Program for overvåking av fiskefôr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program for overvåking av fiskefôr"

Transkript

1 Rapport 2013 Program for overvåking av fiskefôr Årsrapport 2013 Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Anne- Katrine Lundebye & Robin Ørnsrud Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

2 på oppdrag fra Mattilsynet Statens tilsyn for fisk, dyr og næringsmidler

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering...4 Summary...5 Innledning...6 Metoder...8 Resultater med Diskusjon I. Forbudte fôrmidler II. Uønskede stoffer, mikrobiologiske parametere III. Uønskede stoffer, organiske fremmedstoff IV. Uorganiske fremmedstoff/metall V. Tilsetningsstoff VI. Stoff som av ulike årsaker kan få fokus og der man trenger bakgrunnsdata VII. Redelig handel - kontroll av deklarerte næringsstoff VIII. Ulovlig bruk av legemidler Konklusjon Conclusion Anbefalinger Tabeller... 53

4 Program for overvåkning av fiskefôr OPPSUMMERING Denne rapporten oppsummerer resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr, fôrmidler og premikser for Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen. Dette programmet er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Fôrregelverket blir jevnlig, og relativt ofte, endret og oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. Det er Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og i noen tilfeller Helse- og omsorgsdepartementet som i fellesskap fastsetter regelverket når det gjelder fôr. Resultatene som presenteres i denne rapporten er kommet fram gjennom Mattilsynets kartlegging og overvåking på fiskefôrområdet. Kartlegging og overvåking gjennomføres for å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye farer knyttet til fiskefôr. I denne rapporten har vi tatt med historiske data for at tidstrendene enkelt skal kunne følges. Nytt av året er at vi har laget grafiske fremstillinger som i tillegg illustrer de historiske dataene samt at vi har kategorisert fullfôrene basert på pellet-størrelse for noen av analyttene. I 2013 ble totalt 120 prøver analysert: 69 fullfôr, 11 fiskemel, 10 vegetabilske fôrmidler, 11 vegetabilske oljer, 8 fiskeoljer og 11 premikser. Prøvetallet for 2013 er dermed det høyeste vi har hatt siden Alle analysene i dette programmet blir utført fortløpende og analyseresultatene har blitt rapportert til det distriktskontoret i Mattilsynet der prøven er tatt ut. Ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene har Mattilsynet blitt varslet. Ser en bort fra påvisninger av Salmonella i 6 av totalt 69 prøver, viser resultatene for 2013 ingen overskridelser i fullfôr og fôrmidler for uønskede stoffer. Likevel merker vi oss at mengde vitamin D 3 i fullfôr er synkende og nivået for 2013 er det laveste som har blitt målt i dette overvåknings- og kartleggingsprogrammet. Vi takker alle som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet. NIFES, 1. juli 2014

5 Program for overvåkning av fiskefôr SUMMARY This report summarizes the results for the official monitoring program for fish feed, feed ingredients and premixes for The Norwegian Food Safety Authority has commission this monitoring program, which is part of Norway s implementation of national and international feed legislation. The feed legislation is frequently amended and updated in-line with EUs feed legislation. It is the Ministry of Agriculture and Food, the Ministry of Trade, Industry and Fisheries and in certain cases, the Ministry of Health and Care Services, which in dialogue, are responsible for the feed legislation. The results presented in this report provide a status of current fish feed composition and identify analytes requiring further attention. The present result includes figures of historical data on undesirables substances and nutrients in fish feed and also data on some analytes which are categorized depending on sizes of the feed pellets. This report is written in Norwegian, however the summary, the conclusion, figure- and table headings are also presented in English. In 2013, 120 samples, in total, were analyzed: 69 complete feeds, 11 fishmeal samples, 10 feed ingredients of plant origin, 11 vegetable oils, 8 fish oils and 11 premixes. The number of samples in 2013 is thus the highest since All analyses are conducted on a continuous basis and analytical results have been reported to the Norwegian Food Safety Authority s district offices where the samples have originated. Where results have been non-compliant, the Norwegian Food Safety Authority are notified. With the exception of six complete feeds containing Salmonella, the results for 2013 show no non-compliant samples of feed or feed ingredients when considering levels of undesirables. The level of vitamin D 3 in feed appears to be declining, and the mean level measured in 2013 is the lowest detected in this monitoring program for feed. NIFES, 1. juli 2014

6 Program for overvåkning av fiskefôr INNLEDNING Produksjonsvolumet av oppdrettet norsk laksefisk fortsetter å vokse, og med det forbruket av fôr. I 2013 ble det produsert over 1,5 millioner tonn fiskefôr i Norge (Fiskeridirektoratets Biomassestatistikk), mens det i 2005 ble produsert 0,8 millioner tonn (se Figur). Denne figuren viser totalt fôrforbrukt i produksjon av laksefisk. Figuren viser innrapportert fôrforbruk til norsk laksefisk (Atlantisk laks og Regnbueørret) i Norge fra 2005 til Tallene er i millioner tonn. Kilde Fiskeridirektoratets Biomassestatistikk 2014 [Fishfeed consumption in Norway from 2005 to Numbers are in million tons. Source Directorate of Fisheries Biomass Statistics]. Overvåkings- og kartleggingsprogrammet «Program for overvåking av fiskefôr» som denne rapporten omhandler, har som hovedmål å følge utviklingen av innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer i fiskefôr (fullfôr) og ingredienser (fôrmidler), både marine og vegetabilske, som benyttes i fiskefôrproduksjonen i Norge. Gjennom programmet får vi en kartlegging av farer knyttet til fiskefôr som kan medføre alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse, enten direkte eller gjennom miljøet. Programmet har en relativt lang historie. Det startet på slutten av 1980-tallet ved Fiskeridirektoratets Sentrallaboratorium. I forhold til analyser og rapportering ble NIFES delaktig i 1996, mens forvaltningsmyndighetene (Fiskeridirektoratet/Mattilsynet) har drevet prøvetaking i virksomhetene, ofte i kombinasjon med inspeksjon. Analysespekteret kan endre seg fra år til år, da ny kunnskap eller ny lovgiving kommer til og setter fokus på nye stoffgrupper. Denne rapporten omfatter resultater fra

7 Program for overvåkning av fiskefôr programmet for 2013, samt at tidligere års tabulerte verdier er beholdt for kunne følge med på tidstrendene. Målet med denne rapporten er å oppsummere de viktigste resultatene som er funnet og sette dem inn i en utviklingslinje gjennom de senere årene. Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å implementere EU-reglene som gjelder for mattrygghet og matproduksjon. På denne måten sikres det like regler i EØS, noe som er nødvendig for å sikre målet om fri flyt av varer innenfor EØS. Mattrygghet, herunder innsatsvaretrygghet (som f.eks. fôrtrygghet) er regulert gjennom lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og flere forskrifter gitt i medhold av matloven. Formålet med matloven er å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse, og skal også ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedstilgang i utlandet. På fôrområdet skal regelverket sikre mattrygghet, dyrehelse, godt miljø og høy kvalitet på produktene og videre sikre redelighet i handelen med fôrvarer. Hovedansvaret for at regelverket blir fulgt ligger imidlertid hos de enkelte virksomhetene. Tilsynet har som oppgave å sikre at virksomhetene følger det offentlige regelverket. Mattilsynet driver tilsyn med fiskefôrvirksomhetene etter en tredelt modell a) Godkjenning og registrering av virksomhetene, b) Revisjon av virksomhetenes kvalitetssikringssystem og c) Stikkprøvekontroll med inspeksjon og eventuell uttak av prøver til analyse. I tillegg til tilsyn organiserer Mattilsynet overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program) På de følgende sidene er Mattilsynet overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program) på fiskefôrområdet for 2013 beskrevet.

8 Program for overvåkning av fiskefôr METODER Mattilsynets distriktskontorer er ansvarlige for uttak av prøver fra registrerte virksomheter som produserer fiskefôr. Hvert år lager Mattilsynets hovedkontor en prøvetakningsplan som blir distribuert til de aktuelle distriktskontorene. Prøvene blir tatt ut gjennom hele året for å få med mulige årstidsvariasjoner. I 2013 ble det samlet inn totalt 120 prøver fra de største leverandørene i Norge (BioMar, Ewos, Skretting og Polarfeed Drift), inkludert 6 fullfôr til laks fra oppdrettsanlegg. Prøvene som ble samlet inn fra de forskjellige fôrfabrikkene ble sendt til NIFES i egnet emballasje. Før de kjemiske analysene ble prøvene malt til et fint pulver, splittet og overført til tette flasker. Prøver til mikrobiologiske undersøkelser ble sendt direkte til analyse i usprettet emballasje uten oppmaling og prøvesplitting som en ekstra sikring mot kontaminering. NIFES sine laboratorier er akkreditert av Norsk akkreditering etter standarden ISO-EN for en rekke kjemiske og mikrobiologiske metoder og har akkrediteringsnummer Test-50. I denne rapporten er noen av de rapporterte verdiene for stoffgruppene under deteksjonsgrensen (limit of detection, LOD) eller under kvantifiseringsgrensen (limit of quantification, LOQ). Det vil si at nivåene av det analyserte stoffet er så lavt at man med dagens metoder ikke kan kvantifisere mengden. Metodens kvantifiseringsgrense avhenger blant annet av matrisen og blir beregnet for hver enkelt analyse. Resultater under LOQ, oppgis som lavere enn LOQ (<LOQ). For å kunne ta med i beregningene alle resultater har vi satt konsentrasjoner som er mindre enn kvantifiseringsgrensen (LOQ) lik LOQ. Dette prinsippet kalles «upper bound» (CAC/RCP 62/ ). Det reelle tallet som ikke er kvantifiserbart, vil da i virkelighet være lavere enn LOQ. Man kan tenke seg at «upper bound» prinsippet gir oss «worst case» verdier og ikke reelle verdier. Korte beskrivelser og oppsummering av hver metode er gitt bakerst i denne rapporten som vedlegg. Dersom man ønsker flere detaljer finnes dette i referansene eller man kan kontakte NIFES direkte. I rapporten bruker vi definisjonene fullfôr, fôrmidler og premikser 2. Definisjonen på et fullfôr er en fôrblanding som på grunn av sin sammensetning er tilstrekkelig til å dekke dyrets dagsbehov. Fôrmiddel er et produkt av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse i naturlig tilstand, ferskt eller konservert, eller derivat/biprodukt av disse etter industriell bearbeiding, samt organisk eller uorganisk stoff, som kan inneholde tilsetningsstoffer og er bestemt til fôring av dyr. Det kan brukes ubehandlet eller behandlet 1 CAC/RCP 62/2006. Code of practice for the prevention and reduction of dioxin and dioxin-like PCB contamination in foods and feeds. Codex Alimentarius List of Standards. 2 FOR : Forskrift om fôrvarer.

9 Program for overvåkning av fiskefôr som fôr, brukes i produksjon av fôrblandinger eller som bærestoff i premikser. I denne rapporten er fiskeolje, vegetabilsk olje, fiskemel og vegetabilske proteinkilder eksempel på fôrmiddel. Premiks er en blanding av tilsetningsstoffer eller ett eller flere tilsetningsstoffer sammen med bærestoffer, og som er beregnet for tilvirkning av fôrblandinger. Som vi ser av Tabell 1 blir mange av prøvene analysert for flere stoffgrupper, og i tabellen ser vi hvilke parametere som har vært med i analyseprogrammet siden 2007 og tallet på utførte analyser for de enkelte stoffgruppene. De fleste parametere i Tabell 1 er hentet fra regelverket over uønskede stoffer (mikrobiologi, organiske og uorganiske fremmedstoffer) og tilsetningsstoffer (antioksidanter, mineraler og vitaminer) og fra regelverk knyttet til deklarering (fett, aske, protein). I tillegg har vi analysert polybromerte flammehemmere (PBDE, HBCD og TBBP-A), polyaromatiske hydrokarboner (PAH), mykotoksiner, fosfor, kalsium, aminosyresammensetning og fettsyresammensetning i fullfôr. Virksomhetenes egenkontroll vil utgjøre langt flere analyseresultater enn hva dette programmet bidrar med, spesielt når det gjelder salmonellakontrollen.

10 Program for overvåkning av fiskefôr Tabell 1. Analyseparametre og tall på analyserte prøver i årene (PAP prosessert animalsk protein) [Parameters analyzed and number of samples in the years , (PAP processed animal protein] Parameter I. Forbudte fôrmidler PAP fra landdyr (lysmikroskopi) a Antall analyser PAP fra drøvtyggere (PCR) II. Uønskede stoff, mikrobiologi Salmonella Enterobacteriaceae Sopp (mugg/gjær) Aerobe mikroorganismer Mykotoksiner c ) ) 27 III. Uønskede stoff, Organiske PCB Pesticid (inkl. DDT) ) 69 Dioksin+ Dl PCB PBDE PAH b HBCD og TBBP-A b IV. Uønskede stoff, Uorganiske Tot As, Cd, Pb, Hg, F, Sn Uorganisk As Metyl Hg TBT (tributyltinn) V. Tilsetningsstoff Astaxanthin og Canthaxanthin BHA BHT Ethoxyquin VI. Essensielle næringsstoff med grenseverdi Mineraler (Fe, Zn, Cu, Mn, Co, Se, Mo, I) Vitamin A & D ) VII. Stoff der man trenger bakgrunnskunnskap Fosfor og Kalsium Fettsyre-sammensetning Aminosyre-sammensetting VIII. Redelighetsanalyser av deklarerte stoff Fett, aske, protein ) IX. Ulovlig bruk av legemidler Totalt av ulike stoff ) 5 6) 1) 40 prøver analysert for et varierende utvalg av 10 parametre avhengig av prøvetype. 2) Aflatoxin B1, B2, G1, G1, Deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, Nivalenol (NIV), Ochratoksin A (OchraA) T-2 toksin, Fumonisiner (B1, B2) og Zearalenon. 3) NIFES og Eurofins 4) Emamectin, florfenikol, oksolinsyre og flumekvin. 5) 68 fullfôrprøver ble analysert for Vitamin A. 6) Ivermektin. 7) Aske er ikke analysert i a) Analysert av Lab-Net b) Eurofins og NIFES, c) Veterinærinstituttet og Premiar Analytical Services (fumonisin og zearalenon).

11 Program for overvåkning av fiskefôr RESULTATER MED DISKUSJON I. Forbudte fôrmidler Fôr og fôrmidler med gener som koder for antibiotikaresistens I henhold til forskrift om fôrvarer er det forbudt å tilvirke, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for funksjonelle antibiotikaresistens gener. For denne analytten og for GMO generelt henvises til egen rapportserie gitt ut av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Prosessert animalsk protein (PAP) fra drøvtyggere I regelverket brukes betegnelsen bearbeidet animalsk protein, fra det engelske «Processed Animal Protein», eller PAP. TSE-forordningen 3 er sentral her og formålet med denne er å forebygge, ha kontroll med og utrydde overførbare spongiforme encefalopatier som kan overføres fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker. Denne forskriften ble nylig endret slik at det nå er tillatt å bruke PAP fra ikke-drøvtyggere (for eksempel fra svin og fjørfe) som fôr til akvakultur, men ikke PAP fra drøvtyggere (storfe, sau og geit). PCR («polymerase chain reaction») og lysmikroskopi er de to metodene som blir brukt for å detektere ulovlig landdyr PAP i fôr. I 2008 ble det undersøkt 120 prøver for vha lysmikroskopimetoden. Det ble ikke påvist ulovlig PAP fra landdyr i noen prøver i 2008/2009 ved bruk av lysmikroskopi metode. NIFES ble nasjonalt referanse laboratorium (NRL) for PCR metoden i I 2013 har vi undersøkt 10 fiskemel for ulovlig PAP ved hjelp av PCR metodikk. Det ble ikke funnet DNA rester fra ruminant PAP i noen av de undersøkte prøvene. II. Uønskede stoffer, mikrobiologiske parametere I 2013 ble alle 69 prøver av fullfôr analysert med hensyn på Salmonella. I tillegg ble de samme prøvene analysert for mugg/gjær og bakterier i familien Enterobacteriaceae. I år fikk vi også inn 6 fullfôrprøver fra oppdrettsanlegg som ble analysert for mykotoksiner. Biproduktforskriften har krav til fravær av Salmonella og krav til at bakterier i familien Enteriobacteriaceae skal være under 300 kim/g i fôrmidler 3 FOR Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).

12 Program for overvåkning av fiskefôr av animalsk opphav. Denne rapporten inkluderer de mikrobiologiske bestemmelsene som NIFES utfører på oppdrag fra Mattilsynet. Disse er oppsummert nedenfor. Salmonella Det ble påvist Salmonella bakterier i 6 av de 69 undersøkte prøvene av fullfôr i Isolatene var av følgende serovarianter S. Mbandaka, S. Agona, S. Lexington (3 fullfôrprøver) og S. Derby. Ved produksjon av fullfôr blir det benyttet høyt trykk som gir økt temperatur under ekstruderingsprosessen. Det kan forventes at temperaturen som oppnås i denne prosessen vil drepe eventuelle Salmonellabakterier som måtte finnes i ingrediensene til fôret. Når det likevel jevnlig påvises Salmonella bakterier i fullfôr, skyldes det mest sannsynlig rekontaminering av fôret etter varmebehandlingstrinnet med Salmonella-bakterier fra stammer som er etablert i produksjonslokalene. I en studie fra 2007 ble det rapporter at det kunne påvises Salmonella-bakterier i 0,3 % av norsk fullfôr til fisk (Lunestad et al ). Det ble konkludert med at det er liten risiko for at disse Salmonella bakteriene vil kunne etablere seg i fisk eller bli overført til mennesker via produkter fra oppdrettsfisk. Enterobacteriaceae Det ble ikke funnet bakterier i familien Enterobacteriaceae over påvisingsgrensen for metoden (10 kim/g) i noen av de 69 fullfôrprøvene i overvåkningsprogrammet for Bakterier i familien Enterobacteriaceae forekommer normalt i tarmmateriale fra varmblodige dyr inkludert mennesker, og kan overføres til fôr, vann og næringsmidler ved fekal forurensning. Denne parameteren blir ofte benyttet som en indikator for den hygieniske kvaliteten for matvarer og fôr. Sopp (mugg og gjær) Av de 69 undersøkte fullfôrprøvene ble det funnet gjærsopp i 13 av prøvene over påvisingsgrensen for metoden, som er 100 kim/g. Konsentrasjonene var på 100 (7 av prøvene), 200, 500, 800, 1000, 1400 og 1500 kim/g. I tillegg ble det funnet gjærsopp i 14 av de analyserte fullfôrprøvene med konsentrasjoner på 100 (7 av prøvene), 200 (4 av prøvene), 300, 500 og 600 kim/g. Funn av sopp kan variere fra år til år og i fjor ble de ikke påvist sopp i noen av de 23 undersøkte prøvene, mens i 2011 ble det påvist muggsopp i tre av 25 fullfôr i konsentrasjoner på 200, 400 og 1200 kim/g og gjærsopp i to av 25 fullfôrprøver i 4 Lunestad BT, Nesse L, Lassen J, Svihus B, Nesbakken T, Fossum K, Rosnes JT, Kruse K, Yazdankhah S (2007). Salmonella in fish feed; occurrence and implications for fish and human health in Norway. Aquaculture

13 Program for overvåkning av fiskefôr konsentrasjoner på 400 og 700 kim/g. Funn av muggsopp i høye konsentrasjoner kan være en indikasjon på feilhåndtering eller feil lagring av råvarer eller det ferdige fôret. Muggsopp kan vokse og overleve i næringsmidler og fôrvarer med lav vannaktivitet (a w< 0,80), og mange arter kan også vokse i et bredt temperaturintervall. Forekomst av muggsopp gir risiko for produksjon av soppgifter (mykotoksiner). Mykotoksiner blir regnet som sekundærmetabolitter hos muggsopp, det vil si stoff som blir dannet som biprodukt av soppens stoffskifte uten at de er til kjent nytte for soppen selv. De viktigste mykotoksinproduserende slektene er Penicillium, Aspergillus og Fusarium. De fleste mykotoksiner er stabile overfor varme og kjemisk behandling, og noen av dem kan være svært giftige selv i små konsentrasjoner. Gjærsopp produserer generelt ikke toksiner som kan representere et problem for fiskefôr. Mykotoksiner I 2013 ble ni prøver av vegetabilske fôrmidler (kun soyaprotein konsentrat) og 18 prøver av fullfôr (hvorav seks ble tatt ut fra oppdrettsanlegg) analysert for mykotoksiner. I analysespekteret inngikk: Aflatoksin (B1, B2, G1 og G2), deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, nivalenol (NIV), ochratoksin A (ochraa), T-2 toksin, fumonisiner (B1, B2) og zearalenon (ZEA). Muggsopp i slekten Fusarium er feltsopp som produserer DON, fumonisiner og zearalenon. Lagringssoppene Penicillium og Aspergillus produserer ochraa. Noen arter i slekten Aspergillus kan også produsere aflatotoksiner. Når det gjelder mykotoksiner er det bare fastsatt øvre grenseverdi for aflatoksin B1 på 10 µg/kg i fullfôr og 50 µg/kg i fôrmidler. Det er derimot fastsatt anbefalte øvre grenseverdier for noen mykotoksiner. Det ble ikke funnet aflatoksin B1 over øvre grenseverdi i noen av de analyserte prøvene. Generelt var de kvantifiserte nivåene av mykotoksiner i fullfôr i 2013 under de nivåene som er rapportert å kunne være helseskadelig for Atlantisk laks (VKM rapport, Risikovurdering av mykotoksiner, 2013) og under anbefalt øvre grenseverdi. Tabell 2 (se appendiks bakerst i denne rapporten) viser gjennomsnittsverdier og konsentrasjonsområde for mykotoksiner i fullfôr og det er gitt gjennomsnittsverdier for DON (71 µg/kg), HT-2 (55 µg/kg), NIV (26 µg/kg), OchraA (8 µg/kg) og ZEA (48 µg/kg). De seks fullfôrene som ble tatt ut fra oppdrettsanlegg hadde ikke høyere nivå av soppgifter sammenlignet med de fôrene som ble tatt ut fra fôrfabrikkene. Det ble ikke funnet aflatoksin B1 over øvre grenseverdi i noen av fôrmidlene. I en prøve av soyaproteinkonsentrat ble det påvist lave nivåer av følgende mykotoksiner: DON (729 µg/kg), NIV (31 µg/kg) og ochraa (93 µg/kg).

14 Program for overvåkning av fiskefôr III. Uønskede stoffer, organiske fremmedstoff Klorerte pesticider Pesticid eller plantevernmiddel blir gjennom aktiv bruk tilført miljøet for å beskytte planteproduksjonen og også husdyr mot sopp, insekt og parasitter. De fleste klorerte pesticider som finnes i miljøet i dag er, eller har vært, brukt til bekjempelse av insekter. Felles for klorerte pesticider er at de har ett eller flere kloratomer i sin struktur. I dag er de aller fleste forbudt på verdensbasis, men på grunn av liten nedbrytning og høy fettløselighet finnes mange av disse pesticidene fortsatt i marine og terrestriske næringskjeder. De pesticidene som inngår er spesielt plukket ut fordi det er kjent at de kan akkumulere i fett og fordi EU har satt grenseverdier for flere av disse stoffene i fôr og Norge har inkorporert disse grensene i norsk fôrlovgivning (Forskrift om fôrvarer). Bare fullfôrprøver ble analysert for pesticider i DDT DDT (diklor-difenyl-trikloretan) er svært lite nedbrytbart og har blitt vurdert som et miljøproblem siden slutten av 1960-tallet. I dag er det forbud mot bruk av dette insektmiddelet i de fleste land, men noe brukes fortsatt i bekjempelsen av malaria. Vi analyserer på to isomere former av utgangsstoffet DDT (o,p- og p,p-) og de samme to også i nedbrytingsproduktene DDE og DDD. I 2013 ble det analysert 69 fullfôr og resultatene fra dette året viser at sum DDT (11,7 µg/kg) og høyeste målte verdi (27,2 µg/kg) ligger under grenseverdien på 50 µg/kg (Tabell 3). Figur 1A viser sum DDT de siste årene og det kan se ut som en svak nedgang for sum DDT. Fra tidligere fôrrapporter ser vi at den største bidragsyteren til sum DDT i fullfôr, er p,p-dde isomeren i fiskeolje. Sum DDT har en øvre grenseverdi på 500 µg/kg i fiskeolje. Vi ser også at for 2013 er det p,p-dde isomeren som utgjør den største delen av sum DDT og at det er fôr med høyest innblanding av marine råvarer (yngelfôr) som har høyest p,p-dde og sum DDT (Figur 1B). Ser vi på alle de 69 fullfôrene samlet (Tabell 3) ble det funnet 3,9 µg/kg p,p-dde i 2013 mot 3,2 µg/kg i Generelt vil en høy ratio (total DDE/total DDT) indikere gammelt utslipp som har blitt konvertert til DDE. En lav ratio derimot indikerer nylige utslipp av DDT, da denne ikke har rukket å bli konvertert til nedbrytningsproduktet; DDE (Strandberg & Hites, ). 5 Strandberg B & Hites RA (2001). Concentration of organochlorine pesticides in wine corks. Chemosphere 44(4):729-35

15 Program for overvåkning av fiskefôr Figur 1 viser tidstrender for innhold av sum DDT i fullfôr i perioden (A) og innhold av de ulike DDT formene og sum DDT i tre kategorier av fullfôr i 2013; yngelfôr, smoltfôr og vekstfôr (B). Verdiene er «upper bound» snittverdier med min og maks i µg/kg. Grenseverdi er markert med rødt i figur A (50 µg/kg). For flere detaljer se tabeller i appendiks. [Content of DDT in fish feed in the period from 2005 to 2013 (A) and content of different DDT isomers in three categories of fish feed; feed for juveniles, feed for smolts and feed for growers in 2013 (B). Values in µg/kg and upper limit is marked with a red line (50 µg/kg) in figure A. For more details see appendix]. Toksafen Toksafen er en kompleks blanding av mange relativt like klorerte komponenter. I henhold til grenseverdien gitt i fôrforskriften presenterer vi dette som summen av toksafenkomponentene nummerert 26, 50 og 62. Vi bestemmer også toksafen 32, og fra 2009 også sum av toksafen og toksafen 42, men disse inngår ikke i grenseverdien. I fullfôr ble det i 2013 funnet en snittverdi på sum toksafen på 2,8 µg/kg og med en variasjon fra 1,0 til 9,1 µg/kg (Tabell 4, appendiks). Dette er under grenseverdien som er 50 µg/kg i fullfôr. Fra tidligere fôrrapporter vet vi at det er fiskeolje som gir det største bidraget til toksafen i fullfôr. Fiskeolje ble analysert for toksafen i perioden og resultatene viser snittverdier på sum toksafen mellom 23 og 31 µg/kg. I 2005 var grensen i EU og norsk fôrlovgivning 100 µg/kg for toksafen på både ferdig fôr og alle typer ingredienser. Senere samme år ble dette endret til dagens regelverk som er 200 µg/kg for oljer, 50 µg/kg for fullfôr og 20 µg/kg for andre ingredienser enn oljer (inkludert fiskemel).

16 Program for overvåkning av fiskefôr Klordan Klordan har blitt analysert siden Fem former av klordan ble analysert i fiskefôrene (cis- og transklordan pluss cis- og trans- nonaklor og oksyklordan) og resultater er gitt som summen av klordan forbindelsene og der «upper bound» er brukt i summering. Trans-nonaklor og cis-klordan er som regel de to som har flest målinger over kvantifiseringsgrensen og som derfor teller mest i denne summeringen (klordan isomerene er illustrert i Figur 2B for 2013). I fullfôr ble det i 2013 funnet en snittverdi på sum klordan på 2,6 µg/kg og med en variasjon fra 0,8 til 10,2 µg/kg (Tabell 4, Figur 2). Figur 2A viser utviklingstrender for sum klordan i fullfôr fra 2006 til 2013 og viser at det er en synkende trend med tanke på innhold i fullfôr. Ingen av de analyserte fullôrprøvene for 2013 var over grenseverdien som er 20 µg/kg. Oljer har øvre grenseverdi på 50 µg/kg. Av råvarene brukt i fullfôr, er det fiskeolje som inneholder de høyeste nivåer av klordan og i 2007 var snittverdien på 17 µg/kg (<4,5-51). Figur 2 viser tidstrender for innhold av sum klordan i fullfôr i perioden (A) og innhold av de ulike klordan formene og sum klordan i fôrene for 2013 (B). Verdiene er «upper bound» snittverdier med min og maks i µg/kg. Grenseverdi er markert med rødt (20 µg/kg). For flere detaljer se tabeller i appendiks. [Content of chlordane in fish feed in the period from 2006 to 2013 (A) and content of different chlordane isomers in 2013 (B). Values are «upper bound» mean with min and max in µg/kg and the upper limit is marked with a red line (20 µg/kg). For more details, see the appendix].

17 Program for overvåkning av fiskefôr Aldrin, dieldrin, endrin, isodrin, mirex og HCB Dieldrin ble analysert i 69 fullfôr i Aldrin og dieldrin blir normalt vurdert sammen i toksikologisk sammenheng, i og med at aldrin blir omdannet til dieldrin. Normalt finner vi ingen konsentrasjoner over LOQ av aldrin og i 2013 var det kun to av de 69 analyserte fullfôrene som hadde funn over LOQ. Nivået av dieldrin i fiskefôr i 2013 var i gjennomsnitt 1,7 µg/kg (variasjon fra <0,1-6,0 µg/kg) som er likt med 2011 og 2012, men noe lavere enn tidligere målinger (Tabell 4). I 2009 ble to nye pesticid, isodrin og mirex inkludert i overvåkningsprogrammet. Kvantifiseringsgrensene (LOQ) for mirex er på 0,3 µg/kg og for isodrin 0,3-1,0 µg/kg. I 2013 var ti av prøvene over LOQ for isodrin, mens alle prøvene var under LOQ for mirex. Dette stemmer bra med tidligere års funn der man finner veldig lave nivåer av disse to pesticidene. Av heksaklorbenzen (HCB) ble det funnet et snitt på 1,5 μg/kg i fullfôr i 2013 med en variasjon fra 0,6 til 5,0 µg/kg. Snittverdien for 2013 er i samme område som rapportert tidligere (Tabell 4). Heptaklor, endosulfan og HCH To former av heptaklor, heptaklor og heptaklor-endoepoksid (heptaklor A) ble analysert i fullfôr i Som tidligere år er det få prøver som er over LOQ for heptaklor og heptaklor-endoepoksid som er på henholdsvis 0,2 µg/kg og 0,06-0,25 µg/kg. I 2013 ble det detektert 0,5 µg/kg heptaklor-endoepoksid i en fullfôrprøve, mens vi ikke fant reelle verdier for de resterende prøvene. Dette er i samsvar med målingene som har blitt gjennomført tidligere hvor man heller ikke har kunnet påvise disse stoffene. Gamma-HCH (lindan) har blitt analysert over lang tid. For 2011 var kun ett fullfôr over bestemmelsesgrensen på 0,9 µg/g. Dette fôret hadde et innhold på 9 µg/kg. I 2012 var det også kun en prøve over bestemmelsesgrensen. Dette fôret hadde et innhold på 1,4 µg/kg. I år var det fem fullfôr som inneholdt Gamma-HCH like over LOQ med verdier på 0,4-0,5 µg/kg. I Europa er endosulfan (alpha, beta and endosulfansulfate) ikke lenger i bruk men stoffet brukes i andre deler av verden som eksporterer mat til Europa. Det nye EU direktiv 744/2012 av 16. august 2012 har kommet med endringer i øvre grenseverdi på endosulfan fra 5 µg/kg i fiskefôr til 50 µg/kg i fiskefôr. Dette baserer seg på flere vitenskaplige studier som viser at Atlantisk laks ikke tar skade av nivåer av endosulfan opp til 100 µg/kg i fiskefôr (Lundebye et al ). Det har blitt estimert at overføring av 6 Lundebye AK, Lock E-J, Boyle D, Ruohonen K, Berntssen MH (2010). Tolerance of Atlantic salmon (Salmo salar) to dietborne endosulfan assessed by haematology, biochemistry, histology and growth. Aqua Nutr 16:

18 Program for overvåkning av fiskefôr endosulfan fra fôr til laksens filet er middels (Berntssen et al ). Ingen av de analyserte fullfôrene hadde verdier over grenseverdi for sum endosulfan og snittverdien for 2013 var 0,7 µg/kg med ett variasjonsområde mellom 0,6 og 1,4. Ser vi på historiske data ble det funnet et fôr i 2011 som var høyt i sum endosulfan (10,5 µg/kg), men med en lav snittverdi (0,8 µg/kg) for alle prøvene. Historiske data for sum endosulfan er vist i Figur 3. Vi har siden 2006 analysert tre ulike former og summerer disse slik at vi nå har fått et mye bedre datagrunnlag for å vurdere mengdene i fôret. Gjennomsnittet i 2009 og 2008 var på henholdsvis 1,0 og 1,6 µg/kg (Tabell 4). Selv med «upper bound» vurdering av summen av de tre formene alfa-endosulfan, beta-endosulfan og endosulfansulfat er fôrene godt under grenseverdien. Figur 3 viser tidstrender for innhold av sum endosulfan i fullfôr i perioden Grenseverdi er markert med rødt (i dag 50 µg/kg, tidligere 5 µg/kg). For flere detaljer se tabeller i appendiks. Verdiene er «upper bound» snittverdier med min og maks [Content of sum endosulphan in fish feed in the period from 2006 to Values are «upper bound» mean with min and max in µg/kg and the upper limit is marked with a red line (currently 50 µg/kg which was previously 5 µg/kg). For more details, see the appendix]. PCB og dioksiner PCB er bygd opp av to benzenringer, hvor opptil 10 H-atomer er byttet ut med kloratomer. Teoretisk kan det dannes 209 ulike former som man deler inn i to hovedgrupper: Ikke-dioksinlignende PCB (i denne inngår PCB 6) og dioksinlignende PCB. Dioksinlignende PCB har samme virkning som dioksiner. Når man snakker om dioksiner henviser man til to grupper av klorerte hydrokarboner; PCDD og PCDF 7 Berntssen MH, Glover CN, Robb DH, Jakobsen JV, Petri D (2008). Accumulation and elimination kinetics of dietary endosulfan in Atlantic salmon (Salmo salar). Aquat Toxicol. 86(1):

19 Program for overvåkning av fiskefôr og det er vanlig å behandle de egentlige dioksinene (PCDD) og dibenzofuranene (PCDF) som en gruppe siden de har svært lik struktur. PCB Fra 2012 er det i Norge og EU innført en grenseverdi på 40 µg/kg PCB 6 i fullfôr (direktiv 277/2012) der PCB-118 er tatt av PCB 7 - listen i og med at den også inngår i bestemmelsen av sum dioksiner og dioksinlignende PCB. Historisk har dette programmet alltid rapportert PCB 7-tall, men fra 2012 er det PCB 6 tallene det vil bli lagt vekt på (Tabell 5). Normalt utgjør PCB-118 rundt 15 % av PCB 7 i marine prøver. Likt som i 2012 rapporterer vi resultatene i 2013 for PCB som PCB 7 (PCB-28, PCB-52, PCB- 101, PCB-118, PCB-138, PCB-153 og PCB-180) og PCB 6 (også kaldt indikator PCB og ikkedioksinlignende PCB: PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-138, PCB-153 og PCB-180) av i alt 209 kongenere. Dette er nøkkelkongenere som det er mye av og vil fortelle noe om kildene til PCB. Ytterligere 12 planare PCB-kongenere (dioksinlignende PCB) ble målt sammen med dioksin. Det ble analysert 69 fôrprøver for PCB 6 i 2013 (Tabell 5, se appendiks). Resultatene i fullfôr i 2013 varierte fra 1,5 til 22,0 µg/kg med et gjennomsnitt på 6,2 µg/kg (se Figur 4B). Ingen av fôrene var over øvre grenseverdi for PCB 6 som er 40 µg/kg. Når det gjelder PCB 7 ser vi at både variasjonen og gjennomsnittinnholdet av PCB 7 varierer gjennom de årene denne har vært inne i overvåkningsprogrammet og det er ingen klare trender, selv om det ser ut som en svak nedgang de siste tre årene (Figur 4A). Svingningene kan ha en sammenheng med hvilke typer fôrmidler som blir brukt i fremstillingen av fiskefôret.

20 Program for overvåkning av fiskefôr Figur 4 viser tidstrender for innhold av sum PCB 6 og PCB 7 i fullfôr i perioden (A) og innhold av de ulike kongenerne og sum PCB 6 i fôrene for 2013 (B). Verdiene er «upper bound» snittverdier med min og maks i µg/kg. Grenseverdi for sum PCB 6 er markert med rødt (40 µg/kg). For flere detaljer se tabeller i appendiks. [Content of sum PCB 6 and PCB 7 in fish feed in the period from 2006 to 2013 (A) and content of different PCB congeners and sum PCB 6 in 2013 (B). Values are «upper bound» mean with min and max in µg/kg and the upper limit for sum PCB 6 is marked with a red line (40 µg/kg). For more details, see the appendix]. I 2013 har vi også analysert fiskemel og fiskeolje for PCB 6. Snittet på de 11 fiskemelsprøvene i 2013 var 3,6 µg/kg med variasjon fra 0,3 til 11,6 µg/kg (PCB 6). Dette er under grenseverdien for fiskemel som er 30 µg/kg. Snittet på de 8 fiskeoljene i 2013 var 34,9 µg/kg med variasjon fra 6,1 til 79,0 µg/kg (PCB 6). Dette er under grenseverdien for fiskeolje som er 175 µg/kg (se Figur 5). Denne figuren viser også de seks kongenerne som inngår i PCB 6 i fiskemel og fiskeolje. Når det gjelder de ulike kongenerne i både fiskemel og fiskeolje er det PCB153 og PCB138 som viser de høyeste nivåene. Fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse har fått en øvre grenseverdi på 10 µg/kg for PCB 6.

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2012

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2012 Rapport 2012 PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2012 MATTILSYNETS OVERVÅKNINGSPROGRAM Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Rita Hannisdal & Robin Ørnsrud

Detaljer

Program for overvåking av fiskefôr

Program for overvåking av fiskefôr Rapport 2017 Program for overvåking av fiskefôr Årsrapport for prøver innsamlet i 2016 Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Kai K Lie, Anne-Katrine Lundebye, Heidi

Detaljer

Program for overvåking av fiskefôr

Program for overvåking av fiskefôr Rapport 2016 Program for overvåking av fiskefôr Årsrapport for prøver innsamlet i 2015 Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre, Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad, Marit Espe, Anne- Katrine Lundebye, Heidi Amlund

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 Kåre Julshamn, Bjørn Tore Lunestad, Anne-Katrine Haldorsen, Marc H.G. Berntssen og Rune Waagbø Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Postboks

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Rapport 2013 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer Forord 1 Årsrapport 2009 Miljøgifter i fisk og fiskevarer En rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7, arsen, kadmium, kvikksølv, bly og selen i oljer til humant konsum Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR Marit Espe, Amund Måge, Kåre Julshamn, & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Postboks

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER Rapport 2012 OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER UNDERSØKELSE AV FREMMEDSTOFFER I TORSK FRA SALTEN I NORDLAND Robin Ørnsrud & Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0277.tona OJ L 91/2012, p. 1-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 277/2012 of 28 March 2012 amending Annexes I and II to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2011

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2011 Rapport 2011 PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2011 MATTILSYNETS OVERVÅKNINGSPROGRAM Marit Espe, Amund Måge, Cecilie Smith Svanevik, Robin Ørnsrud & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER NIFES Dok.id.: KH.RAP.SKJ-03 2011 Rapportoppsett Overvåkningsprosjekter [] Sidenr: Utgave: 1.00 Opprettet: 28.03.2012 Filnavn: D01813 Sist endret: 28.03.2012 Godkjent av: Karin Engelstad 1 av 18 Ved utskrift

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 03.10.2014 20.03.2014

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005 16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/19 KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF 2009/EØS/39/05 av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

22.12.2000 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 97/8/EF. av 7. februar 1997

22.12.2000 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 97/8/EF. av 7. februar 1997 22.12.2000 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 60/88 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR BioMar juni 2013 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR Informasjon og status på de mest omtalte BioMars policy på mattrygghet... 3 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer...

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 172/2007. av 16. februar 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 172/2007. av 16. februar 2007 23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/255 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 172/2007 2011/EØS/35/38 av 16. februar 2007 om endring av vedlegg V til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Rapport 2016 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer -en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Bjørn Tore Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen; Kari Grave, Norges veterinærhøgskole, Oslo; Reidun Agathe Medhus,

Detaljer

GRUNNUNDERSØKELSE ØVREBYEN PARK, KONGSVINGER

GRUNNUNDERSØKELSE ØVREBYEN PARK, KONGSVINGER Oppdragsgiver: Rimfeldt Eiendom AS Oppdrag: 524010 Hagesenter - Kongsvinger Del: Dato: 2010-04-21 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Ola Nordal GRUNNUNDERSØKELSE ØVREBYEN PARK, KONGSVINGER

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2014:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2014: Rapport 2015 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2014: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Maring fagdag Gardermoen 29.11.2012 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Aktuelle saker Marine omega -3 oljer til humant konsum Nye helsepåstander

Detaljer

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001 Nr. 23/171 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001 2003/EØS/23/60 av 29. november 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler(*)

Detaljer

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11 NOR/308R0956.00T OJ L 260/08, p. 8-11 Commission Regulation (EC) No 956/2008 of 29 September 2008 amending Annex IV to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council laying down

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0333.irja OJ L 108/12, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 333/2012 of 19 April 2012 concerning the authorisation of a preparation of potassium diformate as a feed additive for all

Detaljer

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Dr. Jérôme Ruzzin, Institutt for biologi, Universitet i Bergen. jerome.ruzzin@bio.uib.no Miljøgiftkonferansen 2012,

Detaljer

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 939/2010 of 20 October 2010 amending Annex IV to Regulation (EC) No 767/2009 on permitted tolerances for the compositional labelling

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Fôrvarer. Fullfôr untatt fullfôr til akvatiske dyr og pelsdyr. Tilskuddsfôr unntatt mineralfôr. Fôrvarer. Tilskuddsfôr unntatt mineralfôr

Fôrvarer. Fullfôr untatt fullfôr til akvatiske dyr og pelsdyr. Tilskuddsfôr unntatt mineralfôr. Fôrvarer. Tilskuddsfôr unntatt mineralfôr Vedlegg nr,, 3,7, 9 og skal lyde Uønskede stoffer og produkter Fôrvarer Arsen 8) Fôrmidler - mel av gras, tørket luserne, tørket kløver, tørkete sukkerbetesnitter og tørkete melasserte sukkerbetesnitter

Detaljer

Fôranalyser 2009. Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser

Fôranalyser 2009. Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser Fôranalyser 2009 Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser Mattilsynet, seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Ås, juni 2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 1.1 Om rapporten 3 1.2

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR Marit Espe, Amund Måge, Kåre Julshamn, & Bjørn Tore Lunestad Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Postboks

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Årsrapport 2008. Fremmedstoffer i prosesserte sjømatprodukter. - en rapport om fremmedstoffer i og mikrobiologisk status for sushi-produkter.

Årsrapport 2008. Fremmedstoffer i prosesserte sjømatprodukter. - en rapport om fremmedstoffer i og mikrobiologisk status for sushi-produkter. Årsrapport 2008 Fremmedstoffer i prosesserte sjømatprodukter - en rapport om fremmedstoffer i og mikrobiologisk status for sushi-produkter. Bente M. Nilsen, Bjørn Tore Lunestad, Kjersti Borlaug og Kåre

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/65 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005 2009/EØS/9/13 av 6. juni 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til Fusarium-toksiner*

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av direktiver 2008/105/EF og 2009/90/EF. Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer