Vekterstreiken 2012 Fra lønnskamp til lønnsnemnd

Transkript

1 Åsmund Arup Seip Vekterstreiken 2012 Fra lønnskamp til lønnsnemnd

2

3 Åsmund Arup Seip Vekterstreiken 2012 Fra lønnskamp til lønnsnemnd Fafo-rapport 2013:21

4 Fafo 2013 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsfoto: Åsmund Arup Seip Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning...9 Om kildene Ved Riksmeklerens bord Lang natt...11 Arbeidsmandsforbundets krav Arbeidsgivernes politikk Mekling og brudd Vekterne i streik Medias dekning av streiken...17 Parats syn på oppgjøret Hvem streiket? Distriktssekretærene og tillitsmannsapparatet...27 Dispensasjonssøknader Streikebryteri Kommunikasjon og informasjon Avinor og flyplassene Tilsynenes oppgaver Tvungen lønnsnemnd...45 Arbeidsministeren griper inn Behandling i Stortinget og i Rikslønnsnemda Etter streiken Streikeledelse og beslutningsstruktur Organisasjonsapparatets erfaringer Streikens resultater oppsummering og drøfting

6 4

7 Forord Sommeren 2012 streiket 3425 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund i forbindelse med revisjon av tariffavtalen. Streiken rammet vektertjenester ved kjøpesentre, oljeanlegg, museer, bussterminaler og verditransport. Mest oppmerksomhet i media fikk problemene som fulgte da sikkerhetskontrollen ved flyplassene fikk redusert kapasiteten. Vekterstreiken førte til stengte flyplasser, og til slutt grep Regjeringen inn og foreslo å bruke tvungen lønnsnemnd for å løse tvisten. Vekterne måtte dermed gå tilbake til arbeidet med uforrettet sak. Hva var det som gikk galt? Denne rapporten er laget på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund. Målet har vært å beskrive streikeforløpet og noen av de erfaringene aktørene har gjort seg etter streiken. I dette arbeidet har jeg fått god hjelp av Norsk Arbeidsmandsforbund som har stilt dokumenter til disposisjon. Ansatte og tillitsvalgte i forbundet har stilt opp til samtaler og telefonintervjuer. En særskilt takk går til forbundsleder Erna Hagensen og Trond Erik Thorvaldsen som har kommentert rapportutkast. En takk også til Peter Furulund og Terje Nygaard i NHO Service og Lars Petter Larsen i Parat som har bidratt til å belyse streikekonflikten, samt til representanter for Avinor og Luftfartstilsynet som har bidratt med informasjon. Rapportens innhold med eventuelle feil og mangler er imidlertid mitt ansvar alene. Oslo, mai 2013 Åsmund Arup Seip 5

8 6

9 Sammendrag Vekterstreiken brøt ut fredag 1. juli 2012, etter at meklingen mellom NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund ikke førte fram til enighet. Norsk Arbeidsmands forbund mente at grunnlønna for vektere ikke ble prioritert og at en ny garanti for videre opptrapping mot industriarbeiderlønn var avvist av arbeidsgiverne. Meklingen ble komplisert fordi arbeidstakerorganisasjonen Parat, som ønsket å forhandle en egen tariffavtale innenfor det samme tariffområdet, deltok i mekling samtidig med Norsk Arbeidsmandsforbund. Rett etter at Norsk Arbeidsmandsforbund gikk ut i streik, inngikk NHO Service og Parat en ny tariffavtale. Partene fant under streiken ikke grunnlag for å gjenoppta meklingen. Dette skyldtes trolig både prinsipielle holdninger hos begge parter og at tariffavtalen som var inngått med Parat la føringer på hvilke løsninger det var mulig å komme fram til. Streiken rammet i stor grad flytrafikken. De første dagene ble det gitt en rekke dispensasjoner fra streiken, men da det var fare for stengning av Bergen lufthavn og Trondheim lufthavn, mottok ikke Norsk Arbeidsmandsforbund dispensasjonssøknader som kunne ha avverget dette. Da det kom beskjed om at flyplassene måtte stenge, valgte Arbeidsministeren å fremme forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse tvisten. Helsetilsynet, som overvåket situasjonen, meldte ikke om fare for liv og helse. Luftfartstilsynet/Avinor rapporterte imidlertid om «uakseptable forhold», og de mente man på grunn av liv og helse måtte stenge lufthavnene i Bergen og Trondheim. Med Regjeringens inngrep i konflikten, mistet vekterne muligheten til å påvirke resultatet, og behandlingen av tvisten i Rikslønnsnemnda resulterte i at Vekteroverenskomsten i all hovedsak ble lik den avtalen Parat hadde inngått med NHO Service. Rikslønnsnemnda berørte det problematiske i at en mindre organisasjon her hadde inngått en avtale som ble bindende for en større organisasjon, uten at det fikk følger i denne saken. Under streiken slet vekterne med å få fram sitt syn og å markere seg på en positiv måte i media. Våren 2012 var preget av flere store streiker, noe som kan ha gjort allmennheten mer negativ til konsekvensene av streikeaksjoner. Likevel gjennomførte vekterne og Norsk Arbeidsmandsforbund en effektiv og ryddig streik, der tillitsvalgte rapporterte at dialogen med arbeidsgiver lokalt stort sett var grei. Selv om den interne kommunikasjonen noen ganger kunne vært bedre, viste daglige telefonmøter seg å være et svært nyttig redskap for å sikre informasjonsflyt og gi mulighet til å drøfte problemer som dukket opp underveis. 7

10 Forbundet opplevde noen utmeldinger under streiken, men det fikk også nye medlemmer. Svingningene i medlemsutviklingen for 2012 er ikke dramatiske, sammenliknet med andre perioder. Selv om utmeldelser kan ha vært et problem på enkelte arbeidsplasser, ser det ikke ut til å være et problem for forbundet som helhet. Streiken Norsk Arbeidsmandsforbund gjennomførte, var godt synlig, og den rammet arbeidsgiverne effektivt. Det viste seg likevel vanskelig for forbundet å bruke dispensasjoner for å unngå å havne i en situasjon der det var fare for at Regjeringen grep inn. Norsk Arbeidsmandsforbund lyktes derfor ikke i å skape en vellykket utgang på streiken, og den endte dermed i tvungen lønnsnemnd. 8

11 1 Innledning Vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund gjennomførte i 2012 en åtte dager lang streik for å oppnå en bedre tariffavtale. Streiken var dramatisk på flere måter. Den skapte store overskrifter i avisene og rammet blant annet mange norske flyplasser slik at flere måtte stenge trafikken. Motsetningene mellom arbeidsgiverne og vekterne viste seg å være store. Meklingen ble komplisert og trakk lenger ut en vanlig. Både LOs ledelse og forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund var involvert i de forhandlingsprosessene som foregikk. Til slutt toppet dramaet seg da arbeidsministeren måtte gripe inn og foreslå bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse konflikten. Denne avgjørelsen førte forholdene tilbake til det normale ved flyplasser, oljeanlegg og kjøpesentre som hadde vært rammet av streiken. Avgjørelsen fikk imidlertid store konsekvenser for vekterne. De mistet kontrollen over forhandlingene og måtte vente helt til desember med å få en ny tariffavtale og visshet om framtidig lønn. Denne rapporten beskriver streikeforløpet fra mekling til lønnsnemndbehandling. Formålet er å dokumentere streiken og belyse ulike sider av konflikten slik at aktørene som var involvert, ikke minst de streikende selv i Norsk Arbeidsmandsforbund, kan kjenne seg igjen, drøfte streiken og kanskje trekke ut noen erfaringer. Følgende spørsmål har stått sentralt i arbeidet med rapporten: Hva var årsakene til streiken? Hva dreiet konflikten seg om? Hvilken rolle spilte prosessen hos Riksmekleren? Hva var målene og strategien til Norsk Arbeidsmandsforbund? Hvorfor fant ikke partene sammen igjen rundt forhandlingsbordet? Hvordan ble dispensasjonssøknader håndtert på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden? Hvilken rolle spilte Luftfartstilsynet og Helsetilsynet? Hvorfor grep regjeringen inn og foreslo bruk av tvungen lønnsnemnd? Hva ble resultatet av Rikslønnsnemndas behandling av saken? I tillegg til disse spørsmålene som berører streiken generelt, har jeg også ønsket å se på hvordan organisasjonen håndterte streiken. Her kan det være noe å lære både for forbundet selv og andre forbund som kan havne i en lovlig arbeidskonflikt. Hva er de positive erfaringene, og hva kan gjøres bedre neste gang? 9

12 Hvilket bilde ble skapt av streiken i media? Hvordan håndterte Norsk Arbeidsmandsforbund media? Hvordan håndterte de tillitsvalgte streikesituasjonen? Hvilken rolle spilte distriktssekretærene? Var den interne informasjonen tilfredsstillende? For å gi en bredest mulig framstilling av de synspunktene som kommer fram, har jeg valgt å bruke mange sitater fra distriktssekretærene og de tillitsvalgte. Om kildene Rapporten bygger på gjennomgang av medieoppslag, intervjuer med aktører og dokumenter som er offentlige, eller som er stilt til rådighet av Norsk Arbeidsmandsforbund. Medias dekning av streiken har vært en viktig kilde. I teksten er det referert til den kilden som er brukt, og hvis ikke annet er nevnt, er kilden hentet i mediearkivet til Retriever eller ved søk på Internett. Når det gjelder hendelser og hva de ulike aktørene har gjort eller sagt under konflikten, har jeg basert meg på samtidige kilder fra media og lagt mindre vekt på det som framkommer i intervju i ettertid. Hvordan jeg tolker aktørenes handlinger og intensjoner, står derfor helt for min regning. Jeg har imidlertid lagt vekt på det som har framkommet i intervju med aktørene når jeg har beskrevet hvilke mål organisasjonene har hatt. Det gjelder gjennomgangen av Arbeidsmandsforbundets krav og avsnittene om arbeidsgivernes politikk samt arbeidstakerorganisasjonen Parats syn på oppgjøret. Det samme gjelder avsnittene som belyser hvordan Avinor forholdt seg til streiken, og hvilken rolle Luftfartstilsynet spilte. Det er gjennomført intervju med ni distriktssekretærer ansatt i Norsk Arbeidsmandsforbund og åtte medlemmer av vekternes tariffråd. I tillegg er det gjennomført intervju med tre tillitsvalgte som satt i forbundsstyret til Norsk Arbeidsmandsforbund. Alle disse intervjuene er gjennomført på telefon. For å sikre størst mulig anonymitet er det i teksten bare angitt DS/TV (distriktssekretær/tillitsvalgt) når det refereres til disse. Noen steder vil det framgå av teksten om det dreier seg om distriktssekretær eller tillitsvalgt. For øvrig er det gjennomført samtaler med den sentrale streikekomiteen i forbundet, forbundssekretæren, forbundsleder og nestleder samt kommunikasjons- og utredningsansvarlig i forbundet. Jeg har hatt samtale med to representanter for arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service og en representant for Parat. Det er også gjennomført telefonintervju med representanter for Avinor og Luftfartstilsynet. Norsk Arbeidsmandsforbund har stilt en rekke dokumenter til min rådighet. Det gjelder e-post-korrespondanse som berører streiken, oversikter over dispensasjonssøknader og medlemsstatistikk. 10

13 2 Ved Riksmeklerens bord I begynnelsen av mai 2012 forhandlet Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service om en revisjon av overenskomsten for vekterne. Forhandlingene var uten resultater. Den 9. mai varslet Arbeidsmandsforbundet plassoppsigelse for 4055 medlemmer. Riksmekleren innkalte partene til mekling onsdag den 30. mai. Mekler Dag Nafstad skulle lose partene gjennom de siste vanskelige forhandlingene. Litt lenger ned i gangen satt delegasjonen fra arbeidstakerorganisasjonen Parat. Parat har tidligere hatt en likelydende avtale som Norsk Arbeidsmandsforbund i dette avtaleområdet. Det har ikke vært forhandlinger mellom Parat og NHO Service om vektere. Praksis har vært at Vekteroverenskomsten har blitt kopiert, og at Parat har inngått den samme avtalen Norsk Arbeidsmandsforbund har forhandlet fram. Mens Arbeidsmandsforbundet har over 4000 medlemmer innenfor vekterbransjen 1, har Parat rundt 470 medlemmer. De fleste er ansatte på flyplassene. Uten foregående forhandlinger varslet Parat ved dette tariffoppgjøret plassoppsigelse for sine 469 vektere. Parat kom dermed i en situasjon hvor organisasjonen ville bli innkalt til mekling. Norsk Arbeidsmandsforbund og Parat ble kalt inn til mekling med arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service samtidig. Meklingen foregikk parallelt og under samme mekler, men det var liten kontakt mellom de to arbeidstakerorganisasjonene. Lang natt Meklingen om Vekteroverenskomsten skulle vært avsluttet ved midnatt torsdag 31. mai. Da hadde meklingen pågått i to døgn. Det er ikke uvanlig at slike meklinger strekker seg noen timer på overtid, men da partene ikke var kommet til enighet fredag morgen og fortsatt satt i mekling, ble det klart også for omverdenen at dette var vanskelige forhandlinger. Utpå natten til 1. juni fikk LO-leder Roar Flåthen en telefon. Kunne han bistå i meklingen mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service? Med Flåthens deltakelse ble meklingen løftet til høyeste nivå. Senere på morgenkvisten tok LOs nestleder Tor-Arne Solbakken over og bisto Norsk Arbeidsmandsforbund i forhandlingene. 1 Norsk Arbeidsmandsforbund opplyser at de har 4500 medlemmer. Plassoppsigelsen i 2012 gjaldt 4055 medlemmer. 11

14 Klokken ti var det pause i forhandlingene. Mekler Dag Nafstad uttalte til radiostasjonen P4 at partene hadde behov for å tenke seg om i det som var vanskelige forhandlinger (P4 nyheter 10.00). Hva var det som var så vanskelig? Arbeidsmandsforbundets krav Vekteroverenskomsten er en normallønnsoverenskomst med en viss begrenset adgang til lokal justering av kronetillegget for fastsatte tjenestegrenstillegg. Det vil si at lønnsreguleringen for vekterne i det aller vesentligste foregår gjennom sentrale forhandlinger på bransjenivå. Overenskomsten har faste lønnssatser og en ansiennitetsstige på seks trinn opp til ni års ansiennitet. Det gis funksjonstillegg per måned for visse lederfunksjoner og tjenestegrenstillegg per måned for visse typer tjenester. Eksempler på slike tjenestegrenstillegg er verditransport, alarmstasjon, heliport-/flyplasstjeneste og helse- og sosialtjeneste. 2 Kravene til tariffoppgjøret er resultat av en lang prosess. Den begynner med at medlemmene på medlemsmøter sender inn forslag til krav. Disse blir samordnet og behandlet på en tariffkonferanse. Med utgangspunkt i kravene som er utformet, planlegger forhandlingsutvalget den taktiske siden av forhandlingene. Siden Norsk Arbeidsmandsforbund har medlemmer fra mange bransjer, er forbundet organisert med ett tariffråd for hver bransje. I vekternes tariffråd sitter det ni tillitsvalgte som er valgt av landsstyret. Dette tariffrådet ivaretar vekternes tariffpolitikk og utgjør forhandlingsutvalget sammen med forbundslederen og en forbundssekretær. Det er forbundslederen som leder forhandlingsutvalget. Tariffkonferansen 2012 ble holdt i månedsskiftet januar februar. Kravene var mange, men kan deles i tre hovedtyper. 3 For det første krevde Arbeidsmandsforbundet en generell lønnsøkning som ville minske avstanden mellom vekternes lønn og gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Vekterlønningene har ligget rundt 85 prosent av industriarbeiderlønn, mens vekternes krav har vært å få lønnen opp mot gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Den andre typen krav kan vi si handlet om endring av ulike bestemmelser i tariffavtalen som ville bedre velferden til vekterne. Det dreiet seg blant annet om tid for bekjentgjøring av arbeidsplaner, tidspunkt for utbetaling av lønn og feriepenger, lønn for ekstravakter og utarbeiding av sikkerhetsplaner. 2 Lønnssatsene i overenskomsten som gjaldt i perioden , lå mellom og kroner per måned, med funksjons- og tjenestegrenstillegg fra 150 til 1650 kroner per måned. Vekteroverenskomsten , 5. 3 Norsk Arbeidsmandsforbund, Krav ved tariffrevisjon 2012 for Vekteroverenskomsten, vedlegg til e-post fra Trond Karlsen

15 Den tredje typen krav var kravene som var fremmet i frontfagsforhandlingene, og som allerede var tatt inn i en rekke tariffavtaler. Dette var krav om å få dekket lønn under pappapermisjon og om at innleide arbeidstakere skal få samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte. Arbeidsmandsforbundet presenterte kravene etappevis før og under forhandlingene, og forbundet forbeholdt seg retten til å fremme nye krav i løpet av forhandlingene. Lavlønnsgarantien og bedring av lønnsutviklingen For å få en nærmere forståelse av kravene som Norsk Arbeidsmandsforbund reiste i tariffoppgjøret i 2012, kan det være nødvendig å se tilbake på tariffoppgjøret to år før og de forhandlingene som hadde foregått siden Vekteroverenskomsten har en lavlønnsgaranti på 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 4 Lavlønnsgarantien i LO-forbundene er en gammel ordning som går tilbake til 1980, og finnes i ulike varianter. For vekterbransjen innebærer lavlønnsgarantien at partene i forbindelse med lønnsoppgjøret ser på NHOs lønnsstatistikk for vekterbedriftene og sammenlikner gjennomsnittet i vekterlønnen med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dersom vekterne ligger lavere enn 85 prosent av industriarbeiderlønnen, gis det et generelt tillegg som tilsvarer det gruppen må ha for å komme opp på dette nivået. I 2010 endte forhandlingene og meklingen i streik før ny mekling ble tatt opp, og partene klarte å bli enige om et resultat. Gjennom streiken i 2010 presset Arbeidsmandsforbundet på for å få en forbedring av minstelønnsordningen, og resultatet ble at det ble tatt inn en bestemmelse i Vekteroverenskomsten om bedring av lønnsutviklingen i bransjen. Vekterne oppfattet denne bestemmelsen, protokolltilførsel 8, som en avtale om at lavlønnsgarantien, som hadde ligget på 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, skulle trappes opp over tid. 5 Ifølge protokolltilførsel 8 skulle det i de følgende tre årene hvert år innen utgangen av januar forhandles om en opptrapping av lønnssatsene. Det var fastsatt et minstetillegg per time som i 2011 skulle være 2 kroner, i 2012 kroner 3,50 og i kroner per time. I protokolltilførselen heter det at «Målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.» Verken ved januarforhandlingene i 2011 eller i 2012 kom partene til enighet, og den avtalte minstesatsen ble derfor lagt til grunn som lønnstillegg. 6 Arbeidsmandsforbundet protokollførte at en økning av lønnsnivået i forhold til industriarbeiderlønn 4 Vekteroverenskomsten , Bilag 3. 5 Vekteroverenskomsten , Protokolltilførsel 8. 6 Protokoll fra forhandlingene 17. januar 2011 og 23. januar

16 Protokolltilførsel 8: Partene er enige om at lønnsutviklingen i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og gjøre den bedre i stand til å konkurrere om arbeidskraft. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bran-sjen. Økningen gis med virkning fra 1. april og skal minst resultere i slik økning: 1. april 2011 kr. 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr. 5,00 Målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dersom man ikke blir enig om annet legges tilleggene flatt ut på trinnene (37,5 time). krevde at det ble gitt mer enn minstesatsen. NHO Service kom med et tilbud i 2012 som gav en noe større økning enn minimumssatsen. Tilbudet innebar en justering av ansiennitetsstigen (et nytt trinn) og et økt tjenestetillegg på «alarm i egen regi». Dette tilbudet ble avvist av Arbeidsmandsforbundet, som mente det ikke ville bidra til å nå målet om forbedret lønnsutvikling. En oversikt over garantibestemmelsen i tariffavtalen til vekterne viser at vekterne fra 2008 til 2010 lå fast på 85 prosent av industriarbeiderlønn. 7 Hvert år utløste garantibestemmelsen tillegg. I 2012 lå vekterne noe høyere (86,7 prosent), og garantitillegg ble ikke utløst. Samlet sett gir oversikten et inntrykk av at lønnsutviklingen innenfor Vekteroverenskomstens område har fulgt gjennomsnittlig industriarbeiderlønn jevnt på 85 prosent, godt hjulpet av lavlønnsgarantien. Hvorvidt økningen til 86,7 prosent i 2012 representerer begynnelsen på en vedvarende økning av lønnsnivået for å komme på nivå med industriarbeiderlønnen, er for tidlig å si. Arbeidsgivernes politikk NHO Service mener arbeidsgiversiden har fulgt opp Vekteroverenskomstens protokolltilførsel 8. 8 For arbeidsgiverne er det viktig at lønnen til vekterne differensieres etter kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen, og i protokolltilførselen står det at 7 Norsk Arbeidsmandsforbund, Utslag garantibestemmelsen (tabellarisk oversikt ). 8 Følgende avsnitt bygger blant annet på intervjuer med administrerende direktør Petter Furulund og direktør og forhandlingsleder Terje Nygård i NHO Service, og

17 det skal legges særlig vekt på dette. Arbeidsmandsforbundet har etter NHO Service mening ikke vært villig til å følge opp denne forutsetningen. Dette har ført til at de avtalte tilleggene har blitt lagt flatt ut på alle lønnstrinnene i henhold til bestemmelsen. NHO Service har ikke villet heve satsen på 85 prosent som er fastsatt i lavlønnsgarantien i overenskomsten. En av grunnene til at arbeidsgiverne ikke vil endre denne prosentsatsen, er at lønnsgarantiene er samordnet i NHO-området. Selv om det finnes avtaler med andre garantisatser, er trolig arbeidsgiverne redde for at hvis ett forbund får endret satsen i sin overenskomst, vil presset mot de andre overenskomstene øke. NHO Service mener også at lønnsgarantien slik den praktiseres i Vekteroverenskomsten, gir god uttelling for vekterne fordi kompetansenivået i industrien har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn omfatter godt utdannede og spesialiserte fagarbeidere og arbeidstakere med betydelig realkompetanse. Når industriarbeidernes lønn heves, øker også lønnen til vektere, som har liten formell utdanning. En større differensiering av vekternes lønn må ifølge arbeidsgiverne til for at de delene av vekterbransjen som har bedre betalingsevne og behov for kompetanse, skal klare å rekruttere og beholde kompetente vektere. Bransjen har utviklet seg mye de siste tiårene, og oppgavene som vekterne utfører, er forskjellige. Noen arbeidsoppgaver krever mer kompetanse, opplæring og sertifisering, for eksempel sikkerhetstjeneste ved flyplassene og verditransport. NHO Service mener derfor en differensiering av lønningene er veien å gå. Mekling og brudd Media fulgte meklingen tett. P4 hadde funnet ut at mekler Dag Nafstad hadde sjekket ut av hotellet sitt, men kunne ikke fortelle lytterne sine om det betød en snarlig løsning på meklingen, eller om det betød en streik (P4 nyheter 11.00). Hva som foregår i en mekling, er underlagt taushetsplikt. Partene skal føle seg trygge på at deres gode vilje til å oppnå enighet ikke skal brukes mot dem i ettertid, og Riksmekleren er avhengig av en fortrolig ramme for å kunne utføre meklingen. Når meklingen trekker ut, er det imidlertid et tegn på at partene står langt fra hverandre i ett eller flere spørsmål. Riksmekler Nafstad valgte til slutt å legge fram innholdet i en skisse for Norsk Arbeidsmandsforbund. 9 Forbundet gav umiddelbart beskjed om at det ikke kunne akseptere innholdet i en slik skisse. Vekterne mente det ikke var mer å hente hos arbeidsgiverne, som hadde avvist å forhandle om utvidelse eller forlengelse av opp- 9 Rikslønnsnemndas kjennelse, 7. desember 2012 i sak 5/2012, tvisten mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service i forbindelse med tariffrevisjonen 2012, s

18 trappingsplanen. Selv om tilbudet i kroner og øre var godt sammenliknet med hva andre grupper hadde fått denne våren, hadde arbeidsgiverne ikke rikket seg i spørsmålet om opptrappingsplanen. I tillegg var profilen «helt uspiselig for oss», som en av de tillitsvalgte uttrykte det. 10 I skissen var tjenestetillegg, som kom Arbeidsmandsforbundets medlemmer innenfor helse- og sosialtjeneste og vegbommer («bom på dagtid») til gode, strøket. Tjenestetillegget heliport/flyplass var splittet, og satsene var økt betydelig for dem som jobber på flyplass og har sertifisert sikkerhetskontrollørutdanning. Det er blant sikkerhetskontrollørene Parat har de fleste av sine medlemmer. Vekterne i Arbeidsmandsforbundet mente derfor at skissen gav Parat en uforholdsmessig stor lønnsøkning for sine medlemmer på bekostning av Arbeidsmandsforbundets medlemmer. Fredag 1. juni klokken brøt Norsk Arbeidsmandsforbund meklingen. Den samme skissen ble under meklingen lagt fram for Parat. I motsetning til Arbeidsmandsforbundet valgte Parat å akseptere den, og tjue minutter etter at Arbeidsmandsforbundet hadde brutt meklingen, hadde NHO Service inngått tariffavtale med Parat. Vekterne i Arbeidsmandsforbundet var da i ferd med å iverksette streiken. Situasjonen var dermed at NHO Service hadde inngått tariffavtale med Parat, som tidligere bare har kopiert Arbeidsmandsforbundets overenskomst, mens vekterne i Arbeidsmandsforbundet sto uten avtale og i åpen konflikt med arbeidsgiverne. 10 Telefonintervju (DS/TV). 16

19 3 Vekterne i streik Da streiken var et faktum, sendte Norsk Arbeidsmandsforbund ut tariffinfo til organisasjonen. Meldingen inneholdt informasjon om når streiken skulle begynne, og hvor mange som var omfattet av streikeuttaket. Streiken ble begrunnet i en kommentar av forbundslederen: «Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund sier i sin kommentar at det ikke var mulig å nå fram til enighet i denne meklingen da avstanden mellom partene ble for stor. Vi er opptatt av hele grunnlønna for vekterne, og vi hadde forventninger til en videre opptrappingsplan av denne videre framover.» 11 Begrunnelsen for streiken bygget dermed på to forhold: 1) grunnlønnen for alle vektere ble ikke prioritert, og 2) en ny garanti for videre opptrapping mot industriarbeiderlønn var avvist av arbeidsgiverne. Hagensen viste også til at det var uenighet om lønnstillegget som var avtalt i januar. Mange virksomheter hadde ikke utbetalt dette tillegget, og Norsk Arbeidsmandsforbund mente at NHO Service urettmessig hadde trukket dette inn i årets tariffoppgjør. Medias dekning av streiken Streiker i moderne samfunn berører mange mennesker. De rammer ikke bare arbeidsgiverne og de som streiker, men også mennesker som ikke er part i arbeidskonflikten. Det kan være foreldre som kommer med barnet til en stengt barnehage, eller det kan være reisende som blir sittende fast på en flyplass fordi flytrafikken er rammet av streik. En streik kan også gi ringvirkninger i produksjonskjeden til bedrifter ved at underleverandører som er streikerammet, ikke kan levere. Bedrifter som rammes slik, må av og til innskrenke driften. Fordi så mange berøres, vekker store streiker medias interesse. Medias dekning kan være med å skape en enten positiv eller negativ holdning til streiken i opinionen. For arbeidstakerorganisasjoner som er i streik, er det viktig at det skapes et positivt bilde av streiken og kravene de setter fram. Å ha media og store deler av opinionen imot seg gjør det tungt og vanskelig å gjennomføre en effektiv streik. 11 Norsk Arbeidsmandsforbund, Tariffinfo

20 Vekterstreiken var en arbeidskonflikt som ble godt synlig i media. Noen av vekterne syntes nok media skapte dramatikk der det var lite grunnlag for det, og overså dramatikken som lå i deres kamp for å komme ut av en lavlønnsfelle. En tillitsvalgt viste til alt oppstyret rundt en av flyplassene og mente det «bare [var] løgn at det var kø og [en] vanskelig tilstand der». 12 Under den forrige streiken i 2010 følte mange de hadde støtte i nyhetsdekningen. I 2012 ble følelsen av motbakke større: «Problemet med media er at de hele tiden vil ha noe nytt. Etter noen dager begynte de å trekke fram det negative.» (DS/TV) Men bildet er ikke entydig. For vekterne var det viktig at streiken var synlig og ble omtalt i media. Det ble den. Våren 2012 hadde vært full av streiker i offentlig sektor. Kanskje var både nyhetsreportere og menigmann litt lei av arbeidskonflikter når vekterne gikk ut i streik. Både aviser og TV-reportere var på jakt etter de mest dramatiske konsekvensene av streiken og vendte raskt oppmerksomheten mot flyplassene som ble rammet. I nyhetsbildet gav lange køer av passasjerer fort et inntrykk av dramatikk. Køer på flyplassene før streiken var i gang Både Avinor, ledelsen ved flyplassene og flyselskapene var tidlig ute med å be folk møte opp i god tid dersom det ble streik. Fredag formiddag den 1. juli, bare timer etter at nyheten om streiken var ute i media, oppsto det lange køer på Sola flyplass. Reisende måtte vente i opp mot halvannen time på å komme gjennom sikkerhetssjekken. På dette tidspunktet ble sikkerhetskontrollen drevet som vanlig på Sola. Streiken skulle ikke starte opp før klokken åtte om kvelden. Køene oppsto fordi så mange reisende møtte opp i god tid. Stavanger Aftenblad kunne dagen etter melde om fortsatt stor pågang av reisende som var tidlig ute, og som nok en gang skapte store køer: «De første reisende [lørdag] dukket opp allerede like over midnatt. Klokken 02 var det stor tilstrømning til de første avgangene klokken Igjen ble ventetiden omlag halvannen time på det meste.» (Stavanger Aftenblad, nett , klokken 23.36, oppdatert , klokken 21.34) Andre steder var det ingen køer. På Gardermoen var det rolig fredag kveld, og journalistene som sto og ventet på at streiken skulle forårsake kaos, hadde lite å rapportere. «Kaoset uteble. Da streiken startet klokka fredag kveld, var det flere journalister og fotografer i sikkerhetskontrollen enn det var reisende.» (Romerikes Blad, ) 12 Telefonintervju (DS/TV). 18

21 Tirsdag kunne flere aviser melde om isfront mellom partene. Kontakten som hadde vært mellom partene, var brutt, og det var ikke tegn til snarlig forsoning. Fra onsdag kom opptrappingen av streiken med 450 nye vektere. Femti av disse jobbet på Gardermoen. Kaoset på flyplassene ble skildret med dramatikk: «Tusenvis av passasjerer som fulgte rådene om å møte timer i forveien, satt og lå rundt i avgangshallene mens de prøvde å få timene til å gå.» (Adresseavisen, ) Mye av medias dekning av vekterstreiken dreiet seg om hva som skjedde ved flyplassene. Det var her vekterstreiken raskest fikk konsekvenser for tredjepart. For et forbund i streik er det gjerne en god ting. Jo raskere og bredere media dekker en streik, jo større oppmerksomhet får de streikende, og jo større blir presset på de streikende partene om å komme til enighet om en ny avtale. For Norsk Arbeidsmandsforbund, som ønsket å sette arbeidsgiverne i NHO Service under størst mulig press, var det viktig at presse dekningen tidlig ble bredest mulig. Flyplassene var her et virkemiddel. Når mange nok vektere ble tatt ut i streik, skapte det køer og kunne til slutt føre til stengning. Flyplassene i Kristiansund, Sandnessjøen og Alta ble stengt mandag, tre dager etter at streiken var begynt. Medias mange oppgaver Media fyller flere roller under arbeidskonflikter. De skal informere allmennheten om streiken, hva den handler om, og hvorfor partene ikke har kommet til enighet. Men media spiller også en viktig rolle når myndigheter eller andre som er berørt av en arbeidskonflikt, har behov for å gi beskjeder til allmennheten. I slike tilfeller vil media være en viktig informasjonskanal. Dette er ikke alltid en lett oppgave. Det er viktig at media ikke opptrer slik at det skapes unødig frykt i befolkningen, eller slik at man skaper uønskede situasjoner med hamstring eller renn på bankene. Under vekterstreiken var media en viktig opplysningskanal for flyplassene. Informasjonssjefen ved Oslo Lufthavn, Jo Kobro, mente de reisende hadde «vært flinke og lyttet til rådene fra oss og flyselskapene» (Romerikes Blad, ). Men at dette er en vanskelig balansegang, blir illustrert av de lange køene på Sola flyplass allerede før streiken var igangsatt. Vi finner også noen mindre eksempler på hamstring under vekterstreiken. Før stengetid lørdag kveld var det kø foran minibanken i kjøpesenteret Maxi på Hamar. Sparebanken Hedmark opplyste til media at minibankene ikke ville bli etterfylt (Hamar Arbeiderblad, ). Dermed stilte folk seg i kø. Det er alltid en fare for at media pisker opp stemningen og skaper køer der det ikke er grunnlag for det. Dette må partene som er i konflikt, forholde seg til. Dersom allmenheten begynner å opptre på uønskede måter, for eksempel gjennom å hamstre i stor 19