Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren"

Transkript

1 Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren

2

3 Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren Fafo-notat 2011:11

4 Fafo 2011 ISSN

5 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 8 Formål... 8 Eksisterende litteraturstudier... 8 Skiftarbeid og turnusarbeid Arbeidsøktens plassering på døgnet Sosiale konsekvenser Helsemessige konsekvenser Arbeidsøktens og arbeidsperiodens lengde Sosiale konsekvenser Helsemessige konsekvenser Friperioder og restitusjon Helsemessige konsekvenser Referanser

6 Forord Nasjonal og internasjonal forskning viser at ubekvem arbeidstid i helse-, pleie- og omsorgssektoren kan gi alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for arbeidstakerne. Basert på eksisterende litteraturstudier har Fafo utarbeidet en kort oversikt over denne forskningen. Vi spør om bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt er mer helseskadelige enn andre, og hvordan ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt påvirker sosiale forhold. Dette er viktige spørsmål med hensyn til hvordan en kan forbedre arbeidstidsordningene slik at de negative konsekvensene minimeres. Dette notatet er skrevet med midler fra Fagforbundet. Oslo, 11. mai 2011 Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland 4

7 Sammendrag I dette notatet gir vi en kort oversikt over nasjonal og internasjonal, forskningsbasert litteratur om forholdet mellom arbeidstid og henholdsvis helsemessige og sosiale effekter på arbeidstakere innen helse-, pleie- og omsorgssektoren. Notatet er basert på eksisterende litteraturstudier, hovedsakelig av Albertsen mfl. (2007), Bondevik mfl. (2006), Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2004, STAMI 2009) og Kecklund mfl. (2010). Vi spør om bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt er mer helseskadelige enn andre. Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold? Hva er de helsemessige og sosiale konsekvensene av arbeidsøktens plassering på døgnet, arbeidsøktens lengde, arbeidsperiodens lengde og friperioder/restitusjon? Helsemessige konsekvenser av ubekvem arbeidstid Arbeidsøktens plassering Litteraturen viser at det er mange negative konsekvenser knyttet til å arbeide i turnus. For eksempel har sykepleiere i tredelt turnus økt risiko for ulike kreftformer, hjertekarsykdommer, spontanaborter, for tidlige fødsler, stress og søvnproblemer. Dette gjelder også for andre yrkesgrupper i helse-, pleie- og omsorgssektoren. I all hovedsak er disse belastningene relatert til nattarbeid. Størstedelen av forskningen på de helsemessige konsekvensene av turnusarbeid/skiftarbeid viser at arbeidstakere med permanent nattarbeid virker å ha færre helseplager (særlig søvnproblemer) som følge av sin arbeidstidsordning enn de med roterende skiftarbeid/turnus. Et større problem, rent metodisk for denne forskningen, er at permanent nattarbeid ofte er selvvalgt. Det er derfor grunn til å spørre om hvorvidt graden av søvnproblemer og tretthet øker hvis skiftarbeidere tvinges til å arbeide permanente nattevakter. Det finnes ikke forskning som kan si noe sikkert om det er store forskjeller mellom ulike typer skiftordninger, for eksempel mellom todelt, tredelt eller andre turnusordninger, sånn som medleverturnus eller såkalt «oljeturnus». 5

8 Arbeidsøktens og -periodens lengde Forskningen viser at det kan være negative konsekvenser knyttet til å jobbe lange vakter. Litteraturen her dokumenterer at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemessige effekter, som for eksempel diabetes, depresjon, angst og «somatisering» 1. Skiftarbeid i helsesektoren har de samme negative helsemessige konsekvensene som man finner i andre yrker med skiftarbeid. I helse-, pleie- og omsorgssektoren jobber man gjerne i ulike typer beredskapsvakter. Dette innebærer at man står til disposisjon for arbeidsgiver eller at man er på selve arbeidsplassen eller i nærhet av arbeidsplassen. Denne arbeidstidsordningen medfører lange vakter, og er en forlengelse av vanlige vakter. Foreliggende forskning viser at denne arbeidstidsordningen kan føre til en økning av depresjon, angst, irritasjon, tretthet, anspenthet og forvirring. Det har imidlertid vært uenighet blant forskerne om funnene innenfor dette feltet. Friperioder og restitusjon Den internasjonale litteraturen peker på elementer ved turnusordninger som kan minimere de nevnte negative helsemessige konsekvensene. I korthet går disse forslagene ut på å arbeide minst mulig om natten, ikke jobbe lange vakter, og samtidig ha mulighet for tilstrekkelig friperioder. Sosiale konsekvenser av ubekvem arbeidstid Arbeidsøktens plassering Flere studier gir håndfast støtte til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette knytter seg blant annet til familiens tilfredshet, samt tid til egne sysler som hobbyer og andre fritidsaktiviteter. Slike konsekvenser oppstår fordi arbeid utenfor normalarbeidsdagen blant annet passer dårlig overens med den typiske organiseringen av sosiale aktiviteter. Flere forskningsarbeider peker på at arbeidstakerens kjønn ser ut til å spille en sentral rolle for hvordan balansen mellom arbeid og privatliv oppfattes. En studie fant for eksempel at kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn skiftarbeidende menn. Kvinner, spesielt de med barn, mener også at skiftarbeid påvirker denne balansen negativt i større grad enn menn. Dette skyldes at kvinner i mange tilfeller tar et særlig ansvar for familien. Samtidig har studier vist at skiftarbeidende fedre bruker mer tid med barna enn dagarbeidende fedre. 1 Hodepine, svimmelhet, ømme muskler, eller følelsen av å ha en klump i halsen. 6

9 En del studier viser til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på barns velbefinnende og prestasjoner. For eksempel er det funnet at barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn. En rekke arbeider gir støtte til at skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet. En studie fant at partnere av skiftarbeidere oppga å være misfornøyd med skiftarbeidet, og at slik arbeidstid derfor fikk negativ innvirkning også på deres partner. Arbeidsøktens og -periodens lengde Én studie viste at 12-timersskift blant annet er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timersskift, mens en annen studie kom til motsatt konklusjon. Andre studier har ikke funnet klare effekter. Vi kan derfor slutte at det ikke eksisterer et tilstrekkelig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om sosiale konsekvenser av slike arbeidstidsordninger. Med lange arbeidsperioder menes uker med mer enn timers arbeidstid (overtidsarbeid er ikke inkludert). Internasjonal forskning gir i hovedsak støtte til at lange arbeidsperioder har negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, og at dette synes å gjøre seg gjeldende på tvers av land, og hos begge kjønn. Men det finnes også et fåtall studier av menn der man ikke finner en slik sammenheng. 7

10 Innledning Formål Dette notatet gir en kort oversikt over nasjonal og internasjonal, forskningsbasert litteratur om forholdet mellom arbeidstid og henholdsvis helsemessige og sosiale effekter på arbeidstakere innen helse-, pleie- og omsorgssektoren: Er bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt mer helseskadelige enn andre? Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold, som arbeidstakerens tid utenfor jobben (familietid, sosial tid og egen tid)? Eksisterende litteraturstudier Avgrensning I vår analyse av forskningen tilstreber vi å undersøke konsekvenser med tanke på: arbeidsøktens plassering på døgnet, arbeidsøktens lengde, arbeidsperiodens lengde og friperioder/restitusjon. Fagfeltet som skal studeres er omfattende. For eksempel gir et søk på sykepleiere og nattskift i søkemotoren 328 treff («nurse-night-shift») (lastet ned ). Da har vi ikke tatt med andre kombinasjoner, som for eksempel «two-shift» eller «three-shift». I tillegg får vi liknende treff for søk på «health care workers». Videre ser vi at for eksempel kreft ofte diskuteres i sammenheng med sykepleiere og nattskift, og her fant vi hele treff («nurse-night-shift-cancer») i søkemotoren Google Scholar. På grunn av prosjektets omfang har vi begrenset oss til å studere eksisterende litteraturstudier. Disse litteraturstudiene baserer seg på internasjonal litteratur, fortrinnsvis publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (peer-reviewed). 8

11 Utvalget av litteratur er foretatt på basis av egne litteratursøk og ut fra samtaler med forskere innenfor arbeidsmedisin, epidemiologi og arbeidsmiljø innenfor helsesektoren. Notatet bygger hovedsakelig på rapporter og artikler som vi ut fra dette oppfatter som sentrale. De helsemessige effektene fokuserer på forskning innen epidemiologi og arbeidsmedisin, mens de sosiale effektene ser på arbeidsmiljø og forhold mellom arbeidstid og fritid (såkalt «work life balance»). Vi har ikke gått inn på hvilke konsekvenser ulike typer arbeidstidsordninger har for brukere og pasienter, men det er verdt å merke seg at også dette er et stort forskningsfelt. Et viktig arbeid som vi benytter oss av for å identifisere de helsemessige konsekvensene, er Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI 2008) gjennomgang om arbeidstid og helse. Her ble nærmere 7000 vitenskapelige artikler identifisert og sammenholdt med definerte inklusjonskriterier. Av disse vurderte STAMI 443 artikler innenfor arbeidsmedisin og epidemiologi. Artiklene var fagfellevurderte (samtidig var de av typen kohort, kasus-kontroll eller tverrsnittstudier av en yrkespopulasjon). Rapporten så ikke spesifikt på helse-, pleie- og omsorgssektoren, men på populasjoner innenfor mange yrker. Vi drar ut funnene som er gjort vedrørende helse-, pleie- og omsorgssektoren. Notatet bygger også på Kirstin Bondevik mfl. (2006), som har foretatt en litteraturgjennomgang av helsemessige og sosiale konsekvenser av helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid blant sykepleiere og industriarbeidere. Dette arbeidet baserer seg på 112 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre har Stressforskningsinstitutet i Stockholm (Kecklund mfl. 2010) publisert en rapport som vi benytter i dette notatet. Rapporten bygger på rundt 449 publikasjoner, de fleste i internasjonale tidsskrifter. Sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid er godt dokumentert gjennom forskning. Personer som arbeider på andre tider enn den ordinære 8-timersdagen, kan komme i utakt med ektefelle/samboer, barn og andre deler av familien, samt venner, fritidsaktiviteter etc. I de følgende avsnittene vil det i hovedsak ses nærmere på studier av arbeidstidsordninger og deres betydning for balansen mellom arbeid og privatliv, ekteskapelig kvalitet, samt forhold knyttet til barn (se Albertsen (2007a:12 14) for en diskusjon av work-life balance-begrepet). Utvalgt litteratur Vi tar i dette notatet utgangspunkt i fire omfattende litteraturstudier, som alle har gjennomgått artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter: En litteraturstudie av forskere ved Universitetet i Bergen/UNIFOB (Bondevik mfl. 2006), utarbeidet på oppdrag av Norges Sykepleierforbund En litteraturstudie som er et resultat av et nordisk forskersamarbeid (Albertsen mfl. 2007) 9

12 To litteraturstudier av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2004 og STAMI 2008) En litteraturstudie utarbeidet av en forskertrio fra Stressforskningsinstitutet ved Stockholms universitet (Kecklund mfl. 2010). Skiftarbeid og turnusarbeid Skiftarbeid og turnusarbeid er vanskelig å definere entydig, fordi det avhenger av hva man forholder seg til av litteratur, som for eksempel hovedavtale, stortingsmelding, eller vitenskapelige tidsskrifter (Kleiven 2001, Bondevik mfl. 2006). En NOU om skift og turnus utgitt i 2008 (NOU 2008: 17) gir imidlertid et godt bilde på hva dette dreier seg om i Norge: Turnusarbeid benyttes når bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet og uken, noe som er typisk for institusjoner og virksomheter innenfor helsesektoren. Det er vanlig å dele turnusen inn i todelt skift- og turnusordning og tredelt skift- og turnusordning. Sistnevnte er en arbeidstidsordning der arbeidstakerne veksler mellom dagvakter, ettermiddag/kveldsvakter og nattevakter etter en arbeidsplan, med eller uten søndag. Todelt skift- og turnusordning er der arbeidstakerne veksler mellom dagvakter og ettermiddag/kveldsvakter etter en arbeidsplan, med eller uten søndag (NOU 2008: 17, s. 22). Helse-, pleie- og omsorgssektoren har i stor grad hatt døgnkontinuerlig drift, og i Norge har dette hovedsakelig vært løst ved turnusvarianter som har delt døgnet i tre. I det senere har vi fått innslag av turnuser som deler døgnet i to. Såkalt medleverturnus går et skritt videre. Her er de ansatte på vakt flere døgn i strekk. På det siste området har vi funnet lite forskning om konsekvenser på helse og sosialt liv, og det vi har funnet, er basert på sporadiske forsøk med denne turnusordningen i Norge. 10

13 Arbeidsøktens plassering på døgnet I dette kapittelet oppsummerer vi forskning på sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidsøktens plassering på døgnet i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Ubekvem arbeidstid innebærer oftest nattarbeid med ulike typer skiftordninger. Forskning på arbeidsøktens plassering på døgnet fokuserer på disse ulike typene av skiftordninger og konsekvenser for arbeidstakerne. Sosiale konsekvenser De ulike litteraturstudiene tar for seg ulike typer av skiftarbeid. Det kan selvsagt være forskjeller i sosiale konsekvenser av ulike typer skift, men antall studier er ikke tilstrekkelig stort til at resultatene kan deles i ulike typer skiftordninger. Resultatene presenteres derfor samlet. Balansen mellom arbeid og privatliv Albertsen mfl. (2007a) har gjennomgått en rekke arbeider knyttet til skiftarbeid i ulike sektorer og hvilken påvirkning det har på balansen mellom arbeid og privatliv. 12 av 14 studier omhandler begge kjønn, mens to studerte henholdsvis menn og kvinner. Litteraturgjennomgangen gir sterk støtte til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette er blant annet målt som konfliktnivå mellom arbeid og familie (Albertsen mfl. 2007b, Jansen mfl. 2003), tilfredshet hos familien (Grosswald 2004), konflikter knytter til hobbyer (Grönlund 2004), samt tid til familie og egne sysler (Jaffe mfl. 1996, Portela mfl. 2004). Albertsens mfl. (2007b) undersøkelse blant et representativt utvalg danske arbeidstakere, fant at alle former for skiftarbeid, sammenliknet med arbeid innenfor normalarbeidsdagen, var assosiert med dårlig balanse mellom arbeid og privatliv. Costa mfl. (2006) fant i sine analyser av data fra Third European Survey on Working Conditions at nattarbeid var forbundet med en oppfatning om dårlig tilpasning mellom arbeidstid og familieliv og sosialt engasjement. En amerikansk studie av sykepleiere fant at ettermiddagsskift var mest hemmende for frivillige sosiale aktiviteter (Skipper mfl.1990). STAMI (2004) tar også opp forholdet mellom skiftordninger og sosiale forhold i sin litteraturgjennomgang «Arbeidsforhold av betydning for helse». Resultatene i denne studien skiller seg ikke nevneverdig fra arbeidene som er referert over. STAMI (2004:22) 11

14 fremholder at en ulempe med skiftarbeid er at det påvirker familiens sosiale liv (Mott mfl. 1965). I STAMIs gjennomgang står det blant annet: «Folk som er ansatt på skift- og nattarbeid er hyppig ut av fase med samfunnet, og kan derfor stå overfor større vanskeligheter i sine sosiale liv fordi de fleste familier og deres sosiale aktiviteter arrangeres i forhold til dagorienterte rytmer i befolkningen» (STAMI 2004:22). Det henvises videre til flere studier som viser at skiftarbeid kan føre til sosial marginalisering, fordi slike arbeidstidsordninger ikke passer overens med den typiske organiseringen av sosiale aktiviteter (Colligan og Rosa 1990, Walker 1985, Loudon og Bohle 1997). Kvinner påvirkes mer negativt enn menn Kecklund (2010:45) hevder at de fleste studier av skiftarbeid viser at slike arbeidstidsordninger medfører visse sosiale hindringer, først og fremst knyttet til deltakelse i regelmessige aktiviteter, som for eksempel utdanning. De finner at kjønn ser ut til å spille en viktig rolle for hvordan balansen mellom arbeid og privatliv oppfattes. Kvinner, spesielt med barn, føler at skiftarbeid påvirker balansen negativt i større grad enn menn. Først og fremst er dette knyttet til ansvar for husarbeid (Estryn-Behar mfl. 1990, Beerman 1995). En studie fant at kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn menn. Dette er noe som trolig kan knyttes til at kvinner tar større familieansvar, og at omsorgen for barn tar mye tid (Gadbois 1984). Samtidig har flere studier (Bannings mfl. 1961, Rutenfranz mfl. 1981, Nachreiner mfl. 1984) vist at skiftarbeidende fedre bruker mer tid med barna enn dagarbeidende fedre. Barna påvirkes negativt av foreldrenes skiftarbeid I Albertsen mfl. (2007a) vises det til tre studier som finner at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innflytelse på barns velbefinnende og prestasjoner. For eksempel fant Heymann og Earle (2001) at barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn. Dette gjaldt særlig barn der mødrene hadde slikt arbeid. Barton mfl. (1998) fant at døtre av skiftarbeidende fedre hadde dårligere oppfatning av egne faglige prestasjoner, større avvik mellom opplevd og ønsket nivå av kompetanse, mer depressive symptomer og lavere selvfølelse enn andre. Ingen slike effekter ble funnet blant sønner av skiftarbeidende fedre. Portela mfl. (2004) fant i sin studie av brasilianske helsearbeidere at det å arbeide nattevakter flere enn fire ganger i løpet av to uker, førte til misnøye til på grunn av lite tid sammen med egne barn samt på grunn av lite hvile og fritid. I en amerikansk studie av kvinnelige sykepleiere var gjennomsnittlig søvnmengde i døgnet nesten én time mindre for de sykepleierne som kombinerte skiftarbeid med partner- og foreldrerollen 12

15 (Clissold mfl. 2002). Dette tyder på at familielivet også ser ut til å påvirke konsekvensene av skiftarbeid. Kecklund mfl. (2010:45) viser blant annet til Grönlund (2007), og mener at det bør fremheves at skiftarbeid: «.. också kan vara en fördel för vissa sociala aktiviteter. Det kan till exempel vara lättare att hinna med att snickra på sommarstugan, sköta trädgården, fiska eller utföra andra aktiviteter som inte är beroende av andra för de som arbetar natteller kvällsskift. Det kan också vara så att skiftarbete är ett aktivt val för att få mer tid för familjen och barnen». Skiftarbeid øker sannsynligheten for skilsmisse Litteraturgjennomgangen til Albertsen og medarbeidere gir støtte til at skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet (f.eks. Presser 2000). White og Keith (1990) fant at skiftarbeid var forbundet med lavere ekteskapelig kvalitet, og at slikt arbeid øker sannsynligheten for skilsmisse. Smith og Folkard (1993) fant at partnere av skiftarbeidere oppga å være misfornøyd med skiftarbeidet, og at slik arbeidstid derfor fikk negativ innvirkning også på dere partner. I likhet med Albertsen og medarbeidere finner Kecklund mfl. (2007:24) at familielivet påvirkes negativt av skiftarbeid. Det henvises til flere studier som har funnet at balansen mellom arbeid og familieliv forstyrres. Dette kan medføre lavere tilfredshet med familielivet, og øke risikoen for skilsmisse (Jansen mfl. 2004). Ingen forskjeller mellom yrker Bondevik og medarbeidere (2006) har utarbeidet en oversikt over forskning på turnus blant sykepleiere. Disse studiene viser de samme effektene som studiene av sosiale konsekvenser i andre sektorer. Bondevik mfl. (2006) konkluderer med at: «Skiftarbeid påvirker arbeidstakerens sosiale liv både direkte grunnet uregelmessige arbeidstider, og indirekte gjennom påvirkning av søvnmønsteret, uansett hva slags yrke man har. Studier fra industrien viser at negative effekter av skiftarbeid modereres av arbeidstakernes evne til tilpasning. Skiftarbeid har en negativ effekt på ekteskapelig kvalitet. Det er vanskelig å si noe om det er forskjell på forskjellige skiftordninger når det gjelder disse forholdene». I litteraturgjennomgangen vises det blant annet til Kurumatani mfl. (1994), som fant at sykepleiere brukte mer tid på fritidsaktiviteter den dagen de skulle på nattevakt med påfølgende ettermiddagsvakt sammenliknet med dager med andre skiftkombinasjoner. Dette illustrerer at kombinasjoner av ulike skiftordninger har betydning for hvordan daglige aktiviteter legges opp. En annen studie omfattet 130 kvinnelige sykepleiere i de 15 første månedene som skiftarbeidere. Av disse arbeidet 48 i todelt skift hele perioden, 13

16 mens 82 ble byttet til tredelt skift etter et halvt år. Det ble gjort målinger etter 6 og 15 måneder. Disse viser at sykepleierne oppga å være mer misfornøyd ved 15 måneder enn ved målingen åtte måneder tidligere. Deltakerne i undersøkelsen opplevde blant annet en økning i konfliktnivået mellom arbeid og fritid, og de mente nattskift hadde størst negativ innvirkning (Bohle mfl. 1998). En studie av mannlige og kvinnelige sykepleiere i en psykiatrisk institusjon med henholdsvis permanent dagarbeid og nattarbeid, fant at dagskiftet anga klart flere problemer i hjemmet sammenliknet med nattskiftet (Barton mfl. 1991). Ulike skiftordningers innvirkning på sosiale forhold Når det gjelder ulike typer skiftordninger og deres innvirkning på sosiale forhold, henviser Albertsen mfl. (2007) til et arbeid av Colligan og Rosa (1990). I denne studien diskuteres forskjellige ulemper forbundet med ulike skiftordninger. De poengterer at en skiftordning kan ha gunstige effekter i noen henseender, mens negative i andre. De viser for eksempel til at fast ettermiddagsskift kan gi færre fysiologiske problemer enn faste nattevakter og roterende skift, men at en slik arbeidstidsordning samtidig kan være forstyrrende for sosiale aktiviteter og familieliv. Forfatterne hevder derfor at dagarbeid er det beste, både fra et psykologisk og et sosialt perspektiv. Albertsen og medarbeidere (2007) hevder at det finnes relativt få studier som har undersøkt hvilke typer skiftordninger som er mest gunstig for sosiale aktiviteter. Likevel antydes det at ordninger som roterer fremover er å foretrekke fremfor ordninger som roterer bakover (van Amelsvoort mfl. 2004). Helsemessige konsekvenser Som nevnt innledningsvis, opererer vi i Norge med todelt turnusordning og tredelt turnusordning. Arbeidsøktens plassering på døgnet vil være forskjellig med hensyn til hvilken type turnus arbeidstakeren arbeider i. Det er gjort relativt mye forskning på dette området, og artikkelen til Bondevik mfl. (2006) har sammenfattet mye av forskningen på tredelt turnus og sammenliknbar turnus blant sykepleiere. Store belastninger i tredelt turnus og nattarbeid Bondevik mfl. (2006) går igjennom litteratur om helsemessige og sosiale belastninger vedrørende arbeid i helkontinuerlig skiftarbeid i industrien og tredelt turnus/sammenliknbart turnusarbeid i sykehus. Sykepleiere er sentrum for litteraturstudien. Artikkelen ser på søvnmønster, tretthetsfølelse, magetarmplager, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser, kreft, påvirkning på reproduksjon, sosialt liv, sikkerhet og produktivi- 14

17 tet, og kjønnsforskjeller. Grovt sett kan man si at forfatterne finner at det er store belastninger knyttet til det å arbeide i tredelt turnus. I all hovedsak er disse belastningene relatert til nattarbeid. For eksempel er en uheldig konsekvens av turnus om natten økt risiko for hjerte-karsykdommer (f.eks. Bøgglid og Knutsson 1999). Videre viser studier av kreft at sykepleiere i turnusarbeid har økt risiko for brystkreft (f.eks. Megdal mfl. 2005), og det er nattarbeid over lengre tid som gir denne risikoen. Ifølge Bondevik mfl (2006) er det flere teoretisk modeller for hvorfor det er slik, for eksempel antar en teori at det har med nivået på hormonet melatonin i kroppen om natten. Roterende nattarbeid gir også en sannsynlig økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm, spesielt etter 15 års arbeid. Søvnkvaliteten påvirkes dessuten negativt av det å jobbe i nattskift, og sykepleiere opplever dårligere søvnkvalitet og mer tretthet enn de som arbeider om dagen (for eksempel Barton mfl. 1995). Bondevik mfl. (2006) påpeker imidlertid at forskningen ikke kan si noe sikkert om konsekvenser av ulike typer turnusordninger. Det er nattarbeid som er hovedproblemet I likhet med Bondevik mfl. (2006) finner også STAMI (2008) mange studier om ansatte i helsesektoren som rapporterer at det å jobbe nattskift er mer belastende enn det å jobbe om dagen. Her påpekes mange av de samme helsemessige konsekvensene. Med hensyn til risiko for kreft, refererer STAMI-rapporten blant annet til Schernhammer mfl. (2006), som fulgte sykepleiere fra 1988 til 1998, og i løpet av denne perioden fikk 2441 sykepleiere diagnosen brystkreft. De som jobbet roterende nattskift hadde 36 prosent større risiko for å utvikle brystkreft enn de som aldri hadde jobbet om natten. Denne risikoen viste seg også å øke med økende varighet av roterende skiftarbeid. I et liknende forskningsprosjekt på yngre sykepleiere i løpet av tolv års oppfølging, ble det påvist 1352 tilfeller av brystkreft (Schernhammer mfl.2001). Sykepleiere som i 20 år eller mer hadde jobbet i roterende skiftarbeid og med mist tre nattevakter per måned, hadde 79 prosent høyere risiko for brystkreft enn de som aldri hadde jobbet om natten. STAMI (2008) viser også til studier som finner at roterende skiftarbeid har helsemessige negative konsekvenser i form av koronar hjertesykdom. For eksempel påviste Kawachi mfl. (1994) overhyppighet av koronar hjertesykdom blant kvinnelige sykepleiere (fulgt gjennom 4 år) som hadde jobbet mer enn seks år roterende skiftarbeid. En studie av kvinnelige japanske sykehusansatte sykepleiere som jobbet fulltid i uregelmessig og «raskt roterende», skift viste at disse hadde 3 4 ganger høyere forekomst av søvnproblemer enn den generelle befolkningen (Kageyama mfl. 2001). STA- MI-rapporten viser også til studier av stress og utbrenthet. For eksempel har en studie (Bussing 1996) vist at sykepleiere som bare jobber på dagtid opplever større jobbtilfredshet og mindre stress, er mindre utbrent og har mer følelse av velvære enn de som jobber skift inklusive natt, eller bare nattvakter. En annen studie om stress (Hayasaka 15

18 2007) blant 367 leger fant at nesten halvparten ble vurdert å være stresset. Her var det en klar sammenheng mellom det å jobbe natt og stress. Andre sammenhenger mellom ubekvem arbeidstid og negative effekter på sykepleiere har vist at sjansen for bruk av alkohol, narkotika og røyking og vanedannende stoffer øker når man jobber nattskift, roterende skift og skiftlengde på mer enn åtte timer (Trinkoff mfl.1998). Forskjell på permanent nattarbeid og roterende skiftarbeid? Litteraturgjennomgangen til Kecklund mfl. (2010) påpeker at størstedelen av forskningen på de helsemessige konsekvensene av turnusarbeid/skiftarbeid viser at ansatte med permanent nattarbeid virker å ha færre helseplager som følge av sin arbeidstidsordning enn de med roterende skiftarbeid/turnus (Muecke 2005). Et større problem, rent metodisk i denne forskningen ifølge Kecklund mfl. (2010), er at permanent nattarbeid ofte er selvvalgt. Det er derfor grunn til å spørre om graden av søvnproblemer og tretthet øker hvis skiftarbeidere tvinges til å arbeide permanente nattevakter. Oseborg Ose mfl. (2009 s ) har med utgangspunkt i en spørreundersøkelse på hjelpepleiere i norske kommuner dokumentert at 32 prosent av de som jobber kun natt ikke har hatt fravær det siste halvåret, mens tallet for de som jobber i tredelt turnus er 34 prosent (de som jobbet kun dag hadde minst fravær). 16

19 Arbeidsøktens og arbeidsperiodens lengde Ubekvem arbeidstid har gjerne lengre arbeidsøkter/vakter og lengre arbeidsperioder enn normalarbeidsdag. I dette kapittelet ser vi på de negative konsekvensene for arbeidstakerne som følge av slike arbeidstidsordninger. Sosiale konsekvenser Arbeidsøkten lengde Det er gjort flere studier vedrørende sosiale konsekvenser av lange arbeidsøkter. I en syv år gammel litteraturgjennomgang fra STAMI (2004:5) henvises det til Smith, (1998b) som sier at: «[m]ye taler for at sammenpresset arbeidsuke har ingen eller positiv effekt på søvnmønster, helse og velvære (ikke minst sosialt)...». Smith mfl. (1998a) fant at 12- timersskift blant annet er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timersskift. Med sammenpresset arbeidsuke menes her uker med om lag 37,5 timers arbeidstid, og med vakter på cirka timer. Albertsen mfl. (2007) viser i sin litteraturgjennomgang til studien av Smith mfl. (1998a), men påpeker at disse resultatene ikke bekreftes i et nyere arbeid av Antonsdóttir mfl. (2006). Denne studien viser at balansen mellom arbeid og familie oppfattes som vanskeligere dersom man arbeider 12-timersskift sammenliknet med 8-timersskift. Andre studier har heller ikke funnet klare effekter. En studie av Jaffe mfl. (1996) fant at arbeidstakere i 8-timers bakover-roterende skift, oppga blant annet å ha mindre tid til familie og personlige sysler enn arbeidstakere som arbeidet på dagtid og arbeidstakere i 12-timersskift. Kundi mfl. (1995) fant at sykepleiere i 12-timersskift anså en slik arbeidstidsordning som verre for familielivet enn 8-timerskift, men ikke for fritidsinteresser. Arbeidsperiodens lengde Lange arbeidsperioder forstås her som uker med mer enn timers arbeidstid. Overtidsarbeid er ikke inkludert i denne gjennomgangen. Albertsen mfl. (2007a) har gjennomgått 32 studier som omhandler arbeidsperiodens lengde og dens påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, i ulike sektorer. I ni studier der kun kvinner var inkludert, ble det konkludert med at lange arbeidsperioder har en negativ påvirkning på 17

20 balansen mellom arbeid og privatliv. Dette er i overensstemmelse med 16 andre studier der begge kjønn er inkludert, samt to studier der kun menn inngår. Enkelte studier fant ingen sammenheng mellom arbeidsperiodens lengde og påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette gjelder i hovedsak studier der kun menn undersøkes; fire studier av menn fant ingen sammenheng, mens én studie av både menn og kvinner fant det samme. Når det gjelder helsesektoren, vises det til én studie av amerikanske sykepleiere (Fox og Dwyer 1999). Denne studien finner at lange arbeidsperioder i stor grad er forbundet med konflikt mellom arbeid og familieliv, i tilfeller med lav støtte fra overordende og eksisterende ekteskapelige konflikter, mens lange arbeidsøkter i liten grad er forbundet med konflikter mellom arbeid og familieliv i tilfeller med støtte fra overordende og fravær av ekteskapelige konflikter. Albertsen mfl. (2007a) hevder derfor, på bakgrunn av sin litteraturgjennomgang, at det finnes god støtte for at lange arbeidsperioder har negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, og at dette synes å gjøre seg gjeldende på tvers av land, og hos begge kjønn. Samtidig påpekes det at det finnes noen studier av menn der de ikke finner en slik sammenheng, og at effekten av arbeidstiden også avhenger av forhold som for eksempel holdninger til kjønnsroller, inntekt og mulighet for barnepass. Videre vises det til at enkelte amerikanske studier at barn velbefinnende påvirkes negativt av foreldrenes lange arbeidsperioder. Albertsen mfl. (2007a) mener likevel at langsiktige effekter ikke er godt dokumentert, og at det er usikkert hvorvidt disse resultatene kan overføres til andre land. Det konkluderes derfor med at det er behov for mer forskning på dette området. Helsemessige konsekvenser Ugunstig med lange vakter STAMI (2008) henviser til forskning som tilsier at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemessige effekter, som for eksempel diabetes, depresjon, angst og «somatisering». Diabetes er en av de negative konsekvensene av lange vakter. For eksempel ble det i en amerikansk studie av sykepleiere som strakk seg over 6 år påvist 23 prosent høyere risiko for diabetes blant dem som jobbet mer enn 41 timer per uke sammenliknet med dem som arbeidet timers uke (Kroenke 2007). Studien manglet imidlertid kontroll for sosioøkonomisk status. Når det gjelder risiko for depresjon, viser STAMI (2008) til en stort amerikansk forskningsstudie (Geiger-Brown mfl. 2004) av kvinnelige hjelpepleiere, der de fleste jobbet på dagtid. Prosjektet studerte effekter av mer enn fem dagers uke, over 40 timers uke, over åtte timer per dag, mer enn to doble skift per måned, og få korte pauser. De 18

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Bente E. Moen, professor Arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen 1 Hva jeg vil snakke om 1. Bakgrunn mest om kreft

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Sammenligning av skift og turnus nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Skift/turnus ulike ordninger - industrien Helkontinuerlig skiftarbeid Arbeidstidsordning hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, hele

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Arbeidstid, helse og sikkerhet

Arbeidstid, helse og sikkerhet Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Petroleumstilsynet Tirsdag 5 desember 2006 Overlege Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, bove@stami.no Disposisjon og begreper Enkelt historisk tilbakeblikk

Detaljer

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten Øyvind Lauridsen Sjefingeniør, Ph.D Arbeidsmiljø, organisatorisk sikkerhet Petroleumstilsynet Arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomhet Offshore

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det

ARBEIDSTILSYNET. Lov og regelverk. Arbeids - dering panem8det ARBEIDSTILSYNET Vår dato 28.03.2006 Vår referanse 2006/2937 2 av 6 Arbeids - dering panem8det Til 10-4 Alminnelig arbeidstid Til & 10-4 annet ledd Arbeidstilsynet er positive til at dagens skille mellom

Detaljer

Arbeidstid i barneverninstitusjonene Praktisering og regulering. Dag Olberg og Karen-Sofie Pettersen

Arbeidstid i barneverninstitusjonene Praktisering og regulering. Dag Olberg og Karen-Sofie Pettersen Arbeidstid i barneverninstitusjonene Praktisering og regulering Dag Olberg og Karen-Sofie Pettersen Omfanget av periodevis utvidet arbeidstid Sammenhenger mellom arbeidstid, arbeidsmiljø og helse Konkurranse

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

ER HELSEMESSIGE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV HELKONTINUERLIG SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID FORSKJELLIGE? En litteraturstudie

ER HELSEMESSIGE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV HELKONTINUERLIG SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID FORSKJELLIGE? En litteraturstudie ER HELSEMESSIGE OG SOSIALE KONSEKVENSER AV HELKONTINUERLIG SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID FORSKJELLIGE? En litteraturstudie Forfattere: Kristin Bondevik, Inger Haukenes og Bente E. Moen Seksjon for arbeidsmedisin

Detaljer

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger Halvor Erikstein yrkeshygieniker /organisasjonssekretær

Detaljer

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge.

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. - Offshore - Landanlegg Eksempel på regelverk og avtaleverk som regulerer forhold rundt arbeidstid Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.09.2015 Ref. nr.: 15/33029 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 58/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17.

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-11. Arbeidstid og helse. - hva vet vi og hva kan vi gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-11. Arbeidstid og helse. - hva vet vi og hva kan vi gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-11 Arbeidstid og helse - hva vet vi og hva kan vi gjøre? Til tillitsvalgte og verneombud Formålet med heftet er å bidra til at tillitsvalgte og verneombud får kunnskap om lov -og avtaleverk

Detaljer

samt alkohol- og røykevaner. Resultater: Det ble ikke påvist forskjeller i forekomst av sykefravær (ja/nei) det siste året når vi sammenliknet

samt alkohol- og røykevaner. Resultater: Det ble ikke påvist forskjeller i forekomst av sykefravær (ja/nei) det siste året når vi sammenliknet forskning nr 4, 2014; 9: 350-356 doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0176 Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt SAMMENDRAG Bakgrunn: Helse- og sosialtjenesten har det høyeste sykefraværet i Norge. Årsakene er sammensatte,

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE

SAMTYKKE TIL GJENNOMSNITTSBEREGNING AV ARBEIDSTID AML 10-5 (3) LADEGÅRDEN SYKEHJEM, BERGEN KOMMUNE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.03.2014 2014/58102 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Asbjørn Braanaas tlf 959 90 126 DERES REFERANSE 201321616-10 Bergen kommune, Byrådsavdelingen for helse og omsorg Postboks 7700

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid Arbeids- og sosialdepartementet Høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid (Juni 2014) Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14829 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom Lorem ipsum dolor sit amet, 24 t - mennesket consecteteur adipiscing elit, sed diam Den fysiske og psykiske klemma mellom jobb nonummy og privatliv nibh Lorem ipsum dolor sit amet, consecteteur adipiscing

Detaljer

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 23.06.2014 Ref. nr.: 14/69825 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 19.

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

"Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS

Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle? Magnar Kleiven, Vivilja AS "Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid

Detaljer

EKSAMENSINNLEVERING. Emnenavn: Sjukepleie, forskning og fagutvikling - Bacheloroppgave. Emnekode: SYKHB3001. Eksamensform: Prosjektoppgave

EKSAMENSINNLEVERING. Emnenavn: Sjukepleie, forskning og fagutvikling - Bacheloroppgave. Emnekode: SYKHB3001. Eksamensform: Prosjektoppgave EKSAMENSINNLEVERING Emnenavn: Sjukepleie, forskning og fagutvikling - Bacheloroppgave Emnekode: SYKHB3001 Eksamensform: Prosjektoppgave Leveringsfrist: 26.02.15 kl 14.00 Kandidatnr.: 1000 Antall ord: 8576

Detaljer

Helseeffekter av turnus og skift

Helseeffekter av turnus og skift Helseeffekter av turnus og skift Arbeidsmiljøkongressen Bergen 23. oktober 2014 Magnar Kleiven, Vivilja AS SKIFTARBEID Hva skjer med oss? SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.08 Ref. nr.: 08/7670 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK NR 28/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag den 19.06.08

Detaljer

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen

Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Her kommer resultatene av søvn- og vaktordningsundersøkelsen Vinteren 2010/2011 startet Statoil Marine operasjoner, i samarbeid med Studio Apertura og Sintef Helse, en undersøkelse for å finne ut hvilken

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

Sykefravær og graviditet

Sykefravær og graviditet Sykefravær og graviditet Hva kan oppnås med tilrettelegging av arbeidet? NFAM/NAMF Vårkonferansen 2011, Solstrand Petter Kristensen 1 Disposisjon Regler for tilrettelegging Graviditet og sykefravær Virker

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer SAFE HMS konferanse 5. og 6. mai 2009. Hotel Residence, Sandnes Kjetil Vea, Sr Ingeniør StatoilHydro Marine Operasjoner 2 FARTØY-VIRKSOMHET

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Innovasjon i turnus. Bergen 17. mars Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Innovasjon i turnus Bergen 17. mars 2015 Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Mitt utgangspunkt: Løsninger på deltidsproblematikken finnes. Ingen løsninger passer alle, ei heller dagens. 2 2 typer mennesker

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom TILLITSVALGTSKOLERING TURNUS Kontroll og godkjenning av turnusplan Arbeidshefte Opplæring på CD-rom Februar 2007 Hvordan du benytter heftet Dette heftet benyttes til innføring av personlige notater samt

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Professor Elin O. Rosvold Grunnkurs D, Våruka 2016 Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hvordan publisere? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 1. Hensikt 2. Gyldighetsområde 3. Arbeidstid 3.1 Ukentlig arbeidstid 3.2 Daglig arbeidstid 3.3 Delt dagsverk 3.4 Nattjeneste 3.5 Fritid 4. Reisetid 4.1 Forholdet

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Arbeidstid og HMS - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Oversikt Min synsvinkel, og noen tall Arbeidstid og samfunn Risiko - helse og sikkerhet - sektortrender Mulige veier

Detaljer