NORSK ORTOPEDPOST. nr 1 April 2006 årgang 11. God Påske

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ORTOPEDPOST. nr 1 April 2006 årgang 11. God Påske"

Transkript

1 NORSK ORTOPEDPOST nr 1 April 2006 årgang 11 God Påske

2 NORSK ORTOPEDISK FORENING 2006 LEDER: Hebe Désirée Kvernmo Seksjon for Hånd- og Mikrokirurgi Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetssykehus Tlf: e-post: NESTLEDER: Ketil J. Holen Ortopedisk avdeling, St. Olav sykehus, Trondheim Tlf: e-post: SEKRETÆR & WEBREDAKTØR: Per Reidar Høiness Ortopedisk Avdeling, Rikshospitalet, Gaustad Tlf: e-post: KASSERER: Ole-Edvard Bergsdal Gabrielsen Ortopedisk avdeling, Narvik sykehus Tlf: / Fax: e-post: REDAKTØR NOP-POSTEN: Knut Fjeldsgaard Haraldsplass diakonale sykehus, Bergen Tlf: e-post: VARAMEDLEM: Trine Fresvig LEDER SPESIALITETSKOMITEEN: Øyvind hagen Ortopedisk avdeling, Martina Hansen s Hospital LEDER FOR KVALITETSUTVALGET: Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling, St. Olav s Hospital, Trondheim Deadline neste nummer: 1. juni 2006 Retningslinjer for innlegg til NOP-posten NOP-posten skal formidle relevant ortopedisk informasjon til medlemmene. Bladet skal også være bindeleldd mellom industrien og brukeren. Dette skal ikke være noe vitenskapelig tidsskrift. Takhøyden skal være stor, og vi ønsker oss en levende og leseverdig NOP-post. Materiell som leveres For å skape et bedre blad, forenkle arbeidet til redaksjonen (frivillig arbeid) ber vi om at man tar hensyn til følgende: 1. Vi ønsker artikler/innlegg med forenklet språkbruk og hvor følgende er tatt hensyn til: heading som vekker interesse ingress subheadinger 2. Krav til tekstdokumentet: Word-filer Uten linjeskift, tekst skrives løpende inn i manuset Nye avsnitt med 2. linjeskift (Dvs 1. blanklinje mellom) Aldri versaler Uthevet tekst markeres i menylinjen med fetere eller større bokstaver Saves as, vanligt word-dokument eller ren tekst 3. Bilder/illustrasjoner Digitalt: minimum oppløsning 300 dpi størrelse ca 10x15 cm eller større format JPG, EPS eller TIFF fargebilder leveres i CMYK eller RGB (helst CMYK) nyttom navn: bilder farge - 300dpi - 4 x 5cm (bilder med dårligere kvalitet blir ikke publisert) Orginaler: Papirkopier max A4-størrelse 4. Annonser: Format utfallende A5 Hele dokument i QuarkXpress, med vedlagte originalfiler av bilder(300 dpi/cmyk/eps) logo i vektoriserede filer (Adobe Illustrator), Fonter (printer+displayfonter). Eller høyoppløste PDF-filer, der fonter + høyoppløste bilder er innkludert. Forsidebilde: Degrafo Lay-out og grafisk produksjon: Degrafo AS, Pb 7002 Majorstuen, 3006 Oslo Tlf.: Fax: foto forside: Getty Images 3

3 TaperLoc Table 1 Studies of uncemented stems followed for 10 years or longer. Study Mean Initial no. of No. of Survival rate Definition of radiographic Thigh Follow-up patient hips hips at Loosening loosening pain years age (prostheses) followup radiographic) (Revisions & (range) (years) Aigner et al % NR NR 10.2 [2] Zweymüller ( ) Aldinger et al % Migration > 5 mm 0% 12 [4, 6] % Or complete radiolucent 0% 12 (2 studies) CLS Spotorno lines around the stem Bourne et al % 99% NR 3% [16] Mallory-Head Burt et al % ( 3%) Circumferential 9% 10.0 [17] Tri-lock radiolucency ( ) D Antonio et > 99% RF 1.9% 11.1 al. [30] HA-Omnifit (10-13) Engh et al % ( 2%) Migration > 2 mm or 4% 11 [36] AML varus or valgus tilting [41] (10-13) Grant et al % Migration > 5 mm NR 12.2 [55] Ultralok and according to Engh et al. ( ) (paper I) (Zimmer) [35] Grant et al % Same as in Grant et al. NR 17.5 [56] Lord (above) [35] (14-21) (paper II) Grubl et al % 107 hips had radiographic 3% 10 [57] Zweymüller evaluations According to Engh et al. [37] Hellman et al % Migration > 2mm or 3.9% 10 [66] (19-67) Omnifit Porous varus or valgus tilting [41] (5-12.5) CoCr Kim et al % According to Engh et al. 25% 11.3 [83] AML [35] (11-12) Keisu et al % Migration > 2 mm and NR 13 [79] Lord overt loosening Keisu et al. N/A % Same as in Grant et al. 4% 11 [78] Taperloc (above) [35] (8-14) Kubo et al % Same as in Aldinger et al. NR 12.5 [89] Lord (above) Mallory et al. 59 NR % Revision due to mechanical 3.4% 12.2 [97] Mallory-Head loosening Malchau et al % ( 10%) Migration > 5 mm NR 10 [94] Lord 98% not revised McLaughlin % ( 4%) According to Engh et al. 6% 10 and Lee [102] Taperloc [35] McLaughlin % ( 2%) According to Engh et al. 2% 10.2 and Lee [101] Taperloc [35] (8-13) McNally et al % Revised or awaiting revision 0% 10 [103] JRI Furlong (9-12) Meding et al % According to Engh et al. 2% 10.4 [104] Bi-Metric [35] Parvizi et al % Modification of that 3.8% 11 [119] Taperloc suggested by Engh et al. (6-15) [35, 40, 41] Reikerås et al > 99% Same as in Grant et al. none 10 [121] Corail (above) [35] (8-12) Sakalkale % Migration > 2 mm or 1.4% 11.5 et al. [128] Trilock varus or valgus tilting [41] (10-14) Schramm % RL 0% 10.3 et al. [130] CLS, Spotorno (only revision) TP Singh et al % According to Engh et al. 0% 10 [135] JRI Furlong [41] (5-14) Skinner et al. 74%< % Revised or impending NR 10 [136] 26%>60 HA-Freeman revision Soteranos % NR NR 10.2 et al. [153] AML (revision only) (7-15) Teloken et al % According to Engh et al. 2% 15 [155] Tri-lock [41] Zenz et al % ( 3%) NR 4% 10 [173] Zweymüller (only revision) (10-11) NR = Not reported RL = Only 73 % had radiographs. Of those, 95% had bone ingrowth, 5% had fibrous fixation and none was loose. RF = 278 patients were radiographically evaluated: 100% had bone ingrowth. TP = thigh pain requiring pharmacological or physical treatment Grant P. The Femoral stem In: Thesis, ISBN , p 42: ill. University of Oslo, Oslo, Norway, % overlevelse etter 11 år (Keisu et al.) 96% overlevelse etter 10 år (McLaughlin and Lee) 98% overlevelse etter 10,2 år (McLaughlin and Lee) 99% overlevelse etter 11 år (Parvizi et al.) INNHOLD Redaktørens spalte: Unnskyld Knut Fjeldsgaard Leder: Veien Videre Hebe Desirée Kvernmo Programerklæring fra det nye styret Hebe Desirée Kvernmo Eget Høstmøte for ortopedene? Terje Terjesen Knut Fjeldsgaard RAPPORT Vinter OL Torino: 19 medaljer likevel skuffet? Lars Engebretsen UEMS i Lisboa Kari Indrekvam Spesialistpoliklinikken i Alta Knut Fjeldsgaard PROFESJON OG UTDANNING Utfordinger for ortopeden Knut Schrøder Om utdanning i ortopedi Lars Engebretsen Økende spesialisering - konsekvenser for organiseringen av sykehus og helsetilbudet i årene framover Tom Glomsaker Jan-Erik Gjertsen: Utdanningskandidat Knut Fjeldsgaard FAGLIG Norges Fysioterapeutforbunds for nevrologi, ortopedi og revmatolog Bård Bogen De nye hofte- og kneprotese registreringsskjemaene Ove Furnes Biomet Norge AS Tlf: Fax: Mail: KURS OG KONGRESSOVERSIKT ESSKA 2000 Knut Fjeldsgaard Kurs og kongresseroversikt Stipend 5

4 Ønsker du å bli medlem av Norsk Ortopedisk Forening (NOF)? REDAKTØRENS SPALTE UNNSKYLD??? Bli medlem! Du kan melde deg inn i foreningen ved å henvende deg pr. mail til foreningens sekretær Hebe Kvernmo. Søknaden om medlemskap skal inneholde: Navn, fødselsdata Arbeids- og hjemmeadresse, E-postadresse (hvis man har dette) Ønskelig at man i stikkord opplyser om sin yrkeskarriere Søknaden fremlegges på første styremøte Medlemsfordeler: Medlemmer får fritt tilsendt Norsk ortopedpost som er medlemsblad fire ganger i året Du blir også automatisk medlem i nordisk Ortopedisk forening Du får automatisk abonnement på Acta Orthopaedica Scandinavia Fri adgang til høstmøte og deltagelse på symposier og foredrag Årskontingenten for alt dette er kun kr 600,- For styret i NOF Eivind Witsø Unnskyld med spørsmålstegn og ikke med utropstegn eller punktum. Jeg har ofte vært på reise med en karismatisk og sterk personlighet i det norske ishockeymiljøet som har gjort et dypt inntrykk. Han likte ikke å snakke om trivialiteter og om ingenting. Man måtte raskt komme til poenget, og ikke snakke rundt grøten. De fleste av oss lærte raskt at når han sa Unnskyld?, det vil egentlig si at han sa : unnskyld er det sant det jeg tror jeg hørte? De fleste av oss skjønte raskt at dette temaet var av liten interesse, eller han var helt uenig i påstanden eller utsagnet, eller det var helt på siden av det aktuelle. Det ble raskt skiftet tema eller hos noen ble det diskret skiftet standpunkt for han likte ikke særlig kompromisser denne mannen. I media var overskriftene for noen uker siden at administrerende direktør i Helse Førde hadde kjøpt designmøbler for kr på kontoret sitt, og i tillegg ansatt tre tidligere kollegaer fra Rælingen kommune i samme foretak uten å utlyse disse stillingene. Jeg måtte bare si høyt unnskyld med spørsmålstegn etter, det vil si: Unnskyld? Leste jeg rett? Ja det er visst beklaget og styret i helse Førde fikk ifølge Sogn Avis ei orsaking fra direktør Jan Bolstad. Om dette var tilfredsstillende nok, forteller ikke artikkelen noe om. Men ifølge lokale aviser og riksaviser, har han fortsatt full tillitt og det skal ikke skje igjen visstnok. Unnskyld? Igjen måtte jeg si. Full tillitt fortsatt javel. Resten av saken ble diskutert - igjen i følge Sogn Avis : bak lukkete dører. Unnskyld? Er dette mulig. At slikt diskuteres bak lukkete dører for offentligheten. I min verden har alle som ønsker å lukke sine dører for offentligheten hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Hva er det med Helse Førde?? Atter og fram, det er lige langt; -ud og ind, det er lige trangt! - Peer Gynt (2. akt) Jeg måtte også si Unnskyld? Da jeg hørte nyhetene om at adm. direktør Jan Oksum i Norske Skog sluttet i sin stilling på dagen, selv om han ikke var helt enig i dette. Det kalles vel å få sparken på godt norsk som sikkert er greit nok i de tøffe miljøene i næringslivet. For som de sier: Det blåser en 7

5 LINK LUBINUS SPII 642-Aen2003(2)06.05Link The LINK SPII Unsurpassed in Clinical Outcomes! * The anatomical shape of the stem secures the prosthesis against rotation, which results in excellent long term stability. With multiple offsets and femoral head options, this clinically proven prosthesis allows for proper biomechanical restoration of the hip. 98% SURVIVAL AFTER 10 YEARS IN 25,620 CASES! * *ANNUAL REPORT 2002 The Swedish National Hip Arthroplasty Register HIP kald vind på toppene Han hadde i følge styret altså gjort en dårlig jobb som sjef for konsernet. Og slik er vel også en del av hverdagen i disse råbarske miljøene. Eller som tidligere trener for det Norske ishockeylandslaget, senere også coach for det canadiske ishockeylandslaget velutdannet fra Universitetet i Calgary da han fikk sparken etter to år som head coach for San Jose Sharks: We are hired to be fired. Svært mange fra næringslivet forteller om de tøffe forholdene, og synes vi i det offentlige er vel trygge og har det vel bra. Det er vel noe idet, men det er jo merkelig at hver gang de tøffe gutta, eller etter hvert jentene fra der hvor vinden er så kald, gjør en dårlig jobb og må gå får de med seg i Jan Oksum sitt tilfelle 11 millioner kroner. Unnskyld? Ja igjen for å gjøre en dårlig jobb blir man belønnet med 11 millioner kroner? Og blårussgutta som har klart å lure sykehusleger til å tro på Innsatsstyrt finansiering. Her skal man bli belønnet for en god innsats. Høres bra ut, men alle har etter hvert forstått at der er ingen økonomisk belønning i å gjøre en god innsats i et offentlig system. Den eneste belønningen er vel at det er gitt bonuser til noen i ledelsen av sykehus eller foretak for å oppnå gode resultater. Og blårussen ynder å sammenligne seg med næringslivet - som gang på gang viser at de belønner folk som gjør en dårlig jobb med skyhøye fallskjermer. Jada, vi liker visst alle å bli lurt litt opp i stry av og til. Jeg tror jeg fortsatt vil komme til å si unnskyld?? Ofte faktisk. På internett så jeg førstesiden på Dagbladet i dag: Slik ble de kjendiser. I morgen lanserer vi kjendis.no. Ha en god påske alle sammen med eller uten Dagbladet. Ikke bli overrasket over at en av de ca kjendisene som preger Norge sikkert dukker opp i nærheten av deg, og kanskje også har en klar mening om det du selv har drevet med og kanskje lurt på i 30 års tid. Avslutter med sitat fra Henrik Ibsens Peer Gynt Derude, under det skinnende Hvælv, mellem Mænd det heder: "Mand, vær dig selv!" Herinde hos os mellem Troldenes Flok det heder: "Trold, vær dig selv - nok!" - Dovregubben i Peer Gynt (2. akt) LINK NORWAY AS Ole Deviks vei 18 N-0666 Oslo Tel Fax e-post: Internett: Produksjon: WALDEMAR LINK GmbH & Co. KG Knut Fjeldsgaard 9

6 LEDER Veien videre Det nye styret i Norsk Ortopedisk Forening overtok vervet 1. januar i år, og skal lede foreningen inn i sitt 60 års jubileum i Foreberedelsen til et slikt rundt år er en passende anledning til å bremse litt opp og se på hva faget og foreningen har oppnådd, hvor vi står i dag, og hvor veien bør gå videre. Styret har derfor laget en programerklæring, som synliggjør de sakene som vi mener er viktige å igangsette nå. Et enstemmig styre mener at tiden er inne for å revurdere den nåværende arrangementsformen av Kirurgisk Høstmøte. Vi vil foreslå for Generalforsamlingen i oktober at vi fra og med jubileumsåret i 2007 arrangerer vårt eget Ortopediske Høstmøte, slik at vi selv kan sette premissene for arrangementet. Styret har ved sekretær og undertegnede allerede utredet mulighetene for dette, og har kommet frem til at dette burde være økonomisk mulig, selv med samme arrangementsform som vi har hatt tidligere Biomet Norge AS Tlf: Fax: Ortopedisk kirurgi har vært gjennom en rivende utviklingen de siste tiårene, både på et fagforenings- og et faglig plan. Vi har i dag 506 medlemmer og egne ortopediske avdelinger ved de fleste sykehus som ivaretar behandlingen av ortopediske pasienter. Fra vi fikk gjennom ortopedi som egen spesialitet i 1997, har det imidlertid fremkommet behov for ytterligere endringer av spesialitetsreglene, og styret har sendt inn forlag til Landsstyret om at den obligatoriske tjenesten i generell kirurgi blir valgfri. I tillegg har styret igangsatt en studie som har Hebe Désirée Kvernmo som siktemål å registrere hvorfor våre yngre kollegaer velger eller fravelger ortopedisk kirurgi som spesiale, og som forhåpentligvis vil vise oss hvordan vi kan gjøre oss attraktive for de beste utdanningskandidatene. Fagutviklingen har vært en teknologisk utvikling, samtidig som vi har fått en økt biologisk forståelse. I tillegg har vi fått bedre verktøy til utredning av pasienten, hvilket er viktig da det fortsatt er slik at det er den riktige diagnosen som er nøkkelen til den riktige behandlingen. Denne fagutviklingen har hjulpet oss i våre bestrebelser på å få behandlingsresultatet til å stemme overens med pasientens forventninger. Fagutviklingen gjør oss også i stand til å behandle flere typer lidelser enn hva vi kanskje har ressurser til. Slik jeg ser det, bør vårt valg av retning og struktur for fremtiden ha en langsiktig horisont, slik at vi kan bruke vår energi målrettet på utvalgte prosjekter som er viktige for faget. Dette ønsker vi å gjøre ved å definere foreningens overordnede mål i en generalplan, som gir føringer for arbeidet videre i et litt lengre perspektiv, og hvor fremskrivingen av fremtidige behov for ortopediske tjenester inngår som en basis. Fremtidig behov og struktur vil avhenge av en rekke parametere, og de viktigste vil være den demografiske utviklingen i befolkningen, endringen i ortopedisk sykdomspanorama, samt hvor stor andel av brutto nasjonalprodukt man er villig til å bruke på helsetjenester. En slik fremskriving vil gjøre oss bedre i stand til å prognostisere fremtidige utdannings- og ressursbehov innen ortopedisk kirurgi. 11

7 Det betyr også at vi som fagpersoner vil være i forkant av utviklingen, og dermed vil være viktige premissleverandører overfor politikerne i den dagsaktuelle debatten om ventetider, kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, hvilke tjenester som skal dekkes gjennom offentlig finansiering, samt om prioriteringer og problematikken omkring sentralisering. Imidlertid er ikke all nødvendig basiskunnskap en ren faktakunnskap, men derimot antagelser som anskueliggjør ortopediens muligheter og ikke minst fremtidige utfordringer. I den forbindelse ser jeg det som viktig med innspill fra det ortopediske fagmiljøet, gjerne hvor subspesialitetene, våre tidligere ledere, og styret sammen med kvalitetsutvalget, er representert i en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en slik generalplan. Styret vil ta dette opp som eget punkt under høstens Generalforsamling, slik at en arbeidsgruppe kan nedsettes og finansieres over neste års budsjett. I tillegg til utarbeidelsen av en slik generalplan, er det viktig å sikre kvaliteten på det faglige arbeidet vi utfører. Et mål for foreningen bør være å sikre samme høye kvalitet på pasientbehandlingen uansett hvor man bor i landet. Dette kan man blant annet gjøre gjennom dannelsen av landsdekkende referanseprogram for behandling av ulike lidelser, samt at vi fortsetter med å arbeide med opprettelsen av registre for ulike diagnosegrupper og deres behandling. Det er også viktig at vi trapper opp arbeidet i DRG-utvalget, slik at vi kan få etterjustert takstene slik at de står i forhold til de utgifter som de ulike prosedyrer faktisk representerer. Utvalget vil bli styrket med flere medlemmer i løpet av nær fremtid. Avslutningsvis vil jeg gratulere Frakturkirurgikurset på Voss og dens ildsjeler med 35 års jubileumet i år, og ønske Norsk Kirurgisk Forening og vår egen forening til lykke med at kurset har forblitt et fremragende utdanningskurs for våre fremtidige kollegaer. Med kollegial hilsen, Hebe Désirée Kvernmo Leder 13

8 N.FON PROGRAMERKLÆRING fra det nye Styret Hebe Désirée Kvernmo NEW fondaparinuks foto: Getty Images Veien til egen spesialitet har blitt gått to ganger I Norge ble de første spesialistregler for ortopedisk kirurgi fastlagt på Den Norske Lægeforenings 17. landsmøte i Først i 1932 ble Ortopedisk Kirurgi formelt vedtatt som egen spesialitet. Imidlertid ble det på Lægeforeningens landsmøte i 1977 besluttet at alle kirurgiske fag skulle bygge på en full generell kirurgisk utdanning og kun bli subspesialiteter. Beslutningen ble tatt over hodet på Norsk Ortopedisk Forening og dens medlemmer. Bekymringen i foreningen var blant annet den lave utdanningskapasiteten. En full kirurgisk utdanning før subspesialisering i ortopedisk kirurgi medførte at man ikke var ferdig utdannet spesialist før en var i 40-årene. Et av argumentene fra Legeforeningen for å kreve en dobbel utdanning var behovet for å kunne dekke vaktkirurgien. Fra og 80 årene var det imidlertid ortopeder stort sett på alle sykehus rundt om i landet. En utredning i 1988 viste at 80 av 130 ortopeder jobbet ved seksjoner med eget vaktteam i ortopedisk kirurgi, og samme tall i 1992 var 106 av 190. De som ble godkjente spesialister i ortopedisk kirurgi i Norge i 1991 hadde i gjennomsnitt brukt 13,7 år på utdanningen. Misnøyen med den lange utdanningen vokste, og kravet om egen ortopedisk spesialitet og utdanning ble sterkere. De norske utdanningsreglene var heller ikke i takt med det internasjonale ortopedisk miljø. Foreningen jobbet derfor aktivt for at ortopedi igjen skulle bli egen hovedspesialitet, og hvor utdanningen skulle bestå av 3 års kirurgi, 3 års ortopedi og _ år nevrokirurgi. Av de 3 årene med kirurgi kunne inntil 1 år erstattes av ortopedi eller annen kirurgisk spesialitet. Dette ble vedtatt av Sentralstyret i Legeforeningen 24. mars Senere har kravet om nevrokirurgi blitt frafalt. Forlenget utdanningstid i eget spesiale (eller: fravelgelse av generell kirurgi) for den som ønsker det? I den videre utviklingen har det i tillegg til eget ortopedisk overlegevaktssjikt, også blitt et eget ortopedisk vaktsjikt for underordnede på sentral- og universitetssykehusnivå. Selv på lokalsykehusnivå jobber assistentlegene oftest innen ortopedi på dagtid, og har kun felles vakter med kirurgene. Denne utviklingen ser man også innen kirurgien. I spesialistutdanningen i generell kirurgi er ortopedi tatt ut som obligatorisk tjeneste og operasjonslisten i ortopedisk kirurgi er frafalt. Det diskuteres dessuten om det obligatoriske Vossakurset også skal frafalles. De kirurgiske subspesialiteter jobber også for å målrette utdanningen av grenspesialistkandidater, uten krav til å fullføre den generell kirurgisk utdanningen. Problemstillingen er den samme innen ortopedien. Faget har hatt en økende spesialisering - også etter at vi fikk endrede spesialistregler i forbindelse med at vi igjen ble egen spesialitet i Selv om innholdet i assistentlegenes arbeidsuke effektiviseres med tanke på utdanningen i faget, er det likevel begrenset tid å utdanne utdanningskandidatene på innen tidsrammen vi har for utdanningen per i dag. Dette skyldes dels også de underordnedes verneregler som resulterer i begrenset dagarbeidstid grunnet vaktene. Disse vernereglene har kommet for å bli, og vi må derfor forholde oss til disse realitetene. 15

9 Den eneste løsning er derfor forlenget utdanningstid i eget spesiale, og da på bekostning av den obligatoriske utdanningstiden i generell kirurgi, slik at den totale utdanningstiden blir den samme. En annen faktor som har medført at temaet om frafalling av den obligatoriske tjenesten i generell kirurgi har kommet opp, skyldes at utdanningskandidatene i dag ofte har flere års ortopedisk tjeneste før de får tatt sin obligatoriske kirurgiske tjeneste. De har dermed fått innføringen i basal kirurgisk teknikk i den ortopediske utdanningen, og utdanningskandidatene har derfor opplevd den kirurgiske tjenesten som lite verdifull. Denne følelsen har vært forsterket av at de ikke har sluppet til på de elektive kirurgiske inngrepene da disse stort sett blir utført av utdanningskandidatene i generell kirurgi. Ortopedikandidatene utfører de fleste steder dermed, utenom på de minste lokalsykehusene, kun enklere vaktkirurgi av mindre betydning for deres fremtidige virke innen ortopedien. De ovennevnte forhold medførte at spesialitetskomiteen og styret i foreningen foreslo for Generalforsamlingen at kravet om obligatorisk tjeneste i generell kirurgi valgfritt skulle kunne erstattes av ortopedi, et forslag som ble vedtatt med 147 mot 3 stemmer. Forslaget vil bety at utdanningskandidaten kan bruke reglene slik de er i dag for de av utdanningskandidatene som har behov for generell kirurgisk kompetanse i sitt fremtidig virke, men åpner også for at man kan fravelge generell kirurgi i utdanningen. Lengden på utdanningen blir som tidligere 6 _ år. Styret har nå videresendt søknaden til Sentralstyret i Legeforeningen, og forhåpentligvis vil forslaget bli vedtatt slik at ordningen kan tre i kraft i løpet av få år. Styret vil sammen med spesialitetskomiteen jobbe frem en utdanningsplan, hvor den basale innføringen i kirurgisk teknikk blir implementert i den ortopediske utdanningen, samt at det blir satt opp læringskrav for de ulike utdanningstrinnene i utdanningen. Norsk Ortopedisk Forening - lillebror er i ferd med å bli storebror I løpet av foreningens 59 år har utviklingen vært formidabel ikke bare på det faglige plan, men også med tanke på antall spesialister innen faget. Mens man ved dannelsen av foreningen i 1947 ikke engang hadde ortopeder ved alle sykehus, medførte veksten av faget og spesialiseringen at generelle kirurger ikke kunne beherske alle de nye teknikkene. De generell kirurgiske avdelingene ble delt, og man har i dag egne ortopediske avdelinger som ivaretar behandlingen av ortopediske pasienter med spesialister innen faget. Fra 1991 og frem til i dag har antall spesialister i ortopedisk kirurgi økt fra 186 til 602 (323 % økning) og antall medlemmer i foreningen har økt fra 281 til 506 (180 % økning). Diskrepansen mellom antall spesialister og antall medlemmer skyldes i hovedsak at det er mange utenlanske leger som innehar en norsk spesialitet i ortopedisk kirurgi. Kvinneandelen av spesialistene var i %, mens dagens prosentandel er 5,2 % (tall fra 2005). Av de 435 spesialistene som bor og/eller jobber i Norge har vi totalt 27 kvinner (6,2 %). I 1991 hadde vi 3,9 % kvinnelige medlemmer, mens dagens prosentandel er 9 %. Av de 210 utdanningskandidatene i ortopedisk kirurgi i 2005 var det 44 kvinner (21 %) Tilsvarende økning i antall spesialister ser man også innen generell kirurgi. I perioden 1991 til 2005 økte antallet fra 878 til 1350 (154 % økning). Deres to største grenspesialiteter gastrokirurgi og urologi har vokst fra henholdsvis 80 og 85 i 1991 til 198 og 184 i 2005, dvs. en økning på henholdsvis 248 og 217 %. Kvinneandelen i generell kirurgi har økt fra 2 % i 1991 til 7,7 % i 2005, mens tilsvarende tall for de to grenspesialitetene er en økning fra 0 til 11,1 % og fra 0 til 5,4 %. Som det fremkommer av tallene over har antallet spesialister innen alle de kirurgiske fag økt, og innen ortopedisk kirurgi i dobbel takt av den innen generell kirurgien (henholdsvis 323 og 154 %). Den umid- delbare konklusjonen er derfor at det er god vekst og rekruttering innen ortopedisk kirurgi. Andelen kvinner i ortopedien følger stort samme trend som i generell kirurgien, og er i dag rundt 6 %. Det har til tross for dette vært ytret bekymring fra foreningens medlemmer angående den lave prosentandelen, sett i lys av den dominerende prosentandelen kvinner som uteksamineres fra legestudiet. Dette medførte at foreningen etter Generalforsamlingen i 2004 satte kvinnerekrutteringen på agendaen, og gjorde en pilotstudie for om mulig belyse hvorfor vi har så lite kvinner i ortopedien. Studien ga oss visse holdepunkter, men var ikke konklusiv. Styret ønsker å jobbe videre med rekrutteringsspørsmålet. Vi ønsker å belyse rekrutteringen av både kvinner og menn til ortopedien, for om mulig kartlegge faktorer som er av betydning for valg og fravalg av ortopedisk kirurgi som spesialitet. Arbeides ledes av styrets varamedlem, Trine Fresvig, som i begynnelsen av april sender ut et spørreskjema til alle nåværende og tidligere utdanningskandidater i ortopedisk kirurgi fra Ortopediens faglige utvikling og forskning Faget ortopedisk kirurgi har vært gjennom en voldsom faglig utviklingen. Denne utvikling har medført økende grad av subspesialisering. Frakturbehandlingen har skiftet fra en konservativ tilnærming til operativ behandling etter AOprinsippene, protesekirurgien og artroskopien har begge vokst til å omfatte nærmest alle ledd, og mikrokirurgiens utvikling har gjort at det mulig å utføre rekonstruktiv kirurgi i forbindelse med skader, tumores og medfødte misdannelser. Det har dessuten skjedd en eksplosjon på utstyrsfronten, til kirurgisk teknisk bruk, i overvåkningssammenheng og i rehabiliteringen. Kunnskapen om de fysiologiske belastninger og trigging av kaskadesystemene ved traumer og kirurgi er avdekket, og gjør at planleggingen av tidspunktet for kirurgi foretas også ut fra biologiske hensyn. Det er likevel verdt å merke seg at utsagnet "The future will belong to those who understand it and participate in shaping it" i høy grad også gjelder for ortopedien. Bio- og genteknologiens fremtogsmarsj vil ikke bare kunne medføre at deler av kirurgien blir erstattet med biologiske teknikker, men vil også kunne medføre at det er andre spesialiteter som behandler ortopediske pasienter i fremtiden, såfremt vi ikke er med i utviklingen av disse fag. Det vil sannsynligvis også skje en større tilnærming mellom basalforskning og klinisk forskning. Forskningen er viktig for å forske frem kunnskap som gir fremskritt, men det er også viktig å beherske forskningsverktøyet for å kunne vurdere andres resultater. Vi har totalt sett vært i vedholdende utvikling når det gjelder ortopedisk forskning. I 1990 hadde ortopedene 47 abstracts på Kirurgisk Høstmøte, mens kirurgene (urologi, gastrokirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi, generell- og endokrinkirurgi tilsammen) hadde 117. I 2005 hadde ortopedene 148 abstracts, mens kirurgene hadde 197. Økningen i antall abstacts representerer stort sett økningen av spesialister (324 %) i samme periode. Selv om ortopedenes antall abstracts har økt mer enn kirurgenes, er det likevel grunn til bekymring. Norske ortopeder produserer mindre artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter enn våre nordiske kollegaer. Et annet faktum som taler i negativ retning for forskningens utvikling i forhold til tidligere, er at man i dag kan få overlegejobb uten å ha en forskningserfaring som basis, mens det tidligere nærmest var en forutsetning for å kunne få en overlegejobb. De mange nyopprettede stillinger innen faget i løpet av de siste årene har medført at de besettes av ortopeder uten forskningsbasis for i det hele tatt å bli besatt. Styret ønsker å jobbe for å bedre kårene for forskningen på flere fronter. Egen generalplan Som nevnt over har det skjedd en økning i helsetilbudet, hvor ny medisinsk kunnskap og fremfor alt ny medisinsk teknologi, gjør at 16 17

10 tilstander der medisinen tidligere ikke hadde noe å tilby, nå kan behandles. Spørsmålet blir derfor: Vil utviklingen stoppe her? På dette spørsmålet vil jeg svare avkreftende. Dette fordi utviklingen har vært eksponentiell, og fordi kravene fra pasientene er langt større i dag enn tidligere. De forventede demografiske endringer med flere eldre (nesten 70 % økning av eldre år og mer enn 50 % økning av eldre over 80 år i 2030), vil også føre til økt etterspørsel etter ortopediske tjenester. En økning av muskelskjelettplager og en økning av geriatrisk ortopedi vil måtte knyttes opp mot den samfunnsmessige belastningen av disse lidelser. Selv om helsebudsjettene øker kraftig, betones de økonomiske problemene i helsetjenesten minst like mye som tidligere. Dette betyr at det finnes et økonomisk tak for helsetjenesten. Utveien for myndighetene blir da enten å øke bevilgningene ytterligere, eller å prioritere hardere mellom pasientgrupper/behandlingsopplegg eller gjennomføre reformer for å gi flere tjenester av god kvalitet innenfor den økonomiske rammen. Den dagsaktuelle debatten handler hovedsakelig om ventetider og kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet og hvilke tjenester som skal dekkes gjennom offentlig finansiering. Prioriteringen kan medføre at mindre ortopediske lidelser i yngre pasientgrupper blir prioritert foran mer belastende ortopediske lidelser, ut fra kostnadseffektivitet og samfunnsmedisinsk gevinst (les: mindre trygdeutbetalinger). Styret i Norsk Ortopedisk Forening ser det som viktig å være i forkant av utviklingen, slik at det er vi som fagfolk som setter premissene. Dette innebærer blant annet at Norsk Ortopedisk Forening ved Kvalitetsutvalget tar initiativet til å registrerer de ortopediske ressursene i de ulike helseforetakene. Likeledes mener vi at det er viktig å fremskrive de fremtidige ortopediske behov ut fra forventet befolkningsøkning og endring i sykdomspanorama, slik at Norsk Ortopedisk Forening kan prognostisere fremtidige utdannings- og ressursbehov innen ortopedisk kirurgi. Når disse dataene foreligger, ønsker styret at det nedsettes en komité som skal utarbeide en Generalplan for foreningen, som vil gi føringer for arbeidet videre i et litt lengre perspektiv, og hvor fremskrivingen av våre fremtidige behov inngår som en basis. Kvalitetssikringsarbeid Styret ser på registre og nasjonale program (konsensusrapporter) for ulike sykdommer/skader som viktige for å sikre kvaliteten på det faglige arbeidet vi utfører. Likeledes ser styret det som viktig at innføring av nye metoder og/eller utstyr avventes til det er utført kontrollerte, kliniske studier, alternativt at slik behandling eller utstyr utprøves som ledd i vitenskapelige studier som må godkjennes av de forskningsetiske komitéene. Kvalitetsutvalget ved leder Ivar Rossvoll har tatt initiativet for at foreningen lager et register for prospektiv registrering av all elektiv ryggkirurgi, siden det er såpass mange uløste spørsmål både når det gjelder indikasjon, metode, komplikasjoner og resultat. Arbeidet vil sannsynligvis skje i samarbeid med det nevrokirurgiske miljøet i Tromsø, som allerede har utviklet et slikt register. I Sverige har de hatt et slikt register i mange år, mens man i Norge har innført et slikt register noen steder. I tillegg til vanlige opplysninger registreres ryggspesifikk score (Oswestry) og livskvalitets score (EuroQol, EQ-5D) før og etter operasjon. Et slikt register vil også gi mulighet for økonomiske analyser. Helse Nord vil kunne være kandidat for å drifte et slikt register. I tillegg vil styret fremme forslag på årets Generalforsamling om at det nedsettes en komité som skal utarbeide en konsensus rundt behandlingen av distale radiusfrakturer, basert på vitenskapelige data. Dansk Ortopædisk Selskab laget en slik konsensus i 2001, og skal oppdatere denne i år. Konsensusrapporten vil ligge tilgjengelig på nettet under hele arbeidsprosessen, og det vil være mulig for foreningens medlemmer å kommentere denne fortløpende. Styret tenker seg at konsensusen vil bli gjennomgått under Generalforsamlingen i

11 LINK MP TM RECONSTRUCTION HIP STEM SISTE NYTT 664-Ano2003(2)03.06Link Safety and modularity in a distally fixed Stem? HIP Eget Høstmøte for ortopedene? Ved de senere års høstmøter på Holmenkollen Park har det blitt økende problemer med den praktiske gjennomføringen. Dette skyldes at antall kirurger av alle kategorier har vært økende (gledelig nok), uten at de praktiske fasilitetene ved hotellet er blitt bedre. Således har vi måttet holde symposier og møter i små lokaler (hjørnerommene) som ikke er tilfredsstillende (overfullt, dårlig luft). En annen ulempe, er altfor lange køer og derved forsinkelser til lunsj, som har medført at man ikke får tid til å spise i ro fordi man må springe for å rekke første foredrag etter lunsj. Vi bør derfor innføre separat Høstmøte for ortopedene. Dette vil gi bedre plass, mindre køer, kortere vei til firmautstillingen og sannsynligvis også bedre økonomi hvis firmastøtten består. Det hevdes at felles Høstmøte med andre kategorier kirurger er gunstig, fordi man da kan diskutere felles problemer og se igjen kolleger man jobbet sammen med tidligere. Det er jo alltid hyggelig å treffe gamle kjente, men det vil neppe bli noe stort savn om det ikke skjer under Høstmøtet. Angående felles interesser, så høres det bra ut, men i realiteten er det sine egne interesser de fleste kjemper for, med relativt liten forståelse for andres problemer og krav. Det så vi tydelig for få år siden i de viktige sakene om å gjeninnføre ortopedi som hovedspesialitet og spesialistreglene. Norsk Kirurgisk Forening (NKF) trenerte disse sakene og hadde vel fortsatt å gjøre det hvis ikke reglene i EU-området etter hvert gjorde det klart for alle, til og med for NKF og legeforeningen - at vi hadde verdens strengeste spesialistregler i ortopedi. Konklusjonen er klar: Eget Høstmøte for ortopedene, helst allerede høsten 2006! Terje Terjesen Yes, with the LINK MP TM Reconstruction Stem. Specifically designed to achieve stable fixation in the diaphyseal region, the LINK MP TM features ten years of successful clinical implantations worldwide. Peak Compressive Load (N) mm distal diameter, 47.5 mm neck offset and 9 degrees out of plane Structural Endurance Limit Fracture No Failure ,000 1,000,000 10,000,000 Number of Cycles Structural fatigue curve for the LINK MP TM Hip Stem with torsion. Orthopaedic Research Laboratories Cleveland, Ohio Paul D. Postak, B.Sc., A. Seth Greenwald, D.Phil.(Oxon) Dette bør være enhver norsk ortoped sin naturlige hjememside. Adressen er Norsk Ortopedisk Forening sin hjemmeside - som alle har skjønt. Men hvorfor skal vi bruke denne som en hjemmeside, og hva gjør den for hver og en av oss. Denne siden er bare blitt bedre og bedre etter at vi fikk egen web-redaktør, Per Reidar Høiness, spesialist i ortopedi ved Rikshospitalet i Oslo. Fordelen med en redaktør fra egne rekker er at han vet hvordan ortopeder tenker og hvordan de ønsker seg hverdagen mest mulig praktisk, med lett tilgjengelig informasjon og enkel tilgang til kunnskapen. Dette bare bekrefter at hjemmesiden er meget bra. Her finner man diverse lenker til foreninger, organisasjoner, tidsskrifter og lignende. Stadig blir nye lenker lagt til. Egne sider om Høstmøte er fast. Informasjon om stipender som kan søkes, hvordan bli medlem i Norsk ortopedisk forening med søknadsskjema tilgjengelig. Her er og mulig med eget diskusjonsforum, med kollegaer, men da må man logge seg på med eget passord. Dette er rimelig greit å få. Kurs og kongress oversikt redigeres fortløpende. Jeg oppfordrer derfor alle ortopeder med egen PC og tilgang til internett: Benytt som forside når du slår på PC-en din på jobb eller hjemme. Her har du det meste du trenger i hverdagen og fritiden som ortoped. LINK NORWAY AS Ole Deviks vei 18 N-0666 Oslo Tel Fax e-post: Internett: Produksjon: WALDEMAR LINK GmbH & Co. KG Antallet besøkende har øket med nærmere 25 ganger siste 2 årene en formidabel økning. Det er en egen nyhetsside hvor diverse nyheter av interesse for de fleste ortopeder popper opp. Knut Fjeldsgaard 21

12 RAPPORT: VINTER OL TORINO 19 medaljer likevel skuffet? En ortopeds nedtegninger fra Torino-OL Lars Engebretsen 3 Hadde vi virkelig ventet oss gull slik VG antydet før OL? Langrenn alene håpet på 7! Jeg tror virkeligheten endelig slo ned i oss etter sprintlangrennet. Dette var en av de få øvelsene jeg hadde planlagt å se som vanlig tilskuer. Men også denne som de andre langrennnsøvelsene ble en skuffelse. Finnes de noen forklaringer? Smith & Nephew s digitale operasjonsstue 1 Avansert endoskopisk utstyr av høyeste kvalitet 2 Hermes sentral styringsenhet med stemmeog touchpanelstyring av alt endoskopiutstyr 3 Audiovisuelt kommunikasjonsutstyr 4 Digital lagring av bilder 5 Takmonterte løsninger Skreddersydde løsninger, mange vil - vi kan! Postboks Nesbru. Telefon Fax Rammen rundt sprint arrangemnetet var de beste. En flott langrennstadion, fullt på tribunen, sol og norske kjendiser gjorde førrennsstemningen god. Kanskje var optimismen avventende forsiktig når det gjaldt Bjørgen, men gutta var i hvertfall i storslag. Som forventet røk jentene ut av medaljekampen selv om vi fikk en i finalen. Gutta så bra ut, men så hektet Hetland og falt, dermed var han ute. Trønderen Kjønstad åpnet strålende, men sprakk! Stemningen på tribunen sank mange hakk og gullhåpene var ute i langrenn. Enda verre var det at svenskene vant! Ytterst små marginer Egentlig var sprintlangrenn ganske symptomatisk på den generelle norske innsatsen i vår paradegren. En av forklaringene har vært at Norge rett og slett ikke er bedre i langrenn for tiden. Marit Bjørgen hadde vært syk en god stund i desember. Selv om hun rent medisinsk nå var frisk, skulle hun konkurrere i nesten 2000 meters høyde. Både hun og treneren hadde store forventninger, men det ble raskt klart at denne olympiaden skulle ikke bli hennes. Gutta hadde vel strengt tatt ikke gjort det så bra tidligere i sesongen heller. Innsatsen i olympiaden var derfor ikke så uventet. Finnes det noen annen felles forklaring? Formtoppen ble ikke nådd, smøringen var, spesielt ikke på 15 km, ikke optimal, høyden og klimaet i Pragelato var svært vanskelig for løpere med anstrengelsesastma. I tillegg kom at noen av løperne i perioder ikke hadde sine vanlige høye verdier på respirasjonstestene. Det skal ikke mer enn en svært lett forkjølelse til for å redusere verdiene med noen prosent og da er du sjanseløs i 1800 meters høyde i harde løyper. Selv kan jeg skrive under på at en skitur i denne høyden og klima ikke er det samme som en lørdagstur i Nordmarka! Slagkraftig helseteam Helseteamet til olympiaden er basert på leger, fysioer, psykologer og ernæringseksperter fra Olympiatoppen og særforbund. Denne gang var vi 5 leger- spesialister i ØNH, fysikalsk medisin, allmennmedisin samt to ortopeder (Stig Heir og undertegnede). I tillegg brukte vi flittig eksperter hjemme etter hvert som behovet kom. Teamet ble tatt ut vel ett år før Torino og gjennom månedlige skoleringsmøter ble vi lært opp av eksperter, tidligere olympiadeleger og av hverandre. Alle i helseteamet hadde vært i VM tidligere, mange hadde mange år i særforbund og flere i mange OL. I løpet av det siste året før lekene startet, kjørte vi to kampanjer: hold deg frisk og hold deg skadefri med individuell oppfølging. I tillegg hadde vi mye kontakt med utøvere på ernæring og antidopingområdet. 23

13 Et OL for spesielt interesserte? Vinter-OL er sett med verdensbriller, litt for de spesielt interesserte. NBC- det amerikanske TV selskapet som hadde betalt store summer for rettighetene, hadde store problemer i USA. American Idol hadde betydelig flere seere! Noe skyldtes nok at Michelle Kwan, den store amerikanske kunstløperen, var skadet og ute. I tillegg ble det raskt klart at Chad Hedrick ikke hadde muligheter til å kopiere Eric Heidens 5 gullmedaljer og Bode Miller misslyktes i all idrettslig aktivitet. Torino er heller ikke verdens navle. Dersom du ikke visste at det foregikk en olympiade var det ikke sikkert at du ville oppdage det etter noen dager som turist. Olympiadens tema Passion lives here var vanskelig å oppdage. Riktignok var italienerne utrolig hyggelige og hjelpsomme, men Pragelato, Sestriere, San Siccario osv er ikke steder man forbinder med store olympiader. Stedene er små, det var relativt få tilskuere- faktisk var det ofte flere sikkerhetsvakter enn andre- hele spredt rundt på arenaene. Heldigvis skjedde det da heller ingen terroraksjoner, hjemme i Norge var det helt andre ting som fikk fokus. Forberedelser Den første uken av 4 gikk med til lett trening og forberedelser. Av medisinske utfordringer hadde vi regulering av hemoglobinnivå. Etter EPO og bloddopingsskandalene i Salt Lake har FIS og EBU innført grenseverdier av medisinske grunner, henholdsvis 17 og 16 for menn og kvinner i nordiske øvelser og 17.5 og 16.5 i skiskyting. For utøvere som har vært ukesvis i høyden kan denne grensen være vanskelig å forholde seg til. Allerede de første dagene ble hele 9 utøvere disket i 5 dager etter den obligatoriske testen. På ortopedisiden hadde vi med en snowboarder som hadde pådratt seg en partiell fremre korsbåndskade- han prøvde, men måtte gi seg og reiste hjem. Snowboard i halfpipe uten korsbånd er ikke lett! En av våre jenter hadde kastet gipsen etter en fotfraktur uken før olympiaden. Det første hun gjorde var å skade skulderen- men endte likevel med en flott bronsemedalje. Så fikk vi testet beredskapen da en av våre kombinertløpere falt under prøvehopping. I løpet av 10 minutter var han fraktet med helikopter til sykehus i Pinorolo 64 kilometer unna. Neste dag var han tilbake i hopp-bakken. Curling er trolig en sport med overhyppighet av kneartrose. Det er ikke lett å slide med artrose. Vi brukte medbragte sykler som medisin- 1 time på ergometer-sykkel daglig, is og kompresjon etter trening og kamp var bedre enn medikamenter. I tillegg til dette fikk vi en håndfraktur som måtte opereres i Norge det er ikke mangel på ortopedi i olympiader. Sykdommen brer seg I uke 2 og 3 kom sykdommen snikende. Stort sett var det lette luftveisproblemer som dessverre førte til funksjonsnedsettelse for skiløperne. Deretter kom et skikkelig virus inn i kombinertleiren- trolig medbragt fra Norge. Nesten alle i kombinerthuset ble syke, de fleste med feber på >39 i 3-4 dager og sengeliggende. Norge hadde rett og slett ikke friske nok utøvere til å stille i lagkonkurransen! Heldigvis greidde vi å begrense utbruddet til kombinerthuset, og få dager senere fikk gutta sølv og bronse på sprinten. Vi innførte strenge smitteregimer og kuttet lagmøter på tvers av leirene. Dermed holdt vi sykdommen unna de øvrige leirene i Bardonechia (freestyle-snowboard), San Siccario (skiskyting), Sestriere (hopp, alpint og aking) og Torino (skøyter og curling). Men vi greidde selvsagt ikke å holde pressen unna! Det ble et stort fokus på sykdom! Spesielt var det å diskutere med Ullevålsspesialister i hygiene på radio og TV. Vi fikk mange gode forslag- de aller fleste hadde vi allerede innført for flere år siden. Men rett skal være rett: jeg tror sykdom hadde noe av skylden for manglende gull. En trenerens betydning og fenomenet Aamodt! La meg avslutte med gullhistoriene fra Sestriere hvor jeg selv bodde. Hopperne startet dårlig på prøvehoppingen. Men så var det som om Mikas ro smittet over på alle og plutselig var vi best! Trenerens betydning i hopp kan neppe overdrives. Kjetils utforløp hadde trolig gitt sølv uten skaden i fjerde port. For de som har sett videoen av løpet så er det utrolig at han holder seg på beina. I MRvognen etter løpet spurte jeg om han var brukbart fornøyd med 4.plassen. Svaret var karakteristisk i sin enkelhet: før løpet hadde han to hele knær og håp om gull. Etter løpet ett helt kne og 4. plass. Sammen med fysio Trond Reginiussen klarte Kjetil det utrolige å først bli klar, deretter å vinne gull i Super-G! Jeg har sjeldent sett en idrettutøver med samme fokus på denne ene oppgaven. Han hadde ikke vært fornøyd med noe annet enn gull! Noen erfaringer Sjefslegejobben er utfordrende. Du bruker selvsagt andre sider av dine kunnskaper enn de rent ortopediske. Land som Canada, Australia, Tyskland og Østerrike satser mye resurser på den medisinske delen av teamet. Mye tyder på at helsedelen får økt viktighet, kanskje særlig for Norge som har færre utøvere enn andre land. De få vi har må vi ta godt vare på! Som det fremgår i pressen foregår det en debatt om Olympiatoppens ressurstilgang. Dersom målet er å komme tilbake med flere medaljer av beste sort må også helseoppfølgingen inkludert forebygging av skade og sykdom styrkes. I tillegg kreves mer forskning omkring høydetrening, sykdom i høyden og overtrening. Olympiatoppens er basert på Evidenced based medicine, men på flere felter har vi ikke nok kunnskaper

14 Charnley hofteprotese Charnley hofteproteser leveres i 25 standard varianter. I Norge er det satt inn mer enn Charnleyproteser. C-Stem hofteprotese Høyglans-polert trippel tapered stamme. Leveres med hoder i 22 mm og 28 mm, i både keramikk og Orton 90. Ortopediske implantater Corail hofteprotese Den best dokumenterte usementerte protesen i Norge. Leddregisteret viser 95,1 % overlevelse etter 15 år. I brukt ved 29 norske sykehus. Titan hofteprotese Titan er Corailfamiliens sementerte alternativ og kan dokumentere glimrende resultater gjennom 18 år. RAPPORT: UEMS I LISBOA UEMS Section of Orthopaedics and Traumatology & European Board of Orthopaedics Referat fra møte i Lisboa, Portugal, oktober 2005 ASR 4. generasjon recurfasing hofteprotese fra DePuy. ASR kan opereres med computer assistert kirurgi. LCS kneprotese LCS er fremtidens kneprotese. Den har mobile bæreflater og et prinsipp med bevegelige menisker. Over 25 års dokumentasjon. Vollsveien 13F, Boks 317, 1326 Lysaker - Tlf: Faks: e-post: Duraloc Duraloc er verdens mest benyttede usementerte kopp. Koppen leveres både med keramikk og polyetylen innerkopp. Duraloc har porocoat som er sprayet med hydroxyapatit. Preservation Uni kneprotese Fremtidens kneprotese, basert på 25 års suksess og erfaring med LCS. Mini invasiv operasjonsteknikk. Sentrale UEMS Generalsekretær Dr. Bernard Maillet deltok også på dette møtet fordi det sentrale UEMS nå ønsker tettere kontakt med de enkelte spesialistseksjonene. Han fortalte kort om de siste nyhetene fra UEMS sitt hovedkontor. Det har vært valg, og fra 1. januar 2006 så er Dr. Slatko Fras fra Slovenia president, mens Dr. B. Maillet fortsetter som generalsekretær. Dr. Gerd Hoffman fra Tyskland er ny liason officer. Det er vedtatt nye statutter og regler som er satt i verk. Likeledes er det vedtatt ny definisjon av The Medical Art. Det er laget to nye tverrfaglige komiteer om Emergency Medicine og Sports Medicine. Dette medførte diskusjon om ikke vår seksjon burde være representert i disse komiteene, og vi vil ta kontakt for å få informasjon om hvordan vi kan delta. Implementeringen av det europeiske arbeidstiddirektivet er blitt utsatt til Det er dannet en europeisk føderasjon av kirurgiske spesialiteter. Denne føderasjonen tar sikte på å kunne målbære kirurgenes fellessaker bedre sentralt i UEMS. Vår president vil ta kontakt med ønske om å delta. EBOT eksamen Den femte EBOT eksamen i ortopedi ble avholdt i Madrid 7. og 9. oktober. Det var denne gangen kun ti kandidater som tok eksamen. Eksamen hadde det dårligste resultatet så langt med kun 50 % som bestod. Dette medførte diskusjon om det er verdt alt arbeidet og alle kostnadene som det er å arrangere eksamen. Det er nødvendig med et høyere antall kandidater. Man ønsker nå at de nasjonale ortopediske foreningers gir sitt syn på om denne eksamen kan erstatte den nasjonale eksamen ved avsluttet spesialistutdanning (for de land som har etablert dette). Dette betyr at eksamen også må åpnes for kandidater fra de andre landene før man har fått nasjonal godkjenning. Eksamen åpnes fra 2006 for kandidater også fra observatørlandene. Det er også foreslått at man har en felles dag hvor den teoretiske del av eksamen kan gjennomføres via Internett i eget hjemland. Bare kandidater som består den teoretiske delen, reiser så til en felles praktisk del av eksamen. Dette vil kunne spare både tid og penger. EFORT gir økonomisk støtte til eksamen, og har lovet å gjøre dette i de nærmeste årene. Det er diskutert om deltakeravgiften bør heves. Fortsatt er man avhengig av at de nasjonale foreningene betaler utgiftene til eksaminatorene. Dette har gjort at det er vanskelig å bygge opp en stor nok gruppe med eksaminatorer slik at ikke alle må delta hver gang. Eksamen har samme 27

15 Nå med Biomets Navigasjon system oppbygning som tidligere år: en skriftlig del (MCQ s) og en muntlig del (5 områder: overekstremiteter, underekstremiteter, rygg, barneortopedi og basal forskning). Bestått eksamen gjør en til: Fellow of the European Board of Orthopaedic Surgery and Traumatology. Eksamenskandidatene må også være godkjente spesialister i eget land innen EU. Neste eksamen vil bli holdt i Italia, Torino, oktober Eksamen arrangeres alltid andre helgen i oktober. Kurs for eksaminatorer blir som vanlig holdt like i forkant av eksamen. Mer informasjon kan finnes på eller fås ved henvendelse på e-post til Etterutdanning av ortopediske spesialister (CME/CPD) Opplysninger om CME/CPD er nå ført på hjemmesiden til UEMSseksjon for ortopedi og traumatologi. Hvert land blir ansvarlig for å oppdatere egne opplysninger. CME systemene i de ulike landene er svært forskjellige, og det er tydelig at det er behov for harmonisering. Oppgavene til EACCME (European Accreditation Council for CME) er blitt overført til UEMS. Vi har dannet en komité som utfører dette arbeidet under ledelse av en av de tyske delegatene, og de vil følge de gjeldende regler i UEMS Training Charter D 9907, og arbeide for en universell CMEpoengenhet, gi råd om akkreditering for CME-aktiviteter i Europa og være behjelpelig med overføring av CME-poeng mellom ulike land. Søknad om internasjonal akkreditering av kurs skal være inne 3 måneder før kurset avholdes. Reglementet samt søknadsskjema er lagt ut på hjemmesiden vår. Dr. Maillet synes evalueringsskjemaet for ortopediske kurs var for enkelt. Dette blir omarbeidet. Krav til utdanningsinstitusjoner for ortopediske kirurger Det er samlet inn og systematisert informasjon fra de ulike landene om hvilke krav som stilles til avdelinger/sykehus som har ansvar for utdanning av ortopediske spesialister. Dette inkluderer veiledning, føring av loggbok, obligatoriske kurs, eksamen, visiteringsprogram, skifte av tjenestested, klassifisering av tjenestested etc. Det er nå laget et spørreskjema for å kartlegge hva de ulike nasjonale ortopediske foreninger regner for minimumskrav til utdanningsinstitusjoner. Målet er å utarbeide en rettledning med minimumskrav til et tjenestested. Undertegnede sitter i denne arbeidsgruppen som ledes av den spanske delegaten. Arbeidsforhold for ortopediske kirurger Med utgangspunkt i våre debatter om arbeidstidsdirektivet dannet vi på møtet i 2004 en ny arbeidsgruppe for å se på arbeidsforholdene for ortopediske kirurger i de ulike europeiske landene. Arbeidsgruppen vil prøve å kartlegge arbeidsbyrde og arbeidsmiljø. Vi vil også fokusere på arbeidstid, rekruttering til faget og andel kvinnelige ortopeder. Arbeidsgruppen ledes av undertegnede. Det tar tid å få svar på spørreskjema fra alle land, og det manglet på dette møtet svar fra flere av de større landene. Resultatene fra de 16 landene som så langt har svart, ble presentert og diskutert. Det foreligger en god del forskjeller i arbeidsvilkårene. Vi håper å kunne fullføre undersøkelsen innen neste møte. 98,9% overlevelse ved 15 år (Ritter et.al. (2001) Clin. Orthop. (388):51-7.) Biomet Norge AS Tlf: Fax: Mail: Man power data Vår summariske oversikt om ortopedisk kirurgi i medlemslandene er under revidering. Fire delegater under ledelse av den ene engelske delegaten skal vurdere hvilke data som skal samles inn og på hvilken måte dette best kan gjøres. Det må vurderes hva vi ønsker å vite og hvordan vi tenker å bruke databasen. Forslag fra gruppen presenteres på neste møte. 29

16 10 års RSA-Studie AAOS CHICAGO 2006 Cemex Bensementsystem Lukket blandesystem, luktfritt og enkelt Spacere til kne og hofte 15 års dokumentasjon MEDINOR ASA Postboks 94 Bryn 0611 Oslo Nils Hansens vei 4 Tel: Kundeservice ortopedi: Fax: Europeisk invaliditetstabell Det har dukket opp en European scale of Impairement som opprinnelig stammer fra en fransk invaliditetstabell, og angivelig er en dårlig oversettelse av denne, laget av CEREDOC. Denne er tatt i bruk sentralt i EU, og siden invaliditetstabellen skal være nokså forskjellig fra den som normalt brukes i mange land, frykter man for at denne skal bli pålagt brukt generelt. Dette undersøkes nærmere av en av de nederlandske delegatene. Denne invaliditetstabellen vil skaffes til veie og presenteres for diskusjon på neste møte. Samarbeid med EFORT Vår UEMS seksjon hadde ansvar for to symposier under EFORT kongressen i Lisboa. Symposiene som omhandlet utdanning og CME var vellykket, og vil nok bli gjentatt. Det arrangeres i tillegg en del kurs i samarbeid med EFORT og likeledes er det som nå kalles EFORT on tour et samarbeidsprosjekt. Den nye nederlandske kandidaten vil ha ansvar for dette fremover. Samarbeid med foreninger for ortopediske subspesialiteter EPOS (European Pediatric Orthopedic Society) har vært i kontakt med oss flere ganger tidligere for å opprette et samarbeid. Representanter for EPOS hadde forut for dette møtet hatt møter med vår sekretær. Lederen for EPOS s utdannings komité, Prof. Franz Grill, deltok på møtet, og han la fram EPOS fire hovedønsker. EPOS ønsker å danne en subseksjon for barneortopedi. De ønsker å lage spørsmål til EBOTeksamen, og de ønsker å bidra med eksaminatorer til EBOT-eksamen. De ønsker videre å være med å fastsette krav til utdanningsinstitusjoner som skal utdanne barneortopeder. Dette ble diskutert, og etter avstemming ble det vedtatt at det ennå var for tidlig å danne subseksjoner, man ønsket i denne sammenheng å hevde den generelle ortopedi som sterk basis. De tre andre punktene ble vedtatt. ESSKA (European Society of Sports Traumatology, Knee Surgery and Arthroscopy) har også tatt kontakt fordi de mener at den ortopediske seksjonen av UEMS burde bevege seg mot subspesialisering. Forløpig foreslås et liknende samarbeid med ESSKA som med EPOS. Diskusjon om hvordan vi best mulig kan samhandle med foreningene for de ortopediske subspesialitetene vil bli behandlet på vårt møte i Sveits høsten Representanter for de ulike interesserte subspesialitetsforeningene vil bli invitert til å delta på møtet for å diskutere dette tema. Forsikringsordninger og pasientskadeerstatning Det finnes svært mange ulike system for forsikringsordninger og pasientskadeerstatning i Europa. Trenden synes å være at man forsøker å øke pasientenes sikkerhet, og at man tilbyr erstatning dersom noe går galt. Men det finnes for eksempel ikke noe system for å oppdage at en ortopedisk kirurg er fratatt lisens i ett land, når vedkommende søker jobb i et annet. For å kunne systematisere informasjonen bedre foretar vi nå en spørreskjemaundersøkelse under ledelse av den franske delegaten. Annet Medlemsavgiften vil fra 2006 beregnes ut fra landenes størrelse og populasjon. Denne gangen var det presentasjon av forholdene for ortopedisk kirurgi i Storbritannia, Portugal og Luxemburg. Disse foredragene vil bli lagt ut på hjemmesiden: Andre nyttige web-adresser: Kari Indrekvam 31

17 Registrer deg nå til NOF 2006 Oslo 31. mai - 2. juni NORDIC ORTHOPAEDIC FEDE- RATION sin 53. CONGRESS i Oslo 31. mai til 2. juni har mottatt over 180 abstract, de fleste av meget høy kvalitet. Vitenskapelig kan dette derfor bli best congress ever med topp frie foredrag og glimrende symposier. Dere norske ortopeder har følt seg sitt ansvar bevisst og sendt inn svært mange gode arbeider. Imidlertid er folk litt langsomme med å registrere seg til kongressen. Det er viktig for oss at dere som har tenkt å komme registrerer dere så raskt som mulig, slik at vi kan få planlagt i detalj de forskjellige sosiale arrangementene. Videre er det nødvendig at dere som har sendt inn abstract registrerer dere for at det vitenskapelige bidraget skal komme med i programmet. De som ikke har registrert seg innen 1. mai vil ikke få med sitt bidrag på kongressen. Registrering gjøres på Lars Nordsletten Foto: Getty Images RAPPORT Spesialistpoliklinikken i Alta Knut Fjeldsgaard I grisgrente områder i vårt langstrakte land må man ofte improvisere løsninger for å oppnå god ortopedidekning. Et eksempel er poliklinikken i Alta drives av ortopeder fra Hammerfest. En alternativ løsning i Finnmark som fungerer tilfredsstillende. Det er ikke faste ortopeder tilknyttet Kirkenes sykehus, og det har vært en del utskiftning av faste ortopeder de siste årene også i Hammerfest. Krevende logistikk For tiden er det Nenad Tajsic, opprinnelig fra Beograd, avdelingsoverlege i Hammerfest. Siden 1999 har han arbeidet i Norge, bl.a. ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø i en rekke år. Fra sin stilling i Hammerfest administrerer han altså Spesialistpoliklinikken i Alta. Denne poliklinikken har blitt betjent hver annen uke, på onsdager, torsdager og fredager av ortoped fra Hammerfest. På grunn av stor pågang av pasienter vil dette nå øke til en hel uke ad gangen. Avstanden mellom Alta og Hammerfest er ca. 125 km, og det er stort sett bil og båt man bruker. Bil kan være svært risikabelt vinterstid, og da er båt et bra framkomstmiddel, men heller ikke det er alltid like fredelig og rolig. De vanligste inngrep Hittil er det stort sett blitt utført enkle inngrep som kan gjøres i lokal eller ledningsanestesi. Artroskopi av kne, stort sett meniskectomier. Diagnostiske artroskopier og andre enkle kneartroskopier gjøres i lokal anestesi. Korsbåndskirurgi gjøres ikke. Hallux valgus, carpal tunnel syndromer, ganglier og andre ortopediske inngrep, som kun krever lokal eller ledningsanestesi. Dette har funksjonert svært bra, og fra september 06 vil tilbudet øke da man også vil kunne tilby bedre anestesiologisk service, og man vil da begynne å operere i TIVA (intravenøs anestesi). Internasjonalt miljø Avdelingsoverlege Tajsic har bred erfaring fra Beograd, Singapore, Tyskland, Frankrike og også Shanghai. Han fikk sin spesialistutdannelse i Beograd. Han trives svært godt i Hammerfest og berømmer det gode arbeidsmiljøet bade på sykehuset og i Alta. Uten et godt arbeidsmiljø og høy grad av trivsel, ville han ikke fortsatt dette arbeidet. Han har to gode kollegaer som er med på å drive Alta spesialistpoliklinikk, Toralf Enge og Chaman Scarrani. God løsning I debatten om ortopediutdannelsen og tilgangen på ortopedispesialister er dette altså en løsning. I andre sentrale strøk er vel heller problemstillingen stikk motsatt. Det begynner kanskje å bli vel mange spesialister sentrert innen et relativt lite område, og antallet pasienter begynner å bli noe lavt for å kunne brødfø oss alle. Men i Finnmark er det fortsatt få ortopeder. Det er mange som skal undersøkes og alle pasienter kan jo ikke heller reise på helgetur til Oslo for å bli undersøkt av en spesialist i Ortopedi, til tross for at der er Fritt sykehusvalg. 33

18 HA- Coatede Glideskruer - Balansen mellom styrke og stabilitet AMBI CLASSIC Hip screw system PROFESJON OG UTDANNING Det nye styret vil ha et viktig fokus på utdanning og spesialisering innen ortopedi. Her følger 4 artikler som behandler området: Utfordringer for ortopeden Om utdanning i Ortopedi: Moden for fornyelser-men bevar det gode! Spesialisering - konsekvenser for organiseringen av sykehus og helsetilbudet i årene framover. Jan-Erik Gjertsen: Utdanningskandidat innen ortopedisk kirurgi. Trademark of Smith & Nephew Har noen innspill til temaet? Utfordringer for ortopeden og alle oss andre Hva er fremtiden for ortopedi? For ortopeden? For ortopedi og ortopedene? For det første dør den gamle generelle kirurg som kunne alt, inkludert en god del ortopedi sakte med sikkert ut. Det er et problem for små sykehus som enn å i dag har generelle kirurger som kan takle det meste. Fremtiden for lokalsykehusene er under kontinuerlig press. Grenspesialisering Med den spesialistutdanningen det nå legges opp til vil vi få flere og flere grenspesialister, færre og færre generelle kirurger og flere krav fra legene om gode vaktordninger. Alt dette går i disfavør av fremtiden til små lokalsykehus med marginal bemanning. Jeg ser en fremtid der ingen generell kirurg eller grenspesialist vil røre et brudd og hvor ortopedene ikke vil røre pasienter som ikke har et brudd eller en ortopedisk lidelse. Volum Spesialiseringen går raskt fremover. Det blir mer og mer etterspurt subspesialisering. Det siste nå er forslag om endokrin og mammaekirurgisk spesialitet. Det sier seg selv at med så mange subspesialiteter trenger man et visst volum av pasienter for å holde seg faglig oppdatert. Dette betyr igjen en sentralisering av pasientene og spesialistene. Større krav Hvorfor er det blitt slik? Jeg tror i stor grad fordi de enkelte fagmiljøer har ønsket det og fordi dette er en trend internasjonalt. Vi opererer også mer og mer i et internasjonalt marked for kravstore pasienter som forlanger å få den beste behandling. Det kommer kvalitetsindikatorer som gjør at verken pasienter eller primærhelsetjeneste vil benytte seg av sykehus eller helseforetak med dårlige resultater. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på effekten av fritt sykehusvalg. De sykehus som ikke kan vise til god kvalitet på tjenestene sine, vil bli valgt bort. Smal utdanning For det andre har omleggingen av utdanningen for ortopeder, generelle kirurger og grenspesialiserte kirurger vært med på å fremskynde prosessen med spesialisering. Ortopediske assistentleger går nå egne vakter og deltar ikke i generell kirurgisk vaktberedskap. Det er ikke nødvendig med ortopedisk tjeneste for å bli generell kirurg, med unntak av Vossakurset. De nye spesialistene får en enda smalere utdanning enn de har hatt tidligere. Aktiv vakt Ellers har jeg stusset litt over de yngre legers krav til såkalt aktiv vakt som betyr at de er lite til stede på dagtid og samtidig klager over å få gjøre få inngrep. Jeg tror det er viktig å operere mye; bl.a. for å sikre kvaliteten på fremtidige operatører. Hvis man ville, kunne det lages vaktordninger som kombinerte to ting: - fornuftig arbeidsbelastning og mange operative inngrep. Her burde legeforeningen gå foran og finne frem til konstruktive løsninger. 35

19 Fra lokalsykehus til helsesenter? Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden, men jeg tror mindre sykehus etter hvert vil ha gastrokirurgiske kirurger som en generell kirurgisk vaktordning, og i tillegg en ortopedisk vaktordning for å ta seg av bruddskader. Det betyr at noen pasienter må stabiliseres og sendes videre til andre større sykehus med vaktordning innen andre grenspesialiteter. Det er mulig de minste sykehusene i landet burde utvikle seg mer i retning av helsesenter à la Altamodellen. Det vil si med spesialister som reiser rundt i ambulant virksomhet for å drive undersøkelser og behandling. Større fagmiljøer Jeg tror et ortopedisk miljø må være av en viss størrelse for å få til kvalitetsarbeid og faglig utvikling. Jeg tror det er viktig at de som jobber der er fast ansatt. Jeg tror trenden vi ser med innleie av stadig flere spesialister fra byråer gir manglende kontinuitet i det faglige arbeidet. Det kommer stadig nye prosedyrer og nye måter å gjøre ting på og pasienter blir sannsynligvis fulgt opp for dårlig fordi spesialistene reiser etter kort tid. Jeg tror derfor det er viktig at man har fagmiljøer som er robuste nok til å tåle fravær ved kurs, ferier, avspasering osv. Noe som også skulle tale for en samling i større faglige miljøer. Det vil si sentralisering. Dette går også frem av en utredning som Helse Nord har gjort om organiseringen av elektiv ortopedi. Her foreslås det sentralisering, funksjonsfordeling og at man skal vurdere en ren elektiv ortopedisk enhet et eller annet sted i Nord-Norge. Konklusjon I fremtiden kommer de minste lokalsykehusene til å være mer lik helsesentra som i Alta hvor man får betjening av spesialister via ambulant virksomhet, eventuelt telemedisin. Ortopedien vil sentraliseres til større sykehus, gastrokirurger vil sannsynligvis overta funksjonen til dagens generelle kirurger. Noen - det vil si Lægeforeningen - burde sette seg ned å se på utdanningen av grenspesialister og ortopeder med sikte på å få til fornuftige utdanningsløp, for å få utført nok operasjoner på en rimelig utdanningstid. Knut Schrøder The perfect fit for hip solutions CPT ZCA CPT ZCA Proven implants, new surgical options, Proven implants, new surgical options, EXPLORE MIS EXPLORE MIS NORDIC MEDICAL SUPPLY Postboks Lørenskog Tel Precise joining: orthopaedic surgeons do Fax. NORDIC it confidently +47 MEDICAL SUPPLY everyday. And two of the world s leaders in orthopaedic Postboks devices Lørenskog Tel have done the same. Centerpulse and Zimmer have come together, creating a single company devoted to Fax. collaborative Confidence in your hands relationships, continuous development, and advancement of surgical skills and knowledge. The new Zimmer: the fit is Om utdanning i ortopedi: Moden for fornyelser-men bevar det gode! Mange endringer har skjedd med ortopediutdanningen de siste 10 år. Vi er igjen blitt en egen spesialitet. Vi har fått norske ortopeder med utdanning fra Island og utenlandske ortopeder med utdanning fra mange andre europeiske land. Denne siste utviklingen vil trolig øke med flere kolleger som innvandrer fra Øst-Europa. Samtidig vil felles spesialistregler i EU trolig gjøre flyttbarheten av norske ortopeder til EU-land og EU-ortopeder til Norge mer vanlig. Det utdannes flere studenter under legeutdanning i Norge og i utlandet enn noen gang før. Ortopedien er blitt populær det er mange søkere til assistentlegestillinger nesten landet rundt. På Ullevål hadde vi mer enn 60 søkere til to nylig utlyste stillinger. Og sist, men ikke minst: endringer i spesialistreglene har lagt grunnen for en nødvendig revisjon av vårt eget utdanningssystem. Behold operasjonslistene og kursene! La meg starte med å hevde at vi ikke må kaste barnet ut med badevannet. Vårt utdanningssystem har flere gode sider der vi faktisk er bedre enn mange andre land. La oss derfor bevare operasjonslistene og de ortopediske kursene. Operasjonslistene fordi de krever et engasjement både fra utdanningskandidaten og fra avdelingen, kursene fordi de er med å opprettholde et visst teoretisk nivå. Operasjonslistene har svakheter. Det er uenighet om mengde og innehold, men ingen er uenig selve prinsippet. Listene sikrer et visst minimum av 37

20 Skulderankre Kamera utstyr Artroskopipumpe Sag og Bor utstyr Digital Billedbehandling Shaversystem ENDOSKOPI produkter NORDIC MEDICAL SUPPLY Postboks Lørenskog Tel Fax kirurgisk aktivitet. En forbedring av listene vil være at de kombineres med en reell sertifisering. Dette kan være en kvalitetsreform der kandidaten sertifiseres innenfor de forskjellige subspesialitetene. Et eksempel kan være traumatologi der veileder krysser av på en liste etter hvert som kandidaten blir kvalifisert i traumeprosedyrer. Det samme system kan jeg tenke meg innenfor artroskopisk kirurgi, barneortopedi, fot og ankelkirurgi, håndkirurgi, protesekirurgi, ryggkirurgi, og tumorkirurgi. Operasjonslisten kan på denne måten forbedres- kvalitet gjennom sertifisering kombineres med kvantitet på operasjonslistene. Denne forbedringen vil kreve et større engasjement fra veileder og en mer mester-svend tilnærming. Kursene forbedret Universitetskursene har nylig gjennomgått en fornyelse. De er blitt færre og trolig bedre. Vel er det mye som skal gjennomgås, men kursene sikrer i hvert fall at kandidaten har et visst minimum av teoretiske kunnskaper. Det er ingen grunn til ytterligere endringer av disse utover å forsøke å øke mengden praktiske øvelser. Kadavertrening er blitt vanskelig. Det kommer imidlertid etter hvert brukbare computer baserte modeller som vi må ta i bruk. Her ligger vi etter gastrokirurgene og urologene og kan lære av dem. Et betimelig spørsmål er om disse endringene vil gi oss ortopeder med gode kliniske kunnskaper, gode tekniske egenskaper, god teoretisk bakgrunn og som er i stand til å behandle pasienter og pårørende med kunnskap og respekt og fungere godt sammen med kolleger og annet helsepersonell. Selv med gode kvalitetsikrede operasjonslister og gode, men få teoretiske kurser, kan vi forbedre oss. Først og fremst ved å vektlegge utdanning av utdanningskandidater bedre. Jeg vet av erfaring at dette kan være vanskelig i en tid med vekt på produksjon, DRG poeng og budsjettnedskjæringer. Et viktig ledd i den ortopediske utdanningsreformen blir derfor å få gjennomslag for at utdanning også krever egne midler- i likhet med forskning. De nye helseforetakene har forstått viktigheten av forskning og gitt betydelige midler. Nå gjenstår at de gjør det samme for vår utdanning. For eksempel ved å sette standarder og belønne avdelinger som lager gode systemer. På dette feltet tror jeg NOFs arbeid blir viktig. Foreningen er trolig det beste medium til å skape forståelse i helseforetakene at utdanning og koster penger og at det er like viktig som forskning. Noen forslag Forutsatt bedre økonomi, må hver avdeling ansette en egen overlege med kompetanse i, interesse for og ønske om å drive fram utdanningen på avdelingen. Det er en stor jobb: det betyr teknisk trening i form av computerbasert kirurgi, til en viss grad kadaverkirurgi, kursvirksomhet i inn og utland, men først og fremst til en forbedring av mester-svenn tiltak på operasjonsstuen. Videre må kandidaten følges opp i forhold til klinisk virksomhet- kan pasientkontakten forbedres? Nye kandidater med mindre timer på avdelingen, færre kurstimer og generelt færre operasjoner krever en endret tilnærming. Og sist, men ikke minst: kandidaten må gjennomføre et forskningsprosjekt. Ikke først og fremst for prosjektets egen skyld- mer fordi det er på denne måten man lærer å lese artikler og bli kritisk til nye metoder, nye medikamenter og til industriens påvirkning. Utdanningslederen å avdelingen kan selvsagt ikke gjøre alt dette selv, men sørge for at veilederne gjør det de skal og legge til rette for gode systemer. En stor utfordring blir å oppgradere prestisjen til avdelingen utdanningsleder. Et forslag kan være en oppgradering til seksjonsoverlege for utdanning og legge stillingen til ledergruppen. Jeg skulle ønske at dette kunne utvikles til å bli fine posisjoner for flinke kolleger som har operert fra seg og som ønsker nye utfordringer. Jeg vet at Spesialitetskomiteen i NOF arbeider med disse nye utfordringene. Min utfordring til NOF er mer struktur, mer vektlegging av kvalitet og å oppfordre til egne seksjonsoverleger med delegert ansvar (og lønn) for ass. legeutdanningen. Lars Engebretsen 39

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Klinikkoverlege/professor Ove Furnes Leder Nasjonalt register for leddproteser Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus,

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

NORSK ORTOPEDPOST. Utdanning og fagutvikling i ortopedien. Astor Reigstad blir 70 år! Symposium. Ortopedi i Kabul. nr 2 juli 2007 årgang 12

NORSK ORTOPEDPOST. Utdanning og fagutvikling i ortopedien. Astor Reigstad blir 70 år! Symposium. Ortopedi i Kabul. nr 2 juli 2007 årgang 12 NORSK ORTOPEDPOST nr 2 juli 2007 årgang 12 Astor Reigstad blir 70 år! Symposium Ortopedisk kirurgi og Håndkirurgi Rådgivende leges rolle i NPE-saker 20 årsjubileum for nasjonalt Register for Leddproteser

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

NORSK ORTOPEDPOST. nr 4 Desember 2006 årgang 11. Husk! Eget ortopedisk høstmøte 24. - 26. oktober 2007. God jul og godt nyttår!

NORSK ORTOPEDPOST. nr 4 Desember 2006 årgang 11. Husk! Eget ortopedisk høstmøte 24. - 26. oktober 2007. God jul og godt nyttår! NORSK ORTOPEDPOST nr 4 Desember 2006 årgang 11 Husk! Eget ortopedisk høstmøte 24. - 26. oktober 2007 God jul og godt nyttår! NORSK ORTOPEDISK FORENING 2006 LEDER: Hebe Désirée Kvernmo Seksjon for Hånd-

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

KIRURGEN. Sommernummer: Høstmøtet 2004. God Sommer! TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FORENING4 SPESIALNUMMER4 2/2004

KIRURGEN. Sommernummer: Høstmøtet 2004. God Sommer! TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FORENING4 SPESIALNUMMER4 2/2004 4165_Kirurgen #2-2004 30-06-04 11:51 Side 1 KIRURGEN TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FORENING4 SPESIALNUMMER4 2/2004 Sommernummer: Høstmøtet 2004 God Sommer! 4165_Kirurgen #2-2004 30-06-04 11:51 Side

Detaljer

Norsk barnekirurgisk forening (NBKF) Styremelding 2008

Norsk barnekirurgisk forening (NBKF) Styremelding 2008 Norsk barnekirurgisk forening (NBKF) Styremelding 2008 Medlemmer: NBKF har pr. 10.10.2008 i følge DNLF s database 30 medlemmer. Styrets sammensetning 2007 2009: Hans Skari, leder Kjetil Juul Stensrud,

Detaljer

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK)

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag 25.10.2012 kl. 1430-1700, Saga B, Holmkollen Park Hotell Tilstede fra styret: Turid Aas, Ellen Schlicting, Petter Østhus,

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Norsk selskap for Humangenetikk. Referat fra Generalforsamlingen Norsk Selskap for Humangenetikk

Norsk selskap for Humangenetikk. Referat fra Generalforsamlingen Norsk Selskap for Humangenetikk Norsk selskap for Humangenetikk Referat fra Generalforsamlingen Norsk Selskap for Humangenetikk - avholdt ved Scandic Bergen City, Bergen, 9. november 2011 Sak 1 Valg av møteleder og referent Leder Wenche

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor.

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor. Styrets beretning 2013-2014 Oslo, 02.11.2014 1. Norsk indremedisinsk forening har i året 2014-15 hatt følgende styre: Hanne Thürmer (leder), Sykehuset Telemark, medisinsk klinikk Monica Bivol, nestleder,

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/ Rapportering nasjonale kvalitetsregistre 2012 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt Register for Leddproteser Registeransvarlig Lars B. Engesæter Telefon 55975684 E-post Lars.engesaeter@helse-bergen.no

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Medlemmer Foreningen for blødere i Norge (FBIN) hadde pr. 31.12.2000 220 enkeltmedlemmer og 137 familiemedlemskap, til sammen 357. De tilsvarende totaltallene

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 Kjære NNDS medlem I og med at det i 2015 ikke avholdes årsmøte vil styret i NNDS gjerne informere våre medlemmer om aktiviteten i organisasjonen og ikke minst oppfordre

Detaljer

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Utredningsprotokoll for vond kneprotese Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Agenda Historikk/bakgrunn Hvorfor ha protokoll? Hvordan? Historikk/bakgrunn Hva har historien lært oss

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON

HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON Geir Hallan Trondheim, 3. april 2014 Sementert vs usementert NARA og NRL Andre registre Tidlige revisjoner 6 mnd NRL Noen nye analyser NARA;

Detaljer

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

Det fremgår i meldingen hva slags gruppe Helsefaggruppen i Nordfjord er.

Det fremgår i meldingen hva slags gruppe Helsefaggruppen i Nordfjord er. Til Spesialitetkomiteen Legeforeningen Helsefaggruppen i Nordfjord vil med dette gi en alvorleg bekymringsmelding om LIS-utdanningen i ortopedi ved Førde Sentralsykehus i Helse Førde. Vedlagt er vår formelle

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når.

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når. Årgang 20 nr. 1.2012 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Hvilke muligheter ligger det i å benytte leddproteseregisteret

Hvilke muligheter ligger det i å benytte leddproteseregisteret Hvilke muligheter ligger det i å benytte leddproteseregisteret Ove Furnes Klinikkoverlege/professor Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Helse-Bergen www.haukeland.no/nrl Lasse Engesæter

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Årgang 15 nr. 1-- 2007 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING MELD DEG PÅ KURS NÅ! Det skjer store endinger i rutiner og regler neste år. Alt dette gjennomgåes på kurset! Skal du være

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

MedinorNytt Ortopedi. www.medinor.no. Våren 2009. Innholdsfortegnelse: side 1 side 1 side 1. Leder Medinor AS Våre leverandører

MedinorNytt Ortopedi. www.medinor.no. Våren 2009. Innholdsfortegnelse: side 1 side 1 side 1. Leder Medinor AS Våre leverandører MedinorNytt Ortopedi Våren 2009 Innholdsfortegnelse: Leder Medinor AS Våre leverandører HOFTE Stature Modular Hip Profemur stamme Modular Neck Filler stamme Igloo kopp Hemihode TTHR revisjonsprotese BioBall

Detaljer

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale Infeksjoner etter hofteprotesekirurgi Hva viser registrene? Håvard Dale Hvem er vi? Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Hofteproteser (1987-) 1 295 / 147 307 Andre leddproteser,

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Møtet ble avholdt på Skype. Wenche ringte opp alle i styret kl 20.00. Med på møtet var: Leder: Wenche Ulleberg-Bøhmer Nest Leder: Friedrich

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

Elektroniske meldinger Gevinst eller merarbeid - for hvem? Ove Nordstokke - SUS

Elektroniske meldinger Gevinst eller merarbeid - for hvem? Ove Nordstokke - SUS Elektroniske meldinger Gevinst eller merarbeid - for hvem? Ove Nordstokke - SUS Bakgrunn Meldingsutveksling mellom sykehuset og Stavanger Kommune ble startet i 2004. Lang erfaring med meldingsutveksling

Detaljer

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger?

Har du krav på mer lønn etter årets forhandlinger? Orientering om resultatet fra Legeforeningens og Nmfs lønnsforhandlinger i år. Hva ble det enighet om, hva betyr dette for deg og hva gjør Nmf Trondheim videre nå? Lik oss på Facebook Har du krav på mer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

STED: Nittebergveien lørdag 24.august 2013 kl.10.00 FØR årets Spesialutstilling (kl.12.00).

STED: Nittebergveien lørdag 24.august 2013 kl.10.00 FØR årets Spesialutstilling (kl.12.00). STED: Nittebergveien lørdag 24.august 2013 kl.10.00 FØR årets Spesialutstilling (kl.12.00). AGENDA: 1. Åpning av generalforsamling og godkjenning av innkalling 2.Valg av ordstyrer, referent og tellekomité

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Stephan M Röhrl. Innholdsfortegnelse

Stephan M Röhrl. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse "Norsk forening for hofte og kne kirurgi.... 2 Preliminer styremedlemmer:... 3 Fordeling I landet... 4 Forslag til lover:... 5 1 Navn... 5 2 Forhold til Norsk Ortopedisk Forening...

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer