næringsdepartementet. Han arbeider tett med utvikling av næringspolitikk for reiselivsnæringane og har i fleire år arbeidd med m.a. Color Line. Næringsplanverkstaden vil bli leia av Hans-Olav Omnes som er næringskoordinator i Regionrådethan er en durkdriven entreprenør og kom frå næringslivet og snakkar stammespråket!

18 Kven vil kva, korleis og kvifor? - Dette er dagen for å målbere ønskje og idear til to nye og viktige prosessar. Dei som vil ha eit ord med i laget blir bedt om å delta her - Vi håper det er mange!fokus reiselivsverkstaden: Status og utfordringar for marknadsføring og sal av Setesdal? -Lasse Eidskrem (15 min) Kva er status og faktaunderlag Korleis arbeide strategisk og auke verdiskapinga i Setesdal Innspel til innhald og løysningar i eit strategisk plandokument Kåre Sandvik & deltakarane (90 min) PS; Ein legg og til grunn at strukturdebatten i hovudsak hører heime i andre fora og at den ikkje skal ha særleg fokus i denne prosessen. Fokus Strategisk næringsplan I arbeidet med Strategisk næringsplan er det særs verdifullt å få innspel frå dei aktørane som driv verksemd i Regionen. Berekraftig og fornybar er vi «endringsstive»? - Korleis blir vi ev i fellesskap endringsvillige meir progressive? Kan Næringsapparatet bidra konstruktivt for verksemdene for å finne nye moglegheiter for utvikling, kommersialisering og auka aktivitet? Kva er det viktigaste å arbeide med og legge til rette for? Korleis bør vi nytte ressursane for å få mest mogleg effekt ut i høve vekst, lønsemd, berekraft, fornying o.a. slik at næringsverksemdene i regionen får utløyst mest mogleg av sitt potensial? Korleis ta posisjonar vere synlege, tydlege og dynamiske i høve omverda? Tradisjonar eller trendar Kva må til for å vere det aktivumet i og for landsdelen som vi ønskjer? Korleis vidareutvikle felles merkevare anten det gjeld reiselivsverksemder eller andre som driv kommersielt og i høve kundar? Kva ynskjer næringslivet at næringsapparatet skal fokusere på?

19 Kva slags tenester saknar næringslivet frå næringsapparatet? Korleis kan ein betre dialogen og involveringa? Er næringsapparatet ein fordel for næringslivet? Kva er bra og kva kan bli betre? Kva for nye næringar meiner næringslivet at ein bør fokusere på? Finns det andre områder som næringslivet saknar fokus på? Finns det gode nok arenaer for samarbeid, meiningsutveksling, informasjon rundt emner som samarbeid, virkemiddelapparat, støtteordningar og kurs. Innspel denne dagen vil verte hensynteke i det vidare arbeidet med ein overordna strategi for næringsarbeid og næringsutvikling i Setesdal.

20 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 1 KORR PR FELLES IDENTITETSDESIGN KOMMUNANE OG INTERKOMMUNALE SAMARBEID I SETESDAL 2015

21 2 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL PROFIL-OG DESIGNMANUAL Dette er ein enkel profilmanual for kommunane og dei interkommunale samarbeida i Setesdal. Vi har som mål å presentere Setesdal med felles og heilskapleg uttrykk. Manualen er laga for å vere om verdiane av kommunevåpen, logoar og profilelement og klargjere bruk av desse i grafisk samanheng. Manualen skal så langt det er mogleg sikre at alle offentlege miljø i Setesdal følgjer same retningsliner og er konsistente i profileringsarbeida. Designmanualen inneheld retningsliner for bruk av logo, farger, typografi og merkantile trykksaker. Vidare er det gitt førignar for praktisk bruk av profilen. Vår merkevare er det biletet omgjevnadene til ei kvar tid har av oss. Det er i hovudsak vi sjølve som skaper dette biletet. Det er difor viktig at alle medverkar positivt til å forvalte den grafiske profilen rett. Gjennom det vil ein byggje sterkare gjenkjenning og forsterke merkevara «Setesdal». Ein designmanual er ikkje noko ein brukar «dersom det passar seg slik». Den er som ei lov å rekne. Manualen skal følgjast og medverke til positiv forsterking av felles visuell identitet. Det er difor viktig at vi alle framstår og nyttar designprogrammet slik at vi alle gjennom det blir oppfatta som samla, truverdige og profesjonelle verksemder. Den grafiske profilen er utarbeidd i samarbeid mellom kommunane, Setesdal IKT og Regionrådet. Manualen blir administrert av Regionrådet og ev spørsmål om bruk kan rettast hit. Og for ordens skuld: Det er ikkje tillate å mangfaldiggjere heile eller delar av dette dokumentet utan samtykke frå Setesdal regionråd. Det er heller ikkje høve til å nytte element frå dette dokumentet som originalar til trykk. Stor takk til alle involverte for arbeidet som er lagt ned for å få dette til! Og lykke til med bruken av vår felles designmanual. Signe Sollien Haugå Dagleg leiar / prosjektansvarleg post@setesdal.no T Setesdal regionråd 2014

22 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 3 INNHOLD LOGO MED SLAGORD 4 LOGO POSITIV OG NEGATIV 6 KOMMUNEFARGER 8 ANBEFALING 8 BRUK AV PROFILELEMENT 10 PROFILELEMENT I ANNONSER 10 BRUK AV FARGESTRIPE 11 SETESDALSAMARBEID 11 PROFILFARGER 13 PROFILFONT 14 TILLEGGSFONT 15 KRAV TIL LUFT / MINSTE STØRRELSE 16 PROFIL I BRUK 17 MERKANTILT 18 PP MAL 30 ANNONSER 32 NYHETER 38 EPOSTSIGNATUR 40

23 4 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL LOGO MED SLAGORD Det er viktig at logoen fremstår korrekt. Logoen må under ingen omstendigheter splittes, roteres, speilvendes og/eller forandres. Logoen skal ikke gjengis i andre farger enn logofargen og sort/hvit. FORKLARINGER eps - er original for trykk jpg - er for skjerm png - er for skjerm uten bakgrunn Brosjyrer, program, annonser og plakater trykkes i hovedsak med CMYK-CP verdier. Logo med PMS-C farge benyttes der det brukes færre enn fire farger, som f.eks på postale elementer. CP C - fire farges trykk - når man skal trykke noe med mindre enn fire farger Ved presentasjoner på skjerm benyttes logo i RGB farger (JPG/PNG). Bruken av disse vil sikre at fargegjengivelsen blir mest mulig lik på alle type skjermer og projektører. LOGOENE ER TILGJENGELIGE I FØLGENDE FORMATER: Bygland kommune_neg_orig.eps Bygland kommune_orig.eps Bygland kommune_uten_orig.eps Valle kommune_neg_orig.eps Valle kommune_orig.eps Valle kommune_uten_orig.eps Bykle kommune_neg_orig.eps Bykle kommune_orig.eps Bykle kommune_uten_orig.eps Evje kommune_neg_orig.eps Evje kommune_orig.eps Evje kommune_orig.png Evje kommune_uten_orig.eps L Set_fargekart.eps L Setesdalreg_neg.eps L Setesdalreg_sv_90.eps L Setesdalreg_sv_90.jpg L Setesdalreg_sv_90.pdf L Setesdalreg_sv_90.png L SRkrull_del_5CP.eps L SRkrull_del_5CP.jpg L SRkrull_del_5CP.pdf L SRkrull_del_5CP.png L SRkrull_del_7CP.eps L SRkrull_del_9CP.eps L SRkrull_delfylt_80sv.eps

24 Setesdal regionråd PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 5

25 6 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL LOGO POSITIV OG NEGATIV Setesdal regionråd

26 Setesdal regionråd PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 7

27 8 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL LOGO FOR REGIONRÅDET Setesdal regionråd L Setesdalreg_sv_90.eps Setesdal regionråd L Setesdalreg_sv.eps Setesdal regionråd L Setesdalreg_877.eps Setesdal regionråd Setesdal regionråd Setesdal regionråd L Setesdalreg_sv_90_alt h.eps L Setesdalreg_sv_alt h.eps L Setesdalreg_877_alt h.eps Setesdal regionråd Setesdal regionråd Setesdal regionråd L Setesdalreg_sv_90_alt v.eps L Setesdalreg_sv_alt v.eps L Setesdalreg_877_alt v.eps

28 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 9 Setesdal regionråd Setesdal regionråd Setesdal regionråd

29 10 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL KOMMUNEFARGER Det er ikke gjort endringer i de ulike kommuners våpenskjold. Men vi tar med disse likevel, slik at det ikke skal bli misforståelser i forhold til utseende og bruk. Når kommunenavnet settes opp sammen med våpenskjoldet, settes dette primært i PMS coolgray 11. I avisannonser kan det være tjenelig å bruke PMS Process Black 80% Fargene i våpenskjoldene skal IKKE brukes ellers i profilen. Ønsker man å bruke farger i trykksaker og på nettsider brukes fargekartet på s 13 Er det gode grunner for det, kan kommunenavnet også settes opp i PMS Process Black 100% ANBEFALING Det kan være lurt at hver kommune velger sin hovedfarge. Denne vil for enkelte vike fra den nye fargepalletten. Bykle har grønn PMS 354 i våpenskjoldet, men kan også velge PMS 356 fra fargepalletten Valle har rød PMS 485 i våpenskjoldet, men kan også velge PMS 186 fra fargepalletten Bygland har grønn og gul PMS 354 og PMS 116 i våpenskjoldet, men kan samle det til PMS 383 fra fargepalletten Evje og Hornnes Har PMS 116, men kan også velge å bruke coogray der det ikke fungerer med gult BYKLE VALLE BYGLAND EVJE OG HORNNES PMS 354 PMS 485 PMS 354 PMS 116 PMS 116 PMS 354 PMS 186 PMS 383 PMS coolg 11

30 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 11 FARGER PÅ VÅPENSKJOLD PANTONE 354 HTML 00B140 PANTONE CG4 HTML BBBCBC PANTONE Process Black HTML 2C2A29 PANTONE 485 HTML DA291C PANTONE Yellow HTML FEDD00 PANTONE 354 HTML 00B140 PANTONE 116 HTML FFCD00 PANTONE Process Black HTML 2C2A29 PANTONE Warm red HTML F9423A PANTONE 116 HTML FFCD00 PANTONE Process Black HTML 2C2A29 FARGE PÅ FONT PANTONE CG11 HTML 53565A PANTONE Process Black HTML 2C2A29

31 12 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL BRUK AV PROFILELEMENT Elementet står best på hvit/lys bakgrunn. I tilfeller der krøllen brukes på farget bakgrunn, er det viktig at den fremstår tydelig med god kontrast til underlaget. Krøllen kan også brukes på foto, men bør plasseres i områder av bildet der det er minst mulig forstyrrelser i bakgrunnen. Se eksempler på bruk fra s 17 Krøllen plasseres alltid utfallende i toppen av dokumeneter. Dette elementet brukes alltid i 100% størrelse Dette for å sikre at strektykkelsen blir korrekt. Strektykkelsen er 0,5 pt Fargen som brukes her er PMS coolgray 5 KUN FOR ANNONSER: Se eksempler på bruk i annonser fra s 32. Siden dette er en fylt form, er det ikke så viktig med størrelsen. Følg likevel prinsippene i eksemplene.

32 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 13 BRUK AV FARGESTRIPE Bruk av fargestripe kan brukes av Setesdal regionråd og interkommunale selskap / - samarbeid. ( ikke i kombinasjon med kommunevåpen) Høyde på strek er alltid 1,5mm. EKSEMPEL PÅ HVORDAN STRIPEN BRUKES I SETESDALSAMARBEID: LMT SETESDAL LOKALMEDISINSKE TJENESTER Setesdalssamarbeid Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes

33 14 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL Bruk fargene som dekor i hele flater, gjerne med kontrast i fonten. LIVET ER SOM ET VARMT BAD. JO LENGER DU BLIR I DET, JO MER SKRUKKETE BLIR DU. LIVET ER SOM ET VARMT BAD. JO LENGER DU BLIR I DET, JO MER SKRUKKETE BLIR DU. LIVET ER SOM ET VARMT BAD. JO LENGER DU BLIR I DET, JO MER SKRUKKETE BLIR DU.

34 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 15 PROFILFARGER For å opprettholde et best mulig samlet fargeuttrykk på designet er det nødvendig med en kontrollert fargebruk. Hovedfargen er rød og grønn, med tilhørende fargetoner er valgt for å høyne gjenkjennelsen. Tilleggsfargene brukes med forsiktighet. Fargene brukes som spotfarger der det er behov for dekor eller større bredde i uttrykket. Som for eksempel brosjyre eller evt. nettside. I designet materiell skal kun farger fra logo- og fargepaletten brukes. Vær klar over at fargene kan variere iforhold til underlaget de trykkes på. Fargene kan brukes i forskjellige raster for å lage lysere bakgrunner. CMYK-fargeverdiene skal benyttes når man ønsker å bruke flere enn tre farger i trykksaker. Pantonefarger (PMS) brukes når man trenger færre farger, som f.eks på postale elementer. Bruk Pantones Color bridge EURO for å kontrollere fargene etter trykk. RGB- og HTML-farger er kun til bruk på skjerm, f.eks. websider, powerpoint etc. Fargene kan variere en del mellom ulike skjermer. HOVEDFARGER PANTONE 186 HTML PANTONE 209 HTML PANTONE 676 HTML PANTONE 219 HTML PANTONE 356 HTML PANTONE 383 HTML TILLEGGSFARGER PANTONE 7579 HTML PANTONE 7711 HTML PANTONE 300 HTML FARGE PÅ FONT PANTONE CG11 HTML 53565A PANTONE Process Black HTML 2C2A29

35 16 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL PROFILFONT Typografi er et viktig designelement. For å sikre en helhetlig identitet på alt profilmateriell er det viktig å stå fast ved disse fontene og bruke dem korrekt. Foundry Moonline er Setesdalskommunene sin profilfont. Dette er en karakteristisk, tydelig og stilren font, som er valgt på grunn av dens tidsriktige uttrykk og lesbarhet. Fonten finnes i forskjellige snitt. Fonten kan kjøpes for Mac og PC på: Fontdatabase Unngå å komprimere eller strekke tekst. Bruk ikke spesialeffekter som f.eks skygger. Overdrevet bruk av de feteste skrifttypene og store variasjoner i skriftstørrelser i en trykksak vil gi et uryddig uttrykk og bør unngås. Foundry Moonline Light A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Foundry Moonline Regular A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Foundry Moonline Medium A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Setesdal Regionråd (SR) er eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Vi har tre hovudarbeidområde - infrastruktur, interkommunalt samarbeid og næringsutvikling. Alt vi g jer er mynta på at det skal være godt å bu og drive verksemd i Setesdal. Vi er og opptekne av å ta vare på eigenarten her. Kontorstaden er Valle (vertskommunen). SETESDAL REGIONRÅD (SR) ER EIT INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KOMMUNANE EVJE OG HORNNES, BYGLAND, VALLE OG BYKLE. VI HAR TRE HOVUDARBEIDOMRÅDE - INFRASTRUKTUR, INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG NÆRINGSUTVIKLING. ALT VI GJER ER MYNTA PÅ AT DET SKAL VÆRE GODT Å BU OG DRIVE VERKSEMD I SETESDAL. VI ER OG OPPTEKNE AV Å TA VARE PÅ EIGENARTEN HER. KONTORSTADEN ER VALLE (VERTSKOMMUNEN).

36 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 17 TILLEGGSFONT Font til bruk på PC om du ikke har Foundry Moonline. Ved bruk på i Powerpoint, Excel og andre PC-relaterte medier er det gjort unntak fra profilfonten. Her brukes fonten Arial. Dette er en skrifttype som er lett å lese og praktisk i bruk fordi den er en standardskrift som ligger inne på de fleste datamaskiner. Fonten kan også benyttes til intern bruk, når det sendes ut egen informasjon og til korrespondansedokumenter satt opp i Word. Arial Regular A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Arial Bold A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Setesdal Regionråd (SR) er eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Vi har tre hovudarbeidområde - infrastruktur, interkommunalt samarbeid og næringsutvikling. Alt vi gjer er mynta på at det skal være godt å bu og drive verksemd i Setesdal. Vi er og opptekne av å ta vare på eigenarten her. Kontorstaden er Valle (vertskommunen). SETESDAL REGIONRÅD (SR) ER EIT INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KOMMUNANE EVJE OG HORNNES, BYGLAND, VALLE OG BYKLE. VI HAR TRE HOVUDARBEIDOMRÅDE - INFRASTRUKTUR, IN- TERKOMMUNALT SAMARBEID OG NÆRINGSUTVIKLING. ALT VI GJER ER MYNTA PÅ AT DET SKAL VÆRE GODT Å BU OG DRIVE VERKSEMD I SETESDAL. VI ER OG OPPTEKNE AV Å TA VARE PÅ EIGENARTEN HER. KONTORSTADEN ER VALLE (VERTSKOMMUNEN).

37 18 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL KRAV TIL LUFT/ MINSTE STØRRELSE Krav til luft: Logoen skal fortrinnsvis stå alene med god avstand til tekst eller andre designelementer. Det er gjort unntak fra dette når det gjelder adressetekst eller pay-off som har direkte tilknytning til logo (f.eks på brevark). Krav til størrelse: For å sikre lesbarheten av logoen finnes en minste tillatte størrelse for bruk av logo. Høyden bør aldri være mindre enn 10 mm som vist nedenfor. X X X X X h 10 mm

38 PROFIL I BRUK PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 19

39 20 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL PROFIL I BRUK Det merkantile skal trykkes på matt bestrøket papir, for eksempel Artic Volume White og en konvolutt som matcher dette mest mulig. Prøv å følge dette uttrykket så langt det er mulig! Brevark kan settes opp på fortrykte ark, eller ved bruk av Word-mal. Vær oppmerksom på at fargene vil endre seg etter hvilken printer det printes på. Astrid Steensby førstekonsulent /webredaktør Rådhuset Sarvsvegen Bykle T M E astrid.steensby@bykle.kommune.no BYKLE KOMMUNE Rådhuset Sarvsvegen Bykle

40 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 21 Tress Design AS Per Pusling Østre Strandgate 1a 4610 Kristiansand Internt/Unnateke offentlegheit Internt/Unnateke offentlegheit Vår ref.: BL Sakshandsamar: Dag Yngvar Moseid dag.yngvar.moseid@bykle.kommune.no Dato VEDRØRENDE NY PROFIL Hei, og tusen takk for et hyggelig møte på tirsdag! Xim dolendi qui dia si sitibus, si corepud aeraecae re sapedignis perias id qui tem expere perunt. Hentorenis ent ex excea qui di is dust, vel mi, sequi assitiandam doluptas volo ma pe et et mod magnisitatur as inctaquat. Seque suntiate consequia qui aut eosti dolorem digenihitat ipsae la voluptur? Xerio qui dolupta ssimus doluptiam alite non rere consequatum quost, ute vent asperat quibus at et veruntia conem elit aut faccus est, sae veligen dellabor molupta voloria ssimolupit que dusanderio moluptatest am niscips apiendae sint audias expel evendip samene velit et explabo. Dendellam et occatur, quaepelles ad etur rendi blam quati vende sint que prae pra qui dolupta temporro cuptium ut laborent venimus aditaquias et, voloremolo debis quae qui doluptur, unt essi ressit andipsu sdanihi liquia cus alit rese parit quis cus ius magniandandi optat aut et ad quatur? Ta volor sum volor aut aspe nam siti conetumendio bea parum renis nos venducit molorro berchil exped ma des min consed moluptis restias quiant, odi tem sequaeptas et ersperf ernatemque vid ullendicit veliam dem la et la quam expeleseque sum ad eatem re soluptatur? Luptasperume aut untem quodipis eiur, coritat. Optioss itiunto vit, a nestibus expellu ptiusciet utem quatia il il eumenim possuntibus et, untet autenditatus quiae verioria necum sunt omnist, tendani moluptat quatusa periae odi renis maio. Et quibus doluptur, venim rem ate es aut ullam, odit entus, quo ium que qui anducit fugiatem dit assimag nimolorro evelitem quia ne plit et aut explant. Nos dolest aborrovid molore nonsequi ulparum arcillorios audi di ut dest, nossequi des volupti digenem dolla ex exces rentota sperrovid que et eius ut atum adit est ommod quiamust, offic tendips anisciis quam inum vidi ne pliaturitas dolor aut ea num etusdae re aut ab ipsande lessimus ratur? Vennlig hilsen Bykle kommune Per Sille Skatteoppkrever side 1 av 2 Rådhuset Sarvsvegen Bykle T E postmottak@bykle.kommune.no Bank: Skatt: Kommunenr Org. nr

41 22 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL Frode Buen Rådg jevar informasjon og næring Postboks 4, 4747 Valle T M E frode.buen@valle.kommune.no - g jestfri for nye tankar VALLE KOMMUNE Postboks Valle

42 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 23 Tress Design AS Per Pusling Østre Strandgate 1a 4610 Kristiansand Internt/Unnateke offentlegheit Internt/Unnateke offentlegheit Vår ref.: BL Sakshandsamar: Dag Yngvar Moseid dag.yngvar.moseid@bykle.kommune.no Dato VEDRØRENDE NY PROFIL Hei, og tusen takk for et hyggelig møte på tirsdag! Xim dolendi qui dia si sitibus, si corepud aeraecae re sapedignis perias id qui tem expere perunt. Hentorenis ent ex excea qui di is dust, vel mi, sequi assitiandam doluptas volo ma pe et et mod magnisitatur as inctaquat. Seque suntiate consequia qui aut eosti dolorem digenihitat ipsae la voluptur? Xerio qui dolupta ssimus doluptiam alite non rere consequatum quost, ute vent asperat quibus at et veruntia conem elit aut faccus est, sae veligen dellabor molupta voloria ssimolupit que dusanderio moluptatest am niscips apiendae sint audias expel evendip samene velit et explabo. Dendellam et occatur, quaepelles ad etur rendi blam quati vende sint que prae pra qui dolupta temporro cuptium ut laborent venimus aditaquias et, voloremolo debis quae qui doluptur, unt essi ressit andipsu sdanihi liquia cus alit rese parit quis cus ius magniandandi optat aut et ad quatur? Ta volor sum volor aut aspe nam siti conetumendio bea parum renis nos venducit molorro berchil exped ma des min consed moluptis restias quiant, odi tem sequaeptas et ersperf ernatemque vid ullendicit veliam dem la et la quam expeleseque sum ad eatem re soluptatur? Luptasperume aut untem quodipis eiur, coritat. Optioss itiunto vit, a nestibus expellu ptiusciet utem quatia il il eumenim possuntibus et, untet autenditatus quiae verioria necum sunt omnist, tendani moluptat quatusa periae odi renis maio. Et quibus doluptur, venim rem ate es aut ullam, odit entus, quo ium que qui anducit fugiatem dit assimag nimolorro evelitem quia ne plit et aut explant. Nos dolest aborrovid molore nonsequi ulparum arcillorios audi di ut dest, nossequi des volupti digenem dolla ex exces rentota sperrovid que et eius ut atum adit est ommod quiamust, offic tendips anisciis quam inum vidi ne pliaturitas dolor aut ea num etusdae re aut ab ipsande lessimus ratur? Vennlig hilsen Valle kommune Harri Hørtenfør Skatteoppkrever side 1 av 2 Postboks Valle T E post@valle.kommune.no Bank: Skatt: Kommunenr Org. nr

43 24 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL Jorun Sørlie Tveiten Arkivleiar / Nestleiar Kommunehuset 4745 Bygland T M E jorunn.tveiten@bygland.kommune.no BYGLAND KOMMUNE Kommunehuset 4745 Bygland

44 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 25 Tress Design AS Per Pusling Østre Strandgate 1a 4610 Kristiansand Internt/Unnateke offentlegheit Internt/Unnateke offentlegheit Vår ref.: BL Sakshandsamar: Dag Yngvar Moseid dag.yngvar.moseid@bykle.kommune.no Dato VEDRØRENDE NY PROFIL Hei, og tusen takk for et hyggelig møte på tirsdag! Xim dolendi qui dia si sitibus, si corepud aeraecae re sapedignis perias id qui tem expere perunt. Hentorenis ent ex excea qui di is dust, vel mi, sequi assitiandam doluptas volo ma pe et et mod magnisitatur as inctaquat. Seque suntiate consequia qui aut eosti dolorem digenihitat ipsae la voluptur? Xerio qui dolupta ssimus doluptiam alite non rere consequatum quost, ute vent asperat quibus at et veruntia conem elit aut faccus est, sae veligen dellabor molupta voloria ssimolupit que dusanderio moluptatest am niscips apiendae sint audias expel evendip samene velit et explabo. Dendellam et occatur, quaepelles ad etur rendi blam quati vende sint que prae pra qui dolupta temporro cuptium ut laborent venimus aditaquias et, voloremolo debis quae qui doluptur, unt essi ressit andipsu sdanihi liquia cus alit rese parit quis cus ius magniandandi optat aut et ad quatur? Ta volor sum volor aut aspe nam siti conetumendio bea parum renis nos venducit molorro berchil exped ma des min consed moluptis restias quiant, odi tem sequaeptas et ersperf ernatemque vid ullendicit veliam dem la et la quam expeleseque sum ad eatem re soluptatur? Luptasperume aut untem quodipis eiur, coritat. Optioss itiunto vit, a nestibus expellu ptiusciet utem quatia il il eumenim possuntibus et, untet autenditatus quiae verioria necum sunt omnist, tendani moluptat quatusa periae odi renis maio. Et quibus doluptur, venim rem ate es aut ullam, odit entus, quo ium que qui anducit fugiatem dit assimag nimolorro evelitem quia ne plit et aut explant. Nos dolest aborrovid molore nonsequi ulparum arcillorios audi di ut dest, nossequi des volupti digenem dolla ex exces rentota sperrovid que et eius ut atum adit est ommod quiamust, offic tendips anisciis quam inum vidi ne pliaturitas dolor aut ea num etusdae re aut ab ipsande lessimus ratur? Vennlig hilsen Bygland kommune Anna Nas Skatteoppkrever side 1 av 2 Kommunehuset 4745 Bygland T E post@bygland.kommune.no Bank: Skatt: Kommunenr Org. nr

45 26 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL Yngvild Abusdal Kundebehandler Kasernevegen Evje T M E yngvild.abusdal@e-h.kommune.no EVJE OG HORNNES KOMMUNE Kasernevegen Evje

46 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 27 Tress Design AS Per Pusling Østre Strandgate 1a 4610 Kristiansand Internt/Untatt offentlighet Internt/Untatt offentlighet Vår ref.: BL Saksbehandler: Dag Yngvar Moseid dag.yngvar.moseid@bykle.kommune.no Dato VEDRØRENDE NY PROFIL Hei, og tusen takk for et hyggelig møte på tirsdag! Xim dolendi qui dia si sitibus, si corepud aeraecae re sapedignis perias id qui tem expere perunt. Hentorenis ent ex excea qui di is dust, vel mi, sequi assitiandam doluptas volo ma pe et et mod magnisitatur as inctaquat. Seque suntiate consequia qui aut eosti dolorem digenihitat ipsae la voluptur? Xerio qui dolupta ssimus doluptiam alite non rere consequatum quost, ute vent asperat quibus at et veruntia conem elit aut faccus est, sae veligen dellabor molupta voloria ssimolupit que dusanderio moluptatest am niscips apiendae sint audias expel evendip samene velit et explabo. Dendellam et occatur, quaepelles ad etur rendi blam quati vende sint que prae pra qui dolupta temporro cuptium ut laborent venimus aditaquias et, voloremolo debis quae qui doluptur, unt essi ressit andipsu sdanihi liquia cus alit rese parit quis cus ius magniandandi optat aut et ad quatur? Ta volor sum volor aut aspe nam siti conetumendio bea parum renis nos venducit molorro berchil exped ma des min consed moluptis restias quiant, odi tem sequaeptas et ersperf ernatemque vid ullendicit veliam dem la et la quam expeleseque sum ad eatem re soluptatur? Luptasperume aut untem quodipis eiur, coritat. Optioss itiunto vit, a nestibus expellu ptiusciet utem quatia il il eumenim possuntibus et, untet autenditatus quiae verioria necum sunt omnist, tendani moluptat quatusa periae odi renis maio. Et quibus doluptur, venim rem ate es aut ullam, odit entus, quo ium que qui anducit fugiatem dit assimag nimolorro evelitem quia ne plit et aut explant. Nos dolest aborrovid molore nonsequi ulparum arcillorios audi di ut dest, nossequi des volupti digenem dolla ex exces rentota sperrovid que et eius ut atum adit est ommod quiamust, offic tendips anisciis quam inum vidi ne pliaturitas dolor aut ea num etusdae re aut ab ipsande lessimus ratur? Vennlig hilsen Evje og Hornnes kommune Turi Sten Skatteoppkrever side 1 av 2 Kasernevegen Evje T E post@e-h.kommune.no Bank: Skatt: Kommunenr Org. nr

47 28 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL SAMARBEID Ellen Benum Leder Lokalmedisinske tjenester / Samhandlingskoordinator LMT SETESDAL LOKALMEDISINSKE TJENESTER Setesdalssamarbeid Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes Kasernevegen 19, 4735 Evje M E ellen.benum@e-h.kommune.no LMT SETESDAL Kasernevegen Evje LMT SETESDAL LOKALMEDISINSKE TJENESTER

48 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 29 LMT SETESDAL LOKALMEDISINSKE TJENESTER Tress Design AS Per Pusling Østre Strandgate 1a 4610 Kristiansand Setesdalssamarbeid Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes Vår ref.: Sakshandsamar: Arkiv: Dato: BL PP VEDRØRENDE NY PROFIL Hei, og tusen takk for et hyggelig møte på tirsdag! Xim dolendi qui dia si sitibus, si corepud aeraecae re sapedignis perias id qui tem expere perunt. Hentorenis ent ex excea qui di is dust, vel mi, sequi assitiandam doluptas volo ma pe et et mod magnisitatur as inctaquat. Seque suntiate consequia qui aut eosti dolorem digenihitat ipsae la voluptur? Xerio qui dolupta ssimus doluptiam alite non rere consequatum quost, ute vent asperat quibus at et veruntia conem elit aut faccus est, sae veligen dellabor molupta voloria ssimolupit que dusanderio moluptatest am niscips apien Mellomheading dae sint audias expel evendip samene velit et explabo. Dendellam et occatur, quaepelles ad etur rendi blam quati vende sint que prae pra qui dolupta temporro cuptium ut laborent venimus aditaquias et, voloremolo debis quae qui doluptur, unt essi ressit andipsu sdanihi liquia cus alit rese parit quis cus ius magniandandi optat aut et ad quatur? Ta volor sum volor aut aspe nam siti conetumendio bea parum renis nos venducit molorro berchil exped ma des min consed moluptis restias quiant, odi tem sequaeptas et ersperf ernatemque vid ullendicit veliam dem la et la quam expeleseque sum ad eatem re soluptatur? Luptasperume aut untem quodipis eiur, coritat. Optioss itiunto vit, a nestibus expellu ptiusciet utem quatia il il eumenim possuntibus et, untet autenditatus quiae verioria necum sunt omnist, tendani moluptat quatusa periae odi renis maio. Et quibus doluptur, venim rem ate es aut ullam, odit entus, quo ium que qui anducit fugiatem dit assimag nimolorro evelitem quia ne plit et aut explant. Nos dolest aborrovid molore nonsequi ulparum arcillorios audi di ut dest, nossequi des volupti digenem dolla ex exces rentota sperrovid que et eius ut atum adit est ommod quiamust, offic tendips anisciis quam inum vidi ne pliaturitas dolor aut ea num etusdae re aut ab ipsande lessimus ratur? Luptatem dolupta ssuntem pelesti aepedio. Mus dero et, venimo disit eum sam, sandignis ium fuga. Us sint eosaped exererf erfero velestrum, sit est, et la quas accum verate optiossit quas eos cus, sae. Nam rest et labor solecto ressum cusant imil iur, nis dolo iliquia conecusandi unt. At exces iur? Neque deste receatque nis dition plitiam as et anderatem qui reium utem voluptatem eum rem res magniatur res ut adipsunt quatias eos et omnisquia dolupta turion pa netur serehent es et a qui cusam ellecusa nimenis eaturia volupturiam, santis nonem vereperumet hillate soluptatem side 1 av 2 LMT Setesdal Evje og Hornnes kommune Kasernevegen Evje T E john.horve@e-h.kommune.no Bank: Org. nr

49 30 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL Signe Sollien Haugå Dagleg leiar Setesdal regionråd Postboks Valle T M E ssh@setesdal.no SETESDAL REGIONRÅD Postboks Valle Setesdal regionråd

50 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 31 Setesdal regionråd Tress Design AS Per Pusling Østre Strandgate 1a 4610 Kristiansand Setesdalssamarbeid Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes Vår ref.: Sakshandsamar: Arkiv: Dato: BL PP VEDRØRENDE NY PROFIL Hei, og tusen takk for et hyggelig møte på tirsdag! Xim dolendi qui dia si sitibus, si corepud aeraecae re sapedignis perias id qui tem expere perunt. Hentorenis ent ex excea qui di is dust, vel mi, sequi assitiandam doluptas volo ma pe et et mod magnisitatur as inctaquat. Seque suntiate consequia qui aut eosti dolorem digenihitat ipsae la voluptur? Xerio qui dolupta ssimus doluptiam alite non rere consequatum quost, ute vent asperat quibus at et veruntia conem elit aut faccus est, sae veligen dellabor molupta voloria ssimolupit que dusanderio moluptatest am niscips apien Mellomheading dae sint audias expel evendip samene velit et explabo. Dendellam et occatur, quaepelles ad etur rendi blam quati vende sint que prae pra qui dolupta temporro cuptium ut laborent venimus aditaquias et, voloremolo debis quae qui doluptur, unt essi ressit andipsu sdanihi liquia cus alit rese parit quis cus ius magniandandi optat aut et ad quatur? Ta volor sum volor aut aspe nam siti conetumendio bea parum renis nos venducit molorro berchil exped ma des min consed moluptis restias quiant, odi tem sequaeptas et ersperf ernatemque vid ullendicit veliam dem la et la quam expeleseque sum ad eatem re soluptatur? Luptasperume aut untem quodipis eiur, coritat. Optioss itiunto vit, a nestibus expellu ptiusciet utem quatia il il eumenim possuntibus et, untet autenditatus quiae verioria necum sunt omnist, tendani moluptat quatusa periae odi renis maio. Et quibus doluptur, venim rem ate es aut ullam, odit entus, quo ium que qui anducit fugiatem dit assimag nimolorro evelitem quia ne plit et aut explant. Nos dolest aborrovid molore nonsequi ulparum arcillorios audi di ut dest, nossequi des volupti digenem dolla ex exces rentota sperrovid que et eius ut atum adit est ommod quiamust, offic tendips anisciis quam inum vidi ne pliaturitas dolor aut ea num etusdae re aut ab ipsande lessimus ratur? Luptatem dolupta ssuntem pelesti aepedio. Mus dero et, venimo disit eum sam, sandignis ium fuga. Us sint eosaped exererf erfero velestrum, sit est, et la quas accum verate optiossit quas eos cus, sae. Nam rest et labor solecto ressum cusant imil iur, nis dolo iliquia conecusandi unt. At exces iur? Neque deste receatque nis dition plitiam as et anderatem qui reium utem voluptatem eum rem res magniatur res ut adipsunt quatias eos et omnisquia dolupta turion pa netur serehent es et a qui cusam ellecusa nimenis eaturia volupturiam, santis nonem vereperumet hillate soluptatem Postboks Valle Kommunehuset 4747 Valle T E post@setesdal.no Bank: Org. nr side 1 av 2

51 32 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL PP MAL VALLE KOMMUNE STOR OVERSKRIFT Valle kommune Side 01 Voss Bergen Oslo E134 VALLE KOMMUNE STOR OVERSKRIFT Haugesund Hovden Haukeli Bykle Setesdal Valle Sandefjord BOM Rv41 Larvik Stavanger Bygland Åmli Rv9 Aust-Agder Vest-Agder Evje E18 Kragerø Egersund Arendal Flekkefjord Grimstad Valle kommune Side 01 E39 Mandal Kristiansand Til Hirtshals Til Frederikshavn Til København og Kiel Til Hirtshals Til Hirtshals OVERSKRIFT OVERSKRIFT Sum vel maxim quisciducil magnatur seni blantest, acid quatem escid magnimil maxim non rectem quia non peles dolendia cuptatemo corisquiae natem et es ratur aut quisimus, omnist, sequas et accabor reiur aborporat hario blate dolo illa volorunt. Ad molupta quosanda con prepudae dolor mo berchit ad magnihi llorumquo corerem quodici taturia comnimus etus, utaspe voloreprora essente nihil minciendis aut aliquam remquod et, con natemqu aspidus. Valle kommune Side 01

52 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 33 BYKLE KOMMUNE STOR OVERSKRIFT BYKLE KOMMUNE STOR OVERSKRIFT OVERSKRIFT Sum vel maxim quisciducil magnatur seni blantest, acid quatem escid magnimil maxim non rectem quia non peles dolendia cuptatemo corisquiae natem et es ratur aut quisimus, omnist, sequas et accabor reiur aborporat hario blate dolo id etur sunti dellut apis ellaborerum que secus endiand ucideni squatiaerae vid quassim aiorio te eossitat. Ra volorit atquasitiam, quis doluptios quatior aut od molupta taecte doluptat et maionseri utemolo rporrum sum simust am, ut fuga. Ruptatur aliqui omnistrum accae aspel maio dolum de dolorum que sum conessuntet fuga. Itatese reperes a ventis comnimus et, si quatur millorem nonsedita cuptate oditatem simaio ipsam ea nis dolupta volecul parit, sam, si tem si ut ipici con nonsento volo et ulla volorunt. Ad molupta quosanda con prepudae dolor mo berchit ad magnihi llorumquo corerem quodici taturia comnimus etus, utaspe voloreprora essente nihil minciendis aut aliquam remquod et, con natemqu aspidus. Bykle kommune Side 01 Bykle kommune Side 01 Bykle kommune Side 01 BYGLAND KOMMUNE STOR OVERSKRIFT BYGLAND KOMMUNE STOR OVERSKRIFT OVERSKRIFT Sum vel maxim quisciducil magnatur seni blantest, acid quatem escid magnimil maxim non rectem quia non peles dolendia cuptatemo corisquiae natem et es ratur aut quisimus, omnist, sequas et accabor reiur aborporat hario blate dolo id etur sunti dellut apis ellaborerum que secus endiand ucideni squatiaerae vid quassim aiorio te eossitat. Ra volorit atquasitiam, quis doluptios quatior aut od molupta taecte doluptat et maionseri utemolo rporrum sum simust am, ut fuga. Ruptatur aliqui omnistrum accae aspel maio dolum de dolorum que sum conessuntet fuga. Itatese reperes a ventis comnimus et, si quatur millorem nonsedita cuptate oditatem simaio ipsam ea nis dolupta volecul parit, sam, si tem si ut ipici con nonsento volo et ulla volorunt. Ad molupta quosanda con prepudae dolor mo berchit ad magnihi llorumquo corerem quodici taturia comnimus etus, utaspe voloreprora essente nihil minciendis aut aliquam remquod et, con natemqu aspidus. Bygland kommune Side 01 Bygland kommune Side 01 Bygland kommune Side 01 EVJE OG HORNNES KOMMUNE STOR OVERSKRIFT EVJE OG HORNNES KOMMUNE STOR OVERSKRIFT OVERSKRIFT Sum vel maxim quisciducil magnatur seni blantest, acid quatem escid magnimil maxim non rectem quia non peles dolendia cuptatemo corisquiae natem et es ratur aut quisimus, omnist, sequas et accabor reiur aborporat hario blate dolo id etur sunti dellut apis ellaborerum que secus endiand ucideni squatiaerae vid quassim aiorio te eossitat. Ra volorit atquasitiam, quis doluptios quatior aut od molupta taecte doluptat et maionseri utemolo rporrum sum simust am, ut fuga. Ruptatur aliqui omnistrum accae aspel maio dolum de dolorum que sum conessuntet fuga. Itatese reperes a ventis comnimus et, si quatur millorem nonsedita cuptate oditatem simaio ipsam ea nis dolupta volecul parit, sam, si tem si ut ipici con nonsento volo et ulla volorunt. Ad molupta quosanda con prepudae dolor mo berchit ad magnihi llorumquo corerem quodici taturia comnimus etus, utaspe voloreprora essente nihil minciendis aut aliquam remquod et, con natemqu aspidus. Evje og Hornnes kommune kommune Side 01 Evje og Hornnes kommune kommune Side 01 Evje og Hornnes kommune kommune Side 01 Setesdal regionråd FORSIDE STOR OVERSKRIFT FORSIDE STOR OVERSKRIFT OVERSKRIFT Sum vel maxim quisciducil magnatur seni blantest, acid quatem escid magnimil maxim non rectem quia non peles dolendia cuptatemo corisquiae natem et es ratur aut quisimus, omnist, sequas et accabor reiur aborporat hario blate dolo id etur sunti dellut apis ellaborerum que secus endiand ucideni squatiaerae vid quassim aiorio te eossitat. Ra volorit atquasitiam, quis doluptios quatior aut od molupta taecte doluptat et maionseri utemolo rporrum sum simust am, ut fuga. Ruptatur aliqui omnistrum accae aspel maio dolum de dolorum que sum conessuntet fuga. Itatese reperes a ventis comnimus et, si quatur millorem nonsedita cuptate oditatem simaio ipsam ea nis dolupta volecul parit, sam, si tem si ut ipici con nonsento volo et ulla volorunt. Ad molupta quosanda con prepudae dolor mo berchit ad magnihi llorumquo corerem quodici taturia comnimus etus, utaspe voloreprora essente nihil minciendis aut aliquam remquod et, con natemqu aspidus. Setesdal Regionråd Side 01 Setesdal Regionråd Side 01 Setesdal Regionråd Side 01

53 34 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL ANNONSER BYKLE Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 Uthevet Arial 8pkt bold 22B T E postmottak@bykle.kommune.no Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 elevar. Skulen er nyleg pussa opp med lyse og moderne lokale. Skulen har eit stabilt og godt kvalifisert personale med erfarne lærarar. Rektor på Bykle skule Valle kommune har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag Stillingar i undervisning Skulane i Bykle no har ledig iundervisningsstillingar for I tillegg vert det ledig inntil ningsstilling - vikariat. Sjå fullstendig utlysning på nettsida T E postmottak@ bykle.kommune.no Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 som rektor med tenestestad Valle skule. Søknadsfrist T E postmottak@bykle.kommune.no

54 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 35 43B Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru på seg sjølv. Vi som har bodd her ei stund veit alt om dette og vil gjerne at også du, om du vil, skal få oppleve dette. Vi er ikkje mange og vil gjerne bli fleire! Overskrift 20pt/21pkt Overskrift 20pkt Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Punktliste Punktliste Punktliste Punktliste Overskrift Overskrift 12 pkt/13pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng r barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidartru Uthevet Arial 8pkt bold T E postmottak@bykle.kommune.no

55 36 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL ANNONSER VALLE Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 Uthevet Arial 8pkt bold 22B T E post@valle.kommune.no Rektor på Valle skule Valle kommune har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag Stillingar i undervisning Skulane i Valle har ledig iundervisningsstillingar for I tillegg vert det ledig inntil ningsstilling - vikariat. Sjå fullstendig utlysning på nettsida Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 elevar. Skulen er nyleg pussa opp med lyse og moderne lokale. Skulen har eit stabilt og godt kvalifisert personale med erfarne lærarar. T E post@ valle.kommune.no Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 som rektor med tenestestad Valle skule. Søknadsfrist T E post@valle.kommune.no

56 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 37 43B Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru på seg sjølv. Vi som har bodd her ei stund veit alt om dette og vil gjerne at også du, om du vil, skal få oppleve dette. Vi er ikkje mange og vil gjerne bli fleire! Overskrift 20pt/21pkt Overskrift 20pkt Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Punktliste Punktliste Punktliste Punktliste Overskrift Overskrift 12 pkt/13pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng r barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidartru Uthevet Arial 8pkt bold T E post@valle.kommune.no

57 38 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL ANNONSER BYGLAND Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 Uthevet Arial 8pkt bold 22B T E post@bygland.kommune.no Rektor på Valle skule Valle kommune har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag Stillingar i undervisning Skulane i Valle har ledig iundervisningsstillingar for I tillegg vert det ledig inntil ningsstilling - vikariat. Sjå fullstendig utlysning på nettsida Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 elevar. Skulen er nyleg pussa opp med lyse og moderne lokale. Skulen har eit stabilt og godt kvalifisert personale med erfarne lærarar. T E post@ bygland.kommune.no bygland.kommune.no Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 som rektor med tenestestad Valle skule. Søknadsfrist T E post@bygland.kommune.no

58 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 39 43B Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru på seg sjølv. Vi som har bodd her ei stund veit alt om dette og vil gjerne at også du, om du vil, skal få oppleve dette. Vi er ikkje mange og vil gjerne bli fleire! Overskrift 20pt/21pkt Overskrift 20pkt Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Punktliste Punktliste Punktliste Punktliste Overskrift Overskrift 12 pkt/13pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng r barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidartru Uthevet Arial 8pkt bold T E post@bygland.kommune.no

59 40 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL NYHETER Byklaren eit informasjonsblad frå Bykle AUGUST ÅRGANG Nyheter og nyheter og endaflere nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Ridder av første klasse derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se nimaxim inihite cernat reperunt. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia derchilibus Nyhet doles minctur restibe ruptasi aut eos Enda expeliquiame cus en nyhet ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, derchilibus a voluptur doles aspel minctur ea sunt restibe que consedipis ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur si aut eos expeliquiame cus a voluptur derchilibus endignis doles minctur restibe rupta- accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatqui beate rendi tempora eatem con consedi stotam ve- aspel ea sunt que consedipis endignis aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia rum velique ne moluptur re nam ditat vellandit rerio cuptia nimaxim inihite cernat reperunt. nimaxim inihite cernat reperunt. aut et esecea volorer ferfera tiamus et libus magnatur? Ersperum aut ut aliciissed mi, cum a diorporem quam quiam quaspici berfere pudicid quia quunt quaspici berfere pudicid quia quunt Ut apicimp ernam, consenducium Ut apicimp ernam, consenducium ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia id aut pratem qui omnimint, am, vento aut pratem qui omnimint, am, vento endiatqui beate rendi tempora eatem con consedi stotam et volut as maionseque pedit, omniasp eraturias abo. Ario. delenia ipsaperum quos con et aut delenia ipsaperum quos con et aut que verum velique ne moluptur re nam ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea volorer ferfera tiamus et libus magnatur? Pudi quae. Ehent officipicim quuntius escit liaspitatur, sam, que porae velique ne moluptur re nam porae velique ne moluptur re nam ditat tempere hentorp orerumquibus eum eumetur ibearciate ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea vellandit rerio cuptia aut et esecea volorer ferfera tia am quibus nos aspedis- quis sectur, alique excea volorep Ridder raerrov av Ersperum aut ut aliciissed mi, cum a diorporem quam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia itiant offic tenihicit volorer ferfera tia am quibus nos aspedistium nus el et tium nus el et aut pratem qui omnimint, volorro reprerc ipiciam con re, id moleserferum evendit første klasse id et volut as maionseque pedit, omniasp eraturias abo. quas sandebit re experat endella con nonsequam quiae am, vento delenia ipsaperum quos con rib usapistem. Nobis sinum facillecae Ario. Pudi quae. Ehent officipicim quuntius escit et liaspitatur, aut que porae velique ne moluptur volorec aerios por se ant qui odist, sam, tempere hentorp orerumquibus eum eumetur re nam ibearciate quis sectur, alique excea volorep raerrov itiant et esecea offic volorer ferfera tia am quibus ditat vellandit rerio cuptia aut quam aut dolor atur mollent. Ridder av første Assenda klasse ellaccus. Esed qui nost omnihilit, facillecae aut ab volorec ides aerios por se evendit quas sandebit re experat endella con nonsequam tenihicit volorro reprerc ipiciam con re, id moleserferum nos aspedistium nus el et rib usapistem. Nobis sinum ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. quiae reiusa arum excea volo velenimus. Assenda ellaccus. Esed qui derchilibus nost omnihilit, doles aut minctur ab ides restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur et Exeribea de velendaes am quibus nos aspedistium nus el derchilibus doles minctur restibe aspel ea ruptasi sunt que aut eos consedipis expeliquiame cus a voluptur aspel ea nimaxim sunt que inihite consedipis cernat reperunt. endignis derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliqui- endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium ame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis Ut apicimp ernam, consenducium quaspici quaspici berfere pudicid berfere quia pudi-quuncid quia quunt aut pratem qui aut omnimint, pratem qui am, omnimint, vento delenia am, vento Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudi- nimaxim inihite cernat reperunt. ipsaperum quos con et aut delenia que porae ipsaperum es dolore quos ipistotatur, con et aut que cid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia accus dolorempeles nis simustor porae es molupta dolore conet ipistotatur, pre endiatuam quiam voluptibus et, lorempeles sam lantoreicae nis simustor eos aut molupta volo conet accus do- ÅRGANG OPPLAG 600 BYKLAREN 1 con renihitia iaspedistium nus pre el endiatqui et beate rendi tempora eatem con consedi stotam verum velique Nyhet er og ne moluptur re nam ditat vellandit rerio nyheter cuptia aut et esecea volorer ferfera tia Ridder av første rib usapistem. Nobis sinum facillecae am quibus nos aspedistium nus el et rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Nyhet Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. quaspici berfere pudicid quia quunt nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium aut pratem qui omnimint, am, vento Ut apicimp ernam, consenducium rfeorro reprerc ipiciam con re, id moleser- aut pratem qui omnimint, am, vento quaspici berfere pudicid quia quunt delenia ipsaperum quos con et aut que porae velique ne moluptur re nam ferum evendit quas sandebit re experat delenia ipsaperum quos con et aut ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea endella con nonsequam quiae reiusa que porae es dolore ipistotatur, accus volorer ferfera tia am quibus nos aspedistium nus el et Exeribea de velendaes am quibus nos net pre endiatqui beate rendi tempora arum excea volo velenimus. dolorempeles nis simustor molupta co- aspedistium nus el et eaera tia am quibus nos aspedistium nus el et quiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Nyhet Ut apicimp ernam, consenducium rfeorro reprerc ipiciam con re, id moleser- derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur ferum evendit quas sandebit re experat aspel ea sunt que consedipis endignis endella con nonsequam quiae reiusa nimaxim inihite cernat reperunt. arum excea volo velenimus. Ut apicimp ernam, consenducium Exeribea de velendaes am quibus nos aspedistium nus el et Nyheter og nyheter og endaflere nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatqui beate rendi tempora eatem con consedi stotam verum velique ne moluptur re nam ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea volorer ferfera tiamus et libus magnatur? Ersperum aut ut aliciissed mi, cum a diorporem quam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia id et volut as maionseque pedit, omniasp eraturias abo. Ario. Pudi quae. Ehent officipicim quuntius escit liaspitatur, sam, tempere hentorp orerferum evendit quas sandebit re experat endella con nonsequam quiae reiusa arum excea volo velenimus. Ridder av første klasse rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatuam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia iaspedistium nus el et Ridder av første klasse rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatuam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia iaspedistium nus el et Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudi Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudi Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudi 2 BYKLAREN ÅRGANG OPPLAG 600 ÅRGANG OPPLAG 600 BYKLAREN 3

60 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 41 Bygdenytt eit informasjonsblad frå Valle AUGUST ÅRGANG Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia Nyheter og nyheter og endaflere nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatqui beate rendi tempora eatem con consedi stotam verum velique ne moluptur re nam ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea volorer ferfera tiamus et libus magnatur? Ersperum aut ut aliciissed mi, cum a diorporem quam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia id et volut as maionseque pedit, omniasp eraturias abo. Ario. Pudi quae. Ehent officipicim quuntius escit liaspitatur, sam, tempere hentorp orerferum evendit quas sandebit re experat endella con nonsequam quiae reiusa arum excea volo velenimus. Ridder av første klasse Byklaren formidlar kommunal informasjon. Vi tek også med informasjon frå lokale lag om arrangement og aktivitetar. Send tekst og bilde til postmottak@bykle.kommune.no Medieplan for Byklaren 1. halvår 2015 Måndag tysdag måndag torsdag torsdag tysdag Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe nsedipis endignis nimaxim inihite quaspici berfere pudi ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatqui beate rendi tempora eatem con consedi stotam verum velique ne moluptur re nam ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea volorer ferfera tiamus et libus magnatur? Ersperum aut ut aliciissed mi, cum a diorporem quam quiam Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatuam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia iaspedistium nus el et Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatqui beate rendi tempora eatem con consedi stotam verum velique ne moluptur re nam ditat vellandit rerio cuptia aut et esecea volorer ferfera tiamus et libus magnatur? Ersperum aut ut aliciissed mi, cum a diorporem quam quiam Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatuam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia iaspedistium nus el et rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatuam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia iaspedistium nus el et Ridder av første klasse rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudicid quia quunt aut pratem qui omnimint, am, vento delenia ipsaperum quos con et aut que porae es dolore ipistotatur, accus dolorempeles nis simustor molupta conet pre endiatuam quiam voluptibus et, sam lantoreicae eos aut volo con renihitia iaspedistium nus el et Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut eos expeliquiame cus a voluptur aspel ea sunt que consedipis endignis nimaxim inihite cernat reperunt. Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudi Nyheter rib usapistem. Nobis sinum facillecae volorec aerios por se ant qui odist, quam aut dolor atur mollent. Assenda ellaccus. Esed qui nost omnihilit, aut ab ides derchilibus doles minctur restibe ruptasi aut Ut apicimp ernam, consenducium quaspici berfere pudi 4 BYKLAREN ÅRGANG OPPLAG 600

61 42 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL ANNONSER EVJE OG HORNNES Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 Uthevet Arial 8pkt bold 22B T E post@e-h.kommune.no Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 elevar. Skulen er nyleg pussa opp med lyse og moderne lokale. Skulen har eit stabilt og godt kvalifisert personale med erfarne lærarar. Rektor på Hornnes skole Her skal det stå en tekst om undervisningsstillingene. skriftstørrelsen er 9 pkt som de andre annonsene Stillinger i undervisning Her skal det stå en tekst om undervisningsstillingene. skriftstørrelsen er 9 pkt som de andre annonsene. Her skal det stå en tekst om Sjå fullstendig utlysning på nettsida T E post@ e-h.kommune.no Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 som rektor med tenestestad Valle skule. Søknadsfrist T E post@e-h.kommune.no

62 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 43 43B Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru på seg sjølv. Vi som har bodd her ei stund veit alt om dette og vil gjerne at også du, om du vil, skal få oppleve dette. Vi er ikkje mange og vil gjerne bli fleire! Overskrift 20pt/21pkt Overskrift 20pkt Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Punktliste Punktliste Punktliste Punktliste Overskrift Overskrift 12 pkt/13pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng r barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidartru Uthevet Arial 8pkt bold T E post@e-h.kommune.no

63 44 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL ANNONSER SETESDAL REGIONRÅD B Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 Uthevet Arial 8pkt bold Setesdal regionråd T E post@setesdal.no Overskrift 12 Her skal det stå en tekst om undervisningsstillingene. skriftstørrelsen er 9 pkt som de andre annonsene Overskrift 12 Overskrift 12 Her skal det stå en tekst om undervisningsstillingene. skriftstørrelsen er 9 pkt som de andre annonsene. Her skal det stå en tekst om undervisningsstillingene. skriftstørrelsen er 9 Sjå fullstendig utlysning på nettsida Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast som rektor med tenestestad Valle skule. Skulen er ein 1-10 skule med om lag 115 elevar. Skulen er nyleg pussa opp med moderne lokale. Skulen har eit stabilt og kvalifisert personale med erfarne lærarar. Setesdal regionråd T E post@setesdal.no Overskrift Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig inntil 200 % faste stillingar for allmennlærarar frå Uthevet Arial 8pkt bold Setesdal regionråd T E post@setesdal.no

64 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 45 43B Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru på seg sjølv. Vi som har bodd her ei stund veit alt om dette og vil gjerne at også du, om du vil, skal få oppleve dette. Vi er ikkje mange og vil gjerne bli fleire! Overskrift 20pt/21pkt Overskrift 20pkt Overskrift 12 pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. har ledig fast stilling Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng tryggleik og positive omgjevnadar og impulsar for å kunne trivast og tru Punktliste Punktliste Punktliste Punktliste Overskrift Overskrift 12 pkt/13pkt Arial Bold Brødtekst Arial 9 pkt reg. Bykle er rik på det som er fint å vekse opp med, og som gir barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidare. Ein treng r barna våre grunnleggjande verdiar, ei god ballast å ta med seg vidartru Uthevet Arial 8pkt bold Setesdal regionråd Setesdalssamarbeid Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes Postboks Valle T E post@setesdal.no

65 46 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL Med venleg helsing EPOSTSIGNATUR Eivind Berg Rådmann M D E aalauvdal@bygland.kommune.no Valle kommune Kommunehuset PB Valle Med E post@valle.kommune.no venleg helsing Eivind Berg Rådmann M D E aalauvdal@bygland.kommune.no Valle kommune Kommunehuset PB Valle E post@valle.kommune.no Med venleg helsing Aasmund Lauvdal Rådmann M E aalauvdal@bygland.kommune.no Bygland kommune Kommunehuset 4745 Bygland Med E post@bygland.kommune.no venleg helsing Aasmund Lauvdal Rådmann M E aalauvdal@bygland.kommune.no Bygland kommune Kommunehuset 4745 Bygland E post@bygland.kommune.no Epostsignaturen til Setesdal Regionråd er vist i 75% pga plass Med venleg helsing Signe Sollien Haugå dagleg leiar M E ssh@setesdal.no Setesdal regionråd Kommunehuset 4747 Valle E post@setesdal.no T Org nr: eit samarbeid mellom kommunane Bykle Valle Bygland Evje og Hornnes

66 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL 47 FORMJUS Bruksrett Kunden erverver en ubegrenset rett til å benytte produktet som kjennetegn (logo) for sin virksomhet og sine produkter i inn og utland, herunder å foreta beskyttelse av produktet som varemerke. Retten erverves når fullt honorar er betalt. Retten til produktet kan ikke overdras til andre uten designerens samtykke. Eiendomsrett I følge opphavsrettsloven beholder designeren eiendomsretten til alle originaler, digitale såvel som tegnede, og annet produksjonsmateriale. Måten logo og profilen er satt opp på i dette dokument kan ikke endres uten designerens samtykke. Kommunevåpen tilhører sine respektive kommuner. Regionrådet eier sitt logosymbol. Dersom kunden innstiller sin virksomhet, kommer under gjeldsbehandling eller går konkurs, går alle rettigheter til produktet tilbake til designeren uten vederlag. Produksjonsoppfølging Det er viktig å ha et bevisst forhold til logoen og organisasjonens visuelle kommunikasjon. Logoen og identitetsdesignet skal bidra til å synliggjøre deres produkter og tjenester på en positiv måte. Vær derfor nøye med produksjonsoppfølgingen. Vi kan være behjelpelig med kvalitetssikring og oppfølging av produksjon. Tress Design, september 2014

67 48 PROFILMANUAL FOR KOMMUNER I SETESDAL SETESDALKOMMUNER IDENTITETSDESIGN Setesdal Regionråd Postboks Valle Besøksadresse: Kommunehuset i Valle 4747 Valle T E post@setesdal.no

68 Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61459_fix.html Side 1 av Fra: Gunn Marith Homme - Regionrådet[Gunn.Marith.Homme@setesdal.no] Dato: :12:08 Til: Gunn Marith Homme - Regionrådet Tittel: Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor Fra: Sørlandets Europakontor [mailto:ae=south-norway.no@mail169.us4.mcsv.net] På vegne av Sørlandets Europakontor Sendt: 1. januar :02 Til: Signe Sollien Haugå - Regionrådet Emne: Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor Use this area to offer a short teaser of your 's content. Text here will show in the preview area of some clients. Is this not displaying correctly? View it in your browser. Oppdateringer fra Sørlandets Europakontor Interessert i europeisk samarbeid om energieffektivisering? By Stine Øyna on 22 Dec :32 pm EUs rammeprogram for Forskning og innovasjon, Horisont 2020, finansierer ulike typer prosjekter med mål om energieffektivisering. Europakontoret deltok på informasjonsdag om disse mulighetene forrige uke. Informasjonsdagen ble organisert av EUs byrå for SMBer, EASME (the Executive Agency for Small and Medium-sized Enterprises). Agendaen for dagen finnes her, og presentasjonene som ble gitt, sammen med linker til mer informasjon finnes her. [ ] Les mer... Med fokus på medisinering By Stine Øyna on 18 Dec :50 am

69 Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61459_fix.html Side 2 av Den 11. desember deltok Gro Anita Fosse fra Kristiansand kommune på et prosjektdiskusjonsmøte om innovasjon innen medisindispensere. Møtet ble holdt på Norges Hus i Brussel. Gro Anita Fosse jobber som fagkoordinator velferdsteknologi i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten (USHT) Vest-Agder, og som prosjektleder i Virksomhet helsefremming og innovasjon Kristiansand kommune. Sist uke bidro hun på [ ] Les mer... Kommisjonens arbeidsprogram for 2015 er klart By Stine Øyna on 17 Dec :14 am Junker-kommisjonen fremla i går sitt arbeidsprogram for Hovedbudskapet er at Junkers mannskap vil satse stort på de store tingene, og mindre på de mindre tingene. Det årlige arbeidsprogrammet angir kommisjonens planer for de neste 12 måneder, og er i dette tilfellet det første som legges frem av President Jean-Claude Junker og resten av den [ ] Les mer... Vest-Agder fylkeskommune på seminar om folkehelse i EU By Stine Øyna on 15 Dec :59 pm «Ta tak i noe som dere har tenkt å gjøre uansett og oppnå merverdi ved å koble på flere europeiske partnere!» Dette var et viktig og konkret råd som ble gitt på seminaret «Folkehelsehelse i EU» som ble avholdt tidlig i desember i Brussel. Her deltok Sørlandets Europakontor sammen med Anette Vesterskov Pedersen fra Vest-Agder fylkeskommune. [ ] Les mer... Seminar om Erasmus+ By Johan Østby Nygænen on 10 Dec :14 pm Fremtidens Utdanning er tittelen på et seminar som arrangeres 13. januar i Kristiansand. Erasmus+ har lyst ut nye midler til prosjekter innen utdanning, opplæring ungdom og sport. Deltakere på seminaret vil få lære mer om mulighetene til finansiering av internasjonale prosjekter, høre erfaringer fra andre som har lykkes, samt få innsikt i søknadskriving og suksessfaktorer. Seminaret [ ] Les mer...

70 Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61459_fix.html Side 3 av Nettverking for bedre og mer bærekraftige helse- og velferdssystemer i Europa By Johan Østby Nygænen on 09 Dec :08 pm Forrige uke deltok Ann-Elisabeth Lugvigsen, Devoteam, og Europakontoret på møte i det Europeiske InnovasjonsPartnerskapet for Aktiv og Sunn Aldring (EIP AHA) i Brussel. Nettverket omfatter rundt 1000 regioner som jobber for bedre og mer bærekraftige helseog omsorgstjenester til eldre, og flere muligheter for europeisk leverandører innen velferdsteknologi. Devoteam inngår sammen med flere kommuner (Kristiansand, [ ] Les mer... Interreg Østersjøprogrammet: Utlysning av prosjektmidler By Stine Øyna on 08 Dec :25 pm Interreg Østersjøprogrammet, som har som formål å legge til rette for samarbeid i Østersjøregionen, har nå lansert første utlysning av prosjektmidler. Søknadsprosessen er i to trinn, og frist for å sende inn en prosjektskisse er allerede 2. februar. Interreg Østersjøprogrammet har som hovedmål å bidra til transnasjonalt samarbeid og integrasjon, ved å støtte prosjekter som tar [ ] Les mer... More to read: Listerkommunene delte erfaringer fra bruk av velferdsteknologi Representanter for den Norske Kirke besøkte Europakontoret Er din organisasjon interessert i å delta i EU-prosjekter innen IKT? follow on Twitter friend on Facebook forward to a friend Copyright 2015 Sørlandets Europakontor, All rights reserved. Du mottar denne e-posten fordi du abonnerer på Sørlandets Europakontors nyhetsbrev Our mailing address is: Sørlandets Europakontor Kunnskapsparken Gimlemoen 19 Kristiansand, Vest-Agder 4630 Norway Add us to your address book unsubscribe from this list update subscription preferences

71 Nyhetsbrev fra Sørlandets Europakontor file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61459_fix.html Side 4 av

72 Side 1 av 1 Fra: Signe Sollien Haugå - Regionrådet[ssh@setesdal.no] Dato: :25:53 Til: Jon Rolf Næss; Tarald Myrum Kopi: Gunn Marith Homme - Regionrådet Tittel: VS: Postombering Beskri velse: finner ikke bildefi l Med venleg helsing Signe Sollien Haugå - Regionrådet M E ssh@setesdal.no Setesdal regionråd Kommunehuset 4747 Valle E post@setesdal.no T Org nr: eit samarbeid mellom kommunane Bykle Valle Bygland Evje og Hornnes Fra: Kjell Gunnar Heggenes [mailto:kgh@vest-telemark.no] Sendt: 18. desember :50 Til: Signe Sollien Haugå - Regionrådet; karina.nerland@sogndal.kommune.no; post@hardangerraadet.no; post@t-fk.no; postmottak@nome.kommune.no Kopi: Torstein Tveito; Arne Vinje; Hilde Vågslid; Halvor Homme; Erik Skjervagen; Jon Svartdal; Harald Omnes Emne: Postombering Til: Telemark fylkeskommune, Nome kommune, Sogn Regionråd, Setesdal Regionråd, Hardangerrådet Postkassesaken, oppheving av økonomisk garanti - ny postlov på høyring. Vi registrerer med tilfredshet at Harald Omnes på vegne av 8 innbyggarar i Nome kommune har vunne fram i sak mot Staten/Posten Noreg AS i saken omkring postkasseplasseringa. Som kjent vann Omnes fram i Oslo Tingrett i domsslutning av 18. april Staten/Posten Norge AS anka saken inn for lagmannsretten og tapte på nytt i no i november månad. Av medieoppslag er vi gjort kjent med at domen er endeleg og at saken ikkje vert anka inn for høgsterett. Vest-Telemarkrådet vil med dette uttrykke stor begeistring for utfallet og rette stor takk til med-garantistane. Det samla engasjementet har vore viktig for Omnes, og ikkje minst for kommunane og oppsittarane i spredbygde strok i heile landet. Vi vil imidlertid minne om at "faren ikkje er over". Det ligg føre forslag til ny postlov som no er ute på høyring. Der er formuleringar som kan vidareføre problematikken omkring postkasseplasseringa. Vi oppmodar dykk til å sjå nærmare på lovutkastet og gje uttale innan fristen 26. januar Vi legg ved Vest-Telemarkrådets uttale i saken der vi fokuserer på fylgjande 2 punkt: - Loven lanserer 2 alternative forslag til utlevering hhv 5 og 6 dagar i veka. Vi er klare på alt 1 med utlevering laurdag - Vidare ber vi om endra ordlyd i 19 utleveringspostkasse. Det er dette saken til Omnes har stått om, og vi er ikkje trygge på at den foreslåtte ordlyden er god nok. Vi oppmodar om å gje uttale i saken! Vidare meiner vi det er viktig å ta kontakt med stortingsrepresentantane, ikkje minst medlemene av Transportkomitèen som skal handsame lovproposisjonen. Avslutningsvis vil vi nok ein gong takke for den gode medverknaden og ynskje dykk alle ei rektig god jul og eit godt nytt år! Besge helsing Vest-Telemarkrådet Kjell Gunnar Heggenes Regionrådsleiar file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61367_fix.html

73

74

75 Til Aust Agder fylkeskommune Att: Wenche Fresvik Valle, 4. desember 2015 Helse som vekstnæring i Setesdal - søknad om økonomisk støtte til prosjektleiing/- fasilitering mv. Innleiing Setesdal regionråd har i gjennom ei 3årig satsing arbeidd aktivt med interkommunale helsetenester og kompetanseutvikling innretta mot Samhandlingsreformen. Det siste året har ein sett fokus på moglegheitsromet som ligg i privat- offentleg samhandling, - og å skape vekst innafor «helsetenestemarknaden» i og rundt Evjeklinikken. I løpet av 2014 er det krystallisert ut 5 delprosjekt som vi ønskjer å arbeide særleg med framover. Nasjonalt senter for mestring og livskvalitet. Interaktive system for langtidsoppfølging av brukarar/pasientar Metodeutvikling førebygging rehabilitering Folkehelse - friskliv Helseturisme Vi søker støtte til inndekking av kostnader til prosjektleiing av delprosjekta dvs arbeid med prosjektplaner/søknader, møte og akkvisisjon m.v. framover - til vi er over i neste fase. Bakgrunn for søknaden: Som de er kjende med har Regionrådet finansiert i prosjektet i påvente av at ein skulle arbeide med og utløyse annan medfinansiering regionalt og nasjonalt. Vi har brukt tid og energi på å jobbe med både VRI Agder og Innovasjon Norge Agder, regionale forskingsfond og kompetansefond for å søke medfinansiering til forprosjektet - utan hell. VRI grunngjev det med at vi må ha forskingsinnhald, og IN at det er for stor offentleg del. Vi har og utarbeida søknad til Aust Agder Kompetansefond. Denne er under handsaming pt.

76 Organisering Styringsgruppa har følgjande samansetning: Jens Arild Johannessen, Evje og Hornnes kommune Alf Tore Moen, Evjeklinikken AS Signe Sollien Haugå, Setesdal regionråd Avgrensing av arbeidet innbyrdes prioritering av tiltak I skildringa av bakgrunn for prosjektet går det fram at dette er eit langsiktig strategisk arbeid for å medverke til regional utvikling innafor eit tema som ein ventar vekst og potensiale for privat offentleg samhandling om tenesteutvikling. Jf tidlegare orientering har Regionrådet finansiert første del av hovudprosjektet med helse som vekstnæring. Gjennom workshop og prosessane vi har gjennomført i 2014 har vi konkretisert ei rekke delprosjekt/prosjektaktiviteter som er aktuelle / ønskjelege å få følgd opp 1.halvår 2015 som m.a. 1. Nasjonalt kompetansesenter livskvalitet og mestring 2. Interaktive pasientoppfølgingsprogram - samhandling og utviding til fleire diagnoseområde/brukarar- på sikt etablering av eit oppfølgingssenter ved EK. 3. Familieintervensjon barn og unge - Evjeklinikken 4. Modellutvikling for arbeidsretta rehabilitering med interaktiv langtidsoppfølging. Helsedirektoratet, NAV. EK og Setpro. Økonomistudie betaling/refusjonsmodell. Påverknadsarbeid for fritt rehabliteringsval (kvalitet / omdøme mv) 5. Trenings og ernæringskompetanse mellom Evjeklinikken, UIA - kommuneprosjekt 6. Rehabilitering metodeutvikling (fleire diagnoseområde/pasientgrupper) 7. Friskliv og folkehelse 8. Helseturisme Mellom desse er desse har vi prioritert: Nasjonalt Kompetansesenter for Livskvalitet og Mestring Prosjektet vil bli eit prosjekt med stor regional og nasjonal tyding. Det vil opne for ny og meir omfattande samhandling mellom det offentlige og private aktørar, og medverke til at Setesdal og Sørlandet tek ytterlegare ein nasjonal kompetanseposisjon. I samarbeid med Sørlandet sykehus HF (SSHF) vil vi avklåre korleis samhandlinga bør innrettast for å vere supplement og kompletterande i høve SSHF anten det gjeld førebygging, behandling eller rehabilitering eller samla relevant breiddekompetanse knytt til overvekt.

77 Prosjektet vil søke kontakt med relevante FOU-/kompetansemiljø innan relevante fagområde der dei er å finne globalt, og lage ein strategi i samhandling med vårt EU kontor for å ta en posisjon innan EU på område Livskvalitet, mestring/sjukeleg overvekt. Temaa står i dag høgt på dagsorden til EUkommisjonen. - I samhandling med norske styresmakter vil det vere mogleg å ta ein slik posisjon. Vi har alt etablert ein god dialog med Helsedepartementet v/statssekretær Astrid Nøkleby Heibergog stab, - som vil bistå i arbeidet med søknadsutvikling for å bli nasjonalt kompetansesenter. Evjeklinikken er kompetanseaktøren med FOU-nettverk og status allereie og attraktiv i høve mange ulike FOU miljø nasjonalt. Det er et stort behov for å bygge opp et kompetansesenter bemanna med personar som har komplett fagleg breiddekompetanse, og som til ei kvar tid er oppdatert på alt innan fagområdet sjukleg overvekt og relaterte følgjesjukdomar/utfordringar. Teamet skal til ei kvar tid kunne svare på alle spørsmål frå pasientar, pårørande, kommunar, leger, sjukehus osv. Prosjektet har samtaler med aktørar (bl.a. SSHF) om å utvikle et slikt fagteam/-miljø. Ei slik satsing vil bety at Evjeklinikken får fleire kommersielle bein til å stå på, samtidig som vi tek en posisjon det er et stort behov for nasjonalt og skapar vekstrom og nye arbeidsplasser / kompetansemiljø i regionen. Prosjektet vil ta initiativ til å bygge opp tre parallelle nasjonale sentra i tillegg til Setesdal 2 i andre nordiske land - Vi ser på eit i Østersjø/ Nordsjø/ Interreg./Skagerak/ EU-prosjekt som opptakt til søknad om nasjonalt kompetansesenter. Kommunane (gjennom Regionrådet eller Lokalmedisinske tenester Setesdal) kvalifiserer til deltaking og kan inkludere Evjeklinikken som aktøren i lag med det offentlege. Prosjektaktivitetane vil omfatte. 1. Konkretiser partnarane og samhandlinga. 2. Prosess kommunikasjonsarbeid 3. Lage Interreg søknad 2015 Skagerak/Kattegat-regionen. Interaktiv pasientoppfølging: Evjeklinikken har alt eit interaktivt pasientoppfølgingssystem som verksemda arbeider for å vidareutvikle i høve brukarfunksjonalitet og i høve datatryggleik og å kome inn på nasjonalt HelseNett for utveksling av pasientdata inn mot legetenester osb. Men og som vidareutvikling av kommersielle tilbod til utvida grensesnitt (fleire diagnosegrupper) og som ledd i å etablere eit kompetansesenter for pasientoppfølging. Løysinga må vere brukarorientert, smart og lågterskelorientert. Prosjektaktiviteter: 1. Konkretisere utviklingsprosjektet ambisjonar mål strategiar. 2. Ein må ta stilling til om det er trong for radikal innovasjon på teknisk plattform / utvikling av data-løysingar eller vidareutvikle eksisterande teknisk løysing?

78 3. Avklåre eigarskap og kommersielle grensesnitt - verksemd / eit større offentleg engasjement. 4. Avklåre samarbeidsinteresse: SSHF, UiA, LMT Setesdal og andre. 5. Avklåre partner prosjektsamarbeid (nivå / eigarsskap vs konsulent/tenestekjøp utviklingsarbeid) 6. Utvikling av prosjektplan og finansiering. 7. Søke nye rammeprogram Forskingsrådet IKT Pluss. 8. (Gjennomføre utviklingsarbeidet integrere og ta i bruk vidareutvikla/ nye tekniske løysinger. ) Modellutvikling for arbeidsretta rehabilitering med interaktiv langtidsoppfølging. Prosjektet går ut på å finne og utvikle nye forretningsområde i samhandling mellom ei lokal attføringsverksemd (Setpro AS) og Evjeklinikken. I prosjektet ligg metodeutvikling og marknadtesting av nye tenester til kommunar/nav og andre som har eit Sørge for ansvar i høve rehabilitering og førebygging. Vi vil ta utgangspunkt i brukarar som er langtidssjukmeldte eller på arbeidsavklåring har trong for tilrettelegging eller arbeidsutprøving i samband med t.d. overvektsproblematikk eller anna I arbeidet ligg og modellering av finansieringssystem vs betaling/refsjonar og det offentlege. Ein ser og føre seg at det er viktig å nytte dette som case i høve innsal/ påverknadsarbeid for å få til fritt rehabillteringsval slik at kundar kan nytte godkjente tilbod tilsvarande med fritt sjukehusval. Mål: Etablering av gode forløp med koordinerte og sammenhengjande tenester Tverrfagleg og tverrsektoriell samhandling i samsvar med brukarane sine behov Ny kunnskap om behov, herunder kva brukargrupper som har mangelfullt tilbod Evaluering av effekt av rehabiliteringsprosessar sett i forhold til brukarane sin funksjons- og mestringsevne, sjølvstendigheit og deltaking Brukarmedverknad Implementering i ordinær drift etter prosjektperioden Prosjektaktivitet: Utvikle prosjektplan /- innhaldet som søknadsgrunnlag til Helsedirektoratet i lag med prosjektaktørane og i dialog med NAV. Søke nasjonal finansiering av prosjektet Gjennomføre metodeprosjektet Kartlegging av behov Kartlegging av nåværende tilbod sett i forhold til behov Kartlegging av kompetansen i Evjeklinikken, Setpro, NAV og kommunane Kompetanseutvikling og kompetanseoverføring Prosjekt- og prosessleiing.

79 Friskliv og folkehelse Lokal medisinske tenester Setesdal (LMT) og kommunane har ei stor utfordring i ansvaret som ligg på førebygging og rehabilitering med satsing på folkehelse og friskliv. Prosjektaktivitet: 1. Planlegge arbeidet på systemnivå 2. Konkretisere operativt arbeid lokalt ansvar / oppfølging 3. Integrere i ordinær drift LMT / kommunane Helseturisme Setesdal har fortrinn med mykje natur og rom for aktivitetsturisme opplevingsnæringar og ein reiselivsmessig infrastruktur med mange varme senger og egna anlegg i høve ei regional satsing på mat/ernæring og fysisk aktivitet. Ein ser konturane av auka interesse frå hotell og andre til å få til nye produkt og tilbod og gjerne at det blir ei felles regional satsing som speler på lag med kompetansemiljøa som alt finst rundt Evjeklinikken og kommunane / vidaregåande skular osv. Både den norske markande og andre som Tyskland kan vere ein stor marknad. Og det vil vere naturleg så sjå både til t.d. Sveits og Austerrike som har stor satsing på dette. Prosjektaktiviteter: 1. Kartlegge interesse og aktørar som vil vere med i eit utviklingsprosjekt 2. Konkretisere konsept samarbeid 3. Utvikle nye tilbod, tenester og samarbeidsform/organisering. 4. Søke finansiering hovudprosjekt 5. Fasilitering av ei utviklings- og implementeringsfase med samarbeidsakørar/verksemder Styringsgruppa drøftar om eit ev heleturisme prosjekt bør ha primærforankring inn mot reiseliv / næringsapparatet og helsesatsinga sekundært. Arbeidsmetode Styringsgruppa blir vidareført og det vil bli engasjert prosjektleiarar for ulike delprosjekt med tilhøyrande prosjektgrupper/arbeidsgrupper til dei ulike prosjekta.

80 Anna Vi har også den seinare tid hatt møter med Stig Martinsen i Sørlandets EU kontor. Dette har gitt oss vesentleg styrka tru på at dei satsingsområda vi har peikt ut også er fell i hop med store satsingar i EU. Vi oppfattar at vi er innafor fagområder og satsinger på flere område som prosjektet etterkvart vil kunne søke både samarbeidspartnarar og prosjektmiddel i høve til. Vii har fått ei rekke råd til vidare arbeid: - Utvikle søknaden om et Nasjonalt Kompetansesenter - Starte søk mot internasjonale samarbeidspartnarar - Vidareutvikling interaktive system - Sette sammen en gruppe unge menneske som skal tenke morgendagens helseløysinger. Apple og Microsoft store satsingar mot helsemarknaden tilseier at det vil kome store globale omleggingar i bruken av IT i denne bransjen - Starte utvikling av en Interreg søknad mot det nasjonale senteret - Starte utvikling av en Interreg Skagerrak søknad, vidare mot en Interreg Nordsjøen søknad og vidare mot en Interreg Europa søknad. Og på denne måten befeste systematisk sin posisjon som ein stad som i EU samanheng (av kommisjonen) blir sett til som ein dei sentra som blir teke med i alle samanhengar innan våre fagområde. Vi har også hatt møter med Forskingsrådet lokalt - som vil retteleie oss frem til søknader på de respektive delprosjekta. Leiar av Sørlandets Kompetansefond har og uttrykt at prosjektet er svært interessant når vi klarer å kople verksemder frå Vest Agder og SSHF tyngre inn i delprosjekta. Søknad: I vårt opphavleg budsjett søkte vi VRI-Agder om kr ,- og Innovasjon Norge om kr ,-. Vi tillet oss å søke om kr ,- for å kunne utføre oppgåver vi ikkje har kunna sette i verk grunna manglande finansiering. Samstundes ser vi og at tid og prosessane har medverka til at vi nok søkjer i høve eit meir konkretisert og avgrensa arbeid som skissert framom. Subsidiært søker vi kr ,- som vil kunne bidra til å oppretthalde eit visst aktivitetsnivå fram til det ligg avgjerd føre søknad til kompetansefondet (AAUK), Helsedirektoratet og andre. Ei ev støtte vil gå til dekking av eksterne kostnader / utlegg og tenestekjøp i tillegg vil Regionen og aktørane sjølve medverke tilsvarande med eigeninnsats. Med vennleg helsing Signe Sollien Haugå

81 Vedlegg: Bakgrunn for prosjektet (klipp frå 2012-notat før oppstart av næringsprosjektet) «I regi av Setesdal regionråd ble det høsten 2009 igangsatt et interkommunalt helseprosjekt i Setesdal. Prosjektet hadde som hovedmål å forberede kommunene på Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen oppfordrer og åpner for at sykehusoppgaver skal løses nærmere pasienten. Flere oppgaver som i dag utføres på sykehuset, kan utføres på lokalt nivå dersom forholdene legges til rette fra sykehuset og kommunene. Kommunene må samarbeide interkommunalt om deler av kommunehelsetjenesten, for å sikre god kvalitet, sterke fagmiljøer og best mulig utnyttelse av ressursene. En viktig oppgave for helsetjenesten er å styrke folkehelsearbeidet. I en venstre- forskyving av oppgaver fra helseforetak til kommunene er et sterkt fokus på forebyggende og helsefremmende tiltak nødvendig. Det ble derfor allerede i 2010 etablert kontakt med Evjeklinikken AS i forhold til samarbeid innenfor folkehelsefeltet og overvekts behandling. Setesdalskommunene ønsket å igangsette et interkommunalt prosjekt i samarbeid med Evjeklinikken om et lokalmedisinsk senter/ Folkehelsehus på Evje. Med utgangspunkt i at Evjeklinikken er et nasjonalt behandlingssenter for overvekt, livsstilsendring og arbeidsrettet rehabilitering, med samarbeidsavtale med Helse Sør-Øst og NAV, så er de en viktig privat aktør og samarbeidspartner i utviklingen av fremtidens helsetjeneste i regionen Våren 2011 ble prosjektet Lokalmedisinsk Senter/Lokalmedisinske tjenester igangsatt, blant annet i samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Følgende mandat ble gitt fra styret i Setesdal regionråd i januar 2011: Setesdal regionråd og Sørlandet sykehus HF (SSHF) utreder mulighetene for at det kan etableres et tilbud lokalisert i Setesdal, der spesialister fra sykehuset i samarbeid med kommunehelsetjenesten gir helsetjenester i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Forstudien skal på et overordnet nivå kartlegge behovet for denne type tjeneste hos innbyggerne på Indre Agder, og ta utgangspunkt i dette. Nedslagsfeltet bør være noe større enn kommunene som samarbeider i Setesdalsregionen. I 2012 ble næringsutviklingsdelen av prosjektet tatt ut, fordi det ikke var tilstrekkelige ressurser til å følge opp denne i tillegg til oppgavene kommunene måtte løse innenfor de lovpålagte tjenestene som følger av Samhandlingsreformen. Fokus i prosjektene har i 2012 vært hvordan kommunene skal samarbeide om å løse de kommunale kjerneoppgavene og hvordan samhandlingen med helseforetaket skal foregå. De interkommunale helseprosjektene er inne i en avsluttende fase og det videre samarbeidet skal vedtas administrativt og politisk i styret i regionrådet og i de enkelte Setesdalskommunene i løpet av høsten Følgende modell ligger til grunn for anbefaling av videre interkommunalt samarbeid.

82 Prosjektet Helse Vekst er som vist i figuren en del av den helhetlige satsingen og kan inneholde flere ulike elementer og samarbeidskonstellasjoner. Samspillet offentlig privat frivillig sektor er sentralt:

83 Hovedmålet med forprosjektet er å jobbe aktivt med næringsperspektivet og sikre fremdrift av satsingen på helse som vekstnæring i regionen. Evjeklinikken AS har igangsatt et prosjekt med bruk av ny teknologi i oppfølgingen av sine brukere. Med den demografiske utviklingen vi får i fremtiden, med økt etterspørsel etter velferdsytelser og en tilsvarende mangel på arbeidskraft- og finansiering vil bruk av velferdsteknologi være en av løsningene. I DAMVAD sin rapport til NHO og Tekna knyttet til Velferdsteknologi som satsingsområde for norsk næringsliv pekes det på det enorme forretningsmessige potensialet som ligger her, både nasjonalt, men også internasjonalt. Rapporten konkluderer med at det store potensialet som ligger her ikke utnyttes. En av de klare anbefalingene i rapporten er en styrking av offentlig privat samspill, og Helse Vekst kan være et viktig pilotprosjekt når det gjelder utviklingen av dette samspillet, med fokus på innovasjon, vekst og nye samhandlingsmodeller. I Helsedirektoratet sin rapport IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet fremgår det at endokrine sykdommer (bl.a fedme) er blant de hyppigst forekommende hoveddiagnosene i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Rapporten anbefaler at fedmerelaterte diagnoser i større grad blir kommunenes ansvar og i mindre grad spesialisthelsetjenestens. Den åpner imidlertid for at kommunalt innkjøpt rehabiliteringsinnsats ytt av de private rehabiliteringsinstitusjonene. Dette vil særlig være relevant ift. barn, unge og familieproblematikk og der det er manglende fagressurser i kommunene. Kombinert med en satsing på velferdsteknologi kan Evjeklinikken få en sentral posisjon nasjonalt, noe som igjen kan påvirke interessen for næringslivssatsing innen helse i regionen. Å utnytte et slikt potensiale i en virksomhet som allerede er etablert vil være et fortrinn ift å få realisert helse som vekstnæring på Evje og i Setesdalsregionen. Gjennom helseprosjektene i Setesdal er det etablert et meget godt samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Det er viktig å sikre en videreføring og utvikling av dette samarbeidet, og Samhandlingsreformen åpner for muligheten for nye samhandlingsmodeller og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Samarbeid med Universitets- og forskningsmiljøene ved UiA er etablert og Evje kommune har samarbeidsavtale med Senter for e-helse i Grimstad. Dette er også fagmiljøer som kan bidra inn i utviklingsprosjektet. Helseturisme og andre former for aktivitetsturisme er en næring i vekst og en kan gjennom kartlegging av leverandører og interesse innen dette markedet få en viktig involvering av hele Setesdalsregionen, med utspring i utviklingsprosjektet. I fremtiden kan dette markedet øke, som en del av den nasjonale satsingen på folkehelse og forebygging.»

84 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61593_fix.html Side 1 av Fra: Odden, Alf[alf.odden@svr.no] Dato: :22:02 Til: Gunn Marith Homme - Regionrådet Kopi: tarjei haugen; Sødergren, Guro Tittel: Høringsuttale Hei Først vil eg takke for ein grundig og god høringsuttale. Her var det fleire innspel til verneområdestyrets sin overordna strategi for utviklinga av verneområda som det er vel verdt å ta med seg vidare, både i arbeidet med forvaltningsplanen og den nye besøksstrategien vi tek fatt på i Elles tenkte eg berre å gjere merksam på to punkt i uttalen som allereie er på plass. Lasse Eidskrem frå Destinasjon Hovden har allereie plass i fagleg rådgjevande utval som reiselivet sin representant. Vi tre verneområdeforvaltarar har og allereie regelmessige møte med viktige reiselivsorganisasjonar i våre respektive regionar, og har i tillegg ein god dialog med desse om det dukkar opp konkrete sakar. Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Forvaltningsekretariatet Sandsveien Sand E-post: alf.odden@svr.no Tlf: Setersdal_Vesthei

85 Tom E. Nørbech Transnova 2012/78-61 Hans Olav Omnes SØKNAD OM UTSETTELSE REF. SAK Hei igjen. Ref. mail-korrespondanse ifm. etablering av ladestasjon i Setesdal. Setesdal Regionråd søkte opprinnelig om støtte til etablering i alle våre fire medlemskommuner. Avhengig av støttenivået har planen hele tiden vært å avklare ansvarsforhold, økonomi og grensesnitt internt her i Regionen. Når tilsagnet frå dere kom, med støtte til en av fire lokasjoner, startet prosessen med å avklare grensesnitt og finansiering av resten av Regionrådets prosjekt. Dette har tatt noe mer tid enn ønskelig. I tillegg kom undertegnede sent inn i prosessen og opprinnelig planlagt fremdrift tar utgangspunkt i ferdigstillelse midt på vinteren. Alle disse elementene bidrar til at vi i Regionrådet har behov for å søke om denne utsettelsen. Vi håper på forståele for dette behovet og søker herved om 6 mnd utsettelse av ferdigstillelsesdato. Ny ferdigstillelse settes da til Vi beklager at disse avklaringene har tatt så lang tid. Som Regionråd må vi forholde oss til alle medlemskommunene med sine beslutningsprosesser. Det er viktig for Regionrådet å gjennomføre totalprosjektet. Når støtten frå Transnova ble begrenset til en lokasjon, har dette gitt noen utfordringer ift. gjennomføringen av totalprosjektet for å sikre finansiering og ansvar hos alle medlemskommunene. Når det gjelder dokumentasjon, er jeg litt i tvil om kva slags dokumentasjon som er aktuell for denne problemstillingen. Kom gjerne med innspill om dette så skal jeg prøve å finne fram det som er relevant. side 1 av 2

86 Status for prosjektet i dag er at jeg har utarbeidet konkurransegrunnlag, avklart grensesnitt med alle medlemskommunene, definert endelige lokasjoner samt laget en plan for rekkefølge. Dette er primært relevant for totalprosjektet, men den lokasjonen dere gir støtte til, Evje og Hornnes, blir den første lokasjonen som blir etablert. Med helsing Setesdal Regionråd Hans Olav Omnes næringskoordinator side 2 av 2

87

88

89 Samordnings- og beredskapsstaben Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/3035 / FMAAJNO Tildeling av restskjønnsmidler for 2015 til arbeid med kommunereformen Fylkesmannen viser til vårt brev datert 25.november 2014, der vi inviterte kommunene til å søke om restskjønnsmidler til arbeid med kommunereformen. Søknadsfrist var satt til 15.desember Innen fristen fikk vi 6 søknader på til sammen ca 1,6 mill.kroner til prosjekt hvor arbeid med kommunereformen er hovedtema. Fylkesmannen har nå fordelt 1 mill.kroner på følgende prosjekter: Søkerkommune/ regionsamarbeid Evt andre deltakerkommuner Tildelt beløp Søknadsbeløp Knutepunkt Sørlandet Lillesand, Birkenes og Iveland Lillesand kommune Østre Agder-samarbeidet (unntatt Froland) Risør, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Grimstad, Åmli og Arendal Froland kommune Setesdal regionråd Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes Indre Agder-prosjektet Åseral, Bygland og Evje og Hornnes SUM Det har ikke vært mulig å innfri alle søknadene innenfor den tilgjengelige rammen. Ved fordelingen har Fylkesmannen fordelt midlene utfra folketall i kommunen/regionsamarbeidet. Noen kommuner har søkt både gjennom regionrådene og alene/i samarbeid med andre kommuner. For Lillesand kommune, som både søkte om egne midler og gjennom Knutepunkt Sørlandet, har Fylkesmannen prioritert tildeling til regionrådet. For de Setesdalskommunene som både søkte om midler gjennom regionråd og gjennom Indre Agder-prosjektet har Fylkesmannen fordelt midlene pr innbygger, men forholdsmessig mellom prosjektene. Fylkesmannen legger opp til at restskjønnsmidlene til arbeidet med kommunereformen for 2015 blir utbetalt sammen med de resterende restkjønnsmidlene for 2015 i mai Rapportering Tildelingen skal være knyttet til aktiviteter i Fylkesmannen ber om tilbakemelding dersom aktivitetene blir utsatt og vi vil innen 15.mars 2016 be om en rapportering på bruken av midlene. E-post: fmaapost@fylkesmannen.no, Tlf.: , Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal

90 Med hilsen Knut Berg ass. fylkesmann Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Jostein Nordhus, telefon: fylkesmannen.no/aa Side 2

91 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61458_fix.htm Side 1 av

92 Naturopplevelserfor livet Vallekommune,SetesdalRegionråd,ValleSparebankog SVR Vi vil meddette takke derefor samarbeideti X-Ung-prosjektetsålangt. Sidenaugusti år har vi hatt stor gledeog nytte avvårprosjektmedarbeideri Valle,SondreRuaDokken.Sondre bidrar medentusiasme,idéer ogkunnskap.vi setter stor prispå han,og det håperog tror vi dereogsågjør.flere avderebådeserog snakkermedsondreoftere enn det vi vedhovedkontoreti Kristiansandgjør.Sondrebesøker ossher ca.1 gangpr. måned,og vi treffes på andremøter og i prosjekterm.v. Jegvisertil rapporteringpr. oktoberog utbetalingsanmodninger i tilknytning til prosjektet.vi byggersteinpå stein.det sistenyefør jul, er investeringavtruger slikat opp til 26 personersomovernatterpå Bjørnevasshytta (utleiedelen)kanbenytte dissepå sinevinterturer i området.i 2015gårvi til innkjøpavkanoer og henger, blant annet.vi har en langinnkjøpsliste,det står ikkepå lysten! Kanohengerenskalståplasserti Valle,slikat denne kanbenyttesmer fleksibelt, flere steder. Uansett medsondrepå laget, søker vi flere instanserom støtte innkjøpavutstyr somblir værendeen del år. Nårdet gjeldervideredeltakelsei prosjektet og halve2017,gjelderdette finansieringførst og fremst. Jegvil fortsette å senderapporter og utbetalingsanmodningersomavtalt. Utoverfinansiering,kandereogså gjerneta aktivt kontakt medsondrei fellesprosjekterog annet.kontaktsondrepå Ta gjerneen løsprat med Sondreder hansitter på sitt kontor i Vallekommunehusganskeofte. Hantrengerlitt selskapog en kjappprat i døraavog til. Talitt varepå hander for meg! medvennlighilsen Marit Sølsnæs, dagligleder DNTSør org.nr Tlf Kirkegata15 Pb.633,4665Kristiansand mail@dntsor.no

93 Aust-Agder fylkeskommune 2009/ Signe Sollien Haugå FØRESPURNAD OM UTBETALINGAR AV LØYVING TIL REGIONALT NÆRINGSFOND FOR SETESDAL - OG LØYVING AV KONSESJONSKRAFTINNTEKTENE 2014 Vi syner og til fylkeskommunen sitt handlingprogram for 2014 med løyving til regionalt næringsfond og tilsegnsbrev. Per dato er det nytta 1,4 mill. til ymse næringssaker. Vi vil rapportere løyvingane i tråd med tilsegnsbrevet etter årsskiftet. Vi syner til protokollen frå forhandlingsutvalet om fordeling av Konsesjonskraftinntekter av 28. august 2008 og regionalt utviklingsprogram med disponeringar til Setesdal regionråd. Ein ber med dette om utbetaling av løyvingar for Beløpa kan overførast til konto Tusen takk for viktige bidrag til regional utvikling i Setesdal! Med helsing Setesdal Regionråd Signe Sollien Haugå Dagleg leiar

94

95

96

97

98

99

100 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61455_fix.htm Side 1 av Fra: scanner DH [mailto:canon.irc2380@hovden.com] Sendt: 30. desember :42 Til: Lasse Eidskrem Emne: Attached Image

101 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61456_fix.htm Side 1 av

102 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61364_fix.html Side 1 av Fra: Gunn Marith Homme[Gunn.Marith.Homme@valle.kommune.no] Dato: :26:29 Til: Gunn Marith Homme - Regionrådet Tittel: VS: Tilskudd fra Norges forskningsråd til etablering av EU-nettverk Fra: Wenche Tangene <Wenche.Tangene@sshf.no> Dato: 16. desember 2014 kl CET Til: "Rune Fensli (rune.fensli@uia.no)" <rune.fensli@uia.no>, "'Ragni MacQueen Leifson'" <ragni.m.leifson@uia.no>, 'Stig Marthinsen' <sm@south-norway.no>, "'anne.aunevik@kristiansand.kommune.no'" <anne.aunevik@kristiansand.kommune.no>, "ronny.bjornevag@lyngdal.kommune.no" <ronny.bjornevag@lyngdal.kommune.no>, 'Wenche Synnøve Pedersen Dehli' <Wenche.Synnove.Pedersen.Dehli@kristiansand.kommune.no>, 'Hobbesland, Aase Synnøve' <aase.synnove.hobbesland@risor.kommune.no>, "'erik.hoglund@uia.no'" <erik.hoglund@uia.no>, "Anne-Margrethe T. Johnsen" <Anne- Margrethe.Johnsen@farsund.kommune.no>, 'Ann-Elisabeth Ludvigsen' <annelisabeth.ludvigsen@devoteam.com>, "Tom Skogseth (tom.skogseth@mandal.kommune.no)" <tom.skogseth@mandal.kommune.no>, "Jens Arild Johannessen" <Jens.Arild.Johannessen@e-h.kommune.no> Kopi: 'Kjetil Løyning' <Kjetil.Loyning@kristiansand.kommune.no>, Eirik Abildsnes <Eirik.Abildsnes@kristiansand.kommune.no>, 'Bodil Agasøster' <ba@south-norway.no>, "'Sjaavaag, Staale'" <Staale.Sjaavaag@risor.kommune.no>, "camilla.gabrielsen@flekkefjord.kommune.no" <camilla.gabrielsen@flekkefjord.kommune.no>, "Grete Dagsvik (grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no)" <grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no>, Signe Sollien Haugå - Regionrådet <ssh@setesdal.no>, Frode Gallefoss <frode.gallefoss@sshf.no>, Sissel M Ledang <Sissel.Ledang@sshf.no> Emne: Tilskudd fra Norges forskningsråd til etablering av EU-nettverk Til samarbeidspartnere på Agder innen e-helse og telemedisin. SSHF ønsker å lodde stemningen for om det er interesse for at Agder- regionen søker om midler fra Norges forskningsråd til etablering av et regionalt EU-nettverk på Agder. Som det fremgår av utlysningsteksten hos NFR, så er overordnet mål å bidra til økt mobilisering og deltakelse fra norsk side i Horisont 2020, gjennom økt kompetanse, bedre samarbeid mellom nøkkelaktører, læring og deling av "good practice" og utvikling av allianser. Vi ser dette som en mulighet for regionen til aktivt å informere om programmene i Horizon 2020, og i fellesskap bygge kunnskap og kompetanse på Agder om ulike tilskudd i H2020/EU. Dersom regionen får nettverksstøtte til å drive med informasjonsarbeid, avholde work-shops etc., så gir det oss en mulighet til å jobbe strategisk og målrettet frem mot neste programperiode i H2020, som er i 2016/2017. Fullstendig utlysningstekst finner dere her: progid= &visaktive=true Søknadsfristen til NFR er 11/2-15. Det kan søkes om inntil kr per/år. Dersom det er interesse for å drøfte et samarbeid rundt dette, så gi en uforpliktende tilbakemelding til undertegnede før nyttår, med kopi til wenche.tangene@sshf.no. Vi kan da ta initiativ til et møte i midten av januar. Send gjerne denne mailen videre til andre som kan ha interesse av å delta i nettverket (AAFK/VAF, næringsliv, andre i målgruppen jfr. utlysningen?). Hilsen Wenche Tangene, for Frode Gallefoss Forskningssjef, Sørlandet Sykehus

103 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61364_fix.html Side 2 av Professor, dr. med., K2, Universitetet i Bergen (mobil) (arbeid) cid:image002.png@01 CE2549.8E6F1D10 cid:image003.png@01 CE2549.8E6F1D10

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116 Deres ref Vår ref Dato 14/ Informasjon om endringer i regelverket om offentlig støtte og gjennomføring av tiltak 1. INNLEDNING Departementet viser til erfaringskonferansen med fylkeskommunene i Kirkenes 8-9. september På konferansen ble det ytret ønske om mer informasjon om de nye reglene om offentlig støtte, samt informasjon om hvilke tiltak som kommunesektoren må gjennomføre som følge av endringene. Brevet inneholder en omtale av endringer i gruppeunntaket og i retningslinjene for statsstøtte. I tillegg omtales nødvendige tiltak for å sikre at støtten gis i tråd med regelverket. EU har de siste årene revidert regelverket ( moderniseringsreformen ) om offentlig støtte. I medhold av EØS-avtalen er Norge, herunder norske støttegivere, forpliktet til å følge de samme reglene. Støttegiver er ansvarlig for at regelverket om offentlig støtte overholdes. Ettersom kommuner og fylkeskommuner tildeler offentlig støtte, er det viktig å ha kunnskap om regelverket og tildele støtte i samsvar med dette. Dette innebærer at alle gjeldende ordninger må oppdateres i henhold til det nye regelverket om offentlig støtte. Dersom det blir utbetalt ulovlig offentlig støtte kan kommunen eller fylkeskommunen bli forpliktet til å kreve støtten tilbake fra Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Mee Eline Eriksson NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

117 støttemottaker. 2. HVILKE TILTAK OMFATTES AV REGLENE OM OFFENTLIG STØTTE? Reglene om offentlig støtte setter rammer for muligheten til å tildele offentlig støtte, og fastsetter hvilke prosedyrer som må følges for å sikre at støtten er lovlig. Hovedformålet er å sikre at offentlig støtte til foretak som driver økonomisk aktivitet, ikke gir konkurransevridninger. Dersom en kommune eller fylkeskommune skal etablere en tilskuddsordning eller tildele et enkelttilskudd, må det vurderes om følgende seks vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61 (1) er oppfylt: 1. Får mottakeren en økonomisk fordel? 2. Er støtten gitt av offentlige midler? 3. Utøver mottakeren av støtten (foretaket) økonomisk aktivitet? 4. Begunstiges bestemte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester? 5. Er støtten med på å vri eller truer med å vri konkurransen? 6. Er støtten egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene? Dersom alle vilkårene er oppfylt, omfattes tilskuddsordningen eller enkelttilskuddet av regelverket om offentlig støtte. Det innebærer at støttetildelingen i utgangspunktet er forbudt. For at støtten skal anses som lovlig må den tildeles i samsvar med en av unntaksbestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Eksempler på tiltak som kan omfattes av regelverket er tilskudd, lån eller garantier på gunstige vilkår, salg eller utleie av en eiendom til under markedspris. For nærmere veiledning om hvilke tiltak som omfattes av regelverket, anbefales det å lese Kommisjonens utkast til fortolkningsmeddelelse notion of aid.1 3. HVA ER DE VIKTIGSTE ENDRINGENE I REGELVERKET? I det følgende gis det en oversikt over de viktigste endringene i regelverket. 3.1 Om gruppeunntaksforordningen En av de viktige unntaksbestemmelsene for å gi offentlig støtte, er gruppeunntaket (GBER). Dersom tilskuddet eller tilskuddsordningen oppfyller alle vilkårene i gruppeunntaket, kan støtte tildeles uten at støtten må forhåndsmeldes (notifiseres) til ESA. 1 Se også Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder fra 2011: ere_2011.pdf Merk at veilederen ikke er oppdatert i henhold til de nye bestemmelsene. Side 2

118 Imidlertid må kommunen/fylkeskommunen sende inn en forenklet melding til ESA, gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, innen 20 virkedager etter at støtten ble vedtatt tildelt. Det er kommunen/fylkeskommunen som er ansvarlig for å sikre at alle vilkårene i gruppeunntaket er oppfylt Nytt - Utvidelse av gruppeunntaksforordningen Gruppeunntaksforordningen ble endret med virkning fra juli Gruppeunntaket er nå utvidet, ved at det kan anvendes på flere støtteformål og det kan tildeles større beløp. 3 Dersom en kommune/fylkekommune har meldt en tilskuddsordning i medhold av det gamle gruppeunntaket, og tilskuddsordningen ønskes videreført, må denne meldes på nytt under det nye gruppeunntaket så raskt som mulig, senest innen 1. februar De nye støtteformålene/kategoriene er: - Støtte til innovasjonsklynger og prosess- og organisasjonsmessig innovasjon - Støtte til forskningsinfrastruktur - Støtte til energieffektivisering - Støtte til energiinfrastruktur - Støtte til fjernvarme og fjernkjøling - Støtteordninger for å reparere og utbedre skader forårsaket av naturkatastrofer - Støtte til bredbåndsinfrastruktur - Støtte til kulturformål - Støtte til idrettsinfrastruktur - Støtte til lokal infrastruktur For eksisterende støtteformål/kategorier er følgende endret: - økte beløpsgrenser for notifisering av støtte og økt støtteintensitet - utvidet mulighet for støtte til risikokapital, investeringsstøtte for forskningsinfrastruktur - forenkelt bestemmelse om støtte til oppstart av små og mellomstore bedrifter. 2 EU-kommisjonen vedtok 21. mai 2014 ny gruppeunntaksforordning for offentlig støtte, 2 som ble innlemmet i EØS-avtalen 27. juni og gjennomført i norsk rett 2 med ikrafttredelse 1. juli 2014 og med varighet frem til 31. desember Side 3

119 3.1.2 Nye prosedyrekrav Nærings- og fiskeridepartementet har innført en ny prosedyre ved innsending av gruppeunntaksmeldinger. I tilegg til meldingen 4 må støttegiver også sende inn et kort følgenotat på engelsk som redegjør for at vilkårene i gruppeunntaket er oppfylt. 3.2 Om retningslinjene Dersom en kommune/fylkeskommune ønsker å tildele støtte til et tiltak som ikke omfattes av gruppeunntaksforordningen eller av forordningen om bagatellmessig støtte, må tiltaket notifiseres og godkjennes av ESA før tildeling. 5 ESA har vedtatt flere retningslinjer som presiserer hvilke momenter ESA vektlegger når de vurderer om et tiltak kan godkjennes. Det er derfor viktig at kommunene/fylkeskommunene leser de aktuelle kapitlene i retningslinjene før støtten notifiseres til ESA. ESAs retningslinjer for offentlig støtte finnes på ESAs hjemmeside. For at offentlig støtte skal kunne godkjennes må kommunen/fylkeskommunen melde støtten til ESA før iverksettelse. Les mer om meldingsplikt og prosedyre Nytt - reviderte retningslinjer Flere av retningslinjene har også blitt revidert. Oversikt over de nye retningslinjene finnes her. Dersom en ønsker å videreføre en tilskuddsordning som ble godkjent i medhold av de gamle retningslinjene, må det vurderes om støtterordningen må endres eller om den må notifiseres på nytt i medhold av den nye retningslinjen. 3.3 Om forordningen om bagatellmessig støtte de minimis aid For kommunene/fylkeskommunene er bagatellmessig støtte den enkleste formen å tildele lovlig støtte på. Imidlertid er det viktig å påse at alle vilkårene i forordningen er oppfylt. Støtte som faller inn under forordningen kan tildeles uten melding eller godkjennelse av ESA. Men det er krav om at kommunen/fylkeskommunen skal oppbevare opplysninger over tildelt bagatellmessig støtte i 10 år, og at støttegiver skal kunne gi 4 Lenke til nytt skjema og veiledning om utfylling: Side 4

120 ESA opplysninger om tildelt bagatellmessig støtte i løpet av 20 arbeidsdager dersom ESA ber om slik informasjon Revidert forordningen om bagatellmessig støtte Praksis (rettstilstanden) blir hovedsakelig videreført i den nye forordningen om bagatellmessig støtte. Hovedtrekkene i den nye forordningen er som følger: - Dagens terskelverdi på euro beholdes - Terskelverdien for veitransportsektoren, herunder foretak som tilbyr frakttjenester på vei beholdes på euro Klargjøring av rettstilstanden Den nye forordningen utdyper dagens rettstilstand, slik den er praktisert av Kommisjonen. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: - Tydeliggjøring av hva som anses som "et foretak". - Fastsetter hvilket tidspunkt støtten anses som gitt. - Presiserer hvilke tilfeller bagatellmessig støtte kan gis i tillegg til annen offentlig støtte (kumulasjonsregler). Nytt - Foretak i vanskeligheter I den gamle forordningen var det ikke tillatt å gi bagatellmessig støtte til foretak i vanskeligheter. I den nye forordningen er det adgang til å gi støtte i form av kontanttilskudd eller lavere rentesats til foretak i vanskeligheter, mens støtte i form av lån eller garantier krever at foretaket ikke er i vanskeligheter. Definisjonen på foretak i vanskeligheter står i forordningen for bagatellmessig støtte som finnes her. 4. DE NASJONALE VIRKEMIDDELAKTØRENE Alle tilskuddsordninger som de nasjonale virkemiddelaktørene 6 forvalter på vegne av kommunene/fylkeskommunene er meldt til ESA under gruppeunntaksforordningen eller notifisert på nytt i retningslinjene i samsvar med de nye regelverkene. Videre vil de nasjonale virkemiddelaktørene påse at støtten tildeles lovlig. 5. PROSESSER PÅ NASJONALT NIVÅ Moderniseringsreformen krever tiltak på nasjonalt nivå, og flere pågående prosesser er relevante for kommunene/fylkeskommunene. 6 Herunder Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Side 5

121 5.1 Innføring av et nasjonalt register EU-kommisjonen har påpekt at utvidet handlingsrom til å gi offentlig støtte gir økt behov for åpenhet og kontroll. Kommisjonen har derfor pålagt medlemslandene å innføre et nasjonalt register for offentlig støtte. Tilsvarende forpliktelser gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Nærings- og fiskeridepartementet utreder hvordan og hva slags informasjon som skal registreres. Departementet vil holde kommuner og fylkeskommuner orientert om det videre arbeidet med registeret, som skal være på plass 1. juli Krav om evaluering av større støtteordninger ESA vil kunne kreve at større støtteordinger evalueres for å sikre at de virker etter hensikten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet påbegynt arbeidet med å evaluere den differensierte arbeidsgiveravgiften. Evalueringen skal være ferdigstilt i løpet av Departementets anmodning Departementet ber fylkeskommuner og kommuner om å sette seg inn i de nye regelverkene og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at all offentlig støtte tildeles i samsvar med de nye bestemmelsene. Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som er ansvarlig for å forvalte og gi veiledning om reglene om offentlig støtte. All korrespondanse med ESA i saker om offentlig støtte, slik som innsending av gruppeunntaksmeldinger mv, skal sendes til NFD. Ved spørsmål tilknyttet regelverket om offentlig støtte kan det tas kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Nærings- og fiskeridepartementet. Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Mee Eline Eriksson førstekonsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 6

122 Side 7

123 Kåre Lilleholt og Jens Kihl Rapport om kommunereforma frå Askvoll til Åseral

124 Innhald Innleiing 5 Kva er kommunereforma? 7 Språkspørsmål i reforma 8 Framdrift 9 Reformstøtte 10 Det regionale nivået 10 Førre kommunereform 11 Konsekvensar av kommunereforma for nynorsken 11 Kor vil dei viktigaste samanslåingane kome? 14 Oppsummering 21 Kommunesamanslåing og språk dei formelle rammene 23 Oversyn 23 Vedtak etter mållova om målform: Vedtaka og verknaden av dei 23 Kommunesamanslåing og målvedtak 24 Opplæringsmålet i grunnskulen 25 Språkbruken i kommunen 25 Kyrkjemålet 25 Vidare konsekvensar 27 Direkte konsekvensar: Offentlege einingar 27 Bibliotek 28 Kommunane som språklege fagmiljø 28 Indirekte konsekvensar: Skulesentralisering 28 Anna sentralisering 29 Norskopplæring for vaksne innvandrarar 29 Lite tilsyn 29 Lokalaviser 30

125 nynorske framvegar 31 Språkbrukspanar 31 Den finske og den samiske løysinga 32 Mogleg revisjon av mållova 32 Nye tilsynsoppgåver 33 Skulestoda 33 Strengare krav til staten 33 Den tospråklege kommunen 34 Oppsummering 35 Tabell: historisk oversyn 36 Fylkesvis oversyn 37 Innleiing Det er i kommunane folk bur. At nynorsk mange stader i landet er fleirtalsspråk det vanlege har utvilsamt vore viktig for at språket står så støtt som det gjer i dag. At 114 kommunar, tre fylkeskommunar og ei lang rekkje andre offentlege institusjonar fyrst og fremst nyttar nynorsk, er viktig for både status og utbreiing. Dette er særleg viktig fordi nynorsk er fleirtalsspråk lokalt, men mindretalsspråk nasjonalt: Det institusjonelle fotfestet er eitt av fleire bein nynorsken i dag står på. Den norske staten har gjennom nær 150 år sett verdien av dette, og har på ulikt vis slått fast at både nynorsk og bokmål skal vere sikra plass i den offentlege forvaltninga. Denne tradisjonen er det all grunn til å halde fram med, og i denne rapporten ser vi nærare på korleis denne delen av norsk språkpolitikk vil stå seg i møte med kommunereforma. Som det står i Stortingsmeldinga «Mål og meining»: «Den språkdelte norske felleskulturen er forankra i eit direkte demokrati der den språkdelte situasjonen er knytt til formelle språklege val.» 1 Denne rapporten er skriven for Noregs Mållag, og skal ta for seg kva konsekvensar regjeringas kommunereform vil ha for nynorsken, i tillegg til ein gjennomgang av korleis det gjekk etter førre store kommunereform på sekstitalet. Jusprofessor Kåre Lilleholt ved Universitetet i Oslo har skrive bolken om formelle og juridiske spørsmål knytt til kommunereforma, medan Jens Kihl har skrive resten. I tillegg har ei lang rekkje mållag og fylkesmållag gjeve verdfulle bidrag til oversynet over moglege framtidige samanslåingar, og Kjetil Aasen ved Språkrådet, Vidar Høviskeland i Landssamanslutninga av nynorskkommunar og historikar Yngve Flo ved UNI Research Rokkansenteret har alle bidrege med si tid og gode innspel. Takk til dei. Takk også til Oddmund Hoel for nyttige kommentarar i innspurten. Alle feil og manglar ved rapporten står naturlegvis for forfattarane si rekning. noregs mållag 2014 n o r e g s mållag formgjeving: kjartan helleve 1 stortingsmeldingar/ /stmeld-nr /5/3/2.html?id=

126 Kva er kommunereforma? Reforma blei slått fast i samarbeidserklæringa mellom Høgre, Frp, Venstre og KrF hausten 2013, og seinare i regjeringsplattforma for regjeringa utgått av Høgre og Frp. I regjeringsplattforma slår ein fast at «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner» 2. Solberg-regjeringa legg vekt på at målet ikkje berre er å slå saman kommunar, men overføre nye oppgåver til det lokale nivået: «Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner». Ap har vore positive til ei kommunereform, men signaliserte våren 2014 at dei er skeptiske til at regjeringa opnar for tvangssamanslåingar. Både SV og Senterpartiet har i utgangspunktet vore kritiske til reforma, av same grunn. Sjølv om KrF og Venstre er positive til reforma, har fleire vore skeptiske til at inndelinga skal kome før oppgåvefordelinga 3. Regjeringa peikar på at det er eit sjølvstendig poeng å motverke framveksten av dei interkommunale selskapa, såkalla IKS-ar, slik at fleire tenester kjem under direkte folkevald kontroll. Dei ønskjer òg å prøve ut ordningar der ulike statlege og fylkeskommunale oppgåver blir lagde til det kommunale nivået. Eit sterkare lokaldemokrati er eit uttalt mål for stortingsfleirtalet. Før sommaren la regjeringa fram kommuneproposisjonen 2015, der ein strekar opp bakgrunn og planar for reformarbeidet 4. Ein av bakgrunnane for at stortingsfleirtalet ønskjer ein ny kommunestruktur, er den relativt store sentraliseringa landet vårt har vore gjennom dei siste tiåra. Sjølv om dei fleste kommunane har hatt folketalsvekst dei seinare åra, er det liten tvil om at dei verkeleg store endringane har skjedd i og rundt dei store byane. Det ser vi òg på utviklinga for nynorsken: Sjølv om talet på nynorskbrukarar ser ut til å vere relativt stabilt, endrar prosentfordelinga seg fordi veksten i store bokmålskommunar er heilt dominerande i Noreg i dag Sjå mellom anna kronikken «Kva oppgåver skal vi løyse, Sanner?» av Eid-ordførar Alfred Bjørlo (Venstre): pdf 5 7

127 Språkspørsmål i reforma Før sommaren blei kommuneproposisjonen for 2015 handsama i Stortinget, der reforma er mellom dei store spørsmåla. Proposisjonen nemner ikkje nynorsk, men tek opp spørsmålet om korleis det samiske forvaltningsområdet vil sjå ut i framtida. I dag blir kommunar som sjølv ønskjer det, innlemma i forvaltningsområdet gjennom endring av forskrifta om dette. Regjeringa ser at endringar i kommunestrukturen vil kunne gje store konsekvensar for dei språklege og kulturelle rettane til samar i Noreg, og at dette er rettar dei har både i norsk lovverk, i den europeiske minoritetsspråkspakta og gjennom rammekonvensjonen om nasjonale minoritetar. Regjeringa skriv at ho er «opptatt av å ta vare på samisk språk, og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke kommer dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene» 6. Det er førebels ikkje skissert korleis dette skal løysast i praksis. Under tittelen «Andre lokale og regionale hensyn» skriv regjeringa at «det er kommunene selv som avgjør hvilken målform som skal brukes i kommunen. Departementet legger til grunn at kommunene selv finner gode løsninger på språkutfordringene når de gjennomfører de lokale prosessene 7». I innstillinga frå Kommunal- og forvaltingskomiteen ligg det eigne merknader om språkspørsmål. Under tittelen «Samisk språk og nynorsk» tek komiteen opp fleire spørsmål knytt til dette: Komiteen merker seg at regjeringa er opptatt av samisk språk og vil vektleggje at samiske språkbrukarar ikkje skal koma dårlegare ut som følgje av endringar i kommuneinndelinga. Komiteen ber også om at forholdet til nynorsk som målform får same fokus slik at nynorsk som målform ikkje vert skadelidande som resultat av reforma. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av eventuelle kommunesammenslåinger. Disse medlemmer ber regjeringen konsultere Sametinget om dette. Disse medlemmer mener nynorsk som målform ikke må svekkes ved endringer i kommunestrukturen og mener regjeringen må ha en strategi for å sikre dette. 8 Heller ikkje andre kulturelle spørsmål er vurderte. Som kommuneforskar Yngve Flo skriv, er kommunane meir enn reint administrative einingar. «Kommunegrenser er framleis noko meir enn administrative grenser. Dei kan òg vere rammer kring eit fellesskap med djup historisk forankring, og samfunn med ei sterk indre samkjensle.» 9 Spørsmål som dialektgrenser, ulik historie, forskjellige næringsvegar eller motsetnader mellom by og land er mange stader viktige. Denne innsikta ser ikkje ut til å vere vektlagt i forarbeidet til kommunereforma. Hausten 2014 opna Kommunal- og moderniseringsdepartementet nettstaden nykommune.no, der samanslåingskandidatar kan sjå korleis ein ny kommune vil sjå ut med tanke på folketalsutvikling, sysselsetjing, økonomi og ei rekkje andre spørsmål. Denne nettstaden opplyser ikkje om kva språkval dei ulike kommunane har gjort, så heller ikkje her bidreg regjeringa til at språkspørsmålet skal bli ein del av den lokale debatten. Framdrift I samarbeidserklæringa og regjeringsplattforma slår det borgarlege fleirtalet fast at «nødvendige vedtak fattes i perioden» 10, altså før stortingsvalet Det er likevel uklart om dette er mogleg i praksis. På nettstaden kan ein følgje prosessen og sjå korleis regjeringa ser føre seg arbeidet framover. Her er ei oppsummering av arbeidet 11 : 2014 Fylkesmennene set i verk prosessar lokalt med mål om å finne potensielle samanslåingskandidatar. Dette arbeidet skal vere avslutta seinast våren Alle fylka har fått midlar til eigne reformkonsulentar Regjeringa legg fram ei melding om kva oppgåver kommunane skal få våren Kommunar som lokalt vedtek samanslåing i 2015, vil bli nasjonalt vedtekne våren Desse samanslåingane vil tre i kraft frå Våren 2016 er altså siste frist for å gjere lokale vedtak. Det nye kommunekartet blir lagt fram for Stortinget våren 2017 til endeleg vedtak. Her kan det òg bli gjort vedtak som «fraviker fra lokale hensyn» 12, altså der ein går på tvers av den lokale vetoretten som har eksistert i samanslåingsspørsmål sidan Kommune- og fylkestingsval 2020 Prosessen er fullført og alle kommunar er i drift etter den nye inndelinga. stortingsmeldingar/ /stmeld-nr /9/1/3.html?id= Stortinget/ /inns /?lvl=0#a Stortinget/ /inns /4/#a Stortinget/ /inns /?lvl=0#a html?id=

128 Reformstøtte Ein viktig grunn for kommunane til å slå seg saman er regjeringas reformstøtte. Opphavleg var denne planlagt berre a gå til kommunar som til saman fekk over innbyggjarar, men i august kom kontrameldinga om at òg mindre kommunar ville kunne få denne støtta 13. Dette er ei endring som etter alle solemerke vil kunne få store konsekvensar for nynorsken. Støtteordninga er no delt i to 14 : Éingongsstøtta er på opp til 65 millionar kroner (dersom minst fem kommunar slår seg saman og får minst innbyggjarar). Reformstøtta skulle opphavleg slå inn ved minst innbyggjarar (fem millionar i året), men får no eit ekstra trinn slik at alle samanslåingar vil få økonomisk støtte etter éingongstildelinga. det regionale nivået Dei fleste partia på Stortinget ønskjer å endre dagens regionale nivå. Både Høgre og Frp ønskjer å fjerne dette nivået, men dette synet har ikkje fleirtal på Stortinget. Regjeringa har derfor lyst ut eit prosjekt som skal sjå på kva oppgåver det regionale folkevalde nivået skal ha i framtida, og korleis det bør vere delt inn. Sluttrapporten skal etter planen liggje føre 17. november 15. Dette temaet, som heilt opplagt er viktig for nynorsken, er difor ikkje handsama nærare i denne rapporten Okonomiske-virkemidler.html?id= Førre kommunereform (Sjå tabell SIDE 36) På sekstitalet blei talet på norske kommunar redusert med om lag førti prosent, frå 744 i 1957 til 454 ti år seinare 16. Schei-nemnda gjekk gjennom det norske kommunekartet og gjorde framlegg om fleire hundre kommunesamanslåingar, og desse blei for ein stor del vedtekne av Stortinget. Særleg høg var samanslåingstakta på fyrste halvdel av sekstitalet. Premissane for det nye kommunekartet var både endra samferdselsmønster, slik at det ikkje lenger var føremålstenleg at ein kommune til dømes låg på båe sider av ein fjord, men i staden hang saman geografisk. Det andre hovudpoenget var at mange kommunar hadde eit særs lågt folketal, og Stortinget meinte desse ikkje var i stand til å ta på seg alle oppgåvene den nye velferdsstaten skulle romme. Reforma på sekstitalet har i tiåra etterpå vore mykje debattert. Somme har sett på arbeidet til Schei-nemnda og Stortinget som sterkt sentralstyrt. I boka «Trøndelags historie» skriv Ola Svein Stugu om lokal motstand mot kommunesamanslåingar i Trøndelag. «Protestane var til lita hjelp. Scheikomiteen gjorde ein del mindre endringar i dei endelege innstillingane for trøndelagsfylka i 1960 og 1961, men prinsippa stod ved lag. Kort tid etter gjorde Stortinget dei fyrste samanslåingsvedtaka.» 17 Andre har meint at noko av det viktigaste Schei-nemnda gjorde, var å provosere fram lokal debatt. I Rogaland blei til dømes ingen av kommunane endeleg vedtekne slik nemnda hadde gjort framlegg om. Konsekvensar av kommunereforma for nynorsken Ved fyrste augekast ser ein at mange av dei kommunane som hadde valt nynorsk i 1955, ikkje lenger hadde det i Talet gjekk frå 290 til 98 i Mykje tyder på at nynorsken fyrst og fremst forsvann der han allereie stod svakt i lokalsamfunnet. Gjennom reforma mista nynorsken administrativt fotfeste fyrst og fremst i Trøndelag, Nordland og på Agder, i tillegg til enkeltområde nær dei store byane på Vestlandet og i randsona på Austlandet. Ut frå det vi elles veit om språkhistoria i desse områda, fanst det i mindre grad folkeleg oppslutning om målprosjektet, og ein sakna lokalaviser og andre verktøy som kunne stø opp om nynorsken trøndelags historie, band 3, kapittelet «Kommunar, fylke, region» 11

129 12 Av dei 290 nynorskkommunane som eksisterte i 1955, blei 243 slått saman med andre kommunar. Av desse låg 101 av 1955-kommunane i ein ny nynorskkommune i 1972, medan 142 ikkje gjorde det. 38 nynorskkommunar blei ikkje slått saman med andre, og heldt på nynorsken, medan ni kommunar blei ståande aleine, men gjekk likevel bort frå nynorsken mellom 1955 og Dette kan visast i ein tabell, slik: Samanslått Ikkje-samanslått Nynorsk Ikkje-nynorsk Her er det store regionale skilnader. Av 46 samanslåingskommunar i Hordaland heldt 42 på nynorsken inn i den nye kommunen. Til samanlikning gjorde berre 13 av 48 det same i Møre og Romsdal, men her auka talet på kommunar med nynorskvedtak kraftig i åra etterpå. Om ein vidare ser på dei områda som i etterkrigstida var eit nynorsk grenseland, får ein eit anna bilete. Ved å halde Sogn og Fjordane og Hordaland utanfor, kan vi sjå på dei 201 kommunane der nynorsken var under sterkare press. (Dette utvalet kan sjølvsagt gjerast meir finmaska, men eit grovt utval på fylkesnivå kan likevel peike på viktige tal). Eit slikt utval gjev desse tala: Noreg Samanslått Ikkje-samanslått Nynorsk Ikkje-nynorsk Her ser vi at 81 prosent av nynorskkommunane blei slått saman. Av dei 169 kommunane som gjekk gjennom ei reform, høyrte 135, eller 83 prosent, til ein ny kommune der det ikkje var fatta nynorskvedtak i Det kan med andre ord sjå ut til at nynorsken tapte stort på reforma på sekstitalet. Morten Søberg og resten av programnemnda i Noregs Mållag slo i 2008 fast at nynorsken har større sjanse til å vinne skulemålsrøystingar dersom den folkelege forankringa er til stades 18. Denne påstanden ser med andre ord ut til å halde vatn òg når det gjeld nynorsk i møte med kommunereform. Eit døme frå Vest-Agder: Songdalen kommune oppstod ved at område frå tre tidlegare nynorskkommunar blei slått saman, men den nye kommunen blei språknøytral. I Trøndelag finn vi det same fenomenet: Nynorskkommunane Nærøy, Kolvereid og Foldereid slo seg saman med minikommunen Gravvik og blei til språknøytrale Nærøy. Ein kan altså ikkje seie at 18 reforma i seg sjølv var grunn til det store nynorsktapet i kommunesektoren i denne perioden i alle område, i alle fall ikkje med støtte i dette talmaterialet åleine. Det motsette fenomenet finn ein i kjerneområdet: Sjølv om Ålesund «slukte» fleire kommunar på sekstitalet, finst det framleis 694 nynorskelevar att i grunnskulen i Ålesund i dag. 19 Dette kan tyde på at den folkelege forankringa nynorsken har i mange område av landet, til ein viss grad kan vege opp for det tapet det er at nynorsk ikkje lenger er det dominerande kommunespråket. Ein nærare gjennomgang av den historiske utviklinga for kommunar med nynorsk tenestemål finn ein i Språkfakta 2010, gjeven ut av Nynorsk kultursentrum 20. I kapittel 10, om offentleg forvaltning, kan ein mellom anna sjå folketalsutviklinga for nynorskkommunane. I 1954 budde 22 prosent av alle nordmenn i ein nynorskkommune. I 1965 var andelen 8 prosent, for så å stige til 10 eit par år seinare. I nyare tid har prosentdelen vore stabil mellom 11 og 12. Dette dramatiske fallet kom likevel sannsynlegvis ikkje (fyrst og fremst) på grunn av kommunereforma, men på grunn av tapet av fotfeste ute i samfunnet. Skulemålsprosenten har same utvikling, om enn mindre bratt, og nynorsken mista grepet i dei same områda som nynorskkommunane forsvann. Eit anna element er storleiken på kommunane. I 1955 var 39 prosent av alle kommunar registert med nynorsk tenestemål. I 1972 var andelen nesten halvert: 22 prosent ville no ha kommunikasjonen med staten på nynorsk (i dag er andelen 27 prosent). Men mange stader er nynorskkommunane i dag større og sterkare. Dette skuldast mange faktorar, som til dømes medviten distriktspolitikk i Noreg. I 1955 fanst det ingen nynorskkommunar med bystatus. I dag finst det mange. Det finst høgskular og kompetansearbeidsplassar i nynorskområde i ein heilt annan grad enn tidlegare, og mange nynorskkommunar opplever vekst i folketalet. Dette er viktige fakta å ta med seg inn i debatten om framtidas kommunestruktur: Det er ikkje slik at nynorskkommunane samla sett er truga av fråflytting eller akutt kompetansetap. 19 Grunnskulens informasjonssystem 20 dei fleste tala i dette avsnittet er henta derfrå

130 Kor vil dei viktigaste samanslåingane kome? I det følgjande kjem eit oversyn over korleis samanslåingane for nynorskkommunane kan sjå ut, hovudsakleg bygd på innspel frå lokale mållag og fylkesmållag, det offentlege ordskiftet og tidlegare samanslåingsdebattar lokalt. Ettersom ordskiftet om samanslåingar går nett no, er det viktig å påpeike at dette knappast kan lesast som ein fasit for kva samanslåingar som er mest aktuelle, og heller ikkje som eit fullt ut dekkjande oversyn over alle framlegg som har vore lufta. Vonleg kan lista likevel gje eit bilete av kor samanslåingane vil gje utfordringar for nynorsken og kor nynorsken kan ha noko å tene på samanslåing. I oversynet er opplysningar om skulemål henta frå Grunnskulens informasjonssystem. Alle tal er for skuleåret 2013/14 om ikkje anna er oppført. Opplysningar om folketal er henta frå SSB-oversynet over folkemengd per kommune, og gjeld per 1. januar Opplysningar om kva kommunar som er nynorskkommunar, er som tidlegare henta frå Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar, seinast oppdatert 24. september nord-noreg og Trøndelag I desse områda finst det i dag ingen nynorskkommunar. Kommunereforma kan likevel ha andre viktige effektar som Noregs Mållag bør vere merksam på, fyrst og fremst når det gjeld vilkåra for dei samiske språka og for kvensk. Regjeringa har ikkje forklart korleis forvaltningsområdet for samisk språk skal sjå ut på den andre sida av reforma, og spørsmål om kvensk og andre nasjonale minoritetsspråk er ikkje nemnt av regjering eller storting så langt i prosessen. I tillegg kan ein tenkje seg andre lokale forhold som vil bli påverka av ei kommunereform. I Målselv er det nynorsk parallellklasse, i Trondheim har det tidvis vore det same. Mange kyrkjesokn i Trøndelag har nynorsk liturgi, og det finst også andre koplingar mellom nynorsken og kommunane (til dømes nyttar Fosnes kommune berre nynorsk når dei skriv om Olav Duun på heimesidene sine). Denne nynorske tradisjonen er mange stader nært knytt til det lokale styret, og nyt fleire stader godt av at lokalpolitikarar og lokalsamfunnet elles er innforstått med både tradisjon og argumentasjon for nynorsk lokalt. Lokale mållag bør ha ein strategi for å sjå til at desse banda ikkje brest i møte med nye, større einingar. Møre og Romsdal Møre og Romsdal har i dag 22 nynorskkommunar, 13 språknøytrale og 1 bokmålskommune. Litt over halvparten av elevane i grunnskulen har nynorsk opplæringsmål, og det finst nynorskelevar i grunnskulen i alle kommunar utanom seks. 31. mai sa professor Jørn Rattsø, som leier regjeringas produktivitetskommisjon, at Molde, Ålesund og Kristiansund bør bli éin kommune 23. Dette er sannsynlegvis politisk urealistisk, men er verdt å leggje merke til likevel. Éin bykommune på Nordvestlandet med innbyggjarar ville endre balansen mellom nynorsk og bokmål i fylket fullstendig. Den einaste nynorskkommunen på Nordmøre er i dag Surnadal, som med sine om lag 6000 innbyggjarar og negativ folketalsutvikling er ein klar samanslåingskandidat. Både Rindal, Halsa og Sunndal er kandidatar til ein ny storkommune, og i alle desse finst det ein nynorsktradisjon, sjølv om nynorsken er på veg ut av skulen 24, og både Rindal og Halsa har hatt skulemålsrøystingar dei seinare åra med bokmål som resultat. Sunndal har eigne språkpolitiske formuleringar i kulturplanen, og 31 % av elevane i grunnskulen har nynorsk opplæringsmål. Surnadal prøvde for nokre år sidan å slå seg saman med Halsa, men dette forsøket stranda på grunn av lokal motvilje i Halsa. Ei samanslåing her vil truleg gjere at den siste nynorskkommunen på Nordmøre forsvinn. Fleire aktørar, som Høgre 25 og Romsdal Næringsråd 26, peikar i retning av éin storkommune for Romsdal, med eit samla innbyggjartal på oppunder I så fall kan nynorskkommunane Aukra, Midsund, Nesset og Vestnes bli slått saman med dei nøytrale kommunane Fræna, Rauma, Gjemnes og Molde og bokmålskommunen Eide, med Molde som det dominerande sentrumet. Også fleire av dei språknøytrale kommunane er heimplass for mange nynorskbrukarar. I Rauma har fire av seks skulekrinsar nynorsk (og det er nynorskklassar i ein femte) 27, Fræna hadde nynorsk som administrasjonsmål fram til i fjor 28 og 48 % av elevane har nynorsk hovudmål, og i Gjemnes har fleirtalet av elevar inntil nyleg hatt nynorsk som hovudmål 29. Desse innbyggjarane vil truleg oppleve eit større bokmålspress, og ei lang rekkje offentlege arbeidsplassar med nynorsk tenestemål vil truleg bli flytta til Molde og ikkje lenger ha krav på seg om nynorskbruk. På Sunnmøre er alle kommunane nynorskkommunar med unntak av språknøytrale Ålesund, som i praksis er ein bokmålskommune. Dei språk

131 politiske utfordringane i regionen vil med andre ord kome rundt Ålesund. Det er verdt å leggje merke til at 13 % av grunnskuleelevane i Ålesund har nynorsk hovudmål, og det er ikkje gjeve at ei samanslåing vil føre til at nynorsken forsvinn i skulen. Dei mest aktuelle samanslåingskandidatane er Sula, Giske, Haram, Skodje og Ørskog. Ålesund har i dag om lag innbyggjarar, medan dei fem andre til saman har i underkant av innbyggjarar. Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane har alle kommunane nynorsk administrasjonsmål, og nynorskprosenten i grunnskulen ligg på 97 prosent. Det er derfor lite sannsynleg at kommunereforma vil påverke dei språklege tilhøva i Sogn og Fjordane. Det er heller ikkje særleg sannsynleg at mange kommunar vil endre fylkestilhøyrsle, dette må i så fall handsamast av regjeringa (dersom éin kommune vil byte fylke) eller Stortinget (dersom to eller fleire vil byte) 30. Likevel er det verdt å merke seg at både Selje, Vik, Gulen og Aurland har vore i diskusjonar med kommunar utanfor fylket om samanslåing. hordaland I Hordaland er Bergen, Odda og Askøy språknøytrale kommunar, medan resten av kommunane har gjort vedtak om nynorsk. Oppunder 40 prosent av elevane i grunnskulen har nynorsk hovudmål. Av desse er Bergen og Askøy å rekne som bokmålskommunar med enkelte nynorskinnslag, medan Odda er ein språkblanda kommune der to av tre i grunnskulen nyttar nynorsk (og talet er aukande). Eit viktig argument for kommunereforma har nettopp vore at storbykommunane treng plass til å vekse og at det er naudsynt å sjå områda rundt desse byane i heilskap. Det er difor venta at Bergen kan bli slått saman med nokre av nabokommunane sjølv om byen er meir enn stor nok til å innfri storleikskrava frå Stortinget. Likevel er det fleire moment som taler mot samanslåingar for både Bergen og Askøy: Før Monica Mæland blei næringsminister i Høgre-Frpregjeringa, var ho byrådsleiar i Bergen. 22. september i fjor uttalte ho til Bergens Tidende at ho ikkje meinte samanslåing var rett for vestlandsbyen: «Bergen er stor nok. Vi er nær innbyggere, mens vår største nabo er Askøy med vel Målet må være at kommunene rundt oss blir større og sterkere. Det ville gagne alle, ellers blir forskjellene så enorme. Men vi vil ikke avvise at det kan gjøres justeringer på Bergen kommunes grenser», sa Mæland ifølgje Dagbladet 31. Heller ikkje Askøy-ordføraren var vidare interessert: «Askøy klarer seg meget godt alene, så vi har ikke vurdert å slå oss sammen med noen», sa Askøy-ordførar Siv Høgtun i same sak. Det kan sjå ut til at kommunane rundt Bergen i hovudsak ser i andre retningar enn inn til storbyen. Åtte av dei ni medlemene i Regionrådet for Nordhordland legg no til rette for samanslåing, og slik kan Austrheim, Fedje, Gulen (i Sogn og Fjordane), Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy bli éin dominerande kommune nord for Bergen, med om lag innbyggjarar. Dette kan sikre i nynorsken i eit område som i dag er under press. Osterøy har så langt sagt nei til å bli med på grunn av dårleg samband til dei andre. Både dei og Vaksdal er aktuelle kandidatar for samanslåing med Bergen 32, noko som ville gje eit sterkare press mot nynorsken. Sjølv har dei lansert å slå seg saman med kvarandre og bergensbydelen Arna, der nynorsken til ein viss grad framleis held stand. Dette framlegget er så langt avvist av Bergen, men kan likevel vise seg å vere mellom dei mest aktuelle. Vestover er Sund, Fjell, Askøy og Øygarden alle medlemer av Regionrådet Vest. Ettersom det kan sjå ut til at Askøy ønskjer å stå aleine, kan resultatet bli at dei tre nynorskkommunane Sund, Fjell og Øygarden finn saman. Ein slik kommune ville fått 52 prosent nynorskelevar i grunnskulen 2478 av I Hardanger er det skissert ulike modellar med og utan Voss, og på Voss er det snakk om samtalar både med Vaksdal og nordover mot Vik og Aurland 33. I Midthordland er Samnanger, Vaksdal, Fusa, Os og Tysnes aktuelle partnarar, og ei samanslåing her ville truleg styrkt nynorsken i desse bergensnære kommunane. Dei åtte kommunane i Sunnhordland er alle nynorskkommunar. Fleire av desse samtalar no om samanslåing. Haugesund Høgre har uttalt at dei ønskjer å lage ein storkommune for heile Haugalandet og Sunnhordland med Haugesund som sentrum. Ein slik kommune ville fått innbyggjarar og vere identisk med dagens politidistrikt, men det er uvisst kor realistisk dette er 34. Ein slik kommune ville gjeve nynorsken eit sterkare press frå bokmålet enn i dag. Rogaland I dag har Rogaland 12 nøytrale, 11 nynorsk- og 3 bokmålskommunar. Ifølgje mållova er fleirtalsforma dermed nynorsk. Det vil seie at staten vender seg til organ med Rogaland som tenestekrins på nynorsk, sjølv om fylkeskommunen sjølv har vedteke at det er språknøytralt. Ei kommunereform (der dagens fylkesstruktur held fram) vil ganske snøgt kunne gjere Rogaland språknøytralt òg for statens del, ettersom ein er temmeleg nær at fleirtalet av kommunar er språknøytrale allereie i dag. I Rogaland er det fleire pressområde for nynorsken, både rundt Haugesund, Stavanger og Egersund, men òg i stor grad ute i distrikta. Betra kommunikasjon har gjort at stadig større område i dag er å rekne som forstader til dei tre byområda. 24 prosent av elevane har i dag nynorsk opplæringsmål. I Ryfylke er nynorsk det dominerande språket i skulen i alle kommunar utanom Strand, der fordelinga er om lag jamn mellom nynorsk og bokmål. Strand er språknøytral kommune, medan Sauda, Suldal, Hjelme Stortinget/ /inns /4/#a kommunesammenslaing/ / 32 Bergens tidende,

132 land, Finnøy og Forsand er nynorskkommunar. For Suldal og Sauda er samanslåingar over fylkesgrensa mot Hordaland aktuelle, eventuelt ei samanslåing med kvarandre og Finnøy 35. Strand, Forsand og Hjelmeland er komne relativt langt med sine samanslåingsplanar 36, der bokmålselevane vil bli ein minoritet. Ein slik kommune vil kanskje kunne bremse opp for noko av det språkskiftet som vil kunne skje når Ryfast-tunnelen mellom Tau og Stavanger står klar. Alternativet for Strand har vore å sjå til Stavanger, og for Forsand å sjå til Gjesdal, noko som ville ha gjeve nynorsken klart dårlegare kår enn den løysinga som no ser ut til å vere mest aktuell. På Haugalandet har kommunestyret i Haugesund vedteke å innleie samtalar med alle kommunar på Haugalandet. Fleire kommunar er kritiske til dette, mellom anna Kvitsøy 37 og Utsira, som er redde for kva konsekvensar det får for veglause øysamfunn å slå seg saman med andre. Ap på Karmøy vil ikkje slå seg saman med naboane 38 og heller ikkje Bokn ser ut til å ønskje seg ein slik storkommune. 39 Det er derfor svært uklart kva som skjer i denne regionen. På Karmøy har om lag 20 prosent av elevane nynorsk i grunnskulen, og også i Tysvær er det mange nynorskelevar, sjølv om bokmålet er i majoritet. Småkommunane Kvitsøy og Utsira har berre bokmål, til liks med Haugesund, medan Bokn, Vindafjord, Etne og Sveio (dei to siste i Hordaland) er meir eller mindre reine nynorskkommunar. Heller ikkje i Dalane er det særleg klart kva resultatet blir. Den einaste nynorskkommunen er i dag Bjerkreim, som er lite interessert i slå seg saman med Lund, Eigersund og Sokndal. Dei ser i staden til Gjesdal, Sirdal og Hå 40. Ein slik kommune ville fått om lag 70 prosent nynorskelevar i skulen. Sjølv om Bjerkreim er den einaste nynorskkommunen av desse, står nynorsken sterkt i alle kommunane utanom Gjesdal. Hå kan òg ende opp med å samarbeide med Time og Klepp på Jæren. Desse kommunane har allereie i dag eit tett samarbeid, og ei samanslåing ville ha styrkt nynorsken. I eit slikt spleiselag kan òg Sandnes og Gjesdal bli med, men særleg Sandnes ser lite interessert ut: «Sandnes er en by på en grei størrelse. Vi er landets 7. største by og har ikke behov for å slå oss sammen med noen», sa ordførar Stanley Wirak til NRK før sommaren 41. For dei tre attverande kommunane på Nord-Jæren, Stavanger, Sola og Randaberg, går det i retning av samanslåing. Desse kommunane har til saman eit par hundre nynorskelevar i dag. agder I Aust-Agder er Bykle, Valle, Bygland og Åmli nynorskkommunar, og om html html lag fem prosent av grunnskuleelevane får opplæringa si på nynorsk. I Vest- Agder er Åseral og Hægebostad nynorskkommunar. I tillegg har Audnedal om lag 50 prosent nynorsk i grunnskulen, Kvinesdal har ti prosent og Sirdal har tilnærma hundre prosent, og den samla nynorskdelen i fylket er i dag nede på litt over tre prosent. For fleire av desse er samanslåing nedover mot kysten mest aktuelt, og då vil nynorsken kome i kraftig mindretal. Som tidlegare nemnt kan Sirdal velje å sjå vestover mot Rogaland i staden for å slå seg saman med Flekkefjord. Hægebostad, Åseral og Audnedal har saman søkt om midlar til å greie ut om ei samanslåing 42. I denne kommunen vil nynorsk vere så vidt dominerande i skulen, men innbyggjartalet vil berre liggje på om lag Kvinesdal ser ut til å sjå i retning av Listerregionen, og sonderer no saman med Hægebostad, Audnedal, Sirdal, Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og Lindesnes 43. Desse kommunane arrangerte felles formannskapsmøte 15. september. Sirdal kan òg sjå austover: I august meldte Agderposten at Sirdal, Bykle, Valle, Bygland og Vinje har hatt sitt fyrste møte for å drøfte ein storkommune på fjellet 44. Skulle planane bli realitet, vil den nye kommunen bli på 8527 kvadratkilometer, som er på storleik med dagens Rogaland, og berre minimalt mindre enn Kautokeino, landets største kommune. Eit meir omsnakka alternativ er at dei tre setesdalskommunane slår seg saman, eventuelt òg med språknøytrale Evje og Hornnes 45, der to av tre elevar har nynorsk som opplæringsmål. Den siste nynorskkommunen på Agder, Åmli, har innleidd samtalar med Nissedal i Telemark. Dette kan styrkje nynorsken i Åmli, der bokmålet har vunne fleire skulemålsrøystingar dei seinare åra, og det ikkje finst nynorskelevar att på dei fire yngste årstrinna 46. Dei to kommunane ville likevel ikkje få meir enn 3200 innbyggjarar, som er godt unna regjeringas mål om innbyggjarar i kvar kommune. Eit anna alternativ kan vere at Åmli slår seg saman med Gjerstad, Vegårshei og Risør 47. I så fall vil nynorsken møte eit mykje sterkare press. Telemark Telemark har i dag åtte nynorskkommunar: Bø, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Fyresdal, Nissedal, Tokke og Vinje, og ti prosent av elevane i grunnskulen har nynorsk som hovudmål. Av desse er særleg Bø kommune under språkleg press, der har 64 prosent av grunnskuleelevane opplæring på bokmål. I tillegg har om lag ti prosent av elevane i Drangedal og Sauherad nynorsk hovudmål, og det finst ein nynorsk tradisjon i kommunar som Nome, Tinn og Notodden. Fordi fylket har åtte nynorskkommunar og ti språknøytrale kommunar er fylket i regelen språknøytralt, men fylkestinget har likevel gjort vedtak om at nynorsk er administrasjonsmålet. I tillegg gjer det høge 42 Kommunal Rapport, Fædrelandsvennen, Agderposten, Fædrelandsvennen, årsmeldinga til Noregs Mållag, , side Agderposten,

133 talet på nynorskkommunar sitt at Agder bispedøme er pålagde å nytte nynorsk administrativt. Vest-Telemark kan bli både éin og fleire kommunar, og som nemnt tidlegare kan fleire av dei sjå til Agder. Vinje har bede Telemarksforsking greie ut samanslåingar med Tokke, Tokke og Tinn eller Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord 48. Dei to kommunane det er knytt mest spaning til for nynorskens del, er Bø og Hjartdal. Bø og Sauherad vurderer samanslåing, eventuelt med fleire kommunar i Midt-Telemark. I ein slik kommune vil nynorsken kome under endå sterkare press enn i dag. Hjartdal kan ende opp med å slå seg saman med Notodden, og kome under språkleg press, eller sjå vestover mot Seljord. I dei landkommunane som slo seg saman med Notodden under sist kommunereform, er nynorsken i dag borte. Av kommunane rundt nynorskområdet har Tinn førebels takka nei til sonderingar om samanslåing med Notodden og andre kommunar i Midt-Telemark 49. Nome kan sjå både til Grenland, Midt-Telemark og eit samarbeid med kommunane rundt Lifjell, og greier no ut desse alternativa 50. Drangedal har vedteke å vere med på ei utgreiing om å bli med i ein storkommune i grenlandsområdet 51, men eit meir realistisk alternativ kan vere samanslåing med Kragerø. Buskerud Buskerud har i dag tre nynorskkommunar, Gol, Hemsedal og Ål. I tillegg har Hol 12 prosent nynorsk i grunnskulen. I alle dei tre nynorskkommunane er det ein stor del bokmålselevar i skulen 15 prosent i Ål, 60 prosent i Gol og 70 prosent i Hemsedal. Den samla nynorskprosenten i grunnskulen i fylket er på like under tre prosent. Det mest sannsynlege er ein kommune for heile Hallingdalen, men ifølgje Hallingdølen er fem av seks ordførarar (alle utanom Gol) i dalen skeptiske til ei samanslåing 52. Ein slik storkommune ville gje 37 prosent nynorsk i grunnskulen, men nynorsken ville sannsynlegvis kome under sterkare press enn i dag. For ti år sidan var det 47 prosent nynorsk i grunnskulen i Hallingdal. Alternativt kan dalen delast opp i to eller tre kommunar, der nynorsken kan kome noko betre ut ved at nedre del blir eigen kommune. Det har òg vore møte mellom Hol og Aurland. Ein slik kommune vil utan tvil styrkt nynorsken i Hol 53. Oppland Fylket har per i dag sju nynorskkommunar Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Fron, Vågå, Lom og Skjåk. I alle desse kommunane står nynorsken relativt sterkt. I tillegg har nynorsken godt fotfeste i ei lang rekkje an Rjukan Arbeiderblad, telemarksavisa, telemarksavisa, Hallingdølen, Hallingdølen, dre kommunar i Oppland: Dovre og Vang har nesten berre nynorsk i skulen, Sør-Fron har 90 prosent, Etnedal har 85 prosent, Sør-Aurdal har 50 prosent, Sel har 45 prosent og Nord-Aurdal har 17 prosent. Til saman har 18 prosent av elevane i grunnskulen nynorsk hovudmål i dag. Det kan sjå ut til at Vågå, Lom og Skjåk søkjer saman. Ein slik kommune ville fått i underkant av 8400 innbyggjarar og vere ein «rein» nynorskkommune. Gudbrandsdalen kan bli delt i tre: Ein nordre del, med Sel, Dovre og Lesja, ein midtre del, med Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu, og ein sørleg del, med Lillehammer, Gausdal og Øyer. Ein slik modell vil kunne setje nynorsken under press. Eit anna alternativ vil vere at alle dei seks kommunane i Nord-Gudbrandsdalen regionråd (Sel, Dovre, Lesja, Lom, Vågå og Skjåk) søkjer saman. I så fall vil nynorsken vere i sterkt fleirtal, og formannskapa i desse seks kommunane har allereie arrangert fellesmøte 54. Då vil det fyrst og fremst vere nynorsken i Midt-Gudbrandsdalen som er under press, sjølv om nynorskprosenten i grunnskulen vil vere på om lag 70 om ein slår saman Fron-kommunane og Ringebu. Jo større kommunen blir, jo fleire av dei sørlege kommunane vil bli med i ein ny kommune. Både Frp 55 og Ap har teke til orde for samanslåingar der Lillehammer-regionen, Midt-Gudbrandsdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Valdres, Hadeland og Gjøvik-regionen er det nye opplandskartet. I Valdres er det i dag ein knapp majoritet nynorskelevar: 954 mot 890. Vi veit likevel at språkskiftet er stort opp mot 75 prosent av nynorskelevane går over til bokmål 56. Ei klar utfordring er at det naturlege regionssenteret i ein ny storkommune er Fagernes, der bokmålet står høvesvis sterkt. Om regionen blir delt i ein nordleg og ein sørleg del, vil dette slå positivt ut for nynorsken i Vang og Slidre-kommunane, medan nynorsken i Aurdals-kommunane og Etnedal vil kome under (endå) sterkare press. hedmark, Østfold, Vestfold, akershus og Oslo Det finst ingen nynorskkommunar i desse fem fylka. Samanslåingar her kan likevel gje konsekvensar for nynorsken i form av endra forholdstal mellom nynorsk-, bokmåls- og språknøytrale kommunar innanfor ulike offentlege einingar. Oppsummering Slik samanslåingsdebatten lokalt ser ut per september 2014, er det det same mønsteret no som ved førre reform: Nynorsken er mest truga der han stod svakt frå før i randsonene på Austlandet, Sørlandet og Nord-Møre, i tillegg til rundt dei store vestlandsbyane, særleg Ålesund, Haugesund og Stavanger/ Sandnes. Til saman representerer dette eit alvorleg trugsmål mot det fotfestet nynorsken har i Noreg. Det er likevel tenkjeleg at reforma somme stader òg kan vere med på å styrkje nynorsken: Dersom større einingar gjer at kommunane får fleire 54 Oppland arbeiderblad, Hadeland,

134 oppgåver, kan ein større del av det samla velferdstilbodet for nynorskbrukarar kome frå ein nynorskkommune i staden for ein tospråkleg fylkeskommune eller stat. Som denne gjennomgangen viser, er ei slik styrking heilt avhengig av korleis dei konkrete samanslåingane til slutt ser ut. Regjeringa har heller ikkje gjeve indikasjonar på kva slags nye oppgåver kommunane vil få tilført tvert imot har dei nyleg gått inn for å flytte skatteinnkrevjinga frå kommunalt til statleg nivå. Ein må gå ut frå at mange av samanslåingane vil ta utgangspunkt i dagens bu- og arbeidsmarknadsregionar. Det vil seie at byane ofte vil bli slått saman med kommunane rundt som under sist reform. I så fall vil ein få mange kommunar der eit nynorsk mindretal er slått i hop med eit bokmålsbrukande fleirtal. Kommunesamanslåing og språk dei formelle rammene Oversyn Samanslåing av to eller fleire kommunar kan få verknader for pliktene til å bruke nynorsk og bokmål. Etter mållova gjeld det eit «kommunalmålprinsipp»: Vedtak i kommunane avgjer kva målform som skal brukast i skriv til kommunane og i informasjonstilfang med tilknyting til éin eller nokre kommunar. Opplæringsmålet i grunnskulen blir fastsett for kvar skule. Kommunegrensene påverkar likevel retten til å krevje opplæring i anna hovudmål enn det fastsette (parallellklassar). Bruken av bokmål og nynorsk i kommunen er ikkje lovregulert, og kommunen kan sjølv fastsetje reglar her. I Den norske kyrkja blir liturgi og salmebok fastsette av Kyrkjemøtet. Soknemøtet avgjer spørsmål om innføring av ny liturgi og salmebok. Sentral og regional administrasjon av kyrkja skal framleis vere ein del av statsforvaltninga, og her gjeld mållova for den administrative delen av verksemda. VedTaK etter MållOVa OM MålFORM Vedtaka og verknaden av dei Kommunestyret kan «gjere vedtak om å krevje ei viss målform i skriv frå statsorgan til kommunen, eller gjere vedtak om at kommunen er språkleg nøytral». Kommunen blir rekna som språkleg nøytral dersom det ikkje er gjort vedtak (mållova 5). Vedtaket gjeld meir enn berre målforma i skriv til kommunen frå statsorgan. Særleg viktige er reglane om statleg informasjonstilfang, som til dømes kunngjeringar, oppslag, skilting og nettsider (mållova 8). I hovudsak er reglane slik: tilfang med særleg tilknyting til eit geografisk avgrensa område skal vere i fleirtalsmålforma for området tilfang med særleg tilknyting til ein kommune skal følgje vedtaket i kommunen om målform, same kva statsorgan som lagar tilfanget anna informasjonstilfang skal veksle mellom bokmål og nynorsk 23

135 Fleirtalsmålforma er den målforma som flest kommunar i området har gjort vedtak om. Er meir enn halvparten av kommunane i området språkleg nøytrale, er det inga fleirtalsmålform. Slik blir det òg dersom bokmåls- og nynorskkommunane er like mange (mållova 7). I slike tilfelle er området språkleg nøytralt, og informasjonstilfang med tilknyting til området skal veksle mellom målformene slik at det blir «eit rimeleg samhøve mellom dei» (mållova 8). Vedtaka om målform har òg verknad for målbruken statsorgan imellom. Forskriftene til mållova skil mellom lokale, regionale og sentrale statsorgan. Lokale statsorgan har tenestekrins som femner om éin kommune, og vedtaket i kommunen avgjer kva målform statsorganet skal bruke i skriv til andre statsorgan. Regionale statsorgan skal bruke fleirtalsmålforma i skriv til andre statsorgan enn lokale statsorgan i kommunar som har valt den andre målforma. Sentrale statsorgan skal bruke vald målform eller fleirtalsmålforma i skriv til lokale og regionale statsorgan. Statsorgan med berre éin kommune som tenestekrins er det ikkje så mange att av. Lensmannskontor, kemnerkontor og lokale skattekontor kan vere døme, men etter kvart femner slike organ ofte om fleire kommunar. Lokale NAV-kontor er samarbeidstiltak mellom stat og kommune. Døme på regionale statsorgan er fylkesmennene, politidistrikta, skatteetaten og NAV. Mykje av statleg verksemd er formelt skild ut som særskilde einingar, og her er det ikkje alltid lett å seie kor langt mållova gjeld. For helseføretak og regionale helseføretak er det særskilt fastsett at dei er statsorgan etter mållova. Tek vi språkbruken frå fylkesmannskontora som døme, er det i 2014 ni fylke som har bokmål som fleirtalsmålform (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Nordland og Finnmark), fire fylke som har nynorsk som fleirtalsmålform (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), og seks fylke som er språkleg nøytrale (Oslo, Telemark, Aust-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms). Mykje av den regionale statsforvaltninga er i dag lagd til fylkesmennene, og fleirtalsmålforma i fylket har derfor stor innverknad på bruken av bokmål og nynorsk i statleg verksemd. Kommunesamanslåing og målvedtak Samanslåing av to eller fleire kommunar fører helst til at den nye kommunen må gjere nytt vedtak om målform, om kommunen ikkje skal reknast som språkleg nøytral. Spørsmålet er ikkje regulert i mållova eller inndelingslova (lova som regulerer kommunesamanslåingar), men det er nemnt i eit rundskriv F/8 N/81 frå Kyrkje- og undervisningsdepartementet (referert i Sigve Gramstad og Kåre Lilleholt, Lov om målbruk i offentleg teneste med kommentarar, Oslo 1983, s. 43). Samanslåing av kommunar kan påverke fleirtalsmålforma til dømes i eit fylke både ved at tilhøvet mellom bokmålskommunar og nynorskkommunar blir eit anna, men òg ved at språkleg nøytrale kommunar oftare utgjer meir enn halvparten når det er færre kommunar å rekne av. Til dømes har Rogaland i dag 12 språkleg nøytrale kommunar av totalt 26, og det skal dermed ikkje store endringar til før fylket er språkleg nøytralt. Opplæringsmålet i grunnskulen Etter opplæringslova er det kommunen som fastset hovudmålet for kvar skule. Frå og med åttande steget avgjer elevane hovudmålet sjølve (opplæringslova 2 5 fyrste ledd). Ei samanslåing av to eller fleire kommunar endrar ikkje åleine vedtaket om hovudmål for skulane. I inndelingslova er det fastsett at lokale forskrifter gjeld «for vedkomande område» til dei blir endra (inndelingslova 13). Samanslåinga i seg sjølv synest ikkje gje grunn til å endre vedtak om hovudmål. Før vedtak om endring av hovudmål for ein skule skal det haldast rådgjevande røysting dersom fleirtalet i kommunestyret eller minst ein firedel av dei røysteføre krev det (opplæringslova 2 5 sjette ledd). Røysterett har dei som bur i området som soknar til skulen, og dessutan føresette til born på barnesteget på skulen. Kommunen fastset kva område som soknar til kvar skule. Alt i dag kan to eller fleire kommunar fastsetje slike område på tvers av kommunegrensene (opplæringslova 8 1). Kommunesamanslåing kan lett føre til nye vedtak om området som kvar skule soknar til, og det kan kome nye vedtak om hovudmål som følgje av det. Retten til å krevje opplæring på anna hovudmål enn det fastsette gjeld der minst ti elevar på eitt av årsstega 1 7 «i ein kommune» ønskjer det (opplæringslova 2 5 fjerde ledd). Ei kommunesamanslåing kan dermed føre til at det er lettare å oppfylle dette vilkåret. Språkbruken i kommunen Lovgjevinga fastset ikkje plikter for kommunane til å bruke bokmål eller nynorsk i skriv til private eller i informasjonstilfang. Heller ikkje er det fastsett kva målform kommunetilsette skal bruke i arbeidet sitt. Den allmenne regelen i mållova 1 om at bokmål og nynorsk er «likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune», gjeld for kommunane òg. Til dømes kan ikkje ein kommune krevje at skriv frå private skal vere berre i den eine målforma. Kommunane kan fastsetje reglar om bruken av bokmål og nynorsk som ledd i den allmenne styringa av verksemda i kommunen. Fleire kommunar har fastsett slike reglar, men noko samla oversyn finst ikkje. Reglar om den kommunale språkbruken kan neppe reknast som «forskrifter og vedtekter» etter inndelingslova 13. I alle tilfelle er det rimeleg å tru at det trengst tilpassing av slike reglar etter ei samanslåing, om ikkje dei samanslegne kommunane hadde nokolunde like reglar før samanslåinga. Kyrkjemålet Den norske kyrkja er nær knytt til staten også etter det såkalla kyrkjeforliket frå I grunnlova 16 heiter det no: «Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten.» Kyrkjemøtet fastset «alle gudstjenstlige bøker i Kirken» (kyrkjelova 24). Gjennom lange tider har både nynorsk og bokmål vore brukte i liturgi og salmebok, men noko lovfesta krav er det det ikkje tale om. Mållova gjeld 24 25

136 berre for den administrative delen av verksemda i kyrkja. Innføring av ny liturgi og salmebok blir avgjord for kvar sokn av soknemøtet (kyrkjelova 11). Alle dei røysteføre i sokna utgjer soknemøtet (kyrkjelova 10). I kvar kommune er det fleire sokner, men med svært få unntak er det slik at ei sokn ikkje ligg i fleire kommunar. Kommunesamanslåing har ikkje i seg sjølv verknad for soknegrenser eller for avgjerder om liturgi og salmebok. Den sentrale og regionale administrasjonen av kyrkja skal etter kyrkjeforliket framleis vere del av statsforvaltninga, og her gjeld mållova som for andre statsorgan. Kommunesamanslåingar kan påverke fleirtalsmålforma for til dømes bispedømme, slik det er vist for andre regionale statsorgan. Vidare konsekvensar Det kan vere føremålstenleg å skilje mellom dei direkte og dei indirekte konsekvensane kommunereforma vil få for nynorsken. Dei direkte konsekvensane vil vere slike som at innbyggjarar som tidlegare sokna til ein nynorskkommune og blir overført til ein bokmålskommune, ikkje lenger kan rekne med å få informasjon frå heimkommunen på nynorsk (dersom alle andre faktorar blir haldne konstante). Samla nynorsk tekstproduksjon vil gå ned, og innbyggjarane vil møte mindre nynorsk i kvardagen. Andre døme kan vere at eit fylke går frå å vere nynorsk til å bli språknøytralt fordi talet på språknøytrale kommunar blir høgare enn talet på nynorskkommunar. Dei indirekte konsekvensane kan vere at nye, større kommunar ikkje vil ha den same tradisjonen for å stø opp om nynorsken i området, at bygdekommunar blir del av ein bykommune og på sikt mistar skuletilbod eller at offentleg tilsette ikkje lenger får krav på seg til å nytte nynorsk i arbeidet sitt. For mange av desse indirekte konsekvensane er nok ikkje kommunereforma åleine grunn til det auka presset mot nynorsk, men reforma vil utvilsamt forsterke det. direkte KOnSeKVenSaR Offentlege einingar Ettersom mållova legg opp til at staten skal rette seg til andre offentlege instansar på det språket som er fleirtalsmål mellom kommunane i tenestekrinsen, er det rein matematikk korleis kommunereforma vil påverke dette. Det er vanskeleg å seie noko eksakt om dette no, ettersom fleire av desse einingane er i endring: Både politireform og regionreform vil skje samstundes som kommunereforma. Det er òg diskusjon om helseføretaka bør endrast, i tillegg til at lokalpolitikarane i Høgre meiner kommunane bør overta ansvaret for vidaregåande skular i Noreg 57. Det siste er truleg ikkje særleg aktuelt, men ville fått store konsekvensar for nynorskelevane om det hadde blitt ein realitet. Også det administrative språket i tingrettar, bispedøme, ved flyplassar, nasjonalparkar, vinmonopol og veldig mykje anna vil kunne bli påverka som ein direkte konsekvens av kommunereforma

137 Bibliotek Folkebiblioteklova slår fast at alle norske kommunar skal ha eit folkebibliotek 58. Dersom talet på kommunar går frå 428 til om lag 100, og lova ikkje blir endra, kan det innebere ein massiv bibliotekdaude over heile landet. Biblioteka er i dag dei mest brukte kulturinstitusjonane i Noreg, og er ikkje minst avgjerande i spreiinga av nynorsk litteratur. Mange bibliotek har òg tett samarbeid med dei lokale skulane om å formidle relevant litteratur til elevane, og er såleis viktige også inn i skulekvardagen. For lokalpolitikarar med tronge rammer vil det vere ei enkel løysing å kutte ut ikkje-lovpålagde filialar i staden for å kutte i dei lovpålagde oppgåvene som barnevern og eldreomsorg. Det har førebels vore lite offentleg debatt om kva kommunereforma vil ha å seie for denne typen velferdsgode. Kommunane som språklege fagmiljø I dag finst det 114 kommunar der nynorsk er bruksmålet, i tillegg til fleire språknøytrale kommunar med mykje nynorsk, som Hå, Dovre og Fræna. Dersom landet hadde blitt delt inn i 105 kommunar, slik det har vore antyda, og inndelinga hadde skjedd slik NIVI gjorde det for NRK i fjor haust, ville mellom 20 og 25 av kommunane vore reine nynorskkommunar eller kommunar med ein nynorsk majoritet 59. Mange av dei arbeidsplassane som i dag ligg i nynorskområde og der nynorsk er arbeidsspråket, ville ha blitt flytta til større byar der bokmålet er dominerande. Verdien av Kommune-Noreg som språklege fagmiljø er svært stor for nynorsken. Om mange kompetansearbeidsplassar blir flytta inn til Molde, Stavanger eller Lillehammer, vil det òg seie at dei som ønskjer å bruke nynorsk, ikkje lenger har eit arbeidsmiljø der dei andre gjer det same. Samstundes er det rett å peike på at samanslåing av fleire nynorskkommunar kan gje sterkare fagmiljø på nynorsk dit det kan vere lettare å tiltrekkje seg kvalifisert arbeidskraft, til dømes ved at det i spesialiserte stillingar er lettare å tilby fulle og faste stillingar. bygder og eit større areal enn før, vil utsette skular ha færre forsvararar i kommunestyra, og fleire av kommunestyremedlemene vil sitje lenger unna dei skulane det gjeld. Det seinkar terskelen for å gjere nedleggingsvedtak. anna sentralisering Skulane er ikkje dei einaste institusjonane som står i fare for å bli flytta ut av nynorskområde. Dersom mange bygder mistar statusen som kommunesentrum til fordel for ein by der bokmål dominerer, vil det utan tvil ha mykje å seie for balansen mellom språka. I Ytre Ryfylke, Valdres, på Haugalandet, i Romsdal og ei lang rekkje andre plassar er det mest sannsynleg at det nye kommunesenteret vil bli lagt dit bokmålet står sterkast, trass i at nynorsk er utbreidd i omlandet. Dette vil påverke målstoda, folketal, nyetableringar og ei lang rekkje andre moment. norskopplæring for vaksne innvandrarar Ein stor del av nynorskkommunane veks i folketal, og for dei fleste kjem den auken på grunn av tilflytting frå utlandet. Innvandrarar frå land utanfor EU- og EØS-området har rett på norskopplæring, og i ein del nynorskkommunar skjer denne i dag på nynorsk. Det kan sjå ut til at mykje av argumentasjonen for at denne opplæringa skal vere på nynorsk, er knytt til at kommunen og lokalsamfunnet elles har ein nynorsktradisjon. Då Stord kommune våren 2014 vedtok å gå over frå opplæring på bokmål, uttalte Geir Angeltveit frå Venstre at «Eg meiner det er naturleg for Stord, som største nynorskby, å ha nynorsk i vaksenopplæringa», ifølgje Sunnhordland 61. Dersom Stord hadde blitt ein del av ein språknøytral kommune med Haugesund som regionssenter, slik Haugesund Høgre ønskjer, ville denne argumentasjonen ha falle bort, og det er langt frå sikkert at kommunestyret i ein ny storkommune ville ha sett likt på saka som lokalpolitikarane på Stord har gjort. IndIReKTe KOnSeKVenSaR Skulesentralisering Eit av dei store spørsmåla i denne reforma er om ho vil medføre ei sterkare sentralisering. Det er ikkje føremålet for denne rapporten å ta stilling i den debatten, men det kan vere grunn til å vere merksam på saka. I skuleåra 2007/08 til 2009/10 blei det lagt ned 154 skular, og lågt elevtal og dårleg kommuneøkonomi var to av dei viktigaste grunnane 60. Det er ingen grunn til å tru at denne utviklinga vil stoppe. Nye, større kommunar kan gjere det freistande å lage større einingar, kanskje særleg på ungdomsskulen, der vi veit at språkskiftet er størst. Sjølv om kommunen er språkdelt, er det langt frå sikkert at dette vil vere nok for å konservere skulestrukturen i ein ny og større kommune. I kommunar med kommunestyre som femner om fleire _2010.pdf lite tilsyn I Noreg har Kulturdepartementet ansvar for å føre tilsyn med målbruken i departementa, medan Språkrådet har ansvaret for statsorgan under departementa 62. Det er derimot ingen som har ansvaret for å føre slikt tilsyn for kommunar, fylkeskommunar, interkommunale selskap eller andre offentlege etatar under statsnivå. Det er mange spørsmål som melder seg i arbeidet med denne reforma. Har ein nynorskbrukar i Sula kommune, som har vore van med at all korrespondanse med kommunen er på nynorsk, rett på dette i ein ny kommune der Ålesund er storebror? Og dersom ho har det, kven skal følgje det opp? Med manglande tilsyn er det òg vanskeleg å setje inn dei rette tiltaka. Det kan difor vere føremålstenleg å sjå på om det nye kommunekartet, der mange kommunar vil vere sette saman av tidlegare bokmåls- og nynorskkommunar, òg bør innebere ei ny form for tilsyn med språkbruken lokalt og regionalt. 61 Sitatet er gjeve att hos Noregs Mållag:

138 lokalaviser Stoda for norske lokal- og regionaviser heng naturlegvis ikkje direkte saman med kommunereforma. Likevel er det eit faktum at det gjerne er same konsern som eig lokalavisene i ein region, og at norske aviser er inne i ei krisetid av historisk karakter. Dei nynorske og språkblanda avisene er særs viktige for nynorsken, både fordi dei produserer mykje nynorsk tekst, men òg fordi dei er viktige i å utvikle det nynorske språket i takt med samtida. Det er gjerne her ein set ord på nye fenomen fyrst. Dersom same konsern eig fleire aviser innanfor den same kommunegrensa, vil det opplagt vere ein faktor som dreg i retning av nedlegging eller samanslåing. nynorske framvegar Samanslåing av kommunar kan få verknader for pliktene til å bruke bokmål og nynorsk både i stat og kommune, slik det går fram ovanfor. Særleg gjeld det statleg informasjonstilfang med tilknyting til berre éin kommune eller til eit geografisk avgrensa område og språkbruken i kommunen. Indirekte kan samanslåingar påverke opplæringsmålet ved at området som soknar til skulen, blir endra etter samanslåinga. Korkje mållova eller inndelingslova har reglar om korleis språkomsyn kjem inn ved kommunesamanslåingar. Mange av nynorskkommunane er etter måten små, og det er grunn til å tru at talet på nynorskkommunar kan kome til minke meir enn talet på bokmålskommunar ved ei reform. Vidare kan ein sjå for seg at små nynorskkommunar blir slegne saman med større bokmålskommunar eller større kommunar som er språkleg nøytrale, men med mest bokmål i praksis. Kommunesamanslåinga kan dermed svekkje stillinga for nynorsken om det ikkje blir teke omsyn til språkspørsmålet. Omsynet til nynorsken kan trekkjast inn i den politiske diskusjonen kring dei einskilde framlegga om samanslåingar, både i diskusjonen av spørsmålet om dei aktuelle kommunane i det heile skal slåast saman med andre, og i diskusjonen om kva kommunar som skal gå inn i ein ny kommune. Å tenkje seg at ei samanslåing ikkje skal kunne tillatast av omsyn til stillinga for nynorsken, synest lite realistisk. Lettare er det å sjå for seg formelle krav til drøfting og vurdering av følgjene for språksituasjonen som ledd i samanslåingsprosessen. Framfor ei samanslåing skal det vere ei saksutgreiing (inndelingslova 8 og 9), og departementet skal avgjere omfanget av utgreiinga. Ein kan vurdere å ta inn eit formelt vilkår i lova om at språksituasjonen alltid skal vere ein del av ei slik utgreiing. Eit steg vidare er å krevje at utgreiinga alltid skal innehalde eit utkast til språkplan for den nye kommunen. Eit slikt utkast blir i tilfelle noko av grunnlaget for den innbyggjarhøyringa som lova krev (inndelingslova 10). Språkbrukspanar Språkbruksplanar finst i fleire kommunar i dag, og Landssamanslutninga av nynorskkommunar har laga mal for slike planar. Ein eventuell språkplan ved samanslåing av kommunar bør få eit anna preg enn dei eksisterande planane, som gjerne er laga for kommunar som hovudsakleg bruker den eine mål- 31

139 forma. Ein språkplan ved samanslåing kan ha som mål å finne gode løysingar der kommunane før samanslåinga hadde ulik bruk av målformene. Til dømes kan ein tenkje seg retningsliner for korleis begge målformene skal sikrast i kommunen, retningsliner for val av målform i ulike delar av kommunen, val av målform for ulike etatar osv. Språkplanen kan òg ta opp inndelinga av område for skulane og følgjene for opplæringsmålet. Eit krav om språkplan sikrar at spørsmåla blir tekne opp og diskuterte. Omsynet til språkjamstilling og til lokal kultur og tradisjon blir dermed eit politisk tema. Vidare kan planen innehalde tiltak som opplæring, språkleg rådgjeving og bruk av hjelperåder for gjennomføring av planen. Medvitne val av programvare er eitt viktig døme. Språkplanen bør òg ta opp vedtak etter mållova om målform i den nye kommunen. Den finske og den samiske løysinga I Finland er arbeidet godt i gang for deira andre kommunereform på talet. Det er mange ulikskapar mellom den norske og den finske reforma, og éin av dei er språkleg. Der er dei språklege rettane for både finsk- og svenskspråklege eit utgangspunkt for heile reforma, og det er ikkje høve til å gjere kommunesamanslåingar som forverrar dei språklege rettane til nokon innbyggjar 63. I praksis vil dette mange stader seie at ein ikkje kan slå saman kommunar der den eine har ein finskspråkleg majoritet, medan den andre er hovudsakleg svenskspråkleg. Denne ordninga er sannsynlegvis lite aktuell i Noreg, ikkje minst fordi kommunane sjølve ikkje ønskjer det. Dersom Osterøy ser det som mest aktuelt å bli ein del av Bergen, vil det stri mot det lokaldemokratiske utgangspunktet for reforma om nokon skulle nekte ei slik samanslåing av språklege grunnar. Likevel er prinsippet godt, dersom ein legg til grunn at dei språklege rettane kan bli like godt tekne vare på same kor kommunegrensa går. Uansett bør spørsmålet om dei lokale preferansane stå sentralt. Noregs Mållag har vedteke at ein skal vere kritisk til samanslåingar som «avgrensar nynorsk administrasjonsmål» 64. Tvangssamanslåingar på tvers av lokal vilje og lokale språkval vil neppe vere til gagn for nynorsken. Mange samar i Noreg bur i dag forvaltningsområdet for samisk språk. Denne ordninga ser ut til å fungere relativt godt, ikkje minst fordi ho peikar på at kommunane i røynda tek på seg eit nasjonalt ansvar, nemleg å halde oppe dei samiske språka i Noreg 65. Dersom ein kommune vedtek å vere ein del av det samiske forvaltningsområdet, utløyser det også eigne midlar. Mogleg revisjon av mållova Dersom forholdet mellom nynorsk-, bokmåls- og språknøytrale kommunar endrar seg kraftig, og dette gjer at mange offentlege instansar ikkje lenger har krav på seg til å bruke nynorsk, må dette seiast å vere ein utilsikta kon pressmeddelanden/ kommun/name.jsp sekvens av kommunereforma. Ein bør då sjå på om mållova bør reviderast noko, slik at den offentlege målbruken ikkje blir endra nærast over natta. Gjeld det samanslåing av kommunar som har hatt ulike vedtak, blir det gjerne tale om at den nye kommunen skal vere språkleg nøytral, og talet på nøytrale område kan auke. Dette får verknader for målform i statleg tilfang. Eit spørsmål kan dermed vere om ein ny kommunestruktur bør ha følgjer for det såkalla kommunalmålprinsippet (reglane om at vedtak i kommunane er avgjerande for målform i statleg tilfang). Passar reglane like godt dersom talet på kommunar går ned mot 100? (Det var meir enn 700 kommunar då kommunalprinsippet vart innført i mellomkrigstida.) Kan ein finne betre måtar for å regulere jamstillinga mellom bokmål og nynorsk? Dette er samansette og vanskelege spørsmål som i tilfelle må takast opp til brei drøfting dersom mållova skal endrast. nye tilsynsoppgåver Med mykje færre kommunar, men der kommunane til gjengjeld har fleire oppgåver på vegner av det offentlege, blir behovet for tilsyn over språkstoda endå større. Språkrådet eller ein annan instans bør ha i oppgåve å føre tilsyn med målbruken, slik at ein i større grad kan sikre seg at innbyggjarane får sine rettar oppfylt i tråd med lov og forskrift. Dette kan enkelt gjerast etter same modell som dagens rapportering på statleg nivå. Skulestoda Det kan vere grunn til å tru at skulenedlegginga vil halde fram, og at talet på parallellklassar kan auke når mindre nynorskskular forsvinn. Her er det minst to handlingsalternativ, og dei er ikkje gjensidig utelukkande. I dag har skular med rett på parallellklassar rett på tilskot gjennom skjønnsmiddelordninga hos fylkesmennene, men denne ordninga veg ikkje opp for at kommunane i praksis taper pengar når parallellklassar blir oppretta. Denne ordninga bør forsterkast og vere meir automatisert enn i dag, slik at kommunane ikkje taper pengar på å leggje til rette for det språklege mangfaldet lokalt. Fylkesmennene gjev mindre skjønnsmidlar til store kommunar. Dette gjer at ein nynorskklasse i Bergen står svakare økonomisk enn ein i Drangedal. I tillegg bør den såkalla Odda-modellen innførast nasjonalt, slik at alle elevar uansett er sikra ein fullverdig skulegang på hovudmålet sitt ut grunnskulen. Modellen inneber at det finst parallellklassar på nynorsk og bokmål, og at språkval er det avgjerande for klassesamansetninga. Strengare krav til staten Ein del av oppfølginga etter Språkmeldinga «Mål og meining» var ei gransking av målstoda i nynorskkommunane. Denne synte mellom anna at staten i stor grad ignorerer lokale språkval, trass i at denne ordninga er nesten hundre år gamal 66. Denne granskinga viser òg ei rad andre forbetringspunkt lokalt og sentralt. Frå og med 2010 var nynorsk tematisert i den årlege kom

140 muneproposisjonen, men dette temaet er ikkje med i proposisjonen som blei lagd fram våren 2014 av regjeringa Solberg. Det bør vere eit sjølvsagt krav at regjeringa uansett partifarge legg fram eit oversyn over kva ambisjonar ho har for nynorsken på det kommunale feltet for året som kjem. den tospråklege kommunen Dersom reforma blir gjennomført, vil mange kommunar ha ein høg andel innbyggjarar med bakgrunn frå kvart av språka bokmål og nynorsk. Det logiske i dag ville vere at denne kommunen blir «språknøytral» og at folkevalde og tilsette står fritt til å nytte det språket dei ønskjer. Denne løysinga vil sannsynlegvis ikkje ivareta nynorsken godt nok mange stader. I staden bør ein innføre ein ny kategori den tospråklege kommunen. I ein slik kommune er det mellom anna: Vedteken ein målbruksplan med klare retningsliner for språkbruk og språkrøkt i kommunen, inkludert eventuelle interkommunale selskap Ei fordeling av arbeidsplassar mellom ulike delar av kommunen, slik at ikkje den delen som har ein nynorsktradisjon blir skadelidande av reforma og alle fagmiljø blir flytta til eit område der bokmål dominerer Retningsliner for korleis ein tek språklege omsyn ved til dømes skulenedleggingar Klare retningsliner som seier at både bokmåls- og nynorskbrukarar har rett på svar på det språket dei ønskjer, når dei kontaktar kommunen sin Tospråkleg skilting i heile kommunen Eit bibliotek som har midlar nok til å halde seg med oppdatert litteratur på både bokmål og nynorsk Klart formulert at tospråkleg kompetanse er eit sjølvsagt kriterium ved tilsettingar Jamlege nynorskkurs for dei tilsette og oppdatert programvare på både nynorsk og bokmål Opplæring i nynorsk for vaksne innvandrarar som flyttar til ein del av kommunen med nynorsktradisjon Ein kommune som er anten reint nynorsk, eller tospråkleg, får ekstra støtte frå staten for å innfri sine oppgåver som ein god forvaltar av det minste av dei to jamstelte skriftspråka i Noreg, etter mønster frå forvaltningsområdet for samisk språk. Slik kan ein ta vare på både nynorsk og bokmål som framleis samfunnsberande språk i Noreg, i pakt med viljen til stortingsfleirtalet. Oppsummering Denne rapporten går gjennom ei rekkje av dei mest sentrale spørsmåla rundt språkpolitikk og kommunereform: Rapporten viser at det frå regjering og storting er gjort lite for å ta vare på nynorsken og nynorskbrukarane i arbeidet med kommunereform, og at regjeringa meiner dette spørsmålet bør løysast lokalt. Tre av opposisjonspartia (SV, Ap og Sp) meiner staten må ha ein strategi på dette området. Gjennomgangen av førre kommunereform viser korleis talet på nynorskkommunar gjekk drastisk ned frå 290 i 1955 til 98 i Sannsynlegvis var reforma med på å auke presset mot nynorsken i dei områda der han stod under sterkast press frå før. Det er framleis uklart korleis framtidas kommunekart vil sjå ut. Likevel tyder debatten på at nynorskkommunar i randsona til kjerneområdet er høgaktuelle for samanslåing med kommunar utan nynorskvedtak. Dette gjeld rundt byane på Vestlandet (Molde, Ålesund, Bergen, Haugesund og Stavanger/Sandnes), på Nordmøre og i dalane på Aust- og Sørlandet. Lov om målbruk i offentleg teneste er tilpassa dagens kommunestruktur. Ei reform av kommunestrukturen utan påfølgjande reform av denne lova kan gje uheldige konsekvensar for den offentlege språkpolitikken. Det ser ikkje ut til at desse konsekvensane er villa politikk frå styresmaktene, men heller eit utslag av reforma. Kommunereforma kan vidare gje konsekvensar for nynorske fagmiljø i offentleg sektor, for bibliotek, for skulestruktur og mykje anna. Desse spørsmåla er til no lite diskuterte. Det finst ei lang rekkje tiltak for å sørgje for at ikkje kommunereforma blir ei bokmålsreform i Noreg. Denne rapporten teiknar ikkje opp alle slike tiltak, men peikar på nokre moglege vegar å gå: Språkpolitisk medvit i reformarbeidet. Staten bør ikkje slå saman kommunar med ulikt fleirtalsmål. Språkbruksplanar for alle kommunar, som gjev gode råd om korleis kommunen skal forvalte språkpolitikken sin. Revisjon av mållova, slik at dei uheldige konsekvensane av kommunereforma blir fanga opp og motverka. Betre tilsyn med språkbruken på kommunalt og regionalt nivå i Noreg. Odda-modellen som nasjonal politikk, slik at nynorskelevar kan gjennomføre grunnskulen før klassane blir språkblanda. Betre vilkår for parallellklassar. Ein ny modell for språkblanda kommunar, som tek reelt vare på dei språklege rettane til alle innbyggjarar. 34

141 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? o p p l a n d Dovre Dovre Ja Dovre Nei Etnedal Etnedal Ja Etnedal Nei historisk oversyn Om tabellen Tabellen under viser lagnaden for dei 290 nynorskkommunane som eksisterte i For 1955 og 1972, som kan seiast å vere på trygg avstand før og etter reformperioden, er opplysningane om målval henta frå Noregs statskalender for desse åra. Opplysningane om kva språk kommunen har valt i dag, er henta frå Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar 67. Det tabellen altså eigentleg viser, er kva språk kommunen har kravd at staten skal kommunisere med han på. Det er den einaste opplysninga det finst eit samla oversyn over gjennom lengre tid, og har dermed den fordelen at opplysingane er direkte samanliknbare. Tabellen seier derimot ingenting om den faktiske målstoda i kommunen, sjølv om det sjølvsagt er ein samanheng. Det er likevel verdt å merke seg at nynorsk er bruksspråk, til dømes i skule og kyrkje, i mange fleire kommunar enn dei som er oppgjevne som nynorskkommunar i dag. I tabellen er målbruken delt i to kategoriar: Ja eller nei, nynorsk eller «ikkje-nynorsk». Oversynet over samanslåingar byggjer på SSB-notatet «Endringer i kommuneinndelingen 1951-» 68. Ikkje alle grenseendringar er tekne med i dette oversynet, berre endringar som er såpass store at ein kan tru det har noko å seie for målstoda i området. Det er òg verdt å peike på at nokre nye nynorskkommunar kom under reformperioden. Desse er altså ikkje å finne i venstremargen. I tillegg har eit par kommunar bytt fylke, og Gol og Hemsedal har valt nynorsk etter reformperioden var over. I tillegg er det viktig å merke seg at langt frå alle nynorskkommunar hadde gjort vedtak om nynorsk i den nye kommunen i 1972 til dømes står Ørsta kommune som språknøytral i mange år etter samanslåinga med Vartdal og Hjørundfjord. Talet på nynorskkommunar steig jamt og trutt i åra etter reforma, frå 96 i 1970 til 117 i Fåberg Slått saman med Lillehammer 1964 Nei Lillehammer Nei Heidal Slått saman med Sel 1965 Nei Sel Nei Lom Lom Ja Lom Ja Nord-Fron Slått saman med Sør-Fron 1966, delt 1977 Nei Nord-Fron Ja Ringebu Ringebu Nei Ringebu Nei Skjåk Skjåk Ja Skjåk Ja Sør-Aurdal Sør-Aurdal Ja Sør-Aurdal Nei Sør-Fron Slått saman med Nord-Fron 1966, delt 1977 Nei Sør-Fron Nei Vang Vang Ja Vang Ja Vestre Slidre Vestre Slidre Ja Vestre Slidre Ja Vågå Vågå Ja Vågå Ja Østre Gausdal Slått saman med Vestre Gausdal 1962 Nei Gausdal Nei Øyer Øyer Nei Øyer Nei Øystre Slidre Øystre Slidre Ja Øystre Slidre Ja b u s k e r u d Seinare nynorskvedtak: Hemsedal og Gol Flesberg Flesberg Nei Flesberg Nei Ål Ål Ja Ål Ja 36 37

142 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? telemark Bø Bø Ja Bø Ja Drangedal Drangedal Ja Drangedal Nei Fyresdal Fyresdal Ja Fyresdal Ja Gransherad Heddal Slått saman med Notodden (og delvis Kongsberg) 1964 Slått saman med Notodden 1964 Nei Notodden og Kongsberg Nei Nei Notodden Nei Hjartdal Hjartdal Ja Hjartdal Ja Hovin Slått saman med Tinn 1964 Nei Tinn Nei Kviteseid Kviteseid Ja Kviteseid Ja Lunde Lårdal Mo Slått saman med Holla til Nome 1964 Slått saman med Mo til Tokke 1964 Slått saman med Lårdal til Tokke 1964 Nei Nome Nei Nei Tokke Ja Nei Tokke Ja Nissedal Nissedal Ja Nissedal Ja Rauland Slått saman med Vinje 1964 Ja Vinje Ja Seljord Seljord Ja Seljord Ja Vinje Slått saman med Rauland 1964 Ja Vinje Ja Gjerstad Gjerstad Ja Gjerstad Nei Gjøvdal Slått saman med Åmli 1960 Nei Åmli Ja Herefoss Slått saman med Birkenes 1967 Nei Birkenes Nei Hornnes Slått saman med Evje 1960 Ja Evje og Hornnes Nei Hylestad Slått saman med Valle 1962 Nei Valle Ja Iveland Iveland Ja Iveland Nei Landvik Slått saman med Eide 1962, slått saman med Grimstad 1971 Mykland Slått saman med Froland 1967 Nei Grimstad Nei Nei Froland Nei Tovdal Slått saman med Åmli 1967 Nei Åmli Ja Valle Vegusdal Slått saman med Hylestad 1962 Slått saman med Birkenes 1967 Nei Valle Ja Nei Birkenes Nei Vegårshei Vegårshei Ja Vegårshei Nei Østre Moland Åmli Slått saman med Flosta, Stokke og delar av Tvedestrand 1962, slått saman med Arendal 1992 Slått saman med Gjøvdal 1960, slått saman med Tovdal 1967 Nei Arendal Nei Nei Åmli Ja a u s t-a g d e r Bygland Bygland Ja Bygland Ja Bykle Bykle Ja Bykle Ja Evje Froland Slått saman med Hornnes 1960 Slått saman med Mykland 1967 Ja Evje og Hornnes Nei Nei Froland Nei v e s t-a g d e r Bakke Bjelland Delar av kommunen overført til Sirdal 1960, resten slått saman med Flekkefjord 1965 Mesteparten blei slått saman med Marnardal, resten overført til Mandal 1964 Ja Nei Sirdal og Flekkefjord Marnardal og Audnedal Nei Nei 38 39

143 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Eiken Finsland Slått saman med Hægebostad 1963 Slått saman med delar av Øvrebø og Greipstad til Songdalen 1964 Nei Hægebostad Ja Nei Songdalen Nei Tonstad Vigmostad Slått saman med Øvre Sirdal og delar av Bakke til Sirdal 1960 Slått saman med Sprangereid og Sør-Audnedal til Lindesnes 1964 Ja Sirdal Nei Nei Lindesnes Nei Fjotland Greipstad Grindheim Gyland Slått saman med Kvinesdal 1963 Slått saman med delar av Øvrebø og Finsland til Songdalen 1964 Slått saman med Konsmo og delar av Bjelland til Audnedal 1964 Slått saman med Flekkefjord 1965 Nei Kvinesdal Nei Nei Songdalen Nei Nei Audnedal Nei Nei Flekkefjord Nei Øvrebø Øvre Sirdal Øyslebø Delar av kommunen slått saman med Greipstad og Finsland til Songdalen, resten slått saman med Vennesla 1964 Slått saman med Tonstad og delar av Bakke til Sirdal 1960 Slått saman med Laurdal, Bjelland og del av Finsland til Marnardal 1964 Nei Vennesla Nei Ja Sirdal Nei Nei Marnardal Nei Halse og Harkmark Holum Slått saman med Mandal 1964 Slått saman med Mandal 1964 Nei Mandal Nei Nei Mandal Nei Hægebostad Slått saman med Eiken 1963 Nei Hægebostad Ja Hægeland Slått saman med Vennesla 1964 Nei Vennesla Nei Åseral Åseral Ja Åseral Ja r o g a l a n d Avaldsnes Delar av kommunen overført til Tysvær, resten slått saman med Skudeneshavn, Kopervik, Stangaland, Åkra, Skudenes og Torvastad til Karmøy 1965 Nei Tysvær og Karmøy Delvis Konsmo Slått saman med Grindheim og delar av Bjelland til Audnedal 1964 Nei Audnedal Nei Bjerkreim Bjerkreim Ja Bjerkreim Ja Bokn Bokn Ja Bokn Ja Kvinesdal Kvås Laudal Sør-Audnedal Slått saman med Fjotland og Feda til Kvinesdal 1963 Slått saman med Lyngdal og Austad 1963 Slått saman med Øyslebø, delar av Bjelland og delar av Finsland til Marnardal 1964 Slått saman med Vigmostad og Sprangereid til Lindesnes 1964 Nei Kvinesdal Nei Nei Lyngdal Nei Nei Marnardal Nei Nei Lindesnes Nei Eigersund Erfjord Etne Finnøy Slått saman med Egersund, Helleland og delar av Heskestad 1965 Slått saman med Suldal, Sand, delar av Jelsa og delar av Imsland 1965 Slått saman med delar av Skånevik 1965 Slått saman med Sjernarøy, delar av Fister og delar av Jelsa 1965 Nei Eigersund Nei Ja Suldal Ja Ja Etne Ja Nei Finnøy Ja

144 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fister Forsand Gjestal Helleland Heskestad Delar av kommunen slått saman med Hjelmeland, delar av Årdal og delar av Jelsa. Resten blei overført til Finnøy 1965 Delar av kommunen overført til Gjesdal 1965 Slått saman med delar av Bjerkreim, delar av Høle og delar av Forsand til Gjesdal 1965 Slått saman med Egersund, Eigersund og delar av Heskestad 1965 Delar av kommunen blei overført til Eigersund, resten blei slått saman med Lund 1965 Nei Ja Hjelmeland og Finnøy Forsand og Gjesdal Ja Delvis Nei Gjesdal Nei Nei Eigersund Nei Nei Eigersund og Lund Nei Klepp Klepp Ja Klepp Ja Lund Madla Mosterøy Nedstrand Rennesøy Sand Slått saman med delar av Heskestad 1965 Slått saman med Stavanger og delar av Hetland 1965 Slått saman med Rennesøy 1965 Slått saman med Tysvær, delar av Avaldsnes, delar av Skjold, delar av Vats og delar av Vikedal 1965 Slått saman med Mosterøy 1965 Slått saman med Suldal, Erfjord, delar av Jelsa og delar av Imsland 1965 Nei Lund Nei Nei Stavanger Nei Nei Rennesøy Nei Nei Tysvær Ja Nei Rennesøy Nei Ja Suldal Ja Hetland Delar av kommunen blei overført til Stavanger 1953, delar av kommunen blei overført til Sandnes 1965, resten blei slått saman med Stavanger og Madla 1965 Nei Stavanger og Sandnes Nei Sandeid Slått saman med delar av Skjold, delar av Vats, delar av Imsland og delar av Vikedal til Vindafjord 1965 Nei Vindafjord Ja Sauda Sauda Nei Sauda Ja Hjelmeland Slått saman med delar av Jelsa, delar av Fister og delar av Årdal 1965 Nei Hjelmeland Ja Sjernarøy Slått saman med Finnøy, delar av Fister og delar av Jelsa 1965 Nei Finnøy Ja Høle Imsland Jelsa Slått saman med Sandnes, Høyland og delar av Hetland 1965 Delar av kommunen blei overført til Suldal, resten blei slått saman med Vikedal, Sandeid, delar av Skjold og delar av Vats til Vindafjord 1965 Delar av kommunen blei overført til Finnøy og Hjelmeland, resten slått saman med Suldal, Sand, Erfjord og delar av Imsland 1965 Nei Sandnes Nei Ja Ja Suldal og Vindafjord Finnøy, Hjelmeland og Suldal Ja Ja Skjold Skudenes Skåre Delar av kommunen blei overført til Sveio 1964, delar av kommunen blei overført til Tysvær 1965, resten blei slått saman med Sandeid, delar av Vats, delar av Imsland og delar av Vikedal til Vindafjord 1965 Slått saman med Skudeneshavn, Kopervik, Stangaland, Åkra, delar av Torvastad og delar av Avaldsnes til Karmøy 1965 Slått saman med Haugesund 1958 Nei Sveio, Tysfjord og Vindafjord Ja Nei Karmøy Nei Nei Haugesund Nei

145 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Sola Sola Nei Sola Nei h o r da l a n d Strand Suldal Slått saman med delar av Årdal 1965 Slått saman med Sand, Erfjord, delar av Jelsa og delar av Imsland 1965 Nei Strand Nei Ja Suldal Ja (Ølen og Vindafjord bytte fylke) Nye kommunar med nynorsk: Osterøy, Radøy, Vaksdal og Øygarden Arna var eigen nynorskkommune i 1972 Time Time Ja Time Ja Torvastad Tysvær Varhaug Slått saman med Skudeneshavn, Kopervik, Stangaland, Åkra, Skudenes og delar av Avaldsnes til Karmøy 1965 Slått saman med Nedstrand, delar av Avaldsnes, delar av Skjold, delar av Vats og delar av Vikedal 1965 Slått saman med Ogna og Nærbø til Hå 1964 Nei Karmøy Nei Nei Tysvær Ja Nei Hå Nei Alversund Askøy Austevoll Austrheim Slått saman med delar av Lindås, delar av Modalen, delar Hosanger, delar av Hamre og delar av Sæbø 1964 Slått saman med delar av Meland og delar av Herdla 1964 Slått saman med delar av Fitjar 1964 Delar av kommunen overført til Radøy 1964 Ja Lindås Ja Nei Askøy Nei Ja Fitjar Ja Ja Austrheim og Radøy Ja Vats Vikedal Årdal Delar av kommunen blei overført til Tysvær, resten blei slått saman med Sandeid, delar av Skjold, delar av Imsland og delar av Vikedal til Vindafjord 1965 Delar av kommunen overført til Tysvær, resten blei slått saman med Sandeid, delar av Skjold, delar av Vats, delar av Imsland og delar av Vikedal til Vindafjord 1965 Delar av kommunen blei overført til Strand, resten blei slått saman med Hjelmeland, delar av Fister og delar av Jelsa 1965 Nei Nei Nei Tysvær og Vindafjord Tysvær og Vindafjord Strand og Hjelmeland Ja Ja Delvis Bremnes Bruvik Bømlo Eidfjord Evanger Slått saman med Bømlo og Moster 1963 Delar av kommunen slått saman med Osterøy, resten slått saman med delar av Evanger og delar av Modalen til Vaksdal kommune 1963 Slått saman med Moster og Bremnes 1963, delar av Fitjar overført til Bømlo 1995 Slått saman med Ullensvang 1964, samanslåinga blei oppløyst 1977 Delar av kommunen slått saman med Vaksdal, resten slått saman med Voss 1964 Ja Bømlo Ja Ja Osterøy og Vaksdal Ja Ja Bømlo Ja Ja Eidfjord Ja Ja Vaksdal og Voss Ja Fedje Fedje Ja Fedje Ja 44 45

146 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fitjar Fjelberg Fjell Fusa Granvin Delar av kommunen overført til Austevoll 1964, delar av kommunen overført til Bømlo 1995 Slått saman med Kvinnherad, delar av Varaldsøy og delar av Skånevik 1965 Slått saman med delar av Herdla 1964 Delar av kommunen overført til Os, resten slått saman med Hålandsdal og Strandvik 1964 Delar av kommunen overført frå Kinsarvik 1964 Ja Fitjar, Austevoll og Bømlo Ja Ja Kvinnherad Ja Ja Fjell Ja Ja Os og Fusa Ja Ja Granvin og Ullensvang Ja Hålandsdal Jondal Kinsarvik Kvam Slått saman med Strandvik og delar av Fusa 1964 Delar av kommunen overført til Kvam, resten blei slått saman med delar av Strandebarm 1965 Delar av kommunen overført til Granvin, resten blei slått saman med Ullensvang og Eidfjord 1964 Delar av kommunen overført til Ullensvang, resten slått saman med delar av Varaldsøy, delar av Strandebarm og delar av Jondal 1965 Ja Fusa Ja Ja Kvam og Jondal Ja Ja Ja Granvin og Ullensvang Kvam og Ullensvang Ja Ja Hamre Haus Herdla Delt mellom Lindås, Osterøy og Meland 1964 Delar av kommunen overført til Osterøy 1964, resten fekk namnet Arna og blei slått saman med Bergen 1972 Delt mellom Fjell, Askøy, Meland, Øygarden og Radøy 1964 Ja Delvis Delvis Lindås, Osterøy og Meland Osterøy og Bergen Fjell, Askøy, Meland, Øygarden og Radøy Ja Delvis Delvis Kvinnherad Lindås Slått saman med Fjelberg, delar av Skånevik og delar av Varaldsøy 1965 Delar av kommunen overført til Radøy og Masfjorden, resten slått saman med Alversund, delar av Modalen, Hosanger, delar av Hamre og delar av Sæbø 1964 Ja Kvinnherad Ja Ja Radøy, Masfjorden og Lindås Ja Hjelme Hordabø Hosanger Slått saman med delar av Herdla til Øygarden 1964 Slått saman med Manger, delar av Herdla, delar av Sæbø, delar av Lindås og delar av Austrheim til Radøy kommune 1964 Delar av kommunen blei slått saman med delar av Bruvik, Hamre og Haus til nye Osterøy kommune, resten blei slått saman med delar av Lindås, Hamre, Modalen og Sæbø 1964 Nei Øygarden Ja Ja Radøy Ja Ja Osterøy og Lindås Ja Manger Masfjorden Meland Modalen Slått saman med Hordabø, delar av Herdla, delar av Sæbø, delar av Lindås og delar av Austrheim til Radøy 1964 Delar av Lindås overført til Masfjorden 1964 Delar av kommunen overført til Askøy, resten slått saman med delar av Hamre og delar av Herdla 1964 Delar av kommunen overført til Vaksdal og Lindås 1964 Ja Radøy Ja Ja Masfjorden Ja Delvis Askøy og Meland Delvis Ja Modalen, Vaksdal og Lindås Ja 46 47

147 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Moster Os Slått saman med Bømlo og Bremnes 1963 Delar av Fusa overført til Os 1964 Ja Bømlo Ja Ja Os Ja Røldal Slått saman med Odda 1964 Nei Odda Nei Samnanger Samnanger Ja Samnanger Ja Skånevik Delar av kommunen blei overført til Kvinnherad og Etne 1965 Ja Kvinnherad og Etne Stord Stord Ja Stord Ja Strandebarm Strandvik Delar av kommunen overført til Jondal, resten slått saman med Kvam 1965 Slått saman med Hålandsdal og delar av Fusa 1964 Ja Ja Jondal og Kvam Ja Ja Fusa Ja Varaldsøy Vikebygd Voss Vossestrand Ølen Åsane Kommunen blei delt mellom Kvinnherad og Kvam 1965 Kommunen blei delt mellom Ølen og Sveio 1964 Slått saman med Vossestrand og delar av Evanger 1964 Slått saman med Voss og delar av Evanger 1964 Slått saman med delar av Vikebygd 1964, overført til Rogaland 2002, slått saman med Vindafjord 2006 Slått saman med Bergen, Arna, Laksevåg og Fana i 1972 Ja Ja Kvinnherad og Kvam Vindafjord og Sveio Ja Ja Ja Voss Ja Ja Voss Ja Ja Vindafjord Ja Ja Bergen Nei Sund Sund Ja Sund Ja Sveio Sæbø Slått saman med Valestrand, delar av Skjold og delar av Vikebygd 1964 Delar av kommunen overført til Lindås, resten slått saman med Radøy 1964 Ja Sveio Ja Ja Lindås og Radøy Ja Tysnes Tysnes Ja Tysnes Ja Ullensvang Slått saman med Eidfjord og delar av Kinsarvik 1964, delar av Kvam overført til Ullensvang 1965, kommunen blei delt i Ullensvang og Eidfjord 1977 Ja Ullensvang Ja Ulvik Ulvik Ja Ulvik Ja sogn og fjordane Askvoll Slått saman med delar av Vevring og delar av Bru 1964, delar av kommunen overført til Fjaler og delar av Fjaler overført til Askvoll 1990 Ja Askvoll og Fjaler Ja Aurland Aurland Ja Aurland Ja Balestrand Borgund Delar av kommunen blei overført til Vik og Leikanger, delar av Vik blei overført til Balestrand 1964, Delar av kommunen blei overført til Sogndal 2000 Slått saman med Lærdal og delar av Årdal 1964 Ja Balestrand, Vik, Leikanger og Sogndal Ja Ja Lærdal Ja Valestrand Slått saman med Sveio, delar av Skjold og delar av Vikebygd 1964 Ja Sveio Ja Breim Delar av kommunen blei overført til Jølster, resten blei slått saman med Gloppen 1964 Ja Jølster og Gloppen Ja 48 49

148 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Brekke Slått saman med Gulen 1964 Ja Gulen Ja Bremanger Bru Davik Eid Eikefjord Fjaler Førde Gaular Delar av kommunen slått saman med Florø, Eikefjord, Kinn, delar av Vevring og delar av Bru til Flora 1964, resten blei slått saman med delar av Davik 1965 Delar av kommunen blei slått saman med Florø, Eikefjord, Kinn, delar av Vevring og delar av Bremanger til Flora, resten blei slått saman med Askvoll 1964 Delar av kommunen blei slått saman med Sør-Vågsøy, Nord-Vågsøy og delar av Selje til Vågsøy 1964, delar av kommunen blei overført til Bremanger 1965, resten blei slått saman med Eid og delar av Hornindal 1965 Slått saman med delar av Davik og delar av Hornindal 1965, delar av Gloppen blei overført til Eid 1992 Slått saman med Florø, Kinn, delar av Vevring, delar av Bru og delar av Bremanger til Flora 1964 Delar av Askvoll overført til Fjaler, delar av Fjaler overført til Askvoll og delar av Fjaler overført til Gaular 1990 Delar av Naustdal overført til Førde 1964 Delar av Fjaler overført til Gaular 1990 Ja Flora og Bremanger Ja Ja Flora og Askvoll Ja Delvis Vågsøy, Bremanger og Eid Ja Ja Eid Ja Ja Flora Ja Ja Askvoll, Gaular og Fjaler Ja Ja Førde Ja Ja Gaular Ja Gloppen Gulen Hafslo Hornindal Slått saman med delar av Breim 1964, delar av kommunen overført til Stryn 1965, delar av kommunen overført til Eid 1992 Delar av kommunen overført til Solund, resten slått saman med Brekke 1964 Slått saman med Luster og Jostedal 1963 Delar av kommunen overført til Eid og Stryn 1965, delar av Stryn utskilt til Hornindal 1977 Ja Gloppen, Stryn og Eid Ja Ja Solund og Gulen Ja Ja Luster Ja Ja Eid, Stryn og Hornindal Hyllestad Hyllestad Ja Hyllestad Ja Innvik Jostedal Jølster Kinn Kyrkjebø Lavik Leikanger Slått saman med Stryn, delar av Hornindal og delar av Gloppen 1965 Slått saman med Luster og Hafslo 1963 Delar av Breim overført til Jølster 1964 Slått saman med Florø, Eikefjord, delar av Vevring, delar av Bru og delar av Bremanger til Flora 1964 Slått saman med Lavik til Høyanger 1964 Slått saman med Kyrkjebø til Høyanger 1964 Delar av Balestrand overført til Leikanger og delar av Leikanger overført til Sogndal 1964, delar av Leikanger overført til Lærdal og Vik 1992 Ja Ja Stryn Ja Ja Luster Ja Ja Jølster Ja Ja Flora Ja Ja Høyanger Ja Ja Høyanger Ja Ja Leikanger, Sogndal, Lærdal og Vik Ja Luster Slått saman med Jostedal og Hafslo 1963 Ja Luster Ja

149 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Lærdal Naustdal Nord-Vågsøy Slått saman med Borgund og delar av Årdal 1964, delar av Leikanger blei overført til Lærdal 1992 Delar av kommunen overført til Førde, resten slått saman med delar av Vevring 1964 Slått saman med Sør-Vågsøy, delar av Selje og delar av Davik til Vågsøy 1964 Ja Lærdal Ja Ja Naustdal og Førde Ja Nei Vågsøy Ja Borgund Bud Delar av Hareid blei overført til Borgund 1958, delar av Borgund blei overført til Haram 1965, resten blei slått saman med Ålesund 1968, delar av kommunen blei utskilt til Sula 1977 Slått saman med Fræna og Hustad 1964 Nei Haram, Ålesund og Sula Delvis Nei Fræna Nei Dalsfjord Slått saman med Volda 1964 Ja Volda Ja Selje Delar av Selje overført til nye Vågsøy kommune 1964 Nei Selje og Vågsøy Ja Edøy Slått saman med Bratvær og Hopen til Smøla 1960 Nei Smøla Nei Sogndal Solund Stryn Vevring Delar av Leikanger overført til Sogndal 1964, delar av Balestrand overført til Sogndal 2000 Delar av Gulen overført til Solund 1964 Slått saman med Innvik, delar av Hornindal og delar av Gloppen 1965, delar av kommunen utskilt som Hornindal 1977 Kommunen delt mellom Flora, Askvoll og Naustdal 1964 Ja Sogndal Ja Ja Solund Ja Ja Ja Stryn og Hornindal Flora, Askvoll og Naustdal Ja Ja Eid Eide Eresfjord og Vistdal Fræna Slått saman med Voll, Grytten, Hen og delar av Veøy til Rauma 1964 Delar av Kornstad blei overført til Eide 1964 Slått saman med Nesset 1964 Slått saman med Bud og Hustad 1964 Nei Rauma Nei Ja Eide Nei Nei Nesset Ja Nei Fræna Nei Giske Slått saman med Vigra 1964 Nei Giske Ja Gjemnes Slått saman med Øre og delar av Tingvoll 1964 Nei Gjemnes Nei Vik Årdal Delar av Balestrand overført til Vik, delar av Vik overført til Balestrand 1964, delar av Leikanger overført til Vik 1992 Delar av Årdal overført til Lærdal 1964 Ja Vik og Balestrand Ja Ja Årdal og Lærdal Ja Halsa Haram Slått saman med delar av Valsøyfjord 1965 Delar av kommunen blei overført til Sandøy, resten blei slått saman med delar av Vatne og delar av Borgund 1965 Ikkje vedtak Nei Halsa Sandøy og Haram Nei Ja møre og romsdal Hareid Delar av kommunen blei overført til Borgund 1958 Delvis Hareid og Sula Ja Aure Slått saman med Tustna 2006 Nei Aure Nei 52 53

150 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Herøy Hjørundfjord Kvernes Nesset Nord-Aukra Delar av kommunen overført til Sande og delar av kommunen overført til Ulstein 1964 Slått saman med Ørsta og Vartdal 1964 Slått saman med delar av Bremsnes og delar av Kornstad til Averøy kommune 1964 Slått saman med Eresfjord og Vistdal 1964 Delar av kommunen overført til Molde 1964, resten endra namn til Aukra 1965 Ja Herøy, Sande og Ulstein Ja Nei Ørsta Ja Nei Averøy Nei Nei Nesset Ja Delvis Molde og Aukra Delvis Norddal Norddal Ja Norddal Ja Rovde Sande Sandøy Skodje Stangvik Stordal Delar av kommunen blei overført til Vanylven, resten av kommunen blei slått saman med Sande og delar av Herøy 1964 Slått saman med delar av Rovde og delar av Herøy 1964, delar av kommunen blei overført til Vanylven 2002 Slått saman med delar av Haram 1965 Slått saman med Ørskog og Stordal 1965, samanslåinga blei oppheva 1977 Delar av kommunen blei overført til Tingvoll, delar av kommunen blei overført til Sunndal, resten blei slått saman med Surnadal og Åsskard 1965 Slått saman med Ørskog og Skodje 1965, samanslåinga blei oppheva 1977 Nei Ja Vanylven og Sande Sande og Vanylven Ja Ja Nei Sandøy Ja Nei Skodje Ja Nei Tingoll, Sunndal og Surnadal Nei Stordal Ja Delvis Stranda Straumsnes Sunnylven Surnadal Sykkylven Syvde Sør-Aukra Tingvoll Tresfjord Ulstein Valsøyfjord Vanylven Vartdal Vatne Vestnes Slått saman med Sunnylven 1965 Slått saman med Tingvoll og delar av Frei 1964 Slått saman med Stranda 1965 Slått saman med Åsskard og og delar av Stangvik 1965 Delar av Ørskog blei overført til Sykkylven 1965 Slått saman med Vanylven og delar av Rovde 1964 Slått saman med delar av Vatne til Midsund 1965 Slått saman med Straumsnes og delar av Frei 1964, delar av kommunen overført til Gjemnes og delar av Stangvik overført til Tingvoll 1965 Slått saman med Vestnes 1964 Slått saman med delar av Herøy 1964 Delar av kommunen blei overført til Aure, resten blei slått saman med Halsa 1965 Slått saman med Syvde og delar av Rovde 1964, delar av Sande blei overført til Vanylven 2002 Slått saman med Ørsta og Hjørundfjord 1964 Delar av kommunen blei overført til Midsund, resten blei slått saman med delar av Haram og delar av Borgund 1965 Slått saman med Tresfjord 1964 Ja Stranda Ja Nei Tingvoll Nei Ja Stranda Ja Ikkje vedtak Surnadal Ja Ja Sykkylven Ja Nei Vanylven Ja Nei Midsund Ja Nei Tingvoll og Gjemnes Nei Nei Vestnes Ja Ja Ulstein Ja Nei Aure og Halsa Nei Nei Vanylven Ja Nei Ørsta Ja Nei Midsund og Haram Ja Nei Vestnes Ja

151 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Veøy Delar av kommunen blei overført til Molde, resten blei slått saman med Voll, Eid, Grytten og Hen til Rauma 1964 Nei Molde og Rauma Nei Vigra Slått saman med Giske 1964 Nei Giske Ja Orkdal Orkland Slått saman med Orkland, Orkanger og Geitastrand 1963 Slått saman med Orkdal, Orkanger og Geitastrand 1963 Nei Orkdal Nei Nei Orkdal Nei Volda Voll Slått saman med Dalsfjord 1964 Slått saman med Eid, Grytten, Hen og del av Veøy til Rauma 1964 Ja Volda Ja Nei Rauma Nei Rennebu Skaun Slått saman med delar av Kvikne 1966, slått saman med delar av Tynset 1970 Slått saman med Buvik og Børsa 1965 Ja Rennebu Nei Nei Skaun Nei Øksendal Øre Slått saman med Sunndal og Ålvundeid 1960 Slått saman med Gjemnes og delar av Tingvoll 1965 Nei Sunndal Nei Nei Gjemnes Nei Snillfjord Slått saman med delar av Heim og delar av Agdenes 1964, delar av Agdenes blei overført til kommunen 1965 Nei Snillfjord Nei Ørskog Ørsta Delar av kommunen blei overført til Sykkylven 1955, resten blei slått saman med Stordal og Skodje 1965, samanslåinga blei oppheva 1977 Slått saman med Vartdal og Hjørundfjord 1964 Delvis Sykkylven og Ørskog Ja Nei Ørsta Ja n o r d-t r ø n d e l a g Beitstad Egge Slått saman med Steinkjer, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam 1964 Slått saman med Steinkjer, Beitstad, Sparbu, Ogndal, Stod og Kvam 1964 Nei Steinkjer Nei Nei Steinkjer Nei Ålvundeid s ø r-t r ø n d e l a g Slått saman med Sunndal og Øksendal 1960 Nei Sunndal Nei Foldereid Delar av kommunen overført til Høylandet, resten slått saman med Nærøy, Kolvereid og Gravvik 1964 Nei Høylandet og Nærøy Nei Budal Geitastrand Slått saman med Singsås, Støren og Soknedal til Midtre Gauldal 1964 Slått saman med Orkdal, Orkland og Orkanger 1963 Nei Midtre Gauldal Nei Nei Orkdal Nei Meldal Meldal Nei Meldal Nei Melhus Slått saman med Horg, Hølonda, Flå og delar av Buvik 1964 Nei Melhus Nei Frol Delar av kommunen overført til Levanger 1951, resten slått saman med Levanger, Åsen og Skogn 1962 Nei Levanger Nei Frosta Frosta Nei Frosta Nei Grong Harran Slått saman med Harran 1964 Slått saman med Grong 1964 Nei Grong Nei Nei Grong Nei Oppdal Oppdal Nei Oppdal Nei Hegra Slått saman med Stjørdal, Lånke og Skatval 1962 Nei Stjørdal Nei 56 57

152 Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Fylke og kommune Samanslåingar Nynorsk i 1972? Kommune i dag Nynorsk i dag? Inderøy Slått saman med Sandvollan og Røra 1962 (og Mosvik 2012) Nei Inderøy Nei n o r d l a n d Drevja Slått saman med Vefsn, Mosjøen og Elsfjord 1962 Nei Vefsn Nei Kolvereid Slått saman med Nærøy, Gravvik og delar av Foldereid 1964 Nei Nærøy Nei Leka Leka Ja Leka Nei Leksvik Leksvik Ja Leksvik Nei Malm Namdalseid Nærøy Slått saman med Verran 1964 Slått saman med delar av Otterøy 1964 Slått saman med Kolvereid, Gravvik og delar av Foldereid 1964 Nei Verran Nei Nei Namdalseid Nei Nei Nærøy Nei Hattfjelldal Nesna Valberg Vefsn Delar av kommunen overført til Hemnes 1962 Delar av kommunen overført til Dønna 1962, delar av Dønnes overført til Nesna 1962, delar av kommunen overført til Leirfjord 1964, delar av kommunen overført til Rana 1964 Slått saman med Vestvågøy 1963 Slått saman med Drevja, Mosjøen og Elsfjord 1962 Nei Hattfjelldal Nei Nei Dønna, Leirfjord, Rana og Nesna Nei Nei Vestvågøy Nei Nei Vefsn Nei Ogndal Røra Sandvollan Sparbu Vemundvik Slått saman med Steinkjer, Beitstad, Sparbu, Egge, Stod og Kvam 1964 Slått saman med Inderøy og Sandvollan 1962 Slått saman med Inderøy og Røra 1962 Slått saman med Steinkjer, Beitstad, Egge, Stod, Kvam og Ogndal 1964 Slått saman med Namsos, Klinga, delar av Fosnes og delar av Otterøy 1964 Nei Steinkjer Nei Nei Inderøy Nei Nei Inderøy Nei Nei Steinkjer Nei Nei Namsos Nei Verran Slått saman med Malm 1964, delar av kommunen overført til Mosvik 1968 Nei Verran og Inderøy Nei Vikna Vikna Nei Vikna Nei Åsen Slått saman med Levanger, Skogn og Frol 1962, slått saman med Ytterøy 1964 Nei Levanger Nei 58

153 Lilletorget 1, 0184 Oslo tlf: e-post:

154

155

156

157

158 PS8/15Delegertesaker

159 Merete Hjemdal Breivevegen HOVDEN I SETESDAL 2014/21-8 Signe Sollien Haugå ssh@setesdal.no Delegasjonssaknr.: 26/14 Svar på søknad om støtte til kompetansetiltak - produktutvikling skinkeproduksjon Vi syner til dykkar søknad om støtte til studietur / kompetanseutvikling i samband med produktutvikling. Vi syner og til opplysingar i høve eigeninnsats og dokumenterte utlegg. Ein legg til grunn at samla utgifter (inkludert eigeninnsats/tapt arbeidsforteneste og deltaking på studietur) samla overstig kr ,- for deltaking av tre personar frå verksemda. Administrativt vedtak: I medhald av delegert fullmakt løver dagleg leiar inntil kr ,- eller inntil 50 % av dokumenterte utgifter i samband med produktutvikling/ kompetansetiltak som omsøkt. Med vennleg helsing Setesdal Regionråd Signe Sollien Haugå Dagleg leiar Vedlegg: Standardformular klage / vilkår m.v. side 1 av 2

160 STANDARDFORMULAR KLAGE / VILKÅR M.V. Klageadgang: De har høve til å klage på vedtaket. Klaga må sendast dagleg leiar i fondet innan 3 veker etter mottakinga av dette brevet. Klaga skal sendast Setesdal Regionråd, Pb 4, 4747 Valle. Det må gå fram av klaga kva del av vedtaket de ynskjer å endre og kva for grunngjeving de har for klaga. Stadfesting av mottaking av løyving ev utfyllande opplysingar: Vi gjer merksam på at vi rapporterar alle løyvingane frå regionalt næringsfond til Kommunal og regionaldepartementet og at det difor er viktig at du som mottakar gir ev. tilleggsopplysingar som trengst i høve EØS-regelverket, sjå nedanfor. EØS-reglar for offentleg støtte og løyvingar frå regionalt næringsfond Løyvinga er i høve reglar om bagatellmessig støtte, jf Kommisjonsforordning (EF) nr 1998/2006 av 15.des 2006 om bruk av EF-traktaten sin artikkel 87 og 88, publisert i EU Tidende nr L379. I følgje desse reglane kan støttemottakar / verksemd ikkje motta meir enn til saman Euro over eit tidsrom på 3 rekneskapsår frå samlege støttekjelder. Tilbodet om løyving føreset at ei ikkje kjem i konflikt med denne regelen. Verksemd eller støttemottakar er ansvarleg for at alle offentlege subsidier eller tilskott ikkje overstig Euro (for tida ca 1,5-1,6 mill NOK avhengig av kronekursen) til saman i løpet av dei siste tre rekneskapsåra. Som støttemottakar må du sende skrifteleg eller elektronisk stadfesting på at det ikkje er motteke tilbod om annan bagatellmessig støtte i inneverande og de to føregåande rekneskapsåra eller oppgi motteken støtte (beløp, støttekjelde, tidspunkt for tilbod). Ved eventuelle nye søknader om offentleg støtte (uansett støttekjelde) har støttemottakar plikt til å opplyse om tidlegare tilskott dei 3 siste rekneskapsår frå tilbodstidspunkt. Utbetaling: For å få utbetala tilskottet må de ta kontakt med dagleg leiar i fondet. Tilskottet vert utbetala etter revisorstadfesta sluttrekneskap/ stadfesta opplysingar frå godkjent rekneskapsførar. Tilseiinga fell vekk dersom de ikkje har bede om utbetaling innan 1 år. Etter søknad kan dagleg leiar, i særskilte høve, gje fristforlenging med inntil eitt år. Setesdal Regionråd, eller den som Setesdal Regionråd gjev fullmakt til, har høve til å setje i verk kontroll med at tilskottet vert nytta etter føresetnadene. Dersom tilskottet ikkje vert nytta etter føresetnadene, kan regionrådet krevje heile eller delar av tilskottet tilbakebetalt. I samband med vedtaket i saka gjer vi merksam på at de kan gjere dykk kjent med delar av dokumenta i saka. Hugs å oppgi kontonummer for utbetaling samtidig! Svar på tilbod om løyving - frist: Vi syner til tilsagnet om løyving med vilkår og reglane som er referert til EØS-regleverket. Vi ber om tilbakemelding og stadfesting på om du tek imot løyvinga samt ev. opplysingar om støtte siste 3 år jf. EØS-regelverket. Ein ber om tilbakemelding innan ein månad får dato. Du kan svare med ein e-post eller pr papir. side 2 av 2

161

162 Folkeakademiet i Valle Att: Leif Kvinlog epost 2014/59-11 Signe Sollien Haugå ssh@setesdal.no Delegasjonssaknr.: 27/14 Svar på søknad om støtte Kulturveka i Valle 2014 i Valle 2014 Vi syner til dykkar søknad 15.septemer og tilleggsopplysingar om økonomi/budsjett. Som de peikar på i er det fleire arrangement som har motteke støtte dei seinare åra. Desse har fått støtte ut i frå ei individuell vurdering der ei m.a. har vurdert om det har karakter av regionalt tiltak/ambisjonar - og om ein vurderer at det har potensial for å bli kommersielt sjølvgåande innan ein tre-års periode. Kulturveka har eksistert før denne praksisen vart etablert og ein vurderer at det er naturleg at Kulturveka blir gitt same høve til slik utviklingshorisont med støtte. Ein konstaterer at programmet har artistar og interesse utover det lokale og at det er eit verdfullt regionalt tilbod som publikum frå heile regionen set pris på. Ein vurderer såleis at det er rimeleg at Kulturveka får støtte på dette grunnlag. Administrativt vedtak: Ut frå samla skjønsvurdering og i medhald av delegert fullmakt løyver dagleg leiar kr ,- til Kulturveka for Med vennleg helsing Setesdal Regionråd Signe Sollien Haugå dagleg leiar Vedlegg: Standardformular klage / vilkår m.v. side 1 av 2

163 STANDARDFORMULAR KLAGE / VILKÅR M.V. Klageadgang: De har høve til å klage på vedtaket. Klaga må sendast dagleg leiar i fondet innan 3 veker etter mottakinga av dette brevet. Klaga skal sendast Setesdal Regionråd, Pb 4, 4747 Valle. Det må gå fram av klaga kva del av vedtaket de ynskjer å endre og kva for grunngjeving de har for klaga. Stadfesting av mottaking av løyving ev utfyllande opplysingar: Vi gjer merksam på at vi rapporterar alle løyvingane frå regionalt næringsfond til Kommunal og regionaldepartementet og at det difor er viktig at du som mottakar gir ev. tilleggsopplysingar som trengst i høve EØS-regelverket, sjå nedanfor. EØS-reglar for offentleg støtte og løyvingar frå regionalt næringsfond Løyvinga er i høve reglar om bagatellmessig støtte, jf Kommisjonsforordning (EF) nr 1998/2006 av 15.des 2006 om bruk av EF-traktaten sin artikkel 87 og 88, publisert i EU Tidende nr L379. I følgje desse reglane kan støttemottakar / verksemd ikkje motta meir enn til saman Euro over eit tidsrom på 3 rekneskapsår frå samlege støttekjelder. Tilbodet om løyving føreset at ei ikkje kjem i konflikt med denne regelen. Verksemd eller støttemottakar er ansvarleg for at alle offentlege subsidier eller tilskott ikkje overstig Euro (for tida ca 1,5-1,6 mill NOK avhengig av kronekursen) til saman i løpet av dei siste tre rekneskapsåra. Som støttemottakar må du sende skrifteleg eller elektronisk stadfesting på at det ikkje er motteke tilbod om annan bagatellmessig støtte i inneverande og de to føregåande rekneskapsåra eller oppgi motteken støtte (beløp, støttekjelde, tidspunkt for tilbod). Ved eventuelle nye søknader om offentleg støtte (uansett støttekjelde) har støttemottakar plikt til å opplyse om tidlegare tilskott dei 3 siste rekneskapsår frå tilbodstidspunkt. Utbetaling: For å få utbetala tilskottet må de ta kontakt med dagleg leiar i fondet. Tilskottet vert utbetala etter revisorstadfesta sluttrekneskap/ stadfesta opplysingar frå godkjent rekneskapsførar. Tilseiinga fell vekk dersom de ikkje har bede om utbetaling innan 1 år. Etter søknad kan dagleg leiar, i særskilte høve, gje fristforlenging med inntil eitt år. Setesdal Regionråd, eller den som Setesdal Regionråd gjev fullmakt til, har høve til å setje i verk kontroll med at tilskottet vert nytta etter føresetnadene. Dersom tilskottet ikkje vert nytta etter føresetnadene, kan regionrådet krevje heile eller delar av tilskottet tilbakebetalt. I samband med vedtaket i saka gjer vi merksam på at de kan gjere dykk kjent med delar av dokumenta i saka. Hugs å oppgi kontonummer for utbetaling samtidig! Svar på tilbod om løyving - frist: Vi syner til tilsagnet om løyving med vilkår og reglane som er referert til EØS-regleverket. Vi ber om tilbakemelding og stadfesting på om du tek imot løyvinga samt ev. opplysingar om støtte siste 3 år jf. EØS-regelverket. Ein ber om tilbakemelding innan ein månad får dato. Du kan svare med ein e-post eller pr papir. side 2 av 2

164 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61402_fix.html Side 1 av Hei syner til e-post nedanfor og til dialog mellom dykk og styreleiar Tarald Myrum. Ut i frå samla vurdering og at det vart ytt monaleg støtte i førre runde legg ein til grunn at vi kan yte inntil 50 % av omsøkt beløp i denne omgong og med same grunngjeving vurdering av at tiltaket kan ha positiv effekt dersom ein oppnår Unesco-status. Resten av kostnadane må då vere eigeninnsats alternativt at de søker med-finansiering frå andre naturlege støttespelarar t.d. museet, folkemusikkorganisasjonar eller andre for resten. Delegert vedtak: I medhald av delegert fullmakt løyver Regionrådet kr ,- For utbetaling må de opplyse kontonummer og sende revidert materiell/ søknad som dokumentasjon før utbetaling. finner ikke bildefi l Med venleg helsing Signe Sollien Haugå - Regionrådet M E ssh@setesdal.no Setesdal regionråd Kommunehuset 4747 Valle E post@setesdal.no T Org nr: eit samarbeid mellom kommunane Bykle Valle Bygland Evje og Hornnes Fra: Astri Rysstad Sendt: 5. desember :47 Til: Signe Sollien Haugå - Regionrådet Emne: Søknad om støtte til arbeid med UNESCO-søknad Setesdal spelemannslag søkjer om kr til å utarbeide/oppgradere ny søknad til å bli nominert på Representativ for immateriell kulturarv i UNESCO. Vi forventar desse utgiftene til prosessen: Oppgradering av søknad kr Oppdatering av dvd-materiell «5 000 Møte-/reisekostnader «5 000 Kostnader omsetting «5 000 Søknaden skal sendast før 20. januar. Vi takkar for rask handsaming, og ser fram til eit postitivt svar. Mvh Setesdal spelemannslag v/astri Rysstad Telf Adr Rysstad

165 SV: Gjeld støtte til Rock i Brokke 2014 Side 1 av 1 Fra: Signe Sollien Haugå - Regionrådet[ssh@setesdal.no] Dato: :11:25 Til: Torunn Charlotte Lund; jon.terje.johnsen@kristiansand.kommune.no; Johnsen, Grunde (Grunde.Johnsen@otrakraft.no); Irene Falck Jensen; Camilla Gulbrandsen; Leif Kvinlog Kopi: Gunn Marith Homme - Regionrådet; Laila Rysstad Tittel: SV: Gjeld støtte til Rock i Brokke 2014 Hei Vi set av løyvinga øyremerka og gjev fristutsetting eitt år. God romjul og nyttår! Mvh Signe S H Fra: Torunn Charlotte Lund Sendt: 19. desember :19 Til: Signe Sollien Haugå - Regionrådet; jon.terje.johnsen@kristiansand.kommune.no; Johnsen, Grunde (Grunde.Johnsen@otrakraft.no); Irene Falck Jensen; Camilla Gulbrandsen; Leif Kvinlog Emne: Gjeld støtte til Rock i Brokke 2014 Hei! Som de er klar over, vart dessverre ikkje Rock i Brokke 2014 gjennomført, pga. for få påmeldte til totalarrangementet (Rock i Brokke + Camp Brokke aktivitetsleir). Vi har ein 3-årig avtale om tilskot, for , og ingen av dykk som mottek denne e-posten har utbetalt tilskotet. Eg veit ikkje korleis de ønskjer å gjere det med tilskotet som er løyvd om tilskotet for 2014 berre går ut, eller om det er mogeleg å setje tilskotet på fond og forlenge avtalen til Det må de berre avgjere sjølve, men fint om de gir meg ei tilbakemelding, Eg trur vi skal få Rock i Brokke i gjenge igjen! Riktig god jul og godt nyttår! Med helsing Torunn Charlotte Lund Leiar kultur og fritid torunn.charlotte.lund@valle.kommune.no Valle kommune Kultur og fritid Postadresse: Postboks 4, 4747 Valle Tlf sentralbord: Tlf direkte: Tlf mobil: Tenk på miljøet før du skriv ut denne e-posten file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-srr-p/61452_fix.html

166 PS9/15Drøfting/orienteringssaker

167 Prosjektrapport nr. 02/2011 Flyttemotiver i Setesdal Kunnskap og handling James Karlsen og Mikaela Vasstrøm

168 Agderforskning Tittel Forfattere Flyttemotiver i Setesdal James Karlsen og Mikaela Vasstrøm Rapport Prosjektrapport nr. 02/2011 ISBN-nummer Trykk ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

169 Agderforskning Oppsummering Formålet med rapporten er å analysere motiver for flytting til og fra Setesdal og fremme forslag på tiltak som kan øke attraktivitet og trivsel i regionen. Statistikk for inn og utflytting og motiver for flytting ble presentert for aktører i regionen på et seminar 5. april Seminaret var lagt opp som et dialogseminar der aktørene drøftet funnene fra analysen og kom med forslag på mulige tiltak for å gjøre noe med situasjonen. I 2010 var det vel 6800 innbyggere i Setesdal. Evje og Hornnes kommune er omtrent like stor som de tre andre kommunene til sammen. Folketallsutviklingen i perioden 1990 til 2010 har for Setesdals vedkommende vært negativ, men både Bykle og Evje og Hornnes har hatt positiv befolkningsutvikling. Undersøkelsen viser at natur og friluftsliv er den viktigste verdien for både tilflyttere og fraflyttere. Deretter kommer faktorer knyttet til det sosiale liv og yrke. Til slutt nevnes tjenester, som absolutt oppleves som viktige, spesielt når de er fraværende eller dårlige. Tabellen nedenfor viser forbedringspotensialet for kommunene. Forbedringspotensialet Perspektiv/ Utvikling Tilflytter Trivsel Fraflytter Forbedring Omdømmebygg. Synliggjøring av det spesielle i Setesdal Velkomstpakke kart, foreningsliv og kommunale tjenester Uformelle sosiale møteplasser Åpne sosiale fellesskap Varierte kulturtilbud Varierte jobb muligheter Samarbeide med hyttefolk Bosteder til alle livsfaser Gode kommunale tjenester Varierte jobb muligheter Varierte bosteder Flere private tjenester Åpne sosiale nettverk Kommunens rolle Kommunisere Markedsføre Velkomst Åpen kultur for innbyggerideer og initiativer Kommunale tjenester Politiker visjoner Innbygger involvering Personlig og faglig utvikling i off. sektor Jobbutvikling i samarbeid med næringsaktører Bostedsutvikling Åpen for nye tanker Utfordre etablerte interesser/makt Større satsing på innbyggene Bedre støtte og rådgivning til bedrifter 28 i

170 Agderforskning Tilrådningen er basert på flyttemotivundersøkelsen, dialogseminaret, samt diskusjoner i referansegruppen. Tilrådningen hviler på en forutsetning om at det på kommunalt nivå må jobbes målrettet med å konkretisere Regional Utviklingsplan for Setesdal 2020 og integrere dette i kommunens daglige virksomhet, jfr. de nye forskriftene i Plan og Bygningsloven om kommunale planstrategier fra Arbeidet med konkretisering av felles handlingsplan for folketallsutvikling og rekruttering bør settes i gang høsten Det er også viktig at det regionale samarbeidet i Setesdal bidrar til å bygge nettverk til eksterne aktører som har relevant kompetanse og ressurser samtidig som det gode regionale samarbeidet i regionen fortsetter. I forbindelse med utforming av tiltak er det viktig å tenke både kortsiktige tiltak, som viser at det er skjer noe, samtidig som langsiktige tiltak planlegges. Prosjektet Kompetanse på vegen og CV-databasen bør settes inn en sammenheng med tiltaket ovenfor. Prosjektledelsen kan trolig også påta seg en rolle for ev. andre og flere fellestiltak for ekstern markedsføring/rekrutteringsarbeid. Undersøkelsen viser at natur og friluftsliv er den viktigste verdien for både tilflyttere og fraflyttere. Deretter kommer faktorer knyttet til det sosiale liv og yrke. Til slutt nevnes tjenester, som absolutt oppleves som viktige, spesielt når de er fraværende eller dårlige. Tabellen nedenfor viser forbedringspotensialet for kommunene. Med bakgrunn i analysen og diskusjonen på seminaret foreslår styringsgruppen at det iverksettes et prosjekt med arbeidstittel: kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal. Formålet med prosjektet er å redusere fraflytting ved å øke trivselen generelt og tiltak mot spesifikke mistrivselsmønstre. Prosjektet vil også jobbe med aspekter av attraktivitet og konkrete tiltak med tanke på langsiktig omdømmebygging for å øke tilflytting. Kommunene skal gjennom prosessen konkretisere og gjennomføre tiltak for trivsel og attraktivitet. Hovedmålene for prosjektet er å øke befolkningsveksten og utvikle attraktive lokalsamfunn i Setesdals regionen. Styringsgruppen anbefaler at det igangsettes en prosess i samarbeid med kommunen jf. bolystsøknad i regi av Agderforskning under forutsetning av finansiering. ii

171 Agderforskning Kommunene utfordres også til å konkretisere egne mål som underlag for felles tiltak og strategiarbeid. Styringsgruppen ser det også som viktig at en konkretiserer møteplasser og arenaer for primære målgrupper for til- / tilbakeflytting, for eksempel yngre mennesker i etableringsfase etter utdanning. En ide kan være å arrangere et årlig Bolyst-seminar i Setesdal for aldersgruppen Styringsgruppen har bestått av: Signe Sollien Haugen, Setesdals Regionråd. Anita Henriksen, Aust Agder Fylkeskommune. Nils Langerød, Aust Agder Fylkeskommune Arne Tronsen, Rådmann Valle Kommune Innholdet i rapporten er tre delt. Rapporten redegjør for hvordan data om flyttemotiver er samlet inn og bearbeidet. Den dokumenterer og oppsummerer innholdet fra dialogseminaret for å diskutere strategier og tiltak for økt befolkningstilvekst og gir slutt noen anbefalinger for veien videre når det gjelder strategier for å jobbe med flyttemotiver til Setesdal. Agderforskning ved James Karlsen og Mikaela Vasstrøm har vært faglig ansvarlige for utarbeidelse av rapporten. iii

172 Agderforskning Innholdsfortegnelse OPPSUMMERING... I INNHOLDSFORTEGNELSE... IV 1 INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Flyttemotiv undersøkelsen: Data, analyse og handling Idealtyper DIALOGSEMINARET: PRESENTASJONER, DISKUSJONER OG REFLEKSJONER Iveland: Et godt eksempel på tilflyttingsarbeid Hvorfor befolkningsutvikling og attraktivitet Tendenser i befolkningsutvikling i Setesdal Flyttemotiver i Setesdal Strategi og Tiltak Gruppearbeid TILRÅDNING FOU INFORMASJON iv

173 Agderforskning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Regionrådet for Setesdal har i sin Regionplan 2020 besluttet å jobbe med aktive tiltak for å styrke tilflytting til regionen for å styrke folketalsutviklingen (Setesdal Utviklingsplan 2020). Aust Agder Fylkeskommune (og Kommunal- og regionaldepartementet) har gjennom sin satsing Lokal Samfunnsutvikling i Kommunene (LUK) valgt å fokusere på å øke den kommunale kompetanse til å jobbe med ulike spektre av bygdeutvikling. Flyttemotiv undersøkelsen skal sette fokus på hvorfor folk velger å flytte til eller fra Setesdal, og samtidig bidra til å skape en dialog om hvordan praktisk politikk utforming kan bruke en slik kunnskap til å forbedre befolkningstilveksten. Kunnskap og handling Kunnskapsgrunnlag om flyttemotiver: Bakgrunn Generelle tendenser Tilflyttningsmotiv Fraflyttningsmotiv Kommunale påvirkningsfaktorer Andre påvirkningsfaktorer HANDLING Hvilke konkrete tiltak kan vi gjøre, hvem bør involveres, osv.? DIALOGSEMINAR Hvordan kan vi bruke undersøkelsens funn til å forbedre vår praksis og strategi? Hvordan kan vi samarbeide? BEVISTGJØRING Hvordan jobbes det i dag med denne problemstilling? Hvordan stemmer undersøkelsens funn med kommunens oppfattelse? STRATEGISK PLANLEGGING Videre arbeide? 39 Ovenstående figur illustrer prosjektets arbeidsmetodikk. Venstre side av figuren representerer hvordan oppdragsgiver og forskere i samarbeid har definert nødvendig kunnskapsinnsamling. Midten av figuren representerer dialogseminaret som ble gjennomført 5. april 2011, hvor undersøkelsens funn 1

174 Agderforskning danner utgangspunkt for bevisstgjøring og diskusjon om nåværende situasjon. Sirkelen illustrer hvordan dialogseminaret bevisst jobbet med ulike faser: Bevisstgjøringsfasen som en åpningsfase, planleggingsfasen som en diskusjonsfase av konkrete tiltak, og en handlingsfase som forhåpentligvis strekker seg ut over dialogseminaret. Høyre del av figuren illustrerer oppsummeringen med tiltak fra prosjektet og kommunenes strategier for videre stedsutviklingsarbeid. Konkret har undersøkelsen og dialogseminaret jobbet med hvordan kunnskap kan brukes aktivt (og kritisk) i kommunalt arbeid med stedsutvikling og tilflytting. 1.2 Flyttemotiv undersøkelsen: Data, analyse og handling Data Datagrunnlaget for denne undersøkelse bygger på flere kilder hvilket gjør det mulige å sammenligne funn fra de ulike undersøkelser med hverandre og derved få et bedre analysegrunnlag. De primære data for analyse i denne undersøkelsen er svar fra telefonintervju og tall om inn- og utflytting fra de tre øvre Setesdals kommuner fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Telefonintervjuene ble gjennomført i perioden januarmars 2011og hadde 41 respondenter (ut av 90 oppringte) som har flyttet til eller fra de tre øvre Setesdals kommuner i perioden Telefonintervjuene fokuserte på motiv for fraflytting, stedets verdi, stedets potensielle forandring, og kommunens rolle i å skape økt trivsel. I tillegg er befolkningsutviklingen i hele Setesdal er blitt analysert med utgangspunkt i SSB data fra 1990 til Sekundære data er: 1. Flyttemotivundersøkelse i Bykle kommune 2008 (Agderforskning, 2008), 2. Fire fokusgruppeintervju med kommuner og innbygger (Normann og Vasstrøm, 2011) i 2009, 3. Fremtidsverksteder i tre kommuner 2010 (Paaby, Slåtten, & Vasstrøm, 2010c; Paaby, Slåtten, & Vasstrøm, 2010a; Paaby, Slåtten, & Vasstrøm, 2010b). Analysebegreper Analyse er fortolkning av data, dvs. kategorisering og systematisering av informasjoner hvor det ses noen generelle mønstre i mange enkelte perspektiver. En slik prosess vil på den ene side redusere informasjonen, men på den 2

175 Agderforskning annen side illustrere en dypere innsikt i noen generelle tendenser i flyttemotiver. Nedenstående figur viser hvilke faktorer som kan påvirke befolkningsutviklingen i en kommune. De blå feltene er faktorer som er analysert i denne undersøkelsen, mens de grå feltene ikke er en del av undersøkelsen. 1 Det betyr ikke at de er mindre viktige, men ganske enkelt uttrykk for en prioritering. Nettoflytting (innflytting minus utflytting) og fødselsbalanse (fødte minus døde) påvirker befolkningsutviklingen. I denne analysen har vi valgt å se på sammenhengen mellom innenlands nettoflytting og stedets attraktivitet og trivsel. Vi har videre sett på faktorer som vi antar påvirker attraktivitet, som kultur, natur og sosial kapital. Analysemodell Fritidsbefolkning Pendling Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innenlands nettoflytting Stedets attraktivitet & trivsel Offentlige Private Kultur Natur Sosial Kapital 1 1 I svart hvitt kan det være vanskelig å se forskjellen mellom de ulike elementene i figuren. Det som er i blått og studeres i denne analysen er befolkningsutvikling, innenlands nettoflytting, fødselsbalanse, stedets attraktivitet og trivsel, kultur, natur og sosial kapital. 3

176 Agderforskning Analysebegrepenei denneundersøkelsendifferensierermellom motiver og faktorer, samtgenerelleog spesifikkemotiver for tilflytting og fraflytting i Setesdal.I tillegg blir kommunensrolle somplanleggerog tiltakshaverdiskutert meni liten gradanalysert. Vi skjelnermellom motiver og faktorerfor tilflytting og fraflytting. Motiver defineresher somdendrivendekraft eller avgjørendemotivasjonfor å flytte til eller fra et sted.faktorerdefineressom påvirkendeelementerfor valget av flytting, mener ikke avgjørendefor valget.motiveneer dermedforankret i dype personligeoverveielser,mens faktorer er ytre momentersom kan væremedvirkendei beslutningenom å flytte til eller fra et sted. Flyttemotiver og faktorer Motiver: Livsstil Jobb Faktorer : Generelle for bygder Spesifikkefor Setesdal Trivselsfaktorer : Hverdagsliv Rammebetingelser Generelle for bygder Spesifikkefor Setesdal Bykle Motiver: Livsstil Jobb Faktorer: Generelle for bygder Spesifikkefor Setesdal Innflyttere Valle Bygland Utflyttere Evje Hornnes Strategier for å øke tilflytting Pull -faktorer Strategi for å få folk til å bli Trivsels -faktorer Strategi for å redusere fraflytting Push -faktorer Ovenståendefigur illustrerer hvordananalyseog handlingkoblessammeni den konkrete kontekst. Midten av figuren viser den konkrete kontekst: strømmenav innflyttere og utflyttere i Setesdal,samt målet og potensialet om å økeinnflytting og reduserefraflytting. Øverstedel av figurenviservåre analytiskekategorierom motiver og faktorerfor flytting og trivsel. Nederste del av figuren illustrer at det må jobbesbevisstmedulike typer strategier,i 4

177 Agderforskning forhold til ulike faktorer, for å nå målet om økt tilflytting og trivsel. Denne tankegang stemmer overens med Setesdals Utviklingsplan 2020 med målene om tiltak for økt befolkningsvekst. Analysen hviler på en teoretisk forutsetning om at politikk og virkemidler på skreddersys til den virkeligheten den skal eksistere innenfor. Kommuner er forskjellige og løsninger utviklet et sted kan ikke uten videre overføres og implementeres direkte. Ny politikk og iverksetting av nye tiltak må ta utgangspunkt i virkeligheten i den enkelte kommune og utvikles sammen med de aktørene som politikken er ment å skulle gjelde for. Det er grunnen til at vi har forsøkt å være presis når det gjelder idealtyper av flyttere. Det er også grunnen for at vi har vektlagt dialogseminaret så sterkt. Dialogseminaret er bindeleddet mellom kunnskapsgrunnlaget som Agderforskning presenterer og den virkeligheten som deltakerne fra kommunene representerer. Gjennom dialogseminaret vil kunnskapen fra undersøkelsen bli kombinert med konkrete tiltak for handling og oppfølging av undersøkelsen 1.3 Idealtyper Utforming av konkrete anvendelige tiltak og strategier er en krevende prosess og det er vanskelig å avgjøre om utfallet av et tiltak blir som planlagt. Dette prosjektet har forsøkt å operasjonalisere kunnskapen til et mest mulig konkret nivå. Det har selvfølgelig vert en balanse å på den ene side redusere og kategorisere informasjonen så den blir mer oversiktelig, og på den andre side sørge for å holde fast i kompleksiteten og nyansene. I arbeidet med til og fraflyttere har vi valgt å bruke den informasjon vi samlet inn til å danne idealtyper i flyttestrømmene. Idealtypene er bygd opp gjennom en gruppering av motiver og spesifikke faktorer i kategorier. Det er analysen av data fra telefonintervjuene som danner grunnlag for idealtypene, som f.eks. Livsstilstilflytteren eller Periodetilflytteren. I forbindelsen med dannelsen av idealtypene har vi lagt på visse særtrekk for at idealtypene skal være mulig å skille fra hverandre og dermed danne ulike kategorier. Det må selvfølgelig understrekes at idealtypene, er generalisering av motiver og faktorer fra de intervju vi har gjort. 5

178 Agderforskning Poenget med idealtypene er at de kan brukes for å illustrere for politikere, planleggere, stedsutviklere og andre som jobber med flytteproblematikk hvilke særtrekk inn- og utflytterne har. Ut fra en strategisk vurdering kan en f.eks. bruke virkemidler for å tiltrekke seg noen av disse idealtyper, og kanskje unngå at andre idealtyper flytter ut. Dermed blir idealtypene en bevisstgjøring om hvem som flytter og et verktøy for å kunne endre på situasjonen. I det følgende vil vi presentere Dialogseminaret. De ulike presentasjoner vil bli beskrevet og gjengitt, refleksjoner fra salen og forskerne vil bli fremstilt, og gruppearbeidet med tiltak vil bli presentert og analysert. 6

179 Agderforskning 2 Dialogseminaret: Presentasjoner, diskusjoner og refleksjoner 2.1 Iveland: Et godt eksempel på tilflyttingsarbeid Ole Magne Omland, Ordfører Iveland kommune presenterte Iveland nesten et sted : Historien om hvordan Iveland på ca. 15 år har klart å snu folketalsnedgangen fra 1000 innbyggere til over 1300 innbyggere. Hovedelementer fra presentasjonen Bevisstgjøring om situasjonens alvor og om nødvendigheten av handling Etablering av samarbeid: politisk, administrativt og gjennom innbygger/ungdom involvering, samt med nasjonale og regionale partnere og ressurser. Konkrete og synlige tiltak for attraktivitet og trivsel, og derigjennom omdømmebygging og bygging av langsiktig engasjement i lokalsamfunnet. 7

180 Agderforskning Bilde 1: Refleksjoner fra salen Refleksjoner fra salen: Det kan sies å være to hoved-læringsdimensjoner i den gode stedsutviklingsprosess, den første bygger på veletablert samarbeid og åpen kommunikasjon, og det andre på de konkrete utviklingstiltak som virker. Samarbeid og kommunikasjon: Den felles forståelse og visjon er viktig. Dels i form av bred politisk enighet i kommunen, men også som enighet med det faglige nivået i kommunen; administrasjonen. En bevissthet og bred enighet om at det kreves utvikling og det må tenkes nytt, skaper nye holdninger og forpliktelser som innvirker på handlinger og vilje. Her ble også lederskap nevnt som en viktig faktor for 8

181 Agderforskning å drive prosessen. Den lokale medvirkning er viktig for å få bred forankring, folkelig engasjement, kvalitativ innputt og en mer effektiv gjennomføring. Ungdommen spiller i denne sammenheng en unik rolle dels for å få helt andre perspektiver på stedsutvikling og dels for å skape dypere tilhørighet til stedet. Et annet viktig perspektiv er målrettet bruk av regionale ressurser (kapital, kompetanse, informasjon, etc.) I et utviklingsnettverk kan det være helt avgjørende at få tilgang på andre typer ressurser enn de som allerede finnes lokalt. Konkrete utviklingstiltak: Her er det for det første et fysisk element i forhold til stedsutvikling som et mer attraktivt sted i fysisk forstand gjennom sentrumsutvikling, attraktive boliger og tomter, etc. Det andre elementet er det mer trivsels rettede; de små suksess historier, de sosiale nettverk, etc. Det tredje elementet er hvordan de forrige kan synliggjøres via omdømmebygging og markedsføring for å vise attraktiviteten og dermed tiltrekke flere innbyggere. Her blir det viktigere å tenke hvilken målgruppe kommunen ser som mottaker for sin satsing og praktiske politikk. 2.2 Hvorfor befolkningsutvikling og attraktivitet Befolkningsutvikling er kanskje den viktigste indikatoren for om en kommune er attraktiv som bo- og arbeidssted. En økning i folketallet blir sett på som tegn på en positiv utvikling og en nedgang som det motsatte. For de fleste kommunepolitikere er derfor statistikk om befolkningsutvikling et viktig strategisk redskap. Befolkningsstørrelsen innvirker dels på rammetilskuddet 2 til kommunen, men også på evnen til å bevare høy kvalitet på kommunale tjenester og markedet for private tjenester. Det kan være vanskelig å sette et absolutt tall hva som er den kritiske massen eller terskelverdien for hvor liten en kommune kan bli før den kommer inn i en negativ selvforsterkende spiral. Christiansen-utvalget foreslo i 1992 at kommuner burde ha minst 5000 innbyggere. I 2 Småkommunetilskuddet gis til kommuner som har færre enn innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. 9

182 Agderforskning 1995 vedtok Stortinget frivillighetslinjen, så formelle terskelverdier eller kritisk masse for en kommune eksisterer ikke formelt. Hvor kommunen er lokalisert i forhold til større sentra og hvor vanskelig det er å komme til andre kommuner innvirker på kommunestørrelsen, jfr. Utsira som fremdeles en egen kommune med sine 218 innbyggere. I en så liten kommune er det selvsagt vanskelig å ha det samme tjenestetilbudet som i en kommune med innbyggere. I små kommuner er det også vanskelig å skape et fagmiljø fordi kommunene ofte bare har en stilling knyttet til en bestemt oppgave. I små kommuner kan det også være vanskelig å finne arbeid til begge i en familie pga. et begrenset arbeidsmarked. Befolkningsutviklingen bestemmes av nettoflytting og fødselsoverskudd. Et negativt fødselsoverskudd kan kompenseres ved en større nettoinnflytting og en nettoinnflytting kan på sikt gi et positivt fødselsoverskudd. Utfordringen for de fleste små kommuner er imidlertid hvordan de kan tiltrekke seg tilflyttere. I industrialiseringens epoke var det lokalisering av nye bedrifter med mange arbeidsplasser som tiltrakk seg tilflyttere. I dag er det imidlertid ikke så mange bedrifter som kommer utenfra og blir etablert i en kommune. Kommunene må derfor konkurrere med hverandre om å være attraktive for tilflyttere på en eller annen måte, som f.eks. å tilby attraktive tomter, eller å være et godt sted å bo for bestemte typer av mennesker, f.eks. de som liker friluftsliv eller de som ønsker et spesielt kulturtilbud. Eller det kan være at noen har en spesiell tilknytning til et sted. Denne konkurransen mellom kommunene gjør at de må utvikle en profil og vise hvorfor folk bør flytte til denne kommunen. Utflytting kan skyldes mange forhold, som mangel på arbeid, utdanning eller mistrivsel. Det er vanligvis i to livsfaser folk flytter mest. Det ene er i ungdomsfasen og da som oftest for å ta utdanning og det andre er i forbindelse med etablering av familie. Flyttemotivene for disse to gruppene er forskjellig. Ungdom flytter til større steder, mens barnefamilier kan flytte fra større steder til mindre steder ut hensyn til trygge og gode oppvekstsvilkår for barn. 10

183 Agderforskning Hvorfor fokus på befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling Innenlands flytting er en viktig indikator for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet og tilknytning Det som gjør at folk flytter fra et sted kan skyldes: utdanning, mangel på arbeid eller spennende nok arbeid mistrivsel av en eller annen grunn 9 Flytting Det er i to livsfaser det er mest vanlig at flytting skjer: Ungdom (etter endt videregående) Ved familieetablering De store byene trekker til seg ungdom (18-28), mens barnefamilier flytter ut av byene. Ungdom og barnefamilier har dermed ulike preferanser Det som er attraktivt for ungdom er dermed ikke nødvendigvis attraktivt for barnefamilier 10 11

184 Agderforskning Hvorfor er stedets attraktivitet blitt viktigere? Ideen om det attraktive sted bygger på en konkurranselogikk Hovedideen er at steder som er attraktive kan tiltrekke seg personer med talent og kunnskap, som kan skape nye arbeidsplasser Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (konkurranse om kunnskap) Ideen innebærer en dreining i regionalpolitikken fra fokus på arbeidsplasser til stedets attraktivitet som drivkraft for utvikling, som f.eks. programmet Attraktive og miljøvennlige tettsteder i distriktene som ble initiert av Miljøverndepartementet 11 Når vi jobber med attraktivitet og trivsel som strategier for å øke befolkningsvekst, er det nødvendig å reflektere over begrepenes betydning. Hva er egentlig attraktivitet og trivsel? Attraktivitet og trivsel er helhetlige begreper som handler om hvordan vi opplever et sted. Begge begreper er knyttet til verdier og livssyn for den enkelte, samt våre opplevelser av normer og relasjoner på et sted. Å jobbe med attraktivitet og trivsel er derfor viktig for å tiltrekke nye innbyggere og sørge for at etablerte innbyggere trives og ikke flytter vekk. Man kan i forhold til praktisk politikk utforming skjelne mellom: Attraktivitet som forventningene til et sted, og det er derfor relatert til hvilket omdømme et sted har. Trivsel som er relatert til de konkrete erfaringer innbyggere (og fraflyttere) har til stedet, og dermed knyttet til opplevelsene av hverdagen og betingelsene for livet på stedet. 12

185 Agderforskning I tillegg er tilhørighet et begrep som også er knyttet til verdier og relasjoner, og uttrykker stedstilknytting gjennom (lange) positive erfaringer og følelser til et sted. I praktisk politikk utforming, planlegging og utviklingsarbeid er det viktig å huske på at det ikke bare innebærer fysiske forandringer, men også setter mer abstrakte begreper i spill. Som sagt handler både attraktivitet og trivsel om verdier og livssyn. Det som er attraktivt for noen er kanskje ikke attraktivt for andre. ikke uten spenninger? (konflikt) Å jobbe med attraktivitet kan skape spenninger og uenighet Attraktivitet setter ulike verdier, holdninger, tenkemåter og normer i spill (Cruickshank og Lysgaard, 2011) Mellom innbyggene Mellom ulike etablerte grupper Mellom kommunens administrasjon og politikere Mellom kommunene i regionen og utenfor regionen Konflikter må synliggjøres for å skape konstruktiv dialog - og dermed nok felles vilje til forandring (Karlsen and Larrea 2012) Det er derfor viktig at attraktivitets og trivsels arbeid åpner for ulike typer stemmer og kritiske perspektiver. En viktig oppgave for stedsutvikleren er derfor å jobbe med å etablere arenaer for kommunikasjon mellom kommune, innbyggere og næringsliv. I slike fora er kommunens oppgave bl.a. å garantere at maktforhold balanseres Tendenser i befolkningsutvikling i Setesdal I 2010 var det vel 6800 innbyggere i Setesdal. Evje og Hornnes kommune er omtrent like stor som de tre andre kommunene til sammen. Evje og Hornnes 13

186 Agderforskning har også stor pendling til Kristiansand. Det er sannsynligvis en viss innpendling fra mange av kommunene som ligger i pendlingsomlandet til Evje og Hornnes. Folketallsutviklingen i perioden 1990 til 2010 har for Setesdals vedkommende vært negativ, men både Bykle og Evje og Hornnes har hatt positiv befolkningsutvikling. Det er spesielt perioden etter 2000 som har vært negativ for Setesdal og da spesielt Valle og Bygland. Både fødselsoverskuddet og nettoflyttingen har vært negativ for disse to kommunene. Selv om Bykle fortsatt har både fødselsoverskudd og positiv nettoflytting så er denne svakere enn for perioden 1990 til Innbyggertallet i Setesdals kommunene Andel Evje og Hornnes ,38 Bygland ,78 Valle ,74 Bykle ,10 Setesdal ,

187 Agderforskning Endring i folketallet (Absolutte tall) Endring Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Setesdal Befolkningsutvikling (1) Fødselsoverskudd Nettoflytting Endring i folketall Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Setesdal

188 Agderforskning Befolkningsutvikling (2) Fødselsoverskudflytting folketall Netto- Endring i Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Setesdal Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Setesdal Refleksjoner fra deltakerne 16

189 Agderforskning Bilde 2: Refleksjoner fra salen Presentasjonen uløste en god og spennende diskusjon om befolkningsvekst. Statistiske undersøkelser på innvandringstal og næringsutvikling, samt aldersfordeling ble etterspurt for å få mer innblikk i regionens dynamikk og attraktivitet (men det er som sagt utenfor dette prosjekts arbeidsområde). Er det for eksempel andre tendenser som gjør seg gjeldene for den eldre generasjon har de andre mobilitetsmønstre nå enn tidligere? Et annet viktig punkt er fokus for forandring eller satsing. Skal tiltakene være fokusert på tilflytting, trivsel eller fraflytting? I alle tilfelle ble det poengtert at det unike i lokal samfunnet kan være en vesentlig drivkraft både for å skape trivsel og tilhørighet og for å igangsette omdømme og utviklingsarbeide. Utvikling handler ikke bare om å skape begeistring og mobilisering på kortsikt. Det handler om langsiktig begeistring og engasjement for å få kontinuerlig samfunnsutvikling og dynamikk. I tilknytning til dette ble holdninger diskutert. Hvordan kan bygdene jobbe med Bygdedyret. I Iveland hadde for eksempel innført en anti Jantelov for å jobbe med positive holdninger og lov til å være annerledes. Andre mente man skulle være skeptisk til å fokusere på bygdedyret, som på mange måter er tilstede i både store og små samfunn. Det burde kanskje i høyere grad fokuseres på å jobbe direkte med bygdas gate keepers, dvs. nøkkelpersoner i lokal samfunnet som er meningsdannere og har uformell makt gjennom sine synspunkter. I den forbindelse ble det fokusert på dialog som virkemiddel. Dialog er viktig både mellom ulike grupperinger i lokal samfunnet, mellom kommune og innbyggere og for å få ungdommen involvert. Dialog mellom ulike grupperinger kan også medføre et mer positivt omdømme på langsikt. Varierte boliger tilpasset ulike livsfaser ble nevnt som et viktig og konkret tiltaksområde. 17

190 Agderforskning Det ble til sist påpekt at det er viktig at det ligger grundige analyser bak handlingstiltak. Det skal både legges vekt på en bevisstgjøringsfase hvor det grundig analyseres hva vi har, hva som er gjort, og hvor vi vil hen. 2.4 Flyttemotiver i Setesdal Trivsel og attraktivitet er viktige faktorer for befolkningsvekst. Men hva er det som skaper denne trivsel og attraktivitet. Denne undersøkelsen har belyst dette spørsmålet gjennom informasjon fra mange ulike kilder. Dette avsnittet vil presentere våre analyser og funn i forhold til trivsel og attraktivitet sett ut ifra ulike perspektiver og kategorier. De første to slides presenterer trivsel og forbedring. Disse perspektiver handler dermed om de innbyggere som allerede er i bygda og som ikke skal tiltrekkes. Samtidig er det viktig å poengtere at nettopp trivsel er en avgjørende faktor for å bli boende. Følgende matrise kombinerer trivsels kategorier og livsperspektiver. Kategoriene viser hvilke faktorer i lokal samfunnet som bidrar til trivsel, dels fra et hverdags-perspektiv og dels fra de rammebetingelser som påvirker livet og lokal samfunnet 18

191 Agderforskning Trivsel Kategori/ perspektiv Natur og friluftsliv Sosiale Jobb Tjenester Hverdagsliv Naturen Tradisjonelt friluftsliv Jakt og fiske Støyl og hytte Moderne friluftsliv Skuter & Sport Trygge oppvekstkår Sosialt bygdeliv Nære relasjoner Utfordrende jobb Arbeidsmiljø Gründer muligheter Butikker Kaféer Møteplasser Andre servise Rammebetingelser Regulering og planlegging Forvaltning Kultur og foreningstilbud Barn og unge tilbud Tilrettelegg. Infrastruktur Nettverk Rådgivning Tilskudd Skole/SFO Barnehage Eldre Bredbånd Infrastruktur 27 Natur og friluftsliv er helt bevisst lagt som den første kategori for å illustrere at dette er en kategori som absolutt alle, både innbyggere, tilflyttere og fraflyttere nevner som den eller en av de viktigste verdier i Setesdal. Heretter følger parallelt faktorer knyttet til det sosiale liv og yrke. Til slutt nevnes tjenester, som absolutt oppleves som viktige, spesielt når de er fraværende eller dårlige. Et er synspunkter på den nåværende sitasjon. Noe helt annet er hvordan potensialet for utvikling anskues. Følgende matrise viser på den ene side forbedringspotensialet sett fra henholdsvis et tilflytter, innbygger og fraflytter perspektiv. På den andre side viser den holdninger til kommunens rolle i arbeidet med å forbedre den nåværende situasjon. Her er det viktig å understreke at kommunen ikke blir tillagt ansvaret for alt, men at de snarere bør være bedre til å legge til rette for arenaer for nettverk og til å håndtere prosesser. I tillegg er det selvfølgelig helt konkrete oppgaver som tilskrives kommunens ansvarsområde. 19

192 Agderforskning Forbedringspotensiale Perspektiv/ Utvikling Tilflytter Trivsel Fraflytter Forbedring Omdømmebygg. Synligjøring av det spesielle i Setesdal Velkomstpakke kart, foreningsliv og kom.tjenester Uformelle sosiale møteplasser Åpne sosiale fellesskap Varierte kulturtilbud Varierte jobb muligheter Samarbeide med hyttefolk Bosteder til alle livsfaser Gode kommunale tjenester Varierte jobb muligheter Varierte bosteder Flere private tjenester Åpne sosiale nettverk Kommune rolle Kommunisere Markedsføre Velkomst Åpen kultur for innbyggerideer og initiativer Kommunale tjenester Politiker visioner Innbygger involvering Personlig & faglig utvikling i off. Sektor Jobbutvikling i samarbeid med næringsaktører Bostedsutvikling Åpen for nye tanker Utfordre etablerte interesser/makt Større satsing på innbyggene Bedre støtte og rådgivning til bedrifter 28 De to neste matriser vender fokuset mot tilflytting og fraflytting. Matrisene kombinerer analysebegrepene som vi introduserte i begynnelsen; motiver, spesifikke faktorer og generelle faktorer. Basert på disse har vi da innsirklet ulike idealtyper i forhold til flyttemotiver. Det er klart at disse idealtyper er mer eller mindre gjeldene avhengig av hvilken kommune vi prater om. Å lage en analyse av flyttemotiver i hver enkelt kommune ville gi tydeligere svar, men det er utenfor dette prosjekts formål. Matrisene er oppbygd med en plattform av generelle faktorer som preger flytte faktorer. Disse ses dels i annen litteratur om flyttemotiver og dels finnes de igjen i vårt data materiale. Neste lag består av spesifikke faktorer, dvs. faktorer som vi finner spesielt i vårt datamateriale. Disse spesifikke faktorer er så kombinert med de identifiserte motiver hos våre intervju personer. Gjennom en analyse av disse kombinasjoner har vi trukket ut visse idealtyper av til- og fraflyttere. 20

193 Agderforskning 4 «Idealtyper» av fraflyttere Idealer/ Forhold Livstil Ungdom Jobb/ Gründer Mistrivsel Motiv og verdi (Drømmen om ) Urbane For langt vekk fra stor by Utdannelse se verden Jobb mulighet Mangelfullt arbeidstilbud Trangt sosialt nettverk Føler seg ikke til rette Spesifikke faktorer Få «private«tjenester Få kultur og fritidstilbud Nye muligheter Jobb & utvikling Tynt «faglig» nettverk Vanskelig å kommunisere og realisere nye ideer Maktgruppering «Bygdedyret» Generelle faktorer Jobb muligheter - Avstand til «urbane» tjenester - Få tilbud til voksne Få folk 30 Livsstils -fraflytteren er motivert av å komme nærmere det urbane med alle dets tilbud og tjenester. Bygden oppleves som langt vekk fra alt og uten muligheter for personlig utvikling. Ungdoms-fraflytteren er på jakt etter nye utfordringer, og er i en livsfase hvor utdannelse og utvikling står i fokus og hvor disse ikke kan tilfredsstilles i bygden. Jobb eller gründer-fraflytteren har ofte fått tilbudt jobb en annen plass og mener det er for få jobb utfordringer i bygda. Ofte finner de at det faglige nettverk i bygden er for tynt, og de føler ikke har fått respons på deres ideer og tanker. Mistrivsels-fraflytteren er nok den bredeste og viktigste kategori. Dette er folk som ofte har vert livsstils-tilflyttere, men som av ulike grunner ikke har følt seg til rette i bygda. Det kan være alt fra manglene sosialt nettverk, manglene aksept av livssyn, manglene støtte i familieliv, samlivsbrudd, etc. Flere av disse føler også at sterke maktgrupperinger i bygdene dominerer normer og relasjoner i bygden, som gjør det vanskelig å skape forandring. 21

194 Agderforskning Tilflytter-idealtypene er konstruert på samme måte som for fraflyttere, men det har resultert i litt andre kategorier. 4 «Idealtyper» av tilflyttere Idealer- /forhold Motiv og verdi (drømmen om ) Livstil Tilhørighet Jobb «Periode» Naturen Bygdelivet Tilknytning Familiebånd Sosiale relasjoner Jobb mulighet Personligutvikling Spesifikke faktorer Trad.friluftsliv Sportsliv Ro og fred Attraktive bosteder Kultur & tradisjon Familieforandring Odel Utfordrende jobb Gründer muligheter «Prøve noe annerledes» Jobb Friluftsliv Økonomi Generelle faktorer - Jobb - Natur & Bygd - Kommunale tjenester - Oppvekstkår - Sosiale relasjoner - Økonomiske goder 31 Livsstils- tilflytteren flytter til regionen pga. verdier knyttet til enten naturen eller bygdelivet spesielt eller en kombinasjon av begge. Kategorien inkluderer altså både livsstils retninger som er knyttet til drømmen om den idylliske bygd og de nære sosiale relasjoner, og som er knyttet til det moderne eller tradisjonelle friluftsliv. Tilhørighets-tilflytteren flytter til regionen pga. tilknytting til området. Denne tilknytning kan være basert på ulike bånd; det kan være Setesdøler som flytter hjem, det kan være flytting til en kjæreste. Men det kan også være en hytte- setesdøl som velger å bli fastboende. Denne gruppe setter ofte nettopp pris på de Setesdal som unik kultur og på de nære sosiale relasjoner. Jobb-tilflytteren har fått tilbudt et jobb han ikke kan avslå eller ser en gründermulighet (for eksempel i reiselivet) han ikke kan slippe. Her legges også vekt på unike kvaliteter i Setesdal men forbunnet med jobbsituasjonen. Det kan typisk være innenfor reiseliv eller jobb som er knyttet til kultur eller natur. 22

195 Agderforskning Periode -tilflytteren er på et planlagt og tidsbestemt eventyr. Denne gruppe av tilflyttere har en klar mening om hvorfor de flytter opp til Setesdal og det er oftest knyttet til personligutvikling på den ene eller andre måten. Det kan enten være i jobb sammenheng eller i naturopplevelses sammenheng, eller bare for å prøve noe annerledes. Refleksjoner fra deltakerne: Etter denne presentasjon hadde vi gruppediskusjoner om idealtypene. Bilde 3: Refleksjoner fra salen Det ble påpekt at kjønnsdimensjonen i flyttemønstrene hadde vert interessant å gripe tak i. Hvem bestemmer og hvilke preferanser vektlegges i valgene. Det ble også diskutert at ungdomssirkelen er viktig å gripe tak i; at ungdommen kan gi ny input til utvikling som igjen kan skape større tilhørighet og attraktivitet. Engasjement ble også diskutert som avgjørende for omdømmebygging og utviklingsarbeid. Her ble både pekt på engasjement blant inn- 23

196 Agderforskning byggere, men også blant politikere og administrasjonen. Synliggjøring av muligheter for innbyggere og tilflyttere er viktig for at skape et slikt engasjement og åpne for utvikling. Holdninger ble diskutert på flere plan fordi de påvirker både omdømme arbeid og trivsel. Det er viktig at innbyggere og kommune blir mer bevisste på hvilke holdninger de signaliserer. Det er hver enkelts ansvar og selvfølgelig også kommunen som institusjon å jobbe mot en mer åpen kultur i bygda og regionen. Det er både viktig for at tilflyttere skal finne seg til rette og for at det ikke oppstår mistrivsel blant innbyggene. Sysselsetting er et kjernepunkt for å gi et økonomisk grunnlag for bosetting. Det ble diskutert to ulike områder i forhold til dette. Det bør være et bedre regionalt samarbeide både på tvers av kommunene og med de større regionale sentra for å bedre gründermuligheter. Et slikt samarbeide er avgjørende i forhold til faglig nettverk, kompetanse rådgivning og oppstartsmidler. Et annet punkt var å være flinkere til å markedsføre regionen som et arbeidsmarked for derved å få en større pulje av relevante jobbs innen for en rimlig pendlingsavstand. 2.5 Strategi og Tiltak Denne undersøkelsen har i tillegg til befolkningsutvikling, og flyttemotiver også sett på hva innbyggere, tilflyttere og fraflyttere mener er viktige tiltak for å øke tilflytting, forbedre trivsel og redusere fraflytting. Følgende avsnitt vil presentere hvilke tiltaksområder som intervjupersonene, og andre kilder, mener bør ivaretas av kommunene. 24

197 Agderforskning Tiltak for tilflytting Omdømmebygging og synliggjøring Kultur og tradisjon Naturopplevelse og fritid Bolig Differensierte boliger Attraktive tomter/gårdsbruk Jobb Formidling av jobb Rådgivning/nettverk til gründere Ungdom Identitet og tilknyttning til stedet Innflytelse gjennom dialog 35 Tiltak for trivsel og utvikling Langsiktige visioner for Setesdal Identitetsbevissthet og refleksjon Kollektive og individuelle verdier Felles innbygger- og kommunevisjon? Innbygger involvering og medvirkning Bedre kommunal kompetanse på prosess Tilrettelegge for samspill mellom innbyggere, næring og kommune Støtte til innbygger initierte prosjekter (Kommunen ikke finne opp men støtte opp) Åpen kommunekultur vs. system barrierer 36 25

198 Agderforskning Tiltak for trivsel og utvikling Naturressursbruk Lokal bevissthet og tilknyttning (ungdom, tilflyttere, hyttefolk,) Øke (faglig) lokal kompetanse for utvikling og forvaltning Utfordre etablerte økonomiske interesser i hyttebygging Sysselsetting Rammevilkår Infrastruktur Nettverks-tilrettelegger Rådgivning Gruppearbeid Deltakene ble delt inn i tre grupper på tverss av kommuner og fag. Hver gruppe fik hver sin oppgave. Som opptakt til gruppearbeidet ble presentert viktige elementer i en utviklingsprosess presentert. Videre ble ideen om å koble kunnskap og handling trukket frem for å vise hvordan gruppearbeidet kunne basere seg på den presenterte kunnskap i deres diskusjoner om tiltak. 26

199 Agderforskning Bevisstgjøring: Formål og prosess Visjonær og utopisk Hva vil vi? Praktisk og konkret Hvordan jobbe med tilflytting og trivsel? Hvordan samarbeide mellom kommunene? Hvordan samarbeide med innbyggene og private aktører? Kritisk og refleksiv: Hvorfor gjør vi som vi gjør? Kan vi gjøre det annerledes? Er det uforutsette verdikonflikter? 39 Bilde 4: Gruppearbeid 27