SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl i møterom Lille Haldde

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf eller POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs - Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/10 10/1401 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Alta Torfinn Reginiussen/sign. Leder Mary-Ann Ring Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 10/1401 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/10 Hovedutvalg for helse- og sosial / Hovedutvalg for barn og unge 38/10 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunestyre vedtar at Alta kommune skal bosette 10 enslige mindreårige flyktninger med alder over 15år. 2. Tilbudet skal etableres som en del av Barn og unge tjenesten i kommunen og hjemles i Lov om barnevernstjenester. 3. Barn og unge sektoren gis fullmakt til å etablere tjenestetilbud innenfor de økonomiske rammer som de statlige overføringene gir. De statlige tilskudd til formålet overføres Barn og unge sektoren. Sektoren må evt foreta kjøp av tjenester fra andre dersom det er nødvendig. 4. Tilbudet skal utformes med basis i den kartlegging som er gjort av den enkelte flyktning i samsvar med IMDi sine kartleggingsverktøy. Den bærende strategien i bosettingen skal være å gjøre den enkelte flyktning mest mulig selvhjulpen. Så langt det er mulig og forsvarlig skal flyktningene bosettes i hus/leiligheter. 5. Det søkes etablert en ordning med hjelpeverger for de mindreårige flyktningene med en fast årlig godtgjøring stor kr pr flyktning. Arbeidet med å rekruttere hjelpeverger skal være et prioritert område for å sikre ungdommene best mulig hjelp når de bosettes. 6. Alta kommunestyre vil be Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) om å sikre at kommunen kan stille til rådighet nødvendige boliger for denne bosettingen. UBA vil være helt avgjørende i forhold til hvor raskt kommunen vil kunne bosette disse flyktningene. 7. Alta kommunestyre ber om at arbeidet med bosetting av mindreårige flyktninger fortløpende evalueres, og kommunestyret ber om at det rapporteres særskilt til kommunestyret etter første driftsår. Kommunestyret vil da evaluere arbeidet og gi videre styringssignal knyttet til eventuell bosetting av flere mindreårige flyktninger. Vedlegg: Prosjektrapport fra arbeidsgruppe Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Andre saksdok.: Kommunestyresak 103/09 Bosetting av flyktninger Prosjektbeskrivelse fastsatt av rådmannen Folkehelseinstituttet: Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale. Rapport 2009/11. Side 2 av 20

3 Kartleggings- og planverktøyet som skal sikre at enslige mindreårige som bor i statlige mottak, får oppfølging og tiltak i forhold til den enkeltes forutsetninger og behov, i asylsøkerfasen og ved bosetting. Veiledning Skjema for kartlegging og tiltak IMDi s brev av anmodning om bosetting av flyktninger Kommunestyre-sak 07/09 bosetting av flyktninger i Bakgrunn: Alta kommunestyre gjorde i sak 103/09 slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å imøtekomme anmodningen fra IMDi om bosetning av 30 voksne personer og er positiv til å ta imot 10 enslige mindreårige i jfr. pkt 2. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Flyktningetjenesten i NAV styrkes med 1 stilling finansiert av integreringstilskuddet. 2. Bosetting av enslige mindreårige må utredes nærmere i samarbeid med BUF etat, kommunalt barnevern og helsetjenesten. Kommunestyret ber om at saken utredes snarest og fremmes for kommunestyret i første kvartal Økte kostnader for Flyktningetjenesten som følge av økt bosetting finansieres av integreringstilskuddet. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak ba rådmannen om at sak vedrørende bosetting av enslige, mindreårige flyktninger ble utredet av Barn og unge sektoren i samarbeid med Helseog sosialsektoren Rådmannen utformet et mandat for prosjektet med basis i kommunestyrets vedtak og kommunens erfaringer. Mandat for prosjektet er behandlet politisk, og arbeidsgruppen ble bedt om å klargjøre følgende forhold: Framskaffe beslutningsgrunnlag for Alta kommunestyre i sak vedrørende etablering av tilbud til enslige mindreårige flyktninger herunder: Side 3 av 20 Bygningsmessige krav og utfordringer Driftsmessige krav og utfordringer - døgndrevet boenhet med nødvendige støttefunksjoner - evt. døgndrevet boenhet i kombinasjon med bosetting av enslige mindreårige flyktninger i familier. - bidrag fra kommunale tjenester så som helsetjenester i form av lege og psykologisk/psykiatrisk støtte, helsesøstertjenester, barnevernstjenester, habiliteringstjenester, skoletjenester (både grunn- og videregående skoles nivå). Avklare behov hos enslige mindreårige flyktninger utover kommunale tjenester så som fritidstilbud, leksehjelp, tolketjeneste etc. Juridiske forhold på individnivå som må avklares knyttet til behov for verge og framtidig permanent bosetting Juridiske forhold på systemnivå knyttet til forutsigbarhet knyttet til drift av et slikt tilbud for kommunen som tilbyder Avklare tilbudets organisatoriske og administrative plassering. Økonomiske forhold knyttet til etablering og drift så som - bygningsmessige kostnader

4 - personellkostnader i institusjon - følgekostnader knyttet til tilbud som skal ytes av andre kommunale tjenesteleverandører Avklare tilbudets samlede kostnader for Alta kommune samt tydeliggjøre nødvendig finansiering av tilbudet. Arbeidsgruppen som har forestått utredningen har bestått av følgende personer: Svein O Hansen, Ingunn Torbergsen, Ann Roarsen, Anita Alice Jensen, Prosjektrapporten følger som eget vedlegg. Bosetting av flyktninger i Alta. Leder Barn og unge tjenesten Nestleder helse og sosial sektor Flyktningehelsesøster Barn og unge tjenesten barnevernsfag For 2008 og 2009 ble bosettingstallet satt til 30 i hht anmodningen fra IMDi. På nyåret i 2009 ble kommunene i tillegg anmodet om økt bosetting, herunder bosetting av enslige mindreårige. Bosettingssaken ble behandlet i sin helhet i kommunestyret , som gjorde slikt vedtak: Kommunestyret vedtar at bosettingstallet endelig fastsettes til 30 flyktninger + familiegjenforeninger. Alta kommunestyre åpner for at det i særlige tilfeller kan gis bosetting for inntil 10 flyktninger fra det lokale flyktningemottaket i I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for 2009 ble det vedtatt at økt flyktningetilskudd som følge av økt bosetting skal tilføres helse/sosial og barn/unge-sektoren. Utviklingstrekk bosetting av flyktninger i Alta: År Vedtatt bosettingsmål Reell bosetting Utflytting Sum Bosatt Familie + sekundær Sum bosetting Side 4 av 20

5 sum Bosettingen de siste årene til og med 2007 bestod mest av enslige menn. Kvinner og barn ble hovedsaklig bosatt ved familiegjenforening. For 2008 og 2009 er det i hovedsak bosatt overføringsflyktninger (OFF) fra Nepal som mest består av familier. I tillegg er det bosatt noen fra lokalt mottak. I tillegg til bosatte flyktninger har Alta mottak personer som i utgangspunktet har midlertidig opphold i Alta i påvente av behandling av søknader om varig opphold i Norge. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Med enslige mindreårige flyktninger menes barn og unge under 18 år som kommer til riket uten foreldre eller andre med foreldreansvar og som er innvilget oppholdstillatelse. Enslige mindreårige kan komme til landet; Alene og uten nær slektstilknytning i Norge. Alene men med nær familie i Norge som etter særskilt vurdering kan være aktuelle omsorgspersoner for den enslige mindreårige. Sammen med en eller flere følgepersoner over 18 år som etter særskilt vurdering kan være aktuelle som omsorgspersoner for den enslige mindreårige. Enslige mindreårige skal prioriteres for rask og god bosetting, og det er et mål at bosetting skal skje innen tre måneder etter at de har fått oppholdstillatelse i Norge. I 2009 ble det bosatt 606 enslige mindreårige i norske kommuner. I 2010 er behovet anslått til om lag 1600 plasser. Alta kommunestyre sitt vedtak om å legge til rette for bosetting av mindreårige flyktninger innebærer en imøtekommelse av anmodningen fra nasjonale myndigheter. Alta har muligheter for å kunne tilby mindreårige flyktninger et godt bosted med et bredt utdanningstilbud, gode kulturtilbud og et variert arbeidsmarked. Noen vil hevde at bosetting av mindreårige flyktninger er en oppgave som vil utfordre samfunnet på mange områder. Imidlertid er det viktig å ha for øye at Alta må se det som en del av vårt samfunns solidaritetsansvar å bidra til at mindreårige flyktninger får et godt bosted med gode utviklingsmuligheter. Antallet flyktninger og asylsøkere er ikke spesielt høyt i Alta kommune. For kommunen er flyktningene en berikelse i det kulturelle mangfoldet, og de representerer et betydelig tilskudd til kommunen i form av kompetanse og arbeidskraft. For Alta kommune vil bosetting av flyktninger være et viktig bidrag i å styrke vekstkraft og gi muligheter for videre positiv utvikling i Alta. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige For at enslige mindreårige flyktninger skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, mottar kommuner som bosetter enslige mindreårige et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med det året flyktningen fyller 20 år. Tilskuddsbeløpet for 2010 er på kr per år per person. I tillegg til tilskuddene, får kommunene refusjon fra staten for å dekke utgifter til eventuelle kommunale barneverntiltak utover kommunenes egenandel, som er kr Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bokollektiv. Side 5 av 20

6 Varierende behov 1. oktober 2008 overtok Bufdir ansvaret for å bosette de enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse, mens IMDi har ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år. Bosettingen av enslige mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene. Dette innebærer både et behov for plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet. Det er imidlertid ikke slik at alle disse ungdommene representerer tunge barnevernssaker. Enslige mindreårige vil ha behov for varierende grad av oppfølging i kommunen. Alle vil ikke ha behov for det som betegnes som tradisjonelle barnevernstjenester. Enslige mindreårige flyktninger er ikke nødvendigvis annerledes enn andre barn og unge, og det viktigste behovet er ofte å ha en voksen omsorgsperson tilgjengelig. Hvordan foregår bosettingen? Bosettingsarbeidet med enslige mindreårige kan deles inn i to faser: Fase 1: Bosettingsforberedende arbeid i mottak: Kartleggings- og kvalifiseringsarbeid fram mot bosetting. For de over 15 år utarbeides det en Individuell kompetanse og tiltaksplan (IKTP). Dette er kartleggingsverktøy som utarbeides for å hjelpe kommunen å vurdere hvilke tiltak og tilbud som vil være aktuelle ved bosetting. Fase 2: Konkrete bosettingsarbeid Det konkrete bosettingsarbeidet starter når vedtak som danner grunnlag for bosetting er fattet. Dette arbeidet tar utgangspunkt i informasjonen som fremkommer i IKTP. IMDi kontakter kommuner som har vedtak om bosetting av enslige mindreårige med forespørsel om bosetting. Sier kommunen ja til forespørselen, avtales tidspunkt for bosetting. Kommunen mottar da OP eller IKTP for vedkommende. På bakgrunn av den individuelle kartleggingen som er gjort i asylsøkerperioden avgjør kommunen hva slags bo- og omsorgstilbud den enslige mindreårige er mest tjent med. Eksempel på vanlige bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige: 1. Bosettes sammen med slekt eller fosterhjem Som regel enslige mindreårige under 15 år 2. Institusjon For enslige mindreårige som har særskilte behov 3. Bofellesskap 3-5 ungdommer bor sammen, fulltidsbemanning / turnusordning etter behov Som regel enslige mindreårige over 15 år 4. Bolig med oppfølging Bosettes i bokollektiv/hybel, ikke fulltidsbemannet, får oppfølging etter behov Som regel enslige mindreårige over 15 år Bufetats ordninger for kommunale barneverntiltak Side 6 av 20

7 Målet med ordningen er å bosette enslige mindreårige så raskt som mulig i individuelt tilpassede bo- og omsorgstiltak. Refusjonsordningen fra Bufetat forutsetter at enslige mindreårige flykninger bosettes i regi av kommunens barnevern. Tiltak kan være bofelleskap, fosterhjem (inkludert slektsplassering) eller andre botiltak tilpasset barn Enslige mindreårige kan få refusjon for utgifter frem til fylte 20 år Eksempler på utgifter som kan dekkes ved bofellesskap er husleie og utgifter til livsopphold og andre nødvendige utgifter for den enkelte enslige mindreårige, eksempelvis leksehjelp, støttekontakt og fritidsaktiviteter. Samarbeid og samhandling Vanligvis har flyktningetjenesten en sentral rolle ved bosetting av flyktninger. Ved bosetting av mindreårige enslige flyktninger tilrås det at dette ansvaret etableres i Barn og unge tjenesten. Begrunnelsen for dette valget er knyttet til to forhold: flyktningenes alder og valget om å foreta plasseringene i medhold av lov om barnevernstjenester. Flyktningetjenesten er en del av NAV. Flyktningetjenestens hovedoppgave er bosetting og integreringsarbeid av flyktningene i Alta. Flyktningetjenesten besitter kompetanse på mange forhold knyttet til bosetting. Det er viktig å sikre at denne kompetansen deles med Barn og unge tjenesten med sikte på å gi de mindreårige flyktningene et så godt tilbud som mulig. Der er mange frivillige organisasjoner som kan bidra på viktige områder i å skape gode fritidstilbud og bidra til inkludering i Alta samfunnet. Sisa er en del av denne frivilligheten, og Sisa har unik kompetanse som må kobles til kommunens arbeid med integrering av de mindreårige flyktningene med særlig vekt på å sikre integrering i fritidstilbud. Kommunen har etablert en egen flyktningehelsesøstertjeneste, og det er avsatt en 30% legestilling knyttet til flyktninger. Barn og unge sektoren har ikke stillinger som i utgangspunktet er opprettet for ivaretakelse av flyktninger og asylsøkere. Disse gruppene gis opplæring i norsk og samfunnsfag gjennom introduksjonsordninger for voksne. For barn i barnehage og grunnskolealder gis det særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring. Statistikken skiller ikke her mellom flyktninger asylanter og andre grupper fremmedspråklige. Ved utgangen av 2009 var 16 årsverk knyttet til særskilt språkopplæring for grunnskolebarn og voksne. Kartlegging av mindreårige flyktninger Statlige mottak for asylsøkere har fått pålegg om å kartlegge alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Individuell kartlegging og tiltaksplan skal bidra til å sikre at enslige mindreårige i statlige mottak får systematisk, individuelt tilpasset støtte, oppfølging og tiltak i forhold til sine forutsetninger og behov. Den skal være en del av grunnlaget for vedtak om bosetting og tilrettelegging av god bo- og omsorgsløsning, eller for tilrettelegging av familiegjenforening, tilbakevending eller retur. Opplysningene i Individuell kartlegging og tiltaksplan skal brukes i henhold til lovverkets bestemmelser om offentlighet (Off.loven 5a) og om taushetsplikt Side 7 av 20

8 (Forvaltningsloven 13-13f). Det er Lov om behandling av personopplysninger som regulerer bruken av de opplysningene som blir gitt her. Hjelpevergens oppgaver Hjelpeverge/verge for en enslig mindreårig har ansvar for å følge opp at hans eller hennes behov og juridiske rettigheter blir ivaretatt i Norge. Hjelpevergen opptrer på vegne av barnet/ungdommen og skal ta beslutninger i forhold som er bestemmende for ungdommens/barnets juridiske og økonomiske interesser. Opplysningene i Individuell kartlegging og tiltaksplan skal brukes i henhold til lovverkets bestemmelser om offentlighet (Off.loven 5a) og om taushetsplikt (Forvaltningsloven 13-13f). Det er Lov om behandling av personopplysninger som regulerer bruken av de opplysningene som blir gitt her. Loven forutsetter at det er gitt samtykke til at informasjonen kan overføres til andre som har bruk for den. Enslige mindreårige selv har ikke myndighet til å gi sitt samtykke fordi de er under myndighetsalderen. Derfor må hjelpevergen gi samtykke på vegne av barnet/ungdommen om at slik informasjon kan gis videre. Generelt er det følgende instanser som har bruk for opplysningene i Individuell kartlegging og tiltaksplan: Mottakspersonalet som har ansvar for den daglige omsorgen og oppfølgingen av den enslige mindreårige Skolen der den enslige mindreårige går (avgrenset informasjon) for å tilrettelegge opplæringen best mulig Kommunen som skal bosette den enslige mindreårige for å finne best mulig bo- og omsorgsløsning Hjelpeverge skal gå god for at den informasjonen som er skrevet inn i Individuell kartlegging og tiltaksplan, kan oversendes til navngitt instans med navngitt saksbehandler. Din underskrift i samtykkeerklæringen i det dokumentet som sendes videre, er helt nødvendig. Arbeidsgruppen har avgitt slike tilrådinger i saken: Med bakgrunn i den dokumentasjon prosjektgruppa har fremskaffet gjennom prosjektperioden tilrås følgende: a) Alta kommune tilrås å ta i mot inntil 10 mindreårige flyktninger over 15 år. Argumentasjon: Prosjektgruppas tilråding baserer seg på de besøk og de samtaler vi har hatt med andre kommuner som bosetter mindreårige flyktninger. Gruppa over 15 år er mer selvstendige og krever mindre tilrettelegging fra kommunens side. Belastningen på øvrige kommunale tjenester ser ut til å være mindre for denne gruppa enn gruppa under 15 år og det kan være klokt å vinne erfaringer bygge opp en organisasjon for gruppa over 15 år før kommunen eventuelt velger å ta i mot gruppa under 15 år. For gruppa over 15 år ser det ut til at kommunen står relativt fritt i forhold til organisasjonsform. Side 8 av 20

9 Tilrådingen er også basert på at refusjonsordningene fra Bufetat er såpass gunstige at det neppe vil påføre Alta kommune økonomiske utlegg. b) Organisasjonsform: Alta kommune tilrås å bosette mindreårige flyktinger over 15 år i hus/leiligheter i Sentral-Alta. Argumentasjon: Prosjektgruppa har sammenlignet to måter å organisere bosetting av mindreårige flyktninger på der Tromsø kommune har valgt bofellesskap som sin løsning, mens Vadsø kommune har valgt å bosette mindreårige flyktinger over 15 år i hus/leiligheter. Begge har valgt bosetting forankret i barnevernloven. Å bosette denne gruppa i hus/leiligheter ser ut til å gi større integreringsgevinst enn i bofellesskap. Flyktningene tvinges i større gard til å snakke norsk ved all kommunikasjon med omverdenen og de øves opp til stor grad av selvstendighet ved å måtte ta hånd om egne liv i alle henseender. Denne organisasjonsmåten ser også ut til å være mer fleksibel i forhold til å gi rett hjelp til rett tid det vil si at de som både kan og ønsker å klare seg selv gis anledning til det mens de som har større behov lettere kan får individuell tilrettelegging. I denne sammenheng blir det også lettere å styre ressursinnsatsen etter individuelle behov. Det er ikke prosjektgruppas mening at bofellesskap er en dårlig måte å organisere hjelp og oppfølging på for mange asylsøkere kan det oppleves som trygt og gi en fellesskapsfølelse i bo i et bofellesskap men gevinsten i forhold til integrering og selvstendighet ser ut til å være større ved å bo i hus/leiligheter der de tidlig må lære seg å ta hånd om egne liv. Ett av medlemmene i prosjektgruppa har tatt dissens på tilrådinga og ønsker å fremme følgende forslag: Selv om de fleste enslige mindreårige flyktninger er ressurssterke ungdommer, må de likevel anses å være en særlig sårbar gruppe. Vi vet at faktorer både før, under og etter migrasjonen påvirker den psykiske helsen. En rapport publisert fra folkehelseinstituttet angir at enslige mindreårige har en betydelig høyere andel psykiske plager enn norske ungdommer som bor med familiene sine. Mange er ensomme og mangler trygge relasjoner. Anbefalinger fra RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) er tett oppfølging med nære omsorgspersoner og tilgjengelige voksne. Econ rapporten (Barne og likestillingsdepartementet) anbefaler at det foretas en individuell kartlegging for å finne det beste boalternativet, og at det er stor grad av voksenkontakt og nære omsorgspersoner tilgjengelig. 1. Min anbefaling er derfor at enslige mindreårige flyktninger plasseres i et bofellesskap eller evt. i boliger som ligger nært sammen. Det bør være tilgjengelige voksne hele døgnet. Side 9 av 20

10 Etter hvert flytter de ut av bofellesskapet, men bør fortsatt ha mulighet til nær kontakt med bofellesskapet. 2. Enslige mindreårige flyktninger bør følges tett opp av hjelpeapparatet i kommunen. c) Alta kommune tilrås å organisere tilbudet som en egen virksomhet under Barnunge. Argumentasjon: o o o o o Sektoren har ansvar for barn- og ungdom mellom 0-18 år der mindreårige flyktninger vil inngå innenfor samme ansvarsområde. Sektoren har barnevernfaglig kompetanse som vil sikre et kvalitetsmessig god innhold i tilbudet til gruppen mindreårige asylsåkere samtidig som denne kompetansen er viktig i forhold til å få refundert alle utgifter denne bosettinga påfører kommunen. Sektoren har ansvar for deler av fritidstilbudet til aldersgruppa 0-18 år og kan gjennom etablerte systemer gi tilbud til mindreårige asylsøkere. Fritid med bistand kan være en metode for integrering av målgruppa blant jevnaldrende i kommunen. Sektoren har ansvar for opplæringstilbudet for barn-og ungdom mellom 6-16 år og for Voksenopplæringa. En av variantene vil være aktuell opplæringsarena for gruppen mindreårige asylsøkere. Sektoren har ansvar for helsestasjon og skolehelsetjenester for barn og ungdom fra 0 18 år der gruppen mindreårige flyktninger også inngår. d) Alta kommune tilrås å organisere opplæringstilbudet til enslige mindreårige flyktninger under Alta Voksenopplæring. Argumentasjon: Prosjektgruppa erfarer at mange kommuner velger å legge opplæringstilbudet for enslige mindreårige flyktninger til Voksenopplæringa. Begge kommunene vi besøkte Tromsø og Vadsø hadde også organisert tilbudet under Voksenopplæringa. For å sikre rask integrering i det norske samfunnet er norskkunnskaper og kunnskaper om samfunnet av vital betydning. Vadsø kommune hadde valgt en modell der Voksenopplæringa hadde ansvaret for opplæringa, men at tilbudet var lokalisert til Vadsø videregårende skole. Fordelen med en slik modell er at gruppa enslige mindreårige asylsøkere får treffe jevnaldrende ungdommer gjennom utdanningsløpet og vi får en glidende overgang fra introduksjonsprogrammet til inntak videregående skole. Prosjektgruppa har ikke utredet en slik modell, men Alta videregående skole og Alta voksenopplæring har prøvd den ut uten særlig hell. Alta Voksenopplæring har årelang erfaring i å gi opplæring til voksne flyktninger og asylsøkere med tilnærmet lik bakgrunn som gruppen enslige mindreårige flyktninger. Prosjektgruppas tilråding er fundert på at Alta Voksenopplæring har nødvendig kompetanse i forhold til: å gi tilpassa og god norskopplæring. Side 10 av 20

11 å formidle god og nødvendig kunnskap om det norske samfunnet å møte denne gruppa med nødvendig kulturforståelse.. Kapasiteten i skole / barnehage Alta Voksenopplæringssenter vil kunne bygge opp kapasitet til å ivareta språkundervisningen også for denne elevgruppen. Kostnadene må dekkes av de tilskudd kommunen får for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Disse elevene vil ha rettigheter på opplæring i medhold av opplæringslova: 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Disse elevene skal ha et tilbud som i omfang (antall timer) og i kvalitet sikrer disse elevene et tilbud på linje med andre elever i skolen. I tillegg til de direkte kostnadene som følge av særskilt norskopplæring følger kostnader knyttet til andre tjenester i Barn og unge sektoren: Kostnader knyttet til PP-tjenester Kostnader knyttet til generelle helsesøstertjenester som et ledd i skolehelsesøstertjenesten Kostnader knyttet til habiliteringstjenesten Kostnadene som følger av disse forhold er ikke beregnet. Det er heller ikke beregnet kostnader knyttet til administrasjon og vikarkostnader. Kapasiteten i andre kommunale tjenester Bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger innebærer at kommunen får 10 nye innbyggere som skal ha kommunale tilbud. Bosettingen planlegges foretatt med hjemmel i barnevernsloven, og det vil medføre behov for å styrke denne tjenesten med ca ½ stilling. Helsetjenester vil selvsagt også bli påkrevet, og det må beregnes en økning i ressurs til helsesøstertjenester med ca 30%. Økt bosetting kan også gi en økt belastning på øvrige helsetjenester slik som laboratoriet, legevakta og miljørettet helsevern. Usikkerhet knyttet til flyktningenes faktiske situasjon knyttet til særlig behov for psykiatrisk oppfølging må følges årvåkent slik at vi sikrer disse innbyggerne et tilbud på linje med kommunens øvrige innbyggere. Det er tilsvarende usikkerhet knyttet til 2.linjetjenestene sin kapasitet dersom noen av flyktningene har alvorlige psykiske lidelser. Side 11 av 20

12 Integreringen i lokalsamfunnet Flyktningene må vurderes som en ressurs i vårt samfunn, og vår evne til å gi de rett hjelp vil bidra til at disse blir produktive innbyggere som vil være med å bygge Alta samfunnet videre. Evalueringsrapporten fra 2007 viste at Alta kom godt ut i forhold til deltakelse i yrkeslivet og utdanning, men dårligere når det gjaldt deltakelse i organisasjonslivet, fritidsaktiviteter, foreldremøter og god trivsel. Svært mange kommuner sliter med det samme. Foretatte intervju med utflyttede flyktninger tydet på det. Situasjonen på ny boplass var ikke bedret verken når det gjaldt venner eller jobb. Det er viktig at vi i arbeidet med å bosette disse enslige, mindreårige flyktningene lykkes i å inkludere disse i de fritidstilbud som finnes i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Inntekter Kommunen vil motta integreringstilskudd for enslige mindreårige flyktninger i 5 år etter bosetting. Tilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og klare seg selv. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort.. Tilskuddbeløpet for 2010 er på kr ,- over 5 år, der det utbetales mest de 2 første årene. Satsene justeres hvert år. Særskilt kommunalt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 18 år kommer i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år, og utbetales selv om personen har fylt 18 år ved bosettingen. Tilskuddet er på kr ,- per år per barn og differensieres etter bosettingstidspunkt i bosettingsåret. Ekstra engangstilskudd på kr ,- kan tildeles for personer med alvorlige kjente funksjonshemminger og atferdsvansker. Tilskuddet skal dekke kommunens ekstraordinære utgifter. Kommunen vil motta særskilt tilskudd til norsk- og morsmålopplæring i grunnskolen for barn i skolepliktig alder som omfattes av integreringstilskuddordningen (skoletilskudd). Tilskuddet for 2010 er på kr ,- per barn og utbetales for barn som er født i perioden For enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen fra 16 år og oppover utbetales det tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Målet er å bidra til at kommunene oppfyller sin plikt etter introduksjonsloven og tilbyr personer med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap denne opplæringen slik at de lærer tilstrekkelig norsk i løpet av de fem første årene i landet til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. Kommunen skal organisere opplæringen i henhold til de målsettinger, krav og retningslinjer som er fastsatt i introduksjonsloven med forskrifter. Kommunen vil motta et tilskudd på kr ,- per person utbetalt over 3 år. Eksempel på tilskudd i en 5-årsperiode for 10 enslige mindreårige som er 17 år ved bosetting: Side 12 av 20

13 Tilskuddsbeløp år 1 Sats per bosatt Sum 10 bosatte Integreringstilskudd år 1 Kr ,- Kr ,- Særskilt tilskudd for enslig mindreårig Kr ,- Kr ,- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kr ,- Kr ,- Sum år 1 Kr ,- Kr ,- Tilskuddsbeløp år 2 Sats per bosatt Sum 10 bosatte Integreringstilskudd år 2 Kr ,- Kr ,- Særskilt tilskudd for enslig mindreårig Kr ,- Kr ,- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kr ,- Kr ,- Sum år 2 Kr ,- Kr ,- Tilskuddsbeløp år 3 Sats per bosatt Sum 10 bosatte Integreringstilskudd år 3 Kr ,- Kr ,- Særskilt tilskudd for enslig mindreårig Kr ,- Kr ,- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kr ,- Kr ,- Sum år 3 Kr ,- Kr ,- Tilskuddsbeløp år 4 Sats per bosatt Sum 10 bosatte Integreringstilskudd år 4 Kr ,- Kr ,- Særskilt tilskudd for enslig mindreårig Kr ,- Kr ,- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kr. 0,- Kr. 0,- Sum år 4 Kr ,- Kr ,- Tilskuddsbeløp år 5 Sats per bosatt Sum 10 bosatte Integreringstilskudd år 5 Kr ,- Kr ,- Særskilt tilskudd for enslig mindreårig Kr. 0,- Kr. 0,- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kr. 0,- Kr. 0,- Sum år 5 Kr ,- Kr ,- Sats per bosatt Sum 10 bosatte Sum tilskudd år 1-5 Kr ,- Kr ,- Utgifter Ved å bosette enslige mindreårige flyktninger i medhold av lov om barnevernstjenester fører til at mange utgifter knyttet til tilbud til barna dekkes særskilt fra Bufetat. Denne modellen er brukt av de kommunene som vi har sett nærmere på gjennom studiebesøk. Informasjon fra Bufetat sin hjemmeside: Side 13 av 20

14 Kommunen får refundert utgifter til kommunale barneverntiltak til barnet fyller 20 år. Refusjonene dekker bo og omsorgstiltak etter vedtak i barnevernloven 4-4, 4-6, 4-8, 4-12 og Slike tiltak kan være bemannet bofellesskap, fosterhjem (inkl. slektsplassering) eller hybler med tilsyn. Forsterket fosterhjem og dobbelttiltak dekkes dersom det er forhåndsavtalt med Bufetats fagteam. Behøver barnet tiltak fra det statlige barnevernet skal kommunen ta kontakt med Bufetats fagteam for å avklare tiltak før vedtak fattes. Utgifter som dekkes av særskilt refusjon fra staten: lønn til personalet i kommunale botiltak lønn i forbindelse med etablering av nytt tiltak, før den første enslige mindreårige flytter inn i botiltaket; inntil tre måneder for leder og én måned for ansatte veiledning av fosterforeldre utgifter til livsopphold andre nødvendige tiltak for støtte og oppfølging begrunnet i den enkelte enslige mindreåriges særskilte behov husleie renter på boliglån for botiltak kommunen eier løpende driftsutgifter til botiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring innkjøp av bil for tiltak, dersom innkjøpsutgifter fordeles over flere år gjennom avskriving eller leasingutgift på bil Utgifter som ikke dekkes: kjøp av bolig eller tilpasning av bolig kjøp av møbler eller annet inventar og utstyr til boligen kjøp av bil som engangsutgift kostnader i forbindelse med skole/utdanning (med unntak av leksehjelp) helsetjenester reiser til hjemlandet eller andre land vergelønn tolk utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet ekstrautgifter i henhold til ansvars- og betalingsrundskrivet Q-06/2007 Barnetrygd og bidrag. Barnetrygd og bidragsforskudd kan utbetales til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn, også for de som bor i fosterhjem og institusjon (jf. Ot.prp. nr ), inklusive enslige mindreårige som bor i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Barnetrygden skal også bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av enslige mindreårige som bor i kommunale bo- og omsorgstiltak som f eks bokollektiv. Barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, kan få utbetalt bidragsforskudd. Side 14 av 20

15 Barnetrygden og bidragsforskuddet skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Det er rimelig at kommunen ved beregning av refusjon tar hensyn til at barnetrygden og bidragsforskuddet skal være et tilskudd til løpende underhold. Utvidet barnetrygd og bidragsforskudd utgjør samlet kr ,- per måned inntil fylte 18 år, deretter 4.500,- per måned. Barnetrygd og bidrag utbetales til hjelpevergen. Styrking av barnvernet: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger vil kreve økte ressurser innen barnevern og flyktninghelsetjenesten. Barnevernet vil ha behov for en 50 % stilling som saksbehandler for å sikre individuell kartlegging av eventuelle hjelpebehov, oppfølging/evaluering av tiltaksplaner som skal være i følge med ethvert vedtak, samarbeid/koordinering i forhold til andre samarbeidspartnere, etc. Helsetjenester: Flyktninghelsetjenesten består i dag av 2 hele helsesøsterstillinger og 30 % legeressurs (2 leger). Tjenesten er kapasitetsmessig presset pga store utfordringer ifm tuberkulosearbeidet i tillegg til ordinær kartlegging og oppfølging av flyktninger. Flyktninghelsetjenesten har ansvaret for kartlegging og oppfølging av flyktningbarnas fysiske og psykiske helse. Dette arbeidet er ressurskrevende og vil medføre behov for å styrke tjenesten med helsesøster i 30 % stilling. Legeressursen med 30 % stilling må opprettholdes. Hjelpeverger: For å bedre rekruttering av hjelpeverger for enslige mindreårige bør kommunen vurdere å avlønne vergene på samme måte som f.eks Vadsø kommune gjør, ved å lønne hjelpevergene med kr ,- per år. Dette vil medføre en årlig utgift på kr ,- som kan dekkes av integreringstilskuddene. Årlige utgifter for Alta kommune Saksbehandler barnevernet 50 % stilling Kr ,- Skoletilbud: Lønn lærer: kr Materiell, drift: kr Skyss kr Administrasjon 20% kr Reserve/oppstartsutgifter/inventar kr Kr Utgifter ift. Bufetat sitt rundskriv over div. utgifter som ikke refunderes: tolketjeneste, reiser, kjøp av bolig, møbler/inventar, helsetjenester, m.m. Kr Flyktninghelsesøster 30 % stilling Kr ,- Lønn til hjelpeverger (10 stk x ,-) Kr ,- Side 15 av 20

16 Reserve Kr Sum årlige utgifter Kr ,- En nøktern tilnærming i forhold til kommunens samlede tilbud og kostnader samt finansiering av tilbudet gjennom statlige overføringer kan synliggjøres slik: Sum tilskudd: Tilskudd pr beboer over en 5-år periode: kr Tilskudd 10 beboere over en 5-års periode: kr * 10 = kr Utgifter Alta kommune: Årlige utgifter som ikke refunderes fra Bufetat: kr Utgifter 10 beboere over en 5-års periode: kr * 5 = kr Det er satt av en årlig reserve på kr i hvert av de 5 årene. Denne reserven forventes å bli brukt til uforutsette utgifter og tiltak som ikke er kommet med i overslaget. Vurdering: Vurderingene under søker å avklare de forhold som er beskrevet i det mandat rådmannen vedtok for prosjektet. Samtidig er det i arbeidet med bosetting av mindreårige flyktninger mulig å velge ulike prinsipielle tilnærminger til bosettingsstrategi. Den ene betraktningen gis betegnelsen klient strategien der mange perspektiv bygger opp om en tenkning der de enslige mindreårige flyktningene i stor grad og over lang tid har store behov for hjelp i alle faser av sine liv. Den andre betraktningen gis betegnelsen selvhjelp-strategien der mange perspektiv bygger opp om en tenkning der de enslige mindreårige flyktningene skal få hjelp og bistand basert på individuelle behov på linje med andre innbyggere. Mellom de to strategiene er der selvsagt møtepunkter og alternativer som bygger bro mellom disse strategiene. I samsvar med arbeidsgruppa sin tilråding legges det til grunn her at vi skal bosette enslige mindreårige flyktninger ut fra at de er innbyggere som skal få den hjelp de trenger ut fra individuell vurdering med basis i de rettigheter alle innbyggere har. Det innebærer at de enslige mindreårige flyktningene skal bosettes i bofellesskap, og at hjelpetilbud skal vurderes individuelt med basis i den kartlegging som er foretatt av den enkelte. Det vurderes som den beste løsning i forhold til å lykkes i integreringsarbeidet at vi sikrer at de enslige mindreårige gis den samme type hjelp og bistand som andre enslige mindrerårige ville få i vår kommune. Bygningsmessige krav og utfordringer: Uavhengig av driftsform som velges vil det være behov for boliger med flere soverom for å bosette enslige mindreårige flyktninger. Slike boliger kan anskaffes av Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) og finansieres gjennom husbanken. Husbanken tilbyr ulike støtteordninger til kommuner ved leie og kjøp av boliger til enslige mindreårige. Inntil 40 prosent tilskudd gis til kjøp av boliger som skal brukes til bosetting av denne gruppen. Resten kan finansieres ved hjelp av grunnlån fra Husbanken, med opptil 50 års nedbetalingstid. Husbanken kan også finansiere Side 16 av 20

17 nødvendig ombygging av boliger som kjøpes. Det kan også være aktuelt med bostøtte for enslige mindreårige over 18 år, noe som vil være med på å redusere husleia ytterligere for den enkelte. I tillegg kommer refusjonsordningen til Bufetat som igjen kan betjene kostnadene knyttet til boligfremskaffelsen, herunder renter og avdrag på lån, samt kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av boligene. Dermed vil boliginvesteringen i praksis gå i null for kommunens del. I tillegg kan kommunene benytte disse utleieboligene til andre vanskeligstilte som de har ansvar for å bosette. Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) vil være det beste redskapet fordi det er en profesjonell aktør i anskaffelse og drift av boliger, og det vil være avgjørende at UBA blir en aktiv partner i å anskaffe 2 eller 3 boliger som kan dekke behovene for de første 10 mindreårige flyktningene. Disse boligene må ha en geografisk plassering mest mulig sentralt i Alta. Driftsmessige krav og utfordringer: I forhold til integreringsperspektivet er det svært viktig å gi et meget godt skoletilbud til mindreårige flyktinger når de ankommer kommunen. Vadsø kommune har som uttalt målsetting at alle bør ha gjennomført kvalifiseringsprogrammet i norsk og samfunnskunnskap i løpet av de første 2-3 årene noe de stort sett også klarer å gjennomføre. Gevinsten er at gruppa enslige mindreårige flyktinger kan starte på videregående skole etter 2-3 år - eventuelt skaffe seg jobb. Alta voksenopplæringssenter har nødvendig kompetanse og erfaring med å gi opplæring til flyktninger og asylsøkere med variert skolebakgrunn. I tillegg til at denne gruppa har mangelfulle norskkunnskaper, er det mange som har svært mangelfull skolegang fra hjemlandet og må karakteriseres som analfabeter. Voksenopplæringa har lang erfaring med å tilrettlegge opplæringstilbudet med bakgrunn i den enkeltes faglige ståsted. I tillegg har Voksenopplæring opparbeidet en betydelig kulturell kompetanse. Avklare behov hos enslige mindreårige flyktninger utover kommunale tjenester så som fritidstilbud, leksehjelp, tolketjeneste etc.: Tolketjenester er nødvendige for å sikre kommunikasjon med flyktningene. Slik tolketjeneste må prioriteres høyt, og den må være tilgjengelig både for de voksne som skal arbeide med/for ungdommene i boligene, for hjelpeverger, i skolen og i fritidsdelen. Det vil være størst behov for tolketjenester den første tiden. Det innebærer også at kostnadene for tolketjeneste vil være størst det første året. Avgjørende for suksess i bosetting og integrering vil være at ungdommene får effekt av sitt skoletilbud. Godt skoletilbud og god leksehjelp vil derfor være et viktig bidrag for å sikre den faglige framgangen som elevene må ha for å kunne nyttiggjøre seg et undervisningstilbud på videregående skoles nivå. Det konkluderes med at leksehjelp og tolketjenster må anses som helt nødvendige tjenester. Tilrettelegging for fritidsdelen må bygge på selvhjelp-strategien, men det må sikres at ungdommene kartlegges mht interesser, og de må introduseres til mulige fritidstilbud. Her vil vi i stor grad trekke veksler på frivillige organisasjoner, og det vil være hensiktsmessig å bruke Fritid med bistand som metode. Side 17 av 20

18 Selv om Vadsø kommune ikke har en aktiv politikk i forhold til å tilrettelegge fritidstilbud til nevnte gruppe, lykkes de i stor grad med sin integreringspolitikk. Dette kan leses av kommunens egen statistikk knyttet til den lave andelen sosialhjelpmottakere for nevnte gruppe og den tid flyktingene bruker på kvalifiseringsprogrammet. Alta kommune må sikre at flyktningene ikke isolerer seg, og vi må være forberedt på å sette inn tiltak i form av hjemmebesøk dersom beboere isolere seg eller ikke møter på skolen. Vi må som kommune sikre et system der vi gir frihet under ansvar, men der vi følger opp hvert enkelt individ ut fra den utvikling som vises. Vi må sikre at der er voksne som følger opp flyktningene, og vi må bidra til at der er viktige voksne som disse kan henvende seg til for å få hjelp og råd. Der er ingen fasit på hvor mye det kommunale hjelpeapparatet skal sette inn av ressurser for å aktivisere flyktningene på fritida. For mye organisering av fritida kan føre til tillært hjelpeløshet, kravmentalitet eller avhengighet av et støtteapparat. Kommunen må sikre en bemanning og en oppfølging gjennom kommunens aktivitetsteam som må overvåke tilbaketrekking og isolasjon hos den enkelte. Juridiske forhold på individnivå som må avklares knyttet til behov for verge og framtidig permanent bosetting I samtaler med IMDI, Bufetat og kommunens jurist fremkommer følgende i forhold til verge og fremtidig permanent bosetting: o Det settes krav om at det skal opprettes verge for mindreårige flyktninger under 18 år. o Etter 18 år betraktes flyktninger som voksen og krav om verge faller bort. o Introduksjonsprogrammet for enslige mindreårige asylsøkere har en ramme på 5 år, der tenkningen fra IMDI er at flyktningene etter dette skal være integrert i det norske samfunnet. I dette ligger at statens/kommunens forpliktelser kun vil gjelder tjenester som befolkningen for øvrig. Ungdom under 18 år uten foresatte skal ha en hjelpeverge eller verge (hvis foreldre er bekreftet døde) ved opphold i Norge. Vergen har ansvar i foreldres sted i forhold til omsorgstilbud, økonomi og skole. Som umyndige er enslige mindreårige flyktninger avhengige av bistand fra sin verge i forholdsvis enkle spørsmål som flyttemelding, åpne bankkonto, skrive under søknad om oppholdstillatelse, pass eller arbeidstillatelse. Uten flyttemelding får de ikke bostedsregistrert seg uten bankkonto/id-bekreftelse får de ingen steder å motta sitt livsopphold og penger til buss uten fornyet søknad om opphold kan de risikere å få avslag/bli sendt hjem, eller får vedtak om utmelding fra folkeregisteret uten arbeidstillatelse får de ikke skattekort og kan ikke ta imot lønn. Hjelpeverge skal bl.a. bistå enslige mindreårige flyktninger med å søke om utvidet barnetrygd og bidragsforskudd. Flyktningtjenesten i Vadsø poengterer at det er viktig å få hjelpeverge tidlig på plass for å utløse midler. Det er overformynderiets oppgave å skaffe hjelpeverge. Erfaring fra andre kommuner tilsier at dette kan ta lang tid. Overformynderiet i Alta ved Solveig Marthinsen tror det kan bli en utfordring å skaffe hjelpeverge til enslige mindreårige flyktninger her i Alta. Erfaring med enslige mindreårige flyktninger fra Alta mottak tilsier at hjelpevergene ikke ønsker å ha ansvar for mer enn en til to da det er en arbeidskrevende gruppe å jobbe med. Det kan være komplisert og vanskelig å samkjøre arbeidsoppgavene overfor enslige mindreårige flyktninger fordi de kommer fra ulike kulturer og folkegrupper og med det ikke tolererer å ha felles verge. I tillegg er det spesielt vanskelig å rekruttere verger til enslige mindreårige flyktninger fra enkelte land. Side 18 av 20

19 Per 1.mars i år har overformynderiet to enslige mindreårige flyktninger på vent, dvs at de ikke har klart å skaffe verge ennå. I tillegg har de syv andre personer fra Alta som har ventet i flere måneder på hjelpeverge. Økonomisk sett vil hjelpeverger til 10 enslige mindreårige flyktninger medføre økte utgifter for kommunen. Hjelpeverger i Alta kommune avlønnes vanligvis med en timegodtgjøring på kr. 250,- pr time i inntil 15 timer per år. I tillegg kommer kilometer- og telefongodtgjørelse. Erfaringen med enslige mindreårige flyktninger fra Alta mottak er at disse krever mer oppfølging fra hjelpeverge, og at det ikke er uvanlig at vergen bruker timer på oppgaven bare de to første månedene etter ankomst. Her tilrås det at det rekrutteres hjelpeverger med en fast årlig godtgjøring på kr pr år. Juridiske forhold på systemnivå knyttet til forutsigbarhet knyttet til drift av et slikt tilbud for kommunen som tilbyder I samtaler med IMDI og Bufetat knyttet til forutsigbarhet for kommunen som tilbyder fremkommer følgende: Det følger ingen garantier om fremtidig bosetting av mindreårige flyktninger. Per i dag er det ca 1600 enslige mindreårige flyktninger som venter på bosetting i landets kommuner. Alta kommune anses som attraktiv som bosettingskommune ut fra kriterier som skoletilbud, mangfold i arbeidstilbud, infrastruktur og variert kultur- og fritidstilbud. Dette er viktige faktorer i forhold til hvilke steder IMDI ønsker å prioritere som bostedskommuner uten at dette må oppfattes som en garanti. Kommunen vil ha stor innvirkning på antall mindreårige flyktninger det anses forsvarlig å ta i mot. Det utformes henstillinger fra IMDI om antall men kommunen har siste ordet. Kommunen kan si opp avtalen med IMDI om bosetting av mindreårige flyktninger med umiddelbar virkning men eksisterende introduksjonsprogrammer må gjennomføres. For Alta kommune er det viktig at vi tar et steg ad gangen og høster erfaringer og vurderer. Det vil være viktig å sikre en kontinuerlig vurdering av de erfaringer vi gjør driftsmessig og økonomisk. Her foreslås det at det rapporteres til kommunestyret etter 1. driftsår, og det skal da legges til rette for en vurdering som avklarer om kommunen skal ta sikte på å bosette flere mindreårige flyktninger. Avklare tilbudets organisatoriske og administrative plassering. ECON har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet utført en utgiftskartlegging og vurdering av kvalitet av bo og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger i kommunene. Rapporten viser at i kommuner der barneverntjenesten har hovedansvaret er det en bedre kvalitet i arbeidet enn i kommuner hvor hovedansvaret ligger hos flyktningetjenesten. Slik prosjektgruppa vurderer det er det formålstjenelig å organiser tilbudet under Barn-unge sektor der det etableres en egen virksomhet med totalansvar for refusjon/økonomi og tilbud til mindreårige flyktninger under 18 år. Dette begrunnes ut fra følgende: Sektoren har ansvar for barn- og ungdom mellom 0-18 år der mindreårige flyktninger vil inngå innenfor samme ansvarsområde. Side 19 av 20

20 Sektoren har barnevernfaglig kompetanse som vil sikre et kvalitetsmessig god innhold i tilbudet til gruppen mindreårige flyktninger samtidig som denne kompetansen er viktig i forhold til å få refundert alle utgifter denne bosettinga påfører kommunen. Sektoren har ansvar for deler av fritidstilbudet til aldersgruppa 0-18 år og kan gjennom etablerte systemer gi tilbud til mindreårige flyktninger. Fritid med bistand kan være en metode for integrering av målgruppa blant jevnaldrende i kommunen. Sektoren har ansvar for opplæringstilbudet for barn-og ungdom mellom 6-16 år og for Voksenopplæringa. En av variantene vil være aktuell opplæringsarena for gruppen mindreårige flyktninger. Sektoren har ansvar for helsestasjons og skolehelsetjenester for barn og ungdom fra 0 18 år der gruppen mindreårige flyktninger også inngår. Helhetlig vurdering og konklusjon: Alta kommunestyre vedtar at Alta kommune skal bosette 10 mindreårige flyktninger over 15år. Tilbudet etableres som en del av Barn og unge tjenesten i kommunen og hjemles i Lov om barnevernstjenester. Barn og unge sektoren gis fullmakt til å etablere tjenestetilbud innenfor de økonomiske rammer som de statlige overføringene gir. De statlige tilskudd til formålet overføres Barn og unge sektoren. Sektoren må evt foreta kjøp av tjenester fra andre dersom det er nødvendig. Tilbudet skal utformes med basis i den kartlegging som er gjort av den enkelte flyktning i samsvar med IMDi sine kartleggingsverktøy. Den bærende strategien i bosettingen skal være å gjøre den enkelte flyktning mest mulig selvhjulpen. Så langt det er mulig og forsvarlig skal det etableres flyktningene bosettes i hus/leiligheter. Det søkes etablert en ordning med hjelpeverger for de mindreårige flyktningene med en fast årlig godtgjøring stor kr pr flyktning. Arbeidet med å rekruttere hjelpeverger skal være et prioritert område for å sikre ungdommene best mulig hjelp når de bosettes. Alta kommunestyre vil be Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) om å sikre at kommunen kan stille til rådighet nødvendige boliger for denne bosettingen. UNA vil være helt avgjørende i forhold til hvor raskt kommunen vil kunne bosette disse flyktningene. Alta kommunestyre ber om at arbeidet med bosetting av mindreårige flyktninger fortløpende evalueres, og kommunestyret ber om at det rapporteres særskilt til kommunestyret etter første driftsår. Kommunestyret vil da evaluere arbeidet og gi videre styringssignal knyttet til eventuell bosetting av flere mindreårige flyktninger. Side 20 av 20