Barnelek med planter. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 266 kr 60,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnelek med planter. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 266 kr 60,"

Transkript

1 Barnelek med planter Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 266 kr 60,

2 Redaksjon Ansvarlig redaktør: Arne C. Nilssen Foto: Adnan Icagic, Tromsø Museum Universitetsmuseet Sjefredaktør kultur og samfunn: Anita Maurstad Sjefredaktør natur og miljø: Arne C. Nilssen Administrativ leder: Elisabeth Jensine Nilsen Redaksjonssekretær: Elisabeth Jensine Nilsen Sekretær og abonnement: Ann-Grethe Bakker tlf.: Manuskript og tips om tema, adresseendring m.m. bes sendt til: Ottar Tromsø Museum Universitetsmuseet Universitetet i Tromsø N-9037 Tromsø E-post: Internett: utgis av Tromsø Museum Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året. Opplag: Opplysninger om abonnement m.v. kan fås hos Tromsø Museum tlf Abonnementspris kr 220,. Abonnementet gjelder til det blir sagt opp skriftlig. Ettertrykk fra Ottar kun med Ottar-redaksjonens tillatelse. Ekspedisjon: Ann-Grethe Bakker. Grafisk produksjon: Elisabeth Jensine Nilsen Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø. Temahefter under planlegging: Samer på utstilling Kvenkultur og samfunn Polaråret Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter.

3 Barnelek med planter Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet nr Ottar sa til Herren sin, Alfred konge, at han budde lengst nord i landet ved Vesthavet. Han sa at landet likevel var mykje lenger mot nord, men at det er heilt ubygt. Einast på nokre få stader her og der held finnar til. Om vinteren driv dei med jakt og om sommaren med fiske ved havet. Slik begynner fortellingen til den nordnorske høvdingen Ottar. Omkring 890 foretok han en reise til England, og ga Kong Alfred en beretning om Nord- Norge og om en ferd langs kysten til Kvitsjøen. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av Orosius verdenshistorie. Inspirert av den gamle håløyghøvdingens nysgjerrighet og fortellerglede, har OTTAR siden 1954 trykt artikler om nordnorsk og arktisk natur, kultur og samfunnsliv. Forside: Barn med seljefløyter. Foto: Ellen Elverland Bakside: Barn, balderbrå og blomsterkrans i Barnas hjørne, Botanisk hage. Foto: Brynhild Mørkved. Innhold Innledning Barnelek med planter med røtter i en fjern fortid? Planter til pryd og pynt Bind deg en blomsterkrans Prest, prost, enkemann, ungkar planter til spådom og varsel Lurte dæ! noen narrestreker med planter Grønne gleder: spiselige planter sett med barneøyne Fra konglekrig til kappestrid: planter som våpen Planter i rollelek Lyd og ulyd fra planter Fotografiet Torbjørn Alm og Ellen Elverland Torbjørn Alm og Ellen Elverland Torbjørn Alm og Brynhild Mørkved Ellen Elverland Torbjørn Alm Ellen Elverland og Andy B. Sortland Ellen Elverland Torbjørn Alm og Andy B. Sortland Andy B. Sortland Brynhild Mørkved og Øistein Hanssen Sveinulf Hegstad

4 Dette heftet tar opp bruken av planter i barnelek, med hovedvekt på Nord- Norge. Planter kan brukes til et utall formål, som mat, medisin, emner og byggemateriale, til tekstiler og farging, verneråd og varsler, som kalendermerker og på mange andre vis. Bruken i barnelek fremstår i sammenligning som nokså «unyttig», i hvert fall sett med de voksnes øyne. Det setter utvilsomt sitt preg på kildematerialet. Særlig før 1900 er opplysningene om lek med planter sparsomme, mens det er rikelig materiale om bruk til formål av økonomisk betydning, for eksempel som fôr. Innledning Artiklene i dette heftet bygger dels på trykte kilder, men er supplert med mye nytt materiale fra egne innsamlinger. I tillegg har våre egne barndomsminner vært en viktig kilde. Vi har forsøkt å ordne stoffet tematisk, uten at det alltid er like lett. Barnefantasien kjenner ingen grenser, og en del av lekene passer knapt inn under noen av de overskriftene vi har valgt. I det hele er mangfoldet av leker så stort at det ikke er mulig å få med alt. Barn har for eksempel ofte laget sine egne plantenavn, som dels også har funnet innpass i de voksnes navneverk uten at vi har funnet plass til å ta opp dette emnet her. Uansett håper vi at dekning- en er såpass omfattende at de fleste vil kunne nikke gjenkjennende til «sine» leker. Ved siden av at heftet kanskje vekker minner hos dem som har lagt barndommen bak seg, håper vi at det kan bidra til å fremme lekelysten hos dagens unger som i alt for stor grad benytter seg av «ferdige» leker, og dermed går glipp av de mange mulighetene naturen rundt dem byr på. Planter, skjell og andre leker fra naturen har flere opplagte fordeler: de stimulerer fantasien, frister til utendørs lek, koster ingenting, og resirkulerer seg selv etter bruk til forskjell fra alskens plastskrammel. Det mangler fortsatt mye på at vi har noen uttømmende oversikt over barns lek med planter i Nord-Norge eller landet som helhet for den saks skyld. Om du savner en eller flere leker i dette heftet, eller har lært andre varianter og utforminger, for eksempel av de mange spådomsreglene, tar vi gjerne imot kommentarer til senere bruk. Torbjørn Alm og Ellen Elverland hefteredaktører To stilige «herrer» med bart og bryn av mørkskjegg (Bryoria fuscescens). For ordens skyld: dette er ikke hefteredaktørene. Foto: Ellen Elverland. 2

5 Barnelek med planter med røtter i en fjern fortid? Torbjørn Alm og Ellen Elverland Leketøy av planter har oftest liten sjanse til å overleve tidens tann. Siden skriftlige kilder ofte tar lett på slike «uviktige» emner som barnelek, kan det være vanskelig å spore ellers velkjente barneleker bakover i tid. Noen unntak finnes. I denne artikkelen skal vi se litt på de kildene som finnes. Barn har trolig lekt med planter til alle tider. Inntil forbrukersamfunnet tok over, var naturen både deres viktigste lekestue og kilde til lekesaker. Vi kan trygt regne med at mange av lekene med planter har røtter langt tilbake i tid. Like fullt er det vanskelig å finne kilder som sier noe om slike leker i eldre tid. Det er to årsaker til dette. For det første hadde barn oftest mindre tid til å leke i riktig gamle dager, særlig ute på landet. Våre dagers motforestillinger mot barnearbeid ville ikke funnet særlig forståelse i det gamle bondesamfunnet. Selvsagt var det grenser for hva barn kunne gjøre, men det var saktens nok av oppgaver de kunne settes til. Også folk som var barn på første del av 1900-tallet hevder stundom at de rett og slett ikke hadde tid til å leke, som i denne kommentaren fra Porsanger på spørsmål om de lekte med planter: «Det va lite. Man fikk liten tid til å leke. Det va arbeid. Det va veldig dårlige tider her i kommunen.» Innimellom må det uansett ha blitt tid til noen ledige stunder og som vi skal se, er det all grunn til å tro at noen av barnelekene har hundrevis og kanskje tusenvis av år på nakken. Den andre årsaken til at vi vet forholdsvis lite om eldre tiders barnelek har med kildetilfanget å gjøre. Omfattende beskrivelser av landsdeler og livsforhold i Norge får vi først på og 1800-tallet. De topografiske beskrivelsene fra denne perioden inneholder ofte en lang rekke opplysninger om bruk av planter til mat, medisin, fôr og andre nyttige formål, men nevner bare unntaksvis barnelek og den slags «unyttige» sysler. Også i andre skriftlige kilder er barnelek et forsømt område. Unntaket er en del selvbiografier og andre minneopptegnelser, hvor ulike former for lek kan være nevnt blant barndomsminnene. Ernst Bjerknes nevner for eksempel flere barneleker med planter i sine barndomserindringer fra 1860-tallets Kristiania, den gang en småby med rikelig landlig tumleplass, midt inne i det som i dag er sentrum av Oslo. De fleste av lekene kan vi uten videre nikke gjenkjennende til 150 år etter men det er nok en stund siden noen har skåret seljefløyter ved Bisletbekken: «Her skar jeg de første siljefløiter om våren, og lekte i bekken.» Likeens har tusenvis av barn etter hans tid moret seg med å lage velsmakende perlekjeder: «Om sommeren gikk vi over til Sankthanshaugen og plukket jordbær, som mine søstre stakk på strå.» Også denne gang lekte guttene krig dels med potetepler, og dels med grankongler; en fulltreffer av sistnevnte slag holdt på å koste den unge Ernst synet. 3

6 I tillegg brukte han erter som ammunisjon i en liten kanon til å skyte ned tinnsoldater med. Virkelig rikholdige kilder får vi først på 1900-tallet. Da kan vi finne spredte opplysninger om barnelek med planter i opptegnelser om folkeliv og folketro, i selvbiografiske skisser og andre minner, og hist og her i den omfangsrike lokalhistoriske litteraturen. Botanikere med interesse for bruk av planter har notert en god del. I tillegg er det fortsatt rikelig med kunnskap om slike leker ute blant folk flest som ofte husker litt av hvert fra sin barndom, om bare noen tar seg bryet med å spørre dem. Middelalderens leker Etter en av de siste bybrannene i Trondheim fikk arkeologene en unik mulighet til å undersøke restene av Trondheims middelalderbebyggelse, som ligger gjemt under dagens by. Under utgraving av området kjent som folkebibliotekstomten ble det funnet mange gjenstander som, i tillegg til å gi ny viten om de voksnes dagligliv i og rundt en middelalderby, også ga informasjon om barnas hverdag i byen. Under en gjennomgang av materialet som ble funnet i tomta, ble hele 307 gjenstander identifisert som barneleker. Flere av lekene var laget av metall, keramikk, bein og lær, men flesteparten var tilvirket av plantemateriale, nemlig tre. Alle lekene ble datert til å tilhøre perioden e.kr. Båter Det ble funnet syv hele og intakte miniatyrbåter og 17 båtdeler som kan ha tilhørt barn og antagelig vært brukt som leker. Samtlige var laget av tre eller bark. To av båtene hadde hull i bunnen, slik at de kunne påsettes en mast. En av båtdelene er et godt bevart stavnparti og er en tro kopi av stavnen til en knarr. Knarren var et handelsfartøy som ble mye brukt i middelalderen. I motsetning til langskipene, som helst ble brukt i krigshandlinger, var knarren et lasteskip som ble brukt i handel. Den kjente båten Saga Siglar er en kopi av middelalderens containerskip, knarren. Mens den lille knarrkopien var så forseggjort at den må ha vært bygget av en voksen, var fire av båtene enkle små barkebåter, som antageligvis ble laget av barna selv. Barkebåten er altså ingen ny oppfinnelse, og var allerede et kjært leketøy for middelalderens barn. Gutteleker og jenteleker I tillegg til båtene ble det funnet 18 små hester eller andre dyrefigurer. To av hestene var laget av keramikk, én var laget av lær og de resterende 15 av tre. Flere av hestene hadde spor av man og/eller sal, og noen hadde hull, til feste av hjul. Den varierende utførelsen av disse dyrene ledet til konklusjonen at flere av dem måtte være laget eller spikket av barn. Men det var ikke bare «fredsommelige» leker som ble funnet. Leker av mer krigersk art var også vanlige. Dette var spyd, sverd og økser og i tillegg også dolker, slynger og pil og bue. Siden flere av objektene var utført i miniatyr og i tillegg var av tre, og slik var ubrukelige i en ordentlig krig, er det nærliggende å tro at de var leker for barn. Det var vanlig å trene opp unge gutter til kamp og gjøre dem klare til en eventuell krig, og disse våpnene kan ha vært brukt til nettopp det. I middelalderen var kjønnsrollemønstrene ganske konservative, og man må regne med at krigslekene var forbeholdt gutter. Det ble imidlertid gjort flere funn av leker som antageligvis var tilvirket for jenter, eller hørte til sysler innomhus. I tillegg til en hammer og en kniv av tre, som kunne opereres av begge kjønn, ble det funnet et kjevle og en steikespade, også disse av tre. To håndkverner i miniatyr ble også funnet. Håndkvernene var laget av kleberstein, og det fantes riss i dem som kunne tolkes slik at de hadde vært brukt kanskje av ei lita jente som øvde seg på å male korn til mel. 4

7 Barnelek i fjern fortid? På få unntak nær, er det vanskelig å spore de historiske røttene til de ulike barnelekene med planter. De eldste skriftlige kildene hos oss er stort sett tause. I Olav den helliges saga nevner Snorre tre brødre, sønnene til Olavs stefar, som lekte på samme vis som mange barn etter dem: to av dem hadde en buskap av lekedyr, den tredje den fremtidige Harald Hardråde brukte trefliser som båter: «Der holdt guttene Guttorm og Halvdan, sønnene til Åsta, på å leike; de hadde laget seg store garder og kornløer og hadde mange kuer og sauer, det var leiken. Ikke langt derfra, i ei leirvik nedved vannet, satt Harald; han holdt på med en mengde trefliser som lå og fløt innmed land. Kongen spurte ham hva det skulle være? Han sa det var hærskipene hans.» de fleste former for leketøy lett forgjengelige. Det eneste unntaket er ulike tregjenstander, men da er vi ofte over i en så bearbeidet tilstand at det er litt tvilsomt om vi kan regne leketøyet for å være en plante eller plantedel. Våpen i barnestørrelse, båter og lekedyr av tre er det imidlertid funnet mange av ved arkeologiske utgravninger, blant annet i Trondheim. Leker som etterligner de voksnes virksomhet var trolig minst like vanlige i vikingtiden som i dag, selv om overgangen fra lek til alvor kom tidligere. Gutter ble regnet som våpenføre når de var tolv år gamle. Med et lite unntak for leker av tre, har leketøy laget av planter små sjanser for å overleve tidens tann. En løvetannfløyte er et typisk eksempel den varer i beste fall noen timer. Foto: Anders Often En annen av de norrøne/islandske sagaene nevner en lekehest av messing, og noen slike lekedyr fra 1200-tallet er bevart. Oftest har imidlertid leketøyet liten sjanse til å overleve tidens tann (og barns behandling). For plantenes del er Enkle lekedyr (konglekyr) laget av gran- og furukongler har trolig gledet barn i uminnelige tider, og er kanskje nesten like gamle hos oss som jordbruket. Foto: Torbjørn Alm

8 Leketøy fra dyreriket har større sjanse for å overleve men selv om skjell og knokler overlever i lang tid, er det ikke opplagt at de har vært brukt til barnelek. Det samme gjelder i høy grad for steiner brukt til samme formål. Barn har nok til alle tider gledet seg over smaken av bær, frukter og friske plantedeler uten at det setter noen klare spor etter seg. Et unntak i så måte er bruken av kvae av furu (Pinus sylvestris) og gran (Picea abies) som en form for enkel tyggegummi. En kvaebit med tannmerker ble funnet på Melkøya ved Hammerfest, og er rundt 3500 år gammel. Det er kjent mange lignende steinalderfunn, både i Norge og utenlands, men om slik bruk av kvae skal regnes som en lek er et definisjonsspørsmål. Bruken kan like gjerne ha hatt en praktisk hensikt (som lim), eller et medisinsk formål, eller rett og slett ha tjent til å døyve sulten. Sikkert er det i hvert fall at ungene har fortsatt å tygge kvae som tyggegummi helt opp i moderne tid, uten annen baktanke enn at det var godt i hvert fall syntes noen det. En kommentar fra Saltdal i Nordland, om furukvae, er typisk i så måte: «De eller søstern min, dæm brukt å ta sånn kova å ha til tyggegummi. Det lika aldri e.» Slik bruk krever ikke annet enn en viss kunnskap om kvae, ikke minst at farge og tykkelse røper om den smaker vondt eller godt. Ordet sopp og andre spor i språket I noen tilfeller kan vi spore barnelekene langt tilbake i tid ved hjelp av språket og dets utvikling. Det gjelder blant annet bruken av sopp som råstoff for en enkel ball (riktignok med dårlig sprett sammenlignet med dagens gummiballer). Fruktlegemet hos noen kjuker kan bearbeides slik at det blir en ganske holdbar ball og det norske (og gammelnorske) ordet sopp betyr ganske enkelt ball. En rekke steder i Sør-Norge spikket man slike baller av knivkjuke (Piptoporus betulinus) så sent som på 1900-tallet. Tilsynelatende er det bare denne arten som er blitt brukt til formålet. Det er flest opptegnelser fra Øst- og Vestlandet, men bruken er også kjent fra Målselv. Smalkjempe (Plantago lanceolata) brukes i en gammel spådomslek. Foto: Ellen Elverland Bruken av sopp som ball har også funnet vei inn i skjønnlitteraturen, og er nevnt i Sigrid Undsets middelalderroman om «Olav Audunssøn og hans børn». Her skriver hun: «I tunet sto Cicilia og lekte ball, hun kastet soppen mot bodveggen ( ) I det samme sprang Eirik mellom søsteren og væggen, fanget lekesoppen.» Også når det gjelder noen karplanter ungene gjerne har lekt med, viser navneverket at lekene har en lang historie bak seg. Et eksempel er barneleken med smalkjempe (Plantago lanceolata) og andre kjempe-arter, hvor blomsterstenglene ble brukt til å «slå kjempe». En spådomslek knyttet til denne planten har gamle røtter. Sankthansaften skulle man plukke kjemper og legge dem under hodeputa. Om det kom støvbærere ut i løpet av nattetimene, skulle man bli gift ellers var utsiktene dårlige. Leken har også satt spor i navneverket: jonsokblom, jonsokgras og lignende er vanlige lokalnavn på smalkjempe. Både leken og navnet er kjent fra de gamle norske bosettingsområdene på Shetland, Orknøyene og Færøyene. På de to første gjenstod bare små, lokale rester av det norrøne språket (med unntak av tusenvis av stedsnavn) allerede for år siden, og mest sannsynlig peker den felles kunnskapen om bruken av smalkjempe tilbake til den tiden øyene var under norsk herredømme, det vil si før 1468 og da må leken være minst like gammel. På samme vis som mange andre tradisjoner, er barnelekene med planter sjelden innskrenket til ett enkelt land. 6

9 I mange tilfeller er de utbredt over store områder, og kjent overalt hvor den aktuelle arten finnes eller en annen plante som egner seg til samme formål. Leken med å holde gule blomster under haken for å se om folk er glade i smør, er for eksempel kjent i hele Nord-Europa, og har fulgt med europeerne over til Nord-Amerika. Barnelek fra tallet til i dag I de siste hundre år har interessen for å dokumentere barnelek økt betydelig. Barnelek med planter er det kanskje først og fremst botanikere som har interessert seg for. Så tidlig som i 1940 skrev Jens Holmboe en utførlig artikkel om leken med å slå knute på frøstrengen i hasselnøtter men siden hassel (Corylus avellana) gjør lite av seg i Nord- Norge, og ikke finnes nord for Steigen, er dette først og fremst en sørnorsk lek, med tyngdepunkt på Vestlandet. Der ungene hadde tilgang på hasselnøtter, har de i det hele vært flittig brukt i barnelek. Dels kunne man lage ulike leker av dem, for eksempel snurrebasser og lignende, og dels ble de brukt som spillebrikker. Siden nøttene var I våre dager har barn lært seg å sette større pris på sedler enn på mynter. Også her kan plantene være til hjelp. Ved hjelp av grønne blad og skarpe negler, er det fort gjort å lage noen sedler til lekebruk. Foto: Torbjørn Alm spiselige, utgjorde de samtidig ofte premien i spillet. Ove Arbo Høeg samlet over en periode på drygt femti år et meget omfangsrikt materiale om bruk av planter i Norge. Det er en rik kilde også når det gjelder barnelek, men med ujevn dekning når det gjelder Nord-Norge god for Nordland, tynn for Troms, og med svært lite materiale fra Finnmark. Deler av materialet er presentert i en liten bok om barneleker, «Barkebåt og kongleku», utgitt i I nyere tid har flere nordnorske botanikere fylt noen av hullene, men det et utvilsomt fortsatt langt mer kunnskap Småengkall (Rhinanthus minor) er en av de plantene barn har visst å sette pris på. Om man klemmer på de modne kapslene, spretter frøene ut. I barnelek kom de til nytte som mynter derav navnet pengegress. Foto: Torbjørn Alm om bruk av planter i barnelek ute blant folk enn i arkivene. I tillegg tar barneleken stadig nye former. Ofte etterligner den de voksnes verden på ulike vis, på godt og vondt enten det nå dreier seg om krig eller fred. Svært mange minnes lek med bondegårder, der buskapen bestod av skjell eller konglekyr, gjerne inngjerdet 7

10 av små pinner eller stein. I våre dager er det kanskje ikke fullt så vanlig. Butikker er det derimot nok av, og planter og plantedeler kan fortsatt tjene som handelsvarer i barnelek men vi kan trygt gå ut fra at utvalget også her er i ferd med å endre seg. Det er neppe noen som bruker yngleknoppene av harerug (Bistorta vivipara) som rødsago lenger, for dagens unger er antakelig helt uten kjennskap til sagogryn. Utviklingen av betalingsmidlene er typisk. I gamle dager var det gjerne fruktene av småengkall (Rhinanthus minor) som gjorde tjeneste som penger. Denne arten går gjerne under navnet pengegress i Nord-Norge, og har et tilsvarende navn på samisk (ruhtarássi = «pengegress»). Et eksempel fra Arnøya er typisk for bruken: «Men det lekte vi mye med, det pengegresset. Vi brukte å suge ut det frøet, vi onga, og spelle mynt med» (Skjervøy). I nyere tid har ungene ofte erstattet myntene med pengesedler. Også da kunne planter brukes i form av blad man stakk ut tallene i. Ett-tall og nuller (hull) var lettest å få til, og med store og lange blad, kunne man få til summer som selv Onkel Skrue ville ha hatt respekt for. Andre brukte blad eller bark til å lage billetter: «Det ytterste barklaget på ungbjørk er veldig tynt. Det flekkte vi av og hadde som bussbillettar» (Narvik). Barns lek og oppfinnsomhet har satt sitt preg på det folkelige navneverket på planter. En rekke lokale plantenavn stammer fra barnemunn og barnelek. Også på dette feltet setter nye tider sine spor. Løvetann (Taraxacum) med modne frukter går mange steder i Nord-Norge under navnet hårkall, men i barnefantasien oppfattes fruktene nå heller som fallskjermhoppera en betegnelse som utvilsomt er blitt til på 1900-tallet. Andre barneleker overlever nokså uendret. Buketter og kranser av blomster vil nok alltid være et vakkert sommertegn. Smaken av nymodne blåbær og markjordbær går neppe av moten, og da er det fristende å tre godsakene på et strå. Før eller siden lærer nok også de fleste leken med å nappe de hvite randkronene av prestekrage (Leucantheum vulgare) eller strandbalderbrå (Tripleurospermum maritimum), og en eller flere av spådommene som hører til. Løvetann med modne frukter heter gjerne hårkall i Nord-Norge, men for moderne unger er det mer spennende at fruktene ligner på fallskjermhoppere. Foto: Andy Sortland. 8

11 Leken med å holde gule blomster under haken for å se om folk er glade i smør lever i beste velgående, selv om ungene nå ofte bruker andre gule planter enn de artene i soleiefamilien som er utgangspunktet for tradisjonen. Løvetann og hestehov (Tussilago farfara) er ikke like skinnende gule, men gjør mye mer av seg i moderne omgivelser, langs veikanter og på skrotemark. Forhåpentlig vil også fremtidens bestefedre og bestemødre kunne lage seljefløyter om våren. På det viset kan vi ønske nye somre velkommen på gammelt vis og føre tradisjonen videre. Litteratur: Alm, T. 1988: Barnelek med planter. Noen minner fra 1960-tallet. Polarflokken 12 (2): Bjerknes, E. 1944: Med ski, velosiped og skissebok. Minner fra åttiårens Norge. Dybwad, Oslo. 256 s. Bjerknes, E. 1945: Barndom og ungdom i bygd og by. Minner fra åttiårens Norge. Dybwad, Oslo. 223 s. Brøndegaard, V.J. 1977: Planter som legetøj i Norge og andre steder. Blyttia 35 (3): Elvebakk, A. 1979: Smakebitar frå nordnorsk folkebotanikk med glimt frå Trøndelag og Nordmøre. Polarflokken 3 (2): Enerstvedt, Å. 2004: Vil du vite hvordan barn lekte i gamle dager? Eide forlag, Bergen. 117 s. Engelskjøn, C. 1909: Sopp, et glemt ord. Maal og minne 1909: Fahre, L. 1998: Livet leker! en studie av lekematerialet fra folkebibliotekstomten i Trondheim som er datert til perioden Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi, Universitetet i Oslo. 119 s. Holmboe, J. 1940: Om å slå knute på frøstrengen i hasselnøtten. Maal og minne 1940: Høeg, O.A. 1974: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromsø. 751 s. Høeg, O.A. & Hjort, H. 1988: Barneleker med blomster og strå. Blyttia 46 (4): Høeg, O.A. & Hjort, H. 1991: Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster. Universitetsforlaget, Oslo. 127 s. Moestue, A. 2005: «Det var livet rundt oss vi kopierte». Fra svarene på NEGs spørreliste nr. 208, Leketøy. Norsk etnologisk gransking, Julehilsen s. Oslo. Mørkved, B. 1996: Barns lek med ville vekster i nordnorsk tradisjon. Polarflokken 20 (2): Randen, J. (red.) 1983: Barneleiker fra gard og grend. Landbruksforlaget og Bondebladet, Oslo. 79 s. Weber, B. 1981: Leker eller? Viking 1981: Forfatterne: Torbjørn Alm trådte sine barnesko i Harstad. Han er nå botaniker, og førstekonservator ved Tromsø museum. Etnobotanikk, eller folkelig bruk og navnsetting av planter, er et av mange interessefelt. E-post: Adresse: Tromsø museum, 9037 Tromsø. Ellen Elverland kommer fra eventyrøya Senja og opplever stadig at hun har god kontakt med barnet i seg. Hun er botaniker og stipendiat ved Tromsø museum og jobber til daglig med fossile frø og planterester. E-post: Adresse: Tromsø museum, 9037 Tromsø. 9

12 Planter til pryd og pynt Torbjørn Alm og Brynhild Mørkved Antakelig har menneskene til alle tider visst å sette pris på planter til pryd og pynt på grunn av utseende, farger og lukt. Barn har sine egne favoritter, til kjeder, kranser, buketter og mange andre formål. De fleste mennesker setter pris på planter i en eller annen form, ikke minst til pryd og pynt. Barn har sine egne favoritter og henter dem av gode grunner helst blant de viltvoksende plantene, mens potte- og hageplanter får stå i fred. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen nordnorske barneleker med planter som pynt. Perlekjeder Overalt på kloden har menneskene tatt i bruk store frø, frukter og andre plantedeler til å lage kjeder og lenker. Hos oss er det særlig «bær» i vid forstand (uten hensyn til at noen strengt tatt er steinfrukter og andre «falske» bær) som er blitt brukt til å lage perlekjeder. I så godt som hele landet har ungene moret seg med å lage slike kjeder og det gjør de fortsatt, slik bildene viser. Valget av bærslag til kjedene veksler imidlertid en god del. Det skyldes dels at tilgangen på ulike bær kan veksle fra sted til sted, men ofte er det også helt andre hensyn som spiller inn. «Bærene» hos rypebær (Arctous alpinus) er steinfrukter. De er først grønne (kart), så gule, senere røde, og til slutt svarte. På folkemunne i Nord-Norge går de ofte under navnet bjørnebær. Selv i moden tilstand er fruktene harde og faste, og egner seg derfor godt til å lage perlekjeder med den opplagte fordel at de også kan holde en stund, mens andre bærslag fort blir myke og går i oppløsning. Perlekjeder av bær. Foto: Torbjørn Alm

13 Kjeder av dette slaget har ungene laget mange steder, både i Nordland, Troms og Finnmark. Et eksempel fra Nordreisa er typisk: «Den brukte vi å lage perlekjede utav.» Litt mer utfyllende fra Målselv: «Bjørnebær va det mye av på sætra. Vi fikk snelletråd som vi trædde bæran på. Som oftest va det fleire fargestadia på bæran og det ga vældig fine perleband. Va vi heldige kunne vi ha både grønne, røde og svarte pærla i smykkan vårres.» Også i Båtsfjord var dette førstevalget til perlekjeder. Den samme bruken forekommer både i samisk og finsk tradisjon men da går planten og fruktene under helt andre navn. Krekling (Empetrum nigrum) går i Nord-Norge helst under navn som krøkebær eller lignende, uansett om fruktene strengt tatt er steinfrukter. På samme vis som hos rypebær, er de forholdsvis solide. Flere steder var dette førstevalget når det gjaldt å lage perlekjeder. Blant annet var det tilfelle i finskspråklig miljø i Vadsø i Finnmark hvor fruktene enkelt og greit gikk under navnet marja («bær»). Lokalt har også rognebær (Sorbus aucuparia) blitt brukt til perlekjeder. De har to opplagte fordeler. Bærene har en sterk, rødoransje farge, og er svært holdbare. «Ofte tredde vi oss perleband av rognbær», heter det fra Hemnes. Kunsten med å tre bær på strå lever i beste velgående. Ida og Vilde på bærtur i Kaldfjord, Tromsø. Foto: Unni R. Bjerke Gamst Skrubbær (Chamaepericlymenum suecicum) har store, røde frukter som er temmelig løse i konsistensen, og fort skrumper inn. Som perler er de av dårlig kvalitet, og smykkene fikk da heller ikke lang levetid. Der det var lite av andre bær, ble de uansett brukt. Vi tar med et eksempel fra Vesterålen: «Når vi var ute og reiste torv, tredde ungan svinskrubb på strå som de pynta seg med, både til ringa og kjeder.» Om hensikten med kjedene først og fremst var å spise bærene, var holdbarheten mindre viktig. Alf Prøysens velkjente vers om markjordbær, «finn et strå og træ dom på», passer kanskje best sørpå selv om det lokalt kan være rikelig markjordbær også i Nord-Norge. Noen steder har ungene også tatt seg tid til å lage kjeder av dem, før de endte i munnen: «Vi brukte av og til å tre jordbær på strå som vi spiste. Jeg har ikke minne av at vi brukte bær til pynt» (Hemnes). Perlekjeder av blåbær (Vaccinium myrtillus) er velkjent i Nord-Norge: «Nu huske æ ka vi brukte å lage til smykka av. Vi tredde blåbær på strå. Det og så krøkebær.» (Nordkapp). Blåbærkjedene har den opplagte fordel at de kan spises etterpå strået unntatt. «Vi brukte å plukke det, og ta det på strå og ta det hjem, enten til ho mamma eller han pappa, så de fikk det» (Harstad). Bruken av blåbær til dette formålet var ikke like velsett alle steder, ettersom bærene fort kunne sette farge på klærne. 11

14 En kommentar fra Vadsø levner blåbærene liten ære: «Ja, det e no svineri det, blåbær.» Noen hadde uttrykkelig forbud mot å bruke blåbær til lenker. Om man blander ulike sorter «bær», kan man lage flerfargete kjeder. Også dette har barn visst å gjøre seg nytte av. De finskspråklige ungene i Skallelv-trakten i Vadsø kunne sette sammen røde tyttebær (finsk puolakka) og svarte rypebær, alias bjørnebær: «Ja, allslags bær, tyttebær for å få mange farga. Og bjørnebær og.» Ørepynt Barns lek følger gjerne den voksne moten. Bruker de voksne pynt i ørene, vil barna også gjerne gjøre det samme. Her kunne kreativiteten være stor, og man brukte de råvarene man fant. Det enkleste var to ringer satt sammen av løvetannstilker. Den ene lå rundt øret som feste, og den andre var selve øreringen som hang ned. Hovedprinsippet var denne ringen rundt øret med noe pynt på. Det vanligste var å bruke gresstrå til ringen og så tre annen plantepynt på den. Løvetannlenker De hule, myke stenglene hos løvetann (Taraxacum) egner seg utmerket til lenker, av litt vekslende utforming både korte og lange, eller som små ringer kjedet inn i hverandre. Halslenker er kanskje det aller vanligste, men det går an å lage alt fra små fingerringer til meterlange kjeder. Denne barneleken er velkjent i Nord- Norge, slik noen få sitater viser: «Det brukte vi som lenker og halskjeder.» T. h.: Halslenke av løvetann. Foto: Anders Often T. v.: Ørepynt laget av en gressring med påhengt høvelspon. Foto: Brynhild Mørkved mai (Rana). «Hadde hele store [lenker] rundt halsen. Det va jo spennandes, å få største kjeda» (Tromsø). Materiale til slike lenker er det lett å finne i hvert fall i våre dager. De artene av ugressløvetann som nå vrimler både på eng, plen og veikanter er imidlertid i mange tilfeller et ungt innslag i floraen. I det opprinnelige plantelivet, ute i skog og mark, er det ikke på langt nær så lett å finne løvetann i noen mengde. Av den grunn er det litt usikkert hvor gammel denne leken er hos oss. I Sør-Troms var den i hvert fall godt kjent for rundt hundre år siden. Her plukket barn stenglene for «å sette dem sammen i sånne ringa, så vi kunne få ei heil sånn kjede, og det syntes vi va fryktelig artig» (Harstad). 12

15 Om guttene ikke ville nedlate seg til å lage ringer og kjeder, fantes det andre bruksområder også. Stenglene kunne kjedes sammen til små vannrør: «Så brukte vi også å skøyte den i sammen til sånn vannledningsrør, flere støkka, hadde vann i» (Tromsø). Ulempen med løvetann var godt kjent av ungene: melkesaften smaker vondt, så om man stakk stengelen i munnen, satte det sine spor. «Den løvetanna e jo så besk og sur, den melkesaften» (Vadsø). Andre brydde seg ikke så mye om usmaken, men likte ikke at saften lagde flekker på fingrene. Briller og fingerbøl Om stenglene av løvetann splittes opp og fuktes, krøller de seg sammen i fine mønstre. Kløves de i to, får man noe som kan brukes som briller særlig om man i tillegg lager «glass» ved hjelp av litt spytt: «Vi fikk berre det at den krølla sæ, som brilla» (Tromsø). Briller kunne man imidlertid også lage på tilsvarende vis ved å brette sammen et gresstrå, gjerne av sølvbunke (Deschampsia cespitosa): «Va det det herran stripegresset, at vi bøyde rundt og laga til. Så tok vi det i munnen, at det blei som et glass her» (Tromsø). Bladene av gress kan også flettes sammen til små matter om man bare er litt fingerferdig. De er knapt særlig holdbare, men kan gjøre tjeneste som duker, eller som seil. En helt annen form for pynt har ungene noen steder laget av blåklokke. Om man kliper av blomstene, har de akkurat passe størrelse til å passe på en finger, eller alle ti for den saks skyld. Slike blå fingerbøl er enda en av mange muligheter til å glede seg over naturens mangfold. Kranser Både barn og voksne har moret seg med å lage kranser av blomster. I mange land er slike kranser særlig knyttet til sankthansfeiringen. Det gjelder dels også i Norge. I nord var det vanlig å binde kranser hele sommersesongen dersom man hadde brukbart materiale tilgjengelig. Fargerike kranser med mange arter var det spennende å komponere. Kreativiteten fikk utfolde seg. Det viktige var at blomsten var pen, og at planten hadde lange, seige blomsterstilker. Dette var en typisk aktivitet for jentene: «Småjenter (og store) har alltid likt å pynte seg, så vi prøvde selvfølgelig å lage blomsterkranser for å ha i håret» (Hemnes). Der det fantes rødkløver (Trifolium pratense), var den særlig etterspurt, ettersom de lange og seige stenglene egner seg godt til fletting: «Vi lagde kransa rundt omkring på hodet og lagde hatt av rødkløver, den va så frøktelig fin, vi va så glad i den» (Harstad). Til forskjell fra løvetann, har rødkløver også den fordel at blomstene smaker søtt: «Ja, den smake godt» (Harstad). Løvetannstengler som splittes i enden og legges i vann, krøller seg straks sammen til fine spiraler, briller og andre former. Foto: Torbjørn Alm

16 Andre laget kranser av løvetann: «Non laga jo sånn hodepryd av den. Men når dem gikk derifra, så va dem ferdig med» (Vadsø). En blanding av ulike arter kunne også gjøre nytten: «Vi brukte å lage kranser til hårpynt. Jeg mener det var rødkløver, prestekrage, blåklokke og andre» (Hemnes). Et annet vanlig bruksområde for kranser er i forbindelse med bryllup og begravelser. Til det siste formålet har folk i Nord-Norge gjerne brukt tyttebærlyng, sjeldnere einer (Juniperus communis) eller røsslyng (Calluna vulgaris). I eldre tid var det ikke så sjelden barn som fikk oppdraget med å lage slike kranser. Buketter Buketter av ville blomster er en av sommerens gleder. Mange ulike planter har funnet nytte til dette formålet. I nordnorsk sammenheng er blåklokke (Campanula rotundifolia), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), fjellforglemmegei (Myosotis decumbens), rød jonsokblom (Silene dioica), engsoleie (Ranuculus acris) og ballblom (Trollius europaeus) noen velkjente favoritter riktignok ofte under helt andre navn, de to siste helst som smørblomst og knappsoleie. Rikelig lokal forekomst har utvilsomt hatt sitt å si for hvilke arter man endte opp med i buketten: «Hjemme hadde vi en bakkehelling hvor det vokste en mengde fine blomster. Det var forglemmegei, fiol, storkenebb og jonsokblom som var favorittene. Når det skulle pyntes til selskap, plukket vi blomster der» (Porsanger). Smak og behag veksler imidlertid fra person til person. Noen ville helst ha planter som luktet godt, mens andre la mer vekt på fargene eller kombinasjoner av disse. Andre satte pris på småvokste arter, som de blå lifiolene (Viola canina ssp. nemoralis): «Og de som vi kalte for blåblomster, som vi brukte å plukke. Det va for å ha farven, i bukettan og...» (Gamvik). Valget av arter har selvsagt også vekslet med årstiden. På forsommeren var det ikke så mye å velge i. Soleihov (Caltha palustris) er en av de første artene som blomstrer i mengde. Mange steder i Nord-Norge kan den farge fuktige enger gule i mai og juni. «Bekkeblomen den va jo veldig artig å plukke tidlig. Men den datt jo med en gang.» Den kunne man «plukke som svære buketter» allerede mens sneen ennå hadde et godt tak (Porsanger). Også andre vårplanter kom til nytte: «Vi laga buketter av alle slags blomster etter hvilken tid de blomstret. Vi starta med hestehov og kvitveis og fortsatte helt til høsten. Som pyntegrønt fant vi blad og strå» (Hemnes). T. v.: Brudepiker med krans på hodet. Foto: Brynhild Mørkved T. h.: Flettet matte av gress. Foto: Torbjørn Alm

17 Utvalget av arter, og dermed mulighetene, var størst på høysommeren. Da kunne man få en etterspurt art som prestekrage (Leucanthemum vulgare) med i buketten (Lenvik). Andre plukket adam og eva, dvs. flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata): «Det er så god duft av dem, så den tia den sprang ut så brukte æ å plukke buketta å ta inn» (Tromsø). Selv vannplanter som bukkeblad (Menyanthes trifoliata), alias geitklauv, kunne komme til nytte: «Den dufter så godt.» «Vi plukka den og hadde i blomsterbuketten» (Harstad). Noen planter var nok mer populære blant ungene enn hos de voksne. Hegg (Prunus padus) har fine blomster og sterk lukt, men det følger gjerne mye utøy med: «Og den brukte vi å plukke å sette i vasa inne.» «Ho mamma sa, å, kjem dokker no inn med den lusblomsten. Men vi måtte ha den» (Harstad). Uansett hørte heggeblomster med til de årvisse gledene rundt sankthans. Selvsagt var det stas å få til en ekstra fin sammensetning av farger i bukettene: «Så hadde vi konkurranse om kem som kunne plukke og lage den fineste buketten. Det va hver søndag» (Gamvik). I tillegg til pynt både inne og ute, kunne bukettene finne anvendelse ved mer høytidelige formål som bryllup og begravelser. Et par barndomsminner sier sitt i så måte: «Særlig stolt var jeg en gang jeg fikk bestilling på blomster fra nabobygda til et bryllup. Jeg pakket blomstene inn i skoesker med mose i bunnen og vannet det hele godt før jeg stilte meg opp for å vente på bussen eskene skulle sendes med» (Porsanger). Barnas blomsterbuketter kunne også finne nytte ved begravelser og til pynt på gravstedene, slik tilfellet var ved en tilstelning i Sandtorg kirke under andre verdenskrig. Her var det «jo massevis av markblomster rundt omkring alle steder.» De ble plukket i store buketter, og lagt «på alle graven til slektningen. Men de varte jo ikke så lenge» (Harstad). En ulempe ved mange ville planter er i det hele at blomstene visner eller ryr nokså raskt: «Sånne markblomster visne jo forfærdelig snart» (Harstad). Uansett er det jo tanken bak som teller og mer der de kommer fra. Også hageplanter har selvsagt blitt brukt i buketter selv om ungene nok ikke stod fritt til å forsyne seg av dem, kanskje med unntak av de aller vanligste, som storhjelm og reinfann: «Vi tok inn blåstengel og litt reinfann, deilig lukt utav den» (Tromsø). Litteratur: Alm, T. 1983: Trollbær og tortengress. Folkeminne fra Klatran og Sørvikmark. Om planter og plantenavn. Håløygminne 16: Alm, T. & Often, A. 1995: Bær og «bær». Ottar 206 (3/1995): Høeg, O.A. 1974: Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromsø. 751 s. Mørkved, B. 1996: Barns lek med ville vekster i nordnorsk tradisjon. Polarflokken 20 (2): Forfatterne: Torbjørn Alm, se side 9. Brynhild Mørkved, førsteamanuensis ved fagenhet for botanikk, Universitetsmuseet. Har arbeidet mye med etnobotanikk, krydder- og nyttevekster og gamle hageplanter. E-post: 15

18 Bind deg en blomsterkrans Ellen Elverland Bind deg ein blomekrans, kom så til leik og dans, fela ho læt no så vakkert i lund. Sit ikkje stur og tung, syn at du og er ung, veks fri som fagre lyng, dans no og syng. Folkevise Det har alltid vært populært, spesielt blant småpikene, å pynte seg med egenproduserte blomsterkranser. Du kan lese mer om bruken av disse i kapitlet som heter Planter til pryd og pynt. For at denne sysselen ikke skal gå i glemmeboken, og i et forsøk på å gi blomsterkransen et videre liv i norsk barnelek, tilbyr vi her en liten bruksanvisning for enkel binding av blomsterkrans. Overrask noen du er glad i med en vakker kreasjon til glede i sommersola! Plukk blomstene med minimum ti centimeter lang stengel, det går alltids an å knipe den av om den blir for lang, men er vanskelig å gjøre noe med om den blir for kort. Plukk alt materialet du trenger i en stor bukett (du trenger alltid mange flere blomster enn du tror), sett deg i solveggen og kos deg! Først: Start med en blomst med stort, kraftig hode og ekstra lang stengel (Figur 1, tegning 1, blomst A), eller bruk to eller tre blomster sammen. Så: Blomsterhodet til blomst B plasseres ved siden av blomst A. Stengelen snurres rundt stilken til blomst A, over egen stilk og legges ned langs stilken til blomst A. Slik «låses» blomstene slik at de holder seg på plass. Deretter: Blomst C plasseres litt nedenfor blomst A, på motsatt side av blomst B. Stengelen vikles rundt alle de andre stenglene, over egen stengel og legges parallelt med de andre stenglene. Etterpå: Samme framgangsmåter for blomst D. Bare fra andre siden. Fortsettelsen: Slik fortsetter du til du har ei blomsterlenke som når rundt eget eller andres hode (Figur 1, tegning 2 og Figur 2). For å få litt ekstra liv og volum i lenka kan man fint flette inn grasstrå med pene topper, eller litt store blader fra for eksempel marikåpe eller skogstorkenebb. Pass hele tiden på at stilkene er lange nok. Kransen blir lett «slarkete» om de første stenglene ikke erstattes av nye etter hvert som de tar slutt. Plasser dessuten blomsterhodene så tett Figur 1: Oppskrift på hvordan du enkelt binder din egen blomsterkrans. Bilde 1: Flett blomstene som illustrasjonen viser. Bilde 2: Gjenta prosessen til du får en lang blomsterlenke. Bilde 3: samle lenkas ender slik at det blir ja, nettopp en krans. Bilde 4: Fest endene med et grasstrå eller liknende. Bilde 5: Fiks ferdig. Tegning: Ellen Elverland. 16

19 Figur 2: Her har flettinga kommet så langt at lenka begynner å ta form. Figur 3: Nesten ferdig, lenka har blitt så lang at den blir en passende krans. Figur 4: Blomsterlenkas ender bindes sammen og kransen er nesten ferdig. Figur 5: Vakre blomsterkranser til alle som vi ha! Foto: Brynhild Mørkved juli inntil stenglene som mulig, ellers får du en «gardinkrans» der alt henger ned. Om du enkelte steder vil fylle ut blomsterlenka litt mer, er det mulig å stikke inn blomster etterpå og «sy» dem inn i de andre stenglene. Til slutt: Når lenka er lang nok, festes endene til hverandre. Dette gjøres enkelt ved hjelp av en seig og lang blomsterstilk eller grasstrå. (Figur 1, tegning 4). Surr den pent rundt begge endene av kransen et par ganger, stram forsiktig til og knyt. Klipp av de lange endene og vips! Blomsterkransen er klar til bruk. Noen tips: De best egnede plantene til kranser er arter med litt kraftige, seige stengler. For eksempel rødkløver, hvitkløver, prestekrage, balderbrå, blåklokke, kvitbladtistel, ballblom. Også arter med blomstene samlet i «skjerm» slik som ryllik, reinfann og vendelrot kan bli riktig pene. Det er også best å bruke arter der blomstene ikke ramler så lett av, men om man er forsiktig er ingenting umulig. Øyentrøst, veronika og småengkall er små, unnselige planter, men gir utrolig vakre kranser om man bare bruker denne ene arten. Det er imidlertid et tidkrevende arbeid å få kransen stor nok til et voksent hode. Blomsterkranser er «ferskvare» og holder seg dessverre ikke friske og fine over flere døgn. Du kan imidlertid forsøke å forlenge dens liv ved å legge kransen i ei bøtte med vann over natta. LYKKE TIL! Forfatteren: Ellen Elverland, se side 9. 17

20 18 Prest, prost, enkemann, ungkar planter til spådom og varsel Torbjørn Alm En rekke planteslag er blitt brukt til å forutsi fremtiden og andre former for spådomskunst, dels av nokså spøkefull art. I denne artikkelen skal vi se på noen nordnorske eksempler. Fremtiden er ukjent for alle, og kan stundom føles utrygg. Planter har en lang historie som verneråd mot ulykker og onde krefter, men kunne også tjene til å forutsi kommende hendelser. Ikke minst i barnelek har planter vært brukt til ulike former for spådomskunst. Hvor alvorlig varslene ble tatt, kan nok diskuteres, og noen av kunstene har mer preg av spøk enn alvor. Prestekrage og balderbrå «Ekte» prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en nokså vanlig art i gammel slåtteng og beitemark i Nordland og deler av Troms. Lenger nord er den stort sett sjelden, og oftest ikke kommet inn før i de senere år. Vidstrakte prestekrageenger er på sett og vis innbegrepet på det slaget blomsterrike enger som før var vidt utbredt i tradisjonelle kulturlandskap der det i dag oftest bare er fargeløse gress, eller forfalne og gjengrodde enger med noen få, storvokste arter som hundekjeks (Anthriscus sylvestris) og mjødurt (Filipendula ulmaria). Strandbalderbrå (Tripleurospermum maritimum) er derimot vanlig på havstrand og gjødslet mark i hele Nord-Norge, og kan ofte opptre langt unna sjøen. På folkemunne skiller folk bare unntaksvis mellom prestekrage og strandbalderbrå; begge regnes som prestekrage, og brukes på samme vis. I virkeligheten er de lette å skille, siden bladene ser helt forskjellige ut hele hos prestekrage, og fint oppdelt hos balderbrå. Det spiller imidlertid ingen rolle i barnelek, siden det er blomstene som brukes der. Så godt som alle kjenner den vidt utbredte leken med å nappe av de hvite randkronene, en for en. Den enkleste spådommen går enkelt og greit ut på å veksle mellom ja og nei for hver randkrone som nappes av, til den siste avgjør hva som blir svaret på spørsmålet. Oftest er det kjærlighet eller giftermål prestekragen skal forutsi, og da kan man også bruke en enkel og liketil regle, med bare to alternativer som i disse nordnorske utformingene: gift ikke gift gift ikke gift gift ugift gift ugift elsker elsker ikke elsker elsker ikke elsk meg elsk meg ikke elsk meg elsk meg ikke ja nei ja nei Den siste varianten gir rom for litt mer varierte spørsmål, men også her var det helst kjærlighet det dreide seg om: «Prestekragen den va fin. Og som vi kunne stå og plukke de derre bladen. Kommer den gutten til meg, ja nei, ja nei» (Kvalsund). I Skallelv i Vadsø brukte man den samme leken (på strandbalderbrå) for å spå utfallet av fisketuren om man fikk fisk eller ikke.

21 Regler av dette slaget har trolig vært brukt i hele landet, og er notert så langt nord og øst som i Båtsfjord og Vadsø. Mange steder har folk imidlertid hatt mer utførlige regler, som også skulle forutsi utfallet av giftermålet om man ble godt gift eller ikke. Den vanligste utformingen av denne reglen er: prest prost enkemann ungkar Denne varianten er kjent mange steder i Norge, også i Nordland og Troms (Harstad, Kvænangen m.fl.). Noen steder i Nord-Norge tolket man reglen litt forskjellig for jenter og gutter. I det første tilfellet gjaldt den ektemannen, mens man for guttene nøyde seg med å slå fast at de ble det tellingen stanset på i hvert fall om valget falt på enkemann. Reglen hører opplagt hjemme i det gamle bondesamfunnet, hvor presten gjerne var den høyeste embetsmannen i lokalsamfunnet. Litt ulogisk er det nok at prosten kommer som nummer to, siden han er prestens overordnete, men det er nok mer av hensyn til ordlyden enn den kirkelige rangordenen. «Riktig» rekkefølge, med prosten først, forekommer også, blant annet i Storfjord. Enkemannen satt likeens ofte godt i det, mens det ikke var fullt så sikkert at en ungkar hadde gård og grunn å by på. Det finnes imidlertid mange varianter av denne reglen, som dels er tilpasset lokale forhold. På Loppa i Finnmark het det for eksempel som følger: prest klokker kjøpmann bonde Og stort annet fantes det neppe å velge i på øya om man ikke skulle nøye seg med en fisker. På Helgeland kunne ungene derimot glede seg over en hel rekke muligheter: prest prost klokkar dreng snekkar drekkar feiar fant En lignende regle ble brukt i Vesterålen: prest prost klokkar dreng enkemann fattigmann stakkar «sa vi og reiv kronbladene av «kragen». Vi ble da spådd hvem vi kunne bli gift med» (Bø). Det er forøvrig slett ikke sikkert at ungene alltid visste hva det var best å ende opp med, slik det antydes i følgende notat fra Korgen i Hemnes, Nordland: «Det har vel alle prøvd seg på, å rive av blader og spørre gift, ugift eller prost, prest, enkemann. Jeg vet ikke hva som var best å ende opp med.» Plassen her strekker knapt til å ta med mer enn et utvalg slike regler. Det er for øvrig ikke alle som er like «stuerene» sett med dagens øyne, så jeg nøyer meg med noen av uskyldig art: prest prost enkemann (Hemnes) prest prost klokker (Rana) prest prost klokker smed (Bodø) Elsker elsker ikke Foto: Ellen Elverland. prest prost konge fillefant (Lødingen) prest prost fattigmann (Bø i Vesterålen) prest klokkar fattigmann enkemann (Vesterålen) prest klokkar fillefant fattigmann (Balsfjord) prost prest enkemann bumann (Tromsø) vennskap kjærlighet uvennskap hat (Loppa). Noen mer spøkefulle varianter har med gammelost eller enda verre alternativ: 19

22 prest prost gammelost enkemann (Lurøy) prest prost møkkhest (Bindal og Meløy) prest prost skithest (Vesterålen) Ellers i landet finnes det mange andre regler til den samme leken. Vi kan saktens unne oss å ta med noen sørnorske eksempler. Her hadde man iblant egne regler for gutter og jenter. På Fitjar i Hordaland fikk guttene følgende valg: jomfru frue frøken madam mens jentene ikke kunne spenne forventningens bue fullt så høyt: lusete loppete fillete rein lusete loppete fillete fant Lengst sør i landet hadde utvalget av mulige ektemenn et klart maritimt preg, slik som i dette eksempelet fra Lyngdal i Vest-Agder: skipper styrmann matros los Uansett regle: prestekrage og balderbrå har sikret barn rikelig sysselsetting og moro. Noen steder var det helst jentene som lekte med dette. Eller som det het i en kommentar fra Storfjord i Troms: «Vi kunne sitte ut på marka om så kor lenge og plukke prestekrage.» Liker du smør? Så fremt prestekrage eller balderbrå finnes lokalt, har barn nesten alltid kjent til leken med å nappe av randkronene. Den eneste spådomsleken som er like vanlig i Nord-Norge, er av mer spøkefull art: å holde blomstene av engsoleie (Ranunculus acris) eller lignende arter på folkemunne gjerne kalt smørblomst under haken for å se om folk er glade i smør. I det minste i solskinn gir de skinnende, smørgule honningbladene et gulaktig gjenskinn på huden og da var saken klar. Spørsmålet var gjerne «e du glad i smør?» eller lignende, fulgt av en rask smør-diagnose: «Vi holdt soløya under haka for å sjå om Gult gjenskinn av en smørblomst avslører om du er glad i smør. Foto: Andy Sortland. ho/han var glad i smør» (Bø i Vesterålen). «Å så kunne vi si, å ja, du e vel glad i smør» (Harstad). «Ja da, det gjor vi jo selvfølgelig. Like du smør? E du glad i smør? Da skein den under haka» (Harstad). «Den ble brukt til å holde under haka på folk, og hvis det va masse gult gjenskinn, så va dem glad i smør» (Balsfjord). «Like du smør?» (Loppa). «Vi brukte å holde det under haka, for å se om vi likte smør. Hvis det blir gult å, du va glad i smør» (Kvalsund). «Å spå med planten, det brukte vi også å gjøre. Du e glad i smør» (Nordkapp). «Ja, du e glad i smør» (Tana). Den samme leken var kjent på Kvaløya i Tromsø: «Ja, det e jo den solblomsten, som du sett under haka, for å se om de e glad i smør.» Her mente man imidlertid at blomsten bare ga gult gjenskinn hos noen. Iblant kunne også andre arter i soleiefamilien med sterkt gule blomster bli brukt på samme vis som ballblom (Trollius europaeus) og soleihov (Caltha palustris). På Loppa var det tilfelle allerede på 1930-tallet: «Hvilken som helst med gule blomster.» 20

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,

Detaljer

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.

Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang. Forhistorie Historie handler om alt som har skjedd i verden. Det vi gjorde i går, er allerede historie i dag. Men i denne boka skal vi gå lenger tilbake enn som så vi skal gå tusenvis, for ikke å si millioner

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger. LEIRELVA JANUAR Januar 2016 Vi startet året med en ny gutt på gruppen vår. Spennende både for oss og den nye gutten. Første uken ble brukt til å bli kjent og bli trygg i barnehagen. Januar måned har vært

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, 2016. Hei alle sammen! April måned er over. Vi har hatt en knall kjekk måned på sølje med nytt tema. Fisker og havets bunn har opptatt oss i denne måneden, i tillegg

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET JANUAR 2016 Hei alle sammen! Da var vi i gang med nytt år og vi har vært heldige å hatt mye bra vær og snø i januar. Vi har vært masse ute og barna har storkost seg med

Detaljer

Jeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s

Jeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s Jeg vil lære å lese Bokmål lg hefte nr. 7 ISBN:978-82-93008-57-6 arbeid med ord Læremidler a/s Ivar Topstad Jeg vil lære å lese 1 7 er en serie på sju hefter og en del av et større opplegg for 1. og 2.

Detaljer

Gunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok

Gunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok Gunnhild Corwin Fordi jeg er gammel nok Om boken: «Jeg elsker livet og oppdager at aldring ikke bare fører med seg forfall og hindringer, men også gir frihet, harmoni, selvtillit og tid.» Fordi hun er

Detaljer

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,

Detaljer

Kjærlighet og Grenser i Larvik

Kjærlighet og Grenser i Larvik Kjærlighet og Grenser i Larvik ELEVENES TANKER OG ERFARINGER: Steg 1: ELEVENES TANKER OG Drømmer ERFARINGER: og Mål Det var gøy å lage Det hjelper oss med Framtidskart, og prate og sånn ånåvåres mål. Det

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

BERGSLIA-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia Mars 2015

BERGSLIA-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia Mars 2015 BERGSLIA-GLØTT Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia Mars 2015 Siden sist: Etter mye glatt isføre, ser det nå ut som våren har begynt å komme. Vi har begynt å være lenger ute noen dager

Detaljer

Spøkelsene på Frostøy III

Spøkelsene på Frostøy III Hilde hagerup Spøkelsene på Frostøy III Den kalde vinden Om forfatteren: Hilde Hagerup skriver bøker for barn, ungdom og voksne. Hun har fått flere priser og er oversatt til en rekke språk. Hun bor på

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse

Detaljer

Min historie som 6 åring. Tung kropp Vondt Taushet

Min historie som 6 åring. Tung kropp Vondt Taushet Min historie som 6 åring VIRKELIGHET MESTRING Barn Fest Tung kropp Pust Livredd Vondt Trusler Kvalm Taushet Min historie videre VIRKELIGHET MESTRING Barn Tenåring Redd Alene om Leser Overlever Kaster opp

Detaljer

Spansk og språkproblemer

Spansk og språkproblemer Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen

Detaljer

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort

Detaljer

Klokkeland Kapittel 1

Klokkeland Kapittel 1 Klokkeland Kapittel 1 Jonathan hadde aldri vært sikker på noe særlig her i livet, men én ting visste han. Den store, litt gammeldagse klokka som stod på kommoden på den andre siden av soverommet hans,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken. Velkommen til et nytt barnehage år på Løveklippen. I år er vi delt i to grupper: Storm som er 5 åringene, førskolebarna. Og Tornado Som er 3 og 4 åringene. Disse er igjen delt inn i primærgrupper. 3 og

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014 VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014 Vi vil benytte anledningen til å ønske alle velkommen til et nytt og spennende barnehageår! Nasse nøff teamet består av 6 jenter og 6 gutter i alderen 1-3 år. De voksne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2014. Hei alle sammen! Denne måneden har gått med på å avslutte årets prosjekt som har vært Vikingene kommer. Vi har hatt et prosjekt år hvor barna har lært om Vikingene

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

FASIT 1-5, ungdomsskole

FASIT 1-5, ungdomsskole FASIT 1-5, ungdomsskole 1. desember: Ved å bruke 91 små terninger kan du få til å bygge akkurat 2 større terninger. Hvor mange små terninger er det i den største av disse? Svar: 64 Tips: Kan ledsages av

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN

FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 ROGNBUDALEN BARNEHAGER TIL VÅR AVD: ROGNBUDALEN FURUA; VISJON: EN KILDE TIL TRIVSEL OG VEKST Denne våren skal vi fortsette å jobbe med Vennskap, uteliv og språk.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch. Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario

Detaljer

PERIODEPLAN FOR HAREBARNA

PERIODEPLAN FOR HAREBARNA PERIODEPLAN FOR HAREBARNA FEBRUAR OG MARS 2013 Desember og januar på haregruppen I desember skjedde det mye spennende i barnehagen. Tradisjonen tro, var vi ute i skogen og hogget vårt eget juletre som

Detaljer

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS 2016 Hei alle sammen! Da er mars måned forbi og vi har hatt en koselig og lærerik måned i barnehagen. Vi har forsket på påsken sammen og vi har brukt mye tid på å lage

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013

MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013 MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Matte/motorikk Språk Hjerteprogram Kreativitet Natur/miljø 44 1. 45 4. Blå gruppe har Gul ut å leke rød: hinderløype 46 11.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i historien din kan ligge mye informasjon om hvorfor ting

Detaljer

Mobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage

Mobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage Mobbeplan Bukkspranget gårds og naturbarnehage Innhold Mobbeplan... 2 Bukkspranget gårds- og naturbarnehage... 2 Hva er likeverdig behandling?... 3 Likeverd og makt... 4 I hjemmet og barnehagen... 5 Handlingsplan:

Detaljer

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016 FAGERSTRAND BARNEHAGE PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016 Det siste året i barnehagen har barna et eget pedagogisk opplegg gjennom hele året. Hovedmålet er at barna gjennom ulike aktiviteter i sosialt samspill

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5. Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste PREKEN NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste Fjellhamar kirke 21. februar 2016 Jesaja 55, 1-7 KOM I HU! Denne søndagen i fastetiden har det latinske navnet remiscere, som betyr kom i hu, og er hentet

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JUNI 2011 Hei alle sammen! Så er juni måned også overstått og dette var den siste måneden hvor alle på Sølje var samlet sammen. Dette er vemodig synes vi og at tiden i sammen

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Mars har gitt oss varmere vær og vi har kost oss og «kjent på våren». Barna har oppdaget uteområdet på nytt, snøen er borte og det er lettere å

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008 Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, 2008 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av 9 enkeltstående oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Alle oppgavene gir et tall som svar, og dette

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

Resonnerende oppgaver

Resonnerende oppgaver Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når

Detaljer

Informasjonsskriv fra Ulsmåg SFO november 2015

Informasjonsskriv fra Ulsmåg SFO november 2015 Vi har nå kommet godt i gang i det nye bygget. Det har tatt litt tid for store og små å komme inn i alt nytt, men vi er veldig glade for at vi har et så flott bygg som vi har. Vi er fremdeles inne i en

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Ingen Galla blir arrangert før klokken 18:00.

Ingen Galla blir arrangert før klokken 18:00. Galla er en storslagen begivenhet og tilhørte lenge bare kongehuset, de adelige og de øverste i militæret. I dag er det derimot blitt mer vanlig blant folket å arrangere og dra på galla. Likevel ser en

Detaljer

Månedsplan for Trekanten, Mai 2016

Månedsplan for Trekanten, Mai 2016 Månedsplan for Trekanten, Mai 2016 Mandag 02.05 Tirsdag 03.05 Onsdag 04.05 Torsdag 05.05 Fredag 06.05 Kristihimmelart sdag barnehagen er Planleggnings dag Barnehagen er Mandag 09.05 Tirsdag 10.05 Onsdag

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

S1 Eksamen våren 2009 Løsning S1 Eksamen, våren 009 Løsning S1 Eksamen våren 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 a) Skriv så enkelt som mulig 1) x 1 x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 x x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 ) a b 3 a b 3 a 4a b 1 3 4a b 3 b 1 b) Løs likningene

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Periodeplan for harebarna

Periodeplan for harebarna Periodeplan for harebarna Desember 2013 Oktober og november Vi har hatt en fin høst hvor vi har vært mye ute både i barnehagen og på tur. Vi har sett på høstbladene og hvilke former og farger de har. Vi

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsrap port Kornelius Mars 2016 Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer