Fagforbundet Uttak artikler. Nyhetsklipp

Transkript

1 Fagforbundet Uttak artikler Nyhetsklipp Penger å spare på konkurranse Fjordenes Tidende :08 2 Vil kutte tøft i kultur Agderposten : Lenvik kan spare 25 millioner i året Er tvilende til så stort Troms Folkeblad Hvem skal betale? VG milliarder kroner å hente NHO Service :26 11 Bedre kvalitet til lavere pris? Hvorfor ikke? Rogalands Avis Budstikka page: 10 Budstikka Knusende NHO-rapport Porsgrunns Dagblad : Sandnes kan spare 260 millioner kroner årlig Stavanger Aftenblad Aftenbladet mill. å spare på privatisering Moss Avis : Sandnes skal gå med 250 millioner i overskudd Stavanger Aftenblad :19 24 KAN SPARE 164 MILL. Nordlys Frp vil konkurranseutsette alle sykehjem Stavanger Aftenblad Aftenbladet Lokker med stor gevinst; fakta sparing i Bergen Bergens Tidende Konkurranseutsetjing: BI-direktør manar til refleksjon om anbod Stavanger Aftenblad Aftenbladet Budstikka page: 13 Budstikka Budstikka page: 14 Budstikka millioner i Bamble NHO Service :23 39 Telemarksavisa page: 10 Telemarksavisa NHO: Fantasifulle effektiviseringskalkyler ved privatisering og anbud i Bergen og Oslo Ivar Johansen - Blogg :37 41 Hordaland page: 30 Hordaland Sparer 260 millioner med privatisering Sandnesposten :42 49 Siv Jensen: - Konkurranse vil frigjøre milliarder Kommunal Rapport :53 51 Mener anbud fjerner sykehjemskø Adresseavisen NHO: Private kan skape nye sykehjemsplasser Kommunal Rapport

2 Penger å spare på konkurranse Fjordenes Tidende. Publisert på nett :08. - En gyllen mulighet, sier FrP-politiker. Kari Midtgård Råsberg Frp-representant Kjell Bjørn Refvik mener analysen fra NHO Service viser at Vågsøy kommune kan spare mye på å konkurranseutsette tjenester. En gyllen mulighet, sier han. Fredag kom ressurs- og effektivitetsanalysen for kommunale pleie- og omsorgstjenester og tekniske tjenester i Vågsøy kommune, utarbeidd av NHO Service. Det er Vågsøy Frp som har bestilt rapporten, i et forsøk på å finne økonomiske innsparingsmuligheter i kommunal drift. Kjell Bjørn Refvik, som nå er aleine Frprepresentant i Vågsøy kommunestyre og i tillegg er fast medlem i helse- og omsorgsutvalget, har gått gjennom rapporten, og sier han synes tallene som kommer fram taler for seg sjøl. - På bunnlinja går det fram at Vågsøy kommune i beste fall kunne frigjøre vel 32 millioner kroner årlig hvis alt var optimalt, derav cirka 21 millioner i pleie og omsorg og cirka 11 millioner på teknisk, eiendom, drift og vedlikehold. Les hele saken i papirutgaven mandag 22. november. Vil konkurranseutsette: Kjell Bjørn Refvik (FrP) mener analysen fra NHO Service er verdt å gå videre med, og at Vågsøy kan spare store penger på konkurranseutsetting av kommunale tjenester. (Foto: Kari Midtgård Råsberg) Fjordenes Tidende Se webartikkelen på Side 2 av 55

3 Vil kutte tøft i kultur Agderposten. Publisert på nett :39. (Oppdatert :20) Arendal Fremskrittsparti presenterer nå i ettermiddag sitt alternative budsjettopplegg i formannskapet. Også byråkratiet vil de ta millioner fra. Fremskrittspartiet har 7 av 39 representanter i Arendal bystyre. (Oppdatert: :20) De kan dermed ikke regne med flertall for sitt budsjettoppleg. Heller ikke Høyre har tradisjon for å støtte de tøffe kultur-kuttene som årlig kommer fra Frp. Mens Frp vil kutte tre mill fra kulturbudsjettet, blant annet hele Kulturnettverket /3 mill), og ta en ytterligere million fra tilskudd til Canal Street og Kjempestaden - har de kuttet 2 ptrosent flatt fra rådmannens stab som fordeler seg over hele kommunens byråkrati. Det vil si at Frp vil kutte 6,7 mill he. I tillegg vil de ta ytterligere 3,7 mill ved å kutte i administrasjonsenheten og avdelingen for informasjon og service på rådhuset. I alt kutter Frp 46,4 mill av driften i forhold til rådmannens forslag - for å kunne øke omsorg med 15 blant annet - og sløyfe skolekuttene med 7 mill.. Frp-budsjettet Her er Frps budsjettopplegg i Arendal (Basert på rådmannens forslag). Arendal Fremskrittsparti fremmer med dette sitt endringsforslag til budsjett for Arendal Kommune 2011 Arendal FrP ønsker at: - Arendal Kommune skal være en kommune som tilstreber seg å tenke og handle forebyggende. - Arendal Kommune skal forsette arbeidet med å bedre tilbudet til de som er mest avhengig av kommunens tjenester i perioden - Arendal Kommune skal være en JA kommune som innbyggerne og næringslivet føler er til for dem. Kommunen skal aktivt bidra til å løse utfordringer - Arendal Kommune skal innen miljø og klima følge de pålegg som kommer fra statlige myndigheter. - Arendal Kommune skal konkurranseutsette deler av sine virksomheter - Side 3 av 55

4 Arendal Kommune aktivt skal jobbe for å ha en god beredskap til sjøs samt å sikre god og rask dykkerberedskap. Økte utgifter 1. Skole, styrking materiell og lærebøker Skoler, generell styrking Voksenopplæring Omsorg Planlegging nytt sykehjem Total utgiftsøkning Reduserte inntekter 6. Eiendomsskatt Sum økte utgifter / reduserte inntekter Økte inntekter 7. Fond, for mye innbetalt eiendomsskatt Øremerkede midler omsorg Sum økter inntekter Reduserte utgifter 9. Administrasjonsenheten Informasjon og service Privatisere oppmålingstjenesten Kulturnettverket Reforhandle avtaler kultur Tilkudd Kjæmpestaden og CS IKT Agder, konkurranseutsette innkjøp Internasjonal skole, privatisere Redusere andel kommunale barnehageplasser, netto gevinst Privatisere 10 % av sykehjemsplassene Samlokalisering lavterskeltilbud Økt nærvær Rådmannens stab 2 % kutt Sum reduserte utgifter Sum økte inntekter / reduserte utgifter Balanse: Økte utgifter / reduserte inntekter Økte inntekter / reduserte utgifter Overskudd Kommentarer til budsjettpostene: 1. Skole, vi ønsker at elevene skal ha oppdaterte lærebøker og nødvendig tilgang på materiell derfor mener vi at det må en økning av midlene til for at dette målet skal nås 2. FrP ønsker ikke reelt kutt i overføringene til skole slik rådmannen foreslår. 6 mill i generell økning samt 1 mill til materiell og lærebøker forhindrer kutt i forhold til nivået for Innen rammen på 6 mill forutsettes det at skolene prioriterer nødvendig satsing på PPT 3. Nåværende regjering har vedtatt å utvide rammen for lovpålagt opplæring fra 300 til 600 timer til gruppen som har rett og plikt til opplæring. Det følger ikke statlige midler med til å følge opp dette. Voksenopplæringen har ikke midler til å finansiere dette selv uten kutt på andre viktig felt. FrP ønsker derfor å øke rammen med for å kompensere på statlig svikt. 4. FrP vil øke kapasiteten på sykehjemsplasser og vi vil derfor ikke legge ned driften ved Nyskogen. FrP har tidligere bedt rådmannen utrede privat drift av sykehjemsplasser. Dette forslaget har bystyret sluttet seg til. Nyskogen kan tilrettelegges for slik drift samtidig som tilbudet opprettholdes og styrkes. 5. Planlegging av nytt sykehjem. Det er press på sykehjemsplasser i kommunen. Vi bør snarest igangsette et arbeid med å bygge nytt sykehjem. Regjeringen har vedtatt å øke tilskuddet til bygging av slike plasser med 33 % utover gjeldene tilskudd. 6. Eiendomsskatt. Vi vil senke eiendomsskatten fra dagens nivå, og på sikt fjerne denne skatten som vi mener er en usosial og urettferdig beskatning. For 2011 legger vi opp til å tilbakebetale det innbyggerne betalte for mye i forhold til vedtatt budsjett for I tillegg ønsker vi en nedjustering av skatten i forhold til rådmannens forslag tilsvarende om lag 9 mill. kroner. 7. Midler fra for mye innkrevd eiendomsskatt i 2010 er satt på fond. Disse midlene betales tilbake ved å ta fondsmidlene inn i driften. 8. Statlige midler øremerket omsorg. 9. Rådmannen legger opp til en økning utover det enheten selv foreslår. Frp er uenig med rådmannen. 10. Frp har tidligere tatt til orde for å kutte i stillinger knyttet til informasjon. Vi vil også fjerne andre stillinger som f. eks en egen likestillingskoordinator. Dette er funksjoner som ikke kan prioriteres når kommunens økonomi er så svak som den er. 11. Kommunen kan enkelt la private drive oppmåling av eiendommer. Vi mener dette også kan gjøres billigere enn i dag. Oppmålingskostnader ved kartforretninger er i dag langt fra noen billig affære. Dessuten vil dette også bidra til å avbyråkratisere kommunen. 12. FrP mener kulturenheten må nedjustere ambisjonene innen sine ansvarsområder. 13. Det er fullt mulig å reforhandle de eksterne avtalene kommunen har inngått med tanke på en nedskalering av tilskudd, f.eks til Agder Teater. 14. I en vanskelig økonomisk situasjon er det vankelig å prioritere disse arrangementene innen Side 4 av 55

5 de kommunale rammer. Både stiftelsen Kjæmpestaden og Canal Street AS oppfordres til å utfordre næringslivet og private aktører til å bidra slik at disse arrangementene kan videreføres. 15. IKT driften legges ut på anbud, vil bli billigere og bedre for kommunen enn dagens interkommunale system. 16. Arendal Internasjonale skole skal bestå. Vi ønsker en privat drift av denne da vi mener det er et godt grunnlag for en slik drift i Arendal Kommune. 3 mill i reduserte utgifter er en halvårsvirkning 17. FrP ønsker å redusere andelen kommunale barnehageplasser til fordel for flere private. De private barnehagene i kommunen drives gjennomgående svært bra. Som en konsekvens av dette er det et mulig innsparingsbehov på om lag 2 mill. 18. En undersøkelse foretatt av NHO service viser at det i gjennomsnitt er kr 63000,- å spare pr. sykehjemsplass på å la kommersielle aktører overta driften av noen av sykehjemsplassene. Vi har pr sykehjemsplasser. Ved å konkurranseutsette 10 %, om lag 50 plasser har kommunen et innsparingspotensial på 3,1 mill. I tillegg vil vi få etablert valgfrihet innen kommunens omsorgstilbud 19. Ved å samle kommunens lavterskeltilbud i en ny enhet vil dette gi et redusert behov for penger på om lag 2 mill uten at kvaliteten eller nivået vil bli redusert. 20. Det bør kunne forventes et større utslag i redusert fravær, økt nærvær, som følge av kommunens nærværsprosjekt. 21. FrP vil redusere rådmannens handlingsrom knyttet til representasjon. Vi vil også nedjustere antall spesialrådgivere underlagt rådmannens stab. Dette i seg selv vil spare kommunen for mye penger. Vi mener også det er tid for å revidere klima og energiplanen med tanke på å tone ned aktiviteten på ikke lovpålagte områder, heter det i Frp-budsjettet Krisesenter Tiltak Bukkevika Tildekking forurensa masser i sjøen , Tomtefelt Stuenes Skole Roligheden Skole Trafikksikkerhet kommunale veier Kopimaskiner oppvekst ,35 0,35 0, GPS landmålingsutstyr ,2 0,2 0,2 11. Ny vei Eydehavn Havn Oppvarmet kunstgress Myra, 0, Sum investeringer + 32,5 + 47, KUTTER TØFT: Arne Austenå (tv) og Frps nye ordførerkandidat Anders Kylland vil kutte tøft i kultur og byråkrati for å redusere eiendomsskatt og øke omsorg. Agderposten Se webartikkelen på Investeringer Investeringsbudsjettet for 2011 Frps endringsforslag (Tallene kanfremkomme noe uklare pga konvertering til html) Samfunnsperspektivet Våre endringsforslag Rådmannen Heldøgns omsorgsplasser Side 5 av 55

6 - Lenvik kan spare 25 millioner i året Er tvilende til så stort...sparepotensial Tror ingen mister jobben Gratis arbeid Sak i valgkampen? - Betydelig potensial - Ikke privatisering Kort fakta. Troms Folkeblad. Publisert på trykk Seksjon: Nyhet. FINNSNES: Ordfører Martin Ness (Ap) stiller seg tvilende til at innsparingspotensialet ved konkurranseutsetting er så stort som tallene fra NHO Service kan tyde på. BANNER: KOMMUNEØKONOMIEN - Fra posisjonen i Lenvik kommune har vi på borgerlig side blitt møtt med utsagn om at det ikke er noe å spare på konkurranseutsetting. Men dette dokumentet viser at det er et stort besparingspotensial ved å konkurranseutsette deler av den kommunale virksomheta, sier Edvardsen som er partiets gruppeleder i formannskap og kommunestyre. Dokumentet han viser til er et notat fra NHO Service. Organisasjonen har på forespørsel fra Edvardsen laget en ressurs- og effektivitetsanalyse i Lenvik kommune av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger, kommunale veier og idrettsanlegg/ kulturbygninger). Konkrete gevinster - Formålet med denne korte analysen er å vise hvilke konkrete gevinster som kan frigjøres ved å følge det NHO Service betegner som "beste praksis". Det understrekes at analysen i det vesentlige bygger på offentlig tilgjengelige KOSTRA-tall, innrapportert fra hver enkelt kommune. Hvor nøyaktig og på hvilken måte den enkelte kommune beregner og rapporterer disse inn er utenfor både vår og SSBs (Statistisk Sentralbyrå) kontroll, framgår det av notatet. NHO Service har gjort et sammendrag av "våre grunnlagsfakta og nøkkeltall for Lenvik kommune". Det vises til at dagens kostnad for de områder som analysen omfatter, er på ca. 315 millioner kroner pr. år, mens "beste praksis" 06 CMYK TF H06 6 NYHETER fredag 5. november 2010 Kommuneøkonomien Lenvik kan spare 2 FINNSNES: Frps Louis S. Edvardsen mener Lenvik kommune kan spare rundt 25 millioner kroner årlig ved å konkurranseutsette halvparten av omsorgs-, renholds- og forvaltning, drift og vedlikeholdstjenestene. Kjell Arne Sørlie og Stian Jakobsen (foto) Fra posisjonen i Lenvik kommune har vi på borgerlig side blitt møtt med utsagn om at det ikke er noe å spare på konkurranseutsetting. Men dette dokumentet viser at det er et stort besparingspotensial ved å konkurranseutsette deler av den kommunale virksomheta, sier Edvardsen som er partiets gruppeleder i formannskap og kommunestyre. Dokumentet han viser til er et notat fra NHO Service. Organisasjonen har på forespørsel fra Edvardsen laget en ressurs- og effektivitetsanalyse i Lenvik kommune av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger, kommunale veier og idrettsanlegg/ kulturbygninger). Konkrete gevinster Formålet med denne korte analysen er å vise hvilke konkrete gevinster som kan frigjøres ved å følge det NHO Service betegner som «beste praksis». Det understrekes at analysen i det vesentlige bygger på offentlig tilgjengelige KOSTRA-tall, innrapportert fra hver enkelt kommune. Hvor nøyaktig og på hvilken måte den enkelte kommune beregner og rapporterer disse inn er utenfor både vår og SSBs (Statistisk Sentralbyrå) kontroll, framgår det av notatet. NHO Service har gjort et sammendrag av «våre grunnlagsfakta og nøkkeltall for Lenvik kommune». Det vises til at dagens kostnad for de områder som analysen omfatter, er på ca. 315 millioner kroner pr. år, mens «beste praksis» viser en kostnad på vel 260 millioner kroner årlig. Med andre ord rundt 55 millioner kroner rimeligere enn dagens kommunale kostnad, ifølge tallmaterialet. Ideologisk trangsynthet Jeg kan ikke i dag gå god for alle tallene. Uansett synliggjør materialet at vi har et kjempeverktøy som kommunen kan bruke for å redusere kostnader, men som vi hittil har latt være å benytte oss av, sier Edvardsen. Betegnelsen «beste praksis» som brukes i analysen er ikke laveste pris. Det er et snitt av de anbudene som eksisterer i dag innafor kommunal sektor på landsbasis som følge av konkurranseutsetting. Dette inkluderer også god kvalitet på tjenestene som tilbys, opplyser Edvardsen. Tallene må sjølsagt kvalitetssikres nærmere hvis det blir vedtatt at dette er noe kommunen bør gå videre med. Og jeg håper virkelig at posisjonen med Ap i spissen ikke setter bom for saka på grunn av ideologisk trangsynthet i forhold til konkurranseutsetting. Her må ideologien vike til fordel for det som tjener innbyggerne i Lenvik best, sier Edvardsen. 25 millioner årlig Han viser til NHO Service mener at Lenvik kommune bør konkurranseutsette ca. 50 prosent av de analyserte områdene, hvis det skal være tilstrekkelig volum for at en leverandør vil gi anbud på tjenestene. Hvis vi tar utgangspunkt i at 100 prosent konkurranseutsetting kan gi en besparelse på millioner kroner, slik analysen viser, vil 50 prosent kunne gi rundt 25 millioner kroner årlig. Det er en besparelse på 100 millioner i løpet av en fireårsperiode, viser Edvardsen til. Samtidig vet vi at Lenvik kommune er i en omstillingsprosess der drifta skal kuttes med 15 millioner årlig og med 60 millioner totalt fram til Det vil blant annet ramme skoleelever og eldre og syke. Dette kunne ha vært unngått hvis Martin Ness & co hadde vært villig til å åpne for konkurranseutsetting, sier han. I stedet vedtok kommunestyret med 16 mot 15 stemmer på siste møte at konkurranseutsetting av kommunale tjenester ikke skal vurderes i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen. Men det må jo være bedre at brukerne får best mulig tjenester, enn at alle stillingene i kommunen absolutt skal være kommunale. Det er i hvert fall det viktigste for meg og Frp, sier Louis S. Edvardsen. kjell.arne.sorlie@folkebladet.no / Reduserte kostnader. - Jeg kan ikke i dag gå god for alle tallene. Uansett viser materialet at vi har et kjempeverktøy som kommunen kan bruke for å redusere kostnader, men som vi hittil har latt være å benytte oss av, sier Louis S. Edvardsen. viser en kostnad på vel 260 millioner kroner årlig. Med andre ord rundt 55 millioner kroner rimeligere enn dagens kommunale kostnad, ifølge tallmaterialet. Ideologisk trangsynthet - Jeg kan ikke i dag gå god for alle tallene. Uansett synliggjør materialet at vi har et kjempeverktøy som kommunen kan bruke for å redusere kostnader, men som vi hittil har latt være å benytte oss av, sier Edvardsen. - Betegnelsen "beste praksis" som brukes i analysen er ikke laveste pris. Det er et snitt av de anbudene som eksisterer i dag innafor kommunal sektor på landsbasis som følge av konkurranseutsetting. Dette inkluderer også god kvalitet på tjenestene som tilbys, opplyser Edvardsen. - Tallene må sjølsagt kvalitetssikres nærmere hvis det Side 6 av 55

7 blir vedtatt at dette er noe kommunen bør gå videre med. Og jeg håper virkelig at posisjonen med Ap i spissen ikke setter bom for saka på grunn av ideologisk trangsynthet i forhold til konkurranseutsetting. Her må ideologien vike til fordel for det som tjener innbyggerne i Lenvik best, sier Edvardsen. 25 millioner årlig Han viser til NHO Service mener at Lenvik kommune bør konkurranseutsette ca. 50 prosent av de analyserte områdene, hvis det skal være tilstrekkelig volum for at en leverandør vil gi anbud på tjenestene. - Hvis vi tar utgangspunkt i at 100 prosent konkurranseutsetting kan gi en besparelse på millioner kroner, slik analysen viser, vil 50 prosent kunne gi rundt 25 millioner kroner årlig. Det er en besparelse på 100 millioner i løpet av en fireårsperiode, viser Edvardsen til. - Samtidig vet vi at Lenvik kommune er i en omstillingsprosess der drifta skal kuttes med 15 millioner årlig og med 60 millioner totalt fram til Det vil blant annet ramme skoleelever og eldre og syke. Dette kunne ha vært unngått hvis Martin Ness & co hadde vært villig til å åpne for konkurranseutsetting, sier han. - I stedet vedtok kommunestyret med 16 mot 15 stemmer på siste møte at konkurranseutsetting av kommunale tjenester ikke skal vurderes i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen. Men det må jo være bedre at brukerne får best mulig tjenester, enn at alle stillingene i kommunen absolutt skal være kommunale. Det er i hvert fall det viktigste for meg og Frp, sier Louis S. Edvardsen. KDM: om konkurranseutsetting av kommunale tjenester? - Lenvik kommune er i gang med en omstillingsprosess der det skal kuttes totalt 60 millioner kroner fram til Når det er gjort vil kommunen være enda mer konkurransedyktig sammenlignet med private aktører, sier Ness. - Men det er et stort sparepotensial som NHO Service har lagt fram? - Det ville ha forundret meg om NHO Service, som organiserer private aktører, hadde kommet fram til andre konklusjoner, svarer Ness som ennå ikke har fått analysen fra NHO Service i hende. Ler litt Ordføreren ler litt når han hører at Frps Louis S. Edvardsen mener at posisjonen med Ap i spissen er ideologisk trangsynte i forhold til konkurranseutsetting. - Sjøl om jeg og andre er helt uenige med Edvardsen i dette spørsmålet, betyr ikke det at vi er ideologisk trangsynte, kommenterer Ness. - Jeg vil heller ikke utelukke at kommunen på et seinere tidspunkt vil vurdere konkurranseutsetting, sier Ness som i dag ikke vil være konkret på hvilke områder det i tilfelle vil gjelde. - Kommunen har allerede konkurranseutsetting på brøyting. For sentrumsområdet har det vist seg at kommunal brøyting er billigst, sier Ness. Renhold - I siste kommunestyremøte var jeg også innstilt på å gå videre med saka om konkurranseutsetting av deler av renholdet. Men flertallet, deriblant Edvardsen, stemte for å utsette saka på ubestemt tid, noe som også ble vedtatt. Så jeg oppfatter ham ikke som helt konsekvent på dette med konkurranseutsetting, sier Ness. - Hvorfor ville ikke posisjonen i forbindelse med omstillingsprosessen la rådmannens mandat også omfatte konkurranseutsetting av tjenester? - Spørsmålet om konkurranseutsetting kom opp en god stund etter at denne prosessen allerede var kommet i gang. Hvis rådmannen i tillegg til alle de andre tiltakene som prosessen omfatter også skulle begynne med konkurranseutsettingsproblematikken, ville vi aldri ha kommet i mål med omstillingsprosessen, sier ordføreren. - Vil du åpne for at analysen fra NHO Service blir lagt fram for politisk behandling, og at man går videre for å få kvalitetssikret det framlagte tallmaterialet? - Det har jeg ikke tatt stilling til ennå, svarer Martin Ness. FINNSNES: Louis S. Edvardsen tror ikke at kommunalt ansatte i Lenvik vil miste jobben som følge av konkurranseutsetting. - Folk som jobber innafor et kommunalt område i dag kan jo gå sammen og levere et anbud. Hvis andre aktører får anbudet vil det være mulighet for kommunalt Side 7 av 55

8 ansatte å få jobb i slike firmaer, sier Edvardsen. - Dessuten er det i tilfelle aktuelt å konkurranseutsette bare 50 prosent av tjenestene, sier Edvardsen. - Tror du det er firmaer i denne regionen som vil være interessert i å komme med anbud i en eventuell konkurranseprosess? - På renholdssida, som er det eneste området som hittil har vært diskutert, har flere selskaper vist sin interesse. På de andre aktuelle områdene vil det nok komme aktører når man ser at det er et marked som vokser fram. Det har i hvert fall skjedd andre steder der det er åpnet for konkurranseutsetting, sier Edvardsen og viser til Os kommune som et eksempel. - Hvor lang tid vil det ta fra en tjeneste konkurranseutsettes til private aktører eventuelt er i drift? - Fra man fatter et positivt prinsippvedtak, til valgt tilbyder begynner å levere, vil det nok gå ett år, sier Louis S. Edvardsen. FINNSNES. NHO Service har utarbeidet Lenvikanalysen gratis for Louis S. Edvardsen. - Jeg har ikke betalt noe for dette arbeidet, sier Edvardsen. - NHO Service er en paraplyorganisasjon for alle private aktører som har fått anbud innafor det offentlige. Sjøl om organisasjonen har interesse av mest mulig konkurranseutsetting, er det ikke "bukken og havresekken" - fordi tallene man bruker er de tallene som er tilgjengelige. Og jeg velger å bruke disse som et innspill for å synliggjøre et mulig potensial, sier Edvardsen. FINNSNES: Hvis ikke konkurranseutsetting allerede har blitt vedtatt, kan dette bli en viktig sak for Lenvik Frp i valgkampen. Det bekrefter Louis S. Edvardsen. - Men jeg håper at kommunestyret allerede i forbindelse med 2011-budsjettet og økonomiplanen vil innarbeide konkurranseutsetting som en del av det økonomiske grunnlaget. Skjer det vil denne problematikken ikke bli noen sentral del av valgkampen, sier Edvardsen. - Men hvis det ikke skjer - vil de borgerlige partiene satse på en omfattende konkurranseutsetting etter neste års valg, dersom dere får flertall? - Jeg kan bare snakke på vegne av Frp, og vi vil i hvert fall gå videre med saka, sier Louis S. Edvardsen. FINNSNES: NHO Service skriver at det framgår av analysen at det kan "synes som om det er et betydelig potensial for ressursfrigjøring" i Lenvik kommune innen de omtalte områder. - NHO Service mener at en viss grad av konkurranse vil bidra til å framskaffe sammenlignbare tall for intern sammenligning, og ikke minst frigjøre ressurser som vil gi mer velferd for pengene gjennom et bedre samarbeid med private aktører, heter det i notatet. - Vi håper at vår relativt enkle analyse med tilhørende nøkkeltall kan bidra til at kommunen finner det interessant å foreta en grundig analyse av egen kostnader på de nevnte områder, og ikke minst sammenligne disse med beste praksis. Vi står gjerne til tjeneste for ytterligere utdyping, forslag og kommentarer i denne forbindelse, skriver NHO Service. FINNSNES: NHO Service understreker at man ikke snakker om privatisering av tjenesten. Det er selvsagt fortsatt en offentlig tjeneste, mener man. - Det er det offentlige (kommunen) som godkjenner og vurderer behovet for tjenesten, velger ut og godkjenner leverandørene, betaler, administrerer, dimensjonerer, fordeler og kontrollerer. - Det er kun "produksjonen" av tjenesten som konkurranseutsettes. Som oftest leveres tjenesten både av kommunen selv og av flere eksterne firma. Kostnaden pr. effektiv time er den samme som det koster kommunen å produsere den samme tjenesten, og prisen til brukerne er den samme i begge tilfeller, skriver NHO Service blant annet. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner, Side 8 av 55

9 og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media m.fl. kunne finne informasjonen om kommuners og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk. (Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet) Troms Folkeblad Side 9 av 55

10 TELEFON Nyhetsklipp - Fagforbundet Hvem skal betale? VG. Publisert på trykk Gerd Kristiansen, nestleder i LO Side: 46. I VG (3.10.) skrev jeg om Fredrikstad kommune som har vedtatt å sette to sykehjem ut på anbud. Politikerne mener de kan spare fem millioner kroner på dette. Tallet har de tatt ut av luften. Rådmannen går ikke god for det. Tvert imot peker han på at konkurranseutsetting medfører kostnader knyttet til selve anbudsprosessen. Det er mulig de borgerlige politikerne har funnet inspirasjon i regnestykkene fra NHO Service. I VG (11.10.) hevder adm. dir. Petter Furulund at Fredrikstad kan spare 78 millioner ved å konkurranseutsette all sykehjemsdrift. Beregningene bygger på en «rapport» NHO Service la fram i september, der de regner på differansen mellom kommunenes utgifter på bestemte sektorer og hvor mye private aktører skal kunne levere tjenester for. Totalt mener NHO kommunene kan «frigjøre» 18 milliarder. Men det NHO Services rapport ikke sier noe om, er hvem pengene «frigjøres» fra Torsdag 28. oktober 2010 SITATET Senterpartiet er inne i en veldig dårlig periode. Arne Strand (Dagsavisen) Thomas Hylland Eriksen rangeres på tiendeplass - etter Eirik Raude, Nansen, Amundsen, Thor Heyerdahl, Niels H. Abel, Ivar Aasen m.fl. - i Sons of Norways kåring av ti nordmenn som formet nasjonen. Hylland Eriksen fremholdes som Norges ledende kapasitet innen multikulturalisme. Viking Magazine FOLKET MENER En lektor har som du sier seks år utdanning etter vgs. Og tjener dessverre vanvittig dårlig i forhold til det. Like lang utdanning som en lege og en jurist (eller har de bare fem år?). Lengre enn en siv.ing. Hadde de nå enda blitt satt pris på av samfunnet. Men nei da, det er visstnok lektorenes feil at rampen dropper ut fra videregående skole. Det er lektorenes feil at elevene kaster bort timene med Facebook på datamaskiner lærerne ikke har lov til å be dem stenge. Det kunne jo være et overgrep SMS-INNLEGG KLIPPET Utdanning ikke lønnsomt mot elevenes rett til å velge hjelpemidler. Takk og lov for at jeg ikke har en slik jobb. SirWinston, vgd.no Hvordan i all verden kan Navarsete og Riis-Johansen sitte offisielt og lyve det norske folk rett opp i ansiktet. Det er jo helt uhørt. Nå må noen snart ta ansvar på løvebakken. Asbjørn At personene lyver er den første tanken som dukker opp når man bivåner Senterparti-statsrådene høring i Stortinget. Noe som bidrar sterkt til å svekke tilliten til politikerne her i landet. Det hadde vært mer respektabelt om Terje Riis-Johansen hadde brutt sammen og tilstått alle sine feil og mangler, for dette var lite troverdig. Steinar, Kongsvinger Større og færre kommuner tvinger seg nok frem etter hvert. Men først og fremst bør det oppmuntres til samarbeid over kommunegrensene. Erling, Kattem Foto: SCANPIX Debattredaktør Debattredigerer Kronikker og replikker sendes til debatt@vg.no Leserinnlegg til sidet@vg.no Hovedkronikk: 4500 tegn Replikk: 3000 og 1500 tegn Alle innlegg blir Yngve Knut Åge vurdert i løpet av en Kvistad Hansen uke, og alle får svar La oss kom Mikael og Adrian kom til verden via surrogati i India. Norges regjering mener at Kari Ann Volden skal gi barna til et indisk barnehjem. Er det riktig å statuere et eksempel på denne måten for at noe lignende ikke skal skje? SURROGATI har fødselsattest med bare mitt var et mer humant land enn som Sist søndag feiret vi Mikael og Adrians ni-månedersdag. Da var det nøyaktig to måneder igjen til julaften. Vi Kari Ann ønsker så Volden, mor. gjerne å feire jul hjemme med et grønt, glitrende tre, fyr i ovnen, og det som hører med i en norsk julefeiring. Mikael og Adrian har bare meg som deres mamma, det er mitt ønske at de ble skapt og ble båret frem via surrogat. De er veldig ønsket, de er meget høyt elsket, slik alle barn burde bli elsket! Deres biologiske gener kommer fra anonyme donorer og disse vet ikke, og kommer aldri til å få vite om disse guttene. Det er slik det er med anonyme givere. Hun som bar disse guttene i litt over syv mnd., ønsket ikke flere barn, hun er godt gift og de har selv to små friske gutter. Surrogatmor er også beskyttet, slik at hun ikke skal bli sittende igjen med barn hun har båret frem for andre. Sitter «fengslet» Mikael og Adrian er uskyldige oppi dette. Skal velferdsstaten Norge ofre dem? Og ta fra dem den eneste mammaen de har hatt? I Bibelen står det om tilgivelse, det står. «La alle de små barna komme til meg!» «Elsk din neste», «tro, håp og kjærlighet»! Hvem er det egentlig som skal dømme oss til slutt? Vi har sittet «fengslet» alene i et fremmed land, langt borte hjemmefra i snart ni måneder. Den 5. februar leverte jeg søknad om pass og personnummer til Mikael og Adrian, som begge NHO Service hevder Fredrikstad kommune kan «frigjøre» 78 millioner på konkurranseutsetting. Er det lønnskostnadene som skal ned, eller antallet hender i arbeid? spør Gerd Christiansen. DEBATT Gerd Kristiansen, nestleder i LO navn. Denne er også apostelstemplet nøyaktig slik Den norske ambassade i India krevde for søknad om pass og personnummer av barn av Norske borgere.. Synes ikke de fleste der hjemme at jeg og guttene har fått straff nok? Vanlige fanger vet i hvert fall hvor lenge de skal sone. Jeg har levd fra dag til dag uten å vite noen ting. Og enda vet jeg ikke hva det endelige utfallet blir, men håpet kan ingen ta i fra meg. Det er godt at fire og en halv måned med regn er over. Nå skinner solen nesten hver dag og det gjør dagene lettere for oss. Likevel lengter jeg hjem - til vårt hjem. Til snø, kulde og regn. Det å velge å benytte surrogat, var ikke et enkelt valg. Men etter å ha prøvd alt, og med et inderlig ønske om å få bli mamma, ble det slik. Jeg vet det er mange som syns jeg burde gjort ting på en annen måte. Men nå er tingenes tilstand slik de er. To gutter er her, de er fremdeles statsløse. Snart fyller de ett år. To små liv Regjeringens politikere og Bufetats byråkrater mener at jeg skal levere guttene på et barnehjem her i India og reise hjem som om ingenting har hendt. Den norske ambassaden skulle endog hjelpe meg, ble deg sagt, da jeg fikk avslag på behandling av adopsjonssøknaden min. Å sette barna bort her i India?! Tenker de overhodet på at dette er snakk om to små liv. To små uskyldige gutter som ikke har bedt om å komme til verden. Brått skal de bli skilt fra den eneste mammaen de har, den eneste omsorgspersonen de kjenner til. Jeg trodde at Norge så. Og jeg trodde at Bufetat og Bufdir jobbet for barns beste. Norge har også, som India, undertegnet Barnekonvensjonen som blant annet sier at barn har rett til erverve statsborgerskap rett etter fødselen. Jeg er norsk. Jeg er deres mor på fødselsattesten. Jeg har vært deres mamma siden de så dagens lys. India betrakter meg som mor og derfor får de ikke indisk statsborgerskap. En av barnas foreldre må være indisk for å få statsborgerskap. Det følger ikke statsborgerskap med en eggdonasjon, en sæddonasjon, eller en embryoadopsjon. Her handler det om to små gutter, Mikael og Adrian, som fremdeles er uten statsborgerskap fordi Norge trenger å statuere et eksempel så noe lignende ikke skjer igjen. Hvilke andre normale foreldre ville plassere barna sine på et barnehjem i et fremmed land? Norge ber meg om å velge mellom barna eller mitt fedreland. og defleste mennesker hadde valgt sine barn. Skal jeg virkelig bli tvunget å søke oppholdstillatelse i et annet land fordi Norge nekter oss å komme hjem til det landet hvor jeg er borger? Tungt å bære Vær så snill å la oss komme hjem NÅ, slik at vi også kan ha en trivelig julefeiring! Jeg er bare blitt mamma på en litt annen måte enn andre mammaer, jeg er ikke mindre mamma for det. Jeg elsker mine barn over alt! Norge sier vi må respektere andre lands lover, men er det bare noen lands lover vi skal respektere? Jeg er i en veldig fortvilet Hvem skal betale? I VG (3.10.) skrev jeg om Fredrikstad kommune som har vedtatt å sette to sykehjem ut på anbud. Politikerne mener de kan spare fem millioner kroner på dette. Tallet har de tatt ut av luften. Rådmannen går ikke god for det. Tvert imot peker han på at konkurranseutsetting medfører kostnader knyttet til selve anbudsprosessen. Det er mulig de borgerlige politikerne har funnet inspirasjon i regnestykkene fra NHO Service. I VG (11.10.) hevder adm. dir. Petter Furulund at Fredrikstad kan spare 78 millioner ved å konkurranseutsette all sykehjemsdrift. Beregningene bygger på en «rapport» NHO Service la fram i september, der de regner på differansen mellom kommu- Det kan absolutt være penger å spare på konkurranseutsetting. Men siden for eksempel pleie- og omsorgssektoren er en arbeidsintensiv virksomhet er det ikke mulig å spare store penger uten å kutte i arbeidskraftkostnadene. Furulund kan heller legge fram tall som viser motbeviser dette, enn å komme med nedsettende personkarakteristikker av LOs nestleder. tjene penger. Kan NHO Service legge fram tall for hvor stor andel av innsparingene Fredrikstad kommune kan gjøre, som er innsparinger på de ansattes lønns- og pensjonsvilkår? VG Hvis man skal spare på arbeidskraftkostnader betyr det at man enten skal ha færre ansatte, eller at de ansatte man har skal betales dårligere. Færre ansatte vil ikke bare skape en dårligere arbeidshverdag. Det vil også gi et dårligere tilbud til pleietrengende eldre, som behøver pleiere som har tid til dem. Alternativet er dårligere avlønning av de ansatte, og det er ofte her de kommersielle aktørene kan Side 10 av 55

11 18 milliarder kroner å hente NHO Service. Publisert på nett :26. Kun ni av landets 430 kommuner har konkurranseutsatt helse- og omsorgstjenester utenom såkalte brukerstyrte tjenester. Det er altfor få, mener Dag Ekelberg, direktør i NHO Service, og Carl I. Hagen. VIL ENDRE: Carl I. Hagen og Dag Ekelberg vil endre holdninger til konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Det er milliardbeløp å spare - og nå krever Hagen at representantene i kommunene trår til. (Foto: Cathrine Brynildsen) Cathrine Brynildsen, avisen Fremskritt - Privat sektor og private bedrifter er en forutsetning for en bærekraftig velferd fremover. De private må inkluderes i langt større grad enn i dag, mener Ekelberg. Nettopp dette var hans viktigste budskap under den kommunalpolitiske konferansen i Bergen nylig. Potensialet er, ifølge Ekelberg, stort - og han håper å kunne gi FrP-ere rundt om i kommune-norge trygghet for argumentene de trenger for å få gjennomslag for økt konkurranseutsetting. I den anledning har NHO laget et eget kurs for hvordan man skal lykkes med dette arbeidet. Et kurstilbud som Carl I. Hagen håper samtlige FrP-ere tar imot med åpne armer. Strategi For Hagen har en helt klar strategi for å få flere tjenester satt ut til private tjenesteytere. - Våre representanter i kommunene rundt om i landet må mase, mase og mase, sier Hagen. - De må fremme forslag om at rådmannen og administrasjonen i den enkelte kommune må undersøke og opplyse kommunestyret, for så å sette i gang en prosess for å få konkurranseutsatt sykehjemsdriften, sier han. Hagen savner at kommunene i dag ikke lager et system for at folk starter sin lille hjemmehjelpeller hjemmesykepleiebedrift kan ta opp konkurransen med kommunen. Det igjen vil, ifølge Hagen, stimulere til flere valgmuligheter for brukerne. - Med valgmulighet og konkurranse går effektiviteten og kvaliteten på tjenesten opp, konkluderer han. Side 11 av 55

12 Sverige Både Hagen og Ekelberg viser til Sverige og den holdningen nabolandet har til valgmuligheter, og til at der er tilbudet blandet mellom kommunale og private tjenester. Der ble to store reformer lansert i og i år kom loven om valgfrihetssystemet. Den har ført til åpne dører for entreprenørskap og bedrifter. Gjennom denne valgfriheten får de ansatte flere arbeidsgivere å velge mellom. Det samme gjør brukerne og deres pårørende. - Når man ser slike eksempler er det vanskelig å forstå den desperate kampanjen som blant andre Fagforbundet har imot konkurranseutsetting, sier Ekelberg. Han mener at eksempler fra både Sverige og kommuner som for eksempel Oslo, hvor deler av sykehjemstjenesten er satt ut til private, burde føre til at enkeltes holdninger endres, men slik er det ikke. - Det ligger en ideologi i bunnen, og derfor møter man denne motviljen. Kommunale tjenester skal forbli kommunale, uansett. Og det til tross for at tjenesten bedres og effektiviteten øker ved konkurranseutsetting, sier Ekelberg. hadde vært drevet av private bedrifter, ville vi spart syv milliarder kroner. For disse pengene kunne det blitt etablert mellom åtte- og ti tusen flere sykehjemsplasser, forklarer NHO-direktøren. - Da er det galskap at de rødgrønne sier nei til private og kommersielle. Derfor har vi en jobb å gjøre, supplerer Hagen. I dag koster eldreomsorg, renhold og øvrig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal eiendom rundt 114 milliarder kroner. Med beste praksis kan de private redusere prisen på de samme tjenestene til 95 milliarder. Dermedfrigjøres nærmere 18 milliarder kroner som kan bidra til å løse utfordringene i kommunene, forklarer Ekelberg - og viser til NHOs undersøkelser. - Disse undersøkelsene blir nå håndfaste bevis for våre kommunepolitikere. Nå kan de ikke lenger si at det ikke nytter, og at det ikke er det beste for innbyggerne at tjenester settes ut til private. Vi kjenner tallenes tale, avslutter Hagen. NHO Service Se webartikkelen på Store beløp NHO har foretatt en undersøkelse i Oslo, som viser at dersom resten av landet hadde gjort det samme kun på sykehjemssiden så ville man spart milliarder av kroner. - Det er sykehjemsplasser i Norge. Hvis alle Side 12 av 55

13 Bedre kvalitet til lavere pris? Hvorfor ikke? Rogalands Avis. Publisert på trykk Side: 36. La meg først presisere: Frp har aldri sagt at vi ikke har tillit til, eller er misfornøyd med de kommunalt ansatte. De økonomiske utfordringene Stavanger kommune står overfor krever at vi snur hver stein og ser på hvilke muligheter vi har for innsparinger. 36 Tirsdag 26. oktober 2010 Rogalands Avis din mening Skriv om aktuelle emner, under fullt navn. Internett: Vi forbeholder oss retten til å forkorte. Epost: Ubenyttede innlegg Post: Rogalands Avis, postboks 233, 4001 Stavanger. blir ikke returnert. Merk konvolutten «Debatt». Kommentar Bedre kvalitet til lavere pris? Hvorfor ikke? Det er riktig at privatisering betyr at bedrifter skal drive virksomheter der de er best og billigst. Det er ikke slik at noen favoriseres. Den som kan tilby den beste og billigste utføringen av en tjeneste får jobben enten det er private tilbydere eller kommunen. Hva er galt med det? Når Galta i sin kommentar i Rogalands Avis , hevder at konkurranseutsetting resulteres i «det rene kaos, uforutsigbarhet, mistrivsel, dårlig arbeidsmiljø og økt sykefravær» viser hun en frekk og arrogant holdning overfor alle de som arbeider i privat sektor. Rapporter utarbeidet av NHO service (Medlemsorganisasjonen til de private omsorgstilbyderne) viser at de konkurranseutsatte sykehjemmene gir bedre kvalitet til en lavere pris. Dersom Stavanger kommune hadde konkurranseutsatt alle sine sykehjem viser NHOs beregninger at kommunen ville ha spart 238 millioner kroner eller 378 nye sykehjemsplasser. Hvorfor vil Galta si nei til dette? Rådmannen foreslår å legge ned sykehjem på grunn av den dårlige økonomien i Stavanger kommune. Vil Arbeiderpartiet heller følge rådmannen enn Frp? Når vi som enkeltpersoner skal ha utført for eksempel ombygging eller oppussing i hjemmet vårt er det naturlig at vi innhenter tilbud fra forskjellige firma. Vi har alle et budsjett å forholde oss til og vil selvfølgelig gi oppdraget til den som har det mest prisgunstige tilbudet. Hvorfor skal det være annerledes når vi forvalter skattebetalernes penger? Tall som er fra KOSTRA og SSB som NHO bruker i sin rapport viser at hvis vi konkurranseutsatte hele omsorgssektoren til Stavanger kommune SYKEHJEM: Dersom Stavanger kommune hadde konkurranseutsatt alle sine sykehjem viser NHOs beregninger at kommunen ville ha spart 238 millioner kroner eller 378 nye sykehjemsplasser. Foto: ANB La meg først presisere: private omsorgstilbyderne) viser at de Frp har aldri sagt at vi konkurranseutsatte sykehjemmene gir bedre kvalitet til en lavere pris. ikke har tillit til, eller er Dersom Stavanger kommune hadde misfornøyd med de konkurranseutsatt alle sine sykehjem viser NHOs beregninger at kommunen kommunalt ansatte. De ville ha spart 238 millioner kroner økonomiske utfordringene eller 378 nye sykehjemsplasser. Hvorfor vil Galta si nei til dette? Stavanger kommune står Rådmannen foreslår å legge ned sykehjem på grunn av den dårlige økono- overfor krever at vi snur mien i Stavanger kommune. Vil hver stein og ser på hvilke Arbeiderpartiet heller følge rådmannen enn Frp? muligheter vi har for innsparinger. Når vi som enkeltpersoner skal ha utført for eksempel ombygging eller oppussing i hjemmet vårt er det naturlig at vi innhenter tilbud fra forskjelli- Det er riktig at privatisering betyr at bedrifter skal drive virksomheter der ge firma. Vi har alle et budsjett å forholde oss til og vil selvfølgelig gi opp- de er best og billigst. Det er ikke slik at noen favoriseres. Den som kan tilby draget til den som har det mest prisgunstige tilbudet. Hvorfor skal det den beste og billigste utføringen av en tjeneste får jobben enten det er private være annerledes når vi forvalter skattebetalernes penger? tilbydere eller kommunen. Hva er galt med det? Tall som er fra KOSTRA og SSB som Når Galta i sin kommentar i Rogalands NHO bruker i sin rapport viser at hvis Avis , hevder at konkurranseutsetting resulteres i «det rene kaos, sektoren til Stavanger kommune samt vi konkurranseutsatte hele omsorgs- uforutsigbarhet, mistrivsel, dårlig renhold, drift og vedlikehold så ville arbeidsmiljø og økt sykefravær» viser kommunen spart 454 millioner kroner hun en frekk og arrogant holdning som kunne blitt brukt til å øke kvaliteten og volumet på tjenestene. Hva er overfor alle de som arbeider i privat sektor. Rapporter utarbeidet av NHO galt med det? service (Medlemsorganisasjonen til de Jeg synes at det nå er på tide at sosialistene og deres sympatisører får øynene opp og ser på alternative måter å drive kommunen på. Når vi i Frp kommer med forslag til løsninger på de utfordringene Stavanger kommunen har, blir vi møtt med holdninger fra sosialistene som hører hjemme i en annen tidsalder. Hva er det dere er redde for? Vi mennesker er ikke like. Vi er unike med forskjellige behov, ønsker og interesser. Derfor er og blir det feilslått politikk å lage ensartede politiske systemer og monopoler. Hvor blir det da av individene? Hvorfor skal ikke gamle fru Hansen få lov til å velge hva som skal være hennes siste hjem? Hvorfor skal ikke hun som har tatt selvstendige valg gjennom hele sitt liv få lov å velge bort tjenester hun er misfornøyd med? Hvorfor skal Hvorfor skal ikke gamle fru Hansen få lov til å velge hva som skal være hennes siste hjem? ikke unge fru Olsen få lov til å bli en kvinnelig omsorgsgründer og få starte opp sitt eget sykehjem hvor hun sørger for at eldre får en verdig alderdom? Hvorfor skal ikke de ansatte på sykehjemmene få konkurranse om sin arbeidskraft og kunne gå til konkurrenten dersom kommunen ikke gir de gode nok betingelser? Hvorfor, Nina Galta? I kommuner styrt av Frp er tallenes tale klar: synkende sykefravær, økt trivsel, bedre arbeidsmiljø og bedre økonomi. Vi i Fremskrittspartiet ønsker og kommer til å arbeide for at Stavanger blir en Ja-kommune. Det vi si at innbyggerne blir møtt med positivitet når de henvender seg til kommunen. Dette skal også gjelde eldre som trenger en sykehjemsplass. Frp vi prioriterer det viktigste først. Turid Haaland Wiersholm Bystyremedlem Frp samt renhold, drift og vedlikehold så ville kommunen spart 454 millioner kroner som kunne blitt brukt til å øke kvaliteten og volumet på tjenestene. Hva er galt med det? Jeg synes at det nå er på tide at sosialistene og deres sympatisører får øynene opp og ser på alternative måter å drive kommunen på. Når vi i Frp kommer med forslag til løsninger på de utfordringene Stavanger kommunen har, blir vi møtt med holdninger fra sosialistene som hører hjemme i en annen tidsalder. Hva er det dere er redde for? Vi mennesker er ikke like. Vi er unike med forskjellige behov, ønsker og interesser. Derfor er og blir det feilslått politikk å lage ensartede politiske systemer og monopoler. Hvor blir det da av individene? Hvorfor skal ikke gamle fru Hansen få lov til å velge hva som skal være hennes siste hjem? Hvorfor skal ikke hun som har tatt selvstendige valg gjennom hele sitt liv få lov å velge bort tjenester hun er misfornøyd med? Hvorfor skal ikke unge fru Olsen få lov til å bli en kvinnelig Side 13 av 55

14 omsorgsgründer og få starte opp sitt eget sykehjem hvor hun sørger for at eldre får en verdig alderdom? Hvorfor skal ikke de ansatte på sykehjemmene få konkurranse om sin arbeidskraft og kunne gå til konkurrenten dersom kommunen ikke gir de gode nok betingelser? Hvorfor, Nina Galta? I kommuner styrt av Frp er tallenes tale klar: synkende sykefravær, økt trivsel, bedre arbeidsmiljø og bedre økonomi. Vi i Fremskrittspartiet ønsker og kommer til å arbeide for at Stavanger blir en Ja-kommune. Det vi si at innbyggerne blir møtt med positivitet når de henvender seg til kommunen. Dette skal også gjelde eldre som trenger en sykehjemsplass. Frp - vi prioriterer det viktigste først. Hvorfor skal ikke gamle fru Hansen få lov til å velge hva som skal være hennes siste hjem? Bildetekst: SYKEHJEM: Dersom Stavanger kommune hadde konkurranseutsatt alle sine sykehjem viser NHOs beregninger at kommunen ville ha spart 238 millioner kroner eller 378 nye sykehjemsplasser. Foto: ANBTurid Haaland Wiersholm Bystyremedlem Frp Rogalands Avis Side 14 av 55

15 10 Lørdag 23. oktober 2010 NYHET BÆRUM Les flere nyheter om Bærum på nyhet BÆRUM Ny jagerpilot Christoffer Garseg Mørk (22) er utdannet pilot i Luftforsvaret, graduert ved Sheppard Air Force Base i Texas hvor han nylig mottok «vingen» som bevis på at han har bestått flygerutdannelse i Norge og USA. Han vil fortsette sin jagerflyutdannelse i Tuscon Arizona, og vil deretter fly F16 for Luftforsvaret i Norge. FOTO: US AIR FORCE Kan spare 143 mill. Bærum. Konkurranseutsetting kan gi 228 flere sykehjemsplasser i Bærum uten å økte budsjettene. Det antyder en analyse utført av NHO Service. Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. Ved å sette langt mer av sykehjemsdriften ut på anbud, kan kommunen spare inntil 143 millioner kroner, mener NHO Service. Pengene kan veksles inn i 228 flere sykehjemsplasser. Det betyr en kapasitetsøkning på 20 prosent uten å øke budsjettene, frister interesseorganisasjonen som representerer private helseaktører som blant annet Norlandia, Attendo og Adecco. Store prisforskjeller Analysen avdekker store kostnadsforskjeller mellom sykehjemsplasser i Norge. Ifølge NHOs beregninger har kommunale sykehjemsplasser i Bærum en snittpris på kroner per år, mens sammenlignbare tilbud i andre steder i landet har presset prisen ned i kroner. Disse prisforskjellene er vanskelige å forklare. Det er ingen ting som tyder på at resultatet er dårligere der plassene er rimeligst eller best der kostnadene er høyest, mener analyseansvarlig Lasse K. Tenden i NHO Service. Men vi ser at blant de som driver kostnadsfritt er det vanlig at de ansatte, på ulike nivåer, får ganske stor frihet til å treffe og påvirke avgjørelser, sier Tenden. Analysen har lagt til en buffer på kroner på de rimeligste alternativene for å fange opp usikkerhetsmomenter. Tenden understreker at analysen bare er et grovriss. Vi mener det er et stort potensial her, men kommunen må selv bestemme om og hvordan de vil hente dette ut, sier Tenden. Trangt budsjett I budsjettforslaget fra rådmannen i Bærum er det ikke gjort plass for nye sykehjemsplasser, trass i at gruppen over 90 år forventes å øke med over 50 prosent de neste tre årene. Konkurranseutsetting av sykehjemsplasser har ikke vært et tema under arbeidet med budsjettforslaget. fakta Sykehjemsplasser I år er det nesten 800 personer i Bærum som har rundet 90 år. Spørsmålet er først aktuelt når det foreligger konkrete planer om å etablere nye sykehjem i kommunen, sier rådmann Marit Langfeldt Ege. Hun har ikke rukket å sette seg inn i rapporten fra NHO Service, men understreker at konkurranseutsetting er en politisk beslutning. Det ligger allerede et politisk vedtak fra formannskapet om at vi skal vurdere private aktører når det foreligger konkrete planer om nye sykehjem. Jeg forholder meg til det, sier Langfeldt Ege. Så langt er det kun sykehjem som er aktuelt å sette ut på anbud, og ikke hjemmesykepleie. Bærum har i dag ett sykehjem som er privat drevet. Det er valgt på bakgrunn av kvalitet og ikke økonomi, understreker Langfeldt Ege. Private sykehjem billigst, anslår interesseorganisasjon I 2014 vil gruppen med de eldste eldre ha vokst til over 1.200, en økning på godt over 50 prosent. Likevel inneholder budsjettforslaget ingen planer om nye sykehjemsplasser. Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. En analyse fra NHO Service viser at konkurranseutsetting kan gi 228 flere sykehjemsplasser, og spare kommunen for inntil 143 millioner kroner. Fremskrittspartiet Det er Fremskrittspartiets Sven Even Maamoen som har bestilt analysen. Kommunen må spare inn 300 millioner kroner de neste årene. Det blir tøft. Vi må snu på hver eneste stein for å forhindre kutt i tjenestetilbudet. Dette er ett av flere innspill, sier Maamoen, som er foruroliget over at neste års budsjettforslag er strippet for nye sykehjemsplaner. Vi satte av 3 millioner kroner til et nytt sykehjem i desember. Nå kan man tolke det dit hen at dette legges på is. Under budsjettrundene fremover får vi helt sikkert en diskusjon om det er den aller svakeste gruppen som skal lide for budsjettkuttene, sier Maamoen, og understreker at anbudene må ta utgangspunkt i kvalitet fremfor pris. Kine Thorsen kine.thorsen@budstikka.no PÅ BESØK: Private er definitivt et viktig supplement fordi kommunen trenger konkurranse, noe å sammenligne seg med og strekke seg etter. Det mener daglig leder Tove Topaas ved Gullhaug bo- og behandlignssenter med bebeoer Kjell Kirkeng. I bakgrunnen: Fremskritspartiets Sven Even Maamoen. FOTO: ULF HANSEN Mest fornøyd på Gullhaug Gullhaug bo- og behandlingshjem er kommunens eneste privat drevne, og har de mest fornøyde beboerne. Det viser brukerundersøkelser fra Private er definitivt et viktig supplement fordi kommunen trenger konkurranse, noe å sammenligne seg med og strekke seg etter, mener daglig leder Tove Topaas, som mener langt flere sykehjem i kommunen burde vært konkurranseutsatt. Mens brukerne plasserte Gullhaug på førsteplass, rangerte de pårørende institusjonen som nummer seks av 15. Mange er skeptiske til å sette omsorgsoppgaver ut på anbud. Har de grunn til det? Jeg mener ikke det. Vi scoret høyest på kommunens brukerundersøkelser, og vi er også valgt på grunn av kvalitet ikke på pris, sier Topaas. Hun tror engasjerte medarbeidere er den viktigste suksessfaktoren. Vi gir rom for de ansattes egne ideer og interesser og får gjennomført forslag fort. Det er ikke nødvendig å ta det opp i høye råd, forteller Topaas. Vi har for eksempel laget en egen malergruppe på initiativ fra en av de ansatte. Det blir gøy å gå på jobb og skaper glede blant beboerne, noe som jo også er hovedmålet, sier Topaas. Budstikka. Publisert: Side 15 av 55

16 Knusende NHO-rapport Porsgrunns Dagblad. Publisert på nett :48. I en ressurs- og effektivitetsanalyse utført av NHO Service går det fram at Bamble kommune kunne vært driftet 50 millioner rimeligere enn tilfellet er i dag. Bård Hoksrud er overrasket over tallene i NHOs analyse av drifta av tjenester og bygg i Bamble kommune. Foto: Arkivfoto Tom B. Hansen Det er Bård Hoksrud (Frp) som presenterer analyserapporten, og han kommer til å legge den fram for Helse- og omsorgskomiteen i kveld. - Jeg ble mildt sagt overrasket over hvor store tall som kommer fram i denne analysen, og det viser til fulle at det faktisk er potensial til å få ut mer tjenester for de samme kronene vi bruker i dag. Det er i strid med det kommunalsjef Birgit Sannes har uttalt tidligere, sier Hoksrud. Hoksrud spurte Hoksrud legger til at denne analyserapporten ikke er et bestillingsverk fra Fremskrittspartiet. - Jeg fikk se en tilsvarende analyse for Skien kommune, og spurte representantene fra NHO om det var mulig å få en tilsvarende for Bamble. Det svarte de bekreftende på, og nå har jeg altså fått rapporten, forklarer stortingspolitikeren. Beste praksis NHO Service har laget det de selv betegner som beste praksis når det gjelder drift av helse- og omsorgstjenester i kommunene i Norge. De har så hentet ut alle de innrapporterte tallene fra Bamble kommune (KOSTRA-tallene), og sammenlignet dem med de beste tallene fra resten av landet. Analysen tar for seg tallene for helse- og omsorgstjenestene, renhold, forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen innenfor helse og omsorg. - Det er viktig å huske at analysen i det vesentlige bygger på offentlig tilgjengelige KOSTRA-tall, innrapportert fra hver enkelt kommune. Hvor nøyaktig og på hvilken måte den enkelte kommune beregner og rapporterer disse Side 16 av 55

17 er utenfor både vår og Statistisk sentralbyrås kontroll, presiserer Lasse K. Tenden i rapporten. 49,4 millioner Rapporten konkluderer med at Bamble kommune bruker kroner for mye på helse- og omsorgstjenestene og bygningene sine i året. Kommunen bruker 36,9 millioner i året på de 40 sykehjemsplassene de har. Det er 11 millioner for mye i henhold til rapporten. De bruker 30,6 millioner på 68 heldøgns omsorgsboliger. Det er 3,5 millioner for mye. De bruker 44,2 millioner på 240 plasser i hjemmetjenesten. Det er 12 millioner for mye ifølge rapporten. På det de kaller hjemmesykepleie og praktisk bistand bruker kommunen rundt 40 millioner. Det mener NHO er rundt 10 millioner for mye. Totalt mener NHO at kommunen bruker 37,6 millioner for mye på omsorg. I tillegg mener de at renholdet blir utført 1,7 millioner for dyrt, og forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse er 10 millioner for dyrt. Mer tjenester I rapporten sier også NHO at det er lønnsomt å konkurranseutsette tjenester innenfor helse- og omsorgsarbeidet. Bård Hoksrud fremmet forslag om å konkurranseutsette i forrige komitémøte, og fikk flertall for det. Saken er ennå ikke behandlet i kommunestyret. - Jeg tar naturligvis rapporten med meg og presser videre på å få konkurranseutsatt slike tjenester i kommunen. Jeg tror ikke vi kan forvente å få til effektivisering på linje med tallene i rapporten, men hadde vi bare kunnet få ut en gevinst på 10 millioner, så har vi gjort mye, slår han fast. Porsgrunns Dagblad Se webartikkelen på Side 17 av 55

18 -Sandnes kan spare 260 millioner kroner årlig Stavanger Aftenblad Aftenbladet. Publisert på trykk Helene Andreassen tekst Anders Minge foto Seksjon: Sandnes;Politikk. Side: 4. Del: B. En analyse Sandnes Høyre har fått laget av NHO Services viser at det er flere titalls millioner å spare dersom bare 20 prosent av kommunale tjenester blir konkurranseutsatt. 19. oktober legger rådmannen fram forslag til økonomiske disposisjoner de neste fire år (økonomiplan). Det er ventet drastiske kuttforslag, og partiene er på jakt etter nye inntekter. Helene Andreassen tekst Anders Minge foto POLITIKK sandnes: NHO Service har sett på gevinster kommunen kan oppnå ved å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenestene, renhold samt forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Analysen bygger på tall kommunen har rapportert til Statistisk sentralbyrås Kostra (kommune-stat rapportering), samt erfaringsdata fra andre kommuner. Rapporten er datert 28. september MYE Å SPARE: Analysen har for eksempel tatt utgangspunkt i at Sandnes har 265 sykehjemsplasser. Disse koster kommunen 276 millioner kroner i året i drift. Med NHO Services beregning av «beste praksis» kan summen reduseres til 167 millioner kroner ved å konkurranseutsette driften (se tabell). Uttrykket «beste praksis» er et gjennomsnitt av de kjente priser/produktivitet som er oppnådd gjennom anbudskonkurranser det siste året eller der kommuner har offentliggjort egne tall. Dermed kommer NHO Service fram til en total besparelse på 260 millioner kroner årlig. -Det er blant annet de svært dyre 4 SANDNES GJESDAL Leder: Egil Ø. Nærland. Tlf Epost: sandnes@aftenbladet.no Stavanger Aftenblad Mandag 4. oktober 2010 Høle-vann er friskmeldt Korpsmusikanter likte Stornes «Et tryggere uteliv» SANDNES: Etter en ny runde med forurenset drikkevann på Høle, opphevet kommunen og Mattilsy- skolekorps sin årlige kunstutstilling på Sandved skole. Sandnes invitert politikere folk fra utelivsbrans- SANDVED: Lørdag og søndag arrangerte Sandved SANDNES: Under denne overskriften har IOGT i net fredag anbefalingen om koking. Kilden til forurensningen er fortsatt ikke funnet, men ifølge Gøran Follo. Alle tre spiller klarinetter i skolekorpset. joner samt folk flest til diskusjon om tiltak som Her er fra venstre Erik Aanestad, Fredrik Solheim og jen, politiet, kommunen og frivillige organisas- prøver tatt denne uken er vannet ok å drikke. Vannet blir nå kloret, UV-behandlet og ofte målt. Stanley Stornes. Guttene hadde ansvar i kafeen. på Sandnes Brygge tirsdag kveld. Her beundrer de oljemalerier av årets hovedutstiller, kan gi byen et tryggere uteliv. Seansen blir holdt Sandnes kan spare 260 millio En analyse Sandnes Høyre gitte tall i Kostra fra Det har SAKEN senere kommet fram at de tallene kommunen har oppgitt er har fått laget av NHO Services viser at det er 19. oktober legger rådmannen fram for høye. forslag til økonomiske disposisjoner de neste fire år (økono- SAMME ANTALL ANSATTE: Kon- flere titalls millioner å spare dersom bare miplan). Det er ventet drastiske klusjonen på analysen må bety kuttforslag, og partiene er på jakt 20 prosent av kommunale en besparelse på flere hundre ansatte? etter nye inntekter. tjenester blir Nei. Antall ansatte blir vanligvis like mange, og det er regler for konkurranseutsatt. Sandnes har 265 sykehjemsplasser. Disse koster kommunen 276 verner om ansatte. Det er ikke virksomhetsoverdragelser som Helene millioner kroner i året i drift. vår oppgave å se på kommunal Andreassen tekst Med NHO Services beregning av sysselsetting, og lavere bemanning er ikke et mål. Men nå Anders «beste praksis» kan summen reduseres til 167 millioner kroner snakker til og med Erik Solheim Minge foto ved å konkurranseutsette driften (SV) om at en må få større produktivitet i eldresektoren, og svært (se tabell). POLITIKK Uttrykket «beste praksis» er et mye kan spares på effektivisering, sier Ekelberg. gjennomsnitt av de kjente priser/ produktivitet som er oppnådd NHO Services mener lavere SANDNES: NHO Service har sett gjennom anbudskonkurranser kostnader oppnås blant annet på gevinster kommunen kan det siste året eller der kommuner ved: oppnå ved å konkurranseutsette har offentliggjort egne tall. Endret sammensetning av helse- og omsorgstjenestene, renhold samt forvaltning, drift og ve- fram til en total besparelse på 260 Sterkere fokus på ledelse Dermed kommer NHO Service bemanning dlikehold av kommunale bygg. millioner kroner årlig. Flatere organisasjon Analysen bygger på tall kommunen har rapportert til Statis- dyre omsorgsplassene Sandnes tetssammenligning Det er blant annet de svært Løpende kostnads- og kvalitisk sentralbyrås Kostra (kommune-stat rapportering), samt ersparelsen, sier direktør i NHO Kvaliteten skal imidlertid ligge operer med som gir den store be- Stor grad av delegering. faringsdata fra andre kommuner. Service Dag Ekelberg. på samme nivå som i dag. Rapporten er datert 28. september drevet sykehjemsplass ET NYTT SYKEHJEM: Dersom en I Oslo koster en kommunalt kroner, sier han. omgjør besparelsene i konkrete MYE Å SPARE: Analysen har for eksempel tatt utgangspunkt i at splass kroner, ifølge opp- 169 I Sandnes koster en sykehjem- tiltak, betyr det, ifølge rapporten: sykehjemsplasser Plasser/brukere Kommunen Beste praksis Sykehjemsplasser mill. 167 mill. Heldøgns omsorgsboliger mill. 112 mill. Hjemmesykepleie mill. 106 mill. Praktisk bistand mill. 9 mill. Hjemmesykepleie og praktisk bistand mill. 49 mill. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) mill. 12 mill. Total helse- og omsorg mill. Br. areal m² Renhold mill. 55 mill. Forvaltning, drift og vedlikehold off. bygg (FDV) mill. 468 mill. Totalt omsorg, renhold og FDV mill. 977 mill. KONKURRANSEUTSATT: I 2005 vant det kommunale Omsorg Nord Byhagen anbudet om d eksempel på hvordan en kan spare penger. 32 omsorgsboliger 339 brukere av hjemmesykepleie 113 brukere av praktisk bistand 171 brukere som får en kombinasjon av hjemmesykepleie og praktisk bistand og 2 nye brukere med BPA. VALGKAMPSAK: Vi har fått laget analysen for å få konkrete tall bak våre forslag i Høyres program, sier Thor Magne Seland, leder i Sandnes Høyre. Vi mener konkurranseutset- Nijkamp (Krf) og Wirak (Ap) er skeptiske til tallene Helene Andreassen tekst SANDNES: Jeg frykter dette er sammenligning av epler og bananer, sier Signe Nijkamp (KrF). Signe Nijkamp er selv direktør for en privat helseinstitusjon, Jæren Distriktspsykiatriske Senter (DPS), eid av Norske Kvinners Sanitetsforening. Senteret har en non-profit avtale med Helse Vest der hvert års overskudd pløyes inn i driften. Private, ideelle institusjoner har jeg stor tro på. De tar ikke ut utbytte. Private, kommersielle, er jeg mer skeptisk til, sier hun. Onsdag i forrige uke beskrev Aftenbladet et ønske fra prosten og andre av kirkens ansatte om kirke på Lundehaugen bygget i kombinasjon med et bo- og aktivitetssenter. Det var et glitrende forslag, sier Nijkamp. FEIL TALL: Nijkamp mener NHOanalysen bygger på uriktige tall: Private, kommersielle institusjoner har ofte helt andre pensjonsordninger enn institusjoner med offentlig tjenestepensjon. Sykepleiere har lovfestet pensjonsordning, og jeg frykter kommersiell drift betyr færre sykepleiere og dårligere vilkår for de ansatte, sier hun. KRF: Signe Når kommunen vant anbudet Nijkamp. om Byhagen, var det fordi vi satte krav om samme pensjonsordninger som de andre. Derfor kunne ikke de private konkurrere, sier hun. Nijkamp frykter også at private, kommersielle tjenester blir dyrere for brukeren. ÅPEN FOR ANBUD: Leder i Sandnes Arbeiderparti, Stanley Wirak, sier politikerne har bedt om en etterkalkulasjon på Byhagen for å se effekten av driften. Vi er ikke prinsipielt imot konkurranseutsetting, og kan gjerne ha anbud på driften, men vi mener kommunen skal styre og sette krav, slik at en vet hva som forventes av kvalitet. Å spare et så stort beløp som 260 årlige millioner årlig, er ikke realistisk. Dessuten er det feil i Kostra-tallene fra Sandnes. Videre har Sandnes mange heldøgns sykehjemsplasser og få andre plasser, mens Oslo har AP: Stanley flere boas-plasser Wirak. der eldre klarer seg mer selv, sier Wirak. omsorgsplassene Sandnes operer med som gir den store besparelsen, sier direktør i NHO Service Dag Ekelberg. -I Oslo koster en kommunalt drevet sykehjemsplass kroner, sier han. I Sandnes koster en sykehjemsplass kroner, ifølge oppgitte tall i Kostra fra Det har senere kommet fram at de tallene kommunen har oppgitt er for høye. SAMME ANTALL ANSATTE: -Konklusjonen på analysen må bety en besparelse på flere hundre ansatte? -Nei. Antall ansatte blir vanligvis like mange, og det er regler for virksomhetsoverdragelser som verner om ansatte. Det er ikke vår oppgave å se på kommunal sysselsetting, og lavere bemanning er ikke et mål. Men nå snakker til og med Erik Solheim (SV) om at en må få Side 18 av 55

19 større produktivitet i eldresektoren, og svært mye kan spares på effektivisering, sier Ekelberg. NHO Services mener lavere kostnader oppnås blant annet ved: Endret sammensetning av bemanning Sterkere fokus på ledelse Flatere organisasjon Løpende kostnads- og kvalitetssammenligning Stor grad av delegering. Kvaliteten skal imidlertid ligge på samme nivå som i dag. ET NYTT SYKEHJEM: Dersom en omgjør besparelsene i konkrete tiltak, betyr det, ifølge rapporten: 169 sykehjemsplasser 32 omsorgsboliger 339 brukere av hjemmesykepleie 113 brukere av praktisk bistand 171 brukere som får en kombinasjon av hjemmesykepleie og praktisk bistand og 2 nye brukere med BPA. VALGKAMPsak: -Vi har fått laget analysen for å få konkrete tall bak våre forslag i Høyres program, sier Thor Magne Seland, leder i Sandnes Høyre. -Vi mener konkurranseutsetting vil bli et svært viktig tiltak for å styrke kommunens økonomi, og også et viktig moment i valgkampen. Nå ønsker vi debatt og dialog med de andre partiene, sier han. Seland trekker fram at ved å konkurranseutsette bare 20 prosent kan det være over 50 millioner å spare årlig. -La oss begynne i det små, og tenke langsiktig. Når det gjelder omsorgen for de minste, er vi ikke redde for å overlate den til private barnehager. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal værer så mye verre med omsorgen for de eldste. Målet vårt er å gi innbyggerne det beste tjenestetilbudet, uavhengig om det utføres av private eller kommunalt ansatte. Vi ønsker å være kreative og tenke nytt, sier han. Plasser/brukere Kommunen Beste praksis Sykehjemsplasser mill. 167 mill. Heldøgns omsorgsboliger mill. 112 mill. Hjemmesykepleie mill. 106 mill. Praktisk bistand mill. 9 mill. Hjemmesykepleie og praktisk bistand mill. 49 mill. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) mill. 12 mill. Total helse- og omsorg mill. Br. areal m² Renhold mill. Side 19 av 55

20 55 mill. Forvaltning, drift og vedlikehold off. bygg (FDV) mill. 468 mill. Totalt omsorg, renhold og FDV mill. 977 mill. Bildetekst: KONKURRANSEUTSATT: I 2005 vant det kommunale Omsorg Nord Byhagen anbudet om drift av Byhagen bo- og aktivitetssenter i konkurranse med fem andre tilbydere. Thor Magne Seland (H) mener det er et godt eksempel på hvordan en kan spare penger. Stavanger Aftenblad Side 20 av 55

21 - 26 mill. å spare på privatisering Moss Avis. Publisert på nett :32. Rygge kommune kan spare 26 millioner kroner i året på å konkurranseutsette helse og omsorgstjenester samt renhold. Per L. Johansen Det mener Fredrik Punsvik (H), som sitter i Rygge kommunestyre og nylig ble innvalgt i Unge Høyres sentralstyre. Han har fått tallknuserne i NHO Service til å vurdere alternative finansieringsmuligheter for Rygge kommune. Og det er altså realistisk, mener han, at 26 millioner kan frigjøres midler som kan brukes til å redusere eiendomsskatten. Best mulig Punsvik anser at politikernes viktigste oppgave er å bidra til at skattepengene blir brukt på best mulig måte. Hvis det viser seg at Rygge kommune har potensial til å tilby minst like gode tjenester som i dag, men til langt lavere pris, bør vi gjøre det, sier han til Moss Avis. Parkert Men dette er ikke offisiell Høyre-politikk i Rygge, ifølge varaordfører og gruppeleder Aud-Kristin Løken. Det er et utspill som får stå for hans regning, sier Løken. Men det var Høyre som så sent som i fjor tok til orde for å konkurranseutsette blant annet driften av de gjenværende kommunale barnehagene? Ja, men dette er noe vi har skrinlagt, iallfall inntil videre. Vi har lyttet til rådmannen, som sier at det drar med seg store kostnader, økonomisk og personellmessig, om Rygge kommune selv skal delta i en anbudskonkurranse, sier hun. Ikke dårligere Partifelle Punsvik hevder på sin side at konkurranseutsetting ikke er et mål i seg selv. Målet må være å gi et best mulig tilbud til best mulig pris. Forskning på området og erfaring fra andre kommuner tilsier at kostnadene kan bli redusert uten tap av kvalitet på tjenestene, fremholder han. De midlene som blir frigjort, bør Side 21 av 55

22 komme Rygges innbyggere til gode i form av redusert eiendomsskatt, mener Punsvik. Langt på vei I 2009 hadde kommunen et overskudd på 5,1 millioner kroner. Resultatet hadde vært et helt annet om innbyggerne ikke hadde bidratt med 40 millioner i eiendomsskatt. Men den skal bort. Og med konkurranseutsetting av helse, omsorg og renhold ville vi komme et langt stykke på vei. 26 millioner er veldig mye penger. Og hvis ting kan gjøres bedre, bør vi gjøre det bedre, avrunder Fredrik Punsvik. MYE Å SPARE Fredrik Punsvik i Rygge Høyre mener at det kan frigjøres store summer årlig hvis man konkurranseutsetter pleie og omsorgstjenester samt kommunalt renhold. Men gruppeleder Aud-Kristin Løken påpeker at dette for tiden ikke er offisiell H-politikk i Rygge. (Foto: Geir Hansen) forslagsstiller Fredrik Punsvik, H Side 22 av 55

23 Moss Avis Se webartikkelen på Side 23 av 55

24 -Sandnes skal gå med 250 millioner i overskudd Stavanger Aftenblad. Publisert på nett :19. (Oppdatert :16) Dersom Frp og Pp får gjennomslag for sitt budsjett, skal Sandnes kommune gå med 250 millioner kroner i overskudd i Og allerede i 2012 skal det bli sykehjemsplass til absolutt alle trengende. (Oppdatert: :16) Disse djerve målene kom fra da Frp og Pp i dag presenterte sitt felles budsjettforslag for kommunen. Roald A. Lende fra Pp samt Pål Morten Borgli og Sigbjørn Flørli fra Frp garanterer for sykehjemsplassene, men det ligger naturligvis en rekke forutsetninger i forslaget. -Ja, her blir det full konkurranseutsetting, sier de tre herrene omgitt av unge elever ved Akademiet videregående skole midt i den søre enden av Langgata. Alt på anbud Og med full konkurranseutsetting forutsetter de tre at absolutt alle tjenestene det er mulig å sette ut på anbud, skal på anbud. Det gjelder ikke bare sykehjemsplasser, men også alt teknisk vedlikehold, store deler av administrasjonen og ulike dagtilbud, døgnplasser samt drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. -Posisjonspartiene (Høyre, Venstre, KrF og Ap) har ikke skaffet byen en eneste nye sykehjemsplass de tre første årene de har sittet med makten, og de klarer ikke skaffe en eneste i 2011 heller. Det skal vi ordne på, garanterer Roald A. Lende. Borgli og Flørli fremholder at det heretter blir brukt penger på det som må til og ikke på det som er kjekt å ha. -Kinokino er et slikt tilbud som er kjekt å ha. Det kutter vi ut, et smalt tilbud, få besøkende og en leietakende kafe som betaler mye, mye mindre enn andre kommersielle aktører i private bygg. Her må det være like vilkår, og vi støtter opp om Side 24 av 55

25 det frivillige kulturarbeidet, sier Borgli. Konkurranseutsetting - Når det gjelder konkurranseutsetting, støtter vi oss hundre prosent til NHO-rapporten som Høyre fikk utarbeidet. Den konkluderer med at Sandnes kan spare 260 millioner kroner årlig, sier Borgli. Hovedpunktene i fellesopplegget ser slik ut: -Konkurranseutsetting av absolutt alt kommunen selv år over, vei, vann, kloakk, sykehjem, kontortjenester: Skal spare 105 mill. i 2011 og 210 mill. årlig fra Salg av kommunale eiendommer skal gi 115 millioner over fire år. Eksempler: Rådhuset, turnhallen, gamle skoler. -Nedsalg i kommunalt eide selskap skal gi 100 millioner over fire år. Eksempler: Sandnes Tomteselskap, Forus Næringspark. -Kinokino legges ned, for smalt tilbud, få besøkende. Vil legge til rett for et fritt og uavhengig tilbud. -Bygge svømmehall på Varatun til 100 millioner. -Kjøpe heldøgns pleie/sykehjemsplasser for nær 170 millioner over fire år. -Drifte Sandnes sykehus med nær 50 millioner over tre år. -Idrettslagene skal ikke betale for bruk av idrettsanleggene. Opprettholder: -Støtten til kirken og andre trossamfunn. -De private eldresentrene. -Hommersåk og Vatne skoler. -SFO tilbud på sommeren samt til funksjonshemmede i barne- og ungdomsskolene. -Leirskoletilbudet. -Riskatun rehabiliteringssted. -Vaktmestertjenesten, alle tilbud til psykisk utviklingshemmede, psykiatri og avlastning. Kutter: -Sunn by. -Støtte til bybanekontoret. -Ordning med ekstra feriedager for ledere. -Kurs for nye lærere. -Greater Stavanger. -Rådmannens stab (reduksjon). I sum nær 40 millioner over fire år. Frp og Pp presenterte sitt alternative budsjett for Sandnes med elever fra Akademiet videregående skole som ivrige tilhørere. Nærmest Roald A. Lende, Pp, Pål Morten Borgli, Frp og Sigbjørn Flørli, Frp. (Foto: Egil Ø. Nærland) Stavanger Aftenblad Side 25 av 55

26 Se webartikkelen på Side 26 av 55

27 KAN SPARE 164 MILL. Nordlys. Publisert på trykk Seksjon: 01,1. Side: 6. Sykehjemskøen i Tromsø kan forsvinne helt hvis private aktører får drifte deler av omsorgstjenestene i kommunen. Det slår tallknusere i NHO fast i en fersk rapport, etter å ha sammenlignet kostnader for offentlig og privat drift av eldreomsorgen i Tromsø kommune. Beregningene viser at hele 164 millioner kroner kan spares ved å konkurranseutsette driften av denne. I praksis betyr det at ventelistene kan forsvinne helt, dersom kommunen beslutter at private aktører skal få slippe til. Arbeiderparti-nei Men tallenes klare tale til tross kommunens folkevalgte med Arbeiderpartiet i spissen har i praksis sagt nei til å utrede konkurranseutsetting av omsorgstjenester, et forslag som ble fremmet av Frp i et ekstraordinært formannskapsmøte 8. november. Det er selvmotsigende at et parti som jobber for en sterk velferdsstat sier nei til et forslag som ville gitt flere et sårt trengt tilbud, sier Jan Blomseth (Frp) til Nordlys. Per dags dato venter 44 eldre i Tromsø kommune på fast sykehjemsplass. Og med den kommende eldrebølgen vil behovet i fremtiden trolig bli større. Jeg synes det er trist. De som lider mest som følge av dette er jo de eldre i sykehjemskøen, sier Jonas Eilertsen (V) til Nordlys. Interessante tall Rapporten sammenligner Tromsø-priser med såkalt «beste praksis» et gjennomsnitt av de kjente kontraktmessige priser som er oppnådd gjennom ulike anbudskonkurranser det siste året. «Beste praksis» representerer derfor eksisterende drift av sammenlignbare sykehjem og øvrige tjenester. Leder i helse- og omsorgkomiteen i Tromsø, Svenn A. Nielsen (Ap) er imidlertid skeptisk til tallmaterialet i NHOrapporten. Det er interessante tall. Men jeg stiller spørsmål ved hva som er lagt til grunn for utregningene. Er det lavere lønn og dårligere pensjonsvilkår for de ansatte? Hvor sparer de penger? spør Nielsen og tilføyer: Jeg er overbevist om at Tromsø kommune driver sektoren effektivt, og vi jobber hele tiden for å bli bedre. Heller ikke stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) tror på at privatisering er løsningen. Det erfaringene fra Oslo viser er at de private aktørene blant annet ikke er like flinke på å betale tariffestet lønn og tilbyr dårligere pensjonsforhold. Jeg har ingen tro på at dette er løsningen, sier hun. Samme belastning I 2009 gjennomførte Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune i 2009 uavhengige bruker- og pårørendeundersøkelser gjennomført som tilbakeviste at kvaliteten på tjenestene svekkes. Den økonomiske gevinsten oppnås ikke gjennom en økt arbeidsbelastning, men en endret bemmanningssammensetning og en flatere struktur, blant flere faktorer, heter det i rapporten. Kun åtte av landets 430 kommuner har konkurranseutsatt helse- og omsorgstjenester, blant annet Oslo, Bergen og Ålesund. I Sverige er snart 25 prosent av de offentlige omsorgstjenestene levert av private bedrifter og andelen er økende. I Danmark er tallet det samme og økende for hjemmebaserte tjenester. I Norge derimot er kun 2,2 prosent av de tilsvarende tjenester levert av private bedrifter. Side 27 av 55

28 PS! Regjeringen besluttet fredag å gi en ekstra milliard kroner i frie midler til norske kommuner i år. Noe av dette vil kunne brukes på omsorgssektoren. I tillegg økes støtten til nye sykehjems- og omsorgsplasser. Nordlys Side 28 av 55

29 Frp vil konkurranseutsette alle sykehjem Stavanger Aftenblad Aftenbladet. Publisert på trykk Margunn Ueland tekst Kristian Jacobsen foto Seksjon: Stavanger. Side: 4. Del: B. Mens Frp i Stavanger hittil bare har vært for konkurranseutsetting av nye sykehjem, foreslår nå programkomiteen at alle sykehjemmene skal konkurranseutsettes i løpet av Margunn Ueland tekst Kristian Jacobsen foto FRP-PROGRAM SPARE: -Dette blir en av våre viktigste saker framover. På denne måten vil vi kunne spare minst 400 millioner på eldreomsorgen uten at det går ut over verken dekningen eller kvaliteten, sier Atle Simonsen som har ledet programkomiteen. -Hvordan kan du påstå det? -En rapport fra NHO-Service viser at Stavanger kommune kan spare over 400 millioner kroner innen eldreomsorgen hvis alle driver som «beste praksis», det vil si like effektiv som de som er best i klassen her til lands. På landsbasis viser rapporten at hvis alle sykehjemsplasser hadde vært konkurranseutsatt, kunne vi spart sju milliarder kroner, noe som vi kunne ha fått nye sykehjemsplasser for. INGEN KUTT: -Skal Frp gå til valg på 400 millioners kutt i eldreomsorgen neste periode? -Nei, slett ikke: Vi vil gå til valg på ingen kutt i skole- og eldreomsorg. Vi vil selvsagt ikke kutte i antall sykehjemsplasser, tvert om: Vi vil ha full dekning. Ventelistene skal vekk. Den dagen du trenger sykehjemsplass, skal du få. -Hvor mange nye plasser går dere inn for? -Det har vi ikke tallfestet, svarer Simonsen. -At de eldre skal ha større valgfrihet og større selvråderett, er en annen viktig grunn til at vi vil ha konkurranseutsetting. Vi vil nemlig at de eldre skal kunne velge hvilket sykehjem de vil bo på. 4 STAVANGER Stavanger Aftenblad Fredag 22. oktober 2010 Frp vil konkurranseutsette all Mens Frp i Stavanger hittil bare har vært for konkurranseutsetting av nye sykehjem, foreslår nå programkomiteen at alle sykehjemmene skal konkurranseutsettes i løpet av Margunn Ueland tekst Kristian Jacobsen foto FRP-PROGRAM SPARE: Dette blir en av våre viktigste saker framover. På denne måten vil vi kunne spare minst 400 millioner på eldreomsorgen uten at det går ut over verken dekningen eller kvaliteten, sier Atle Simonsen som har ledet programkomiteen. Hvordan kan du påstå det? En rapport fra NHO-Service viser at Stavanger kommune kan spare over 400 millioner kroner innen eldreomsorgen hvis alle driver som «beste praksis», det vil si like effektiv som de som er best i klassen her til lands. På landsbasis viser rapporten at hvis alle sykehjemsplasser hadde vært konkurranseutsatt, kunne vi spart sju milliarder kroner, noe som vi kunne ha fått nye sykehjemsplasser for. INGEN KUTT: Skal Frp gå til valg på 400 millioners kutt i eldreomsorgen neste periode? Nei, slett ikke: Vi vil gå til valg på ingen kutt i skole- og eldreomsorg. Vi vil selvsagt ikke kutte i antall sykehjemsplasser, tvert om: Vi vil ha full dekning. Ventelistene skal vekk. Den dagen du trenger sykehjemsplass, skal du få. Hvor mange nye plasser går dere inn for? Det har vi ikke tallfestet, svarer Simonsen. At de eldre skal ha større valgfrihet og større selvråderett, er en annen viktig grunn til at vi vil ha konkurranseutsetting. Vi vil nemlig at de eldre skal kunne velge hvilket sykehjem de vil bo på. Og hvis de ikke er fornøyde, skal de kunne skifte, fortsetter GODKJENT: Programkomiteens forslag er godkjent av styret i Stavanger Frp men skal endelig vedtas av medlemmene på årsmøtet den 9. november. Simonsen. Programkomiteen foreslår også å gjøre minst ett av byens sykehjem om til «et ekte,, Vi vil gå til valg på ingen kutt i skole og eldreomsorg. Atle Simonsen, leder av programkomiteen i Stavanger Frp hjem» etter modell fra Lotte sykehjem i København hvor beboerne får velge når de skal legge Bybane på hjul på prøve i desember Sven Emil Refseth tekst FULL FLEKSIBILITET: I Istanbul bor det mellom 15 og 25 millioner mennesker alt etter hvordan du regner. I byen fraktes daglig passasjerer i 250 stykker av de nye 200 seters bussene. Istanbul har en fleksibel bybane på hjul. I desember kommer bussene på prøve i Stavanger. I Tübingen i Tyskland fungerer fem 200 seters busser som byens bybane for innbyggere og om lag studenter. En totalfleksibel bybane basert på megabusser kunne bli løsningen også for Nord-Jæren til en brøkdel av prisen av en skinnebasert bybane. En storbuss, som for eksempel Mercedes Capacity med 193 passasjerplasser, gjør jobben for fire vanlige busser, som til sammen koster rundt 6,8 millioner kroner. En storbuss koster 3,8 millioner. En hypermoderne storbuss slipper ikke ut mer CO2 enn en vanlig buss. Effektiv bruk av en storbuss reduserer altså utslippet med tre vanlige busser. Med full buss bruker storbussen bare 0,04 liter diesel per mil per passasjer. Den 19,54 meter lange bussen har samme snuradius som andre kjente, mindre leddbusser og kan altså kjøre på vanlige veier. I konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren ble tre alternativer for et høyverdig seg og stå opp, hva de skal spise og kunne ta seg et glass vin om de ønsker det. kollektivsystem vurdert. De tre alternativene er: Jærbanen kombinert med et høyverdig bussystem. Jærbanen kombinert med en bybane og et supplerende bussystem. Og Jærbanen kombinert med en kombibane og et supplerende bussystem. EN KJEMPE: 200 seters bussen ser enorm ut, men har samme snuradius som andre leddbusser. Den kommer igjennom alle distriktets rundkjøringer. BYBANE: Frp snur ikke i bybanesaken. De er fortsatt mot bybane. «RYDDE OPP»: Det som skal være Frp sin jobb nummer én dersom de kommer til makta i Stavanger Og hvis de ikke er fornøyde, skal de kunne skifte, fortsetter Simonsen. Programkomiteen foreslår også å gjøre minst ett av byens sykehjem om til «et ekte hjem» etter modell fra Lotte sykehjem i København hvor beboerne får velge når de skal legge seg og stå opp, hva de skal spise og kunne ta seg et glass vin om de ønsker det. «RYDDE OPP»: Det som skal være Frp sin jobb nummer én dersom de kommer til makta i Stavanger etter valget i 2011, er å få skikk på kommuneøkonomien: -Gjelden har steget fra en til minst fire milliarder kroner siden Det fører til at vi står foran tøffe tider og harde prioriteringer framover. Kutt på 250 millioner kroner er varslet i budsjettet som rådmannen legger fram i dag. Derfor må Frp inn for å rydde opp. Vi har vist at vi tør å si nei til store, dyre prestisjeprosjekt som Side 29 av 55

30 Konserthus og bybane, sier Simonsen og gjentar Frp-mantraet i Stavanger: «Vi prioriterer det viktigste først, det vi må ha foran det som er kjekt å ha». Et helt nytt programforslag er at Frp vil gjøre Geoparken om til Stavangers nye grønne bypark. De vil også utrede muligheten for å få en bystrand, gjerne nedenfor Geoparken. Og de vil ha en kunstfrossen isflate i sentrum for alle aldersgrupper. UNGDOM: Atle Simonsen og programkomiteen i Frp har også klekket ut tre nye forslag de vil friste 16- og 17-åringene med: Alle fritidsklubbene skal ha åpent både fredager og lørdager alle helger. -Stavanger bør være flau over at kommunen ikke har tatt seg råd til å åpne fritidsklubber i helgene i bydelene. I dag må de velge om de vil ha åpent fredag eller lørdag og om de vil ha åpent oddetall eller partall helg. Smålig, synes vi, argumenterer Simonsen. Flere idrettshaller må ha åpent for ungdommen etter skoletid og i helgene. En skjenkepolitikk som ikke ekskluderer ungdom under 18 år fra kulturarrangementer: -Det må være mulig å ha skjenkebevilling og kunne skjenke til de over 18 år, uten at de under 18 år stenges ute når det arrangeres kulturarrangementer. Et godt eksempel på at det fint går an, er Rått og Rådefestivalen, sier Simonsen. GODKJENT: Programkomiteens forslag er godkjent av styret i Stavanger Frp men skal endelig vedtas av medlemmene på årsmøtet den 9. november. Plugg: ETT: I dag er det bare ett sykehjem i Stavanger som er konkurranseutsatt, nemlig Boganes som drives Norlandia Care. Side 30 av 55

31 Plugg: BYBANE: Plugg: Frp snur ikke i bybanesaken. De er fortsatt mot bybane. Bildetekst: «GALSKAP»: -Det vil være galskap å ikke slippe til de private når det vil gi oss flere sykehjemsplasser til samme kostnad som i dag og med minst like god kvalitet, sier Atle Simonsen, leder av programkomiteen i Stavanger Frp. Stavanger Aftenblad Side 31 av 55

32 Lokker med stor gevinst; fakta sparing i Bergen Bergens Tidende. Publisert på trykk PÅL ANDREAS MÆLAND Side: 7. Del: 1. Bergen kan spare 700 millioner kroner i året på å konkurranseutsette tjenestene, har NHO regnet seg frem til. - Et åpenbart bestillingsverk, mener Ap. NHO Service har regnet på hva Bergen kommune kan tjene på å konkurranseutsette tjenestene, det vil si å legge dem ut på anbud. Resultatet av regnestykket er at kommunen kunne spart rundt 700 millioner kroner i årlige driftsutgifter, dersom man sammenligner dagens utgifter med det NHO kaller «beste praksis». Det skal være et gjennomsnitt av de kjente priser som er oppnådd i anbudskonkurranser det siste året. Benekter slagside Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk i NHO Service, sier at utregningen viser hvor store penger det er å spare på konkurranseutsetting. Han avviser at tallene er påvirket av at NHOs medlemsbedrifter ønsker å selge sine tjenester til norske kommuner. - Dette er nøytrale tall, hentet fra kommunene selv og Statistisk sentralbyrå, sier han. NHO benekter også at kvaliteten på tjenestene blir dårligere hvis de blir konkurranseutsatt. Ekelberg viser til brukerundersøkelser i Oslo, som konkluderer med at tjenestene er like gode. - Vi er pragmatiske - Dette viser at de som har tvilt på at det er penger å hente på konkurranseutsetting, tar feil, mener finansbyråd Liv Røssland (Frp). Hennes forgjenger, Harald Victor Hove (H), la frem en konkurransemelding der det ble pekt på en rekke områder som kunne konkurranseutsettes. Blant dem var eiendomsforvaltning, vaktmestertjenester, rengjøring, sentralbord, IKT-drift, regnskap, transport og vann- og avløpstjenester. I tillegg ble det varslet ytterligere privatisering innen helse- og omsorgssektoren. - Men byrådet har ikke tatt noen avgjørelser om dette. Vi har et pragmatisk forhold til konkurranseutsetting, og der at det er viktig at kommunen opprettholder egen kompetanse på mange felt. Samtidig er det mye å tjene på å få inn konkurranse, sier Røssland. Terje Ohnstad (Ap) har ingen tro på regnestykket fra NHO Service. - Dette er åpenbart et bestillingsverk. Byrådet har lenge ønsket å privatisere enda flere tjenester, men sliter med å dokumentere at det er lønnsomt, sier han. - NHO sier at utregningen deres er gjort på helt nøytralt grunnlag? - Det forstår jo alle at den ikke er. De driver jo på vegne av sine medlemmer, som ønsker å selge tjenester. - Rammer de ansatte Ohnstad mener den eneste måten kommersielle firmaer kan være billigere enn kommunen på, er ved å ha svakere rettigheter for sine ansatte. - Lønns-, pensjons- og arbeidsvilkårene i servicebedriftene til NHO er langt dårligere enn i kommunen. Det er en retning vi ikke ønsker samfunnet skal utvikle seg i, sier Ohnstad. Røssland svarer: - Når man snakker med dem som jobber hos de private, har de en annen opplevelse. Det er lite sykefravær, og de ansatte scorer høyt på trivsel. Ohnstad tror privatisering blir en het potet i neste års kommunevalgkamp. Bergen er allerede blant Norges mest privatiserte kommuner, og byrådspartiene ønsker å fortsette den utviklingen. Side 32 av 55

33 - Vi har ingen problemer med at ideelle organisasjoner som menigheter og Røde Kors driver sykehjem. Men så lenge det er kommersielle aktører, så gjør de det kun for å tjene penger på det, sier Aps gruppeleder. fakta sparing i Bergen Så mye kan Bergen årlig spare ved konkurranseutsetting, ifølge NHO Service: Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg: 174 millioner kroner Sykehjem: 139 mill. kr Renhold: 28 mill. kr Heldøgns omsorgsboliger: 27 millioner kroner Personlige assistenter: 5 millioner kroner Bergens Tidende Hjemmesykepleie og praktisk bistand: 408 mill. kr Side 33 av 55

34 Konkurranseutsetjing: BI-direktør manar til refleksjon om anbod Stavanger Aftenblad Aftenbladet. Publisert på trykk Turid Furdal tekst Seksjon: Sandnes. Side: 6. Del: B. Direktør Bjørn Bugge ved Handelshøyskolen BI meiner det er på høg tid at politikarane kjem seg opp av skyttargravene. Turid Furdal tekst BUDSJETT 2011 sandnes: Vil konkurranseutsetjing rasera velferdsstaten og gjera livet utrygt for arbeidsfolk? Eller er konkurranse bra og nødvendig for å få meir ut av offentlege kroner? Spørsmålet om konkurranseutsetjing kan forvandla sindige politikarar til hissige kamphanar. BI-direktør Bjørn Bugge manar til refleksjon. -Eg meiner det er nødvendig å ha ei reflektert haldning for å sjå på korleis me best mogleg kan løysa oppgåvene. Det oppnår ein ikkje ved å grava ei skyttargrav. -Effektiviteten i det offentlege må betrast enten det skjer på den eine eller den andre måten, seier han. TENK NYTT: BI-direktøren oppfordrar dei ulike partane til å visa vilje til å tenkja nytt for å kunna bruka offentlege kroner meir effektivt og levera kvalitet. -Eg går med dette ikkje inn for å konkurranseutsetja alle kommunale tenester. Heller ikkje å redusera offentleg sektor eller å byggja ned velferdsstaten. -For meg handlar dette derimot om å få meir ut av dei kronene me har, og om å endra haldningar. KAN SPARA PENGAR: Bugge viser til forsking som tyder på at det er pengar å spara: Opp til 20 prosent, ifølgje forskaren Simon Domberger som har oppsummert ei rekkje internasjonale undersøkingar. 6 SANDNES GJESDAL Leder: Egil Ø. Nærland. Tlf Epost: sandnes@aftenbladet.no Stavanger Aftenblad Torsdag 11. november 2010 Fjernet støtter før hallkollapsen SANDNES: Politietterforskningen av takkollapsen under byggingen av Sandneshallen har avdekket at støtter ble fjernet og tverrdragere løsnet og justert noen centimeter for at takelementene skulle passe. Foreløpig er ingen siktet for uaktsomhet etter at deler av takkonstruksjonen på Sandneshallen 21. juli i år kollapset. Den videre etterforskningen vil blant annet forsøke å avdekke om konstruksjonen ble sikret på andre måter da støtter ble fjernet og dragerne justert, sier politibetjent Ole Johan Røykenes i Nordsjø- og miljøavsnittet i Rogaland politidistrikt. Fulle hus for Teater Egenart SANDNES: Teater Egenart, bildet, er en teatergruppe for mennesker med spesielle behov. I dag er det premiere på «Snødronninga» av HC-Andersen. Det blir tre forestillinger i Sandnes kulturhus, liten sal. Forestillingene torsdag og fredag er utsolgt, men lørdag er det en ny sjanse, melder teamleder Liz Ø. Aase. Konkurranseutsetjing: BI-direktør manar til refleksjon om anbod Direktør Bjørn Bugge ved Handelshøyskolen BI meiner det er på høg tid at politikarane kjem seg opp av skyttargravene. Turid Furdal tekst BUDSJETT 2011 SANDNES: Vil konkurranseutsetjing rasera velferdsstaten og gjera livet utrygt for arbeidsfolk? Eller er konkurranse bra og nødvendig for å få meir ut av offentlege kroner? Spørsmålet om konkurranseutsetjing kan forvandla sindige politikarar til hissige kamphanar. BI-direktør Bjørn Bugge manar til refleksjon. Eg meiner det er nødvendig å ha ei reflektert haldning for å sjå på korleis me best mogleg kan løysa oppgåvene. Det oppnår ein ikkje ved å grava ei skyttargrav. Effektiviteten i det offentlege må betrast enten det skjer på den eine eller den andre måten, seier han. KOM UT AV SKYTTARGRAVENE: BI-direktør Bjørn Bugge ber tilhengjarar og motstandarar av konkurranseutsetjing av tenester i kommunane koma seg ut av skyttargravene. Effektiviteten i det offentlege må betrast uansett kva måte det skjer på, meiner Bugge. (Foto: Pål Christensen) KS slaktar NHO-analyse TENK NYTT: BI-direktøren oppfordrar dei ulike partane til å visa SAKA nader i fleire bydelar, så sparte også at medan Oslo kutta kost- vilje til å tenkja nytt for å kunna ikkje Trondheim pengar på konkurranseutsetjinga av to nye sju- bruka offentlege kroner meir effektivt og levera kvalitet. spara 183 millionar kroner på keheimar. FOR DÅRLEG: «NHOs analyse har treng jamt over mykje hjelp, og NHO-Service meiner Sandnes kan Eg går med dette ikkje inn for helse- og omsorg dersom dei driv Ein annan Asplan-analyse konkluderer med at Bærum ville spanene innenfor pleie og omsorg enn i andre kommunar. så store svakheter at konklusjo- kostnadene blir dermed høgare å konkurranseutsetja alle kommunale tenester. Heller ikkje å re- like effektivt som «beste praksis» her i landet. KS er heilt usamd. ra 55 millionar i ein fireårsperiode, etter at utgiftene var trekte kluderer to av KS sine fagpersonsen ikkje tar omsyn til at omsorga ikke bør tillegges vekt.» Slik kon- KS skriv vidare at NHO-analydusera offentleg sektor eller å byggja ned velferdsstaten. frå. ar på pleie- og omsorg og Kostra til yngre brukarar kostar langt For meg handlar dette derimot om å få meir ut av dei kro- tankegang: Spørsmålet om konduktivitet og resultat i offentleg jonelle eldreomsorga. Det er der- Spørsmålet om konkurranseutsetjing kan føra Og ein påvist effekt var endra (eit «instrument» som måler pro- meir enn til brukarar i den tradisnene me har, og om å endra kurranseutsetjing kan føra til eit haldningar. til eit betre kommunalt betre kommunalt sjølvbilde som sjølvbilde som «me skal «me skal klara å gjera ein like god KAN SPARA PENGAR: Bugge viser jobb sjølve,» seier Bugge. til forsking som tyder på at det er klara å gjera ein like god pengar å spara: jobb sjølve».,, sektor). for ikkje fagleg forsvarleg å samanlikna kostnader per brukar i Ifølgje NHO er effektiviseringspotensialet i Sandnes på 260 millionar kroner totalt for heile for samansetninga av brukarar. denne tenesta utan å korrigera kommunen. Kostnadene er heller ikkje vurderte opp mot kartlagt behov, I FEIL SPOR: Han meiner den svært Geir Halstensen og Tina Skarheim i KS viser til at NHO-analy- skriv KS i ein e-post til Sandnes- Opp til 20 prosent, ifølgje forskaren Simon Domberger som ranseutsetjing ikkje tener nokon sen ikkje tar omsyn til at kommurådmann Tore Sirnes. polariserte debatten om konkur- BI-direktør Bjørn Bugge har oppsummert ei rekkje internasjonale undersøkingar. Denne tilrår at ein bør fokus- inn i feil spor fordi partane ser innslagspunkt for tenestene. profil i forhold til andre kommu- sine interesser. Debatten kjem nane har ulik dekningsgrad og Det at Sandnes har ein atypisk Asplan Analyse har evaluert era sterkare på kvalitet og unngå dogmatisk på dette. Dei tenkjer Sandnes har låg sjukeheimsdekning. Sandnes i analysen, meiner KS. nar, kan gje feilslutningar for konkurranseutsetjing av sjuke- i Trondheim og Oslo. pris, seier Bugge. Analysen viser «kven er me til for,» seier han. Dei som bur på institusjon å vera einsidig opptatt av lågaste på «å vinna eller tapa» i staden for heimsdrift ULIKE TAL: Sandbekk-utvalet meinte det var opptil 30 prosent å spara på å konkurranseutsetja offentlege tenester. Mellom seks og 12 prosent står det derimot i boka «Konkurranse- Oslo og Trondheim. Dei åtvarar mot å snakka om konkurranseutsetjing som ein einsarta!ikkje EINSARTA: Asplan Analyse evaluerte konkurranseutsetjing av sjukeheimsdrift i utsetting i kommunane» frå Talet kjem frå den australske forskaren Graeme A. Hodges som og velutvikla metode for å få betre pleie og omsorg med meir effektiv utnytting av ressursane. «Skal man få en mer nyansert debatt om dette, må man ta omsyn til lokale har oppsummert internasjonal forsking. forhold,» skriv dei. Asplan Analyse har evaluert konkurranseutsetjing av sjukeheimsdrift i Trondheim og Oslo. -Denne tilrår at ein bør fokusera sterkare på kvalitet og unngå å vera einsidig opptatt av lågaste pris, seier Bugge. Analysen viser også at medan Oslo kutta kostnader i fleire bydelar, så sparte ikkje Trondheim pengar på konkurranseutsetjinga av to nye sjukeheimar. Ein annan Asplan-analyse konkluderer med at Bærum ville spara 55 millionar i ein fireårsperiode, etter at utgiftene var trekte frå. -Og ein påvist effekt var endra tankegang: Spørsmålet om konkurranseutsetjing kan føra til eit betre kommunalt sjølvbilde som «me skal klara å gjera ein like god jobb sjølve,» seier Bugge. I FEIL SPOR: Han meiner den svært polariserte debatten om konkurranseutsetjing ikkje tener nokon sine interesser. - Side 34 av 55

35 Debatten kjem inn i feil spor fordi partane ser dogmatisk på dette. Dei tenkjer på «å vinna eller tapa» i staden for «kven er me til for,» seier han. NHO-Service meiner Sandnes kan spara 183 millionar kroner på helse- og omsorg dersom dei driv like effektivt som «beste praksis» her i landet. KS er heilt usamd. Plugg: ULIKE TAL: Sandbekk-utvalet meinte det var opptil 30 prosent å spara på å konkurranseutsetja offentlege tenester. Mellom seks og 12 prosent står det derimot i boka «Konkurranseutsetting i kommunane» frå Talet kjem frå den australske forskaren Graeme A. Hodges som har oppsummert internasjonal forsking. Plugg: IKKJE EINSARTA: Asplan Analyse evaluerte konkurranseutsetjing av sjukeheimsdrift i Oslo og Trondheim. Dei åtvarar mot å snakka om konkurranseutsetjing som ein einsarta og velutvikla metode for å få betre pleie og omsorg med meir effektiv utnytting av ressursane. «Skal man få en mer nyansert debatt om dette, må man ta omsyn til lokale forhold,» skriv dei. --- KS slaktar NHO-analyse -FOR DÅRLEG: «NHOs analyse har så store svakheter at konklusjonene innenfor pleie og omsorg ikke bør tillegges vekt.» Slik konkluderer to av KS sine fagpersonar på pleie- og omsorg og Kostra (eit «instrument» som måler produktivitet og resultat i offentleg sektor). Ifølgje NHO er effektiviseringspotensialet i Sandnes på 260 millionar kroner totalt for heile kommunen. Geir Halstensen og Tina Skarheim i KS viser til at NHOanalysen ikkje tar omsyn til at kommunane har ulik dekningsgrad og innslagspunkt for tenestene. Sandnes har låg sjukeheimsdekning. Dei som bur på institusjon treng jamt over mykje hjelp, og kostnadene blir dermed høgare enn i andre kommunar. KS skriv vidare at NHO-analysen ikkje tar omsyn til at omsorga til yngre brukarar kostar langt meir enn til brukarar i den tradisjonelle eldreomsorga. Det er derfor ikkje fagleg forsvarleg å samanlikna kostnader per brukar i denne tenesta utan å korrigera for Side 35 av 55

36 samansetninga av brukarar. Kostnadene er heller ikkje vurderte opp mot kartlagt behov, skriv KS i ein e-post til Sandnes-rådmann Tore Sirnes. Det at Sandnes har ein atypisk profil i forhold til andre kommunar, kan gje feilslutningar for Sandnes i analysen, meiner KS. Bildetekst: Kom Ut av skyttargravene: BI-direktør Bjørn Bugge ber tilhengjarar og motstandarar av konkurranseutsetjing av tenester i kommunane koma seg ut av skyttargravene. -Effektiviteten i det offentlege må betrast uansett kva måte det skjer på, meiner Bugge. (Foto: Pål Christensen) Stavanger Aftenblad Side 36 av 55

37 Bærum. Konkurranseutsetting kan gi 228 flere sykehjemsplasser i Bærum uten å økte budsjettene. Det antyder en analyse utført av NHO Service. Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. Ved å sette langt mer av sykehjemsdriften ut på anbud, kan kommunen spare inntil 143 millioner kroner, mener NHO Service. Pengene kan veksles inn i 228 flere sykehjemsplasser. Det betyr en kapasitetsøkning på 20 prosent uten å øke budsjettene, frister interesseorganisasjonen som representerer private helseaktører som blant annet Norlandia, Attendo og Adecco. Store prisforskjeller Analysen avdekker store kostnadsforskjeller mellom sykehjemsplasser i Norge. Ifølge NHOs beregninger har kommunale sykehjemsplasser i Bærum en snittpris på kroner per år, mens sammenlignbare tilbud i andre steder i landet har presset prisen ned i kroner. Disse prisforskjellene er vanskelige å forklare. Det er ingen ting som tyder på at resultatet er dårligere der plassene er rimeligst eller best der kostnadene er høyest, mener analyseansvarlig Lasse K. Tenden i NHO Service. Men vi ser at blant de som driver kostnadsfritt er det vanlig at de ansatte, på ulike nivåer, får ganske stor frihet til å treffe og påvirke avgjørelser, sier Tenden. Analysen har lagt til en buffer på kroner på de rimeligste alternativene for å fange opp usikkerhetsmomenter. Tenden Sykehjemsplasser I år er det nesten 800 personer i Bærum som har rundet 90 år. I 2014 vil gruppen med de eldste eldre ha vokst til over 1.200, en økning på godt over 50 prosent. Likevel inneholder budsjettforslaget ingen planer om nye sykehjemsplasser. Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. En analyse fra NHO Service viser at konkurranseutsetting kan gi 228 flere sykehjemsplasser, og spare kommunen for inntil 143 millioner kroner. Spørsmålet er først aktuelt når det foreligger konkrete planer om å etablere nye sykehjem i kommunen, sier rådmann Marit Langfeldt Ege. Hun har ikke rukket å sette seg inn i rapporten fra NHO Service, men understreker at konkurranseutsetting er en politisk beslutning. Det ligger allerede et politisk vedtak fra formannskapet om at vi skal vurdere private aktører når det foreligger konkrete planer om nye sykehjem. Jeg forholder meg til det, sier Langfeldt Ege. Så langt er det kun sykehjem som er aktuelt å sette ut på anbud, og ikke hjemmesykepleie. Bærum har i dag ett sykehjem som er privat drevet. Det er valgt på bakgrunn av kvalitet og ikke økonomi, understreker Langfeldt Ege. Fremskrittspartiet Det er Fremskrittspartiets Sven Even Maamoen som har bestilt analysen. Kommunen må spare inn 300 millioner kroner de neste årene. Det blir tøft. Vi PÅ BESØK: Private er definitivt et viktig supplement fordi kommunen trenger konkurranse, noe å sammenligne seg med og strekke seg etter. Det mener daglig leder Tove Topaas ved Gullhaug bo- og behandlignssenter med bebeoer Kjell Kirkeng. I bakgrunnen: Fremskritspartiets Sven Even Maamoen. FOTO: ULF HANSEN Gullhaug bo- og behandlingshjem er kom- Jeg mener ikke det. Vi scoret høyest på Nyhetsklipp - Fagforbundet NYHET BÆRUM Mandag 1. november Etterlyser klatre-info Arne Larsen er en ivrig klatrer som har tatt den bratte veien opp til Kolsåstoppen mange ganger. Nå har han skrevet til kommunen og bedt om at det settes opp skilter med klatre-informasjon både oppe og nede ved Kif-hytta (bildet). «Det ville ikke bety store kostnader for kommunen, og ville, tror jeg, være et kjærkomment tilbud for de som ikke har klatret på Kolsås tidligere. Tror også mange ikke-klatrere kunne ha interesse av å lese om klatringen på Kolsås», skriver Larsen i sitt brev til kommunen. Klager på flombelysning En beboer på Eiksmarka reagerer på at belysningen på gamle Eiksmarka ishockeybane står på til alle døgnets tider. Nå ber han Bærum kommune ta affære. I en e-post til Bærum kommune er beboeren sterkt kritisk til belysningen. «Disse lysene står nå på 24 timer i døgnet. Unødvendig bruk av energi og av skattebetalernes penger», heter det i e-posten. PENGER Å HENTE: Anders Vollen i NHO Service mener kommunen har råd til flere sykehjemsplasser om de benytter konkurranseutsetting. ALLE FOTO: TORE GURIBY Mer velferd for pengene Bærum. Private supplement til kommunale tjenester kan frigjøre midler som kan brukes til å utvide tilbudet. Det var hovedbudskapet til Anders Vollen i NHO Service og Kari Tøsse, som er regionsjef for Attendo Care i Norge. De var invitert til å utdype sine synspunkter på Bærum Fremskrittspartis budsjettkonferanse lørdag. Konkurranseutsetting av kommunale tjenester er et brennbart fakta Konkurranseutsetting Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. En analyse utarbeidet av NHO service anslår at kommunen kan spare inntil 143 millioner på å konkurranseutsette sykehjemsdriften. I Bærum koster en sykehjemsplass i gjennomsnitt kroner. I budsjettforslaget fra rådmannen i Bærum er det ikke gjort plass for nye sykehjemsplasser, trass i at gruppen over 90 år forventes å øke med over 50 prosent de neste tre årene. politisk tema. Bærum Frp ønsker å få temaet nærmere belyst, ikke minst med tanke på de store budsjettkuttene kommunen må belage seg på i årene som kommer. Vollen fra NHO Service understreket at privat tjenestesektor er avgjørende for å opprettholde bærekraftige velferdsordninger. Privat sektor er ingen trussel mot velferden, uttalte han. Frigjør ressurser Ifølge NHO er det bare 11 av Norges 430 kommuner som benytter konkurranseutsettelse. Kun 4,2 Kan spare 143 mill. fakta Private sykehjem billigst, anslår interesseorganisasjon Mest fornøyd på Gullhaug BUDSTIKKA: 23. oktober prosent av landets sykehjem har vært gjennom en slik prosess. Vollen mente at å konkurranseutsette sykehjem kan frigjøre store ressurser i kommune. Han hevdet at om Bærum kommune konkurranseutsatte 20 prosent av sine sykehjem, ville det frigjøre 90 millioner kroner, penger kommunen kunne bruke til å opprette flere sykehjemsplasser. Av de 90 millionene som ble frigjort, ville bare 12,5 gå til de private leverandørene. Kommunen ville sitte igjen med store summer til egen disposisjon. Kari Tøsse var ansatt i Bærum kommune til 2000, da hun gikk over til en bedrift som leverte helsetjenester i privat regi. Hun mener flere aktører og konkurranse gir mangfold, kreativitet og nye løsninger, og fleksibilitet i forhold til organisasjonsform. Myter om private Attendo Care har hatt ansvar for driften av Gullhaug bo- og behandlingssenter siden Nylig ble avtalen forlenget frem til april Sykehjemmet på Gullhaug er det eneste i Bærum som er konkurranseutsatt. Vi har vært med på å videreutvikle eldreomsorgen. I Bærum ser vi at måten vi er organiserer virksomheten på også prøves ut i kommunale sykehjem. Vi gir også kommunen et sammenligningsgrunnlag for å vurdere egen drift. Vi burde vite hva en sykehjemsplass koster, poengterte hun. Tøsse gikk i rette med det hun mente var myter om private sykehjem, som at de lønner dårligere enn kommunene, tilbyr de ansatte dårligere pensjonsvilkår og opererer med stillingsbrøker som tvinger pleiere til å jobbe deltid, selv om de ønsker fulltidsjobb. Ifølge Tøsse var det ikke hold i noen av påstandene. Jens Svenningsen jens.svenningsen@budstikka.no PRIVAT INNSLAG: Kari Tøsse (t.v.) mener Attendo Care har vært med på å videreutvikle eldreomsorgen i Bærum. Budstikka. Publisert: Side 37 av 55

38 Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. Ved å sette langt mer av sykehjemsdriften ut på anbud, kan kommunen spare inntil 143 millioner kroner, mener NHO Service. Pengene kan veksles inn i 228 flere sykehjemsplasser. Det betyr en kapasitetsøkning på 20 prosent uten å øke budsjettene, frister interesseorganisasjonen som representerer private helseaktører som blant annet Norlandia, Attendo og Adecco. Store prisforskjeller Analysen avdekker store kostnadsforskjeller mellom sykehjemsplasser i Norge. Ifølge NHOs beregninger har kommunale sykehjemsplasser i Bærum en snittpris på kroner per år, mens sammenlignbare tilbud i andre steder i landet har presset prisen ned i kroner. Disse prisforskjellene er vanskelige å forklare. Det er ingen ting som tyder på at resultatet er dårligere der plassene er rimeligst eller best der kostnadene er høyest, mener analyseansvarlig Lasse K. Tenden i NHO Service. Men vi ser at blant de som driver kostnadsfritt er det vanlig at de ansatte, på ulike nivåer, får ganske stor frihet til å treffe og påvirke avgjørelser, sier Tenden. Analysen har lagt til en buffer på kroner på de rimeligste alternativene for å fange opp usikkerhetsmomenter. Tenden understreker at analysen bare er et grovriss. Vi mener det er et stort potensial her, men kommunen må selv bestemme om og hvordan de vil hente dette ut, sier Tenden. Trangt budsjett I budsjettforslaget fra rådmannen i Bærum er det ikke gjort plass for nye sykehjemsplasser, trass i at gruppen over 90 år forventes å øke med over 50 prosent de neste tre årene. Konkurranseutsetting av sykehjemsplasser har ikke vært et tema under arbeidet med budsjettforslaget. Sykehjemsplasser I år er det nesten 800 personer i Bærum som har rundet 90 år. I 2014 vil gruppen med de eldste eldre ha vokst til over 1.200, en økning på godt over 50 prosent. Likevel inneholder budsjettforslaget ingen planer om nye sykehjemsplasser. Bærum kommune bruker 750 millioner kroner i året på sykehjem. En analyse fra NHO Service viser at konkurranse- utsetting kan gi 228 flere sykehjemsplasser, og spare kommunen for inntil 143 millioner kroner. Spørsmålet er først aktuelt når det foreligger konkrete planer om å etablere nye sykehjem i kommunen, sier rådmann Marit Langfeldt Ege. Hun har ikke rukket å sette seg inn i rapporten fra NHO Service, men understreker at konkurranseutsetting er en politisk beslutning. Det ligger allerede et politisk vedtak fra formannskapet om at vi skal vurdere private aktører når det foreligger konkrete planer om nye sykehjem. Jeg forholder meg til det, sier Langfeldt Ege. Så langt er det kun sykehjem som er aktuelt å sette ut på anbud, og ikke hjemmesykepleie. Bærum har i dag ett sykehjem som er privat drevet. Det er valgt på bakgrunn av kvalitet og ikke økonomi, understreker Langfeldt Ege. Fremskrittspartiet Det er Fremskrittspartiets Sven Even Maamoen som har bestilt analysen. Kommunen må spare inn 300 millioner kroner de neste årene. Det blir tøft. Vi må snu på hver eneste stein for å forhindre kutt i tjenestetilbudet. Dette er ett av flere innspill, sier Maamoen, som er foruroliget over at neste års budsjettforslag er strippet for nye sykehjemsplaner. Vi satte av 3 millioner kroner til et nytt sykehjem i desember. Nå kan man tolke det dit hen at dette legges på is. Under budsjettrundene fremover får vi helt sikkert en diskusjon om det er den aller svakeste gruppen som skal lide for budsjettkuttene, sier Maamoen, og understreker at anbudene må ta utgangspunkt i kvalitet fremfor pris. Kine Thorsen kine.thorsen@budstikka.no PÅ BESØK: Private er definitivt et viktig supplement fordi kommunen trenger konkurranse, noe å sammenligne seg med og strekke seg etter. Det mener daglig leder Tove Topaas ved Gullhaug bo- og behandlignssenter med bebeoer Kjell Kirkeng. I bakgrunnen: Fremskritspartiets Sven Even Maamoen. FOTO: ULF HANSEN mest fornøyde beboerne. Det viser brukerundersøkelser fra Private er definitivt et viktig supplement fordi kommunen trenger konkurranse, noe å sammenligne seg med og strekke seg etter, mener daglig leder Tove Topaas, som mener langt flere sykehjem i kommunen burde vært konkurranseutsatt. Mens brukerne plasserte Gullhaug på førsteplass, rangerte de pårørende institusjonen som nummer seks av 15. Mange er skeptiske til å sette omsorgsoppgaver ut på anbud. Har de grunn til det? Jeg mener ikke det. Vi scoret høyest på kommunens brukerundersøkelser, og vi er også valgt på grunn av kvalitet ikke på pris, sier Topaas. Hun tror engasjerte medarbeidere er den viktigste suksessfaktoren. Vi gir rom for de ansattes egne ideer og interesser og får gjennomført forslag fort. Det er ikke nødvendig å ta det opp i høye råd, forteller Topaas. Vi har for eksempel laget en egen malergruppe på initiativ fra en av de ansatte. Det blir gøy å gå på jobb og skaper glede blant beboerne, noe som jo også er hovedmålet, sier Topaas. Nyhetsklipp - Fagforbundet 14 Tirsdag 26. oktober 2010 NYHET BÆRUM Vil drive sykehjemmene selv fakta Sykehjemmene Budstikka skrev lørdag om at en analyse utført av NHO Service antyder at konkurranseutsetting av sykehjemsdriften i Bærum kan gi 228 flere sykehjemsplasser i Bærum uten å øke budsjettene. Ifølge NHOs beregninger har kommunale sykehjemsplasser i Bærum en snittpris på kroner per år, mens sammenlignbare tilbud i andre steder i landet har presset prisen ned i kroner. I budsjettforslaget fra rådmannen i Bærum er det ikke gjort plass for nye sykehjemsplasser, trass i at gruppen over 90 år forventes å øke med over 50 prosent de neste tre årene. Kan spare 143 mill. Bærum. Konkurranseutsetting kan gi 228 flere sykehjemsplasser i Bærum uten å økte budsjettene. Det antyder en analyse utført av NHO Service. fakta Private sykehjem billigst, anslår interesseorganisasjon Mest fornøyd på Gullhaug Gullhaug bo- og behandlingshjem er kommunens eneste privat drevne, og har de BUDSTIKKA: Lørdag 23. oktober. INNHOLD: Bjørn Johnsen i Fagforbundet ønsker at kommunen skal drive sykehjemmene selv. FOTO: KARL BRAANAAS PRAGMATISK: Lisbeth Hammer Krog (H). Bærum. Fagforbundet i Bærum mener medarbeidere i private helseinstitusjoner ofte tilbys dårligere vilkår enn offentlig ansatte kolleger. Og Lisbeth Hammer Krog (H), som kan bli Bærums neste ordfører, bedyrer at hun har et pragmatisk forhold til konkurranseutsetting av sykehjemstjenester. Lederen for Fagforbundet i Bærum kommune, Bjørn Johnsen, har skumlest analysen fra NHO Service, og lar seg ikke imponere. Det er mange momenter som ikke er Åtte av hovedstadens 47 sykehjem drives av private. Byråd Sylvi Listhaug mener besparelsen tilsvarer driften av 95 sykehjemsplasser. Sylvi Listhaug (Frp), som er byråd for helse og eldreomsorg, opplyser at Oslo kommune for tiden har 49 sykehjem i drift. 12 av disse drevet ideelle organisasjoner etter avtale med kommunen, 8 drives av private etter konkurranseutsetting og de resterende 29 av kommunen. Vi har klare tall. Sykehjemmene som drives av private er rimeligere, fastslår hun. Den gjennomsnittlige kostnaden for en plass på et sykehjem som drives av kommunen ligger på kroner i året. Snittprisen for de privatdrevne sykehjemsplassene er kroner. Anselig beløp Ifølge Listhaug sparer Oslo kommune nærmere 59 millioner kroner i året på differensen mellom privat og kommunal drift. Det er et anselig beløp og tilsvarer driften av ca 95 sykehjemsplasser, som tilbakeføres direkte til sykehjemsetaten og brukes til å styrke tilbudet til de eldre, sier hun. Tilbakemeldingen fra etaten er at markedet er positivt når det gleder anbud på kommunale pleie- og omsorgstjenester. Kommunen oppleves som tøff, men fair, i forhandlinger med tilbyderne. belyst ordentlig i NHO-analysen. Offentlig ansatt helsepersonell har for eksempel høyere begynnerlønn enn i det private. Å ha medarbeidere på heltid er også en kostnad, og det er flere på heltid i det offentlige enn det private helsetilbudet. Å kunne tilby heltidsstillinger er viktig når det gjelder rekruttering til sykehjemmene, understreker Johnsen, og påpeker at også pensjonsordningene som regel er vesentlig dårligere i private enn offentlige helseinstitusjoner. Johnsen minner om at ordfører Odd Reinsfelt har gitt uttrykk for at Bærum kommunestyre har et omforent mål for eldresatsingen på tvers av partigrensene. Jeg håper dette er et syn som videreføres også av den neste ordføreren, avslutter Bjørn Johnsen. Oslo sparer 59 millioner Bærum Arbeiderparti har liten tro på at det er mange penger å spare på å konkurranseutsette driften av flere sykehjem. Kjell Maartmann-Moe, som representerer Arbeiderpartiet i kommunestyrets sektorutvalg for bistand og omsorg, påpeker at Ap i utgangspunktet ønsker å få mest mulig igjen for pengene som bevilges til drift av sykehjem. Men det må ikke gå på bekostning av kvaliteten. Vi er nysgjerrige på detaljene i regnestykkene i analysen fra NHO Service. Jeg tror kommunen driver sine sykehjem rasjonelt og godt. En privat tilbyder skal i tillegg tjene penger, poengterer han. Skjult kostnad Arbeiderpartiet er bekymret for at de private tilbyderne sikrer sin fortjeneste ved tilby sine ansatte dårligere lønninger og dårligere pensjoner. For kommunen ligger det også en skjult kostnad i at det må bygges opp et byråkrati for anbudsrunder, forhandlinger og kontroll av den private sykehjemsdriften. Kommunen driver sin sykehjemsvirksomhet på en rasjonell og god måte. Det er neppe mye å tjene Pragmatisk Om Hammer Krog blir ordfører neste høst, er hun forberedt på å måtte gå harde runder for å kutte kostnader. Vi må vende hver stein når vi nå går mot trangere økonomiske tider. Det vil være naturlig å stille oss spørsmålet om større grad av konkurranseutsetting er veien å gå, sier hun. Men jeg kjøper ikke rått at hvis vi konkurranseutsetter, så får vi også en billigere tjeneste. Vi må se kvalitet og pris i sammenheng, understreker Krog. Politikerne har vedtatt at ved nye sykehjemsprosjekter i fremover skal konkurranseutsetting av driften vurderes, Også boliger med service skal vurderes for private aktører. Dette handler ikke så mye om ideologi. Jeg har et pragmatisk forhold til dette, det handler om pris og kvalitet, sier Krog. Jens Svenningsen og Kine Thorsen Må bygge byråkrati jens.svenningsen@budstikka.no BEKYMRET: Kjell Maartmann- Moe (Ap). på å konkurranseutsette driften, konstaterer Kjell Maartmann-Moe. Budstikka. Publisert: Side 38 av 55

39 50 millioner i Bamble NHO Service. Publisert på nett :23. I en ressurs- og effektivitetsanalyse utført av NHO Service går det fram at Bamble kommune kunne vært driftet 50 millioner rimeligere enn tilfellet er i dag, skriver Porsgrunns Dagblad. Det er Bård Hoksrud (Frp) som presenterer analyserapporten, og han kommer til å legge den fram for Helse- og omsorgskomiteen i kveld. Kommunalsjef Birgit Sannes synes analysen fra NHO Serviceer interessant lesning, men hun tror det er et drømmescenario. Mer om saken NHO Service Se webartikkelen på Side 39 av 55

40 10 T E L E M A R K S A V I S A TIRSDAG 19. OKTOBER 2010 B UDSJETTET I S KIEN Små skatte-hopp SKIEN: Eiendomsskatten i Skien øker ikke neste år. Satsen blir som nå, 5,7 promille. I 2012 og 2013 ligger det inne en mulig økning til 5,85 promille. De kommunale avgiftene og gebyrene er beregnet å øke med den normale prisveksten som ligger i statsbudsjettet, 2,7 prosent. Veksten i de statlige overføringene til Skien i 2011, spises nesten helt opp av den ventede lønns- og pensjonsveksten for de over 4000 kommuneansatte. Den reelle inntektsveksten over statsbudsjettet blir derfor små 0,9 prosent, opplyser økonomidirektor Dag Sagafos til TA. Stryker ikke Melum-plasser SKIEN: Den planlagte ombyggingen av omsorgsleiligheter ved Melum bo- og behandlingssenter til 11 sykehjemsplasser kan likevel bli satt i gang neste år. Det tror ordfører Rolf Erling Andersen (Ap) og leder i helse- og velferdsutvalget, Heidi Hamadi (SV). Rådmannen går i sitt budsjettforslag inn for å legge den omdiskuterte ombyggingen på is og dermed spare 3,7 millioner kroner på driftsbudsjettet. - Dette må vi se å få på plass, sier Andersen. - HAR ANSVAR: Lærertillitsvalgt Knut Håvard Andersson synes regjeringen slipper for lett unna sitt ansvar for kommuneøkonomien og dermed grunnskolen. FOTO: ØRNULF HJORT-SØRENSEN Varsler byggestop SKIEN: Formidable investeringsprosjekter og skyhøyt driftsnivå har tømt kommunens fondsmidler. Nå advarer rådmannen mot å sette i gang nye byggeprosjekter de fem neste årene. VIGDIS HELLA vigdis.hella@ta.no Tida da Skien fløt over av melk og honning, er forbi. I går skisserte rådmann Knut Wille et dystert framtidsbilde av Skien, dersom politikerne ikke forstår alvoret i den gjeldstyngede situasjonen kommunen har havnet i. Gjennom sine 12 år som rådmann har han aldri lagt fram et tøffere budsjett enn det han i går foreslo for Bremsene må på. Det er det viktigste signalet. Vi må gjennom en smertefull prosess, og det skyldes i hovedsak investeringsprosjektene. Vi har ikke lenger penger til store investeringsprosjekter før vi har betalt ned gjeld, forklarte Wille. TØMT BANKKONTOEN Kommunens bankbøker er tømt når 2012 står for døren. Store investeringsprosjekter som Skien Fritidspark, Mæla ungdomsskole, Bakkane sykehjem, samt et høy driftsnivå, har spist opp disposisjonsfondene. Bare i løpet av 2008 og 2009 ble det sprøytet inn 229 millioner kroner fra kommunens fond. De årlige driftskuttene på to prosent som kommunen skulle gjennomføre over fire år, har ikke lyktes, til tross for at årsverkene er slanket med 115 bare det siste året. - Hadde vi klart å gjennomføre kuttene på to prosent fra 2009 til SKIEN: Frp har lite håp om å få napp hos de rødgrønne med sin nye spareoppskrift. Men vinner de borgerlige valget i Skien neste høst, blir en rekke kommunale oppgaver satt ut på anbud. ØRNULF HJORT-SØRENSEN ornulf.hjort-sorensen@ta.no Det garanterer - ikke uventet, Frps gruppeleder Nils Olav Skilbred. Han overleverte i går partiets bestillingsverk fra NHO service, repporten som konkluderer med at Skien kommunen 2012, hadde vi redusert med 150 millioner kroner, og vi hadde vært på 2006-nivå. Men det har vi ikke klart, og nå kan vi ikke reddes av pengebøkene. Vi må finne andre inntekter, sa Wille. Forventningen om at kommunen kan hente ut 80 millioner kroner årlig i Skagerak-midler, er å tøye strikken langt, mener rådmannen. BYGGESTOPP Derfor advarer rådmannen sterkt mot å bruke penger på nye byggeprosjekter som det planlagte sykehjemmet på Nenset. Ei heller de 11 sykehjemsplassene på Melum bo- og servicesenter til bare 3,6 millioner kroner bør prioriteres nå, advarer rådmannen. Settes nye byggeprosjekt i gang uten nye inntektskilder, må kommunen kutte nye årsverk. - Det tror jeg ikke er ønskelig, understreket rådmannen i går. Bare i kommunalområdet for helse og velferd er det kuttet årsverk i løpet av de to siste årene. Neste år skal ytterligere syv millioner kroner skaves bort, men det er i 2012 det blir smertefullt. Da kommer nye kutt på 27 millioner, noe som vil gå på kvaliteten løs. KUTT I OPPVEKST Oppvekstområdet må kutte 13,1 millioner kroner, til tross for at mange enheter melder om snaue budsjetter. Lærertimer skal kuttes Venter ikke respons kan spare 152 millioner kroner ved å konkurranseutsette en rekke kommunale oppgaver, uten å gå på akkord med kvaliteten. - Hvis det er sant, det NHO sier, da bør folk stemme Frp neste gang. Vi akter nemlig å gjennomføre dette, sier Skilbred til TA. - SELG Høyres gruppeleder Jon Olav Stensrød tok igjen til orde for å selge kommunale eiendommer som kommunene ikke har bruk for. med nye 5,5 millioner kroner. Samtidig stiller rådmannen spørsmål ved om kommunen kan fortsette å opprettholde den høye kvaliteten i spesialpedagogiske tjenester som går på bekostning av ordinær skole. Byggingen av Lunde barneskole slår inn for fullt neste år med 87 millioner kroner, men er endelig vedtatt. Det er derimot ikke Lunde-anlegget som tidligere i høst ble stengt på grunn av dårlig brannsikkerhet. Spørsmålet blir nå om politikerne må bevilge mer penger til å forsere byggingen, eller leie andre lokaler. SELGE SKOLER Ellers bør ikke nedlagte skoler brukes til grendehus, men selges, er rådmannens klare råd, og mener kommunen framover må være mer kritiske til egen arealbruk. Bydrift må kutte 4,4 millioner kroner, noe som kan bety en nedbemanning på 6-8 årsverk. For kulturområdet må enhetene kutte nye to prosent, mens kultur- og aktivitetssenter og biblioteket skjermes. GODE NYHETER Selv om Skien står i dyp gjeld, hadde rådmannen noen gode nyheter: Innbyggertallet og arbeidsplassene i kommunen øker, mens antall sosialklienter går ned. Dermed er det bedre utsikter for mer inntekter. - Det aller viktigste må være å skaffe penger til et nytt sykehjem og til skolen, sa han. BLIR LEST - Takk skal du ha, sa ordfører Rolf Erling Andersen (Ap) da han fikk NHO-notatet. - Vi er sterkt klar over at NHO driver en voldsom kampanje for å komme inn på kommunal sektor, sa han. Men bak den ideologiske frontkollisjonen ba Andersen om å få underlagsmaterialet bak rapporten, og han lovet å ta den seriøst. ALVORLIG: - Dette er det tøffeste budsjettet jeg har lagt fram i mine 12 år som råd KLAR TALE: Skien Aps gruppeleder Hedda Foss Five heller kaldt vann i blodet på de som håper på et nytt sykehjem. FOTO: ØRNULF HJORT-SØRENSEN Telemarksavisa. Publisert: Side 40 av 55

41 NHO: Fantasifulle effektiviseringskalkyler ved privatisering og anbud i Bergen og Oslo Ivar Johansen - Blogg. Publisert på nett :37. Privatisering, marked og konkurranse fredag Gjennom særs fantasifulle beregninger forer NHO Service lokale Høyre- og Fr.P-politikere med beregninger som skal vise `hvilke konkrete gevinster deres kommune kan oppnå ved å følge det NHO Service betegner som `beste praksis.`` `Beste praksis` er naturligvis synonymt med anbud og konkurranseutsetting slik at NHOs medlemsbedrifter kan få større sugerør ned i kommunekassa ved NHO-bedriftene overtar driftsoppgaver for kommunen. Siste framstøt er i Bergen, og hvor NHO bl.a. baserer seg på en svært tendensiøs og haltende framstilling av erfaringer fra Oslos eldreomsorg. Rødts Torstein Dahle har gjennomgått saken. Bystyrerepresentant (Rødt) TORSTEIN DAHLE Om notat av fra NHO Service om effektiviseringspotensialet i Bergen kommune NHO Service gjennomfører for tiden en landsomfattende offensiv for å fremme konkurranse-utsetting og privat drift av kommunale oppgaver. De henvendte seg 17. september til Bergen kommune med det de kalte Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV - Bergen kommune. Analysen konkluderte med at Bergen kommune har et effektiviseringspotensial på 679,3 millioner kroner ved å konkurranseutsette hovedtyngden av sine helseog omsorgstjenester, samt renhold og forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Beregningene til NHO Service ble omtalt i Bergens Tidende 24. september under overskriften Lokker med stor gevinst. I artikkelen ble det referert til en beregnet besparelse på rundt 700 millioner kroner, og direktør Dag Ekelberg i NHO Service understreket at tallene i analysen er nøytrale tall, hentet fra kommunene selv og Statistisk Sentralbyrå. Han understreket at konkurranseutsetting ikke ville gå på bekostning av kvaliteten, og han henviste til erfaringer fra Oslo for å underbygge det. Finansbyråd Liv Røssland uttalte til BT at Dette viser at de som har tvilt på at det er penger å hente på konkurranseutsetting, tar feil. Hun mente at det var mye å tjene på å få inn konkurranse, men hun sa samtidig at det også var viktig at kommunen opprettholdt egen kompetanse på mange felt. Det viser seg at ressurs- og effektiviseringsanalysen til NHO Service er et lite notat på fem sider. I notatet oppgis tall for Bergen kommunes utgifter til de aktuelle oppgavene - tall som visstnok er hentet fra KOSTRA supplert med informasjon fra byrådet i Bergen. Disse tallene sammenlignes så med det som NHO Service kaller beste praksis, som oppgis å være et gjennomsnitt av de kjente priser/produktivitet som er oppnådd gjennom anbudskonkurranser det siste året, eller hvor kommuner har offentliggjort egne tall i denne forbindelse. Det opplyses at beste praksis ikke nødvendigvis er hentet fra konkurranseutsetting men er uttrykk for dagens kostnadsnivå målt mot de mest kostnadseffektive alternativer. Jeg har gjennomgått notatet fra NHO Service. Jeg konstaterer følgende: - De utgiftstallene som er brukt for Bergen kommune, er delvis feil, og at det ser ut til at feilene kan dreie seg om en størrelsesorden på mer enn 800 millioner kroner. - I de få regnestykkene som notatet inneholder, er det regnefeil på titalls millioner. - Framstillingen av erfaringene fra Oslo kommune er tendensiøs og bygger på sviktende grunnlag - Tallene for beste praksis er uten oppgitt kilde eller dokumentasjon. De forutsetter at man har tillit til at NHO Service har framskaffet og presentert dem på en korrekt måte. Den øvrige tallbehandling i notatet og den grovt Side 41 av 55

42 misvisende måte som NHO Service i denne kampanjen bruker en undersøkelse fra 2008 fra Rambøll Management, tilsier at det sannsynligvis ikke finnes saklig dekning for de tallene som er brukt for beste praksis. Jeg utfordrer NHO Service til å gjøre sitt underlagsmateriale tilgjengelig for meg, slik at det kan vurderes og etterprøves helt konkret. Så langt framstår notatet som et makkverk av helt enestående slett kvalitet. Som nevnt er framstøtet overfor Bergen kommune et ledd i en landsomfattende offensiv fra NHO Service. Jeg har sett at dette har ført til en rekke lokale politiske initiativ for konkurranseutsetting, begrunnet med tilsvarende presentasjoner fra det som omtales som tallknuserne i NHO Service. Det er svært foruroligende at slike misvisende og faglig helt uakseptable analyser skal bli brukt som begrunnelse for politiske beslutninger som både rammer dem som er avhengige av disse kommunale tjenestene, og de kommunalt ansatte som gjør en viktig og seriøs jobb med å utføre tjenestene. Nærmere om tallmaterialet i analysen Notatet skal bygge på data fra De tallene som er oppgitt for Bergen kommune, er det stort sett umulig å gjenfinne i KOSTRA (Den sentrale databasen for kommunale regnskapsdata). Noen av tallene er så merkelige at de neppe kan være riktige. Spesielt vil jeg peke på tallene for utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av Bergen kommunes bygningsmasse. I notatet er disse utgiftene oppgitt til kr En påstand om at Bergen kommune bruker nesten 1,3 milliarder kroner på forvaltning, drift og vedlikehold av sine eiendommer, virker helt vanvittig. FDV-oppgavene til kommunen ivaretas så vidt jeg vet av Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) for kommunens boligmasse som ved utgangen av 2009 var på 5110 boliger til ulike formål. BBB har i flere år viet FDV-utgiftene spesiell oppmerksomhet for å effektivisere og systematisere dette arbeidet som betyr så mye for beboerne og for kommunens ivaretakelse av sine verdier. Siden 2001 har BBB vært sentral i utviklingen av it-basert FDV-system bygd på åpen kildekode. Systemet, som har fått navnet Portico Estate, er utviklet i samarbeid med Statens Bygningstekniske Etat, Innovasjon Norge og Husbanken. Jeg nevner dette for å peke på at dette området er det faktisk blitt arbeidet særlig systematisk med i Bergen kommunes regi, for å få en effektiv ivaretakelse av FDVoppgavene. Ifølge BBBs regnskap for 2009 utgjorde BBBs totale driftsutgifter ekskl. avskrivninger da 296,2 millioner kroner. Det inkluderer også overføringer som i 2009 var spesielt store med 73,8 millioner kroner. Av disse overføringene gjaldt 11,4 millioner den kapitalavkastning som kommunen krevde, 55,5 millioner gjaldt forskjellige merverdiavgiftsrefusjoner som ble ført ut av BBB, og som dermed ikke gjaldt driftsutgifter i vanlig forstand, og 6,6 millioner gjaldt omdisponering av de spesielle tiltaksmidlene som regjeringen vedtok vinteren 2009 pga den økonomiske krisen. Korrigerer vi for posten Overføringer hadde BBB samlede driftsutgifter på 222,4 millioner kroner. For den øvrige kommunale eiendomsmasse er det så vidt jeg vet Bergen kommunale bygg (BKB) som ivaretar FDV-oppgavene. I 2009 implementerte BKB det itbaserte FDV-systemet Portico Estate, som BBB hadde utviklet. Ifølge regnskapsdata i byrådets nettopp framlagte budsjettforslag for 2011 var BKBs samlede driftsutgifter i 2009 på 249,6 millioner kroner (ekskl. avskrivninger og kalkulatoriske renter). BBB og BKB skulle da til sammen ha driftsutgifter på ca 470 millioner kroner i Hvordan NHO Service kan operere med kommunale FDV-utgifter på 1,29 milliarder kroner i 2009 framstår som gåtefullt. Formodentlig har NHO Service basert seg på tall fra byrådet. Det gjør ikke gåten mindre. Jeg ber i en interpellasjon til bystyrets møte 25. oktober om svar på hvordan det kan ha seg at Bergen kommune tilsynelatende har mer enn 800 millioner kroner i FDV-utgifter utenom de utgiftene som går gjennom BBB og BKB. Like oppsiktsvekkende som at kommunens FDV-utgifter oppgis å være 1,29 milliarder kroner, er det at det som NHO Service anser som beste praksis, skulle medføre Side 42 av 55

43 FDV-utgifter på 1,11 milliarder kroner. Sammenholdt med BBBs og BKBs samlede driftsutgifter på 470 millioner kroner virker denne beste praksis særdeles lite attraktiv. En forklaring - som virker temmelig utrolig - kunne muligens være at man har inkludert avskrivninger og kalkulatoriske renter i tallene. Men i så fall vil jo det bety at det som NHO Service kaller beste praksis innebærer at hele kommunens eiendomsmasse selges til private, slik at det dermed er de private som skal dekke renter og avskrivninger på bygningene. En slik bruk av begrepet konkurranseutsetting er i så fall svært uvanlig. Det er heller ikke så lett å begripe at det skulle være økonomisk fordelaktig å gjøre det, siden kommunen betaler lavere rente på sin lånefinansiering enn det private selskaper gjør. Det virker litt for fantastisk at tallene fra NHO Service skulle innebære at Bergen kommune selger Rådhuset og Hovedbrannstasjonen og alle skolene og sykehjemmene og boligene og alle andre bygninger til private. Jeg antar at det ikke kan være riktig, men uansett framstår tallene på 1,11 milliarder for beste praksis og 1,29 milliarder for kommunens FDV-utgifter som helt ubegripelige. Også de tallene som brukes for pleie- og omsorgstjenestene og for renhold er det grunn til å sette store spørsmålstegn ved, selv om man på disse områdene ikke når opp i uforklarlige tall i milliard-klassen. I notatet hevdes det at man i stor grad bygger på KOSTRA-tall. Men KOSTRAtallene for Bergen kommune er til dels av en art som gjør dem lite egnet for sammenligningsformål. Dels vil rene kalkulerte poster som ikke har noen direkte parallell i utgifter kunne påvirke noen tall. Dels kan tall være påvirket av en høyst diskutabel behandling av pensjonskostnader, slik at de ulike tjenesteområdene belastes med andre og ofte større pensjonskostnader enn det som Bergen kommunes helhetlige driftsregnskap belastes med. Dels er det i Bergen kommunes KOSTRAdata enkelte helt urimelige tall som viser at noe er galt. De som arbeider med aktivisering av eldre og funksjonshemmede, lønnes for eksempel helt eksepsjonelt godt, ved at lønnsutgiftene til aktivisering er på ca 2, 4 millioner kroner per årsverk. Jeg tillater meg å anta at det ikke er riktig. Men slike data har formodentlig NHO Service slukt rått. Tallene i figur 4 på side 3 ender opp i beregnede effektiviseringsgevinster på de ulike tjeneste-områdene. Å lage anbudsinnbydelser, vurdere anbudene, administrere kontraktsforholdene og følge opp at kontraktsvilkår og kvalitetskrav blir overholdt, krever betydelige ressurser av kommunen. I notatet har NHO Service forutsatt at det er tilstrekkelig å anta at det medgår ressurser av en verdi som tilsvarer 1,5% av de årlige kontraktsverdier til slik administrasjon av tjenestekjøp fra eksterne. Dette blir tydeligvis litt for komplisert for tallknuserne i NHO Service, for man klarer i hvert fall å regne feil. For sykehjemsplassene er det 23,4 millioner kroner som uten forklaring fordufter fra regnestykket. Notatet inneholder også flere andre figurer, som dels er ren spekulasjon og dels rommer åpenbare feil. Figur 3 skal for eksempel vise samlet ressursfrigjøring ved å innføre beste praksis, men da med et fratrekk for beregnet 1,5% av kontraktssummen til administrasjon. Imidlertid forutsettes det i figuren at også når kommunen driver i egen regi, vil man ha tilsvarende kostnader til å administrere oppgavene. Det er vanskelig å forstå at en slik påstand skulle væreriktig, men i alle fall vil det å belaste både kommunal utførelse og beste praksis med samme beløp til administrasjon, bety at besparelsen i kroner (dvs. differansen mellom de to alternativene) skulle bli den samme enten man sammenligner tallene før det er belastet for administrasjon eller etter at det er belastet for administrasjon. I figur 3 endres imidlertid differansen mellom alternativene med det antatte administrasjonsbeløpet på 60 millioner kroner. Det er enda flere pussigheter rundt omkring i notatet, for eksempel at det forutsettes at dekningsbidraget beskattes med 28%. Dekningsbidraget er jo bidrag til å dekke enkelte kostnadskategorier som ikke fordeles ut på de varene/tjenestene som selges. Disse kostnadene vil normalt være skattemessig fradragsberettiget. Det er ikke dekningsbidraget som beskattes, men nettoinntekten etter at alle skattemessige kostnader er trukket fra. Side 43 av 55

44 Om erfaringene fra Oslo På side 2 i notatet hevder man at den økonomiske effektiviseringen som notatet påstår at man kan oppnå ved konkurranseutsetting, ikke går på bekostning av kvaliteten. Som belegg for dette viser man til uavhengige bruker- og pårørende undersøkelser fra 2009, gjennomført av Helse- og Velferdsetaten i Oslo kommune. Det oppgis en lenke, som fører til en såkalt sammenstillingsrapport fra mai 2009, der man sammenstiller tre kilder: Resultater fra kvalitetsrevisjoner, fra registrering av det som kalles objektive indikatorer (som for eksempel kan være andel sykehjemsbeboere med trykksår i høyrisikogruppen), og brukerundersøkelser. Den brukerundersøkelsen som det refereres til i rapporten, var en beboerundersøkelse i sykehjem. Det store flertall av sykehjemsbeboere er demente. Undersøkelsen omfattet derfor bare de som fysisk og mentalt er i stand til å besvare spørsmål fra intervjuerne. Det var dermed bare 14 prosent av beboerne som lot seg intervjue. Det var avdelingsledelsen ved det enkelte sykehjem som avgjorde hvem som ikke kunne gjennomføre et intervju av fysiske og psykiske årsaker. Beboerundersøkelsen ble supplert av en pårørendeundersøkelse. Der svarte 44% på spørsmålene. For hjemmetjenesten ble det gjennomført en brukerundersøkelse med svarprosent på 32%. Kvalitetsrevisjonene dreide seg primært om å undersøke hva som var av rutiner og prosedyrer i virksomhetene. En sammenstilling av resultatene fra kvalitetsrevisjonene, de objektive indikatorene og bruker- og pårørendeundersøkelsene ga for sykehjemmenes vedkommende ga et svært forvirrende og sprikende bilde. Det var ikke de samme sykehjemmene som skåret bra på de objektive indikatorene og bruker/pårørendeundersøkelsene. Det var ingen av de utvalgte 15 sykehjemmene på revisjonene som var blant de 15 beste på alle tre målinger. Sammenhengen mellom de ulike målingene ble betegnet som svak. Det ble gjort medarbeiderundersøkelser, men bare for de kommunale sykehjemmene. For hjemmetjenestene er det til dels enda større spredning i resultatene enn for sykehjemmene, og det er svært vanskelig å trekke konklusjoner. Om bestillerkontorene sies det at Det er imidlertid i likhet med utfører av hjemmetjenesten også for bestillerkontorene vanskelig å se noen klare sammenhenger mellom de tre målingene Kort sagt: Når NHO Service hevder at disse undersøkelsene tilbakeviser at økonomisk effektivisering går på bekostning av kvaliteten på tjenestene, så er det rett og slett ikke sant. Disse undersøkelsene har så svak oppslutning og gir så sprikende resultater at de ikke forteller noe som helst. Det er en grov tilsnikelse av NHO Service å bruke disse undersøkelsene som garantister for opprettholdt kvalitet ved konkurranseutsetting. På side 2 i notatet refereres det også til kostnadsundersøkelser fra Oslo. Konkret dreier det seg om en rapport fra 2009 med tittelen Kostnadstall for eldreomsorgsinstitusjoner. NHO Service refererer disse gjennomsnittstallene fra rapporten: Pris per kommunalt drevet sykehjemsplass kr Pris per plass drevet av ideell institusjon kr Pris per plass drevet av en kommersiell aktør kr Her presenterer NHO Service tall som er trukket helt ut av sin sammenheng. Ser vi konkret på de enkelte kommunalt drevne sykehjemmene, forstår vi mye mer av forholdene bak tallene. De to kommunale sykehjemmene som har høyest kostnader per plass (vektet ut fra den enkelte beboers tilstand), er Kingosgate bo- og rehabiliteringssenter og Økern alders- og sykehjem. Det viser seg at Kingosgate bo- og rehabiliteringssenter gjør en betydelig innsats mht fag- og kompetanseutvikling. Det er et omfattende samarbeid med Høgskolen i Oslo, spesielt mht sykepleierutdanningen, men også ergo- og fysioterapiutdanningene. Studenter har sin praksisperiode her, Høgskolen i Oslo har gjennomført Side 44 av 55

45 ulike prosjekter her, man har samarbeidet med medisinsk observasjonspost ved Ullevål universitetssykehus om veiledning og undervisning i praktiske sykepleiefaglige prosedyrer og rutiner. Dette er et eksempel på en viktig forskjell mellom de kommunale og de kommersielle institusjonene: De kommersielle institusjonene er i svært liten grad involvert i kompetanseutvikling, faglig utviklingsarbeid, undervisningsoppgaver. Dette er det de kommunale institusjonene - og i noen grad de som drives av ideelle organisasjoner - som driver med. Det er en avgjørende viktig aktivitet i en sektor som krever stor økning i faglig kvalifisert arbeidskraft de kommende årene, og som ville bli sterkt skadelidende dersom konkurranseutsetting får dominere sykehjemmene. Økern alders- og sykehjem viser seg å holde til i en verneverdig bygning - noe som slett ikke fremmer kostnadsminimering i driften. Hjemmet har i 2009 også vært preget av omfattende oppussing og dessuten oppføring av enda et bygg. Igjen ser vi en typisk forskjell mellom mange kommersielle sykehjem og mange kommunale sykehjem: Ofte vil kommunen konkurranseutsette noen av de mest lettdrevne og moderne sykehjemmene, mens de som har bygninger som er mindre hensiktsmessige for moderne drift, vanligvis ikke vil bli konkurranseutsatt. Ser vi på de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo, oppdager vi raskt en alvorlig og iøynefallende svakhet ved konkurranseutsetting: Det skjer ofte skifte av drivere, noe som fungerer skadelig for beboerne og for de ansatte. Et av de mer velkjente eksemplene er Paulus Sykehjem. I 2003 overtok Kirkens Bymisjon driften, etter en kommersiell driver som hadde fått mye kritikk. Ved den neste anbudsrunden i 2008 kom det som et sjokk på mange at Kirkens Bymisjon mistet anbudet, og at driften ble overtatt av Attendo Care. Kirkens Bymisjon hadde fått mye skryt for en betydelig forbedring av kvaliteten ved sykehjemmet. Kirkens Bymisjon og Attendo Care sto opp mot hverandre da driften for neste periode skulle avgjøres, og Kirkens Bymisjon hadde da skåret høyest på kvalitet i anbudsdokumentene, mens Attendo Care lå lavere i pris. Det er ikke rart, fordi Kirkens Bymisjon i hht sitt avtaleverk var bundet til å følge den kommunale pensjonsordningen, som antas å medføre omkring kroner per årsverk i merkostnader i forhold til de kommersielle drivernes pensjonsvilkår. Oslo kommune valgte pris framfor kvalitet - altså akkurat det omvendte av hva NHO Service påstår. Anbudsrunden gikk ut over kvaliteten. Skifte av driver skaper alltid uro. I dette spesielle tilfellet er det grunn til å tro at det rammet enkelte av beboerne i særlig grad, fordi de av livssynsgrunner følte det som særlig attraktivt at sykehjemmet var drevet av Kirkens Bymisjon. Plutselig ble premissene for deres sykehjemsvalg revet bort, og de var bundet til et sykehjem drevet av det helkommersielle Attendo Care. 30. januar i år hadde Dagbladet et stort oppslag om lønnsforholdene for ansatte ved Paulus Sykehjem. Sykepleier Ronalie Catalon hadde en årslønn som var ca kroner lavere enn Oslo kommunes minstelønn for en med hennes stilling og ansiennitet. Hun kunne foretelle at hun flere helger var eneste sykepleier, som sammen med tre assistenter hadde ansvar for 92 pleietrengende. Fagforbundet sier generelt at lønnsnivået på konkurranseutsatte sykehjem i Oslo er kroner lavere per år enn det er på de kommunale sykehjemmene. I tillegg kommer den store forskjellen i pensjonsvilkår. Eksemplet Paulus Sykehjem illustrerer at den fremste konkurransefaktoren er de ansattes lønns- og arbeidsforhold - og kanskje spesielt pensjonsavtaler. Driften ved kommersielle institusjoner bygger også ofte på større bruk av ansatte med lavere faglig kompetanse - også det økonomisk fordelaktig for driverselskapet. Det finnes dokumentasjon fra en rekke av de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo på at de ansatte får den tvilsomme æren av å være hovedårsaken til at kommersielle drivere kan vise til lavere pris per sykehjemsplass enn for de sykehjemmene som er kommunalt eid eller er eid av ideelle organisasjoner. Med 5-årige driftsavtaler skjer det stadige skifter av drivere ved de konkurranse-utsatte sykehjemmene. Foruten at det skjer et fornyet press på Side 45 av 55

46 de ansatte lønns- og arbeidsvilkår ved disse skiftene, fungerer de også ofte dårlig for mange av de pleietrengende. Jeg må konkludere med at den måten NHO Service bruker referansen til Oslo på, er sterkt misvisende og framtrer som svært problematisk når man undersøker fakta nærmere. Konklusjon Denne gjennomgåelsen av analysen som NHO Service har presentert for Bergen kommune, er høyst alarmerende. Siden henvendelsene til ulike kommuner ser ut til å være skåret over samme lest, er det sannsynligvis nå en rekke kommuner som blir brukt i et spill for å fremme konkurranseutsetting på falske premisser. Jeg understreker derfor igjen min utfordring til NHO Service: Gi meg fullt innsyn i det datamateriale og de beregninger som dere bygger deres analyse på, slik at det kan vurderes og etterprøves konkret. Slik notatet til NHO Service framstår så langt, blir konklusjonen at dette er et makkverk av en oppsiktsvekkende slett kvalitet. Bergen, 30. september 2010 Torstein Dahle Vedlegg: Interpellasjon til bystyremøtet 25. oktober 2010 VEDLEGG Interpellasjon til bystyrets møte 25. oktober 2010: Om kommunens utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av eiendomsmassen NHO Service sendte 17. september et notat til Bergen kommunes byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling med tittelen Ressursog effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV - Bergen Kommune. Analysen går ut på å sammenligne Bergen kommunes utgifter til ulike oppgaver med det som NHO Service kaller Beste praksis. På det grunnlaget mener NHO Service å kunne påvise et betydelig potensial for innsparing ved å konkurranseutsette en rekke oppgaver. Som det framgår av notatets tittel, analyserer NHO Service bl.a. FDV-kostnadene. Når de i kapittel 3 i sin analyse skal beregne effektiviseringspotensialet for Bergen kommune for FDVkostnadene, har NHO Service kommet til at Beste praksis tilsier at Bergen kommune skulle kunne få FDVkostnader på 1,11 milliarder kroner, mot nåværende nivå som oppgis til 1,29 milliarder kroner. Etter å ha trukket fra et beløp på 16,7 millioner kroner i antatte kostnader for å administrere eksterne kontrakter, mener NHO Service da å ha identifisert en mulig effektiviseringsgevinst på 157,4 millioner kroner ved å konkurranseutsette FDV-oppgavene for Bergen kommunes eiendomsmasse. NHO Service opplyser at de bygger på KOSTRA-tallene for Bergen kommune for 2009, med supplerende informasjon fra byrådet i Bergen. Tallene for beste praksis bygger på egne beregninger fra NHO Service. I budsjettet for 2003, som var siste budsjettår før byrådet Mæland I tiltrådte, var samlede driftskostnader til Bergen Bolig og Byfornyelse budsjettert til 167,1 millioner kroner. Samlede driftskostnader til daværende Bergen Bygg og Eiendom KF var budsjettert til 194,0 millioner kroner. Disse to bedriftene ivaretok til sammen de samlede FDV-oppgavene vedrørende Bergen kommunes eiendomsmasse. Hva er bakgrunnen for at Bergen kommunes FDVkostnader er vokst fra 361,1 millioner kroner (budsjettert) i 2003 til 1287,9 millioner kroner nå, dvs. en økning på 257 prosent i løpet av byrådene Mæland I, II, III og IV? Hva består de 1287,9 millioner kroner av? Beløpsmessig er det en kostnadsøkning på mer enn 900 millioner kroner, og det er jo et meget betydelig beløp. Finansbyråd Liv Røssland har til Bergens Tidende uttrykt at analysen til NHO Service viser at det er mye å hente på konkurranseutsetting av tjenester. Vil byrådet i stedet vurdere å gå tilbake til den organisering av FDV-arbeidet som ble benyttet i 2003, da den åpenbart må ha vært mye billigere enn det som ifølge NHO Service er beste praksis? Og når NHO Service tilsvarende skulle bistå Høyre i Trondheim var `nøyaktigheten` på samme nivå, og formannskapet fikk denne korrigeringen fra kommunaldirektøren Ivar Johansen - Blogg Side 46 av 55

47 Se bloggen på Side 47 av 55

48 30 LAURDAG NAMN & NYTT HORDALAND 18. SEPTEMBER 2010 Namnedag 18. september: Henry, Henriette 19. september: Konstanse, Connie 20. september: Tobias, Tage Dødsfall Mi kjære kone, vår kjære mor, svigermor, bestemor og syster Marta Underdal f. Tveit, sovna stille inn i dag. Voss sjukehus/ulvik, 15. september Kristen Maren Elisabet Jan Tore Reidun Johanne Unni Kristin Torbjørn Hilde, Johanne og Joanna Angèlica Ola Slekta elles Borte for alltid, men likevel nær. Du var for oss alle så inderleg kjær. Di godheit og din styrke vil aldri bli gløymt. Innerst i hjarta me har deg gøymt. Gravferd frå Ulvik kyrkje onsdag 22. september kl Alle som vil fylgja Marta til grava er hjarteleg velkomne. Primstaven 20. september: øks På denne sida vil me fortelja smått og stort frå der du bur. Kven er leiar i laget ditt etter årsmøtet? Har verksemda di fått ny leiar? Skriv gjerne minneord og omtale til åremålsdagar. Kommuneøkonomien «lite lysteleg lesnad» Kommunen kan gå 6-7 millionar kroner i underskot dette året, viser rekneskapstala ved utgangen av juni månad. Rapporten er lite lysteleg lesnad, meinte Hans-Erik Ringkjøb (Ap), då kommunestyret hadde rapporten føre sist veke. Han mana difor administrasjonen til stram økonomistyring. Konkurranseutsetjing? Her er utfordingar, ja visst, repliserte rådmann Einar Hauge. Men sjølv om me skulle få det frykta underskotet på 6,8 mill kr ved årets utgang, så er ikkje det meir enn 1 prosent av kommunen sine totale driftskostnader. Og talet ligg då innanfor styringsrommet som er naturleg i ei kvar verksemd. Saksordførar Torstein Gunnarson (V) var også uroleg, men minna om at ein del av underskotet ikkje var noko å gjera med. Det galdt dei store overskridingane innan barnevern, ein sektor der ein ikkje kan skjera ned men berre lyt ta dei kostnader tenesta krev. Det er fullt mogeleg å kutta store kostnader i Voss kommune. Det framgår klart av rapporten her, sa Frode Horvik (H), og vifta frå talarstolen med ein økonomisk analyse frå NHO Service. Ved konkurranseutsetjing kan millionar sparast, på ei rekkje felt, var hans bodskap til salen. Lokal kommentar til aktuelt tema GRATULASJONSHELSINGAR Minstepris utan bilete, kr 50,. Minstepris med bilete, kr 100,. Annonser til denne sida kan sendast til: marknad@avisa-hordaland.no, faks , tlf , Avisa Hordaland, Postboks 38, 5701 Voss, eller leggjast i postkassane våre på VIMI-bygget eller Svartenakken. Hevar peikefingeren Eg trur ikkje privatisering og tilbodskonkurransar er det me ynskjer oss meir av på Voss no, med Hagahaugen friskt i mente, repliserte Torstein Gunnarson. I alle fall: Eit samla kommunestyre slutta seg til eit framlegg frå Ap og Ringkjøb med relativt streng peikefinger til administrasjonen om å gjennomføra tiltak som held underskota i sjakk. Og dersom det går mot endå større underskot, då skal administrasjonen straks melda frå til formannskapet. Den forverra økonomiske situasjonen skal i tillegg inn som føring for arbeidet med 2011-budsjettet, i fylgje vedtaket. ROLF TEPSTAD tekst rte@avisa-hordaland.no Namn & nytt Fødde Silje Marie Øiestad Skeie og Jens Jørgen Dammerud fikk ei flott jente på Ullevål sykehus 9. september. Jenta heter Johanna, og Eivind (2½) er stolt og flink storebror. Familien på Voss gratulerer masse! 80 år Magne Myhra, Voss, fyller 80 år i dag, laurdag 18. september. Han er bortreist på dagen. Ragnhild Fossmark, Stanghelle, fyller 80 år sundag 19. september. 70 år Toralv Børve, Ulvik, fyller 70 år sundag 19. september. 50 år Malcolm Lansiquot, Voss, fyller 50 år i dag, laurdag 18. september. Toril Horne, Voss, fyller 50 år sundag 19. september. Harald Tveito, Voss, fyller 50 år måndag 20. september. Nygifte Til lukka GEIR ODD RASDAL Gratulerer med vel overstått 67-årsdag, 12. september. Ynskjer deg alt godt for dagane og åra som kjem. «Kvile på vegen gjev styrkje i bein, og kan du det så bør du det gjera». Mange gode helsingar frå Reidun Rasdal Hipp hurra for go guten vår EIRIK BERGE HEFTE som fylte 1 år i går! Me er kjempeglade i deg! Go klem frå mamma og pappa Gratulerer så mykje med 3x13-årsdagen. Hipp hurra for SUNNIVA, ØYSTEIN og INGRID som fyller år i morgo!! :) Klem frå mødrene! SIGRID fylte 3 år 17. september, HALLSTEIN 8 år 19. september. Gratulerer så mykje med dagane. Klem frå Ollo, tante Kaia og Nils, Bestefar og mormor VOSSESTRAND: Kan ein ta kontakt med døde? «Kva er så feil eller farleg med det? Hjelper ein ikkje folk i deira sorg og sakn?», vart det spurt på TV. Kvifor er kyrkja for ein gongs skuld samstemt i åtvaring mot åndemaning og spiritisme? Kva seier Bibelen om desse tinga? Det er mange liknande spørsmål Vesle KRISTIANNE i Hommelvik fyller 2 år måndag 20. sept. Hjarteleg til lukka! Helsing Bestemor på Voss Kjære GABRIEL. Gratulerer så mykje med 6-årsdagen på måndag. Vi gler oss til feiring på laurdag! Klem frå farmor og farfar SINE 5 år, 18. sept. Gratulerer med dagen frå Ida Sofie, Josefine Mie, tante og onkel i Bergen. Oldemor, mormor og morfar på Voss ANDREA Gratulerer så mykje med 17-årsdagen, 19. sept. Klem frå oss på Voss som svirrar og som dei nasjonale media den siste tida har vore opptekne av. Seinast i TV2 si «God morgen Norge»-sending torsdag vart det hevda at Den norske kyrkja sviktar det norske folk når det ikkje vert forkynt om desse tinga, men overlet det til nyreligiøse krefter som veit å pakka bodskapen sin inn slik at ein gjer store pengar på folk sin åndelege lengsel. Avgjerande for dei som vil høyra til ei kristen kyrkje, er ikkje kva den einskilde eller strømningar i tida meiner, men kva seier Guds ord om Minneord Sjølv om sokneprest Thaule heldt ein flott minnetale i gravferda til Gunnhild Herheim, føler eg at eg har litt meir på hjarta. Gunnhild var eit fantastisk menneske, ho sette aldri seg sjølv fremst, ho tenkte alltid på andre først. Ho hadde ei evne til å gleda seg, det har eg misunt ho meir enn ein gong. Når me skulle planleggja ein tur i inn- eller utland, måtte me byrja å planleggje i god tid, ikkje noko hopp-påtur der, nei, kvar vart det då av tida som me skulle gleda oss? Og når me var komne oss på tur, gleda ho Gunnhild seg over den minste ting, ei lita merksemd, og det var som ho hadde vunne OL-gull. Når me åt frukost, var ho i gang å planleggja og gleda seg til neste måltid osv. Ho var livat og hadde lett for å koma i kontakt med folk, det førte til at det aldri var kjedeleg saman med Gunnhild. Slik vart me òg kjent med mange, nokon har me treft ofte og andre har det vore lengre i mellom møta, men alle hugsa Gunnhild. dei spørsmål me ber på? Komande sundag handlar preiketeksten om Jesu møte med eit gravfylgje i landsbyen Nain. I gudstenesta i Vinje kyrkje vil ein peika på korleis Bibelen rettleier oss i møte med døden og dei døde, vinkla opp mot den siste tida sin debatt. Ein debatt som sikkert også konfirmantane som vert presenterte, har fått med seg. Gudstenesta er elles prega av takk for haustens grøde og Myrkdalen bygdekvinnelag vil stå for pyntinga. Velkomne til Vinje kyrkje! SOKNEPREST THAULE Ho sette mennesket i sentrum, ho brydde seg aldri om kva bakgrunn personane hadde. Ho sa ofte, «Står det skrive sosialarbeidar på meg?», for når me var ute ilag eller ho åleine, var der ein «fyllefant» eller ein med andre problem, så tok dei kontakt med Gunnhild, kanskje var det fordi ho svara alle på ein ordentleg måte, merkeleg var det i alle fall. Me treftest i vaksen alder, der me hadde «born» og barneborn på kvar vår side. Måten Gunnhild tok familien min med storm, var heilt fantastisk. Ho vart glad i dei, og dei vart ikkje minst glade i ho. Gunnhild følte at ho aldri fekk gjera nok for andre, sjølv på slutten sa ho «eg er så lei meg fordi eg ikkje vinn gjera meir for dekan». Eg føler sorg, sakn, frustrasjon og sinne, men og ei gleda over at eg fekk læra Gunnhild og kjenna. Eg er takknemleg for tida eg fekk i lag med Gunnhild. STEINAR Guro Kristin Øvsthus og Tord Erlend Skeie Johansen vigde i Hardanger 10. juli FOTOGRAF SENDERUD Jana Pilawa-Podgurski og Ole Morten Flisram gifta seg på Voss Folkehøgskule 10. juli FOTO: STUDIO SOLDAL BILETE: Vil du kjøpa bilete (15 x 21 cm) som «Hordaland» har teke, så ta kontakt med fotodesken tlf , sentralbordet tlf eller ting på nettutgåva vår: Hordaland. Publisert: Side 48 av 55

49 - Sparer 260 millioner med privatisering Sandnesposten. Publisert på nett :42. Formann i Sandnes FpU, Kristoffer Birkedal, mener det er mer å hente på privatisering enn innføring av eiendomsskatt. Av ARNE BIRKEMO ØNSKER PRIVATISERING: FpUformann i Sandnes, Kristoffer Birkedal, mener privatisering vil gi kommunen en bedre økonomi. (Foto: Arne Birkemo) - Ved å maksimalt utnytte mulighetene med privatisering i hele kommunen kan Sandnes spare 260 millioner i året. Da tenker jeg på alt fra eldreomsorg til barnehager og byråkrati, sier Kristoffer Birkedal, FpU-formann i Sandnes. - Dette viser at Sandnes ikke trenger eiendomsskatt. Det kommunen trenger er effektivisering av tjenester og mer fornuftig pengebruk. Tilhengerne for eiendomsskatt sier vi kan få 70 millioner kroner mer å rutte med hvert år dersom eiendomsskatten innføres. Med vår politikk ville vi sitte igjen med 190 millioner mer - uten å innføre eiendomsskatt, mener Birkedal. Han viser til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som mener at staten ville tjent mellom milliarder kroner i året dersom hver kommunen innfører mer privatisering. - Dette er penger vi kan bruke på skole, byutvikling og eldreomsorg, sier Birkedal. Tabustempel FpU-formannen mener det fortsatt er tabu å tjene penger på helse. Et stempel han mener politikere og vanlige folk må bli kvitt. - Hvorfor skal det være negativt å tjene penger på å drive et privat sykehus eller et bo- og aktivitetssenter? Vi har jo allerede private barnehager. Uten hjelp fra private aktører hadde Sandnes aldri hatt full barnehagedekning, sier Birkedal, som mener privatisering og konkurranse er løsningen på det meste. - Privatisering skaper mer konkurranse, noe som igjen betyr at man sitter igjen med et bedre tilbud til brukerne. Dette gjelder i flere sektorer i kommunen. Vi har privatisering på alle andre områder i samfunnet, hvorfor ikke innen helse? Side 49 av 55

50 Arbeidet og tilbudet blir effektivisert og forbedret, og private bedrifter får mer ut av hver krone enn det offentlige. Dessuten bør forbrukerne ha mer makt enn de har i dag. Frihet til å velge selv, poengterer Birkedal. - Å slippe til private som gir bedre kvalitet til lavere pris er glaskap. Folk hadde aldri funnet seg i å ikke kunne ha muligheten til å velge i en dagligvarebutikk eller klesbutikk. Dette handler om verdighet for eldre, legger han til. Ser til Os kommune Birkedal understreker likevel at det fortsatt vil være kommunen som er ansvarlig for tilrettelegge et godt tilbud til kommunens innbyggere. - For eksempel så er det kommunens ansvar å betale for sengeplasser ved et eldresenter. Men kommunen trenger ikke eie senteret, sier Birkedal. Ungdomspolitikeren trekker frem Os kommune i Hordaland som et eksempel på god Frp-politikk. - Os er en kommune i stor økonomisk vekst uten eiendomsskatt, rushtidsavgift og med lav gjeld. I Trondheim, som de rødgrønne ofte trekker frem som et godt eksempel, har rushtidsavgift, eiendomsskatt og mye bompenger. Trondheim kommune har mistet den økonomiske styringen, forteller Birkeland. Han mener også at eiendomsskatten spiser opp seg selv. - I Stavanger forsvinner mye av inntektene fra eiendomsskatten i byråkrati og utregninger av bunnfradrag. En meningsløs skatt som går utover huseierne, avslutter Birkedal. Sandnesposten Se webartikkelen på Side 50 av 55

51 Siv Jensen: - Konkurranse vil frigjøre milliarder Kommunal Rapport. Publisert på nett :53. (Oppdatert :53) Kommunene kan frigjøre opp mot 30 prosent av sine budsjetter ved optimal bruk av konkurranse om tjenestene de leverer sine innbyggere. Dette tallet har Frp-leder Siv Jensen fra NHO, og lørdag presenterte hun det for partiets landsstyre. (Oppdatert: :53) Av: NTB Dette blir det store summer av, men det er ikke penger som skal spares. Frp går ikke inn for systematisk bruk av konkurranse og mangfold for å bruke mindre penger, snarere omvendt. De frigjorte midlene skal brukers på mer velferd, bedre skoler og flere sykehjemsplasser, sa Jensen. Samlingen til partiets landsstyre sto i valgkampens tegn, og partilederen brukte sin åpningstale til å trekke opp en del overordnede saker og resonnementer partiet skal markere seg med i året fram til kommunevalget. Konkurranse og valgfrihet Øverst på listen står gjenkjennelige saker som mer konkurranse, innføring av total valgfrihet innen pleie og omsorg, skjerpede krav til lærerne og ikke minst lovfestede rettigheter om hva staten skal levere den enkelte. Vi kommer til å få kjørt oss. Alle vil hamre løs på at vi vil kjøre velferdsstaten i grøfta. Men vi vil løse opp lyssky maktstrukturer og usunne forbindelser mellom Ap og myndigheter på ulike nivåer. Frp vil lufte ut, og det er ikke populært. Det truer de bestående monopoler. Gamle bastioner føler at deres murer slår sprekker. Det har de all grunn til å frykte, sa en kamplysten partileder Hun minnet landsstyret om at det var 296 dager igjen til kommunevalget, og at disse dagene er ensbetydende med knallhard jobbing. Partilederen advarte mot å la seg blende av Side 51 av 55