Kommunestruktur og endringsbehov Fordelar og ulemper med kommunesamanslåing

Transkript

1 Kommunestruktur og endringsbehov Fordelar og ulemper med kommunesamanslåing Presentasjon på folkemøte i Naustdal Bent Aslak Brandtzæg 1

2 Grunnleggjande spørsmål Kva for oppgåver og utfordingar og står kommunane overfor? Kva slags kommunestruktur treng vi for å kunne løyse oppgåver og utfordingar på ein best mogleg måte i dag og i framtida? 2

3 Historikk antall kommuner

4 Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra Kommunene skulle vurdere kommunestruktur ut fra mål om: utvikle funksjonelle og levedyktige lokalsamfunn yte gode og effektive tjenester til innbyggerne gi innbyggerne gode muligheter for demokratisk deltakelse sikre innbyggernes rettssikkerhet Andel kommuner Gjeldende kommunestruktur er tilfredsstillende 25 % Ønsker forpliktende samarbeidsløsninger 53 % Utrede sammenslåing 21 % 4

5 Framtidens kommunestruktur Konklusjoner fra KS og KRD sin koordineringsgruppe: Med dagen kommunestruktur er generalistkommuneprinsippet i fare Det er begrenset hvor omfattende en interkommunalt samarbeid kan være Frivillighetslinja krever sterke insentiver dersom endring i kommunestrukturen er ønskelig 5

6 Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer knyttet til: Befolkningsmengde, arbeidsmarked og bosettingsmønster Regional integrasjon og pendling Kommunale oppgaver Prosentvis endring i befolkningen etter kommunestørrelse fra 1985 til 2013 Drivkrefter Globalisering, utdanning, teknologi, infrastruktur og framveksten av kunnskapsøkonomien Utviklingen har ført til kommunestrukturen i stadig større grad har blitt mindre i samsvar med de oppgaver kommunene skal løse Det er lite som taler for at utfordringene knyttet til dette vil avta i årene som kommer 6

7 Måla med kommunereforma Regjeringa framhevar følgjande overordna mål med kommunereforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftig og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati 7

8 Oppgåver Tenester Kommunane har ansvar for å levera eit breitt spekter av velferdstenester til innbyggjarane: Store oppgåver: Fastlegeordninga, sjukeheim og heimebaserte tenester, helsestasjon, grunnskule, skulefritidsordning, barnehage og sosiale tenester (NAV) Spesialiserte/små tenesteområde Spesialundervisning pedagogiskpsykologisk teneste (PPT), barnevern, brann- og eksplosjonsvern, renovasjon, rusarbeid og psykisk helsearbeid, kulturskule, krisesenter, sivilt beredskap, bibliotek og veg, vatn og avlaup Samfunnsutvikling Kommunane har ei sentral rolle når det gjeld å skapa ei heilskapleg utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggjarane arealbruk, samfunnstryggleik- og beredskap, transport, næring, miljø og klima og folkehelse Demokrati Kommunane har ei rolle for å sikre eit godt og levande lokaldemokrati. Det kan kjenneteiknas av: Nærleik mellom dei som styrer og dei som blir styrt Deltaking og engasjement, både gjennom val og ulike prosessar i kommunen Politisk handlefridom; det vil seia at lokalpolitikarane har verktøy i verktøykassa si til reelt å kunna gjera prioriteringar og leia samfunnsutviklinga 8

9 Nye oppgåver Ny oppgåver i samband med reforma: Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemiddel Forsøk DPS (distriktspsykiatriske senter) Bustadstilskott Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Tilskot frivilligheitssentralar Lokal nærings- og samfunnsutvikling Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruk Tilskot beite, jordbruk, verdsarv Løyve for enkeltutslepp, forureiningslov Naturforvaltning Vigselsrett for borgarlege vigsler Notarialforretningar Godkjenning svømmeanlegg Pågåande prosessar som kan føra til overføring av oppgåver til kommunane: Oppgåve- og finansieringsansvaret i barnevernet Utgreiing av familievernstenesta med sikte på overføring av ansvaret til kommunane Oppgåver på politiområdet Ansvarsfordelinga mellom forvaltingsnivåa for det offentlege vegnettet Stortingsmelding om primærhelsetenesta Opptrappingsplanar for høvesvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet Finansieringsansvaret for pasienttransport Reformarbeidet knytt til pleiepengar, hjelpestønad og omsutsløn Forenkling av utmarkforvaltinga Utviklingsavtaler på planområdet Forenkling av plandelen i plan- og bygningslova Konsesjonshandsaming av mikro-, mini- og småkraftverk Endringar i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Vatn/Vass-scooterregelverket 9

10 Interkommunalt samarbeid En viktig motivasjon for interkommunalt samarbeid er større fagmiljøer, bedre tjenester og mer effektiv drift Spørjegranskingar i fleire kommunar viser at respondentane har noko ulikt syn på om auka interkommunalt samarbeid er å føretrekka framfor ei kommunesamanslåing Tilbakemeldingane tyder på at det interkommunale samarbeidet ikkje er heilt uproblematisk i høve til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Ei klart fleirtal som meiner som oftast at det går ei grense for kor omfattande det interkommunale samarbeidet kan vera før ei kommunesamanslåing blir meir føremålstenleg Det er gjerne ei oppfatning at det interkommunale samarbeidet førebels ikkje er så omfattande at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelane 10

11 Moment som ein bør ha med i vurderingane av interkommunalt samarbeid Alternativet til kommunesamanslåing er vidareføring av dagens struktur med auka interkommunalt samarbeid Er det lurt å vente med samanslåing til samarbeidsulempene blir større en fordelane? Ved interkommunalt samarbeid er det utfordringar knytt til lokalisering, kostnadsfordeling og fastsetting av nivå på tenestene For at omfattande samarbeid skal fungere effektivt må ein samkjøre rutinar, system og IKT-løysingar i kommunane Interkommunalt samarbeid vil ha same effekt på tilgjenge til tenestene som ei kommunesamanslåing Krevjande å samkjøre kompetanse rundt brukarane Samarbeid er mindre effektivt samanlikna med kommunesamanslåing (krevjande med koordinering, oppfølging, styring og kontroll) Det er vanskeleg å etablere samarbeid om kommunale kjerneoppgåver Det lokalpolitiske handlingsrommet blir redusert og ein kan få lågare prioriteringseffektivitet og endra politikarrolle (frå indirekte styring til indirekte styring, frå tradisjonell forvaltningsstyring til eigarstyring) 11

12 Utgifter per innbygger til administrasjon Mulegeiter for effektivisering Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Folketall (<20 000) 12

13 Effektivisering på tenesteområda Det kan òg væra effektiviseringsgevinstar å hente på tenestene, men det vil ikkje vera naudsynt å effektivisere desse for å tilpasse seg eit langsiktig utgiftsnviå som følgje ei samanslåing Dei største gevinstane knytt tenestene er moglegheit for: Større, sterkare og mindre sårbare fagmiljø Betre tenester Betre evne til å handtere auka krav til tenestene og nye oppgåver Meir fleksibel utnytting av dei ressursar som kommunane samla sett har Samlokalisering av små spesialiserte tenester kan samstundes som ein får større fagmiljø og gje grunnlag for meir effektiv drift 13

14 Moglege fordelar med samanslåing Tenester Større og sterkare fagmiljø Mindre sårbarheit Lettare rekruttering av kompetent arbeidskraft Meir effektive og betre tenester Breiare tenestetilbod Samfunnsutvikling Meir ressursar til utviklingsarbeid (arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnarskap) Meir heilskapleg planlegging og utvikling av funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar Auka påverknad på regionale og nasjonale saker Auka konkurransekraft og attraktivitet Demokrati Breiare politisk representasjon i kommunestyra Meir levande partiorganisasjonar Færre interkommunale samarbeid, meir direkte politisk styring og kontroll med tenestene Auka handlekraft auka interesse for å engasjere seg i politisk arbeid Betre vilkår for lokalpolitisk arbeid (meir frikjøp) Fleire oppgåver vil gje auka lokalpolitisk styring 14

15 Moglege ulemper knytt til samanslåing Tenester Samlokalisering av visse tenester (spesialiserte tenester) Auka reiseavstand og redusert tilgjenge for nokre av tenestene for innbyggjarane Samfunnsutvikling Usemje om prioritering Motsetnader på tvers av gamle kommunegrenser Frykt for sentralisering Demokrati Lågare politisk representasjon per innbyggjar Auka avstand mellom politikar og innbyggjar Maktforskyving Fare for svekka deltaking og engasjement 15

16 Frivillige sammenslåinger 2001: Våle og Ramnes -> Re 2005: Bodø og Skjerstad -> Bodø 2006: Ølen og Vindafjord -> Vindafjord Aure og Tustna -> Aure 2008: Kristiansund og Frei -> Kristiansund 2012: Mosvik og Inderøy -> Inderøy 2013: Harstad og Bjarkøy -> Harstad 16

17 Erfaringer knyttet til demokrati Antall kommunestyrerepresentanter omtrent på samme nivå som den største kommunen hadde Ikke bygdelister Interessen for og deltakelsen i kommunevalg ikke endret Noe redusert interesse for å påta seg politiske verv Lokalutvalg i Skjerstad og Vindafjord Noe økt politisk handlingsrom (Kristiansund og Skjerstad) Ikke tegn til omkamper Avstemminger følger sjelden eller aldri de gamle kommunegrensene 17

18 Erfaringer knyttet til tjenesteproduksjon Viktig mål styrke tjenestetilbudet Positivt for fagmiljø og kvalitet på tjenestene Skoler, barnehager og sykehjem er lokalisert videreført som tidligere Dårligere tilgjengelighet til tjenester ikke noe stort problem Andelen av utgiftene til administrasjon, styring og fellesutgifter redusert for de minste kommunene Innbyggerne har ikke merket så store forskjeller i kvaliteten på tjenestene Ansatte mener kvaliteten har blitt bedre Kalibrering av kvalitet på tjenestene kan være en utfordring 18

19 Erfaringer knyttet til kommunen som samfunnsutvikler 19

20 Behov for intensjonsavtale Korleis ein vel å handtere de mulegheiter og utfordringar ei kommunesamanslåing kan gi, vil væra avhengig av politiske prioriteringar Gjennom ei intensjonsavtale er det såleis viktig for å tydeleggjera frå politisk hald kvifor ein ynskjer samanslåing og kva ein konkret ynskjer å oppnå 20

21 Takk for oppmerksomheten! 21