Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar Besøk i «underverdenen» 6-7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2009. Besøk i «underverdenen» 6-7"

Transkript

1 [1-09] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Februar 2009 SI magasinet Besøk i «underverdenen» 6-7 Fokus på ventetidene 8-9 Enhetlig slagbehandling Sluttet etter 51 år 19

2 Det er ikke bare-bare å intervjue sin egen sjef, men det får stå sin prøve. Møt Stein Tronsmoen, Sykehuset Innlandets nye Kommunikasjonsdirektør På to hjul: Når noen har høy arbeidsinnsats og mange initiativ, har vi lett for å si at det «går på to hjul i svingene». Det gjelder, som vi ser, i høyeste grad for vår nye kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen, som trives godt på en tung Honda-sykkel. er flere måter som kan fungere godt. Jeg trivdes veldig godt som divisjonsdirektør på Tynset, men da denne muligheten dukket opp fant jeg at tiden var inne til å prøve noe nytt og spennende, sier han. Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Webredaktør Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Det er avgjørende viktig at kommunikasjonsavdel - ingen ikke er eller blir sett på som en propagandaorganisasjon. Da har vi feilet. Informasjonen vi gir skal være åpen, riktig, saklig og nøktern, sier han. Divisjonsdirektør Stein Tronsmoen har vært uoffisiell SI-mester i mediehåndtering, og har hatt et sjeldent godt forhold til mediene i «sitt» område. Stein har brukt enhver anledning til å få medieomtale om det som skjedde ved sykehuset. Han har «sett» hva som er interessant for pressen, og utnytter mulighet - ene. Slik har SI Tynset fått flere positive medie opp - slag enn flere av de større divisjonen. Men det har neppe vært en ulempe å fremme sykehusets interesser på Tynset, i en region der «alle» støtter helhjertet opp om sykehuset sitt. Helsestoff er «godt stoff» Jeg har trivdes i rollen som kommunikatør. Jeg har lært en del om hvordan mediene tenker og hvordan de prioriterer. Det er ikke tvil om at helsestoff er «godt stoff». Det skulle egentlig bare mangle, for helsetilbudet er jo viktig for hele befolkningen. Den nye kommunikasjonsdirektøren har ingen «programerklæring». Nei, jeg har ikke det. Jeg er opptatt av at kommunikasjon og informasjon består av samspill, med den interne organisasjonen og alle som jobber i den, og med utenverdenen. Det er utrolig viktig. Og du tror de vil spille med? Jeg håper jo det. Det gjelder å finne den gode måten å kommunisere på, eller de gode måtene, det Internt og eksternt Kommunikasjon og informasjon er avgjørende viktig for sykehuset både innad, til alle de ansatte som jobber på mer enn 40 ulike adresser, og ut til befolkningen i det store området vi dekker. Dette er to ulike oppgaver, som begge er viktige, sier han. Det er stor betydning at vi klarer å få ut informasjon til alle ansatte så godt som samtidig. Her har 1. linjelederne en avgjørende rolle. Det er de som er nøkkelen til suksess. Den teknologisk utviklingen skaper nye utfordringer. Det er et mål at informasjon skal gis internt før den når ut i mediene. Men med offentlighetslov og mye teknologiske muligheter byr det på utfordringer. Vi opplever i dag at mediene sitter på styremøter og legger sine saker direkte ut på avisenes internettutgaver, mens NRK kan være tilstede og sende vedtak nærmest direkte ut i eteren. Tid - ligere kom avisene ut en gang i døgnet, nå oppdat - er es nettutgavene kontinuerlig. Det klarer vi ikke å møte, men vi beflitter oss på å legge viktige vedtak ut på våre egne nettsider så raskt som mulig. Det er viktig at SI klarer å framstå med en felles plattform, sier han. Hva legger du i det? Et helhetlig perspektiv på SI, og bygge en god kultur. Vi må fremme en holdning om at «det som er bra for Sykehuset Innlandet er bra for meg». Her må vi fortsette å bygge stein på stein. Dette er uhyre viktig, og ikke noe en person, administrerende direktør, kommunikasjonsdirektør eller andre enkeltpersoner kan klare. Det må våre ansatte sammen gjøre. Utfordring Det vi kommuniserer skal være preget av åpenhet, det skal være ærlig og etterprøvbart. Hvis vi får tillit på det har vi kommet langt. SI har mange utford - ringer, en av dem er selve mediesituasjonen i Inn - landet. Med unntak av NRK Hedmark og Oppland og til dels TV Innlandet er det ikke noe medium som favner hele Innlandet. De enkelte avisene dekker et begrenset geografisk område, oftest med ett somatisk sykehus i sin midte. Det preger nok ofte valg av saker og vinkling. Det er en situasjon vi må leve med, og prøve å gjøre det beste ut av, sier han. Av: Trond Tendø Jacobsen

3 Fritt Ords Honnør til Arnhild Lauveng Psykolog Arnhild Lauveng er en gjenganger i SI-Magasinet. I forrige nummer fortalte vi om hennes sterke innlegg på den store psykiatrikonferansen på Hamar. Denne, og lignende opptredener, sammen med de tre bøkene hun har skrevet om sine egne erfaringer som tidligere schizofren pasient førte til at hun 17. desember kunne motta Fritt Ords Honnør. Gratulerer på hele SIs vegne. Dette var flott! Fritt Ords Honnør er en påskjønnelse som organisasjonen Fritt Ord deler ut for verdifullt virke i det frie ords tjen este. Med honnøren følger en krystallvase og kroner. Arnhild Lauveng hadde diagnosen schizofreni i ca. 10 år, ble frisk og har senere utdannet seg til psykolog. Nå jobber hun ved DPS Kongsvinger. Hun har brukt sin smertefulle erfaring fra tvangsmedisinering og isolat til å fortelle hva som gav innsikt, håp og styrke til å komme dit hun er i dag. Slik blir hun eksponent for en stor gruppe mennesker som vanligvis ikke får uttrykt seg, heter det blant annet i Fritt Ords begrunnelse. Organisasjonen legger også vekt på hennes innsats som foredragsholder på konferanser, institusjoner og skoler i hele Norden. Hun har et budskap som er fram tidsrettet, av brennende interesse for alle som ar beider med mennesker med psykiske lidelser, sier de. Bryter barrierer «Hun beskriver hvordan hun blir møtt i behandlingssystemet og av samfunnets hjelpere som politi, att - før ingsrådgivere og støttekontakter. Hun forteller om hva som skaper tillit, håp, verdighet, forandring og tilfriskning, men også hva som bryter ned og ødelegger. Hun synliggjør hva medmenneskelighet og respekt betyr for den syke som oftest opplever rigide regler, og intern faglig maktkamp. Hun bryter barrierer og er modig når hun snakker både for fagfolk og syke om hvor viktig det er å bli sett og møtt med verdighet og muligheter. Hennes bøker og foredrag vekker levende diskusjoner og sam tale blant mange mennesker. Arnhild Lauveng viser i praksis hvor viktig det er å gjøre bruk av det frie ord», heter det videre. Boksuksess Arnhild Lauveng har gitt ut tre bøker. Den første: «I morgen var jeg alltid en løve» (2005) er helt unik i norsk og europeisk sammenheng. Den er utgitt, eller forberedes utgitt i Nederland, Polen, Tyskland, Dan - mark, Sverige, Finland, Island, Spania og Russland. Neste år kommer hennes fjerde bok, med tematikk unge og psykisk helse. I sin anmeldelse av «I morgen var jeg alltid en løve» skrev Tore Rem blant annet: «Årets kanskje sterkeste reiseskildring fra schizofreniens indre landskap. Lauveng gir en var, smertefylt og humoristisk skild - ring av sin fortid som schizofren. Det hele er befrien de lite skråsikkert. Og bør føre til større ydmykhet overfor kategoriske diagnoser, vår behandling av psy k isk syke, samt vårt syn på vår egen bunnsolide normalitet.» Stor heder: Georg Fredrik Rieber-Mohn overrekker Fritt Ords Honnør til psykolog Arnhild Lauveng ved DPS Kongsvinger. Fritt Ord Fritt Ord er en allmennyttig privat stift - else som særlig arbeider for å fremme yt ringsfrihet og offentlig debatt. Fritt Ords Honnør deles ut til fortjente mottakere, uten begrensning i antall. I praksis er prisen delt ut fra en til fire ganger i året. I fjor var det fire mottakere. Fire bøker Arnhild Lauveng har gitt ut tre bøker, en fjerde bok er planlagt for utgivelse høsten Den vil være for og om ungdom, og dreier seg om ungdom og psykisk helse. I 2005 ga hun ut «I morgen var jeg alltid en løve», i 2006 fulgte «Unyttig som en rose», og sist vår kom «Arbeidsmaur med gipset hjerte». Prisgrossist Fritt Ords Honnør er den tredje større prisen Lauveng har mottatt. I 2004 fikk hun «Prisen til fremme av yt ringsfrihet i psykisk helsevern», utdelt av Stiftelsen til fremme av ytringsfrihet i psykisk helsevern, og i 2006 ble hun tildelt Åsa Gruda Skards pris for popularisert formidling av psykologisk kunnskap. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 3 SI magasinet 1/2009

4 Voksenpsykiatrien i Innlandet: Flest innleggelser i Oppland Divisjon Psykisk helseverns oversikter over innleggelser til døgnbehandling avdekker flere interessante trekk. Det er relativt langt flere innleggelser fra Gjøvik og Hamar enn fra de fleste andre kommunene i Innlandet. Det viser seg også at det er relativt flere innleggelser i Oppland enn i Hedmark. Av: Trond Tendø Jacobsen Nærhet: En viktig årsak til at det er mange innleggelser i Gjøvik, Hamar og Vestre Toten er at de har akuttilbud i eller i umiddelbar nærhet av kommunen, mener assisterende divisjonsdirektør Jørgen Brabrand. Det er vanskelig å si hva som er årsak til disse forskjellene, men det er naturlig å anta at nærhet til tilbudene og tilgjengelighet til senger kan ha betydning, sier assisterende divisjonsdirektør Jørgen Bra - brand. Men det er også en rekke andre forhold som spiller inn, mener han. Det er ikke noe som skulle tilsi at det er noen tydelig ulikhet i sykelighet. Derimot kan forskjellen mellom kommunene nok tildels forklares noe av ulikheten i kommunale psykiatritilbud. Vår målsetting er å gi et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av hvor de bor. Derfor er det viktig å påvise ulikheter, å forsøke å finne hva årsakene til forskjellene er. Og dernest prøve å utjevne dem, sier han. Hamar og Gjøvik I 2006 sto Gjøvik og Hamar alene for 850 av de i alt omkring innleggelsene i psykisk helsevern i Innlandet. Hvis resten av kommunene hadde hatt samme relative tall ville den samlede døgnbehandlingen kommet opp i Det er et kjent forhold at bykommuner gjerne ligger høyere enn landkommuner, blant annet fordi en del pasienter velger å bosette seg der. Det er viktig for oss å sikre gode samarbeidsforhold med disse kommunene, som bruker så mye av våre tjenester, sier han. De andre bykommunene i Innlandet, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger, har langt lavere tall. Dette er kommuner som så langt ikke har hatt døgnplasser innen psykisk helsevern. Nå er det etablert døgnplasser i det nye DPS et på Lillehammer, og nytt DPS på Kongsvinger er under bygging. Store forskjeller Divisjonen har også tall som viser innleggingsraten for innbyggerne over 18 år. Da ser en at 23 av de 26 kommunene i Oppland har en innleggingsrate på 10 eller flere innleggelser per innbygger, mens det i Hedmark bare er åtte av 22 kommuner som ligger så høyt. Av enkeltkommunene skiller Søndre Land seg ut, med en rate på 27 per 1.000, fire ganger mer enn i de kommunene med lavest rate. I bunnen av tabellen ligger ti Hedmark-kommuner på rekke og rad: Stor-Elvdal, Sør-Odal, Engerdal, Tynset, Rendalen, Nord-Odal, Trysil, Folldal, Løten og Eidskog, med fra syv til ni innleggelser per Gjøvik har en rate på vel 20, og Hamar litt under 20, det samme har Reinsvolls vertskommune Vestre Toten. Det kan være tilfeldigheter som gjør at små kommuner ligger høyt, nærmest Søndre Land ligger Etnedal, Sør-Aurdal og Dovre, men Søndre Lands høye rate kan ha sammenheng med historien, mener Brabrand. Hans hypotese er at kommunen som en følge av å ha vært vertskommune for flere institusjoner har fått tilflytting av utskrevne pasienter. Mange faktorer spiller inn En viktig årsak til at Gjøvik, Hamar og Vestre Toten ligger så høyt er at de har akuttilbud i eller i umiddelbar nærhet av kommunen. Men Stange, som er Side 4 SI magasinet 1/2009

5 vertskommune for Sanderud, har relativt lavere tall. En forklaring kan være at Stange kanskje har bedre utbygde psykiatritjenester enn de fleste andre kommunene i Innlandet. Det er trolig slik, sier han, at kombinasjonen av kommunale tilbud og lokale psykiatritilbud på DPS-nivå er viktige faktorer som påvirker innleggelser i akuttavdelingene. Ulike kulturelle forhold, ulik innleggingspraksis hos fastleger og ulik arbeidsform i institusjonene kan også ha betydning. Terskelen for innleggelser kan også variere. Det er i det hele tatt et bredt spekter av ulike forhold som spiller inn, mener han. Spesielt i de mindre kommunene kan det slå ut om det er et fåtall gjengangere, svingdørspasienter. I slike situasjoner er det viktig at vi sammen med kom munene ser på om det er mulig å gjøre forebyggende tiltak. Det er gjort interessante erfar inger, blant annet ved Jæren DPS, som vi trolig kan dra nytte av, sier han. Vi har også en målsetting om å vri mer av virksomheten mot ambulant virksomhet, dagbehandling og polikliniske tilbud. Det vil trolig være et viktig bidrag for å redusere innleggelsene. Vi har de siste årene sett en nedgang i bruken av døgnbehandling totalt sett i divisjonen, sier han. Færrest innleggelser: DPS Tynset har ikke bare SIs flotteste beliggenhet, ved foten av Tronfjell, men også lavest innleggingsrate, færrest konsultasjoner per behandlingsserie, og godt fornøyde pasienter og fastleger. Store variasjoner: Dette søylediagrammet forteller om store forskjeller mellom kommunene i Innlandet i innleggelser i tilbud innen psykisk helsevern. Hva gjør de på DPS Tynset? Det er langt færre innleggelser i psykiatrien i Nord-Østerdal enn i resten av Innlandet. Hva kan årsakene til det være? Det er ikke tvil om at DPS Tynset arbeider godt, de jobber blant annet veldig tett med kommunene sine, sier assisterende divisjonsdirektør Jørgen Brabrand. DPS Tynset har relativt sett klart færrest innleggelser, de har også færrest konsultasjoner per behandlingsserie, og samtidig har de godt fornøyde pasienter og fastleger. Gjennomsnittlig i SI er det 8 10 samtaler i hver behandlingsserie, på Tynset er det 5 6. Det er nok ikke tilfeldig at DPS Tynset ble utpekt som en av fire «mønster-dps er» av Rådet for Psykisk helse. Mitt inntrykk er at det er et tett samarbeid med kommunene, at pasientene overføres til primær - leg ene så raskt som mulig, og at det gis mer råd og veiledning til fastlegene. Det kan se ut til at det kanskje jobbes mer integrert med kommunene enn det som er vanlig ellers, sier han. Kan årsaken til de lave innleggelsestallene også ha med holdninger å gjøre? Kan terskelen for å oppsøke lege være høyere, kanskje det er mer stigmatiserende å «ikke klare seg» her? Slike forhold kan godt være en medvirkende årsak til de tallene vi ser. Kanskje de som bor her også er friskere? Dette vet vi lite om. Men det er uansett helt klart at DPS Tynset arbeider på en måte som er spennende å gå nærmere inn i. Samtidig er bo - settingsstruktur og størrelse på opptaksområdet noe anner ledes på Tynset enn i de mer befolkningstette områdene rundt Mjøsa. Drar til Tynset Det er klart: SI-Magasinet vil ta en tur til Tynset, og få nærmere informasjon om hvordan de arbeider der og se nærmere på hva som gjør at Tynset skiller seg ut. Vi håper å komme tilbake med en «av - slørende» artikkel i neste nummer. Tall fra 2006 Denne artikkelen er bygget på tall fra Innføringen av DIPS førte til at registreringene for 2007 er usikre, og be handlingstallene for 2008 var ikke klare da den artikkelen ble skrevet. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 5 SI magasinet 1/2009

6 Energiforbruket i Sykehuset Innlandet: Håp om å spare 5 6 millioner SI bruker årlig elektrisk energi for millioner kroner. Gjennom bevisst og målrettet energiledelse bør det være mulig å spare omkring 10 prosent av dette, mener avdelingssjef Tor Martin Haaland. Et viktig redskap for å nå denne målsettingen er de 100 måleapparatene som i løpet av vinteren monteres i alle større bygg i SI. Dette vil gi viktig ny kunn skap om hvordan vi bruker energien. Erfar in g - ene fra Ullevål, som tok i bruk slik måling for et par år siden, viser at det vil bli avdekket store forskjeller mellom sammenlignbare enheter, og også direkte feil. På Ullevål oppdaget man blant annet at oppvarm in - gen av helikopterlandingsplassen sto på hele året, til en pris av kroner i måneden, forteller han. Deles i energiblokker De ulike sykehus og enheter deles inn i energiblokker, og målingene skjer innen hver blokk. SI Hamar, for eksempel, blir delt inn i tre energiblokker, hvor det vil bli foretatt separate målinger blokk for blokk. Slik vil det også være ved alle de andre anleggene. Etter hvert vil det bli foretatt tilsvarende målinger i hele Helse Sør-Øst, alle måleresultatene samles i en felles database, der alle helseforetakene kan gå inn og sammenligne forbruk. Tre energiblokker: SI Hamar deles nå inn i tre energiblokker. Alle de større an - leggene i SI deles inn i energiblokker, og får utstyr som måler energiforbruket. Ekstra hjertestarter: Dette batteri - lageret sikrer energi til en times drift av det viktigste medisinske utstyret. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 6 SI magasinet 1/2009

7 SI Lillehammers hjerte: Det imponerende fyrhuset, som strekker seg over fem etasjer, er hjertet i det systemet som pumper livgivende energi rundt i sykehuskroppen. Utdatert: Dette pelletsanlegget, som Tor Martin Haaland betrakter, er fra 2000, og er allerede gått ut på dato. Men det kan bli et nyttig ledd i et fjernvarmetilbud på Lillehammer. Energiledelse Begrepet ENØK (energiøkonomisering) ble et mote ord på 1980-tallet, og skapte blest og interes se for det man i dag helst benevner som energi - ledelse. Det har skjedd et kvantesprang på dette området siden 1980-årene. Moderne bygninger bygges etter helt andre prinsipper, det er gjerne både tidsstyring og bevegelsessensorer som er med og regulerer energiforbruket. Men i SI er det mange gamle bygg som er bygget etter en helt annen tankegang. Det nye laboratoriebygget på Lillehammer, som ble tatt i bruk i 2005, er det mest representative i SI når det gjelder moderne energiøkonomisering. Men det er et paradoks, sier Haaland. Nye moder ne bygg er mye mer energikrevende enn gamle bygg, fordi det er så mange energiforbruk - ende tekniske installasjoner. Ønsker mer fjernvarme I dag varmes sykehusene i Kongsvinger, Hamar og Tynset helt og holdent opp med fjernvarme. På Elverum er det mer sporadisk tilgang på fjernvarme. Avdelingssjef Tor Martin Haaland håper at det etter hvert blir mulig å varme opp en langt større det av bygningsmassen med fjernvarme. I underverdenen Vi ble med Haaland og seksjonsleder teknisk drift Rolf Brobakken ned i SI Lillehammers underverden der et imponerende nettverk av kabler og ledninger sørger for «blodomløpet» i sykehuset. I korridorene under bakkenivå var det rør som førte varmt vann, «hett» vann (85 grader), damp, kondens, sprinklervann, trykkluft, strøm og mer til til ulike bestemmelsessteder i den store sykehuskroppen som uten disse «blodårene» hadde sykehuset sluttet å puste. Vi var også innom selve hjertet det femetasjers fyrhuset, der varmtvannet produseres og fordeles. Varmeproduksjonen skjer ved olje eller strøm. Det utdaterte pelletsanlegget finner vi også her. Og i kjelleren er det en viktig hjertestarter et svært lager med alltid fullt oppladede batterier, som har energi nok til en times drift av det viktigste medisinske utstyret. Det er reserve for re - ser ven, om nødaggregatet skulle svikte. Alle de somatiske sykehusene skal etter hvert få slike batteri lagre, Tynset og Kongsvinger har det, og Gjøvik står for tur. En målsetting er å skaffe fjernvarme til anleggene på Lillehammer, Gjøvik og Sanderud, og skaffe tilstrekkelig fjernvarme til Elverum, sier han. Pelletsanlegget står På Lillehammer ble det tatt i bruk et pelletsanlegg for fem seks år siden. På grunn av tekniske problemer har det vært ute av drift de to siste sesongene. Selv om anlegget ikke er gammelt, har det skjedd mye med teknologien på de årene som er gått. Det er der for neppe aktuelt å ta det i bruk igjen i sin nåvær ende form. Derimot ser Haaland ikke bort i fra at dette anlegget kan innlemmes i et framtidig fjern - varmenett på Lillehammer. På Reinsvoll er fjernvarme neppe et alternativ. Der har man et bioenergianlegg, som midlertidig ble tatt ut av drift før jul. Det er nødvendig å bytte ut murverket i brennkammeret. Her har man både olje- og elektrokjel som alternativ oppvarmingskilde. Granheim lungesykehus har et velfungerende bioenergianlegg. Fra syv til 20 millioner Det bør være en målsetting å øke andelen fjernvarme fra dagens syv millioner kroner til 20, mener Haaland. Knappe tredjedelen av energibruken i SI skjer i dag i form av vannbåren varme, men en vesentlig del av dette er oppvarmet med elektrisitet. I år vil Sykehuset Innlandet bruke energi for mer enn 66 millioner kroner. Storparten av dette er elektrisitet, anskaffet via Helse Sør-Østs kontrakt med Ber gen Energi. Fjernvarme utgjør omkring syv millioner kroner, resten er olje (ca. tre mill.) og bioenergi, under en million kroner. Holdninger er viktige Hvis alle i SI konsekvent slår av så vel PC som skjerm ved arbeidsdagens slutt vil det gi innsparinger på mange hundretusen kroner, sier Haaland. For fire fem år siden ble det gjort en be regning over innsparingspotensialet ved å skru av PC-skjermene på SI Lille - ham mer, og da var det langt færre PCer enn i dag. Vi kom fram til at dette ene tiltak et kunne spare sykehuset for kroner. Siden har energipris - ene økt betydelig og PC-tettheten er vel fordoblet. Derfor er det ikke tvil om at det kan være snakk om innsparingsmuligheter på flere hundre tusen kroner i hele SI. Hvis vi i tillegg slår av lyset i rom vi ikke benytter vil det også kunne utgjøre betydelige beløp. Det vanlige ved in vesteringstiltak er at de genererer framtidig utgifter, sier Haaland. Det spesielle ved energiøkonomiseringstiltak er at ut - giftene de medfører gir framtidige kostnadsreduksjoner. Investeringene er gjerne spart inn på tre fem år, deretter blir det ren netto. Dette dreier seg i bunn og grunn kun om holdninger. Klarer vi å etablere et bevisst forhold til energisparing kan det gjøre merkbare utslag i regnskapet. Det er også viktig at ledelsen (eierne) er villig til å bruke penger på investeringer i tiltak som vil føre til mindre energiforbruk, sier han. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 1/2009

8 Alle gode ting er tre: Kreftkurset kommet for å bli Brystkreft neste år: Kreftkurset Innlandet har kommet for å bli, mener initiativtaker og ildsjel Olav E. Yri. Av Trond Tendø Jacobsen Onkolog Olav E. Yri, drivkraften bak Kreft - kursene i Innlandet, kan se tilbake på en ny ubetinget suksess. Han fikk svært gode til - bake meldinger etter Kreftkurset 2009, som ble arrangert på Hamar i forrige måned. Yri har bakgrunn fra SI Gjøvik, men er nå under spesialistutdanning på Radiumhospitalet. Han var tilsatt på Gjøvik da han stilte seg i spissen for det første kreftkurset. Og han har tydeligvis ikke helt sluppet taket i Innlandet. Dette var den tredje kurset. Jeg synes dette er så interessant at jeg har valgt å fortsette. Jeg håper vi klarer å utvikle dette årlige kreftkurset til «Kreftkonferansen i Innlandet». Det er tydelig at vi har truffet et behov. Ikke alle er interessert i alt, men det er noe for alle. Målet er å samle fagpersoner fra hele SI som jobber på kreftfeltet, og vise fram hva vi kan. Det er en betydelig samling av kunnskap om kreftbehandling i Inn lan d - et, rundt strålebehandlingen i Gjøvik og ellers i organisasjonen. Kreftsykepleierne i kommune er også en viktig ressurs, sier han. Brystkreft i 2010 De årlige kursene har et hovedtema, samtidig som man har med en del gjengangere, som smertebehandling og trygderettigheter, for å nevne noe. I år ble det fokusert på gastro-intestial kreft, senfølger etter kreftbehandling og rehabilitering. Det vil dessverre føre alt for langt å gi en bred presentasjon de mange interessante innleggene. I fjor var lungekreft hovedtema, og neste år vil vi fokusere på brystkreft og kreft og seksualitet, sier Yri. Plass til flere Han var godt fornøyt med oppslutningen, men skulle gjerne sett enda flere. Det er de som ikke er her som vi gjerne skulle hatt her, sier han. De som var der var 30 fra sykehusene i Innlandet, kommune - ansatte i 15 kommuner i Innlandet, mange fra legesentre og rehabiliteringssentra, og flere leger fra andre fylker. De angret ikke. Historie som gjorde inntrykk Gjorde inntrykk: Hans Sverre Hansen- Gaard hadde en sterk historie å fortelle. Av Trond Tendø Jacobsen Stillferdig, og uhyre effektfullt presenterte Hans Sverre Hansen-Gaard fra Grue sin sykdomserfaring på kreftkurset. Han var 24 år da han fikk de første symptomene, som fastlegen gang på gang avskrev som ganske prosaiske lidelser, blant annet hormonforstyrrelser. Da det «smalt» i mars for tre år siden viste det seg at han hadde testikkelkreft med spredning til en rekke organer. Han ble operert tre dager etter at det var konstatert. På Radiumhospitalet ga de ham 10 prosent sjanse til å overleve, og han gikk igjennom en rekke høydosekurer og annen behandling. Han kunne ikke fullrose betjeningen på «Radi um - en» og egen familie, som sto på dag og natt. Han «bodde» der i fem måneder fra våren 2006, og skild - ret både livet der og livet etterpå på en måte som gjorde inntrykk. Mot alle odds overlevde han og kunne på kurset gi «pasienterfaringene» et ansikt. I dag er han medlem av hovedstyret i Ungdoms - gruppa i Kreft foreningen. Side 8 SI magasinet 1/2009

9 Stort engasjement: Karin Frydenberg og Olav Yri kunne konstatere at det ble stort engasjement blant deltakerne da spørsmål om ventetidene for kreftpasienter ble diskutert. Fokus på ventetidene Ventetiden er oftest et større problem for pasienten enn for selve sykdommen, sa onkolog Olav Yri under kreftkurset på Hamar. Men lang ventetid kan ha negativ betydning for enkelte krefttyper, sa han. De lange ventetidene for kreftpasienter ble et sentralt tema under det tankevekkende innlegget til fastlege/praksiskonsulent Karin Frydenberg. Hun tok ut - gangspunkt i en selvopplevd pasienthistorie. En pasi ent ble syk i januar, fikk kreftdiagnose i april, og kom ikke til behandling før i juni og døde i oktober året etter. Det tok fem uker fra det ble oppdaget en stor tumor til pasienten kom til Radiumhospitalet. 14 leger på 24 konsultasjoner Pasient opplevde i løpet av 24 konsultasjoner å møte 14 ulike leger på Radiumhospitalet, og ni leger på elleve konsultasjoner/innleggelser på Gjøvik. Hvor var den pasientansvarlige legen? Fastlegen representerer kontinuiteten konkluderte hun, hun hadde fulgt pasienten gjennom hele sykdomsforløpet. Hun skildret en pasientsituasjon som svingte fra glad optimisme til den dypeste fortvilelse gjennom sykdommens ulike stadier. For pasienten er det uansett ut - vikling viktig å ha et håp. Elisabeth Kustås, medlem av SIs brukerråd var krys tallklar: Si ALDRI at det ikke er mer å gjøre. Det er viktig å beholde et håp, hvis ikke er det bare å legge seg ned å dø. Olav Yri var enig. Det er alltid en eller annen form for behandling å gi. Ventetid på utredning og behandling er en stor belastning for pasienten, sa Frydenberg og inviterte salen til å diskutere hva behandlerne kan gjøre for å redusere belastningen og ventetiden. Ønske om telefonhenvisninger Det utløste et «legeopprør» mot skriftlige henvisninger. Det var et tydelig og bredt ønske i salen om at sykehusene må åpne for telefonhenvendelser for å få rask ere prosesser. Det ble oppfattet som unødvendig tids ødende alltid å kreve skriftlig henvisning. Slik tap - es viktig tid. Dette er noen av de andre innspillene: Det er uholdbart at den interne postgangen i et av sykehusene i SI tar tre dager. Det er nesten umulig å få telefonkontakt med relevante sykehusleger. I Nederland fungerer det godt med telefonhenven - delser, viktig behandling kommer raskere i gang. Dårlig logistikk En viss ventetid må det være, sa Yri, og mente at en på Radiumhospitalet må bruke 14 dager til nødvendig postgang, rekvisisjoner og praktisk planlegging. Men, la han til, det er ikke tvil om at det er mye dårlig logistikk, dårlige rutiner, og derfor forbedringsmuligheter. For enkelte kreftformer kan ventetiden være uheldig, men det ser ut til at ventetid ofte er et større problem for pasientene enn for sykdomsutviklingen. Men dette varierer noe fra krefttype til krefttype. Kreftleksikon på nettet: Oncolex Kreftoppslagsverket ONCOLEX som spesialistene ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet har gått sammen om å utvikle er et komplett nett - basert oppslagsverk for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft. Prosjektet, som nå er over i drift omfatter nå 30 krefttyper, og de siste tre; lever, galle og bukspyttkjerten skal være inne i løpet av februar. Målet med Oncolex er å bidra til kvalitetsheving og kvalitetssikring av kreftbehandlingen her i landet. Det er et opp slagsverk beregnet på helsepersonell og alle som er i kontakt med kreftpasienter og deres pårørende. Det om - taler; Krefttyper, diagnostikk, behandling (kirurgi, medikamentell behandling, kjemoterapi og støttebehandling), oppfølging og pasientinformasjon. Nettadressen er: Det er verdt å merke seg det som stå nederst på nettsidene: «Prosedyrene i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon». Av Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 1/2009

10 Mestringskurs for sterkt overvektige: SMS styrker motivasjonen Mestringsskurs Lærings- og mestringssentret i SI har i samarbeid med overvektspoliklinikken på Aker ansvar for kurs som skal hjelpe overvektige til å gjennomføre omfattende livsstilsendringer for å oppnå vektreduksjon i forkant av slankeoperasjon. Det syvende kurset er nå gjennomført. Kursene er på 40 timer, fire timer annenhver uke. Det kurset som nå er avsluttet er det andre hvor man har benyttet SMS-meldinger for å styrke motivasjonen. I forkant av kursene har alle deltakerne vært på Aker til vurdering for operasjon. Kursene har ført til at flere av de som i utgangspunktet har ønsket operasjon har valgt å prøve å klare vektreduksjonen på egen hånd på grunn av den kunnskapen og den inspirasjonen de har fått gjennom kurskveldene. Daglige meldinger I fjor, rett etter gjennomført kurs, fikk deltakerne daglige SMS for å hjelpe dem gjennom en vanskelig periode. Dette er eksempler på beskjedene de mottok: 8. juli: «Vi i LMS håper du har det bra og at du klarer å nyte sommerdagene. «Ikke frykt for å gå sakte framover, frykt bare for å stå stille.» Hvem har ikke en eller annen gang tatt et skippertak for å gå ned de kiloene en gikk opp i jula. De som deltar på Lærings- og mestringssentrets kurs for sterkt overvektige har helt andre utfordringer. Her er det snakk om gjennomgripende livsstils - endringer. Og da nytter det ikke med skippertak. For å hjelpe deltakerne gjennom vanskelig uker og måneder tok man i fjor i bruk et nytt virkemiddel for å styrke motivasjon og få deltakerne til å beholde fokus: Oppmuntringsmeldinger på SMS. Kjempepositivt Dette har vært kjempepositivt, sier kursdeltakerne Tove Ødegårdsstuen, Jeanette Sandsengen og Terje Lindstad. Meldingene de fikk i jule- og nyttårshelgen hjalp til å holde motivasjonen oppe. Det er viktig å fortsette med slike tilbud etter kurset, det er da det blir vanskeligst. Fallhøyden er vanvittig stor, sier Terje. Han kan ikke få fullrost kurset, det er viktig at tilbud som dette blir langt bedre kjent, mener han. Det er Tove og Jeanette enige i. Tiden etter kurset blir helt avgjørende. Da er det viktigere en noen gang å få de små SMS-påminnelsene. Det viser at vi ikke er glemt. Det styrker motivasjonen, mener de. Brukerdeltakelse Dette er i tråd med de tilbakemeldingene vi fikk etter det første kurset som fikk SMS-meldinger, sier Anita Østheim. Ideen om SMS-meldingene er et res - ul tat av brukerhenvendelser fra tidligere deltakere som ønsket oppfølging og hjelp til å opprettholde den vanskelige livsstilsomleggingen også etter at kursene var avsluttet. Ordlyden i SMS-meldingene er utformet i samarbeid med brukerne. De kjenner best hvor skoen trykker. Et dataprogram lagrer meldingene og sender de ut til de aktuelle brukerne til forhåndsbestemte tidspunkter. Flere bruksområder Det har vært betydelig interesse for SMS-opplegget. Anita Østheim skal også presentere det under LMSsentrenes årlige landskonferanse nå i februar. Jeg tror lignende tilbud også kan benyttes på andre om - råder, selvmordsforebyggende team har vist interesse. Jeg tror også det kan være nyttig innen rusomsorgen, for folk med drikkeproblemer. SMS er brukt i tilknyt - ning til røykeavvenningskurs, og i Danmark er det be - nyttet i tilsvarende opplegg for overvektige, forteller hun. Nyttige påminnelser: SMS-meldingene bidrar til at vi holder motivasjonen oppe, sier (f.v.) Tove Ødegårdsstuen, Jeanette Sandsengen og Terje Lindstad. 15. juli: «Vanskelig? Husk at det er menneskelig å feile å dekke over det også.» 17. juli: «Hva med cottage cheese til lunsj? Med lettsyltetøy, eplebiter og kanel, eller bananskiver og jordbær. Ummmm herlig.» 21. juli: «Klarer dere å spise hver 3. time? Husk at et eple er et lite måltid det også.» 31. juli: «Det gjelder å ha mot til å være den man er. Og ikke miste motet fordi man er den man er. Nyt en god frokost.» 16. august: «Det er viktig å finne en treningsform du liker. Ikke sett for høye mål. Det er bedre med litt trim enn ingen trim.» Av Trond Tendø Jacobsen Side 10 SI magasinet 1/2009

11 Landets første ME-telefon SIs Lærings- og mestringssenter startet rett over nyttår et halvårig prosjekt med en ME/CFS-opplysningstelefon ( ), der pasienter, pårørende og helsepersonell kan henvende seg for å få råd og veiledning om kronisk utmattelsessyndrom. Dette er det første tilbudet i sitt slag her i landet. Prosjekt er finansiert av Helsedirektoratet. Alle henvendelser vil bli «loggført», slik at en kan si noe om hvem som ringer og hva som er behovet. Den etterfølgende evalueringen vil være viktig for vurdering av mer varig tilbud til denne pasientgruppen, sier prosjektleder Bodil Framnes. To dager i uken Telefonen er betjent tirsdager mellom 10 og 14 og torsdager mellom 14 og 18. Det er Bodil Framnes selv som vil besvare telefonene, hun er spesialsykepleier og har de siste årene deltatt i en rekke kurs og konferanser om ME/CFS. Lærings- og mestringssentret har de siste to årene holdt flere mestringskurs for personer med ME/CFS, og det er også arrangert et eget kurs for pårørende. I tillegg til en åpen informasjonsdag om sykdommen, har det vært kompetansehevende kurs for al - mennleger i Hedmark og Oppland. Kursene er medisinsk forankret i avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad. Det er også etablert tett samarbeid med fylkeslagene av Norges ME-Forening i Oppland og Hedmark. Behov for kompetanseoppbygging Disse tiltakene har avdekket et betydelig behov for kompetanseoppbygging og spredning av informasjon både til de som er rammet av sykdommen, deres pårørende, helsepersonell og NAV, sier hun. De som har fulgt kursene har et funksjonsnivå som gjør det mulig å delta. Men kursene når ikke de aller sykeste, de som ikke makter å forlate hjemmet. Jeg håper at det nye telefontilbudet blir et nyttig hjelpemiddel også for denne gruppen. Jeg tror også det vil være et bra tilbud til pårørende og ansatte i 1. linje tjenesten, som ofte føler seg maktesløse både på grunn av mangel på tilbud og mangel på kompe - tanse. I tillegg til informasjon og rådgivning vil telefonen også kunne bidra til å lose pasienter til tilbud de har nytte av, sier Bodil Framnes. Telefontilbudet er opprettet som en følge av henvendelser som viste at det er mangel på så vel kunnskap som forståelse for hva ME/CFS er. Mestringskurs Det er nettopp startet et nytt mestringskurs for mennesker som lever med ME/CFS. Her vil pårørende få mulighet til å delta den dagen legen snakker om sykdommen. Jeg håper at vi kan arrangere et rent pårørendekurs i løpet av året. Det ble arrangert ett i fjor, der viste det seg at det kom mange foreldre til tenåringer med denne sykdommen. Det kan se ut som dette er mer utbredt blant ungdom enn vi har vært klar over, sier hun. For noen kommer ME-symptomene snikende gradvis, ofte utløst av en infeksjon. Andre kan tidfeste utbruddet med dato og kanskje også klokkeslett, sier hun. Som navnet sier, gir mestringskursene opplæring i mestringsteknikker og det snakkes mye om hvordan en best kan mestre å leve med sykdommen. ME/CFS er en sykdom som ofte får store konsekvenser for funsksjonsnivå og med mange plagsomme symptomer. Det er viktig å forstå sykdommen og de som deltar opplever det godt å bli tatt på alvor. Vi har fokus på en helhetlig tilnærming for ME rammer hele mennesket, sier hun. Erfaringsutveksling mel - lom deltakerne og formidling av håp er og en viktig del av kurset. Erfaringene viser at det er viktig å finne en bal - an se mellom aktivitet og hvile. Det er viktig at syke møtes med kunnskap og respekt. Det håper jeg at ME-telefonen vil bidra til. Mulighetene for å bli helt bra er større når en får hjelp tidlig, sier hun. Voldsom pågang: Bodil Framnes har opplevd en voldsom pågang etter at ME-telefonen ble åpnet. Folk har ring fra hele landet. Men dette er primært et tilbud for SIs opptaksområde, sier hun. Av Trond Tendø Jacobsen fakta: ME/CFS Kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encefalopati (ME) er karakterisert ved: Fullstendig utmattelse som reduserer tidligere aktivitetsnivå med minst 50 prosent. Har en varighet på over seks måneder. Ikke restituerende hvile. Tilleggssymptomer kan være søvnforstyrrelser, smerter i hode, musk - ler og ledd, symptomer fra nerve - systemet, forstyrrelser i blodtrykksog pulsreguleringen, svimmelhet og konsentrasjons- og hukommelsesforstyrrelser. Symptomene forverres av anstrengelser av fysisk/psykisk karakter. Det tar lang tid å bli frisk Kan ikke forklares av andre sykdommer, heller ikke av psykiske lidelser. Synes ofte å være utløst av infeksjon. Andre utløsende faktorer antas å være fysisk eller psykisk overbelastning/stress. Sannsynlig genetisk anlegg/ disposisjon Side 11 SI magasinet 1/2009

12 Nødnett i et nøtteskall Etableringen av et felles nasjonalt nødnett for brann, politi og helse vil gi avlyttingssikre digitale sambandsløsninger, som vil innebære litt av en revolusjon for brukerne. Stortinget har avsatt 3,6 milliarder kroner til dette løftet. fakta: Nødnett Nødnettutbyggingen innebærer utskifting av alt utstyret i alle landets 326 kommunikasjonssentraler for brann, poli ti og helse 24 fagsentraler for brann vesenet, 27 operasjonssentraler for politiet, 19 AMK-sentraler, 89 akuttmottak og ikke mindre enn 165 legevaktsentraler. På sikt er det åpning for at også andre brukere skal kunne få tilgang til nettet. Totalt skal det anskaffes ikke mindre enn håndholdte eller bilmonterte radioterminaler hvorav helse sin andel er ca Alle helsetjenes - t ens radioterminaler skal programmeres og klargjøres på Gjøvik Av Trond Tendø Jacobsen Sentrale Østlandsfylker kobles til nettet i løpet året. Om Stortinget vedtar nasjonal utbygging vil Hed - mark og Oppland bli med i neste runde. Det skal foretas en evaluering av erfaringene av innføringen i Oslo, Akershus, Østfold og Søndre Buskerud. Dette vil danne grunnlaget for Stortingets beslutning om videreføring. Store forventninger Nødnettet blir uavhengig av offentlige telefoni- og datatjenester. Både driftssikkerheten, anvendelighet - en og ikke minst at det nye systemet er avlyttingssikkert gjør at det imøtesees med store forventninger. For helsesektoren skal dette erstatte den analoge Helseradioen. SI har en viktig rolle i helsedelen av Nødnettet. Før vi kommer nærmere inn på den, vil vi skissere litt mer av hva Nødnett skal være. Prosjektet består av to hovedelementer: Utbygging av en infrastruktur, blant annet med et landsdekken - de nett av basestasjoner, antenner, radioterminaler og kommunikasjonssentraler. Dernest opplæring og ibruktakingen i de tre nødetatene. Det er Direkto rat - et for nødkommunikasjon (DNK) som har ansvaret for å styre utbyggingen av et nytt digitalt kommunika sjonsnett for nød- og beredskapstjenester (nødnett) i Norge. Helsetjenesten og de to andre nødetatene er selv ansvarlig for å planlegge og gjennomføre opplæring og ibruktakelse av nettet i tillegg til drift og forvaltning av eget utstyr. De som skal læres opp i å bruke helsedelen av nød nettet er operatører ved AMK-sentralene, ambulan sepersonell, operatører ved legevaktsentralene, leger i kommunal vakttjeneste og personell i somatiske og psykiatriske akuttmottak. To år forsinket Den framdriften Stortinget forutsatte da det vedtok utbyggingsplanen er blitt to år forsinket. Gjennom - føringen har vist seg å være mer komplisert enn leverandøren antok, både når det gjelder planlegging og tilrettelegging av teknologien, utbygging, testing og integrering. Helsetjenesten har flere funksjoner som må erstattes i det nye systemet enn politi og brannvesen, og det skal leveres og tas i bruk utstyr med kompleks funksjonalitet til langt flere brukere enn i de andre etatene. Seks faser Nødnettutbyggingen er delt inn i seks faser: Fase 0, som nå gjennomføres. Hvis Stortinget gir klarsignal for videre utrulling, er faseinndelingen slik: Fase 1: Hedmark og Oppland, Fase 2: Nordre Buske rud, Vest fold, Telemark og Agder, Fase 3: Roga - land, Hau ga land, Hordaland, Sunnhordland og Sogn og Fjor d ane, Fase 4: Møre og Romsdal, Trøndelag, Fase 5: Nordland, Troms, Finmark. Når turen kommer til SI vil det bli etablert et om - fattende innføringsprosjekt for AMK og akuttmottakene enheter: : Roar Schytte, som er ansvarlig for radio - kommunikasjon, viser de ulike radiotypene som skal installeres. I helsedelen i Nødnett skal slike enheter klargjøres og programmeres på Gjøvik. Side 12 SI magasinet 1/2009

13 Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) på Gjøvik har en sentral rolle i oppbyggingen av helsedelen i det nye nødnettet. Sykehuset Innlandet tok tidlig på seg en vertskapsrolle for HDO. Nøkkelrolle for HDO på Gjøvik Kort og enkelt beskrevet er HDO et driftssenter for hel setjenestens bruk av nødnettet, og skal blant annet ha et senter med funksjon som brukerstøttesenter, 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Fra kontrollrommet ved HDO på Gjøvik skal det gis veiledning og hjelp, drives feilretting og andre tjenester som de mange brukerne rundt i landet etter hvert har behov for. Det er ikke bare spesialisthelsetjenesten som skal få hjelp via HDO, det skal også landets legevaktsentraler. Fullt utbygget vil det dreie seg om 275 av de 326 kommunikasjonssentralene som brann, politi og helsevesen til sammen skal etablere. Ståle Lybekk er prosjektleder, og har vært med helt fra starten i Det han ikke vet om prosjektet er knapt verdt å vite. Unik kompetanse Driftssjef Knut Ragnar Haugen forteller at driftsorganisasjonen ble opprettet sommeren 2007, og at det nå er elleve fast ansatte. I tillegg til seks operatører som betjener brukerstøttesentret er det ansatt en gruppe spesialister med ansvar innen IKT, sikkerhet, radiokommunikasjon og tele. Det er bygget opp en unik kompetanse her, sier han. Foreløpig er brukerstøttesentret betjent på to skift, det skal etter hvert utvides til døgnkontinuerlig drift, da vil antall ansatte fordobles. Lybekk og Haugen sier at den driftsorganisasjonen som nå er bygget opp etter hvert bør kunne ta på seg andre typer oppgav - er innen IT-overvåking og drift. 20 sentraler i Innlandet I Innlandet blir det omkring 20 kommunikasjonssentraler for helsetjenesten, i tillegg til AMK-sentalen vil det være akuttmottakene ved sykehusene og legevaktsentralene. Politi- og brannvesenets sentraler kom mer i tillegg. HDO er utrustet med en fullverdig AMK-løsning med mulighet til å være backup for to operatørplasser for AMK. HDO er også utstyrt med betjeningsutstyr tilsvarende det legevaktsentraler og akuttmottak får. Her er det også en komplett flyttbar opplæringsenhet, som etter hvert skal på turne land og strand rundt. Samordning Det pågår nå en omorganisering av helsetjenestens nødnettprosjekt (Nødnett Helse), noe som gir HDO og Sykehuset Innlandet en utvidet funksjon. Helsetjenestens nødnettprosjekt ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, som har fagansvaret på statens side og ivaretar koordineringen og myndighetsforankringen i prosjektet, og dedikerte ressurser fra de regionale helseforetakene. Spesialisthelsetjenesten har et betydelig gjennomfør - ingsansvar. Dette har frem til sammenslåingen vært organisert gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) og prosjektet Implementering Nytt Nødnett Fase 0 (INNF0). SI har nå gjennom HDO fått ansvaret for å lede de samlede ressursene i spesialist - helsetjenesten. Disse tre prosjektene samles nå i ett felles samarbeidsprosjekt, prosjekt Nødnett Helse. Drift- og brukerstøttesenter: HDO på Gjøvik skal ha drift- og brukerstøtte til helsedelen i det nye nødnettet, 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Her ser vi fra venstre: Anders Alm, Knut Ragnar Haugen, Aage Westlie og Ståle Lybekk. Av Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 1/2009

14 Alle sykehusene skal tilby: Trombolyse ved hjerneslag Når SI Elverum i disse dager er klar til å starte trombolysebehandling av hjerneslagpasienter er det bare SI Tynset i Innlandet som ikke gir dette tilbudet. Men Tynset kommer etter så snart forholdene er lagt til rette. Økt fokus på forebygging En av anbefalingene i fra arbeidsgruppen som har jobbet fram felles prosedyrer for hjerneslagbehandling i SI er å etablere et bedre forebyggende tilbud. Ledergruppen sluttet seg i fjor høst til gruppens forslag om å etablere TIA-poliklinikker i Elverum og på Lille ham mer. I løpet av våren skal de være i gang. TIA (Transitorisk Ischemisk Attack) kan lettest beskrives som «drypp». Flere studier de seneste årene har vist at drypp kan være alvorligere en tidligere antatt. 10 prosent av de som får TIA får et nytt TIA eller hjerneslag i løpet av to dager. Halvparten av de som får TIA utvikler hjerneslag i løpet av tre måneder. Det er dette TIA-poliklinikkene skal prøve å for hindre. Dette kan blant annet skje ved å undersøke blodårene i hals en, og operere dem som et forebyggende tiltak, der det er grunnlag for det. Både samfunnsøkonomisk og for den enkelte pasient vil det være mye å vinne på å utrede og behandle TIA-pasienter i en så tidlig fase som mulig etter symptomdebut. Tre fire slag hvert døgn I Innlandet, i Hedmark og Oppland, er det nye hjerneslagtilfeller hvert år, tre fire hvert eneste døgn. I gjennomsnitt vil det hver eller hver annen dag være en pasient som er aktuell for trombolyse. På landsbasis er det omkring nye slagpasienter årlig, 95 prosent er over 65 år. Av Trond Tendø Jacobsen Inntil videre får aktuelle pasienter fra denne regionen mulighet til trombolysebehandling ved de andre sykehusene. Det har skjedd mye på dette området de seneste årene. Trombolyse, blodproppoppløsen de behandling, er gitt på Kongsvinger og Lillehammer i flere år, og nå kan slik behandling også tilbys på Hamar, Gjøvik og Elverum. TID TID TID! Jo tidligere en pasient kommer til sykehus etter et slagtilfelle, jo bedre er prognosen. TID! TID! TID! Det er uhyre viktig at pasienten kommer så raskt som overhodet mulig til sykehus etter at symptomene oppstår. Tid er minst likeviktig for hjerneslagpasienter som pasienter med brystsmer ter sier overlegene Tone Hognestad og Nils Holand, som har jobbet med trombolysepasienter på Lillehammer siden våren Avdelingssjef Torleiv Svendsen sier at det ikke kan understrekes sterkt nok hvor viktig tidsaspektet er. Ikke et minutt å miste En av våre største utfordringer er å få gjort dette godt kjent blant allmennpraktikerne, og ikke minst blant folk flest. Det er viktig å være klar over at det ikke er et minutt å miste. Ring 113 så fort det er mistanke om hjerneslag. Jo raskere behandlingen starter, jo flere hjerneceller kan reddes. Klare: Jeg føler at vi et godt forberedt, sier Per E. M. Bjerke. I tillegg til at enkelte pasienter kan få trombolysebehandling har også den radiologiske teknologien ut viklet seg mye de seneste årene, slik at man nå på en langt bedre måte han kartlegge hjernens blodforsyning. Flere kan gis trombolyse Selv om trombolyse nå kan gis til langt flere hjerneslagpasienter enn tidligere, er det fortsatt mange som ikke er aktuell for slik behandling. Tidsvinduet er ut - videt, nå kan trombolyse være aktuelt for pasienter som kommer til sykehuset inntil tre og en halv time etter symptomene oppsto, men jo lenger tid som går, jo mindre effekt vil vi normalt se, sier de. På Lille - ham mer er det nå besluttet at denne behandlingen også kan gis til pasienter med høyt blodtrykk, og pasienter over 80 år. Omkring fjerdedelen av slagpasientene får slag mens de sover. Den gruppen anser vi som uaktuelle for denne behandlingen. Av de resterende 75 prosentene er det mange som ikke reagerer på symptomene i tide, og andre som får svake slag. De faller også utenfor. Derfor kan være et mål å arbeide mot det de har oppnådd på Sørlandet Sykehus og Haukeland, at 15 prosent av slagpasientene kan få trombolyse, mener Holand og Hognestad. SI Hamar venter på første pasient SI Hamar hadde sitt trombolyseopplegg klart fra nyttår, men vi har til nå ikke hatt noen pasienter som har kunnet benytte tilbudet, fortalte rådgiver/overlege Per E. M. Bjerke da SI-Magasinet snakket med ham i slutten av januar. Vi tar årlig imot omkring 150 pasienter med hjerneinfarkt, og regner grovt med at prosent av disse kan være aktuelle trombolysepasienter. Vi føler at vi er rimelig bra forberedt, vi har hatt møter med alle enheter som på ulike måter vil være involvert, AMK, ambulansetjenesten, akuttmottak, røntgen, in - ten sivavdeling, slagenhet og laboratorium, sier han. Inntil vi har høstet erfaring kommer vi ikke til å tøye grensene når det gjelder blodtrykk og alder, men jeg regner med at også vi vil gjøre det etter hvert, sier han. Side 14 SI magasinet 1/2009

15 Framskritt: Opptrening er alfa og omega. Med Tone Hognestad som tilskuer tester Nils Holand Sverre Stubberudlien fra Gausdal og viser øvelser. Felles slagprosedyre Den bredt sammensatte arbeidsgruppen, som i fjor ble opprettet etter initiativ fra fagmiljøet for å vur - d ere hvordan hjerneslagbehandlingen i SI burde være, kom blant annet fram til at: det skal være slagenhet og akutt slagbehandling ved alle somatiske enheter, med felles behandlings prosedyre for hele SI. det skal gis trombolyse ved alle enhetene. antall slagsenger bør økes til innen Sykehusets ledergruppe har sluttet seg til hoved - linjene i forslaget. Det er også viktig at vi i SI nå får et eget tverrfaglig fagråd, sier lederen av arbeidsgruppen, Torleiv Svendsen. Viktig: Avdelingssjef nevrologi Torleiv Svendsen var leder for arbeidsgruppen. Han er glad for at det nå er vedtatt en felles prosedyre for slagbehandling i hele SI. Side 15 SI magasinet 1/2009

16 Mange fører tilsyn med oss Ikke mindre enn 11 statlige instanser har tilsynsansvar på ulike områder innen spesialist helsetjenesten. I tillegg har kommunene tilsynsoppgaver i tilknytning til Plan- og bygningsloven og Brannvernloven. De som fører tilsyn med Sykehuset Innlandet er: Statens Helsetilsyn (Pasientrettighetsloven, Helse per - so nelloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Lov om psyk isk helsevern, Smittevernloven, Lov om helsemessig og sosial beredskap og øvrige helse- og sosiallover), Statens Legemiddelverk (tilsyn med produksjon og om setning av legemidler, også tapping, testing, oppbevaring m.v. av blod og blodprodukter), Octa - pharma (prosessering og tilsyn med blodbanker), Datatilsynet (Personellopplysningsloven, Helse regis - terloven), Mattilsynet (Matloven), Arbeidstilsynet (Ar- beidsmiljøloven, Ferieloven, Tobakksloven, Lov om lønnsgaranti, Lov om 1. og 17. mai, Permitterings - loven), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Brann- og eksplosjonsloven, Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, Produkt kon - trolloven, Sivilforsvarsloven), Statens forurensningstilsyn (Forurensningsloven, Miljøinformasjonsloven, Produktkontrolloven), Statens strålevern (Lov om stråle vern og bruk av stråling), Statens institutt for folkehelsen (Genteknologiloven), fylkesmennene (Forurensningsloven), kommunene (Plan- og bygningsloven), de lokale el-tilsynene (Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr), kommunale brannvern (Brann- og eksplosjonsvernloven) og Riksrevisjonen (kan revidere alle lovområder). Over 100 avvik I alt gjennomførte disse organene 33 tilsyn i SI i 2008, som medførte 107 avvik, per 21. oktober var 15 av disse ikke lukket. De fleste av avvikene blir lukket når den aktuelle tilsynsmyndigheten har vurdert og godkjent de tiltakene som er truffet. Hensikten med tilsyn er å kontrollere om Syke - huset Innlandet etterlever de ulike myndighetskravene godt nok. For Sykehuset Innlandet er tilsyn er Viktig: Tilsyn er et viktig redskap for å få avdekket forbedringsområder, i følge rådgiver Geir Silseth. Side 16 SI magasinet 1/2009

17 et viktig redskap for å få avdekket forbedringsområder, i følge rådgiver Geir Silseth. I arbeidet med lukking av avvik skal det utarbeides tiltak og interne retningslinjer og prosedyrer skal forbedres. Jeg har inntrykk av at det er en mer positiv forståelse for betydningen av tilsyn nå, sier rådgiver Geir Silseth. Man er blitt mer vant til dem. Jeg har inntrykk av at de fleste er positive til at tilsyn finner forbedringsmuligheter, sier han. Ulik alvorlighetsgrad Styret i SI fikk i fjor høst en bred gjennomgang av situasjonen for eksterne tilsyn, og de merknader og avvik de har medført. Det er gjennomført tilsyn om forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i Elverum, Hamar, Kongs - vinger og Gjøvik. Gjøvik og Hamar fikk ingen av - vik, men en merknad hver. SI Elverum og Kongs - vinger fikk henholdsvis to og ett avvik. Det er ut - arbeidet flere tiltak for å lukke avvikene, men Helse tilsynet har ikke svart når dette skrives. I et landsomfattende tilsyn med DPS er ser en på vurdering og prioritering av pasienter, utredning og behandling og oppfølging. Foreløpig har det vært slike tilsyn ved DPS Gjøvik (Hadeland) og DPS Kongs vinger. Begge steder er det en rekke omfattende avvik. Under styrets orientering ble situasjonene ved DPS Kongsvinger spesielt kommentert. To av de tre avvikene her var så alvorlige at de ble vurdert å innebære brudd på forsvarlighetskravet og pasientjournalforskriftene. Tilsynsrapporten ved DPS Gjøvik (Hadeland) er fremlagt senere. Også her er det pekt på en rekke mangler og avvik. Du kan lese mer om eksterne tilsyn og avvik i styresak på møtet 3. desember, som kan tas opp på inter- og intranett. Av: Trond Tendø Jacobsen Intern revisjon: Dette bildet er fra en intern revisjon som fagrevisor Petter Johansen og revisor Ingrid Drogseth tidlig - ere har holdt på kjøkkenet og kantinen på SI Lillehammer. Interne revisjoner er også viktig I tillegg til alle de eksterne tilsynene gjennomføres det også et betydelig antall interne revisjoner både via Helse Sør-Øst RHF og gjennom SIs egne revisorer. Interne revisjoner gjennomføres etter samme metode som tilsyn. Forskjellen er at ved interne revisjoner er det ansatte i SI som selv reviderer et bestemt område. Interne revisjoner skal vurdere og kontrollere over holdelse av relevante lover og regler, samt interne retningslinjer. I tillegg har de som formål å bidra til å skape merverdi gjennom kontinuerlig kvalitetsforbedring. I fjor ble det gjennomført i alt 16 revisjoner på foretaksnivå. I tillegg er de enkelte divisjonene på lagt å gjennomføre interne revisjoner. Det er også deres ansvar å følge opp resultatene, og sørge for luk king av avvik, slik at også disse revisjonene fungerer som et aktivt tiltak i forbedringsarbeidet. Det er nettopp dette som er hensikten med disse revisjonene; Å gi konstruktive tilbakemeldinger slik at dette blir sett på som en naturlig del av kvalitetsarbeidet og forebyggingen av uønskede hendelser. De interne revisjonene i fjor så på temaer som øko nomifunksjonen, avvikshåndtering, anskaffelser, pasientjournal, pasientrettigheter, pasientbehandling, hygiene/smittevern, katastrofeplan/beredskap, av falls - håndtering og næringsmidler. I februar behandler styret planene for interne revisjoner i år. Bekymring for dokumentflyt Helse Sør-Øst RHF gjennomførte i fjor internrevisjon for «dokumentflyt i pasientarbeidet/henvisningsrutiner i Sykehuset Innlandet», resultatet ble gjenstand for «bekymringsmelding» i styret. Man så på henvisninger til Rikshospitalet for pasienter med gastrokir - urgiske problemstillinger og interne henvisninger av pasienter til kjemo- og stråleterapi. I konklusjonen het det blant annet at «Gjennom- gangen har vist at både henvisninger internt i foretak et og til annet foretak kan bli forsinket, eller ikke effektuert som planlagt. Årsakene til forsinkelsen er flere og spenner fra feilkoding eller uklart diktat til forglemmelser og feilsending. Når det gjelder henvisning til Rikshospitalet kan det ikke verifiseres at henvisning er sendt. I noen tilfeller vil det være opp til pasienten selv å følge opp henvisningen eller ta kontakt for å purre.» Styremedlem Paul Hellandsvik karakteriserte dette som alvorlig. Han antok at situasjonen var bedre for kreftpasienter enn for andre pasientgrupper, og at en revisjon av forholdene for andre pasientgrupper kun - ne vise at situasjonen var enda verre der. Revi sjonen utløste en omfattede og detaljert handlingsplan som skal sikre en varig forbedring av disse forholdene. Bekymret: Styremedlem Paul Hellandsvik likte ikke den situasjonen som Helse Sør- Østs internrevisjon av dokumentflyten i sykehuset beskrev. Av: Trond Tendø Jacobsen fakta: Tilsynenes hensikt Tilsyn er et virkemiddel for å følge opp intensjonene i lovverket og skal medvirke til: Befolkningens behov for tjenester blir ivaretatt Tjenestene blir drevet på en forsvarlig måte Forebygge svikt i tjenesteytingen Sikre at tjenestene blir ytt på en forsvarlig og effektiv måte Side 17 SI magasinet 1/2009

18 Sykehuset Innlandet har kjøpt tilgang til verdendsledende UpToDate, et omfattende medisinsk oppslagsverk. Tjenesten er fritt tilgjengelig for alle som arbeider i SI. Her er ti tips for hvordan du kan bruke tjenesten. Bruk denne gullskatten! Av Øystein Eiring Rett til kilden: Ansatte som syns det er vanskelig å finne det fagstoffet de virkelig trenger, kan nå gå rett til kilden. Foto: Egilshay, sxc.hu. Før jul kom nyhetene som snur opp ned på tilgangen til oppdatert kunnskap for alle ansatte i SI: Finner du en oppkoblet datamaskin på sykehuset, har du tilgang til internett. Årsaken er at alle an satte nå har tilgang til internett gjennom SI-portalen. Det bunnsolide oppslagsverket UpToDate er nå tilgjengelig for alle ansatte. Tjenesten kan brukes fra alle sykehusets datamaskiner. Gå inn på og klikk på «ACCEPT». Ti tips som hjelper deg i gang Hva kan tjenesten brukes til? Her er ti tips som hjelper deg i gang: 1. Følg med på hva som er nytt for ditt fagfelt. Hver fjerde måned oppdateres 40 prosent av innholdet i UpToDate. Redaktørene velger ut høydepunkt - ene og deler dem med deg. Klikk ganske enkelt på den grønne knappen «What s New». 2. Lag presentasjoner basert på innholdet. Klipp ut bilder, tabeller, grafer og histologi fra UpToDate og lag en enda bedre presentasjon neste gang du skal undervise. Husk bare å oppgi kilde og copyright. 3. Finn og skriv ut oppdatert informasjon om lidelser og behandling, til pasientene. Flere hundre emner er tilgjengelige, om alt fra søvnvansker til autoimmun hepatitt. Informasjonen er på engelsk og vil derfor ikke være egnet for alle pasienter. En fordel med tjenesten er at den er fritt tilgjengelig også for pasientene, på 4. Bruk tjenesten som etterutdanning. Med tilgang til kontinuerlig oppdatert kunnskap er det lett å hol - de seg kjent med diagnostikk og behandling, risikofaktorer, forebygging og en rekke andre emner. 5. Finn interaksjoner mellom legemidler. Klikk på «Nytt søk» og så på «Drug Interactions2. Deretter taster du inn legemidlet du vil sjekke, eksempelvis «Warfarin». 6. Bruk regneverktøy som automatisk regner ut viktige verdier for deg. Et eksempel er Apgar Score, der du krysser av på vanlig måte, mens dataprogrammet regner ut totalverdien automatisk. Regne - verktøyene i UpToDate heter «Calculators». 7. Finn svar på faglige svar som dukker opp. Forsk - ning viser at fagfolk sitter igjen med spørsmål etter minst halvparten av alle konsultasjoner. Tast inn noen stikkord i søkefeltet og finn svaret. 8. Bruk UpToDate mens du beveger deg rundt på jobben. UpToDate kan brukes på HHC håndholdt computer. Tjenesten kan ikke lastes ned på PDA, men kun brukes online. Og du trenger et trådløst nett på avdelingen for å kunne bruke UpToDate på denne måten. 9. Gå i dybden gjennom å lese kildematerialet. An - befalingene i UpToDate er basert på et systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. Tast på fotnot - en, og du får opp abstractet. Derfra er veien til å hente fulltekstartikkelen på Helsebiblioteket eller bestille den gjennom bibliotekstjenesten. 10. Endre din faglige praksis. Bare 5 prosent av det som blir sagt på en forelesning, blir husket i ettertid. Dersom du lærer nær praksissituasjonen, husker du 90 prosent. Studier viser at klinikere med tilgang til verktøy som UpToDate, endrer sin prak sis som følge av svarene de finner, i nær 4 av 5 tilfeller. Du finner demonstrasjonsvideoer om hvordan bruke UpToDate på nettsidene sider og lenker Mer enn eksperter bidrar i dag til UpToDate. Innholdet oppdateres i mars, juli og november. Tjen - es ten dekker emner innen 13 medisinske spesialiteter. Totalt omfatter UpToDate sider og lenker. Mer enn referanser underbygger an - befalingene. Side 18 SI magasinet 1/2009

19 Reinsvoll tok avskjed med Bjørg Gjestrumsbakken: Sluttet etter mer enn 51 år! Jeg kjæm tel å savne dekk! Det sa Bjørg Gjestrumsbakken da hun på den siste arbeidsdagen i januar tok farvel med Reins - voll, og kollegene der. Men det spørs om ikke Reinsvoll kjæm tel å savne Bjørg også! Det å jobbe på en og samme arbeidsplass i mer enn 51 år er en prestasjon det nesten er vanskelig å fatte. «En arbeidets helt» er kanskje et forslitt uttrykk, men om det skulle passe på noen, må det være på Bjørg. Så ble hun da også tildelt HM Kongens fortjenstmedalje i sølv allerede i Jeg fikk den, sier Bjørg, men vet ikke om jeg fortjente den. Det er klart du gjorde det! Sluttet 30. januar Avdelingen (A2) og divisjonen tok farvel med Bjørg 30. januar. Da var det snitter, kaffe og kaker og en rekke takketaler i Kafe Regnbuen. Ved samme anledning tok man farvel med Solfrid Haugen, som kunne se tilbake på 40 år i helsevesenet, men hun har vært ansatt ved en rekke institusjoner rundt i landet, før hun landet på Reinsvoll. Så til sammen tok man avskjed med mer enn 90 års er - faring denne januardagen. Han far ringte til Prestsæter sykehus og spurte etter jobb for meg dagen etter at jeg ble konfirmert, minnes Bjørg, og i august 1957, 15 år gammel, be - gynte hun som kjøkkenpike, som det het den gang. Da lå kjøkkenet i kjelleren på Gamlesentralen. Og selv bodde hun på hybel i tredje etasje. Store endringer Det har skjedd utrolig mye på Reinsvoll disse årene, både faglig og på alle andre områder. Da Bjørg be - gynte var det bare to sentrale bygninger på Prest - sæter; Gamlesentralen og Kolonien. Etter tre år på kjøkkenet begynte hun som anretningspike, men etter hvert tok hun hjelpepleierutdanning, og har jobbet som det siden, de siste årene i alderspsykiatrien, på A2. Overlegen testet middagen Da jeg jobbet på kjøkkenet var det min oppgave å gå med prøve på dagens middagsmat til overlegen. Jeg gikk med et treskrin med to store kopper, en med prøve på middagen og en på desserten. Han måtte prøvesmak før vi kunne servere den, men det skjedde aldri at han kom med innvendinger, forteller hun. Når vi spør hvordan hun kan ha holdt ut på en og samme arbeidsplass så lenge, kommer svaret kjapt: Det har vært en god arbeidsplass, jeg har trivdes her. Takket og priset Det vanker blomsterbuketter og takking og prising av begge de to som sluttet. Avdelingssjef Susann Juell ved alderspsykiatrisk avdeling takket på vegne av avdelingen og divisjonen. Jeg kjenner deg Bjørg som en svært omsorgsfull person, sa hun blant annet. Andre supplerte; Du har hatt en jordnær tilnærming til pasienter og problemer, fikk hun høre. De hadde lært mye av henne Og hva skal pensjonisten ellers bruke all fritiden til, lurte vi. Jeg har fem barn, elleve barnebarn og ett oldebarn. Så fritiden blir neppe et problem. Dessuten kan det jo tenkes at jeg kan ta en og annen vakt på Reinsvoll. Nei, hun har ikke brent alle bruene til stedet hun har jobbet ved så lenge. Avskjedsselskap: Arbeidskamerater i avdeling 2A og andre kolleger på Reinsvoll tok avskjed med Bjørg Gjestrumsbakken (nr to fra høyre) 30. januar. Sa det med blomster: Avdelingssjef Susan Juell takket Bjørg Gjestrumsbakken for en enestående lang og god innsats. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 19 SI magasinet 1/2009

20 Sykehuset Innlandet etablerer sitt eget «reiseselskap»: Pasientreiser Innlandet Merk deg telefonnummer først som sist. Nå er det dette nummeret alle som skal bestille pasientreiser i Innlandet skal benytte. Det nye nummeret ble tatt i bruk fra 2. februar. Av Trond Tendø Jacobsen 05515: Avdelingssjef Odd L. Sunde håper at omleggingen til nytt telefonnummer og nye bestillingsrutiner for pasientreiser går relativt smertefritt. Samtidig har SI opprettet sitt eget kjørekontor; Pasi - ent reiser Innlandet, som holder til dels i lokaler i SI Lillehammer og dels i Folldal. På Lillehammer dreier det seg om 5,5 årsverk, i Folldal om 5. Disse tjenes - t ene og arbeidsplassene er ikke lenger en del av trepartssamarbeidet i Kjørekontoret Innlandet. De siste tre årene har SI samarbeidet med Opp - land fylkeskommune og Hedmark Trafikk om et felles kjørekontor som formidlet all offentlig betalt trans port, altså også skoleskyss, bestillings- og service ruter og TT-transport. Fylkeskommunene samarbeider fortsatt om disse tjenestene, og opprettholder derfor Kjørekontoret Innlandet. Fra pasienttransport til pasientreiser Men SI fant å måtte etablere sine egne tjenester, hoved sakelig fordi SI nå tar i bruk det fellesnasjonale elektroniske rekvisisjonssystemet NISSY, samtidig som det skal etableres et landsdekkende fellesnummer for bestilling av pasientreiser; Det er viktig å være klar over at brukerne i Inn - landet ikke lenger skal benytte det tidligere 810- num meret. Nå er det kun det nye fem-sifrede som gjelder. Pasientreiser kan nå bare bestilles på dette nummeret, heller ikke på e-post eller faks. Begrepet pasienttransport er nå omdøpt til pasient - reiser, det er en felles betegnelse for hele landet. Og etter hvert skal også telefonnummer tas i bruk fra Nordkapp til Lindesnes. Jeg har tro på at omleggingen skal gå relativt smertefritt, sier avdelingssjef Odd L. Sunde. Hans avdeling er nå for øvrig omdøpt til Avdeling pasient - reiser. Nye lokaler Arbeidsplassene på Lillehammer er flyttet fra Kjøre - kontoret Innlandet på stasjonene til underetasjen på SI Lillehammer, der de er samlokalisert med Be stil - lingssentret for pasientreiser i Oslo, som i et samarbeid med Ullevål er lagt til Lillehammer. I Folldal holder man til i samme bygg som tidlig - ere, men har flyttet fra underetasjen til 2. etasje, man har pusset opp de lokalene som ble fraflyttet i fjor fordi de var i minste laget. Nå er de mer enn store nok for sykehusets behov. Disse arbeidsplassene i Folldal, i grenselandet mellom Dovre og Rondane er trolig den minste satellitten i SI-systemet, og vel også den mest fjerntliggende. Pasientreiser Innlandet er betjent mandag fredag pasientreiser Disse to enhetene vil årlig formidle omkring pasientreiser da kommer reisene i Oslo, som Be - stil lingssentret formidler, i tillegg. De aller, aller fleste turene skjer med drosje eller turvogn. Odd L. Sunde antar at de to helseekspressene i år kommer til å frakte omkring passasjerer. Etter - spørselen i Gudbrandsdalen har til tider vært så stor at det nesten kunne kjørt to busser. Denne ekspressen er vel etablert, og etterspurt. Oppstartingen av den nye ruten mellom Lille ham - mer Hamar og Oslo-sykehusene har også vist å dekke et behov, men er foreløpig ikke så mye brukt som Gudbrandsdalsekspressen. Oslo-ekspressen har hatt relativt mange bårepasienter. Det betyr blant annet at vi har sluppet mange ambulansereiser turretur Oslo, dermed er ambulanseberedskapen i Inn - landet styrket, påpeker han. Side 20 SI magasinet 1/2009

Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009

Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009 Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009 HVORFOR? - Poenget er ikke sertifiseringen som sådan, men å få på plass et dynamisk kvalitetssystem

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015)

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015) Vedlegg styresak 072-2015 Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015) Status etter i 2012 Tilsynsmyndighet Lovområde for Statens legemiddelverk Arbeidset Kommunalt

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015)

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015) Vedlegg til styresak 009-2015 Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015) Åpne etter i 2012 Tilsynsmyndighet Lovområde for legemiddelverk Arbeidset Kommunalt brannvesen

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Rapportering av avvik etter eksterne tilsyn til Helse Sør-Øst 2010 Vestre Viken HF versjon 1.3 190111

Rapportering av avvik etter eksterne tilsyn til Helse Sør-Øst 2010 Vestre Viken HF versjon 1.3 190111 Rapportering av etter eksterne tilsyn til Helse Sør-Øst 2 Vestre Viken HF versjon.3 9 Helsetilsyn Pasientrettighetsen Helsepersonelen Spesialisthelsetjenesteen Lov om psykisk helsevern Smittevernen Lov

Detaljer

Avviksbehandling Fra teori til praksis

Avviksbehandling Fra teori til praksis Avviksbehandling Fra teori til praksis Elisabeth Arntzen Statens helsetilsyn 23. mai 2013 1 En god arbeidsplass - arbeidsglede Lykkes med oppgavene. Ajour med problemene. Gjøre forbedringer hele tiden.

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulanseavdelingen Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet HF er en av landets største tjenester. Ambulansetjenesten består i dag av 5 ambulanser, 25 stasjonert i Hedmark

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Intern revisjon alibi eller behov?

Intern revisjon alibi eller behov? Intern revisjon alibi eller behov? Avdelingsdirektørene Thomas Baardseng og Harald Henriksen Oslo 19. mars 2011 Grunnlovens 19 Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Avvik med ref. lov. avvik

Avvik med ref. lov. avvik Rapportering av etter eksterne til Helse Sør-Øst,.halvår 2, Vestre Viken HF 9.. Rød skrift = 2 Helse Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven Lov om psykisk helsevern Smittevernloven

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Til høringsinstanser i hht til vedlagte høringsliste Deres ref.: Vår ref.: 2010101012-610221 Dato: 08.09.2010 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR 2011-2014,

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på Diabetesforbundet 2011 Oslo 14.10.11 Manuela Ramin-Osmundsen - Leder Likeverd og Mangfold - Ahus - Leder SOHEMI, Helsedirektoratets

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015. SAK NR 30-2015 ADs orientering. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015. SAK NR 30-2015 ADs orientering. Forslag til vedtak: Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015 SAK NR 30-2015 ADs orientering Forslag til vedtak: Styret tar ADs gjennomgang

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 15/00002-68 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Stabsområde Helse 2. halvår 2015 Stiftelsen Rettferd for taperne Kvalitet og pasientsikkerhet Inngående eksternt produsert,

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00008-61 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: 01.03.2016 Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 1 NØDNETT Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 2 Kva er nødnett? Nødnett er eit verktøy som skal sikre kommunikasjonsutfordringa i helsetenesta og kommunikasjonen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer