Klippetro på fiskeren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klippetro på fiskeren"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 5 Okt Klippetro på fiskeren

2 Trua på kua SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr s. 21 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Eivind Sperre Austnes, Tove Eivindsen, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Skjermet fritid s Reinsdyrjakt: ein arv til verda s Fiskelykke som reiselivsprodukt s Den himmelske freds plass s. 5-7 En bussreise til politisk engasjement s Skal få flere i arbeid s Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Lott er godt for fiskerne s Brødfødd på fisk s Opplag: eks Framsidebilete: Remi Einar Teistklub Foto: Fred Jonny Hammerø Den himmelske freds plass Spaltisten: Carl Morten Amundsen... 9 En bussreise til politisk engasjement Kontakt: Kort sagt Brødfødd på fisk Reinsdyrjakt: Ein arv til verda Kort sagt MILJØMERKET Skal få fleire i arbeid Fiskelykke som reiselivsprodukt Tr ykksak 599 ISSN Vi kan bli modell for fremtidens Norge Trua på kua Spaltist Trude Teige Kort sagt Avla matroseksamen til sjøs Skjermet fritid Lott er godt for fiskerne Hjernetrim

3 Det spennande fiskeri- og havbruksfylket Møre og Romsdal er det største fiskeri- og havbruksfylket i Norge. Fiskerinæringa i fylket har lange tradisjonar og har opp gjennom tida vore avgjerande for utviklinga innan tilknytte næringar. Den maritime næringsklynga i Møre og Romsdal har historisk utvikla seg mykje takka vere fiskeflåten i fylket. Havbruksnæringa har i løpet av dei siste tiåra utvikla seg til å bli ei svært viktig næring, med ein eksportverdi om lag som fiskerinæringa. Eksporten av sjømat frå Norge var i 2005 på heile 32 mrd. kroner. Marin sektor, med dei svært gode moglegheitene for oppvekst av fisk og produksjon av marin biomasse, er ein sektor som har naturgjevne føresetnader for fornybar produksjon av mat i svært stort omfang. Ser ein landbruksproduksjon og marin produksjon under eitt, så er Møre og Romsdal matfylket framfor alle andre. Fiskeri- og havbruksnæringa er den næringa som vil vere berar av velferda i Norge når olje- og gassaktiviteten blir redusert. Eit overordna mål for Møre og Romsdal fylke er å sikre rammevilkår som gjer næringa i stand til å realisere eit verdiskapingspotensiale og utvikle nye produkt med høg kvalitet. Reguleringa av fiskerinæringa er i endring. Det er politisk usemje om kva forvaltningsregime ein skal innføre. Møre og Romsdal fylke meiner at hovudfokuset i norsk fiskerinæring må vere marknad, lønsemd og auka verdiskaping. Stabilitet i kvotefordelinga er viktig. Uro kring dette spørsmålet fører til at næringa og politiske styresmakter fokuserer på kvotekamp og kamp mellom landsdelar framfor marknad og verdiskaping. Dette er ikkje rett bruk av ressursar. Tilgang til marknaden er svært viktig. 93 % av samla norsk produksjon av sjømat blir eksportert til om lag 160 land. EU er den viktigaste marknaden. Dei siste åra har Russland og Kina vorte viktige marknader. Mykje av den framtidige veksten vil truleg kome i nettopp desse landa. Skiftande politikk i dei landa vi eksporterer til, gjer det vanskeleg for eit lite land som Norge å unngå spesielle handelsrestriksjonar. Dette er ei utfordring som gjer det vanskeleg å planleggje framover i næringa. Vi må også i framtida leve med vekslande tilhøve og utfordringar i fangst og produksjon og skiftande marknadstilhøve. Dette krev kontinuerleg omstilling og forbetring. Kort sagt: Det er dette som gjer næringa spennande. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke frå 1. januar 2004 har drive forsøk med einskapsfylke? er medlem i Vest-Norges Brusselkontor, som har som formål å fremje vestnorske fellesinteresser innanfor EU-EØS-området - både næringslivs-, FoU-, kultur- og offentlege interesser? si politiske leiing er fylkestinget i Møre og Romsdal med 47 medlemer? og at dei største partia på fylkestinget i denne perioden ( ) er Framstegspartiet og Arbeidarpartiet? For 100 år sidan Romsdals Amtsthing gav i 1906 ei uttale til det kgl. departement for handel, sjøfart og industri om ulukkesforsikring for fiskarar. Amtsthinget uttalte at spørgsmaalet om opprettelse af en saadan forsikring maa erkjendes at være en sag af megen betydning, thi er det nogen, som lever i en krig for livet uafladelig, saa er det vor fiskerbefolkning. Under sin farefulde bedrift er fiskeren ofte udsat for tab av liv og helse. (...) Ved anskaffelse av tidsmæssige fartøier og baade er vistnok det livsfarlige i nogen grad formindsket; men under den intense drift, som mer og mer gjøres nødvendig vil ulykkeshændelser på sjøen fremdeles indtræffe. Naar hertil kommer, at fiskeren, som helhed bedtragtet lever under mindre gode økonomiske kaar, og tab av famileforsørgeren i de fleste tilfælde sætter familien i en nødlidende tilstand, er der al grund tilstede for at gaa igang med en fiskeriforsikring. 3

4 Når møbelhandler Borge Andresen skal koble av fra jobben i Skeidarkonsernet, vil han ha natur med sjø og jaktmuligheter. Det fant han på Nordmøre. Den himmelske Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø freds plass Fra kommuneveien, som går gjennom den lille nordmørsbygda Nordvik, kan du knapt skimte den, Borge Andresens hytte. På tuppen av Purkneset, midt mellom Kvanne og Todalen, har den en arkitektur og farge som gjør at den ikke stikker seg ut fra landskapet. Det er først når vi har snirklet oss gjennom gårdstunet i Nistua, og kommer ned til de møysommelig skiferkledde hytteveggene, at vi oppdager at dette ikke er en hvilken som helst fritidsbolig. Det til sammen 350 kvadratmeter store bygget rommer både hovedhytte, gjestehytter og garasje. Fire bygg er ferdige. Det femte står for tur og skal bygges nede ved sjøen. Her er det husrom og hjerterom for både småbarnsfar Andresen, familie og jaktkamerater. Hyttemarkedet I Norge blir det satt opp over fritidsboliger i året, og de fleste hyttebyggere velger seg solsikre Sør- og Østlandet eller de kjente fjelldestinasjonene når de skal sette opp sitt andre hjem. At det er kort avstand til hjemstedet er også et kriterium for mange, fordi mindre tid går vekk til reising. Andresen valgte annerledes. Var utenkelig Ni timer tar det fra Andresen setter seg i sin Toyota Landcruiser hjemme i Fredrikstad til han kommer fram til prakthytta på Nordmøre. De lokale heltene på Nordvik har anbefalt meg å kjøre Østerdalen det går visst fortest, sier Andresen. Det var også de lokale heltene som gjorde at Andresen fattet 5

5 arkitektur: Hytta er kledd med Hardangerskifer og nordmørsfuru. interesse for å skaffe seg hytte her. Men Skeidar-eieren sier det var utenkelig da han første gang kjørte gjennom området. Naturen og folket Det var for 25 år siden. Møbelhandler Andresen var på forretningsreise, og skulle på besøk til Talgøs Møbelfabrikker i Todalen. Det var vinter og dårlig føre, og vi kjørte og kjørte innover de trange veiene. Da følte vi at vi var på landet, gitt! Og her var det altså noen som hadde bitt seg fast. Det var spesielle typer, men de var artige å handle med, forteller Andresen muntert. Siden har det blitt mange forretningsbesøk, og Andresen har også knyttet vennskapelige bånd med de spesielle typene, blant annet gjennom fellesinteressen jakt. De siste årene har jeg drevet jakt i området, og jeg har blitt mer og mer fascinert av både naturen og av nordmøringene, forteller Andresen. Så fascinert at jakten på hyttetomt startet. På tomtejakt Andresen er glad i hav og fjord, og har tidligere utfordret det våte element om bord i seilbåt. Nå har seilbåten fått ny eier, men Andresen blir minnet om seilingen hver gang han ser hunden Sailor, hans hvite og brune Springer Spaniel, som både er godt selskap og en flink jaktkamerat. Da Andresen skulle finne seg hyttetomt ble sonderingen foretatt nettopp fra sjøen. Vi kjørte inn og ut av fjorden her og utforsket flere tomtemuligheter. Heldigvis lyktes det til slutt å kjøpe eiendommen som stod øverst på ønskelisten, og i 2004 kunne vi begynne å skyte ut tomten, forteller Andresen tallet Det er glass og stein som dominerer Andresens hytte, og han legger ikke skjul på at han er svært fornøyd med designet. Jeg har brukt en lokal arkitekt fra Surnadal, og for meg var det viktig at man skulle se at denne hytta var bygd på 2000-tallet. Derfor er også arkitekturen fjernt fra det man forbinder med tradisjonell hyttestil. Jeg var ganske klar på at jeg ville ha noe annet enn laftet tømmerhytte med minimale vinduer. Ikke til noe forkleinelse for Røkkes hytte, men du ser at han har bodd i Amerika, for å si det sånn. Utvendig er Andresens hytte kledd med hardangerskifer og royalinbehandlet nordmørsfuru. Taket er av sink, som også er brukt på detaljer som søyler og utelamper. Jeg blir mer og mer fornøyd med arkitekturen, og jeg oppdager faktisk noen nye lekre detaljer hver gang jeg er her, smiler Andresen. Blomstrende Hageanlegget er en annen stolthet, med en rekke nyplantede trær og busker, samt azalea 6

6 Stillhet: Borge Andresen nyter stillheten på Nordvik. og rhododenron, som i kommende somre skal kle området i hvitt, rødt og lilla. For å være sikker på å finne planter som ville trives, spurte Andresen seg til råds hos Svinvik arboret, som er spesielt kjent for sin unike samling av rhododendron. Det synes jeg var smart tenkt, sier Andresen mildt og skuer ut over hagen. Landets første kvinnelige møbelhandler Historien om Skeidar starter også i en hage. Borge Andresen vokste opp i en håndverkerfamilie, både far og farfar var snekkere. Borges far Erik hadde hendene fulle med å lage møbler og butikkinnredninger, og aktiviteten var spesielt stor da de selvbetjente butikkene begynte å komme på 60-tallet. Da skulle butikkinteriøret tilpasses den nye hverdagen, og Erik Andresen tok oppdrag over hele landet. Far lagde for eksempel innredningen til en kaffeforretning i Molde, men jeg tror forretningen er borte nå, sier Borge Andresen. Familien hadde nese for forretninger, og i 1964 utvidet de virksomheten og bygde møbelbutikk i eplehagen hjemme på Ski. Moren Erna tok lederansvaret, og ble dermed landets første kvinnelige møbelhandler. Butikken fikk navnet Skeidar, som betyr kappestrid, og er det gamle navnet på tettstedet Ski. I dag er det Borge og hans bror Morten som eier Skeidar. Butikken har blitt til møbelkjede med hovedkontor i Vestby, og består av hele 43 varehus. Familiens superkjendis må likevel sies å være Borges nevø Martin Andresen, som spiller fotball på tippeligalaget Brann, og er kaptein på landslaget. Fred og fisk Borge Andresen har nylig kommet hjem fra forretningsreise i Kina. De enorme fabrikkområdene og det hektiske tempoet i republikken står i skarp kontrast til Nordmøres stillhet. Etter slike reiser er det spesielt skjønt å komme hit. Dette er min himmelske freds plass, sier Andresen. Sommerværet på nordvestlandet er ikke kjent for å være det mest stabile, men Fredrikstadmannen er ikke enig i at nordmørssommeren er dårlig. Jeg synes somrene er kjempefine her, jeg. Men jeg må innrømme at jeg har sluttet å sole meg. Her er det flott natur, og så er det bra fiske. Det er så mye fisk at ingen har turt å fortelle om det! For noen dager siden satt vi nedi fjæra, og da spratt det ørreter ustanselig, røper Andresen. Jakthelg Om noen timer kommer noen av Andresens jaktkamerater kjørende oppover fra Østlandet for å delta på elg- og hjortejakt. De gleder seg til lange dager i fjellet med gevær på skuldra, både Andresen, Sailor og resten av jaktlaget. Når kvelden kommer, benker de seg ved det fire og en halv meter lange eikebordet i hovedhytta og nyter stillheten på den himmelske freds plass. 7

7 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. En operaforestilling fra Berlin En operaforestilling ble tatt av plakaten i Berlin. Og det snakkes om det over hele Europa. Sakens kjerne er at regissøren han heter Hans Neuenfels, for øvrig har utstyrt Mozarts opera Idomeneo med en sluttscene der de bringer de avhuggede hodene av Muhammed, Jesus og Buddha inn på scenen. Operasjefen eller intendanten som det heter i Tyskland tok forestillingen av plakaten av hensyn til sikkerheten for operaens ansatte og publikum. Dette utløste storm. Politikere og kulturpersonligheter reagerte med en gang. Til og med forbundskansler Angela Merkel var tidlig ute og refset intendanten for avgjørelsen. Dette blir av kritikerne betegnet som et knefall for fundamentalistisk islam og et brudd med kjerneverdiene i et vestlige demokratiet. Noen har tatt intendant Kirsten Harms i forsvar og sagt at dette har vært en ansvarlig og fornuftig handling. De viser til at hun har ansvar for sikkerheten til tilskuere i salen. Berlins biskop har uttalt at halshugging er ikke noe trivielt, selv om hodene er av pappmasjé. Man har ikke lov å underdrive bildespråkets kraft, og slår til lyd for at forestillingen øyeblikkelig må settes opp, men uten sluttscenen. Her hjemme høres ekko av denne debatten. Festspilldirektør Per Boye-Hansen har for eksempel uttalt seg, og det samme har en rekke andre kulturpersoner. Jeg har tenkt mye på den selv. Hva mener jeg egentlig om den? Hva ville jeg selv ha gjort i Kirsten Harms sted? Operasjefen i Oslo, Bjørn Simensen, har sagt han ville gjort likedan. Hadde jeg også det? Ville det vært et knefall eller ville det tvert i mot vært klokt og ansvarlig. Faktum er at jeg ikke vet. Jo lenger jeg tenker på denne saken, jo mer komplisert blir den, syns jeg. I utgangspunktet er det lett. Foto: Fred Jonny Hammerø Man lar ikke pressgrupper eller maktmennesker diktere repertoaret. Kunsten skal være fri og uavhengig. Punktum. For det er åpenbart at dette handler om ytringsfriheten. Det er også riktig, som en teatersjef i Hamburg sier det, at teatret skal skape uro. Men hvem er det som ytrer seg? I dette tilfellet er det regissøren. Ytrer han seg på alles vegne? På alle sangernes og musikernes vegne? Er det ikke slik at det er andre mennesker her som må ta ansvaret for at regissør Neuenfels skal få ytre seg? Og hensynet til publikums sikkerhet, hvordan teller det med? Hvor viktig er denne ytringen? Har den aktverdige motiv? Må man ha det? Måtte man ikke vite at den ville avstedkomme spetakkel? Var det det som var meningen? Var det en provokasjon for provokasjonens egen skyld? Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke. Jeg har ikke sett operaforestillingen i Berlin. Det kan være at det er en skjellsettende og viktig forestilling. Det kan være at den er et er et eneste langt gjesp, men som har fått en provoserende slutt for å skrike til seg litt oppmerksomhet. For det skal ikke så mye til i disse tider. Ikke på dette området. Det er fort gjort å blåse seg opp og agere helt for ytringsfriheten også. Det skal lite til å tirre de ekstreme kreftene. Jeg skulle fått det til selv. På det lille regionteatret her i Møre og Romsdal. Jeg kunne bare satt noen skuespillere til å komme med en serie krenkende og nedsettende uttalelser om profeten Muhammed på scenen. Og vips kunne jeg ha posert som en vaskekte ytringsfrihetshelt. Jeg kunne lagt ansiktet i tunge folder og snakket om kunstens frihet og teatrets plikt til å provosere og skape uro. Men ville det vært moralsk forsvarlig? Overfor skuespillerne, overfor publikum, overfor meg selv? Jeg tror ikke det. Jeg lar være å gjøre bruk av vår kunstneriske frihet på den måten. Jeg tror ikke det er på den måten teatret skal uroe. Men jeg vet at jeg laget et enkelt eksempel for meg selv nå. Fordi jeg i illustrasjonen ikke utstyrte meg med en aktverdig grunn til å la skuespillerne opptre slik. Virkelig vanskelig blir det den dagen man har det. Carl Morten Amundsen 9

8 Kort sagt Foto: Frode Rabbevåg Fleire fekk førstevalet 91 % av dei som søkte om opptak til Vg1 (tidlegare grunnkurs) ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal, fekk i år oppfylt førstevalet sitt. Dette er langt fleire enn i fjor, og hovudårsaka er at kapasiteten på populære utdanningsprogram som medier og kommunikasjon er auka. Vel elevar frå grunnskolen, og totalt, søkte vidaregåande opplæring i år. Les meir: Kommunalkomiteen på besøk Foto: Øivind Leren, Destinasjon Kristiansund og Nordmøre Stortingets Kommunal- og forvaltningskomitè, besøkte Møre og Romsdal no midt i oktober. Målet med turen var blant anna å bli orienterte om forsøket med einskapsfylke og arbeidet med regional utvikling. Komiteen besøkte mellom anna Aukra og Kristiansund/Frei, der dei fekk høyre om arbeidet med kommunesamanslåing. Diagnostisering av demens Helse- og sosialavdelinga i Møre og Romsdal fylke inviterer til to dagsmøter om diagnostisering av demens i slutten av november. Møta blir haldne i Ålesund og Kristiansund, og målgruppa er legar og sjukepleiarar som arbeider i kommunane. Samlingane vil ha fokus på eit nytt utgreiingsverktøy som er utvikla ved Nasjonalt Kompetansesenter for Aldersdemens og utprøvd m.a. i Hedmark og Oppland. Lisensjakt på jerv Rovviltnemnda i Region 6 har vedteke ein kvote for lisensfelling av jerv i Trøndelag og Møre og Romsdal, på totalt 23 dyr for området. Lisensfellingsperioden er 10. september 2006 til 15. februar I Møre og Romsdal kan det bli felt to jervar i området Trollheimen/Snøhetta/ Reinheimen og to jervar i område som ikkje har mål om yngling. I tillegg er det ein reservekvote på tre dyr som kan bli tildelt etter behov. Møre og Romsdal blir mindre? Kommunegrensa mellom Hemne og Rindal kommunar kan bli endra ved at eit areal på om lag dekar blir overført frå Møre og Romsdal til Sør-Trøndelag. Bakgrunnen er ein søknad frå ein familie i Rindal som i dag nyttar seg av tenester i Hemne fordi avstanden til senter i Rindal er stor. Vedtak om ei eventuell grensejustering vil bli tatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Foto: Kristiansand Dyrepark Foto: Stockbyte 10

9 Brødfødd på fisk 11

10 Fjordlaks AS er verdas største produsent av klippfisk og aure. Det heile starta ved kjøkenbordet til Anita og Anders Pedersen med ei slunken lommebok, gode idear og stor arbeidslyst. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Peder Otto Dybvik Det hadde kanskje ikkje vore noko Fjordlaks, hadde det ikkje vore for meg, seier Anita Pedersen med glimt i auget og skottar bort på ektemannen Anders Pedersen. Saman har dei bygd opp bedrifta Fjordlaks AS. Men eg likar meg mest i bakgrunnen. Eg likar å kunne gå på fjellet, og med hunden, utan at nokon veit kven eg er, eg vil gjerne vere heilt privat, seier Anita Pedersen. Å, ein må ha noko spenning og utfordringar også, skyt den meir kjende ektemannen Anders Pedersen, også kalla Lakse- Pedersen, inn. Mangla inntekt Eit positivt syn på spenning og utfordringar var nok god ballast å ha då ekteparet sat heime i Ålesund i 1972, og fann ut at dei mangla inntekt. Anders Pedersen og den eldre broren arva familien sin daglegvarebutikk då faren deira døydde. Det skulle vise seg at butikken på Cuba på Fjelltun i Ålesund ikkje gav arbeid til begge brørne, og Anders og Anita måtte finne ein annan måte å brødfø seg og dei to borna, som då var 3 og 5 år gamle, på. Det har dei greidd godt. I fjor produserte familiebedrifta Fjordlaks AS tonn klippfisk og tonn aure det vil seie aure dagleg! I tillegg er Fjordlaks AS ein betydeleg leverandør av fiskeolje, fersk torsk og sei. Selde på torget 34 år etter oppstarten sit dei på Anders Pedersen sitt kontor i det kvadratmeter store aureslakteriet med det yngste barnebarnet og tre familiehundar svinsande rundt seg, og fortel korleis fiskeeventyret starta. Vi starta å pille reker, seier Anders. Nei, aller først var det røyka laks, meiner Anita, og Anders nikkar blidt. Dei hadde røykomn i kjellaren i same hus som butikken, og røykte laks frå lokale lakseprodusentar. Det ferdige produktet selde vi i einkilos-posar på torget i Ålesund, minnest han. Deretter starta dei med rekene. Dei drog til Grønland med fraktebåt og henta heim reker som dei pilla og selde i lake til daglegvarebutikkar. Ein liten fabrikk vart etablert i Havnegata, og på det meste hadde dei 30 tilsette. I 1975 søkte ekteparet om oppdrettskonsesjon, og starta oppdrettsanlegg. Fjørå Fjordlaks vart namnet på bedrifta. Tre år etter utvida dei verksemda, og starta klekkeri i Tafjord, der dei også fekk ny oppdrettskonsesjon. Etter ei lang rekkje med oppkjøp, gode idear og bygging av nye fabrikkar har dei sikra seg kontroll over meir og meir av verdikjeda kring fiskeproduksjonen, og familiebedrifta Fjordlaks AS er i dag verdas største produsent av aure og klippfisk. I fjor hadde verksemda eit driftsresultat før skatt på svimlande 105,4 millionar. I år vil resultatet bli betre, kommenterer Anders Pedersen. Framtidsplaner Anita og Anders Pedersen har tent nok til salt på fisken, men drivarane ligg ikkje på latsida for det dei har store planer for framtida. Like ved kontora byggjer dei no eit topp moderne oljeraffineri saman med Orkla-eigde Borregaard. Her skal dei produsere verdas beste fiskeoljer med Omega3 heilt utan smak og lukt. Olja blir laga både frå kvit og raud fisk. Frå innmat og hovud på aure, og lever på sei, skal dei framstille olje som er svært rik på Omega3. Det er heile 40 % Omega3 i olje frå sei, fortel Anders Pedersen. Olje med Omega3 er eit produkt for framtida, og kjem mellom anna til å bli brukt i såkalla functional food. Allereie no leverer vi oljer til dette føremålet til firmaet Pacific Cheese i California i USA. Våre oljer blir brukt som tilsetning i deira meieriprodukt, slik er vi med å betre helsa til amerikanarane. Og det trengs, legg Pedersen til, med glimt i auget. Nytt fiskemottak i Tufjord Borna Christin og Amund er i dag sentrale personar i Fjordlaks AS. Christin (37) er ansvarleg for sal av klippfisk til den viktige marknaden Portugal, medan Amund (39) mellom anna er ansvarleg for ei av dei nye satsingane til 12

11 KVALITETssjekk: Anders Pedersen (t.v), Simao Goncalves, Christin Pedersen og Agostinho Goncalves sjekker kvaliteten på klippfisk som skal til Portugal. bedrifta: Det nye fiskemottaket i Tufjord, der Fjordlaks byggjer verdas mest moderne anlegg for klippfiskproduksjon. Sunnmøringane kjøpte eit gamalt anlegg i Tufjord i vinter, og det tok ikkje lang tid før dei beviste at dei har teft for forretningar. Vi var der i to månader i vinter for å ta i mot fisk. Det gamle bruket tok i mot 500 tonn i året, medan vi tok i mot tonn på to månader, fortel Anders Pedersen og legg fram fire tettskrivne A4-ark med oversikt over båtar som leverte fisk i vinter. Lista viser stor geografisk spreiing på fiskarane, nokre kom frå Møre, og til og med båtar frå Oslo tok vegen nordover for å freiste fiskelukka. På spørsmål om kor mange tonn dei forventar i framtida svarar Anders Pedersen enkelt: tonn må vi vel klare? Noko av den enorme auken kan forklarast med at Fjordlaks skal halde produksjonen i gong heile året i Tufjord. Vi skal ta i mot torsk første halvår, og byggjer deretter om anlegget for å ta i mot sei andre halvår, seier Pedersen. Tufjord er sentrum Tufjord ligg på Rolvsøya i Måsøy kommune på vestkysten av Finnmark, og er ikkje verdas navle. Det er berre 13 fastbuande i Tufjord, og den yngste bebuaren er 42 år. Øya har ikkje mobildekning, det er ikkje nok straum til fiskeanlegget, det er mangel på ferskvatn, og leia er for liten til store båtar. Pedersen meiner likevel at Tufjord er svært sentralt plassert. Det er enormt med fisk der oppe. Det er der fisken gyter no, den kjem både sørfrå og nordfrå, og frå Tufjord er det berre 10 minutt ut til fiskebanken. Satsinga i Tufjord er strategisk viktig for oss, for det har vorte vanskelegare å få tak i fisk på Møre, seier Pedersen. Det nye fiskeanlegget vil gi 40 arbeidsplassar, og Pedersen må byggje eit nytt samfunn for dei. Vi har allereie sprengt ut leia, den er no både breiare og djupare slik at ferdselen skal bli betre. Arbeidarar vil kome lokalt, men også frå Litauen, Polen og Latvia. For desse byggjer vi mellom anna hybelhus, og velferdshus med 13

12 14 Storfjorden: Yrande liv i aure-mærane. Foto: Per Eide

13 Operativ: Lakse-Pedersen er stadig ute i produksjonen. butikk og tilbod om klesvask. Nøkkelpersonell blir frakta opp frå Ålesund, og fisken vert levert til sunnmørshovudstaden for tørking og eksport. Klippfisk til Portugal Fisken hamnar dermed i hendene til Christin Pedersen, som har ansvaret for tørrfiskeksporten. Ho har jobba heiltid i Fjordlaks AS sidan ho var 20 år. I dag har trebarnsmora med seg yngstesonen på åtte månader på kontoret, til glede for besteforeldre og resten av dei tilsette. Representantar frå den største kunden i Portugal, Saner, er nemleg på besøk, og Christin tek i mot dei på kontoret. Christin har ikkje hatt permisjon frå Fjordlaks i barseltida, men har jobba som seljar frå heimekontoret. Arbeidslysta er det altså ikkje noko å seie på, og der er ho nok arveleg belasta. Eg var aldri i tvil om at eg ville jobbe i firmaet. Etter eit år med diverse kontoroppgåver starta eg som seljar då eg var 21, og det første eg gjorde var kvitte meg med agentane, og tok til å selje direkte. Agentar er eit fordyrande mellomledd, og eg meinte eg kunne gjere jobben like godt sjølv, seier Christin. Dette fordrar mellom anna at ein må snakke portugisisk, noko Christin beherskar godt. Hos oss er eg og mamma ansvarleg for sal. Mamma er dagleg leiar i Fjordlaks Aqua og har ansvaret for alt sal av aure. Karane har konsentrert seg meir om produksjonen, seier Christin. Storfjorden Når det gjeld produksjon, er Storfjorden ein svært viktig fjord for Fjordlaks AS. Anders Pedersen seier den er verdas beste oppdrettsfjord. Fjorden er 680 meter djup på det djupaste, den er brei, har relativt låg temperatur om sommaren og relativt høg temperatur om vinteren. I tillegg har den ikkje platå, men blir djupare og djupare avfallsstoff blir dermed drege ut, og fjorden held seg rein. Effektiv produksjon Klokka om morgonen er produksjonen i gong ved aureslakteriet i Ålesund, men produksjonen har eigentleg starta mange timar tidlegare. Fisken blir nemleg henta opp frå oppdrettsanlegga i Storfjorden om natta. Ein brønnbåt trekkjer inn fisk ved hjelp av trykkforandring, og hentar opp nøyaktig det talet fisk som trengst for neste dags bestillingar. Fisken blir så frakta til aureslakteriet i Ålesund, og klokka 6 om morgonen er dei i gong med å tømme båten. Halvannan time seinare er fisken klar for produksjon, og klokka 8 er dei første fiskane allereie i frysaren. Når dagen er omme, er heile produksjonen ferdig fryst, og alt blir eksportert neste morgon. For å kunne produsere så mykje som Fjordlaks gjer, er dei avhengige av tilgang på fisk. Derfor har dei to store klekkeri, og dei set fisk i fjorden kvar einaste dag. Vi må setje fisk kvar dag for å kunne slakte kvar dag, seier Anders Pedersen enkelt. Aure, ikkje laks! Ålesunds rikaste mann har lukkast med firmaet Fjordlaks, men Lakse-Pedersen sel ikkje laks. Nei, vi produserer aure, og det er stor skilnad. Ministrane bør også læra seg skilnaden mellom desse to fiskeslaga. Når den nye konsesjonspolitikken kjem bør det vere eit klart skilje på aure og laks. Det blir sagt at ein skal beskytte nasjonale vassdrag der laks er ein trussel, men oppdrett av regnbueaure er ikkje ein slik trussel, hevdar Pedersen. Aure er nemleg ikkje luseberar, og den kan ikkje gå i elvane og bidra til genetisk forureining. I motsetnad til laks gyter aure gyter om våren, og dersom ein aure likevel skulle pare seg med laks, er resultatet ikkje levedyktig, seier han. Dei siste 17 åra har Storfjorden vore stengt for nyetableringar, no trugar dei med å stengje heile fjorden for å beskytte laksen i Stranda-elva, og gjere ho om til nasjonal lakseelv, seier Pedersen. Eg trudde det ikkje var laks i Stranda-elva heller, eg. Han siterer miljøvernminister Helen Bjørnøy som sa ho tok jobben for å ivareta Guds natur. Då bør ho setje seg inn i fakta. Dersom enkelte får det som dei vil, blir oppdrettsanlegga jaga ut mot kysten, og då blir vondt verre. Der er det meir vêrhardt og dermed vanskelegare å drive, og lakselusa trivst også betre, hevdar Pedersen. Kontroll i alle ledd Tilbake på kontoret er barnebarnet Storm ikkje lenger stille. Han har kasta ut smokken og sjarmerer no forsamlinga med breie smil og viltre hyl. Den vesle glade laksen får lett fram smilet hos besteforeldra. Rett utanfor kontorvindauget ligg den nye brønnbåten Aspøy til kai. Også den gjer Anders Pedersen blid. Båten er splitter ny, og den er så fin! Den er bygd på Solstrand, og er den største i sitt slag. Vi eig alle båtane vi bruker, og leiger dei ikkje ut til andre. Det er ein tryggleik i seg sjølv at vi har heile logistikken, seier Pedersen. Slik held vi oss unna sjukdomar, og vi har ikkje brukt medisinar på fisken sidan i 1978, legg han til. Julaftan Etter 34 år med fisk, fisk og atter fisk skulle ein tru ein blir lei av fisk på matfatet, men det er ikkje tilfelle for Anita og Anders Pedersen. Vi et fisk til middag omtrent kvar dag. Men på julaftan held vi på tradisjonane og serverer fåreribbe, som dei aller fleste i Ålesund, seier Anita Pedersen. Men portugisarane et klippfisk på julaftan, skyt Anders Lakse-Pedersen inn og smiler breitt. 15

14 Tekst og foto: Ingrid Kvande EI DØR: Ved NAVreforma blir hjelpa å finne innanfor éi dør, fortel Bergsvein Brøske. Skal få fleire Tekst og foto: Ingrid Kvande i arbeid Som ordførar i pilotkommunen Surnadal, skal Bergsvein Brøske vere med å utvikle den største forvaltningsreforma i nyare historie. Føremålet er å få fleire i arbeid og færre på stønad. Ei svært stor gruppe menneske i arbeidsfør alder står utanfor arbeidslivet. I dag går personar på passive stønader og pensjonar. Samtidig er Norge eit land som verkeleg treng arbeidskraft, derfor er det viktig å få dei som kan og ønskjer det, tilbake i aktivt arbeid å gi dei moglegheit til å gjere noko meiningsfylt. Dette er grunnlaget for at Aetat, sosial- og trygdekontora no blir slått saman til eit kontor; NAV, seier Bergsvein Brøske. Etaten skal formast Utviklinga av den nye etaten starta 1. juli i år, og lanseringa skjedde med oppsiktsvekkjande verkemiddel i hovudstaden, då arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen bokstaveleg tala skaut i gong reforma. Etter at krutrøyken frå startpistolen til statsråd Hanssen hadde lagt seg, kunne NAV-direktør Tor Saglie og nestleiar i Kommunenes Sentralforbund, Odd Arild Kvaløy, sykle av garde frå Hambros plass i Oslo på ein tandemsykkel. Tanken er at denne sykkelen skal komme innom kvart fylke i heile landet innan utviklingsperioden er over i 2009, men sannsynlegvis ikkje 16

15 NAV-reforma: Reforma om Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV) vart vedteke i Stortinget våren Aetat og trygdeetaten blir lagt ned, og ein ny etat bygd frå 1. juli Arbeidet skal vere ferdig i Sosialtenesta beheld ansvaret for sine oppgåver etter lov om sosiale tenester. I kvar kommune blir det etablert eit arbeids- og velferdskontor. NAV-reforma er den største forvaltningsreforma i norsk historie, ho omfattar årsverk, forvaltar 240 milliardar kroner av statsbudsjettet, og har halvparten av befolkninga som brukarar. Formålet med reforma er å: l få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad l gjere det enklare for brukarane og tilpasse forvaltninga l til brukaranes behov få ei heilskapleg og effektiv arbeidsog velferdsforvaltning Verkemiddel: l utvikling av nye effektive og brukarvenlege løysningar l utvikling av nye verdiar, haldningar og ein ny felles kultur l utvikling av nye digitale tenester og kanalar Startskotet: Arbeidet vart starta 1. juli i år. Foto: Tone Georgsen. med desse to karane på trødene den blir nok frakta rundt på anna vis. For å utvikle etaten er det valt ut ein pilotkommune i kvart fylke. Den 8. mars vart det bestemt at Surnadal skal bli den første kommunen i Møre og Romsdal til å teste ut det nye samarbeidet mellom Aetat, sosial- og trygdekontor. Alle kommunane i fylket vart inviterte til å melde si interesse for å vere pilotkommune. Surnadal kommune vart valt ut mellom 20 søkjarar, og arbeidet med å utvikle reforma er no i full gong i nordmørskommunen. God tru på NAV Vi har sansen for NAV, og tykkjer det er fint at vi kan vere med og leggje føringar for det vidare arbeidet, seier ein tydeleg nøgd ordførar Bergsvein Brøske. Fordi vi har god tru på prosjektet jobba vi også svært godt med søknaden, og fristilte ein person som arbeidde med dette på heiltid, noko som var heilt nødvendig. Brøske slår fast at NAV er ei stor og viktig reform for befolkninga. Som pilotkommune vil vi vere med å utvikle den nye etaten til det beste for innbyggjarane våre, smiler ordføraren. Kompetanse Brøske trur at ein av grunnane til at Surnadal vart valt som pilotkommune er at sosialkontoret og Aetat i kommunen allereie har eit godt samarbeid. Trygdekontoret har vore meir bunde av sitt regelverk, men dette blir betre når ein no tek ned dørene mellom etatane. Brøske fortel at Surnadal også har utvikla attføringsmessig kompetanse gjennom attføringsbedriftene Surnadal Produkter og Trollheim Industrier, i tillegg til at dei i kommunen har god erfaring med Arbeid med Bistand. Tilboda som attføringsbedriftene skal gi, vil bli enda viktigare i tida som kjem, seier Brøske. Ein må tilby eit breiare spekter av attføringsarbeid, raskt avklare den enkelte si arbeidsevne, og køyre eit bevisst løp slik at den enkelte på best moglege måte kan bli ein del av arbeidslivet. Betre for innbyggjarane Vi trur at NAV vil vere ei klar forbetring for folk, at reforma vil gi ein betre kvardag for blir samla på ein plass, kan vi gi brukarane eit meir einskapleg tilbod. Folk blir møtt på ein samordna måte, og blir ikkje kasteball mellom forskjellige delar. Slik blir det lettare å sjå heilskapen. Ein del brukarar har komplekse og samansette problem. For desse blir vi no betre i stand til å utvikle skreddarsydde løysingar, og vi kan gi tettare oppfølging. Målet er at hjelpa skal vere effektiv, og viktigast at ho er tilpassa den enkelte sitt behov. Slik blir NAV eit stort framskritt. Ein viktig føresetnad for å lukkast med reforma, er at NAV får éin leiar, det er ei klar reell forbetring frå tidlegare, meiner Brøske. Utfordringar Den nye etaten skal formast i løpet av tre år, og det vil heilt sikkert ikkje vere uproblematisk, medgir Brøske. I dette reelle partnarskapet mellom stat og kommune kjem det til å bli spørsmål om mine og dine pengar, og noko motstand blir det sikkert også internt, når tre etatar skal smelte saman til noko nytt. Men NAV er så viktig for innbyggjarane i kommu- innbyggjarane EI DØR: Ved i kommunane NAV-reforma våre, blir hjelpa seier å surnadalsordføraren. Ved at dei tre etatane no avsluttar Bergsvein finne innanfor nane éi dør, våre seier at vi Bergsvein ikkje har Brøske råd til å mislukkast, Brøske. 17

16 I disse dager tilspisses debatten om regionene seg ytterligere, og fylkene er satt under press til fordel for større enheter. Norge har ennå ikke funnet sin endelige form. Vi kan bli modell for fremtidens Norge Tekst: Terje Heggem Foto: Arne Strømme Illustrasjon: Benjamin Westerfjell Administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse i Møre og Romsdal fylke. Gjennom forsøket med enhetsfylket har Møre og Romsdal fylke fått en sentral rolle i diskusjonen om nye regioner. Erfaringene fra vårt fylke vil gi viktige premisser til den debatten som nå venter oss. Modellen med enhetsfylke kan i prinsippet også brukes i store regioner, sier administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse i Møre og Romsdal fylke. Våre erfaringer viser at ved å samordne oppgavene som tidligere lå hos fylkesmannen og fylkeskommunen, har vi oppnådd noen av de samme fordelene man vil oppnå ved å slå sammen fylkene til store regioner. Vi har bygd attraktive kompetansesenter for mange profesjoner. Samtidig har de administrative funksjonene blitt mer effektive uten at vi har registrert noen kvalitetsendring i utføringen av klage- og tilsynsoppgaver. Og innbyggerne, kundene, har en opplevelse av at dette er positivt? Ja, det håper jeg virkelig. Nå gir vi ett svar, og ikke to ulike. Dessuten svarer vi raskere. I en undersøkelse som ble gjort av Møreforskning sier kommunene at den nye samordninga er svært positiv, og at dette bidrar til mindre tidsbruk også for dem. Dette kommer selvsagt innbyggerne i Møre og Romsdal til gode. Selv har dere sagt at dere skal være ein tydeleg medspelar har dere innfridd i den rollen? På mange måter kan vi svare ja. Både i forhold til unge, energisektoren, reiseliv, entreprenørskap, kultur i skolen, digitalisering og tilrettelegger for frivillig sektor, har vi fungert aktivt og dynamisk. Det er denne rollen vi ønsker også i framtida og det er den vi tror fylkets innbyggere tiltenker oss. Vi er blitt en tydeligere utviklingsaktør, og en slik kraft trengs også i de nye regionene, slår Reiten Huse fast. Noen peker på at Møre og Romsdal er et spesielt fylke; tre fogderier med tre sterke byer, et meget velfungerende næringsliv både nasjonalt og internasjonalt og ikke minst en betydelig eksportør; er det derfor vi skal forbli en enhet og ikke bli splittet? Nei, det er selvsagt ikke bare derfor, men mest fordi vi har funnet en form gjennom enhetsfylket der vi oppnår nettopp de fordelene som noen mener kun kan skapes gjennom nye og store regioner. I så måte har forsøket med enhetsfylket gitt oss så mange gode svar at det bør tale for at dette også kan bli den nasjonale løsningen, konkluderer administrasjonsdirektør Turid Reiten Huse. 20

17 Om nokre månader står det nye fjøset klart. Moderne fasilitetar med automatisk mjølking og børsting skal gjere det godt å vere ku, og lønsamt å vere gardbrukar. Har trua på kua Tekst og foto: Ingrid Kvande Eg har ei inseminering om ti minutt! Ann Elin Harnes (26) frå Harøya helsar velkomen med fast handtrykk og klart bodskap. Her er det ikkje tid for snikksnakk, vi får kome oss opp i fjøset. Med 80 kalvefødslar i året er både inseminering og kalving ein rutine, og to nyfødde tvillingkalvar, framleis fuktige og lett skjelvande, er siste tilvekst på det store gardsbruket langt ut i havet. Utfordrande jobb Ann Elin Harnes bytte ikkje, som Per Spelmann, bort kua. Tvert om, i fjor kjøpte ho si eigen mjølkekvote, og er i dag ein av tre bønder i firmaet HA-RØ Samdrift. Men Harnes stoppar ikkje med det, no byggjer ho eit nytt og moderne fjøs, som kan huse mellom 60 og 80 mjølkekyr og like mange ungdyr. Neste år startar ho her samdrifta Harnesmyr Gard saman med Malvin og Arne Martin Harnes. Eg har alltid hatt lyst til å drive gard! Ann Elin Harnes meiner det ikkje finst betre yrke enn å vere bonde. Det er allsidig, utfordrande, og ein er sin eigen sjef. Om ein ikkje tek omsyn til vêret, er alt bra, seier Harnes med eit smil. Då eg fekk sjansen til å byggje noko moderne og framtidsretta heime på Harøya, var eg ikkje i tvil om yrkesvalet, seier storbonden. Bachelor i husdyrfag Harnes har førebudd seg godt til jobben. Med bachelorgrad i husdyrfag, og årsstudium i landbruksøkonomi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, er ho velskolert. Ho skreiv bacheloroppgåve om Påvirkning av vind på ventilasjon i naturlig ventilerte husdyrbygg i kystklima saman med ein medstudent. Ventilasjon er eit spennande felt, og svært viktig når ein skal byggje nye store fjøs, seier Harnes. Vi fann ut at det beste er å byggje anten 90 grader eller 0 grader på vindretninga. Det er vanskeleg å flytte på eksisterande fjøs i forhold til vindretninga, men ein kan byggje om innvendig. Spesielt viktig er det å ikkje få trekk på kalvane, seier Harnes. Millioninvesteringar Ved juletider er eit to års byggjeprosjekt over, og gardbrukarar og besetning kan flytte inn i den splitter nye, moderne driftsbygninga på kvadratmeter. Då er ventilasjonen heilt sikkert på plass. Det er også ein mjølkerobot til om lag ein million. Mjølkeroboten skal stå på heile døgnet, og kua kan gå inn og bli mjølka når ho sjølv vil, seier Harnes. Ved at vi slepp å mjølke kyrne, kan vi bruke meir tid til å følgje opp dyra, og til anna gardsarbeid. Dette blir betre for kyrne og betre for oss, konkluderer ho. I nyfjøset vil det vere lyst og triveleg, med madrassar i båsane, gummimatter på golva og automatisk børsting. Kyrne kjem til få det kjempegodt, og jo betre dei har det, jo meir tener vi. Ei ku som kan liggje i fred og berre produsere mjølk, er god butikk. Framtidsretta For oss som driv garden, gir samdrift store fordelar. Det er sjølvsagt meir sosialt, men det viktigaste er at vi rasjonaliserer drifta. Til dømes bruker to personar berre to-tre timar på fjøsstellet hos oss, og i det nye fjøset vil stellet ta enda kortere tid. Med systema i orden er det ikkje noko problem å ha ei stor besetning, meiner Harnes. Rasjonell drift gir tid til overs, noko som gjer at Harnes kan ha ein bijobb som rådgivar i Molde, og ho er også nyvalt varamedlem i styret i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp. Men nokon kjæraste har ho enno ikkje fått tid til. Og du veit, dei skikkelege karane har allereie gard sjølv, poengterer Ann Elin Harnes. 21

18 Avla matroseksamen til sjøs Vi lå vel på Sleipner-feltet, på et ROV-oppdrag, da en kollega og jeg avla teorieksamen i matrosfaget om bord i Olympic Commander i vår, forteller Olav Normann Sandvik fra Midsund. Og den teoretiske eksamenen bestod han. Senere bestod han den praktiske delen. Denne ble gjennomført i Ålesund, på det Sandvik omtaler som ei gammal ferje. Ordningen med eksamen i matrosfaget til sjøs er et tilbud til praksiskandidater som er i jobb, som ønsker fagbrev og som har en fartstid på minimum fem år. Dokumentert kompetanse Av disse er det ikke alle som er i fart langs kysten, og som kan gå i land for å ta eksamen. Derfor har vi dette tilbudet, der kandidatene kan avlegge teoridelen om bord i båten de jobber. Ordinære elever i matrosfaget tar eksamen i land, opplyser Åge Birger Hofseth, avdelingsleder for fiskeri- og sjøfartsfag ved Ålesund maritime og tekniske fagskole, som har dette Når du skal ta eksamen i matrosfaget kan det vel ikke finnes noe riktigere sted å avlegge eksamen enn på sjøen. Det gjorde Olav Normann Sandvik (40). eksamensbevis: Olav Normann Sandvik med det synlige beviset på at matroseksamen, som han avla mens han jobbet på Sleipner-feltet, er bestått. som tilbud. Hofseth understreker at skolen på denne måten yter en viktig service. Det er viktig at yrkesgrupper får dokumentert sin kompetanse formelt. I praksis handler det om at yrkesaktive skal få fagbrev ut fra det de allerede kan. Kompetansen har de, og nå får de mulighet til å gjennomføre den teoretiske delen som gir dem mulighet til å stå styrket i et arbeidsmarked som i stadig sterkere grad søker etter faglært arbeidskraft, sier han. E-post Rent praktisk gjennomføres eksamen ved at skolen etablerer kontakt med kapteiner om bord på fartøyene som har oppmeldte og godkjente kandidater. Kapteinene har så eksamensansvaret om bord, og er den som har kontakten med skolen. Selve eksamen foregår på tilsvarende måte som på skolen, men med oppgaver scannet og tilsendt på e-post. Dette er gjort etter dispensasjon fra utdanningsavdelingen ved Møre og Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Romsdal fylke. Kandidatene løser oppgavene på vanlig eksamenspapir, som så returneres via faks, eller de scannes og sendes via e-post. Originalbesvarelsene sendes så inn som brevpost. De aller fleste avlegger den praktiske eksamenen i land. Det være seg i maskinhallen her på skolen eller ved at flere kandidater avlegger eksamen på ett sted. Man kan også avlegge den praktiske delen til sjøs, men da skal dette gjøres etter søknad og klarering med fagopplæringskontoret i Molde og prøvenemnda, forklarer Hofseth. Åpner dører Ordningen med eksamen til sjøs medfører en del tekniske utfordringer, og ikke så rent lite ekstraarbeid for skolen. Men ved Ålesund maritime klarte de likevel å få gjennomført eksamen i matrosfaget til sjøs for 14 kandidater i fjor, og det på de aller fleste havene i verden. Oppmeldingsfristen for årets kandidater er i skrivende stund i ferd med å gå ut, så det er for tidlig å si noe om hvor mange som avlegger den teoretiske delen av sin matroseksamen til sjøs i år. Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å få fagbrev gjennom denne ordningen. Det betyr en hel del, ikke minst med tanke på hva jeg ønsker å gjøre senere. Jeg har vurdert å se på mulighetene for å ta meg jobb på plattform. Og da må man ha fagbrev. Etter mange år på dekk, først som trålbas og senere på supplyfartøy, hadde det vært greit med nye utfordringer, sier Sandvik, som kan fortelle at matroseksamen også bød på en del utfordringer. Å løse eksamensoppgavene handlet jo i størst grad om å feste kunnskapen og erfaringene fra mange års arbeid til papiret. Spørsmålene var greie, og det meste stemte. Den største utfordringen lå faktisk i det å skrive. Som med de fleste andre i min situasjon, og i min alder, begynner det å bli noen år siden vi satt på skolebenken. Men det gikk det også på et vis, så eksamenen ble bestått, smiler Midsund. 23

19 Lott er godt for fiskerne Norge har Lotto-millionærer men også lott-millionærer! Mange ungdommer har gjort det store kuppet på fiskefeltene og tjent gode penger når fangstene har vært store og prisene på råstoffet høye. Slik vil Remi Einar Teistklub fremdeles ha det. 25

20 Ved roret: Remi Einar Teistklub er leder for medlemmer i Møre og Romsdal Fiskarlag. Tekst: Ove Rødal Foto: Fred Jonny Hammerø Jeg mener at lottsystemet er det riktige for fiskeflåten og en drivkraft ikke minst for mange ungdommer til å satse på fiskeryrket. Vi bør selvsagt ha en mistelønnsgaranti, men også et system der godt fiske gir bra lønn til den enkelte fisker. De må få være med på oppgangen. Under makrellfisket i høst har ungdommer tjent inntil kroner på tre ukers fiske på grunn av lottordningen, sier styrelederen i Møre og Romsdal Fiskarlag, Remi Einar Teistklub. Teistklub vil ha endringer for å sikre bedre rekruttering til yrket, men tror ikke fastlønnssystem er vegen å gå. For enkelte fiskerier kan fastlønn være det rette. Men for storparten av fiskeflåten er det umulig å få til, mener Teistklub. Naturen er slik skapt at vi har sesongfiskerier, og slik vil det alltid være, sier han. Selv har han fokus på bedre arbeidstidsordninger for de ulike flåtegrupper, større lønnsomhet innen næringen og tryggere arbeidsplasser for sine yrkeskolleger. Spansk og russisk overfiske bekymrer også fiskarlagsformannen, fordi det undergraver kvotestørrelsen for den norske fiskeflåten. 26

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer