Norges eldste militære tidsskrift siden 1831

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges eldste militære tidsskrift siden 1831"

Transkript

1 UTGITT AV OSLO MILITÆRE SAMFUND ÅRGANG 184 NR. 3/2014 KR. 63,- Jacob Børresen Grunnloven og Forsvaret om det ideologiske grunnlaget for dagens forsvar Side 4 Odd Gunnar Skagestad Putins vei til Krim - og til Ukraina Side 14 Geir Ødegaard Ubemannede luftfartøyer elsket og hatet Side 26 Nils E. Naastad Bør Luftforsvaret ignorere utviklingen, stritte imot eller gripe mulighetene? Side 34 RETURUKE 48 INTERPRESS NORGE NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 1 Norges eldste militære tidsskrift siden 1831

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Jacob Børresen: 4 Grunnloven og Forsvaret om det ideologiske grunnlaget for dagens forsvar Odd Gunnar Skagestad: 14 Putins vei til Krim - og til Ukraina Geir Ødegaard: 26 Ubemannede luftfartøyer elsket og hatet Nils E. Naastad: 34 Modernisering av luftmakten: Bør Luftforsvaret ignorere utviklingen, stritte imot eller gripe mulighetene? Eystein L. Meyer: 40 Operasjon Shingle Jacob Klafstad: 46 Retrospektivt om kjeveog ansiktsskader blant krigsskader Fast stoff: Informasjon til medlemmene i OMS 54 NMT bøker 50 NMT debatt 32 NMT fokus Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift: Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og -adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 2

3 Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback Redaksjonsmedarbeider: Flaggkommandør Hans Christian Helseth Tollbugt. 10, 0152 Oslo Tlf: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Bodoni AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 63,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Oberstløytnant Vidar Vik (leder) Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Håvard Klevberg Oberstløytnant Tor Arne Berntsen Oberstløytnant Ingvar Seland Forsker Iver Johansen Dekan Karl Erik Haug Stabssjef Jan Erik Torp Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN Redaktørens spalte Dette nummeret starter med å ta oss med til Eidsvoll og Det offisielle Norge har i år feiret Grunnlovens 200 årsjubileum i stor stil. I norsk tradisjon har de militære sidene ved dette spørsmålet ikke vært særlig framtredende. I dette nummeret av NMT belyser Jacob Børresen ulike koblinger mellom Grunnloven og Forsvaret. Deretter analyserer Odd Gunnar Skagestad situasjonen i vårt store naboland i øst. Hva er det president Putin egentlig vil, og hvordan bør vi tolke det som nå skjer i Russland? Etter Skagestads artikkel følger to artikler, av henholdsvis Geir Ødegaard og Nils E. Naastad, som belyser et felles tema fra litt ulike vinkler. Hva gjør ubemannede luftfartøyer med krigføring generelt, og hva gjør det med Luftforsvaret, eller burde ha gjort med Luftforsvaret, mer spesielt? Etter disse «luftige» artiklene, setter vi kursen til sjøs, og ser på den strategiske bakgrunnen for Operation Shingle i Italia i januar Siste artikkel ut i dette nummeret, er om en side ved krig man ofte glemmer, nemlig de medisinske konsekvensene av denne virksomheten. Nærmere bestemt belyser Jacob Klafstad den historiske utviklingen av behandlingen av hodeskader. Forsidebildet gjengir hendelsen som tvang Danmark-Norge over på Napoleons side i krigen, nemlig britenes ran av den dansk-norske marineflåten i (Maleriet: Flådens ran 1807 av Christian Mølsted (1894)). Oberstløytnant Harald Høiback, redaktør NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 3

4 AV JACOB BØRRESEN Grunnloven og Forsvaret om det ideologiske grunnlaget for dagens forsvar Det norske forsvaret er hjemlet i Grunnloven av 1814, både den av 17. mai og den av 4. november. Siden den gang har formuleringene om Forsvaret i Grunnloven endret seg i ubetydelig grad. Utviklingen av Forsvaret i vår egen tid kan derfor bare forstås fullt ut i lys av Grunnloven av Grunnlovsjubileet gir anledning til å se på hvordan de framherskende ideene i 1814 i brytningen mellom opplysningstid og romantikk, sentrale begreper som «stat» og «nasjon», bidro til å forme Grunnlovens bestemmelser om Forsvaret, under inntrykket av Napoleonskrigene som nettopp var slutt, og i lys av trusselen fra Sverige. Jacob Børresen er pensjonert flaggkommandør, og nå forsvarsanalytiker og uavhengig konsulent innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, forsvarshistorie, strategi og militærteori. Han har utgitt bl a Forsvar uten trussel det norske forsvarets rolle og funksjon etter den kalde krigen (2005 ) og Torskekrig! Om forutsetninger og rammer for kyststatens bruk av makt (2011). NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 4

5 GRUNNLOVEN OG FORSVARET OM DET IDEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR DAGENS FORSVAR Utviklingen av Forsvaret etter 1814 har også sammenheng med hvordan den suverene staten, som begrep og konsept, utviklet seg etter 1814, med hovedvekt på statens voldsmonopol, innad overfor egne borgere for å opprettholde ro og orden og respekt for loven, utad til forsvar mot aggresjon fra andre stater. Det er i stor grad disse forestillingene som er kilden til utformingen av og begrunnelsen, det ideologiske grunnlaget om man vil, for dagens norske forsvar. Ideene i 1814 I 1814 befinner vi oss idehistorisk i overgangen fra opplysningstiden til romantikken. Opplysningstiden faller i tid omtrent sammen med 1700-tallet. Det vil si at de fleste av grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814 var formet og hadde fått sin utdannelse under opplysningstiden. Fra slutten av 1700-tallet og fram til midten av 1800-tallet var romantikken den framherskende åndsretning. Grunnloven i 1814 ble således til i overgangen og spenningsfeltet mellom opplysningstid og romantikk. Under opplysningstiden hadde man hentet fram igjen antikkens og renessansens tro på den menneskelige fornuft. En sentral tanke var forestillingen om at mennesket har visse naturgitte, medfødte rettigheter. Tanker om like rettigheter for alle, om frihet og likeverd ble levende. Andre sentrale ideer var toleranse, rettferdighet, menneskekjærlighet og individets ukrenkelighet. På det politiske plan stilte opplysningstiden krav om å avskaffe eneveldet, om folkesuverenitet, om menneskerettigheter, og om maktfordeling, som ga seg utslag i revolusjoner og uavhengighetserklæringer. De viktigste var den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776, som markerte løsrivelsen fra kolonimakten England, og den franske revolusjon i 1789, som kom som følge av nye idéer om frihet, likhet og broderskap og hvor den franske nasjonalforsamlingen vedtok en erklæring om menneskerettigheter. På slutten av 1700-tallet oppsto romantikken som reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftsdyrkelse, med vekt på fantasi og følelser. Man søkte tilbake til religionen og til middelalderens folkelige kulturliv. Mens opplysningstidens tanker, politisk sett, ledet i retning av liberal politikk, ga romantikken impulser i konservativ retning. Nasjonalismen, som ble en framherskende idestrømning på 1800-tallet rommet tankegods både fra opplysningstiden og romantikken. Nasjonalismen var både preget av politiske ønsker og krav om selvstyre for det man oppfattet som et nasjonalt fellesskap, og av ønsker og målsettinger om å undersøke nasjonens særtrekk og egenart gjennom studiet av eldre tiders kulturuttrykk. Den første, hva vi kunne kalle en statsborgerlig tilnærming, var preget av opplysningstidens idealer og mål om frihet, likhet og brorskap og en individualistisk tilnærming til forholdet mellom individ og samfunn. Den andre av romantikkens mer kollektivistiske forestillinger om det særpregede ved nasjonen. I 1814 var Norge formelt bare en provins i helstaten Danmark-Norge. Europa hadde helt siden 30-årskrigens slutt med freden i Westfalen i 1648, over en periode på mer enn 150 år, i stadig større grad blitt organisert i formelt suverene stater, definert ved avgrensede territorier og hvor statsmakten hadde monopol på bruk av voldsmakt, innad for å opprettholde ro og orden, utad til forsvar mot andre stater. Det føydale systemet fra middelalderen hadde skapt et nettverk av militære forpliktelser og allianser på tvers av landegrensene. Fra 1648 ble retten til å lage lover og holde seg med militære styrker stadig mer konsentrert i den suverene stat. Formelt var alle stater like. Men i fravær av noen overnasjonal myndighet var verdenssamfunnet av stater i realiteten et anarki hvor makt i stor grad var rett. En norsk hær var blitt etablert allerede i 1628, etter Christian IVs nederlag under 30-årskrigen, da keiserens tropper sto i Jylland og det var frykt for at de ville fortsette over til Norge. Denne nasjonale hæren besto imidlertid bare av bønder, og selv om den bygget på en ide om plikt, var den bare i liten grad forbundet med forestillinger om nasjonal solidaritet på tvers av stender. Det var først på slutten av 1700-tallet at man begynte å se forsvaret av fedrelandet som en hellig borgerplikt. Bakgrunnen finner vi i opplysningstidens dyrkelse av antikken og dens dyder, hvor selvoppofrelsen til de greske og romerske borgersol- NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 5

6 GRUNNLOVEN OG FORSVARET OM DET IDEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR DAGENS FORSVAR Mange av de 112 Eidsvollsmennene var valgt fra Forsvaret. Tanken om at militære ikke skal ha oppfatninger om politiske spørsmål, er altså av langt yngre dato enn Maleriet er av Oscar Arnold Wergeland, og ble malt i dater ble sett som et ideal. Disse ideene fra antikken var blitt gjenoppdaget av Machiavelli under renessansen og ble derfra inkorporert i opplysningstidens tankeverden. En forsvarsplikt som konkret knyttet seg til fedrelandet var derimot først og fremst et produkt av romantikkens forestillinger, og ble ikke systematisk realisert på nasjonalt plan i Europa før etter den franske revolusjon. I Norge var ideene om en allmenn, rettighetsbasert, verneplikt oppe til debatt fra 1807 og utover. Det skjedde med henvisning til antikkens Sparta og samtidens Frankrike og gikk ut på at alle borgere, fra statsministeren til tiggeren, hadde samme plikt til å forsvare landet. Viljen til å ofre eget liv og troen på den nasjonale soldats overlegenhet ble koplet til forestillinger om kjærlighet til og plikt overfor Kongen, samfunnet og fedrelandet og til forsvar av hjem, eiendom, familien, kvinner, barn og gamle. Til dette kom at man framhevet forfedrenes, vikingenes, beundringsverdige eksempel på slagmarken. Ved å spille på forestillinger om felles historie, plikter, solidaritet, uavhengighet og hjemland, brukte borgerskapet flere av romantikkens nasjonale nøkkeltema og elementer i definisjonen av nasjon, nasjonalisme og nasjonal identitet. Men disse ideene fikk først en politisk dimensjon i Riksforsamlingen og Forsvaret På riksforsamlingen skapte de 112 valgte representantene en grunnlov som var den mest liberale i Europa. Men de kalte den ikke for demokratisk. Grunnlovsfedrene oppfattet ikke Norge som noe demokrati. Etter den franske revolusjon ble dette begrepet forbundet med radikalisme, blant de fleste i det europeiske borgerskap, som i stedet så på seg selv som liberale. Liberalisme besto på dette tidspunkt av en sterk tro på en tredeling av makten mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt, som i Norge besto av Stortinget, Kongen og domstolene. Eidsvollsgrunn- NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 6

7 GRUNNLOVEN OG FORSVARET OM DET IDEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR DAGENS FORSVAR loven sikret, i tråd med tidens politiske filosofi, en sterk utøvende kongemakt, som skulle forhindre «pøbelvelde» i stil med 1790-tallets Paris. Offiserene spilte en viktig rolle under utarbeidelsen av grunnloven. Hæren og sjøetaten hadde fått egne valgkretser og hele 35 av de 112 representantene var valgt i militære valgkretser. Men ikke alle 35 var yrkesmilitære. Femten av dem var underoffiserer eller menige soldater, i realiteten bønder. Eller for å si det på en annen måte: 37 av de 112 eidsvollsmennene var bønder og av disse var 15 også underoffiserer eller menige soldater. Også de fleste offiserene var nært knyttet til bondesamfunnet, det historikerne gjerne har omtalt som et militær-agrart kompleks. Og disse var på ingen måte lojale mot Christian Frederik, men opptrådte høyst selvstendig, også i militære spørsmål som var oppe til debatt på Eidsvoll. Riksforsamlingen slo fast at det selvstendige Norge skulle ha en krigsmakt. Forsvarets øverstkommanderende skulle være Kongen, men han hadde ikke myndighet til å overlate norske styrker i fremmede makters tjeneste uten Stortingets samtykke. Han kunne heller ikke slippe utenlandske styrker inn i Norge, annet enn som hjelpetropper i en forsvarskrig, og i så fall bare med Stortingets samtykke. Kongen hadde rett til å sammenkalle, begynne krig og slutte fred. Militære kommandosaker skulle saksbehandles for Kongen utenfor statsråd. Men ingen hadde rett til å adlyde en ordre dersom hensikten var å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet. Forsvaret kunne heller ikke benyttes mot statens egne borgere annet enn der det var fastlagt ved lov, eller ved opprør mot den alminnelige lov og orden, men da først etter at de lovparagrafer som forbyr opprør var blitt opplest for opprørerne høyt og tydelig tre ganger. Endelig fastslo Grunnloven, etter lang og heftig debatt hvor uenigheten var stor, at rekrutteringen til krigsmakten i prinsippet skulle skje på basis av alminnelig verneplikt, uten hensyn til fødsel eller formue. Utformingen av en konkret vernepliktsordning ble imidlertid utsatt til første ordinære Storting etter innstilling fra en komite som ble nedsatt på Eidsvoll, og den sørget for at det gamle systemet hvor det stort sett var bondesønnene som avtjente verneplikt ble videreført, mens bedremanns barn som før gikk fri. Norges Grunnlov og selvstendighetstrang har lange og kompliserte røtter, men det som satte størst bevegelse i snøballen var Napoleons nederlag ved Leipzig i oktober Bildet er malt av Alexander Zaureweid i NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 7

8 GRUNNLOVEN OG FORSVARET OM DET IDEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR DAGENS FORSVAR I 1814 ble det å stemme ved valg oppfattet som en rett, og det å verne landet som en plikt. I dag er forholdet kanskje motsatt? Bildet er fra frivillig jentesesjon i Fotograf: Fredrik Ringe/Forsvaret mediesenter. Prinsippet om lik og alminnelig verneplikt stammet fra den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 og den franske menneskerettserklæringen av 1789, altså de viktigste ideologiske inspirasjonskildene for grunnlovsfedrene. I 1799 var det blitt innført individuell verneplikt for bondebefolkningen i Norge. Rent konkret var det imidlertid Preussen som inspirerte de militære representantene på Eidsvold til å gå sammen med bonderepresentantene for å få innført alminnelig verneplikt. Preussens katastrofale nederlag for Napoleons vernepliktshær i Jena i 1806 førte til en militarisering av stat og samfunn blant annet ved at Preussen innførte alminnelig og ubegrenset verneplikt. Og det skjedde nettopp i Forsvarsmakten ble styrket både tallmessig og ideologisk ved at folket, til gjengjeld for å delta i Forsvaret, fikk et fedreland å forsvare, som en av de prøyssiske militærreformatorene sa. Novembergrunnloven Verken Karl Johan eller de svenske forhandlerne var uten videre negativt innstilt til den liberale norske grunnloven. Karl Johan hadde jo en fortid som revolusjonssoldat i Frankrike. De svenske forhandlerne hadde stått i spissen for å oppheve det svenske eneveldet i 1809 og for innføring av et konstitusjonelt kongedømme med likhetstrekk til den norske grunnloven. De norske og svenske forhandlerne hadde dessuten felles interesse av å unngå alle tilløp til folkeoppløp og revolusjon i en urolig politisk situasjon. Grunnloven av 4. november ble derfor en modifisert Eidsvollsgrunnlov tilpasset svensk overstyre, men hvor Norge fikk beholde egne statsinstitusjoner som nasjonalforsamling, domstoler, politi og forsvar. Unionen mellom Norge og Sverige var også en militær allianse der hvert land var forpliktet til å komme det andre til unnsetning om det ble angrepet. Norge beholdt sin egen hær og marine og Stortinget vedtok forsvarsbudsjettene. Selv om kontrollen med utenrikspolitikken var i svenske hender, kunne norske myndigheter derfor påvirke det vi i dag ville kalle unionens sikkerhetspolitikk. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 8

9 GRUNNLOVEN OG FORSVARET OM DET IDEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR DAGENS FORSVAR Et svensk krav under forhandlingene hadde vært at grunnloven skulle åpne for gjensidig borgerrett for nordmenn og svensker. Bare dommerembeter og prestekall i Norge skulle forbeholdes nordmenn. Det ville i så fall ha ført til et felles norsk-svensk offiserskorps, slik det hadde vært i Danmark-Norge og slik det var i Russland-Finland. Men nordmennene sa nei. 17. mai grunnloven hadde forbud mot å overlate krigsmakten i fremmede hender uten Stortingets samtykke og at fremmede krigsmenn ikke kunne dras inn i riket uten Stortingets samtykke. Nordmennene forlangte, og fikk etter hvert gjennomslag for, at disse bestemmelsene skulle presiseres i forhold til svenskene. Begrunnelsen var erfaringene fra dansketiden som hadde skapt frykt for at flere tusen nordmenn kunne komme til å bli slaktet i utlandet mot nasjonens ønske. Den norske hæren hadde fra gammelt av vært organisert i to forband, linjen og landvernet. Kompromisset ble at landvernet ble reservert for bruk innenlands, mens Karl Johan fikk disponere linjen fritt. Marinen var delt i orlogsflåten med sjøgående fartøyer og skjærgårdsflotiljen med små rokanonbåter. Skjærgårdsflåten kunne også, med Stortingets godkjennelse, stilles til disposisjon for forsvar av unionen. Orlogsflåten kunne derimot også benyttes av Kongen i såkalt «angrepskrig» og var dermed den eneste del av det norske forsvaret som uten videre kunne brukes som instrument for unionsrikenes felles aktive utenrikspolitikk. Men selv orlogsflåten var avhengig av Stortingets godvilje, ettersom det var Stortinget som kontrollerte budsjettet og dermed også størrelsen på og driften av flåten. Dagens grunnlov Når det gjelder bestemmelsene om Forsvaret har dagens norske grunnlov i realiteten ikke endret seg fra grunnlovene fra 1814, men det er verdt å merke seg at bestemmelsen om landvernet, som ble tatt inn i Novembergrunnloven som beskyttelse mot svenskekongens misbruk av det norske forsvaret, er blitt stående. Da grunnloven 18 november 1905 ble endret for å avspeile unionsoppløsningen, skjedde det nemlig ingen substansielle forandringer når det gjaldt Forsvaret ut over de som fulgte av at Norge ikke lenger hadde felles konge med Sverige. Dette at vi nå for eksempel har fått kvinnelig verneplikt har ikke noe med grunnloven å gjøre. Den foreskriver allmenn verneplikt. Det er vernepliktsloven som er blitt endret og som har gjort at vi nå for første gang i Norges historie faktisk har allmenn verneplikt her i landet. Det ideologiske grunnlag for dagens norske forsvar Dagens norske forsvar er med andre ord fortsatt forankret i grunnlovsbestemmelser som er 200 år gamle. Og forståelsen av behovet for et nasjonalt forsvar, begrunnelsen for Forsvaret og at det er innrettet som et vernepliktsforsvar, er fortsatt forankret i forestillingene om den formelt suverene staten som ble utviklet etter avslutningen av 30-årskrigen ved freden i Westfalen i 1648 og i forestillingene om borgernes moralske forpliktelse til å forsvare fedrelandet som ble utviklet i kjølvannet av den franske revolusjon i Forestillingene om den formelt suverene staten har imidlertid utviklet seg. Definisjonen av staten som et voldsmonopol, som jeg nevnte innledningsvis, stammer f. eks. fra Max Weber, en tysk jurist og økonom som skrev rundt forrige århundreskiftet. Og det er ikke tilfeldig ettersom det vel først var på denne tiden at noen stat i realiteten hadde evne til å opprettholde noe voldsmonopol innen egne grenser. Før det var begrensningene på infrastruktur, kommunikasjon, transportmidler og våpenrekkevidder slik at ingen stat hadde evne til å håndheve sin makt utenfor Er vernepliktens prinsipper fra 1814 like relevante i dag? Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 9

10 GRUNNLOVEN OG FORSVARET OM DET IDEOLOGISKE GRUNNLAGET FOR DAGENS FORSVAR en snever radius rundt hovedstaden og garnisonsbyene annet enn i korte perioder og da bare på enkelte steder av gangen. I vår tid er den beste indikasjon på at en stat ikke lenger fungerer blitt at den har mistet voldsmonopolet. Svake stater har gjerne et høyere voldsnivå enn sterke stater, og må noen ganger samarbeide med voldsutøverene og andre ganger rett og slett bare snu ryggen til. På den annen side er det beste kjennetegnet på en sterk stat, og i enda større grad en demokratisk stat, at utbredelsen av tilfeldig vold er sterkt redusert, og evnen til å kontrollere volden er blitt selve definisjonen på en nasjonalstat. Den første moralske oppgaven alle stater har er å beskytte innbyggerne mot å komme til skade. Mislykkes staten i det, har den mistet sin legitimitet. Det er derfor forfattere helt fra antikkens Sun Tzu i Kina, gjennom renessansens Niccolò Machiavelli i Italia til Henry Kissinger i USA alle påpeker at ansvar for beskyttelse alltid har kommet foran andre hensyn, inklusive hensynet til den daglige moral. Beskyttelse spiller en rolle fordi orden og trygghet er vesentlig, ikke bare for at livet skal fortsette, men også for at folk skal ha et godt liv. All forskning viser at politisk stabilitet og orden, rettsstat og rettferdighet, er avgjørende for folks lykke. Ansvar for beskyttelse står sentralt i samfunnskontrakten mellom staten og folket. Hos den engelske 1800-talls liberale filosofen John Stuart Mill er selvforsvar det eneste som rettferdiggjør å bruke makt mot andre. Og det eneste som rettferdiggjør begrensning av menneskenes frihet, er kravet til beskyttelse. Ansvar for beskyttelse kan med andre ord betraktes som en gjensidig avtale. Staten gir folket et tilbud (som er vanskelig å avslå): orden, forutsigbarhet, pålitelighet og velstand, i bytte for et minimum av lojalitet, innbetaling av skatter, avtjening av verneplikt osv. Avtalen lar seg opprettholde fordi truslene mot staten og truslene mot folket overlapper hverandre. For den enkelte innbygger er den største risikoen knyttet til faren for uro og vold, enten som resultat av invasjon av fremmede eller av anslag fra hjemlige kriminelle. På samme måte kommer den største trusselen mot statens makt og velstand fra faren for uro, enten utenfra eller fra egen befolkning. Fordi disse farene overlapper hverandre er det alltid grunnlag for en sosial kontrakt. Men kontrakten kan være høyst ubalansert og mange samfunn, som er mindre utviklet enn vårt, har vært nødt til å spørre seg om frykten for egne styresmakter ikke er større enn frykten for fremmede. Nøyaktig hvor langt staten bør gå for å beskytte samfunnet har derfor alltid vært gjenstand for skjønn, og ikke vært forankret i absolutte prinsipper. Helt fram til moderne tid ble de fleste republikkene og demokratiene ødelagt fordi de ikke var i stand til å beskytte seg selv og sine innbyggere. Liberale samfunn er alltid mer tilbøyelige til å være utsatt for ytre trusler, nettopp fordi de har tendens til å mislike militære verdier og derfor også nedvurdere utfordringene mot statens sikkerhet og interesser og behovet for et forsvar. Etter andre verdenskrig har vi fått FN-pakten som setter forbud mot krig, forbud mot bruk av makt, annet enn i rent selvforsvar. Men i fravær av en overnasjonal myndighet, med makt til å håndheve krigsforbudet i folkeretten overfor stater som bryter det, er det internasjonale samfunn av stater fortsatt i siste instans et anarki. Statene har derfor, også i vår tid, behov for et nasjonalt forsvar for å beskytte seg mot ytre trusler. Kilder: Berg, Roald: Norge på egen hånd. Norsk utenrikspolitisk historie bind Universitetsforlaget, Oslo Berg, Roald: Profesjon, Union, Nasjon. Norsk forsvarshistorie bind Eide forlag, Bergen Bjørgo, Narve, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: Selvstendighet og union. Norsk utenrikspolitisk historie. Bind 1 fra middelalderen til Universitetsforlaget, Oslo Børresen, Jacob: Forsvar uten trussel. Det norske forsvarets rolle og funksjon etter den kalde krigen. Abstrakt forlag AS, Oslo 2005 Glenthøj, Rasmus: Skilsmissen dansk og norsk identitet før og etter Syddansk. Universitetsforlag, Odense 2012 Hobson, Rolf og Tom Kristiansen: total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Norsk forsvarshistorie. Bind Eide forlag, Bergen 2001 Mulgan, Geoff: God og ond makt om staters vekst og fall, idealer og svik. Abstrakt forlag AS, Oslo Sørensen, Øystein: Kampen om Norges sjel. Norsk idehistorie bind III H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 2001 Ulriksen, Ståle: Den norske forsvarstradisjonen militærmakt eller folkeforsvar? Pax Forlag A/S, Oslo NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 10

11 Tillit i 125 år... Flytting dør til dør Flytteheis Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting TRANSPORT AS - Siden E-post Internett NORSK FLYTTEFORBUND NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 11 Når kvalitet og service teller! Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

12 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm * Tele-Data-Fiber * Elektro * Internkontroll elsjekk-termografering Storbyens elektriker * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks Spesialtilpasning Kjøl & Frys ISO Sprengstoff Lager Brakker Brukte Vekselbeholdere NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 12

13 NORSK FLYTTEFORBUND LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TIL DET NORSKE FORSVAR 2 Kleven Florø AS Tlf Vi har avtale med FORSVARET TEMPEST RUGGED Datautstyr bedriftssystemer.no WWW Brynsengv. Peter Møllers 2, 0667 v. 12, Oslo, Boks PB , Økern, Økern OsloTlf: Oslo, Tlf Fax: Tillit i over 120 år... TRANSPORT AS - Siden From Defence to Medical equipment Se mer om oss på and everything in between. vinjes.no Your EMS partner NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 13

14 PLANER OG REALITETER AV ODD GUNNAR SKAGESTAD Putins vei til Krim - og til Ukraina Nyheten om at Russlands president Boris Jeltsin 9. august 1999 hadde gitt statsminister Sergej Stepasjin sparken og i hans sted hadde utnevnt Vladimir Putin, vakte både forbauselse og en viss hoderysting i Moskva. Stepasjin hadde tross alt sittet i jobben i snaut tre måneder, og hadde knapt hatt tid til å vise seg tilliten verdig. Men det som virket særlig pussig, var at Jeltsin blant alle tenkelige kandidater hadde valgt nettopp Putin, - en mann som i politisk henseende kun ble oppfattet som en blek kopi for ikke å si kloning av forgjengeren. Dette var noe som minst av alt bar bud om noen fornyelse. Karakteristisk for reaksjonen i Moskva var følgende avisoverskrift: - Jeltsin skifter ut Stepasjin med Stepasjin! Odd Gunnar Skagestad har bakgrunn som fagdirektør i Utenriksdepartementet, og har lang erfaring med vår store nabo i øst. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 14

15 PUTINS VEI TIL KRIM...OG TIL UKRAINA Året 1999: OSSEs Støttegruppe til Tsjetsjenia, - og Vladimir Putin Selv om utnevnelsen var overraskende, var Vladimir Vladimirovitsj Putin på ingen måte et ubeskrevet blad. Mens forgjengeren Stepasjin tidligere hadde vært justisminister og innenriksminister med ansvar for politietaten kom Putin fra sikkerhetspolitiet FSB (og dets forgjenger KGB). Undertegnede hadde på denne tiden permisjon fra Utenriksdepartementet (UD) for oppdrag for Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), hvor jeg tjenestegjorde som leder for OSSEs Støttegruppe til Tsjetsjenia. Selv om Støttegruppen primært var stasjonert i Groznyj, innebar oppdraget også utstrakt kontakt og dialog med russiske sentralmyndigheter på høyt nivå i Moskva. Det var derfor en sak av relativt rutinemessig karakter da jeg i slutten av mars 1999 bad om et møte med FSBdirektør Putin, med formål å utveksle synspunkter på utviklingen i Tsjetsjenia og mer spesielt, innhente FSBs syn på hvordan Støttegruppen kunne bidra i så måte. Det drøyet imidlertid med svar, og vårt møte fant først sted 27. april. I mellomtiden hadde Putin fått et nytt verv: I tillegg til stillingen som direktør for FSB, var han nå også blitt utnevnt til sekretær for Russlands Nasjonale Sikkerhetsråd, og kombinerte dermed to av landets mest sentrale maktposisjoner dette ikke minst med hensyn til russisk politikk overfor utbryterstaten Tsjetsjenia. Møtet med Putin fant sted på hans kontor i det gamle KGB-hovedkvarteret ved Ljubjanka-plassen en bygning som jeg hadde besøkt noen år tidligere, om enn i andre ærender. Førsteinntrykket av FSBdirektøren var en velkledt, slank og øyensynlig veltrent person med spenstig gange, litt under middels høyde og med et fast, men raskt og forretningsmessig håndtrykk. Mens jeg selv var ledsaget av min nestleder, en tsjekkisk oberstløytnant ved navn Pavel Podhorny, stilte Putin for anledningen alene og lot til å være høyst komfortabel med det. Samtalen, som foregikk på russisk og som varte en times tid, brakte ingen banebrytende resultater. Den gav imidlertid et interessant innblikk i den rådende tenkemåte - i Kreml så vel som for Putins eget vedkommende. I Støttegruppens aktivitetsrapport for tidsrommet april 1999 ble inntrykkene fra møtet med Putin gjengitt som følger: On April 27 the AHoG 1 accompanied by his staff paid a visit to the Chairman of the RF Security Council and Director of the Bureau of National Security (FSB), Mr. Vladimir Putin. The meeting took place at the FSB headquarters in Moscow. Mr. Putin also emphasized Russia s willingness to continue the negotiating process with Chechnya based on principles of mutual denunciation of armed confrontation and further engagement in constructive cooperation. Both sides should prepare conditions guaranteeing personal security, safe travel, economic and social development and last but not least the securement of the national interests of the Russian Federation and basic rights of peoples of all nationalities. Nowadays Mr. Putin said the security situation is completely out of control. Political opponents have managed to isolate Maskhadov 2 by surrounding Grozny with a threefold ring of opposition military bases under control of the so-called field commanders. The field commanders also started production of large amounts of synthetic narcotics which are flooding American and other Western countries markets. Of course he added Russia will overcome the present crisis and bring the situation in Chechnya under control with the help and in cooperation with other North Caucasus regions. Faced by Chechens aggressive brutality, federal and regional authorities will consolidate their efforts to normalize the situation in the region. Mr. Putin also emphasized OSCE s important role and prestige. He warmly welcomed the AG s constructive efforts to fulfill its mandate by developing its activities in Chechnya despite difficulties and risks involved. He warned that the present situation in Chechnya remains too dangerous to risk the life of the expatriate members of the AG by travelling to Grozny. NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 15

16 PUTINS VEI TIL KRIM...OG TIL UKRAINA Geopolitikeren Aleksandr Dugin betegnes ofte som hjernen bak Putins anneksjon av Krim. Å tro at man kan lese en person ved å tolke vedkommendes såkalte kroppsspråk vil som regel bære galt av sted. Det kan likevel være interessant å observere og gjøre seg enkelte betraktninger omkring en persons væremåte og fremtreden. Etter å ha tilbrakt til sammen syv år av mitt liv i offisielt ærend i Russland og den fordums Sovjetunionen har undertegnede møtt et utall russiske myndighetspersoner, og hatt anledning til på nært hold å iaktta et mangfold av karakteristiske væremåter det være seg joviale, temperamentsfulle, hånlige, brautende, truende, innsmigrende, flåsete, intense, påtatt elskverdige, uoppmerksomme, bombastiske, sjarmerende, nedlatende, spøkefulle eller gretne. Ingen av disse beskrivelsene kunne passe på Putin. Dette var en person som utelukkende gav inntrykk av å være fokusert på sak, et inntrykk som bare ble understreket ved et lett flakkende blikk og hans enkle, direkte og noe stakkato måte å snakke på. Ytterligere møter mellom Støttegruppen og FSBs ledelse fant ikke sted, og utviklingen etter at Putin tiltrådte som statsminister i august senere samme år skulle etter hvert føre til at OSSEs forhold til de russiske sentralmyndighetene ble gradvis mer anstrengt. Den Annen Tsjetsjenske Krig Et forvarsel om den tilspissede situasjonen som skulle komme, inntraff i midten av august da velutrustede og velorganiserte tsjetsjenske geriljagrupper gikk til væpnede angrep på flere landsbyer i den nordkaukasiske naborepublikken Dagestan, hvor de i ukevis engasjerte store russiske styrker i omfattende kamphandlinger. Denne utviklingen ble utnyttet av de føderale myndighetene til å skape en stemningsbølge i favør av russisk militær aksjon for å gjenopprette lov og orden i regionen. Få dager senere var den såkalte annen tsjetsjenske krig et faktum, i form av en storstilet operasjon for å tvinge utbryterrepublikken i kne. Angrepene ble innledet den 3. september med massive bombetokt fra luften, noe som fortsatte daglig gjennom de påfølgende fire ukene. Fra den 1. oktober ble offensiven utvidet til også å omfatte bakkestyrker. Samtidig, dvs. i tidsrommet september, inntraff en serie terror-bombeattentater hvor flere boligblokker (i Moskva, samt i byene Volgodonsk og Bujnaksk) ble sprengt i luften, med det resultat at til sammen 293 mennesker mistet livet og 651 kom til skade. I Moskvas kommentatormiljø var spørsmålet om hvem som stod bak bombeattentatene gjenstand NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 16

17 PUTINS VEI TIL KRIM...OG TIL UKRAINA for omfattende spekulasjoner. Flere sentralt plasserte personer uavhengig av hverandre - uttalte i samtaler med undertegnede at Hvis du vil vite hvem som står bak disse ugjerningene, må du ikke søke svaret i Tsjetsjenia, men her i Moskva. I dette lå det en forsiktig men klar antydning om at attentatene var provokasjoner, utvirket av kretser som stod de sentrale maktorganer nær. De russiske myndigheter la imidlertid straks skylden på tsjetsjenske terrorister, noe som ytterligere skjerpet den anti-tsjetsjenske stemningsbølgen i russisk opinion. Denne såkalte annen tsjetsjenske krig adskilte seg på vesentlige punkter fra den forrige første tsjetsjenske krigen, dvs. det felttoget som ble innledet ved juletider 1994 og som hadde endt med Khasav- Yurt-avtalen om våpenstillstand 31. august Den gang hadde de føderale russiske styrkene lidd flere ydmykende nederlag, noe som var blitt bredt formidlet til omverdenen så vel som overfor et russisk publikum gjennom den aktive tilstedeværelsen av russiske og internasjonale uavhengige nyhetsmedia og observatører. 3 Humanitære og frivillige organisasjoners virksomhet herunder ikke minst de russiske soldatmødrekomitéer - bidro også til å skape en innenlandsk opinion mot krigføringen. I krigen som tok til i september 1999 hadde de russiske føderale myndigheter derimot full regi over begivenhetene og sørget for å ha opinionen på sin side. Uavhengige russiske eller internasjonale nyhetsmedia var ikke lenger tilstede i Tsjetsjenia, og det ble lagt et tett lokk på nyhetsformidlingen. I Tsjetsjenia fantes det heller ikke lenger noen internasjonale humanitære organisasjoner eller observatører som eventuelt kunne rapportere til omverdenen om hva som foregikk. 4 Det eneste unntaket i så måte var OS- SEs Støttegruppe, som fortsatt hadde en rudimentær tilstedeværelse i Tsjetsjenia samt et kontor i Moskva. Følgelig falt det i undertegnedes lodd å motta en strøm av henvendelser fra president Maskhadov og andre representanter for de tsjetsjenske myndigheter, samt fra tsjetsjenske og andre humanitære og frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, med til dels fortvilte rapporter om terror og overgrep mot sivilbefolkningen og bønn om hjelp fra det internasjonale samfunn. Fra Støttegruppens side var det ikke stort en kunne gjøre i så måte bortsett fra å bringe situasjonen til omverdenens kunnskap ved å videreformidle de tsjetsjenske henvendelsene til OSSEs formannskap (som den gang var norsk UD) samt til OSSEs sekretariat i Wien. 5 Det er ikke for sterkt sagt at dette vakte betydelig mishag i Kreml. Den 24. september ble undertegnede således kalt inn på teppet til det russiske utenriksministerium (vanligvis omtalt som MID for Ministerstvo Inostrannykh Del ), hvor viseutenriksminister Vladimir Tsjizjov i krasse ordelag erklærte at mine aktiviteter gikk ut over Støttegruppens mandat og at russerne skulle ha seg frabedt at jeg drev med denne type rapportvirksomhet (som førte til at omverdenen ble oppmerksom på de russiske menneskerettighetsbrudd m.v.). 6 For godt mål ble samme budskap samme dag fremført overfor norsk UD av den russiske chargé d affaires i Oslo, samt av den russiske OSSE-ambassadør i Wien overfor sin norske kollega Kai Eide. Sistnevnte fant dette så vidt foruroligende at han fant å måtte sende en bekymringsmelding hjem til UD. Kritikken av Støttegruppen (herunder av undertegnede, ved navns nevnelse) ble også fulgt opp av russisk presse, i formuleringer som åpenbart var inspirert av kilder som stod MID nær. OSSEs Støttegruppe til Tsjetsjenia oppholdt seg i Russland på den russiske regjerings nåde. Det var således temmelig begrenset hva den kunne utrette om den ikke skulle risikere å bli utvist, og for undertegnedes vedkommende gikk oppdragets varighet mot slutten (utløp medio januar 2000). Militært sett skulle den annen tsjetsjenske krig bli en langtrukken affære og ingen ubetinget suksess. Avgjørende for Vladimir Putins videre karriere var imidlertid at han vant informasjons- og propagandakrigen både utad overfor omverdenen og innad overfor den hjemlige opinion. Godt hjulpet av tsjetsjenernes egne feilgrep feilgrep som blant annet medførte at det knapt ble mulig for utenforstående å skjelne mellom bona fide separatister og jihad-inspirerte terrorister lyktes det Putin å skaffe seg definisjonsmakten: Makten til å bestemme hva Tsjetsjenia-konflikten handlet om, makten til å definere hva som var sant og hva som var usant, hva som var riktig og hva som var galt. Da Boris Jelt- NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 17

18 PUTINS VEI TIL KRIM...OG TIL UKRAINA I klassisk statsvitenskapelig begrepsbruk er geopolitikk betegnelsen på en kvasi-vitenskapelig ideologi som ble utviklet på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, med det formål å legitimere territoriale utvidelser på andre staters bekostning. Man tyr ofte til historiske analogier for å beskrive vår egen tid. Men hvilke krav bør vi stille til slike paralleller? sin ved årsskiftet brått annonserte at han gikk av som president, stod statsminister Putin klar til å overta, og han skulle siden den gang komme til å dominere russisk politikk med tiden med stadig sterkere preg av å være Russlands enehersker. På sporet av et handlingsmønster Hva har alt dette med Krim og Ukraina anno 2014 å gjøre? Mye har vært sagt og skrevet om Putins motiver, beveggrunner, argumentasjon (form så vel som innhold) og ikke minst hans handlingsmønster modus operandi i forbindelse med anneksjonen av Krim og destabiliseringspolitikken vis-à-vis Ukraina. En av de beste analysene stod å lese i Anders Åslunds kronikk Putin følger nazistenes lærebok i Aftenposten 24. mars Den anerkjente svenske forskeren og Russlands-kjenneren listet her opp hele 12 punkter hvor Putin brukte de samme argumentene for å annektere Krim som Hitler-Tyskland i brukte for å annektere nabolandene. Det er ikke vanskelig å si seg enig med Åslund i at Putins tale i Kreml 18. mars gav en uhyggelig følelse av déjà-vu. I sin artikkel Putins politikk i det nære utland (NMT 2/2014) advarer riktignok Øistein Espenes mot denne typen historiske analogier. En gammel strategisk dyd er å forsøke å sette seg inn i motstanderens tenkemåte og motiv, og da fremholder Espenes er det mer fruktbart å forsøke å forstå Putin på russiske premisser, enn på tyske nazistiske anno Til dette bør det imidlertid bemerkes at også angjeldende premisser har adskillig mer til felles enn hva man kanskje skulle like å tro. I tillegg til de mer åpenbare analogier som Åslund peker på, gjelder dette det felles underliggende geopolitiske tankegods (se eget avsnitt i det etterfølgende) samt, ikke minst, den systematiske fremdyrkelsen av følelsen av nasjonal forurettethet (jfr. nazistenes Dolkestøt -legende) i den russiske befolkningen og appellen til de revansjistiske strømningene som dette gir næring til. Men følelsen av déjà-vu strekker seg ikke bare til Åslunds 12 punkter og analogien med Nazi-Tyskland. Vi kan også se klare likhetspunkter mellom Putin og hans modus operandi før og nå i 1999 og i Og mer spesielt kan vi se likheten med hvordan han den gang som nå lyktes i å vinne informasjons- og propagandakrigen samt å vinne og beholde definisjonsmakten. Oppskriften den gang var å mobilisere den hjemlige opinion, marginalisere eventuelle kritiske røster, sørge for at de hjemlige nyhetsmedia lydig fulgte signalene fra Kreml, og ikke NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 18

19 PUTINS VEI TIL KRIM...OG TIL UKRAINA minst sørge for å utestenge uavhengige og vestlige nyhetsmedia, samt internasjonale observatører og organisasjoner. I 1999 kunne Putin styre informasjonsflyten slik at den smule sympati som verdenssamfunnet tidligere måtte ha hatt for tsjetsjenerne og deres sak, stort sett fordunstet. Og da islamistiske terrorister 11. september 2001 slo til mot tvillingtårnene i New York, kunne Putin med stor overbevisningskraft fortelle sin amerikanske kollega George W. Bush om hvilken rettferdig strid Russland hele tiden hadde ført mot deres felles fiender. 8 Georgia august 2008 Da Russland i august 2008 gikk til angrepskrig mot Georgia, var oppskriften den samme: Sørge for en ensrettet nyhetsdekning, nekte internasjonale observatører og organisasjoner (FN, OSSE) tilgang til operasjonsområdene. Siden 1993 hadde FN således hatt et sendelag ( United Nations Mission to Georgia, fork. UNOMIG) med stedlige observatører i Tbilisi og Sukhumi med mandat for blant annet å overvåke våpenstillstandsavtalen mellom Georgias sentralregjering og separatistmyndighetene i Abkhazia. Likeledes hadde OSSE ( OSCE Mission to Georgia ) siden 1992 hatt et omfattende nærvær i landet for blant annet å fremme forhandlingene om en løsning av den georgisk-ossetiske konflikten, fra 1993 med mandat utvidet til også å yte støtte til den FN-ledede fredsprosessen med hensyn til Abkhazia. I kjølvannet av invasjonen i 2008 sørget Russland for at FNs og OSSEs mandat ikke ble fornyet med andre ord at disse upartiske sendelagene ble sparket ut av regionen. Samtidig gikk den russiske strategi ut på å monopolisere produksjon og formidling av informasjon (inkl. desinformasjon) om hva som hadde foregått, og således vinne propagandakrigen og beholde grepet om definisjonsmakten. Slik lyktes det Putin langt på vei å vinne aksept for myten om at det var Georgia som hadde startet krigshandlingene, samt å overbevise vestlige lands myndigheter, nyhetsmedia og politiske kommentatorer om at krigen egentlig var «The Empire Strikes Back» Amerikansk filmtitel (1980) Georgias egen skyld. En hel katalog av betraktninger til støtte for denne oppfatningen ble iherdig solgt inn til omverdenens kommentariat, som villig gjentok besvergelsene: At Georgia var aggressoren; at Russland hadde rett og plikt til å beskytte befolkningen i Abkhazia og Syd-Ossetia mot georgiske overgrep; at Georgias president Saakasjvili var en uansvarlig og vørdsløs fyr som hadde opptrådt utillatelig provoserende; at amerikanerne og britene hadde krenket Russlands legitime geopolitiske interesser ved å stille i utsikt at Georgia kunne bli medlem av NATO; osv. Etter at det nå er gått seks år, har det meste av dette sunket inn og blitt den toneangivende og aksepterte virkelighetsforståelsen også i Vesten Norge innbefattet. Krim februar/april 2014 I 2014 ser vi atter en gang mønsteret gjenta seg. Først for Krims vedkommende: I tillegg til operasjonene på bakken (infiltrasjon, mobilisering av femtekolonnister, destabilisering, deretter regulære militære aksjoner av invaderende enheter så vel som med utgangspunkt i stedlige baser osv.) omfattet virkemidlene styring og manipulering av informasjonsflyten og utestenging av internasjonale organisasjoner og observatører. 9 Samtidig ble det ført en målrettet propagandakrig med sikte på å få omverdenen til å forstå at Krim egentlig var en naturlig del av Russland og at anneksjonen således bare måtte betraktes som en gjenoppretting av tingenes naturlige tilstand, - en normalisering tilbake til det som var den opprinnelige og historisk rettferdige ordning. I lys av de tidligere erfaringer er det påfallende hvor overraskende anneksjonen av Krim kom på vestlige observatører. Selv en kapasitet som forskeren Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) av mange ansett som Norges fremste Ukraina-kjenner mente så sent som i slutten av februar i år at det ikke var særlig store muligheter for at Krimhalvøya skulle rive seg løs fra Ukraina. 10 Mindre enn fire uker senere var ikke løsrivelsen bare et faktum, halvøya var endog blitt formelt annektert av Russ- NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 19

20 PUTINS VEI TIL KRIM...OG TIL UKRAINA land. Men i storpolitikken gjelder ofte som det heter i TV-serien X-files : - Du tror det ikke før du ser det! Selv om Putin forsøkte å gi anneksjonen et skinn av legitimitet ved avholdelsen av en farsemessig folkeavstemning, kan han neppe ha trodd at innlemmelsen av Krim ville forløpe helt uten protester fra vestlig hold. Hvilket selvsagt også skjedde protester pliktskyldigst ledsaget av forsiktige trusler om sanksjoner, hvor hovedargumentet fra vestlig side var at Russlands opptreden var et brudd på folkeretten. På dette ene punktet har fordømmelsen vært tilnærmet unison også i vestlige inkl. norske nyhetskommentarer: - Javisst, den russiske handlemåten er klart nok folkerettsstridig. Men på den annen side? Samtidig med fordømmelsen har det gjerne blitt gitt uttrykk for balanserende betraktninger og synspunkter, til dels i spørsmåls form: Er det ikke så at majoriteten (over 58 %) av befolkningen på Krim er russere? 11 Er det ikke riktig at også disse bør ha nasjonal selvbestemmelsesrett? Og er det ikke så at Krim helt siden 1774 var en del av det russiske imperium, og bare har vært en del av Ukraina siden 1954 og dette kun fordi Nikita Khrusjtsjov var full eller fikk et anfall av gavmildhet? 12 Og hva betyr egentlig abstrakt folkerett, sett opp mot stormaktens konkrete og legitime geopolitiske interesser? Og hvis alternativet var å sette verdensfreden i fare, var det ikke da like greit at det gikk som det gikk? Det er påfallende hvordan slike selektive geografiske og historiske fakta (les kortslutninger) har gått rett hjem i det norske kommentariat. Jo da, hvis alternativet er å sette verdensfreden overstyr, er det kan hende greiere å la folk som Putin ta seg til rette overfor svakere naboland. Og da behøver vi ikke engang være så ufine å minne om Neville Chamberlains triumferende erklæring etter München-forliket i 1938 om at This means peace in our time. Men behøver vi samtidig la Putin vinne kampen om vår virkelighetsforståelse definisjonsmakten? «Sannheten er krigens første offer» Aiskylos, gresk dramatiker ( f.kr.) Geopolitikk et problematisk begrep I så måte er uttrykket legitime geopolitiske interesser problematisk. Blant de mer innsiktsfulle norske utenrikspolitiske kommentatorer finner vi NUPI-forskeren Sverre Lodgaard, som i en artikkel i Aftenposten 27. mars gav til beste enkelte tankevekkende betraktninger omkring begrepet geopolitikk og Putins handlemåte med hensyn til Krim. (Det må her innskytes at blant det politiske kommentariat for øvrig brukes geopolitikk og geopolitisk slapt og gjennomgående som nærmest verdinøytrale begreper fyllord som muligens skal forlene deres utenrikspolitiske analyser med et skinn av innsikts- og meningsfylde). Lodgaard viser imidlertid i sin artikkel at han har orden på begrepene, idet han fortjenstfullt nok påpekte at Geopolitikken er stats- og maktorientert og gjennomsyret av nullsum-tenkning samt at Geopolitikken kjenner ikke folkeretten. 13 I klassisk statsvitenskapelig begrepsbruk er geopolitikk betegnelsen på en kvasi-vitenskapelig ideologi som ble utviklet på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall med det formål å legitimere territoriale utvidelser på andre staters bekostning, nettopp ut ifra nullsum-tenkning og ut ifra den tankegang at makt = rett. Geopolitikkens berøringspunkter med den nazistiske ideologi var selvsagt åpenbare, og i sin utenrikspolitikk baserte Hitler seg på geopolitisk tenkning, argumentasjon og retorikk ( Lebensraum, Heim ins Reich ). Som Anders Åslund påpekte i sin forannevnte kronikk, var Putins handlemåte ved anneksjonen av Krim en blåkopi av Hitlers aksjoner i , og hans argumentasjon for anneksjonen et presist ekko av Hitlers geopolitiske retorikk. Likevel valgte Lodgaard i sin artikkel å hevde at Annekteringen av Krim har ingenting med Hitler å gjøre. NUPI-forskeren hevdet videre at selv om Putins tale 18. mars hadde flere utfordrende nasjonalistiske og revisjonistiske elementer, finnes det andre måter å forstå annekteringen til en leder som i likhet med Hitler har samlet mye makt i sine hender, nemlig: Nasjonale, geopolitiske interesser forklarer NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT SIDE 20

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

De ulike aktørene: Kavkazkii uzel

De ulike aktørene: Kavkazkii uzel 202 Velkommen til Internett Når det gjelder nyhetsformidling, finnes det en rekke nettsteder med til dels grundig dekning av den løpende utviklingen av konflikten. Blant de russiskspråklige vil jeg trekke

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

Utgangspkt i egne erfaringer: Møtet 27. april 1999. Putin ble statsminister 9. august, president 1. januar 2000

Utgangspkt i egne erfaringer: Møtet 27. april 1999. Putin ble statsminister 9. august, president 1. januar 2000 OGS/- 22.01.2015. Foredrag, Skedsmokorset Rotaryklubb 26. januar 2015: RUSSLAND UNDER PUTIN (PLANSJE 1) Utgangspkt i egne erfaringer: Møtet 27. april 1999. Putin ble statsminister 9. august, president

Detaljer

Russlands president Vladimir Putin.

Russlands president Vladimir Putin. Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

skal også fremgåpå manuset,men disseopplysningervil ikke bli trykket. ArtikkelforfattereanmoCesom å r'edleggle

skal også fremgåpå manuset,men disseopplysningervil ikke bli trykket. ArtikkelforfattereanmoCesom å r'edleggle Mold RnperrønENssPALTE JeconBønnssnN: GrunnlovenagForsvaret- orndet ideologiske grunnlagetfor dagens forsvar Opp GuNNanSxacssrÅ,p: Putinsvei ti Krirn -...og til Ukrøina t4 Gun ØprcAARD: 26 (Jbemannede

Detaljer

RUSSLAND UNDER PUTIN - SETT UNDER ET HISTORISK PERSPEKTIV

RUSSLAND UNDER PUTIN - SETT UNDER ET HISTORISK PERSPEKTIV Odd Gunnar Skagestad: Foredrag Schafteløkken 25 November 2015: RUSSLAND UNDER PUTIN - SETT UNDER ET HISTORISK PERSPEKTIV (PLANSJE 1) o Anekdote: Været, taxisjåføren og Jeltsin. Utgangspkt i egne erfaringer:

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer