DOKUMENTAR. KLARER SEG SELV. «Ingrid» (24) har vært overvektig hele livet. Jeg tror ikke det finnes noen bra behandling for overvektige, sier hun.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOKUMENTAR. KLARER SEG SELV. «Ingrid» (24) har vært overvektig hele livet. Jeg tror ikke det finnes noen bra behandling for overvektige, sier hun."

Transkript

1

2 DOKUMENTAR KLARER SEG SELV. «Ingrid» (24) har vært overvektig hele livet. Jeg tror ikke det finnes noen bra behandling for overvektige, sier hun. 18

3 VEKTVOKTERNE VEKTVOKTERNE Ingen barn er like. Men det norske helsevesenet behandler alle overvektige barn på nøyaktig samme måte. TEKST / FOTO K.NR. 529, K.NR. 552 OG K.NR. 509 Ingrid var sju år gammel da faren hennes forelsket seg i noen andre. Han pakket sakene sine, flyttet ut, og Ingrids mor ble plutselig alene med to små barn. De var lei seg, alle sammen. Det var i denne perioden Ingrid begynte å spise mer enn vanlig. Vi ble jo forlatt. Jeg spiste for å trøste meg selv, på en måte. Ingrid var større enn de andre i klassen. Så stor at hun ikke greide å klatre i tauet i gymtimen. Så stor at hun ikke hadde lyst til å ta på seg badedrakt og bli med i svømmeundervisningen. Ingrid prøvde å slanke seg mange ganger, uten å lykkes. Hun fikk aldri hjelp med overvekten sin da hun var barn. Kanskje hadde hun ikke ønsket å få hjelp, heller. Det finnes mange behandlingstilbud for overvektige barn og unge i Norge. De fleste av dem tar utgangspunkt i såkalt konservativ behandling: Spis smartere og beveg deg mer. De færreste barna får tilbud om noen å snakke med. Som overvektig får man veldig dårlig selvfølelse. Man hater det man ser i speilet, blir kvalm av seg selv, sier Ingrid. Hun ser ut av kafévinduet, peker på en bil som kjører forbi. Hun kjenner personen bak rattet. Alle kjenner nesten alle i denne kommunen, hvor Ingrid har bodd siden hun var barn. Som 24-åring er hun fortsatt stor. Større enn sine jevnaldrende venner. Ingrid er sykelig overvektig. Overvekten er så kraftig at den påvirker helsen hennes. Ingrid vet at fastlegen kan henvise henne til videre behandling, men hun har mer lyst til å klare seg selv. Jeg har sett hvordan andre har det i behandling, og det virker ikke som det er mye hjelp å få. Problembarna. «Hvorfor skal feite matmisbrukere som ødelegger helsen til sine barn ved å skape et hjemmemiljø der overspising fremstår som naturlig, slippe unna moralsk fordømmelse?» «Det er kun foreldrene sin feil og det er rett og slett kun ren OMSORGSSVIKT. Ta dere selv i nakken, kjøp sunn mat og ta dere en tur og kast fjernsyn, pc og alle videospill i søpla...» «Det står på vilje, har du ikke vilje, så vær feit og hold så jævlig kjeft om hvor dum verden er som ikke slanker deg for deg.» Disse sitatene er hentet fra tilfeldige kommentarfelt på Internett. Mange tenker sitt om årsaken til overvekt, men fellesnevneren er at overvektige generelt «kan skylde seg selv». Overvektige barn, som Ingrid, «kan takke foreldrene sine». Derfor vil ikke Ingrid stå fram med sitt egentlige navn i denne artikkelen. Belastningen blir for stor. De siste 30 årene har overvekt og fedme blant barn og unge blitt et stadig voksende problem. Selv om utviklingen har stabilisert seg siden 2008, var 16 prosent av tredjeklassingene i Norge, altså hver sjette elev, overvektig i Overvekt hos barn vil si en iso-bmi over 25. Iso-BMI er en tilpasset vektskala for barn og unge. En iso-bmi over 35 tilsvarer alvorlig fedme. Helsedirektoratet skriver i sine retningslinjer for forebygging og behandling av overvektige barn og unge at årsakene til vektproblemene er individuelle. Overvekt hos barn kan komme av alt fra gener og arv til stillesitting og feil kosthold. Men i behandling er alle like. De aller verste. Det største behandlingstilbudet i landet er tilknyttet Ullevål universitetssykehus i Oslo, og tar i mot barn mellom tre og 17 år. «Stor &Sterk» har vært et fast behandlingstilbud ved sykehuset siden Stor & Sterks lokaler ligger i en brakke bak selve Barnesenteret. Ifølge eget informasjonsmateriell ønsker de «at familiene skal få forståelse for hvordan de kan påvirke egen helse gjennom gode levevaner». Noen blir dritfornærma. Andre takker oss, sier Janne Rueness. Hun er en av barnelegene i teamet til Stor & Sterk. Sammen med ernæringsfysiolog Christine Sande er hun ansvarlig for å følge opp familiene som blir henvist til denne overvektsbehandlingen. Barna møter opp i brakka omtrent én gang i halvåret. KROPPSMASSEINDEKS HOS BARN Iso-BMI er en overvektstabell utviklet spesielt for barn. Iso-BMI regnes ut for å vurdere hvilken vektklasse barna ville blitt plassert i som voksne. Et barn regnes som overvektig dersom vedkommendes iso-bmi er over 25. Ved en iso-bmi over 35 har barnet såkalt alvorlig fedme. Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI) Før fikk alle overvektige barn ta del i prosjektet. Nå behandler vi bare de aller verste, sier Rueness. «De verste» barna har en Iso-BMI på over 30. Noen er så overvektige at BMI-en har bikket 35. I disse tilfellene skal det ringe bjeller hos foreldrene. Da er det mye som har gått galt veldig lenge, sier Rueness. Nina Kristiansen er mor til et overvektig barn. På begynnelsen av 2000-tallet fikk datteren hennes plass i pilotprosjektet Stor & Sterk. Vi fikk ingen resultater. Hun gikk ikke ned et gram, sier Kristiansen. Kristiansen, som til daglig er redaktør for nettmagasinet forskning.no, skrev i fjor høst en kronikk i Aftenposten der hun var sterkt kritisk til behandlingen som tilbys overvektige barn. Hun etterlyste psykisk oppfølging av de unge pasientene. Ingen hos Stor & Sterk spurte datteren min om hvordan hun hadde det med overvekta. Det var ingen som sa «det kan ikke være lett for deg å slite med dette». Datteren min fikk ros hvis hun ikke hadde gått opp i vekt, men ellers ingen sympati. Hun fikk aldri tilbud om psykolog, sier Kristiansen. I 2012, etter nærmere ti år hos Stor & Sterk, ønsket datteren hennes å avslutte behandlingen. Da var hun 16 år gammel og tyngre enn noensinne. Ser behovet. I Stor & Sterks eget informasjonsmateriell blir både psykolog og psykiatrisk sykepleier trukket fram som en del av behandlingsteamet. Disse faggruppene skal delta etter behov og kapasitet. Vi ser absolutt et behov for mer psykologoppfølging. Målet er jo at alle skal få et slikt tilbud, men vi har ikke nok ressurser. Samtidig er pasientgruppa som kommer hit utrolig mangfoldig. Så hva den psykologen kan bidra med, varerier nok veldig, sier barnelege Janne Rueness. Pasientene hos Stor & Sterk starter overvektsbehandlingen med samtaler hos lege og ernæringsfysiolog. I løpet av disse konstulasjonene skal barnets eventuelle psykologbehov oppdages. Jeg vil ikke kalle det en spiseforstyrrelse, men det er jo noen av barna som trøstespiser, eller de erstatter andre følelser med mat. I slike situasjoner er en psykolog veldig viktig. Så hvis vi klarer å fange opp dette, og barna har lyst til å gå til psykolog, er det ideelt, sier ernæringsfysiolog Christine Sande. 19

4 DOKUMENTAR BRAKKEBARNA. I disse brakkene bak Ullevål Sykehus holder blant annet Stor & Sterk til. Her deler overvektige og anorektikere samme venteværelse. Datteren til Nina Kristiansen trengte å snakke med en psykolog da hun var i behandling hos Stor & Sterk. I hennes tilfelle ble dette behovet aldri fanget opp. Datteren min har nok hatt psykiske lidelser lenger enn vi har skjønt. Hun er superflink på skolen og er ikke utagerende. Vi klarte ikke å oppdage den sosiale angsten. I etterkant er det enklere å se hvordan ting henger sammen. Men datteren min satt hos Stor & Sterk med overvekt og en psykisk lidelse og det var ingen som prøvde å finne den. Mariekjeks og Cola. Tilbake i kafeen synes Ingrid det er vanskelig å sitte stille. Hele tiden forsvinner blikket hennes vekk, studerer de andre gjestene i lokalet eller myser mot bilveien utenfor. Ingrid har konsentrasjonsvansker som gjør at hun blir ekstra sliten i hodet av å jobbe. Den første praksisuka i barnehage er snart fullført. Ungene i barnehagen er som barn flest: Veldig ærlige. De kommenterer jo at jeg er stor. Men jeg prøver å si til dem at jeg er et menneske likevel, sier Ingrid. Selv om hun aldri har vært i overvektsbehandling, har hun alltid fått høre at hun burde gå ned noen kilo. En av morens venninner forteller henne ofte at hun er «altfor tjukk». Ingrid blir lei seg når hun får slike kommentarer. Hun blir ikke motivert til å slanke seg, snarere tvert i mot. Jeg får mer lyst til å fortsette å være så stor som jeg er, bare fordi jeg vet at det plager dem, sier Ingrid. I møte med helsevesenet føler Ingrid at overvekta hennes ofte får skylda for andre sykdommer, helt uten grunn. Da hun dro til hudlegen med noen spesielle hudproblemer, trakk han en rask konklusjon. «Dette er på grunn av overvekt», sa han. 20 Jeg føler meg definitivt forhåndsdømt av leger og helsepersonell, sier Ingrid. Jørgen Foss (24) er leder av Landsforeningen for Overvektige. Han tror ikke Ingrid er alene om å føle seg dømt. Selv har Foss alltid veid for mye. Ingen har noen gang nølt med å påpeke at han er overvektig. «Fôrer du ham med Mariekjeks og Cola?», spurte helsesøster da moren til Foss ble kalt inn til et møte. Behandlingen fungerer ikke når den starter på en slik måte. Helsevesenet er der for å hjelpe, og det må de vise. Alle besøkene jeg hadde på sykehuset som barn, handlet om hva jeg og moren min hadde gjort feil. «Du må bare spise mindre og trene mer», sa de. Det er ikke så enkelt. Konstateringsanstalten. Jørgen Foss fikk sin aller første overvektsbehandling hos Stor & Sterk. Da var han 16 år gammel. Den gangen arrangerte Stor & Sterk et aktivitetsopplegg hvor barna fikk trene sammen. For første gang i livet fikk jeg møte andre som sleit med det samme som meg. Det betydde kjempemye. I dag er treningstilbudet til Stor & Sterk-barna nedlagt. Jørgen Foss var en del av behandlingsprosjektet i to år, fram til han ble myndig. Treningen ga ham mye glede, men resten av oppfølgingen føltes vanskelig. Han gruet seg til de halvårige kontrollene oppe på Ullevål. Det verste han visste var å bli veid. Stor & Sterk var en konstateringsanstalt på den tida et sted jeg bare fikk vite hvor tung jeg var. De fungerte som en pekefinger, ikke noe annet. Jeg håper det er mindre konstatering og mer hjelp der i dag, sier Foss. Han synes mental oppfølging må være en større del av behandlingstilbudet. Å endre dårlige vaner er umulig hvis ikke hodet henger med, tror han. Dessuten må vi slutte å legge skylda på folk. Vi kommer ingen vei med skyldfølelse. For Jørgen Foss kom overvektsbehandlingen for sent. I mangel på andre alternativer gjennomførte han en fedmeoperasjon som 21-åring. Han kunne ikke se noen annen utvei. For meg har det aldri handlet om utseendet, men om å kunne leve til jeg er år gammel. Kursendring. Gro Rugseth ved Norges Idrettshøyskole har skrevet doktorgrad om behandling av overvekt og fedme. Behandlingstilbudene i Norge kopierer hverandres opplegg, mener hun. Og dette er et opplegg vi har bred dokumentasjon for at ikke fungerer særlig godt. Rugseth har intervjuet en rekke overvektige voksne i forbindelse med doktorgraden sin. Mange av dem har vært overvektige helt siden de var barn og vært gjenstor & STERK nom flere runder i behandling. De har gått ned i vekt en liten periode, og deretter opp igjen. Forskeren mener at Norges største behandlingstilbud for overvektige barn. helsevesenet bør endre kurs, tenke nytt. Pasientene er mellom 3 og 17 år gamle. Behandlingen består Overvektige barn bør ikke behandles etter i stor grad av kostholdsveiledning, i tillegg til at pasientene tradisjonelle opplegg. Den konservative behandlingen blir oppfordret til å bevege seg mer. Stor & Sterk behandler fungerer ikke i lengden. omtrent 200 barn samtidig, og involverer også barnets Rugseth etterlyser en mer nysgjerrig og familie. utforskende innstilling i behandlingen, slik at

5 VEKTVOKTERNE FOR SENT. Jørgen Foss (24) fikk behandling for sent og så ingen annen løsning enn fedmekirurgi. For meg har det aldri handlet om utseendet, men om å kunne leve til jeg er år gammel. pasientene får komme med egne erfaringer. Hun mener den overvektige bør få tid til å bli kjent med seg selv og kroppen sin. Å se personer, ikke lidelser og diagnoser, er helsevesenets store utfordring. Det er lett å tenke at man som fagperson vet best. Resultatet er at overvektige får en haug med råd, men veldig liten plass til egne erfaringer. Det kjennes nedverdigende. Rugseth er bekymret for at Stor & Sterk lærer barn å være for opptatt av mat, kropp og vekt. Og jeg er veldig usikker på hvor mye de har tenkt gjennom at pasientenes deres er sårbare. I brakka på Ullevål er det mange familier som ikke kommer til de avtalte oppfølgingstimene. Ernæringsfysiolog Christine Sande tror noen ikke gidder å møte opp, at de ikke synes overvekt er noe stort problem. Noen foreldre bryr seg ikke filla om å ta med seg barnet sitt til helsekontroll. I hvert fall er de ikke modne nok til å ringe og avbestille timen, sier barnelege Rueness. Hva skjer når familier ikke møter opp? Det hender vi ringer dem og spør hvorfor de ikke kom. Da er det en del som sier at «barnet mitt syntes det var så ubehagelig å kle av seg og å bli veid, så jeg klarer ikke å få henne med meg». Foreldrene skjemmes, sier Rueness. Snevre rapporter. For at overvektige barn i Oslo skal få en plass hos Stor & Sterk, trenger de en henvisning fra helsesøster. En av disse befinner seg på Møllergata skole, som ligger midt i sentrum. Kjersti Evju Nordseth har henvist flere elever til overvektsbehandlingen på Ullevål, og nå har hun ansvaret for å følge dem opp. Hver måned blir barna kalt inn på kontoret hennes for å bli veid og målt. Mange av Stor & Sterk-barna på Møllergata har minoritetsbakgrunn. De har en annen kultur og et annet kosthold, noe som kan by på utfordringer, sier Evju Nordseth. Noen av barna er usikre på hva som er sunt og usunt. Da pleier Evju Nordseth å finne fram noen plansjer med bilder av mat på. For hvor mange grovbrødskiver er det i en hamburger? Og hvor mange sukkerbiter er det i et glass med saft? Det hender jeg gir dem noen aha-opplevelser, sier helsesøsteren. Evju Nordseth sender månedlige rapporter til Stor & Sterk, for å holde dem oppdatert på barnas høyde- og vektutvikling. Hun synes samarbeidet med Ullevål fungerer fint. Men resultatene til barna er det vel så som så med. På nordkanten av byen sitter Halldis Nistad, som er helsesøster ved Korsvoll skole. I hennes miljø er det nesten ingen barn med minoritetsbakgrunn. På Korsvoll er det ikke mange barn som er for tjukke. Men for de det gjelder blir jo problemet desto større, fordi de er så få, sier Nistad. Inntil veggen står det en liten personvekt. Alle norske skolebarn blir veid i første-, tredje- og åttendeklasse. Nistad pleier å ta kontakt med foreldrene der- OVERVEKTIGE BARN I NORGE Hver sjette tredjeklassing er overvektig, noe som tilsvarer 16 prosent av barna i Norge. Andelen overvektige tredjeklassinger har ligget på et stabilt nivå mellom 2008 og De tyngste tredjeklassingene er bosatt i Helseregion Nord. Her ligger andelen overvektige barn på 18,3 prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet som et barn har en vektutvikling som skiller seg mye fra gjennomsnittet. Det er derimot flere år siden hun henviste noen til Stor & Sterk. Jeg opplevde at Stor & Sterk var for snevre i sin behandling av overvekt. Det handlet for mye om barnas spisevaner. Det er viktig det også, men som helsesøster tenker jeg mer på at mat henger sammen med følelser. Stor & Sterk burde finne ut hvorfor barna spiser for mye. Jeg har aldri hørt at de har noen psykolog i teamet sitt. Den gangen Nistad hadde ansvaret for å følge opp Stor & Sterk-barn, mottok hun oppdateringsrapporter fra Ullevål én gang i halvåret. Hun likte ikke alltid det hun leste. Rapportene deres bar også preg av en litt snever holdning. «Sånn kan man ikke omtale et barn», tenkte jeg. Det som sto i rapportene virket nesten litt nedlatende. Litt streng. Barnelege Janne Rueness er fornøyd med helsesøstrene Stor & Sterk samarbeider med. Hun rynker pannen når hun får høre om Nistads erfaringer. Verken Rueness eller Christine Sande kjenner seg igjen i kritikken. Hvis det er krise, vet jeg at jeg kan være ganske tydelig, sier Rueness. Men i disse tilfellene er det jo krise også da må noen ta tak i det, understreker ernæringsfysiologen. Hvordan er det for dere å være «en pekefinger»? Man venner seg jo til det, sier Rueness. Hun ler. Neida. Men det er jo det eneste som funker å være tydelig. Ernæringsfysiologen nikker. 21

6 DOKUMENTAR VEIET OG FUNNET FOR TUNG. Ingen liker å bli veid. Store deler av behandlingen for overvektige barn og unge består av nettopp veiing og måling. Det er jo for deres beste. Vi gjør det ikke for å være slemme, men på grunn av helsa deres. Hva som står på vekta er ikke det viktigste, men man må være litt streng. Noen trenger å høre det, rett ut, at dette er seriøse greier, sier hun. De er enige om at metodene deres gir gode resultater. Stor & Sterk kan vise til at 77 prosent av pasientene deres reduserer vekta i løpet av det første året med oppfølging, og at denne effekten opprettholdes over tid. Hvor mye vektreduksjon det er snakk om og hva «effekten over tid» faktisk innebærer, blir ikke nevnt. Resultatene er hentet fra en doktorgrad basert på den perioden Stor & Sterk var et forskningsprosjekt. Imidlertid har inntakskriteriene deres endret seg siden den gang. Nå er kapasiteten vår så sprengt at vi må ta inn de barna som har en iso-bmi over 35, og det er mye vanskeligere å få resultater på sånne pasienter. Vi får det jo til på et vis, men i perioder er det ganske nedslående, sier Rueness. Kronisk godteskål. For å lære pasientene og familiene deres om kosthold, bruker ernæringsfysiolog Christine Sande de hjelpemidlene hun har tilgjengelig. På et av undersøkelsesrommene hos Stor & Sterk står en tralle med tomme matvareemballasjer. En tranflaske, smørog margarinpakker, juicekartonger og fullkornspastapakker. Mange trenger å se hva det er vi snakker om, da sitter det mye bedre hos dem, sier Sande og viser fram en colaflaske med 26 knuste sukkerbiter i bunnen. Nina Kristiansen og datteren var ikke like begeistret for de visuelle hjelpemidlene. Vi så gjennom sånne permer med bilder, 22 nesten som bildebøker. «Se, der har vi yoghurt! Og der har vi vann! Der har vi sjokolade, og der har vi eple. Og noen ganger kan det være like bra å velge et eple», sa de. Jeg var veldig oppgitt over Stor & Sterk, for jeg følte at de hadde en standard perm og en standard tilnærming til alle pasientene og familiene, sier Kristiansen. Kristiansen hadde lyst til å gå rundt med en plakat der det sto at de ikke var en familie som spiste potetgull og hamburgere hver dag. Derfor skrev hun en periode ned alt datteren spiste, og leverte matdagboka til Stor & Sterk. Den ble aldri nevnt siden. Jeg skjønte ganske fort at Stor & Sterk mente jeg hadde underrapportert hva datteren min spiste. De måtte jo finne en forklaring på at tingene deres ikke fungerte. Den eneste forklaringen de hadde er at vi gjorde noe galt, sier Kristiansen. Rueness og Sande ved Stor & Sterk kan ikke kommentere enkeltsaker, men forteller at det kan være stor forskjell på familiene de behandler. Noen må bare kvitte seg med det Rueness kaller den «kroniske godteskåla», mens andre familier er verre å nå gjennom til. Hvis foreldrene forteller at barnet spiser seks brødskiver gjennom dagen, en liten porsjon middag og aldri godteri, skal ikke barnet legge på seg. «SÅNN KAN MAN IKKE OMTALE ET BARN», TENKTE JEG HALLDIS NISTAD, helsesøster Da stemmer ikke regnestykket. Det ser vi med én gang. Hvis de dekker over problemet på den måten, har jo ikke vi noe å jobbe med, sier Rueness. Så de underrapporterer? Ja, rett og slett, sier Rueness. De må jo ønske å motta hjelp for at vi skal kunne hjelpe dem, sier Sande. Unntakene. Ved NTNU i Trondheim sitter psykolog Silje Steinsbekk. Hun har forsket på overvektsbehandling av barn, sett fra et psykologisk perspektiv. Mange tror at barn bare er opptatt av det de snakker høyt om, mener hun. Det stemmer ikke. I tidlig alder begynner barn å tenke over at de er annerledes enn alle andre, og dette er ikke alltid ting de snakker om på eget initiativ. Steinsbekk mener den største svakheten ved dagens behandlingssystem er at barna som utgjør unntakene risikerer å ikke bli oppdaget. Det er ikke nok fokus på spiseatferd, altså det psykologiske forholdet til mat. Psykologer blir ikke brukt til dette i stor nok grad, og derfor varierer det om det blir oppdaget at et overvektig barn sliter med psykologiske plager. Det finnes unntak på behandlingsfronten også. Disse stedene er bevisste på at barn ikke er standardiserte, og har lagt inn ressurser på å kartlegge barnas tanker og følelser. På Haukeland sykehus i Bergen er de i startfasen av et nytt forskningsprosjekt: Bruk av «familiebasert kognitiv atferdsterapi» i behandling av overvektige barn. Metoden, som er mye brukt i USA, handler om å få til varige livsstilsendringer i praksis, ved hjelp av konkrete mål og belønninger. Fra uke til uke har familiene bestemte oppgaver å jobbe med. Disse kan

7 VEKTVOKTERNE TOM EMBALLASJE. En jente hadde gått ned to kilo på en måned, men hun syntes ikke det var særlig bra. Da tok jeg frem denne smørpakka og sa «du har gått ned fem slike». Da ble hun fornøyd, forteller ernæringsfysiolog hos Stor & Sterk, Christine Sande. handle om alt fra aktivitetsnivå og matinntak, til tanker og følelser rundt behandlingen og utfordringer de møter. Grunntanken er at varige livsstilsendringer handler mye om tankemønstre og følelser. I Stockholm ligger Sveriges største behandlingsopplegg. Rikscentrum Barnobesits kan på mange måter minne om Stor & Sterk. Men i motsetning til det som oppleves som et standardopplegg på Ullevål, har Rikscentrum et sterkt individualisert program. Alle nye pasienter må gjennom møter med lege og ernæringsfysiolog, men de må også treffe fysio-terapeut og psykolog. I løpet av disse møtene kartlegges fysisk og psykisk helse, arvelighet, og kondis, trenings- og kostholdsvaner. Ut fra dette lages et individualisert behandlingsopplegg, basert på hva barna har behov for. Psykolog Steinsbekk mener individuelle varia-sjoner er en nøkkel når det kommer til behandling av overvekt. I alle sammenhenger med overvekt er det viktig å holde fram ulikhetene at alle er født forskjellige. Kontroversielt eller ei: Overvektige Ingrid enig med forskerens utsagn. De siste ukene har hun forsøkt å gå ned i vekt på egenhånd, uten legeinnblanding. Hun merker at kostholdsendringene gir resultater. Huden blir liksom slappere overalt, sier hun. Ingrids mor gjennomførte en fedmeoperasjon for et par år siden. Da hadde hun forsøkt utallige slankekurer og vært innom flere behandlings-opplegg først. Ingrid tror at storesøsteren hennes også kommer til å legge seg på operasjonsbordet om noen år. Kanskje jeg ender opp der selv. Jeg vet ikke. Mest sannsynlig vil jeg være stor resten av livet. Men er det egentlig så farlig? Det finnes viktigere ting. Jeg studerer, jeg jobber masse Ingrid avbryter seg selv. Jeg er faktisk et fullkomment menneske selv om jeg er tjukk. Et fullkomment menneske. Ved Norges Idrettshøgskole fylles kantineområdet av sultne, høylytte studenter. Gro Rugseth hever stemmen for å overdøve mylderet. I helsevesenet er det en stor iver etter å behandle alt mulig. Men kanskje vi allerede overbehandler? Kanskje vi skader en generasjon barn som ikke er farlig tjukke, men som veier litt mer enn normen og som bare får større problemer av å bli «oppdaget»? Forskeren lager hermetegn med fingrene. Mange av de voksne overvektige jeg har snakket med, fortalte meg at det å bli «oppdaget» som tjukk ikke førte til noe som helst positivt. Noen ganger tenker jeg at vi heller burde behandle færre. Hun rister på hodet og smiler. Men det er nok et veldig kontroversielt synspunkt. 23

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

innen et halvt år. Dermed er det bare å fortsette på samme vei.

innen et halvt år. Dermed er det bare å fortsette på samme vei. ed musikk på øret går alt så meget bedre. Advarsel: Jeg har fått mer energi. Jeg er blitt sterkere. Kondisen er bedre. Det er lettere å finne klær som passer. Jeg merker godt at kroppen har fem kilo mindre

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes Barn med overvekt eller fedme Overvekt og fedme blant barn - en familiebasert intervensjon Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn Barnevekstundersøkelsen 2013 Det starter tidlig Tracking 1-7 år 3771 barn MoBa

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Aktivitetsskolen i Finnmark Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Innhold Bakgrunn for Aktivitetsskolen i Finnmark-overvekt hos barn. Hva har prosjektet gått ut på? Noen erfaringer og resultater

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer