Bjørn Terje Asheim. Professor University of Stavanger uis.no. Presentasjon på VRI-storsamling Sandnes, 3. desember 2013

Transkript

1 VRI sett fra utsiden: Har VRI bedret forutsetningene for forskningsbasert næringsutvikling i regionene. Hvilke funksjoner bør ivaretas også etter at VRI er over? Bjørn Terje Asheim Professor University of Stavanger uis.no Presentasjon på VRI-storsamling Sandnes, 3. desember

2 Innhold VRI - et originalt regionalt innovasjonsprogram Hva vet vi om regionale innovasjonssystem i Norge VRIs konstruksjon forskning og samhandling Sammenligning med svenske regionale innovasjonsprogram Forskningen i VRI Hva er oppnådd i VRI mht forskningsbasert næringsutvikling i regionene Hva bør gjøres forskningsmessig i VRI 3 synteseprosjekt Livet etter VRI hvilke funksjoner bør ivaretas 2

3 Hva skal VRI oppnå? VRI skal fremme forskning og innovasjon gjennom samhandling i norske regioner (mål) VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv (effekt) VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskingsbasert innovasjon i norsk næringsliv (mekanismer) Temaer i VRI 2: 1. Forutsetninger for innovasjonsfremmende regional samhandling 2. Den nordiske samhandlingsmodellen 3

4 VRI a Norwegian regional innovation policy program: Broad based approach Anticipated later theoretical developments: 1. DUI mode of (experienced based) innovation with learning work organisations as the micro foundation 2. Combining DUI and STI by linking local firms to regional universities later research has shown that firm sourcing broadly for knowledge for innovation are more innovative Triple Helix on regional level 3. Combining research with stakeholder collaboration by creating regional learning arenas in the form of regional partnerships 4. Norway had a broad based innovation policy on the regional level 3-4 years before Finland introduced such a policy on the national level

5 Different modes of innovation How Europe s Economies Learn. Coordinating Competing Models : Different modes of innovation (Lorenz and Lundvall, 2006) 1. STI (Science, Technology, Innovation) analytical knowledge/basic research (science push/supply driven) and synthetic knowledge/applied research (market/user driven) 2. DUI (Doing, Using, Interacting) Competence building and organisational innovations synthetic and symbolic knowledge (market/user driven) 3. Combining modes of innovation (STI/DUI) makes firms perform better (Berg Jensen et al., 2007) 4. Firms sourcing broadly (both R&D and experience based knowledge) are the most innovative (Laursen and Salter, 2006)

6 Differentiated knowledge bases: A typology Analytical (science based) Developing new know-ledge about natural systems by applying scientific laws; know why Synthetic (engineering based) Applying or combining existing knowledge in new ways; know how Symbolic (art based) Creating meaning, desire, aesthetic qualities, affect, intangibles, symbols, images; know who Scientific knowledge, models, deductive Collaboration within and between research units Strong codified knowledge content, highly abstract, universal Problem-solving, custom production, inductive Interactive learning with customers and suppliers Partially codified knowledge, strong tacit component, more context-specific Creative process Experimentation in studios and project teams Importance of interpretation, creativity, cultural knowledge, sign values, implies strong context specificity Meaning relatively constant between places Meaning varies substantially between places Meaning highly variable between place, class and gender Drug development Mechanical engineering Cultural production, design, brands

7 Regional Innovation Systems (RIS) narrowly (I) and broadly (II) defined (I) A RIS is constituted by two sub-systems and the systemic interaction between them (and with non-local actors and agencies): The knowledge exploration and diffusing sub-system (universities, technical colleges, R&D institutes, technology transfer agencies, business associations and finance institutions) The knowledge exploitation sub-system (firms in regional clusters as well as their support industries (customers and suppliers)) (II) A wider system of organisations and institutions supporting learning and innovation, and their interactions with firms in the region. Integrating innovation policy with education and labour market policies(learning regions)

8 Hva vet vi om RIS i Norge finnes de? 1999: Regionale innovasjonssystemer: Innovasjon og læring i 10 regionale næringsmiljøer (STEP-rapport/red. Arne Isaksen) Oppdrag fra BRO (Program for brogygging mellom næringsliv og forskning), som MOBI et av de to programmer (det andre er VS 2010, som er en videreføring av BU 2000) som VRI er basert på bygger på Formålet var å gi kunnskap og innspill til videreutvikling av REGINN (Regionale Innovasjonssystemer) programmet Horten, Kongsberg, Sunnmøre, Rogaland (mat), Moss (verksted), Grenland (mekanisk), Mo i Rana (mekanisk/engineering), Jæren (TESA), Leksvik (metallvare og plast), Meløy (fisk) Kun mat i Rogaland kvalifiserte som et regionalt innovasjonssystem 8

9 VRIs konstruksjon forskning og samhandling VRI samhandling (arv fra VS 2010 og MOBI) - Kompetansemegling - Forprosjekt - Mobiletet - Dialog og bred medvirking - Dialogvirkemidler Innovasjonsfaglig forskning (+ synteseprosjekt fra VRI 3) Skille mellom forskning og samhandling vs. Triple Helix som organisatorisk ramme for forskningen (som i Sverige) 9

10 VINNOVA - Strong R&I milieus Regional innovation systems Triple Helix Mode 2 Regional Proximity/ Globally connected Emphasis on global excellence Policy to boost innovativess and competitiveness Strong R&I milieus, focus on knowledge creation University industry government Normative (regional) innovation policy approach Interdisciplinary, problem-oriented, application driven research Spatial and organisational proximity Global knowledge networks (open innovation) In knowledge exploration and exploitation 10

11 Forskningen i VRI Midtveisevalueringen: VRI oppfyller ikke sitt publiseringsansvar slik det er forventet av et Forskningsrådsprogram Forskningen som kommer ut av VRI viser et program hvor en stor del av prosjektene ikke er i nærheten av den internasjonale forkningsfronten Dette innebærer at VRI i liten grad er med på å utvikle fagfeltet sett i en internasjonal kontekts - Publisering som regel på norsk og i redigerte bøker - Få publikasjoner i internasjonale tidsskrifter - Noen få miljøer dominerer publiseringsaktivitetene; noen miljøer har ingen publikasjoner 11

12 Hva er oppnådd i VRI mht forskningsbasert næringsutvikling i regionene? Midtveisevalueringen: VRI er velfundert både ut fra såvel samfunnsøkonomisk teori som innovasjonsteori. Programmet har i tillegg en betydelig utløsende effekt, bidrar til å realisere mer samarbeid og til utvikling på sentrale områder i bedriftene (særlig gjennom samhandlingsaktivitetene (min påstand)) Svakheter/problemer: 1. Svak forskning er den nyttig som grunnlag for å fremme økt innovasjon og verdiskaping i et regionalt næringsliv i global konkurranse? 2. Programmessig skille mellom forskning og samhandling begrenser verdien av forskningen (selv med interaksjon) 3. Mangel på sterke regionale FoU institusjoner 12

13 Hva bør gjøres forskningsmessig i VRI 3? NIFUs arbeisnotat om Innovasjonsforskningen i VRI status og veien videre (Spilling og Moen, januar 2013) peker på følgende områder som dårlig dekket i VRI 1 og 2: 1. Regionale innovasjonssystem og klynger 2. Innovasjonsmåter, kunnskapsbaser og relatert variasjon 3. Samspillet mellom akademia og næringsliv 4. Regionale innovasjonssystemer og globale nettverk 5. Regionale utviklingsstrategier og innovasjonspolitikk Synteseprosjektet fra IRIS/UiS tar sikte på å kartlegge eksistensen og effekten av RIS gjennom å identifisere interaksjonsmønster (input) og innovasjoner (output) i regionene ved bruk av CIS survey, LEED (linked employer-employee data) og sosial nettverksanalyse 13

14 Livet etter VRI hvilke funksjoner bør ivaretas (generelt)? Stadig stort behov for regional innovasjonsforskning som input til regional innovasjonspolitikk. Økt innovasjon og verdiskaping kan ikke kun overlates til foretak og marked, men krever også en samfunnsmessig innsats (innovasjonssystem og en koordinert innovasjonspolitikk) Samfunnsvitenskapelig innovasjonsforskning er nødvendig for å fremme innovasjoner og spre innovasjoner (diffusjon). Invensjoner uten innovasjon gir ingen bedriftsøkonomiske effekter (konkurranseevne og verdiskaping), og innovasjoner uten diffusjon gir ingen samfunnsøkonomiske effekter (jobbskaping og økonomisk vekst) 14

15 Livet etter VRI hvilke funksjoner bør ivaretas (spesifikt)? Bruke Triple Helix som ramme for organisering av regional innovasjonsforskning integrere innovasjonsforskning og samhandling Integrere RFF med klyngeprogrammer (NCE og Arena) for å styrke/skape RIS og fremme new path development (path renewal og path creation) Neste generasjon av NCE tar sikte på å skape global knowledge hubs. Det krever at NCE utvikles fra et klyngeprogram til et program for å skape RIS. Dette krever igjen en styrking av regional kunnskapsgenerering (som vi f.eks. ser i Aalesund, Horten, Kongsberg) Økt fokus på new path development fra den nåværende satsing på path extension. Av 70 Arenaprosjekter (emerging clusters) kan kun 3 karakteriseres som path creation, og 32 som path renewal. 15