seniorpolitikk.no Lange vakter mot deltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "seniorpolitikk.no Lange vakter mot deltid"

Transkript

1 nr. 3 - mai 2013 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Ingrid Vaggen og Brita Stjern. (Foto Tora Herud) Lange vakter mot deltid Steinkjer sykehjem i Nord-Trøndelag prøver 12 ¼ times vakter for å redusere deltiden. Prosjektet går over to år, og halvveis har ansatte økt stillingsstørrelser, sykefraværet har gått ned og de ansatte klarer lange vakter. Sykepleier Ingrid Vaggen (57) og omsorgsarbeider Brita Stjern (51) er fornøyd og håper ordningen fort setter når prosjektet avsluttes neste år. Mangelfull opptjening fører til at mange kvinner ender som minstepensjonister, men antallet er synkende. Av totalt minstepensjonister ved begynnelsen av året, var 9 av 10 kvinner, ifølge Nav. 4 av 10 yrkesaktive kvinner jobber deltid, mens bare 1,4 av 10 yrkesaktive menn gjør det. I typiske turnusyrker med sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og jordmødre, jobber 6 av 10 deltid. Side 5-9 Rett mann ved rett spor Etter oppstarten har jeg fått flere jobbtilbud. Det som er viktig er å yte kjempegod service. Gjøre litt ekstra. I stedet for margarin på bagettene bruker jeg for eksempel smøreost, sier Geir Mortensen (62). Se baksiden

2 2 Smilerynker: Del likt, da vel «En dag kommer han hjem og sier at de skal skilles. Så tar han med seg sekre tæren sin og alle pensjonspoengene sine og flytter. Hun sitter igjen med ungene og blir minstepensjonist». Omtrent slik, uttalte NOVA-forsker Charlotte Koren seg i et intervju jeg gjorde med henne i Litt over 20 år senere, i mai i fjor, leste jeg dette: «Å rakke ned på mødre som jobber deltid er populært tidsfordriv. Rett heller blikket mot fedrene som ikke gjør det.» Og «Det handler om at menn tjener mer enn damer med like lang utdanning, det handler om at vi fortsatt ser på barnepass som kvinne arbeid, det handler om at det er mer sosialt akseptert på norske arbeidsplasser at kvinner trapper ned for familiens skyld», skrev bloggeren Susanne Kaluza i Dagbladet. Trenger vi kanskje en ordning der inntekten til par med felles barn sees under ett og deles likt på begge to, også pensjonspoengene. Kan ikke skattemyndighetene bare ordne det? Riktig ressurs på rett sted Når samfunnet utdanner sykepleiere får arbeidslivet bare 500 årsverk igjen. Min oppfordring til sykepleiere 50+ er at de søker fulle stillinger, at arbeidsgiver lyser ut fulle stillinger, og at de bruker argumentet om at da får pasienten bedre behandling, sier By. 1 Partene i arbeidslivet har en avtale om å jobbe sammen for at fulltid skal være det vanlige. Hva må gjøres for å få det til? Vi har noen uutnyttede ressurser. Det er derfor viktig å finne samsvaret mellom pasientenes behov og behovet for ansatte. Hvis vi spør om pasientenes behov, og finner bemanning med riktig kompetanse, kan dagens bemanning utnyttes bedre. Så vet vi at det lønner seg å ha arbeidstakere i fulle stillinger. Da tilegner de seg ny kunnskap hurtigere og kan følge opp pasientene bedre. Det er dessuten flere søkere til fulle stillinger enn til delte. Riktig ressurs på rett sted vil kunne redusere antall ansatte. 5spørsmål om seniorpolitikk 2 Norge trenger, ifølge SSB, flere sykepleier og flere helsefagarbeidere i Er det bærekraftig at samfunnet utdanner to sykepleiere, men bare får én igjen ute i arbeidslivet? Vi har ikke råd til å fortsette å utdanne sykepleiere for at de skal jobbe deltid. Det handler mye om kultur og at mange har fått tilbud om 75 prosents stillinger. Så har de måttet fylle på med ekstravakter. Tora Herud På Vi må få en heltidskultur. Det vil være bra for arbeidstakere, arbeidsgivere og kvaliteten på tjenestene. Gerd Kristiansen (57), hjelpepleier og LO-leder (VG) Arbeidslivets seniorer funker de? Min erfaring er at myter og stereotypier mer enn fakta, styrer samfunnets syn på arbeidslivets seniorer. Ikke sjelden hører jeg folk si: Ja, men «alle vet» at senior ene har vanskeligheter med å lære seg nye ting, er mindre omstillingsdyktige og har mindre intellektuell kapasitet. Tegning Siri Dokken Kari Østerud Direktørbloggen

3 3 Men årsaken til deltiden er sammensatt. Vi må spørre oss om møtet med høgskolene svarer til forventningene. Det er viktig at praksisplassene er gode, og muligheten for hele stillinger må bli mye bedre. Mange nyutdannede sykepleiere får ikke hele, faste stillinger, kun vikariater og deltidsstillinger. I et samarbeid mellom KS, Fagforbundet, Delta og NSF har vi nå fått til en erklæring der en av løsningene kan være en trainee-ordning for nyutdannede sykepleiere prosent av sykepleierne i deltidsstillinger ønsker å øke stillingsprosenten sin. Kan vi ikke begynne med dem som ønsker det, da? Men også jeg og arbeidsgiver har et ansvar for at kulturen endres. Det må lyses ut 100 prosents stillinger, arbeidsmiljøloven gir rom for å søke redusert stilling ved behov. NSF har et landsmøtevedtak på at sykepleiere ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg. Det tror jeg det er mulig å opprettholde dersom bemanningsplanene lages ut fra det faktiske behovet. Helsevesenet beveger seg mer og mer mot dagbehandling. bevisst. Men, jeg tror det har bedret seg siden 2009, da vi forhandlet om pensjon. Pensjon er en del av opplæringen for tillitsvalgte, og vi underviser om konsekvensene av å gå i delte stillinger. Det er viktig å søke fulle stillinger. I andre yrker er ikke deltid noen problemstilling, derfor er det viktig for meg at sykepleiere får arbeidsforhold som gjør at de orker full stilling. Ellers råder vi den enkelte til selv å kontakte pensjonskassen og å benytte Din pensjon på Navs nettsider for individuell informasjon. Eli Gunhild By (50) Stilling: Forbundsleder Norsk Sykepleierforbund (NSF) (Foto NSF) Hva må arbeidsgiverne gjøre for bli mer attraktive? Studiedager for kompetanseheving er viktig, og tilbud om etter- og videreutdanning med full lønn. Kommuner i Rogaland bruker høyere lønn som virkemiddel. Ellers anbefaler jeg sykepleiere å skaffe seg god ledelse. Det finnes flere ulike turnusordninger, men det viktigste er at bemanningsplanene settes opp etter type pasienter. Langvakter i helgene viser seg gunstig på avdelinger for demente. Oppmerksomheten må være rettet mer mot pasientenes behov, men de ansatte skal også kunne leve godt med den ordningen som velges. Er sykepleiere som gruppe seg bevisst konsekvensene deltid får for pensjonen deres? Nei, i utgangspunktet er de for lite I helsevesenet er det ifølge NOU 2010 nr. 13 lavest sykefravær blant kvinner som arbeider ca. 32,5 timers uke. Sykefraværet er høyere blant dem som jobber mindre og dem som jobber mer. Yrkesgrupper i industrien som jobber helkontinuerlig skift, har 32,5 timers uke. Er dette en problematikk som NSF er opptatt av? Sykepleiere var ikke omfattet av den første arbeidsmiljøloven som kom i 1977 og som var laget med bakgrunn i mannsdominerte arbeidsplasser. Vi har fått til 32,5 timers uke for dem som jobber 3-delt skift, dag, kveld og natt, men det gjelder ikke for dem som bare jobber natt. Heltid/deltid, tredelt turnus og kvinners helse og sykefravær var blant temaene da Eli Gunhild Bye møtte arbeidsminister Anniken Huitfeldt tidligere i år. Tekst Tora Herud Problemet er at denne «viten» ikke kan belegges med fakta; tvert i mot forteller forskning og fakta en ganske annen historie. Og, ja vi kjenner alle en eldre person eller to som ikke greier å henge med i arbeidslivet og som ikke vil omstille seg eller lære seg nye ting. Poenget er at dette er unntaket som bekrefter hovedregelen. Det er heller ikke sikkert at denne personens utfordringer har noen ting med alder å gjøre, men alder er lett å skylde på i slike sammenhenger. Vi har forskning i bøtter og spann som forteller følgende gladfakta om eldre i arbeidslivet: Det er små endringer i læreevnen innenfor yrkesaktiv alder. Yngre har fortrinn for tilegnelse av detaljer, eldre i tilegnelse av helhet og sammenheng. Eldre kan fint lære seg nye ting, men situasjonen rundt læringen har større betydning for eldre. Friske eldre beholder i all hovedsak sin intellektuelle kapasitet til langt over pensjonsalder, men sammensetningen av de ulike funksjoner forandrer seg (for eksempel ved at eldre i større grad enn yngre gjør bruk av opparbeidet kunnskap og erfaring). Omstillingsevne og vilje er avhengig av hva en har erfart i livet og i hvilken grad en er blitt involvert. Fra USA har vi nylig også fått forskning som bekrefter det positive bildet av arbeidslivets seniorer (NG og Feldman). Her dokumenteres det at jobbmotivasjon og jobbinvolvering faktisk øker med alder en. Vår egne undersøkelser fra Norge sier det samme. Forskningen fra USA viser også at alder er helt uten betydning i forhold til det å takle organisatoriske endringer, risikotagning og kreativitet. Så dersom vi legger fakta til grunn så er svaret ganske klart: Ja, arbeidslivets seniorer de funker. På

4 4 Margunn Bjørnholt har eget forskningsinstitutt og forsker på arbeid, familie og likestilling. Livsløpsnøytral form for rettferdighet I dag har både menn og kvinner lønnet arbeid, og fedre deltar aktivt i omsorgen for barna. Likevel kommer kvinner og menn veldig ulikt ut økonomisk. Den store likestillingsutfordringen er hvordan vi kan oppnå økonomisk rettferdighet mellom kjønnene, sier forsker Margunn Bjørnholt. Tekst og foto Tora Herud Bjørnholt fulgte for noen år siden opp Erik Grønseths forskningsprosjekt «Ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-årene, som ble gjennomført etter initiativ fra lege og direktør i Norsk familieråd, Ola Rokkones. Hun intervjuet ekteparene 30 år etter, for å finne ut på hvilken måte deltidsarbeid og deltidsomsorg påvirket parenes karriere, ekteskap og deres barns holdninger i dag. Parene tilpasset jobben etter familiens behov, og ikke omvendt. I dag ser deltidsparene stresset og hvor hardt de unge jobber nå, opp mot at det alltid var en hjemme, da de selv hadde små barn. De opplevde at det var hyggelig, fredelig og ikke stressende og en fordel å ha tatt det med ro mens barna var små. Parene framhevet også at de har vært mye friske, sammenlignet med andre som var foreldre på den tiden. Og så ser det ut som om likestilling er bra for kjærligheten; flertallet var fortsatt gift, sier Margunn Bjørnholt. Motstrømsforskning på 70-tallet Mens kvinnebevegelsen krevde fulltidsjobb og barnehager, var Grønseth skeptisk til institusjonalisering av barndommen og fryktet at kvinner ville bli dobbeltarbeidende. Feminister og politikere mente folk ikke hadde råd til å jobbe deltid. Mens tanken var at kvinner skulle frigjøres gjennom lønnsarbeid, prøvde man i dette prosjektet ut en modell der man delte på både det lønnede og det ulønnede arbeidet. For at kvinner skulle kunne jobbe utenfor hjemmet, måtte mennene komme hjem, og løsningen var å jobbe deltid begge to. Parene jeg intervjuet var spesielle. For mennene var det karrieremessig ikke noe problem at de jobbet deltid i flere omganger og, for en del, til sammen i flere år. Den økonomiske belastningen tok de selv, og de fleste mennene mener de har tatt igjen det tapte senere. Men noen, og særlig kvinnene, opplevde at de tapte på det, Mens de fleste mennene hadde høyere utdanning, tok kvinnene mer utdanning etter hvert, og fikk dermed flere avbrekk fra arbeidslivet.

5 5 Løste oppgavene i familien Fire av ti kvinner i Norge jobber deltid. Av kvinner med barn jobber halvparten deltid. Men samfunnets norm er at både kvinner og menn skal jobbe fulltid, dele permisjonen og at alle barn skal være i barnehage. Bjørnholt ønsker å utfordre denne fastlåste måten å forstå likestillingen på. Prosjektet til Grønseth og Rokkones var å tenke annerledes. De mente at hjemmearbeidet var viktig og at det måtte ryddes plass til det. Den gangen manglet det barnehager, og tanken var også at barn har det best hjemme mens de er små, og derfor valgte de en delt ordning. Men det kostet, og deltidsparene måtte ofre noe, som å avstå fra bil og hytte. Dette var kombinert med miljøbevissthet. Lage egen mat og bake eget brød. Oppgaver som nå i større grad er overført til markedet, sier hun. Nedjusterer ambisjonene sine Margunn Bjørnholt mener det er med stor risiko kvinner i dag jobber deltid. Det at hun har gjort mer gratis for fellesskapet regnes ikke med ved en skilsmisse. Par i dag snakker ikke om ekle ting som penger, pensjon og husarbeid. Det truer kjærligheten, og så blir det bare tilfeldigvis sånn at kvinnene kommer til å svi. Forskerne Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng har sett på hvordan karriere par med høye ambisjoner ordner seg. Deres forskning viser at det først og fremst er kvinner som omorienterer og nedjusterer ambisjonene sine på grunn av familien. Det er klart dette er økonomisk risikabelt for kvinner i dag, når reglene ved samlivsbrudd er blitt mindre Margunn Bjørnholt gunstige for den som har tatt en større del av arbeidet i hjemmet. I dag er det kvinners private ansvar å få arbeid og karriere til å gå i hop. For parene på 70-tallet var rettferdig fordeling også av muligheten til å gjøre karrriere, en del av deres kjærlighetsprosjekt. Begge skulle gjøre karriere og utvikle seg personlig. Da måtte han ofre noe og også jobbe deltid, sier hun. Omsorg er livsnødvendig All omsorg kan ikke flyttes over til staten og markedet. Det er kvinner som stort sett tar seg av både betalt og ubetalt omsorg, og de straffes med at det er dårlig betalt. Det har vært en eksplosjon av barnehagekapasitet, men det har ikke vært satset nok Par i dag snakker ikke om ekle ting som penger, pensjon og husarbeid. på utdanning av førskolelærere. Vi ser en nedgang i antall søkere til utdanningen, dette kan ha noe med den lave verdsettingen å gjøre, sier Bjørnholt. Hun synes vi bør tenke over at barn er forskjellige. Det er enighet om at dagens barnehager ikke er godt nok rustet til å ta imot ettåringene, likevel blir man nærmest uglesett om man antyder at ikke alle ettåringer bør i barnehagen, slik at foreldrene kommer seg raskest mulig tilbake i jobb. Hvor mye tid skal den enkelte familie bruke på lønnsarbeid? Nå tenker vi at kvinner skal jobbe like mye som menn selv om de er gravide, føder og ammer barn. Jeg mener det er undervurdert hvor lite likestilt arbeidslivet er. Det handler mye om penger og makt, og ingen vil være med på å diskutere en samfunnsmessig løsning på dette, sier hun. Kvinner må te seg som menn I 1992 fikk vi i Norge en ordning med omsorgspoeng (pensjonspoeng) for omsorg av blant andre barn under sju år. Husmorlønn er imidlertid alle imot. Kvinner tjener som gruppe 60 prosent av det menn gjør. Samtidig blir lønnsarbeid stadig viktigere som grunnlag for rettigheter. Det er problematisk og fører til at kvinnene ender opp som minstepensjonister. Av totalt alderspensjonister med minstepensjon er nesten ni av ti kvinner (Nav 2013). Familiene selv kan ikke løse alt dette. Samfunnet griper kraftig inn når det gjelder hvordan det enkelte par skal dele foreldrepermisjonen, men ikke når det gjelder hvordan foreldre med felles ansvar for barn skal dele de øknomiske konsekvensene av foreldreskapet, sier hun. Margunn Bjørnholt mener vi trenger å diskutere en livsløpsnøytral form for rettferdighet, der det ulønnede omsorgsarbeidet teller med. Selv om det skjer endringer, kommer nok kvinner og menn fortsatt til å leve ulike liv lenge. Hvordan kan vi likevel oppnå økonomisk rettferdighet for begge to? spør hun og viser til at FNs kvinnekonvensjonskomite har uttrykt bekymring over manglende likestilling i det norske arbeidsmarkedet, urettferdige regler ved samlivsbrudd, og negative konsekvenser for kvinner som følge av nye pensjonsregler. Brukerne vil i framtida kreve langt mer, mener Leif E. Moland. - Deltid et problem Ulike varianter av langturnus med 13 timers arbeidsdager flere dager i strekk og deretter fri, er prøvd ut med godt hell. Dette er virkelig innovasjon og nytenkning, sier Fafoforsker Leif E. Moland. Tekst og foto Tora Herud Forsøk med langturnus skal bidra til å kunne tilby flere ansatte full stilling. Moland mener deltidsstillinger i pleie- og omsorgssektoren er et problem på flere måter. Det blir en oppstykket tjeneste og unødig mange ansatte å forholde seg til for brukerne. Det vil også være mer problematisk å rekruttere kompetent arbeidskraft. De kommunene som prøver alternative turnuser, klarer rekrutteringen bedre, og det er også bra for brukerne når folk jobber langturnus og fulle stillinger. Det ser også ut som om alternative turnusordninger passer godt for folk med høy alder og lang erfaring, sier han. De fleste forsøkene med langturnus er gjort i den delen av pleie- og omsorgssektoren som gir et tilbud til funksjons- og utviklingshemmede. Med mange deltidsansatte, vil lederne bruke mye mer tid på veiledning, opplæring og på å ringe etter ekstravakter. Ledertiden stjeles til dette. Arbeidsplasser med mange ansatte i små stillinger fører ofte til fattige læringsmiljøer og deltidsansatte har vanskelig for å bli med på faglig utvikling, sier han.

6 6 Uenig med Bratten Spekter-direktør Anne-Kari Bratten sa i seniorpolitikk.no nr. 2 i år at «det er en myte at deltiden er ufrivillig, 10 prosent er ufrivillig og 90 prosent er frivillig». Jeg er uenig med Bratten og SSB og tror 90 prosent er for mye, men at rundt 50 prosent jobber frivillig deltid er nok mer riktig, sier Leif E. Moland. Profesjonaliseringen av omsorg er kommet gradvis. Det begynte med at kvinner jobbet litt ved siden av å være hjemme. De hadde oppdratt barn og kunne noe om det. Det var en fin utvikling fra 1970-tallet med at kvinner jobbet mer og mer, men som stoppet opp på 1990-tallet. Å jobbe deltid er uansett et problem. Når du ikke jobber heltid gjør du deg lett avhengig av økonomisk støtte som for eksempel arv, støtteordninger, ektefelle eller andre. For mange fører også deltidsarbeid til at de blir minstepensjonister, sier han. Utdanner to, får én igjen Moland mener KS og Spekter er blitt mer opptatt av effektiv drift og demografiske utfordringer de siste par årene. For å møte morgendagens behov for pleie- og omsorgstjenester trenger vi langt flere ansatte, flere enn det er rimelig å forvente at vi kan skaffe. Ett av virkemidlene for å møte behovet for mer arbeidskraft, er å utnytte de ressursene som ligger i den såkalte deltidsreserven, vi trenger at flere deltidsansatte jobber i større stillinger. Det er unektelig litt råflott at vi fort setter å utdanne to sykepleiere og bare få én igjen. sier han. Idéhistoriker Mathilde Fasting skrev i en kronikk i Sykepleien nr. 4/2013 at ansatte i kommunal pleie- og omsorg produserer årsverk. Forsøk med langturnus skal bidra til å kunne tilby flere ansatte full stilling. Leif E. Moland Struktur, ikke bar Mannsdominerte yrker klarer å organisere alle turnuser og skift med fulltid, så det må ikke være deltid i kvinnedominerte yrker, sier forsker Kari Ingstad ved avdeling for helsefag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag HiNT. Tekst og foto Tora Herud I et intervju med avisa Glåmdalen i påsken i år sa Ingstad følgende: «Når kvinner eller menn arbeider deltid, så klarer de ikke å forsørge seg selv. Man får ikke lån, man får lav pensjonsopptjening, og da blir man økonomisk avhengig av en partner. Ofte må partneren jobbe mer overtid, for å tjene mer, og slik får man en enda mer kjønnsdelt arbeidsdeling i og utenfor hjemmet.» Vi kan ikke bare skylde på kultur, og at kvinner ønsker å arbeide deltid. Mange ønsker å arbeide heltid, men får ikke hele stillinger. I dag er det strukturen vi må jobbe med. På 1970-tallet ble kvinner yrkesaktive i større grad enn tidligere, men mangel på velferdsordninger som barnehage- og sykehjemsplasser gjorde at mange ønsket å arbeide deltid. Dette var starten på deltidsproblematikken. På denne tiden arbeidet de imidlertid 50, 75 og 100-prosents stillinger. Men så ble arbeidstida redusert med 2,5 timer per uke i I mannsdominerte yrker organiserte de arbeidstiden slik at alle fortsatt kunne jobbe 100 prosent. I kvinnedominerte yrker fortsatte de som før, men begynte å jobbe tredje hver helg i stedet for annenhver helg, og vi fikk etter hvert mange små stillinger for å få turnusen til å gå opp. I 1995 ble adgangen til midlertidige ansettelser strammet inn. Fram til da var ledige vakter fylt opp med vikarer, men nå måtte de fylles med fast ansatte, som fikk ulike prosentstillinger. Og det er dette som gjør at vi i dag kan se stillinger helt med i 5 prosent. Effektiviseringen videre på 1990-tallet førte til kortere vakter, sier hun. En løsning er lange vakter Utfordringen med å få organisert arbeidet med hele stillinger, er først og fremst å få nok ansatte i helgene. Når ansatte bare jobber hver 3. helg, blir man avhengig av vikarer som dekker opp helge-

7 Folk skilles i alle aldre, også etter fylte 60 år, sier Kari Ingstad. e kultur vaktene. Skal alle arbeide i hele stillinger, må ansatte arbeide mer i helgene. Det betyr at man enten må arbeide oftere enn hver tredje helg, eller lengre vakter når man først arbeider helg. For eksempel kan man arbeide hver 4. helg, men 12-timers vakter når man da arbeider. De som velger sykepleieryrket kan ikke regne med jobb, og vi kan ikke ha det slik at det bare er ufaglærte på jobb kvelder og helger. Løsningen kan være lange vakter, og det positive er at folk da kan ordne seg lange perioder med fri. Det må finnes fram til turnuser som passer både pasienter og personale, sier Ingstad. Turnusordningene varierer og kan være: n Tre dager jobb og tre dager fri n Vanlig turnus, men langvakter på helg n Kun lange vakter i flere dager og lengre friperioder i mellom n Vanlig turnus pluss «hinkehelger», dvs. en ekstra helg innimellom n Ansatte setter opp turnusen selv etter individuelle behov Alle må gi og ta om vi skal finne gode løsninger, både arbeidstaker og arbeidsgiver. Kanskje lønna må opp for helgearbeid. Vi må organisere helsevesenet slik at det blir attraktivt å jobbe der. Alternativet er å importere arbeidskraft, sier hun. Heltidskultur for kvalitet 68 prosent av sykepleierstudentene ønsker seg full stilling etter fullført utdanning. 18 prosent får det i form av fast ansettelse. 23 prosent får det som vikar, ifølge tall fra NSF. Når arbeidsmiljøet er godt og turnusen er godt tilrettelagt, så vil folk jobbe mer. Problemet er at nyutdannede som vil jobbe heltid, sosialiseres inn i en deltidskultur. Derfor er det viktig at ledere våger å satse på dem som vil jobbe heltid, sier Kari Ingstad. Hun mener turnusarbeid også har mange positive sider. Å ha fri en langhelg eller en dag midt i uka er for mange positivt. Vi kan jo ikke ha et samfunn der vi ikke bryr oss om de eldre i familien vår i det hele tatt. Jeg mener vi mister noe verdi fullt dersom vi ikke tar noe av dette selv. Det gjelder både kvinner og menn, med eller uten turnus, sier hun. For å få kvalitet, trenger vi en heltidskultur, mener Ingstad Politiet leier ikke inn ufaglærte for å ta kveldsvakta på lørdagene. De kan heller ikke ha ufaglærte etterforskere. Kan vi ha ufaglærte til å stelle sår, spør hun. Deltid mer slitsomt enn heltid Kari Ingstad mener to forhold er viktigere enn andre: 1. Deltidsansatte får de korte vaktene og må jobbe når det er mest hektisk. De får dessuten manglende kontinuitet ved å være på jobb bare to dager i uka. Slik kan deltidsarbeid bli mer slitsomt enn heltidsarbeid. 2. Friheten til å velge når en vil ta ut pensjon gjelder særlig dem som har full opptjening. Fulltid gir full opptjening og full valgfrihet. Deltid gir betinget valgfrihet, noen må forsørge deg livet ut. Ingen opptjening og ingen forsørger, ingen valgfrihet. 6 av 10 pleiere i turnus jobber deltid 4 av 10 yrkesaktive kvinner jobber deltid Kvinnelige pleiere år og år jobber like mye deltid. mens bare 1,4 av 10 menn jobber deltid Kvinner som jobber deltid år år år år 43% 32% 33% 33% 26% 30% 35% 27% 57% 60% 56% 60% 30% 50% 52% 34% 40% 40% 41% 41% Kilde: SSB Av alle sysselsatte i 2012 Undervisningsyrker Syke- og hjelpepleiere, jordmødre og helsefagarb. Andre helse- og sosialyrker som leger, psykologer, fysioterpeuter og vernepleiere Kontor-, salg- og serviceyrker

8 8 Brita Stjern (med briller) og Ingrid Vaggen mener lange vakter er bedre for både beboere og personale. Mer ro for alle Jeg håper virkelig at jeg får fortsette med lange vakter etter at dette prosjektet er over, sier omsorgsarbeider Brita Stjern (51). Tidligere hadde hun 30 prosent fast stilling. De to årene prosjektet varer, er hun garantert 80,5 prosents stilling. Tekst og foto Tora Herud Brita Stjern var ferdig utdannet omsorgsarbeider i 2002, etter at hun var ferdig med videregående skole som 39-åring i Det var trygdekontoret som ville at jeg skulle utdanne meg. Etter at jeg var ferdig, fikk jeg 50 prosents fast stilling som omsorgsarbeider på Røros. Med ekstravakter klarte jeg å øke til 80 og 100 prosent. Den tiden hadde vi det godt økonomisk, sier hun. Ønsket fast jobb Stjern har tre barn, det første fikk hun som 18-åring. Mesteparten av tiden har hun hatt eneansvar for alle tre, samtidig som hun har vært i jobb. Etter 9. klasse fikk jeg beskjed hjemme om at jeg ikke kunne gå mer på skole, men måtte ut og jobbe. Først var jeg dagmamma i 3 år og deretter jobbet jeg på pizzafabrikk, men der ble det permitteringer. Den neste var i et gatekjøkken. Vi flyttet flere ganger på grunn av jobb, og da mor ble syk flyttet jeg hjem til henne med ungene, sier hun. For 6 år siden flyttet hun til Steinkjer Der takket hun ja til full stilling som renholdsvikar i ISS, for å få mer stabil inntekt. Etter i tillegg å ha jobbet to helger på Steinkjer sykehjem den samme sommeren, fikk jeg flere vakter her. For 2 1/2 år siden fikk jeg en 23 prosents fast stilling, og økte deretter til 30 prosent fast med jobb annenhver helg. I tillegg har jeg fylt på med vakter, sier Brita Stjern. Håper ordningen varer 80,5 prosents stilling er deilig på alle måter, og jeg trives veldig godt med lange vakter. Jeg får se hvordan beboerne har det når de våkner, og jeg har kontakt med dem hele dagen. De kan legge seg når de selv ønsker, og det blir mer ro for alle, både beboere og personale. Jeg synes også det er greit å jobbe på tvers av avdelingene ved behov. I friukene kan jeg av og til reise og besøke barnebarna i Tønsberg, sier hun. Brita Stjern håper prosjektet fører til en fast ordning med 80,5 prosents stilling, og hun ser ikke bort fra at hun vil søke om 100 prosent dersom muligheten byr seg, og det fører til en tryggere tilværelse som pensjonist på sikt.

9 9 Langvakter har sine fordeler Alt er mye roligere med lange vakter. Vi kan tilpasse oss beboerne på en helt annen måte, for eksempel når det gjelder dusjing, og jeg tror starten på dagen blir bedre for dem, sier sykepleier Ingrid Vaggen (56). Hun likte tall og skriving som ung og tok handelskolen. I 1974 fikk hun kontorjobb på et traktorverksted og jobbet der til 1991, da hun ble arbeidsledig. Jeg gikk hjemme en stund, men var redd for å bli folkesky og søkte derfor på et AMO-kurs i regi av Aetat. Etter å ha frisket opp ungdomsskolen for sikkerhets skyld, skaffet jeg meg studiekompetanse og fikk deretter assistentjobb på sykehjem gjennom et Kaia-prosjekt. Der fant jeg ut at jeg likte å jobbe med eldre og søkte derfor både hjelpepleier- og sykepleierutdanning i Det skjedde et eller annet med søknaden til hjelpepleierutdanningen, så jeg fikk ikke svar. Jeg var 43 år, og kom bare inn på sykepleien, sier hun og smiler. Jeg stortrives med 70 prosent Steinkjer sykehjem sto nybygd da Ingrid Vaggen var ferdig utdannet sykepleier i Jeg fikk tilbud om tre jobber med en gang og valgt en 50 prosents stilling på demensavdelingen, der jeg stortrives. Etter tre måneder økte jeg til 70 prosent og er fornøyd med det. Jeg bor alene, har nesten nedbetalt bolig og greier meg økonomisk. Jeg har to barnebarn i samme gate som der jeg bor selv og jeg liker å kunne være mye sammen med dem, sier Ingrid Vaggen. Hun er en av de to pleierne i prosjektet som jobber 71,9 prosent og ikke ønsker å jobbe mer. Bedre enn jeg hadde trodd Da prosjektet startet, var Ingrid Vaggen først negativ. Men det går mye bedre enn jeg noen gang hadde trodd. Det er lenge å jobbe 12 timer og et kvarter i strekk, men det er mindre stressende enn før. Beboerne merker også at det er roligere. Før var rapporteringen mellom dem som jobbet morgen og formiddag, og dem som jobbet ettermiddag og kveld, på den tiden de demente var mest urolige. Mange sier de beundrer oss som jobber på denne måten, men jeg synes det har sine fordeler. Med hele uker fri er det for eksempel mye lettere å gjøre spontane reiser, sier Ingrid Vaggen. «Muligheter og begrensninger redusert deltid» n Prosjektet ved Steinkjer sykehjem varer i to år og ble startet på grunn av en høy andel deltidsstillinger, ønske fra ansatte om stillingsutvidelser, ønske fra brukerne om færre tjenesteytere og ønske om å være en attraktiv arbeidsgiver. n 18 pleiere deltar i prosjektet, som omfatter en lukket avdeling for demente med 6 plasser, og en vanlig sykehjemsavdeling med 8 plasser. n Arbeidsdagen for dagvaktene starter klokka 8 og avsluttes klokka De jobber først fire dager i strekk, deretter har de en uke fri. Så jobber de tre dager i strekk og har en ny uke fri, før de igjen skal jobbe fire dager og slik fortsetter det. n I utgangspunktet var det beregnet en stillingsstørrelse på 80,5 prosent for alle deltakerne. 12 av deltakerne ønsket dette. To deltakere ønsket å beholde sine 100 prosents stillinger. Fire ønsket å jobbe i overkant av 70 prosents stillinger. n Til sammen på de to avdelingene er det hver dag 4-5 ansatte på jobb. Av disse vil det alltid være 1-2 sykepleiere. I tillegg er det en sykepleier tilgjengelig på dagtid på ukedagene som bistår begge avdelingene fra Nattevaktene jobber fra til (Justeringer skjer i løpet av prosjektperioden.)

10 10 Fra venstre: Britt Marie Werstad, seksjonsleder, Bente Wågan Sørhaug, verneombud og Eli Eiklid, tillitsvalgt Fagforbundet. På høyre side av bordet fra venstre: Elin Jegersen, fagkonsulent, Brit Eli H. Nordal, enhetsleder for tre sykehjem (stående bak), Oddveig Wibe Grut, seksjonsleder og Anne Grete Høy, prosjektleder. Lykkes med lange vakter Vi har oppnådd det vi ønsket. Vi har økt stillingsstørrelser, ansatte klarer langvakter og større stillinger over tid og sykefraværet har gått ned, sier Elin Jegersen ved Steinkjer sykehjem. Tekst og foto Tora Herud Steinkjer sykehjem ville redusere deltiden med 40 prosent og satte i gang prosjektet «Muligheter og begrensninger redusert deltid», der de ansatte jobber 12 ¼ times vakter. Halvveis i prosjektet, er særlig godt voksne kvinner i 50 og 60-årsalderen fornøyd med arbeidsformen. Elin Jegersen, fagkonsulent: Helt siden 2000 og særlig siden 2009 har vi prøvd ulike tiltak for å redusere deltiden, men vi fikk ikke redusert småstillingene, særlig ikke på helg. Så da det ble mulig å søke offentlig støtte via Nav til dette prosjektet i 2011, gjorde vi det. Vi ville se om det var gjennomførbart med 12 ¼ times vakter, som er en litt annen måte å jobbe på. Ressursene til de to avdelingene skal være de samme etter at prosjektet er over, som før det startet. Brit Eli H. Nordal, enhetsleder for tre sykehjem: Målet var å få til at flere økte stillingsandelene sine. For å få det til måtte vi særlig endre arbeidsmønsteret i helgene. Det kreves et visst antall personer for å få turnusen til å gå opp, og ingen ønsker å jobbe mer enn 3. hver helg. Få ønsker dessuten 100 prosents stilling, de fleste ønsker prosent. Det gir større frihet, de kan fylle på med ekstravakter, og nå teller all inntekt med i pensjonsgrunnlaget. Jegersen: -For arbeidsgiver er det en fordel å ha færrest mulig ansatte, og det er også det beste for pasientene. Med arbeid annenhver helg, ville alle kunnet jobbe 100 prosent. Til prosjektet valgte vi avdelinger med alderspsykiatri og demens. Avdelinger med mer somatikk ville ikke egnet seg like godt Oddveig Wibe Grut, seksjonsleder: Flere opplever langvaktene som godt for helsen, men at det ikke er tid til å gjøre noe annet i en helg med tre lange vakter. De som jobber 12 timer får selv ro når de eldre hviler, og må gjerne ta fram strikketøyet. De skal ha uansett en times hviletid per dag. Jegersen: Vi har fått god hjelp av bedriftshelsetjenesten, og alle ansatte har hatt to medarbeidersamtaler i løpet av det første prosjektåret. Anne Grete Høy, prosjektleder: De ansatte føler at de blir hørt, og at de får mer tid til pasientene enn de hadde før. Eli Eiklid, tillitsvalgt: Både vi i Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund var skeptiske til prosjektet i starten, men vi viste det ikke utad og vi var villige til å prøve. Det er viktig at de ansatte fikk være med å planlegge dette selv, og jeg tror det er et ønske om å fortsette etter at prosjektet er over. Vi har dispensasjon fra Arbeidstilsynet når det gjelder arbeidstiden, så det blir spennende å se om vi får fortsette. Jegersen: Mange ønsker full stilling, men de vil ha den på én avdeling. Det blir vanskelig, særlig når de eldre skal bo i små enheter. Wibe Grut: Men det er flere som jobber i flere avdelinger her på sykehjemmet. Prosjektet ansluttes våren 2014.

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Innovasjon i turnus Bergen 17. mars 2015 Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Mitt utgangspunkt: Løsninger på deltidsproblematikken finnes. Ingen løsninger passer alle, ei heller dagens. 2 2 typer mennesker

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Arbeidstidsordninger -kultur og struktur Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Myte 1: Arbeidet må organiseres med deltid Her på sykehjemmet er det to 100 % stillinger, en sykepleierstilling og en hjelpepleierstilling,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 UFRIVILLIG DELTID Rådmannens innstilling: 1. For å få til mer heltid og større stillinger må arbeidstakerne arbeide

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16. KARMØY KOMMUNE Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Likestillingsombudet: Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008

Likestillingsombudet: Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008 Likestillingsombudet: Status uønsket deltid Ida Drange og Nina Amble 10. Mars 2008 1 Hva er uønsket deltid? Uønsket deltid omfatter arbeidstakere som er i arbeid, som ønsker mer avtalt arbeid, men som

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Kurs for tillitsvalgte i seniorpolitikk Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk Modul 5 -kurs for lokallagsnivå Et inkluderende arbeidsliv skal bidra til: å forebygge langtidsfravær og utstøting

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

SLUTTRAPPORT deltidsprosjekt

SLUTTRAPPORT deltidsprosjekt SLUTTRAPPORT deltidsprosjekt 2014 Sluttrapport for prosjektet " Lange vakter i turnus ved Steinkjer sykehjem " i Steinkjer kommune. Innhold Forord... 2 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål med prosjektet...

Detaljer

Prosjekt: Redusert ufrivillig deltid i Søgne kommune.

Prosjekt: Redusert ufrivillig deltid i Søgne kommune. Prosjekt: Redusert ufrivillig deltid i Søgne kommune. Prosjektet er finansiert av midler fra Arbeidsdepartementet. Bakgrunn for prosjektet Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Anne-Cathrine Hjertaas Avdelingsdirektør, KS arbeidsgiverpolitikk Det store heltidsvalget Hva er partene enige om? Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver

Detaljer

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Lang erfaring med problemer rundt rekruttering og turnusarbeid Sammenblanding: HTV og arbeidsgiver Har sikker gjort mye dumt og forhåpentlig noe bra

Lang erfaring med problemer rundt rekruttering og turnusarbeid Sammenblanding: HTV og arbeidsgiver Har sikker gjort mye dumt og forhåpentlig noe bra Lang erfaring med problemer rundt rekruttering og turnusarbeid Sammenblanding: HTV og arbeidsgiver Har sikker gjort mye dumt og forhåpentlig noe bra Blir visstnok nevnt i mange sammenhenger. Lange avstander

Detaljer

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak

TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak PROSJEKTPLAN TEMA: UØNSKET DELTID REDUKSJON AV DELTIDSSTILLINGER Verdal bo og helsetun 2 etg Øra Omsorg og velferdsdistrikt Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie

Detaljer

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger TRONDHEIM KOMMUNE Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger Prosjekt uønsket deltid 01.04.2014 Ved gjennomføring av prosjektet Kombinasjonsstillinger tydeliggjøres behovet for et formelt samarbeid mellom

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Prosjekt ufrivillig deltid

Prosjekt ufrivillig deltid Prosjekt ufrivillig deltid Statusrapport apport desember 2013 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og VOX, midler som

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

VEFSN KOMMUNE UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT. Rådmannens forslag til vedtak:

VEFSN KOMMUNE UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT. Rådmannens forslag til vedtak: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Lill Inger Reinfjell Tlf: 75 10 15 15 Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 08/2816-17 UØNSKET DELTID STATUS OG VIDERE FREMDRIFT Rådmannens forslag til vedtak: Definisjonen for at en ansatt

Detaljer

På vei mot en heltidskultur?

På vei mot en heltidskultur? Trondheim kommune På vei mot en heltidskultur? Foto: Carl-Erik Eriksson 08.05.2014 Drammen 8 mai 2014 1 Fra deltidskultur til heltidskultur En stor kommune kan gi storbyvondt? Mange enheter med delegert

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid

Prosjektrapport. Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Prosjektrapport Vikarpool Prosjekt for å redusere ufrivillig deltid Jan Arild Brandshaug 25.11.213 Innhold Bakgrunn for prosjektet..3 Status før prosjektet 4 Drift av vikarpool...6 Økonomi.7 Ledelse 7

Detaljer

VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo

VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato:26.03.2010 Ref. nr.: 10/78 Saksbehandler: Mette bakkerud Lundeland VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema Saksfremlegg Saksnr.: 11/1620-1 Arkiv: 406 Sakbeh.: Robin Rasmussen Sakstittel: UØNSKET DELTID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Begreper fra arbeidslivet

Begreper fra arbeidslivet Begreper fra arbeidslivet Arbeidstid og ansettelse Laget ved Sjefsgården VO Arbeids-giver en som gir arbeid til noen sjefen Arbeids-taker en som får arbeid Heltid Du har full jobb. Full jobb er det samme

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

H E L T I D - D E L T I D

H E L T I D - D E L T I D H E L T I D - D E L T I D DATO: 28. mars 2011 TIL: FRA: Landsstyret Sentralstyret GRUPPENS SAMMENSETNING: Rigmor Aasrud (leder), Anette Trettebergstuen, Bjørn Tore Ødegården, Geir Mosti, Mette Gundersen,

Detaljer

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14829 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

LO-forbundene i Spekterhelse

LO-forbundene i Spekterhelse Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID I

RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID I RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID I Vedtatt av administrasjonsutvalget 16.10.06 Ansvarlig for ajourhold: Seksjon personalutvikling Eigersund kommune Postboks 580 4379 Egersund Tlf. 51

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

side 1 Sluttrapport for prosjektet HeltidDeltid Overhalla kommune

side 1 Sluttrapport for prosjektet HeltidDeltid Overhalla kommune side 1 Sluttrapport for prosjektet HeltidDeltid Overhalla kommune Bakgrunn for prosjektet... 3 Mål med prosjektet... 3 Målgruppe for prosjektet... 3 Beskrivelse av tiltakene... 4 Tiltak 1 Årsturnus og

Detaljer

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.03.2014 2014/58102 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Asbjørn Braanaas tlf 959 90 126 DERES REFERANSE 201321616-10 Bergen kommune, Byrådsavdelingen for helse og omsorg Postboks 7700

Detaljer

VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/13405 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget SAKSLISTE. Dato: 10.10.2013 kl 0800 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00012 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget SAKSLISTE. Dato: 10.10.2013 kl 0800 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00012 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 10.10.2013 kl 0800 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00012 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Deltas formål. Deltas visjon. Deltas overordnede verdier

Deltas formål. Deltas visjon. Deltas overordnede verdier Revidert 06.09.2011 Deltas formål Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som skal utvikle arbeidslivet med fokus på medlemmenes livskvalitet. Delta forener medlemmenes individuelle

Detaljer

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon.

1. Kjønnsfordeling. 1.1. Kjønnsfordeling pr seksjon. Likestillingsrapportering 2007. Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune Pendlerundersøkelsen 213 Intervju med 5 pendlere i Dønna Kommune Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Undersøkelsen skal avdekke pendlerne i Dønna sin opplevelse og vurdering av forholdene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/111 403 Lars Petersen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/111 403 Lars Petersen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/111 403 Lars Petersen Heltid-deltid RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Alle avdelinger i helse- og sosialetaten hvor det er turnusarbeid skal iverksette

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen

Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen 1 Visjon for ledelse i Arendal kommune. Å tørre er å gjøre - Handling skaper vekst 2 Uønsket deltid må ses i sammenheng med arbeidsgiverpolitikken. Brukerorientering

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 29.06.2007 Ref. nr.: 07/2497 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 13/07 i tvisteløsningsnemnda ble

Detaljer

Ikke stykkevis og deltid men heltid! Hvordan løse deltidsknuten og skape økt heltidskultur i Hamar kommune

Ikke stykkevis og deltid men heltid! Hvordan løse deltidsknuten og skape økt heltidskultur i Hamar kommune Ikke stykkevis og deltid men heltid! Hvordan løse deltidsknuten og skape økt heltidskultur i Hamar kommune UTFORDRINGEN Helse- og omsorgssektoren er svært personellintensiv med stort behov for arbeidskraft

Detaljer

Strategiplan 2016 2019

Strategiplan 2016 2019 Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Felles regionale prosjekt som er støttet og gitt finansiering via VOX-midler i Helse Vest

Felles regionale prosjekt som er støttet og gitt finansiering via VOX-midler i Helse Vest /Prosjekt Etablering av Timebank for hjelpepleiere ved Bemanningssenteret. Helse Stavanger Økt stillingsstørrelse for hjelpepleiere/helsefagarbeidere på medisinsk avdeling. beskrivelse Prosjektet bygger

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2009 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Den kjønnsmessige sammensettingen

Detaljer

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i pleie- og omsorgsyrkene. Elever MIO-prosjektet Menn i omsorgsyrker 10 klasse og 1 studiekvalifiserende Mannlige sykepleiestudenter

Detaljer

VEDTAK NR 73/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 23. november 2011.

VEDTAK NR 73/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 23. november 2011. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.11.2011 Ref. nr.: 11/18317 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 73/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7.

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. mars Foredragets grunnlag Forskning på utdanning og rekruttering til

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.02.2007 Ref. nr.: 06/14781 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 27/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Manifest for et godt arbeidsliv

Manifest for et godt arbeidsliv Manifest for et godt arbeidsliv Trondheim SV Trondheim SVs arbeidsgivergaranti Trondheim kommune er og skal være en god arbeidsplass. Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer