Skyll og. m 56. [Helse] En gang handlet indre renselse om religion og moral. I dag gjør man bot med en 40 minutters tarmskylling.

Transkript

1 m 56 [Helse] Skyll og En gang handlet indre renselse om religion og moral. I dag gjør man bot med en 40 minutters tarmskylling. Cecilie Enger ogmikaela Berg(foto), Drammen/Oslo CÆSAR-BENEDICTE. Det gir et energi-kick, sier Ingrid J.Nordby om tarmrens. Hun går jevnlig til Tveitanklinikken i Oslo. Jeg har til og med fått kjæresten min til å prøve! sier hun.

2 57 m DN Magasinet 16./17. juni 2007 PÅ DEN HVITE DØREN står det «colon-hydroterapi». Innenfor er alt hvitt. Beroligende musikk flyter over behandlingsbenken. Ved siden av ligger hvite latekshansker, en tykk, hvit plastslange og colonhydroterapi-maskinen der tykktarmens innhold skal skylle forbi, ut og bort og etterlate kunden tømt. Man føler seg veldig ren og lett. Det kjennes som å få en ny start, sier Ingrid J. Nordby (26). Hun har gått til tarmrens flere ganger. Jeg både trener og spiser sunt. Likevel var jeg fullstendig utbrent. Da jeg koblet meg til tarmskyllingsmaskinen, så jeg mange kilo sopp bli skylt ut av kroppen min. Det er et energikick. Trøttheten forsvinner, huden og neglene blir bedre. Det hvite i øynene blir hvitere. Plutselig virker det som alle driver med dette. Jeg har til og med fått kjæresten min til å prøve! sier Nordby. Daglig går mennesker til tarmskylling ved Tveitanklinikken i Oslo. Hit kommer stortingspolitikere, finanseliten, piloter og folk flest. Man snakker ikke så høyt om det, men pasientmengden bare øker og øker. I USA har man holdt på med tarmskylling i årevis, sier Marianne Tveitan. Vi lever et moderne og stressende liv som produserer store mengder slaggstoffer i kroppen. Ved å avgifte og tømme tarmen, blir man «freshere». Å gå rundt med full tarm, kan være et alvorlig problem, en fysisk og psykisk påkjenning. Man får hudproblemer, hodepine, kjenner seg slapp og tiltaksløs. For andre er tarmskylling bare forbundet med velvære, som flat mage og forsterkede sanser. Hun gir et tegn til unnskyldning idet hun tar mobiltelefonen. «Kunde», viser hun med leppene. Skitten følelse. Nordmenn synes ikke lenger det holder å rense, forme, operere, slanke og stramme kroppens ytre. Nå står den skitne innsiden for tur. I løpet av få år har det dukket opp rundt 25 såkalte colonklinikker i Norge, steder som tilbyr rensing og tømming av tykktarmen. Et Google-søk på detox, avgiftning, gir treff på 0,1 sekund, og tilbudene om å fjerne skitten fra moderne kropper er tilsynelatende uendelige. I Japan for eksempel, er fotplasteret Netterumani det mestselgende helseproduktet noensinne. For enkelt skal det være: «Plasteret trekker ut skadelig gift av kroppen mens vi sover!» I USA finnes det rundt 5000 colonklinikker, i Tyskland rundt «Beviset» på et rent indre er konkret og synlig; tarminnholdet skylles forbi i glassrør, fotplasteret er mørkt neste morgen. skam Skittent indre. Kroppen er blitt hvert enkeltmenneskes eget produkt, og den skitne kroppen er et bevis på en usunn livsstil og manglende ansvarsfølelse for egen helse, noe som er svært stigmatiserende i vår tid, sier Trine-Lise Jansen. Hun har skrevet hovedoppgave i helsefag ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, om moderne renselsespraksiser. Før var tarmrens et sært og alternativt fenomen. I dag kan du lese gladreportasjer om det i ukeblader og på avisenes helsesider. Nå henger en ren og tom tarm sammen med en ren livsstil, det magre, det kontrollerte. God helse og god moral settes ofte i sammenheng, som positivt ladede ord, sier Jansen. Det er veldig lett å tenke seg inn i ideen om at du er skitten og ekkel, sier Kristin Heggen, professor i helsefag ved Universitetet i Oslo. Like etter jul kunne man lese en annonse i VG: «Har du syndet?» sto det med store bokstaver. Synden handlet ikke om dårlig eller umoralsk håndtering av nær familie, eller et likegyldig forhold til Gud, men kort og godt om du hadde spist og drukket for mye. Og botemidlet er ikke å rense sjelen, men å fjerne urenheter i kroppens indre. Heggen mener det er grunn til å spørre om «synden» i vår tid har flyttet seg fra umoralske handlinger til følelsen av opphopning av

3 m 58 [Skyll og skam] ROCKET SCIENCE. Colonklinikken i Drammen har lange ventelister med folk som ønsker en indre renselse. Ti behandlinger med tarmskylling på Colon Hydromat koster 5600 kroner, men så skal da også vidunderet være utviklet ved Nasa.

4 59 m DN Magasinet 16./17. juni 2007 Søppeldynge. På benken hos van Schijndel ligger Anita Olsen. Hun fikk første time betalt av stefaren sin og ønsket seg snart tilbake til Colonklinikken. Hun har fått et rør i endetarmen, og van Schijndel kontrollerer stadig hvordan tarmen skylles med mellom 80 og 100 liter væske i løpet av behandlingen. Anita Olsen kan med egne øyne følge med på maskinens neonopplyste rør, der hennes eget avfall skylles ut av kroppen, helt til det som flyter forbi i siktkammeret, er rent vann. Jeg har alltid vært plaget med treg mage og akneaktige kuler på kroppen. Etter bare én behandling kjente jeg meg lettere i kroppen og finere i huden, sier Olsen. Hun kommer til å fortsette å gå til tarmskylling og har fått begge søstrene sine til å prøve. Men hun vil ikke bli fotografert. Mage- og tarmproblemer er tabubelagt og for mange helt ødeleggende for livskvaliteten. Alt henger sammen med vår moderne livsstil, sier Mirjam van Schijndel. Nettopp derfor er markedet så stort. Når man ikke får tømt seg, blir kroppen som en søppeldynge som kan holde på slagg og bakterier i mange år. I vår tid lever vi ikke naturlig, og derfor klarer ikke kroppens organer å rydde opp selv. Vi sitter stille, vi stresser, vi spiser ferdigpizza og kebab. Man kan si at «det gode liv» og vår vestlige livsførsel skaper en forurensning og forgiftning i kroppen som vi burde fjerne. Hvis ikke, kan det føre til forferdelige plager. I tillegg er tarmrens forbundet med stor velvære; for er det innerste rent, synes det utenpå med klart blikk, flat mage, ren hud. Hvordan tarmen fungerer, er nært forbundet med hvordan vi tenker, sier hun. TARMER OG BEN. Marianne Tveitan eier og driver Tveitanklinikken i Oslo. Det er blitt god business. TAKK FOR SIST. Når man renser seg innvendig, kommer det nødvendigvis dritt ut. Den kan beskues på veien til kloakkanlegget. FINMEKANIKK. Det hele kan finjusteres, for dem med følsom mage. slaggstoffer og urenheter i kroppens indre, en synd som kan skylles ut og vekk på 40 minutter for mellom 700 og 800 kroner. I en tid som forventer effektivitet, er det godt at man kan bli ren og moralsk på en forholdsvis enkel måte, sier hun. Hjelper mot alt. Ved Colonklinikken i Drammen er timelistene lange. Sykepleier Miljam van Schijndel har rundt 15 personer inne til tarmrens hver eneste ukedag, til 700 kroner per skylling. For ti behandlinger tilkoblet skylleapparatet Colon Hydromat, betaler man 5600 kroner. Maskinen skal være utviklet ved Nasa, den amerikanske romfartsetaten. Lydløs, vektløs, ren for smitte, effektiv. Plakatene på veggen viser hvor mye avfall, slagg, skitt og sykdom som kan finnes i menneskets tykktarm. Det er lett å føle at tarmrens er lurt, for ifølge Colonklinikkens hjemmesider er «sykdomsfremkallende bakterier svært belastende og kan gi forstyrret stoffskifte, med over- eller undervekt som resultat. Det er en ond sirkel, som starter med at kroppens funksjoner blir svekket av vårt forhastede levevis. SKEPTISK. Kristin Heggen Transporttiden gjennom tarmsystemet blir for lang, kroppen er tilbøyelig til å oppta fett i stedet for nyttige næringsstoffer.» Ved videre lesning får man vite at rensing av tarmen hjelper på alt fra uren hud og hodepine, til oppblåst mage, tretthet, angst, selvforgiftning og revmatisme. Andre klinikker skriver at tarmskylling også hjelper mot whiplashskader, fibromyalgi, dårlig ånde og soppvekst. Skaper orden i kaos. Det vage og flytende preger vår kultur. Nettopp derfor blir kroppslig avgiftning og renhet en måte å skape orden på, sier professor Kristin Heggen, som mener tarmskylling ligner spiseforstyrrelser og at å tvinge kroppen til å fjerne alt man ikke liker, er en ekstremt konkret handling. Det er smart av markedsførerne å kalle det colonterapi i stedet for klystér, og å snakke om slagg, forurensning og avfall, som alle forbinder med noe ekkelt. Dermed blir tilgangen på kunder uendelig. Dette handler selvfølgelig også om økonomi, mener Heggen. Har du først følt deg ren med tarmrens, føler man seg automatisk skitten uten. Dermed er dette en følelse man blir avhengig av. Renselsen fyller et behov for ritualer i vår kultur. Vi lever ikke lenger gudfryktige liv og finner derfor mening og evig liv i kroppen. Gjør vi det ikke, straffes vi ved selvforgiftning. Vår synd er å ha levd for mye, i betydningen fråtsing. For mye kaffe, sukker, røyk, usunn mat og for lite bevegelse, ren luft og rent vann. Å leve usunt, er blitt syndig. Å rense seg, er knyttet til ansvar og moral, sier Heggen. Å tenke at kroppen er skitten, har vært en vanlig tanke i vår kulturkrets, og særlig er det kvinnekroppen som har blitt assosiert med skitt, mørke og urenhet, sier Gunn Engelsrud, professor ved Seksjon for helsefag ved Universitetet i Oslo. Tarmrens får appell hvis vi kjøper ideen om at kroppen sees som uren. Å endre på kroppen, er blitt et eget prosjekt for mange. Det ligger både selvdyrking og gode opplevelser i dette, men også avhengighet, kontroll og angst for den kroppen man har. Mange har også råd til å investere i seg selv, som det heter. Ideen om at kroppen er skitten og negativ, blir utnyttet kommersielt som aldri før, mener Engelsrud. Jeg er så lei av folk som latterliggjør dette! Mirjam van Schijndel sukker. Folk kan skrike så høyt de vil at dette er tull, men jeg ser folk som kommer tilbake flere ganger, er glade og føler seg støvsugd innvendig når de går herfra. De får angsten og kroppen under kontroll. Det er så lett å ta avstand fra noe så lenge man ikke selv har problemer, sier hun. «Det siste, mørke kontinent». Fenomenet indre renselse er ikke noe nytt og er kjent fra en rekke kulturer. Men de fleste renselsesritu- I en tid som forventer effektivitet, er det godt at man kan bli ren og moralsk på en forholdsvis enkel måte Kristin Heggen, professor

5 m 60 [Skyll og skam] SLAGG OG BAKTERIER. Når man ikke får tømt seg blir kroppen en søppeldynge som kan holde på slagg og bakterier i mange år, sier sykepleier Mirjam van Schijndel ved Colonklinikken i Drammen. Når vi klarer å mestre kroppens skumle innside ved å gjøre den hvit og ren, har vi så å si beseiret det siste, mørke kontinent Knut Ove Eliassen, professor aler er knyttet til religion, sier Knut Ove Eliassen, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim. Han har skrevet om renhetsforestillinger i vestlig tradisjon og påpeker at når ønsket om å være ren slår om i renselsesmani, kan det fort bli et uendelig, ja, til og med et selvutslettende prosjekt. Avføring er et problem for enhver kultur. Den er grunnleggende antikosmetisk. I dagens kultur stiller en skitten tarm seg i direkte motsetning til den perfekte kroppen, der idealet er rene overflater, uten rynker eller valker. Når vi klarer å mestre kroppens skumle innside ved å gjøre den hvit og ren, har vi så å si beseiret det siste, mørke kontinent. Det er snakk om en indre kosmetikk, en kamp mot vårt eget skitne indre som man aldri kan vinne. Derfor kan ønsket om å utrydde det urene i verste fall ende i en ren tilintetgjørelse av seg selv, sier Eliassen. Ikke direkte skadelig. Vi er helt avhengige av en rik bakterieflora, men jeg tror ikke det er direkte farlig å skylle tarmen, mener Bjørn Hofstad, seksjonsoverlege ved Gastromedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Tarmskylling på den måten som har dukket opp de siste årene, er et paramedisinsk produkt av vår tid. Kanskje føles det godt for mennesker med store problemer og som har gitt opp skolemedisinen. Men det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for å si at dette har noen nytteverdi. Det er illusjoner som tilbys, derfor er kundegrunnlaget sikkert stort, sier Hofstad. Folk kan si hva de vil, sier Marianne Tveitan. Folk har drevet med tarmrens i alle tider. Kanskje er ikke detox vitenskapelig. Men det hjelper folk. Mobiltelefonen hennes ringer. Hun unnskylder seg og svarer. En fast kunde ønsker en ny time. m cecilie. enger@dn.no Halve Norge på alternativ medisin Halve Norges befolkning har brukt alternativ medisin det siste året, viser en ny rapport fra Nifab, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. Rapporten viser at 48,7 prosent av befolkningen har brukt eller gått til alternativ behandling enten i eller utenfor helsevesenet, noe som er en sterk økning siden 2005, da tallene var rundt ti prosent. Det mest oppsiktsvekkende ved undersøkelsen er at de største brukerne av alternativ medisin er unge mennesker i alderen 15 til 24 år, den gruppen i befolkningen som er friskest. Derfor tror jeg det må være mye livsstil og velvære medregnet i disse tallene, sier Terje Risberg, professor og overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han har skrevet doktoravhandling om kreftpasienters bruk av alternativ medisin. Det finnes ingen tall på hvor mange penger vi i Norge bruker på helsekost, naturpreparater og alternativ behandling, men at beløpet har vokst voldsomt de siste ti årene, er sikkert. Tall fra Legemiddelverket viser at det årlige forbruket av helsekostpreparater økte fra 793 millioner kroner til 2,1 milliarder kroner fra 1995 til 2005, og da er hverken kjøp av behandling eller handel over internett medregnet.