Tilstandsrapport for norsk idrett. Medlemskap Aktivitet Frivillighet Demokrati Anlegg Økonomi Voksenopplæring Dopingprøver OL-medaljer

Transkript

1 Tilstandsrapport for norsk idrett Medlemskap Aktivitet Frivillighet Demokrati Anlegg Økonomi Voksenopplæring Dopingprøver OL-medaljer Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité 2002

2 INNHOLD Forord 4 1 Medlemsutviklingen i norsk idrett Andel av befolkningen som er medlemmer i norsk idrett Ulike aldersgruppers oppslutning om norsk idrett Jenter og kvinners oppslutning om norsk idrett Gutter og menns oppslutning om norsk idrett Sammenlikning av oppslutningen om norsk idrett mellom jenter/kvinner og gutter/menn Medlemskap etter utdanningsnivå og geografi Medlemstall fra idrettsregistreringen 9 2 Idrettslagenes størrelse og rekruttering Idrettslagenes størrelse Idrettslagenes størrelse etter boområde Inntekter i norske idrettslag 22 3 Idrett og mosjon i og utenfor norsk idrett Befolkningens treningsvaner Hvilke treningsarenaer velger de aktive? Barn og ungdoms forhold til organisert idrett 27 4 Frivillighet i idrettslagene Innledning Hvorfor blir folk medlem av et idrettslag og arbeider frivillig for laget? Hva bruker de frivillige tiden på i idrettslagene? Organisasjoner innen idrett og kultur har høyest andel frivillige 43 5 Demokrati og deltakelse Idretten en skole i demokrati? Viktigste arenaer for påvirkning etter medlemmenes ønsker Ungdoms innflytelse i idrettsorganisasjonen Kvinnenes stilling i norsk idrett 47 6 Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Svømmehaller Flerbrukshaller Finansiering av svømmehaller og flerbrukshaller Avstand til sentrale anleggsområder for idrett og fysisk aktivitet 53 7 Økonomi Spillemidler til idrettsformål Samlede inntektskilder til idrettsorganisasjonen Inntektskilder for NIF sentralt Inntektskilder for idrettskretsene Inntektskilder for særforbundene Inntekter fra lotteri i ulike organisasjoner 58 8 Voksenopplæring i norsk idrett Antall gjennomførte voksenopplæringskurs årlig har økt Gjennomsnittlige timetall på VO-kursene har gått ned Færre deltakere pr. VO-kurs Økning i antall studietimer og deltakere Flest deltakere på dommerkurs Kvinner velger kurslærerkurs i barneidrett 62 9 Antidoping Antall OL-medaljer i perioden Kilder 67 Tabeller 69 Figurer 70 2

3 IDRETTENS ORGANISERING Medlemmer Idrettslag Idrettsr åd ISF regionalt Idrettskretser Særkretser Særforbund ISF 3

4 FORORD Tilstandsrapport for norsk idrett har tatt mål av seg til å presentere forskningsbaserte oversikter og utviklingstrekk ved ulike sider av norsk idrett. Det er flere områder som burde ha vært omtalt bedre i rapporten, for eksempel idrett for funksjonshemmede, anleggsforhold, toppidrett og kompetanseutviklingen i norsk idrett. Det er behov for bedre tilgang på kunnskap om de nevnte forholdene, noe NIF vil arbeide for å fremskaffe. Tid og ressurser har heller ikke gitt rom for en mer omfangsrik rapport denne gang. Faktakunnskapen skal blant annet danne basis for idrettspolitiske veivalg på ledermøtet i 2002 og på idrettstinget i Idrettsstyret vil bidra til å øke norsk idretts kunnskap om egen virksomhet og de viktigste rammebetingelsene for idrettslagene. Rapporten skal gi alle organisasjonsledd muligheter til å sette mål med utgangspunkt i dokumenterte statusbeskrivelser, og dermed også en mulighet til å kunne dokumentere fremgang eller tilbakegang på vedtatte felles satsingsområder. Fremtidige tilstandsrapporter bør bli mer detaljerte og følge utviklingen som her er skissert videre. Det er også viktig at arbeidet med statusinnhenting forankres i idrettsstyret, og at det etableres et godt samarbeidsforhold mellom NIF sentralt, særforbund og idrettskretser, slik at data som det er behov for kan fremskaffes. Det er også ønskelig å utvikle rapporten videre i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF), som begge er viktige aktører i arbeidet med rammebetingelsene for idrett og fysisk aktivitet i Norge. Tilstandsrapport for norsk idrett vil helt sikkert tjene mange interesserte parter i arbeidet med å utvikle en ny idrettspolitikk eller som kunnskapsbase i undervisning og annen formidling. Oslo, 10. april Kjell O. Kran idrettspresident 4

5 1 MEDLEMSUTVIKLINGEN I NORSK IDRETT I det følgende presenteres data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om medlemskapsutviklingen i norsk idrett. Deretter presenteres medlemsdata fra NIFs idrettsregistrering. Dette er en elektronisk registreringsordning der idrettslagene, og eventuelt særidrettsgruppene, registrerer sine medlemmer. Mens SSB registrerer hvor stor del av befolkningen som er medlemmer i norsk idrett, altså hvor mange individer, får vi gjennom idrettsregistreringen tall på medlemskap. Dersom en og samme person har flere medlemskap, vil vedkommende bli registrert flere ganger. 1.1 Andel av befolkningen som er medlemmer i norsk idrett Oppslutningen om norsk idrett i befolkningen er stor. Tabell 1 viser utviklingen i andelen av befolkningen som er medlemmer i norsk idrett. Oppslutningen har hatt en liten nedgang siden Tabell 1: Andel medlemmer i norsk idrett i befolkningen 9 79 år N=2200. Prosent Årstall Andel medlemskap i befolkningen (Kilde: SSB 1998 og 2001a) 1.2 Ulike aldersgruppers oppslutning om norsk idrett Den organiserte idretten har flest medlemmer i de yngste aldersgruppene og færrest i den eldste delen av befolkningen. Figuren nedenfor viser at andelen med medlemskap i norsk idrett faller med økende alder. Figur 1: Andel i befolkningen i ulike aldersgrupper som er medlemmer i norsk idrett og N=2200. Prosent Prosent medlemmer 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 63 % 67 % 61 % 52 % 40 % 39 % 33 % 29 % 36 % 28 % 38 % 31 % 36 % 34 % 28 % 24 % % 10 % 11 % 0 % Alder (Kilde: SSB 1998 og 2001a) 5

6 Andelen med medlemskap i norsk idrett i befolkningen har endret seg noe fra 1997 til Det er kun i aldersgruppene år, år og år at det har vært en oppgang i andelen med medlemskap. 1.3 Jenter og kvinners oppslutning om norsk idrett Figuren nedenfor viser hvor stor andel av den kvinnelige befolkningen som er medlemmer i norsk idrett. Bortsett fra i de to eldste aldersgruppene har andelen jenter og kvinner i befolkningen som er medlemmer i norsk idrett, gått ned fra 1997 til Gutter og menns oppslutning om norsk idrett Når det gjelder andelen gutter og menn i befolkningen som er medlemmer i norsk idrett, er fordelingen på aldersgrupper som vist i figuren på neste side. Figur 2: Andel jenter/kvinner i befolkningen i ulike aldersgrupper som er medlemmer i norsk idrett og 2000.N=1100. Prosent 60 % 55 % % 51 % 2000 Prosent medlemmer 40 % 30 % 20 % 29 % 29 % 25 % 26 % 23 % 25 % 10 % 8 % 4 % 0 % 9-15 år år år år år Alder (Kilde: SSB 1998 og 2001a) 6

7 Figur 3: Andel gutter/menn i befolkningen i ulike aldersgrupper som er medlemmer i norsk idrett og N=1100. Prosent 80 % 70 % 60 % 65 % 73 % Prosent medlemmer 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 43 % 42 % 44 % 33 % 39 % 37 % 19 % 18 % 0 % 9-15 år år år år år Alder (Kilde: SSB 1998 og 2001a) Andelen gutter og menn som er medlemmer i norsk idrett gikk ned i alle aldersgruppene fra 1997 til 2000, bortsett fra i den eldste aldersgruppen, som hadde en liten økning (en prosent). Den største nedgangen i andelen medlemskap finner vi i aldersgruppen år. 1.5 Sammenlikning av oppslutningen om norsk idrett mellom jenter/ kvinner og gutter/menn Når vi sammenstiller tallene for jenter, kvinner, gutter og menn for år 2000, trer følgende bilde frem: Figur 4: Andelen jenter/kvinner og gutter/menn i befolkningen som er medlemmer i norsk idrett N=2186. Prosent 70 % 60 % 65 % Prosent medlemmer 50 % 40 % 30 % 20 % 51 % 42 % 37 % 33 % 25 % 26 % 25 % 19 % jenter/kvinner gutter/menn 10 % 8 % 0 % 9-15 år år år år år Aldersgrupper (Kilde: SSB 2001a)

8 Oppslutningen om norsk idrett i befolkningen er størst blant gutter og menn. Forskjellene i deltakelsen mellom kjønnene er størst i aldersgruppen år, hvor oppslutningen blant jentene er på 25 % og guttenes oppslutning er på 42 %, en differanse på hele 17 % mellom kjønnene. Også i aldersgruppen år er forskjellen i oppslutning mellom kjønnene stor. Her er oppslutningen 12 % større blant mennene. Bare 8 av 100 kvinner i alderen år er medlemmer i norsk idrett, mens menn i samme aldersgruppe deltar noe mer, her er 19 av 100 medlemmer. 1.6 Medlemskap etter utdanningsnivå og geografi Figuren nedenfor viser andel idrettslagsmedlemmer etter utdanningsnivå. Andelen medlemmer i norsk idrett er størst for dem med utdanning på universitets- og høgskolenivå, og lavest for dem med ungdomsskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Dette bildet har blitt tydeligere fra 1997 til Figuren over gjelder for aldersgruppen år. For å kunne ha fullført utdanning på universitetsog høgskolenivå må man i det minste være i første del av tjueårene. Det vil si at undersøkelsen inkluderer en relativt stor gruppe som umulig kan ha gjennomført mer enn ungdomsskole eller videregående skole, men der mange nok vil gjøre det. Dessuten er det i de yngste aldersgruppene andelen medlemmer i norsk idrett er størst. Dette kan tyde på at forskjellen i andel medlemmer mellom gruppene med høg og lav utdanning reelt sett er ennå større. Figur 5: Andel idrettslagsmedlemmer år etter utdanningsnivå og N=1700. Prosent 45 % 42 % Ungdomsskole Prosent medlemmer 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % Videregående skole Univ./høgskole I 33 % 33 % Univ./høgskole II+ 24 % 25 % 26 % 36 % 36 % 15 % 10 % 5 % 0 % (Kilde: SSB 1998 og 2001a) 8

9 Figur 6: Andel idrettslagsmedlemmer 9 79 år etter landsdel N=2186. Prosent 40 % 37 % Prosent medlemmer 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 31 % 31 % 31 % 34 % 34 % 10 % 5 % 0 % Oslo/Akershus Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge (Kilde: SSB 2001a) Trøndelag, tett fulgt av Vestlandet og Nord- Norge, har den høyeste andelen medlemmer per innbygger i alderen 9 79 år. 1.7 Medlemstall fra idrettsregistreringen I det følgende presenteres 2000-tall på medlemskap per totalt og etter idrettskretser (IK). Deretter presenteres medlemstall knyttet til de enkelte særforbundene (SF). Da fristen for registrering av medlemmer for 2000 ble forlenget til , kan det oppstå små avvik mellom særforbundstallene som blir presentert i denne rapporten, og de endelige tallene. Medlemstallene for idrettskretser er derimot de endelige. Det presenteres her tall fra kvalitativt forskjellige registreringer. Totaltall og tall for IK er registrering av medlemmer, mens tall for SF er registrering av aktive medlemmer. Når det gjelder totaltall og tall for IK, så er disse basert på at idrettslagene registrerer dem som har tegnet medlemskap i idrettslaget og oppfyller sine forpliktelser i forhold til dette som medlemmer. Et medlem skal kun telles én gang i hvert enkelt idrettslag, uavhengig av antall idretter medlemmet deltar i eller hvilke funksjoner han/hun har. En og samme person vil her bli registrert med flere medlemskap dersom vedkommende er medlem i flere idrettslag. Når det gjelder tall for SF, er dette som sagt registrering av aktive medlemmer. Med aktive menes følgende kategorier innenfor hver idrettsgren: Konkurranseutøvere som har deltatt i terminfestede konkurranser eller offisielle ferdighetsprøver. Mosjonister som driver fysisk aktivitet. Ledere og andre som er registrert i særidrettsgruppen med en spesi- 9

10 ell oppgave. Registreringen av aktive blir gjennomført av idrettslaget eller særidrettsgruppen selv Kjønns- og aldersfordeling i medlemsmassen i norsk idrett I år 2000 var det registrert totalt medlemskap i norsk idrett. Av disse var 38,3 % kvinner og 61,7 % menn. Figur 7: Kjønnsfordeling på medlemskap i norsk idrett Prosent Kvinner 38,3 % Menn 61,7 % (Kilde: NIF 2002a) Figur 8: Aldersfordeling på medlemskap i norsk idrett Prosent Flertallet av medlemmene (54,7 %) i norsk idrett er 25 år eller yngre. Medlemsmassen under 12 år er omtrent like stor som ungdomsgruppen år. Tabellen nedenfor viser fordelingen av medlemskap på alder for begge kjønn. Tabell 2: Fordeling av medlemskap på alder for begge kjønn Prosent Prosent Prosent av alle av alle Alder Kvinner Menn kvinner menn 0 5 år ,0 % 2,8 % 6 12 år ,6 % 21,6 % år ,1 % 17,3 % år ,1 % 10,5 % 26+år ,2 % 47,9 % Totalt % 100 % (Kilde: NIF 2002a) Som det fremgår av tabellen ovenfor, er det en viss forskjell i alderssammensetningen av kvinnelige versus mannlige medlemmer i norsk idrett. Relativt sett er den totale kvinnelige medlemsmassen noe yngre enn den mannlige. 26+ år 45,3 % 0-5 år 3,6 % Medlemstall i idrettskretsene år 10,3 % år 18,0 % 6-12 år 22,8 % (Kilde: NIF 2002a) Tabellen nedenfor viser tall på medlemskap i idrettskretsene og gjennomsnittlig tall på medlemskap per innbygger i de enkelte fylkene. Det er de tre nordligste fylkene som har lavest gjennomsnitt når det gjelder medlemskap per innbygger. På topp finner vi Sør- Trøndelag og Sogn og Fjordane, tett fulgt av Oslo og Akershus. 10

11 Tabell 3: Medlemskap etter idrettskretser Antall Medlemskap Idrettskrets medlemskap pr. innbygger Sogn og Fjordane ,36 Sør-Trøndelag ,36 Akershus ,35 Oslo ,35 Nord-Trøndelag ,35 Hedmark ,34 Oppland ,33 Buskerud ,33 Østfold ,32 Møre og Romsdal ,31 Hordaland ,30 Vestfold ,29 Aust-Agder ,29 Telemark ,28 Vest-Agder ,28 Rogaland ,28 Finnmark ,26 Troms ,25 Nordland ,24 Totalt ,31 (Kilde: NIF 2002a og SSB 2001c) Sogn og Fjordane ligger på topp i andel kvinnelige medlemmer, mens Oslo har den laveste andelen kvinner i medlemsmassen. Figur 9: Andel kvinnelige medlemmer etter idrettskretser Prosent 50 % Prosent kvinner 40 % 30 % 20 % 33,5 % 35,3 % 36,0 % 36,6 % 37,7 % 38,3 % 38,3 % 38,5 % 38,6 % 38,7 % 39,4 % 39,6 % 39,8 % 40,1 % 40,2 % 41,0 % 41,7 % 41,9 % 43,2 % 10 % 0 % Sogn og Fjordane Finnmark Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Rogaland Nordland Troms Møre og Romsdal Telemark Aust-Agder Akershus Vestfold Hordaland Buskerud Østfold Hedmark Vest-Agder Oslo 11 (Kilde: NIF 2002a)

12 Norsk idrett har over tid satset sterkt på å hindre frafall og å rekruttere ungdommer til idrettslagene. Som figuren under viser, er det Hordaland, Rogaland og Nordland som har størst andel unge mennesker under 26 år som medlemmer. Oslo har lavest ungdomsandel av alle kretsene. Figur 10: Andel idrettslagsmedlemmer under 26 år etter idrettskretser Prosent 70 % Prosent u. 26 år 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 42,6 % 49,2 % 49,8 % 50,7 % 52,5 % 53,1 % 53,9 % 54,6 % 54,7 % 54,8 % 56,4 % 56,7 % 58,2 % 58,4 % 59,1 % 60,3 % 61,4 % 63,0 % 63,6 % 10 % 0 % Hordaland Rogaland Nordland Troms Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Vest-Agder Aust-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Akershus Hedmark Telemark Oppland Buskerud Østfold Oslo (Kilde: NIF 2002a) 12

13 1.7.3 Medlemstall i særforbundene Fotball er størst Frisbee er minst Fotballforbundet er det desidert største særforbundet i norsk idrett. Spranget fra største til minste særforbund i norsk idrett er stort. De aller minste særforbundene og utvalgene har ikke flere aktive medlemmer enn et stort idrettslag. Tabell 4: Rangering av særforbund etter antall aktive medlemmer Fotball Ski Mosjons- og bedriftsidrett Golf Håndball Gymnastikk og turn Friidrett Gang- og Turmarsj Svømme Skytter Orientering Volleyball Studentidrett Seil Rytter Danse Kampsport Tennis Basketball Luftsport Ishockey Bandy Motorsport Skøyte Cykle Dykke Padle Bowling Ro Biljard Skiskytter Badminton Snowboard Klatre Bordtennis Bryting Judo Styrkeløft Hundekjører Kickboxing Boksing Curling Vektløfter Bueskytter Casting Funksjonshemmede Soft- og Baseball Ake-, Bob- og Skeleton Fekte Vannski Båtsport Squash Rugby Amerikansk Fotball Triathlon Frisbee 313 Sum (Kilde: NIF 2002a) 13

14 Topp 10 største særforbund De ti største særforbundene har til sammen 73,3 % av alle de aktive medlemmene i norsk idrett. Topp 10 særforbund med flest aktive kvinner Fotball, gymnastikk og turn, håndball og ski er de største kvinneidrettene i Norge. Tabell 5: Topp 10 største SFs relative andel av alle aktive medlemmer Prosent % av alle medlemmer Fotball 23,8 % Ski 9,8 % Mosjons- og bedriftsidrett 9,2 % Golf 6,6 % Håndball 5,7 % Gymnastikk og Turn 5,2 % Friidrett 4,3 % Gang- og Turmarsj 4,0 % Svømme 2,4 % Skytter 2,2 % Topp 10 SFs andel av alle aktive medlemmer 73,3 % (Kilde: NIF 2002a) Tabell 6: Topp 10 SF med flest aktive kvinner, prosent kvinner i disse SF-ene, prosent av alle aktive kvinner og av alle aktive Antall kvinner % kvinner i særforbundet % av alle kvinner i norsk idrett % av alle aktive i norsk idrett Fotball ,1 % 15,1 % 5,5 % Gymnastikk og Turn ,1 % 11,4 % 4,1 % Håndball ,8 % 10,7 % 3,9 % Ski ,1 % 9,7 % 3,6 % Mosjons- og bedriftsidrett ,1 % 7,9 % 2,9 % Gang- og Turmarsj ,8 % 5,1 % 1,9 % Friidrett ,0 % 5,0 % 1,8 % Golf ,2 % 4,9 % 1,8 % Rytter ,0 % 4,0 % 1,4 % Svømme ,0 % 3,5 % 1,3 % Samlet ,2 % 28,2 % (Kilde: NIF 2002a) Oversikt over andelen kvinner i alle særforbundene I figuren på neste side ser vi at det er store forskjeller i andel kvinner i de enkelte særforbundene. Kvinneandelen varierer fra 83 % i Rytterforbundet til 6,8 % i Amerikansk fotball. 14

15 Figur 11: Andel kvinner blant aktive medlemmer i de enkelte SF-ene Prosent Rytter Gymn.- og Turn Danse Håndball Volleyball Svømme Funksjonshemmede Gang- og Turmarsj Skøyte Friidrett Studentidrett Fekte Hundekjører Orientering Ake-, Bob- og skeleton Tennis Ski Ro Basketball Triathlon Kickboxing Klatre Mosjons- og bedrift Vannski Padle Badminton Kampsport Skiskytter Curling Golf Soft- og Baseball Seil Rugby Bowling Fotball Judo Bueskytter Bryting Frisbee Bordtennis Boksing Squash Snowboard Dykke Biljard Styrkeløft Bandy Cykle Motorsport Vektløfter Ishockey Luftsport Båtsport Casting Skytter Amerikansk Fotball 53,6 % 53,0 % 50,4 % 46,8 % 43,7 % 43,0 % 43,0 % 41,3 % 39,9 % 38,7 % 36,5 % 36,5 % 36,1 % 35,7 % 33,8 % 33,3 % 32,5 % 31,5 % 31,1 % 30,9 % 30,8 % 30,0 % 30,0 % 29,7 % 28,9 % 27,2 % 27,1 % 24,7 % 24,3 % 23,4 % 23,1 % 22,9 % 22,6 % 22,4 % 21,1 % 19,4 % 19,1 % 18,5 % 18,5 % 17,1 % 16,5 % 16,5 % 16,0 % 13,6 % 12,3 % 10,3 % 9,8 % 9,5 % 9,1 % 8,4 % 7,9 % 6,8 % 72,8 % 68,8 % 79,1 % 83,0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Prosent kvinner (Kilde: NIF 2002a) 15

16 Rytterforbundet størst relativ kvinneandel Hvis vi ser på hvilke forbund som har størst relativ kvinneandel i medlemsmassen, blir rekkefølgen mellom særforbundene endret. Rytterforbundet er på topp når det gjelder andel kvinner i medlemsmassen, med Gymnastikk- og Turnforbundet som en god nummer to. Også Danseforbundet, Håndballforbundet, Volleyballforbundet, Svømmeforbundet og Norges funksjonshemmedes idrettsforbund har kvinnelig flertall i sin medlemsmasse. Tabell 7: Topp 10 SF med størst relativ andel aktive kvinner Prosent % Kvinner Rytter 83,0 % Gymnastikk og Turn 79,1 % Danse 72,8 % Håndball 68,8 % Volleyball 53,6 % Svømme 53,0 % Funksjonshemmede 50,4 % Gang- og Turmarsj 46,8 % Skøyte 43,7 % Friidrett 43,0 % Topp 10 særforbund med flest aktive menn (Kilde: NIF 2002a) Tabell 8: Topp 10 SF med flest aktive menn, prosent menn i disse SF-ene, prosent av alle aktive menn og av alle aktive Mannlige aktive % menn i særforbundet Fotball ,9 % 28,9 % 18,3 % Mosjons- og bedriftsidrett ,9 % 10,0 % 6,4 % Ski ,9 % 9,9 % 6,3 % Golf ,8 % 7,5 % 4,8 % Friidrett ,0 % 3,8 % 2,4 % Gang- og Turmarsj ,2 % 3,4 % 2,1 % Skytter ,1 % 3,3 % 2,1 % Håndball ,2 % 2,8 % 1,8 % Orientering ,3 % 2,1 % 1,3 % Seil ,3 % 2,1 % 1,3 % Samlet ,8 % 46,9 % Amerikansk fotball størst relativ andel menn % av alle menn i norsk idrett % av alle aktive i norsk idrett (Kilde: NIF 2002a) Det er de små forbundene som har størst relativ andel menn i medlemsmassen. Amerikansk fotball topper statistikken over forbund med størst andel menn i medlemsmassen, med Skytterforbundet og Castingforbundet som nummer to og tre. Fotball, ski, golf og friidrett er de største mannsidrettene i Norge. Mosjons- og bedriftsidrettsforbundet er det nest største særforbundet etter antall mannlige medlemmer, og fotball er også den største aktiviteten innen bedriftsidretten. 16

17 Tabell 9: Topp 10 SF med størst relativ andel menn Prosent % menn Amerikansk Fotball 93,2 % Skytter 92,1 % Casting 91,6 % Båtsport 90,9 % Luftsport 90,5 % Ishockey 90,2 % Vektløfter 89,7 % Motorsport 87,7 % Cykle 86,4 % Bandy 84,0 % (Kilde: NIF 2002a) Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) jevnest relativ kjønnsfordeling I NFI er det omtrent like mange kvinner og menn i medlemsmassen. Forskjellene mellom andelen menn og kvinner er heller ikke store i Svømmeforbundet, Gang- og Turmarsj og Volleyballforbundet. Tabell 10: Topp 10 SF med jevnest relativ kjønnsfordeling % menn % kvinner Aktive medlemmer Rangering av SF etter størrelse Funksjonshemmede 49,6 % 50,4 % 1937 Nr. 46 Svømme 47,0 % 53,0 % Nr. 9 Gang- og Turmarsj 53,2 % 46,8 % Nr. 8 Volleyball 46,4 % 53,6 % Nr. 12 Skøyte 56,3 % 43,7 % 8102 Nr. 24 Studentidrett 57,0 % 43,0 % Nr. 13 Friidrett 57,0 % 43,0 % Nr. 7 Fekte 58,7 % 41,3 % 1323 Nr. 49 Hundekjører 60,1 % 39,9 % 3252 Nr. 39 Orientering 61,3 % 38,7 % Nr. 11 (Kilde: NIF 2002a) Topp 10 særforbund med flest aktive under 20 år Fotballforbundet topper statistikken over forbund som har flest aktive medlemmer under 20 år. De ti forbundene i tabellen nedenfor har til sammen over 80 % av alle aktive medlemmer under 20 år i norsk idrett. Tabell 11: Topp 10 SF med flest aktive medlemmer under 20 år, prosent under 20 år i disse SF-ene, prosent av alle aktive under 20 år og av alle aktive Under 20 år % under 20 år i særforbundet % av alle under 20 år i norsk idrett % av alle aktive i norsk idrett Fotball ,7 % 37,0 % 16,4 % Håndball ,3 % 9,0 % 4,0 % Ski ,4 % 8,3 % 3,7 % Gymn.- og Turn ,2 % 7,4 % 3,3 % Friidrett ,4 % 5,0 % 2,2 % Svømme ,9 % 4,1 % 1,8 % Gang- og Turmarsj ,9 % 3,3 % 1,5 % Volleyball ,4 % 2,4 % 1,1 % Danse ,8 % 2,4 % 1,0 % Kampsport ,0 % 2,2 % 1,0 % Samlet ,1 % 35,9 % (Kilde: NIF 2002a) 17

18 Topp 10 særforbund med størst relativ andel unge under 20 år I Svømmeforbundet, Judoforbundet, Snowboardforbundet og Håndballforbundet er over 70 % av de aktive medlemmene under 20 år. Tabell 12: Topp 10 SF med størst relativ andel aktive medlemmer under 20 år Prosent Prosent under 20 år Svømme 75,9 % Judo 74,9 % Snowboard 73,7 % Håndball 70,3 % Fotball 68,7 % Basketball 66,7 % Kampsport 66,0 % Ishockey 64,9 % Gymnastikk og Turn 62,2 % Danse 61,8 % (Kilde: NIF 2002a) Topp 10 særforbund med flest aktive under 26 år Som for aktive under 20 år topper Fotballforbundet også statistikken over forbund med flest aktive medlemmer under 26 år. De ti forbundene i tabellen nedenfor har til sammen over 75 % av alle aktive medlemmer under 26 år i norsk idrett. Tabell 13: Topp 10 SF med flest aktive medlemmer under 26 år, prosent under 26 år i disse SF-ene, prosent av alle aktive under 26 år og av alle aktive Under 26 år % under 26 år i særforbundet % av alle under 26 år i norsk idrett Fotball ,7 % 33,6 % 18,5 % Håndball ,4 % 8,3 % 4,6 % Ski ,3 % 7,7 % 4,3 % Gymn.- og Turn ,8 % 6,3 % 3,5 % Friidrett ,7 % 4,8 % 2,6 % Gang- og Turmarsj ,5 % 3,6 % 2,0 % Svømme ,5 % 3,5 % 1,9 % Studentidrett ,3 % 2,9 % 1,6 % Volleyball ,0 % 2,5 % 1,4 % Danse ,7 % 2,3 % 1,2 % Samlet ,4 % 41,6 % (Kilde: NIF 2002a) Topp 10 særforbund med størst relativ andel unge under 26 år I Snowboardforbundet, Judoforbundet, Studentidrettsforbundet, Svømmeforbundet og Håndballforbundet er over 80 % av de aktive medlemmene under 26 år. Tabell 14: Topp 10 SF med størst relativ andel aktive medlemmer under 26 år Prosent % av alle aktive i norsk idrett Prosent under 26 år Snowboard 90,8 % Judo 86,6 % Studentidrett 86,3 % Svømme 80,5 % Håndball 80,4 % Basketball 79,9 % Kampsport 79,9 % Fotball 77,7 % Volleyball 76,0 % Bandy 75,3 % (Kilde: NIF 2002a) 18

19 Oversikt over andelen unge i alle særforbundene I figuren under ser vi at det er store forskjeller i andel medlemmer under 26 år i de enkelte særforbundene. Figur 12: Andel aktive medlemmer under 26 år i de enkelte SF Prosent Snowboard Judo Studentidrett Svømme Håndball Basketball Kampsport Fotball Volleyball Bandy Am. Fotball Danse Kickboxing Ishockey Bordtennis Soft- og Baseball Rytter Bryting Skøyte Gymn.- og Turn Boksing Klatre Friidrett Skiskytter Vektløfter Rugby Vannski Frisbee Badminton Motorsport Fekte Gang- og Turmarsj Styrkeløft Tennis Ski Squash Orientering Bueskytter Ake og Bob Ro Biljard Padle Cykle Curling Seil Båtsport Bowling Hundekjører Dykke Funksjonsh. Casting Luftsport Golf Skytter Triathlon Mosjon og Bedrift 9,1 % 11,5 % 22,2 % 21,1 % 18,1 % 15,3 % 32,4 % 31,9 % 31,7 % 31,2 % 30,2 % 29,4 % 26,0 % 25,1 % 37,3 % 35,9 % 35,5 % 34,0 % 43,3 % 43,3 % 39,0 % 38,2 % 51,5 % 51,1 % 49,5 % 49,1 % 44,1 % 56,7 % 54,8 % 54,6 % 51,7 % 63,3 % 61,7 % 57,4 % 56,7 % 72,2 % 69,1 % 68,2 % 68,0 % 67,8 % 66,8 % 63,9 % 75,3 % 74,1 % 73,7 % 73,6 % 73,0 % 86,3 % 80,5 % 80,4 % 79,9 % 79,9 % 77,7 % 76,0 % 90,8 % 86,6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent under 26 år (Kilde: NIF 2002a)

20 20

21 2 IDRETTSLAGENES STØRRELSE OG REKRUTTERING 2.1 Idrettslagenes størrelse Figuren nedenfor viser samlet antall medlemmer i idrettslagene etter størrelsen på lagene. Det samlede bildet viser at over 55 % av idrettslagene har opp til 100 medlemmer. Bare 2,5 % av lagene har over tusen medlemmer. Selv om norske idrettslag gjennomgående er små, er den største medlemsmassen knyttet til et relativt sett få, men store idrettslag. 2.2 Idrettslagenes størrelse etter boområde Som figuren på neste side viser, er gjennomsnittlig antall medlemmer høyest i idrettslagene som befinner seg i en forstad eller et tettbygd strøk, med nærmere 250 medlemmer i gjennomsnitt per lag. Idrettslagene i mindre byer har færrest antall medlemmer, med noe under 150 medlemmer i gjennomsnitt per lag. Figur 13: Fordeling av norske idrettslag etter antall medlemmer N=294. Prosent ,8 30 Prosent av idrettslag ,8 11,7 7 8,6 4,9 3,7 7 2,5 0 Opp til Over Antall medlemmer (Kilde: Enjolras og Seippel 2001) 21

22 Figur 14: Gjennomsnittlig antall medlemmer i idrettslagene etter boområde N=294. Spredtbygd 168 Boområde Tettbygd Mindre by Forstad el. 242 Stor by Gjennomsnittlig antall medlemmer i idrettslagene (Kilde: Enjolras og Seippel 2001) 2.3 Inntekter i norske idrettslag Flertallet av norske idrettslag (64,2 %) har under kroner i inntekt i året. Rundt ti prosent av idrettslagene har over en million kroner i inntekt i året. Figuren nedenfor viser fordelingen av norske idrettslag etter størrelse på de årlige inntektene. Figur 15: Fordeling av norske idrettslag etter størrelse på total inntekt N=215. Prosent ,4 25 Prosent av idrettslag ,6 12,1 19,1 9,7 6,2 2,0 8,1 9,9 0 Under Over Inntekt (Kilde: Enjolras og Seippel 2001) 22

23

24 3 IDRETT OG MOSJON I OG UTENFOR NORSK IDRETT 3.1 Befolkningens treningsvaner Norsk idrett prioriterer aktivitet for barn og unge svært høyt. Tabellen nedenfor viser hvor ofte barn og unge i alderen 6 24 år trener eller mosjonerer. Tabell 15: Hyppighet av fysisk aktivitet for å trene eller mosjonere etter ulike aldersgrupper i befolkningen N=2000. Prosent Aldri Sjeldnere enn hver måned 1 2 ganger per måned 1 gang i uken 2 4 ganger i uken Omtrent daglig Alder 6 10 år år år år år år (Kilde: SSB 2000b) Dersom vi slår sammen kategoriene og definerer de som trener én gang i uka eller mer som «aktive», og de som befinner seg i de resterende kategoriene som «inaktive», får vi følgende fordeling: Tabell 16: Andelen aktive og inaktive i befolkningen etter alder N=2000. Prosent Alder Inaktiv Aktiv 6 10 år år år år år år (Kilde: SSB 2000b) Inaktiviteten blant de barn og unge fordobles nesten fra den yngste til den eldste aldersgruppen. Figur 16: Hyppighet av trening og mosjon blant idrettslagsmedlemmer versus ikke-medlemmer mellom 16 og 79 år N=1700. Prosent 35 % 33 % Prosent 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 16 % 9 % Ikke-medlem Medlem 13 % 20 % 22 % 17 % 12 % 23 % 10 % 10 % 5 % 4 % 6 % 6 % 0 % Aldri Sjeldnere enn hver mnd. 1-2 ganger pr. mnd. 1 gang pr. uke 2 ganger pr. uke 3-4 ganger pr. uke Omtrent daglig Hyppighet av trening og mosjon (Kilde: SSB 2000b)

25 Som figur 16 viser, trener de som er medlem av et idrettslag, mer enn de som ikke er medlem. Over 70 % av de som er medlem i et idrettslag, trener mer enn én gang i uken. Blant ikke-medlemmer er det kun 45 % som trener så mye. 3.2 Hvilke treningsarenaer velger de aktive? Den andelen av befolkningen som har medlemskap i norsk idrett, er høyere enn andelen aktive som trener eller mosjonerer i regi av et idrettslag. Mens rundt 35 % av befolkningen (SSB 2001) er medlemmer i norsk idrett, trener eller mosjonerer kun 19 % av den aktive befolkningen (MMI 1999) i regi at et idrettslag (inkludert bedriftsidrett). Ifølge undersøkelsen Norsk Monitor (MMI 1999) driver 67 % av befolkningen over 15 år trening eller mosjon mer enn én gang hver 14. dag. Tabellen nedenfor viser hvilke organiseringsformer de aktive benytter seg av. De fleste som trener og mosjonerer, gjør det på egen hånd eller sammen med venner, kollegaer og familie. Siden 1989 har det vært en liten nedgang i andelen som trener og mosjonerer i regi av idrettslag. Private tilbydere av fysisk aktivitet får stadig større oppslutning. På ti år økte oppslutningen om å trene på private treningsstudioer og liknende med 8 %. Kvinner og menn følger samme mønster med hensyn til hvilke organiseringsformer de velger når de trener. Som figuren nedenfor viser, velger noen flere kvinner enn menn å trene i privat regi, mens flere menn enn kvinner velger å trene i regi av idrettslag og bedriftsidrettslag og på egen hånd. Tabell 17: Hvilke organiseringsformer de aktive over 15 år velger N=2600. Prosent Organiseringsform På egen hånd Sammen med venner/ naboer/arbeidskamerater Sammen med familie I idrettslag I privat treningsstudio/ squash-hall eller liknende Private kurs/partier/klasser I bedriftsidrettslag (Kilde: Vaagbø og Breivik 2000) 25

26 Figur 17: Hvilke organiseringsformer aktive kvinner og menn over 15 år velger N=2600. Prosent 70 % 60 % Menn Kvinner % Prosent 40 % 30 % % 10 % % På egenhånd Familie Venner/naboer Private kurs Privat treningsstudio Bedriftsidrettslag Idrettslag (Kilde: MMI 2000a) Organiseringsformer varierer etter hvilken alder og livssituasjon de aktive er i. Figuren nedenfor viser hvordan valg av organiseringsform varierer med alder. Figur 18: Hvilke organiseringsformer aktive i ulike aldersgrupper velger N=2600. Prosent 70 % Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Idrettslag Bedriftsidrettslag Privat treningsstudio Private kurs Venner/naboer Familie På egenhånd 0 % Aldersgrupper (Kilde: MMI 2000a) 26

27 Det å trene på egen hånd prioriteres høyest av alle aldersgruppene. Fra alderen år og til rundt 40 år øker oppslutningen om å trene sammen med familien. Det er flest i aldersgruppene år som trener på privat treningsstudio. Med økende alder reduseres oppslutningen om alle organiseringsformene. Folk velger i stor grad aktiviteter etter organiseringsform. Følgende aktiviteter er mest populære blant mosjonistene: Tabell 18: De mest populære aktivitetene blant mosjonister over 15 år N=2600. Prosent Fotturer i skog og mark 54 Sykling 31 Skiturer 30 Fotturer på fjell og vidde 23 Jogging i mosjonshensikt 20 Svømming 20 Styrketrening/vektl./kroppsby. 16 Gym/jazz/aerobic 14 Slalåm/alpint/snowboard 12 Dans 12 (Kilde: MMI 2000a) 3.3 Barn og ungdoms forhold til organisert idrett Idrettsorganisasjonen arbeider målbevisst med å rekruttere nye medlemmer og øke andelen av medlemmene som driver aktiv idrett og mosjon. Det er viktig å beholde ungdom i organisasjonen Hvor stor andel av barn og unge trener eller konkurrerer i idrettslag? Figuren nedenfor viser hvor stor andel av barn og unge som trener eller konkurrerer i idrettslag. Figur 19: Andelen barn og ungdom i befolkningen som trener/konkurrerer i idrettslag, etter alder N=1200. Prosent 70 % 60 % 60 % 57 % 57 % 56 % Prosent 50 % 40 % 30 % 37 % 26 % 41 % 24 % 26 % 28 % 8-15 år år år 20 % 13 % 17 % 10 % 0 % (Kilde: MMI 2000b/Hansen 2001a) 27

28 Andelen barn og unge i aldersgruppen 8 15 år som trener eller konkurrerer i idrettslag har gått ned i perioden 1992 til Etter noen år med nedgang også for andelen ungdommer i alderen år og år som trener eller konkurrerer i idrettslag aldersgruppene, har tendensen snudd for disse aldersgruppene. Jenter og gutters deltakelse i idrettslagene er forskjellig. Flere gutter enn jenter finner seg til rette i idrettslagene. Figuren nedenfor viser fordelingen mellom kjønnene og barneog ungdomsgruppen samlet. Figur 20: Andel barn og ungdom i alderen 8 24 år som trener/konkurrerer i idrettslag, samlet og etter kjønn N=1200. Prosent Prosent 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 46 % 42 % 43 % 44 % 39 % 36 % 38 % 29 % 32 % Alle Gutter Jenter Årstall Av tallene ser vi at deltakelsen både for jenter og gutter har gått ned i perioden Siden 1998 har deltakelsen tatt seg opp for begge kjønn, og forskjellene i deltakelse mellom gutter og jenter er noe mindre i 2000 enn i Innvandrerungdoms oppslutning om norsk idrett I Ungdomsundersøkelsen i Oslo i 1996, ble mer enn elever i osloskolene bedt om å besvare et omfattende spørreskjema om ulike sider ved det å være ung (Strandbu og Bjerkeset 1998). Undersøkelsen inneholdt (Kilde: MMI 2000b/Hansen 2001a) også spørsmål om idrettsaktiviteter. Undersøkelsen omfatter i hovedsak aldersgruppen år. Rundt 21 % av ungdommene i undersøkelsen hadde innvandrerbakgrunn. Blant all ungdom i Oslo, også innvandrerungdommen, er idrett den mest populære fritidssysselen. Tabellen på neste side viser hvor stor andel av ungdommene i Oslo som er med i et idrettslag etter innvandrerstatus. 28

29 Tabell 19: Deltakelse i idrettslag etter innvandrerstatus N=9564. Prosent 2. gen. 1. gen. Norsk innv. innv. Totalt Medlem Ikke medlem Totalt N (Kilde: Strandbu og Bjerkeset 1998) Tabellen viser at ungdom med norsk bakgrunn langt oftere er med i idrettslag. Det er kun ubetydelig forskjeller mellom første- og andregenerasjonsinnvandrere. Resultatene fra Oslo stemmer godt med resultatene fra internasjonal forskning. Figuren nedenfor viser medlemskap i idrettslag etter etnisk bakgrunn og kjønn, i prosent. Det presiseres i rapporten at tallene som presenteres, kan være noe høyere enn de reelle medlemstallene. Denne reservasjonen gjelder i litt større grad for innvandrerungdommene. Som det framkommer av figuren, har etnisk bakgrunn forskjellig betydning for gutter og jenter. Blant guttene er det bare de med asiatisk (inkludert tyrkisk) og latinamerikansk bakgrunn som skiller seg nevneverdig ut. De er sjeldnere med i idrettslag. Blant jentene er det større forskjeller mellom dem med norskfødte foreldre og dem med innvandrerbakgrunn. Særlig dårlig representert i idrettslagene er jentene med asiatisk (inkludert tyrkisk) bakgrunn. Bare 9 % av disse jentene, mot 37 % av de norske jentene, er medlemmer i et idrettslag. Men også jentene fra andre vestlige land, Øst Europa, Afrika og Sør-Amerika er sjeldnere med i idrettslag enn de norske jentene. Forskerne antyder noen forklaringer på innvandrerjentenes svake deltakelse i organisert idrett: Hvis hjemlandets kultur er sterkt kjønnssegregert og kvinner har vært utelukket fra offentlige arenaer, kan tilpasning til det nye samfunnet være problematisk. Svak integrasjon kan påvirke interessen og motivasjonen for å delta i organisert idrett. Figur 21: Deltakelse i norske idrettslag etter etnisk bakgrunn og kjønn N=9564. Prosent 60 % 50 % Gutter Jenter Prosent i idrettslag 40 % 30 % 20 % % 9 0 % Norge Vestlige land Øst-Europa Afrika Asia Sør-Amerika (Kilde: Strandbu og Bjerkeset 1998) 29

30 Kultur og religion kan begrense jentenes idrettsdeltakelse. Flere plikter i hjemmet enn guttene og større restriksjoner fra foreldrene har vært trukket frem for å forklare at særlig muslimske jenter er mindre med i organisert idrett Hvilke idretter velger barn og ungdom? Ikke alle idretter organiserer like stor andel av de barn og unge som driver aktivt med de respektive idrettene. Tabellen nedenfor viser hvor stor andel av befolkningen som driver med ulike idretter og aktiviteter, og hvor stor andel som driver med disse aktivitetene gjennom idrettslag. Tabell 20: Andelen i befolkningen som driver regelmessig med ulike idretter, og hvor stor andel av de aktive som trener i idrettslagene N=2000. Prosent Aktivitet Andel som driver regelmessig med ulike idrettsgrener Andelen som trener gjennom idrettslag år år år år Jogge-/løpeturer Skiturer/langrenn Slalåm, telemark, snowboard Svømming Sykling Gang/marsj Folke-/selskapsdans, ( jazz)ballett Skateboard/rulleskøyter Aerobics, gymnastikk, trimparti Styrketrening Fotball Håndball Ishockey, bandy Annen lagidrett Tennis Squash Golf Annet (Kilde, SSB 2000b) Av tabellen kan vi se at det er aktiviteter med gode muligheter for egenorganisering som topper listen over de mest populære aktivitetene. Sykling, svømming, jogging og fotball er alle aktiviteter som lett kan drives på egen hånd, eller sammen med venner og familie. I hovedtrekk bærer barns lagidrett preg av å være organisasjonstilknyttet. I to av tre tilfeller er de som driver med lagidrett knyttet til et idrettslag. Andelen av dem som trener og som deltar gjennom idrettslag, er høyest blant håndballspillerne. Nesten tre av fire håndballspillere er knyttet til idrettslag. Ellers er fotball og andre lagidretter aktiviteter som er nokså sterkt knyttet til idrettslag. Et unntak er ishockey/bandy, der under 20 % av de aktive trener gjennom idrettslag. Det kan ha sammenheng med lav anleggsdekning for disse idrettene. Aktiviteter innenfor dans/ballett, jogging og styrketrening er også i stor grad koblet til idrettslag Konkurransedeltakelse Når først barn og ungdom er med i organisert idrett, deltar de regelmessig i konkurranser. Figuren på neste side viser hvor ofte barn og unge i alderen 8 24 år deltar i idrettskonkurranser. 30

31 Figur 22: Hvor ofte barn og ungdom i alderen 8 24 år deltar i idrettskonkurranser N=900. Prosent Prosent Flere ganger i uken ca. 1 gang i uken 2-3 ganger i mnd. ca. 1 gang i mnd Sjeldnere Aldri Kilde: MMI 2000b/Hansen 2001a) Flertallet av barn og ungdom i alderen 8 24 år deltaromtrent en gang i uken i idrettskonkurranser. Det har ikke skjedd store endringer i barn og unges konkurransedeltakelse i perioden 1992 til Når det gjelder forskjeller i jenters og gutters deltakelse i konkurranseidrett, skiller den seg spesielt på hvilket nivå de konkurrerer. Figuren på neste side viser andelen gutter og jenter som konkurrerer på lokalt nivå, kretsnivå og nasjonalt nivå. 31

32 Figur 23: Nivå på deltakelse i idrettskonkurranser for idrettsaktive ungdommer år, etter kjønn N=6463. Prosent Prosent 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Gutter Jenter 20 % 10 % % Lokalt nivå Kretsnivå Nasjonalt nivå Konkurransenivå (Kilde: Kurtze m.fl. 2001) Det er flest jenter som konkurrerer på lokalt nivå. På kretsnivå og nasjonalt nivå er det flere gutter enn jenter som konkurrerer. For begge kjønn faller deltakelsen i konkurranser betraktelig ved overgangen fra lokalt nivå til kretsnivå og nasjonalt nivå. Deltakelsen i konkurranser fordeler seg også ulikt når vi ser på de ulke aldersgruppene år, år og år. Figuren nedenfor viser hvor stor andel i de ulike aldersgruppene som konkurrerer på de tre nivåene. Figur 24: Nivå på deltakelse i idrettskonkurranser for idrettsaktiv ungdom år, etter alder N=6091. Prosent 60 % 50 % 56,6 54,8 50, år år Prosent 40 % 30 % 37,0 34,1 35, år 20 % 10 % 6,3 11,1 13,8 0 % Lokalt nivå Kretsnivå Nasjonalt nivå Konkurransenivå (Kilde: Kurtze m.fl. 2001) 32

33 Idrettsbevegelsen står bak en rekke åpne arrangementer for alle som ønsker å delta, uavhengig av medlemsstatus. Figuren nedenfor viser at andelen av befolkningen som deltar i idrettsarrangementer, er høyere enn andelen som er medlemmer i norsk idrett. Figur 25: Andel idrettslagsmedlemmer etter alder (2000) versus andel i ulike aldersgrupper som har deltatt på idrettsarrangement ( ). N=2186. Prosent Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Medlemsprosent Prosent deltatt i idrettsarrangement % 6 0 % 9-12 år år år år år år år år år Alder (Kilde: SSB 2001a) Idrettslagene rekrutterer bredt Norsk idrett har over lang tid i sine politiske dokumenter og politiske vedtak lagt vekt på at idrettslagene skal være viktige drivkrefter i nærmiljøene. For eksempel har NIF over lang tid lagt føringer på at barn i størst mulig grad skal finne et idrettstilbud i sitt nærmiljø. Tabell 21 viser at lag i tettsteder og byer rekrutterer flest medlemmer fra hele byen eller tettstedet. Flere særidrettslag enn fleridrettslaget rekrutterer bredt fra hele byen og tettstedet. Tabell 21: Idrettslag som holder til i en by eller tettsted, og hvor de rekrutterer medlemmer fra N=258. Prosent Idrettslaget holder til på et så lite sted at Alle lag Særidrettslag Særidrettslag spørsmålet er uaktuelt 29,1 23,0 39,2 Idrettslaget rekrutterer i hovedsak medlemmer fra hele byen/tettstedet 52,6 63,7 42,3 Idrettslaget rekrutterer i hovedsak bare medlemmer fra en del av byen/tettstedet 17,7 12,7 17,8 Annet 0,6 0,6 0,7 (Kilde: Enjolras og Seippel 2001) 33

34 3.3.6 Hvor lang vei har barn og unge til trening? Siden en stor andel av idrettslagene rekrutterer medlemmer fra store områder, er det naturlig å spørre hvor langt i gjennomsnitt barn og unge reiser når de skal på trening. I MMIs barne- og ungdomsundersøkelse fra 2000 oppgav barn og unge mellom 8 24 år følgende når de ble spurt om hvor lang vei de hadde til trening: % hadde 2 3 km til trening. Rundt 20 % hadde inntil 1 km til trening % hadde 4 5 km til trening % hadde 6 9 km til trening % hadde 10 km eller mer til trening Hvordan kommer barn og unge seg til trening? De som oppgav at de trener/konkurrerer i dag, og de som gjorde det før, ble i MMIs barne- og ungdomsundersøkelse fra 2000 spurt om hvordan de kom seg til trening. Disse utgjorde til sammen 76 % av alle åringer i 1996, 68 % i 1998 og 68 % i Tabell 22: Hvordan barn og ungdom 8 24 år kommer seg til trening N=900. Prosent Går/spaserer til trening Blir kjørt av mor eller far Sykler Kjører bil/moped e.l. selv Sitter på med venner/bekjente Reiser med trikk/buss/tog (Kilde: MMI 2000b/Hansen 2001a) Det var vanligst å gå/spasere, bli kjørt av foreldrene eller sykle til trening. Dette gjaldt alle de tre årene. I 1996 var det omtrent like mange som oppgav hver av disse transportmulighetene, mens det i 1998 og 2000 helt klart var mest vanlig å bli kjørt av mor eller far, deretter å sykle til trening, og så gå/spasere. Andelen som kjørte bil/moped e.l. lå på omtrent %, og andelen som reiste kollektivt lå på 9 13 %. Hvor mange som satt på med venner og bekjente, varierte litt de tre årene Barn og unges kostnader i forbindelse med idrettsdeltakelse Norsk idrett tilstreber så rimelige tilbud for barn og unge som mulig. Det er et faktum at svært mange barn ikke får delta i fritidstilbud fordi foreldrene ikke har råd til å la dem delta. Tabellen nedenfor viser hvilke årlige utgifter som er forbundet med trening og mosjon for barn, unge og voksne som trener minst én gang i måneden. Tabell 23: Utgifter i kroner til trening/mosjon de siste 12 månedene blant dem som trener minst én gang i måneden N=1350 Alle Menn Kvinner 6 15 år år år år år år år år (Kilde: SSB 2000b) 34

35 Tabellen viser at gutter og menn jevnt over bruker mer penger på trening og mosjon enn jenter og kvinner gjør. Totalt brukes det mest penger på trening og mosjon i aldersgruppen år. Gutter i denne aldersgruppen bruker i gjennomsnitt 5700 kroner i året på trening og mosjon, mens jentene bruker 3300 i gjennomsnitt. I aldersgruppen år brukes det ikke mer enn 560 kroner årlig i gjennomsnitt Hvorfor slutter barn og unge med organisert idrett? Barn og unge er mer aktive i idrettslagene i alderen 8 15 år. I løpet av disse årene slutter mange med organisert idrett. Figuren nedenfor viser hvilke grunner ungdom oppgir for å slutte med organisert idrett. Den årsaken som flest oppgir, er at de har mistet interessen for idrett, eller at det er kjedelig. Tidsfaktoren er en annen dimensjon som påvirker barn og ungdoms prioriteringer. Ungdommene ønsker i stor grad mer tid til venner og skolearbeid. Selv om færre oppgir dette som årsak til å slutte når vi ser på perioden 1998 til 2000, er det fortsatt 30 % av ungdommene som har dette som viktigste grunn for å slutte med organisert idrett. Flere slutter også på grunn av skader. Det er en gledelig utvikling å spore at færre ser ut til å være misfornøyd med treningsopplegget Idrettsskoler et idrettspolitisk satsingsområde siden 1980-tallet Allsidig idrettsopplæring er en sentral verdi i norsk barneidrett. Bestemmelser om barneidrett ble vedtatt av idrettstinget i 1987, og siden er bestemmelsene revidert noe. Bestemmelsene inneholder anbefalinger rundt innhold og organisering av idrettstilbudet for barn under 12 år. Figur 26: Grunner til å slutte å trene/konkurrere i idrettslag for barn og ungdom i alderen 8 24 år N=400. Prosent kjedelig/mistet interessen 35 ikke tid pga skole/studier Prosent ønsket tid til andre fritidsinteresser ble skadet ikke fornøyd med treningsopplegget ønsket mer tid til venner (Kilde: MMI 2000b/Hansen 2001a) 35

36 En evaluering av idrettsskolene viser at de i gjennomsnitt har få deltakere, og at de har aktivitet én gang i uken på rundt én time hver gang for de fleste aldersgruppene. I tabellen nedenfor er dette bildet gjengitt i tall for hver aldersgruppe opp til 12 år. Tabell 24: Gjennomsnittsverdier for ulike egenskaper ved idrettsskoler N=310 Alder Antall gutter i ulike aldersgr. pr. idrettsskole Antall jenter i ulike aldersgr. pr. idrettsskole Antall grupper per aldersgr. pr. idrettsskole Antall ganger aktivitet per barn pr. uke Varighet pr. gang (minutt) 4 år og yngre 6,1 7,4 1, år 5,1 5,6 1, år 7,7 6,7 1, år 9,2 8,0 1, år 10,2 8,4 1, år 8,6 6,9 1, år 6,8 6,6 1, år 7,5 4,4 1, år 7,1 4,5 1, (Kilde: Ommundsen og Kardel 1999) Tabell 25: Andel av idrettsskoler med tilbud til ulike aldersgrupper N=310. Prosent Alder Prosent idrettsskoler med tilbud til ulike aldersgrupper 4 år og yngre 17 % 5 år 33 % 6 år 50 % 7 år 67 % 8 år 73 % 9 år 65 % 10 år 53 % 11 år 30 % 12 år 18 % 13 år og eldre 10 % (Kilde: Ommundsen og Kardel 1999) Ballspill er den dominerende aktiviteten i idrettsskolene. Det totale aktivitetsomfanget er likevel stort. Friluftsliv har også en fremtredende plass i tilbudet. Det er interessant at også skyting er en aktivitet som tilbys i idrettsskolene. Tabell 26: Andel av idrettsskoler som har ulike aktiviteter som ledd i aktivitetstilbudet N=310. Prosent Det er best idrettsskoletilbud for barn i alderen 6 10 år. Aktivitet Prosent av idrettsskoler Ballspill 82,9 % Leik 60,0 % Ski 59,4 % Turn 52,9 % Svømming 50,3 % Friluftsliv 44,8 % Dans 19,7 % Motorisk trening 16,8 % Skyting 3,5 % (Kilde: Ommundsen og Kardel 1999) 36