Situasjonen på såvareområdet

Transkript

1 Rapport-nr.: 13/ Situasjonen på såvareområdet Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

2 Forsidefoto: bioforsk

3 Rapport: Avdeling: Situasjonen på såvareområdet Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster Avdeling ressurs og areal Dato: Ansvarlig: Seksjon landbruks- og naturskadeerstatning Bidragsytere: Rapport-nr.: 13 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 1

4 Forord På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Statens landbruksforvaltning (SLF) vurdert tiltak for å sikre en stabil tilgang på såfrø av gras, kløver og rotvekster. SLF legger med dette fram sin vurdering og anbefaling. Oslo Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning Mandat Avgrensning Metode Bakgrunn status og utvikling Engareal, omsetning av såfrø og frøavl Organisering av frøavlen Betydningen av riktig sort og stabil tilgang på såfrø Norsk frøavl Frøavl av rotvekster Økologisk frø Bruk av bevaringssorter og bevaringsfrøblandinger Behov for såfrø på lengre sikt Dagens virkemidler Foredling og sortsutvikling Forskrift om tilskudd til frøavl Annet regelverk Forskning, rådgiving og kompetanse Vurderinger Økt innsats på foredling og sortsutvikling Styrking av frøavl og frøforsyning Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 3

6 4.3 Tollvernet og beskyttelse av norsk frøproduksjon Behov for mer norskavlet økologisk frø Økt behov for produksjon av stedegent materiale Styrket forskningsinnsats - bedre rådgiving og kompetanse Behov for økt samhandling SLFs anbefaling Økonomiske og administrative konsekvenser Vedlegg Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

7 Sammendrag Statens landbruksforvaltning (SLF) fikk i oppdrag av LMD å utrede problemene rundt det å sikre en stabil tilgang på såfrø som for eksempel kløver og grasfrø. LMD ønsket å få vurdert mulige tiltak og at det avklares hvilke utfordringer som foreligger samt forslag til tiltak på både kort og lang sikt. I den utstrekning det er mulig, skal SLF redegjøre for økonomiske og administrative konsekvensene av foreslåtte tiltak. SLF har avholdt møter med ulike aktører i såvarebransjen, Mattilsynet, Felleskjøpet Agri SA, Strand Unikorn AS, Graminor AS, Agrokonsult AS, Norsk frøavlerlag, Bioforsk, Debio og Norsk Landbruksrådgiving. Det har også vært møter med LMD, og med Norges Bondelag og Norsk Bondeog småbrukarlag. Bransjen har kommet med forslag til endringer for å sikre stabil tilgang av såfrø tilpasset norske forhold. Ved planlegging av framtidig frøavl, må en estimere både arealer og type arter. Intensivering av husdyrholdet vil føre til reduksjon av engarealet, mens en økning i husdyrholdet og tilskuddsordningene i husdyrholdet trekker i motsatt retning. SLF har ikke forutsatt vesentlige endringer i det framtidige engarealet eller i behovet for såvarer. SLF vurderer at det generelt er stabil og tilstrekkelig tilgang på såfrø, selv om det i enkelte år har vært situasjoner med mangel på egnet såvare. Det er spesielt behov for tiltak for å skaffe nok frø av de sorter det er behov for i Nord-Norge og nok kløverfrø, økologisk frø og annet frø tilpasset vekstforholdene og klimaet i hele landet. Uten statlige virkemidler vil importert frø utkonkurrere store deler av norsk produksjon på lenger sikt. Økt bruk av importert frø, som er mindre vinterherdig, vil gi mer avlingssvikt og økte kostnader for landbruket. Dette er mest kritisk for de nordlige landsdeler med ustabilt vær og vanskeligere overvintringsforhold. Med grunnlag i vurderingene i denne rapporten gir SLF følgende anbefalinger om tiltak for å sikre en stabil tilgang på egnet såfrø på kort og lang sikt: påvirke Graminors valg og prioriteringer i større grad gjennom eierskap, styring i tildelingsbrev og/eller økte økonomiske virkemidler for å oppnå o økt foredling av engvekster for Nord-Norge o foredling av arter tilpasset norske forhold som det ikke er foredlingsaktivitet på i andre land øke pristilskuddet for kløver og innføre garantibeløp for hvitkløver for å stimulere til økt produksjon av kløverfrø øke tilskudd til overlagring for å styrke beredskapen øke arealtilskuddet for å stimulere til økt økologisk frøproduksjon videreføring og styrking av norsk frøavl av rotvekster videreføre at sorter til grøntanlegg inngår i forskriften og øke tilskudd til enkelte sorter/arter innføre gjenleggstilskudd for sorter/varieteter dyrket for revegetering, jfr. Naturmangfoldloven sende forslag til ny forskrift med nye satser på høring i 2013 legge til rette for forskning og rådgiving på såvareområdet SLF forslår en bevilgningsøkning på 2.51 mill kroner på Kap 1150 post i tillegg til tiltak rettet mot Graminor AS og tiltak til forskning og utvikling på såvareområdet. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 5

8 1 Innledning 1.1 Mandat I henhold til Meld. St. 9 ( ) skal det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av situasjonen på såvareområdet, både når det gjelder såkorn og andre såvarer, for å se på mulige tiltak for å sikre en stabil tilgang av såvarer i framtiden. Dette skal bidra til at bonden får tilgang på det ønskede mangfold av arter og sorter som er tilpasset jordbruket i Norge. På bakgrunn av dette ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) Statens Landbruksforvaltning (SLF) i oppdrag å utrede problemene rundt det å sikre en stabil tilgang på såfrø som f. eks kløver- og grasfrø. LMD ønsker å få vurdert mulige tiltak, og ønsker at det blir avklart hvilke utfordringer som foreligger samt forslag til tiltak både på kort og lang sikt. I den utstrekning det er mulig, skal det redegjøres for de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte tiltakene. Utredningen skal være ferdig 15. mars SLF fikk i revidert tildelingsbrev fra LMD i oppdrag å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av forskrift om tilskudd til frøavl m.m. i gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker (FOR ). SLF bes komme med forslag til revidert forskrift. Forslag til endringer i forskrift om tilskudd til frøavl beskrives i denne rapporten. 1.2 Avgrensning Kornarter og oljevekster er ikke vurdert. LMD har utnevnt et utvalg som har sett på hvordan norsk kornproduksjon kan økes. Poteter og annet vegetativt oppformert materiale er ikke vurdert her. Denne produksjonen er forskjellig fra frøavl av engvekster. Oppformering, lagring og omsetning av slike vekster reiser helt andre problemstillinger som hvordan vi kan sikre norsk plantehelse i framtida samtidig som sortsmangfoldet skal sikres. Mandatet peker på at det er arter og sorter til jordbruket i Norge som skal vurderes. Grøntanlegg vil likevel omtales ettersom det benyttes arter til grøntanlegg som også brukes i landbruket. Naturmangfoldloven setter fokus på at det ikke skal såes eller plantes arter i norsk natur som ikke er stedegne. Det er særlig i forbindelse med større veianlegg og kraftutbygging slike problemstillinger reises. Slike såfrøarter er ikke av stor betydning for norsk landbruk, men selve produksjonen av såfrøet kan være en oppgave for norske frøavlere. Stedegne arter har en rolle i kulturlandskapet og omtales i Naturmangfoldloven. Problemstillingen er derfor omtalt i noen grad. 1.3 Metode SLF har avholdt møter med de ulike aktørene i såvarebransjen, Mattilsynet, Felleskjøpet Agri SA, Strand Unikorn AS, Graminor AS, Norsk frøavlerlag, Bioforsk, Debio og Norsk Landbruksrådgiving. Det har også vært møter med oppdragsgiver LMD, samt faglagene Norges Bondelag og Norsk Bondeog småbrukarlag. Det er avholdt et felles møte med alle aktørene for presentasjon av innkomne forslag for å få synspunkter på de foreslåtte tiltakene. Forslag og synspunkter har gitt et viktig grunnlag for SLFs arbeid med utredningen. 6 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

9 2 Bakgrunn status og utvikling 2.1 Engareal, omsetning av såfrø og frøavl Arealet eng og beite på fulldyrket mark i Norge har hatt en svak nedgang etter 1999 og ligger nå på ca. 4,7 mill. dekar. Areal overflatedyrket innmarksbeite har vært stabilt i samme periode, ca.1,7 mill. dekar. I Norge har vi da totalt ca. 6,4 mill. dekar eng og beite. Valg av de riktige arter er viktig for mengde og kvalitet på det fôret som høstes. Årlig er omsetningen av såfrø til eng og beite ca tonn (siste oppdaterte tall fra 2005). Rundt 60 prosent av dette frøet er produsert i Norge. Importen kommer i hovedsak fra Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Det er særlig såfrø til grøntanlegg som importeres. I tillegg er det noe import av arter til jordbruksformål der norsk produksjon er for liten. I Norge har vi et aktivt frøavlermiljø som produserer såfrø på ca dekar konvensjonelt dyrket areal og ca dekar økologisk dyrket areal som benyttes til eng og beite (Aamlid og Havstad, 2013). I eng til grasproduksjon som høstes til fôr, brukes stort sett norske frøblandinger hvor artene timotei, engsvingel og rødkløver dominerer. Flerårig raigras er også viktig til slik eng. Til beitegras dominerer artene engrapp og hvitkløver. Italiensk og westerwoldsk raigras blir i hovedsak brukt til grønnfôr eller ettårig eng og beite. Det er ikke frøavl av artene italiensk raigras, westerwoldsk raigras og luserne i Norge. I tabell 1 er vist omsetningen av grasartene som brukes i Norge basert på rapporter fra såvareforretningene. Tabell 1 Omsetningen av norske sorter i kg siste 5 år. Andelen av omsetningen til grøntanlegg er angitt Art Andel til grøntanlegg prosent Timotei Engsvingel Hundegras Engrapp Bladfaks Rødsvingel Engkvein Strandrør Flerårig raigras Luserne Rødkløver Hvitkløver Andre arter Sum omsetning Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 7

10 Tabell 1 viser liten årlig variasjon i omsetningen av såvare. Selv om en enkelte år har stor utgang av enga i noen landsdeler, fører ikke det til stor variasjon i total omsetning for landet. Timotei og engsvingel er de viktigste grasartene, og det er også stor omsetning av rødkløver. Såfrø til grøntanlegg utgjør ca 25 prosent av den totale frøomsetningen. Det er særlig artene rødsvingel, engrapp og engkvein, men også litt raigras som brukes her. Tabell 2 Avlingsnivå i frøavlen i kg/dekar for de viktigste engvekstene årene Art middel Prognose Timotei Engsvingel Hundegras Bladfaks ? Strandrør Rødsvingel Sauesvingel Engrapp Engkvein ? Hybridraigras Flerårig raigras Rødkløver Hvitkløver Tabell 2 viser store årlige avlingsvariasjoner for enkelte arter, spesielt i kløver. For rødkløver har gjennomsnittlig avling i disse ti årene har vært oppe i ca. 50 kg (2006) og nede i 4 kg (2011). Når det kommer to dårlige år etter hverandre, blir problemene store for både såvarefirmaene og for de som trenger såvaren. Det har vært en nedadgående trend i kløverfrøavlingen i denne tidsperioden uten at en med sikkerhet kan si hva årsaken til det er (Aamlid m.fl. 2009). 2.2 Organisering av frøavlen Da Planteavlsrådet ble opprette i 1979, var tilgangen til rett såvare hovedoppgaven. Konsekvensene av å bruke feil sort kan bli store både for den enkelte bonde og for næringen. Planteavlsrådet godkjente sorter på norsk sortsliste, de administrerte støtteordninger for frøavlerne, og hadde ansvaret for beredskapslagringen av såvarer. Siden 1979 er Planteavlsrådet nedlagt, og oppgavene er overført til andre organer. Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet), Statens landbruksforvaltning, såvarefirmaene og Plantesortsnemnda er alle viktige aktører for å sikre rett såvare. Organisering av frøavlen er regulert gjennom såvareforskriften, omtalt i Kap 3.3. Mattilsynet sertifiserer det enkelte frøparti. Mange av oppgavene på frøområdet er delegert til såvarefirmaene. Det tar flere år å utvikle en ny sort. Oversikt over hvordan en ny sort blir til, er vist i figur 1. 8 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

11 Aktivitet Pre-breeding (introdusere nyttige gener i tilpasset plantemateriale) Kryssing og utvikling av familier Antall år Kontinuerlig 4 Aktører Graminor i samarbeid med nordiske samarbeidspartnere Graminor Avkomstprøving av familier 4 Graminor Interntesting av sorter 8 Graminor Offisiell verdiprøving (hele landet) og nyhetsprøving 4-6 Mattilsynet, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Tildeling av planteforedlerrett - Plantesortsnemnda Godkjenning av sorter for norsk sortsliste Produksjon av foredlerfrø og prebasisfrø Oppformering av basisfrø og bruksfrø Salg av bruksfrø til sluttbruker Sum - Skjer samtidig med ofisiell verdiprøving Mattilsynet Graminor i samarbeid med såvareforretningene Såvareforretninger og frøavlere Såvareforretninger - gårdbrukere - Figur 1 Utvikling av nye sorter i engvekster Mattilsynet har myndighetsansvaret for tilsyn med den sertifiserte frøavlen, inklusiv kontroll av produksjonsarealene i vekstsesongen (vekstkontroll), sertifisering av frøpartiene og dispensasjoner knyttet til dette. Alle såvareforretninger må være registrert hos Mattilsynet før produksjon kan startes, og den enkelte frøavler må ha en kontrakt med en registrert såvareforretning. Graminor utvikler friskt og klimatilpasset sortsmateriale til det norske landbruket. De har egen foredling av de største vekstene. I tillegg vedlikeholder Graminor sorter av arter som det ikke er norsk foredling av. Graminor har ansvar for tilgang av prebasis av utenlandske godkjente sorter som det drives avl av i Norge. Prebasis som er enten egenprodusert eller importert overtas av såvareforretningene for videre oppformering og salg til grovfôrprodusentene. Såvareforretningene regulerer produksjonsomfanget av norskavlet frø og har interesse av tilstrekkelig tilgang på frø for sine kunder. Firmaene har kontrakter med frøavlere som avler basis- og sertifisert frø. Firmaene importerer frø for å dekke behov i det norske markedet. Alle arealer som er innmeldt til kontraktavl av såvarer, skal kontrolleres i veksttida. Såvareforretningene har ansvaret for at kontrollen blir gjennomført og at den utføres av vekstkontrollører som er autorisert av Mattilsynet. Frøavlerne er organisert i Norsk Frøavlerlag. De produserer såvare for såvareforretningene. Statens landbruksforvaltning tildeler tilskudd til frøavlen i henhold til forskrift om tilskudd til frøavl. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 9

12 Plantesortsnemnda gir rettsbeskyttelse av nye sorter og gir Mattilsynet råd om hvilke sorter som bør stå på norsk sortsliste. 2.3 Betydningen av riktig sort og stabil tilgang på såfrø Riktig sort For landbruket i Norge har det alltid vært viktig med stabil tilgang på såfrø med riktig kvalitet. De siste åra har vi sett eksempler på at mangel på rett plantemateriale kan gi store økonomiske utslag. I Nord-Norge har utgang av engarealer ført til stor avlingssvikt i fôrproduksjonen. En hel landsdel kan bli skadelidende ved omfattende vinterskader. Dette har også stor beredskapsmessig betydning for landsdelen. Det etterspørres ofte nye og bedre sorter når det er problemer med dårlig eng, selv om feil sortsvalg ikke alltid er forklaringen på vinterskadene. Det er ikke alltid mulig å løse agronomiske utfordringer med nye sorter. Under et langvarig isdekke vil få planter overleve, selv om plantematerialet har god overvintringsevne. En del engarealer utsettes for store påkjenninger ved bruk av tunge maskiner. Under fuktige forhold kan grasveksten utvikle seg dårlig med store innslag av ugras. På samme vis ser vi at ved lav ph vil enkelte grasarter mistrives. Under slike forhold er det riktigere for bonden å satse på agronomiske tiltak enn å søke etter nye sorter og arter. Landbrukspolitikkens mål er landbruk i hele landet. Det forutsetter blant annet et plantemateriale tilpasset klimaet i hele landet. Utenlandske foredlere foredler i liten grad sorter tilpasset norske behov fordi det norske markedet er for lite til å dekke foredlingskostnadene. Siden engvekstene er flerårige vekster som er utsatt for skader gjennom vinteren, er overvintringsegenskapene viktig. Utenlandske sorter er ofte ikke tidlige nok og lite vinterherdige. I store deler av landet vil utenlandske sorter være mer utsatt for vinterskader enn norske, men utfordringene er størst i Nord-Norge. For de deler av landet som er lite utsatt for vinterskader, vil overvintringsegenskapene ha mindre betydning og utenlandske sorter kan i større grad benyttes. Et eksempel på betydningen av sviktende tilgang på riktig såvare har vi sett innen rødkløver. Det har vært vanskelig å få nok såfrø av sorter tilpasset vårt klima. Særlig av tetraploide kløversorter har det vært for lite frø på markedet. Sorten bidrar til store engavlinger og har bra overvintringsevne. Mangel på tetraploid kløver fører til at mindre egnede sorter benyttes med større fare for vinterskade. Konsekvensene av liten tilgang av egnet kløverfrø er at det er mindre mengder kløver i engfrøblandingene. Det har betydning for både avlingsmengden og kvaliteten på fôret. Norsk og nordnorsk husdyrproduksjon har gjort seg avhengighet av importert soya som proteinkilde. I dag er det bare kløver som kan heve proteininnholdet i eget grovfôr i nord. Det vises til at det har vært lite tilgjengelige gode rødkløversorter for store deler av Nord Norge. Det blir viktig å øke denne andelen i frøblandinger for å heve proteinnivået i grovfôret. Mangelen på kløverfrø har ekstra store konsekvenser for de som driver økologisk hvor det er særlig viktig å bruke belgvekster. Frøforsyning Når det er vanskelige forhold for frøproduksjonen i Norge, er det ofte vanskelige forhold også i andre nordeuropeiske land, som til en viss grad kan forsyne det norske markedet med frø. Det kan derfor være en utfordring å importere nok egnet såfrø i år med liten norsk frøproduksjon. Produksjon av såfrø har store årlige variasjoner i avlingsmengde på grunn av vekslende klimatiske forhold. Variasjonene gjør det vanskelig for såvareforretningene å dekke etterspørselen alle år. Produksjon av såfrø er en langsiktig produksjon. Det tar flere år å få økt produksjonen. Det som planlegges i 2012 såes i 2013, høstes i 2014 og frøet er til salgs i Hvis sterk utvintring i en 10 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

13 landsdel gir stor etterspørsel av en eller noen få sorter, er det en utfordring for såvareforretningene å dekke etterspørselen. Et virkemiddel for å sikre tilstrekkelig forsyning av såfrø, er å ha et kvantum som overlagres fra en vekstsesong til den neste. Det er viktigere å ha et tilstrekkelig lager av grasfrø enn av såkorn fordi importert såvare er mindre tilpasset norske forhold i gras- enn i kornproduksjonen. Såvarebransjen har en målsetting om at de skal overlagre såfrø tilsvarende et års forbruk av de største artene, dvs. timotei, engsvingel og rødkløver, samt sorter som er etterspurt i Nord-Norge. De har som mål å overlagre et halvt års forbruk av de øvrige sortene. For såvarefirmaene har overlagring en kostnad. Det er bundet kapital, det er kostnader til lagerplass og det er risiko for at frøpartier mister spireevne og ikke kan selges som såvare. 2.4 Norsk frøavl Det har skjedd en spesialisering i frøavlen, med færre sorter og arter, og vesentlig større areal hos den enkelte frøavleren. Denne spesialiseringen er den samme som i landbruket ellers. Frøavl er en produksjon hvor suksess er avhengig av mye kunnskap, og dyrkningsteknikken er forskjellig fra art til art. Frøavlerne har skaffet seg spesialisert kompetanse og avlingene pr. arealenhet har økt. Store arealer setter imidlertid større krav til både høste- og tørkeutstyr på gården. Spesielt i år med vanskelige innhøstingsforhold kan utfordringene bli store. Vi ser av avlingsstatistikken i tabell 2 at avlingsnivået har steget i denne 10-årsperioden, men også at det er stor variasjon i frøavlingen fra år til år. Våte somre og vanskelige innhøstingsforhold er sannsynligvis årsaken til nedgangen enkelte år. En avlingssvikt slår negativt ut for økonomien til frøavlerne og gir store utfordringer for såvarefirmaene. Krevende frøår påvirker rekruttering av nye frøavlere. Det er et generelt inntrykk at det oppleves som utfordrende å styrke inntjeningen til avlerne gjennom økt prisuttak. Frøavlen av norske sorter kan flyttes til utlandet og produseres på linsens. Denne modellen har vært prøvd i noen grad uten gode resultater. Det har blitt mye innblanding av annet plantemateriale. En forklaring på innblandingen, kan være at disse vekstene er fremmedbestøvende arter, og pollen kan lett komme inn utenfra. En annen ulempe med slik lisensproduksjon er økte utgifter til sertifisering og kontroll av varen. Det er derfor store fordeler ved å legge til rette for et aktivt frøavlmiljø i Norge. 2.5 Frøavl av rotvekster Kålrot og nepe har tradisjonelt vært viktige i Norge, både som matvekst og fôrvekst. Kålrot er en nordeuropeisk art. Den dyrkes bare i nord på de britiske øyer, Island, Sverige og Finland foruten Norge. Det er svært lite foredling i de store internasjonale såvarefirmaene på denne veksten. Sortene som dyrkes i de andre nordiske landene har grønn skolt, mens norske forbrukere foretrekker fiolett skolt. Rotvekstfrøavlen ligger fra 2001 hos Agrokonsult AS. Mengden omsatt såvare rotvekstfrø har gått drastisk ned i siste 30 år, fra 7-8 tonn til ca. 200 kg årlig. Reduksjonen skyldes to hovedfaktorer: Det dyrkes nesten ikke rotvekster til fôr lenger, bare til mat. Dessuten har såmengden pr. dekar gått ned fra ca. 1 kg til ca. 50 g pr dekar grunnet endret dyrkningsteknikk. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 11

14 Tabell 3 Omsatt såfrø av rotvekster siste 10 år i kg Art Kålrot Nepe Det er i hovedsak frøavlermiljøet i Aust-Agder som produserer det såfrøet som omsettes. Ettersom behovet for såfrø er blitt sterkt redusert, har også antall frøavlere blitt redusert tilsvarende. Det er ikke behov for å produsere såfrø hvert år. Gode frøår gir nok frø på lager til flere års forbruk. Det er vanskelig å rekruttere nye avlere når det er behov for det. Produksjon av matkålrot har blitt en spesialisert produksjon med få dyrkere på relativt store arealer. Det stilles store krav til både størrelse og spireevne av såvaren. En relativt stor del av frøavlinga renses derfor bort. Det er stor variasjon i denne frøavlen. Det kan bli år helt uten frø, og det kan bli gode avlinger. Usikkerheten tilsier at det er nødvendig med overlagring. 2.6 Økologisk frø I Norge er totalt dekar omlagt til økologisk drift, ca 5 prosent av det totale landbruksarealet (Debio, 2011). Det produseres økologisk såfrø på ca dekar. Ettersom nitrogen kan være en begrensende innsatsvare i økologisk produksjon, er bruken av belgvekster større enn ved konvensjonell drift siden disse artene er nitrogenfikserende. Mangel på kløverfrø er derfor mer kritisk i økologisk produksjon enn i konvensjonell produksjon. Produksjonen av økologisk såfrø koster mer enn konvensjonell frøproduksjon fordi avlingene er mindre og fordi det er merkostnader med ugrasbekjemping og rensing av frøet. Frødyrkerne får fra 30 til 60 prosent høyere pris for økologisk frø. Såvarefirmaene beregner en høyere utsalgspris for økologisk frø enn for konvensjonelt. I en økologisk frøblanding, kan det være inntil 30 prosent konvensjonelt dyrket såfrø. Firmaene kan ved mangel på økologisk frø blande inn klimatilpassede norske konvensjonelle sorter framfor å importere lite vinterherdig økologisk såvare. Bønder som driver økologisk, skal i følge regelverket for økologisk produksjon bruke økologisk produsert såvare. Økologiske dyrkere bruker stort sett de samme sortene som i konvensjonell dyrking, men såvaren skal være produsert økologisk. Tilgangen på norsk økologisk såfrø er en utfordring. Oversikt over arter/sorter og mengder økologisk frø finnes i en egen database (okofro.no), som driftes av Debio. Hvis det ikke er tilgjengelig frø av ønsket sort eller art, kan det søkes om dispensasjon for å bruke konvensjonelt ubeiset frø. I 2011 var det gitt 1356 dispensasjoner om å få benytte konvensjonelt frø. 621 av disse var innen gras og kløver, 112 av søknadene var innen kløver. Ca. 30 prosent av omsatt mengde såvare til økologisk produksjon, selges på dispensasjon. Det konvensjonelle frøet har lavest pris og det er dermed ingen økonomisk ulempe for den økologiske bonden å benytte dette såfrøet. 12 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

15 2.7 Bruk av bevaringssorter og bevaringsfrøblandinger Særlig innenfor det økologiske miljøet i Norge, ønsker en del bønder å benytte gamle plantesorter. I rapporten om Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge, står det at tilgangen til slik såvare er relativt god i Norge, selv om tilbudet fra de store såvareleverandørene er begrenset. Såvareforretningene driver etter forretningsmessige prinsipper, og det favoriserer de mest populære sortene på bekostning av mangfoldet. Bøndene klarer etter det vi har fått opplyst, i noen grad å skaffe de gamle sortene ved å utveksle og selge såvare seg imellom. Såvareregelverket legger begrensninger på kommersiell omsetning. I Norge har behovet for utvalg og oppformering av «bevaringsfrøblandinger» blitt aktualisert ved Naturmangfoldloven som regulerer bruk av fremmed plantemateriale i naturområder som utmarksbeiter, samt ved revegetering etter utbygging av vei og jernbane, vann og vindkraftanlegg, linjeframføring, militær aktivitet o.l. I 2012 ble rødsvingel uten utløpere, som er den mest solgte grasarten til grøntanlegg i Norge, svartelistet. Alt frø til bruk i naturområder skal heretter være av norsk, og av mest mulig lokal herkomst. For den norske frøbransjen er dette en mulighet til å erstatte en del av frøimporten med norsk produksjon, men det er også en utfordring da frøavl av aktuelle arter er langt mer krevende enn frøavl av f.eks. timotei og engsvingel. For å gi frøavling i første engår, må samtlige av disse svaktvoksende artene etableres uten dekkvest, noe som gir et år uten avling. 2.8 Behov for såfrø på lengre sikt Behovet for såfrø av gras- og kløverfrø er avhengig av omfang og type husdyrhold, og i hvilken grad dyra henter grovfôret på beite eller som høstet grovfôr. På fulldyrka eng dyrkes flerårige grovfôrvekster som kan fornyes ved pløying og såing. De siste10 årene har engarealet vært temmelig stabilt. Landbrukspolitikken er viktig for framtidig husdyrhold. Landbruksmeldinga har satt en målsetting med økning i norsk matproduksjon. En økning i husdyrholdet vil neppe påvirke engarealene i stor grad da den største endringen forventes å komme i kraftfôrkrevende produksjoner. Dagens melkeproduksjon har økt andel av kraftfôr og mindre grovfôr. Utmarka blir i mindre grad utnyttet til beite. Engarealet i Sør-Norge legges oftere om enn tidligere, noe som gir økt forbruk av såfrø. I Nord- Norge ser vi samme utvikling, men store avstander mellom skifter kan også føre til en mer ekstensiv drift av det enkelte engskifte og redusert omlegging. Areal- og kulturlandskapstilskuddet og beitetilskuddene medvirker til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift og til å holde jordbruksareal i drift. Endringer i vilkårene for tilskuddet kan påvirke arealet av eng til høsting og innmarksbeite og dermed behovet for såfrø. Klimaendringer og et mer uforutsigbart klima gjør såvareproduksjonen og jordbruket generelt mer sårbart og kan føre til at behovet for såvarer kan variere mer fra år til år. Hvilke artene av engvekster som bør brukes, kan også endre seg. For eksempel vil økt pris på protein gjøre det lønnsomt å bruke mer belgvekster enn i dag. Framtidig forsøk og forskning vil også påvirke hva slags frøblandinger bonden vil etterspørre. Ved planlegging av framtidig frøavl, må en estimere både arealer og type arter. Faktorene som nevnt over, drar i ulike retninger. Intensivering av husdyrholdet vil føre til reduksjon av engarealet, mens en økning i husdyrholdet og tilskuddsordningene i husdyrholdet trekker i motsatt retning. SLF har i det følgende ikke forutsatt vesentlige endringer i det framtidige engarealet eller i behovet for såvarer. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 13

16 3 Dagens virkemidler 3.1 Foredling og sortsutvikling Graminor har som formål og virksomhetsidé: Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Selskapet skal dessuten etablere samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring. Selskapet skal på denne måten arbeide for å skaffe et større marked for norske plantesorter og følgelig bedre muligheter for å øke inntjeningen. Selskapet har en eierstruktur som gir tilknytning til relevante deler av norsk landbruk, staten og en internasjonal aktør (Läntmannen SW Seed AB). Staten har en eierandel på 34 prosent. Selskapet drives basert på forretningsmessige prinsipper. Graminor har en særskilt oppgave i å gjennomføre planteforedling, som ikke er forretningsmessig lønnsom på vegne av staten. Graminor har ansvar for all foredling av jord- og hagebruksvekster i Norge. I engvekster foredles timotei, engsvingel, flerårig raigras, raisvingel, rødkløver, og hvitkløver. I tillegg vedlikeholder de arter som ikke lenger foredles i Norge, som hundegras, bladfaks, strandrør med flere. For disse artene er det få utenlandske sorter tilgjengelig som er tilpasset vårt klima. All foredling av engvekster er samlet på Bjørke, mens utprøvingen av foredlingsmateriale er lokalisert på ulike steder for å teste materialet under ulike klimatiske forhold. Graminor innkrever lisensavgift på godkjente norske og utenlandske sorter som de har ansvar for. Omsetningen av såvarer for engvekstene er ikke høy nok til å dekke foredlingskostnadene. Graminor får tilskudd over jordbruksavtalen til foredling. I 2012 ble Graminor tildelt et tilskudd på kr mill kroner til formålet (Kap 1150 post 77.15). Tilskuddet ble fordelt mellom engvekstene, potet, jordbær, bringebær, eple, pære og plomme, der engvekstene har det største programmet. Graminor avgjør hvilke arter innen engvekster som prioriteres og har siden foredlinga ble samlet i 2002, valgt å samle ressursene på de seks viktigste artene. 3.2 Forskrift om tilskudd til frøavl Formålet med forskriften er å fremme dyrking og frøforsyning med klimatilpassede sorter. Forskriften er hjemlet i Jordloven. Tilskuddsordningen er sammensatt av ulike elementer. Det gis pristilskudd pr kg, arealtilskudd pr dekar, samt overlagringstilskudd pr kg, som vist i tabell Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

17 Tabell 4 Satser for pris-, areal- og overlagringstilskudd Arealtilskudd Overlagringstilskudd Pristilskudd kr pr daa kr pr kg Art kr pr kg Garantibeløp, Gjenlegg Maksimalsatser høsting Timotei 3,60 Timotei, nordnorske sorter i 7,50 Trøndelag Engsvingel 3,80 Hundegras 3,70 Bladfaks 10, ,70 Strandrør 10, ,10 Rødsvingel 10, ,10 Sauesvingel 20, Engrapp 20, ,50 Engkvein 25,00 4,30 Krypkvein 25, ,30 Løk 300,00 Økologisk stikkløk 5,00 Økologisk engsvingel 300 Økologisk frøavl alle arter 400 Luserne 8,00 Alsikekløver 7,10 Rødkløver garanti ,00 Hvitkløver - høsting 500 8,00 Rødkløver tetraploid-høsting 500 Brytsukkerert Aslaug - garanti Rotvekster - garanti 500 Finansieringen av tilskuddet skjer over jordbruksavtalen. Bevilgningen lå på rundt 6 mill. kroner i flere år og ble hevet til 7 mill. kroner i 2009 og videre til 8 mill. kroner i I 2012 ble det gitt en tilleggsbevilgning som følge av svært lave kløverfrøavlinger. I 2013 er bevilgningen økt til i overkant av 9 mill. kroner. Overlagringstilskuddet er angitt som maksimalsatser. Forskriftens øvrige tilskudd prioriteres foran overlagringstilskuddet. Dersom bevilgningen ikke er stor nok, vil maksimalsatsene reduseres prosentvis likt for alle arter til utbetalingen samsvarer med tildelt bevilgning. Fordeling av totalt tilskudd på ulike ordningene går fram av tabell 5. Tabell 5 Tilskudd til frøavl fordelt på ordninger i prosent av totalt tilskudd og totalt utbetalt tilskudd Tilskudd i prosent Pristilskudd Gjenleggstilskudd Garantibeløp Overlagring Økologisk løk Totalt utbetalt (mill. kroner) 6,0 4,0 3,6 5,4 6,9 4,8 6,6 7,1 7,5 9,1 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 15

18 Pristilskudd Pristilskudd er et virkemiddel som har bidratt til økt frøavl på nye arter. Pristilskuddet gir økt produksjonsinntekt pr kg og stimulerer til økt produksjonsvolum. SLF utbetaler pristilskuddet til såvarefirmaene som videreformidler tilskuddet til frødyrkerne. Pristilskuddet fører til mindre press på frøforretningene til å gi gode kontraktsbetingelser. Såvarefirmaene kan kjøpe billigere frø fra avleren enn i et marked uten tilskudd og utsalgsprisen til bonden kan reduseres. Firmaene beregner seg en avanse. Avansens størrelse vil variere med konkurranseforholdene. Pristilskuddet bedrer konkurranseevnen til norsk frø sammenlignet med importert frø. Arealtilskudd Arealtilskuddet stimulerer til økt frøavl av krevende arter. Arealtilskuddet pr dekar gis uavhengig av avling. Tilskuddet gir frøavleren en viss inntektsgaranti ved små frøavlinger. Det er fire ulike arealtilskudd; gjenleggstilskudd, tilskudd til slått av første års eng ved økologisk frøavl, høstetilskudd og garantibeløp. Det kan gis tilskudd i gjenleggsåret for visse arter der det ikke høstes avling det året gjenlegget såes. Det gis et arealtilskudd til alle arter når økologisk frøeng blir slått i stedet for høstet i første engår for å redusere forekomsten av ugrasplanter. Første høsteår kan det gis et høstetilskudd for hvitkløver og tetraploide sorter av rødkløver, for å kompensere for lave avlinger. For å bidra til stabil frøproduksjon i arter med stor risiko for feilslått avling, ble garantibeløpet innført i Garantibeløpet gir risikoreduksjon for frøavleren og øker dermed muligheten for god rekruttering. Samtidig gir garantibeløpet mindre press på frøforretningene til å gi kontraktsbetingelser som tar høyde for produksjonsrisikoen. Det er og en risikofaktor at garantibeløpet bidrar til redusert fokus på kvalitet i produksjonen. Tabell 5 viser at det er ubetalt garantibeløp de siste fire årene, og at utbetalingen er særlig stor siste år. Det aller meste av dette har gått til frøavlere som dyrker rødkløver. Fordi det har vært mangel på rødkløverfrø flere år, la såvareforretningene ut større areal av kløver for å få nok frø. I 2011 ble avlingene likevel for små og det ble utbetalt et stort garantibeløp for det økte arealet. Overlagringstilskudd Frøavlingene varierer mye, en årsvariasjon på 30 prosent er normalt. Ordningen med overlagring er en ekstra sikkerhet for å kunne sikre norske produsenter nok såfrø i år med lave frøavlinger i Norge. I slike år kan også tilgangen på såfrø fra de øvrige nordiske land bli lav, fordi de klimatiske dyrkingsbetingelsene kan være relativt like. Importert såfrø er i tillegg mindre vinterherdige enn norskavlet frø. Overlagringstilskudd gis til såvareforretningene for å kompensere for kostnader ved overlagring av norskavlet såvare til neste vekstsesong. Hvilke sorter/arter det kan gis tilskudd til er fastsatt i forskriften. Overlagringstilskuddet har ikke faste satser, men maksimalsatser. Er det for lite midler tilgjengelig, reduseres satsene. Dette innebærer at firmaene mottar mindre tilskudd pr enhet samtidig som det kommer mye frø inn på lager. Det har svært sjelden vært behov for å redusere satsene. Tabell 5 viser at andelen av bevilgningen som går til overlagring er redusert de siste årene fordi mindre norskavlet såfrø overlagres. Satsene er ikke endret siden Overlagringstilskudd for såkorn ble gjeninnført i Korn gir mer stabile avlinger enn frø og er også mer robust i forhold til spiredyktighet etter lagring. 16 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

19 3.3 Annet regelverk Nedenfor presenteres andre relevante regelverk: Såvareforskriften Kvalitetskrav til såvarer og organisering av frøavlen er regulert gjennom Forskrift om såvarer som er hjemlet i Matloven. Dette er et EU-harmonisert regelverk som fastsetter minimumskrav til produksjon og omsetning av såvare. I Norge er det Mattilsynet som har myndighetsansvaret for den sertifiserte frøavlen som vist i figur 1, s. 9. Dette regelverket regulerer også godkjenning og oppformering av bevaringsverdige sorter. Plantesortforskriften Mattilsynet har også ansvaret for godkjenning av plantesorter etter forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter. Godkjente sorter blir oppført i norsk offisiell sortsliste. For at såkorn eller frø av en sort skal kunne omsettes i Norge, må den stå på Norges eller EUs sortsliste. Det er også i denne forskriften at kravet om DUS-test til nye sorter er fastlagt. Sortene skal være skillbare fra andre sorter (distinkte), uniforme og stabile. For gras har kravet om uniformitet vært vanskelig å innfri for gamle sorter som besto av populasjoner med noe ulike egenskaper. Forskrift om planteforedlerrett Plantesortsnemnda forvalter lov og forskrift om planteforedlerrett. Nemnda avgjør søknader om rettsbeskyttelse av sorter. I tillegg gir nemnda råd til Mattilsynet ved godkjenning av sorter for sertifisert produksjon. Norge er tilsluttet UPOV (International Union for the Protection of New Varieties of Plants), som regulerer eiendomsrett og godtgjøring til foredleren for bruk av såvarer. Norge er tilsluttet konvensjonen av Den er noe lempeligere enn konvensjonen av 1991 med hensyn på at det ikke innkreves avgift for bruk av egen såvare. Forskrift om økologiske landbruksprodukter mv Økologisk produksjon er regulert av Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og har delegert ansvaret for tilsynet til Debio. Tollvernet Norsk frøavl har tollbeskyttelse gjennom de bundne tollsatsene i WTO. I medhold av Forskrift om adm. tollnedsettelser for landbruksvarer 24 kan SLF sette ned tollsatsen. For å sikre markedsdekning for såfrø og såkorn kan det gis tollnedsettelser, men likevel slik at norskprodusert såfrø og korn sikres muligheter for avsetning. Hvilke arter og sorter som kan administreres for det enkelte år, fastsettes av Statens landbruksforvaltning på grunnlag av prognoser for norsk produksjon og forbruk. Dersom norsk produksjon og importkvoter ikke dekker etterspørselen, og det er behov for å importere såfrø, settes tollsatsen ned. Markedsaktørene og SLF drøfter i årlig bransjemøte hvilke såvarer det er behov for import av i kommende sesong. I tillegg til den markedsadgangen som er gitt for import av såfrø gjennom kvoter fra EU for svingel, engrapp og raigras, er det i inneværende sesong gitt generelle tollnedsettelser for luserne, rødkløver, timotei og raigras. Videre gis det individuelle tollnedsettelser for import av såvarer der det normalt er underdekning av en vare i markedet. Inneværende sesong er slik import innvilget for kløver, engrapp, kvein, nepe og kålrot. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 17

20 3.4 Forskning, rådgiving og kompetanse Frøavlsforskinga i Bioforsk har som mål å sikre tilgangen på frø av norske, klimatilpassede sorter. Frøavlsforskerne i Bioforsk deltar aktivt i internasjonalt samarbeid. Bioforsk bruker noe under 1,5 årsverk på forskning på frøområdet. Årlig utføres om lag 50 frøavlsforsøk, halvparten på Bioforsks egne enheter og halvparten gjennom Norsk Landbruksrådgiving. Årlig bevilgning er kr (fra kunnskapsutviklingsmidler Kap post 51). Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har seks rådgivere med spesialkompetanse på frøavl. NLR og Norsk Frøavlerlag har en samarbeidsavtale som sikrer at frøavlere får faginformasjon ukentlig gjennom vekstsesongen og at frøavlsrådgiverne får faglig oppdatering. I tillegg er det et nært samarbeid mellom lokale NLR-enheter og lokale frøavlslag om fagarrangementer hvor også Bioforsk ofte deltar. I den faglige oppdatering av rådgiverne benyttes det i stor grad hjelp fra Bioforsk. Mange forsøk gjennomføres etter ønske fra frøavlere. Bioforsk utformer forsøksplaner og Bioforsk og lokale NLR-enheter gjennomfører forsøkene. Frøavlerne er organisert i Norsk Frøavlerlag. Firmaene stiller krav om medlemsskap i laget for å inngå kontrakt om oppformering av såvare. Medlemmene betaler en andel fra frøoppgjøret til Frøavlerlaget. Denne andelen er økt fra 1,5 prosent til 2,5 prosent siste året. Årlig innbetales det ca pr år. Dette brukes til drift av Frøavlerlaget og til forskningsprosjekter og kunnskapsformidling. Det er viktig at frøavlerne har den spisskompetanse som kreves. Å iverksette de rette tiltak i frøenga til rett tid, kan bety om en lykkes eller mislykkes i sin produksjon. Frøprodusentene er blitt færre og større, og har spesialisert seg innenfor en eller noen få arter. 18 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

21 4 Vurderinger SLF vurderer at det generelt er en stabil og tilstrekkelig tilgang på egnet såfrø til norsk grovfôrproduksjon, selv om det enkelte år har vært situasjoner med mangel på egnet såvare. Det er behov for en viss offentlig regulering for å sikre en tilstrekkelig frøforsyning, sortsmangfold og en klimatilpasset såvare. SLF ser to hovedutfordringer for å sikre bonden nok klimatilpasset såvare: Å skaffe nok frø av de sorter det er behov for i Nord-Norge, og nok kløverfrø og annet frø tilpasset vekstforholdene i hele landet. I det følgende pekes det på noen tiltak som kan bidra til en mer stabil tilgang av egnet gras-, kløver- og rotvekstfrø på kort og lang sikt. 4.1 Økt innsats på foredling og sortsutvikling Bransjen mener det er behov for økt aktivitet hos Graminor for å øke sortsmangfoldet. Selv om det tar lang tid å få fram en ny sort, er en kontinuerlig foredling av nye sorter viktig for å opprettholde landbruket i hele landet, både for produksjon i dagens- og i et framtidig klima. Graminor holder ved like gamle sorter på arter det ikke lenger er norsk foredling på. For noen av disse sortene er det ikke utenlandsk foredling. Næringa uttrykker at det er behov for at arbeidet videreføres. Rett plantemateriale er særlig viktig for Nord-Norge, som kan ha tøffe overvintringsforhold. Det er ønskelig med foredling av tetraploid rødkløver, spesielt tilpasset vekstforhold og klima i Nord-Norge. En gruppe som har vurdert landbruket i nordområdene, har påvist at endring av klimaet de siste 50 årene gir nye sortsbehov. Klimaendringene har medført at stadig større deler av landsdelen tar to grasavlinger pr sesong, men gjenveksten på nordnorske timoteisorter er jevnt over mye dårligere enn sorter tilpasset mer sydlige deler av landet. Det er uttrykt forhåpninger om at Graminor arbeider mer med utvikling av vinterherdige sorter med god gjenvekst som er tilpasset klimaendringene i nord. Viktigste arter her er timotei, flerårig raigras og rødkløver. Det er mulig å korte ned tida fra kryssing til salg av en ny sort noe. Da må oppformering av såfrø av sorten igangsettes før sorten er godkjent. Kostnadene dersom sorten ikke godkjennes kan være betydelige. Ifølge Graminor gir dagens rammebetingelser begrensede muligheter for å korte ned tiden det tar å lage en sort. Nytt sortsmateriale laget av Graminor, eller importert plantemateriale, utprøves før endelig godkjenning for norsk sortsliste. Verdiprøvingen utføres av Bioforsk på oppdrag av Mattilsynet. Midlene til verdiprøving er redusert. Det stilles spørsmål til om utprøvingen nå er for liten for å sikre et godt grunnlag for å vurdere hvilke sorter og arter som er egnet for norske forhold. Sorter som er godkjent for norsk sortsliste, prøves i liten grad ut videre. Det bør særlig vurderes om det brukes nok ressurser på utprøvingen av ungt foredlingsmateriale i nord. Det er viktig å gjennomføre utprøving på steder med vanskelige overvintringsforhold. Graminor har ikke egen foredling for sorter tilpasset økologisk produksjon. Siden det ikke er store problemer med skadegjørere i eng, er det ikke samme behov for egne sorter som for f.eks. korn og poteter. Det er imidlertid uttrykt behov for utvikling av en kortvokst type hvitkløver som underkultur. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 19

22 Det er foreslått at Graminor sammen med næringa velger ut enkelte arter og lager vide populasjoner med større variasjon (ekstensiv foredling). Disse kan sås ut på lokalitet med de rette klimatiske forhold. Bonden høster grovfôr av denne enga et par år, før det tas ut planter for oppformering til frøavl. Det er på denne måten den gamle timoteisorten Grindstad er laget og videreutviklet. Den er fortsatt den meste brukte og varige timoteisorten i Norge. SLF anbefaler at departementet vurderer om Graminors valg og prioriteringer i større grad kan påvirkes gjennom eierskap, styring i tildelingsbrev og/eller gjennom økonomiske virkemidler. Det er viktig at foredlingsaktiviteten videreføres minst på dagens nivå. Hovedvekten av foredlingsaktiviteten framover bør legges på de viktigste engvekstartene timotei, engsvingel og rødkløver. Foredling av engvekster tilpasset Nord-Norge bør prioriteres sterkere. Graminor bør også styrke foredlingen av arter tilpasset norske forhold som det ikke er foredlingsaktivitet på i andre land. 4.2 Styrking av frøavl og frøforsyning Det var stor enighet blant aktørene i såvarebransjen om at forskrift om tilskudd til frøavl er viktig for frøavl og frøforsyning. SLF ser ikke behov for omfattende tiltak for å øke norsk frøavl. SLF har i møter med ulike aktører i bransjen fått inntrykk av et velfungerende system. Det er ikke kommet forslag om vesentlige endringer av hovedlinjene i forskriften, som anses som å være effektiv med hensyn på å oppnå målsettingen. Det er en stund siden tilskuddsforskriften ble endret og det er behov for justering av enkeltelementer. Norsk Frøavlerlag har sammen med Strand Unikorn AS og Felleskjøpet Agri SA levert et felles forslag om endringer i forskrift om tilskudd til frøavl. SLF har også mottatt forslag til endring av satser fra NORGRO AS og Agrokonsult AS. Firmaene og frøavlerne ønsker at tilskuddet fortsatt skal omfatte norskavlet sertifisert såvare. Det foreslås at forskriften også omfatter utenlandske sorter som er frøavlet i Norge. Det viktigste er ikke sortens opprinnelse, men å få fram klimatilpasset såvare. Endringsforslagene gjelder i hovedsak størrelsen på tilskuddssatsene og endringer av hvilke arter som skal prioriteres. Firmaene og frøavlerlaget har vurdert størrelsen på hver sats i lys av konkurransesituasjonen i forhold til importert vare og den generelle prisøkningen i markedet. SLF har beregnet kostnadene ved endringsforslagene. SLF har på grunnlag av mottatte søknader om tilskudd fra 2001 til 2012, stipulert tilskuddsberettiget areal og tilskuddsberettigede avlinger i et normalår. Gjeldende satser og bransjens forslag til nye satser er brukt til beregning av kostnader ved de foreslåtte satsene (Tabell 1-4, vedlegg). Dette presenteres i det følgende. Sorter til grøntanlegg Det gis i dag tilskudd til frøavl for både grovfôrproduksjon og grøntanlegg, som for eksempel til rødsvingel og sauesvingel. Engrapp, kvein og raigras brukes både i eng og i stor grad til grøntanlegg. SLF har vurdert om forskriften bør endres til kun å gjelde frø til jordbruksformål. 20 Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster

23 Rundt 50 prosent av pristilskuddet og gjenleggstilskuddet har gått til såfrø som benyttes til grøntanlegg. Hoveddelen av overlagringstilskuddet har gått til lagring av frø for jordbruksformål. I 2005 ble ca 1,3 mill kroner av den totale bevilgningen på ca. 7 mill utbetalt til arter som hovedsakelig er brukt til grøntanlegg. SLFs beregning viser at med de økte satsene bransjen foreslår, vil kostnadene øke til litt over 2 mill. kroner. Dersom tilskudd til frøavl for grøntanleggsarter tas ut av forskriften er det sannsynlig at norsk produksjon av disse artene vil opphøre. Mangel på norsk frø vil føre til import av arter som er dårligere tilpasset våre vekstforhold. Flere av artene til grøntanlegg brukes også i beite. Disse artene er dermed med på å opprettholde det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. I tillegg betyr produksjonen mye for frøavlermiljøet. På grunn av konkurranse fra import anses det ikke mulig å ta ut vesentlig høyere pris i markedet. SLF anbefaler å opprettholde tilskudd til sorter og arter til grøntanlegg ettersom det har nytteverdi både for jordbruksformål og grøntanleggsformål. Pristilskudd Pristilskudd har ifølge frøavlerne vært det viktigste virkemidlet for å fremme norsk frøavl. Satsene ble sist endret i Bransjen foreslår økt pristilskudd for fem engarter og å innføre pristilskudd for kløver (Tabell 1, vedlegg). Bransjen foreslår innføring av et pristilskudd på kløver for å stimulere til økt frøavl av tetraploid rødkløver og hvitkløver. Innføring av pristilskudd for kløver forutsettes å stimulere til økt kontraktsvolum og produksjon av både rød- og hvitkløver. Bransjen foreslår en betydelig økning i satsene for sauesvingel, rødsvingel og engrapp, som hovedsakelig brukes til grøntanlegg, men også i beite. Begrunnelsen for forslaget er å bedre konkurransesituasjonen i forhold til importert frø. Tilskudd til økologisk stikkløk gis via Norgro AS og har vært viktig for å opprettholde produksjonen. NORGRO har foreslått en økning av tilskuddet fra 5 til 6 kroner, tilsvarende prisstigningen siste 10 år. SLF har stipulert at kostnadene ved pristilskuddet vil øke fra 1.5 mill til 4.5 mill kroner om bransjens forslag til nye satser følges. SLF anbefaler å øke pristilskuddet for å styrke frøavl av kløver, økologisk stikkløk og enkelte arter til grøntanlegg. SLF foreslår at totalrammen for tilskudd til frøavl økes (Kap 5). Ny forskrift med forslag til satser sendes på høring i Arealtilskudd I dagens forskrift er arealtilskuddet delt opp i flere undergrupper: Gjenleggstilskudd Satsen for gjenleggstilskudd varierer med art og beregnes pr dekar. Såvarefirmaene og frøavlerlaget foreslår å innføre en felles sats for alle arter på kr 800 pr dekar (Tabell 2, vedlegg). Ifølge bransjen koster det omtrent like mye å så gjenlegg uavhengig av art. Det foreslås at tilskuddet kun gis til areal som etableres uten dekkvekst. Stabil tilgang på egnet såfrø av gras, kløver og rotvekster 21