PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011"

Transkript

1 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011

2 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Espen Thorsrud Distriktssjef, Kreftforeningen Gjesteskribent At kreft er et økende helseproblem i befolkningen er gammelt nytt. Gjennom de siste tiårene har prognosetallene for antall nye kreftdiagnoser steget, og det forventes en videre økning i fremtiden. Beregninger fra Kreftregisteret viste at det var forventet en økning av antallet nye krefttilfeller i Norge på minst 30 prosent fra 2004 og frem til Den gode nyheten er at stadig flere overlever sin kreftsykdom, og antallet som overlever vil fortsette å øke i forhold til dagens tall. Med tanke på at over lever i dag med nåværende eller tidligere kreftdiagnose i Norge er og blir det i fremtiden veldig mange mennesker med behov for god oppfølging, psykososiale støttetilbud og behov for noen som ser dem. Fjoråret var et år der kreftsaken har vært synlig i lokale og nasjonale medier. Det vises gledelige nyheter om gode innsamlingstall rettet mot kreftforskning, og høyere overlevelsesrater, men kanskje størst oppmerksomhet er viet kreftgarantien. 1. juli 2011 lanserte Regjeringen et mål om at 80 prosent av kreftpasientene skal ha startet sin behandling innen 20 virkedager. Kreftforeningen har vært opptatt av dette i lang tid da vi ofte får henvendelser om usikkerhet knyttet til ventetider og konsekvenser av dette fra pasienter og pårørende. Selv om det medisinsk sett ikke trenger å være grunnlag for frykt, er det viktig at pasienten allerede ved mistanke om kreft får trygghet og forutsigbarhet gjennom god og riktig informasjon underveis i hele forløpet. Selv om Kreftgarantien foreløpig begrenser seg til at det er gitt anbefalinger overfor helsetjenesten, og at overskridelse av anbefalte antall dager foreløpig ikke får konsekvenser for helsetjenesten ønsker Kreftforeningen det videre arbeid velkommen. Vi må tørre å sette konkrete mål innenfor behandling av kreftsykdom, bare på den måten kan vi bli bedre. Videre er det viktig å se på helsetjenesten som en kjede av tilbud som ikke blir bedre enn sitt svakeste ledd. Et nært samspill mellom pasienter, pårørende, frivillige, likemenn, helsepersonell i sykehus og kommune, samt beslutningstakere er helt nødvendig i planleggingen av gode pasientforløp. Når kreft rammer er det svært viktig å få rask behandling. Her er det mange som må ta medansvar sammen med sykehusene. Innenfor medisinsk terminologi snakker vi om «patients delay og doctors delay», altså hva som er årsaken til lang tidsbruk i helsetjenesten. Fremdeles ser vi at en for stor del av tidsbruken skyldes at pasienten selv ikke er klar over sykdommen i tidlig stadium. Enten fordi pasienten ikke går til lege, eller at fastlegen ikke oppdager og henviser videre i tide. Gode målrettede informasjonstiltak rettet mot befolkningen, er derfor viktig, slik at terskelen for å oppsøke helsehjelp blir lavere. Gledelig nok har Sykehuset Innlandet igjen tatt opp debatten om hvorvidt man skal revurdere dagens organisering og funksjonsfordeling. Kreftforeningen går klart inn for en sentralisering av tilbudet på Innlandet. Vi mener det er å bygge for fremtiden først og fremst av hensyn til pasientene, men også for å rekruttere dyktige fagfolk til sykehuset og at tilstrekkelig kompetanse og kontinuitet ivaretas. Vårt inntrykk er at pasientene er enige i et slikt ønske, og har derfor stor tiltro til at lokal- politikere, helseledere og helsepersonell vil lytte til de råd og ønsker som kommer fra de som har førstehånds erfaring! 2

3 Årsmelding 2011 Forord Pasient- og brukerombudet forsøker gjennom årsmeldingen å peke på noen av de utfordringer pasientene står overfor i møte med et komplisert helse- og sosialvesen. Som ombud er det mitt mandat å ivareta den enkeltes interesser og rettsikkerhet i møte med tjenestetilbudet. Mandatet pålegger også ombudet å arbeide for å heve kvaliteten i tjenestetilbudene. Årsmeldingen er den sentrale tilbakemeldingen til helse- og sosialtjenesten i arbeidet for å oppfylle denne siste delen av mandatet. Mennesker som er sterkt preget av sykdom, vil ofte oppleve at evnen de hadde tidligere til å ordne opp i eget liv blir redusert. Dette er ikke manglende vilje, men en naturlig strategi for å mestre en ny livssituasjon. Det skal ikke forventes at syke mennesker selv skal være nødt til å holde oversikt over behandling og oppfølging til rett tid. Det må legges til rette ved at viktig informasjon gis både muntlig og skriftlig. Pasient- og brukerombudet har i årsmeldinger gjennom de siste ti år anbefalt at pasienten får med seg kopi av epikrise og henvisning fra legetimen. Slike enkle tiltak vil kunne sikre informasjonsflyten og forebygge misforståelser og svikt. Personer som ellers er selvhjulpne i det daglige, kan bli avhengig av andres hjelp i møte med automatiserte bestillertjenester eller nettbaserte løsninger. Det er ikke bare eldre mennesker som opplever det uoverstigelig å forholde seg til en automatisk telefontjeneste som gir en lang talebeskjed og mulighet til å «taste seg» videre i menyen. Den stiller krav til at man er rask i oppfattelsen, har god hukommelse, god hørsel og konsentrasjon, og har norsk som morsmål! Bestilling av og oppgjør for pasienttransport er et eksempel på en slik tjeneste som mange pasienter opplever lite brukervennlig og imøtekommende. Dette er nærmere omtalt som eget tema bak i årsmeldingen. Ombudets rolle blir dessverre av og til å dempe pasientens forventninger. Det har vært situasjonen etter at regjeringen lanserte sin såkalte «behandlingsgaranti» for kreftbehandling. Videre er jeg bekymret for en utvikling i mange kommuner når det gjelder tilbudet om sykehjemsplass. Dette er noen av de erfaringer ombudet har gjort i løpet av året, og disse og andre forhold blir omtalt senere i årsmeldingen. Pasientombudet tar gjerne imot tilbakemeldinger og synspunkter på rapporten. Hamar, 27. januar 2012 Sandra Fahre pasient- og brukerombud 3

4 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Innholdsfortegnelse Gjesteskribent... 2 Forord Innledning Arbeidsområde, plassering og drift Arbeidsområde Om fylkene Driftsforhold Pasient- og brukerombudets oppgaver Antall henvendelser Spesialisthelsetjenesten Helseforetak og andre spesialsykehus Saker fra spesialisthelsetjenesten Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Kommunale tjenester Antall henvendelser Saker fra kommunene Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester Særskilte forhold... 1 Kommunikasjon og språk Det nytter å klage Forsinket diagnose og behandling Epikriserot - hvem har ansvaret for at viktige beskjeder når fram til fastlegen? Tilbud til mennesker med psykisk utviklingshemning Mangel på sykehjemsplasser - sykehjem erstattes av omsorgsboliger Svikt i kommunal saksbehandling Omgåelse av individuell behandlingsfrist? Avlysning av operasjon - etter frammøte på sykehus «Slankeoperasjoner» Rådet for legeetikk Kreftbehandling ingen garanti Saksbehandlingsrot i NAV Pasientreiser pasientenes hjelper eller stivbente byråkrater og legenes tidstyv?.0 Forslag til tiltak

5 Årsmelding Innledning Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene er administrativt en del av Helsedirektoratet. Ombudets arbeid er hjemlet i pasientrettighetsloven kapittel 8. Fra trer ny lov i kraft for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er også fore- tatt endringer i en rekke andre lover. Blant annet endrer Pasientrettighetsloven navn til Pasient- og brukerrettighetsloven. I årsmeldingen for 2011 brukes i all hovedsak de betegnelser som var gjeldende dette året. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Fra venstre: Svein Hanssen, Ingrid Petronille Røe, Jørn Vegar Jensbak, May Britt Solhøi, Lisabeth Bakke, Bente Korneliussen, Sandra Fahre. 5

6 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 2.0 Arbeidsområde, plassering og drift 2.1 Arbeidsområde Ombudet har kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Sist nevnte gjelder sykehus, poliklinikker og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen omfatter både psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Når det gjelder kommunale helse- og sosialtjenester, tar Pasient- og brukerombudet imot henvendelser som for eksempel angår fastlege, legevakt, psykisk helseteam, hjemmesykepleie, sykehjem, fysio- og ergoterapi samt fengsels-helsetjeneste. Videre omfatter ordningen kommunale sosialtjenester, for eksempel brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand som boveileder og hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig bolig er unntatt fra ombudets arbeidsområde. 2.2 Om fylkene Hedmark fylke har 22 kommuner, dekker et areal på km2, og har innbyggere. Oppland fylke har 2 kommuner, dekker et areal på km2, og har innbyggere. 2.3 Driftsforhold Pasient- og brukerombudet har kontor i Hamar og Gjøvik. I Gjøvik er ombudet samlokalisert med Forbrukerrådet i Storgata 8. Kontoret i Hamar ligger i Statens hus, Parkgata 3. Kontoret har årsverk med fast ansatte, samt en vikar i deltid som førstesekretær. Ansatte: Pasient- og brukerombud Sandra Fahre Seniorrådgiver Katrine Tømmerdal Nordby (permisjon fra ) Rådgiver Bente Korneliussen (engasjement fra ) Seniorrådgiver Ingrid Petronille Røe Rådgiver May Britt Solhøi Seniorrådgiver Svein Hanssen Førstekonsulent Lisabeth Bakke Førstesekretær Jørn Vegar Jensbak

7 Årsmelding 2011 Budsjett og regnskap for de tre siste årene (beløp i kroner) Budsjett Regnskap Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 8-7: «Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent.» Med få unntak kommer henvendelsene til Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland (POBO) per telefon. Noen skriver brev eller e-post. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en eventuell klage bør sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk kontakt med det aktuelle tjenestetilbudet eller be om et møte sammen med pasienten. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir en formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten etter fullmakt. Dette er avhengig av faktorer som sakens kompleksitet, og om vedkommende har anledning eller overskudd til å arbeide videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Dette skjer i hovedsak gjennom spredning av skriftlig informasjon (brosjyrer og plakater), omtale i medier, i møter med og foredrag for brukerorganisasjoner og virksomheter. Mange som henvender seg har funnet informasjon på ombudenes hjemmeside på internett. Ombudet har uttalt seg til lokale aviser, radio og fjernsyn ved en rekke anledninger. Ombudet har skrevet månedlig kronikk i fire distriktsaviser om aktuelle tema innen arbeidsområdet. 2.5 Antall henvendelser Antall nye henvendelser I tillegg til årets henvendelser har ombudet arbeidet videre med 14 saker fra tidligere år. 7

8 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Ombudets tiltak Gitt råd og veiledning om NPE Bistått pasient overfor NPE Helsetilsyn/fylkesmann/klagenemnd Muntlig dialog Skriftlig dialog Annen erstatning Annet Gitt råd og veiledning Møte med tjenestested Mottatt informasjon Kommentar: NPE er Norsk pasientskadeerstatning. «Muntlig dialog» betyr at ombudet ringer på vegne av pasient eller bruker. «Skriftlig dialog» brukes når ombudet skriver til tjenestestedet på vegne av pasient eller bruker. Kan gjelde klage eller anmodning om uttalelse i en sak. Det er et mål å løse flest mulig saker på et lavest mulig konfliktnivå og saken tas derfor like gjerne opp muntlig som skriftlig med tjenesteapparatet. Dette kommer fram i tallene for muntlig dialog (1) og skriftlig dialog (5) i tabellen over. Noen ganger ligger det til rette for et møte mellom partene (24 møter med tjenestested). Gjenn-om dialog er det mulig å gå gjennom hendelsesforløpet, oppklare misforståelser eller formidle kunnskap om svikt i hjelpen som er gitt. Økningen i antall møter gjelder i hovedsak kommunale saker, blant annet deltakelse i ansvarsgruppemøter. Når Pasient- og brukerombudet mottar kopi av klage eller krav uten at det gis bistand herfra, registreres dette som mottatt informasjon (2). Annen erstatning (4) referer til erstatning gitt direkte av behandlingsstedet eller etter ordningen med Rettferdsvederlag (tidligere Billighetserstatning). 8

9 Årsmelding Spesialisthelsetjenesten 3.1 Helseforetak og andre spesialsykehus Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Ombudet har mottatt 55 henvendelser om spesialisthelsetjenester. Henvendelser fordelt på enheter i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet div. Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet div. Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet div. Habilitering og rehab. Kommentar: Divisjon Prehospitale tjenester omfatter AMK, ambulansetjenesten og pasientreiser. Divisjon Psykisk helsevern omfatter alt psykisk helsevern for barn, unge og voksne i SI, bl.a. Sanderud, Reinsvoll og alle DPS-enhetene. Granheim lungesykehus er en avdeling innen SI, divisjon Habilitering og rehabilitering. Henvendelser om andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten Akershus universitetssykehus Revmatismesykehuset Lillehammer Andre sykehus i Helse Sør-Øst Sykehus i andre helseregioner Oslo universitetssykehus Ukjent Kommentar: Oslo universitetssykehus HF omfatter Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet Ukjent institusjon brukes når ombudet blir bedt om generelle råd om rettigheter og lignende.

10 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Henvendelser om tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Private helsetjenester Kommentar: Private helsetjenester omfatter spesialisthelsetjenester i privat eie. Tallet omfatter både helsehjelp betalt av pasienten selv og hvor det offentlige har betalt for tjenesten gjennom avtale. 3.2 Saker fra spesialisthelsetjenesten Henvendelser fordelt på fagområde Akuttmottak 8 8 AMK og ambulanse Anestesi og intensiv Barn 10 7 Gynekologi, føde Kirurgi Medisin Nevrologi 2 18 Onkologi (kreftbehandling) Ortopedi (kirurgi på skjelett og muskler) Psykisk helsevern barn/unge Psykisk helsevern voksne Rehabilitering/habilitering Rus og avhengighet Øye 1 17 Ukjent, annet Nevrokirurgi Radiologi (røntgen) Øre-nese-hals Kommentar: Det er enheten som pasienten har hatt kontakt med som registreres. Kategoriene psykisk helsevern omfatter både sykehus, poliklinikker, distriktspsykiatriske sentre, privatpraktiserende psykologer og psykiatere med offentlig avtale. 10

11 Årsmelding 2011 Henvendelsesgrunner spesialisthelsetjenester Medvirkning, samtykke Informasjon Taushetsplikt Journal Tvang 3 7 Pasientansvarlig lege Egenandeler Behandling og oppfølging Omsorgsfull hjelp Oppførsel Henvisning Samarbeid Utskrivning, oppfølging Medisinering Forsinket/feil diagnose Infeksjon/hygiene System Forsinket/feil behandling Rett til helsehjelp Nødvendig helsehjelp Individuell behandlingsfrist Vurdering Fornyet vurdering Valg av sykehus Individuell plan Syketransport Ventetid Pasientskade, komplikasjon Saksbehandling Annet Kommentar: Henvendelsesgrunner tilsvarer det pasienten oppgir som årsak til sin henvendelse. I mange saker gjelder det flere forhold. 11

12 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 3.3 Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Tabellen om henvendelsesgrunner på foregående side bruker begrepene fra pasientrettighetsloven. Hovedgruppen «Rett til helsehjelp» omfatter kapittel 2 i pasientrettighetsloven. Den hyppigste henvendelsesgrunn gjelder kvalitet på tjenesten. Forsinket eller feil diagnose og behandling, medisinering og pasientskade er grunn til at mange henvender seg. Mange pasienter opplever helsehjelpen som lite omsorgsfull. Det er også et stort antall henvendelser om helsepersonells oppførsel. Retten til å få behandling i spesialisthelsetjenesten er også grunnlag for flere henvendelser til ombudet. Mange mener de ikke får tilstrekkelig helsehjelp, at fristen for behandling blir satt for langt fram i tid eller at henvisningen blir avslått. Henvisningen er grunnlaget for å fastsette når pasienten skal gis behandling. Veldig ofte er henvisningen knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand. Den som skal vurdere henvisningen i sykehuset plikter å innhente nødvendige opplysninger for å kunne gjøre en riktig vurdering. Vi har inntrykk av at dette skjer i svært liten grad og at mange behandlingsfrister dermed fastsettes på sviktende grunnlag. Kopi til pasienten av henvisninger er ikke en lovfestet rett for pasienten. Gjennomføring av dette vil kunne gi pasienten mulighet for å komme med riktige og nødvendige opplysninger. Tilsvarende vil kopi til pasienten av epikrise bidra til at pasienten får bedre grep om egen helse og behandling. Ombudet får henvendelser om at fristen for når helsehjelp senest skal gis, ikke blir overholdt. Det meldes også om at igangsatte behandlingsforløp eller avtalte kontroller ikke skjer til avtalt tid. Innenfor flere spesialiteter er det ikke tilstrekkelig mange fast ansatte legespesialister i Sykehuset Innlandet. Dette fører til utstrakt vikarbruk med manglende kontinuitet i legekontakten eller til avlyste behandlinger og mangelfull oppfølging. Flere henvendelser gjelder undersøkelser, behandling og etterkontroller som forsinkes på grunn av administrativt rot eller svikt i kommunikasjon mellom sykehus eller avdelinger. En del av henvendelsene i 2011 har klart sammenheng med omorganisering av avdelinger innen Oslo universitetssykehus (særlig mellom Ullevål og Rikshospitalet). Sak 2011/0045 Mor hadde oppfølging under svangerskapet ved Rikshospitalet. Ved første ultralyd ble det oppdaget feil ved nyrene hos fosteret, og barnet ble født på Rikshospitalet med noe komplikasjoner. Etter fødselen ble det ved ultralyd fastslått misdannelser ved nyrene. Barnet skulle vært til kontroll 3 måneder etter fødselen, men ble ikke innkalt. Lokal helsestasjon og lege ble heller ikke informert om behovet for videre oppfølging. Et halvt år etter fødselen kontaktet mor sykehuset og etterlyste oppfølging. Sykehuset fant da ikke noe papirer på barnet. Lokal lege og helsestasjon fikk også opplyst at Rikshospitalet ikke fant papirer på barnet, da de henvendte seg. Det var tre avdelinger ved sykehuset som hadde gjort undersøkelser av barnet og det var uklart hvor ansvaret lå for svikten. Barnet ble henvist til barneavdeling i Sykehuset Innlandet, som fant at det ikke var funksjon i et nyre og begynnende svikt ved det andre nyret. Klage til Helsetilsynet har resultert i alvorlig kritikk av Rikshospitalets mangelfulle rutiner. Sykehuset mener de har hatt en grundig gjennomgang og har utarbeidet nye rutiner for oppfølging av prøvesvar og kommunikasjon mellom avdelinger. Etter pasientrettighetsloven har pasienten rett til å medvirke ved helsehjelp. Medvirkning forutsetter både at det er gitt informasjon og at pasientens syn høres. Henvendelser til ombudet viser at viktig informasjon fra pasienten blir overhørt. Mennesker med for eksempel langvarige eller kroniske lidelser har ofte svært god kunnskap om egen helsetilstand og medisinske behov. 12

13 Årsmelding Kommunale tjenester 4.1 Antall henvendelser Antall henvendelser gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. Henvendelser om kommunale tjenester Kommuner i Oppland 5 4 Kommuner i Hedmark (Hamar kommune) (50) (4) (4) Kommune ukjent SUM Kommentar: I Oppland er det henvendelser fra 20 av 2 kommuner, i Hedmark fra 1 av 22 kommuner. I perioden var Pasientombudet etter avtale med Hamar kommune brukerombud for kommunens helse- og sosialtjenester. Avtalen opphørte da alle kommuner ble del av ombudets arbeidsområde. De høye tallene for Hamar henger trolig sammen med at ombudsordningen er bedre kjent blant innbyggerne og derfor blir mer brukt. Statlige og private tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Nav trygd og økonomisk sosialhjelp Tannhelsetjenester Kommentar: Henvendelsene om Nav omfatter statlige tjenester (i hovedsak trygd) og økonomisk sosialhjelp andre kommunale tjenester i Nav inngår i tallene for kommunene. Tannhelsetjenester er henvendelser om private tannleger og offentlige tannklinikker. Kjevekirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten registreres under «Kirurgi» ved det aktuelle sykehus. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig husvære behandles etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Kommunene har ansvar for disse tjenestene, men de administreres av Nav-kontorene og er utenfor ombudets arbeidsområde. Ombudet har fått henvendelser fra de fleste av kommunene i vårt nedslagsfelt. Det har vært en liten økning i antall henvendelser om kommunale tjenester. Det er fortsatt en beskjeden andel av pasienter og brukere som henvender seg til ombudet. Det er generelt et lavt antall klager på kommunale helse- og omsorgstjenester. Nærheten til personer og tjenester i en kommune kan være en grunn til at antall henvendelser og klager er så vidt lavt. 13

14 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 4.2 Saker fra kommunene Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De viktigste tjenestene går fram av tabellen nedenfor. Henvendelser om kommunale helse- og omsorgstjenester Fengselshelsetjeneste Helsestasjon, jordmor, skolehelsetjeneste Fysioterapitjeneste Kommunal rehabilitering Psykisk helsearbeid Rus og avhengighet Avlastning Barnebolig/omsorgsinstitusjon etter sosialtjenesteloven Brukerstyrt personlig assistent 4 3 Omsorgslønn Praktisk bistand Støttekontakt Nav kommunale tjenester Annet/ukjent Allmennlegetjeneste Legevakt Sykehjem Hjemmesykepleie Kommentar: «Annet/ukjent» brukes ved generelle henvendelser som ikke gjelder en bestemt tjeneste eller gjelder kommunal tjeneste som ikke følger direkte av lovene om helse- og sosialtjenester for eksempel omsorgsbolig/bofellesskap og hjelpeverge. 14

15 Årsmelding 2011 Henvendelsesgrunner kommunale tjenester Omsorgsfull hjelp Oppførsel Henvisning Samarbeid Medisinering Forsinket/feil diagnose System Forsinket/feil behandling Individuell plan 5 8 Medvirkning, samtykke Informasjon Taushetsplikt Barns rettigheter Tvang Egenandeler Pasientskade, komplikasjon Saksbehandling Avvisning 3 Saksbehandlingstid, foreløpig svar 7 20 Begrunnelse 8 15 Skriftlighet og underretning Gjennomføring av vedtak Behandling og oppfølging Utskrivning, oppfølging Rett til helsehjelp Journal Annet Kommentar til tabell nederst på neste side: Henvendelsesgrunner tilsvarer det pasienten oppgir som årsak til sin henvendelse. I mange saker gjelder det flere forhold. 15

16 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 4. 3 Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester Tabellen foran viser at det først og fremst er kvaliteten på de kommunale tjenestene som ombudet får henvendelse om. Mangelfull eller lite omsorgsfull hjelp, dårlig oppførsel og misnøye med medisinering er de hyppigste henvendelsesgrunnene i denne gruppa. Videre er mangler eller misnøye med saksbehandling i pleie- og omsorgstjenestene bakgrunn for flere nye henvendelser. Allmennlegetjeneste De fleste henvendelsene fra kommunene gjelder fastlege (allmennlegetjeneste). Brukerne gir tilbakemelding på at de blant annet ikke føler seg hørt, at henvisninger ikke blir sendt som avtalt, for sen henvisning til spesialister, forsinket diagnostisering og at medisineringen ikke har vært riktig. Videre har ombudet fått henvendelser fra brukere som opplever at retten til å bytte fastlege ikke er reell. Dette kan være fordi listene er fulle eller at det er få allmennleger i de små kommunene. Sak 2011/0887. Pasienten fikk ryggsmerter og enkelte andre helseproblemer. Hver gang sa fastlegen at det ville gå over. Til slutt ba pasienten innstendig om å bli henvist til røntgen av ryggen, og det ble det funnet to svarte flekker. Røntgeninstituttet informerte fastlegen om at det var mistanke om kreft. Fastlegen foretok seg ikke noe, så pasienten måtte mase på ham. Han ble da henvist til ny røntgen samme sted. Det ble gjort funn som tidligere omtalt. Derfor ønsket pasienten å bli henvist til sykehus, men fastlegen sa at det var «% sikkert» at han ikke hadde kreft. Pasienten kunne ikke slå seg til ro med dette, og ba om å bli henvist til røntgen et annet sted. Fastlegen ville ikke dette, men sa at han kunne gjøre det for å være snill. Det ble gjort samme funn som tidligere omtalt. Da ble pasienten så bekymret at han kontaktet et privat sykehus for å ikke tape mer tid. Det viste seg at pasienten hadde kreft med spredning. Prognosen er usikker. Det gikk mange måneder fra det forelå mistanke om kreft til han ble operert og fikk starte med stråle- og cellegiftbehandling. Ombudet har bistått pasienten med å søke erstatning på grunn av forsinket diagnostisering og behandling. Ombudet erfarer dessverre at dette eksemplet ikke er enestående. Vi mottar flere henvendelser som gjelder for sen henvisning fra fastlege til spesialisthelsetjenesten. Videre mottar ombudet mange tilbakemeldinger som gjelder opplevelsen av at fastlegen ikke tar det pasienten forteller om egen helsetilstand på alvor. Sykehjem eller bolig med heldøgns pleie og omsorg Etter at kommunale helse- og omsorgstjenester ble en del av ombudets arbeidsområde for vel to år siden, har ombudet mottatt en økende andel henvendelser vedrørende kommunale tjenester som sykehjem, omsorgsboliger og helse- og omsorgstjenester i hjemmet. Vanligvis gjelder henvendelsene eldre personer og ofte er også de nærmeste pårørende berørt med ekstra omsorgsoppgaver. Ombudet har merket seg at det er påfallende mange som kvier seg for å klage over kvaliteten på tjenesten eller avslag på tjenester fra kommunen. Det gjelder enten det dreier seg om muntlige eller skriftlige klager. Ombudet mener at frykten for represalier er stor. Det vil si at mange har en forestilling om at man risikerer å bli fratatt tjenester dersom man klager. En del henvendelser om sykehjem dreier seg om saksbehandling. Videre har ombudet hatt flere spørsmål om kvaliteten på tjenesten, blant annet medisinsk oppfølging, undersøkelser, ernæring (mat og drikke), god pleie og omsorg. Ellers er det også mange spørsmål rundt samtykkekompetanse og pårørendes rettigheter og samarbeid mellom institusjon og pårørende. 1

17 Årsmelding 2011 Sak 2011/0571. Kvinne på 74 år ble sendt til rehabiliteringsopphold ved et sykehjem etter hjerneslag. Pasienten ble påført liggesår på en hæl og streptokokkinfeksjon under oppholdet. Pasienten ble overført til sykehus for medisinsk behandling og måtte til slutt amputere foten. Det var pårørende som kontaktet ombudet og ba om råd. Pårørende fikk møte ansvarlige i kommunen og tok opp ulike svikt i behandlingen i møtet. Det ble også søkt om pasientskadeerstatning. Sak 2011/018. Pårørende henvendte seg til ombudet med spørsmål om beboer har krav på enerom ved sykehjem. Ombudet ga informasjon om at det følger av sykehjemsforskriften og kvalitetsforskriften at beboere som ønsker det, skal ha enerom. I praksis er det dessverre ofte avvik fra dette fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Pårørende fikk informasjon om klagemuligheter. Sak 2011/084. Pårørende henvendte seg til ombudet med flere bekymringer de hadde rundt behandlingen som sykehjemmet ga tanten deres. Beboeren hadde stort hjelpebehov og satt i rullestol. Hun ble også beskrevet som krevende av pårørende. Beboer hadde alarm fordi hun ofte trengte ekstra assistanse. Sykehjemmet bestemte at beboer ikke skulle ha alarm på kveld og natt og alarmen ble plassert utenfor beboers rekkevidde. De mente at dette ville begrense det de oppfattet som unødig mas. Resultatet var at beboer ble mer engstelig og urolig. Forholdet ble tatt opp med sykehjemmet, men de holdt på at beboer maste for mye. Sykehjemmet sendte også personsensitive opplysninger på e-post mot pårørendes ønske. Ombudet informerte om klagemuligheter. Sak 2011/0542. Henvendelse fra pårørende til 80 år gammel mann som var innlagt på sykehjem i «lukket» avdeling. Han hadde gått ut i ei utvendig baktrapp om natta, falt og ble funnet på bunnen av trappa etter noen timer. Deretter gikk det flere timer før lege eller ambulanse ble tilkalt. Han ble innlagt sykehus og behandlet for hjerneblødning, men døde etter noen dager. Pårørende henvendte seg skriftlig til sykehjemmet om ulykken. I svaret fra sykehjemmet fikk de ukjent informasjon om at pasienten også hadde kommet seg ut samme dør to netter før det katastrofale fallet. Dette er ei dør som skal være låst. Det er antatt at det er personale som bruker baktrappa som røykested, som har glemt å låse døra. Pårørende opplevde at rutinene ved sykehjemmet ikke var gode nok og sendte klage til Helsetilsynet. Denne er under behandling. Omsorgsbolig Brukere i omsorgsboliger har ikke de samme klagemulighetene som beboere i sykehjem, og har dermed et svakere rettsvern. Sett i sammenheng med at stadig flere kommuner velger å dekke brukeres omsorgsbehov ved å bygge omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser, vil mange brukere etter hvert stå rettighetsmessig svakere. Dette til tross for at brukere i omsorgsboliger kan ha det samme omsorgsbehovet som personer på sykehjem. Ombudet har i 2011 hatt henvendelser fordi kommuner omgjør sykehjemsavdlinger til omsorgsboliger. Pårørende opplyser at det er informert fra kommunen om at det ikke blir noen endring i praksis. Dette mener ombudet er sterkt misvisende. Omsorgsbolig er ikke lovpålagte tjenestetilbud og er derfor et rent privatrettslig avtaleforhold som reguleres av husleieloven. Beboere som har hatt flere års opphold i sykehjem på grunn av stor funksjonssvikt, blir forelagt husleiekontrakter for undertegning, til tross for at det er åpenbart at de ikke forstår innholdet eller kan følge opp de forpliktelser som følger av kontrakten. Omgjøringen medfører blant annet at beboeren får ansvar for anskaffelse og betaling av medisiner, 17

18 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland de må sjøl kjøpe og skifte toalettpapir, lyspærer m.v. og ivareta vedlikehold av rommet. Kommunen fritas også for plikt til å holde tilsynslege. Ombudet mener det er behov for et sterkere rettsvern for brukere av omsorgsboliger. Sykehjem og omsorgsbolig er videre omtalt i kapittel 5. Nav Henvendelser om trygd og økonomisk sosialhjelp har avtatt i Derimot er det nær dobling i antall henvendelser om kommunale tjenester i Nav som ligger under ombudets arbeidsområde. Det kan se ut til at arbeidssituasjonen er bedret og at det er enklere å få kontakt og svar fra Nav. Fortsatte henvendelser tyder imidlertid på at problemet ikke er løst helt. At det er store forskjeller mellom ulike Nav-kontor har vært klart hele veien. Det ser ut til at kontorene i de folkerike kommunene har størst utfordringer. 18

19 Årsmelding Særskilte forhold Kommunikasjon og språk Erfaringen er at mangler eller svikt i kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient er bakgrunn for en stor andel av henvendelsene til ombudet. Klar tale og gjensidig forståelse mellom tjenesteyter og tjenestemottaker er en utfordring som ombudet har tatt opp ved flere anledninger. Problemene er ofte de samme enten det dreier seg om møtet med spesialisthelsetjenesten, fastlegen eller andre kommunale tjenester. Noen ganger kan det være spørsmål om ren språklig forståelse, andre ganger kan det dreie seg om evne og vilje til å høre og forstå. Det er det siste ombudet har vært særlig opptatt av; hjelpepersonellets evne og vilje til å høre pasienten eller de pårørende. Samtidig mottar ombudet et økende antall henvendelser som dreier seg om språklig og kulturell forståelse. Sak 2011/0410. Pasienten er av utenlandsk opprinnelse, men snakker litt norsk og godt engelsk. For ei tid tilbake ble han innlagt på sykehus med sterke smerter i rygg og ben. Han hadde en kortere innleggelse hvor det ble gjennomført en del undersøkelser og satt i gang behandling. Ei tid etter utskrivelsen tok han kontakt med ombudet og ville ha hjelp til å klage. Han opplevde at han ikke var tilstrekkelig utredet og han var fortsatt mye plaget av smerter. I møtet med ombudet kom det fram at pasienten hadde opplevd kontakten med sykehuset som vanskelig og at han slet med å forstå informasjonen han fikk og å gjøre seg forstått. Han forklarte at selv om han snakket et bra engelsk, strakk ikke ordforrådet til i kontakten med leger og sykepleiere. Han spurte etter tolk, men det ble avvist fordi personalet opplevde at han behersket engelsk. Fagterminologi stiller særlige krav til ordforråd og språkforståelse. Sak 2011/0737. Pasienten henvendte seg til ombudet med forespørsel om bistand til å søke pasientskadeerstatning. Under saksforberedelse kom det fram at pasienten tidligere hadde blitt påført en ryggskade i arbeidssituasjon. Pasienten hadde søkt yrkesskadeerstatning i den forbindelse. I ettertid hadde pasienten fått tanker om at selve skaden var behandlet feil fordi hun etter flere behandlinger ikke var blitt bedre, snarere tvert om. Da hun etter noen år tilfeldigvis leste deler av journal fra fastlegen, ser hun at dokumentasjonen i journalen er mangelfull og feilaktig på vesentlige punkter. Pasienten opplevde flere ganger det hun selv betegner som «språkforviklinger» i møte med fastlegen og hun måtte ofte gjenta utsagn for at legen skulle forstå, og hun sjekket også om fastlegen sendte henvisinger som avtalt. Helt konkret så hun også at ryggskaden som hun var påført under arbeid, var omtalt som et ryggtraume etter et uhell i hjemmet. Språkvansker og påfølgende mangelfull og feilaktig journal har ført til at pasienten trolig ikke har fått den behandlingen hun skulle hatt. Sak 2011/0120. Pasienten tok kontakt med ombudet med spørsmål om hvilket vern pasienten har i forhold til spredning av opplysninger, altså med spørsmål om taushetsplikt. I tillegg var det også spørsmål om pasientens rett til medvirkning og samtykke i forhold til behandlingen. I dette tilfellet 1

20 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland hadde pasienten fått ny fastlege (vikar). Legen, som er av utenlandsk opprinnelse, henviste pasienten til utredning og behandling hun ikke ønsket, men som hun likevel aksepterte. Hun avsluttet denne behandlingskontakten etter ganske kort tid. Epikrise ble, etter forespørsel fra pasienten, sendt både fastlege og pasient. I etterkant sendte legen epikrisen fra spesialisthelsetjenesten til annen instans mot pasientens ønske. Da pasienten på et tidspunkt ønsket å se sin journal hos fastlegen, måtte legen rådføre seg med andre. Han ga også uttrykk for at norske pasienter har mange rettigheter og at han var redd for å miste lisensen. Ombudet ga pasienten informasjon om rettigheter og klagemuligheter. Den siste saken viser at en del utenlandske leger har med seg andre holdninger til pasientrettigheter og pasientens medvirkning enn det som gjelder i Norge. De kan oppfatte norske pasienter som krevende eller kritiske, uten at det er det pasienten egentlig har ment. Legen kan ha lært seg norsk, men strever likevel med å oppfatte de «kulturelle kodene» som gjelder i Norge. Det nytter å klage Ombudet får ofte henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende som gir uttrykk for et ønske om å bidra til at «andre skal slippe å oppleve det samme som oss». De vil gjerne dele sine erfaringer med det mål at tjenesten eller behandlingen skal bli bedre for andre. Slike tilbakemeldinger kan gis på ulike måter. Av og til gis tilbakemeldingene muntlig i form av et møte mellom de berørte parter. Tilbakemeldinger kan også formuleres skriftlig direkte dit tjenesten eller hjelpen ytes, eller som klager til tilsynsmyndighet, helseforetak eller kommune. Ombudet er generelt opptatt av at tilbakemeldinger adresseres dit potensialet for læring er størst. Vanligvis er det der helsehjelpen eller tjenesten ytes. Samtidig skal og må alvorlige hendelser rapporteres særskilt. Ombudet har erfart at det særlig innen deler av spesialisthelsetjenesten har vært økende vilje til å gå grundigere inn i tilbakemeldinger og å forsøke å lære av de erfaringene som formidles. Sak 2011/0018.: Enken etter en pasient som døde sommeren 2010 tok kontakt med ombudet. Hun ønsket å formidle noen av de erfaringene mannen og hun gjorde seg i løpet av sykdomsforløpet. Mannen ble først diagnostisert med kreft i en lunge sommeren I løpet av sykdomsforløpet hadde han kontakt med fire ulike sykehus og fastlegen sin. Det gikk lang tid mellom kontroller og det var tidvis uklart hvem som hadde ansvar for oppfølgingen av pasienten. Uklarhetene medførte at pasienten måtte vente unødig lenge på noen av kontrollene. Han fikk påvist ny svulst i den andre lungen om lag halvannet år etter første operasjon. Det tok vel fire måneder før en sikker diagnose ble stillet og ytterligere fem måneder før nytt inngrep ble gjennomført. Pasienten fikk heller ikke denne gangen de planlagte kontrollene som forutsatt. Da det ble påvist spredning til bl.a. lever, var det for sent, og mannen døde kort tid etter. Enken satt igjen med spørsmål rundt rutiner, ansvarsfordeling og venting på ulike undersøkelser når flere sykehus er involvert. Erfaringene ble oppsummert i et brev som ble sendt til de to sykehusene hvor mannen hadde mest behandlingskontakt. Begge enheter ga skriftlige svar på hvordan de hadde endret en del rutiner for å hindre slik svikt i oppfølgingen av andre pasienter. Sak 2011/0417. Et ektepar oppsøkte legevakt fordi han var syk med lungebetennelse. Han hadde høy feber og dårlig allmenntilstand. Legevakt la han inn ved akuttmottaket på sykehuset. Der ble han imidlertid liggende, uten tilsyn og uten undersøkelser. Først sju timer seinere ble han tatt hånd om og lagt inn. Ekteparet synes dette var lite egnet til å skape tillit all den tid han var svært syk. Etter anbefaling fra ombudet klaget de til sykehuset. 20

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010 Gjesteskribent Brit Kværness rådmann i Folldal EVENTYRLANDET En gang for lenge, lenge siden var det i et land langt, langt mot nord - et folk.

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD...

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD... Årsrapport 2009 Forord Forord I 2009 mottok vi 920 nye saker. Det er en økning i forhold til året før da vi mottok 804 nye saker. Mye av årsaken til økningen er at pasientombudsordningen fra 1. september

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/sor-trondelag 1 Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011Trondheim 2 Innholdsregister: 1) Sammendrag 2) Ansatte

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2012 Gjesteskribent Torill Heggen Munk regionleder i Norges Handikapforbund Innlandet Brukermedvirkning har det fått konsekvenser for praksis?

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Telemark 2013 var det første hele året med nytt statistikkprogram for de 18 Pasient- og brukerombudene i landet. Det fører til noen endringer som vi håper vil

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012

Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms Innlegg på møte i Harstad eldreråd 14.2.2012 Pasient og brukerombudet i Troms For tiden 4 ansatte Pasient og brukerombud 100% Rådgiver 100 % Rådgiver 60% Førstekonsulent

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2014 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 04 Gjesteskribent Kårhild Husom Løken daglig leder, Sagatun Brukerstyrt Senter, Hamar Sammen om mestring? Jeg takker for tilliten for at jeg ble

Detaljer

Årsmelding 2010 Sør-Trøndelag

Årsmelding 2010 Sør-Trøndelag Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2010 Sør-Trøndelag Osen Roan Åfjord Frøya Bjugn Ørland Hitra Rissa Snillfjord Agdenes Hemne Orkdal Skaun TRONDHEIM Klæbu Malvik Meldal Melhus Selbu Tydal Rennebu Midtre

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2014 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innledning Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 kapittel 8. Ombudene skal arbeide

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal

Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Møre og Romsdal Smøla Kristiansund Aure Herøy Sande Ulstein Giske Sula Hareid Ørsta Ålesund Aukra Midsund Haram Skodje Sykkylven Sandøy Molde Vestnes Ørskog Stordal

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2013. for. Pasient- og brukerombudene i. Aust-Agder og Vest-Agder Årsmelding 213 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudene arbeider for å få ombudsordningen kjent i kommunene, slik at de som trenger det kan få bistand. Fastlegen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I ØSTFOLD ÅRSMELDING 2014 INNHOLD Forord... 3 Innledning. 4 Pasient- og brukerombudet i Østfold.. 5 Årsaker til å ta kontakt med oss. 7 Året som gikk særskilte erfaringer. 7 Egenbetalinger

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2011 Vestfold Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Vestfold Forord Hensikten med denne årsmeldingen er å gi et innblikk i arbeidet hos Pasient- og brukerombudet i Vestfold i 2011. Den skal først og fremst gi et

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

som psykiatrisk pasient eller pårørende? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Jan Morten Bentsen, orientering om pasientombudet. Ragnhild Bendiksen og Dagne Ropstad på sak 10/22, Rolf Velle på sak 10/23

Jan Morten Bentsen, orientering om pasientombudet. Ragnhild Bendiksen og Dagne Ropstad på sak 10/22, Rolf Velle på sak 10/23 VENNESLA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Levekårsutvalget Dato: 16.09.2010 kl. 9:00 14.00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Bjørn

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Årsmelding 2012 Telemark

Årsmelding 2012 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2012 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø Hvem sa dét? Men

Detaljer

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2013

pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 2013 pasient- og brukerombudet i hedmark og oppland Årsmelding 013 Gjesteskribent Bjørn Modalsli pensjonert overlege Noen refleksjoner om uønskete hendelser i helsetjenesten Høsten 013 ble jeg pensjonist etter

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innhold Innledning 3 Anbefalinger 5 Samhandlingsreformen 6 Informerte pasienter gir effektive helsetjenester 7 Språkvansker 8 Psykisk helsetjeneste 9

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer