REGIONAL PLAN KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND PLANPERIODE

Transkript

1 REGIONAL PLAN KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND PLANPERIODE

2 FORORD Klimautfordringene er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet må tilpasse seg et endret klima, samtidig som vi må bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Ingen kan gjøre alt, men det er en viktig erkjennelse at alle kan og må gjøre noe. Den regionale klimaplanen legger til rette for en slik målrettet innsats og ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i FT-sak Nordland er vekstfylket som griper mulighetene. Den regionale klimaplanen tilrettelegger derfor for innovasjon og næringsutvikling knyttet til miljøvennlig teknologiutvikling i fylket. Nordland et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi og i et klimaperspektiv er det viktig at dette potensialet utløses. Utgangspunktet for den regionale klimaplanen er å synliggjøre hvordan Nordlandssamfunnet kan utvikle seg i en mer klimavennlig retning. Det er nødvendig at klimahensyn integreres i fylkeskommunens egen virksomhet og planen skal derfor legges til grunn for all fylkeskommunal virksomhet. Det er viktig at fylkeskommunen selv tar ansvar for å gjennomføre klimatiltak og på denne måten kan fylkeskommunen fremstå som et eksempel til etterfølgelse. Prinsippet om å feie for egen dør er viktig i klimapolitikken og sentralt for å kunne drive holdningsskapende arbeid. Den regionale planen inneholder et handlingsprogram i henhold til plan- og bygningsloven 8-1. Her er tiltakene som skal prioriteres samlet. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig av fylkestinget. For å lykkes i klimaarbeidet er det nødvendig å samarbeide på tvers av samfunnssektorer og forvaltningsnivå. Planen inneholder derfor både tiltak som fylkeskommunen skal sette i gang på egenhånd og tiltak som må gjennomføres i samarbeid med andre aktører. I det lokale klimaarbeidet er det behov for at det tas grep på regionalt og nasjonalt nivå. Som pådriver ovenfor kommunene kan fylkeskommunen bidra til å realisere tiltak både i den regionale planen, samt i lokale klimaplaner. I høringsperioden kom det mange gode innspill til planen. På den tre uker lange klimaturneen i fylket med elbil var engasjementet høyt og diskusjonene gode. Det viktige klimaarbeidet begynner nå med oppfølging og iverksetting av tiltakene. Jeg håper på stort engasjementet i det videre arbeidet for et mer klimavennlig Nordland. Marit Tennfjord fylkesråd for kultur og miljø Tegning forside: Selfors barneskole, 3. trinn 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I - ET KLIMAVENNLIG NORDLAND...6 Kap. 1 Sammendrag og handlingsplan med målsettinger Innledning Et klimavennlig Nordland Klimautfordringen Energiutfordringen Sårbarhet og klimatilpasning Handlingsprogram Hovedmålsetninger og visjon Sektorvise tilnærminger...9 Sektormålsettinger og tiltak...12 DEL II NASJONALE OG REGIONALE UTFORDRINGER OG VIRKEMIDLER...24 Kap. 2 Nasjonal politikk Klimaforliket Nasjonale mål...26 Kap. 3 Regional politikk Klimameldingen Et klimavennlig Norge Energiråd i Nordland Forhold til andre regionale planer Fylkesplan ( ) Regional plan om vindkraftverk i Nordland arealmessige avklaringer Regional plan om små vannkraftverk arealmessige avklaringer Regional plan forvaltningsplan for vannregion Nordland Kollektivplan Bodø Internasjonalt arbeid FylkesROS...33 DEL III KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN I NORDLAND...35 Kap. 4 Klimautfordringen Fremskrivinger Befolkningsutvikling i Nordland Målsetting...39 Kap. 5 Energiutfordringen Energiforbruk i Nordland Framskrivinger Målsetting...44 Kap. 6 Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer Målsetting...46 DEL IV SEKTORVISE UTFORDRINGER...47 Kap. 7 Regionale virkemidler Regional planlegging Arealpolitiske retningslinjer Økonomiske virkemidler Regionale utviklingsmidler Innovasjon Norge Partnerskap DA-midler Regionalt knutepunkt for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Holdningsskapende arbeid og informasjon UNG i Nordland Målsetting for sektoren Tiltak

4 7.7 Indikatorer...52 Kap. 8 Fylkeskommunens egen virksomhet Energiforbruk Egen transport og reisevirksomhet Utdanning Innkjøp Sårbarhet og klimatilpasning Målsetting for sektoren Tiltak Indikatorer...57 Kap. 9 Kommunalt handlingsrom Kommunal planlegging Kommunale klima- og energiplaner Sårbarhet og klimatilpasning Målsetting for sektoren Tiltak Indikatorer...63 Kap. 10 Energiproduksjon og forbruk Potensialet for fornybar energi i Nordland Energieffektivisering og konverteringstiltak Sårbarhet og klimatilpasning Målsetting for sektoren Indikatorer...68 Kap. 11 Forskning og utvikling (FoU), kompetanse og innovasjon Status og utfordringer for FoU og kompetanseutvikling Regionalt Klimanettverk Regionale forskningsmidler Landbruksklima Satsing innen fornybar energi Sol- og vindteknikk Kaldt Klima Senter i Narvik Målsetting for sektoren Tiltak...71 Kap. 12 Industri Energibruk Utfordringer Etablert industri og nasjonale rammebetingelser Etablering av ny industriell virksomhet basert på LNG Målsetting for sektoren Tiltak...74 Kap. 13 Transport Landtransport Persontransport og daglige reiser Kollektivtrafikk Godstrafikk Lufttransport Sjøtransport Hurtigbåter og ferger Samordnet areal- og transportplanlegging Utfordringer Sårbarhet og klimatilpasning Målsetting for sektoren Tiltak Indikatorer...83 Kap. 14 Primærnæringer

5 14.1 Jordbruk Skogbruk Melding om Kystskogbruket Fiskeri og oppdrett Sårbarhet og tilpasning Jordbruk Skogbruk Fiskeri og oppdrett Målsetting for sektoren Tiltak Indikatorer...89 Vedlegg I Estimert havstigning i år 2050 og 2100 i fht år 2000 for alle Nordlands kommuner med kystlinje...90 FIGURLISTE Figur 3-2 Forholdet mellom BNP og utslipp av CO 2 per innbygger Figur 4-1 Sektorvise utslipp i Nordland 1991 og Kilde: SSB Figur 4-2 Prosentvis fordeling av sektorvise utslipp i 2008 i Nordland Figur 4-3 Historiske utslipp og fremskrivninger av utslipp i Nordland i perioden Figur 4-4 Endring i Nordlands befolkning fram mot 2030 fordelt på kommuner og aldersgrupper Figur 4-5 Andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk i år 2000 og Figur 5-1 Fornybar og fossil energibruk i Nordland i Figur 5-2:Bruk av fossil energi 2007 fordelt på sektorer Figur 5-3: Maksimumsscenario (Scenario I) for totalt forventet Figur 5-4: Minimumsscenario (Scenario II) for totalt forventet energibruk i Nordland Figur 8-1 Totalt forbruk av forskjellige energityper i kwh pr m 2 til intern drift av videregående skoler og fylkeshuset i Nordland fylkeskommune Figur 10-1: Energibruk og energiproduksjon i Nordland fylke i 2007 (tall i GWh) Figur 10-2: Sektorfordelt energibruk i Nordland fylke (tall i GWh) Figur 12-1 Utslipp fra prosessvirksomhet i Nordland i perioden 1991 til Figur 13-1 Utslipp fra mobile kilder i Nordland i perioden 1991 til Figur 13-2 Prosentvis foredling av mobile utslipp i Nordland Figur 13-3 Kjørelengder fordelt på kjøretøytype i perioden 2005 til 2008 i Nordland Figur 13-4.Transportmiddel på daglige reiser i Norge Figur Diagrammet til venstre - pendling innad i de ulike regionene. Diagrammet til høyre - innkommende pendlere fra andre regioner Figur 13-6.Transportmiddel på daglige reiser i Norge Figur 14-1 Prosessutslipp fra jordbruket i Nordland i perioden 1991 til TABELLISTE Tabell 3-1 Vindkraftprosjekter med antatt minst konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser i Nordland Tabell 9-1 Utviklingen av naturhendelser som følge av klimaendinger i Nordland Tabell 9-2 Nordnorske kommuners sårbarhet for klimarelaterte naturhendelser Tabell 10-1: Potensial for utnyttelse av fornybare energikilder i Nordland innen Tabell 12-1 Tildelte CO 2 -kvoter i Nordland i Kilde: Klif Tabell 12-2: De største enkeltbrukerne av energi i Nordland fylke i Tabell 13-1 Energiforbruk(GWh) innen transport fordelt på energibærere i Nordland i perioden 2005 til Tabell 14-1 Sysselsettingsandel i fiske og fangst i utvalgte kommuner i Nordland INDIKATORER Indikator 1 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Nordland Indikator 2 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune Indikator 3 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Nordland fylkeskommune

6 Indikator 4 Antall kommuner med vedtatt klima- og energiplan i Nordland Indikator 5 Klimagassutslipp i kommunene i Nordland Indikator 6 Fornybar og fossil energibruk i Nordland...68 Indikator 7 Fjernvarme og lokale varmesentraler i Nordland Indikator 8 Fossil energibruk i transportsektoren i Nordland Indikator 9 Antall kollektivt reisende i Nordland Indikator 10 Prosessutslipp fra jordbruket i Nordland...89 Indikator 11 Energi produsert av biomasse og biogass i Nordland

7 DEL I - ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Tegning: Olderskog skole, 5. trinn 6

8 Kap. 1 Sammendrag og handlingsplan med målsettinger 1.1 Innledning Fylkestinget uttalte i FT-sak 20/07 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, at fylkestinget vil arbeide for at klimatiltak som legges fram fra nasjonalt nivå skal integreres i hele fylkeskommunens organisasjon. Klimatiltakene skal også samles i en mer synlig og helhetlig satsing for å imøtekomme målsettingene. På bakgrunn av dette vedtok Fylkestinget oppstart av arbeidet med en regional klima- og energiplan i oktober 2008, i FT-sak 85/08. I vedtaket heter det at: Den overordnede målsettingen er å identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen. Den regionale planen skal inneholde forslag til konkrete tiltak med handlingsplan der tidsaspekt, medvirkning og eventuelle finansieringer er avklart. Planen er en regional plan i henhold til plan og bygningslovens kapittel 7 og 8. Etter vedtak om oppstart i Fylkestinget er det innført statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging. Disse er også lagt til grunn for arbeidet. Planen er videre forankret i Fylkesplan for Nordland ( ) og i Utviklingsprogram Nordland (UPN) for samme perioden. Den fremtidige nytten av en slik plan kan sees i sammenheng med at godkjente regionale planer skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet. I tillegg skal de være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Nordland. Planen er ikke en arealbruksplan. Likevel inneholder planen en rekke tiltak som er veiledende for planlegging og sektorvirksomhet i fylket. Planens geografiske avgrensing følger plan og bygningslovens virkeområde, det vil si ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. 1.2 Et klimavennlig Nordland Regional plan Klimautfordringene i Nordland tar for seg fylkeskommunens egen virksomhet, i tillegg til andre tiltak som kan føre til at Nordlandssamfunnet i sin helhet kan redusere klimagassutslipp. Planen inneholder forslag til konkrete tiltak. Noen av tiltakene er av direkte karakter og kan gjennomføres med de virkemidlene fylkeskommunen har til rådighet. Andre må skje i samarbeid med andre aktører i fylket. En rekke av tiltakene er langsiktige og av mer politisk karakter. I tillegg inneholder planen tiltak som på sikt kan føre til holdningsendringer. Planen inneholder indikatorer som skal brukes til en årlig rapportering av status i fylket. En rekke tiltak innen klimautfordringene er av langsiktig karakter. For å kunne se at utviklingen i fylket går i en ønsker retning i forhold til målsettingene i planen, vil det være nyttig å synliggjøre effektene årlig. Her følger et sammendrag av de utfordringene Nordlandssamfunnet står ovenfor og som planen omfatter; Klimautfordringen De totale utslippene av klimagasser i Nordland økte med 5,3% fra 1991 til Det er prosessutslippene, primært fra industri og bergverk, som står for den største andelen av de totale utslippene. Videre følger utslipp fra transport og landbruk. Økningen i totale utslipp av klimagasser fra 1991 og frem til 2008 skyldes i hovedsak en økning i utslippene fra transport 7

9 (24 %) og stasjonær forbrenning (48,7 %). Prosessutslippene har til sammenligning redusert utslippene med 6 % i samme periode. Fordeler man utslippene av klimagasser på befolkningen i Nordland slipper fylket ut ca. 12,9 tonn CO 2 -ekvivalenter per person hvert år. Dette er i overkant av det nasjonale landsgjennomsnittet som ligger på ca. 11,1 tonn per person. En framskriving av utslippene for Nordland basert på utviklingen i fylket fra 1991 til 2008, uten at det settes i gang noen tiltak, viser at utslippstallene i 2020 vil ligge på ca. 3,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Befolkningsutviklingen i fylket påvirker klimautfordringene gjennom blant annet bosettingsstrukturer og transportbehov. Nordland fylke har hatt en jevn nedgang i folketallet siden midten av 1980-tallet, med unntak av en begrenset oppgang på begynnelsen av tallet. Det har skjedd en sentralisering innad i fylket slik at nedgangen i utkantkommunene er ennå sterkere Energiutfordringen Totalt energiforbruk i Nordland i 2007 var på nesten 14 TWh, hvorav ca 4 TWh (28,4%) kom fra fossile kilder. Fossil energi som medfører utslipp av CO 2, benyttes i hovedsak i industrien og transportsektoren. Overgang til energibruk som er karbonfri eller har lavt karboninnhold er sentralt i mange klimatiltak. Utbygging av fornybar energi er viktig for omlegging til karbonfri energi. Slik det vurderes i dag vil økt tilgang på fornybar kraft i all hovedsak være basert på vann- og vindenergi. I tillegg vil bioenergi være en viktig kilde til fornybar varme. Omgivelsesenergi (varmepumper) vil kunne spille en lokal rolle. Vellykket energieffektivisering vil også bidra til at fornybar energi (elektrisk kraft) i større grad blir tilgjengelig. Framskrivinger basert på økonomisk vekstanslag og historisk utvikling viser et forventet energiforbruk i fylket på cirka 10,2-12,7 TWh i Utviklingen av fylkets energiforbruk er i hovedsak avhengig av aktivitetsnivået i den kraftintensive industrien Sårbarhet og klimatilpasning Tendensene i i klimautviklingen for de nordligste fylkene er et trekk det er viktig å ta hensyn til i planleggingen. Temperaturøkningen i disse delene av landet vil være høyere enn for Sør- Norge. Klimaendringene vil påvirke naturmiljøet i Nordland på ulike måter. Sentrale trekk ved klimautviklingen for Nordland er at: Temperaturøkningen kan gi hyppigere tilfeller av intens nedbør over korte tidsintervaller. Økt lavtrykksaktivitet kan gi kraftigere stormer. I Nordland kan denne utviklingen føre til et økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Skredfaren øker mest langs kysten. Flomsesongen kan endres og utvides. Havnivået vil stige. Sjøtemperaturen langs norskekysten stiger, og denne utviklingen vil fortsette. Næringer vil bli berørt av klimaendringene på ulik måte og i ulik grad. Næringer som er sterkt avhengige av naturressursene, som jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske og oppdrett er mest sårbare, men kan bli både positivt og negativt berørt. Også reiseliv/friluftslivsbedrifter blir berørt av endringer i klimaet i den grad de er basert på naturkvaliteter. 8

10 1.3 Handlingsprogram I henhold til Plan- og bygningslovens 8-1 skal alle regionale planer ha et handlingsprogram som gir en vurdering av hvilken oppfølgning planen krever. Dette handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet, Fylkestinget, og rulleres årlig. Handlingsprogrammet til Regional plan Klimautfordringene i Nordland oppsummerer visjon og målsettingene i planen. I tillegg er det tatt inn en prioritering av tiltakene som er beskrevet innen de ulike sektorene i planens Del IV Sektorvise utfordringer Hovedmålsetninger og visjon Ved oppstart av planarbeidet vedtok Fylkestinget å videreføre visjonen for Miljøfylket Nordland til også å gjelde for klimapolitikken. Visjon: Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utvikling. Fylkestinget vedtok også et mål for arbeidet som er utformet i henhold til nasjonal politikk. Overordnet mål: Identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen. Gjennom planarbeidet er den overordnede målsettingen blitt konkretisert til tre hovedmålsettinger: Hovedmålsetting 1: De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20% i forhold til 1991 (dette innebærer 30% reduksjon i forhold til 2008). Hovedmålsetting 2: Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering. Hovedmålsetting 3: Nordland fylkeskommune skal bidra til å redusere kommunenes sårbarhet for klimaendringer og styrke deres tilpasningskapasitet/evne. 1.4 Sektorvise tilnærminger Regionale virkemidler Som regional utviklingsaktør må Nordland fylkeskommune gjennom påvirkning og samarbeid med kommuner, næringsliv og befolkning arbeide for at Nordlandssamfunnet utvikles i en mer bærekraftig retning. Fylkeskommunen har både økonomiske virkemidler og muligheten for å drive holdningsskapende arbeid som kan benyttes for å oppnå positive resultater for klimaet. Egen virksomhet Som pådriver for en mer klimavennlig og bærekraftig samfunnsutvikling i Nordland er det viktig at fylkeskommunen går foran som et godt eksempel. Gjennom den daglige virksomheten må Nordland fylkeskommune drive et målrettet klimaarbeid og bidra til å kutte klimagassutslipp. Et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet vil være 9

11 å utvikle et klimaregnskap for den daglige driften av de ulike fylkeskommunale institusjonene. Gjennom arbeid med miljøsertifisering av de ulike institusjonene settes klima og miljø på dagsorden. Holdningsskapende arbeid internt i egen virksomhet vil kunne bidra til å synliggjøre klimautfordringene i det daglige. Kommunalt handlingsrom Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere og eiendomsbesittere. De har dermed ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene har med andre ord en viktig rolle i forhold til å redusere Norges og Nordlands utslipp av klimagasser. Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Drøyt halve reduksjonspotensialet i kommunene er knyttet til stasjonær energibruk. Omlegging fra bruk av fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming og energieffektiviseringstiltak i bygg vil kunne bidra til en mer miljøvennlig energibruk. Kommunene kan også gjennom arealplanleggingen påvirke transportomfang og transportmiddelfordeling, og bygge opp under kollektivtransporten. Kommunene er tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar. Plan- og bygningsloven setter krav til at kommunen utarbeider en kommuneplan som skal inneholde en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør legge føringer for hvordan klimahensyn skal ivaretas i kommunal planlegging og virksomhet. Arealdelen skal blant annet vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og ulike typer arealbruk. Den skal også angi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Et viktig mål for samfunnsplanleggingen bør være å begrense sårbarheten som klimaendringene forventes å bringe med seg. Dette forutsetter at planprosesser tar klimahensynet inn i vurderingene. Dette er særlig avgjørende i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Forskning og utvikling (FoU), kompetanse og innovasjon Med utgangspunkt i Nordlands naturgitte- og industrielle ressurser, spesielt innenfor energisektoren er det viktig å posisjonere seg som energifylke også i fremtiden. Det er derfor viktig å kartlegge muligheter og finne nisjer innenfor industrien og kompetansen innenfor denne sektoren som kan utvikles rundt klima og energi. Industri Nordland er et stort industrifylke. Denne industrien utgjør en av landets største industriklynger, og står for den største verdiskapningen og eksporten i fylket. Samtidig står sektoren for de største utslippene av klimagasser i fylket (65 % av de totale utslippene). Det er viktig at industrien får klare rammebetingelser i forhold til utslipp av klimagasser, både knyttet til avgifter og klimakvoter. Det må også arbeides for at den kraftintensive industrien får forutsigbare rammebetingelser knyttet til stabil og langsiktig energitilgang til konkurransedyktige priser. Transport Det er en nær sammenheng mellom veksten i klimagassutslippene og transportveksten i Norge, til tross for at de fleste transportmidler har blitt mer effektive de siste tiårene. Statistikken fra Nordland viser at denne trenden også gjelder her i fylket. Økonomisk vekst 10

12 medfører økte behov for både person- og godstransport. Et sentralt punkt for å kunne redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, er derfor å bryte denne koplingen til økonomisk vekst. Energi til transportformål står for en stadig økende andel av vårt totale energiforbruk. Dette gjelder også for Nordland. Bruk av energi og utslipp av klimagasser henger tett sammen, ettersom det meste av energien i transportsektoren stammer fra fossilt brensel. I 2008 sto veitrafikken for 69% av energibruk innen sektoren i Nordland. En økende andel av Nordlands befolkning bosetter seg i tettsteder, noe som øker transportbehovet i de største byene og tettstedene. Endret bosettings og næringsstruktur har sammen med bedre transportløsninger skapt større bo-, arbeids- og serviceregioner (BASregioner). Økt sentralisering og pendling vil påvirke trafikkveksten i de største tettstedene og byene i Nordland. Transport til/fra og i de største byene i fylket vil dermed utgjøre en betydelig andel av persontransporten og bidra vesentlig til klimagassutslippene i Nordland. Økt satsing på tilrettelegging for kollektivtrafikk på den ene siden, og begrensning av biltrafikken på den andre vil være nødvendig for å begrense trafikkøkningen. Primærnæringer landbruk, skogbruk og fiskeri Klimagassutslipp knyttet til primærnæringene landbruk, skogbruk og fiskeri kommer i all hovedsak fra prosessutslipp i jordbruket og bruk av fartøy i fiskeriet. Jordbrukssektoren står for ca. 9% av utslippene i Nordland. Utfordringene her er knyttet både til skogbruk og jordbruk. Skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre. Endringer i skogens karbonlager må også ses i sammenheng med at energi og byggeråstoff fra skogen kan redusere klimagassutslipp i andre sektorer. Bærekraftig skogbruk, økt bruk av treprodukter og økt produksjon av bioenergi er politiske målsettinger i Norge. For å nå målsettingene om økt bruk av treprodukter og økt produksjon av bioenergi, er det nødvendig at dagens nasjonale avvirkningsnivå økes. Utfordringene knyttet til fiskeri- og oppdrettsnæringen er først og fremst forbundet med sårbarhet ovenfor klimaendringer. Sektoren er avhengig av ressursgrunnlaget i havet og er derfor spesielt sårbare ovenfor endringer i klimaet. Økt havtemperatur samt forsuring av havet er to viktige påvirkningsfaktorer på det marine økosystemet. Endringer i havtemperaturen vil påvirke utbredelsen av viktige kommersielle fiskebestander, samt endre forutsetningene for optimal plassering av oppdrettslokaliteter. Økt kunnskap om klimaendringers konsekvens på det marine økosystemet er derfor avgjørende for at denne sektoren kan tilpasse seg best mulig. Tiltakene i jordbruket grenser mot flere andre sektorer. Karbonlagring kan skje både i skog, skogsjord og jordbruksjord, og omdisponering av arealer mellom skogbruk og jordbruk vil kunne ha betydning for den totale karbonbindingen. Etablering av biogassanlegg er tiltak som kan begrense utslipp av klimagasser samtidig som det også produseres energi. Nydyrking av myr har konsekvenser for klimaet. 13 % av utslippene av lystgass på landsbasis er estimert å ha opphav i kultivering av myr. Utslippskutt ved det enkelte jordbruksforetak kan gjennomføres ved å bedre forholdene for deponering av gjødsel, og ved å tilpasse rutinene for spredning av organisk gjødsel og handelsgjødsel. En klimaeffektiv eiendoms- og bruksstruktur bør etterstrebes i arealplanleggingen og annen forvaltning. 11

13 Sektormålsettinger og tiltak Del IV - Sektorvise utfordringer i plandokumentet lister opp flere sektormålsettinger og tiltak. Disse er gitt en prioritet fra 1-3 der: 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. Handlingsprogrammet inneholder bare tiltakene som har gitt prioritet 1 og 2. De tiltakene som ikke skal vurderes opp mot økonomiplan skal igangsettes i perioden til De som skal vurderes mot økonomiplan skal prioriteres for perioden Handlingsprogrammet inneholder også indikatorer knyttet til hver sektor. Indikatorene skal benyttes til synliggjøring av Nordlands klimabidrag på hjemmesidene og til årlig rapportering til Fylkestinget (jf. tiltak A-5 og B-1) Den årlige rapporeringen til Fylkestinget skal legges fram som grunnlag for rullering av handlingsprogrammet. Tiltakene er også vurdert i forhold til økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Vurderingen er gjort etter følgende inndeling: OD = Tiltakene gjennomføres som del av ordinære drift ØP = Tiltakene skal vurderes tatt inn i økonomiplan for perioden VB = Tiltakenes kostnad tas av den enkelte virksomhetens ordinære budsjett En del av tiltakene innen kategorien VB er allerede finansiert, eller må finansieres gjennom fylkeskommunens søknadsbaserte virkemiddelordninger. 12

14 Regionale virkemidler Sektormålsetting A Nordland fylkeskommune skal i større grad benytte de regionale virkemidlene til et verktøy for å styrke utviklingen av fylket i forhold til klimautfordringene. Tiltak som skal prioriteres Tiltak A-1 OD Rullere arealpolitiske retningslinjer med tanke på klimautfordringene. Tiltak A-2 OD Vektlegge klimarelaterte prosjekter i prioritering og tildeling av regionale økonomiske virkemidler. Tiltak A-3 OD Innarbeide klimautfordringene i de regionale partnerskapsavtalene. Tiltak A-4 VB Utarbeide veiledere knyttet til klimariktige innkjøp i Nordland. Tiltak A-5 VB Bruk av indikatorer til å utvikle nettside som omtaler Nordlands klimabidrag. Tiltak A-6 VB Utarbeide holdningsskapende informasjonsmateriell rettet mot barn og ungdom. Tiltak A-7 ØP Utarbeide nettportalen Klima i Nordland for å spre informasjon og skape debatt omkring klimautfordringene. Tiltak A-8 OD Gi Ungdommens fylkesting (UFT) oppgaver i forhold til å innføre praktiske løsninger som gir klimagevinst. Tiltak A-9 VB Informasjon til næringsliv og private bedrifter om miljøledelse og miljøsertifisering. Tiltak A-10 OD Etablere en årlig arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving knyttet til lokalt og regionalt klima- og energiarbeid i fylket. Tiltak A-11 OD Aktiv bruk av Planforum for å integrere klimahensyn i kommunal og regional planlegging Indikatorer Ansvarlig i samarbeid med andre regionale aktører og Innovasjon Norge i samarbeid med aktørene i Klimanettverket i samarbeid med Planforum Indikator 1 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Nordland 13

15 Fylkeskommunens egen virksomhet Sektormålsetting B Nordland fylkeskommune skal drive et målrettet klimaarbeid for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet og drift. Det totale energiforbruket i fylkeskommunale bygg skal reduseres med 30 % innen 2020, i forhold til 2000-nivå. Nye fylkeskommunale bygg skal ha et lavere energiforbruk enn 120 kw/m2 i året. Tiltak som skal prioriteres Ansvarlig Drift Tiltak B-1 VB Utarbeide et klimaregnskap for fylkeskommunens egen virksomhet som skal brukes som grunnlag for årlig rapportering til fylkestinget. Tiltak B-2 OD Fylkeskommunens klimaregnskap skal synliggjøres på hjemmesiden. Tiltak B-3 OD Nordlands miljødag 5. juni skal markeres. i samarbeid med frivillige organisasjoner Tiltak B-4 VB Gjøre Nordlands miljødag til Bilfri dag i fylkeskommunen, ved å gi alle ansatte gratis buss tur/retur jobb denne dagen. Tiltak B-5 VB Arrangere interne fagseminar for ansatte med fokus på klima og miljø. Tiltak B-6 ØP Egen virksomhet skal være miljøsertifisert innen I perioden prioriteres de videregående skolene. Tiltak B-7 VB Utarbeide informasjonsmateriell til alle ansatte om miljøfyrtårnarbeidet i Nordland fylkeskommune. Energi Tiltak B-8 OD Arbeidet i det interne energiforumet skal videreføres. Tiltak B-9 OD Alternative energiløsninger skal vurderes i Nordland fylkeskommunes egne bygg. Tiltak B-10 ØP Sentral driftskontroll (SD-anlegg) skal installeres i fylkeskommunale bygg, der det er hensiktsmessig. Tiltak B-11 ØP I energikrevende ventilasjonsanlegg skal gamle varmegjenvinnere erstattes med mer energisparende varmegjenvinnere, der det er hensiktsmessig. Tiltak B-12 ØP Varmepumper skal installeres i alle fylkeskommunale bygg, der det er hensiktsmessig. Tiltak B-13 VB Utarbeide plan for etterisolering og installering av lavenergivinduer i fylkeskommunale bygg. Tiltak B-14 ØP Bruk av fossile brensler til oppvarming skal fases ut til fordel for mer miljøvennlige energikilder. Tiltak B-15 OD I alle nybygg skal det bygges vannbåren infrastruktur med lav temperaturforsyning. Tiltak B-16 VB Det skal fastsettes konkrete energisparende tiltak i alle fylkeskommunale bygg. 14

16 Tiltak B-17 VB Energiforbruket i alle fylkeskommunale tannhelseklinikker skal kartlegges. Tiltak B-18 ØP Energioppfølgingssystem (EOS) skal etableres i Nordland fylkeskommune for å ivareta energioppfølging ved alle fylkeskommunale bygg. Tiltak B-19 ØP Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram i tidligfasen for alle store og mellomstore fylkeskommunale eiendomsprosjekter og mindre prosjekter der det er hensiktsmessig. Tiltak B-20 ØP Klimaeffekten av bygningsmateriale skal være vurdert i alle store og mellomstore fylkeskommunale eiendomsprosjekter og mindre prosjekter der det er hensiktsmessig. Tiltak B-21 ØP Innvendig og utvendig lysarmatur i fylkeskommunale bygginger skiftes med lavenergibelysning ved utfasing av gammelt utstyr. Transport Tiltak B-23 OD Bruk av videokonferanser skal økes og vurderes som alternativ til reise. Tiltak B-24 VB Utrede kvotekjøp i forbindelse med flyreiser i administrasjonen. Tiltak B-25 VB Alle ansatte skal motta informasjon om kampanjen Sykle til jobben og oppfordres til å delta. Tiltak B-26 VB Utfasing av fossilt drivstoff i fylkeskommunes bilpark. Overgang til el-biler og hybridbiler. Tiltak B-27 ØP Parkeringsplasser ved fylkeskommunale bygg vurderes avgiftsbelagt. Tiltak B-28 ØP Parkeringsplasser ved fylkeskommunale bygg skal tilrettelegges med ladestasjoner for el-biler. Tiltak B-29 VB Egen parkeringsnorm skal utredes for alle fylkeskommunale bygg. Utdanning Tiltak B-30 OD For at elever og lærlinger skal få utviklet kunnskap og gode holdeninger om klima og miljø, skal dette være sentrale tema i undervisningen. Tiltak B-31 OD Gjennom elevmedvirkning skal elevene få mulighet til å delta i konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp. Tiltak B-32 VB Årlig kåring av den beste miljøskolen i fylket (videregående skoler). Tiltak B-33 OD En tydelig miljøprofil i entreprenørskapssatsningen. Tiltak B-34 VB Kantinene ved de videregående skolene skal sette fokus på sunn og økologisk mat. Tiltak B-35 OD Bidra til å legge grunnlaget for gode vaner og holdninger ved å stimulere elever til å gå, sykle og bruke kollektivtransport til skolen. Innkjøp Tiltak B-36 OD Ved alle innkjøp skal det stilles miljøkrav. Miljøkravene bør utgjøre minst 20% av utvelgelseskriteriene Tiltak B-37 OD Øke antall rammeavtaler hvor det kreves godkjent emballasjeordning. 15

17 Tiltak B-38 VB Utarbeide veileder for kjøp av miljøriktige produkter. Tiltak B-39 OD Redusere antall papirfakturaer. Tiltak B-40 OD Øke bruken av miljømerkede produkter. Indikatorer Indikator 2 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune Indikator 3 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Nordland fylkeskommune 16

18 Kommunalt handlingsrom Sektormålsetting C Kommunene i Nordland skal gjennom sin planlegging bidra til å redusere klimagassutslipp og styrke tilpasningsevnen til et endre klima. Tiltak som skal prioriteres Tiltak C-1 Kommunale planstrategier skal inneholde vurderinger knyttet til klimautfordringene, OD utslippsreduksjon, energi og behov for klimatilpassing.( Jfr plan og bygningslovens 3-1) Tiltak C-2 Bidra til at kommunenes førstegenerasjons klima- OD og energiplaner følges opp og rulleres/revideres. Tiltak C-3 Det skal arbeides for å få til et pilotprosjekt i en eller flere kommuner hvor man har fokus på klimasårbarhet og styrking av tilpasningsevnen. OD Som en del av prosjektet skal kartlegging av potensielle fareområder og vurdering av klimatilpassningstiltak inngå Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer Tiltak C-4 Tiltak C-5 Tiltak C-6 Tiltak C-7 Tiltak C-8 Tiltak C-9 Tiltak C-10 Kommunene bør kartlegge potensielle faresoner som følge av klimaendringer. Disse må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det er viktig at det angis bestemmelser som tilpasser arealbruken til konsekvensene av et endret klima. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging (jf. plan- og bygingsloven 6-2 og Statlige planretningslinjer for klimaog energiplanlegging i kommunene pkt 3). Sårbarhet i for klimaendringer skal tas inn som en del av kommunenes ROS-analyser i forbindelse med planarbeid etter plan og bygningsloven. Energibruk og tilrettelegging for nye miljøvennlige og kostnadseffektive energiløsninger skal være et gjennomgående perspektiv i kommuneplaner og planer som legger til rette for utbygging. Kommunene bør øke nedre byggegrense mot sjøen der det ligger til rette for det for å tilpasse seg til økt havnivå. Kommunene bør også kartlegge den funksjonelle strandsonen. For å redusere energibehovet i fritidsboliger, oppfordres kommunene til å sette grense for hvor store enheter som kan bygges til fritidsformål i ulike landskapsområder i fylket i henhold til kommunale arealplaner. Arealbruk for små-, mini- og mikrokraftverk, vindkraftverk og andre fornybare energiformer må være avklart i kommuneplanen. Ansvarlig Kommunene. veiledning. i samarbeid med FM. i samarbeid med FM, NVE og aktuelle kommuner. Ansvar Kommunene. og Fylkesmannen veiledning. Kommunene. og Fylkesmannen veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. og Fylkesmannen veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning 17

19 Tiltak C-11 Tiltak C-12 Alternative energiløsninger skal være vurdert for alle byggeområder og offentlige bygg, i henhold til teknisk forskrift. Kommunene skal i sin planlegging legge til rette for etablering av bioenergianlegg og infrastruktur for fjernvarme. Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Indikatorer Indikator 4 Antall kommuner med vedtatt klima- og energiplan i Nordland Indikator 5 Klimagassutslipp i kommunene i Nordland 18

20 Energiproduksjon og forbruk Sektormålsetting D Nordland fylkeskommune skal arbeide for økt produksjon av ny fornybar energi og størst mulig utnyttelse av ressurspotensialet i fylket innenfor bærekraftige rammer. Av antatt ny produksjon er det et mål at 50 % kommer fra vindkraft. Nordland fylkeskommune skal bidra til at potensialet for energieffektivisering i fylket på om lag 0,6 TWh utløses. Tiltak som skal prioriteres Tiltak D-1 OD Arbeide for utvikling av formålstjenlige rammebetingelser rettet mot produksjon av ny fornybar energi. Tiltak D-2 OD Bidra til å legge til rette for utvikling av fornybar energi i fylket, med fokus på produksjon og kompetanseutvikling. Tiltak D-3 OD Legge til rette for at fylket bidrar som leverandør av fornybar energi både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer også framtidige markeder som elektrifisering av petroleums- og transportsektoren. Tiltak D-4 VB Samarbeidsprosjekt for å mobilisere skogbruket til økt produksjon og satsing på bioenergi. Tiltak D-5 OD Utrede effekten av opprustning og utbedring ved eksisterende vannkraftverk. Tiltak D-6 VB Arealanalyse for å kartlegge mulighetene for utvikling- og testareal for ny fornybar energi og miljøteknologi. Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer Tiltak D-7 Gjennom veiledning og planmessig grep legge til rette for at biologisk avfall blir benyttet til energiproduksjon. Tiltak D-8 Gjennom veiledning legge til rette for at bebyggelse og infrastruktur lokaliseres og utformes for en effektiv utnyttelse av fjernvarme. Ansvarlig Samarbeidsprosjekt ledet av FM. Ansvarlig Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning. Indikatorer Indikator 6 Fornybar og fossil energibruk i Nordland Indikator 7 Fjernvarme og lokale varmesentraler i Nordland 19

21 Forskning og utvikling (FoU), kompetanse og innovasjon Sektormålsetting E Nordland fylkeskommune skal legge til rette for en bred satsing på FoU og utvikling av kompetanse- og teknologiarbeidsplasser knyttet til klima- og energispørsmål. Fylkeskommunen skal arbeide for at Nordland tar en ledende rolle i denne utviklingen gjennom å definere områder hvor det finnes muligheter for å videreutvikle fylkets konkurransefortrinn. Tiltak som skal prioriteres Tiltak E-1 VB Kartlegge potensialer, utvikle kompetanse og industrielle muligheter innen fornybar energi i fylket. Tiltak E-2 VB Støtte til professorat innen fornybar energi ved Høgskolen i Narvik. Tiltak E-3 VB Støtte etablering av internasjonalt forskningsmiljø innen solenergi i Narvik. Tiltak E-4 VB Legge til rette for utvikling av forskning og teknologisk kompetanse på innfasing av variable strømkilder i strømnettet. Tiltak E-5 OD Stimulere til FoU på umodne teknologier, spesielt innen fornybar energi. Tiltak E-6 OD Legge til rette for etablering av test/pilotanlegg på umodne teknologier innen fornybar energiproduksjon fram mot kommersialisering. Ansvarlig Forskningsinstitusjoner og næringsliv i fylket i samarbeid med. Det teknologiske miljøet i Narvik og Norges forskningsråd med støtte fra. Forskningsinstitusjoner og næringsliv i fylket i samarbeid med, blant annet gjennom VRI-satsingen. Forskningsinstitusjoner og næringsliv i fylket i samarbeid med. Tiltak E-7 VB Videreutvikle Klimanettverket i Nordland. i samarbeid med aktørene i Klimanettverket 20

22 Industri Sektormålsetting F Nordland fylkeskommune skal i samarbeid med industrien jobbe for ytterligere energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Dette må skje gjennom en kombinasjon av konkrete utslippskutt i Norge og internasjonal kvotehandel. Dette gjelder både den industrien som er etablert i Nordland i dag, og utvikling av framtidig industri. Tiltak som skal prioriteres Tiltak F-1 OD Stimulere til prosjekter for økt energieffektivisering i industrisektoren. Tiltak F-2 OD Pådrivere for at planer for utbygging og drift av nye felt innen petroleumssektoren på nordlandssokkelen, inkluderer elektrifisering av installasjoner. Tiltak F-3 OD Pådriver for at energipotensialet fra spillvarme i industrien utnyttes. Tiltak F-4 OD Utfordre næringslivet i Nordland til å utvikle ny klima- og energiteknologi med sikte på eksport av teknologi og kompetanse. Ansvar Industrisektoren i fylket og forskningsinstitusjoner i samarbeid med. i samarbeid med industrisektoren i fylket. i samarbeid med industrisektoren i fylket og forskningsinstitusjoner.. 21

23 Transport Sektormålsetting G Arealplanleggingen i Nordland fylke skal gjennom en effektiv arealbruk bidra til å minimere behovet for transport og utslipp av klimagasser. Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles for å øke andelen som reiser kollektivt. Det skal også søkes gode løsninger for tilgjengelighet til offentlig transport og overgang mellom ulike transportmidler. Godsstrømmen i regionen skal tilrettelegges slik at mer av transporten kan skje med bane fremfor vei Tiltak som skal prioriteres Tiltak G-1 Mulighetsstudie for bruk av alternative drivstoffer ØP som elektrisitet og biodrivstoff i transportsektoren i fylket. Tiltak G-2 ØP Utredning om forventet energibruk i hurtigbåtsektoren i Nordland. Tiltak G-3 Stimulere til forskning og utvikling, som legger til OD rette for bruk av mer miljøvennlige transportmiddel. Tiltak G-4 Stimulere til at godstransport på sjø og bane OD prioriteres. Tiltak G-5 I anbud skal det stilles krav til at busser og VB hurtigbåter skal benytte mest mulig miljøvennlig drivstoff. Tiltak G-6 Drive holdningsskapende arbeid for å motivere VB befolkningen til å reise kollektivt, samt gå og sykle mer. Tiltak G-7 Utarbeide kollektivplaner for større byer og ØP tettsteder i fylket. Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer Tiltak G-8 Kommunene oppfordres til å utarbeide kommunedelplaner for gang og sykkelveier. Tiltak G-9 Tiltak G-10 Tiltak G-11 Tiltak G-12 Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal planlegges med sikte på korte avstander mellom boliger og handel/publikumsrettede servicetilbud og en effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Kommunene skal oppfordres til å innta fortettingsstrategier som en del av kommuneplanen. Når det oppstår kapasitetsproblemer i vegsystemet skal forbedring av kollektivtransporttilbudet vurderes. I forbindelse med utarbeiding av kollektivplaner skal det stimulere til redusert bilbruk gjennom tiltak som rushtidsavgift, parkeringsrestriksjoner, veiprising og bysykler. Ansvar i samarbeid med forskningsinstitu sjoner. i samarbeid med kommuner. Ansvar Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning Indikatorer Indikator 8 Fossil energibruk i transportsektoren i Nordland Indikator 9 Antall kollektivt reisende i Nordland 22

24 Primærnæringer landbruk, skogbruk og fiskeri Sektormålsetting H Nordland fylkeskommune vil bidra til å bygge kompetanse for å håndtere klimakutt og kompetanse til å tilpasse primærnæringene til de klimaendringene som måtte komme. Landbruket i Nordland skal gjennomføre vesentlige kutt i utslippene av klimagasser og øke bindingen av CO 2. Tiltak som skal prioriteres Tiltak H-1 VB Utarbeide strategi for satsing på bioenergi i Nordland, jf. Melding om kystskogbruket. Herunder jobbe for etablering av pilot/eksempelanlegg i Nordland. Tiltak H-2 OD Bistå kommunene med faglig veiledning vedrørende gjødselhåndtering i forbindelse med kommunal planlegging og forvaltning. Tiltak H-3 VB Opparbeide kunnskapsbase for biogassanlegg i Nordland. Ansvarlig i samarbeid med styringsgruppen for Økt verdiskapning i Nordlandsskogbruket FM i samarbeid med FM Indikatorer Indikator 10 Prosessutslipp fra jordbruket i Nordland Indikator 11 Energi produsert av biomasse og biogass i Nordland 23

25 DEL II NASJONALE OG REGIONALE UTFORDRINGER OG VIRKEMIDLER Tegning: Olderskog skole, 5. trinn 24

26 Kap. 2 Nasjonal politikk Den nasjonale klimapolitikken bygger på Kyotoprotokollen som Norge undertegnet i Denne regulerer utslipp av klimagasser fra eget territorium i perioden med utgangspunkt i referanseåret Kyotoprotokollen definerer norske utslipp som direkte utslipp fra norsk territorium, inkludert Svalbard. Det betyr at utslipp fra sokkelaktiviteten er tatt med. St.meld. nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk, legger opp til en politikk som er mer ambisiøs enn Kyotoprotokollen. 2.1 Klimaforliket I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 34 Norsk klimapolitikk i januar 2008, ble flertallet på Stortinget enige om hovedlinjene i den norske klimapolitikken. Denne avtalen omtales som klimaforliket og setter mål for Norges innsats for å redusere klimagassutslippene i første forpliktelsesperiode (perioden ) og videre fram mot 2020 og Hovedlinjene i forliket er at: Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale, som sikter mot at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 C sammenliknet med førindustrielt nivå. Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsene i Kyotoprotokollen med 10 % Norge skal innen 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Figur 2-1 Nasjonale utslipp av klimagasser etter kilde i perioden 1990 til Kilde SSB og Klif. Innen 2020 skal utslippene i Norge reduseres med millioner tonn CO 2 i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007 (St.meld. nr. 1 ( )). Her er skog utelatt. Dette betyr at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner på 30 % i forhold til 1990 tas nasjonalt. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale, der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i

27 2.2 Nasjonale mål Kyotoforpliktelsene tilsier at norske utslipp i perioden bare skal øke med 1% oi forhold til 1990-nivået. I perioden økte de samlede utslippene av klimagasser i Norge med 8%, fra om lag 50 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 54 millioner tonn i De tre største kildene til utslipp av klimagasser i Norge er transportsektoren (32% av totale utslipp), petroleumssektoren (27%) og industrisektoren (26%). For årene 2007 til 2008 ser man en nedgang på 2,2%. Det aller meste av reduksjonen fant sted innenfor veitrafikk og innenriks sjøfart og fiske, som gikk ned med henholdsvis 1,4 og 8,1%. For veitrafikk kan nedgangen i 2008 delvis forklares med lavere aktivitet mot slutten av året som Figur 2-2 Målsetting for nasjonal klimapolitikk. Kilde: Klimakur følge av uroen i finansmarkedet. Nedgangen kan også skyldes mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel og innblanding av biodrivstoff. Utslippene fra veitrafikk var likevel 31% høyere i 2008 enn i En fremskrivning av utslippene i Norge viser at det i 2020 kan forventes en økning til 58,7 millioner tonn dersom det ikke innføres nye tiltak. For å nå målene om 30% reduksjon må Norge redusere utslipp tilsvarende 24 millioner tonn. To tredjedeler, det vil si rundt 16 millioner tonn, skal kuttes i Norge. Det er også et mål at Norge skal være karbonnøytralt innen

28 Kap. 3 Regional politikk Energi- og klimautfordringene gir opphav til noen av vår tids største politiske spørsmål. FNs klimapanel legger til grunn at det er nødvendig å begrense våre utslipp for å hindre en uhåndterlig oppvarming av kloden. For å begrense den globale oppvarmingen til 2ºC innen neste århundreskifte (2100) må det gjennomsnittlige utslippet CO 2 per innbygger reduseres til ca. 1 tonn per innbygger per år. I dag er utslippet over 4 tonn per innbygger. I Norge er dette nesten 12 tonn. Nordland ligger i overkant av dette (12,9 tonn per innbygger). Fylkesrådet i Nordland har også klare ambisjoner om at Nordland skal utnytte de næringsog kompetansemessige mulighetene klima- og energiutfordringene gir oss. Både i politisk plattform og i tiltredelseserklæringen fra 2009 sier fylkesrådet at Næringspolitisk må Nordland fylkeskommune utnytte sine fortrinn samtidig som man bidrar til å løse miljøutfordringene. I politisk plattform for sittende fylkesråd er det uttrykt i forbindelse med olje og energi: Landsdelen har utfordringer i å skape nye attraktive arbeidsplasser, særlig til unge mennesker med få alternativer til å flytte, ved at det etableres interessante kompetansearbeidsplasser i distriktene. Her spiller videreforedling av naturgitte ressurser en avgjørende rolle. Med bakgrunn i dette er det viktig at klima-, energi- og næringspolitikken i fylket sees i et helhetsperspektiv. Dette er også fylkesrådets hensikt med etableringen av et Energiråd for Nordland (kapittel 3.1.3) Klimameldingen Fylkesrådet vedtok i sak 91/08 Høringsdokument Klimamelding for Nordland å sende en Klimamelding på høring. Meldingen belyser Nordlands utfordringer innen en rekke tema og setter disse inn i en nasjonal og regional sammenheng. Det ble gjennom høringen bedt om innspill på sentrale utfordringer både for fylket og egen organisasjon. Fylkesrådet ønsket gjennom høringen innspill på at de skisserte innsatsområdene var dekkende samt forslag til tiltak innen disse. Det kom i alt 11 innspill fra eksterne aktører samt en del politiske merknader i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Fylkesrådet har lagt både Klimameldingen og høringsinnspillene til grunn for utarbeidelsen av den regionale planen Et klimavennlig Norge Fylkestinget vedtok i høringen av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge (FT-sak 20/07) en rekke momenter som Nordland fylkeskommune enten gjennom egen aktivitet eller i samarbeid med andre skal ha fokus på: 1. Alternative energiløsninger skal vurderes i Nordland fylkeskommunes egne bygg. 2. I rulleringen av arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplan for Nordland skal disse vurderes med tanke på klimautfordringer. 3. Kommunene oppfordres til å planlegge for tilrettelegging av bioenergianlegg og infrastruktur for vannbåren varme. 4. Tiltak for å få flere brukere av kollektivtransport og satsing på ny teknologi/gass innen samferdselssektoren. 5. Samarbeidsprosjekt for å mobilisere skogbruket til økt produksjon og satsing på bioenergi. 6. Utvikling av miljøoppfølgingsprogram i tidligfasen for alle fylkeskommunens eiendomsprosjekter. 27

29 7. Aktiv politikk i forhold til landbaserte anlegg innen petroleumssektoren. 8. Miljøkrav ved innkjøp, herunder vurdering av kjøp av klimabilletter på utenlandsreiser for fylkeskommunalt ansatte. 9. En offensiv satsing på fornybare energikilder som bioenergi, vindkraft, tidevannskraft, geotermisk energi, mini- og mikrokraftverk og energigjenvinning 10. Styrking av Norges rolle i utviklingen av teknologi for bruk av solenergi. En rekke av disse vedtakene videreføres i den regionale planen om klimautfordringene i Nordland Energiråd i Nordland Energisektoren er i en rivende utvikling, både innenfor olje/gass og fornybar energi. Mange regioner jobber nå parallelt innenfor disse sektorene for å sikre nærings- og kompetanseutvikling. For å ivareta Nordlands posisjon og konkurransefortrinn innenfor energisektoren kreves det at sektorens utfordringer og muligheter ses i et helhetsperspektiv. Dette gir muligheter til å utvikle en energipolitikk som sikrer en mest mulig effektiv og ren energiproduksjon og bruk. Samtidig er det viktig å sikre den næringspolitiske koblingen og få etablert størst mulig industriell og næringsmessig utvikling gjennom sektoren. Fylkesrådet i Nordland vedtok i mars 2010, å etablere et Energiråd i Nordland for å ivareta utfordringene beskrevet ovenfor. Energirådet er sammensatt av representanter fra energi- og industrisektoren i fylket, i tillegg til miljøbevegelsen, LO og NHO. 3.2 Forhold til andre regionale planer Fylkesplan ( ) Gjennom visjonen for Nordland i 2020 er det slått fast at Nordland skal være det beste miljøfylket. Fylkesplanen for Nordlands ( ) gjennomgående perspektiv knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, setter også fram et mål om at Nordland skal være synlig som en offensiv og ansvarlig region i skandinavisk sammenheng. For å imøtekomme dette må det settes fokus på både klima, transport, næringsutvikling, kompetanse og teknologi, medvirkning og dialog i planprosesser. Fylkestinget har vedtatt noen prinsipper for bærekraftig utvikling som skal realiseres i et års perspektiv (første gang i FT-sak Nordlands Regional Agenda 21), jf. Fig 3-1. Disse prinsippene legges nå også til grunn for utformingen av den regionale klimapolitikken. Innen de øvrige resultatområdene i Fylkesplanen inneværende periode, er det skissert en rekke momenter som har føringer for utviklingen av fylket, også i et klima og miljøperspektiv. Den overordnede visjonen er Nordland vekstfylket som griper mulighetene. Det handler om å ta i bruk potensialet i Nordland. Visjonen for Nordland sier også at vi skal utvikle fremtidsrettet utdanning og spennende arbeidsplasser. I Nordland har vi et sterkt næringsliv basert på en bærekraftig forvaltning av naturressursene og høy kompetanse knyttet til utnytting av ressursene. I dette perspektivet er det viktig å stimulere mulighetene for utvikling av FoU, kompetanse og industri i forbindelse med klima- og energiarbeidet i fylket. Satsing på kompetanse er helt avgjørende for at Nordland skal bli et ledende miljøfylke. Dette må også være en basis for næringsutviklingen i Nordland. Fylket er helt avhengig av sårbare naturressurser. Denne avhengigheten er et viktig grunnlag for de beslutninger som tas i fylket. Ivaretakelse av miljø og bærekraftig utvikling er også en naturlig del av opplæringen i innovasjon og entreprenørskap på alle utdanningsnivå. 28

30 Regionbygging i Nordland skal være bærekraftig og miljøorientert. Forvaltning av fylkets naturressurser går på tvers av geografiske inndelinger, og må ses på som regionale utfordringer og muligheter. Fokuset på å skape BAS-regioner må baseres på effektive kommunikasjonsløsninger, i særlig grad helhetlige kollektivtransportløsninger, for å motvirke økt privatbilisme. Nordland skal være en forkjemper for miljøvennlig sjøog landtransport. Det skal tilstrebes økt bruk av miljøvennlige transportmidler. Bruk av bredbånd reduserer avhengigheten av å forflytte seg fysisk, noe som sparer miljøet. Fylkesplanen inneholder også Arealpolitiske retningslinjer. Disse er nærmere omtalt i kap Regional plan om vindkraftverk i Nordland arealmessige avklaringer I desember 2009 vedtok Fylkestinget i Nordland Regional plan om vindkraft i Nordland arealmessige vurderinger (FT sak 155/09). I planen er meldte landbaserte vindkraftverk i Nordland vurdert i forhold til viktige arealinteresser som blant annet biologisk mangfold, reindrift og kulturminner. Planen gir kunnskap om forskjellige arealinteresser i fylket. På bakgrunn av dette kan det gjøres gode valg av hvilke vindkraftverk i Nordland som bør realiseres knyttet til planlagte vindkraftprosjekter per i dag. Med bakgrunn i de vurderinger som er gjort i planen har Fylkestinget bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å legge planen til grunn i sin konsesjonsbehandling, og bedt om at prosjektene som ligger i kategori 1 Antatt minst konsekvens for miljø og samfunnsinteresser i hovedsak blir prioritert i konsesjonsbehandlingen, jf. Tabell 3-1. Dette utgjør ca 600 MW installert effekt (ca. 1,8 TWh) noe som omtrent tilsvarer forventet tilgjengelig nettkapasitet i Nordland til vindkraft i Prinsipper for bærekraftig utvikling som skal realiseres i et års perspektiv (fra Regional Agenda 21 for Nordland ( )): 1. Globalt ansvar I Miljøfylket Nordland skal det arbeides for en mer rettferdig fordeling av ressursene. Nordlands samlede offentlige og private forbruk skal tilpasses vår økologiske andel. 2. Langsiktig tidsperspektiv Føre-var prinsippet skal legges til grunn i vurdering av tiltak som kan ha irreversible konsekvenser for fylket. 3. Helhetssyn og tverrsektoriell tekning Det handler om mer enn naturvern. Det er nødvendig å velge verdier i retning av økt livskvalitet fremfor i retning av høyere materiell levestandard. Vårt produksjons- og forbrukssystem skal tilpasses kretsløpsprinsippet 4. Medvirkning for å sikre nedenfra-ogopp-perspektiver Alle grupper i befolkning, organisasjoner og næringsliv skal gis økt muligheter for deltagelse og innflytelse i arbeidet med bærekraftig utvikling i Nordland. 5. Økt kunnskap om samspillet i naturen Det må utarbeides forpliktende planer for bevaring og bærekraftig bruk av naturen som sikrer biologisk mangfold. Dette hensynet skal så langt det er hensiktsmessig integreres i sektorenes planarbeid. I nordland skal alle tilpasse seg prinsippet om at forurenseren skal betale. Figur 3-1. Prinsipper for bærekraftig utvikling som skal realiseres i et års perspektiv. Kilde: Regional Agenda 21 for Nordland ( ). Ved konsesjonsbehandling vil det foreligge mer kunnskap om det enkelte vindkraftverket som gir en mer detaljert og helhetlig framstilling av positive og negative virkninger av prosjektet, herunder positive næringsmessige konsekvenser. Nordland fylkeskommune vil derfor ved konsesjonsbehandling behandle hvert enkelt vindkraftprosjekt særskilt. 29

31 Tabell 3-1 Vindkraftprosjekter med antatt minst konsekvens for miljø- og samfunnsinteresser i Nordland. Kilde FT-sak 155/09 Kategori Prosjekt Kommune Maksimal installert effekt (MW) 3 - Antatt minst konsekvens for miljø og samfunnsinteresser Kovfjellet Vefsn 57 MW Sjonfjellet Rana og Nesna 360 / 428 MW Skavdalsheia Andøy 40 MW Sørfjord Tysfjord 80 MW Ånstadblåheia Sortland 50 MW Regional plan om små vannkraftverk arealmessige avklaringer Fylkestinget vedtok oppstart av arbeidet med en plan om små vannkraftverk i februar I planen vil det utarbeides et sett med retningslinjer for vurdering av konfliktnivå ved utbygging av små vannkraftverk. Planen skal identifisere og synliggjøre områder med viktige miljøverdier, og omtale hvordan disse interessene, ut fra regionale prioriteringer, bør ivaretas ved behandlingen av enkeltprosjekter. Det er i løpet av prosessen gjennomført utredninger for temaene: Fjordlandskap og Fisk og fiske. Sammen med utredninger gjennomført i forbindelse med vindkraftplanen, utgjør disse kunnskapsgrunnlaget for den regionale planen. I tillegg er det gjennomført noen delprosjekter som har sett nærmere på metodisk tilnærming til sumvirkninger av flere småkraftprosjekter, og nettkapasiteten i Nordland fylke. Fylkesrådets forslag til plan sendes ut til offentlig ettersyn våren 2011, og legges deretter fram for Fylkestinget i løpet av siste halvdel av Regional plan forvaltningsplan for vannregion Nordland EUs rammedirektiv for vann er implementert i Norge og skal bidra til en mer målrettet og samordnet vannforvaltning innenfor eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrom. Arbeidet skal synliggjøres gjennom forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de ulike vannregionene. I fase I har man i Nordland valgt ut vannområdet Ranfjorden som et første pilotområde. Fylkestinget vedtok forvaltningsplanen for Ranfjorden i oktober Miljømålene for området skal oppnås innen I planfase II ( ) skal det utarbeides forvaltningsplan og tiltaksprogram for øvrige 9 vannområder i Nordland. Miljømålene for disse områdene skal oppnås innen Det er viktig at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet, ikke vil forverre eller fremskynde virkningene av klimaendringene. Klimaendringene kan gi økt usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. Mer nedbør vil kunne påvirke vannkraft, og behovet for flom- og erosjonssikring kan øke. Økt nedbør vil også ha betydning for restfelt etter gjennomført regulering og dermed økt uregulert tilsig til elver som er berørt av regulering. Men økt nedbør kan også endre forhold knyttet til vannforsyning og avløp i form av fortynning, økt overløp osv. Mildere vær kan gi seg direkte utslag i mindre behov for oppvarming og dermed redusert etterspørsel etter elektrisitet. I tillegg vil endret temperatur og nedbør generelt innvirke på mange forhold knyttet til de fleste sektorer, for eksempel endrede forhold for jord- og skogbruksproduksjon, og direkte endrede leveforhold for organismer i vannforekomstene. 30

32 3.2.5 Kollektivplan Bodø Fylkeskommunen er ansvarlig for tilrettelegging av kollektivtrafikk, samt tilby skoleskyss for de som har rett til dette. Bodø er en av byene i Norge med lavest kollektivandel. For å få flere innbyggerne i fylkeshovedstaden til å velge kollektivtrafikk skal det legges til rette for bedre rammebetingelser. På bakgrunn av dette ble det i FT-sak vedtatt oppstart av Fylkesdelplan Kollektivtrafikk i Bodø. Tilsvarende vedtak ble gjort i Bodø bystyre, sak 09/6. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Bodø kommune, samt Jernbaneverket og Statens Vegvesen. Planprosessen har fulgt rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Planen ble vedtatt som en regional plan av fylkestinget i Nordland i FT-sak 22/11 og som kommunedelplan i bystyret i Bodø kommune i sak 11/14. Planen er et strategisk verktøy for fremtidig planlegging i Bodø, og er forpliktende for deltagende etater Internasjonalt arbeid Klimaperspektivet er tatt opp i handlingsplanen Vekst ved internasjonalisering (FT- sak 48/09) og Strategi for satsing Expo/Kina/ Asia (FT-sak 89/90). Det internasjonale perspektivet er vesentlig å ha med også i en regional tilnærming til klimautfordringene. Mer enn noe annet tema bidrar klimautfordringen til å viske ut skillet mellom innenriks og utenrikspolitikk slik det fremgår av St. meld 13 ( ) Klima, konflikt og kapital. På verdensbasis var investeringene i fornybar energi for første gang større enn investeringene i fossilbaserte teknologier i Internasjonalt skjer det en dreining i investeringer fra industrialiserte land til utviklingsland og de største investeringene skjer innen vindkraft, solenergi, bioenergi og små vannkraftverk. Solenergiindustrien i Nordland er basert på denne veksten. EU har også en betydelig satsing innen fornybar energi som er viktig for Norge å forholde seg til. Kommisjonen har ambisjoner om å presentere en overordnet handlingsplan for energi og et veikart for å nå målet om et lavkarbon energisystem i Det skal dessuten presenteres en egen plan for energieffektivisering med vekt på bygningssektoren, transport og energiforsyningen. Målsettingen er en energieffektivisering på 20 % innen Norges internasjonale engasjement har i de senere år blitt sterkere fokusert på klima- og energitiltak. Miljø- og klimatiltak er den sektoren som vil øke mest på bistandsbudsjettet i årene framover. Skogsatsing (regnskog), tiltak og teknologi for CO 2 -håndtering samt særskilt bistand til enkelte land med henhold til krisehåndtering er eksempler på satsinger. I en global sammenheng ligger Norge på toppen når det gjelder CO 2 -utslipp pr. innbygger (Figur 3-2), selv om det totale CO2-utslippet er beskjedent i volum. Figur 3-2 viser at det er en sterk sammenheng mellom høyt BNP og høye CO 2 -utslipp per innbygger. Samtidig illustrerer figuren at det er mulig å opprettholde et høyt BNP, men med lavere CO 2 -utslipp enn sammenlignbare land (eksempelvis Frankrike og Sverige). Norge er også på topp når det gjelder å få inntekter av energieksport som innebærer store CO 2 - utslipp. Dette gir oss et ansvar til å bidra i land hvor klimaendringer får store konsekvenser. I handlingsplanen Vekst ved internasjonalisering (FT-sak 48/09) er et av de prioriterte områdene å stimulere eksport av kompetanse og teknologi. Energiområdet ligger godt til rette for dette. Status er imidlertid at aktører i Nordland per dags dato er lite internasjonale på dette området. Initiativ til å gjøre noe med dette vil bli tatt, i tråd med handlingsplanen. Klimaperspektivet er primært knyttet til følgende: 31

33 utvikling av velferd for nye befolkningsgrupper, noe som innebærer vekst i energiforbruket i verden tiltak for å spare energi (bruke mindre/effektivisere) tiltak for å øke andel fornybar energi tiltak for å håndtere utslipp (CO 2 håndtering/skogreising) tiltak for å redusere virkninger av klimaendringene (nedbør/flom/sykloner/havnivåstigning etc) Norsk engasjement både i forhold til utviklings- og næringspolitikk er preget av nevnte tema. Det gir seg uttrykk i prioriteringer og bevilgninger. En kan imidlertid også sette fylkets aktivitet inn i et internasjonalt perspektiv. I arbeidet med å redusere og legge om energibruk vil det bli stilt strengere og nye krav til mange typer virksomheter. Vi utfordres også til å utvikle mer fornybar energi. Til nevnte engasjement stilles det etter hvert betydelige økonomiske virkemidler, både fra Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og andre. Det etableres derfor et betydelig marked for utvikling av ny teknologi og kompetanse. Utfordringen er å få en del av dette til å skje i regi av aktører i Nordland. I tilknytning til sterk satsing på klimatiltak nasjonalt og internasjonalt, vil det være en oppgave for fylkeskommunen å bidra med samt tilrettelegge for at flere bedrifter og virksomheter i Nordland kan bli med på dette. Når det gjelder forebygging av uheldige effekter av klimaendringer, katastrofer og kriser, prioriterer Norge en særskilt innsats i Bangladesh, Kina, Vietnam og Cuba. I forhold til Bangladesh er det knyttet særskilte kontakter mellom aktører i Nordland og en kystregion i landet. 32

34 Norge Figur 3-2 Forholdet mellom BNP og utslipp av CO 2 per innbygger. Kilde: Verdensbanken og UNEP FylkesROS Som en del av embetsoppdraget er Fylkesmannen pålagt å utarbeide en sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (FylkesROS). Analysen gir en oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Videre er det et grunnlagsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap regionalt og lokalt. 33

35 FylkesROS er et grunnlag for kommuner og andre offentlige eller private virksomheter i arbeidet med å forebygge ulykker og kriser. En viktig del av det forebyggende arbeid skjer i forbindelse med kommunal og regional planlegging, jf. plan- og bygningsloven. FylkesROS er også et grunnlag for beredskapsarbeid og krisehåndtering, og skal bidra til samordning og økt samarbeid. FylkesROS har hovedfokus på krisehendelser som berører flere sektorer og flere kommuner samtidig, og som har et større omfang enn det normale og dagligdagse. Dette er hendelser som krever ekstraordinær og koordinert kriseinnsats, og som vil utfordre samvirket mellom aktører med ansvar for krisehåndtering. Dette er også kriser som setter fokus på behovet for beredskap og forebyggende arbeid. Klimaendringer er en viktig årsak til at samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt oppmerksomhet de senere år. Risiko og sårbarhet knyttet til klimaendringer er således et sentralt og gjennomgående tema i FylkesROS. Innenfor de ulike sektorområder gjøres en vurdering av konsekvensene av klimaendringer og behov for tilpasninger. 34

36 DEL III KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN I NORDLAND Tegning: Olderskog skole, 5. trinn 35

37 Kap. 4 Klimautfordringen De totale utslippene i Nordland har økt med 5,6% fra 1991 til 2008 (Figur 4-1). På landsbasis var denne økningen i samme periode 7,6 %. Økningen i totale utslipp av klimagasser skyldes i hovedsak en økning i utslippene fra mobil (24%) og stasjonær forbrenning (48,7%). Prosessutslippene har til sammenligning redusert utslippene med 6,1% i samme periode. Fordeler man utslippene av klimagasser på befolkningen i Nordland, slipper hver nordlending ut ca. 13 tonn CO 2 -ekvivalenter per hvert år. Dette er mer enn det nasjonale gjennomsnittet på ca. 11,1 tonn per person. Det er prosessutslippene, primært fra industri og bergverk, som står for den største andelen 65% av utslippene (Figur 4-3 Historiske utslipp og fremskrivninger av utslipp i Nordland i perioden ). Dernest følger transport med 22% og landbruk med 9%. Private husholdninger, avfall, andre stasjonære næringer utgjør en andel på 4% til sammen tonn CO2 ekvivalenter Prosentvis endring : Prosess: - 6,1 % Stasjonær: + 48,7 % Mobil: + 24 % Totalt: + 5,6 % Prosess Stasjonær Mobil Figur 4-1 Sektorvise utslipp i Nordland 1991 og Kilde: SSB 36

38 2 % 2 % 9 % 1 % 1 % 0 % 22 % 63 % Industri og bergverk (prosess og stasjonær) Avfall (prosess) Jordbruk (prosess) Andre næringer (stasjonær) Transport (mobil) Annet (prosess) Private husholdninger (stasjonær) Energiforsyning (stasjonær) Figur 4-2 Prosentvis fordeling av sektorvise utslipp i 2008 i Nordland Kilde: SSB. 4.1 Fremskrivinger En framskriving av utslippene for Nordland basert på utviklingen i fylket fra 1991 til 2008, uten at det settes i gang utslippsreduserende tiltak, viser at utslippstallene i 2020 vil ligge på ca. 3,2 millioner tonn CO 2 ekvivalenter., jf. figur tonn CO2 ekvivalenter Referansebane Reduksjons bane: 20% reduksjon av 1991-nivå. Referansebane Reduksjonsbane Figur 4-3 Historiske utslipp og fremskrivninger av utslipp i Nordland i perioden I figuren er tidsaksen for fremskrivningen endret, stigningen blir derfor noe brattere sammenlignet med de historiske utslippstallene. Kilde: SSB og egne beregninger. 37

39 4.1.1 Befolkningsutvikling i Nordland Nordland fylke har hatt kontinuerlig nedgang i folketallet siden midten av 1980-tallet. Unntaket er en begrenset oppgang på begynnelsen av 1990-tallet. I den samme perioden har det skjedd en sentralisering innad i fylket. Dette har resultert i at nedgangen i utkantkommunene er ennå større. Dette illustreres ved at bykommuner som Brønnøy, Rana, Bodø, Vestvågøy og Sortland er de eneste som har hatt økning i folketallet i perioden Statistisk sentralbyrås (SSB) fremskrivninger av befolkningen fram mot 2030 viser for alternativet som bygger på en midlere innflytting at trenden kan snu. Hvis dette skjer vil folketallet igjen kunne øke. Hvis tallene for disse prognosene studeres nærmere vil en se at det er aldersgruppen 67+ som vil øke i antall. Alle andre aldersgrupper, og spesielt aldersgruppen år, vil ha en nedgang i nesten samtlige kommuner, jf figur 4-3. Fremskriving for Bodø kommune er ikke tatt med da disse er av en størrelse som vil redusere synbarheten i tallene for de andre kommunene. Bodø kommune vil i dette fremskrivingsalternativet ha vekst for alle de aktuelle aldersgrupper. Fram til nå har eldre mennesker hatt en tendens til å være mer i ro enn yngre. Framtidens eldre antas å være friskere og mer mobile. Samtidig vil de ha god tid og økonomi til å reise. Hvordan dette vil påvirke energiforbruk og utslipp er derfor usikkert. Befolkningsutvikling i Nordland (- Bodø) antatt endring , SSB - alternativ MMMM år 6-15 år år 67 år og eldre Sum 1805 Narvik 1811 Bindal 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad 1818 Herøy (Nordl.) 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1827 Dønna 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy 1837 Meløy 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1840 Saltdal 1841 Fauske 1845 Sørfold 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1854 Ballangen 1856 Røst 1857 Værøy 1859 Flakstad 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1866 Hadsel 1867 Bø (Nordl.) 1868 Øksnes 1870 Sortland 1871 Andøy 1874 Moskenes Figur 4-4 Endring i Nordlands befolkning fram mot 2030 fordelt på kommuner og aldersgrupper Kilde: SSB. 38

40 Hvis befolkningen bor tett, vil den ha mindre behov for transport og lavere energiforbruk. Andelen av befolkningen i Nordland som bor i tettbygde strøk har økt siden 1990, med unntak av Lofoten hvor man har fått en økning i spredt bosetting. Sentraliseringstendensen er noenlunde lik for de fire nordligste fylkene, selv om andelen av befolkningen som bor i tettstedene avviker noe. Nordland og Troms ligger omtrent på samme nivå, mens Finnmark og Nord-Trøndelag ligger henholdsvis litt over og under. Videre indikerer figur 4-5 at det er regionene med de største byene som er sterkest sentralisert. 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,0 0 0,00 Salt en Ofoten Lofoten Vesterålen Indre Helgeland Sør- Nordland Troms Finnmark Nord- Helgeland Helgeland Trøndelag Figur 4-5 Andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk i år 2000 og 2009 Kilde: SSB. 4.2 Målsetting De nasjonale målsettingene for klimagassreduksjoner er per dags dato ikke brutt ned til regionalt nivå. Det finnes heller ikke noe entydig presentasjon av hvilke ambisjonsnivå som bør legges til grunn for hvert fylke. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å operere med samme relative kutt for alle sektorer. Nasjonal politikk legger opp til at utslippene av klimagasser i 2020 skal reduseres tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Det er videre et mål om at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner på 30 % i forhold til 1990 skal tas nasjonalt. For at regionale politikken skal samsvare med nasjonal politikk må den regionale målsettingen også være på 20% reduksjon i forholt til 1990-nivå. På regionalt nivå finnes ikke informasjon om utslipp lengre tilbake i tid enn til 1991 (Kilde: SSB). Fordi utslippene i fylket i dag ligger på et høyere nivå enn i 1991, innebærer dette en reduksjon av utslippene i 2008 med ca. 30 %. I antall tonn CO 2 -ekvivalenter utgjør dette tonn. Til grunn for denne målsettingen forutsettes det betydelige nasjonale grep innen de sektorer som fylkeskommunen ikke har virkemidler rettet mot. 39

41 Hovedmålsetting 1: De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20% i forhold til 1991 (dette innebærer 30% reduksjon i forhold til 2008). 40

42 Kap. 5 Energiutfordringen Overgang til energibruk som er karbonfri eller har lavt karboninnhold er sentralt i mange klimatiltak, derfor er klima og energi to sider av samme sak. Hvis det skal lykkes å legge om til karbonfri energibruk og tilgangen på ren energi skal skaffes innenlands, må fornybar energi bygges ut. Slik det vurderes i dag vil økt tilgang på fornybar kraft i all hovedsak være basert på vann- og vindenergi. I tillegg vil bioenergi være den viktigste kilden til fornybar varme. Vellykket energieffektivisering vil også bidra til at fornybar energi (elektrisk kraft) i større grad blir tilgjengelig. Et viktig virkemiddel for å nå målsettingen med denne planen vil være å erstatte den fossile energien vi i dag bruker i fylket med fornybar energi. Dette vil gi reduserte utslipp av CO 2. For eksempel kan det jobbes med å elektrifisere bilparken og olje- og gassinstallasjoner til havs. 5.1 Energiforbruk i Nordland Det siste året hvor det er tilgjengelig tall for energibruk innen stasjonær og mobilt forbruk er Totalt energiforbruk i Nordland i 2007 var på nesten 14 TWh hvorav ca 4 TWh (28,4%) kom fra fossile kilder mens ca 10 TWh (71,6%) kom fra fornybare kilder, hovedsakelig elektrisk kraft. Et viktig klimatiltak vil være å erstatte mest mulig av den fossile energien man i dag benytter i fylket med fornybar energi. Figur 5-2 viser bruken av fossil energi i Nordland fordelt på sektorer og stasjonær eller mobilt forbruk. Her fremkommer det tydelig at mobilt forbruk er den største brukeren av fossil energi, mens industrisektoren står for det meste av stasjonært forbruk. Hvis man i Nordland skal kutte CO 2 utslippene med 30% innen 2020, sett i forhold til 2008 (Hovedmålsetting 1), vil det tilsvare ca tonn CO 2 ekvivalenter. En omlegging fra fossil til fornybar energi vil være et viktig bidrag til å nå dette målet. Figur 5-1 viser energibærere i de ulike sektorene. Fossil energi, som medfører utslipp av CO 2, benyttes i hovedsak i industrien og i mobil sektor. Mobile kilder er i denne sammenhengen veitrafikk, fly, skip og andre mobile kilder (herunder anleggmaskiner, snøscootere og lignende). I 2008 var mobile kilder ansvarlig for utslipp av tonn CO 2 ekvivalenter, jf. figur 4-1. Som Figur 5-1 viser, kommer 99,9% av energiforbruket til mobile kilder fra fossil energi (bensin, diesel, gass, fyringsolje, tungolje og spillolje o.l). Innen industrisektoren utgjør energi fra fossile kilder 14,3% (1010,2 GWh) av energibruken. I de andre sektorene utgjør bruken av fossil energi totalt sett en mindre del (totalt 241,2 GWh). 41

43 8000,0 7000,0 6000,0 5000,0 GWh 4000,0 3000,0 2000,0 1000,0 0,0 Industri Tjenesteyting Husholdning Mobilt Fossil energi Fornybar energi Figur 5-1 Fornybar og fossil energibruk i Nordland i Kilde: SWECO og SSB ,0 GWh 2 500, , , ,0 Annen mobil Skip Fly Veitrafikk Primærnæringene Husholdning Tjenesteyting Industri 500,0 0,0 Stasjonær Mobil Figur 5-2:Bruk av fossil energi 2007 fordelt på sektorer. Kilde: SWECO og SSB. 5.2 Framskrivinger Energibruken i fremtiden avhenger av en rekke usikre faktorer knyttet til befolknings-utvikling, økonomisk vekst, næringsstruktur og energieffektivitet. I Nordland brukes energi til ulike formål. Noen formål er basert på elektrisk kraft som belysning, datakommunikasjon og kraftkrevende industri. I tillegg er det energi til varme og kjøling samt mobilitet/transport, som oftest er basert på fossil energi. Skal Nordland lykkes med å redusere CO 2 utslippene i fylket må energien som leveres til sluttbrukeren i framtiden i størst mulig grad være CO 2 -fri. 42

44 Framskrivingene av etterspørsel og forventet ny energiproduksjon tar for seg perioden frem til Dette er også tidshorisonten ved vurderingen av tilgangen på miljøvennlige energiressurser. Dette er i tråd med Statnett sin nettutviklingsplan og for eksempel NVE og Enovas rapport om Mulighetsstudie for landbasert vindkraft 2015 og En samlet framskriving av forventet energiforbruk i Nordland vises i Figur 5-3 og Figur 5-4. Figur 5-3 viser totalt forventet energibruk med et maksimumsscenario for industriens energibruk, mens Figur 5-4 tar utgangspunkt i et minimumsscenario for industrien. På grunn av usikkerheter i utviklingen av industrivirksomheten i fylket har man i noen lokale energiutredninger for kommuner som har kraftintensiv industri valgt og presentere et maksimums- og et minimumsscenario for framtidig energibruk i industrien. Det ene scenarioet viser et mulig maksimumsforbruk av energi, hvis industrien fortsetter å øke i omfang i fylket. Mens minimumsscenarioet viser hva energisituasjonen kan bli hvis industrien i Nordland blir redusert i omfang. Forutsetninger Scenario I: - Alcoa Mosjøen Utbygging av ny produksjonshall og økning av antallet ovner i en av de eksisterende hallene. - Mo Industripark Tilnærmet status quo, sammenlignet med dagens situasjon. - Rana Gruber Tilnærmet status quo, sammenlignet med dagens situasjon. - Elkem Salten Tilnærmet status quo, sammenlignet med dagens situasjon. Figur 5-3: Maksimumsscenario (Scenario I) for totalt forventet energiforbruk i Nordland. Figur 5-4: Minimumsscenario (Scenario II) for totalt forventet energibruk i Nordland. Forutsetninger Scenario II: - Alcoa Mosjøen Kun svak økning i energiforbruket. - Mo Industripark Reduksjon i produksjonen og ingen ny etablering i EKA Chemicals lokaler (virksomheten nedlagt i 2009). - Rana Gruber Avvikling fra Elkem Salten Utbygging av varmekraftverk ved smelteverket, som gjør Elkem Salten til en nettoprodusent av elkraft. 43

45 Alternative framskrivinger av industriens energiforbruk påvirker altså i stor grad den samlete framskrivingen av totalt energiforbruk. Mellom det som forventes å være maksimalt og minimalt mulig energiforbruk for eksisterende industri er det en forskjell på 2440 GWh/år. Dette utgjør over 20 % av dagens totale energiforbruk i fylket. Under framskrivingsperioden er større forandringer i energisystemet i Nordland fremst knyttet til noen få faktorer. Disse er: Nyetablering og/eller nedlegging av energiintensiv industri Kraftforsyning til ny petroleumsindustri i Finnmark Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, i Nordland og Nord-Norge Ny vindkraftproduksjon, i Nordland og Nord-Norge Framskrivinger basert på økonomisk vekstanslag og historisk utvikling viser et forventet energiforbruk i fylket på cirka 10,2-12,7 TWh i Utviklingen av fylkets energiforbruk er i hovedsak avhengig av aktivitetsnivået i den kraftintensive industrien. Det største potensialet for fornybar energiproduksjon fram til 2025 er knyttet til små vann-kraftverk og storskala vindkraft, men også bioenergi og omgivelsesenergi (varmepumper) vil kunne spille en lokal rolle. De prosjekter som lå hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i januar 2010 tilsvarte et samlet potensial på 2,3 TWh småkraft og 12,2 TWh med vindkraft. Samlet estimert kraftproduksjon fra småkraft- og vindkraftprosjektene er større enn dagens kraftproduksjon. Derfor vil overføringskapasiteten i kraftnettet være en sterkt begrensende faktor for realiseringen av de forskjellige prosjektene. Overføringskapasiteten er også delvis avhengig av ny kraftproduksjon i Troms fylke. Forutsatt lik fordeling for realisering av planlagte prosjekter i Nordland og Troms vil mulig ny kraftproduksjon innen 2025 i Nordland kunne være cirka 5,7 TWh. Dette forutsetter at utviklingen blir slik den er skissert i Statnetts nettutviklingsplan. Det vil altså være vanskelig å kunne realisere over 60 % av prosjektene som ligger hos NVE innenfor de eksisterende nettutviklingsplanene. 5.3 Målsetting Hovedmålsetting 2 Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering. 44

46 Kap. 6 Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer Det er vitenskapelig belegg for at det har skjedd menneskeskapte påvirkninger på klimaet, særlig de siste 50 årene. CO 2 -innholdet i atmosfæren har økt med 35 % siden den industrielle revolusjon og den globale middeltemperaturen økte med rundt 0,7 grader fra 1906 til Oppvarmingen har skjedd gradvis raskere, og over 60 % av temperaturøkningen har funnet sted de siste 25 årene. Klimamodeller viser at oppvarmingen vil fortsette gjennom det 21. århundret. Farlig temperaturøkning blir av mange definert som en økning på over 2 grader Celsius. Målinger viser at en stadig større andel av CO 2 - utslippene blir værende i atmosfæren. Dette tyder på at naturens evne til ytterligere CO 2 - opptak er svekket og at våre utslipp av klimagasser kan få en langt større oppvarmingseffekt på atmosfæren enn det klimaforskere hittil har trodd. Dette vil medføre at man vil nå 4 grader oppvarming globalt langt tidligere enn ved år 2100 om ikke utslippene reduseres drastisk. Selv om vi stabiliserer utslippene av klimagassene i dag, vil det ta lang tid før tiltakene vil ha noen virkning. Klimagassene har lang levetid i atmosfæren. For eksempel er det regnet ut at % av økningen av CO 2 i atmosfæren fortsatt vil være til stede i flere hundre år etter at utslippsøkningen fant sted. Figur 6-1 Avvik fra den globale middeltemperaturen i perioden 1961 til Kilde: CICERO Et systems, en sektors, eller et lokalsamfunns sårbarhet til klimaendringer forstås som uttrykk for hvor ømfintlig det er for negative effekter av klimaendring. Tilpasning brukes for å beskrive handlinger som fører til reduksjon i sårbarheten. Det er en nær sammenheng mellom tilpasning og sårbarhet. Sårbarhet kan derfor beskrives som forholdet mellom: eksponering, hvordan man utsettes for klimaendringer følsomhet eller påvirkning av denne eksponeringen og den 45

47 tilpasningsevne man har til klimaendringene hvordan et system kan gjøre seg robust overfor disse endringene for å bli påført minst mulig skade. Klimaendringene vil påvirke naturmiljøet i Nordland på ulike måter. Vekstforhold for planter og trær og utbredelse av skog er forventet å endres i årene som kommer. Også livsvilkår for dyrearter og beitedyr vil endres. Det er også forventet at klimaendringene vil gi endringer i hyppigheten og omfanget av naturulykker som flom og ulike typer skred. Sentrale trekk ved klimautviklingen for Nordland er at: Temperaturøkningen kan gi hyppigere tilfeller av intens nedbør over korte tidsintervaller. Økt lavtrykksaktivitet kan gi kraftigere stormer. I Nordland kan denne utviklingen føre til et økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Skredfaren øker mest langs kysten. Flomsesongen kan endres og utvides. Havnivået vil stige. Sjøtemperaturen langs norskekysten stiger, og denne utviklingen vil fortsette. Klimautviklingen i Nordland viser en trend det er viktig å ta hensyn til i planleggingen. Næringer vil bli berørt av klimaendringene på ulik måte og i ulike grad. Næringer som er sterkt avhengige av naturressursene, som jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske og oppdrett påvirkes sterkes, men kan bli både positivt og negativt berørt. Også reiselivs- og friluftslivsbedrifter blir berørt av endringer i klimaet i den grad de er basert på naturkvaliteter, da særlig endringer i vinterklimaet. 6.1 Målsetting Hovedmålsetting 3: Nordland skal være best mulig forberedt på klimaendingene. Planleggingen i fylket skal være basert på føre-var-prinsippet og være tilpasset klimaendringene. 46

48 DEL IV SEKTORVISE UTFORDRINGER Tegning: Olderskog skole, 5. trinn 47

49 Kap. 7 Regionale virkemidler Som regional utviklingsaktør kan Nordland fylkeskommune både påvirke og samarbeide med kommuner, næringsliv og befolkning i fylket med målsetning om at nordlandssamfunnet som helhet skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning. 7.1 Regional planlegging Fylkeskommunen har gjennom den nye plan- og bygningsloven fått et større regionalpolitisk handlingsrom. Minst en gang hver valgperiode skal regionale planmyndigheter utarbeide en regional planstrategi. Denne skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal utarbeides i samarbeid med regionale statsorganer, kommuner og andre som er sentrale for å bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. Utarbeidingen av en regional planstrategi vil forplikte aktørene i den regionale utviklingen til å ta stilling til hva som er de viktigste utfordringene i en region. Den regionale planstrategien skal ta stilling til hvilke planoppgaver som bør prioriteres, og om oppfølgingen skal skje i form av regional plan eller interkommunal planlegging. Vurderinger av behovet for planer som tar tak i klimautfordringene, bør inngå som en naturlig del av en planstrategi. Dette kan være klima og energiplaner, planer for samordnet areal og transportplanlegging eller andre tilsvarende temaplaner. For å innrette gode tiltak mot klimaendringene må det ofte søkes løsninger på regionalt eller interkommunalt nivå. Fylkeskommunen har også en mulighet til, og et ansvar for, å initiere og utvikle interkommunalt plansamarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune. Klima og energiplaner er et felt hvor det ofte er naturlig å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Fylkeskommunene kan som regional planmyndighet utarbeide regionale planer med retningslinjer for arealbruk. Slike planer skal legges til grunn for kommunal planlegging og gir grunnlag for innsigelse til kommunale planer. Som nevnt i kap. 3.2 har Nordland fylkeskommune de siste årene jobbet med planer som omhandler både vindkraft og små vannkraftverk. For å ivareta behovet for å sikre regional politikk gir den nye plan- og bygningsloven en mulighet for å gi regionale planbestemmelser. Bestemmelsene skal være knyttet til en regional plan med retningslinjer for arealbruk og kan brukes av regionen til å hindre utbygging som bryter med disse retningslinjene. Dette kan gjelde for eksempel sikring av friluftsområder, jordvern eller vedtas for å båndlegge områder for større infrastrukturanlegg som er under forberedelse. Dette vil være juridisk bindende bestemmelser i forhold til private utbyggere og kommunene. Kommunene må justere sitt plangrunnlag i samsvar med den regionale planen Arealpolitiske retningslinjer Fylkesplanen for Nordland ( ) inneholder arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er utarbeidet i et samarbeid mellom regionale statsetater og fylkeskommunen og er forpliktende innenfor dette samarbeidet. Det er utformet retningslinjer for viktige politikk områder og planmessig bruk og vern av arealene på alle nivå i fylket. For å imøtekomme både klimaendringene og utvikle en arealpolitikk i fylket som reduserer klimagassutslipp, må Regional plan Klimautfordringene i Nordland legges til grunn for rullering av arealpolitikken i fylket. 48

50 7.2 Økonomiske virkemidler Regionale utviklingsmidler Fylkeskommunen har en rekke virkemidler til disposisjon i arbeidet som regional utviklingsaktør. De vesentligste ordningene er innrettet mot kommuner og forsknings- og utviklingsmiljøer som søkere Innovasjon Norge Innovasjon Norge i Nordland er fylkeskommunens bedriftsrettede forvaltningsapparat, og får overført årlige bevilgninger fra fylkeskommunen. Som hovedregel kan man si at Nordland fylkeskommune behandler søknader fra kommuner og regioner, samt søknader fra institusjoner og næringsliv i samarbeid med offentlige aktører. Innovasjon Norge behandler søknader fra enkeltbedrifter og etablerere Partnerskap Partnerskap er en arbeidsform som er basert på tillit og ansvarsdeling mellom ulike samarbeidsparter. Som eneste fylke i Norge har Nordland etablert regionale partnerskap i alle syv regioner. Mye av fylkeskommunens arbeid kanaliseres gjennom ulike former for partnerskap (eksempelvis partnerskapsavtale med høgskolene, utvalgte bedrifter, NAV osv) en arbeidsform som nettopp er basert på tillit og ansvarsdeling mellom samarbeidsparter. Kommunene vil sammen med næringslivet, kulturinstitusjoner og kompetansemiljøer beslutte og iverksette regionale prosjekter basert på delegerte midler fra fylkeskommunen. Målsettingen i de regionale partnerskapene er: å målrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet (lokale analyser lokale fortrinn) å styrke samhandlingen horisontalt og vertikalt (samordning av regionalpolitikken både på fylkesnivå og regionnivå) å gjennomføre overordnede strategier i fylkesplanen DA-midler DA Bodø (DA Utviklingsprogram Bodø) er en ordning der Nordland fylkeskommune får overført 133 millioner kroner per år i syv år for å gjennomføre utviklingstiltak for Bodø og Nordland. Kompensasjonen gis fra Kommunal- og regionaldepartementet fordi næringslivet i Bodø har høyere arbeidsgiveravgift enn næringslivet i de øvrige kommunene i Nordland. DA Bodø skal bidra til: Å videreutvikle Bodø som en markert og velfungerende fylkeshovedstad slik at det gir positive ringvirkninger for resten av Nordland. Verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. Å skape gode rammebetingelser og gjøre Bodø og Nordland attraktivt som bo- og etableringssted, særlig for unge mennesker. Å utvikle flere kompetansearbeidsplasser til nytte for Bodø og Nordland. Midlene som DA Bodø forvalter kan fordeles på prosjekter som bidrar positivt til utvikling av Bodøs nærings- og samfunnsliv. Midlene fordeles mellom tre satsningsområder: Bedrifts- og bransjerettede tiltak Infrastruktur og byutviklingstiltak Realisering av Universitetet i Bodø, nytt kulturhus og Bodø nasjonalhavn 49

51 7.3 Regionalt knutepunkt for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser 6 pålegger offentlige oppdragsgivere i alle forvaltningsnivåer å ta hensyn til miljømessige konsekvenser under planleggingen av hver enkelt anskaffelse. Utslipp av klimagasser gjennom produktene eller tjenestenes livsløp, sorterer klart under hva vi kan tenkes som en miljømessig konsekvens. Miljøkrav i offentlig forvaltning kan bidra til redusert klimagassutslipp på tre måter: 1. å øke klimahensyn som konkurransefortrinn og dermed stimulere til ytterligere produktutvikling og kompetanse hos leverandøren 2. å bidra til å skape et marked for ny teknologi for å stimulere til videreutvikling og stordriftsfordeler i produksjonen. Det siste kan være særlig viktig når det gjelder kjøretøyer. 3. ved for eksempel å stille krav om tredjeparts miljøsertifisering vil i mange tilfeller leverandørens leverandører også bli nødt til å ha fokus på miljø. Det offentlige kan via sine innkjøp dermed klare å dreie hele leverandørkjeder / sektorer over i riktig retning. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har en nøkkelrolle i arbeidet med miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Etablering av knutepunkter er et virkemiddel nevnt spesifikt i Stortingsmelding nr. 36 ( ) Det gode innkjøp. Knutepunktfunksjonen skal være faglige støttetjenester for kommunale og statlige virksomheter. Nordland fylkeskommune ble i 2009 utvalgt til knutepunkt i regionen og skal bidra til: At miljøbelastningen fra innkjøp av varer og tjenester skal bli så liten som mulig En effektiv bruk av ressurser Innovasjon og et konkurransedyktig næringsliv Hovedmålsettingene med prosjektet er å: Bidra til miljøbasert innkjøpspolitikk for hele fylket (stat og kommune) Innarbeide miljøkriteriene i fellesavtaler Dialogkonferanser og kurs sammen med leverandørmiljøene Kurstilbud for politikere, ledere og innkjøpere Bistå med maler for gode innkjøpsprosesser, der miljø inngår Praktisk bistand ved enkeltinnkjøp 7.4 Holdningsskapende arbeid og informasjon I en regional plan for klima er også informasjon og holdningsskapende arbeid viktige virkemiddel. Å vite om konsekvensene av klimaendringer og hvilke tiltak som kan settes i verk vil være med på å forme holdninger og adferd. Det er derfor viktig med kunnskap om hva bedrifter, offentlige instanser og enkeltpersoner kan bidra med. Det er summen av våre handlinger som gir resultater. Gjennom miljøsertifisering og innføring av miljøledelse skapes en bevisstgjøring i organisasjonene som både fører til tiltak med direkte miljøgevinst spesielt innen energiforbruk og transport, men også holdningsendringer som skaper ringvirkninger. Miljøsertifisering kan gjennomføres av både offentlige og private organisasjoner UNG i Nordland UNG i Nordland er Nordland fylkeskommune sin satsing på ungdom. Kontoret inneholder mange funksjoner, hvor alle har ungdom som målgruppe. Ungdommens fylkesting (UFT) består av ungdommer som er valgt inn fra hele Nordland. UFT holder appell på hvert fylkesting, hvor de setter saker de mener er viktige på dagsorden, i tillegg til å komme med uttalelser om saker som skal behandles på det aktuelle fylkesting. UFT disponerer ungplanmidler. Nordland barne- og ungdomsråd, (NOBUR) gir støtte til sine medlemsorganisasjoner i Nordland. Dette er regionale organisasjoner. 50

52 Klara Klok og Unghelse er nasjonale helsesider på nett, som retter seg mot ungdom. Ungkultur.no er kulturkortet sin nettside, hvor ungdom får rabatter på kulturarrangementer og kollektivtransport. 7.5 Målsetting for sektoren Sektormålsetting A Nordland fylkeskommune skal i større grad benytte de regionale virkemidlene til et verktøy for å styrke utviklingen av fylket i forhold til klimautfordringene. 7.6 Tiltak Tiltak A-1 Tiltak A-2 Tiltak A-3 Tiltak A-4 Tiltak A-5 Tiltak A-6 Tiltak A-7 Tiltak A-8 Tiltak A-9 Tiltak A-10 Tiltak A-11 Tiltak A-12 Tiltak A-13 Tiltak Prioritet Ansvarlig Rullere arealpolitiske retningslinjer med tanke på 1 i klimautfordringene. samarbeid med andre regionale aktører Vektlegge klimarelaterte prosjekter i prioritering 1 og tildeling av regionale økonomiske virkemidler. Innarbeide klimautfordringene i de regionale 1 partnerskapsavtalene. Utarbeide veiledere knyttet til klimariktige innkjøp i 1 Nordland. Bruk av indikatorer til å utvikle nettside som 1 omtaler Nordlands klimabidrag. Utarbeidelse av holdningsskapende 1 informasjonsmateriell rettet mot barn og ungdom. Utarbeide nettportalen Klima i Nordland for å spre 1 informasjon og skape debatt omkring klimautfordringene. Gi Ungdommens fylkesting (UFT) oppgaver i 1 forhold til å innføre praktiske løsninger som gir klimagevinst. Informasjon til næringsliv og private bedrifter om miljøledelse og miljøsertifisering. Etablere en årlig arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving knyttet til lokalt og regionalt klima- og energiarbeid i fylket. Aktiv bruk av Planforum for å integrere klimahensyn i kommunal og regional planlegging Utarbeide informasjonsfolder om Nordlands klimautfordringer i et internasjonalt perspektiv. Informasjon til næringslivet om de miljøkrav som 1 og Innovasjon Norge 1 i samarbeid med aktørene i Klimanettverket 1 i samarbeid med Planforum 3 3 fylkeskommunen setter. Tiltak A-14 Klimapris til beste ungdomsrettede miljøtiltak. 3 Tiltak A-15 Innrette ungplanmidlene mot en grønn profil. 3 51

53 Tiltak A-16 Innrette retningslinjene til NOBUR mot klimautfordringene. 3 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland. 7.7 Indikatorer Indikator 1 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Nordland 52

54 Kap. 8 Fylkeskommunens egen virksomhet Som pådriver for en mer klimavennlig og bærekraftig samfunnsutvikling i Nordland er det viktig at fylkeskommunen går foran som et godt eksempel på miljøområdet. Gjennom den daglige virksomheten skal Nordland fylkeskommune drive et målrettet klimaarbeid og bidra til å kutte klimagassutslipp. Fylkeskommunen eier og drifter 49 institusjoner fordelt på administrasjon, videregående skoler, tannhelseklinikker, samt kulturinstitusjonene Nordland kultursenter i Bodø og Hamsunsenteret på Hamarøy. Et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet vil være å utvikle et klimaregnskap for den daglige driften av de ulike fylkeskommunale institusjonene Gjennom miljøsertifisering og miljøledelse i fylkeskommunale institusjoner kan man drive et målrettet arbeid for å redusere klimagassutslipp forbundet med egen virksomhet. I dette arbeidet, er det viktig å inkludere ansatte, elever og lærlinger på en slik måte at klima og miljø settes på dagsorden. I Nordland fylkeskommune er Fylkeshuset, samt Mosjøen videregående skole, avdeling Kippermoen, og Narvik videregående skole og fagskole, avdeling Solhaugen, sertifisert som Miljøfyrtårn. Det er ønskelig å miljøsertifisere aktuelle institusjoner innen 2013 gjennom et toårig prosjekt. Holdningsskapende arbeid internt i egen virksomhet vil kunne bidra til å synliggjøre klimautfordringene i det daglige. For å realisere den overordnede målsetningen om å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet, er det nødvendig å få oversikt over dagens situasjon og utvikle rutiner for rapportering og overvåkning. Gjennom årlige rapporteringssystemer er det mulig å få oversikt over miljøforbedringer. På denne måten kan klimaarbeidet i Nordland fylkeskommune gjøres kjent blant annet for de ansatte. 8.1 Energiforbruk For 10 år siden var energiforbruket på de videregående skolene og fylkesadministrasjonen i Bodø 188 kwh/pr m 2 grunnflate. Ved utgangen av 2008 var energiforbruket redusert til 165 kwh/ pr m 2 (Figur 8-1. Nordland fylkeskommune har de siste 10 årene hatt en tett oppfølging av energiforbruk samt fokus på energisparende tiltak i fylkesadministrasjonen og på de videregående skolene. Dette har medført en reduksjon av det totale energiforbruket på 12 %. Det er nødvendig å utarbeide en tilsvarende oversikt over energibruk på de fylkeskommunale tannhelseklinikkene, samt rutiner for rapportering. Figur 8-1 Totalt forbruk av forskjellige energityper i kwh pr m 2 til intern drift av videregående skoler og fylkeshuset i Nordland fylkeskommune. 53

55 For ytterligere å redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg må tiltak som har gitt gode resultater de siste årene, eksempelvis installering av sentral driftskontroll, kombineres med nye tiltak og ny teknologi. Fylkestinget i Nordland vedtok i desember 2009 at det skal investeres i varmepumper på 11 fylkeskommunale institusjoner (derav 10 videregående skoler). Dette vil redusere det totale energiforbruket med opp til 10%. Prosjektet forventes avsluttet innen utgangen av Egen transport og reisevirksomhet Nordland fylkeskommune står som eier og bruker av en rekke kjøretøyer og maskiner. Det foretas også en rekke reiser med ulike andre transportmidler. For å reduseres utslipp fra denne delen av virksomheten er det viktig at man har god kunnskap om de enkelte transportmidlenes klimapåvirkning og alternative arbeidsmåter. Dette må inngå i de valg man gjør. Det bør utarbeides hensiktsmessige indikatorer for dette i Nordland fylkeskommunens virksomhet. (jf. tiltak B-1). 8.3 Utdanning Fylkeskommunen er ansvarlig for den videregående opplæringen i fylket. De videregående skolene er en viktig arena for å utvikle kunnskap og holdninger hos elever, lærlinger og ansatte som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og skape en mer bærekraftig utvikling. I forbindelse med miljøsertifisering av skolene er elevenes medvirkning viktig for å få erfaringer fra konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp. 8.4 Innkjøp Innkjøpstjenesten i fylkeskommunen inngår avtaler på vegne av egen virksomhet. I tillegg til egen virksomhet, er følgende tilknyttet fylkeskommunens innkjøpsavtaler: Kommunene Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lødingen, Rana, Herøy, Sortland, Vefsn, Vestvågøy, Værøy, Vågan, Moskens og Hadsel, Helse Nord og Universitet i Nordland. Samferdselstjenestene fylkeskommunen har ansvaret for inngår ikke i denne tjenesten. Innkjøpstjenesten er ISO sertifisert. Dette betyr at Nordland fylkeskommune i alle sine innkjøp har fokus på å gjennomføre dem på en mest mulig miljøvennlig og bærekraftig måte. Leverandørene evalueres opp i mot miljø spesifikt i den enkelte avtale. I tillegg får leverandørene i de fleste konkurransegrunnlagene krav om eller blir evaluert på følgende: Det forutsettes at leverandøren er miljøsertifisert, eller forplikter seg til en 3.-parts sertifisering innen et år etter kontraktsinngåelse. 8.5 Sårbarhet og klimatilpasning Bygningssektoren er sensitiv overfor klimaendringer. Et endret klima vil påvirke både funksjonaliteten ved eksisterende bygninger og utformingen av bygninger i fremtiden. Bygninger og infrastruktur er designet for å takle værfenomener opp til et bestemt nivå. Skade på bygninger inntreffer når virkningen av klimaendringer eller klimarelaterte begivenheter overskrider bygningsstrukturens evne til å tåle disse endringene. Effekten av klimaendringer på bygningsmassen avhenger av en rekke faktorer, inkludert størrelsen på nåværende og forventede endringer og bygningenes fysiske lokalisering og type. I den senere tid har vi sett at ekstremværhendelser har ført til skader på bygninger som i utgangspunktet ble betraktet som robuste. 54

56 Dagens normer er basert på historisk informasjon. Det er grunn til å anta at været vil utsette bygninger for hardere belastninger i fremtiden. Ettersom bygg og anlegg har lang levetid, for eksempel minst 100 år for byggets bærende strukturer, er det behov for langsiktig tidsperspektiv i planleggingen av bygg. Det er derfor behov for å innlemme forventninger til fremtidens klima i bygningsplanleggingen. Effekten av klimaendringer på bygningsmassen kan karakteriseres både ved økonomiske og sikkerhetsmessige kriterier. Klimarelaterte sikkerhetskarakteristika ved bygninger inkluderer blant annet: Vindbelastning og snøbyrde i forhold til strukturell utforming. Flomnivå i forhold til nivået på grunnplanet i bygningen og dreneringskapasiteten under stormflo. Økonomiske variabler som for eksempel temperaturens virkning på energiforbruk, nedbørens virkning på tetthet i konstruksjonen og dreneringens virkning på jordfuktigheten. 8.6 Målsetting for sektoren Sektormålsetting B Nordland fylkeskommune skal drive et målrettet klimaarbeid for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet og drift. Det totale energiforbruket i fylkeskommunale bygg skal reduseres med 30 % innen 2020, i forhold til 2000-nivå. Nye fylkeskommunale bygg skal ha et lavere energiforbruk enn 120 kw/m2 i året. 8.7 Tiltak Drift Tiltak Prioritet Ansvarlig Tiltak B-1 Utarbeide et klimaregnskap for fylkeskommunens egen 1 virksomhet som skal brukes som grunnlag for årlig rapportering til Fylkestinget. Tiltak B-2 Fylkeskommunens klimaregnskap skal synliggjøres på 1 hjemmesiden. Tiltak B-3 Nordlands miljødag 5. juni skal markeres. 1 Tiltak B-4 Gjøre Nordlands miljødag til Bilfri dag i fylkeskommunen, 1 ved å gi alle ansatte gratis buss tur/retur jobb denne dagen. Tiltak B-5 Arrangere interne fagseminar for ansatte med fokus på 1 klima og miljø. Tiltak B-6 Egen virksomhet skal være miljøsertifisert innen I 1 perioden prioriteres de videregående skolene. Tiltak B-7 Utarbeide informasjonsmateriell til alle ansatte om miljøfyrtårnarbeidet i Nordland fylkeskommune. 1 Energi Prioritet Ansvarlig Tiltak B-8 Arbeidet i det interne energiforumet skal videreføres. 1 Tiltak B-9 Alternative energiløsninger skal vurderes i Nordland 1 fylkeskommunes egne bygg. Tiltak B-10 Sentral driftskontroll (SD-anlegg) skal installeres i 1 55

57 Tiltak B-11 Tiltak B-12 Tiltak B-13 Tiltak B-14 Tiltak B-15 Tiltak B-16 Tiltak B-17 Tiltak B-18 Tiltak B-19 Tiltak B-20 Tiltak B-21 Tiltak B-22 fylkeskommunale bygg, der det er hensiktsmessig. I energikrevende ventilasjonsanlegg skal gamle varmegjenvinnere erstattes med mer energisparende varmegjenvinnere, der det er hensiktsmessig.. Varmepumper skal installeres i alle fylkeskommunale bygg, der det er hensiktsmessig. Utarbeide plan for etterisolering og innstalering av lavenergivinduer i fylkeskommunale bygg. Bruk av fossile brensler til oppvarming skal fases ut til fordel for mer miljøvennlige energikilder. I alle nybygg skal det bygges vannbåren infrastruktur med lav temperaturforsyning. Det skal fastsettes konkrete energisparende tiltak i alle fylkeskommunale bygg. Energiforbruket i alle fylkeskommunale tannhelseklinikker skal kartlegges. Energioppfølgingssystem (EOS) etableres i Nordland fylkeskommune for å ivareta energioppfølging ved alle fylkeskommunale bygg. Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram i tidligfasen for alle store og mellomstore fylkeskommunale eiendomsprosjekter og mindre prosjekter der det er hensiktsmessig. Klimaeffekten av bygningsmateriale skal være vurdert i alle store og mellomstore fylkeskommunale eiendomsprosjekter og mindre prosjekter der det er hensiktsmessig. Innvendig og utvendig lysarmatur i fylkeskommunale bygginger skiftes med lavenergibelysning ved utfasing av gammelt utstyr. I forbindelse med nye byggeprosjekter skal teknologi for lavenergi og passiv hus utredes Transport Prioritet Ansvarlig Tiltak B-23 Bruk av videokonferanser skal økes og vurderes som 1 alternativ til reise. Tiltak B-24 Utrede kvotekjøp i forbindelse med flyreiser i 1 administrasjonen. Tiltak B-25 Alle ansatte skal motta informasjon om kampanjen 1 Sykle til jobben og oppfordres til å delta. Tiltak B-26 Utfasing av fossilt drivstoff i fylkeskommunes bilpark. 1 Overgang til el-biler og hybridbiler. Tiltak B-27 Parkeringsplasser ved fylkeskommunale bygg vurderes 1 avgiftsbelagt. Tiltak B-28 Parkeringsplasser ved fylkeskommunale bygg skal 1 tilrettelegges med ladestasjoner for el-biler. Tiltak B-29 Egen parkeringsnorm skal utredes for alle fylkeskommunale bygg. 1 Utdanning Prioritet Ansvarlig Tiltak B-30 For at elever og lærlinger skal få utviklet kunnskap og 1 gode holdninger om klima og miljø, skal dette være sentrale tema i undervisningen. Tiltak B-31 Gjennom elevmedvirkning skal elevene få mulighet til å 1 56

58 delta i konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp. Tiltak B-32 Årlig kåring av den beste miljøskolen i fylket 1 (videregående skoler). Tiltak B-33 En tydelig miljøprofil i entreprenørskapssatsningen. 1 Tiltak B-34 Kantinene ved de videregående skolene skal sette 1 fokus på sunn og økologisk mat. Tiltak B-35 Bidra til å legge grunnlaget for gode vaner og holdninger ved å stimulere elever til å gå, sykle og bruke kollektivtransport til skolen. 1 Innkjøp Prioritet Ansvarlig Tiltak B-36 Ved alle innkjøp skal det stilles miljøkrav. Miljøkravene 1 bør utgjøre minst 20% av utvelgelseskriteriene Tiltak B-37 Øke antall rammeavtaler hvor det kreves godkjent 1 emballasjeordning. Tiltak B-38 Utarbeide veileder for kjøp av miljøriktige produkter. 1 Tiltak B-39 Redusere antall papirfakturaer. 1 Tiltak B-40 Øke bruken av miljømerkede produkter. 1 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland. 8.8 Indikatorer Indikator 2 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune Indikator 3 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Nordland fylkeskommune 57

59 Kap. 9 Kommunalt handlingsrom Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere og eiendomsbesittere. De har også ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges og Nordlands utslipp av klimagasser. En studie SFT fikk gjennomført i forkant av Klimameldingen (Stortingsmelding nr. 34 ( )) viste et reduksjonspotensial på over åtte millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020 i kommunal sektor. Kommunene har stor grad av virkemidler til å kutte 2,8 millioner av disse. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. Kommunene kan gjennom arealplanleggingen påvirke transportomfang og transportmiddelfordeling og bygge opp under kollektivtransporten. Strukturelle endringer i arealbruken kan bestå i at handel og næringsvirksomhet legges til steder som genererer lite bilkjøring, og at utbygging av slike funksjoner og boliger legges konsentrert til knutepunkter som betjenes av kollektivtrafikk. Dette er nærmere beskrevet i kap.13.4 om samordnet arealog transportplanlegging. Drøyt halve reduksjonspotensialet i kommunene er knyttet til stasjonær energibruk. Kommunen kan bidra til økt utbredelse av lavenergibygg og passivhus gjennom pålegg og utbyggingsavtaler der kommunen selv er utbygger, grunneier eller står som selger av arealer. Omlegging fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming og energieffektiviseringstiltak i bygg vil kunne bidra til en mer miljøvennlig energibruk. 9.1 Kommunal planlegging Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- og bygningsloven 1. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i plan- og bygningslovens 6-2. I pkt. 3 uttrykker denne: Kommunen skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Fylkeskommunen skal legge denne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt. Det første året i valgperioden skal kommunen utarbeide en kommunal planstrategi. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Dette gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Strategien bør inneholde en redegjørelse for utviklingstrekk i kommunen både knyttet til samfunnsutvikling og miljø. Vurderinger av behovet for planer som tar tak i klimautfordringene, bør inngå som en naturlig del av en planstrategien. Dette kan være klima og energiplaner, planer for samordnet areal og transportplanlegging eller lignende. Revisjon av allerede eksisterende klima- og energiplaner kan også være aktuelt. 58

60 Kommunene er tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar. Plan og bygningsloven setter krav til at kommunen utarbeider en kommuneplan, som skal inneholde en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Ved utarbeiding av denne bør det legges føringer for hvordan klimahensyn skal ivaretas i arealdelen. Arealdelen skal blant annet vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og ulike typer arealbruk. Den skal også angi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. I kommuneplanens arealdel fastlegges den fremtidige arealbruken i kommunen. Dette innebærer at kommunen kan ta stilling til hvordan kommunen skal utvikles med boliger, arbeidsplasser, serviceinstitusjoner og infrastruktur. Plassering av ny bebyggelse i og nært tettstedene vil redusere behovet for transport, bedre grunnlaget for gode kollektivløsninger og muligheter for utbygging av alternative energibærere. I tillegg gir dette bedre muligheter for å oppnå bedre arealutnytting, samvirkning mellom de ulike formålene og dermed større positiv gevinst for samfunnet. I kommuneplanens arealdel er det også mulig å ta hensyn til lokalklimatiske forhold, slik at for eksempel ny bebyggelse ikke blir lagt der det er kaldest. Ved plassering av for eksempel boliger i kalde områder bør det derfor settes krav om høy grad av utnytting og svært energieffektiv bebyggelse. De rammene som legges for etablering av infrastruktur, næringsliv og boliger i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner, påvirker mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra flere sektorer i lang tid framover. Hvordan kommunenes arealplaner legger til rette for fortetting og en hensiktsmessig lokalisering av boliger, arbeidsplasser og servicefunksjoner i forhold til kollektivknutepunkter, kan ha stor betydning for transportvolum og transportmiddelfordeling i framtiden. Kommunene kan også ved å tilrettelegge for gode løsninger for avfall oppnå bedre sortering og begrensning av transportbehovet. Ved utarbeiding av kommuneplanenes arealdel bør kommunene vise plassering av eksisterende og nye anlegg for energiproduksjon. En bevisst holdning til energiproduksjon i kommunen vil kreve god kunnskap om natur- og miljøverdier og en holdning til hvordan nettet skal utvikles og utnyttes. Det vil derfor være viktig at kommunen gjør en prioritering av hvor ny energiproduksjon skal etableres Kommunale klima- og energiplaner Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp. En energi- og klimaplan er et effektivt og viktig redskap i dette arbeidet. I henhold til plan- og bygningsloven er det anledning for kommunen til å utarbeide kommunedelplaner for geografiske delområder eller tematiske områder. Mange kommuner i Nordland har vedtatt eller er i ferd med å utarbeide planer for energi og klima. Der disse utarbeides som kommunedelplaner vil de være førende for annen planlegging og virksomhet i kommunen. I forbindelse med utarbeiding av kommuneplan bør klimaplanene integreres og samordnes i ny helhetlig kommuneplan. Regjeringen innførte i 2009 statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging. Her uttrykkes det en forventing om at kommuner og fylkeskommuner skal ha utarbeidet klima- og energiplaner innen 1. juli Det er videre en målsetting at kommunene og fylkeskommunene, gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse skal stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som begrunnelse for dette ligger de ulike roller og virkemidler kommunene besitter i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Formålet med statlige planretningslinjene er å: 59

61 sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Fylkeskommunen har siden 2008 støttet kommunene i Nordland økonomisk i dette arbeidet. Dette er i stor grad de samme kommunene som har søkt om støtte fra Enova. Per mars 2010 har ca. halvparten av kommunene benyttet seg av dette tilbudet. 9.2 Sårbarhet og klimatilpasning I den kommunale planleggingen skal det også tas hensyn til fremtidige klimaendringer. Dette vil innebære å ta høyde for f.eks. havnivåstigning, mer nedbør og større hyppighet av ekstremvær. Plan- og bygningsloven har bestemmelser om at skal det gjennomføres risikoog sårbarhetsanalyse, pbl 4-3 for alle planer for utbygging. Disse skal sikre at det blir tatt nødvendig hensyn til samfunnssikkerhet og at disse forholdene blir integrert i arealplanleggingen. Hensikten med dette er å forebygge mot skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Et viktig samlet mål for samfunnsplanlegging bør være å begrense sårbarheten som klimaendringene forventes å bringe med seg for store deler av vår samfunnsstruktur. Dette kan oppnås ved at planprosesser tar klimahensynet inn i vurderingene. Særlig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur er det avgjørende med god klimatilpasning. Klimautviklingen for de nordligste fylkene viser en trend det er viktig å ta hensyn til i arealplanleggingen. Temperaturøkningen i disse delene av landet vil være høyere enn for Sør-Norge. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer kan øke i styrke. Nordland vil oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller, og disse kan opptre på steder som ikke tidligere har vært beregnet som utsatt. Skredfaren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides, og havnivået vil stige frem mot år Også økt sjøtemperatur vil kunne skape utfordringer knyttet til endringer i det marine økosystemet. Utviklingen av naturhendelser som følge av klimaendinger i Nordland er oppsummert i Tabell 9-1. Det vil være variasjoner mellom kommunene i Nordland når det gjelder sårbarhet for ulike endringer i værfenomen (naturlig sårbarhet). Disse variasjonene er oppsummert i Tabell 9-2. Tabell 9-1 Utviklingen av naturhendelser som følge av klimaendinger i Nordland. Kilde: Frøland et al Nordland nord for Saltfjellet (region 11) Storm stormflo Flere av de kraftigste stormene, men ellers ikke betydelige endringer fram mot Flom i mindre kystvassdrag kan inntreffe samtidig som stormflo Flom Prognose for endring i 50-års flommen Snøskred Forventet økning i snøskred basert på metrologiske data, men uten at det er tatt hensyn Usikkert Økning i flom i alle årstidene Sterkere vind kan føre til flere snøskred Nordland sør for Saltfjellet (region 10) Usikkert Økning i vinter, sommer og høstflom, nedgang i vårflom Ikke forventet store endringer 60

62 til stigende tregrense, tettere skog og mindre bruk av land til beite i analysene Steinskred Forventet økning i steinskred de neste 100 år. Mest utslag langs kysten Jord- og leirskred Flere skred ventes langs kysten Isgang Økning i mindre vinterflommer kan føre til isgang hvis elven er islagt. Isganger kan bli utløst høyere opp i vassdrag enn normalt og føre til skade på nye steder Økt hyppighet av steinskred er ventet langs kysten Økt hyppighet av jord- og leirskred er ventet Liten økning forventet, mest i områder inn i landet med høyere høyde over havet Usikkert Økt hyppighet av jord- og leirskred er ventet Usikkert Nedenfor følger en tabell som viser de kommunene i Nordland som ble målt til å være mest sårbare for ulike endringer i værfenomen (naturlig sårbarhet). Tabell 9-2 Nordnorske kommuners sårbarhet for klimarelaterte naturhendelser Sårbarhetstema Indikator Antatt mest utsatte kommuner Flom Km vassdragsstrekning prioritert for flomsonekartlegging 1. Grane 5. Hemnes 2. Vefsn 6. Beiarn 3. Saltdal 7. Bodø 4. Hattfjelldal Leirskred Tall historiske skadeskred 1. Vefsn 3. Rana 2. Hemnes 4. Nesna Tørrsnøskred Tall historiske skadeskred 1. Vestvågøy Jordskred Tall historiske skadeskred 1. Skjerstad 3. Narvik 2. Vestvågøy Skred generelt Andel av riks- og fylkesveier gjennom potensielt skredfarlig område Tettstedsareal innenfor potensielt skredfarlig område 1. Moskenes 3. Tysfjord 2. Flakstad 1. Rana 3. Sortland 2. Meløy 4. Vågan 9.3 Målsetting for sektoren Sektormålsetting C Kommunene i Nordland skal gjennom sin planlegging bidra til å redusere klimagassutslipp og styrke tilpasningsevnen til et endre klima. 9.4 Tiltak Tiltak C-1 Tiltak C-2 Mulige tiltak Prioritet Ansvar Kommunale planstrategier skal inneholde vurderinger knyttet til klimautfordringene, utslippsreduksjon, energi og behov for 1 klimatilpassing. (Jfr plan og bygningslovens 3-1) Bidra til at kommunenes førstegenerasjons klimaog energiplaner følges opp og rulleres/revideres. 1 Kommunene. medfinansiør. i samarbeid med FM. 61

63 Tiltak C-3 Det skal arbeides for å få til et pilotprosjekt i en eller flere kommuner hvor man har fokus på klimasårbarhet og styrking av tilpasningsevnen. Som en del av prosjektet skal kartlegging av potensielle fareområder og vurdering av klimatilpassningstiltak inngå Tiltak C-4 Kommunale planstrategier skal inneholde vurderinger knyttet til klimautfordringene, utslippsreduksjon, energi og behov for klimatilpassing.( Jfr plan og bygningslovens 3-1) Tiltak C-5 Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging (jf. plan- og bygingsloven 6-2 og Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene pkt 3).). Tiltak C-6 Sårbarhet for klimaendringer skal tas inn som en del av kommunenes ROS-analyser i forbindelse med planarbeid etter plan og bygningsloven. Tiltak C-7 Energibruk og tilrettelegging for nye miljøvennlige og kostnadseffektive energiløsninger skal være et gjennomgående perspektiv i kommuneplaner og planer som legger til rette for utbygging. Tiltak C-8 Kommunene bør øke nedre byggegrense mot sjøen der det ligger til rette for det for å tilpasse økt havnivå. Kommunene bør også kartlegge den funksjonelle strandsonen. Tiltak C-9 For å redusere energibehovet i fritidsboliger, oppfordres kommunene til å sette grense for hvor store enheter som kan bygges til fritidsformål i ulike landskapsområder i fylket i henhold til kommunale arealplaner. Tiltak C-10 Arealbruk for små-, mini- og mikrokraftverk, vindkraftverk og andre fornybare energiformer må være avklart i kommuneplanen. Tiltak C-11 Alternative energiløsninger skal være vurdert for alle byggeområder og offentlige bygg i henhold til teknisk forskrift. Tiltak C-12 Kommunene skal i sin planlegging legge til rette for etablering av bioenergianlegg og infrastruktur for fjernvarme. Tiltak C-13 Kommunene bør vurdere mulighetene for å innføre kommunale ENØK-fond. Tiltak C-14 Stimulere kommunene til utfasing av fossilt drivstoff i den kommunale bilparken. Tiltak C-15 Kommunene bør drive holdningsskapende arbeid om klima- og miljørelaterte spørsmål. 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med FM, NVE og aktuelle kommuner. Kommunene. og Fylkesmannen veiledning. Kommunene. og Fylkesmannen veiledning. Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. og Fylkesmannen veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veiledning Kommunene. veildning 62

64 9.5 Indikatorer Indikator 4 Antall kommuner med vedtatt klima- og energiplan i Nordland Indikator 5 Klimagassutslipp i kommunene i Nordland 63

65 Kap. 10 Energiproduksjon og forbruk Nordland er et fylke med en energisituasjon som preges av stor elektrisitetsproduksjon fra vannkraft og noen få storforbrukere av energi i industrisektoren. Et forholdsvis lavt innbyggertall gjør at energibruk i tjeneste- og boligsektorene er lite, sammenlignet med elektrisitetsproduksjon. Også primærnæringene har et beskjedent energibruk. Dette medfør at Nordland fylke er en nettoeksportør av elektrisk kraft Figur 10-1 gir en oversikt over hvilke energikilder som brukes i fylket og fordelingen mellom ulike sektorer. Figur 10-1: Energibruk og energiproduksjon i Nordland fylke i 2007 (tall i GWh). Kilder: SSB, NOVAP og Nordkraft. Det er industrisektoren som er den store energibrukeren i Nordland fylke. Figur 10-2 gir en oversikt over sektorfordelt energibruk i fylket for årene Bruk av omgivelsesenergi (varmepumper) er ikke inkludert i disse tallene. 64

66 Figur 10-2: Sektorfordelt energibruk i Nordland fylke (tall i GWh). Kilde: SSB 10.1 Potensialet for fornybar energi i Nordland Tabell 10-1 oppsummerer potensialet for utnyttelse av fornybare energikilder i fylket innen Tabell 10-1: Potensial for utnyttelse av fornybare energikilder i Nordland innen Energiressurser Maks effekt (MW) Potensial (GWh/år) Planlagte etableringer Cirka 140 prosjekter. Per januar Vannkraft, småskala 2010 Vindkraft prosjekter. Per januar 2010 Bioenergi, lokale energisentraler Ukjent Solenergi, lokale energisentraler Lavt Ukjent Varmepumpe, lokale energisentraler Ukjent Avfall, lokale energisentraler Lavt Ingen kjente 1 prosjekt, tilsvarende GWh Bioenergi, fjernvarme 16 3 (utover potensialet) Solenergi, fjernvarme Lavt Ingen kjente Varmepumpe, fjernvarme 16 4 Ingen kjente Avfall, fjernvarme prosjekt, tilsvarende GWh 1 Deler på potensialet med varmepumpeløsninger 2 Deler på potensialet med bioenergi 3 Deler på potensialet med varmepumpeløsninger 4 Deler på potensialet med bioenergi 65

67 Utnyttelse av fornybare energikilder har i stor grad arealmessige konsekvenser. Dette gjelder i særlig grad tidevannskraft, bølgekraftverk, små vannkraftverk, større vannkraftutbygginger og vindkraft. Det er ulike konflikter knyttet til de forskjellige formene, men de fleste inneholder verne- og bruksmessige konkurranseflater. I et mer internasjonalt energimarked er det viktig at potensialet for produksjon utnyttes regionalt/nasjonalt. Dette er et viktig klimapolitisk tiltak som er med på å sikre at en større del av Europas energiforbruk kan dekkes av fornybare energikilder. En viktig forutsetning for at Nordland skal ta i bruk potensialet for fornybar energiproduksjon, er at det er foretatt areal- og konfliktmessige avveiinger. Fylkeskommunen har som beskrevet i kap og gjort en del vurderinger i forhold til etablering av vindkraftverk og små vannkraftverk i fylket. Fylkeskommunen vil nå supplere de allerede foretatte planer med en arealanalyse for å sikre tilgang på utviklingsareal for annen fornybar energiproduksjon. Å ta et større ansvar for utnyttelse av potensialet for fornybar energiproduksjon som klimapolitiske tiltak, vil kreve at overføringsnettet til/fra Europa styrkes og utbygges. Det er i denne sammenheng sentrale myndigheter som styrer utviklingen av dette. Fylkeskommunen vil derfor arbeide for at sentrale myndigheter tar ansvar for at sentralnettet bygges ut og at kapasiteten i overføringsnettet til utlandet styrkes. Utnyttelsesgraden av de fornybare energikilder som brukes til lokal og regional varmeproduksjon er avhengig av prisutviklingen på energi (hovedsaklig strømprisen) og gjeldende støtteordninger. For at potensialet som ligger i fornybare energikilder i Nordland skal kunne utnyttes, er det viktig at støtteordninger er på et slikt nivå at kraften kan konkurrere med kraft fra andre kilder i markedet. Utnyttelse av lokale energiressurser (bioenergi, avfall) representerer tilskudd til energiforsyningen lokalt, samtidig som det kan være med å redusere utslipp av skadelige klimagasser, som for eksempel metan. Forbrenning vil riktignok medføre CO 2 -utslipp, men dette må veies opp mot klimaeffekten av øvrige utslipp. Det eksisterer i dag teknologi på markedet for produksjon av både elektrisitet og varme, men det vil trenges en gjennomgang av tarifferingssystemet som sikrer at overskuddsenergi kan anvendes i el-nettet eller i fjernvarmesystemer. Innfasing av slik lokalprodusert elektrisitet i nettet representerer en teknologisk utfordring. Det teknologiske miljøet i Narvik har kompetanse til forskning på dette området, og utvikling av et slikt fagmiljø bør styrkes Energieffektivisering og konverteringstiltak Nasjonalt er det satt fram at det er knyttet en relativt lav kostnad til å fjerne størstedelen av CO 2 utslipp fra boliger og næringsbygg innen Dette oppnås ved hjelp av konverteringstiltak og/eller energieffektiviseringstiltak. De største gevinstene fra energieffektiviseringstiltakene er å hente ved oppsett av nybygg. Gjennom økte krav i teknisk forskrift til lavenergi og passivhus vil nye bygg kontinuerlig settes opp med lavere energibehov. Energimessig er effektivisering av interesse fordi redusert forbruk av elektrisk kraft i bygg vil frigjøre fornybar energi. Denne kan i stedet benyttes til å erstatte fossil energi innen mobil sektor eller for eksempel elektrifisere olje- og gass-installasjoner på sokkelen eller andre klimagassreduserende tiltak. Konverteringstiltak innebærer at fossilt baserte oppvarmingssystemer i bygg legges om til alternative systemer basert på andre mindre forurensende kilder. For å oppnå en langsiktig energieffektivisering er det viktig å ta i bruk virkemidler som gir store og varige reduksjoner. Dersom virkemidler kombineres på en gunstig måte vil det være mulig å redusere størsteparten av klimagassutslippene fra bygg innen

68 Mange energieffektiviserings- og konverteringstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til tross for dette blir mange av tiltakene ikke gjennomført, noe som indikerer at det eksisterer andre barrierer enn kostnadene ved gjennomføring av både effektiviserings- og konverteringstiltak. Noen av de viktigste barrierene for gjennomføring av tiltak innefor bygningssektoren er mangel på ressurser og kompetanse, teknologiusikkerhet, fokus på investeringskostnader framfor driftskostnader, krav om kort inntjeningstid på investeringer og at tiltak oppfattes som en belastning å gjennomføre Sårbarhet og klimatilpasning Samlet sett finner FNs klimapanel (IPCC) at effektene av klimaforandringer i Nord-Europa vil gi lavere stasjonært energiforbruk. Stabil og sikker strømforsyning er en svært viktig del av vår kritiske infrastruktur. Samfunnssikkerheten i mange andre viktige samfunnsfunksjoner er avhengig av en stabil og forutsigbar strømforsyning. Ledningsnettet og forsynings-systemene er en viktig del av denne sikkerheten og vil berøres av de forventede klimaendringene. Klimaforhold som særlig berører kraftoverføring og leveringssikkerhet, og som og gir mulige konsekvenser for denne bør ha et langt tidsperspektiv da infrastruktur innen bransjen typisk er beregnet til å ha en levetid på 100 år. Basert på klimascenario i perioden frem mot 2100 er det effektene og mulige konsekvenser knyttet til ekstreme værhendelser som vil kunne berøre sektoren. En viktig konsekvens av endringene i nedbør (regn og snø) og temperatur er at forholdene i mange vassdrag endres. Vårflommene som skyldes snøsmelting vil komme tidligere og minske i omfang når snømengdene (særlig i de lavereliggende fjellområdene) blir mindre og når snøen smelter tidligere. På den annen side vil nedbør som regn i vinterhalvåret kunne gi flommer i elver som i dag har liten vannføring om vinteren. Det er forventet at klimaendringene vil kunne øke vannkraftproduksjonen. Klimaendringene kan få både positiv og negativ betydning for magasinkapasitet og sikkerhet. Økningen i nedbør kan gi økt kraftproduksjon, men større variasjon i hyppighet og omfang av nedbør vil igjen ha konsekvenser for overflateavrenning og fyllingsgrad i vannmagasinene. Når avrenningen i større grad følger etterspørselsmønsteret vil behovet for magasinering gå ned, men samtidig kan ekstremverdiene for tilsiget øke slik at det er behov for større magasinkapasitet Målsetting for sektoren Sektormålsetting D Nordland fylkeskommune skal arbeide for økt produksjon av ny fornybar energi og størst mulig utnyttelse av ressurspotensialet i fylket innenfor bærekraftige rammer. Av antatt ny produksjon er det et mål at 50 % kommer fra vindkraft. Nordland fylkeskommune skal bidra til at potensialet for energieffektivisering i fylket på om lag 0,6 TWh utløses. Tiltak D-1 Tiltak D-2 Tiltak Prioritet Ansvar Arbeide for utvikling av formålstjenlige 1 rammebetingelser rettet mot produksjon av ny fornybar energi. Bidra til å legge til rette for utvikling av fornybar 1 energi i fylket, med fokus på produksjon og kompetanseutvikling. 67

69 Tiltak D-3 Tiltak D-4 Tiltak D-5 Tiltak D-6 Tiltak D-7 Tiltak D-8 Tiltak D-9 Tiltak D-10 Tiltak D-11 Legge til rette for at fylket bidrar som leverandør av fornybar energi både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer også framtidige markeder som elektrifisering av petroleums- og transportsektoren. Samarbeidsprosjekt for å mobilisere skogbruket til økt produksjon og satsing på bioenergi. Utrede effekten av opprustning og utbedring ved eksisterende vannkraftverk. Arealanalyse for å kartlegge mulighetene for utvikling- og testareal for ny fornybar energi og miljøteknologi. Gjennom veiledning og planmessig grep legge til rette for at biologisk avfall blir benyttet til energiproduksjon. Gjennom veiledning legge til rette for at bebyggelse og infrastruktur lokaliseres og utformes for en effektiv utnyttelse av fjernvarme. Utrede mulighetene for å etablere et fylkeskommunalt ENØK-fond. Gjennom økonomisk støtte og veiledning bidra til etablering av samarbeidsordninger for bruk av ulike bioenergikilder for sikring av stabil produksjon. Bidra til at Nordland tar en rolle i utviklingen av offshore vindkraft. 1 1 Samarbeidsprosjekt ledet av FM og FM. 3 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland Indikatorer Indikator 6 Fornybar og fossil energibruk i Nordland Indikator 7 Fjernvarme og lokale varmesentraler i Nordland 68

70 Kap. 11 Forskning og utvikling (FoU), kompetanse og innovasjon Med utgangspunkt i Nordlands naturgitte- og industrielle ressurser spesielt innenfor energisektoren er det viktig å posisjonere seg som energifylke også i fremtiden. Det er derfor viktig å kartlegge muligheter og kompetanse og finne nisjer som kan utvikles rundt klima og energi. Dette gjelder både forretningsmessige muligheter samt utvikling av forsknings- og kompetansemiljøene i fylket Status og utfordringer for FoU og kompetanseutvikling Nordland har skapt verdier gjennom vannkraft i over 100 år, men det er ennå et stykke å gå når det gjelder ny fornybar energi og ikke minst forskning og utvikling (FoU) på dette området. Fylkeskommunen har som målsetting å benytte ressursene innen denne sektoren til å skape utvikling både innenfor FoU, kompetansemiljø og industri. Fylkeskommunen er i gang med et arbeid for å kartlegge mulighetene og kompetansen innenfor fornybar energi i fylket. Det handler om å ta utgangspunkt i de naturgitte konkurransefortrinnene og videreutvikle dem. Det handler også om samarbeid mellom aktører både innenfor og utenfor fylket Regionalt Klimanettverk Det er nedsatt et klimanettverk bestående av en rekke aktører i fylket fra regionalt og lokalt nivå samt forskning. Nettverket har som formål å utveksle erfaringer som igjen kan føre til at utfordringer blir møtt med nye løsninger. Fylkeskommunen leder dette nettverket og ønsker at denne arenaen videreutvikles for å skape bedre samhandling, og forståelse for de ulike aktørenes tilnærming til klimautfordringene i fylket Regionale forskningsmidler Forskningsløft i Nord er en del av regjeringens nordområdesatsning og skal bidra til å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge. I utarbeidelse av forskningsløftet ble innsatsområder i VRI programmene (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) i Nordland, Troms og Finnmark vektlagt. En klar og tydelig fellesnevner i disse tre VRI programmene er teknologi og opplevelsesbasert næringsliv. Med utgangspunkt i dette ble arktisk teknologi og opplevelsesbasert reiseliv valgt som tema for forskningsløftet. Gjennom etableringen av regionale forskningsfond forsøker man å avdekke konsekvenser av klimaendringer i nord, både med hensyn til hvordan næringslivet i Nord-Norge påvirkes av klimaendringer samt effekten av klimaendringer på infrastruktur. Slike endringer kan representere en utgiftspost, men det kan også oppstå nye muligheter for nærings- og kunnskapsutvikling. Prioriterte forskningsområder innen temaet klimatilpassing gir mulighet for FoU-aktiviteter som krever stor breddekunnskap fra både teknologiske og samfunnsfaglige tema Landbruksklima Nordlandsforskning, CICERO og Bioforsk Nord skal de neste årene gjennomføre et forskningsprosjekt om nordnorsk jordbruks sårbarhet og tilpasningsevne i forhold til endringer i klima. Prosjektet skal se på hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for nordnorsk landbruk, og hvilken kapasitet næringen har til å tilpasse seg slike endringer. Hensikten med prosjektet er å bidra til å øke tilpasningskapasiteten og redusere sårbarheten til de kombinerte effektene av endringer i klima og politiske rammevilkår i 69

71 landbruksnæringen. Det skal gjennom prosjektet kartlegges i hvilken grad landbrukssektoren i Nord-Norge er sårbar, robust eller fleksibel i forhold til endrede rammebetingelser av denne typen. Prosjektet vil analysere koplingene mellom effekten av klimaendringer og politiske tiltak og se på betydningen dette har for landbrukssektoren i Nord-Norge Satsing innen fornybar energi Globalt vil det fortsatt benyttes fossile energikilder i lang tid framover. Det er derfor viktig at disse gjøres mer bærekraftige gjennom ny teknologi og rensemetoder. Et overordnet mål er at andelen fornybar energi økes for å få ned CO 2 -utslippene. Også i denne sammenhengen må det utvikles ny miljøteknologi som gir bærekraftige løsninger for både energiproduksjon og forbruk. Disse utfordringene gir åpning for nye, grønne arbeidsplasser også i Nordland Sol- og vindteknikk Etter at ScanWafer ble etablert i Glomfjord i 1996 har det vært en rivende utvikling innen produksjon av solceller i Nordland. Det er i løpet av de siste årene etablert et godt samarbeid mellom teknologimiljøet i Narvik og solbedriftene i Glomfjord og Narvik. Dette teknologisamarbeidet vil bidra til at solbedriftene utvikler seg bedre i en internasjonal konkurranse, samtidig som teknologimiljøet i Narvik bidrar til teknologiutvikling innen et viktig internasjonalt satsingsområde. Som et ledd i en strategisk satsing innen fornybar energi har fylkeskommunen vedtatt å støtte et professorat ved Høgskolen fram til I tillegg er det satt av 1,5 mill kroner i fylkeskommunens budsjett som over en 3-4 års periode skal støtte oppbyggingen av et internasjonalt miljø innen solenergiforskning og produksjon i Narvik. Dette vil sikre grunnlaget i Narvik for et nytt forskningssenter innen fornybar energi for hele landsdelen Kaldt Klima Senter i Narvik Norut Narvik AS og Høgskolen i Narvik har siden begynnelsen av 1990-tallet forsket på problemstillinger relatert til kaldt klima eller arktisk teknologi. I denne forbindelse er det blant annet gjennomført flere større forskningsprogrammer. Etableringen av VRI Nordland i bidro til at miljøet i Narvik satset på infrastruktur i kaldt klima. Valget må sees i sammenheng med at kompetanseområdet er et satsningsområde for Høgskolen i Narvik og Norut Narvik AS. I 2009 ble det etablert et Kaldt klima senter i Narvik i samarbeid mellom Norut Narvik AS og Høgskolen i Narvik. Kaldt klimasenteret har fokus på nåværende og framtidige behov for klimatisk tilpasning av konstruksjoner, materialer, infrastruktur og annen virksomhet i kaldt klima. Gjennom etablering av sentret har Narvik etablert seg på kartet som en betydelig aktør innenfor kaldt klima forskning og arktisk teknologi. Sentrale satsingsområder i Kaldt Klima Sentret er blant annet: Offshore og onshore olje- og gassaktiviteter Bygninger og infrastruktur Fornybar energi installasjoner 11.3 Målsetting for sektoren Sektormålsetting E Nordland fylkeskommune skal legge til rette for en bred satsing på FoU og utvikling av kompetanse- og teknologiarbeidsplasser knyttet til klima- og energispørsmål. Fylkeskommunen skal arbeide for at Nordland tar en ledende rolle i denne utviklingen 70

72 gjennom å definere områder hvor det finnes muligheter for å videreutvikle fylkets konkurransefortrinn Tiltak Tiltak E-1 Tiltak E-2 Tiltak E-3 Tiltak E-4 Tiltak E-5 Tiltak E-6 Tiltak Prioritet Ansvar Kartlegge potensialer, utvikle 1 Forskningsinstitusjoner kompetanse og industrielle muligheter og næringsliv i fylket i innen fornybar energi i fylket. samarbeid med. Støtte til professorat innen fornybar 1 energi ved Høgskolen i Narvik Støtte etablering av internasjonalt 1 forskningsmiljø innen solenergi i Narvik. Legge til rette for utvikling av forskning og teknologisk kompetanse på innfasing av variable strømkilder i strømnettet. Stimulere til FoU på umodne teknologier, spesielt innen fornybar energi. Legge til rette for etablering av test/pilotanlegg på umodne teknologier innen fornybar energiproduksjon fram mot kommersialisering. 1 Det teknologiske miljøet i Narvik og Norges forskningsråd med støtte fra. 1 Forskningsinstitusjoner og næringsliv i fylket i samarbeid med, blant annet gjennom VRI-satsingen. 1 Forskningsinstitusjoner og næringsliv i fylket i samarbeid med. Tiltak E-7 Videreutvikle Klimanettverket i Nordland 1 i samarbeid med aktørene i Klimanettverket 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland. 71

73 Kap. 12 Industri Nordland er et stort industrifylke, og industrien som er bygget opp i Salten og på Helgeland utgjør en av landets største industriklynger. Denne industrien er den største eksportøren og står for den største verdiskapningen i fylket. Samtidig utgjør sektoren en utfordring i forhold til at de også står for de største utslippene av klimagasser i fylket. Grunnlaget for etableringen av prosessindustrien i Nordland var historisk sett tilgang og nærhet til elektrisk energi, kombinert med politisk ønske om å bygge opp landet etter andre verdenskrig. Dette har bygd opp en internasjonal industri med store ringvirkninger i lokalsamfunnet. Høy kompetanse, stor forskningsinnsats, en betydelig grad av energigjenvinning sammen med strenge miljøkrav, har gjort bedriftene i Nordland til de mest effektive og miljøvennlige i verden tonn CO2 ekvivalenter Industri og bergverk - prosessutslipp Jordbruk Avfallsdeponigass Andre prosessutslipp Figur 12-1 Utslipp fra prosessvirksomhet i Nordland i perioden 1991 til Kilde: SSB Prosessutslippene i Nordland er relatert til virksomhet innen industri og bergverk, landbruk og deponigass fra avfall (Figur 12-1). Disse utslippene er redusert med om lag 6 % i perioden 1991 til Utslippene fra industri og bergverk kan deles opp i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. Disse utslippene utgjorde til sammen 62% av Nordlands utslipp i 2008 (Figur 4-3 Historiske utslipp og fremskrivninger av utslipp i Nordland i perioden ), prosessutslippene alene utgjorde om lag 45%. Kvotesystemet er et viktig virkemiddel for å redusere klimagasser. Fra 1. januar 2008 ble det norske kvotesystemet for klimagasser utvidet til å omfatte nær 40 % av Norges utslipp. Det er 7 bedrifter i Nordland som er tildelt kvoter (Tabell 12-1). Disse kvotene utgjorde ca. 24% av de totale utslippene i Nordland i

74 Tabell 12-1 Tildelte CO 2 -kvoter i Nordland i Kilde: Klif Bedrift Kommune Tildelt kvoter i 2008* Norcem AS, Kjøpsvik Tysfjord Yara Norge AS Glomfjord Glomfjord Celsa Armeringsstål AS Rana SMA Mineral AS Rana Ruukki Profiler AS 5 Rana Bodø Sildoljefabrikk Bodø Mo fjernvarme Rana Sum * en kvote tilsvarer ett tonn CO Energibruk Tabell 12-2 gir en oversikt over de industribedrifter i fylket som er de største brukerne av energi. Disse står for over 80 % av totalt energibruk i industrien. Tabell 12-2: De største enkeltbrukerne av energi i Nordland fylke i Kilde: LEU for Vefsn, Rana, Meløy, Sørfold og Tysfjord kommuner. Navn/bedrift Bransje Kommune Strømforbruk (GWh/år) Annet energibruk (GWh/år) Alcoa (Elkem Aluminium) Metallindustri Vefsn Mo Industripark Metallindustri Rana Rana Gruber, Gullsmedvik Bergverk Rana 52 4 Rana Gruber, Storforshei Bergverk Rana 13 Glomfjord Industripark Mineralgjødsel/solceller Meløy Elkem Salten Metallindustri Sørfold Norcem Kjøpsvik Sementproduksjon Tysfjord Sum Utfordringer Etablert industri og nasjonale rammebetingelser Dersom man tar i bruk virkemidler som innebærer at norsk industri påføres vesentlig høyere utgifter til klimagassutslipp enn konkurrerende virksomheter i utlandet, vil dette kunne medføre nedleggelser av norsk industri og eventuelt flytting av virksomheter til andre land, såkalt karbonlekkasje. Siden norsk kraftkrevende industri i hovedsak benytter CO 2 -fri vannkraft og annen fornybar energi med lave utslipp, vil utflytting av kraftkrevende industri til land hvor elektrisitetsproduksjonen er basert på fossile energibærere kunne være uheldig i et globalt klimaperspektiv. Poenget må være at Nordland og Norge kutter egne klimautslipp, ikke at de flyttes til utlandet. For å motvirke nedleggelser og utflytting av industri, må det vurderes hvordan man kan kompensere for de økte utgiftene som industrien påføres gjennom endring av andre skatter og avgifter eller ved økt bruk av offentlig støtte. Det må også jobbes med forutsigbare rammebetingelser både i forhold til avgifter og kvotehandel i forbindelse med utslipp, samt konkurransedyktige og langsiktige kraftavtaler for industrien. 5 Produksjonen stanset i

75 Etablering av ny industriell virksomhet basert på LNG Nordland fylkeskommune har sammen med industri- og kompetansemiljø i fylket utarbeidet en mulighetsstudie for utvikling av ny gassbasert industri i fylket. Studien er basert på ilandføring av naturgass kombinert med nærhet til råvarer som for eksempel mineraler. Studien beskriver tre hovedscenarier for mulige nye industrietableringer i forbindelse med et lokalt mottaksanlegg for Liquefied Natural Gas (LNG). Realisering av en slik industri vil skape betydelige verdier i fylket, men samtidig øke utslippene av klimagasser. Målet må være at en eventuell ny industriutbygging skal være karbonnøytral ved at økte CO 2 - utslipp kompenseres ved kvotehandel Målsetting for sektoren Hvorvidt utslippene fra industrien skal tas med i en regional målsetting for reduksjon av utslipp kan diskuteres. Dette fordi tiltak og virkemidler ikke faller under særlig stor grad av lokal eller regional kontroll. Det er dermed i større grad et nasjonalt anliggende. Nordland fylkeskommune har valgt å inkludere industrien i målsettingene for fylket. Det forutsettes imidlertid betydelige nasjonale grep innen denne sektoren for at målsettingene for Nordland skal kunne realiseres. Sektormålsetting F Nordland fylkeskommune skal i samarbeid med industrien jobbe for ytterligere energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Dette må skje gjennom en kombinasjon av konkrete utslippskutt i Norge og internasjonal kvotehandel. Dette gjelder både den industrien som er etablert i Nordland i dag, og utvikling av framtidig industri Tiltak Tiltak F-1 Tiltak F-2 Tiltak F-3 Tiltak F-4 Tiltak Prioritet Ansvar Stimulere til prosjekter for økt 1 Industrisektoren i fylket energieffektivisering i industrisektoren. og forskningsinstitusjoner i Pådrivere for at planer for utbygging og drift av nye felt innen petroleumssektoren på nordlandssokkelen, inkluderer elektrifisering av installasjoner. Pådriver for at energipotensialet fra spillvarme i industrien utnyttes. Utfordre næringslivet i Nordland til å utvikle ny klima- og energiteknologi med sikte på eksport av teknologi og kompetanse. samarbeid med. 1 i samarbeid med industrisektoren i fylket. 1 i samarbeid med industrisektoren i fylket og forskningsinstitusjoner 1. 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland. 74

76 Kap. 13 Transport Det er en nær sammenheng mellom veksten i klimagassutslippene og transportveksten i Norge, til tross for at de fleste transportmidler har blitt mer effektive de siste tiårene. Statistikken fra Nordland viser at denne trenden også gjelder her i fylket. Figur 13-1viser utviklingen i utslipp fra ulike mobile kilder i Nordland Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy Motorsykler og mopeder Luftfart Skip og båter Annen mobil forbrenning Figur 13-1 Utslipp fra mobile kilder i Nordland i perioden 1991 til Kilde: SSB I 2008 utgjorde de mobile utslippene ca. 22 % av de totale utslippene i Nordland (Figur 4-3 Historiske utslipp og fremskrivninger av utslipp i Nordland i perioden ). Det er landtransport som utgjør hovedtyngden med 70 % av utslippene (Figur 13-2). Utslipp fra andre kilder er relatert til snøskuter, småbåt, motorredskap og jernbane. Annet 20 % Skip og båter 7 % Innenriks luftfart 3 % Landtransport 70 % Figur 13-2 Prosentvis foredling av mobile utslipp i Nordland Kilde:SSB 75

77 Bruk av energi og utslipp av klimagasser henger tett sammen, ettersom det meste av energien i transportsektoren stammer fra fossilt brensel. Energi til transportformål står for en stadig økende andel av vårt totale energiforbruk. Dette gjelder også for Nordland. Tabell 13-1 viser en total økning fra 2005 til I 2008 sto veitrafikken for 69% av energibruk innen sektoren i Nordland. Tabell 13-1 Energiforbruk(GWh) innen transport fordelt på energibærere i Nordland i perioden 2005 til Kilde: SSB Energibærer Elektrisitet 1,5 1,6 2,2 0,4 Gass 1,9 1,9 1,9 1,9 Bensin, parafin 972,2 939,1 906,8 873,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat ,3 1741,5 1721,1 Tungolje og spillolje 23,6 35,7 42,9 41 Totalt 2492,2 2589,6 2695,3 2638, Landtransport Utslipp fra landtransport utgjorde i 2008 ca. 15,6% av de totale utslippene av klimagasser i Nordland. I perioden 1991 til 2008 økte utslippene fra landtransport med 28 %. Økningen har kommet både innenfor person- og godstrafikk Persontransport og daglige reiser Økningen i persontransport i Norge har først og fremst kommet innen veisektoren. Personbilen har den klart høyeste markedsandelen (Figur 13-3) og er den sterkeste bidragsyteren til veksten i persontrafikken Millioner km Personbiler Små godsbiler Busser Store lastebiler Figur 13-3 Kjørelengder fordelt på kjøretøytype i perioden 2005 til 2008 i Nordland. Kilde:SSB Bilen har i stor grad tatt over som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er redusert og dette har store konsekvenser for vår helse. En god måte å oppnå et tilstrekkelig aktivitetsnivå er å inkludere 76

78 fysisk aktivitet i daglige transportrutiner. I tillegg til å bidra til å redusere biltrafikk er det å legge til rette for aktiv transport i hverdagen et viktig folkehelsetiltak. Hvis forholdene legges til rette kan mange bilreiser i norske byer og tettsteder overføres til sykkel, som er en både helsemessig, miljømessig og økonomisk gunstig transportform. Regjeringen har som mål at sykkelandelen skal økes fra dagens 4-5 % til 8 %. Dersom halvparten av de nye syklistene er tidligere bilførere, gir det en reduksjon på i størrelsesorden tonn CO 2 per år. Det er videre et mål at alle byer og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken (Nasjonal transportplan). 65 % av alle arbeidsreiser i Norge foretas som bilfører (Figur 13-4). Antallet arbeidspendlere er også i vekst. (Figur 13-5). Dette øker transportbehovet i de største byene og tettstedene i fylket. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Arbeidsreiser Innkjøpsreiser Fritids- og besøksreiser Til fots/sykkel Bilfører/passasjer Kollektivt/annet Figur 13-4.Transportmiddel på daglige reiser i Norge Kilde: RVU 2005, TØI En økende andel av Nordlands befolkning bosetter seg i tettsteder (jf. figur 4-5) noe som øker transportbehovet for de største byene og tettstedene i fylket. Bytransport utgjør en betydelig andel av persontransporten og bidrar dermed også vesentlig til klimagassutslippene i Nordland. Dersom sentraliseringstendensen vedvarer gir dette store utfordringer med å dekke økte transportbehov, og det er viktig å gjennomføre en utbyggingsog lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for økt satsing på kollektivtransport og gang/sykkelveier. 77

79 Antall personer Antall personer Salten Helgeland Indre Helgeland Ofoten Lofoten Salten Helgeland Indre Helgeland Ofoten Lofoten Figur Diagrammet til venstre - pendling innad i de ulike regionene. Diagrammet til høyre - innkommende pendlere fra andre regioner. Kilde: SSB. Nasjonal transportplan har som mål at 80 % barn og unge skal gå eller sykle på skolevegen. En undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt (Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser, TØI 2006). Figur 13-6 viser at blant barn i alderen 6-12 år er det på landsbasis ca 58 % som går eller sykler til skolen, mens kun 48 % i mindre kommuner er aktive på skolevegen. Nærmere 25 % kjøres til skolen av foreldrene. Mange barn kjøres til skolen til tross for at de har kort vei til skolen. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Norge O/B/T/S Mindre byer Resten av landet Til fots Sykler Kollektivt Bil Figur 13-6.Transportmiddel på daglige reiser i Norge Kilde: RVU 2005, TØI Transportmiddel til skolen etter bosted, TØI 2006 (O/B/T/S = Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger. Bodø, Rana og Narvik: Mindre byer. Øvrige kommuner i Nordland: Resten av landet). 78

80 Kollektivtrafikk I Nordland har det generelt vært en svak nedgang i antall passasjerer i alle distriktsrutene på buss. Dette henger blant annet sammen med nedgang i folketall og antall elever. Trolig har også den generelle velstandsveksten vært medvirkende til nedgangen. Flere kjører egen bil. Distriktene opplever at antall unge som velger å bosette seg permanent minsker. Dette gir ringvirkninger for transport av skoleelever som igjen fører til at rutetilbudene reduseres. I distriktene er det svært få ruter som kjøres utenom ordinære skoleturer. Unntaket er regionale ruter inn/ut fra regionssentra. I de største byene i fylket har trafikkmengden vært høvelig stabil over tid. Dette til tross for en økning i folketallet. Kollektivandelen er likevel svært lav. Reisevaneundersøkelse gjennomført i Bodø våren 2009 viser at det er ca. 3 % av de reisende som velger kollektiv (inkl. drosje) som reisemiddel. Det ar all grunn til å anta at tilsvarende gjelder også for de nest største byene i fylket. Det er gjennomført anbudsutsettelse av all bussproduksjon i fylket. I denne prosessen har det hele tiden vært fokus bl.a. på å få redusert utslippene til luft. Siste gjennomførte anbudsprosesser for Lofoten/Vesterålen hadde alle krav til Euro5 og EEV motorer. Dette er krav ut over dagens utslippskrav som er Euro5. Med tanke på at vi etter gjennomførte anbudsprosesser vil ha på plass over 300 fabrikknye busser, har utslippene blitt vesentlig redusert. Med bakgrunn i lavt antall reisende på enkelte ruter, er mindre deler av produksjonen omgjort til bestillingsproduksjon. På den måten reduseres produksjonen uten passasjerer og utfører kun turer når det er reisende Godstrafikk Godstransporten i Norge har økt fra tonnkilometer (kilometer x tonn) til tonnkilometer i tidsrommet 1991 til Veksten har først og fremst forekommet på sjø og vei, og transport på vei øker aller mest. Pr har disse to omtrent like stor andel av den totale nasjonale godstransporten. Godstrafikk på bane har også hatt en økning i samme tidsperiode, men til tross for en dobling i antallet tonnkilometer utgjorde banetransport bare ca. 7% av den totale godstransporten i Lufttransport Utslipp fra innenriks lufttransport utgjorde ca. 0,8% av Nordlands totale utslipp av klimagasser i 2008, noe som tilsvarer en økning på ca. 43,8 % siden Det var en markant passasjervekst gjennom hele nittitallet, men en stagnasjon fulgte ved årtusenskiftet. De siste par årene har passasjertallet igjen begynt å stige og veksten er forventet å fortsette i fremtiden. Godstransport med fly har også hatt en økning i perioden, men utgjorde i 2006 kun 0,02% av den totale godstransporten i Norge. Det er fremdeles land og sjø som er de viktigste transportveiene for gods Sjøtransport I Nordland økte utslippene fra skip og båter i innenriks transport med 29,7 % i perioden 1991 til 2008, og i 2008 summeres utslippene fra denne sektoren seg til omtrent 1,6% av Nordlands totale utslipp av klimagasser. 79

81 Hurtigbåter og ferger Nordland fylke er det fylket i landet som har flest hurtigbåter og ferger i daglig rutetrafikk. Fartøyene er svært viktig i alt fra nærtrafikk til det å knytte regioner sammen. Fartøysstørrelse og produksjonsomfang i det enkelte samband viser stor variasjon. Nytt eller nyere materiell i forbindelse med anbud innen båtdriften vil senke drivstofforbruk. Dette er erfaringene etter anbud i Troms for ruta Harstad - Tromsø hvor drivstofforbruket er halvert i forhold til tidligere båter. Dette er også erfaringen fra vårt nylig avholdte anbud i Nordfold. Drivstofforbruk er således ett av flere valgkriterium i anbudene. Med nærmere 26 ruter på anbud innen båtdrift de nærmeste 2-3 årene er potensialet stort for redusert drivstoff- og miljøutslipp. Det er antatt at gassdrift generelt gir % lavere utslipp av klimagasser enn tilsvarende skip hvor diesel blir benyttet som drivstoff. Ved fremtidig anbudsutsettelse av fylkesveiferger bør krav til drivstoff derfor nøye vurderes Samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk er en viktig drivkraft i byer og regioners utvikling, og den har betydning for folks reisevaner. Hverdagens gjøremål krever forflytning mellom hjem, arbeid, barnehage, skole, handelssted og fritidsaktiviteter. En av de mest effektive virkemidler for å redusere transportomfanget, er derfor å planlegge byene og tettstedene med større tetthet og i sammenheng med transportnettet. Dette var bakgrunnen for utarbeidelsen av Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging. Disse er i Nordland videreført i Fylkesplanens ( ) arealpolitiske retningslinjer: Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles og det skal i sterkere grad tilrettelegges for å redusere personbiltrafikken og effektivisere arealbruken. Det må søkes gode løsninger for tilgjengelighet til offentlig kommunikasjon og overgang mellom ulike kommunikasjonsmidler. Målet i både nasjonal og regional transportpolitikk er med andre ord å se arealbruk og transportplanlegging i sammenheng, og legge til rette for at man har god tilgang på offentlige, kollektive transportordninger. Det er et åpenbart mål at en skal utrede muligheter for å begrense veksten i biltrafikken, samt å legge til rette for at kollektive transportformer blir konkurransedyktige. For å se på hvilke muligheter som finnes for samordnet areal og transportplanlegging i fylket, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i befolkningsutvikling og befolkningsstruktur. Som gjengitt i kapittel kan man forvente en økning i folketallet i Nordland fram mot I tillegg har man en sentraliseringstendens innad i fylket. Arbeidsreiser utgjør en betydelig andel av alle reiser, og det er en viktig faktor å se nærmere på. Arbeidsreisene foregår i konsentrerte tidsrom, på hverdager og i to puljer, morgen og ettermiddag. Dermed er de i høy grad dimensjonerende for hele transportsystemet, spesielt i større tettsteder og byer Utfordringer En økende andel av Nordlands befolkning bosetter seg i tettsteder (jf. figur 4-5), noe som øker transportbehovet i de største byene og tettstedene i fylket. Endret bosettings og næringsstruktur har skapt større bo-, arbeids- og serviceregioner. Økt sentralisering og pendling vil påvirke trafikkveksten i de største tettstedene og byene i Nordland. Transport til/fra og i de største byene i fylket vil dermed utgjøre en betydelig andel av persontransporten og bidrar vesentlig til klimagassutslippene i Nordland. Økt satsing på tilrettelegging for kollektivtrafikk på den ene siden, og begrensning av biltrafikken på den andre vil være nødvendig for å begrense trafikkøkningen. 80

82 Bybebyggelsen har en tendens til å spres utover og okkupere nytt landareal, ofte dyrkbar jord. Etablering av kjøpesentre i utkanten av byer og tettsteder er en drivkraft i denne utviklingen. Kjøpesentre utenfor byen har som regel en meget høy bilandel, mens en mer sentral plassering kan minimere behovet for biltransport. Byene og tettstedene må styrkes og ny handelsvirksomhet bør legges i nærheten av kollektivknutepunkter for å redusere trafikkveksten. Dersom sentraliseringstendensen vedvarer gir dette store utfordringer for å dekke økte transportbehov, og det er viktig å gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en økt satsing på kollektivtransport, gang og sykkelstier. Dette medfører et behov for klar og tydelig regional politikk innen samordnet areal- og transportplanlegging. Dagens arbeidsreiser foregår i stor grad over kommunegrensene, og det kan være behov for å se samlet på større regioner i planprosessene Sårbarhet og klimatilpasning Ekstremvær medfører ofte problemer for samferdselssektoren i Norge og vi har til alle tider måttet kjempe mot naturkreftene når vi skal transportere både gods og mennesker. Klimaendringene vil sette oss på ytterligere prøve i framtida og det er nettopp klimaendringene man bør ha fokus på i planleggingene av denne sektorens tålegrense i årene som kommer. Det er ikke bare ekstremværhendelser som vil få betydning for transportsektoren. Også de moderate klimaendringer kan få merkbare samfunnsmessige konsekvenser. Risikoen for ulykker kan avhenge av hvor ofte temperaturen ligger rundt frysepunktet, fremkommeligheten påvirkes av nedbør, og regulariteten i fly- og skipstrafikken påvirkes av værforholdene. I Nordland, med mye lavtliggende infrastruktur, som veier, broer og ferjeleier, men være utsatt for en havnivåstigning, spesielt hvis denne sammenfaller med økt risiko og høyde av stormflo. Havnivåstigning og økning i stormflo kan også føre til økt belastning for kystkonstruksjoner og strengere krav til flomsikker høyde. Infrastrukturen på kysten er dimensjonert for å tillate sikker og kontinuerlig sjøtransport og annen kystvirksomhet i den grad en har funnet det teknisk og økonomisk mulig. Stigning i havnivå vil øke faren for oversvømmelser av utsatte vei- og jernbanestrekninger. I Nordland med mye kystnær vei kan dette mange steder bli et problem. En kombinasjon av stormer og havnivåstigning langs hele norskekysten fra Rogaland og nordover vil sannsynligvis få størst konsekvenser rundt Vestfjorden på grunn av et utbredt veinett som ligger nært kysten, samt tett fergetrafikk. Også for transport langs vei og bane vil man møte større utfordringer på grunn av klimarelaterte endringer. Her er endringer i snøforhold og glatt føre sentralt. Mer nedbør kan også gi vanskelige kjøreforhold og øke tallet på ulykker på grunn av vannplaning. På samme måte som annen infrastruktur gis dimensjoneringskrav i forhold til sikkerhet og risiko ut fra erfaringer med historisk klima. Vei og banenettet er slik ikke dimensjonert med tanke på sikkerhet og risiko i forhold til værhendelser i fremtidens klima. Flyplassene i Nord-Norge, spesielt langs kysten, vil bli særlig berørt av klimaendringene. Mange flyplasser i fylket ligger ved sjø, og flere ligger bare få meter over havnivå. Luftfartstilsynet har pekt på at utfordringene for flyplassene i Nordland forventes å bli: 81

83 Flere intense lavtrykk vil gi sterkere vind, sidevind og turbulens Mer nedbør gir utfordringer med flom/drenering, vintervedlikehold og ising Økt vannstand og større bølger blir et problem for spesielt 20 sjønære rullebaner. Flere tine/fryse perioder vil gi glatte baner 13.7 Målsetting for sektoren Sektormålsetting G Arealplanleggingen i Nordland fylke skal gjennom en effektiv arealbruk bidra til å minimere behovet for transport og utslipp av klimagasser. Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles for å øke andelen som reiser kollektivt. Det skal også søkes gode løsninger for tilgjengelighet til offentlig transport og overgang mellom ulike transportmidler. Godsstrømmen i regionen skal tilrettelegges slik at mer av transporten kan skje med bane og til havs fremfor vei 13.8 Tiltak Tiltak G-1 Tiltak G-2 Tiltak G-3 Tiltak G-4 Tiltak G-5 Tiltak G-6 Tiltak G-7 Tiltak G-8 Tiltak G-9 Tiltak G-10 Tiltak Prioritet Ansvar Mulighetsstudie for bruk av alternative drivstoffer som elektrisitet og biodrivstoff i 1 transportsektoren i fylket. Utredning om forventet energibruk i 1 hurtigbåtsektoren i Nordland. Stimulere til forskning og utvikling, som legger til rette for bruk av mer miljøvennlige transportmiddel. Stimulere til at godstransport på sjø og bane prioriteres. I anbud skal det stilles krav til at busser og hurtigbåter skal benytte mest mulig miljøvennlig drivstoff. Drive holdningsskapende arbeid for å motivere befolkningen til å reise kollektivt, samt gå og sykle mer. Utarbeide kollektivplaner for større byer og tettsteder i fylket. Kommunene oppfordres til å utarbeide kommunedelplaner for gang og sykkelveier. 2 Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal planlegges med sikte på korte avstander mellom boliger og handel/publikumsrettede servicetilbud og en effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Kommunene skal oppfordres til å innta fortettingsstrategier som en del av kommuneplanen i samarbeid med forskningsinstit usjoner. i samarbeid med kommuner. Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning. 82

84 Tiltak G-11 Når det oppstår kapasitetsproblemer i vegsystemet skal forbedring av 2 kollektivtransporttilbudet vurderes. Tiltak G-12 I forbindelse med utarbeiding av kollektivplaner skal det stimulere til redusert bilbruk gjennom tiltak som rushtidsavgift, parkeringsrestriksjoner, 2 veiprising og bysykler, Tiltak G-13 Det skal arbeides for bedre utnyttelse av lokaltog i de områder der det er mulig. 3 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland. Kommunene. veiledning. Kommunene. veiledning 13.9 Indikatorer Indikator 8 Fossil energibruk i transportsektoren i Nordland Indikator 9 Antall kollektivt reisende i Nordland 83

85 Kap. 14 Primærnæringer Klimagassutslipp knyttet til primærnæringene landbruk, skogbruk og fiskeri kommer i all hovedsak fra prosessutslipp i jordbruket og bruk av fartøy i fiskeriet. Skog og skogjord utgjør viktige karbonlagre, og utslipp og opptak av klimagasser fra skog er en viktig del av det norske klimagassregnskapet. Fordi disse næringsvirksomhetene er ressursavhengige, vil de også være spesielt sårbare i forhold til endringer i klimaet. Landbruksareal er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3,4 % av landarealet i Norge er jordbruksareal. I Nordland er 1,7 % jordbruksareal og ca 97 % av dette brukes til grasproduksjon for videre produksjon av melk og kjøtt. Avlingsnivået i Nordland er lavere enn i landet for øvrig Jordbruk Tiltakene i jordbruket har grenseflater mot tiltak i flere andre sektorer. Karbonlagring kan skje både i skog, skogsjord og jordbruksjord, og omdisponering av arealer mellom skogbruk og jordbruk vil kunne ha betydning for den totale karbonbindingen. Utslipp av metan og lystgass står for over 90 % av utslippene fra jordbrukssektoren i Norge. For disse klimagassene er jordbruket den største bidragsyteren. De nasjonale utslippene har, som for Nordland (Figur 14-1), vært ganske stabile siden 1990 med bare små svingninger, uten noen klar trend. Det er lite som tilsier at dette vil endre seg fram mot Totalt utgjorde prosessutslippene fra jordbruket i Nordland 9 % av Nordlands utslipp av klimagasser i tonn CO2 ekvivalenter N2O CH Figur 14-1 Prosessutslipp fra jordbruket i Nordland i perioden 1991 til Kilde SSB Etablering av biogassanlegg er et tiltak som kan begrense utslipp av klimagass samtidig som det også produseres energi. Biogassanlegg kan være knyttet til både gjødsel fra gårdsbruk, matavfall fra husholdningene og organisk materiale fra skog og annet. Nydyrking av myr har konsekvenser for klimaet. 13 % av utslippene av lystgass på landsbasis er estimert å ha opphav i kultivering av myr. Det er et behov for at det gjøres 84

86 vurderinger der man ønsker å ta i bruk myr til nydyrkning. Hvordan denne problemstillingen skal håndteres i Norge og om det eventuelt skal innføres forbud mot nydyrking, er under vurdering av sentrale myndigheter Utslippskutt ved det enkelte jordbruksforetak kan gjennomføres ved å bedre forholdene for deponering av gjødsel og ved å tilpasse rutinene for spredning av organisk gjødsel og handelsgjødsel. Kommunene kan kontrollere at foretakene har gjødselplan og at denne blir fulgt. Kommunene kan fastsette lokale forskrifter som innskrenker tidsperioden og arealkravene for lovlig spredning av husdyrgjødsel. Forsvarlig gjødselhåndtering ved jordbruksforetakene forutsetter gode gjødseldeponier slik at spredning av gjødsel kun behøver å foregå i vekstsesongen. Som forurensingsmyndighet kan kommunene pålegge utbedringer av gjødsellager. Interntransport i landbruket bør begrenses så mye som mulig. Denne transporten kan også ses i sammenheng med lokal produksjon og omsetting av mat- og råvarer. En klimaeffektiv eiendoms- og bruksstruktur bør etterstrebes i arealplanleggingen og annen forvaltning Skogbruk I Nordland er 25 % av det totale landarealet skogdekt, hvorav 15 % regnes som produktiv skog. I løpet av de siste 80 år er skogvolumet i Nordland mer enn fordoblet og tilveksten mer enn tredoblet og utgjør om lag 1,1 mill m 3 per år. Dette tilsvarer ca 60 mill tonn lagret CO 2 og et årlig opptak på ca 2 mill tonn CO 2. Den årlige avvirkningen ligger på rundt m 3. Skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre. Utslipp og opptak av klimagasser fra skog er en viktig del av det norske klimagassregnskapet. Det høyeste årlige CO 2 -opptaket i norske skoger ble sannsynlig nådd i perioden På grunn av skogens alderssammensetning forventer man at opptaket vil avta i framtiden. Endringer i skogens karbonlager må også ses i sammenheng med at energi og byggeråstoff fra skogen kan redusere klimagassutslipp i andre sektorer. Bærekraftig skogbruk, økt bruk av treprodukter og økt produksjon av bioenergi er alle politiske målsettinger i Norge. For å nå målsettingene om økt bruk av treprodukter og økt produksjon av bioenergi, er det nødvendig at dagens nasjonale avvirkningsnivå økes. Mesteparten av karbonet i skogen befinner seg ikke i trærne, men i jordsmonnet som skogsjord. Boreale skoger ser ut til å være det økosystemet som har bundet den største mengden karbon. Det antas at ca 84 % av karbonet i boreale skoger lagres i jord. Per arealenhet lagres det mer karbon i borealskog, enn i tropisk regnskog. Det er viktig å merke seg at skogtiltakene kan påvirke andre miljø- og samfunnsinteresser, slik som biologisk mangfold. Tiltakene som innebærer et mer intensivt drevet skogbruk og bruk av nye arealer vil kunne gi økte muligheter for konflikter mellom næringen og naturmiljøet, avhengig av hvilke arealer som blir tatt i bruk. Ifølge Stortingsmelding nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk skal man generelt prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier. Før man iverksetter tiltak er det derfor viktig at det blir gjennomført konkrete interesseavveininger Melding om Kystskogbruket I januar 2008 ble Melding om kystskogbruket lagt fram av en styringsgruppe under ledelse av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Bakgrunnen for denne meldingen er at kystfylkene i dag bare utnytter 30 % (i Nordland ca 20 %) av det bærekraftige potensialet for avvirkning av skog. Samtidig mangler industrien råstoff, og etterspørselen etter energivirke fra skogen vil 85

87 øke framover. Melding om kystskogbruket har to hovedbudskap. Den påpeker det store potensialet for økt verdiskaping, og den viser til skogens betydning i klimasammenheng. Meldingen har som overordnet målsetting at verdiskapingen i skognæringen i kystskogbruket skal fordobles innen Fylkestinget vedtok i behandling av meldingen (FT-sak 70-08) å etablere et eget prosjekt i Nordland med deltakelse fra skognæringen og offentlige myndigheter. Dette prosjektet er startet opp med prosjektleder ansatt i Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland. Prosjektet har som målsetting å øke avvirkningen av skogressursene, både i et nærings- og klimaperspektiv, samtidig som man ivaretar og verner om det biologiske mangfoldet i skogen. Det ble skissert en rekke tiltak i meldingen. Tiltakene ble ikke vedtatt direkte av Fylkestinget, da de krever nærmere utredning før de iverksettes. Et av tiltakene som er foreslått er at karbonbinding i skog skal inngå i kommunale og fylkeskommunale klimaplaner. Det er også foreslått å utrede og etablere et klimaskogprogram for kystfylkene som skal finansieres med salg av klimakvoter Fiskeri og oppdrett Naturgitte forutsetninger gjør Norge til en viktig fiskerinasjon. Den gjennomsnittlige årlige fangsten i årene var på 2,62 millioner tonn levende vekt. Dette tilsvarte 25 % av all registrert fiskerifangst i Europa (utenom Russland). Dette har skjedd i et tidsrom hvor antall fiskere og fiskefartøy har blitt redusert. Oppdrettsnæringen har i løpet av de siste 30 årene utviklet seg til å bli en av Norges største næringer, med en produksjon i 2007 på tonn oppdrettsfisk til en førstehåndsverdi på 17,4 milliarder kroner. Verdien av oppdrett har dermed passert det konvensjonelle fiskeriet. Fiskeri og oppdrett er viktige næringer i Nordland og en pågående oppvarming av havet vil påvirke næringen. Sysselsettingen i sektoren er svært høy sammenlignet med landsgjennomsnittet, jf. tabell Dette illustrerer næringens sårbarhet ovenfor fremtidige klimaendringer Tabell 14-1 Sysselsettingsandel i fiske og fangst i utvalgte kommuner i Nordland. Kilde: Nordlandsforskning og CICERO Senter for klimaforskning Prosentandel sysselsatte i fiske og Kommune fangst Moskenes 33,3 Flakstad 30,7 Værøy 28,3 Træna 26,5 Snitt Nordland, Troms og Finnmark 3,2 Snitt Norge 0, Sårbarhet og tilpasning Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiskeri er næringer som på ulike måter og i varierende grad vil bli berørt av klimaendringer. Dette vil kunne føre til både positive og negative konsekvenser. De forventede klimaendringene vil bidra til å øke både varmesum og vekstsesongen i jordbruket gjennom høyere temperatur og kortere vintrer. 86

88 Temperaturøkningen vil gi lengre veksttid som gir større avlinger og mulighet for flere høstinger. Økte havtemperaturer vil påvirke både fiskeri- og oppdrettsnæringen Jordbruk I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i Nordland. Det er forventet en økning i vekstsesongen på inntil en måned i flere steder av landet fram mot Fram mot slutten av århundret forventes det at dette øker til mellom en og to måneder i størsteparten av landet mens det flere steder blant annet i indre Nordland kan øke til opp til tre-fire måneder. Det er imidlertid ikke bare fordeler knyttet til disse endringene. Følgende negative effekter kan opptre: Mer nedbør, kraftigere nedbørepisoder og mer ustabile vintrer, kan gi større problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksareal. Økt fare for vinterskader i område med ustabilt snødekke. Ustabile vintrer med flere tine-fryse sykluser kan redusere herdingen av plantene og gi vanskeligere overvintringsforhold for flerårige vekster. Temperatursvingninger rundt 0 grader kan øke faren for vinterskader, særlig i jordsmonn med lav dreneringsgrad. Et varmere og våtere klima kan føre til bedre livsvilkår for sopp, insekter og bakterier. Dette kan gi større problemer med plantesykdommer og skadedyr i form av hyppigere angrep og flere skadegjørere. Økt nedbør kan vanskeliggjøre innhøstingsforholdene og føre til mer kjøreskader, samt større behov for grøfting av dårlig drenert jord Skogbruk På samme måte som for jordbruket vil klimaendringene gi både positive og negative effekter på skogen og skogøkosystemene i Norge. Dette gjør det vanskelig å si noe konkret om den totale effekten de neste 50 årene, men de positive effektene på skogproduksjonen ventes å være større enn de negative. En kan derfor forvente større total tilvekst, karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes totalt sett å føre til raskere tilvekst i skog og større skogareal. Skoggrensen ventes å flyttes både mot nord og mot fjellet. Klimaendringene har også negative effekter. Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida på grunn av nye skadegjørere som kan flytte seg raskt nordover ved endret klima. Det kan også ventes flere skogbranner som følge av generelt høyere temperatur og større sannsynlighet for antenning, større andel lettere antennbar barskog og flere døde trestammer etter insektskader og lynnedslag Fiskeri og oppdrett For fiskeriene vil endringer både i temperatur og havstrømmer som følge av klimaendringer kunne øke den biologiske produksjonen og påvirke den geografiske utbredelsen av kommersielt viktige fiskeslag. Stigende havtemperaturer kan føre til at store bestander av kommersiell fisk, som torsk og sild, forflytter seg nord- og østover. I Barentshavet kan derfor en konsekvens av klimaendringer bli mer fisk, større leveområder og bedre levevilkår for torsk og sild. Andre konsekvenser som er forventet er økt vekstrate, introduksjon av nye arter, nye fiskemuligheter (kongekrabbe) og endringer i marine økosystemer (tang, kråkeboller og kysttorsk bestanden). Makrell er forventet å flytte nordover, og det er sannsynelig at det kommer hvitting til Barentshavet. 87

89 En mulig konsekvens av at fisken forflytter seg nord- og østover er at deler av torskebestanden vil bevege seg inn i russiske områder. Det er mulig at dette kan føre til en endring i rekruttering, vekst og kjønnsmodning. Som en konsekvens av dette er en endring årlig totalkvote for de viktigste artene i fiskeriene. Endringer i forhold til fiskeribestandene må ses i sammenheng med samfunnsmessige forhold, som strukturering av kystflåten, at færre unge kommer inn i yrket, ny fisketeknologi og nye og endrede reguleringer av fisket som følge av nye arter. Oppdrettsnæringen vil også påvirkes av et endret klima. Høyere havtemperaturer vil medføre at områder som egner seg for oppdrettsvirksomhet endres. Som kaldblodig dyr er fisk særlig følsom for temperaturforandringer. Hvis vannet blir for kaldt eller for varmt blir tilveksten vesentlig dårligere enn ved optimal temperatur. Høy temperatur og dårlig tilgang på oksygen svekker motstandskraften til fisken, som blir mer mottakelig for sykdomsangrep. Til forskjell fra villfisk er oppdrettsfisk prisgitt forholdene på oppdrettslokaliteten og kan ikke vandre til områder med gunstigere temperaturer. Vannkvaliteten bestemmer hvilke arter som egner seg for oppdrett. Når klimaet endrer seg, endrer også produksjonsbetingelsene, og tilsvarende kan tidligere uegnede områder bli interessante for oppdrett. Fordi sjøtemperaturen er den viktigste miljøfaktoren som bestemmer fiskens vekst, vil den fremtidige havtemperaturen i områdene utenfor Nordland ha direkte påvirkning på utviklingen for oppdrettsnæringen. Analyser viser at oppdrett lokalisert lengst sør på Vestlandet har en langt mindre sikkerhetsmargin sammenliknet med anlegg lokalisert lengre nord. Hvis temperaturen øker så mye at den nærmer seg grenseverdiene for naturlige, fysiologiske livsbetingelser, vil dødelighetsraten øke. Økt sjøtemperatur vil føre til økt konsentrasjon av bakterier i vannet og hyppigheten av algeoppblomstring. Med bakgrunn i dette antas det at oppdrettsnæringen vil flytter nordover fordi sjøtemperaturstigningen kan bli så høy at den skaper problemer om sommeren samt at man vil få mangel på oppdrettslokaliteter i sør. Analyser av effekten temperaturøkning kan ha på optimalt slaktetidspunkt (omløpstid), slaktevekt og økonomi tyder på at lønnsomheten i oppdrettsnæringen i Nordland vil kunne øke med 25 % per grad temperaturøkning, så lenge denne økningen ikke blir over 2,5 o C Målsetting for sektoren Sektormålsetting H Nordland fylkeskommune vil bidra til å bygge kompetanse for å håndtere klimakutt og kompetanse til å tilpasse primærnæringene til de klimaendringene som måtte komme. Landbruket i Nordland skal gjennomføre vesentlige kutt i utslippene av klimagasser og øke bindingen av CO Tiltak Tiltak H-1 Tiltak H-2 Tiltak Prioritet Ansvarlig Utarbeide strategi for satsing på bioenergi i Nordland, jf. Melding om kystskogbruket. Herunder jobbe for etablering av pilot/eksempelanlegg i Nordland. Bistå kommunene med faglig veiledning vedrørende gjødselhåndtering i forbindelse med kommunal planlegging og forvaltning. 1 i samarbeid med styringsgruppen for Økt verdiskapning i Nordlandsskogbruket 1 FM 88

90 Tiltak H-3 Tiltak H-4 Tiltak H-5 Tiltak H-6 Opparbeide kunnskapsbase for biogassanlegg i Nordland. Analyse av potensialet for karbonbinding i skog i Nordland, jf. Melding om kystskogbruket. Bidra til en klimaeffektiv eiendoms- og bruksstruktur i arealplanleggingen og annen forvaltning. Bidra til å informere om bruken av treprodukter (byggvare) som klimatiltak. 1 i samarbeid med FM 3 i samarbeid med styringsgruppen for Økt verdiskapning i Nordlandsskogbruket. 3 og FM 3 og FM 1 = Tiltak som skal prioriteres i gjeldende handlingsprogram. 2 = Tiltak som skal prioriteres ved rullering av arealpolitiske retningslinjer. 3 = Tiltak som ikke prioriteres i gjeldende handlingsprogram. = Nordland fylkeskommune FM = Fylkesmannen i Nordland Indikatorer Indikator 10 Prosessutslipp fra jordbruket i Nordland Indikator 11 Energi produsert av biomasse og biogass i Nordland 89

91 Vedlegg I Estimert havstigning i år 2050 og 2100 i fht år 2000 for alle Nordlands kommuner med kystlinje Landheving (cm) angir hvor mye landet hever seg og relativ havstigning (cm) hvor mye havet forventes å stige relativt til land for de to tidsperiodene. 100-års returnivå (cm) betegner at en stormflo av oppgitt størrelse i gjennomsnitt vil inntreffe én gang i løpet av 100 år. 100-års returnivå er gitt relativt N. 90