Høring endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomhet m.m.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomhet m.m."

Transkript

1 Petroleumstilsynet Deres ref: Ptil 2012/1809/OT/HKS/GMO Dato: Høring endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomhet m.m. Norsk olje og gass viser til Petroleumstilsynet (Ptil), Miljødirektoratet og Helsedirektoratets høring av Innledning Det er avholdt tre faglige høringsmøter med Ptil vedrørende: Borerelaterte endringer den Endret risikobegrep i veiledning til rammeforskriften 11 den Endringer innen teknisk sikkerhet i innretningsforskriften den Norsk olje og gass vil fremheve nytten av faglige høringsmøter. Møtene har bidratt til økt forståelse for hva som ønskes oppnådd med endringsforslagene og avklaring av uklarheter ved endringsforslagene. Avklaringer som har fremkommet i faglige høringsmøter er reflektert i våre kommentarer til de enkelte bestemmelser inntatt i vedlegg 1 til dette brevet. Til sammen har vi 47 nummererte kommentarer fordelt på de fem forskriftene som er på høring. Vi har i våre kommentarer lagt vekt på de endringsforslag hvor vi mener det må gjøres omformuleringer, - eller der forslaget bør trekkes. Nedenfor følger noen overordnede kommentarer Norsk olje og gass har til høringen. Vi vil her særlig ta opp forholdet til effektiv og forsvarlig ressursutnyttelse, bedre regulering og mangelfulle kost/nytte vurderinger. 2. Effektiv og forsvarlig ressursutnyttelse Norsk olje og gass vil understreke at norsk petroleumsvirksomhet står overfor store utfordringer de kommende år. Utvinningsutvalgets rapport «Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel» og Riggutvalgets rapport «Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel» behandler to av disse utfordringene. 1

2 Realisering av gjenværende petroleumsressurser er i en tidskritisk fase for mange felt på norsk kontinentalsokkel, og det er derfor viktig at dette også blir tatt hensyn til ved utvikling av HMS-regelverket. Ptils forslag til nytt siste i innretningsforskriften (IR) 5, jf. aktivitetsforskriften (AF) 86, om at brønner skal utformes slik at det er tilstrekkelig med én (1) avlastningsbrønn for å kunne motstå utstrømning, er eksempel på krav som vil få stor negativ effekt på produksjonen. Dette endringsforslaget stiller Norsk olje og gass seg svært kritiske til. Vi viser til vedlegg 1, kommentar nr. 7 og vedlegg 2 der også andre sider ved dette forslaget er belyst. I løpet av de kommende år vil mange innretninger nå planlagt levetid, samtidig som feltene blir marginalt lønnsomme. Flere av de foreslåtte kravene vil kunne bidra til økt oppgraderingsbehov og dermed økte utgifter, noe som kan medføre at felt stenges ned i stedet for at en forsøker å øke utvinningsgraden fra feltet. Norsk olje og gass mener at de endringer som er foreslått i IR 82 nr.2, nr.3 og nr.4, som vil kunne medføre tilbakevirkning for endringer i innretningsforskriften, er uklare og kan til dels virke unødvendig innskjerpende på hovedregelen om at endringer i innretningsforskriften ikke får tilbakevirkende kraft. Vi viser til vedlegg 1 kommentar nr. 24, 25 og 26. Rammeforskriftens 3, adgang til å anvende maritime regelverk for flyttbare innretninger, er en viktig bestemmelse som gjør rigginntak til norsk sokkel enklere. Norsk olje og gass er av den oppfatning at Ptil, i strid med Riggutvalgets anbefaling, stadig ønsker å stramme inn på denne adgangen ved å foreslå endringer i IR 1 som medfører begrensninger i adgangen til å benytte maritimt regelverk. Norsk olje og gass mener at det må være en høy terskel for å innføre begrensninger i adgangen til å benytte maritimt regelverk. Begrensninger bør kun gjennomføres etter en nøye totalvurdering, der hensynet til rigginntak også vektlegges. Norsk olje og gass er også svært skeptiske til at det ved bruk av fartøy som benyttes til installering av brønnfundament og lederør, innføres et krav om at IR 69 om løfteinnretninger og løfteredskap skal legges til grunn i sin helhet. Denne type fartøy anvendes internasjonalt, og særnorske krav vil hindre mobilitet. Dette forslaget synes ikke tilstrekkelig vurdert. Vi viser forøvrig til våre kommentarer til IR 1 i vedlegg Bedre regulering Vi har et funksjonelt HMS-regelverk, og for at dette skal ivaretas og utvikles må ideen bak regelverket følges. Norsk olje og gass er opptatt av at det ikke innføres unødvendige og administrativt tyngende bestemmelser. Vi vil her vise til følgende punkter: Flere av de foreslåtte endringene er gitt som spesifikke krav og ikke som tidligere funksjonelle krav. Spesifikke krav vil kunne hindre utvikling av metoder og utstyr som kan forbedre sikkerhet og effektivitet. Norsk olje og gass har i høringsmøter også registrert at en del av kravene ikke er ment å tolkes så bokstavelig som de er uttrykt. I våre kommentarer til bestemmelsene har vi foreslått alternative regelverksformuleringer. 2

3 Det er også gitt en del bestemmelser der en bedre kunne henvist til relevant standard. Særlig relevante standarder er Norsok D-010 rev 4, Norsok D-002 rev2, Norsok D-001 rev 3 og Norsok D007 rev 2. Det må, når man nå oppdaterer regelverket, henvises til gjeldene revisjon. En del endringer kan også føre til svekket sikkerhet og vi har påpekt dette der det er relevant. Noen bestemmelser, som nytt dokumentasjonskrav i IR 82 nr. 2, innebærer en unødvendig administrativ byrde. Nevnte eksempel bryter også med systematikken i de overordnede bestemmelser i petroleumsloven og arbeidsmiljøloven, og er derfor også uklart. Vi vil her også særlig nevne det foreslåtte nye risikobegrepet i veiledning til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. «Risiko» defineres ulikt av Miljødirektoratet (ytre miljø), Ptil og Arbeidstilsynet. Ulik forståelse av begreper medfører fare for misforståelser. Det er et behov for å sikre felles forståelse av hva som menes med risiko innenfor HMS-regelverket. Det er derfor Norsk olje og gass vurdering at myndighetene bør gjennomføre en opprydning og at begrepet risiko gis et entydig utrykk i forskriftsteksten. 4. Kost/nytte vurdering Ptil uttaler i sitt høringsbrev at «de fleste av endringsforslagene ikke vil ha negative økonomiske eller administrative konsekvenser, men endringene er foreslått for å klargjøre bestemmelser i regelverket eller foreta redaksjonelle endringer». Norsk olje og gass har i våre kommentarer i vedlegg 1 vist til at flere av klargjøringene som er foreslått vil medføre kostnader fordi forslaget i praksis innebærer endringer i etablert industripraksis. For noen endringsforslags del også med svært store kostnader. Etter Norsk olje gass vurdering kan ikke Ptil definere seg ut av konsekvensvurderinger ved å vise til at endringen er en klargjøring av en bestemmelse. Når Ptil viser til at endringsforslaget kun er en klargjøring, begrunnes dette også ofte med at dette er i henhold til intensjonene i regelverket. Ved å vise til intensjonene skapes et inntrykk at den praksis som så langt har vær etablert, har vært i strid med regelverket. Dette gjelder også selv om brudd på regelverket ikke er påpekt i tilsyn mot selskapene. Hva som er Ptils oppfatning av intensjonene med regelverket i dag vil i liten grad kunne etterprøves mot hva som var intensjonene med regelverket da det ble gitt. Norsk olje og gass vil understreke at når Ptil foreslår endringsforslag som vil endre industriens praksis, må forslaget konsekvensvurderes. For flere av endringsforslagene må det derfor gjøres en reell konsekvensutredning før disse eventuelt kan vedtas. 3

4 5. Oppsummering En rekke endringsforslag vil medføre endring av industriens praksis, og må før disse eventuelt kan vedtas underlegges en grundigere konsekvensvurdering. Ptils forslag om at brønner skal utformes slik at det er tilstrekkelig med én (1) avlastningsbrønn for å kunne motstå utstrømning er, som det fremgår av vedlegg 2, et eksempel på et forslag med svært store konsekvenser. Norsk olje og gass viser for øvrig til våre nærmere kommentarer i vedlegg 1 til endringsforslagene. Norsk olje og gass gir gjerne en utdyping av våre kommentarer dersom det er ønskelig. Med vennlig hilsen Norsk olje og gass Gro Brækken Administrerende direktør 4

5 VEDLEGG 1 Veiledning til Rammeforskriften Nr. Norsk olje og gass kommentar 1. (Veil) 3 2. (Veil) 11 Anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs Referanse til innretningsforskriften 1 tredje (fire steder) endres til innretningsforskriften 1 fjerde. Se vår kommentar nr. 4 til IR 1 Prinsipper for risikoreduksjon Nytt tredje, fjerde, femte og sjette : Det innføres med forslaget et nytt riskobegrep på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet: Med risiko ment konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet. er Norsk olje og gass ser særlig 4 utfordringer med forslaget. 1. Definisjon av risiko bør fremgå av forskriften og ikke veiledningen. 2. Definisjonen av risiko defineres ulikt for ytre miljø (Miljødirektoratet), Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet og kompliserer risikostyring og kommunikasjon. 3. Begrunnelsen for forlaget er bl.a. angitt å tilrettelegge for bruk av internasjonale standarder, men det refereres ikke til noen internasjonale standarder. Foreslåtte definisjon er ikke i samsvar med definisjon i de sentrale risikostandardene ISO og ISO Det er et gap mellom dagens praksis for vurdering av risiko og det en vil oppnå med forslaget. Punktene 1-3 vil gjøre det vanskelig å nå målet. Forslag Det bør være en felles definisjon av risiko i HMS-regelverket. 3. (Veil) 70 Unntak Norsk olje og gass støtter klargjøringen i veiledningen Innretningsforskriften (IR) Nr. Avsnitt Norsk olje og gass kommentar 4. 1 Nytt tredje Siste bokstav f Det er i tredje foreslått at o for fartøy som benyttes til installering av brønnfundament og lederør inntil 200 meter under havbunnen, og til installering, og fjerning av brønnutstyr i sikrede brønner som er verifisert å være uten hydrokarboner under trykk, skal 69 om løfteinnretninger og løfteredskap legges til grunn i sin helhet. o Fartøy som brukes til verifisering av trykkforhold og kan komme i kontakt med hydrokarboner i den forbindelse, skal ha utstyr for å kunne håndtere 5

6 hydrokarboner under trykk. Norsk olje og gass stiller spørsmål til at det innføres et generelt krav om å følge 69 om løfteinnretninger og løfteredskap for fartøy som nevnt uten at det er foretatt en vurdering av om de maritime krav som gjelder for disse fartøy er tilstrekkelig. Et slikt krav kan føre til store og unødvendige ombyggingskostnader. Dette forslaget er uferdig og må konsekvensvurderes. Det er også uklart hva slags utstyr man konkret mener er med hensyn til å kunne håndtere hydrokarboner under trykk. Forslag Forslag må avventes til konsekvensvurdering er gjennomført Det er i siste ny bokstav f forslått. Der gass benyttes som slukkingsmedium i fastmonterte anlegg for brannbekjempelse, skal dette være i henhold til krav i 37 Dette forslaget er et nytt eksempel på innstramming av muligheten for flyttbare innretninger til å benytte seg av maritime krav Nytt andre Det skal fastsettes krav til ytelse for den enkelte barrieren, jf. styringsforskriften (Veil) 5 Nytt åttende Veiledning nytt siste Det vises til kommentar nr. 37 som er gitt til SF 5 Forslag Andre fjernes Utforming av innretninger Det fremgår av nytt åttende at innretninger med overflatekompletterte brønner uten borevæskeanlegg skal ha installert eller lagt til rette for et anlegg med pumpe- og væskekapasitet om bord, som skal kunne kontrollere brønntrykket. I tilhørende veiledningstekst til bestemmelsen fremgår at det må være fysisk og praktisk tilrettelagt for plassering av et slikt anlegg på innretningen. Vi forstår at dette krav ikke har tilbakevirkende kraft men gjelder nye installasjoner. For mindre installasjoner vil kravet øke dimensjoner og endre operasjonsplan med økt bemanningsbehov for vedlikehold. Utbygging av marginale felt med overflatekompletterte brønner kan bli ulønnsomme. Forslag Det finnes alternative løsninger med beredskap med fartøy, som vil ha høyere tilgjengelighet enn mobilisering og rigging av pumpe og tanker. Eksempelvis kan støtte med dynamisk posisjonert fartøy med pumpe og væske kapasitet kun kreve oppløfting av en pumpeslange og kobling mot forhåndslagt rørsystem. Dette kan være operativt i løpet av timer. Det bør åpnes for støtte med slike løsninger. Forslag til ny tekst: «Innretninger med overflatekompletterte brønner uten borevæskeanlegg skal ha installert eller lagt til rette for pumpe- og væskekapasitet, som skal kunne kontrollere brønntrykket.» 6

7 Forslag til ny tekst i veiledningen: «Med å legge til rette for som nevnt i åttende, menes at det er praktisk gjennomførbart å etablere en slik funksjonalitet på innretningen eller støttet av fartøy. Dette betyr blant annet at det er fysisk sett er plass- og konstruksjonsmessig tilrettelagt for plassering og til oppkobling av et slikt anlegg på innretningen, deriblant med tanke på vekt og andre laster, men også at det er praktisk tilrettelagt for det. Ved behov må anlegg for pumpe- og væskekapasitet kunne settes i operasjon innenfor et tidsrom som anses som forsvarlig for å ivareta funksjonen anlegget skal ha.» 7. 5 AF 86 Nytt siste Nytt første andre setning Krav om en avlastningsbrønn - Krav i innretningsforskrift og aktivitetsforskrift 86 NB! Et eget notat på konsekvenser av dette kravet er lagt ved som vedlegg 2 Norsk olje og gass viser til mulighetsstudier utført av Norsk olje og gass - Drilling Managers Forum, Norske Shell, og Statoil hvor alternative metoder til én (1) avlastningsbrønn er beskrevet. Disse studiene viser at det er mulig å bore og drepe en brønn med to avlastningsbrønner. Endringsforslaget må og ses i sammenheng med at det foreslås ny bestemmelse om krav til utstyr for kapsling av brønnen ved tap av brønnkontroll i AF 86 første. Med det utstyr som nå er tilgjengelig for intervenering og kapsling av brønner vil en operatør i de fleste tilfeller ha mulighet til å stoppe en brønnstrøm lenge før en avlastningsbrønn er boret. Dette forholdet synes ikke tatt med i Ptils vurdering av behovet for dette endringsforslaget. Den foreslåtte endring vil få store negative konsekvenser, hovedsakelig i form av redusert lønnsom drenering av petroleumsreserver. Det er et svært omfattende arbeid å gi eksakte tall på hvor store reservetap dette kravet kan gi. Innen høringsfristen har det ikke vært mulig å tallfeste dette, men Norsk olje og gass vil fremheve at dette omfatte et betydelig antall milliarder norske kroner. Innføring av dette kravet vil føre til at en på enkelte felter blir tvunget til å velge en brønndesign som ikke er optimal for drenering av ressursene i feltet. I enkelte tilfeller kan et slikt endret brønndesign også føre til økte operasjonelle risikoer, spesielt i form av redusert borevindu. Enkelte felt, spesielt HPHT felt, vil ikke kunne bores innenfor et forsvarlig sikkerhetsnivå med det foreslåtte kravet. Her er noen eksempler: Eksempel på konsekvens for letebrønn: Ved å redusere utblåsningsrate (blowout rate) gjennom å redusere diameter i brønnen vil ekvivalent sirkulasjonstetthet (ECD) øke. Dette vil øke faren for tapt sirkulasjon og dermed en brønnkontrollhendelse, eller i ytterste konsekvens at brønner ikke kan bores i det hele tatt. En letebrønn med et grunt og et dypere liggende target medførte en øket kompleksitet og redusert fleksibilitet i brønndesignet. Kostnadene for dette er anslått til 30 millioner NOK, og med et potensiale for ytterligere 70 millioner NOK i økte kostnader. Eksempel på konsekvens for produksjonsbrønner: Økte kostnader og tapt produksjon og reserver, eksempel en brønn: 4-grens flergrensbrønn med 12000m reservoarsone må reduseres til 1 enkeltbrønn med 1500m reservoarsone => 7 enkeltbrønner må til for å erstatte en multilateral brønn med 4 grener o Tilleggs kostnad 2 milliarder NOK i borekostnader, i tillegg kommer havbunnsutstyr o Tapte reserver tilsvarende 2,1 milliarder NOK 7

8 Eksempel på konsekvens for framtidige feltutbygginger: Vil føre til tap av fleksibilitet o o Water Alternating Gas som dreneringsstrategi vanskelig gjøres og dermed tapte reserver Flergrensbrønner som brønndesign Norsok D-010 rev. 4 setter krav til at det så langt som mulig skal planlegges for at brønner skal kunne drepes med 1 avlastningsbrønn, men gir en åpning for at en kan planlegges for brønndesign som krever 2 avlastningsbrønner. Det skal da demonstreres at en vil være i stand til å gjennomføre en slik operasjon i praksis. Vår anbefaling er at myndighetene legger seg på samme nivå som Norsok. o Forslag til tekst til aktivitetsforskriftens 86 Brønnkontroll: 8. (Veil) 5 Andre «Ved tap av brønnkontroll skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte, kapsling eller ved avlastningsboring.» o Forslag til veiledningstekst til aktivitetsforskriftens 86 Brønnkontroll: «For å oppfylle kravet til gjenvinning av brønnkontroll, bør standarden NORSOK D-010 rev 4 kapittel 4.8 brukes på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.» o Forslag til tekst innretningsforskriften 5: «Brønner skal utformes slik at brønnkontroll skal kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte, kapsling eller ved avlastningsboring.» Andre ny andre setning skal lyde: For løfteutstyr bør standarden Norsok R-0002 brukes. Se kommentar nr. 23 til veiledning 69 vedrørende normering av NORSOK R- OO a Nytt trede a Nytt fjerde Ny tekst inneholder krav til at utstyr og sikkerhetssystemer hvor eksplosjonsfarlig atmosfære kan forekomme, skal oppfylle «ATEX-forskriften». For faste installasjoner er ATEX- produktdirektivet gjeldende i dag. For borerigger er det mer usikkert om selve kravet (neppe ATEX-referansen) vil ha en betydning. Det bør vurderes konsekvens og nødvendigheten av kravet i forhold til flyttbare borerigger. Det er ikke alle tennkilder som det er praktisk å kunne koble ut fra sentralt sted, f.eks. kraner og utstyr i B&B og ikke minst mekaniske tennkilder. Det viktigste er at man kan stenge disse ned. Bør også harmoniseres mot landanlegg (TOF 10a) hvor man i tillegg bl.a. har biltrafikk. Det bør i veiledningen til bestemmelsen angis en referanse til veiledningen til IF 5 for å klargjøre hva som menes med strategien for brann og eksplosjon. Forslag til ny tekst: «Tennkilder i naturlig ventilerte områder som kan eksponeres for eksplosjonsfarlig gass på avveier, skal ved gassdeteksjon kunne utkobles, og der det er praktisk fra sentralt sted, i henhold til strategien for brann og eksplosjon» 8

9 Nytt andre Nytt andre lyder: Ved fastsetting av designlaster skal det ikke tas hensyn til effekten av brannvann. Dette gjelder for både brannlaster og eksplosjonslaster. Det bemerkes at innføring av det foreslåtte kravet kan ha innvirkning på kostnader og i sin ytterste konsekvens mulighet for tilknytning av nye felt. Norsk olje og gass er enig i at når man bygger et nytt anlegg bør man ikke kunne ta hensyn til brannvann ved fastleggelse av designlaster mhp eksplosjon. Videre i innretningens levetid bør man kunne benytte brannvann som risikoreduserende tiltak tilsvarende som andre tiltak ved eventuell senere justering av ekpslosjonlaster, f.eks. ved mindre modifikasjoner, modellendringer og ny kunnskap. Dersom justert dimensjonerende last tar hensyn til brannvann, bør dette reflekteres i relevante prosedyrer for kompenserende tiltak. Forskriftstekst eller veiledning bør reflektere dette Tredje «Det skal installeres nødavstengningsventiler som kan stanse hydrokarbon- og kjemikaliestrømmer til og fra innretningen og til og fra brønner, og som isolerer og/eller seksjonaliserer brannområdene på innretningen.» Basert på høringsmøtet med Ptil er det Norsk olje og gass forståelse at nødavstengningsventiler ikke behøver å være lokalisert i tilknytning til brannskiller. Hensikten med ventilene er å kunne seksjonalisere prosessen i segmenter slik at en eventuell brann kan håndteres. Nøkkelordet er seksjonalisering og det foreslås derfor at kravet justeres. «Det skal installeres nødavstengningsventiler som kan stanse hydrokarbon- og kjemikaliestrømmer til og fra innretningen og til og fra brønner, og som seksjonaliserer proesseanlegget på innretningen.» 13. (Veil) 33 Fjerde og femte Merknad: Norsk olje og gass sin kommentar på dette punkt er endret til følgende: Bokstav c) er generell i motsetning til oppregningen forøvrig, målsettingen og konsekvensene av forlaget er ikke kjent og fremstår unødvendig. Vi ber derfor om at vårt forslag endres til; Bokstav c) fjernes Fjerde viser til at kravet til stansing, isolering og seksjonalisering som nevnt i tredje, innebærer at følgende ventiler normalt skal være nødavstengningsventiler: a).. (som nå), b).. (som nå), c) alle ventiler som inngår i brønnbarrierer, d) ventiler på eller nær ventiltre i forbindelse med kjemikalieinjeksjon eller gassløfting, e).. (som nå), f) seksjoneringsventiler i eller mellom brannområdene på innretningen. Alle ventiler som inngår i brønnbarrierer vil også omfatte manuelle ventiler. 9

10 Det gir ikke mening å beskrive manuelle ventiler som en del av nødavstengingssystemet. Det bør tydeliggjøres at dette gjelder ventiler som har en aktiv rolle i en ulykkessituasjon, dvs får signal fra NAS-systemet. Mhp nytt punkt f) bør denne justeres slik at denne er ihht forslag til justering av selve forskriftsteksten over. c) ventiler som inngår i brønnbarrierer og har en aktiv rolle i en ulykkessituasjon. f) seksjoneringsventiler i prosessanlegget, (som gjeldende forskrift) I forhold til nytt nr. 5 er teksten uklar i forhold til intensjonen som Norsk olje og gass forstår skal være at segmentets størrelse ikke skal være større enn det området tåler av brannlast. Kravet til å isolere og seksjonalisere brannområdene på innretningen innebærer blant annet at det skal installeres et tilstrekkelig antall seksjoneringsventiler i prosessanlegget for å sikre at eventuell brannbelastning ved lekkasje i ethvert segment ikke blir større enn det området tåler. I tillegg gjelder kravene i IF Nytt andre Forslag om at dreneringsanlegget skal ha kapasitet til å drenere bort brannvann både fra innretningens eget overrislingsanlegg og fra fartøy, slik at uønskede vekt- og stabilitetsendringer unngås. Det vises til høringsmøte mellom Norsk olje og gass og Ptil Problemstillingen er, slik vi forstår den, relatert til innretningens stabilitet og styrke, dvs evne til å håndtere brannvann både fra Fi-Fi / beredskapsfartøy og faste anlegg og ikke direkte relatert til dreneringssystemet. Problemstillingen bør adresseres et annet sted, f.eks. som et moment i IF 5. At dreneringssystemet skal kunne håndtere innretningens eget overrislingsanlegg er adressert i Norsok S-001 kapittel 8 Open drain. Nytt andre fjernes a Siste Siste som begynner "For å oppnå nødvendig sikkerhetsnivå..." Norsk olje og gass foreslår at dette et flyttes til veiledningen da det er en beskrivelse for hva/ hvordan man oppnår tilstrekkelig ytelse 16. (Veil) 41 a Siste Siste lyder: «For utforming av utsettings- og opptaksarrangementer for evakuerings- og redningsmidler vises det til 69.» Dette forslaget innebærer, slik veiledningen til innretningsforskriften 69 er utformet, at NORSOK S-002 må legges til grunn for utsettings- og opptaksarrangementer på dykkerfartøyer. I det minste for hyperbare livbåter. en av dette kravet er ikke vurdert og Norsk olje og gass mener at dette kravet ikke kan gjennomføres før det er gjennomført en kost/nytte vurdering. Det vises også til vår kommentar nr. 23 til veiledningen til 69 10

11 Siste trekkes inntil det er foretatt en kostnadsanalyse. 17. (Veil) (Veil) 48 Nytt fjerde Nytt femte Veiledningen nytt fjerde bestemmer at kravet som nevnt i andre, innebærer at det skal settes foringsrør like over hydrokarbonførende lag. Hydrokarbonførende lag er en for generell definisjon. Formålet med kravet er uklart. Den foreslåtte endringen vil medføre negativ konsekvens hovedsakelig i form av redusert lønnsom drenering av petroleumsressurser. Endringen vil føre til behov for økt antall brønner som igjen gir økt risiko og lenger konstruksjonsfase. Dette kravet vil føre til at en på enkelte felter/feltutbygginger blir tvunget til å velge en brønndesign og kompletteringsløsning som ikke er optimal for drenering av ressursene i feltet. I forbindelse med leteboring vil et slikt krav kunne medføre at det ikke er mulig å bore brønnen. Dette er et ekstremt krav i områder hvor en kjenner trykk og formasjon eksempelvis feltutbygging. Anbefaling er at dette et i veiledningen bør omarbeides. Forslag til tekst: Kravet som nevnt i andre innebærer at settedyp av foringsrør skal vurderes spesielt med hensyn på brønnsikkerhet inklusiv hensynet til dreping av en ukontrollert utblåsning. Nytt femte skal lyde: Kravet som nevnt i fjerde, innebærer at det etter forankring av nedre foringsrørsko skal være væske med egenvekt som minst tilsvarer formasjonstrykket over dypt satt plugg i tillegg til grunt satt plugg. Det vises til høringsmøte mellom Norsk olje og gass og Ptil den der det fremkom at denne veiledningsteksten var uklar og umulig å forstå. Det var en aksjon på Ptil om å melde tilbake til Norsk olje og gass hva som var bakgrunnen for endringsforslag i veiledningen til innretningsforskriftens 48. Norsk olje og gass har ikke mottatt noen tilbakemelding og legger til grunn at dette forslaget ikke lenger er aktuelt. Vi har for ordens skyld gitt en forklaring på hvorfor femte fremstår som så uklart. Testing og verifikasjon av to uavhengige barrierer (dyp satt plugg og grunt satt plugg) er beskrevet i NORSOK D-010 kapittel 9 og 15. Kapittel 15 mechanical plug beskriver at en plugg som brukes som barriere må testes og da fortrinnsvis i «direction of flow» det vil si inflow testes. Dessuten vil en væske barriere ikke kunne være en selvstendig barriere uten at den vedlikeholdes det vil si sirkuleres. Dette betyr at pluggen alltid vil være barrieren i slike tilfeller. I enkelte tilfeller vil dette kravet føre til unødig vanskelig gjøring av operasjoner og som i mange tilfeller ikke bidrar til økt sikkerhet. Dette gjelder; Midlertidig forlatte kompletterte brønner som venter på oppkobling for produksjon til innretning. Midlertidig forlatte brønner som er kontinuerlig overvåket og testet. Andre tilfeller/brønner er tilstrekkelig dekket i andre i veiledningen som viser til Norsok D-010 rev.4 kapittel Nytt andre Nytt femte i veiledningen fjernes. Forslaget om at for utførelse av aktiviteter i høytrykk- og høytemperaturbrønner skal brønnkontrollutstyret ha trykk- og temperaturovervåkning før og etter strupemanifold og i utblåsingssikringen. 11

12 Dette vil være et for strengt krav for overflatebrønner og for utydelig krav for havbunnsbrønner. Der bør være et tydeligere krav som reflektere forskjellene mellom overflatebrønner og havbunnsbrønner. Trykk- og temperatursystem på havbunnsbrønner bør være så nær utblåsningssikringen som mulig. Forslag til tekst: «For utførelse av aktiviteter i høytrykk- og høytemperaturbrønner skal brønnkontrollutstyret ha tilstrekkelig trykk og temperaturovervåkning.» Inkludere i veiledning referanse til Norsok D Kravet stemmer ikke med krav i Norsok D-010 kapittel 7.3 A DHSV shall be installed in the completion string for all wells penetrating a hydrocarbon bearing reservoir or wells with sufficient reservoir pressure to lift fluids to surface or seabed level (including supercharged injection formations). Utføring av kravet vil føre til unødvendig komplisert brønndesign, brønnvedlikehold og testing. Det bør refereres til Norsok D-010. Forslag til tekst: Strømningsrøret skal være utstyrt med brønnsikringsventil. For permanent plasserte innretninger, med unntak av havbunnsbrønner, skal brønner med strømning av hydrokarboner i ringrommet være utstyrt med ringromssikringsventil. I veiledning til bestemmelsen må det til krav om at «Strømningsrøret skal være utstyrt med brønnsikringsventil» vises til Norsok D-010 kapittel (Veil) Nytt andre I veiledningen til IF 54 bør det refereres til Norsok D-010 Rev 4 punkt Kravet om at lugardører skal være ulåsbare er en unødvendig detaljstyring. Det bør være opp til operatør å bestemme hvordan effektiv evakuering og tilkomst for innsatspersonellet i boligkvarter skal utformes. 23. (Veil) 69 Første Til eksempel er de de nye boligkvarterene på Ekofisk og Eldfisk utstyrt med låsbare lugarer. En masternøkkel som åpner alle lugarene er lokalisert i gangen i hver etasje. Denne nøkkelen brukes av innsatspersonellet der det er nødvendig. Forslag til tekst: Siste punktum, «Dører skal være ulåsbare», i nytt andre fjernes. NORSOK-R002 innføres som krav for utsetnings- og opptaksredskaper for rednings- og evakueringsmidler. Det konkluderes og med at dette ikke vil medføre; "Økonomiske og administrative konsekvenser" Innføring av NORSOK-R002 vil medføre vesentlige kostnader. Dette kravet må ses i sammenheng med den nå pågående utredning om nye livbåtkrav herunder forslag til nye krav til utsetnings- og opptaksredskaper. Disse kravene følger en egen separat prosess og det må også gjelde innføring av NORSOK-R

13 Det vises også til vår kommentar nr. 16 til veiledningen til 41 a. Forslag : Forslaget må trekkes tilbake. Dersom dette forslaget skal vurderes videre som følge av denne høringen må Ptil gjøre en grundig kost nytte analyse (Veil) 82 Nr.2 Nytt fjerde Endring av tilbakevirkningsbestemmelsen i nr. 2 vil som det fremgår av veiledningen innebærer at en bare kan legge til grunn tekniske krav i tidligere forskrifter dersom det kan dokumentere at dette vil være forsvarlig, jf. rammeforskriften 10 og 23 med veiledninger." Formuleringen representerer en uklarhet og usikkerhet mht om nye krav til innretninger vil ha tilbakevirkende kraft, hvilket vil innebære en vanskelig og uforutsigbar situasjon for industrien. Forslaget innebærer også en unødvendig administrativ byrde og er i strid med den systematikken som forsvarlighetskravet i rammeforskriften 10 bygger på. Forsvarlighetskravet i rammeforskriften 10 og for så vidt hjemmelslovene i arbeidsmiljøloven 4-1 og petroleumsloven 10-1 er et løpende overordnet krav for virksomheten også i forhold de nye tekniske krav som innføres. Forsvarlighetskravet bør ikke sammenblandes med tilbakevirkningsbestemmelsen. Dette kravet må trekkes tilbake (Veil) 82 Nr.3 Femte og nytt sjette Ny nr. 3: «Ved større endringer på eksisterende innretninger gjelder likevel denne forskriften for det som omfattes av endringen.» Veiledning femte og nytt sjette skal lyde: «Med større endringer som nevnt i denne paragrafen nr. 3, menes.. "samtykke i henhold til styringsforskriften 25 tredje bokstav b" til hva som er en større endring vil medføre at det blir utydelig på når en endring vil medføre at IFs krav vil gjelde. Dette vil mest sannsynlig bety at flere endringer vil falle inn under IF og bety en skjerpelse da dette kan medføre modifikasjoner ihht IF krav og ikke basert på ALARP-prinsippet om kost / nytte. Dette forsterkes også ved at begrepet endringer innføres som betyr at "ikke fysiske" aspekter introduseres, som f.eks. organisatoriske endringer. Det vises også til at definisjon av «mindre» og «større» endringer er uklart og lite forutsigbart for prosjektgjennomføring. Med kommentar om «det som omfattes av endringer» menes alle eller de delene av innretningen hvor risikoen for personskader..., kan dette tolkes til å omfatte alle endringer. Dette kravet vil kunne forhindre mindre, men for sikkerheten, viktige endringer. Dette fordi at selv de minste endringer da ville påkreve kostbare og tidkrevende analyser, samt mulige omfattende teknisk og administrativt arbeid. Paragrafen bør bestå som tidligere, dvs at det kobles til krav om samtykke. En negativ avgrensing mot»mindre endringer» er uansett nødvendig. Forslag til definisjon av mindre endring; 13

14 En «mindre endring» er en endring som ikke øker den samlede risikoen for personskader, tap av menneskeliv, skade på miljøet, tap av større økonomiske verdier samt arbeidsbetinget sykdom som påvirkes av endringen» Nr. 4 Ny nr. 4: «Denne forskriften gjelder for innretninger der det søkes om nytt samtykke ut over perioden det tidligere er gitt samtykke for, og som dermed ikke lenger omfattes av denne paragrafen nr. 2. For slike innretninger skal operatøren systematisk gjennomgå og kunne dokumentere at fortsatt bruk av innretningene ivaretar kravene til forsvarlig virksomhet, jf. rammeforskriften 10. For slike innretninger skal avvik av sikkerhetsmessig betydning fra denne forskriften korrigeres på en slik måte at risiko reduseres så langt det er mulig.» Det vises til begrunnelsen fra Ptil om at man kan tolke den siste setningen som at ALARP prosess på avvikene til innretningsforskriften (gapene) er tilstrekkelig. Det kan imidlertid være uklart om man allikevel må søke om myndighetsavvik fordi man ikke møter dagens regelverk som krevd i første setning. Det foreslås at teksten endres til å tydeliggjøre at en selskapsintern ALARP prosess på avvikene til innretningsforskriften er tilstrekkelig uten å måtte søke om myndighetsavvik. Forslag til ny tekst nr. 4 siste punktum: "så langt det er mulig" bør erstattes med "så langt det er praktisk mulig" Nr. 7 Se kommentar nr. 4 til 1 14

15 Aktivitetsforskriften (AF) Nr. Avsnitt Norsk olje og gass kommentar 28. (veil) 6 Siste Norsk olje og gass har en tilleggskommentar til veiledningen til 6 som ikke er en del av selve høringsforslaget: Siste ; «For å oppfylle kravet til helsekontroll bør Helsetilsynets retningslinjer for leger ved undersøkelse av yrkesdykkere brukes for deltakere i bemannede undervannsoperasjoner». Helsetilsynets retningslinjer er laget som veiledning for leger som skal utstede helseerklæringer for yrkesdykkere. Retningslinjene er ikke beregnet for, ei heller egnet for, bruk i forbindelse med helseovervåkning. Det er flere grunner til at det er uheldig å blande sammen sertifiseringsundersøkelser og risikobasert helseovervåkning. En viktig årsak er at legen fungerer som sakkyndig ved sertifiseringsundersøkelser og er således fritatt fra den generelle taushetsplikten, mens dette ikke er tilfelle ved risikobaserte helseundersøkelser. Dykkeren må kunne vite om undersøkeren er bundet av taushetsplikten eller ikke. Eksponeringbildet for dykkere vil variere avhengig av dykkemodus og arbeidsoppgaver. Hvorvidt og hvordan risikobasert helseovervåkning skal utføres vil avhenge av eksponeringen og hvorvidt det foreligger egnede metoder. Dette er som for alle andre grupper av arbeidstakere Setningen i siste strykes uten å erstattes med noe nytt. 29. (Veil) 26 Andre Forslag til ny veiledningstekst: For å oppfylle kravene til tiltakene og begrensningene som nevnt i første, bør standardene IEC kapittel 7.7 og IEC kapittel 7.6 og Norsk olje og gass retningslinje nr. 070 kapittel 10 og 11 brukes for elektriske, elektroniske og programmerbare elektroniske sikkerhetssystemer. 30. (Veil) 30 Nytt sjette Nytt sjette ; Når det pågår tandemoverføring av hydrokarboner fra en FPSO eller FSU til skytteltankskip, bør det ikke foregå annen skipstrafikk til eller fra FPSO-en eller FSU-en. Dette er et nytt krav knyttet til veiledningstekst og ikke en forskriftstekst. Likefullt vil en om en ikke følger veiledningen måtte ha en ordning som er minst like robust. Hvilke tiltak som skulle ivareta et minst like høyt sikkerhetsnivå er vanskelig å forestille seg. Innføring av denne endring vil få betydelige driftsmessige og økonomiske konsekvenser. Til eksempel losses FPSO Alvheim i snitt to ganger i uken. Hver lossing varer i ca. 20 timer. Shuttle tankersom benyttes ligger rundt 200 meter bak sonen hvor forsyningsoperasjonene utføres. Følgelig vil Alvheim da kun ha mulighet til å utføre nødvendige forsyningsoperasjoner i fem av syv dager i uken. Dette vil medføre utfordringer med hensyn til planlegging, det vil bety mer venting og potensielt driftsforstyrrelser samt økte logistikk-kostnader. Norsk olje og gass stiller seg uforstående til behovet for en slik innskjerping. 15

16 Det er riktig at det har vært flere kollisjoner på norsk sokkel, men vi kjenner ikke til at det har vært kollisjoner av den typen endringen tar sikte på å forebygge. Videre er det også slik at NWEA retningslinjene har blitt revidert og bedret. NWEA er mer innarbeidet i rederiene og ombord på fartøyene nå enn før. Forsyningsfartøyene blir også mer moderne med robuste DP-systemer, noe som igjen reduserer risikoen for kollisjon med den innretningen det forsyner og eventuell shuttletanker. Dette kravet må trekkes tilbake. 31. (Veil) 62 Det er foreslått å innføre krav til økotoksikologisk testing (HOCNF) for kjemikalier i brannvannsystem med virkning fra For å imøtekomme denne fristen må det enten utarbeides HOCNF for brannskummet som er i bruk på den enkelte innretning, alternativt må man bytte til et brannskum som allerede har HOCNF. Uansett valg av løsning vil man ikke være i stand til å nå tidsfristen i endringsforslaget. Det foreslås at kravet gjøres gjeldende fra (Veil) 85 Nytt tredje Nytt fjerde Nytt tredje : «Det skal være pumpe- og væskekapasitet tilgjengelig på innretningen ved utførelse av alle typer brønnintervensjon.» Veiledningen nytt fjerde : «Kravet som nevnt i tredje, innebærer at innretninger som utfører kabel- og kveilerøroperasjoner, eventuelt andre typer brønnintervensjon i levende utvinningsbrønner, skal ha pumpe- og væskekapasitet til å kontrollere brønntrykket.» Bruk av væskebarriere som primærbarrier er vanlig i bore- og kompletteringsoperasjoner. Væskebarriere er uvanlig i brønnintervensjonsaktiviteter men aktuell som beredskap i tilfelle brønnen har redusert integritet eller den brønn og aktivitetsspesifikke risikovurderingen velger dette som et kompenserende tiltak. Konsekvent mobilisering av pumpe og væskekapasitet kan virke pasifiserende ved at andre, mer relevante tiltak basert på den aktuelle brønntilstand og andre lokale forhold blir utelatt til fordel for drepeberedskap. Brønnkontrollhendelsene i siste tiårsperiode viser at storparten har skjedd i forbindelse med bore- og kompletteringsaktiviteter. Et veldig lavt antall av hendelsene er knyttet til brønnintervensjon, og disse ble håndtert uten behov for dreping. Det vises for øvrig til møte mellom Petroleumstilsynet og Norsk olje og gass Mobilisering av pumpe og væskekapasitet vil medføre økt logistikk i størrelsesorden 700m2 dekksareal, hiv der minst 50 % er tungløft med vekter på opptil 30 tonn. Eventuell mobilisering av kill pille og selve drepevæsken kommer i tillegg med bulkvolumer på rundt 200m3 (for en 6000m brønn). Slik mobilisering vil legge beslag på kapasitet i logistikk kjeden og på plattformen og vil på de fleste innretninger fortrenge andre aktiviteter. Dette vil bidra til økt HMS risiko. Dette vil også kreve ombygging eller utbedring av flere plattformer som ikke har den nødvendige kapasiteten. I dag benyttes fartøy, flyttbare rigger eller stimuleringsbåter som støtte til slike operasjoner. 16

17 Det er flere hundre operasjoner årlig som vil bli berørt av den foreslåtte endringen. Bruk av unntak reduserer forutsigbarheten og representerer unødvendig administrasjon og byråkrati der ressurs og fokus bedre kan brukes på optimalisering basert på oppgave og tilhørende risiko. Alle operasjoner er basert på risikovurdering og det vil fortsatt lages planer for bruk av væskebarriere og sjekkes ut at pumpe og væskekapasitet kan mobiliseres på kort varsel som er også beskrevet i Norsok D-010. Forslag til tekst ny tredje : Det skal være pumpe- og væskekapasitet tilgjengelig på innretningen og/eller på fartøy ved utførelse av tung brønnintervensjon (kveilerør og trykkrør). Tilgjengelighet av pumpe- og væskekapasitet ved utførelse av lett intervensjon (kabelarbeid og pumping) skal inngå i aktivitetsspesifikk risikovurdering. Forslag til veiledningen: Nytt fjerde fjernes første ny andre setning første ny tredje setning Se kommentar nr. 7 til innretningsforskriften 5 nytt siste Ny tredje setning: «Før borestart skal det sikres tilgjengelighet av innretning(er) for avlastningsboring og utstyr for kapsling av brønnen og pumping av borevæske ved tap av brønnkontroll.» Mhp «utstyr for kapsling» Kravteksten slik den er formulert, skiller ikke på havbunnsbrønner og overflatebrønner. Det er heller ikke reflektert at operasjonelle løsninger for installering av kapslingsutstyr på havbunnsbrønner på grunne havdyp per i dag ikke er tilgjengelig for industrien. Kravet vil derfor, slik det er formulert, ikke være gjennomførbart for alle situasjoner. Kravet bør gjøres funksjonelt. Forslag til tekst: Før borestart skal det sikres tilgjengelighet av innretning(er), utstyr og tjenester for gjenvinning av brønnkontroll ved en ukontrollert utblåsning Nytt andre Det foreslås tatt inn en bestemmelse om at ved midlertidig forlating av utvinningsbrønner utover tre år etter endringsforskriftens ikrafttredelse, skal hydrokarbonførende soner plugges og forlates permanent innen påfølgende to år. Kravet viser til alle brønner som er midlertidig forlatt etter xx.xx Forslaget var ikke ment å dekke gamle brønner og dette må komme tydeligere frem. Forslag til ny tekst andre andre punktum: Ved utvinningsbrønner som forlates etter xx.xx.2013 (dvs. endringsforskriftens ikrafttredelse) skal hydrokarbonførende soner plugges og forlates permanent innen påfølgende fem år så fremt brønnen ikke kan overvåkes. 36. (Veil) 88 Nytt første Nytt første : Midlertidig forlating av brønner omfatter også innestengte brønner. 17

18 Meningen er uklar og inkonsistent med Norsok D-010. Det er behov for å klargjøre definisjonen slik at en innestengt brønn som kan overvåkes ikke er en midlertidig forlatt brønn. Forslag til tekst: «En brønn med to godkjente barrierer som er monitorert og testet er ikke en midlertidig forlatt brønn.» Styringsforskriften(SF) Nr. Avsnitt Norsk olje og gass kommentar Fjerde Fjerde : «Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, samt hvilke krav til ytelse som er satt til den konkrete barrierefunksjonen og/eller de konkrete tekniske, operasjonelle eller organisatoriske barriereelementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv.» Barrierefunksjon er definert nærmere i veiledningen til AF 26: Med sikkerhetssystem menes et system som realiserer én eller flere sikkerhetsrelaterte funksjoner eller barrierefunksjoner. Et sikkerhetssystem kan bestå av ett eller flere barriereelementer, jf. styringsforskriften 5 og innretningsforskriften 3. Når det gjelder «ytelseskrav» for «barrierefunksjoner» i tillegg til barrerielementene virker det forvirrende. Det er heller ikke klart hva forskjellen på en sikkerhetsrelatert funksjon og en barrierefunksjon er. Krav til «ytelseskrav» for «barrierefunksjoner tas ut av bestemmelsen 38. (Veil) 5 Nytt 7 og 8 Ny 7: "Med ytelse som nevnt i fjerde, menes etterprøvbare krav til blant annet kapasitet, pålitelighet, tilgjengelighet, effektivitet, evne til å motstå laster, integritet og robusthet." Ikke alle disse elementene som opplistes er etterprøvbare, f.eks. evne til å motstå laster, hvis man da ikke mener mhp beregninger. Forslag til tekst: Slette "etterprøvbare» fra «menes etterprøvbare krav» til «menes krav» Ny 8 Det refereres her til IEC61508 som er en allmentgjeldende standarder (og «morstandard»). Men IEC61508 gir ikke referanse til IEC61511 som sektorstandard gjeldene for prosessindustrien. IEC61511 derimot referer tilbake til IEC61508 der det er relevant. IEC61508 må derfor erstattes med IEC61511, alternativt inkludere begge som referanse. 18

19 Forslag til ny veiledningstekst: For sikkerhetssystemer bør standarder som IEC og ISO legges til grunn. 39. (Veil) 17 Første Første : For å oppfylle kravene til risikoanalyser og beredskapsanalyser bør blant annet standarden NORSOK Z-013 brukes med følgende tillegg: ved etablering av designlaster som følge av eksplosjon skal det ikke tas hensyn til effekten av brannvann, jf. innretningsforskriften 1. For eksisterende anlegg, og spesielt de som er designet ihht tidligere forskrifter, er designlaster allerede etablert. Utløsning av brannvann for å redusere eksplosjonstrykk er her å betrakte som risikoreduserende og bør ikke kobles til etablering av designlaster for eksisterende innretninger. Norsok Z-013 adresserer deluge og hvordan effekten skal vurderes og bør ikke stå i styringsforskriften som har tilbakevirkende kraft. Hvis dette skal reguleres bør det være i IR 11 hvor dette "tilleggskravet" også er foreslått. Viser og til kommentar nr. 11 til IR 11 Tillegget i første må fjernes Første bokstav g Innhold i søknad om samtykke Første bokstav g, ny andre setning: g) Dersom søknaden om samtykke omfatter flere bore- eller brønnaktiviteter, skal beskrivelsen omfatte de mest sentrale risikoforholdene for samtlige aktiviteter som det søkes samtykke for. Det skal også søkes samtykke ved levetidsforlengelser jf. dagens 25 bokstav d. Det synses unødvendig å inkludere aktiviteter som bore- eller brønnaktiviteter ved samtykkesøknad for levetidsforlengelse da det som oftest vil være for tidlig å beskrive de spesifikke bore- og brønnaktiviteter som forventes. Det bør inntas en presisering i veiledningen at det normalt ikke forventes en beskrivelse av bore- eller brønnaktiviteter i samtykkesøknader om forlenget levetid Fjerde Innhold i søknad om samtykke Nåværende og nytt fjerde : Ved søknad om ombygging, endring av bruksformål eller utvidet levetid etter 25 tredje bokstav b og d, skal søknaden inneholde opplysninger om brønnstatus, operasjonelle utfordringer og endringer i formasjonen som er vurdert og tatt hensyn til i forbindelse med søknaden. Ved forlenget levetid skal planer for permanent plugging og sikring av brønnene beskrives. Nåværende fjerde blir femte osv. Når det gjelder nåværende fjerde vises det der til den gamle opplysningsforskrift 5 og ikke 25 tredje bokstav d. Det bør rettes opp. o Økt krav til tidlig dokumentasjon vil medføre en økt usikkerhet knyttet 19

20 til godkjenning. Det er korrekt at informasjon vil foreligge hos operatør, men i mange tilfeller vil dette være ferdig bearbeidet lenge etter samtykkesøknaden, spesielt når ett samtykke dekker operasjoner for tidsrom 2-5+ år. Eksempel er trykk prognoser som skal kalibreres mot andre eller annen brønn informasjon, og operasjonelle utfordringer som kan endres betydelig for operativ lokasjoner uten borestedsundersøkelse, endring i tidspunkt for gjennomføring av operasjoner, ikke tildelte kontrakter for støtte eller service etc. Design premisser, operasjonsbetingelser, risikoer og kompenserende tiltak osv. vil beskrives i hoved-/boreprogram for den aktuelle lokasjon og operasjon når total plan er ferdigstilt. Ettersom samtykkesøknader publiseres for kommentarer vil det være uheldig å beskrive foreløpige data som lett kan misbrukes i kontrakts sammenheng eller andre henseender av tredjepart. Dersom behandlingen av samtykke søknaden gjelder en operasjon med nær forestående oppstart kan boreprogram være berettiget som vedlegg til Samtykkesøknaden. o «endringer i formasjonen» - Dette krav er ikke omtalt tidligere og krever presisering hvorvidt det gjelder geologisk prognose, reservoar parameterer, trykk endringer, geoteknisk prognose og data etc. Igjen som nevnt over, krever en del data ytterligere kalibrering med datainnsamling ofte fra flere brønner for sluttføring. Samtidig med at søknad gjøres offentlig kan kravet være i konflikt med ressursforvaltning eller selskapsspesifikke rapporterings-rutiner i tilfelle «søknad gjelder ombygging, endring av bruksformål» 42. (Veil) 26 Nytt tredje og fjerde Forslag til tekst: «Ved søknad om ombygging, endring av bruksformål eller utvidet levetid etter 25 tredje bokstav b) og d) skal søknaden angi tidsplan for sluttføring og innsendelse av informasjon nevnt i veiledningen, eventuelt supplere søknaden med denne informasjon i et vedlagt bore-/brønnprogram." Nytt tredje og fjerde. Angitt informasjon er relevant, men vil i mange tilfeller være mangelfull eller manglende på grunn av tid mellom samtykke søknad og oppstart for operasjoner ettersom eksempelvis en ombygging, eller omdisponering kan ta mer enn ett år. Det vil være flere situasjoner hvor kontrakt for tjenester ikke er inngått, og at flere aktiviteter i parallell krever datainnsamling for å fastsette referanse. Som nevnt i kommentar nr. 40 til styringsforskriften 26 kan også noe informasjon kreve ytterligere behandling og eller vil være belagt begrenset informasjons deling. Det er derfor hensiktsmessig at det lages en plan for når informasjon blir tilgjengelig for tilsynet. av tidlig inngåelse av kontrakter er; usikkerhet i oppstart, svekket sikkerhet pga uklar personellvalg, fartøy og utstyr/teknologi valg, og ikke optimalisert arbeidsfordeling gir økt risiko av ledelse og styring Forslag til tekst: For å klargjøre og sikre kvalitet legges det til etter nytt tredje og fjerde ; «For bore- eller brønnaktiviteter som ikke har umiddelbar oppstart og ikke kan beskrives som anbefalt, skal en tidsplan for innsendelse av informasjon legges ved samtykkesøknaden. Det er foretrukket at informasjon inkluderes i ett hoved- eller enkeltbrønns- boreprogram.» 20

Høring endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomhet m.m.

Høring endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomhet m.m. Petroleumstilsynet Deres ref: Ptil 2012/1809/OT/HKS/GMO UTKAST 16. oktober 2013 Dato: 25.10.2013 Høring endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomhet m.m. Norsk olje og gass viser til Petroleumstilsynet

Detaljer

ENDRINGSFORSKRIFT AKTIVITETSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

ENDRINGSFORSKRIFT AKTIVITETSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1 Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 23.desember 2013 i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om

Detaljer

Høringsutkast INNRETNINGSFORSKRIFTEN 2013

Høringsutkast INNRETNINGSFORSKRIFTEN 2013 Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet. i medhold av lov 29. november 1996

Detaljer

- Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 -----

- Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 ----- - Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 ----- Arne M. Enoksen Sjefingeniør Bore- og brønnteknologi Petroleumstilsynet Innhold i presentasjonen Risikovurdering

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

Høringsutkast endringer i innretningsforskriften EVAKUERING

Høringsutkast endringer i innretningsforskriften EVAKUERING Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet. i medhold av lov 29. november 1996

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften).

Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014 i medhold av lov 29.

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid 16.10.

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid 16.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn tekniske og operasjonelle barrierer Martin Linge PU Aktivitetsnummer 011040017 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Fastsettelse av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. PTIL Brannseminar 22.04.2009 Geir Langli Innhold Målsetning og noen definisjoner Om risikoanalyser Om prosjektering og barrierer Teknisk

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen 2. 4.9.2013

Begrenset Fortrolig. Irja Viste-Ollestad. Irja Viste-Ollestad, Jan Erik Jensen 2. 4.9.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn innen beredskap på COSLRigmar 418002003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Statfjord A - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og teknisk sikkerhet (001037021) Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Tilsynsrapport + Rapport

Tilsynsrapport + Rapport Tilsynsrapport + Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med logistikk på Petrojarl Knarr FPSO 411003009 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Høringsfristen er 1. desember 2015.

Høringsfristen er 1. desember 2015. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 01.10.2015 2015/32332-3 Nina Hanssen Åse Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 33-16 52 74 52 51 Høringsinstanser i henhold til liste Høring- Forslag om oppheving

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Revisjonsrapport etter tilsyn Fjerning av B11 003000023 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - Statoil Brage - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 001055006 Gradering Offentlig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland

Begrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Faroe Petroleum Norge AS boring av brønn Clapton 2/8-18 S i utvinningstillatelse 440 s med bruk av Maersk Guardian Aktivitetsnummer

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på enkelte landanlegg.

Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på enkelte landanlegg. Likelydende brev - Se vedlagte adresseliste Vår saksbehandler: Sigve Knudsen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 2004/1266/OT 17.11.2006 Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Adressater i hht vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701403-/MS 20.02.2009 Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften Innledning

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv. Olstad Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Ove Hundseid 19.5.2014

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv. Olstad Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Ove Hundseid 19.5.2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Martin Linge FSO 011040014 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Oddvar Øvestad. Oddvar Øvestad. Henrik H Meling og Roar Andersen 25.10.2010

Begrenset Fortrolig. Oddvar Øvestad. Oddvar Øvestad. Henrik H Meling og Roar Andersen 25.10.2010 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Hammerfest LNG - Logistikk, materialhåndtering, kran og løfteoperasjoner. Aktivitetsnummer 001901011 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Endringsforskrift 2009

Endringsforskrift 2009 Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 1. oktober 2009 i medhold av lov 29.

Detaljer

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA

MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN PETROLEUMSTILSYNET TILSYNSAKTIVITETER UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA MEMORANDUM MELLOM ENERGISTYRELSEN OG PETROLEUMSTILSYNET OM TILSYNSAKTIVITETER OG UTVEKSLING AV INFORMASJON VEDRØRENDE UTVINNING OG OVERFØRING AV PETROLEUM FRA TRYMFELTET TIL HARALD-INNRETNINGEN Desember

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynsrapport - logistikk og konstruksjonssikkerhet Songa Dee 415001001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Kristian Kjeldstad og Jan Erik Jensen 13-14.9.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn innen beredskap og boring på Rowan Stavanger Aktivitetsnummer 414002002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med bruk av løfteutstyr på Valhallfeltet, samt tilsyn med arbeidsmiljøforhold på QP Aktivitetsnummer 010006044 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Fastsettelsesdokument juni 2006

Fastsettelsesdokument juni 2006 I veiledning til forskrift 31. august 2001 nr 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Til 2 Virkeområde med mer Under overskriften Begrepet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Oseberg C Aktivitetsnummer 001053025 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Beskrivelse Hjemmel Innsending til Kommentarer Rapportering av arbeidstimer

Beskrivelse Hjemmel Innsending til Kommentarer Rapportering av arbeidstimer Beskrivelse Hjemmel Innsending til Kommentarer Rapportering av arbeidstimer Avslutningsplan Opphør av virksomhet på landanlegg Boreprogram Hovedplan for bore- og brønnaktiviteter Informasjon om formasjonstest

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard

Begrenset Fortrolig. Leif J. Dalsgaard Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med styring av vedlikehold, driftsoppfølging, maritimt utstyr og systemer Aktivitetsnummer 411002003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo 1 Innhold Hva menes med barrierestyring? Sentrale regelverkskrav Notat Prinsipper for barrierestyring

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Ola Heia og Jan Erik Jensen 22.-24.11.2011

Begrenset Fortrolig. Jan Erik Jensen. Ola Heia og Jan Erik Jensen 22.-24.11.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn ombord på Scarabeo 5 innen forebygging av akutte utslipp Aktivitetsnummer 401001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet på Tjeldbergodden med styring av arbeidsmiljø og sikkerhetskritiske barrierer som skal redusere risiko Aktivitetsnummer 001904007 001904008 Gradering Offentlig

Detaljer

Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall. OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick

Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall. OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick Erfaring med levetidsforlengelse på Valhall OLF levetidsseminar 14. juni 2012 Graeme Dick Innhold Innledning Bakgrunnsinformasjon om Valhall Samtykkesøknader utarbeidet Utarbeidelse av søknadene Erfaringen

Detaljer

077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP

077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP 077 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FELLES BRUKERKOSTNADER FOR MOBILE RIGGER / BORESKIP Original versjon Nr.: 077 Etablert: 01.12.2002 Revisjon nr: 1 Rev. dato:01.01.09 Side: 2 INNHOLD

Detaljer

Regelverk 2011 og landanleggene

Regelverk 2011 og landanleggene Regelverk 2011 og landanleggene Terje Palmesen Statoil M&M Leder i L-8 1 - L-8: Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Høy Melkøya Aukra Offshore integrasjon Melkøya Kollsnes Sture Kårstø Tjeldbergodden Mongstad

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

ANBEFALTE RETNINGSLINJER. for. Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell

ANBEFALTE RETNINGSLINJER. for. Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell ANBEFALTE RETNINGSLINJER for Kompetansekrav til bore- og brønnpersonell Nr.: 024 Gjeldende fra dato: 01.01.93 Rev. nr: 02 Rev. gjeldende fra: 01.08.07 Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Revisjonsrapport Rapport

Revisjonsrapport Rapport Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med E.on Ruhrgas Norges (ERN) planlegging av brønn 31/8-1 Breiflabb. Aktivitetsnummer 026000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs,

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs, Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport innen beredskap samt boring og brønnteknologi i forbindelse med SUT verifikasjon for Maersk Reacher Aktivitetsnummer 400008002 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til:

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til: Rundskriv - Serie V Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSV 12-2014 Sdir : A: U: P: OFF: Hov: Andre: Sjøfartsdirektoratet 16 spesielt bemyndigete arbeidskontorer Utvalgte utenriksstasjoner Produsenter

Detaljer

Arne Mikal Enoksen. Deltakere i revisjonslaget JF, IF, SAA, OH, AME 2.10.2009

Arne Mikal Enoksen. Deltakere i revisjonslaget JF, IF, SAA, OH, AME 2.10.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Petro-Canada Norge AS forberedelser til boring av letebrønn 34/4-11 Aktivitetsnummer 025338003 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

082 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR

082 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR 082 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR AKSEPT OG DRIFT AV FLYTTBARE INNRETNINGER MED SAMSVARSUTTALELSE (SUT), ELLER SOM HAR STARTET SØKNADSPROSESSEN FOR SUT Original versjon Nr.: 082 Etablert:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL

074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL 074 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HELIDEKK PERSONELL Original versjon Nr.: 074 Etablert: 01.09.02 Side: 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Formål 3 2. Anvendelse 3 3. Målsetting og prinsipper 3

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport etter tilsyn med radio og telekommunikasjonssystemer på Ekofisk 2/4-H og med beredskap på Ekofisk 2/4-H, 2/4-Q, 2/4-C og 2/4-FTP. Aktivitetsnummer

Detaljer

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel

Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje og energidepartementet 16. August 2012 Eivind Reiten Mandatet Identifisere eventuelle hindre som

Detaljer

HMS-utfordringer i Nordområdene

HMS-utfordringer i Nordområdene HMS-utfordringer i Nordområdene Arbeidsseminar 5 Beredskap 2-3.05.2014, Tromsø Organisasjonenes syn på utfordringene Jan Vidar Gausel, Lederne Beredskap i sør og nord Forskrifter/regelverk Perioden 1970

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Høringsuttalelse - forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Det kongelige klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO 19.09.2014 Ekspederes kun per e-post: postmottak@kld.dep.no Vår ref. 14/4758 6 Deres ref. 14/523 Ansvarlig advokat Bjørn Terje Smistad

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Rune Schwebs

Begrenset Fortrolig. T-3 Rune Schwebs Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med beredskap og radio og telekommunikasjonssystemer på Brage 17112014-19112014 Aktivitetsnummer 028055004 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Eivind Sande. Svein Harald Glette, Odd Tjelta og Eivind Sande 26.10.2010

Begrenset Fortrolig. Eivind Sande. Svein Harald Glette, Odd Tjelta og Eivind Sande 26.10.2010 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med Petrojarl I - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer, brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 411001003 Gradering Offentlig Unntatt

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser

16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser 16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.12.2015 16-1. Løfteinnretninger. Administrative bestemmelser (1) For heis, rulletrapp, rullende fortau,

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Odd Tjelta

Begrenset Fortrolig. Odd Tjelta Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med barrierestyring, teknisk sikkerhet og elektro på Oseberg Sør Aktivitetsnummer 001079006 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H.

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med styring av vedlikehold på Statfjord C uke 45 2011 Aktivitetsnummer 001037014 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

The Norwegian Oil and Gas Association. Sikkerhetsforum - Brønnsikkerhet 7.februar, 2013. Jan Roger Berg

The Norwegian Oil and Gas Association. Sikkerhetsforum - Brønnsikkerhet 7.februar, 2013. Jan Roger Berg The Norwegian Oil and Gas Association Sikkerhetsforum - Brønnsikkerhet 7.februar, 2013 Jan Roger Berg Agenda Drilling Manager Forum - Deling av brønnhendelser i månedsmøtene Brønnsikkerhet for hele livssyklusen

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

B-ringroms monitorering i subsea brønner

B-ringroms monitorering i subsea brønner B-ringroms monitorering i subsea brønner Hilde Brandange Haga, Statoil Classification: Internal 2014-08-19 Mål og beskrivelse Utvikle og kvalifisere teknologi for kontinuerlig overvåking av trykk og temperatur

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold på Brage 001055005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer