Forskning på miljøkrav og produksjonsmetoder i RAS for Atlantisk laks

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning på miljøkrav og produksjonsmetoder i RAS for Atlantisk laks"

Transkript

1 Forskning på miljøkrav og produksjonsmetoder i RAS for Atlantisk laks Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Ernæring og Fôrteknologi, Sunndalsøra 11/2/2012 Fremtidens Smoltproduksjon: 2ndre konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

2 Introduksjon En framtidsrettet og bærekraftig smolt- og postsmoltproduksjon er avgjørende for videre vekst og utvikling i industrien Hvor gode vi er i smoltproduksjonen avhenger av blant annet av 1) hvor effektiv teknologien er i å levere det miljøet vi har spesifisert 2) i hvilken grad vi kan forutsi hva som faktisk er det nødvendige miljøet som fisken krever Lite kunnskap om Atlantisk laks har andre krav til miljø og ernæring i resirkulert vann (RAS), enn i gjennomstrømming (FT) I dette innlegget vil det bli presentert en rekke forsøk fra Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), og våre videre planer med fokus på postsmoltproduksjon i RAS og i lukkede anlegg i sjø

3 Hva er effekten av resirkulering (RAS) i smoltproduksjon på velferd og ytelse? Systemvolum: 63 m 3 Spedevannflow: 8.9±2.2 l/min Total resirk flow: 1099±19 l/min 99.2% resirkuleringsgrad, 20% utskiftning/dag Fra 23% til 73% av maks. fôr belastning RAS Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), på Sunndalsøra Fjernvarmesystem i NCRA, Sunndalsøra ⁰C varmekilde FT n = 4 kar i RAS-behandling n = 4 kar i FT-behandling Kolarevic J, Bæverfjord G, Takle H, Ytteborg E, Reiten BKM, Nergaard S, Terjesen BF (2012). Effects of recirculation of water during the freshwater stage of Atlantic salmon. In HAVBRUK p th- 18th April 2012, Stavanger, Norway.

4 Temperatur er viktig for utfallet i sammenligninger RAS og FT Rør- og pumpefriksjon varmer RAS-vann, (13.7ºC vs. 8.6ºC). RAS gav desidert bedre vekst enn gjennomstrømming (FT) Ved oppvarming av FT til RAS-vann temp, (13.9ºC vs. 13.9ºC), blir veksten lik, bildet holder seg slik også etter sjøutsett Individvekt (g ind -1 ) L:0D RAS FT 12L:12D Vaks Vaks 24L:0D Overført til sjø Individvekt (g ind -1 ) L:0D RAS FT 12L:12D Vaksinering 24L:0D Overført til sjø Dager siden innsett Dager siden innsett Kolarevic J, Bæverfjord G, Takle H, Ytteborg E, Reiten BKM, Nergaard S, Terjesen BF (2012). Effects of recirculation of water during the freshwater stage of Atlantic salmon. In HAVBRUK p th- 18th April 2012, Stavanger, Norway.

5 Fisk fra RAS håndterte sjøvann bedre enn fisk fra FT, kort tid etter vintersignal, og genuttrykk av ione-transportere i gjeller har annet forløp 12L:12D 24L:0D 220 Overført til sjø 200 Plasma klorid (mmol l -1 ) RAS FT P<1 Plasma klorid etter 72 timer sjøvannstest ( S) Dager siden innsett Kolarevic J, Bæverfjord G, Takle H, Ytteborg E, Reiten BKM, Nergaard S, Terjesen BF (2012). Effects of recirculation of water during the freshwater stage of Atlantic salmon. In HAVBRUK p th- 18th April 2012, Stavanger, Norway.

6 RAS-fisk har lavere nivå av CO 2 -relaterte forbindelser i blod, sammenlignet med gj.strøm (FT)-fisk på tross av samme karutskiftning, temperatur og biomasse TCO 2 (mmol L -1 ) HCO 3 (mmol l -1 ) RAS FT RAS FT Vannbehandling Vannbehandling Karbonatsystemet i helblod, etter 110 dager i forsøket, rett før overføring til sjø Kolarevic J, Bæverfjord G, Takle H, Ytteborg E, Reiten BKM, Nergaard S, Terjesen BF (2012). Effects of recirculation of water during the freshwater stage of Atlantic salmon. In HAVBRUK p th- 18th April 2012, Stavanger, Norway.

7 Finneslitasje (score 0-2) Settefiskfase 24L:0D 12L:12D Vaksinering 24L:0D I sjø RAS FT Mindre finneslitasje og gjellelokkskader hos RAS-fisk, også langt inn i sjøfasen Dager siden innsett 0.6 Settefiskfase 24L:0D 12L:12D 24L:0D I sjø Gjellelokk-skade (score 0-2) Vaksinering Dager siden innsett RAS FT Skader på snute var for noen prøvepunkt i sjø mer utredende hos RAS-fisk Kolarevic J, Bæverfjord G, Takle H, Ytteborg E, Reiten BKM, Nergaard S, Terjesen BF (2012). Effects of recirculation of water during the freshwater stage of Atlantic salmon. In HAVBRUK p th- 18th April 2012, Stavanger, Norway.

8 Hvorfor må vi vite laksens toleranse til ammoniakk og nitritt i RAS-miljøet? NH 4+ NO 2 NO 3 Fiskehelse: kronisk NH 3 eller NO 2 toleranse lite kjent for Atlantisk laks, nødvendig for forsvarlig drift i RAS Ved lav substratkonsentrasjon er biofiltereffektiviteten lav Lav NH 3 eller NO 2 toleranse tilsier større biofilterareal, oppholdstid og/eller større vannflow Høy toleranse, kanskje vi kan klare oss med mindre biofilter? RAS1&2 i Nofima senter for resirkulering i akvakultur, Sunndalsøra Derfor, industrien bør vite hvilke krav fisken har for å optimalisere investering og drift

9 Fiskens tidlige responser under ammoniakk-eksponering (uionisert, NH 3 -N) Body weight (g ind -1 ) µg/l restricted 32 µg/l full-fed 17 µg/l restricted 14 µg/l full-fed 9 µg/l restricted 8 µg/l full-fed Control restricted Control full-fed Full-fôret 1/3 Fôringstyrke Days of exposure Kolarevic, J., Takle, H., Felip, O., Ytteborg, E., Selset, R., Good, C.M., Baeverfjord, G., Åsgård, T., Terjesen, B.F., Molecular and physiological responses to long-term sublethal ammonia exposure in Atlantic salmon (Salmo salar). Aquatic Toxicology , DOI: /j.aquatox Total ammonia (mmol L -1 ) SGR (% day -1 ) Glutamine (nmol mg -1 ) Relative gene expression µg/l NH3-N A AB AB 8 µgl/l NH3-N 3.0 B 14 µg/l NH3-N 32 µg/l NH3-N Day Days of exposure Day 22 Day µg/l NH3-N 14 µg/l NH3-N 8 µg/l NH3-N 0.1 µg/l NH3-N 0.1 µg/l NH3-N 8 µgl/l NH3-N 14 µg/l NH3-N 32 µg/l NH3-N 0.1 µg/l NH3-N 8 µgl/l NH3-N 14 µg/l NH3-N 32 µg/l NH3-N Redusert vekstrate Små, men signifikante gjelleskader Akkumulering i plasma Avgifting til aminosyrer i hjernevev Økt genuttrykk av NH 3 - pumper i gjeller

10 Fiskens status etter langvarig ammoniakkeksponering (uionisert, NH 3 -N) SGR (% day -1 ) µg/l NH3-N 8 µgl/l NH3-N 14 µg/l NH3-N µg/l NH3-N Ingen påvisbar effekt på vekst Body weight (g ind -1 ) µg/l restricted 32 µg/l full-fed 17 µg/l restricted 14 µg/l full-fed 9 µg/l restricted 8 µg/l full-fed Control restricted Control full-fed NH 3 -N= 14 µg/l Full-fôret 1/3 Fôringstyrke Days of exposure Kolarevic, J., Takle, H., Felip, O., Ytteborg, E., Selset, R., Good, C.M., Baeverfjord, G., Åsgård, T., Terjesen, B.F., Molecular and physiological responses to long-term sublethal ammonia exposure in Atlantic salmon (Salmo salar). Aquatic Toxicology , DOI: /j.aquatox Total ammonia (mmol L -1 ) Glutamine (nmol mg -1 ) Relative gene expression Day Days of exposure Day 105 Day µg/l NH3-N 14 µg/l NH3-N 8 µg/l NH3-N 0.1 µg/l NH3-N 0.1 µg/l NH3-N 8 µgl/l NH3-N 14 µg/l NH3-N 32 µg/l NH3-N 0.1 µg/l NH3-N 8 µgl/l NH3-N 14 µg/l NH3-N 32 µg/l NH3-N Ikke påvisbare gjelleskader Ingen sign. akkumulering i plasma Avgifting til aminosyrer i hjernevev Økt genuttrykk av NH 3 - pumper i gjeller

11 Nitritt og ph kan svinge mye under produksjon i kommersielt ferskvann-ras for smolt prod. (5 mill. ind/år) NO 2 -N (mg/l) des.08 feb.09 apr.09 jun.09 aug.09 okt.09 des.09 feb.10 apr.10 N=770. Gjengitt etter tillatelse fra Frode Mathisen og Per-Magne Eriksen, Grieg SeaFood jun.10 Dato aug.10 okt.10 des.10 feb.11 apr.11 jun.11 aug ph : hendelser som kan innvirke på RAS ytelse og stabilitet, f.eks. sortering, vaksinering, endret spedevannsflow, problemer med dosering av alkalitet etc.

12 Effekter av nitritteksponering og Cl - :NO 2 -N ratio hos parr av laks Generelt antas klorid: nitritt-n ratio på 20:1 å beskytte fisk mot nitritt-giftighet, men det er ikke rapportert langvarige forsøk med laks I de første ukene med eksponering av parr, beskyttet imidlertid ikke den mye brukte klorid: nitritt-n ratio på 20:1, mot veksttap Bare en ratio på 100:1 beskyttet parren mot nitritt-akkumulering i plasma (og dermed mot f.eks. MetHb), versus kontrollgruppe. Ingen klart markert tilvenning som for NH 3 -N Ved fare for nitritt-akkumulering bør en sikre mot skader og vekstreduksjon med salttilsetning til ratio 100:1 for parr av laks Spesifikk vekstrate (% BW/dag) Nitritt-N kons. Cl:NO2-N ratio Plasma NO 2 -N (mg/l) A SGR dag 1-21 AB AB AB Kontroll 0.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 10 mg/l 2x10 5 : 1 ~400:1 ~100:1 ~40:1 ~20:1 A Nominell eksponeringsgruppe Kontroll, dag mg/l, dag 21 2 mg/l, dag 21 5 mg/l, dag mg/l, dag 21 Kontroll, dag mg/l, dag 84 2 mg/l, dag 84 5 mg/l, dag mg/l, dag 84 A A A Nitritt-N kons. Kontroll 0.5 mg/l 2 mg/l 5 mg/l 10 mg/l Cl:NO2-N ratio 2x10 5 : 1 ~400:1 ~100:1 ~40:1 ~20:1 Nominell eksponeringsgruppe AB A B B B B B Gutierrez, X., Kolarevic, J., Sæther, B., Bæverfjord, G., Takle, H., Medina, H., Terjesen, B.F, Effects of sub-lethal nitrite exposure at high chloride background during the parr stage of Atlantic salmon, In: Aquaculture Europe 2011 Proc., Rhodes, Greece, pp

13 Gode bakgrunnsdata er viktig for nøyaktig dimensjonering av TAN- og CO 2 -fjerning I NCRA ble bioreaktorog CO 2 -lufter dimensjonert fra nødvendig fôringskapasitet og minimumskrav til vannkvalitet ved denne belastningen Timmons og Ebeling (2007) modell for TAN og CO 2 -produksjon: TAN prod 46 g N/kg fôr TAN i kar-utløp (mg/l) Vannkvalitetskrav ved antatt maks fôrbelastning (100%), 46 g N/kg Timmons & Ebeling (2007) Sampling 93% Sampling 108% Vannkvalitet ved faktisk maks fôrbelastning (100%), N-retensjon fra Nofima (laks parr Grisdale- Helland & Helland, 1997), 35 g N/kg Sampling 135% CO 2 i kar-utløp (mg/l) Kjørte gradvis økende fôr-belastning (og biomasse) av parr i RAS1, og fulgte vannkvalitet i kar-utløp Daglig fôrbelastning (kg/døgn) Daglig fôrbelastning (% av teoretisk kapasitet) Terjesen BF, Summerfelt ST, Nerland S, Ulgenes Y, Fjæra SO, Megård Reiten BK, Selset R, Kolarevic J, Brunsvik P, Bæverfjord G, Takle H, Kittelsen A, Åsgård T (2012). Design, dimensioning, and performance of a research facility for studies on the requirements of fish in RAS environments. Submitted, in review

14 Effekt av vannhastighet i kar i RAS Rask utskiftning av karvolumet kan være nødvendig for god vannkvalitet i RAS, spesielt ved lave fjerningseffektiviteter I RAS kan derfor ofte vannhastigheten i karet være høy, spesielt dersom det ikke er sideutløp, og innløp ikke innstilt I gjennomstrømmings-anlegg har det vært vist at trening v.h.a. høy vannhastighet gir økt tilvekst (Jobling, Takle m.fl.). Forsøkshall 1, Nofima senter for resirkulering akvakultur, Sunndalsøra, bygd for oppholdstider ned mot 20 minutter - da er hele karets vannvolumet skiftet ut Fiskens miljø i RAS kan være radikalt forskjellig fra FT. Er optimal vannhastighet i resirkuleringsanlegg den samme som i gjennomstrømming?

15 For høy vannhastighet i RAS i ferskvannsfasen gir økt dødelighet ved smitte med Mortiella viscosa, vintersårbakterien Høy vannhastighet helt frem mot utsett (>1.5 KL/s) gav signifikant bedre tilvekst enn lavere hastighet (1, <0.5 KL/s), som sett tidligere i gjennomstrømmings-forsøk Beste overlevelse: Medium vannhastighet 1KL/s + lav vannhastighet (0.5 KL/s) rett før utsett Men, høy vannhastighet (>1.5 KL/s) gav signifikant høyere dødelighet ved vintersår-smitte Foreløpig konklusjon kan være at vannhastighet i RAS bør ligge ~1-1.5 KL/s, for å utnytte trening, men ikke for høy slik at sykdomsresistens blir redusert Høyest dødelighet: Høy vannhastighet >1.5 KL/s + lav vannhastighet (0.5 KL/s) rett før utsett Takle H, Kolarevic J., Terjesen BF, Bæverfjord G (2012). Does water velocity affect fish welfare and performance in RAS? In The Research Council of Norway program conference HAVBRUK p th -18th April 2012, Stavanger, Norway

16 OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon et NFR-Innovasjonsprosjekt i næringslivet /E

17 Prosjektstruktur i NFR-OPP Styringsgruppe Cato Lyngøy (MH, Leder styringsgruppe, Prosjekteier), Frode Mathisen (GSF), Harald Sveier (Lerøy SG), Svein Martinsen (SKS), Sigurd O. Handeland (UNI), Sigurd Stefansson (UiB), Bjørn Olav Rosseland (UMB), Sveinung Fivelstad (HiB), Åse Aatland (NIVA), Bendik Fyhn Terjesen (Nofima) Teknisk prosjektleder: Bendik Fyhn Terjesen (Nofima) WP1: «Kunnskapsoppbygging» WP Leder: Sigurd Handeland WP2: «Feltforsøk Marine Harvest» WP Leder: Ørjan Tveiten WP3: «Feltforsøk Smøla Klekkeri og Settefisk» WP Leder: Svein Martinsen WP4: «Feltforsøk Grieg SeaFood» WP Leder: Frode Mathisen WP5: «Markører ytelse, helse, velferd» WP Leder: Harald Takle Forsøk 1 4 Forsøk 5a Forsøk 5b Forsøk 6 Analyser forsøk

18 Delmål i NFR-OPP 1. Identifisere optimal fisketetthet for postsmolt i sjø med gjennomstrømming (FT) (Forsøk 1, NFR + FHF) 2. Identifisere nødvendig vanngjennomstrømning i L/kg/min for oppdrett av postsmolt i sjø med FT (Forsøk 1, NFR + FHF) 3. Grenseverdien for karbondioksid for postsmolt (Forsøk 2) 4. Identifisere hvilken salinitet en bør benytte i landbasert postsmoltproduksjon i RAS (Forsøk 3) 5. Kartlegge om postsmolt fra landbaserte anlegg bør produseres i FT eller i RAS og hva som er ideell utsettsstørrelse til tradisjonelle nøter i sjø (Forsøk 4) 6. Utvikle en «best management practice» (BMP) protokoll for postsmolt i semi-lukkede anlegg i sjø 7. Kartlegge ytelse og velferd hos postsmolt gjennom en produksjonssyklus i to typer pilot-skala semi-lukkede anlegg i sjø, eller i kommersiell skala i RAS, og eventuelle seneffekter ved slakting

19 Takk for oppmerksomheten! Stor takk til medvirkende Nofima-kolleger; forskere, adm., og stab ved Nofima Sunndalsøra, Ås, Averøy og Tromsø Takk til gode eksterne samarbeidspartnere: S. Summerfelt and C. Good (Freshwater Institute, WV) K. Snekvik (College of Vet. Med., Washington State Univ) K. Azrague og Y. Ulgenes (SINTEF) L.T. Mydland (APC CoE, UMB) X. Gutierrez og P. Ibieta (AVS Chile, Chile) O. Felipe (U. of Barcelona, Dept. of Anim. Phys., Spain) A Zühlke (U. of Rostock, Germany) OPP-konsortiet Finansiert av Norges Forskningsråd -prosjekt /I30, «Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems»), og -prosjekt /E40, «Optimalisert postsmoltproduksjon» Kontakt:

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Senter for Resirkulering i Akvakultur Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak

Detaljer

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko

Detaljer

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,

Detaljer

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer

Detaljer

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Dr. scient. Synnøve Helland Leder Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Nofima, Sunndalsøra Hvorfor

Detaljer

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, FT) Litt historisk tilbakeblikk om bruk

Detaljer

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg Hauge Akva Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg FHF- samling verdikjede havbruk Bendik Fyhn Terjesen (seniorforsker, Nofima) og Sigurd Handeland (seniorforsker Uni Research) - På

Detaljer

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 2010: Åpning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (landbasert) CtrlAQUA SFI

Detaljer

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Senterleder, CtrlAQUA SFI Foto: Per Eide/Sjømatrådet Hvorfor skal vi oppdrette fisk? Akvakultur har flere tusen års tradisjon

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon Hauge Akva NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon (NFR 217502/E40) FHFs Havbrukssamling 23-24 sept. 2014 Postsmolt & semi-lukket 30.09.2014 1 Bakgrunn for NFR-OPP Mulig løsning på flere av utfordringene

Detaljer

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Vasco Mota & Bendik Fyhn Terjesen Sats Marint, 15-16 Mars

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Fremtidens settefiskproduksjon

Fremtidens settefiskproduksjon Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

Riktig bruk av sjøvann

Riktig bruk av sjøvann Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland

Detaljer

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering

Detaljer

Membranfiltrering i akvakultur

Membranfiltrering i akvakultur Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement

Detaljer

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett Av: Sten I. Siikavuopio og Steinar Skybakmoen Seminar Sunndalsøra 27.-28. februar 2008 Røyas utbredelse 4 4 22 * 7 Konsesjoner for røye totalt 52 To i

Detaljer

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i

Detaljer

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Betydning av vannmiljøet ved produksjon av laksefisk i lukkede systemer i sjø

Betydning av vannmiljøet ved produksjon av laksefisk i lukkede systemer i sjø Betydning av vannmiljøet ved produksjon av laksefisk i lukkede systemer i sjø Av Bendik Fyhn Terjesen, Trond Waldemar Rosten, Yngve Ulgenes, Kristian Henriksen, Ingvild J. Aarhus og Ulf Winther Bendik

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway

Detaljer

vannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg

vannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg Vannkvalitet i et kommersielt resirkulerings anlegg for laks Anders J. Fjellheim er ph.d. fra NTNU og forsker ved NIVA. Av Anders J. Fjellheim Sammendrag Det er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

The global leader in aquaculture technology

The global leader in aquaculture technology The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

over vannkvaliteten ved norske settefiskanlegg, for laks relatert til vannkvalitetskrav i resirkuleringsanlegg

over vannkvaliteten ved norske settefiskanlegg, for laks relatert til vannkvalitetskrav i resirkuleringsanlegg Råvannskvalitet i norske settefiskanlegg for laks relatert til vannkvalitetskrav i resirkuleringsanlegg Av Anders J. Fjellheim, Torstein Kristensen, Åse Åtland og Bjørn Olav Rosseland Anders J. Fjellheim,

Detaljer

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre akvarena og Sjømat Norges fagsamling 2016 Lene-Catrin Ervik 16.2.2016 www. havbrukstjenesten.no Havbrukstjenesten AS Adm. Dir. Kvalitet / Administrasjon

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no

Detaljer

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer Akvakultur muligheter og trusler i vann 13. Mai 2009, Pirsenteret, Trondheim Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer Av Christian Vogelsang 1 Biofilterets plass i rensesystemet 9 faktorer

Detaljer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks Åse Åtland 1,Torstein Kristensen 1 og Carlos Pessot 2 1: NIVA Fisk og Akvakultur 2: NIVA Chile S.A. Åtland, Kristensen og Pessot. 2012

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW

Detaljer

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Produksjon og giftighet av ammoniakk hos fisk

Produksjon og giftighet av ammoniakk hos fisk Produksjon og giftighet av ammoniakk hos fisk Bendik Fyhn Terjesen 1 Bjørn Olav Rosseland 2,3 1 Nofima Marin, N-6600 Sunndalsøra. Email: bendik.terjesen@nofima.no 2 Institutt for naturforvaltning, UMB,

Detaljer

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi 15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen Sunndalsøra 27.-28. 28. februar 2008 Fishfarming Technology Villmarksfisk, bilder Villmarksfisk, tegning Nedbør, lufttemp. og grunnvannstemp. Erfaringer og utfordringer med resirkulering i røyeoppdrett

Detaljer

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Makrotrender i landbasert smoltproduksjon Aqua Training Settefisk 2016 Roar Sandvik Dagens smoltproduksjon (Atlantic salmon) Antall smolt (millioner) 700 600 500 Globally Total Norway Total Chile Total

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment. www.akvaplan.niva.no

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment. www.akvaplan.niva.no Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva (APN) Selskapet stiftet i 1984 Et selskap i NIVA-gruppen Hovedkontor i Polarmiljøsenteret, Tromsø

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk 27.02.2008 Næringa som bruker og framtidig bruker av resirk Fram til 2005

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? Prof. Victor Øiestad dr.philos. Akvaplan-niva - Spaniakontoret victor@akvaplan.niva.no

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner IntelliLED NFR Stand AQUANOR 14.08.13 Lys i lakseoppdrett et kort tilbakeblikk mot status idag Ca Årstall Hendelse / utvikling 1990 Tidlig forsøk med lys i oppdrett 1993 Forsøk med dagslysspekter 1995

Detaljer