RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1 SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER FAKTADEL REVISORS VURDERING...

Transkript

1 Innholdsfortegnelse side 1 SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROSJEKTET REVISORS KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN HJEMMEL IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET HØRING FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER FORMÅL MÅL PROBLEMSTILLINGER FAKTADEL METODE KILDER FAKTA OM DE TRE KOMMUNENE TJENESTETILBUDET INNEN PLEIE OG OMSORG RESSURSBRUK DEFINISJON AV TURNUS ORGANISERING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN OPPGAVER OG MÅLSETTINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN LOV OG REGELVERK PÅ OMRÅDET REVISORS VURDERING REVISORS BESKRIVELSE AV FORETRUKKET PRAKSIS/REVISJONSKRITERIER VURDERE RESSURSBRUKEN INNEN PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN PÅSE AT TURNUS/ARBEIDSTIDSPLANER OG GODTGJØRELSE ER I SAMSVAR MED GJELDENDE REGELVERK/AVTALEVERK GENERELLE VURDERINGER OG KOMMENTARER REVISORS KONKLUSJONER VURDERE RESSURSBRUKEN INNEN PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN PÅSE AT TURNUS OG GODTGJØRELSE ER I SAMSVAR MED GJELDENDE REGELVERK/AVTALEVERK...13 Orkanger, Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 1 av 1

2 1 SAMMENDRAG 1.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å undersøke om Hemne kommune har en fornuftig og kostnadseffektiv styring av personalressursene innen pleie- og omsorgstjenesten. I tillegg vurdere om turnusene/arbeidtidsplanene er innenfor gjeldende lov- og avtaleverk og om utlønningen er i samsvar med turnusene og gjeldende regelverk. Prosjektet har to mål: 1. Vurdere ressursbruken innen pleie- og omsorgstjenesten. 2. Påse at turnus og godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk/avtaleverk. 1.2 Revisors konklusjon Vurdere ressursbruken innen pleie- og omsorgstjenesten Ressursbruken og bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommune er lavere enn i de to kommunene det er sammenlignet med. Årsverk pr. innbygger over 80 år er også lavere enn gjennomsnitt for landet. Lav ressursbruk har sammenheng med hvilke tjenester som prioriteres og fagmiljøets definisjon av tjenestebehovet samt organiseringen av tjenesteproduksjon. Hemne kommune har prioritert hjemmebasert omsorg i stor grad fremfor institusjonsplasser. Hemne har et lavt antall institusjonsplasser mens en forholdsvis stor del av innbyggerne mottar hjelp i hjemmet. Hjemmebasert omsorg er vanligvis en mindre ressurskrevende tjeneste enn institusjonsplass. Alle pleie- og omsorgstjenestene organiseres og koordineres av et team bestående av tre soneledere og det er en effektiv styringsmodell. Bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten er i samsvar med kommunens vedtatte stillingsbudsjett. Bruk av vikarer er innenfor det som kan regnes som normalt og innen gitt ramme i budsjettet. Bemanningen og ressursbruken ved Helsesenteret pr. godkjent sengeplass er innenfor normalen selv om den er betydelig høyere enn ved institusjonene i Hitra kommune, men omtrent på samme nivå som sykehjemmet i Meldal kommune. Det vi har sammenlignet i dette prosjektet er ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet er ikke alltid sammenfallende. Kvalitet kan være betinget av mange andre forhold enn ressursbruk. Kvalitet innen pleie- og omsorgstjenesten kan vel nesten bare måles ved brukerundersøkelser. Vi har ikke i dette prosjektet gjort noe forsøk på å måle eller vurdere kvaliteten på tjenesteproduksjonen. Påse at turnus og godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk/avtaleverk. Ut fra de kontroller og vurderinger som vi har foretatt kan vi med rimelig sikkerhet si at turnusene/arbeidstidsplanene innen pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommuner er innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Lønn og godtgjørelser for turnusarbeidet er i samsvar med hovedtariffavtalen og oppsatt turnus. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 2

3 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Effektivitet, kvalitet, kostnadskutt og konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon, er tema som til stadighet diskuteres. Pleie- og omsorgstjenestene representerer en vesentlig del av kommunens tjenesteproduksjon. Mange utredninger og forskningsprosjekter er laget rundt dette temaet. Etter henvendelse fra Meldal kommunene har vi valgt å vurdere bemanning og lønnskostnader innen pleie og omsorgstjenestene i tre kommuner. En stor del av kostnadene for pleie- og omsorgstjenesten dreier seg om lønns- og personalkostnader. En del av tjenesteproduksjonen skjer med bakgrunn av en arbeidsplan/turnus. Turnus og godtgjørelse for turnus representerer helt klart et vanskelig område innen lønnsberegning og lønnsutbetaling. Vi fant det interessant å sammenligne pleie- og omsorgstjenestene i Hemne med de samme tjenestene i Hitra og Meldal. Dette er tre kommuner som er noenlunde lik i størrelse, slik at sammenligning skulle være mulig. Vi har lagt mest vekt på å vurdere ressursbruken på institusjonene. I tillegg har vi vurdert om godtgjørelsen for turnusarbeidet er utbetalt i samsvar med gjeldende lov- og avtaleverk. Prosjektet er gjennomført av ass.rev.sjef/dipl.intern revisor Toril Ulfsnes. 2.2 Hjemmel Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. 2.3 Identifikasjon av den reviderte enhet Pleie og omsorg består av følgende enheter: Hemne Helsesenter Åpen omsorg, som består av hjemmesykepleien, hjemmehjelp, trygdepensjonatet, trygdebolig 1, avlastningsleilighet. Tiltak og tjenester for funksjonshemmede (TTF) Pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommune hadde i 1999 ca 75 årsverk og et lønnsbudsjett på nesten 24 mill. Pleie- og omsorgstjenesten representerer helt klart et vesentlig område. 2.4 Avgrensninger av prosjektet Vi har hovedsakelig vurdert bemanning og lønnskostnader i pleie- og omsorgstjenesten. Ressursbruken er i hovedsak vurdert ut fra budsjett, regnskap og offentlig statistikk. Det er ikke foretatt noen vurdering av kvaliteten av tjenestene. Vi har kartlagt rutinene rundt beregning og utbetaling av godtgjørelser i forbindelse med turnusarbeid. Vi har også tatt en del stikkprøver for å se om lønnen og turnusen er korrekt beregnet. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 3

4 Det er i hovedsak gruppen eldre, innbyggere over 67 år, som er brukere av pleie- og omsorgstjenestene. Andre grupper av innbyggere kan også være brukere av pleie- og omsorgstjenesten. Dette prosjekter belyser ikke andre grupper enn eldre sin behov/bruk av pleie- og omsorgstjenestene. 2.5 Høring Foreløpig rapport er sendt til høring til rådmannen Det fremkommer ingen vesentlige merknader til rapporten. 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 3.1 Formål 3.2 Mål Formålet med prosjektet er å undersøke om Hemne kommune har en fornuftig og kostnadseffektiv styring av personalressursene innen pleie- og omsorgstjenesten. I tillegg vurdere om turnusene/arbeidstidsplanene er innenfor gjeldende lov- og avtaleverk og om utlønningen er i samsvar med turnusene og gjeldende regelverk. Prosjektet har to mål: 1. Vurdere ressursbruken innen pleie- og omsorgstjenesten. 2. Påse at turnus og godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk/avtaleverk. 3.3 Problemstillinger Ut fra målene med prosjektet har vi laget følgende problemstillinger: Problemstillinger til mål 1: Vurdere om turnusene/arbeidstidsplanene er i samsvar med kommunens planverk og stillingsbudsjett. Vurdere om reell arbeidstid er i samsvar med utlønnet stillingsprosent. Vurdere bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten. Vurdere bruken av vikarer. Problemstilling til mål 2: Vurdere om turnusene/arbeidstidsplanene er i samsvar med lover og avtaleverk. Vurdere om utlønning er i samsvar med turnusene. Vurdere om utlønningen er i samsvar med hovedtariffavtalen. 4 FAKTADEL 4.1 Metode Revisor sendte brev til rådmann i Hemne kommune med orientering om oppstart av prosjektet. Informasjonen er samlet inn ved intervju/møte med avdelingsleder Kari Lian og de tre sonelederne. Ressursbruken i pleie- og omsorgstjenesten er analysert ut fra kommunes budsjett og regnskap samt offentlig statistikk som styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene, statistisk sentralbyrå (SSB), fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Kommunal monitor. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 4

5 Vi har sammenlignet kommunens ressursbruk innen pleie- og omsorgstjenesten med tilsvarende bruk i Hitra og Meldal. Vi har også sammenlignet ulike nøkkeltall med gjennomsnitt for landet der vi har funnet tall for dette. Vurderingen er delvis gjort med bakgrunn i St.melding 50, Handlingsplan for eldreomsorgen og årlig rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene og Sosial- og helsedepartementet utredning om Sykehjemmenes rolle i fremtidens pleie- og omsorgstjeneste. I tillegg er rapporten fra stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, SNF, Effektivitet, kvalitet og organisering av pleie- og omsorgssektoren i norske kommuner og rapport fra Ressurssenter for Omsorgstjenester, sammenligning av driftskostnader ved 8 sykehjem bakgrunnsstoff for vurderingene. Rutinene rundt beregning og utbetaling av godtgjørelser for turnusarbeid er vurdert mot avtaleverk, stillingsbudsjett og turnus/arbeidstidsplanene. I tillegg har revisor foretatt regnskapsrettede kontroller av et utvalg utbetalinger. 4.2 Kilder Foreløpig rapport ble oversendt til rådmann for uttalelse Se vedlegg 4.3 Fakta om de tre kommunene. Antall Plasser i Instit. 80 år og eldre år innbyggersjon institu- plasser i Antall inn- Mottar Antall innbyggere Mottar % av de byggere over 80 hjelp hjemme hjelp hjemme Hemne ,6% ,6% ,9% Hitra ,9% ,4% 499 8,8% Meldal ,7% ,1% 588 9,6% Gj.snitt 22,9% 38,5 % 10,8 % for landet Tabell 4-1 (Tallene er i hovedsak hentet fra hjul-dataene for 1999 og er tall for 1998) Tabell 4-1 viser antall innbyggere totalt og antall innbyggere som er 80 år og eldre og antall innbyggere som i alderen år for de tre kommunene. Tabellen viser også antall institusjonsplasser for eldre i hver kommune og antall institusjonsplasser i prosent av innbyggere som er 80 år og eldre. Tabellen viser også hvor stor prosent av de over 80 år og de mellom 67 og 79 som mottar en eller annen form for hjelp i hjemmet. Kommunene er ganske lik i størrelse. Hemne har en mindre andel eldre enn de to andre kommunene og det påvirker selvfølgelig behovet for pleie- og omsorgstjenester. Andel av befolkningen som er over 67 år i Hemne er nærheten av landsgjennomsnittet. Hemne kommune har færrest institusjonsplasser av de tre kommunene. Hemne tilbyr hjelp i hjemmet til en stor andel av den eldre befolkningen. 4.4 Tjenestetilbudet innen pleie og omsorg Etterspørselen etter tjenester innen pleie og omsorg har vokst i de siste årene og etterspørselen etter tjenestene forventes også å øke fremover. Tjenestetilbudet har endret seg litt over tid. Generelt for hele Norge er antall institusjonsplasser redusert mens omfanget av Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 5

6 tjenestetilbud innen pleie og omsorg har økt på 90- tallet. Et av hovedmålene i St.melding 50, Handlingsplan for eldreomsorgen, er at eldre kan bo i sine egne hjem så lenge som mulig. Det tilbys mer hjemmetjenester og andre boalternativ med fast tilknyttet bemanning. Praktisk skille mellom omsorgsboliger og institusjoner reduseres, men de ulike alternativene styres av svært ulike regelverk. Tjenestetilbudet i Hemne kommune er også endret seg i samsvar med den generelle utviklingen. Prioriteringen mellom hjelp i hjemmet og institusjonsplass er ganske forskjellig i de tre kommunene. Hemne tilbyr i større omfang hjelp i hjemmet enn de to andre kommunene og færre får tilbud om institusjonsplass. 44,6% av de over 80 år mottar hjelp i hjemmet. Det er stor forskjell på antall plasser for eldre i institusjon i de tre kommunene selv om en tar hensyn til antall eldre. Hemne har lavest antall plasser i institusjon. Når en sammenligner antall institusjonsplasser i forhold til antall eldre, er Hemne og Meldal på samme nivå, men det er lavere institusjonsplassdekning enn landsgjennomsnittet. Hemne kommune har hatt ledig kapasitet ved institusjonen i flere år. Andre boalternativer med heldøgnstjeneste er ikke vurdert i dette prosjektet. 4.5 Ressursbruk Utgifter til helse- og sosial (1.3) i forhold til komm. totale driftsutg. Netto driftsutgifter pleie- og omsorgstjenesten Totalt pr innbygger pr. innbygger over 67 år Hemne 32,8 % Hitra 39,8 % Meldal 36,1 % Gj.snitt for landet 32,0 % Tabell 4-2 (Tallene er tatt ut fra budsjett 1999 og Hjul-dataene) Tabell 4-2 viser hvor stor prosent av kommunens totale driftsutgifter hver kommune brukte til helse- og sosialformål i Det viser hvordan kommunene prioriterer helse- og sosiale formål. Tabellen viser kommunens netto driftsutgifter til pleie-og omsorgstjenesten som er netto driftsutgifter for formålene i budsjett Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten er fordelt på antall innbyggere og på innbygger over 67 år. Hemne kommune budsjetterte i 1999 med å bruke 32,8 % av kommunens totale utgifter til helse- og sosiale formål og det er mindre enn de to andre kommunene. Men det er omtrent det samme som gjennomsnittet for alle kommuner i Norge. Hemne kommune brukte i 1999 kr pr. innbygger som er over 67 år til pleie- og omsorgstjenester og det er lavest av de tre kommunene. 4.6 Definisjon av turnus Turnus er en arbeidstidsordning der arbeidstiden varer ut over vanlig dagtid. Arbeidstakerne arbeider etter en godkjent arbeidsplan med skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke. For arbeid utover vanlig arbeidstid utbetales det et tillegg pr. time. Det beregnes som et fast tillegg, T-trinn, som utbetales sammen med annen fastlønn. 4.7 Organisering av pleie- og omsorgstjenesten Administrasjonen av helse og sosial består av 5 enheter på linje direkte plassert under rådmann. Pleie- og omsorgstjenesten utgjør tre av disse enhetene og ledes av tre soneledere som således er direkte plassert under rådmann. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 6

7 Sonelederne har ansvar for hver sine enheter, men sonelederne i pleie- og omsorgstjenesten fungerer sammen som et team. I tillegg til sonelederne er det en merkantil avdelingsleder og sekretær i administrasjonen av pleie- og omsorgstjenesten. Hele administrasjonen av pleie- og omsorgstjenesten er lokalisert til Helsesenteret. Administrasjon av pleie- og omsorgstjenesten ble omorganisert i 1994 og litt endret i Oppgaver og målsettinger i pleie- og omsorgstjenesten Kommunene har et stort planverk som de er pålagt av Staten. Det er kommuneplan, delplaner, handlingsplaner, økonomiplan og budsjett. Mange av målene som synliggjøres i planene er i større og mindre grad satt av Staten. Tjenesten skal styres etter målene og intensjonene som er i planene. Turnusplan/arbeidtidsplan må betraktes som en operativ plan for å nå målene i de overordna planene. I turnusplanene/arbeidstidsplanen blir det gjort mange verdivalg og prioriteringer. Turnusplanene/arbeidstidsplanene må ses i sammenheng med de overordna planene og skal bidra til måloppnåelsen. Turnusplanene/arbeidstidsplanene er et vesentlig redskap for at Hemne kommune kan levere rett tjeneste til rett tid på rett sted. 4.9 Lov og regelverk på området Lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenester i kommunene pålegger kommunene å tilby pleie- og omsorgstjenester. Forskrift for sykehjem og forskrift/ retningslinjer om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester spesifiserer tjenestetilbudet nærmere. Arbeidsmiljøloven angir ytre rammer for arbeidstid og minimumskrav til fritid. Hovedtariffavtalen fastsetter hvilken godtgjørelse som skal utbetales. Kommuneloven gjelder selvfølgelig også for pleie- og omsorgstjenestene. 5 REVISORS VURDERING 5.1 Revisors beskrivelse av foretrukket praksis/revisjonskriterier Forvaltningen av kommunale midler skal være kostnadseffektiv, det går fram av forarbeidet til kommuneloven (NOU 1990:13, kap. 16). Kommunene skal velge den løsningen som gir lavest ressursbruk for å nå det ønskede resultatet. Tjenestetilbudet skal være innefor lover og regelverk. Ressursbruken i de tre kommunene sammenlignes. Der det er mulig sammenlignes ressursbruken med andre eksterne kilde som SSB, Kommunal monitor, styringshjulet fra SHD og andre utredninger som foreligger. Arbeidstidsplanene/turnusene skal være innenfor rammene til arbeidsmiljøloven og hovedavtale og hovedtariffavtale. Arbeidstidsplanene/turnusene skal bidra til at kommunens mål nås. Godtgjørelsen for turnusarbeidet skal være i samsvar med hovedtariffavtalen. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 7

8 5.2 Vurdere ressursbruken innen pleie- og omsorgstjenesten Vurdere om turnusene/arbeidstidsplanene er i samsvar med kommunens planverk og stillingsbudsjett Turnusene/arbeidstidsplanene er ut fra revisors vurdering ikke i strid med kommunens planverk eller stillingsbudsjett Vurdere om reell arbeidstid er i samsvar med utlønnet stillingsprosent Ut fra de kontroller som er foretatt er det ikke avdekket noen vesentlige avvik mellom reell arbeidstid og avlønning Vurdere bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten Sammenligning av bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Hitra, Hemne og Meldal Årsverk i hele pleie- og omsorgstjenesten HEMNE HITRA MELDAL Sykehjem/ aldershjem 34,03 53,29 39,6 Hjemmesykepleie 9,3 13,18 16,4 Hjemmehjelp 19,69 7,54 11,26 Administrasjon Inkl. i sykehjem 2,0 1 sum institusjon og åpen omsorg 63,02 76,01 68,26 PU 8,3 22,46 37,3 Rehabilitering 4,0 3,0 8,98 SUM 75,32 101,47 114,54 Tabell 5-1 Dataene er hentet fra budsjett 1999 og er inkl. alle tre sonelederne og merkantilt personell i pleie- og omsorgstjenesten. Tabell 5-1 viser antall årsverk i de forskjellige tjenesten i pleie og omsorg i hver kommune. Sum årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten i de tre kommunene varierer. Det kan være mange forhold som påvirker bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten i en kommune. Ulikheter i befolkningsstruktur, geografi, politiske og administrative prioriteringer og organisering kan være årsaker. Hemne har færre årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten enn de to andre kommunene og det har nok sammenheng med at det er færre eldre i Hemne, men også organiseringen og koordinering av tjenestene vil påvirke bemanning. Alle pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommune koordineres og administreres av et samlet team med 3 soneledere. Denne organiseringsmodellen medvirker nok til en kostnadseffektiv pleie- og omsorgstjeneste. I tillegg er geografiske forhold som at Hemne kommune har et forholdsvis stort sentrum en medvirkende faktor. Fordeling av årsverk innenfor de ulike tjenestene innen pleie- og omsorg viser store variasjoner mellom de tre kommunene. I Hemne kommune har 19,7 årsverk i hjemmehjelpstjenesten og det er mye høyere enn i de to andre kommunene. Mens hjemmesykepleien har bare halvparten så mange årsverk som hjemmehjelpstjenesten. I de to andre kommunene har hjemmesykepleien flere årsverk enn hjemmehjelpstjenesten. Det er en klar indikasjon på at de tre kommunene har ulike definisjoner av hva som er hjemmehjelp og hva Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 8

9 som er hjemmesykepleie. Staten har bestemt at hjemmesykepleie er gratis mens det betales egenandel for hjemmehjelp. Hjemmesykepleie utføres hovedsakelig av sykepleiere og hjelpepleiere og er gratis for brukerne og blir således en mer kostnadskrevende tjeneste for kommunen enn hjemmehjelp. I dette prosjektet er det ikke vurdert om kvaliteten på tjenesten blir redusert når mer av tjenesten utføres av hjemmehjelp. Hemne har lavest antall årsverk tilknyttet institusjonsdrift og det har selvfølgelig sammenheng med et lavt antall institusjonsplasser. Institusjonsopphold er en ressurskrevende tjeneste i forhold til hjemmebasert omsorg. Bemanningen i PU-omsorgen i Hemne er mye lavere enn i de to andre kommunene. Det har nok en klar sammenheng med at Hitra og Meldal før PU-reformen hadde institusjoner slik at PU-tjenesten i Hitra og spesielt Meldal har en større omfang og det blir ikke så relevant å sammenligne bemanningen i denne tjenesten. Rehabiliteringstjenesten er også ulik i de tre kommunene, men er ikke nærmere vurdert her Sammenligning av årsverk i pleie- og omsorgstjenesten på befolkningsgrupper og stillingsgrupper Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten fordelt på befolkningsgrupper og stillingsgrupper Årsverk pr. 100 innbygger over80 år % andel sykepl. Sykepleiere Annet Årsverk pr av årsverk i hele / hjelpepl. Personell Sum 100 innbygger pleie og omsorg. Hemne ,65 21,07% Hitra ,49 8,89% Meldal ,84 13,64% landsgj.snitt ,86 18,79% Tabell 5-2 (Dataene er hentet fra Styringshjulet til SHD og databasen til Kommunal monitor og kommunenes budsjett for 1999.) Tabell 5-2 viser hvor mange årsverk hver kommune har i pleie- og omsorgstjenesten pr. 100 innbygger over 80 år. Årsverkene er fordelt på sykepleiere og hjelpepleiere samt en gruppe med annet personell. Tabellen viser også årsverk pr. 100 innbygger. Siste kollonen i tabellen viser hvor stor prosent sykepleie-stillingene utgjør av alle årsverk i pleie- og omsorgs tjenesten. Hemne kommune har 37% stilling i pleie- og omsorgstjenesten pr. innbygger som er 80 år og eldre og det er lavere enn gjennomsnittet for landet og omtrent på samme nivå som Meldal. Antall årsverk i forhold til antall innbygger er Hemne kommune betydelig lavere enn de to andre kommunene og det kan ses i sammenheng med at befolkningen i Hemne er gjennomsnittlig yngre enn i de to andre kommunene og således ikke etterspør tjeneste fra pleie og omsorg i like stor grad. Antall årsverk som er sykepleiere/hjelpepleiere i forhold til antall innbyggere som er 80 år og eldre er ganske lik i de tre kommunene. Andel sykepleiere av totale årsverk i pleie- og omsorgstjenesten viser en stor variasjon blant de tre kommunene. Ut fra stillingsbudsjettet er hver 5. som arbeider innen pleie- og omsorgstjenesten i Hemne, sykepleiere mens i underkant av hver 10. årsverkene i Hitra kommune er sykepleiere. I gjennomsnitt for landet var sykepleierandelen i 1997 på 18,79%. Sykepleier andelene i Hemne er litt over landsgjennomsnittet. Høy andel av sykepleiere kan indikere høy kvalitet på tjenesten eller det kan indikere ressurs-sløsing. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 9

10 Sammenligning av bemanningen ved institusjonene for eldre i de tre kommunene BEMANNINGEN VED INSTITUSJONENE PR. GODKJENT PLASS HEMNE MELDAL HITRA Helsesenteret Helsetunet Helsehuset Kvenvær Eldresenter Sykepleier 0,22 0,14 0,14 0,05 Hjelpepleier 0,43 0,40 0,47 0,11 Assistenter 0,12 0,45 Sum pleie pleiefaktor 0,65 0,66 0,61 0,61 Merkantil/leder 0,05 0,06 0,04 0,06 Assistent, vaskeri 0,01 0,01 0,05 0,02 Kjøkken 0,12 0,10 0,09 0,06 Aktivitør 0,03 SUM 0,83 0,83 0,82 0,75 Tabell 5-3 Tabell 5-3 viser årsverk ved institusjonene fordelt på godkjente sengeplasser. Pleiefaktoren skal vise hvor stor stillingsprosent kommunene bruker på hver pasient. Renholdere og vaktmester er ikke med i denne tabellen. Det er tatt utgangspunkt i budsjett 1999 og antall godkjente sengeplasser. Ved Hemne Helsesenter har det vært ledig kapasitet over lang tid og det medfører selvfølgelig at stillingsandelen pr pasient er høyere enn tabellen viser. Endringer etter budsjett 1999 er ikke hensyntatt. Vi er kjent med at nye stillinger er opprettet ved alle institusjonene etter budsjett 1999 i forbindelse med øremerkede tilskudd fra staten. Ved Hemne Helsesenter er det 83% årsverk pr. plass. Det er mange forhold som påvirker bemanningen ved institusjonene. Kjøkkenet ved Hemne Helsesenteret produserer mye mer mat enn til pasientene ved Helsesenteret, det er utstrakt matombringing i hjemmetjenesten. De fleste institusjonene kjøper vaskeritjenesten mens Hitra Helsehus utfører tjenesten selv og det påvirker selvfølgelig bemanningen. Graden av selvhjulpenhet til de som defineres som sykehjemspasienter vil påvirke behovet for bemanning. Få plasser i forhold til folketall indikerer at pasienten må være dårligere før de blir definert som sykehjemspasienter enn når kommunene har et tilbud om flere plasser i forhold til i folketall. Fysiske forhold ved institusjonen vil også påvirke behovet for bemanning. Sum årsverk i direkte brukerrettet innsats pr. plass, pleiefaktoren, skal være sammenlignbar. Pleiefaktoren varierer fra 0,61 pr sengeplass til 0,66. Hemne og Meldal har nesten samme pleiefaktor mens Hitra har en betydelig lavere pleiefaktor. Ressurssenteret for Omsorgstjenester har utarbeidet en sammenligning av 8 sykehjem. (Det er de 2 største sykehjemmene i Skien, Molde og Stavanger samt et privatdrevet sykehjem i Moss og ett i Asker.) Ved disse 8 sykehjemmene er pleiefaktoren fra 0,68 til 0,94. Ut fra Ressurssenterets sammenligning er bemanningen ved Helsesenteret kostnadseffektiv. Hvis pleiefaktoren be- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 10

11 regnes ut fra faktisk belegg ved Helsesenteret, vil pleiefaktoren bli betydelig høyere og i overkant av 0,90. Pleiefaktoren kan også relateres til kvalitet. Høy pleiefaktor kan indikere høy kvalitet. I dette prosjektet er ikke pleiefaktoren vurdert i forhold til kvalitet på tjenesten. Andel sykepleiere varierer ved de fire institusjonene. Hemne har høyest andel sykepleier pr. sengeplass. Ved Helsesenteret er det 22% stilling som sykepleier pr. bruker Sammenligning av lønnskostnadene ved institusjonene for eldre i de tre kommunene Sum lønnskostnader pr. godkjent sengeplass pr. år R-1999 Bud 99 B R R-1998 Bud-98 B - R Hemne, Helsesent Hitra, Helsehuset Hitra, Kvenvær Eldr Meldal, Helsetun Tabell 5-4 Tabell 5-4 viser omtrent det samme som tabell 5-3, men her er årsverk omgjort til lønnskostnader. Tallene i tabell 5-4 er inklusiv variabel lønn og sykepengerefusjon. Tallene er hentet rett ut fra kommunenes budsjett og regnskap og er ikke korrigert for ulik organisering og tjenestetilbud i de tre kommunene. Også i denne tabellen er lønnskostnadene fordelt på godkjente sengeplasser. I Hemne organiseres hele pleie- og omsorgstjenesten fra Helsesenteret slik at lønnskostnadene for Helsesenteret er inkl. lønn til alle tre sonelederne og alt merkantilt personell innen pleie- og omsorgstjenesten. Lønnskostnaden i tabellen for Hemne Helsesenteret blir således litt for høy. Helsesenteret i Hemne har brukt mindre lønnsmidler enn budsjettet forutsatte. Endringen fra 1998 til 1999 tilsvarer den generelle lønnsøkningen Vurdere bruken av vikarer HEMNE MELDAL HITRA Netto vikarlønn i % REGN ,7% 6,4% 11,7% av netto lønn BUD ,6% 4,9% 9,3% Brutto vikarlønn i % REGN ,9% 14,9% 16,4% av brutto lønn BUD ,6% 11,8% 12,6% Tabell 5-5 Tabell 5-5 viser hvor stor prosent vikarlønn utgjør av kommunens totale lønnskostnader for hele pleie og omsorg ( ). Vikarlønn omfatter sykevikarer, ferievikarer, ekstra hjelp og andre tilfeldige engasjement. Netto vikarlønn og nettolønn er lønnskostnadene redusert med sykepenger/refusjon fra arbeidskontoret. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 11

12 I pleie- og omsorgstjenesten må en i stor grad leie inn ferievikar slik at det må være et visst omfang av vikarer. Vikarlønn i pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommune er lavest av de tre kommunene og utgjør knapt 13 % av brutto lønnskostnader. Avvik mellom budsjett og regnskap ved beregning av brutto vikarlønn i % av brutto lønn har sammenheng med at det ikke budsjetteres med sykepengerefusjon og lønn til sykevikar i Hemne kommune. Vikarkostnadene er i realiteten innenfor budsjettet. 5.3 Påse at turnus/arbeidstidsplaner og godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk/avtaleverk Vurdere om turnusplanleggingen skjer i samsvar med lover og avtaleverk. Ut fra de kontroller og vurderinger som vi har foretatt kan vi med rimelig sikkerhet si at turnusene innen pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommuner er innenfor gjeldende lovog avtaleverk Vurdere om utlønning er i samsvar med turnusene. Gjennom de kontroller som er foretatt er det ikke avdekket vesentlige avvik mellom utlønning og turnus/arbeidstidsplan Vurdere om utlønningen er i samsvar med hovedtariffavtalen. Lønn og godtgjørelser for turnusarbeidet som er kontrollert er i samsvar med hovedtariffavtalen. 5.4 Generelle vurderinger og kommentarer Eldreomsorgen har i de senere årene vært et statlig satsningsområde. Stortinget har vedtatt en 4 årig handlingsplan for eldreomsorg, Staten benytter både juridiske og økonomiske virkemidler overfor kommunene for å gjennomføre satsingen på eldreomsorg. Flere stillinger innen pleie- og omsorgstjenesten er opprettet og finansiert med øremerkede tilskudd. Det er uklart hva som skjer med de øremerkede tilskuddene etter år Det er en pågående desentralisering av psykiatritjenesten slik at psykiatri også vil bli en del av oppgavene til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. 6 REVISORS KONKLUSJONER 6.1 Vurdere ressursbruken innen pleie- og omsorgstjenesten Ressursbruken og bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommune er lavere enn i de to kommunene det er sammenlignet med. Årsverk pr. innbygger over 80 år er også lavere enn gjennomsnitt for landet. Lav ressursbruk har sammenheng med hvilke tjenester som prioriteres og fagmiljøets definisjon av tjenestebehovet samt organiseringen av tjenesteproduksjon. Hemne kommune har prioritert hjemmebasert omsorg i stor grad fremfor institusjonsplasser. Hemne har et lavt antall institusjonsplasser mens en forholdsvis stor del av innbyggerne mottar hjelp i hjemmet. Hjemmebasert omsorg er vanligvis en mindre ressurskrevende tjeneste enn institusjonsplass. Alle pleie- og omsorgstjenestene organiseres og koordineres av et team bestående av tre soneledere og det er en effektiv styringsmodell. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 12

13 Bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten er i samsvar med kommunens vedtatte stillingsbudsjett. Bruk av vikarer er innenfor det som kan regnes som normalt og innen gitt ramme i budsjettet. Bemanningen og ressursbruken ved Helsesenteret pr. godkjent sengeplass er innenfor normalen selv om den er betydelig høyere enn ved institusjonene i Hitra kommune, men omtrent på samme nivå som sykehjemmet i Meldal kommune. Det vi har sammenlignet i dette prosjektet er ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet er ikke alltid sammenfallende. Kvalitet kan være betinget av mange andre forhold enn ressursbruk. Kvalitet innen pleie- og omsorgstjenesten kan vel nesten bare måles ved brukerundersøkelser. Vi har ikke i dette prosjektet gjort noe forsøk på å måle eller vurdere kvaliteten på tjenesteproduksjonen. 6.2 Påse at turnus og godtgjørelse er i samsvar med gjeldende regelverk/avtaleverk. Ut fra de kontroller og vurderinger som vi har foretatt kan vi med rimelig sikkerhet si at turnusene/arbeidstidsplanene innen pleie- og omsorgstjenesten i Hemne kommuner er innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Lønn og godtgjørelser for turnusarbeidet er i samsvar med hovedtariffavtalen og oppsatt turnus. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 13