Rapport fra utviklingsarbeidet Elever med spesielle behov Seljord Folkehøgskule 2005/2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra utviklingsarbeidet Elever med spesielle behov Seljord Folkehøgskule 2005/2006"

Transkript

1 Rapport fra utviklingsarbeidet Elever med spesielle behov Seljord Folkehøgskule 2005/2006 Hvert år møter vi elever med spesielle behov, elever som krever litt ekstra kompetanse. Høsten 2005 satte vi temaet på dagsorden, vi ansatte ville gjerne bruke planleggingsdager og -kvelder i løpet av året til å skaffe oss mer kunnskap på området. Vi så at dette opplegget ble mer omfattende enn planlagt og søkte om tilskudd til det pedagogiske utviklingsarbeidet. Rapporten vil derfor inneholde erfaringer både fra skoleårene 2005/2006 og 2006/2007. Målet for prosjektet : mer kunnskap/heve kompetansen hos de ansatte for å kunne gjøre en bedre jobb og føle seg tryggere i møte med elever med spesielle behov bidra til eleven selv får et skoleår bedre tilpasset sine behov la alle elever få del i noe av denne kunnskapen Innholdet i prosjektet: Skoleåret 2005/2006: 1 I forarbeidsuka brukte vi en dag på temaet Profesjonelle samtaler med ungdom som trenger hjelp v/ Kari Langaard, Diakonhjemmets Sosialhøgskole Dette var et samarbeidsprosjekt med ansatte på Buskerud og Sagavoll folkehøgskole. Områdene vi snakket om var : Hva er normal oppførsel hos ungdom? Hva er patologi? Og hvordan kan vi best møte ungdomsproblemene? Hvordan kan vi styrke ungdommens mestringsevne? Hva vil det si å være en profesjonell voksen? I slik forsamling av folkehøgskolefolk manglet det ikke på innspill og eksempler vi kunne drøfte. Tanker rundt egen mestring og andres erfaringer var nyttige både som støtte og korrektiv. Vedlegg 1: Referat fra samlingen 2 ADHD ble et annet tema denne høsten for alle ansatte på skolen. Vest Telemark PPT v/erling Brauti sto ansvarlig for opplegg og gjennomføring. Områder vi fikk kjennskap til var bakgrunn og historikk, diagnostiske kriterier, hovedkjennetegn, hva elever og venner bør tenke over, råd til nærpersoner, informasjonsbehov og pedagogisk tilrettelegging. I etterkant utarbeidet vi retningslinjer til internt bruk: Vedlegg 2: ADHD hva bør vi vite/informere om ved opptak?

2 Skoleåret 2006/2007: 3 Forarbeidsuka, august 2006: Spiseforstyrrelser og sjølskading v/psykiater Olav Eriksen og Ruth Fremmulstad Bøe. Alle ansatte. Etter en innledning rundt temaene forstyrra spisemønster, depresjoner, sjølskading og psykiske årsaker ble mye av tida brukt til samtale og spørsmål. For oss var det viktig å finne nye måter å gå inn i problematikken på, eventuelt få støtte for det vi allerede gjør. Hva kan vi gjøre annerledes? Hvor går grensen for hva vi skal hanskes med? Hva vi kan tåle? Hvor mye kan vi presse? Og svarene: Ta kontakt! Vis at du bryr deg! Vis bekymring! Se eleven! Bruk din autoritære mulighet på en omsorgsfullmåte. Stimuler til aktivitet få eleven opp av senga. Det er ikke så farlig å presse hvis du kan forklare hvorfor du gjør det. Vedlegg 3: Referat fra møtet 4 Forarbeidsuka: Aspberger Syndrom v/lene Nenseth, BUP/Telemark Alle ansatte. Foranledningen for møtet var å lage et best mulig opplegg for en elev med Aspberger Syndrom og bidra til større kunnskap blant de ansatte. Når vi vet noe om hva eleven sliter med og at eleven trenger struktur, forståelse og en god porsjon raushet, er det lettere å takle utfordringene i hverdagen. Og også lettere å stille krav. Hvis vi synes dette er nyttig kunnskap, hva trenger de andre elevene å vite? Dette må være en vurderingssak og etter avtale med eleven om når/hvem som trenger informasjon. Vedlegg 4: Referat fra møtet 5 Møte med helsesøster. Informasjon om tilbud ved helsestasjon for ungdom. Fellestime med alle elevene september Tilbudet om helsestasjon for ungdom er relativt nytt i Seljord. For elevene er det godt å vite at muligheten finnes og at terskelen for å komme dit er lav. Helsesøster og lege er tilgjengelig her noen timer en ettermiddag i uka. 6. Kunsten å omgås hverandre valg og verdi v/filosof Guttorm Fløistad 11. oktober Pedagogiske drøftingsdager i Distrikt deltakere fra 9 folkehøgskoler. Seljord Folkehøgskule var denne høsten vertsskole for de pedagogiske drøftingsdagene i Distrikt 6 av NF. Å invitere Guttorm Fløistad som foredragsholder en av dagene var for oss en fin anledning til å få påfyll rundt temaet hvordan bygge et fellesskap eller: Kunsten å omgås hverandre. I tre innholdsrike og spennende timer var vi innom menneskelige behov, tilhørighet i et fellesskap, personlige relasjoner og det å være til stede for den annen. Etikk og kommunikasjonsteorier ble viktige holdepunkt i foredraget. 7 Ungdom og psykiske problem, hva er vår rolle? v/ psykolog Anne Gro Innstrand Et opplegg for alle elever og ansatte 23. oktober Bakgrunnen for besøket av et møte med henne på inspektørkurset i Bergen jan.2006.

3 Vi fikk til et samarbeid med Skiringssal folkehøgskole, og fikk dermed redusert noen av utgiftene. Det ble et intenst opplegg over 4 timer. På forhånd hadde både elever og lærere fått anledning til å gå gjennom powerpoint-oppslagene hun ville legge til grunn for forelesnings/samtaletimene. Det var fra første stund tydelig at Anne Gro Innstrand traff ungdommen med temaene sine. Hun vekslet mellom forelesningsformen og samtale/svar på spørsmål. I utgangspunktet tenkte vi at personalet skulle få en time alene med henne til slutt. Men i tråd med åpenheten hun anbefalte på alle fronter når det gjaldt disse spørsmålene, fant vi det fornuftig å være samlet alle helt til slutt. Områder som ble drøftet denne dagen var: Stress og sårbarhetsmodelle Kjennetegn ved ungdom Psykiske lidelser Skolens og vennenes rolle Tilbakemelding fra både elever og personale har vært at dette var vel anvendt tid og viktige områder å gripe fatt i. Planer for våren 2007: Helse og helhet v/kommunelege Elisabeth Swensen Januar Fellestime med alle elevene. Vi har i mange år hatt et godt samarbeid med legekontoret i kommunen både som rådgivere for ansatte og til felles informasjon for hele elevflokken. Sammen med elevene snakker kommunelegen om: Hva sliter ungdom med, sett fra legekontorets side. Hvor går grensen mellom normale problemer og kriser? Når skal vi være på vakt og koble inn fagfolk? Og hva kan vi hanskes med selv? Ved siden av informasjonsbiten, har det vært nyttig for en del elever å ufarliggjøre besøk på legekontoret. Kurs i psykisk førstehjelp - Telemark Røde Kors. Vi er kjent med at Røde Kors arrangerer kurs i psykisk førstehjelp. Disse går vanligvis over en helg og er ganske omfattende. Ønsket vårt er i første rekke å få til en kveldssamling for alle ansatte, der vi snakker om hvordan håndtere elever i krise ved ulykker og dødsfall eller alvorlig sykdom, enten det gjelder dem selv, venner eller nær familie. Som det går fram av prosjektplanen, har vi i noen tilfeller hatt samarbeid med andre folkehøgskoler. Dette har selvsagt en økonomisk gevinst, men det viktigste er møtet med andre ansatte i skoleslaget og utveksling av tanker, ideer og erfaringer. Til sammen sitter vi inne med mye kunnskap og kjennskap til unge mennesker med spesielle behov. Utgangspunktet for prosjektet var ønsket om bedre å kunne mestre skolehverdagen og en elevflokk med ulike behov. I løpet av prosjektperioden har det dukket opp nye utfordringer, derfor har også innholdet i prosjektet blitt preget av disse. Forelesere og samtalepartnere har, som det går fram av utgiftsoversikten, dels vært lokale ressurspersoner uten godtgjøring, dels tilkalte fagfolk.

4 Arbeidsmåter og når skal vi finne tid..? I et prosjekt som dette har det vært naturlig å involvere alle ansatte. Hvordan bli bedre til å se elevene og deres behov, gripe inn der det trengs og gi støtte og oppmuntring, er nyttig kunnskap for alle som møter elevene. For å få alle med har vi brukt planleggingsdager, for- og etterarbeidsuker og kveldstid til dette prosjektet. De fleste forelesere og fagfolk har lagt opp til informasjon og samtale/spørsmål, slik at alle skal ha mulighet til å si sin mening og få svar på spørsmål. Her er det ofte snakk om konkrete tilfeller, om egen handlemåte og oppfølging av eleven. Vi føler behov for å lufte problemene og korrigere kursen, eller få støtte for at det vi gjør er riktig. Elevrådet er informert om prosjektet og har vært med og drøftet hva elevene trenger av kunnskap. De timene vi har hatt med felles informasjon, har de opplevd som nyttige og engasjerende. All informasjon og samtale rundt temaene har vært knyttet opp mot ungdom generelt og ikke fokusert på noen av årets elever. Hva sitter vi igjen med? Evalueringa er basert på tilbakemelding fra alle ansatte og elevråd. Evaluering av prosjektet må bli en underveis-betraktning. Vi kommer aldri til å bli ferdige. Hvert skoleår vil gi oss nye utfordringer i møte med nye elever. Og selv om vi vet mer om elever med spesielle behov, har prøvd ut nye strategier, erfarer vi at samme problemstilling gir ulike utslag hos ulike elever. Fasitsvarene finnes ikke. Og på samme tid vet vi at det har vært viktig for oss å ha felles fokus på elever som trenger litt ekstra. De er ikke et tilfelle for linjelærer eller rektor, de angår oss alle. For oss har det vært nyttig at alle ansatte er trukket inn i prosjektet og fått del i samme kunnskap. Vi kan støtte oss på hverandre. Sånt gir trygghet, også til å prøve nye veier. Et sterkere fokus på elever med spesielle behov og større kunnskap om hva som skal til, har ført til større oppmerksomhet rundt undervisningstilbud, samtaler og oppfølging av den enkelte. Og i kjølvannet av dette har vi brukt mer ressurser der vi tror det nytter. Målet er å gi eleven et utbytterikt skoleår. Og da må vi også våge å prøve og ta sjansen på å feile. Et viktig punkt for oss var i forkant av skoleåret å vurdere hvilke elever som trenger spesiell oppfølging, ta kontakt med fagpersoner og lage et best mulig opplegg. I noen tilfelle vil det være snakk om å få tilført ekstra ressurser utenfra for å gi den støtten eleven trenger. Med større kunnskap har vi større mulighet for å vurdere hva vi kan mestre av problemer. Og vi vet mer om hva vi skal spørre om når vi vurderer elevsøknader - ikke for å unngå elever som trenger litt ekstra, men for å unngå at vi overser dem og først griper inn når problemene har tårnet seg opp. Vi har knyttet kontakter med hjelpeapparatet, møtt mye velvilje og forståelse. Felles for dem er at de er fagpersoner som kan brukes i påkomne tilfelle, fagpersoner som er blitt litt bedre kjent med folkehøgskolen og de utfordringene vi står overfor. Vi vet det finnes et kontaktnett rundt oss når behovet er der.

5 Prosjektorganisering: Prosjektet startet som et av satsingsområdene i det pedagogiske utviklingsarbeidet 2005/2006. Ei prosjektgruppe på fire ansatte var ansvarlig for opplegg og framdrift. Undertegnede har vært prosjektleder og kontaktperson til elevrådet. PU-midlene ga oss muligheter til å utvide og fortsette prosjektet, og som det går fram av planene, vil vi fortsette våren Seljord 12.desember 2006 Mette Aanderaa

6 Vedlegg 1 Profesjonelle samtaler med ungdom som trenger hjelp v/kari Langaard 16.aug.05 Den profesjonelle samtalen må gi seg sjøl og teoriene hele tiden tilpasses den praktiske virkeligheten. Den må være teoriforankret utviklingsfremmede systematisk bevisst Målet: å styrke ungdoms mestringsevne. (Tonäringer i velfärdssamhället Jan Ramström 1999). Ungdomsutvikling sett i lys av utviklingsoppgaver som skal løses: 1. Frigjøring fra foreldre selvstendiggjøring. En utfordring å hjelpe ungdommen til å regulere følelsene sine i prosessen og samtidig være en voksenperson de kan vende tilbake til. Hva er normalt / hva kan vi møte? tap får stor betydning i denne perioden angstanfall overgangene er vanskelige, nye situasjoner. Gode indre objekt (for eksempel en bestemor) må brukes i det videre arbeidet + hjelp til å gjenvinne kontroll over egen situasjon. 2. Kvalifisere for å delta i arbeidslivet. 3. Integrering i voksenverden - voksenlivet har mistet sin fortryllelse? - Fortsatt mye håp og forventning - Det ungdommelige idealet hva er det å strebe etter? Ungdomsproblemer eller patologi? Ikke patologi dette er normal oppførsel hos ungdom. suicidalitet selvmord blant ungdom i registrerte (8 jenter) Utviklingen har ligget jevnt/gått litt ned. Krever noen dukan drøfte slike situasjoner med. Viktig å bevare roen. Affekt smitter. De som har hatt kontakt med hjelpeapparatet begår i liten grad selvmord. Jevnaldrenes betydning er formidalbel. selvskading ønsket om å slippe unna en uutholdelig følelese (64.3%) ønsket om å dø ønsket om å straffe seg selv. selvdestruktiv persepsjon liten selvfølelse ligger bak Å følge uten å forfølge (i smataleform)

7 Å være en base for ungdommen som de kan komme til og bevege seg bort fra. Reflektert samvær som mål å styrke ungdommen selvutvikling. En profesjonell voksen: - nærhet/avstand - personlig/privat - tørre å være voksen - kjenner sin begrensning - innsikt i problemområdet ungdomsutvikling - erkjenne likeverd snakke med /ikke til - skille mellom løgn og sannhet - være til stede / lyttende - skille mellom seg selv og andre Samtale til en ungdom i et mestringsperspektiv. - Ulike motiv for å komme til samtale. - Dramatiske historier men: Hvilken betydning har dette for deg i dag? Mestring: Å ha et reportoar av handling, følelese- og tankeresponser for å håndtere problematiske situasjoner i dagliglivet i forhold til: - sosiale situasjoner - nye aktiviteter - stress Viktig å oppfatte og ta på alvor det ungdommen formidler være litt på tilbudssiden, se de små tegnene. Involvere de unge i sitt eget endringsarbeid- lage en arbeidsallianse små steg og tett oppfølging. Tenke praktisk gi tid. Gi håp bruke erfaringer en selv har i livet sitt. Kjennetegn på den gode samtalen: Reflektert samvær Mestringstesorien Gi åpning, tid og initiativ til den unge. Autonomi og tilstedeværelse som en mulighet. Være bevisst den rollen en får i ungtdommens indre verden. Bjørn Killingmo: Den åpnende samtalen (artikkel).

8 ADHD hva bør vi vite/informere om ved opptak? Medisinering - Bruker eleven medisin? - Greier han/hun medisineringen selv? - Bivirkninger ved medisinering Skoletilbudet på Seljord Folkehøgskule - Er linjevalget vel gjennomtenkt? - Kan andre linjer gi et bedre undervisningstilbud? - Hvilke valgfag er det realistisk at eleven kan være med på? Si noe om hva valgfagene innebærer. - Er det andre opplegg eleven vil være bedre tjent med (for eksempel vaktmesterhjelp, praktiske arbeidsoppgaver o.a.) Hjelpebehov - Hva har eleven hatt av ekstra hjelp tidligere? - Hva er behovet nå? Folkehøgskolen kan oppleves relativt ustrukturert, både skole, fritid og internatliv er basert på at du sjøl tar utfordringer og følger opp. Her trengs kanskje støtte? - Hva kan forventes av ressurser til eventuell oppfølging? - Kan vi få til faste avtaler med hjemkommune/hjelpeapparat? Hva trenger skolen å vite om eleven? - Hva slags tilrettelegging vil være til hjelp i skolehverdagen? - Spesielle områder vi bør jobbe med? Struktur/samtaler/grensesetting/oppfølging? - Hvordan er elevens forhold til egen funksjonshemming? - Vil eleven fungere i et tett bofellesskap? - Eventuelle behov for informasjon til medelever?

9 Vedlegg 3 PERSONALRÅDESMØTE 24.august 06 Ruth Frellumstad Bøe/ Olav Eriksen SPISEFORSTYRRELSER Spiseforstyrrelser blir mest behandlet poliklinisk. Det er snakk om et forstyrra spisemønster. Svært mange varianter: Anoreksi - nekter seg mat streng Han/ hun som ikke spiser, men får kick og kaster opp etterpå Bulemi: Spiser voldsomt og kaster opp. Periodevis eller daglig. Tvangsspisisme: spiser over seg, går opp i vekt. Maten er halve føda, sier vi. Men hva er den andre halvparten? Relasjoner/kontakt er viktig fra første stund. Sårbarhet i barndom/ungdom kan utløse psykiske problemer. Spiseforstyrrelser kan også begynne med slanking. Psyke med lavt sjølbilde, ambivalens. Ofte ressurssterke jenter og gutter. Tegn på følelsesmessig og/eller personlige problemer. Prøv å få kontakt/tillit og tål å bli avvist. Driv motiveringsarbeid for å be om hjelp. Konfrontasjon er en dårlig strategi. Spør heller: Hva mener du om at venner/venninner er bekymra for deg? De har ofte ulike spisemønstre: spiser lite, store matpakker, veldig opptatte av mat Ved store konsentrasjonsvansker, når de blir trøttere, dårlig kondisjon : Vær på vakt! Vis bekymring! Møter du bekymring fra medelever: ta kontakt / se eleven. Som lærere reagerer vi forskjellig. Hvordan er det å være den bekymrede, hvordan takler vi dette i lærerkollegiet? RUSPROBLEMATIKK: Et stort problem blant unge mennesker. Store mengder medisiner, som Ritalin, på avveie. Ved ADHD må dokumentasjon fra lege legges fram. Konserta/Ritalin er narkotiske stoffer som legen må ha godkjenning for å skrive ut. DEPRESONER: Vi møter ulike grader. Stimulere til å være med på aktivitet komme seg opp av senga! Hvor mye kan vi presse? Presse er ikke så farlig hvis en forklarer hvorfor en gjør det. Fysisk aktivitet hjelper / bruke kroppen. Vi kan bruke vår autoritære mulighet på en omsorgsfull måte. SJØLSKADING: Hva kan vi gjøre? Hvor går grensen for hva vi kan tåle. Det må være mulig å si at av hensyn til medelever, må du finne andre løsningsmuligheter. Eller: Hva kunne vi gjøre annerledes slik at du slipper å skade deg? Piercing, tatovering er en form for sjølskading. Det finnes rituell sjølskading. Motivasjonsarbeid er noe av det viktigste vi kan drive med.

10 ASPBERGER SYNDROM Personalrådsmøte med Lene Nenseth, BUP /Telemark 24.august -06 Foranledningen for møtet var å lage et best mulig opplegg for en elev med Aspberger syndrom. Diagnosen ligger innenfor autisme-spekteret. For å få diagnosen må visse kriterier oppfylles: * Betydelige vansker innen språk og kommunikasjon En seinere språkutvikling, problemer med å oppfatte flere budskap gitt samtidig. Abstrakte ord er vanskelige. Vær tydelig og konkret. Dårlig/lite utfyllende kommunikasjon fører til misforståelser og frustrasjon. Om du ber om bekreftelser på at han/hun har forstått, får du ofte det uten at det ligger noe annet i det enn et ønske om å være positiv. Sjekk hva som er forstått. Et godt hjelpemiddel kan være visualisering, eller skriv det ned, del det opp i enklere operasjoner. Informasjon til de andre elevene? Det er viktig å spille på lag med den elevene det gjelder. Vurder når/om og hvem som trenger informasjon. Tydelig struktur. Visuelle arbeidsplaner. Sosial forståelse / evnen til å ta andres perspektiv er vanskelig. Det finnes en metodikk som kan hjelpe til å utvikle dette (Kurs). Gi muligheter til nyanser i forståelsen av andre mennesker. Og humor kan være vanskelig/ ta andre former. Adferd rutineprega, særinteresser. Kan bli opphengt i ting i perioder. Sterk på spesielle områder (for eksempel visuelt). Persepsjonsforstyrrelser (hvordan det sansemessige tolkes/oppfattes). Kan ha problemer med å skille ut støy alt er like viktig. En overfølsomhet for lyd, mye lyd kan være slitsomt. Smak : Kan oppfattes som kresne. Spiser seint. Trenger struktur forståelse raushet. Men også at vi stiller krav. Rutineprega. Liker at ting er som de er. Små endringer kan utløse store frustrasjoner. Behov for oversikt og planer. Fokus på det lille som skal endres. Gi beskjed om at endringer skjer for å få plass til noe annet. Litt hjelpeløshet i hvordan komme i gang, trenger litt støtte.

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom?

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom? Felles forberedelse før klassebesøket Det er viktig at det er to personer på klassebesøket, en fra skolen (helsesøster, PP- eller skolerådgiver) og en fra psykisk helsetjeneste (kommunal eller DPS.) De

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang

Detaljer

TIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER?

TIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER? TIPS Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse Arbeid og psykisk helse Innsatskommuner Sykefravær Nettverksamling Mandal Pål Nystuen, Psykologbistand Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet Hver 3.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K NORDVOLLKURSENE Høsten 2015 Nordvoll skole og autismesenter Dr. Dedichensvei 18, 0675 Oslo Tlf. 23 14 26 60 www.nordvoll.gs.oslo.no Oslo kommune Velkommen til kurs på Nordvoll skole & autismesenter Nordvoll

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelse i et humanistisk perspektiv Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Påmelding: Påmeldingen er bindende og gjøres elektronisk på våre nettsider https://nordvoll.osloskolen.no/veiledning-og-kurs/kurs/kurs/

Påmelding: Påmeldingen er bindende og gjøres elektronisk på våre nettsider https://nordvoll.osloskolen.no/veiledning-og-kurs/kurs/kurs/ Nordvollkursene Våren 2016 Nordvoll skole og autismesenter Dr. Dedichensvei 18, 0675 Oslo Tlf. 23 14 26 60 https://nordvoll.osloskolen.no Oslo kommune Velkommen til kurs på Nordvoll skole & autismesenter

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Elevrådet ved ungdomstrinnet, Saltvern skole skoleåret 09/10

Elevrådet ved ungdomstrinnet, Saltvern skole skoleåret 09/10 Å R S R E F E R A T Elevrådet ved ungdomstrinnet, Saltvern skole skoleåret 09/10 Innholdsfortegnelse Innledning! Valgprosess! Miljøundersøkelse! Kostholdsforedrag! Jule/vintershow! Elevorgansisasjonen!

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer