NORSK TEKNOLOGI I VIKTIGE HØRINGER s. 3-5

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 4/2009 STATSBUDSJETTET 2010: NORSK TEKNOLOGI I VIKTIGE HØRINGER s. 3-5 FOTOLIA Totaltek Romerike årets gasellevinner i Akershus s. 7 Vil spare 22 prosent med energieffektivisering s. 10

2 Leder Usikre utsikter 2009 ser ut til å bli et år med ganske høy aktivitet i våre bransjer. Utsiktene for 2010 er imidlertid noe mer usikre og mange går neste år i møte med slankere ordrebøker. Noen er allerede i ferd med å avblåse finanskrisen, og arbeidsledigheten stiger langt mindre enn prognosene tilsa for noen måneder siden. Den første renteøkningen har allerede kommet og det virker som om mye av optimismen og investeringslysten er i ferd med å komme tilbake i norsk næringsliv. Temasidene i Dagens Næringsliv har gått fra krise til uro til nytt fra markedene. Det virker som vi på mange måter er på vei tilbake til normale tilstander. Selv om byggemarkedet nå er i ferd med å ta seg opp igjen, er de tekniske fagene langt bak i verdikjeden. Det er bakgrunnen for at vi ikke merket den samme markedssvikten som de øvrige byggentreprenørene tidligere i år. Signalene fra mange medlemsbedrifter forteller nå at ordrereservene er blitt betydelig mindre. Dette betyr at den nedgangen man fikk som konsekvens av finanskrisen, nå begynner å materialisere seg. Erfaringsmessig klarer imidlertid våre bransjer seg bedre enn resten av bygg- og anleggsbransjen, siden vi har flere ben å stå på. I tillegg vil nedgang i nybyggaktiviteten ofte kompenseres av oppgang i rehabiliteringsmarkedet. Her har også våre medlemsbedrifter en større andel av oppdragene. Innenfor verftsindustrien er situasjonen litt annerledes. I 2010 ser det ut til at aktivitetsnivået blir noenlunde bra. Dette er resultat av den store ordrereserven man fikk under konjunkturoppgangen. Det er nå full stopp i kontraheringen av nye båter slik at utsiktene fremover er usikre. I tillegg ser vi at markedene er i stadig endring, hvor nye regler og rammebetingelser, ikke minst drevet frem av EU på klimaområdet, direkte påvirker våre bransjer og utviklingen i markedet. Vi er kort sagt inne i en brytningstid, hvor mye er i endring. Nye rammebetingelser som for eksempel energimerkeordningen medfører nye muligheter for våre bransjer. Selv om det totalt sett er nedgang i aktivitetene, er det likevel en nedgang fra et høykonjunkturnivå, og de fleste vil nok i tiden fremover merke at markedet vil være som tidligere. Selv om mange bedrifter møter det nye året med slankere ordrebøker er det likevel grunn til å se positivt på fremtiden hvis man legger til grunn det som nå er i ferd med å skje i norsk økonomi og de prognosene som både SSB og Prognosesenteret legger til grunn. Jeg ønsker alle våre lesere en god jul og et godt nytt år. Med hilsen Jostein Skree BAE-rådet Norsk Teknologi overtar stafettpinnen i BAE-rådet Årsmøtet i BAE-rådet har vedtatt at Norsk Teknologi overtar ledelsen av sekretariatet for neste periode. Adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi overtar som leder etter adm. direktør Ketil Lyng i BNL. - BAE-rådet har en viktig funksjon i å profilere BAE-næringens betydning for samfunnet. Det blir gjennomført jevnlige kontaktmøter med politisk ledelse i flere departementer. For Norsk Teknologi vil ledervervet være med på å synliggjøre vår organisasjon, sier Jostein Skree. BAE-rådet skal gjennomføre en strategiprosess for å definere felles saker og satsninger i de neste årene. Blant temaene som blir diskutert er FoU, produktivitet, energieffektivisering og IKT-verktøy (BuildingSMART). Vi vil bruke 2010 til å konkretisere, avstemme og grundig forankre felles satsninger i rådet, og alle rådets organisasjoner, avslutter Skree. BAE-RÅDET BAE-rådet ( Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet ) ble etablert i 1998 og er et uformelt samarbeidsorgan som behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene. BAE-rådet består av de tyngste bransjeorganisasjonene i hele verdikjeden i byggenæringen; Arkitektbedriftene Byggenæringens Landsforening, BNL Norges Bygg- og eiendomsforening, NBEF Maskinentreprenørenes Forbund, MEF Norsk Teknologi Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF Trelast- og byggevarehandelens Fellesorganisasjon, TBF Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 Norsk Teknologi i høringer Statsbudsjettet Finanskomitéen Fredag 23. oktober var Norsk Teknologi, representert ved Tore Strandskog og Erik Pilgaard, innkalt til høring i Stortingets finanskomité. Hovedsakene som ble presentert for Finanskomitéen var permitteringsreglene, lærlingetilskuddet, energieffektivisering og omsorgsteknologi. Permitteringsreglene Det er svært positivt at permitteringsregelverket fra 2009 blir videreført. Det er et viktig bidrag for bedriftene til å beholde kompetansen ettersom det forventes en fortsatt vanskelig og utfordrende markedssituasjon innen bygg, skip og offshore. Målsettingen må være at reglene for 2009 blir en permanent ordning, sa Tore Strandskog. Lærlingetilskuddet Vi opplever det positivt at ekstratilskuddet for lærlinger foreslås videreført ettersom bedriftene har betydelige kostnader knyttet til lærlinger. Dagens ordning med ca kroner i lærlingetilskudd er for lite bedriftene får bare halvparten. Kostnaden ved videregående opplæring i skole er likevel høyere (ca kroner) og årlig ytelse til videregående opplæring og lærlingetilskuddet må bli like store. I dagens markedssituasjon velger mange bedrifter tilfeldig arbeidskraft og innen elektrofaget øker bruken av eksempelvis utenlandsk arbeidskraft, innleid eller fast ansettelse. Energieffektivisering Det er oppløftende at man ønsker å styrke Energifondet med 5 milliarder kroner, men vi mener at en altfor liten andel av Energifondets midler går til energieffektivisering. Enovas minstegrense på kwh i byggesektoren er for høy og Enovas tiltakspakker bør nå videreføres i egne programmer. Det er ikke behov for flere utredninger på dette området, men det er viktig at handlingsplanen for energieffektivisering i Soria Moria 2 følges opp. Vi etterlyser også skattefradragsordninger. Dokumenterte arbeidskostnader i forbindelse med energieffektivisering i husholdningene må kunne trekkes fra. Dette er både et klimatiltak og et motkonjunkturtiltak, samtidig som dette bidrar til redusert omfang av svart arbeid, sa Strandskog. Omsorgsteknologi La de eldre bo lenger hjemme før overgang til institusjon ved bruk av omsorgsteknologi. Det Erik Pilgaard er i tråd med de eldres ønsker samtidig som det offentlige sparer ca 1,5 million kroner per person som ellers ville ha flyttet på institusjon, sa Erik Pilgaard. Alle hus i Norge burde ha installert smarthusteknologi for å gjøre beboerne i stand til å bo i huset i alle livets faser og utsette behovet for institusjonsplass. Det finnes i dag ingen tilskuddsordninger som stimulerer huseiere til å investere i Smarthusteknologi. Vi ber Finanskomitéen om å innstille til Stortinget endringer i Husbankens rammebetingelser, slik at tilskuddsordningen også vil omfatte installasjon av Smarthusteknologi i alle sykehjem, omsorgsboliger og private hjem, Tore Strandskog sa Erik Pilgaard. 3

4 Norsk Teknologi i høringer 4 Energi- og miljøkomitéen Fredag 6. november var Norsk Teknologi, representert ved Tore Strandskog og Oddvin Breiteig, i høring i Stortingets Energi- og miljøkomité. Temaene var energieffektivisering, Enova og EnergiFunn. Energifondet - Enova Økte bevilgninger til Energifondet er positivt, men vil dessverre, slik midlene er foreslått kanalisert, ikke bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering. Det er viktig at energieffektiviseringspotensialet i de mange mindre prosjektene adresseres. Det kan gjøres gjennom endringer i dagens programmer i Enova, eller gjennom utvikling av supplerende virkemidler, sa Tore Strandskog. Norsk Teknologi har følgende anbefaling til endringer i Enovas programmer: Sett måltall for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse i OEDs tildelingsbrev til Enova for Utform et støtteregime for energieffektiviseringstiltak etter et generelt regelverk, med konkurransenøytral utforming. Tilby hensiktsmessige støtte- og kontrollordninger for risikoavlastning i energisparekonsepter. Utvide bruken av rammebevilgninger fra Enova til aktører som gis et forpliktende ansvar for gjennomføring av tiltak som vil gi energieffektivisering. Vi vil også be komiteen starte forberedelsene til hvordan Enova vil se ut etter 2012, når et felles svensk-norsk grønt sertifikatmarked skal etableres. Enovas rolle vil naturlig bli endret som følge av dette. Midler som i dag brukes til å støtte ny fornybar energiproduksjon må anvendes til andre formål. Energieffektivisering er det viktigste og beste virkemiddelet Stortinget kan velge. EnergiFunn rettighetsbasert skattefradragsordning Dokumenterte arbeidskostnader i forbindelse med energieffektivisering i husholdningene må kunne trekkes fra. Dette er både et klimatiltak og et motkonjunkturtiltak, samtidig som dette bidrar til redusert omfang av svart arbeid, sa Strandskog. Store deler av miljøbevegelsen har sammen med Norsk Teknologi fremmet dette som et viktig og målrettet energiog klimatiltak, og som dessuten vil styrke sysselsettingen og redusere det økte omfanget av svart arbeid som følge av økt arbeidsledighet i byggebransjen. Innfør Energitjenestedirektivet EUs energitjenestedirektiv har til hensikt å fremme effektiv energiforvaltning, særlig i bygninger. En norsk implementering av Oddvin Breiteig direktivet vil bedre informasjonstilgangen, skape incentiver for selskaper til å tilby energieffektiviseringstjenester og stimulere til utvikling av programmer for å øke energieffektiviteten. Dette vil kunne skje gjennom utforming av mål, støttemekanismer og rammebetingelser for energieffektivisering i sluttbrukermarkedet. Innfør hvite sertifikater Et av de viktigste virkemidlene som vil følge av Energitjenestedirektivet er innføring av hvite sertifikater. Hvite sertifikater skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, i motsetning til grønne sertifikater, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Grønne og hvite sertifikater er ordninger som lever godt side om side, og utfyller hverandre. Hvite sertifikater er en markedsbasert ordning, med den hensikt å oppnå energibesparelser på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Den fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås. Hvite sertifikater introduseres i flere og flere land, men er foreløpig lite omtalt i Norge. En utredning av mulighetene for en norsk etablering av hvite sertifikater anbefales imidlertid av stadig flere fagfolk, blant andre Energirådet (2008), Grønn Boks-initiativet (2008) og Lavenergiutvalget (2009). Vi vil be komiteen påvirke Storting, Regjering og departement til å starte kunnskapsoppbygging og modningsprosess med målsetting å få etablert et marked for hvite sertifikater i Norge, avsluttet Tore Strandskog Strandskog.

5 Norsk Teknologi i høringer Statsbudsjettet Helse- og omsorgskomitéen Omsorgsteknologi var temaet da Norsk Teknologi, representert ved Erik Pilgaard og Tore Strandskog, møtte til høring i Helse og omsorgskomitéen 10. november. Til tross for tilførsel av økte ressurser, er det grunn til å stille spørsmål om hvorvidt vi evner å få til en bærekraftig eldrepolitikk i årene som kommer. Vi kan allerede ane konturene av en ressursmessig eldreomsorgsboble. En viktig del av løsningen er at de eldre bor hjemme lengst mulig. De fleste eldre vil da også bo hjemme, så fremt det er trygt, og at de har tillit til at de får hjelp ved behov. Dette blir bekreftet av undersøkelser foretatt av bl.a. Helsedirektoratet, sa Erik Pilgaard i høringen. Økt trygghet og sikkerhet Allerede i januar i år ga Teknologirådet ut en faglig sterk rapport om Fremtidens alderdom og ny teknologi, som ble overlevert den daværende Helse- og omsorgskomiteen. Konklusjonene er her entydig: Bruk av såkalt omsorgsteknologi og smarthusløsninger øker kvaliteten og produktiviteten i omsorgstjenestene. Behandling og omsorg for mennesker med kroniske sykdommer, demens og andre aldersrelaterte sykdommer, kan i større grad løses hjemme ved hjelp av teknologi. Teknologi kan øke tryggheten, sikkerheten og mestringen for beboeren. Funksjoner kan integreres i ett felles system, eksempelvis varsling ved til stedemarkering, automatiske alarmer for dører, vindu, seng, bad, komfyr og vann. Funksjoner kan enkelt legges til og fjernes basert på det konkrete behovet for beboeren. Noen har få behov og andre har mer krevende og omfattende behov. Slike systemer kan også leveres med vandrealarm og funksjoner for samtale mellom pleier og bruker, eksempelvis FOTOLIA etter utløst alarm. I tillegg kan energiøkonomisering oppnås gjennom styring av lys, varme, inneklima og andre tekniske funksjoner. Til tross for kjente demografiske utfordringer, gir dessverre ikke Eldreplanen 2015 noen politiske signaler om å øke innsatsen i den hjemmebaserte omsorgen gjennom å bruke teknologi. Politisk handling Det er nå påkrevet med politisk handling om bruk av omsorgsteknologi, og vi må tenke smartere for å få til en bærekraftig eldreomsorg. Alle nye omsorgsboliger må bli tilrettelagt for smarthusteknologi. Under Finanskomiteens høring ba Erik Pilgaard Norsk Teknologi komitéen om å innstille til Stortinget endringer i Husbankens rammebetingelser, slik at tilskuddsordningen også vil omfatte installasjon av Smarthusteknologi i alle sykehjem, omsorgsboliger og private hjem. Det er også viktig å avklare offentlig ansvarsfordeling mellom departementer, etater/ direktorat og kommunene. Omsorgsteknologi kan aldri erstatte de varme hendene, men omsorgsteknologien kan bidra til å optimalisere bruk av varme hender. Vi må evne å bruke flere verktøy, herunder omsorgsteknologi. Teknologien finnes allerede det er bare å ta den i bruk, avsluttet Pilgaard. Tore Strandskog 5

6 Markedsrapport Nedgangen i ordrereserven kommer som en konsekvens av nedgang i boligbyggingen som startet allerede før finanskrisen, og som under finanskrisen har ført til at det nå bygges 40 prosent færre boliger enn i toppåret 2006 Markedsrapport andre halvår Finanskrisen begynner nå å merkes i bransjen. Siden de tekniske fagene kommer sent inn i byggeprosessene, merket vi ikke samme markedssvikt som de andre byggentreprenørene tidligere i år. Meldinger fra medlemsbedriftene nå Jens Lysøe forteller imidlertid at ordrereservene svinner hen, og at det er mange som ikke vet hva de skal gjøre i Nedgangen i ordrereserven kommer som en konsekvens av nedgang i boligbyggingen som startet allerede før finanskrisen, og som under finanskrisen har ført til at det nå bygges 40 prosent færre boliger enn i toppåret Samtidig har også yrkesbyggmarkedet blitt vesentlig redusert siden. Målt etter igangsetting er nedgangen her på nærmere 20 prosent i løpet av det siste året. De andre markedssegmentene som våre bransjer driver innenfor, har også fått føle at det er usikkerhet i tilførsel av nye oppdrag. Innenfor offshore har enkelte oppdrag blitt lagt på is inntil videre, noe som igjen fører til usikkerhet og pessimisme. På verftssiden har det tidligere vært rekordstor aktivitet og det er ikke lenger enn et år siden det fremdeles var 60 milliarder i ordrereserve. Nå er det full stopp i kontrahering av nye båter, og selv om bransjen frem til nå har hatt mye å gjøre, er det også usikkerhet om utviklingen fremover i dette markedet. Selv om det er nedgang i aktivite- tene, er det likevel en nedgang fra et høykonjunkturnivå, og de fleste vil nok i tiden fremover merke at markedet vil være som tidligere ser likevel ut til å bli et vanskelig år, siden det vil være i dette året bransjen må markedstilpasse seg. Erfaringsmessig klarer vår bransje seg bedre enn resten av bygg- og anleggsbransjen, siden vi har flere ben å stå på. I tillegg vil nedgang i nybyggaktiviteten ofte kompen- seres av oppgang i rehabiliteringsmarkedet. Her har også våre medlemsbedrifter en større andel av oppdragene.

7 Gasellevinner Totaltek Romerike årets gasellevinner i Akershus Elektrikerne i Totaltek Romerike har skrudd seg til vinnere i gasellekonkurransen. Klart det er moro å vinne, sier daglig leder i Totaltek Romerike, Knut Inngjerdingen blir dårligere enn fjoråret, men vi gir bånn gass videre. Det er mindre å gjøre, likevel har vi ansatt fire nye elektrikere siden sommeren. For å forbedre lønnsomheten og vokse videre må vi benytte sjansen til å sikre oss de flinkeste folkene, sier Inngjerdingen til Dagens Næringsliv i forbindelse med utnevnelsen. 40 om tre år Totaltek driver med installasjon og vedlikehold av elektriske anlegg. Inngjerdingen har bygget opp bedriften sammen med prosjektleder og medeier Trond Svindal. Svindal var eneste ansatt ved oppstart i Fire år senere teller staben 28. Om tre år skal vi være oppe i 40, erklærer Inngjerdingen. Selv om vi ikke «skrur» selv lenger, er vi veldig involvert i oppdragene. Det er ingen av oss som liker å sitte på kontoret, det er ute der «gutta» jobber og blant kundene vi skal være. Det er viktig å ha fingeren i gryta, mener Svindal. Vi kaller dem gutta, selv om vi har ei kjempedyktig jente på laget. «Gutta» er bare en talemåte, legger Inngjerdingen til. Svindal og Inngjerdingen møttes på 80-tallet, da de begge var ferskinger i ABB. Inngjerdingen var med å starte Totaltek-konsernet i For å lykkes med å bygge opp Markedsdirektør Lasse Sjøvik, daglig leder Knut Inngjerdingen og prosjektleder Trond Svindal i Totaltek Romerike. virksomhet i nye regioner er man avhengig av å ha med lokale entreprenører som har kundenettverk og kjenner det lokale markedet, forklarer Inngjerdingen. Høye krav At bedriften deres ble årets Akershusgaselle kom som en overraskelse. Men lederteamet har en klar idé om hva som har gitt dem suksess. For at kunden skal velge oss igjen, må de ha tillit til at vi holder det vi lover. For å klare dette, trenger vi dyktige, arbeidsvillige folk. Det er viktig for oss hele tiden å sørge for at de ansatte synes det er gøy å være på jobb. På den måten har vi klart å få tak i de beste, sier Svindal. Samtidig stiller vi høye krav til dem og til oss selv, sier Inngjerdingen. 5 sikre For første gang siden Dagens Næringsliv satte i gang gaselleserien i 2002, er det en klar nedgang i antall gasellebedrifter, det vil si bedrifter som har klart å doble omsetningen i løpet av fire år med en økning hvert år. Kandidatene plukkes ut av Dun og Bradstreet. En gjennomgang av årets gasellebedrifter, viser at de i gjennomsnitt økte med fem ansatte i løpet av fjoråret. Til sammen ble det nye arbeidsplasser i det første nedgangsåret. Målt over fire år, har de samme bedriftene økt antall ansatte med Utbyttet ble i gjennomsnitt kuttet med 40 prosent. Tre bransjer dominerer gasellelisten; forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og industri. Disse utgjør til sammen 64 prosent av gasellebedriftene. KILDE: DAGENS NÆRINGSLIV 5 Sikre standard dokumentasjon for Tette bygg og Kameraovervåking 5 sikre (5S) standard boligdokumentasjon startet som en følge av prosjektet reduksjon av feil på nye installasjoner eller som det ble kalt, 0-feil-møtene, som ble arrangert av DSB i samarbeid med NELFO. Dette prosjektet startet opp i 2005 og ble videreført i Samtlige installatører i Norge ble innkalt med hjemmel i tilsynsloven. Under disse møtene ble det fokusert på feil på elektriske installasjoner. Det ble spesifisert hvordan forskrift om faglige kvalifikasjoner skulle tolkes i forbindelse med faglig ansvarlig (den som forestår), å være ansatt og utenlandsk arbeidskraft. Det ble også tatt frem lokale feilstatistikker. Etter som tiden har gått og 5 sikre har satt seg, har man sett på flere fagområder. I tillegg til elsikkerhet foreligger skjemaer på Tette bygg (Teknisk forskrift til PBL) og Kameraovervåking (Installasjonskrav til kameraovervåkingsanlegg). De 5 Sikre-områdene Tette bygg og Kameraovervåking er ikke tilgjengelig i trykte blokker, men i digitalt format i DigitalPenn (Penndok) og PDA. Papirutgaver kan brukerne selv lage i PennDok. 5 sikre for enkle oppdrag Det har lenge vært et sterkt ønske fra flere av våre medlemsbedrifter om en enklere versjon av 5 sikre. Vi er derfor i gang med en forenklet 5 sikre for små oppdrag, forteller fagsjef Bjørn Sørensen. Bjørn Sørensen Denne rapporten vil være en kombinert risiko- og sluttkontroll. Det er viktig å presisere at den gjelder kun for små jobber og serviceoppdrag. Gjeldende regelverk praktiseres forskjellig av de lokale DLE. Dette er helt på kanten. Bransjen er avhengig av like forhold. En installatør er registrert i DSBs register og kan jobbe over hele landet. Da er det viktig at vi ikke får særordninger fra DLE. 5 sikre for enkle oppdrag vil derfor sikre like forhold over hele landet. Vi er avhengige av aksept fra DSB som stiller seg positiv til forslaget og har dette til vurdering. Vi håper å få klarsignal over nyttår, sier Bjørn Sørensen. 7

8 EnergiFunn Skattefradragsordninger for energieffektiviser Svenskene innførte dette tiltaket med stor suksess, allerede på begynnelsen av 90-tallet, og den gang var det den daværende sosialdemokratiske regjeringen og facket som utløste tiltaket. I første rekke var ikke dette et klimatiltak, men et tiltak for å styrke sysselsettingen og stoppe det økte omfanget av svart arbeid som en følge av økt arbeidsledighet i byggebransjen i Sverige. En utvikling vi ser klare konturer av i dagens Norge. Det viste seg at dette ble et svært lønnsomt tiltak. Svenskene har på ny innført denne fradragsordningen som ledd i sin krisepakke. President Obama har gjort det samme i USA. Norge bør snarest komme etter. Norsk Teknologi har valgt å kalle en slik ordning EnergiFunn, da den i logikk og oppbygging har klare paralleller til SkatteFunn. I Norge har også miljøbevegelsen, Norges Naturvernforbund og Bellona engasjert seg sterkt i favør av denne type tiltak. Et slikt tiltak er også støttet av NITO, som er en nær samarbeidspartner for bl.a. Norsk Teknologi på området energieffektivisering. mot tiltak innen energieffektivisering. Først i 2009 har det svenske skatteverket oppmuntret private husholdninger og borettslag til å bruke denne type tiltak som et ledd i arbeidet med energieffektivisering. Dette grunnet klimakrisen. En lønnsom ordning Denne skattereformen kostet den svenske staten 850 millioner svenske kroner. Det svenske analyseselskapet Industrifakta har i ettertid vist til at staten i samme periode tok inn ca 3 milliarder kroner i moms, arbeidsgiveravgift og inntektsskatt som en følge av denne ordningen. ROT-fradraget har med andre ord vært en lønnsom ordning for den svenske staten, som tok inn tre ganger så mye som tiltaket kostet. Ved gjeninnføringen av ROT-fradraget, med virkning fra 10. desember 2008, har den svenske regjeringen estimert at tiltaket i direkte kostnader vil ligge på ca 3,6 milliarder svenske kroner. Man estimerer videre at det samlet sett ikke vil medføre merkostnader. Dette som en følge av at flere vil komme i arbeid, og at behovet for støtteordninger vil bli redusert. I tillegg vil provenyinntektene til staten øke gjennom å få flere over fra svart sektor til hvitt arbeid (moms, arbeidsgiveravgift og inntektsskatt). Denne effekten vil bli større enn forrige gang, da man ser at krisen denne gang er mer dyptpløyende og varig. Økende krise, med økende arbeidsledighet, fører normalt sett til at den svarte sektoren øker. Analysebyrået Industrifakta har i sine undersøkelser vist til at nesten fire av ti husholdninger i Sverige kan tenke seg å kjøpe håndverkstjenester svart. Ved innføring av ROT-fradrag kan ni av ti husholdninger tenke seg å kjøpe hvite tjenester i fremtiden. Erfaringer fra forrige periode med ROT-fradrag bekrefter dette. Mange svarte jobber ble hvite, noe som ga økte skatteinntekter til staten. Det svenske ROT-fradraget (dagens ordning) har følgende hovedelementer i seg: Erfaringer fra Sverige Første gang svenskene innførte en slik ordning var på begynnelsen av 90-tallet, og var da primært et motkonjunkturtiltak for å møte krisen som herjet i svensk byggebransje. Den daværende svenske regjering unnfanget idéen i samarbeid med svensk LO. Ordningen kalles i Sverige for ROT-fradrag (Rehabilitering, Ombygging, Tilbygg), og varte frem til ROT-fradraget ble gjeninnført med virkning fra 10. desember 2008, som et ledd i den svenske regjeringens krisepakke. Den svenske ordningen har favnet bredt, og har ikke vært spesielt rettet inn Skattereduksjonen er 50 % av dokumenterte arbeidstidskostnader oppad begrenset til kr per år (inkl. mva) Den som søker om skattereduksjon må være fylt 18 år og må ha en inntekt som er høyere enn skattereduksjonen når andre skattefradrag er gjort Den som søker om skattereduksjon/fradrag må selv eie det bostedet hvor ROT-arbeidet er utført Man kan ikke søke om skattereduksjon/fradrag hvis beløpet er betalt kontant, og/eller på forskudd. Arbeidet må være utført og betalt. Det kan søkes om skattereduksjon/fradrag på arbeid som omfatter alle typer håndverkstjenester, husarbeid, barnepass, omsorgsarbeid osv. Ordningen favner svært bredt, og mye av motivasjonen har ikke minst vært å redusere det svarte arbeidsmarkedet i Sverige, samt skape sysselsetting. (KILDE: DET SVENSKE SKATTEVERKETS NETTSIDER, ENERGIFUNN HOVEDELEMENTER 8 Norsk Teknologi mener at den norske ordningen med skattefradrag bør begrenses til å omfatte investeringer/ tiltak som retter seg inn mot energieffektivisering (Obamamodellen). Dette for lettere å kunne kombinere effekt av både klimatiltak og markedsmessige sysselsettingstiltak. Regjeringens krisepakker har til nå primært vært rettet inn mot tiltak overfor offentlige byggherrer. EnergiFunn skal primært være en ordning som stimulerer investeringer blant private husholdninger og borettslag. EnergiFunn skal gjelde dokumenterte arbeidskostnader (som den svenske modellen) påløpt over et år, og arbeidet må være utført og betalt. Enovas tiltakspakke (energieffektivisering) i forbindelse med finanskrisen (2009) bør danne basis for hvilke aktuelle tiltak som kan gi grunnlag for skattereduksjoner. Her trenger man ikke å finne opp hjulet på nytt. Det gis ikke skattereduksjoner på tiltak som har fått støtte andre steder (eksempelvis Oslos enøkfond). Her må man velge. Ordningen bør kunne iverksettes raskt.

9 ing - EnergiFunn Obamas ordning for skattefradrag innen energieffektivisering Som en konsekvens av finanskrisen, og klimakrisen, innførte president Barack Obama i januar 2009 en ordning med skattefradrag på 30 prosent ( The American Recovery and Reinvestment Act of 2009 ) av investeringene på en rekke energieffektiviseringstiltak (oppad beløpsgrense på 1500 dollar). På mange større investeringer er det ikke satt en øvre beløpsgrense. Aktuelle tiltak vil her være: ulike varmepumpeløsninger styringssystemer utskifting av vinduer og dører/isolering av tak utskifting av varmtvannstanker bioenergiovn installasjon av ventilasjons- og oppvarmingssystemer solcellepanel, solfangere osv. Næringsbygg mottar tilskudd per kvadratmeter dersom man reduserer energibruken (må dokumenteres). (KILDE: BELLONAMELDINGEN ( ) NORGES HELHETLIGE KLIMAPLAN ) FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN VIKTIGE MÅLSETTINGER MED ENERGIFUNN En ordning med EnergiFunn vil ha følgende overordnete målsettinger: Øke investeringene i tiltak for energieffektivisering, som ledd i det viktige klimaarbeidet Styrke sysselsettingen i krisetider og redusere omfanget av svart arbeid (motkonjunkturtiltak) Samfunnsøkonomisk lønnsomt I tillegg kan nevnes at en slik ordning er enkel å håndtere, og krever et minimum av offentlig saksbehandlingstid, og har en raskt utløsende effekt. Det faktum at en slik ordning også virker stimulerende i et hardt presset marked, samt at ordningen er lønnsom for staten, er heller ingen ulempe. 9

10 SmartCity Rapport om smartere bruk av energi: 22 prosent energieffektiviseringspotensial i Trondheim 10 Trondheim kan spare 22 prosent av energiforbruket ved smartere bruk av energi, viser en rapport utarbeidet av Trondheim kommune, Bellona og Siemens. Rapporten er en del av Trondheim SmartCity-prosjektet, hvor hele formannskapet i kommunen står bak ambisjonen om å bli verdens smarteste by når det gjelder energibruk. Trondheim har et totalt energiforbruk på rundt 5 TWh som tilsvarer ca to prosent av Norges samlede energiforbruk. Prosjektet foreslår tiltak for massive kutt. Størst potensial i byene De store byene i verden dekker kun 0,4 prosent av jordens overflate, men står for 80 prosent av de globale klimautslippene. Derfor er det i byene man finner det største potensialet for å effektivisere energibruken, men også i mindre byer er effektiviseringspotensialet stort. Vi har blitt inspirert av miljøvernminister Solheim som har fremholdt at Norge trenger gode eksempler på at det er mulig å effektivisere energibruken. Nå skal Trondheim statuere et. Ved å ta i bruk teknologi som allerede finnes, kan Trondheim spare hele 22 prosent av energiforbruket, uten at noen må endre levestandard, sier Otto Frøseth leder for Siemens i Trondheim. - Dette er lavthengende frukter som det er godt at Trondheim kommune skal plukke. Nå er det på høy tid at også de statlige byggene blir energieffektive, så vi får tatt ut hele potensialet i kommunen. Slutt å prate, begynn å handle, sier leder for Bellona, Frederic Hauge. Smart energibruk Den ferske rapporten viser hvordan Trondheim kommune, innbyggerne og bedriftene i Trondheim kan redusere sitt energiforbruk gjennom smart energibruk. Smarte tiltak som vil bidra til energieffektivisering, er automatisk regulering av lys, varme og ventilasjon i bygg, smartere bruk av strømnettet, styringssystemer for industrien og overgang til mer energieffektive elektriske apparater, for å nevne noe. De offentlige bygningene i Trondheim kan for eksempel til sammen spare like mye strøm som samlet årsforbruk til Trondheims skoler. I løpet av de neste to til tre årene er målsettingen å realisere en betydelig del av effektiviseringspotensialet vi nå har kartlagt i energieffektiviseringsrapporten for Trondheim kommune. Det forutsetter at både kommunen, innbyggerne og næringslivet gjør sitt. Derfor har vi igangsatt et stort prosjekt for å engasjere innbyggere og bedrifter i Trondheim til å delta og bidra til å redusere energiforbruket, sier ordfører Rita Ottervik. Prosjektet er kalt Trondheim Smart- City, og i høst er det gjennomført en større informasjonskampanje blant byens innbyggere. En SmartCity er en by som handler smart når det gjelder energibruk, og som tar i bruk eksisterende teknologi på en smart måte for å begrense energiforbruket. Tanken er at det skal etableres flere SmartCities over hele kloden etter mønster av det som nå skjer i Trondheim. Det er allerede ni land i Europa og Asia som har meldt sin interesse for prosjektet. Ved å benytte moderne, tilgjengelig teknologi kan det spares energi tilsvarende 22 prosent av byens stasjonære energiforbruk innenfor følgende områder: Bygninger Byggmassen står for 40 prosent av energiforbruket i Norge, og med økt bruk av elektroniske produkter og stadig høyere krav til komfort, er energibruken økende. Samlet potensial for energieffektivisering innen offentlige bygg i Trondheim, tilsvarer det samlede energiforbruket til alle barne- og ungdomsskolene i Trondheim. Innsparingspotensialet er 378 GWh.

11 Samlet potensial for energieffektivisering innen offentlige bygg i Trondheim tilsvarer det samlede energiforbruket til alle barne- og ungdomsskolene i byen. Innsparingspotensialet er 378 GWh Privatboliger har en andel på 29 prosent av verdens samlede energibruk, og 21 prosent av klimautslippene. Ved å ta i bruk eksisterende produkter for energieffektivisering kan husholdningene i Trondheim spare betydelig i forhold til dagens energibruk. Et eksempel er hvitevarer: Et vanlig ti år gammelt kjøleskap bruker fem ganger så mye energi som en ny modell av sammenlignbar standard. I medlemslandene i EU finnes det 188 millioner husholdningsapparater, og ved å skifte ut gamle apparater med nye energieffektive modeller kan man oppnå besparelser på prosent. Innsparingspotensialet er 387 GWh. Industrivirksomhet Trondheim har flere hundre industribedrifter, som samlet står for nesten halvparten av energiforbruket på kommunens arbeidsplasser. Energieffektivisering av produksjonsprosessene hos bl.a. Nidar, Tine og Ringnes tilsvarer for eksempel et års strømforbruk i hele bydelen Øya- Singsaker. Innsparingspotensialet er 52 GWh. Produksjon og distribusjon av strøm På veien fra kraftverket til strømuttakene i boliger og bedrifter taper man anslagsvis 10 prosent av den produserte kraften. Dette utgjør 12 TWh årlig i Norge. I Trondheim kommune er nett-tapet anslagsvis 5 prosent, og en oppjustering av spenningsnivået i distribusjonsnettet vil redusere tapene betydelig. Innsparingspotensialet er 50 GWh. Mobilitet Hva om du nesten alltid fikk grønt lys i hvert fall etter at du har ventet i det første lyskrysset? Du ville spart drivstoff og kommet raskere fram, og miljøet ville blitt spart hvis alle gjorde det samme. Med intelligente systemer for trafikkstyring er dette også mulig. Begrepet har fått navnet grønne bølger, og er i innføringsfasen i Trondheim. Neste gang du kjører gjennom Trondheim kan kanskje du også ri på en grønn bølge. Gatebelysning I Trondheim kommune er veiene og gatene belyst av gatelys. Disse lyser i 4000 timer i året, har et årlig strømforbruk på 10,7 GWh, og kostet omtrent 11 millioner kr i De aller fleste lyskilder brukt i Trondheim er allerede svært energieffektive, men det finnes et stort potensial for energieffektivisering ved å dimme lyset i lampene med 50 prosent, samtidig som man ivaretar sikkerheten til byens innbyggere. Innsparingspotensialet er 5 GWh. 11

12 Arrangementer i januar Kursdager om energibruk på NTNU Kursdagene er et samarbeid mellom Tekna og NTNU og er en god anledning til å møte viktige aktører fra mange teknologiske fagfelt og bransjer. Kursoversikt og påmelding på kursdagene.no. 7. januar: Dagens og fremtidens bygninger, bygg for fremtiden, miljøhandlingsplan for bolig og byggsektoren, miljøklassifisering, grønn konstruksjon, energieffektive bygg og status energimerkeordningen og BIM Fredag 8. januar er det følgende to interessante sesjoner, Sesjon 1; Klima, energi og miljø med fremtidsstudie av energibruk i bygg og ny standard for passivhus. Nye krav - tekniske installasjoner og energiforsyning og status ZEB - Zero emission buildings (nullutslippsbygg) Sesjon 2; Ny plan- og bygningslov januar Optimal prosjektering av større varmepumpe anlegg Kompetanse og kvalitet i alle ledd er avgjørende for å realisere driftssikre og energieffektive varmepumpeanlegg. 28. og 29. januar 2010 arrangerer NOVAP, VKE og Enøketaten i Oslo Kommune kurs om dette viktige temaet. Varmepumper som kan levere fornybar oppvarming og kjøling er en løsning som velges i stadig flere byggeprosjekter. Ved installasjon av varmepumpesystemer i større bygg er det svært viktig at rådgiveren har tilstrekkelig og flerfaglig kompetanse for at resultatet skal bli et velfungerende varmepumpeanlegg. Rådgiveren har en nøkkelrolle i slike prosjekter og er den som koordinerer og kvalitetssikrer arbeidet som utføres av andre aktører i prosessen. Kursdeltakerne vil få et godt innblikk i hvordan en optimal prosjekteringsprosess skal forløpe. Kursprogram og påmelding på www. novap.no. 12

13 FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN februar Norsk Teknologis Opplæringskonferanse Opplæringskonferansen er en arena for aktører i alle bransjeforeningene i Norsk Teknologi, som er opptatt av utdanning og rekruttering. Utfordringer det siste året og signaler fra myndighetene vil gjenspeile programmet, sier fagsjef i Norsk Teknologi, Gunnar Visnes. Utdanningssystemet er under kontinuerlig utvikling og myndighetene forutsetter et stadig tettere samarbeid mellom arbeidsliv og skoler på alle utdanningsnivåer. Norsk Teknologis opplæringskonferanse er en arena der rammebetingelsene for denne virksomheten er satt på dagsorden. Hensikten med opplæringskonferansen er å bidra til samarbeid, kvalitetsutvikling og effektivitet på alle nivåer av utdanningen. Program og påmelding på februar Konferanse om Byggavfall Byggavfallskonferansen 2010 går av stabelen februar 2010 i Oslo. Hovedtema er kartlegging og håndtering av byggavfall. Byggavfallskonferansen er en møteplass for faglig oppdatering og erfaringsutveksling for ansatte i privat og offentlig sektor som jobber med byggavfall. Tidenes første Byggavfallskonferanse ble arrangert i 2009 med over 200 deltakere. Tilbakemeldingene fra deltakerne var meget positive. På neste års konferanse vil deltakerne også bli orientert om andre temaer. Hva blir konsekvensene av den nye Plan- og bygningsloven og EUs nye rammedirektiv for håndtering av byggavfall? Hvilke nye oppdagelser av miljøgifter i bygningsmaterialer har blitt gjort den siste tiden? Hvordan håndtere byggavfall i distriktene? Hvordan kan vi håndtere byggavfallsproblematikken i fremtiden? Arrangører: SFT, BNL, NGU, Renas, Veolia Miljø, NELFO og Norsas AS Konferanseprogram og påmelding på mai 3. juni Eliaden 2010 Neste års Eliade arrangeres i tidsrommet 31. mai til 3. juni på Norges Varemesse i Lillestrøm. Energieffektivisering blir et viktig tema. Bransjen har løsninger som kan spare byggeiere for store utgifter. Vi er opptatt av å skape dialog mellom alle aktørene i verdikjeden, som kundenes kunder, arkitekter, byggeiere, rådgivere, driftsansvarlige i industrien og andre som har påvirknings- og beslutningsmyndighet. Eliaden 2010 er en viktig arena for dette, sier Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden Påmeldingsfristen for utstillere er for lengst utløpt, men det er fortsatt noe ledig plass. 13

14 14 En av fire kjenner ikke til returordningen for elektriske duppeditter En ny undersøkelse viser at 1 av 4 er usikre eller uvitende om at småelektronikk ikke må kastes sammen med annet avfall. SFT-direktør Ellen Hambro mener kunnskapsmangel er en stor miljøutfordring fordi kunnskap bidrar til miljøriktig handling. Kunnskap om returordningen for småelektronikk bidrar til miljøriktig handling. Kunnskapsmangel er derfor en stor miljøutfordring. Alle må gjøre noe selv, og det krever forståelse. Dersom brukte duppeditter kastes og håndteres feil, siver miljøgifter ut i naturen. Både natur, dyr og mennesker kan bli skadelidende, sier SFTdirektør Ellen Hambro. Lanserer Operasjon duppeditt En nasjonal dugnad for å øke innsamling av EE-avfall, startet i november. Målet er å bygge kunnskap om EE-avfall og sette innsamlingsrekord for småelektronikk. Duppeditter som går på strøm eller batteri, inneholder miljøgifter, og kan være svært skadelig hvis de havner i restavfallet. Operasjon duppeditt oppfordrer: Ut av skapet og lever på egnet mottakssted! Forhandlere av småelektronikk er pålagt å informere om at elektriske duppeditter ikke må kastes sammen med annet avfall. SFTs kontroller har vist at mange forhandlere ikke har gjort dette. For å øke kunnskapsnivået om miljøgifter i småelektronikk, og Returordning for småelektronikk samle inn mer småelektronikk, lanseres kampanjen Operasjon duppeditt. Miljøvernmyndighetene og avfallsselskapene gjennomfører nå en landsomfattende miljødugnad. Formålet er å spre informasjon om returordningene og få samlet inn alle kasserte duppeditter som ligger bortgjemt i skuffer og skap, slik at miljøet ikke skades, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Operasjon duppeditt har invitert forhandlere som selger småelektronikk til å være med, siden de har et lovpålagt ansvar om å informere om at kasserte duppeditter ikke må kastes sammen med annet avfall. Kasserte duppeditter kan spre miljøgifter Småelektronikk går for ofte i restavfallet, og dermed kan miljøgiftene spres. Hele 15 prosent av befolkningen sier at de kaster kasserte duppeditter i restavfallet, 32 prosent stuer det bare bort. Småelektronikk kan leveres i forretninger som selger tilsvarende produkter eller ved kommunalt mottaksanlegg og lokale returpunkt. Innleveringen er helt gratis. Forhandlere er pliktig til å ta imot kasserte duppeditter innenfor kategoriene de selger, uavhengig av merke. De er også pålagt å informere om at småelektronikk ikke må kastes sammen med annet avfall. RETURORDNINGEN LITE KJENT: En befolkningsundersøkelse foretatt av Norstat for Operasjon duppeditt småelektronikkampanjen 2009 viser at hele 25 prosent er usikre eller ikke kjenner til returordningen for elektroniske og elektriske produkter. Hele 42 prosent av dem under 30 år er usikre eller uvitende om at kasserte duppeditter ikke må kastes sammen med annet avfall. FOTO: ISOCKPHOTO SFT Adm. direktør Ellen Hambro SFT blir nytt direktorat Statens forurensingstilsyn (SFT) skifter navn på nyåret. Nytt navn blir Klima- og forurensningsdirektoratet. Men bortsett fra navnet, er endringene få. Vi blir ikke tildelt nye maktmidler, men det ligger en kraft i navnet som vil gi oss styrke i fremtiden, sier SFT-direktør Ellen Hambro til Teknisk Ukeblad. Ifølge henne er det nye navnet en tilpasning til virkeligheten slik den er i dag. Vi har en økende portefølje på klima. Dette er en navneendring som stemmer med de faktiske endringene. Tilsyn er ikke dekkende nok, sier den nye klimadirektøren. Hun understreker at klimaspørsmålet er vår tids største utfordring, og trekker frem at det nye klimadirektoratet vil få mer å gjøre på klima fremover. I dag leder SFT den omfattende Klimakurutredningen, som skal vise hvordan løftene fra Klimaforliket kan gjennomføres i praksis. Vi leder en bredt sammensatt etatsgruppe og skal ha en samlende funksjon. Vi er eneste etat med miljøets beste som eneste formål og skal være pådrivere for andre etater, sier Hambro. Det nye Klimadirektoratet fikk tildelt noe mer penger i neste års statsbudsjett enn SFT fikk i år. Dermed vil antall ansatte øke. Vi vil ha klima øverst på prioriteringslisten vår, understreker SFT-direktøren.

15 Passivhus For at boligen skal få merkelappen passivhus må energibehovet til oppvarming, det vil si romoppvarming og ventilasjonsvarme, være maks 15 kwh/m 2 /år når huset er 250 m 2 eller større og lokal gjennomsnittstemperatur per år er på 6,3 C eller høyere FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Foreløpig ingen passivhusstandard Komiteen i Standard Norge, SN/K 034 Energi i bygninger som behandler forslag til prns 3700 Kriterier for lavenergi og passivhus Boligbygninger, klarte i et møte å enes om alle faglige elementer, men det var ikke mulig å bli enig om bruken av begrepet Lavenergi. Nå går stafettpinnen videre til sektorstyret i Standard Norge. Etter behandling der blir et endelig forslag behandlet av styret i Standard Norge. Jeg er fortsatt optimist og håper at vi får en standard i løpet av februar, sier Mats Eriksson i Norsk Teknologi, som er leder av SN/K 034. Komiteen godtok enstemmig, basert på et grundig arbeid i en arbeidsgruppe, alle elementer i et justert forslag til tekniske krav. Alle tilstedeværende medlemmer av komiteen med unntak av en, mener at begrepet Lavenergihus er viktig for bruken av standarden og må opprettholdes slik det er presentert i det foreliggende forslag. Den ene aktøren kunne dog ikke akseptere at begrepet "lavenergihus" skal være med i standarden. Begrunnelsen var at KRD i en pressemelding i forbindelse med lanseringen av TEK 2007 sa at løftet i Soria Moria 1 om Lavenergiboliger nå var oppfylt. Tekniske krav For at boligen skal få merkelappen passivhus, må energibehovet til oppvarming, det vil si romoppvarming og ventilasjonsvarme, være maks 15 kwh/m2/år når huset er 250 m2 eller større og lokal gjennomsnittstemperatur per år er på 6,3 C eller høyere. Tilsvarende er kravet for en bolig som skal betegnes som lavenergihus, maks energibehov til oppvarming 30 kwh/m2/år. For mindre hus (med større andel ytterflater), og/eller lavere Mats Eriksson lokal gjennomsnittstemperatur per år blir kravnivået noe forhøyet. Dermed kan lavenergi- og passivhus bygges også i de kaldeste strøkene i landet uten uforholdsmessig tykke vegger. Ved beregning av energiytelsen etter prns 3700 skal det benyttes inndata iht. NS Noen andre tekniske krav: Høyest tillatte varmetapstall beregnet etter reglene i NS 3031 Termisk komfort skal oppnås uten bruk av kjøling av romluft og/eller tilluft ved hjelp av kjølemaskiner Varmesystemet skal i vesentlig grad benytte andre energivarer enn elektrisitet og fossile brensler I tillegg skal minstekrav til bygningsdaler, komponenter og tetthet være oppfylt. 15

16 Tariffavtaler 16 Rotasjonsordninger Norsk Teknologi arbeider for at det skal være så klare og ensartede rammebetingelser som mulig, samtidig som det skal kunne finnes hensiktsmessige arbeidstidsordninger for arbeidstakere som må overnatte utenfor hjemmet. Vi snakker om rotasjonsordninger der enkelte av hovedreglene avviker i forhold til bestemmelsene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Disse avvikene medfører at det må inngås tariffavtale om slike avtaler. For rotasjonsordninger må det i henhold til arbeidsmiljølovens (4), inngås tariffavtale med sentral arbeidstakerorganisasjon. I tillegg til at sentral arbeidstakerorganisasjon må godkjenne/være part i slike avtaler, må innholdet ligge innenfor den gjeldende tariffavtalen. Disse forhandles i hovedoppgjøret annethvert år. Også i LOs standardbrev for aksept av rotasjonsordninger heter det at vilkårene knyttet til den enkelte rotasjonsordning skal være i tråd med gjeldende tariffavtale. Klubbene kan derfor ikke kreve, og de lokale parter kan ikke avtale, noe som går utover tariffavtalen uten at dette vil være tariffstridig. Det vises også til avtale om Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987 som berører de fleste tariffavtaler. Videre henvises det til arbeidsrettens dom av 9. januar 2009, som på enkelte områder også er relevant for tolkningen av Landsoverenskomsten for elektrofagene. Da det er reist spørsmål om ordlyden som LO/El&IT Forbundet benytter angående reise til og fra anlegget, er innenfor tariffavtalen, har Norsk Teknologi utformet følgende uttalelse om hvordan tariffavtalen er å forstå og skal praktiseres: Rotasjoner Reise til og fra anlegget I LOs standardbrev for aksept av rotasjonsordninger heter det at vilkårene knyttet til den enkelte rotasjonsordning skal være i tråd med gjeldende tariffavtale. Dette er helt i tråd med Norsk Teknologis syn. Formålet med kommentaren er å sikre lik praksis, og innenfor tariffavtalen, når det gjelder reise til/fra anlegget. Bruk av vilkår i slike tariffavtaler For godkjenning av flere rotasjonsordninger, setter EL&IT Forbundet og LO inn en setning i sitt svarbrev der følgende tekst benyttes: Reise til/fra anlegget skal foregå på oppstart-/avslutningsdag av hver arbeidsperiode, samt at oppstart-/avslutningstidspunkt i arbeidsplanen skal følges av samtlige. Ved eventuell for sen oppstart eller for tidlig avslutning grunnet pålagt reise fra bedriften, skal ikke manglende tid i henhold til arbeidsplan utover 10,5 timer innarbeides eller medføre tap av timer/lønn for den enkelte. Reiser til/fra anlegget skal være i henhold til LOK 9 B, C, D, E og F (For rotasjoner der arbeidstiden går utover 10,5 timer per dag er timetallet utelatt). LO benytter i tillegg følgende passus i sine brev om godkjenning av rotasjoner:

17 Tariffavtaler Det forutsettes at kriterier forbundet legger til grunn for søknaden er i tråd med gjeldende tariffavtale og forbundsavtalen slik den skal praktiseres etter arbeidsrettsdommen. LO understreker med dette det som framgår av arbeidsrettsdommen av 9. januar 2009, nemlig at betingelser som benyttes fra forbund og LO skal være innenfor tariffavtalen og praktiseres i samsvar med tariffavtalen. LO har bekreftet overfor NHO at dette også gjelder ordlyden som benyttes om reise til og fra anlegget og som er gjengitt ovenfor. Dette er selvfølgelig også Norsk Teknologis oppfatning. Hva er gjeldende rett og hva sier tariffavtalen om reise til og fra anlegget? Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at reisetid ikke er arbeidstid. Arbeidstaker har også plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon fra arbeidstidens begynnelse. Av første ledd nedenfor framgår det at det ved fri hjemreise ikke følger noen generell rett til betaling for reisetid. Arbeidstakers rett til fri hjemreise er i LOK regulert i 9 F Innarbeidings-/rotasjonsordninger, 4. og 5. strekpunkt - Reiseutgiftene betales mellom anleggsstedet og hjemstedet. Reisetid betales for reiser ved anleggets oppstart og avslutning, samt ved jul, påske, pinse og sommerferie. - Hjemreise skal skje utenfor den normale arbeidstiden. Såfremt det fremkommer ønske om å reise innenfor den normale arbeidstiden, skal innarbeiding av tid avtales Svein H. Kjærnet med bas eller ansvarlig leder. Arbeidstaker organiserer reisen selv Det er frammøteplikt til arbeidstidens begynnelse og arbeidstaker som ikke rekker fram til arbeidstidens begynnelse må reise dagen i forveien, eller reise hjem dagen etter siste arbeidsdag. Arbeidsplanen kan eventuelt tilpasses slik at arbeidstiden først begynner å løpe et stykke ut på første arbeidsdag, og eventuelt avsluttes tidlig siste dag. Dette innarbeides ved lengre arbeidsdager. Det finnes flere eksempler på avtaler med slike tilpasninger. Det skal kun betales for den tid arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon. Dersom det ikke foreligger individuelle avtaler, blir for sent frammøte å behandle som vanlig forsentkomming. Arbeidsgiver organiserer reisen For det tilfellet at reisen er pålagt/organisert av arbeidsgiver, og den organiseres slik at arbeidstaker først er klar for arbeidet etter arbeidstidens begynnelse, vil det være hensiktsmessig at arbeidsplanen tilpasses slik at arbeidstiden først begynner å løpe fra det tidspunktet arbeidstaker er klar til å begynne arbeidet. Som nevnt ovenfor, finnes flere eksempler på slike avtaler. Dersom det ikke foreligger avtale om utsettelse av starttidspunktet, vil arbeidsgivers lønnsplikt begynne ved arbeidstidens begynnelse i henhold til planen, uavhengig av om arbeidstaker har nådd fram til arbeidsstedet. 17

18 18 Geotermisk energi Økt forskning og utvikling på geotermisk energi Geotermiske ressurser har et stort potensial som en nærmest utslippsfri og fornybar energikilde. Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) ble etablert i februar 2009 og har med partnere fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner og industri. Daglig leder og forsker ved CGER er Per Vemork Inga Berre. Hun er førsteamanuensis i anvendt og beregningsorientert matematikk ved universitetet i Bergen. CGER planlegger og koordinerer forskning og utvikling innen geotermisk energi i Norge. Ved å bygge på sterk nasjonal ekspertise, blant annet knyttet til petroleumsindustrien, opplyser senteret at det vil legge til rette for utvikling av kunnskap og teknologi som kan danne et grunnlag for kommersiell utnyttelse av geotermisk energi nasjonalt og internasjonalt. Store investeringer CGER peker på at forskningen innen geotermisk energi har vært underfinansiert fram til nå. Det har vært helt dødt i USA på dette området siden oljekrisen på slutten av 70-tallet. Spesielt i USA har man etter hvert sett store investeringer på dette feltet. En av hovedkonklusjonene i en amerikansk forskningsrapport, The future of geothermal energy er at geotermisk energi vil kunne dekke 10 prosent av USAs elektrisitetsbehov innen 2050, men under forutsetning av at investeringer i demonstrasjonsanlegg, forskning og utvikling er i størrelsesordenen 1000 millioner dollar over en 15-års periode. Obama-administrasjonen annonserte tidligere i år at 360 millioner dollar settes inn på geotermiske prosjekter. I tillegg kommer også privat finansiering for å følge opp denne utviklingen. I Tyskland har denne teknikken vært kjent i flere år og hvor et geotermisk testkraftverk er bygget i Neustadt- Glewe i Anlegget produserer både strøm og varmer opp vann til fjernvarme. Samarbeid nødvendig For at geotermisk energi skal kunne gi et større bidrag til ren energi, er det på forskningssiden helt nødvendig å samarbeide med industrien for å utføre forskning som bidrar til nye teknologiforbedringer som industrien kan anvende. Samtidig er det viktig for forskningsmiljøene at industrien ser nytten i grunnforskning som ikke nødvendigvis har lik umiddelbar nytteverdi, men som FOTOLIA er kunnskapsbyggende og kan få stor betydning på lengre sikt. Kongsbergmiljøet (Norwegian Centres of Expertise - NCE) vil derfor satse på ett eller flere konsepter for utvikling av geotermisk energi. Man har ikke gjort konkrete valg ennå, fordi det her er flere muligheter og konsepter. Nytt industrieventyr Kongsbergindustrien legger nå hele sin tekniske og industrielle tyngde i å kartlegge mulighetene for å etablere et nytt industrieventyr innen fornybar, geotermisk energi. NCE er pådriver og gjør denne satsingen mulig. For at Norge industri- og næringsmessig skal kunne utvikle seg videre (også når olje- og gassalderen er over), er det nødvendig å etablere og utvikle en ny hi-tec-industri som kan bygge systemer som konverterer varmen fra jordas indre til elektrisk kraft - det vil si geotermisk energi. Norge har innen petroleumssektoren svært god kompetanse på boring på store havdyp - en teknolog som ligger fremst i verden. Ubegrensede muligheter Den norske måten å arbeide på, med inngående systemkompetanse, gir også store fortrinn for å kunne sette sammen totale kraftverk basert på geotermisk energi. Kan hende er det slik at geotermisk energi er bedre egnet for å utnytte norsk offshorekompetanse i fremtidens energiproduksjon, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Utnyttelsen og know-how innen geotermisk energi kan bli et nytt industrieventyr for Norge og utgjøre en av de store postene i økonomibalansen i Norge AS. I norsk forskningsverden har man kommet til den forståelse at geotermisk energi er en ressurs med ubegrensede muligheter. Det er ingen tvil om at de vitenskaplige miljøene som har sittet og ventet på en solid industriell satsing her, gjerne ser at denne satsingen kommer fra Kongsberg. Nå trappes arbeidet opp. Tatt i betraktning av at fossil energi både forurenser og har meget store utvinningskostnader, er flere miljøer nå enige i at geotermisk energi bør bli ett av de store satsingsområdene fremover. Norsk Teknologi har temaet til vurdering, men har foreløpig ikke tatt stilling til om temaet vil ha betydning for våre fagområder. Kongsbergindustrien legger nå hele sin tekniske og industrielle tyngde i å kartlegge mulighetene for å etablere et nytt industrieventyr innen fornybar, geotermisk energi

19 ID-kort FOTOLIA Fornyelse av ID-kort I 2008 innførte Arbeids- og inkluderingsdepartementet ny forskrift om ID-kort for bygge- og anleggsplasser som et ledd i arbeidet mot sosial dumping. Siden 1. januar 2008 har rundt mottatt ID-kort. ID-kortene har en gyldighet på 2 år og i 2010 er det for første gang tid for å fornye disse. Rutinen for fornyelse vil bli sendt ut til alle registrerte bestillere på e-post i løpet av desember 2009 i følge Arbeidstilsynet. Virksomheter der personer med bestillingsansvar har sluttet, vil få tilsendt et brev til virksomhetens registrerte adresse i foretaksregisteret i Brønnøysund. ID-kortet koster fortsatt 63 kroner inkludert moms. Det vil i denne omgangen ikke være nødvendig å sende inn nytt bilde, ny signatur eller kopi av legitimasjon til ansatte i virksomheten, som skal fornye eksisterende ID-kort. Alle opplysninger vil imidlertid bli slettet hvis virksomheten ikke fornyer ID-kortene senest 2 måneder etter ID-kortets utløpsdato. Informasjon om rutinen for fornyelse blir også lagt ut på Hvordan fornye ID-kort? Virksomhetens dedikerte bestiller må logge seg inn på virksomhetens bestillerside på og følge de anvisningene som er mottatt i e-post. Hvis en arbeidstaker har sluttet i bedriften, må denne slettes i registeret. Alle utgåtte ID-kort skal sendes til Oberthur Technologies for makulering. Har du glemt passordet får du nytt på eller ved å kontakte kortutsteders servicetelefon: De nye ID-kortene vil bli sendt til virksomhetens forretningsadresse. Arbeidsgiver må selv ta ansvar for å dele ut de nye kortene til sine ansatte i forbindelse med at de samler inn de gamle kortene for makulering. Useriøse tilbydere For to år siden var det en del useriøse aktører på markedet som drev aggressiv og feilaktig markedsføring av ID-kort. Det er viktig å være klar over at slike aktører kan dukke opp på nytt. ANSVARET LIGGER HOS VIRKSOMHETEN Det er viktig å merke seg at ID-kortene er virksomhetens eiendom, og ikke kortinnehavers. Det påhviler derfor den enkelte virksomhet å ha full kontroll og administrasjonsansvar over ID-kortene i sin bedrift. Virksomheten skal: ha kontroll over ID-kortene i egen bedrift og påse at alle har ID-kort sperre og rebestille nye kort dersom kort blir stjålet eller ødelagt samle inn ID-kort ved rebestilling av nytt og når folk slutter i arbeidsforholdet registrere ID-kort som makulert på og returnere disse til Oberthur Technologies I tillegg bør virksomheten sette seg inn i gjeldende forskrift og bestillingsrutiner. De enkelte medarbeiderne i virksomheten bør også få informasjon om regelverket og gjeldende krav. Les mer om ID-kortordningen her: Lenke til bestillingsside: 19

20 Standard Norges forbrukerkontrakter for utbedring og oppføring av bolig og fritidsbolig er nå gratis tilgjengelig på nettet. Dette vil styrke forbrukernes stilling ved kjøp av håndverkstjenester. NELFO har vært en pådriver i dette arbeidet og det er vårt håp at dette vil øke bruken av skriftlige avtaler, samt redusere antall useriøse aktører, sier Gunnar Aalde i NELFO. Kontraktene og formularene er tilgjengelige som elektroniske blanketter og kan fritt benyttes på nettstedene www. forbrukerportalen.no, no, og Kontraktene omfatter alt fra de minste vedlikeholdsarbeider til oppføring av bolig eller fritidsbolig. Dette er resultatet av et samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerrådet, Husbanken og Byggenæringens Landsforening. Øke bruken av standardiserte kontrakter Målet er å øke bruken av standardiserte kontrakter og formularer i avtaler mellom forbrukere og profesjonelle parter innenfor bygg og eiendom. Erfaring fra Forbrukerrådet viser at en stor prosentandel av konfliktene innen byggebransjen kunne vært unngått ved bruk av skriftlige kontrakter. - Frislippet av standardkontraktene er et meget viktig tiltak for å gjøre det enklere og tryggere for forbrukere å inngå byggekontrakter. Jeg anbefaler på Kontrakter Forbrukerkontrakter for bolig og fritidsbolig på nett det sterkeste at både forbrukerne og aktørene i bransjen tar i bruk standardkontraktene, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Vil styrke forbrukernes stilling ved kjøp av håndverkstjenester Flere håndverkstjenester var blant de gruppene som kom dårligst ut i SIFOundersøkelsen «Forbrukertilfredshet 2008». Et arbeidsutvalg har kommet frem til ulike måter å styrke forbrukernes stilling på ved kjøp av slike tjenester. - Arbeidsutvalget har gjennom fem møter utarbeidet et forslag til tiltak som på sikt kan bedre forbrukernes tillit til kjøp av håndverkstjenester, sier regiondirektør i Forbrukerrådet Roger Helde, som har ledet arbeidsutvalget. Utvalget ble nedsatt av daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Utvalget har vært sammensatt av representanter fra Husbanken, Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet, Forbrukerombudet, Byggenæringens Landsforbund, NELFO, Byggmesterforbundet og NRL. Representantene har blant annet diskutert bruken av skriftlige kontrakter, kompetansekrav, service og ulike lovendringsforslag. Øke bruken av skriftlige kontrakter I forbindelse med at utvalget leverte rapporten fra arbeidsutvalget til Barne- og Gunnar Aalde likestillingsdepartementet, lanserte departementet elektroniske versjoner av byggekontrakter for forbrukere. - For at forbrukernes stilling ved kjøp av håndverkstjenester skal bedre seg, må bruken av skriftlige kontrakter øke. Nå er det enklere enn før fordi standardkontraktene er tilgjengelige for alle, sier forbrukerombudet Bjørn Erik Thon. Utvalget var samstemt om at både bransjen og forbrukersiden må arbeide for å gjøre skriftlig kontrakt til en naturlig del av det å kjøpe håndverkertjenester. Forbrukeren må sammenligne tilbud Funnene i «Forbrukertilfredshet 2008» tyder på at forbrukerne mener det er vanskelig å sammenligne de ulike tilbyderne. Utvalget er samstemt om at det er viktig at forbrukerne blir flinkere til å innhente anbud og orientere seg i markedet, og at dette blir enklere. - Forbrukerne bør ta kontakt med flere bedrifter for å kunne sammenligne både pris, faglig dyktighet og bedriftens troverdighet, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. På no/bolig kan forbrukerne få mye nyttig informasjon når de vurderer å hyre inn en håndverker. Erfaring fra Forbrukerrådet viser at en stor prosentandel av konfliktene innen byggebransjen kunne vært unngått ved bruk av skriftlige kontrakter 20 FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN