STRENG SYSTEMATISERING AV DIEP KIRURGIEN HJELPER DET? Tiller C, Krøger P, Davik B Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus

Transkript

1 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 1 STRENG SYSTEMATISERING AV DIEP KIRURGIEN HJELPER DET? Tiller C, Krøger P, Davik B Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn: DIEP kirurgi har vært utført ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) siden I forbindelse med oppstart av et nytt kirurgisk team våren 2012, ble det gjennomført en omfattende gjennomgang og forsøk på systematisering av DIEP kirurgien ved avdelingen inspirert fra modellen brukt i Uppsala, Sverige. Målet var forbedret pasientsikkerhet og forbedrede behandlingsresultater. Metode: Det ble gjort en grundig gjennomgang og systematisering av hele behandlingskjeden med fokus på tre hovedområder: pasienten, personalet og selve behandlingen. Klinisk praksis ble endret ut i fra de tilgjengelige ressursene man hadde til rådighet. Materiale: I 12 måneders perioden mai 2012 til mai 2013 ble det utført 28 unilaterale DIEP inngrep ved avdelingen. Alder på pasientene var fra 28 til 61 år (gjennomsnitt 49 år). Resultater: Etter gjennomføring av prosjektet ble det ikke observert partielle- eller komplette lappenekroser og ingen pasienter behøvde reoperasjon for vaskulære komplikasjoner. Tre pasienter ble reoperert med mindre inngrep i løpet av de første 30 postoperative døgnene. Samlet utgjorde dette en signifikant reduksjon i komplikasjoner fra tidligere. Konklusjon: Med bakgrunn i vår erfaring, tror vi tilpasset systematisering rundt DIEP kirurgien vil gi bedre behandlingsresultater og høyere pasientsikkerhet. Metodikken bør også vurderes implementert ved andre egnede kirurgiske inngrep.

2 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 2 DIEP KIRURGI OG PROSJEKTENE «OPERASJONSTID» OG «TIDLIG OPPSTART» Tiller C 1, Krøger P 1, Hodne R 2 1 Plastikk og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus 2 Anestesiavdelingen, Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn: Redusert operasjonstid innebærer reduserte kostnader for virksomheten samt potensielt økt pasientsikkerhet med raskere rekonvalesens og mindre risiko for inngrepsrelaterte komplikasjoner. Metode: Alle fasene av et DIEP inngrep ble gjennomgått med tanke på operasjonstid og tidsbesparelse uten forringelse av kvalitet. Klinisk praksis ble så lagt om ut i fra en optimalisering av de ressursene man hadde tilgjengelig. Under operasjonen ble alle delmomentene av inngrepet registrert av operasjonssykepleier i forhold til tidsbruk. Det ble også iverksatt et eget underprosjekt, «tidlig oppstart», med fokus på å begynne inngrepet så tidlig som mulig på morgenen. Materiale: I perioden mai 2012 til mai 2013 ble 28 pasienter operert med unilateral brystrekonstruksjon med DIEP lapp. Resultater: Operasjonstidene varierte fra 5 timer og 50 minutter til 2 timer og 50 minutter med en gjennomsnittstid på 4,3 timer. Det var en gradvis reduksjon av tidsbruken fra starten til slutten av registreringstiden. Inngrepet gikk over tiden (etter kl 15.00) ved kun 2 av de 28 inngrepene (7%). Etter gjennomføring av «tidlig oppstart» prosjektet, ble det observert 15 minutter tidligere oppstart av inngrepet. Konklusjon: Systematisk gjennomgang av rutiner og momenter ved DIEP kirurgi med fokus på operasjonstid og tidlig oppstart er nyttig som del i kvalitetssikringen av DIEP kirurgien og kan bidra til raskere operasjonstider og redusert behov for ekstra personale på ettermiddagen.

3 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 3 HVA ER RESULTATET AV EKSTRA ØKONOMISK STØTTE FOR PASIENTER SOM HAR BEHOV FOR BRYSTREKONSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS? Tønseth KA 1, Berg TM 1, Bjark T 1, Brøndmo B 1, Mesic H 1, Schlichting E 2, Schneider M 1, Tindholdt TT 1, Utvoll J 1. 1 Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi og 2 seksjon for mamma/endokrin kirurgi, Oslo Universitets sykehus (OUS). Innledning I løpet av de siste 10 årene har ventetiden for sekundær brystrekonstruksjon, særlig med autologt vev, økt betydelig ved OUS. Bakgrunnen for dette er generelt økt henvisning av pasienter til avdelingen på bakgrunn av (1) økt tilbud til enkelte diagnosegrupper, (2) økt incidens for enkelte diagnosegrupper, (3) tilkommet nye diagnosegrupper, og (4) økt befolkningsgrunnlag/alder. I tillegg er diagnosegrupper som tidligere har vært behandlet av generellkirurger i større grad blitt henvist til plastikkirurgi. I samme periode har det vært minimal økning av plastikkirurgisk kapasitet, noe som har ført til at avdelingen i større grad har måtte prioritere på medisinsk indikasjon. Dette har ført til at ø-hjelp, primære kreftdiagnoser og barn har blitt gitt prioritet. Andre elektive diagnosegrupper har lidd av dette i form av økt ventetid, og når det gjelder sekundær brystrekonstruksjon har ventetiden vært opp mot 8-10 år ved OUS. I 2012 ble det etter gjennomgang i helsedirektoratet bevilget øremerkede midler til pasienter med behov for brystrekonstruksjon. OUS er et av sykehusene som fikk tildelt denne økonomiske støtten og målet med denne gjennomgangen er å belyse hva som er resultatet av dette. Materiale og metode I løpet av høsten 2012 har avdelingen tilpasset aktiviteten slik at den fra 2013 i størst mulig grad håndterer primære brystrekonstruksjoner innen anbefalt tidsfrist. Det har også blitt lagt opp til at aktiviteten av sekundære brystrekonstruksjoner (både med protese og eget vev) økes slik at ventetiden reduseres. Denne økte driften har krevd nyansettelser innen flere faggrupper, innkjøp av utstyr, endring av arbeidsrutiner/lokalisasjoner med mer. Samtidig er avdelingen i dialog med nærliggende HF og plastikkirurgiske avdelinger i andre HR om å tilbakeføre pasienter som ikke tilhører Oslo. Resultat og konklusjon Det er tilfredsstillende tilbud innen primær rekonstruksjon både for kreft og forebyggende brystfjerning (BRCA), hvor alle pasienter per dags dato blir operert fortløpende. Det er betydelig økt kapasitet innen sekundære rekonstruksjoner med eget vev, men også noe økt kapasitet for rekonstruksjon med protese. Med dagens drift er ventetiden for sekundær brystrekonstruksjon redusert fra 520 uker til 120 uker (eget vev) og 208 uker til 50 uker (protese), gitt at aktivitetsnivået opprettholdes de nærmeste 2 3 årene. Første halvår i 2013 har det blitt utført 339 rekonstruktive brystoperasjoner etter brystkreft, noe som innebærer en total økning sammenliknet med 2012 på 43%, hvorav blant annet en tredobbling av rekonstruksjoner med eget vev.

4 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 4 PREOPERATIV VURDERING AV PASIENTER SOM SKAL BRYSTREKONSTRUERES MED DIEP-LAPP Tønseth KA, Berg TM, Brøndmo B, Mesic H, Tindholdt TT, Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitets sykehus (OUS). Brystrekonstruksjon med DIEP-lapp har blitt et veletablert behandlingsalternativ hos kvinner som ikke kan oppnå tilfredsstillende resultat med andre metoder. Siden innføringen av teknikken i Norge i 2000 har man opparbeidet erfaring i forhold til hvordan man oppnår best mulig resultat med minst mulig risiko for komplikasjoner. En viktig del av dette er den preoperative vurderingen av pasienten i forhold til klinisk vurdering og opptegning samt innføring av CT-angio som gir informasjon om blodtilførselen til den ønskede lappen som skal benyttes til rekonstruksjon. Presentasjonen belyser viktige momenter i forhold til dette.

5 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 5 MASTECTOMIES OG UMIDDELBAR BRYST REKONSTRUKSJON I EN SEANSE MED PROTESER. Ayman Zakaria,Arne Nysted Teres Colosseum Stavanger, Norge Umiddelbar rekonstruksjon etter Mastectomies hos pasienter med høy risiko for brystkreft er vanskelig; den mest kompliserte og vanskeligste av dem alle er rekonstruksjoner med proteser. Vi ønsker å vise vår teknikk, og diskutere den mest kompliserte aspektene, og noen cassus.

6 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 6 SJELDEN KOPLIKASJON FOR 20 ÅR GAMLE MENTOR SALINE PROTESER. Ayman Zakaria,Øyvind Skadberg, Cato Brede Teres Colosseum Stavanger og Avdeling for medisinsk biokjemi, Norge 20 år etter brystaugmentasjon, begynter venstre bryst av 39 år pasient å øke raskt i størrelse, I noen få uker ble bryste dobbelt så stort som den contralaterale. Vi presenterer cassusen og de detaillerte bakteriologiske,og biokymiske undersøkelser av funnet.

7 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 7 VAKTPOSTLYMFEKNUTEBIOPSI I STAVANGER 2,5 ÅR ETTER Davik B, Tiller C, Svee A, Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate Stavanger I følge Helsedirektoratets nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av malignt melanom fra november 2011, er nå vaktpostlymfeknutebiopsi anbefalt hos selekterte pasientgrupper med malignt melanom. Ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling i Stavanger har undersøkelsen vært brukt i snart tre år. Vi presenterer våre erfaringer med prosedyren gjennom denne tiden med fokus på både kirurgisk tilnærming og de organisatoriske utfordringene. Alle pasienter som skal gjennomgå vaktpostlymfeknutebiopsi, får time iht standard rutine hos nuklearmedisinsk avdeling, for kartlegging av vaktpostlymfeknuten og som forberedelse til kirurgi morgenen etter. Alle pasienter med malignt melanom lokalisert på ekstremitet og eller ekstremitetsnært på thorax med en tykkelse mellom 2 og 4 millimeter, sammen med malignt melanom mellom 1 og 2 millimeter med ulcerasjon, blir tilbudt vaktpostlymfeknutebiopsi. Av de pasientene som har metastaser blir lymfeglandeltoalett ekstirpasjon tilbudt som behandling. Vi henviser alle pasienter med positiv vaktpostlymfeknute til onkologisk oppfølgning hos oss etter at lymfeglandeltoalett ekstirpasjon er gjennomført. Det er viktig at pasienter som har malignt melanom blir behandlet hurtig. Vi presenterer derfor tidsintervallet mellom primær henvisning til oss, og første kontakt med avdeling, samtidig som vi har sett på tidsintervallet mellom henvisning og kirurgisk behandling på malignt melanom. Både ved vaktpostlymfeknutebiopsi og lymfeglandel ekstirpasjon har man muligheter for komplikasjoner, vi presenterer våre tall for generelle komplikasjoner der vi spesielt ser på utvikling av lymfødem og lymforrhea etter kirurgi.

8 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 8 PREOPERATIV SCREENING VED FETTRANSPLANTASJON VED BRYSTKREFT Schneider M, Byholt M. Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus. Fettransplantasjon er tatt i bruk ved de fleste plastikkirurgiske avdelinger internasjonalt. Få land har laget nasjonale rutiner. Presentasjonen gjennomgår og diskuterer eksisterende internasjonale rutiner.

9 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 9 HANDLINGSALTERNATIV FÖR ATT RÄDDA BRÖSTPROTES VID EXPONERAT IMPLANTAT ELLER HOTANDE EXTRUSION Cederqvist B Clinic Strömstad, Strömstad En relativt ovanlig komplikation till bröstproteskirurgi är exponering av protesen. Detta kan ske både efter kort och lång postoperativ tid. Tillståndet presenterar sig som en öppning i suturlinjen, ofta med ett tunt hudmembran som täcker protesen men protesen kan också vara direkt synlig. Den klassiska behandlingen har varit att ta ut protesen och revidera och sluta såret samt att vänta minst 3 månader innan reinläggelse av protesen. I litteraturen finns flera rapporter om hur en protes kan räddas utan att ta ut protesen primärt. I föredraget redovisas 4 patientkasus med lyckade salvage- procedurer. Det diskuteras också tänkbara orsaker till tillståndet och om åtgärder perioperativt kan förhindra det.

10 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 10 ANAPLASTIC LARGE CELL LYMPHOMA VED BRUK AV SILIKONPROTESE I BRYSTREKONSTRUKSJON: EN KASUISTIKK Sørensen K 1, Murphy J 1, Lennard A 2, Wadehra V 3, Menon GK 3, Collis N 1. 1 Department of Plastic Surgery, Royal Victoria Infirmary, Newcastle upon Tyne 2 Department of Haematology, Royal Victoria Infirmary, Newcastle upon Tyne 3 Department of Pathology, Royal Victoria Infirmary, Newcastle upon Tyne Vi presenter Storbritannias først tilfelle av Anaplastic Large Cell Lymphoma (ALCL) i en 55 år gammel kvinne som hadde tidligere fått utført bilaterale subcutane mastectomier og rekonstruksjon ved bruk av silikonproteser. Planlagt revisjon av protesene avdekket et serom i venstre bryst, som var "melke-aktig" i utseende. Cytologisk undersøkelse konstaterte ALCL. Pasienten fikk venstre kapsel fjernet samtidig som begge proteser ble eksplantert. PET CT ble uført før behandling og konstaterte at kun kapselen var involvert. Pasienten er uten recidiv 12 måneder etter diagnosen.

11 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 11 AXILLÆR OG SUPRAKLAVIKULÆR LYMFADENOPATI SOM FØLGE AV RUMPERTE POLY IMPLANT PROTHESE (PIP) BRYSTIMPLANTATER. EN KASUISTIKK. Gullestad K Schneider M Gullestad H P Plastikkirurgisk seksjon, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus 0310 Montebello I mars 2010 ble brystimplantater produsert av det franske firmaet Poly Implant Prothese (PIP), trukket fra markedet i Frankrike pga av mistanke om økt rupturfare i protesene. Dette førte til en videre kontroll av firmaet, som viste at medisinsk godkjent silikon var blitt erstattet med industriell silikon i brystimplantatene fra omkring Risikoen for ruptur av PIP-protesene, er gitt til å være omkring 6-12 % etter 5 år, økende til 15-30% etter 10 år. Vi presenterer en kasuistikk som på grunn av forsinket kontakt med lege, presenterte seg med bilateral axillær lymfadenopati, samt unilateral supraklavikulær lymfadenopati. PIP-protesene ble byttet ut med FDA-godkjente implantater, samtidig som det ble gjort axillær lymfadenektomi. Histologi viste multiple silikongranulomer med størrele fra få mm til den største med mål 55 mm i diameter. Det er bare funnet silikon i lymfeknutene, ikke i fettvevet omkring. Det er ikke tegn til malignitet i preparatene. Undersøkelser av PIP-protesene har ikke påvist kancerogen eller toxisk effekt. Det er derimot påvist at gelen inneholder en vevsirriterende substans som kan gi kraftig innflammasjon i omkringliggende vev. Svenske helsemyndigheter har nylig besluttet å anbefale preventiv fjerning av alle PIP-proteser. Helsedirektoratet har ikke tidligere anbefalt fjerning av implantantatene på generell basis, men det er nå opprettet en arbeidsgruppe som vil gjennomgå den svenske rapporten. Innrapportering fra norske klinikker som har operert inn PIP-proteser, viser at 248 kvinner har fått operert inn PIP-proteser i perioden Globalt er tallet anslått til å være rundt

12 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 12 BLØTDELSDEKNING MED PECTORALIS MAJOR LAPP ETTER MEDIASTINITT Berg, T, Vindenes, H Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Bakgrunn: Mediastinitt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til thoraxkirurgiske inngrep med sternotomi. I noen av tilfellene kan ikke såret lukkes sekundært og krever bløtdelsdekning. Metode: Retrospektiv gjennomgang av pasienter på Rikshospitalet som i perioden juni 2010 til juni 2013 har fått utført bløtdelsdekning av sternal defekt etter mediastinitt. Resultat: 8 pasienter ble operert med bløtdelsdekning av sternal defekt etter mediastinitt i perioden. Pasientene ble revidert av thoraxkirurg og VAC-behandlet frem til såret var rent. Alle pasientene ble operert med stilket pectoralis major lapp, tre med ensidig og fem med dobbeltsidig muskellapp. Årsak til mediastinitten var hos samtlige pasienter postoperativ infeksjon etter thoraxkirurgisk inngrep med sternotomi; koronar bypass i kombinasjon med klaffeplastikk (4), Koronar bypass (2), Hjertetransplantasjon (1) og Lungetransplatasjon (1). Fire av pasinetene hadde hadde et ukomplisert postoperativt forløp, mens to fikk postoperativ infeksjon og to fikk hudnekrose som krevde hudtransplantasjon. Det forelå ingen lappenekroser og defekten ble lukket hos samtlige pasienter. Konklusjon: Pectoralislapp er en god dekningsprosedyre hos pasienter med mediastinitt.

13 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 13 NYOPPRETTET PLASTIKKIRURGISK TILBUD VED BÆRUM SYKEHUS Knudsen, CW 1, Schou SM 1, Knezevic M 1, Isaksen T 1. 1 Plastikkirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus, Vestre Viken HF Innledning: Styret i Vestre Viken vedtok i desember 2012 at områdefunksjonen for plastikkirurgi i Vestre Viken, legges til Bærum Sykehus. Metode: Plastikkirurgisk seksjon ved Bærum sykehus er del av kirurgisk avdeling og har i dag to overlegestillinger og en LIS i dels klinisk-, dels forskerstilling. Seksjonen er under oppbygning og skal håndtere nedslagsfeltet til Vestre Viken på ca innbyggere. Det er aktuelt å søke om gruppe II-status som utdanningssted for LIS. Resultat: Seksjonen har tilbud innen generell plastikkirurgi, inkl brystrekonstruksjon med protese og stilket lapp. Legene har vaktberedskap på egne pasienter operert ved seksjonen. Utover dette har seksjonen ingen øyeblikkelig hjelp funksjon. Konklusjon: Nytt plastikkirurgisk tilbud innenfor Vestre Viken.

14 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 14 BRUK AV MUSKELSPARENDE TRAM LAPP I POSTPNEUMONECTOMY EMPYEM FORÅRSAKET AV SALMONELLA INFEKSJON. Dønland, A.M/ DeWeerd. L Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9036 Tromsø Nøkkelord: Postpneumonectomy empyem, TRAM lapp Postpneumonectomy er en alvorlig tilstand som oppstår som komplikasjon i ca 5% av tilfellene hvor det gjøres pneumonectomy. Tidlig empyem oppstår innen kort tid etter operasjonen og er ofte assosiert med bronkopleural fistel, i senere forløp ser man at empyem er forårsaket av infeksjoner via hematogen spredning. Bakterien som oftes forårsaker empyem er gule stafylokokker og pseudomonas aeruginosa. Mortaliteten av Postpneumonectomy er høy, og variere mellom 23-50%. Behandlingen som brukes er antibiotika og drenasje. I noen tilfeller er bruk av VAC behandling også blitt beskrevet. Dersom man ikke oppnår kontroll på infeksjonen så kan man bruke forskjellige lokale lapper som pectoralis major, latissimus dorsi, serratus anterior og evt. stilket TRAM lapper. Pasient med status etter pulmonectomy har redusert lungefunksjon, og etter empyem blir thoraksveggen ofte veldig rigid slik at magemusklene kan spille en viktig rolle i respirasjonsfunksjonen. Dersom man ikke klarer å bruke lokale lapper til behandling av postpneumonectomy empyem kan man vurdere å bruke frie lapper. Vi presenterer en pasient med postpneumonectomy empyem hvor det ble brukt fri muskelsparende TRAM som ble anastomosert til arterie thoracodorsalis.

15 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 15 LUKNING AV KOMLEKSE BAKRE MIDTLINJEDEFEKTER ETTER SPINALKIRURGI MED SENSIBEL MIDTLINJEBASERT PERFORATORLAPP, OG LANGTIDSRESULTATER. Valen K (1), de Weerd L (2), Solberg T (3), Weum S (4) 1 og 2: Ortopedisk og plastikkirurgisk avdeling, 3: Nevrokirurgisk avdeling, 4: Radiologisk avdeling, Universitetssykehuset NordNorge (UNN) Introduksjon Midtlinjedefekter etter spinalkirurgi med eksponert metall fra spinal stabilisering, er tradisjonelt sett blitt behandlet med muskellapper. Vi har brukt sensible perforatorlapper fra på medial dorsal intercostal arterie for å lukke disse defektene i stedet. Materiale og metode 9 pasienter og 10 lapper ble brukt for å lukke midtlinjedefektene etter postoperativ sårruptur og eksponert osteosyntesemateriale. 1 pasient hadde blitt bestrålt for beinmetastase til spina. 1 pasient var operert for myelomeningocele for korreksjon av kyphoscoliose, med to lapper. Resultater Alle lappene overlevde. 1 pasient hadde partiell lappenekrose, som ble revidert. Ukomplisert postoperativt forløp på de øvrige pasientene. Beskyttelsessensibilitet tilkom hos alle pasientene unntatt den med myelomeningocele. Det har ikke vært noen sårkomplikasjoner i oppfølgingsperioden (mean 43 mndr, range 9-96 mndr). Konklusjon Denne sensible perforatorlappen er en godt anvendelig og pålitelig lapp for komplekse midtlinjedefekter etter spinalkirurgi og nevrokirurgi. Lappen gir lite donorstedsmorbiditet. En kan fortsatt bruke muskellapp dersom det skulle tilkomme residiv av såret.

16 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 16 VEVSEKSPANSJON VED REKONSTRUKTIV KIRURGI Ausen, K, Gonzales CG Plastikkirurgisk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Vevsekspansjon er en relativt enkel metode for å generere donorvev in situ. Metoden er gammel og velkjent men har ikke så stor utbredelse i Norge. Vi presenterer metodens fordeler og begrensninger, og presenterer egen erfaring med metoden i sekundærkorreksjoner etter brannskader.

17 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 17 EPIDERMOLYSIS BULLOSA EIT SJELDANT BRANNSKADELIKNADE SYNDROM Almeland S. K. 1, Klingenberg C. 2, de Weerd L. 1 1 Plastikk- og håndkirurgisk avdeling 2 Barneavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Brannskadeliknande syndrom kan definerast som ikkje-brann-, ikkje-traume-indusert utbreidt hudtap. Dei vanlegaste av desse syndroma er dei ideosynkratiske medikamentreaksjonane Toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og Steven Johnson Syndrom (SJS). Epidermolysis bullosa (EB) er eit sjeldant brannskadeliknande syndrom og er ei heterogen gruppe av arvelege, mekanobulløse sjukdomar, karakterisert av skjørheit og blemmedanning i hud og anna epitel. Blemmedanning i huda ved EB er eit resultat av skjørheit i epidermal cellestruktur eller defekt forankring av epidermis mot underliggande dermis, forårsaka av genetiske mutasjonar i molekulære strukturar i basalmembransona i den dermal-epidermale forankringssona (dermal-epidermal junction). Plastikkirurgiske avdelingar med sin kompetanse i brannskade- og sårbehandling, kan verte involvert i behandlinga av pasientar med slike tilstandar. Vi presenterer to kasustikkar med nyfødde born med alvorleg brannskadeliknande syndrom, og illustrerar viktigheita av multidisiplinær tilnærming for rask diagnostikk i slike tilfeller. Båe tilfella synte seg å vere dødeleg EB.

18 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 18 INFEKSIØS MYOSITT EN ALVORLIG INFEKSJONSSYKDOM Schou M Alvirovic J Isaksen T Knezevic M Plastikkirugisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus, Vestre Viken HF Bakgrunn: Infeksiøs myonekrosis skyldes oftest Clostridium arter (gassgangren) eller gruppe A streptokokker (GAS). Infeksjon med gruppe A-streptokokker kan etablere seg på forskjellige nivåer i hud og bløtdeler. Primær infeksiøs myositt er en en sjelden og meget alvorlig infeksjon. Dødelighet %. Typisk er en ung, tidligere frisk person med feber, frostanfall, allmennpåvirkning og intense smerter lokalisert i dybden på en ekstremitet uten synlige ytre tegn til infeksjon. Ved kirurgi finnes oftest uttalt nekrose av store muskelgrupper, til forskjell fra stykkevis nekrose sett ved nekrotiserende fasciitt. Typisk finnes betydelig økt kreatininkinase. Gassgangren kan oppstå spontant eller posttraumatisk. Spontant gassgangren i muskel skyldes typisk Clostridium septicum, via hematogen spredning av bakterie fra GI traktus. Sykdommens predisponerende faktor er malignitet, typisk colon malignitet eller malign blodsykdom. Dødelighet %. Metode og resultater: Presenterer to pasientkasus ved Bærum Sykehus fra siste 2 år. En 57 år gammel kvinne fikk utført tonsillektomi ved privat ØNH klinikk. Uttalt svelgsmerter og spisevankser postoperativt. Fjerde døgn postoperativt utviklet hun septisk sykdomsbilde og smerter venstre lår. Beskjedne hudfunn. CT viste nekrose i muskulatur i venstre underekstremitet. Rask omfattende eksisjon av infeksiøs nekrotisk muskulatur ga kirurgisk kontroll, men store sårflater. Pasienten overlevde. Langvarig plastikkirurgisk behandling for rekonstruksjon. Oppvekst av GAS. En 56 år gammel tysk turist ble lagt inn på sykehus med septisk sykdomsbilde med magesmerter og diare. Etter ankomst sykehus utvikling av sterke smerter hofte/lår og overarm. Septisk sykdomsbilde og klinisk gassgangren. Omfattende kirurgi avslørte muskelnekrose i hele ekstremiteter med rask spredning med funn av nye nekrotiske muskelgrupper. Kirurgi avsluttet og pasienten døde etter 12 timer i sykehus. Oppvekst av Clostridium Septicum. Konklusjon: Infeksiøs myonekrose eller myositt må diagnostiseres tidlig og mistenkes ved septisk sykdomsbilde og sterke smerter. Tidlig kirurgisk kontroll er avgjørende. Bilder vises under presentasjon.

19 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 19 FØREBYGGING OG FØRSTEHJELP VED BRANNSKADAR BLANT NORSKE HELSEARBEIDARAR Brekke RL, Haugsmyr E, Remme ÅR, Vindenes HA Avdeling for Plastikkirurgi og Brannskade, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssjukehus Bakgrunn: Dei fleste brannskadar er moglege å førebygge, blant anna gjennom lovgivning og utdanning. Norske tal for skadar og dødsfall har imidlertid vore uendra i lang tid. Mål: For å skaffe oss informasjon om brannvern og førstehjelpskunnskap, gjennomførte vi ei spørreundersøking blant 368 norske helsearbeidarar Metode: Norsk Interesseforening For Sårbehandling (NIFS) arrangerte sitt årsmøte i februar 2013, med 368 deltakarar. Gruppa består hovudsakleg av legar og sjukepleiarar med interesse for sårbehandling. Etter ei forelesning frå ein av forfattarane, delte vi ut eit spørreskjema. Resultat: 289 av deltakararne fylte ut skjemaet, noko som gav oss ein responsrate på 79%. Heime hadde nesten alle godkjente brannvarslarar (99%) og brannslokkingapparat (97%), og dei fleste hadde ei trygg plassering av fyrstikker/lightere (89%) og tennvæsker (94%). Ein majoritet hadde og kort ledning til vannkokarar (86%) og kaffitraktarar (76%). På arbeidsplassen hadde dei fleste fått opplæring i brannvern (87%). Til vår overrasking, hadde berre 55% fått opplæring i førstehjelp ved brannskadar. Diskusjon: Svara på undersøkinga har gitt oss ei grov oversikt i høve til brannverntiltak som alt er i bruk blant norske helsearbeidarar. Dei har og gitt oss eit utgangspunkt når vi søkjer nye strategiar for å redusere skadeomfanget når ein skade først har hendt. Konklusjon: Denne undersøkinga indikerer behov for opplæring i brann-relatert førstehjelp hjå norske helsearbeidarar.

20 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 20 PLASMINOGENAKTIVATOR OG HYPERBAR OXYGENBEHANDLING VED FROSTSKADER. Fra passiv til aktiv tilnærming i behandlingen av kulderelaterte bløtvevsskader på UNN. Løkebø JE 1, Sjøberg T 1, Mercer JB 2,3 Trasti NC 2, Bjordal E 1 og de Weerd L 1 1 Plastikk- og håndkirugisk avdeling 2 Radiologisk avdeling 3 Cardiovasculær forskningsgruppe, Institutt for medisinsk biologi, Helsefakultetet, UiT Universitetssykehuset Nord Norge, Sykehusvn 1, 9038 Tromsø Frostskadebehandling har i generasjoner vært preget av en passiv og avventende tilnærming. Affiserte kroppsdeler har blitt behandlet med lokal sårbehandling og eventuelt revidert eller amputert først etter flere måneders observasjon. Publiserte rapporter har imidlertid gitt håp om at en aktiv initial behandling med plasminogen- aktivator (t-pa) løser opp mikrovaskulære tromber, som oppstår i frostskadede ekstremiteter etter oppvarming, og kan derved bidra til at begrense skadeomfanget.. I løpet av vinteren 2013 har vi behandlet to pasienter med alvorlige frostskader i forføtter, der lokal t-pa synes å ha medvirket til å forhindre utbredte skader. Angiografiundersøkelse etter oppvarming av begge våre pasienter viste manglende perifer artriell sirkulasjon i de frostskadede ekstremitetene. Begge pasienter ble behandlet med intraartiell t-pa og etter timers behandling så vi revaskulariserng av tromboserte kar. Den ene pasienten ble i tillegg behandlet med hyperbar oxygen terapi som tilsynelatende bidro til ytterligere vevsoverlevelse. Re-perfusjon ble evaluert klinisk, ved angiografi, ved infrarød termografi og ved tre-fase scintigrafi. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli presentert. Aktiv behandling av frostskadede i tidlig fase etter oppvarming ser ut for å kunne gi bedre overlevelse av skadet ved og derved begrense fremtidig morbiditet.

21 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 21 CULTURING OF HUMAN ADIPOSE DERIVED MESENCHYMALE STEM CELL (ADSCs) UNDER HYPOXIC CONDITIONS AFFECTS PRODUCTIONS OF WOUND HEALING CYTOKINES AND GROWTH FACTORS Gullestad HP 1, Mirlashari MR 3, Landsverk KS 2, Hasvold G 2, Josefsen D 3, Kvalheim G 3 1 Plastikkirurgisk seksjon, Oslo Universitets Sykehus - Radiumhospitalet 2 Avdeling for Strålebiologi, Oslo Universitets Sykehus - Radiumhospitalet 3 Avdeling for Celleterapi, Oslo Universitets Sykehus - Radiumhospitalet ADSCs are easily accessible in large quantities with a minimal invasive,safe and well established surgical procedure. There are more than times more stem cells in 1 gram af fat when compared to 1 gram of aspirated bone marrow. We have previously shown that mesenchymal cells from bone marrow and adipose tissue from same donor share identical properties with regard to osteoblast and chondroblast differentiation, immunsuppresion and parachrin secretion. ADSCs is therefor an attractive cell source for tissue repair. We have recently initiated a phase l/ll study in patients with chronic wounds following curative radiotherapy by injecting adipose stem cells into the wound, Following liposuction cells from the Stromal Vascular Fraction (SVF) were isolated using the Cellution TM system. In the first patient fresh SVF were used. However, the number of SVF cells selected from 200 ml adipose tissue might become too little when larger chronic wounds needs to be treated. Therefor, we are currently investigating the properties of ex vivo expanded ADSCs from SVF and their potential use in the treatment of chronic wounds. We like others have shown that ADSCs do not propagate in vivo and the positive effect of ADSCs in tissue repair is through paracrine mechanisms. In this study we want to investigate the effects of hypoxia on the production of wound healing cytokines (IL-6, IL-8 and IL-10) and growth factors (VEGF and bfgf) by ADSCs. ADSCs were cultured under normoxia 21% O2 and hypoxia 1% O2 for 48 hours. Hypoxia induced stabilization of hypoxia inducible factor 1 alpha (Hif-1 alpha) and affected secretion of wound healing growth factors and cytokines. But hypoxia did not affect the phenotype, proliferation and CFU-F of ADSCs. Our finding support the strategy of incugation of ADSCs in hypoxia in order to induce increased secretion of wound healing cytokines and growth factors.