ER HELSEMESSIGE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV HELKONTINUERLIG SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID FORSKJELLIGE? En litteraturstudie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ER HELSEMESSIGE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV HELKONTINUERLIG SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID FORSKJELLIGE? En litteraturstudie"

Transkript

1 ER HELSEMESSIGE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV HELKONTINUERLIG SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID FORSKJELLIGE? En litteraturstudie Forfattere: Kristin Bondevik, Inger Haukenes og Bente E. Moen Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet i Bergen/UNIFOB Rapport

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 3 1. Innledning Oppdrag Bakgrunn og hensikt Gjennomføring Definisjoner Arbeidstid - historisk bakgrunn Avgrensinger i litteratursøk, søkeord og arbeidsmetoder Resultater Søvn Tretthet (fatigue) og innvirkning på nervesystemet Mage-tarm-plager Hjertekarsykdom Psykisk helse. Psykologiske aspekter Kreft Påvirkning på reproduksjon Sosialt liv Sikkerhet og produktivitet Er kvinner særlig utsatt for helsemessige belastninger ved turnusarbeid? Oppsummering og konklusjon Litteraturliste ISSN ISBN

3 Sammendrag Dette er en litteraturstudie om helsemessige og sosiale belastninger sett i relasjon til arbeid i helkontinuerlig skiftarbeid i industrien og tredelt turnus/sammenlignbart turnusarbeid i sykehus. Begge disse arbeidsformer defineres som skiftarbeid i denne rapporten. Studien er utført av Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen, på oppdrag av Norges Sykepleierforbund. Bakgrunn for oppdraget er utkast til ny arbeidsmiljølov (Arbeidslivsloven). Norsk Sykepleierforbunds Landsmøte påpekte i november 2004 at foreslått lovtekst ikke sikrer arbeidstakere som arbeider i tredelt turnus den samme ukentlige arbeidstiden som andre skiftarbeidere, og ønsket derfor å få oversikt over forskjellige konsekvenser av forskjellig type skiftarbeid. Hensikten ved oppdraget var å: Utføre en sammenlignende studie over tilgjengelig forskning på belastningene ved helkontinuerlig skift og tredelt turnus/sammenlignbart turnusarbeid. Belyse de effekter helkontinuerlig skift og tredelt turnus/sammenlignbart turnusarbeid har i forhold til helse, velferd og eventuelt andre forhold. Vurdere belastningene ved helkontinuerlig skiftarbeid kontra tredelt turnusarbeid /sammenlignbart turnusarbeid, spesielt hvorvidt belastningene er like store, eller ulike og i så fall på hvilken måte. I den grad det også finnes forskning som dokumenterer at kvinner er særlig utsatt for helsemessige belastninger ved turnusarbeid, belyse dette. Studiet har blitt utført med søk etter studier som er internasjonalt publisert i fagtidsskrifter, ved bruk av databasene Medline, Psychinfo, Sociology og NIOSH (National Institute of Occupational Safety and Health, USA) sin arbeidsmedisinske database. Oppsummeringen har blitt utført ved å dele inn studiene tematisk. Det har blitt lagt vekt på å finne originalartikler som omhandler sykepleiere og de forskjellige tema, og referere fra disse. For å sammenligne med studier av andre yrkesgrupper, er i stor grad oversiktsartikler blitt brukt. Litteraturen på området er stor, derfor ble denne avgrensningen gjort. Det har blitt lagt vekt på å få med de nyeste studiene som er publisert. I alt 112 vitenskapelige artikler er referert i denne rapporten. Studier som omhandler de to typer skiftarbeid er beskrevet hver for seg i denne rapporten. Det finnes svært få studier der man har undersøkt effekter av disse to former for skiftarbeider samtidig, slik at vi i hovedsak har måttet se på resultatene fra studier av de enkelte typene skiftarbeid og sammenligne disse. Søvn: Studiene om skiftarbeid og søvn viser at skiftarbeid påvirker søvnkvalitet og søvnmengde, spesielt i forbindelse med nattskift. Dette gjelder både for sykepleiere og for andre kategorier skiftarbeidere. Videre ser det ut til at økende alder (40-50) gir en redusert toleranse for skiftarbeid. Arbeidstakere som går permanente nattskift rapporterer færre problemer med søvnen enn de som går roterende skift der nattskift er inkludert. Studiene gir ikke nok informasjon til å si om det er forskjell mellom helkontinuerlig skiftarbeid og tredelt turnus. Tretthetsfølelse: De som arbeider skiftordning med nattarbeid opplever mer tretthet enn de som arbeider dagtid. Nattarbeidere får en større aktivering av det sympatiske nervesystemet enn de som jobber om dagen. Dette betyr at blodtrykk og puls øker, slik som når kroppen forbereder seg på farer. De som jobber i tredelt turnus får dessuten noe mer koordinasjonsvansker enn de som kun jobber dag. Studiene gir ikke nok informasjon til å si om det er forskjell mellom helkontinuerlig skiftarbeid og tredelt turnus. Magetarmplager: Studiene viser at skiftarbeidere har mer magetarmplager enn andre, og det er uklart om det skyldes spisevaner eller nattarbeidet i seg selv. Disse studiene har ikke beskrevet type skiftarbeid særlig godt, og det er vanskelig å si noe om det er forskjell mellom forskjellige typer skiftordninger. Hjertekarsykdom: Skiftarbeid er en faktor som i seg selv gir en risiko for hjertekarsykdom. Dette er i hovedsak knyttet til arbeid om natten. Teoriene rundt dette, er at ved å være våken om natten, og på denne måten forstyrre døgnrytmen, endres hormonelle forhold i kroppen slik at man får en økt risiko for hjertekarsykdom. Dette er en egen effekt, og i tillegg kommer en uheldig effekt av endrede forhold i kost og røkevaner som kan gi en risiko for hjertekarsykdom i seg selv. Det er vanskelig å si noe om 3

4 det er forskjell på risiko for hjertekarsykdom i forskjellige skiftordninger. Stort sett ser det ut til å være slik at risikoen er knyttet til arbeid om natten, og at det er lite fundament for å si noe spesifikt om skiftordningene utover dette. Psykisk helse: Flere studier viser at sykepleiere som går permanente skift kommer bedre ut i forhold til helsevariabler, jobbtilfredshetsvariabler, stress og sosial deltagelse, og rapporterer færre negative belastninger enn sykepleiere som går roterende skift. Det er vanskelig å si noe om det er forskjell mellom forskjellige typer skiftordninger utover dette. Kreft: Studiene viser klart at dersom man arbeider i turnus som sykepleier, får man en økt risiko for brystkreft. Studerer man resultatene nøyere, ser det ut til at det er nattarbeidet som gir denne risikoen. Det er flere teoretiske modeller for hvorfor det kan være slik. Roterende skiftarbeid med nattskift gir sannsynligvis økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Risikoen kommer særlig etter å ha arbeidet slik i mer enn 15 år. Sammenheng mellom kreft og skiftarbeid er også funnet blant mannlige industriarbeidere som jobbet nattskift. Mekanismene for dette er omdiskutert. Påvirkning på reproduksjon: Skiftarbeid gir økt forekomst av for tidlige fødsler og aborter,samt lav fødselsvekt hos barnet. Risikoen synes å være den samme om man arbeider skiftarbeid som sykepleier eller om man gjør det i andre typer arbeid. Sosialt liv: Skiftarbeid påvirker arbeidstakerens sosiale liv både direkte grunnet uregelmessige arbeidstider, og indirekte gjennom påvirkning av søvnmønsteret, uansett hva slags yrke man har. Studier fra industrien viser at negative effekter av skiftarbeid modereres av arbeidstakernes evne til tilpasning. Skiftarbeid har en negativ effekt på ekteskapelig kvalitet. Det er vanskelig å si noe om det er forskjell på forskjellige skiftordninger når det gjelder disse forholdene. Sikkerhet og produktivitet: Studiene har noenlunde sammenfallende konklusjoner om at sykepleiere som arbeider om natten utfører flere feilhandlinger, gir dårligere pasientbehandling, opplever flere ulykker og har nedsatt produktivitet sammenlignet med sykepleiere som arbeider på dagtid. Tilsvarende studier fra andre yrkesgrupper i industrien viser noe mer varierende resultater, og det er vanskelig å si hva som gir denne forskjellen. Det er mulig det skyldes at industrielle nattjobber ikke er så aktive rent produksjonsmessig som en sykepleiers nattarbeid er. Det er imidlertid enighet om at dersom man arbeider mange nattskift på rad, har dette en uheldig effekt på sikkerheten. Kjønnsforskjell: Det er relativt få studier som fokuserer på forskjeller mellom kvinner og menn mht. hvordan de mestrer skiftarbeid, og det er vanskelig å si noe sikkert om dette. Kvinner i reproduktiv alder har lavere risiko enn menn for hjertekarsykdom, og de har følgelig også lavere risiko for å utvikle hjertekarsykdom relatert til skiftarbeid. Til gjengjeld har kvinner egne risikofaktorer i forhold det ufødte barn og utvikling av brystkreft. Konklusjon: Foreliggende litteratur gir liten informasjon om at det er forskjellige belastninger ved helkontinuerlig skiftarbeid kontra tredelt turnusarbeid. Turnusarbeid som inkluderer nattarbeid er dog noe klarere knyttet mot økt antall ulykker og feilhandlinger enn nattarbeid i industrien. Litteraturen viser videre at belastningene ved skiftarbeid i hovedsak er knyttet til å arbeide om natten, uavhengig av om man arbeider i helkontinuerlige skift eller i tredelt turnus. Dette gjelder både helsemessige og sosiale belastninger. Gravide som arbeider om natten har en egen negativ risiko knyttet til det ufødte barn, og kvinner som arbeider om natten har økt risiko for brystkreft, for øvrig har skiftarbeid omtrent samme innvirkning på kvinner og menn. Flere artikler vektlegger betydningen av påvirkningsmuligheter og individuell tilpasning ved planlegging og utarbeidelse av skiftplaner. Det finnes få studier der helsemessig eller sosial belastning ved forskjellige typer skiftarbeid sammenlignes. 4

5 1. Innledning 1.1 Oppdrag Norsk Sykepleierforbund henvendte seg i august 2005 til Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen med forespørsel om gjennomføring av en litteraturstudie om belastningene ved helkontinuerlig skift og tredelt turnus/sammenlignbart turnusarbeid. 1.2 Bakgrunn og hensikt Bakgrunn for oppdraget er utkast til ny arbeidsmiljølov (Arbeidslivsloven). Norsk Sykepleierforbunds Landsmøte påpekte i november 2004 manglende fokus på likestilling ved at foreslått lovtekst ikke sikrer arbeidstakere som arbeider i tredelt turnus den samme ukentlige arbeidstiden som andre skiftarbeidere. Hensikt med oppdraget var å: Utføre en sammenlignende studie over tilgjengelig forskning på belastningene ved helkontinuerlig skift og tredelt turnus/sammenlignbart turnusarbeid. Belyse de effekter helkontinuerlig skift og tredelt turnus/sammenlignbart turnusarbeid har i forhold til helse, velferd og eventuelt andre forhold. Vurdere belastningene ved helkontinuerlig skiftarbeid kontra tredelt turnusarbeid /sammenlignbart turnusarbeid, spesielt hvorvidt belastningene er like store, eller ulike og i så fall på hvilken måte. I den grad det også finnes forskning som dokumenterer at kvinner er særlig utsatt for helsemessige belastninger ved turnusarbeid, belyse dette. 5

6 2. Gjennomføring av dette litteraturstudiet 2.1 Definisjoner Det finnes ikke noe entydig definisjon av hva skiftarbeid er. Definisjonene vil avhenge av hva man leser, det være seg hovedavtale, tariffavtale, stortingsinnstilling eller vitenskapelige tidskrift (Kleiven, 2001). Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver (AML 46.1) Med skiftarbeid menes regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs utenom kl mandag til fredag (NOU 2004) Skiftarbeid kan klassifiseres som følger (Moen, 2003): a) Permanent skiftarbeid / faste skift, der arbeidstakeren kun arbeidet en type skift, for eksempel bare nattskift. b) Roterende skiftarbeid, der en og samme arbeidstaker varierer mellom forskjellige typer skift, som for eksempel dag, ettermiddags- og nattskift. Tredelt turnus, som man finner blant sykepleiere, er en typisk form for roterende skiftarbeid. Her følger vaktene en viss plan. Dette innebærer arbeid hvor vaktene hele tiden skifter mellom dag, kveld og natt, og innebærer arbeid minst hver tredje helg. Summen av vakter som faller på kveld, natt og søndag skal utgjøre minst en tredjedel av antallet vakter (NOU 2004). c) Helkontinuerlig skiftarbeid, der det arbeides skift døgnet rundt fra og med mandag til og med søndag. Her arbeider den ansatte enten dag eller natt gjennom hele arbeidsperioden. Arbeidsperiodene kan variere i lengde. En variant av dette er døgnkontinuerlig skiftarbeid, der det arbeides døgnet rundt, men ikke lørdag og søndag. 2.2 Arbeidstid - historisk bakgrunn Med industrialiseringen og utbygging av fabrikker på slutten av 1800-tallet kom behovet for regulering av ulike forhold på arbeidsplassen. Det ble blant annet satt fokus på arbeidstid (Bjørnson, 1993). Arbeidstid har alltid vært et av de mest komplekse temaene i arbeidervernets historie, blant annet fordi den reguleres både gjennom lov, tariffavtaler og individuelle avtaler. Flertallet i Arbeiderkommisjonen av 1885 foreslo å innføre normalarbeidsdag en maksimalarbeidsdag på ti timer for å verne arbeiderne. Verneargumentene rettet seg mot ulike risikomomenter på arbeidsplassen som igjen kunne få mer eller mindre alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne. Jo længere arbeidstiden varer, i desto sterkere grad økes den skadelige virkning; for eftersom trætheten tiltar, avtar motstandskraften. Hvis derimot arbeidstiden er passende kort, kan de skadelige virkninger nøitraliseres ved den forlængede adspredelses- og hviletid. (kilde:arbeiderkommisjonen av 1885 i sitt forslag av I Bjørnson, 1993) For Arbeiderkommisjonens flertall var det også viktig at innføring av normalarbeidsdagen ville gi arbeiderne mer fritid og dermed større mulighet til å delta i samfunnsutviklingen. Dette var normalarbeidsdagens åndelige side. I 1889 vedtok en internasjonal arbeiderkongress i Paris at 1. mai året etter, skulle gjennomføres en internasjonal demonstrasjon for 8- timersdagen. I fabrikktilsynsloven av 1915 ble for første gang arbeidstiden til voksne mannlige arbeidere regulert (Bjørnson, 1993). Den skulle ikke overstige 10 timer daglig og 54 6

7 timer ukentlig. Alminnelig arbeidstid ble definert som tiden fra kl. 06 til kl. 21. Arbeidstiden skulle legges til dette tidsrommet med unntak av skiftarbeid. Nattarbeid betegnet arbeidstid mellom kl. 21 og kl Hovedregelen var at det ikke skulle finnes nattarbeid men loven åpnet for visse unntak. I Arbeidervernloven av 1956 het det at den alminnelige arbeidstid ikke skulle overstige 9 timer i døgnet og 45 timer i uken. På 1970-tallet ble det rettet søkelys mot de negative følgene av skiftarbeid og overtidsarbeid, hvilket igjen førte til at vilkårene for å arbeide om natten og på søn- og helligdager, ble strammet inn. Hensikten i Arbeidsmiljøloven av 1977 var at det skulle legges større vekt på arbeidstakernes helse og velferd enn på økonomiske hensyn enn tidligere. I forarbeidene til loven uttalte departementet at hensynet til arbeidstakernes sosiale velvære tilsa at arbeidstiden ble lagt til slike tider av døgnet at man fikk anledning til å få være sammen med familie og venner (Bjørnson, 1993). Hensynet til den enkelte videreføres i Arbeidslivslovutvalgets innstilling, der det heter at utvalget skal gjennomgå arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser med sikte på å utvide mulighetene for den enkelte å tilpasse arbeidstid slik at det passer deres livssituasjon best, samtidig som virksomhetens behov skal ivaretaes De enkelte rammer og vilkår for arbeidstidens lengde og plassering skal vurderes med sikte på å oppnå mer fleksibilitet både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene.(nou 2004). Et interessant perspektiv for yrkesgruppen sykepleiere som i stor grad består av kvinner, er Fabrikktilsynslovens særbestemmelser for kvinner (1892). Lignende bestemmelser forekom likeledes i andre lands fabrikklover, Eksempler er forbud mot bergverksarbeid og forbud mot rensing, smøring og ettersyn av maskiner som var i gang. I motsetning til andre land ble det imidlertid i Norge aldri vedtatt noe forbud mot kvinners nattarbeid. Norsk Kvinnesaksforening mente på sin side at å nekte kvinner adgang til nattarbeid var å umyndiggjøre dem og sette dem i samme bås som barn. 2.3 Avgrensinger i litteratursøk, søkeord og arbeidsmetoder Sykepleierne er hovedfokus Det finnes mye litteratur om skiftarbeid og innvirkning på helse. Et fullstendig litteraturstudie på dette feltet ville blitt svært omfattende. Vi har derfor begrenset vårt studium til å ha et hovedfokus på den litteratur som finnes om sykepleiere og skiftarbeid. Vi har forsøkt å lage oversikt over det som finnes av beskrevne studier av dette. Dernest har vi forsøkt å finne fram til oversiktsartikler som omhandler skiftarbeid i andre yrker, for å sammenligne resultatene her med dem vi finner blant sykepleiere. Det presiseres igjen at vi definerer både helkontinuerlig skiftarbeid og roterende tredelt skiftordning som skiftarbeid. Vitenskapelig kvalitet Vi har i hovedsak basert oss på litteratur i form av internasjonale tidsskriftartikler. De fleste av studiene vi refererer er publisert i tidsskrifter som har en referee-tjeneste, dvs. at kvaliteten av artikkelen er vurdert. Dette gjør at vi i stor grad kan anta at de studiene har med her er faglig solide. Litteraturdatabaser Vi har søkt etter litteratur i databasene Medline, Psychinfo, Sociology og NIOSH sin arbeidsmedisinske database. Vi har ikke avgrenset søket i tid, men hatt åpning for å ta med studier helt fra syttitallet til nå, men har lagt vekt på å få med de nyeste studiene innen feltet. 7

8 Søkeord Vi har brukt mange forskjellige søkeord for å finne fram til riktig litteratur: Nurses and shift work Nurses and rotating shift Shift work/rotating shift/continuous shift og: Cancer (breast cancer, gastrointestinal cancer, cancer) Gastrointestinal (dyspepsia, ulcer) Sleep (insomnia, sleep disorder) Psycological (psychic, depression, anxiety, stress, burn-out, well-being) Cardiovascular (coronary heart disease, hypertension, stroke) Reproduction (congenital anomalies, infertility, abortions, dysmenorrea, birth weight) Family (social life, work and family) Arbeidsmetoder Vi har arbeidet i en gruppe på fire. En sekretær har tatt seg av litteratursøkene og hentet inn litteraturen, mens tre fagpersoner (sykepleier, fysioterapeut og lege) har lest og vurdert litteraturen fortløpende og satt opp oversikter. Resultatene er samlet i foreliggende rapport og ble drøftet med Norsk Sykepleierforbund i desember Her gikk vi gjennom rapporten sammen. Rapportens innhold og konklusjoner ble ikke endret på noe punkt etter dette, men forfatterne har gjort en rekke presiseringer mht. hvilke typer skiftordninger som er omtalt, og hvilke definisjoner som er brukt. 8

9 3. Resultater For hvert tema gjennomgåes relevant litteratur om både sykepleiere og andre kategorier skiftarbeidere. Artiklene presenteres i kronologisk rekkefølge. Under hvert punkt: a) Kort om hva vi har funnet i studiene b) Tabell over studiene om sykepleiere c) En sammenligning mot annen industri, andre skiftordninger, enten som tabell eller tekst Referansene står fullstendig i tabellene. 3.1 Søvn Flere av studiene omtaler menneskers circadianske rytme. Innledningsvis gis en kort forklaring på dette begrepet: En lang rekke fysiologiske og psykologiske faktorer har rytmiske svingninger i en periode på ca. 24 timer, en circadian (fra latin: omtrent 24 timer). Rytmene styres primært av endogene biologiske klokker hvis rytme som regel er noe langsommere enn døgnet. Holdes mennesker isolert, for eksempel i grotter med konstant lys og temperatur, viser bl.a. søvn og kroppstemperatur en spontan rytme på ,5 time. De biologiske klokkene nullstilles i forhold til 24 timers døgnet gjennom skifte mellom lys og mørke og sosiale begivenheter som måltider, arbeid m.m. En rekke hormoner styres fortrinnsvis av indre klokker, som kortisol med peakverdi om morgenen, melatonin med høyest verdi om natten og veksthormon med høyest verdi etter innsovning. De circadianske rytmene blir forstyrret ved skiftarbeid samt ved flygninger øst-vest og omvendt. Søvn-våken syklusen kommer ut av rytme i forhold til lysmørke syklusen og sosiale hendelser. A-mennesker er sannsynligvis mindre tolerante overfor natt(skift)arbeid enn B-mennesker (Bøggild 1995). Når det gjelder planlegging av arbeidstidsordninger viser flere studier til anbefalinger som særlig skal ivareta søvnhygienen hos den ansatte. Disse anbefalingene er benevnt circadianske prinsipper (Wedderburn 1991): 1. Redusér antallet faste nattevakter totalt sett for de ansatte 2. Redusér antall påfølgende nattevakter til 2-4 netter 3. Unngå korte intervaller under 10 timer mellom vaktene 4. Gi flest mulig frihelger 5. Unngå lange vakter (over 8 timer) 6. Tilpass vaktlengden til arbeidskravene 7. Overvei korte nattskift 8. Rotér med klokken: dagvakt, kveldvakt, nattevakt 9. Ikke begynn dagvakten for tidlig 10. Om mulig, gjør tidspunktene for vaktskifter fleksible 11. Bevar et regelmessig skiftsystem 12. Tillat mulighet for individuell fleksibilitet 13. Begrens avvik fra det planlagte vaktsystemet 14. Informér i god tid om turnus-/skiftplan og avvik 9

10 Tabell 1. Oversikt over studier av skiftarbeid og søvn blant sykepleiere. Er permanent nattarbeid å foretrekke fremfor roterende eller uregelmessig nattarbeid.? Alward R, Monk T. A comparison of rotatingshift and permanent night nurses. International journal of nursing studies 1990; 27, 3: USA Escriba V, Pérez-Hoyos S, Bolumar F. Shiftwork: its impact on the length and quality of sleep among nurses of the Valencian region in Spain. International Archives of Occupational and Environmental health 1992; 64: Spania Gold D, Rogacz S, Bock N, Tosteson TD, Baum TM, Speizer FE, Czeisler CA. Rotating Shift Work, Sleep and Accidents Related to Sleepiness in Hospital Nurses. American Journal of Public Health 1992; 82: USA Permanent nattskift og tredelt/roterende skift Studien undersøker skiftarbeidets innvirkning på søvnlengde og søvnkvalitet samt på inntak av psykofarmaka blant sykepleiere. Permanente nattskift og tredelt/roterende skift. Studien undersøker hvilken innvirkning skiftarbeid har på søvnmønster, søvnighet og hyppighet av uhell / feil blant sykepleiere ansatt på sykehus. Permanent dag- og kveldsskift, samt tredelt/roterende skift Til sammen 60 sykepleiere, 30 på permanent nattskift og 30 som gikk roterende skift, deltok i studien der man skulle føre søvndagbok, måle munntemperatur samt gi subjektive vurderinger av faktorer som velvære og anstrengelser knyttet til arbeidet. Tverrsnittstudie ved spørreskjema blant 606 kvinnelige og 367 mannlige sykepleiere på sykehus i Valencia regionen. 635 sykepleiere besvarte et skjema der de skulle registrere antall og type skift for inneværende uke, de to foregående ukene og påfølgende uke. Videre ble det spurt om man varierte mellom for eksempel dagog nattskift. Dernest skulle de rapportere sine søvnvaner. Sykepleiere i permanent nattskift kom bedre ut mht subjektive vurderinger av søvn enn de som gikk roterende skift. Det var kun signifikante forskjeller i mengde nattesøvn i forkant av et skift, mens søvn på dagtid og temperaturfall mellom midnatt og kl var likt for begge gruppene. Livsstil og sosiale forskjeller mellom gruppene så ut å være utslagsgivende for at de som gikk permanent skift kom bedre ut enn den andre gruppen. For begge kjønn medførte skiftarbeid en reduksjon i søvnlengde, opp mot 2 timer for dem på permanente nattskift og opptil 30 min. for dem som gikk roterende skift. Søvnkvaliteteten ble forringet, man opplevde innsovningsvansker, tidlig oppvåkning, avbrutt søvn m.m. men så ingen økning i forbruket av psykofarmaka. Sammenlignet med sykepleiere som permanent arbeidet dag og kveldsskift, opplevde sykepleiere i roterende skift i større grad avbrudd i søvn og de duppet oftere av på arbeid. Det var videre dobbel så stor fare for at de duppet av under bilkjøring til og fra jobb samt for å bli utsatt for uhell eller begå feil. 10

11 Tabell 1 fortsetter: En undersøkelse av forekomst og typer søvnforstyrrelser blant yrkesaktive kvinner. Lee K. Self-reported Sleep Disturbances in Employed Women. Sleep 1992; 15(6): USA Kurumatani N, Koda S, Nakagiri S. Hisashige A, Sakai K, Saito Y, Aoyama H, Dejima M, Moriyama T. The effects of frequently rotating shiftwork on sleep and the family of hospital nurses. Ergonomics 1994;37,6: Japan Niedhammer I, Lert F, Marne M-J. Effects of Shift Work on Sleep among French nurses. A longitudinal study. Journal of occupational medicine 1994; 36,6: Frankrike Barton J, Spelten E, Totterdell P, Smith L, Folkard S. Is there an optimum number of night shifts? Relationship between sleep, health and well-being. Work and Stress 1995;9: England Permanent dag-, kvelds- og nattskift samt tredelt roterende skift. Skiftarbeids innvirkning på søvn og familieliv blant sykepleiere. Roterende tredelt skift Studien undersøker sammenhengen mellom skiftarbeid og søvnkvalitet blant kvinnelige sykepleiere. Permanent dag- og nattskift, samt roterende/tredelt skift. Dette er en todelt studie, først av både heltid og deltidsansatte, dernest bare av heltidsansatte. Studien tar for seg effekten av forskjellig antall påfølgende nattskift med henblikk på søvn, helse og velvære. Permanent og roterende/tredelt skift. 760 sykepleiere deltok i en spørreskjemaundersøkelse der det blant annet ble stilt spørsmål om søvnmønster og søvnkvalitet. Man sammenlignet sykepleiere som arbeidet permanente skift og roterende skift. 239 japanske sykepleiere besvarte et spørreskjema Videre registrerte deltagerne dagligdagse aktiviteter og tidsrom for ti påfølgende dager. Svarprosenten var 81. Tverrsnittsstudie og langtids- /oppfølgingstudie blant 469 sykepleiere på 6 sykehus i perioden 1980 til Tverrsnittsstudien undersøkte sammenhengen mellom skiftarbeid og søvnkvalitet i 1980, 1985 og 1990, ved bruk av intervju. Langtidsstudien undersøkte om søvnforstyrrelser fører til yrkesmessig mobilitet; at man slutter å arbeide som sykepleier eller endrer arbeidstidsordning fra skiftarbeid til dagtid. Spørreskjemaundersøkelse, ved bruk av Standard Shiftwork Index sykepleiere i permanent nattskift deltok, 234 fulltid og 347 deltid. Hovedforskjellen mellom gruppene var antallet påfølgende netter sykepleiere i heltid, samme metode brukt. Det er høyere forekomst av søvnforstyrrelser blant kvinner som arbeider permanent nattskift og roterende skift, sammenlignet med dem som bare jobber på dagtid. Kombinasjoner av typer skift påvirker daglig aktiviteter. Det var en positiv korrelasjon mellom totalsøvntid (inkludert dagsøvn) og lengden på intervallet mellom to påfølgende skift. Kort tid mellom skiftene gir for korte søvnperioder. Man foreslår mer enn 16 timers opphold mellom skift for å oppnå mer enn 7 timer (tilstrekkelig) totalsøvn. Sykepleierne i tredelt roterende skift rapporterer mer søvnforstyrrelser i 1980-studien. Søvnforstyrrelser forutsa overgang fra skiftarbeid til dagarbeid mellom 1980 og 1985 og søvnproblemene avtok sterkt etter overgang til ny arbeidstid. Resultatene viser tydelig at antall påfølgende nattevakter har innvirkning på søvnlengden. Denne tiltok med antall påfølgende nattevakter. Økt antall nattevakter ga dårligere søvnkvalitet, som igjen hadde negativ innvirkning på psykisk og fysisk helse. Deltidsansatte sov dårligere når de hadde nattevakter, men det er anført at flere av disse var gift og hadde barn, noe som kan være en del av årsaken. 11

12 Tabell 1 fortsetter: Spelten E, Totterdell P, Barton J. Effects of age and domestic commitment on the sleep and alertness of female shiftworkers. Work&Stress 1995; 9, 2/3: England Totterdell P, Spelten E, Barton J. On-shift and daily variations in selfreport and performance measures in rotating-shift and permanent night nurses. Work&Stress 1995; 9,2/3: England Bohle P, Tilley AJ. Early experience of shiftwork: Influences on attitudes Journal of Occupational and Organizational Psychology 1998; 71: Australia Studien tar for seg den samlede effekt som alder og hjemlig engasjement har på søvnvarighet, søvnvansker og årvåkenhet / oppmerksomhet i et utvalg kvinnelige sykepleiere. Hjemlig engasjement er her definert som antall personer i husholdningen og nivået på opplevd jobb/hjemmet konflikt. Permanente nattskift og roterende/tredelt skift. Hvilken effekt ulike typer skift har på mål som søvn, sinnsstemning, arbeidsbyrde, forholdet jobb/hjemme samt to kognitive oppgaver. Permanent nattskift og tredelt/roterende skift. Holdninger til bestemte typer skift og forutsigbare faktorer i forhold til misnøye med skiftarbeid og søvnplager. Roterende/tredelt skift. 572 sykepleiere besvarte et spørreskjema. En første analyse viste signifikante forskjeller i alder, familieforhold og arbeidstid mellom de to typer skift og førte til at man foretok separate analyser for hver gruppe. 60 kvinnelige sykepleiere registrerte ulike data på en lomme-datamaskin i løpet av 28 dager. 32 gikk roterende skift og 28 gikk permanent nattskift. Undersøkelsen omfatter 130 kvinnelige sykepleiere i deres første 15 måneder som skiftarbeidere. 48 arbeidet i et to-skift system hele perioden mens 82 ble overført til et tre-skift system etter 6 måneder. Holdninger til skiftarbeid ble undersøkt etter 6 måneder (trinn 2) og etter 15 måneder (trinn 3). Regresjonsanalyser viste at selv om eldre sykepleiere sov kortere, rapporterte de ikke om større forekomst av søvnvansker. I tillegg hadde de en større grad av årvåkenhet på jobben sammenlignet med yngre sykepleiere. De arbeidet dog i større grad deltid. For begge skifttyper reduserte det hjemlige engasjement søvnens varighet og førte til mer søvnvansker og mindre årvåkenhet på jobb. Sykepleierne som gikk permanente nattskift kom på enkelte mål bedre ut enn de som gikk roterende skift. Nattskiftet var problematisk for de som gikk roterende skift, sinnsstemningen ble forverret, reaksjonstiden ble forlenget i løpet av nattskiftet mens arbeidsbyrden ble angitt som lettere. Det er mulig at det relativt høye antall påfølgende nattskift for dem som gikk roterende skift, ujevn fordeling av arbeidsbyrde mellom skiftene og langvarige nattskift kan ha bidratt til resultatene. Det ble målt en betydelig økning i misnøye for dem som gikk over til tre-skift system. Multiple regresjonsanalyser viser at det ble en økning i jobb/fritids- konflikter, psykologiske symptomer og mindre grad av sosial støtte fra kolleger assosiert med misnøye, samt mindre grad av sosial støtte fra familie. Nattskiftarbeid hadde størst negativ innvirkning på søvnforstyrrelser og konflikt mellom jobb og familie/fritid. 12

13 Tabell 1 fortsetter: Vurdering av hvilken effekt en intervensjon med fysisk trening har på fysisk form, tretthet, søvn, og psykosomatisk symptomer. Härmä MI, Ilmarinen J, Knauth P, Rutenfranz J, Hänninen O. Physical training intervention in female shiftworkers: 1. The effects of intervention on fitness, fatigue, sleep and psychosomatic symptoms. Ergonomics 1998; 31, 1: Finland Kageyama T, Nishikido N, Kobayashi T, Oga J, Kawashima M. Crosssectional survey on risk factors for insomnia in Japanese female hospital nurses working rapidly rotating shift systems. Journal of Human Ergology 2001; 30: Japan Poissonnet CM, Iwatsubo Y, Cosquer M, Quera Salva MA, Caillard JF, Veron M. A Crosssectional Study of the Health Effects of Work Schedules on 3212 Hospital Workers in France: Implications for the New French Work Schedules Policy. Journal of Human Ergology 2001; 30: Frankrike Ruggiero J S. Health, Work variables, and Job satisfaction Among Nurses. Journal of nursing administration 2005; 35, 5: USA Roterende/tredelt skift. Studien undersøker sammenhengen mellom jobbstress og søvnløshet blant sykepleiere i roterende skiftsystemer. Tredelt/roterende skift. Studien undersøkte hvilke helse-effekter ulike vaktsystemer/arbeidstid har på sykehusansatte. Følgende helseindikatorer ble undersøkt: psykologisk velvære, jobbtilfredshet, fysisk helse, søvnkvalitet og medikamentforbruk. Permanent og roterende/tredelt skift. Tema for denne undersøkelsen er forholdet mellom aspekter ved arbeidet (stress, arbeidsbyrde, frihelger), skiftarbeideres helse (søvn, depresjoner) demografiske variabler og jobbtilfredshet. Permanent og roterende skift. Man samlet inn data gjennom laboratorieundersøkelser og feltundersøkelser samt ved bruk av spørreskjema, både før og etter 4 måneders trening. Til sammen 75 sykepleiere og hjelpepleiere som arbeidet treskift deltok i treningsprogrammet, 49 i testgruppen og 26 i kontrollgruppen. Et spørreskjema om søvn og mental helse ble delt ut til 875 sykepleiere ved 5 sykehus. Av 785 respondenter ble 555 sykepleiere i roterende skift valgt ut for analyse. Ansatte ved 17 av 40 sykehus i Paris deltok i undersøkelsen. Man brukte spørsmål fra Standard Shiftwork Index, samt tilleggsspørsmål vedrørende legers vaktsystemer /arbeidstid. Det ble sendt ut spørreskjema i perioden mars-april 1999, hvorav 3250 spørreskjema ble besvart, hvorav 79 % av kvinner og 21% av menn. 247 akuttsykepleiere deltok i en survey-undersøkelse: Dillmann Tailored Design Method. Man fant en signifikant økning i oksygenopptak og muskelstyrke, samt lavere pulsfrekvens både i hvile og under arbeid i testgruppen, men ikke i kontrollgruppen. Generell tretthet og tretthet under nattevakter minket. Søvnlengde økte noe og forekomst av muskel- /skjelettplager minket. Man konkluderer med at moderat fysisk trening øker fysisk form hos kvinnelige skiftarbeidere, og reduserer jobb-relatert tretthet og muskel-/skjelettplager. Forekomst av søvnløshet var 3-4 ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Blant de søvnløse var 23% brukere av reseptbelagte sovemedisiner. Risikofaktorer for søvnløshet var alder under 24 år, ha inntil tre nattskift pr. måned, ha mindre enn seks fridager pr. måned, oppleve liten støtte fra leder og kollega samt å ha ansvar for alvorlig syke pasienter. Det ble avdekket 11 ulike arbeidstidsformer. En fjerdedel av respondentene arbeidet kun dagtid. De som arbeidet ettermiddagog/eller nattskift hadde større søvnproblemer enn andre. Dette så ut til å henge nøye sammen med antall barn hjemme og tilfredshet med jobbsituasjonen. Resultatene viser ingen signifikante forskjeller i søvnplager blant dagskiftarbeidende, nattskiftarbeidende og sykepleiere som arbeidet roterende turnus. Flere frihelger pr. måned bidro signifikant til større jobbtilfredshet. 13

14 Tabell 2. Oversikt over studier av skiftarbeid og søvn - andre yrkeskategorier enn sykepleiere. Hvilken innvirkning har Data fra Work-Sleep Survey. skiftarbeid, alder og kjønn på 2988 ansatte skiftarbeidere i søvnlengde, når vi vet at ulike bransjer hvorav 72 % er antall timer søvn reduseres menn. med økende alder både for menn og kvinner. Tepas DI. Duchon CD, Gersten AH. Shiftwork and Older Workers. Experimental Aging Research 1993;19: USA Bøggild H, Jeppesen HJ. Skiftende arbejdstider, helbred og forebyggelse. Månedstidskrift for praktisk lægegerning 1995; mai: Danmark Härmä M. Ageing, physical fitness and shiftwork tolerance. Applied Ergonomics 1996; 27,1: England Kawada T, Suzuki S. Monitoring sleep hours using a sleep diary and errors in rotating shift workers. Psychiatry and Clinical Neurosciences 2000; 56: Japan Type skift ikke spesifisert Sammenheng mellom skiftarbeid og helse generelt. De samme forhold nevnes for helkontinuerlige skift som for tredelt, roterende skift. Hvordan aldring og fysisk form / aktivitet innvirker på toleranse for skiftarbeid. Registrering av antall søvntimer samt forekomst av feilhandlinger blant industriarbeidere i roterende skift. Tredelt/roterende skift. Oppsummerende studie. -Kvinner ansatt i nattskift sover betydelig mindre enn menn etter nattskift. - nattskift gir minst søvn, kvinner mindre enn menn, eldre mindre enn yngre. - dagarbeidere har ikke denne kjønns-og alders spesifikke effekten. Artikkelen ser på sammenhengen mellom skiftarbeid og helse: Søvnforstyrrelser og trøtthet, stress, hjerte/- karsykdom, psykiske problemer, mage-/ tarmsykdommer, graviditet, alder og sosialt liv. Litteraturstudie. Skiftarbeidere over år ser ut til å sove dårlig etter nattskift, men ikke etter dagskift. Med økende alder avtar evnen til å sove etter flere påfølgende nattskift. Forholdet mellom fysisk aktivitet og søvn er fortsatt uavklart, men fysisk aktivitet ser ut til å øke toleransen for skiftarbeid. Det anbefales at man tar skiftarbeideres alder med i betraktning ved utarbeidelse av skiftplaner. Man registrerte antall søvntimer hos 95 mannlige arbeidere, gjennomsnittsalder 40,3 år, som arbeidet roterende skift. Skiftene roterte ukentlig (5 arbeidsdager) etter følgende mønster: dag, kveld og natt. Man registrerte også feilhandlinger som ble gjort i arbeidet. Sammenlignet med dagskiftet, var søvnperioden etter kveldsog nattskiftene signifikant lengre. Man registrerte ingen tilfeller av feilhandlinger i kartleggingsperioden. Man konkluderer med at roterende skiftarbeid påvirker søvnmengde, men ikke forekomst av feilhandlinger. 14

15 Tabell 2 fortsetter: Forskjeller i søvnmønstre i 16 mannlige og 30 arbeid og på fritid påvirker kvinnelige arbeidere på en skiftarbeideres helse og plastfabrikk som jobbet velvære. Artikkelen tar for nattskift fra kl.22 til kl. 06, seg en undersøkelse av førte søvn-logg i syv søvnmønstre på fritiden hos påfølgende uker. mannlig og kvinnelige industriarbeidere. Man studerer særlig søvnmønsteret når barn er til stede og ser på søvnkarakteristika på arbeidsdager og på fridager. Rotenberg L, Portela LF, Duarte RA. Gender and sleep in nightworkers: a quantitative analysis of sleep in days off. J.Human Ergol 2001; 30: Brazil Smith L, Mason C. Age and the subjective experience of shiftwork. Journal of Human Ergology 2001; 30: England Van Amelsfoort L, Jansen N, Swaen G, Van den Brandt P, Kant, IJ. Direction of shift rotation among three-shift workers in relation to psychological health and work-family conflict. Scandinavian Journal Work Environment Health 2004; 30(2): Nederland Hofer-Tinguely G, Achermann P, Landolt HP, Regel SJ, Rétey JV, Durr R, Borbély AA, Gottselig JM. Sleep inertia: performance changes after sleep, rest and active walking. Cognitive Brain Research 2005; 22: Sveits Permanent nattskift. Spesifikt undersøke aldersrelaterte konsekvenser av skiftarbeid. Roterende skift i form av 7 nattskift fulgt av 6 fridager. Å undersøke hvorvidt hvilken vei skiftet roterer kan relateres til tretthet, søvnkvalitet, konflikter arbeid-familie og fritid. Tredelt/roterende skift. Sovepauser er blitt anbefalt profylaktisk for å opprettholde arbeidsprestasjoner i en forlenget våkenhetsperiode, som under skiftarbeid. Slike sovepauser kan imidlertid kortvarig forårsake en dårligere arbeidsprestasjon fordi man som regel blir noe ør og omtumlet rett etter at man har våknet. Studien tar for seg sløvhet etter søvn etter en ettermiddagslur. 306 politimenn som i 6 måneder hadde arbeidet i et nytt, roterende skiftsystem, ble inndelt i følgende aldersgrupper: 20-32,9, og 40+. De ble undersøkt på ulike variabler,deriblant søvnforstyrrelse, tretthet, mentalt og fysisk velvære, mestring m.m.. Fra Maastricht cohort studien i 1998 (n=12095) ble det tatt ut data fra 95 arbeidstakere som arbeidet i roterende tre-skift med klokken og data fra 681 arbeidstakere i roterende treskift mot klokken. 32 måneders oppfølging. Tverrsnittstudier og longitudinelle studier. 50 friske personer i alderen år, ikke søvndepriverte, ble delt inn i en søvngruppe, en våkengruppe og en hvilegruppe for en testperiode på 2 timer med søvnmålinger (polysomnografi). Før oppstart (baseline) og i 5 sekvenser i løpet av timen etter at testen var avsluttet, måtte deltagerne gjennomføre matematikkoppgaver, reaksjonstester for hørsel og Stanford Sleepiness Scale. Eksperimentelt design. Det er ikke forskjell mellom kjønnene mht lengden på nattsøvnen eller total søvnmengde. For begge grupper så man en økning i søvnmengde pr. dag på fridager. Blant kvinnene så det ut til at de med barn ikke sov så lenge på lørdag morgen. Man konkluderer med at både søvnbehov og sosiale faktorer bestemmer den totale søvnmengde. Yngre politimenn så ut til å tilpasse seg skiftarbeid bedre, også i forhold til nattskift, jobbtilfredshet og jobb-tilhørighet. De rapporterte mindre tretthet og hadde lengre søvnperioder. Funnene støtter opp under det syn at økende alder har sammenheng med redusert toleranse for skiftarbeid. Roterende tre-skift mot klokken avdekket et økt behov for hvile og en generelt dårligere helse. Roterende tre-skift med klokken ble relatert til færre arbeid-familiekonflikter og bedre søvnkvalitet. I første sekvens ble tempoet i utførelsen av matematikkoppgavene redusert i søvngruppen, sammenlignet med baseline og med våkengruppen. Søvngruppen hadde også lengre reaksjonstid i første sekvens. Testene viser at man får sløvhet etter en to timers søvnperiode og at dette kan få betydning for arbeidsutførelsen. 15

16 Tabell 2 fortsetter: Studien har til hensikt å 613 japanske identifisere kjernekraftarbeidere fylte ut situasjonsbetingede og et spørreskjema om kontroll i adferdsmessige faktorer som arbeidssituasjonen, påvirker søvn og tretthet hos arbeidsmenge/-byrde og skiftarbeidere. søvn/helserelatert adferd. Undersøkelsen er gjort blant Videre ble søvn- og skiftarbeidere med raskt tretthetsvariabler undersøkt. roterende skift som ligner dem som finnes på sykehus. Smith L, Tanigawa T, Takahashi M, Mutou K, Tachibana N, Kage Y, Iso H. Shiftwork Locus of Control, Situational and Behavioural Effects on Sleepiness and fatigue in Shiftworkers. Industrial Health 2005; 43: England/Japan Å ha god egenkontroll i arbeidssituasjonen ser ut til å være en modererende faktor som reduserer søvnproblemer og tretthet ved skiftarbeid. Individuelle forskjeller/mestingsevne modererer virkningen av skift- og nattarbeid. KOMMENTAR: Studiene om skiftarbeid og søvn viser at skiftarbeid påvirker søvnkvalitet og søvnmengde, spesielt i forbindelse med nattskift. Dette gjelder både for sykepleiere og for andre kategorier skiftarbeidere. Videre ser det ut til at økende alder gir en redusert toleranse for skiftarbeid. Arbeidstakere som går permanente nattskift rapporterer færre plager med søvnen enn de som går roterende skift. Det anbefales at man vurderer antallet påfølgende nattevakter slik at det ikke blir for høyt. Dersom man går roterende skift, får man mindre søvnplager dersom man roterer med klokken enn dersom man roterer mot klokken. 16

17 3.2 Tretthet (fatigue) og innvirkning på nervesystemet Tabell 3. Oversikt over studier av skiftarbeid og tretthet, påvirkning av nervesystemet blant sykepleiere. Uehata T, Sasakawa N. The Forekomst av tretthet, Spørreskjema- Tretthet ble rapportert i fatigue and maternity menstruasjonsplager og tverrsnittsundersøkelse blant større grad av de som disturbances of night workwomen. J Human Ergol arbeidsforhold deriblant arbeidstakere som arbeidet om natten, 1982;11, suppl: skiftordninger; dagarbeid, tilhørte 33 fagforeninger uavhengig av Japan 2 og 3 skift med 2 spørsmål om tretthet. skiftordning. nattarbeid. Svarprosent: var sykepleiere og telefonoperatører med nattarbeid. Fields WL, Loveridge C. Critical thinking and fatigue: How do nurses on 8-12 hour shifts compare? Nursing Economics 1988;6: USA Tretthet før og etter skift er målt. Man har sammenlignet de som jobber 8-timers turnus med noen som jobbet 12 timer skift. Dette var et eksperiment der man laget to grupper av sykepleiere, hvorav 50 jobbet 8 timer turnus og timers skift. Det ble ikke funnet noen forskjell i tretthet når de to gruppene ble sammenlignet. Begge grupper ble litt trettere etter jobb enn de var før, men trettheten var like stor i de to gruppene. Ishii N, Iwata T, Dakeishi M, Murata K. Effects of shift work on autonomic and neuromotor functions in female nurses. J Occ Health 2004;46: Japan Målinger av koordinasjon av hånd og arm som mål på påvirkning av nervesystemet (neuromotorisk testbatteri) [artikkelen inkluderer også andre funn som er vist i en annen artikkel av de samme forfattere, se under] Målinger av 37 sykepleiere med tredelt turnus og 37 sykepleiere uten skiftarbeid etter endt arbeidsdag på dagtid. Sykepleierne som går turnus har mer problemer med koordinasjon enn de andre sykepleierne. Ishii N, Dakeishi M, Sasaki M, Iwata T, Murata K. Cardiac autonomic imbalance in female nurses with shift work. Autonomic neuroscience 2005;122:94-99 Japan Turnus-3-skiftsystem Hjerteratevariabilitet, aktivitet av sympatisk og parasympatisk nervesystem Turnus 3- skiftsystem. Målinger av 47 sykepleiere med tredelt turnus og 36 sykepleiere uten skiftarbeid etter endt arbeidsdag på dagtid. Skiftarbeiderne har høyere aktivitet i sitt sympatiske nervesystem med f.eks. økt puls og pulsvariasjon. KOMMENTAR: Det er ikke mange studier å finne mht. påvirkning på tretthet og nevrologiske påvirkninger hos sykepleiere som går skift. De få studiene vi fant, er beskrevet i tabell 3. Det ser ut til at man er trett etter jobb om man har jobbet natt eller dag, uavhengig av når på døgnet jobben har vært. Men generelt sett, kan det se ut til at de som arbeider skiftordning med nattarbeid opplever mer tretthet enn de som arbeider dagtid. For øvrig ser det ut til at sykepleierne får en større aktivering av det sympatiske nervesystemet hvis de jobber turnus enn dersom de jobber dagtid. Dette betyr at de har perioder med høyere puls og 17

18 mer variasjon i pulsfrekvens enn de som jobber om dagen. Man antar at dette er generelt uheldig og kan være belastende både for nervesystemet og hjerte/sirkulasjonssystemer. De som jobber tredelt turnus får også noe mer koordinasjonsvansker på jobb og etter jobb, sammenlignet med dem som jobber dag. Dette kan til dels passe med teorier for mekanismer for økt risiko for hjertekarsykdom som omtales senere. Det finnes også studier av tretthet hos andre yrkesgrupper som jobber skift. En studie av flyveledere fra USA viser at disse rapporterer større grad av tretthet enn andre som arbeider dagtid (Cruz, 2000). 3.3 Mage-tarm-plager De fleste lærebøker og oversiktsartikler som skriver om skiftarbeid og helseplager, nevner at mage-tarm-problemer kan være assosiert til dette arbeidet (Costa, 1996). Det er imidlertid ikke lett å finne publikasjoner om omhandler dette temaet, og vi har ikke funnet noen som spesifikt omtaler sykepleiere. En kuriositet er at det var en del publikasjoner om magesår for mange år siden som antyder en sammenheng mellom skiftarbeid og magesår (Ihre, 1943; Segawa, 1987). Dette var før man fant ut at de fleste magesår skyldes Helicobacter pylori, slik at funnene må sees i et nytt lys i dag. De studiene vi fant om emnet i andre yrkesgrupper enn sykepleierne er satt opp i tabell 4. KOMMENTAR: Studiene viser som nevnt at skiftarbeidere har mer magetarmplager enn andre, og det er uklart om det skyldes spisevaner eller nattarbeidet i seg selv. Det ser ut til å være gunstig å ikke spise mye om natten, da dette er biologisk sett unaturlig for kroppen. Disse studiene har ikke beskrevet type skiftarbeid særlig godt, og det er vanskelig å si noe om det er forskjell i forekomst av slike plager mellom forskjellige typer skift. 18

19 Tabell 4. Oversikt over studier av skiftarbeid og mage-tarm plager blant skiftarbeidere som ikke er sykepleiere Ottmann W, Karvonen Dette er en studie av Spørreskjema, MJ, Schmidt KH, Knauth politifolk som arbeider natt tverrsnittundersøkelse. P, Rutenfranz J. Subjective health status of eller dag. day and shift-working De er spurt om subjektive policemen. Ergonomics helseplager: 1989;32: Muskelskjelett, nervesystem, magetarm og luftveier. Enck P, Muller-Sacks E, Holtmann G, Wegmann H. Gastrointestinal problems in airline crew members. Z Gastroenterol 1995;33: Tyskland Westerberg L, Theorell T. Working conditions and family situastion in relation to functional gastrointestinal disorders. The Swedish dyspepsia project. Scand J Prim Health Care 1997;15: Sverige Costa G, Sartori S, Facco P, Apostoli P. Health conditions of bus drivers in a 6 year follow up study. J Human Ergol 2001;30: Knutsson A. Health disorders of shift workers. Occ Med 2003;53: Sverige Magetarmplager hos flykabinansatte Skifttype er ikke godt beskrevet. Dette er en multisenter studie av pasienter som har blitt undersøkt på sykehus og der man ikke har funnet årsak til deres plager ( funksjonelle mageplager). En seks års oppfølgingsstudie av bussjåfører i en skiftordning med fire roterende skift Oversiktsartikkel Spørreskjema ble sendt til 190 flykabinansatte og 100 personer i flyselskapenes administrasjon. De ble spurt om forekomst av symptomer fra mage-tarm og livsstilsfaktorer 615 pasienter svarte på spørreskjema om plager, arbeidsforhold og hjemmeforhold. Svarene er sammenlignet med en svensk referansegruppe. 230 bussjåfører ble undersøkt i og 266 i deltok begge ganger De besvarte et spørreskjema om forskjellige plager og fikk en helseundersøkelse. Litteraturgjennomgang av sammenhengen mellom alvorlig sykdom og skiftarbeid (Ikke ulykker og søvnproblemer). Alle plager er mer uttalt for de som jobber skift, og alle plager øker med alderen. Dette var særlig uttalt for de som hadde magetarmplager og symptom fra nervesystemet. Flykabinansatte rapporterte mer symptomer fra øvre del av magetarmkanalen enn kontrollene (dyspepsi). Dette gjaldt særlig de som fløy lange distanser, og hadde også sammenheng med spisevaner. Skiftarbeidere var overrepresentert i gruppen blant de som hadde magetarmplager. Av de 108 økte plager fra rygg, mage-tarm, hemorrider og hyperlipidemi. Det er sterkest evidens for en sammenheng mellom skiftarbeid og magesårsykdom, koronar hjertesykdom og uheldig påvirkning på svangerskap. 19

20 3.4 Hjertekarsykdom Det er utført en rekke studier av relasjonen mellom skiftarbeid og hjertekarsykdom. Dette er et komplisert forskningsfelt, siden årsakene til hjertekarsykdom er mange. Det er også kompliserende at skiftarbeid er definert som ganske mange forskjellige arbeidsformer (Steenland K, 2000). Vi har funnet et knippe av studier som omhandler sykepleiere spesielt. Tabell 5. Oversikt over studier om skiftarbeid og hjertekarsykdom blant sykepleiere. Stresshormonnivåer hos sykepleiere. Panza G, Dughi D,Ferrario M, Cesana GC, Grieco A, Giavelli S, Caprioli R, Segalini AM, Previdi M. Excretion of urinary catecholamines and plasma cortisol levels in female nurses on short rotating shift. Med Lav 1985;76: Italia Kawachi I, Colditz GA, Stampfer MJ, Willett WC, Manson JAE, Speizer FE, Hennekens CH. Prospective study of shift work and risk of coronary heart disease in women. Circulation 1995;92: USA Bøggild H, Knutsson A. Shift work, risk factors and cardiovascular disease. Scand J Work Environ Health 1999;25: Danmark/Sverige Learthart S. Health effects of internal rotation of shifts. Nursing Standard 2000; 14, 47: England. Tredelt turnus. Forekomst av koronar hjerte sykdom (hjerteinfarkt) og slag. Tredelt roterende turnus. Hjertekarsykdom og riskofaktorer for dette og skiftarbeid. Roterende skiftarbeid og helseeffekter. Tredelt/roterende skift. Hormonnivå ble målt blant ti sykepleiere med turnusarbeid før og etter jobb både på de forskjellige typer arbeidsdager og hviledag Cortisol er et stresshormon som er normalt høyt om morgenen og synker utover dagen. Katekolaminer er andre stresshormoner som øker ved fysisk aktivitet og forskjellige typer nervøsitet, og er oftest lave når man sover. En undersøkelse blant amerikanske sykepleiere. En gruppe på sykepleiere er fulgt fra 1988 til Om de har jobbet skift er bestemt fra svar på et spørreskjema i Sykdom ble funnet fra sykehusjournaler. Litteraturgjennomgang. Litteraturstudium. Forfatteren har gruppert effektene som følger: biologiske, sikkerhetsmessige, sosiale og medisinske. Videre fysiske symptomer og multiple risikofaktorer. Katekolaminer (stresshormoner) adapterer seg raskt selv om man arbeider om natten, det gjør ikke cortisolnivåene (en annen type stresshormon), det tar tid før nivåene endres selv om døgnrytmen forandres. Sammenlignet med sykepleiere som aldri har gått skift, har de som har arbeidet i skiftordning mer enn seks år økt risiko for koronar hjerte sykdom RR=1.51, 95%CI studier er gjenomgått (derav 1 om sykepleiere), det konkluderes med at skiftarbeid er en egen risikofaktor for hjertekarsykdom, selv om andre faktorer som livsstil også har stor betydning. Risiko sees både for kvinner og menn, selv om risikoen for kvinner er mindre premenopausalt. Mange studier angir at skiftarbeid kan forårsake helseproblemer, blant dem en økt risiko for koronar hjertesykdom. Roterende skift blir av mange sykepleiere angitt som årsak til at de forlater yrket. 20

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Bente E. Moen, professor Arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen 1 Hva jeg vil snakke om 1. Bakgrunn mest om kreft

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Sammenligning av skift og turnus nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Skift/turnus ulike ordninger - industrien Helkontinuerlig skiftarbeid Arbeidstidsordning hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, hele

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Arbeidstid, helse og sikkerhet

Arbeidstid, helse og sikkerhet Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger Halvor Erikstein yrkeshygieniker /organisasjonssekretær

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det ARBEIDSTILSYNET Vår dato 28.03.2006 Vår referanse 2006/2937 2 av 6 Arbeids - dering panem8det Til 10-4 Alminnelig arbeidstid Til & 10-4 annet ledd Arbeidstilsynet er positive til at dagens skille mellom

Detaljer

Helseeffekter av turnus og skift

Helseeffekter av turnus og skift Helseeffekter av turnus og skift Arbeidsmiljøkongressen Bergen 23. oktober 2014 Magnar Kleiven, Vivilja AS SKIFTARBEID Hva skjer med oss? SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

Detaljer

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge.

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. - Offshore - Landanlegg Eksempel på regelverk og avtaleverk som regulerer forhold rundt arbeidstid Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Petroleumstilsynet Tirsdag 5 desember 2006 Overlege Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, bove@stami.no Disposisjon og begreper Enkelt historisk tilbakeblikk

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid.

Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid. NATTARBEIDERUNDERSØKELSEN 2010 Informasjon til arbeidstakeren Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid. Du skal når du fyller ut skjemaet være oppmerksom på at alle opplysninger du kommer

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren

Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Sosiale

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Vinteren 2010/2011 startet Statoil Marine operasjoner, i samarbeid med Studio Apertura og Sintef Helse, en undersøkelse for å finne ut hvilken

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk

Detaljer

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015 Arbeidstid Styrkeløftet 2015 Problemer Hvor lenge skal vi arbeide Beredskap Gjennomsnittsberegning Pauser Søndager Overtid Når begynner arbeidet? Tyco-dommen Teknikere som installerte sikkerhetssystemer

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte

banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte idé banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte Innhold Innledning 1 Hva er skiftarbeid? Skiftplaner

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.03.2014 2014/58102 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Asbjørn Braanaas tlf 959 90 126 DERES REFERANSE 201321616-10 Bergen kommune, Byrådsavdelingen for helse og omsorg Postboks 7700

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Skiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12

Skiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12 Skiftarbeid Lie,A/St. Olav/13.11.12 Definisjon: Skiftarbeid All organisering av arbeidstid som innebærer bruk av to eller flere team for å dekke tiden som går med til produksjon eller tjenesteyting. (Phillips

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Arbeidstid og helseeffekter Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) NOA en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 7 medarbeidere

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Arbeidstilsynets vurderinger nedenfor bygger på en gjennomgang av følgende mottatt dokumentasjon:

Arbeidstilsynets vurderinger nedenfor bygger på en gjennomgang av følgende mottatt dokumentasjon: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 25.10.2011 2011/6558 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Pål Johansen tlf 90654835 Stein Indsetviken tlf 94865561 SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Arbeidstid og HMS - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Oversikt Min synsvinkel, og noen tall Arbeidstid og samfunn Risiko - helse og sikkerhet - sektortrender Mulige veier

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Bestemmelser og utfordringer. Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår

Bestemmelser og utfordringer. Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår Bestemmelser og utfordringer Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår Endringene i Arbeidsmiljøloven Skiftbestemmelser i overenskomstene Skiftarbeid, levealder og pensjon Tariffpolitiske utfordringer

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Helse, mestring og skiftarbeid

Helse, mestring og skiftarbeid Helse, mestring og skiftarbeid Forfattere: Bjørn Lau og Cathrine Haugene Ljoså Dato: 26. 02. 2007 Serie: STAMI-rapport Årg. 8, nr. 1 (2007) ISSN:1502-0932 Utgitt av: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND

107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND 107 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALT RETNINGSLINJE FOR ARBEID I OPERASJONSSENTER PÅ LAND Originalversjon Nr.: 107 Etablert: 2002 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 01 01 10 Side: 2 1 Innledning Utvalg for Arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

"Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS

Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle? Magnar Kleiven, Vivilja AS "Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Presentasjon for Sikkerhetsforum den 22.3.2007 Forskning gir klare konklusjoner på en del

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom Lorem ipsum dolor sit amet, 24 t - mennesket consecteteur adipiscing elit, sed diam Den fysiske og psykiske klemma mellom jobb nonummy og privatliv nibh Lorem ipsum dolor sit amet, consecteteur adipiscing

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13

Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13 Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13 Bech, Hilde Kristin 29.11.2013 Innhold: 1. Bakgrunn... 2 2. Utvikling... 2 2.1. Generelt... 2 2.2. Typene

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer