TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 18. november 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 18. november 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Trine Fernsjø, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig rettsmedlem Ankenr: 11/01517 Ankende part:, X Prosessfullmektig: Advokat John Berg, Trondheim Ankemotpart: NAV Klageinstans Midt-Norge, Lillehammer Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om stønad til bil, jf. folketrygdloven 10-6 og 10-7 første ledd bokstav h med tilhørende forskrift.

2 Anke nr. 11/ K J E N N E L S E:, født i 1969, satte den 28. januar 2010 fram krav om stønad til anskaffelse av bil. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, Bilsenter Midt-Norge, avslo kravet i vedtak av 15. oktober Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Midt-Norge i vedtak av 11. mars I vedtaket ble det lagt til grunn at det medisinske vilkåret i bilforskriftens 3 var oppfylt, men at kravet om stønad til bil ble avslått på grunn av at sitt behov for transport ikke kunne anses betydelig. ved prosessfullmektigen har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 29. mars NAV Klageinstans Midt-Norge har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Midt-Norge har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 11. mai ved prosessfullmektigen har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 21. juni Retten har senere mottatt arbeidsoppgave med salærfastsettelse av 7. juli 2011 fra prosessfullmektigen. Vedlagt arbeidsoppgaven fulgte blant annet inntektsopplysninger for. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet: "Det er i kravskjema (dok. 1) opplyst at den ankende part lider av kronisk ischemisk hjertesykdom, hjertesvikt. Dr. B opplyser at den ankende part ikke kan reise med tog/buss/andre kollektive transportmidler. I følge legen kan hun reise med drosje. Det fremgår videre at hun på en god dag kan gå ca. 1 km (20 min), men at hun på en dårlig dag nesten ikke kommer seg ut. Det blir beskrevet av legen at hun har redusert pust pga. hjertesvikt, og denne blir kraftig påvirket av vær, temperatur og dagsform. Legen beskriver at den ankende part trenger bil til handling og andre daglige gjøremål, og at den ankende part vil havne i en isolert tilværelse dersom hun ikke har egen bil. Den ankende part har selv opplyst at hun ikke kan ta buss. Som svar på hvorfor hun ikke kan ta buss, skriver hun at hun må ta drosje til bussholdeplassen ( ). Når det gjelder opplysninger om transportbehovet (dok. 1) har den ankende part oppgitt reiser til butikk/butikksenter (6 km t/r, 2-3 X pr. uke), bank/post/offentlige kontorer (6 km t/r, 2 X pr. måned), mor på[ ], fritidsaktiviteter/[ ] (10 km t/r, 1-2 X pr. uke) og [ ](6 km t/r, 2 X pr. uke). Det er angitt en avstand på 6 km til nærmeste busstopp. Den ankende part er tilstått 16 turer med TT-kjøring pr. år. ( )

3 Anke nr. 11/ Dr. C opplyser den , jf. notat (dok. 11), at den ankende part er innlagt på sykehus pga. kronisk hepatitt C. Denne og hjertesvikten gjør henne svært syk. Legen forteller at den ankende part den tok en gangtest. Den ankende part klarte da å gå 1 minutt med 5 % stigning i 2,5 km/t. I legeerklæring/henvisning av (dok. 12) fremkommer det at den ankende part har alvorlige sykdommer og at hun har begrensninger ved fysisk aktivitet som på gode dager strekker seg til 1 minutts gange i lett oppoverbakke. Dr. C har vedlagt kopi av den ankende parts henvisning til hjerteoperasjon samt epikrise fra siste innleggelse. Legen presiserer at den ankende parts tilstand er varig frem til en eventuell hjertetransplantasjon som i utgangspunktet allerede er avslått. Den ankende part har også en metallplate innoperert i ansiktet som gir sterkt ubehag når hun beveger seg utendørs i kaldt vær. I foreliggende uttalelse fra ergoterapeut ved psykisk helse Y kommune (dok. 13), fremkommer det at den ankende part er en dame på 41 år, som var med i en motorsykkelulykke i 1986, fikk da brudd i ryggen, som medførte store smerter. Da smertestillende medisiner ble seponert begynte den ankende part med selvmedisinering i form av narkotiske stoffer. Er i dag rusfri, og er under behandling ved Æ. I 1993 ble den ankende part operert i ryggen, pga. senskader etter ulykken i 1986, og fikk avstivet flere ryggvirvler under tidligere bruddsted. Ergoterapeuten skriver at den ankende part fortsatt er veldig plaget med ryggsmerter og blir derfor fort sliten i ben og rygg ved fysisk aktivitet. Den ankende part ble i 2007 utsatt for massiv mishandling av sin daværende samboer, noe som førte til at venstre kinnben ble knust og hun måtte derfor få satt inn en tinnplate i ansiktet, noe som gjør henne meget følsom for trekk. Etter sistnevnte hendelse ble det utløst flere hjertestans, og det ble påvist at den ankende part hadde hjerteinfarkt og hjertesvikt. Den ankende part, i følge ergoterapeuten, er nå innkalt til vurdering av en hjertetransplantasjon ved Rikshospitalet i Oslo. I tillegg fremkommer det at den ankende part har en kjent leversvikt, KOLS og fibromyalgi. En kombinasjon av ovennevnte gjør at den ankende part blir meget sliten selv ved korte avstander (20-30 meter), noe som igjen medfører at hun ikke kan benytte offentlige transportmidler. Ergoterapeuten skriver videre at dette medfører at den ankende part ikke har krefter til å gå i butikken å handle nødvendige ting som mat etc. Minste avstand til nærmeste dagligvarebutikk blir angitt å være 800 meter t/r. Ergoterapeuten støtter krav om stønad til bil. I tilleggsinfo fra dr. C datert (dok. 14) blir det opplyst at behovet for bil er tilstede selv om den ankende part blir hjertefrisk. ( ) I erklæring datert (dok. 21), mottatt , foreligger klage på avslag om krav om stønad til motorkjøretøy. Klagen er utformet av miljøterapeut/ergoterapeut som har fullmakt i saken. Det fremkommer i klagen at den ankende part igjen har fått avslag på hjertetransplantasjon pga. dårlig lungekapasitet. Ergoterapeuten skriver at den ankende part ikke klarer å komme seg til buss pga. fysiske belastninger. Under testing ved Rikshospitalet klarte den ankende part å gå en avstand på 40 meter, og nærmeste bussholdeplass er ca. 350 meter fra boligen. På dårlige dager har den ankende part store problemer med å gå i trapper, dvs. at hun ikke kommer seg inn på

4 Anke nr. 11/ bussen. Samt at hun er avhengig av tilgang på toalett til enhver tid pga. mye vanndrivende medisiner. Avstand til butikk/postkontor/bank er ca. 400 meter en vei, noe som den ankende part kun får løst med bruk av drosje. Ergoterapeuten skriver videre at den ankende part kun får 14 drosjerekvisisjoner pr. år, og hun har ingen venner eller familie som kan kjøre henne. Den ankende part har også 3 voksne barn som bor på Ø, samt en syk far. Den ankende parts mor bor på [ ], og den ankende part besøker henne ca. 2-3 ganger pr. år. Den ankende part har et ønske om å besøke sin mor ca. 1 gang pr. måned, men dette er i dag ikke mulig. Avstand til [ ], dagsenteret til psykisk helsearbeid ligger 6 km en vei fra boligen. Dette er et tilbud som den ankende part gjerne skulle ha deltatt på da hun er mye alene og ensom pga. nedsatt funksjonsevne. Det utelukkes at den ankende part vil gjenoppta sin ruskarriere. I foreliggende erklæring fra dr. C, datert (dok. 22), fremkommer det at den ankende part har alvorlig hjerte- og lungesykdom med dokumentert muskel- og skjelettplager samt leversykdom. Legen anfører at den ankende part har behov for bil for å kunne delta i samfunnet. Det går videre frem av erklæring at den ankende part har tidligere historie som rusmisbruker, men at dette er nå under kontroll. Legen skriver at dersom den ankende part fremstår som ruset skyldes dette svært alvorlig somatisk sykdom med dårlig prognose som er av en slik karakter at selv de minste anstrengelser er en stor fysisk prestasjon. Legen har vedlagt epikrise fra Rikshospitalet, datert (dok. 23). I brev fra Y kommune ved barneverntjenesten, datert (dok. 24), blir det bekreftet at den ankende part har samvær med sin sønn D 6 ganger pr. år, minimum 3 timer. Den ankende part har behov for å være mobil da sønnen er en gutt i en alder der det å sitte stille inne sammen ikke lengre er en naturlig form for samvær. Den ankende part og hennes sønn møtes ofte på Å der sønnen har sin arena for ulike fritidsinteresser, noe den ankende part har glede av å være en del av. Hittil har fosterhjemmet vært behjelpelig med henting/bringing, men den ankende part ønsker å være uavhengig av fosterhjemmet og kjøre selv. NAV Klageinstans Midt-Norges rådgivende overlege har den (dok. 32) kommet med uttalelse i saken. Rådgivende overlege konkluderer med at det er urimelig å kreve at den ankende part skal reise med offentlige transportmidler." PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, ved prosessfullmektigen, har nedlagt påstand om at har rett til anskaffelse av motorkjøretøy. Ankemotparten har gjengitt prosessfullmektigens anførsler i ankeerklæringen slik i oversendelsesbrevet: "Det følger av vedtaket at hun får støttet 16 drosjeturer i året. På denne bakgrunn så har Nav/klage Anke slått fast at transportbehov kan dekkes gjennom dette. Dette bestrides.

5 Anke nr. 11/ Hun kan ikke dekke sitt transportbehov for et helt år med 16 drosjeturer. Hun klarer ikke å gå til buss eller butikk da det blir for tungt for henne. Selv om det objektivt sett er korte avstander til butikk buss, så klarer ikke disse etappene. Det må være avgjørende. En eventuell utvidet grunnstønad vil ikke utgjøre så meget at det vil dekke hennes transportbehov. Videre vil også få et meget bedre sosialt liv dersom hun har bil. Hun vil således bryte en isolert tilværelse ved at hun har bil. Se forskriften 3. Nå er hun temmelig bundet. Jeg kan ikke se at det følger av verken lovens ordlyd eller forarbeider at det har vært meningen at man skal legge seg på en såpass restriktiv linje som Nav/klage anke her har gjort. Jeg har i brev til Nav/klage anke redegjort for at klientens transportbehov er meget stort og grunngitt det. Hun kan verken gå til buss eller butikk. Hun klarer ikke det. Når helsen er såpass redusert som i s tilfelle, så må det være åpenbart at hun fyller kravet for å få støtte til bil." Ankemotparten, NAV Klageinstans Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført: "NAV Klageinstans vil bemerke at det i forskriften 3 oppstilles som vilkår for rett til stønad til motorkjøretøy at kjøretøyet er nødvendig på grunn av varige forflytningsvansker. Funksjonshemmingen må være av en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Med bakgrunn i sakens medisinske opplysninger har NAV Klageinstans lagt til grunn at den ankende parts samlede helseproblemer, herunder kronisk hjertesykdom, lungesykdom, leversykdom, ryggplager, muskel- og skjelettplager, er av en slik karakter at det vil være urimelig å forvente at hun benytter seg av offentlige transportmidler. Hun kan kun bevege seg noen få meter. Det medisinske vilkåret anses etter dette å være oppfylt, jf. forskriften 3. Videre oppstilles som vilkår i forskriftens 3 at medlemmet sannsynliggjør et reelt og betydelig behov for transport. Er transportbehovet av begrenset omfang, eller kan det hensiktsmessig dekkes på annen måte, kan det ikke gis stønad til eget motorkjøretøy. Både det medisinske vilkår og vilkåret om reelt og betydelig transportbehov må være oppfylt for at det skal kunne tilstås stønad til bil. Den ankende parts transportbehov utgjør reiser til butikkbutikksenter (0,8 km t/r, 2-3 X pr. uke), bank/post/offentlige kontorer (0,8 km t/r, 2 X pr. måned), mor på [...], fritidsaktiviteter/[...] (10 km t/r, 1-2 X pr. uke), besøke barn, besøke syk far, [...] (6 km t/r, 2 X pr. uke), samt bryte en ellers isolert og ensom tilværelse. Det er angitt en avstand på 350 meter til nærmeste busstopp (dok. 21). Den ankende part er tilstått ca turer med TT-kjøring pr. år. Hun mottar også grunnstønad sats 1. Det er i saken opplyst at den ankende part kan reise med drosje.

6 Anke nr. 11/ Det er det samlede reelle transportbehovet i dagliglivet som skal legges til grunn ved vurderingen. NAV Klageinstans bemerker for ordens skyld at transportutgifter i forbindelse med medisinsk behandling, herunder fysikalsk behandling, sykehusbesøk, lege o.l., kan eventuelt kreves dekket etter Lov om pasientrettigheter 2-6 med tilhørende forskrift, og skal således ikke hensyntas ved vurderingen av transportbehovet i forhold til bilstønadsordningen. Til daglige gjøremål, som f. eks. handling og besøk av offentlige kontorer, er det hensiktsmessig med leid transport (drosje). Det er i denne sammenheng også lagt til grunn at det her er snakk om korte avstander (ca. 800 meter t/r). Den ankende part har opplyst at hun kan benytte slik transport. Det tillegges at man kan benytte seg av mange drosjeturer pr. år for den prisen det koster å holde en egen bil. Når det gjelder reisene til far, mor og barn, vurderes ikke disse turene å være av et slikt omfang og/eller være av en slik hyppighet at det kan anses å falle inn under dagliglivets gjøremål. Det bemerkes likevel at eventuelle enkeltstående reiser og fritidsreiser/ferieturer skal etter Trygderettspraksis også hensyntas, men skal ikke tillegges samme vekt som for eksempel transportbehov relatert til inntektsgivende arbeid for en som har delvis eller ingen trygdeytelse. Den ankende part er 100 % uføretrygdet. Den ankende part kan også samordne sine ærender slik at det gjøres flere ærender på samme tur. Den ankende part har videre muligheten til å tilpasse sine ærender etter dagsform og tid i mye større grad enn om hun hadde vært i arbeid. Når det gjelder eventuelle vansker med bæring/løfting gir dette i seg selv ikke rett til stønad til å anskaffe motorkjøretøy, og det bemerkes at det finnes flere hjelpemidler på dagens marked som kan avhjelpe dette. NAV Klageinstans viser for øvrig til grunnstønadsordningen hvor det er adgang til å søke om dekning av ekstrautgifter til transport av medisinske årsaker, dersom utgiftene er av et visst omfang. Per i dag mottar den ankende part grunnstønad etter lav sats (sats 1), men hun har muligheter for å søke om forhøyet sats dersom det kan godtgjøres høyere utgifter til transport. Det vises også til at den ankende part er tilstått TT- kort gjennom kommunen/fylkeskommunen. Ut fra sakens medisinske opplysninger, som tilsier at ankende part i enkelte perioder er helt ute av stand til å handle o.l. pga. sin helsetilstand, kan det heller ikke, etter NAV Klageinstans sitt syn, sies at hennes transportbehov er like reelt gjennom hele året. NAV Klageinstans har forståelse for at egen bil vil være en optimal løsning for den ankende part, men det fremgår klart av retningslinjene til folketrygdeloven 10-6 at det ikke er det optimale behovet som skal dekkes. Dette er fastslått i en rekke kjennelser fra Trygderetten og i rettspraksis for øvrig. Trygderetten uttaler i kjennelse TRR at: "Ytelse fra folketrygden kan likevel ikke kan ta sikte på en ideell, optimal dekning av transportbehov for den enkelte. Også mindre enn dette må kunne anses som tilfredsstillende." Gulating lagmannsrett uttaler videre i dom LG : "Lagmannsretten peker i denne forbindelse på at stønad til bil ikke er et sosialt hjelpetiltak som skal løse den

7 Anke nr. 11/ enkeltes transportbehov på en optimal måte. Vilkårene for å få ytelsen er strenge, og stønaden er subsidiær i forhold til andre ytelser som gis til transport, for eksempel grunnstønad eller transporttjeneste for funksjonshemmede" NAV Klageinstans finner at det resterende transportbehovet ikke er tilstrekkelig til at rett til stønad til bil foreligger. Vilkårene for rett til stønad til bil er etter dette ikke oppfylt, jf. bilforskriften 3. NAV Klageinstans Midt-Norge finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om fyller vilkårene for stønad til anskaffelse av bil. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 10-6 angir inngangsvilkårene for stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Bestemmelsen lyder: "Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen. I henhold til folketrygdloven 10-7 første ledd bokstav h, kan et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6 få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Med hjemmel i folketrygdloven 10-7 fastsatte Sosialdepartementet 7. mars 2003 forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Forskriftens 3 omhandler alminnelige vilkår for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy mv. og lyder: Det kan gis stønad til anskaffelse av kjøretøy til funksjonshemmet som fyller de generelle vilkår for stønad etter folketrygdloven kapittel 10 og som på grunn av varige forflytningsvansker trenger eget kjøretøy for å a) reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, b) utføre sin funksjon som hjemmearbeidende, c) forhindre eller bryte en isolert tilværelse, d) avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon o.l.

8 Anke nr. 11/ Medlemmet må sannsynliggjøre at han eller hun har et reelt og betydelig behov for transport. Funksjonshemmingen må være av en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av kjøretøy dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskudd etter skolelovgivningen e.l. er tilstått 100 prosent uførepensjon. Problemstillingen i saken er om på grunn av varige forflytningsvansker trenger eget kjøretøy for å forhindre eller bryte en isolert tilværelse, jf. forskriftens 3 første ledd bokstav c. har en rekke sykdommer og plager, herunder kronisk hjertesykdom, lungesykdom, leversykdom, ryggplager og muskel- og skjelettplager. Ankemotparten har funnet at hennes samlede helseproblemer er av en slik karakter at det vil være urimelig å forvente at hun benytter seg av offentlige transportmidler. Ankemotparten har lagt til grunn at kun kan bevege seg noen få meter, og har konkludert med at det medisinske vilkår for stønad til motorkjøretøy i forskriftens 3 er oppfylt. Retten er enig i dette, og legger dette til grunn. Spørsmålet blir da om transportbehovet er reelt og betydelig, og ikke kan dekkes tilfredsstillende på annen måte. er tilstått ca turer med TT-kjøring pr. år, i tillegg mottar hun grunnstønad sats 1 til transport. s transportbehov består av reiser til butikk/butikksenter (0,8 kilometer tur/retur, 2-3 ganger pr. uke) og til bank/post/offentlige kontorer (0,8 km tur/retur 2 ganger i måneden). Dessuten har hun behov for transport til fritidsaktiviteter på [...] (10 km tur/retur, 1-2 ganger pr. uke) og til [...] (6 km tur/retur, 2 ganger pr. uke). trenger videre transport for å besøke mor og syk far. Moren bor på [...]. har en sønn på 14 år som bor i fosterhjem, og som hun har samvær med seks ganger i året. Sønnen er kommet i en alder der det å sitte stille inne sammen ikke lengre er en naturlig form for samvær. og hennes sønn møtes ofte på Å der sønnen har sin arena for ulike fritidsinteresser, noe som har glede av å være en del av. Hittil har fosterhjemmet vært behjelpelig med henting/bringing, men ønsker å være uavhengig av fosterhjemmet og kjøre selv. Retten er ikke enig med ankemotparten i at det bare er i enkelte perioder vil være ute av stand til å handle. Retten viser til at ankemotparten under behandlingen av det medisinske vilkåret for stønad til bil har lagt til grunn at kun kan bevege seg noen få meter, mens nærmeste dagligvareforretning ligger 400 meter fra s hjem. Det fremgår av de medisinske opplysningene i saken at har alvorlig hjerte- og lungesykdom, med tendens til tung pust også i hvile. Ved en gangtest på fastlegens kontor den 25. juni 2010 klarte hun kun å gå ett minutt med 5 % stigning i 2,5 km/t. Retten er av den oppfatning at det ikke kan forventes at skal klare turen på 0,4 km. til nærmeste dagligvareforretning, handle og så bære med seg

9 Anke nr. 11/ varene hjem. Det må derfor legges til grunn at er ute av stand til å handle uten egnet transport, og at dette transportbehovet er til stede kontinuerlig. I NAVs rundskriv til bilforskriften 3, under punktet Reelt og betydelig behov for transport, fremgår følgende: Behov som da er relevante for vurderingen kan være behovet for å handle, besøke banker og offentlige kontorer, besøke familie og venner, komme seg ut i naturen, aktiv organisasjons- og foreningsarbeid, drive trening m.m. Det fremgår her at behov for å besøke familie er relevant moment når det reelle behovet for transport vurderes. Retten har derfor tatt i betraktning reisene til far, mor og barn som en del av s totale transportbehov. Etter rettens syn har et reelt og betydelig transportbehov. Det vises til at hun trenger transport til handling, for å ha kontakt med familie og til fritidsaktiviteter 3-4 ganger pr. uke i tillegg til transport til bank/post og offentlige kontorer. Retten har også vektlagt at er i en alder der mobilitet og sosial kontakt normalt er viktig. Videre har retten vektlagt at bor alene, og at hun dermed ikke har bistand fra andre i husstanden. Slik retten ser det vil s transportbehov ikke kunne dekkes tilfredsstillende ved TT-kjøring og grunnstønad. Retten finner at s transportbehov er av et slikt omfang at bruk av bil er nødvendig for å bryte en isolert tilværelse. Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres slik at tilstås stønad til bil. Saksomkostninger har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Avgjørelsen er til gunst for. Retten finner det rimelig at hun fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand. Advokat John Berg har i arbeidsoppgaven oppgitt en arbeidstid på 5,5 timer med en salærsats på kr 905. Inklusive merverdiavgift utgjør dette kr Kravet godtas. De saksomkostningene som skal dekkes av ankemotparten fastsettes dermed til kr

10 Anke nr. 11/ S L U T N I N G: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Midt-Norge den 11. mars 2011 omgjøres slik at tilstås stønad til bil. 2. NAV Klageinstans Midt-Norge pålegges å betale saksomkostninger med kr kronersekstusentohundreogtjueto. Trine Fernsjø (sign.) Liv Dalen (sign.) Bekreftes for rettens administrator Ann Johnsen etter fullmakt