MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Gruveforurensningsutvalget: Oppdatering av nåsituasjon og utvalgets arbeid videre. SAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Gruveforurensningsutvalget: Oppdatering av nåsituasjon og utvalgets arbeid videre. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/11 11/610 FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL I HEDMARK OG OPPLAND 40/11 11/503 OPPSTART AV BUDSJETTARBEIDET, BUDSJETT /11 11/649 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 SAKSFREMLEGG - SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND 42/11 10/990 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 KONVERTERING AV LÅN FRA NÆRINGSFONDET FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eva Müller kontorfagarbeider Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles.

2 Sak 39/11 Sak 39/11 FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL I HEDMARK OG OPPLAND Arkiv: 026 M82 Arkivsaksnr.: 11/610 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/11 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Mulighetsstudien fra Oppland Utredningsprotokoll fra evalueringsgruppen Avtale om vertskommunesamarbeid (til signering) Avtale mellom Elverum kommune og MHBR (til orientering) Uttalelse/bekreftelse fra DSB av 20. juni 2011 Uttalelse fra DSB av 30. august 2011 Melding om vedtak sendes til: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks TØNSBERG Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Fylkesmannen i Hedmark Beredskapsavdelingen Postboks HAMAR Elverum kommune v/rådmann Irene Evenstad Midtlund Postboks ELVERUM Andre dokumenter i saken: 1. NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING, datert SENTRAL INNLANDET - ELVERUM, datert INFORMASJONSBREV OM 110-SENTRAL FOR OPPLAND, datert ENDELIG VEDTAK I ELVERUM KOMMUNESTYRE - SAMMENSLÅING AV 110- SENTRALER I OPPLAND OG HEDMARK, datert SENTRAL INNLANDET - ELVERUM, datert FREMTIDIG ORGANISERING AV 110-TJENESTEN I HEDMARK OG OPPLAND, datert NASJONAL UTBYGGING AV NØDNETT, datert FELLES NØDALARMERINGSSENTRAL I HEDMARK OG OPPLAND, datert HELSERADIONETT OG NØDNETT-KOMMUNIKASJONSBEREDSKAP, datert Saksopplysninger: I følge brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 11

3 Sak 39/11 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker sammenslåing av 110- sentraler slik at regionene får minst innbyggere og to-manns betjening. Det gir større erfaringsgrunnlag for operatørene og mer effektiv drift. DSB har uttalt at de vil godkjenne Hedmark og Oppland som en slik 110-region med sine om lag innbyggere. I dag er det tre 110-regioner i Hedmark og Oppland og dermed tre 110-sentraler. Det er en sentral på Lillehammer, en på Gjøvik og en på Elverum. For å være godt forberedt for nødnettet, støtter DSB etableringen av 110-sentral som omfatter flere politidistrikter. Digitalt nødnett skal etableres i Hedmark og Oppland fra sommeren Det medfører helt ny infrastruktur på 110-sentralene, og DSB forventer at sentralen skal være klar til å ta i mot det nye utstyret når det leveres. Staten betaler utstyret i sentralene og ved første gangs anskaffelse av utstyret i kommunene. Det forutsettes at 110-sentralene skal ha minst to-manns betjening. Økt bemanning sammen med nye avgifter og opplæring vil øke driftsutgiftene på dagens 110-sentraler. Eksakte tall har det ikke vært mulig å fremskaffe, men økning på tre til seks ganger er nevnt. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne beskriver utgiftsøkningen og viser besparelser ved å slå sammen sentraler i de to fylkene. Det ble holdt et felles møte mellom brannsjefene i Hedmark og Oppland den 2. desember 2010, der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Her ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede etableringen av en 110-sentral i de to fylkene. Intensjonen i utredningsarbeidet var å effektivisere tjenesten og dempe den varslede kostnadsøkningen ved nødnettet. Ut av denne arbeidsgruppen ble det senere valgt fire brannsjefer uten 110-sentral som skulle administrere og evaluere prospekter for ny sentral fra de tre eksisterende sentralene. Denne gruppen på fire kalles heretter evalueringsgruppen. Denne saken er et resultat av dette arbeidet, som nå er sluttført. Det er i ettertid kommet brev fra brannsjefene i Gjøvik og Lillehammer der de orienterer om at de etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultater i prosessen har kommet til at de ønsker å lansere en Opplandsmodell. Denne modellen innebærer at sentralene i Gjøvik og Lillehammer slår seg sammen i en ny felles 110-sentral for kommunene i Oppland, med Gjøvik som vertskommune. Kommunene i Oppland bes om å avvente behandling av saken om felles sentral for Hedmark og Oppland inntil sakspapirer for Opplandsmodellen er utarbeidet. Rådmannens saksvurdering: Sammenslåing av tre 110-sentraler til en vil være et riktig grep for å møte utfordringene med innføring av digitalt nødnett og dempe kostnadsutviklingen innenfor nødalarmering. Basert på vurderinger av tilbudte tjenester og økonomi, tilrås kommunene i Hedmark og Oppland i denne saken å gå sammen og danne en 110-region, og inngå likelydende avtaler med Elverum kommune om 110-tjenester fra 110-sentralen i Elverum. Side 3 av 11

4 Sak 39/11 Alle tre tilbyderne har beskrevet å kunne levere de basistjenester og tilleggstjenester som er spesifisert av brannsjefene, og med den bemanning som er krevet og forventet for en slik sentral. Alle tre sentralene beskriver også at de skal være teknisk utrustet for nødnett når den tid kommer. Direktoratet for nødkommunikasjon har for øvrig vært på besøk hos alle tre sentralene og bekreftet at de alle er egnet som 110-sentraler med nødnett. Når det gjelder detaljer fra prospektene, vises det til utredningsprotokollen (vedlagt). Prisen tilbyderne har gitt, varierer stort. Elverum kan levere de spesifiserte tjenestene til laveste pris: kr 29,00 pr innbygger pr. år inkludert kjente nødnettkostnader. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud er kr 17,10 år. Vår kommunes årlige kostnad (deltakeravgift) med Elverum som leverandør vil bli ca kr ,-. Det gjøres oppmerksom på at den oppgitte prisen er for Prisen skal reguleres årlig med finansdepartementets deflator for lønns- og prisvekst i offentlig sektor. Når avtalen trer i kraft i 2013 vil kostnadstallet derfor være noe høyere. Avtalen som følger vedlagt er avklart med Elverum kommune som vertskommune. Den gjelder først i fem år og deretter for ett og ett år. Evalueringsgruppen foreslår at avtalen trer i kraft fra 1. januar 2013, uansett om nødnettet er klart eller ikke, og at kommunene tilkoples ny sentral i løpet av Avtalen er basert på alle de 46 kommunene som skal utgjøre denne 110-regionen deltar. Spørsmålet om selskapsform har vært drøftet. Etter evalueringsgruppens vurdering inneholder ikke nødalarmeringstjenesten særlig mye felles økonomihåndtering eller forvaltningsoppgaver for kommunene. Ansvaret for nødalarmeringen og innholdet i den ligger fortsatt i den enkelte kommune som en del av branntjenesten. Evalueringsgruppen mener derfor det er unødvendig for kommunene å involvere seg i drift av et nytt selskap med ansvar for ansatte og økonomisk resultat. En god avtale og et Brukermøte der alle kommuner, evt ved brannsjefene kan møte sikrer tilstrekkelig god påvirkning på tjenesteleveransen i en vertskommunemodell. Evalueringsgruppen anbefaler derfor at kommunene organiserer tjenesten i en vertskommunemodell framfor å etablere et nytt IKS. Uten at en tar stilling til bakgrunnen for utspillet om Opplandsmodellen, er det uheldig at slike utspill kommer inn i saken så sent i prosessen. DSB er i sitt brev av klar på at kommunene må oversende vedtak om lokalisering senest dersom en ønsker å redusere innførings- og løpende driftskostnader ved etablering og innføring av nødnett. Dersom kommunene i Oppland velger å gå for felles sentral på Gjøvik må saken antagelig forelegges Hedmarks-kommunene på nytt da forutsetningene sannsynligvis vil endres. For å kunne holde fristen opp mot jamfør brevet fra DSB, må saken legges fram for behandling slik den foreligger nå. Side 4 av 11

5 Sak 39/11 Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Folldal kommune slutter seg til at dagens tre 110-regioner i Hedmark og Oppland oppløses og tiltrer ny 110-region for Hedmark og Oppland med 110-sentral i Elverum. 2. Folldal kommune gir sin tilslutning til felles avtale om etablering av vertskommunesamarbeid om 110-tjenester med Elverum kommune som vertskommune, med oppstart Side 5 av 11

6 Sak 40/11 Sak 40/11 OPPSTART AV BUDSJETTARBEIDET, BUDSJETT 2012 Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/503 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/11 Formannskapet Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: 1. PREMIESATS FOR PENSJONSORDNINGEN 2012, datert BUDSJETT 2011 MED BEHANDLING HISTORIE - FOLLDAL FJELLSTYRE, datert BUDSJETT 2012 FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE, datert PREMIESATSER FOR PENSJONSORDNINGEN 2012, datert KS KONTIGENT FOR 2012, datert TILSKUDD 2011 TIL DEKNING AV ERSTATNINGSUTBETALINGER ETTER PASIENTSKADER, datert FARTT HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT , datert SØKNAD OM KOMMUNALE MIDLER 2012, datert FORELØPIG BEREGNING FOR PENSJONSKOSTNADER FOR LÆRERE, datert Saksopplysninger: Kommunen skal, etter bestemmelsene i Kommuneloven 45-46, utarbeide og vedta et budsjett for kommende kalenderår. En egen forskrift (FOR nr 1423) regulerer nærmere om innholdet i kommunens budsjett. Årsbudsjettet er delt i et driftsbudsjett for de løpende utgiftene og inntektene, og et investeringsbudsjett for utgifter og inntekter til formål som ikke er løpende, men av mer varig karakter. Folldal legger Kommunal regnskapsstandard nr. 4 til grunn i forhold til for hva som må føres på driftsbudsjettet og hva som kan føres på investeringsbudsjettet. Årsbudsjettet omfatter kalenderåret fra 01. januar til 31. desember. Det skal vedtas av kommunestyret før budsjettåret begynner, og er en bindende plan for bruk av kommunens midler i budsjettåret (jfr. også kommunens økonomireglement). I forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2012 (Prop. 1 S ( )) redegjør regjeringen for hovedtrekkene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken, og mener at en stabil utvikling i økonomien Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 11

7 Sak 40/11 er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av de samlende ressurser. Regjeringen legger i proposisjonen særlig vekt på de usikkerhetene som for tiden preger deler av den internasjonale økonomien. I tillegg legges det vekt de utfordringene som Norge vil stå overfor i de nærmeste årene som følge av en aldrende befolkning. Som hovedprioriteringer nevnes at regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Det er et ønske at budsjettet for 2012 skal bidra til at de offentlige velferdsordningene skal opprettholdes, og samtidig ønsker regjeringen en ytterligere satsning rettet mot de som har vanskeligheter med å finne en plass i det ordinære arbeidslivet, - slik at vi får et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen legger fortsatt til grunn at kommunene har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester blant annet innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter store deler av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. For kommunenes ansvarsområder er forslag til statsbudsjettet en videreføring av de tiltakene og satsningsområdene som ble skissert i kommuneproposisjonen (Prop 115 S ( )). I det økonomiske opplegget for kommunal sektor anslås en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 mrd kroner i Dette tilsvarer om lag en realvekst på 1,4 pst.. Av veksten er om lag 3,75 mrd frie inntekter, noe som tilsier en reell vekst på 1,3 pst i frie inntekter. Prisstigningen er anslått til 3,25 pst. Det er anslått en større økning i pensjonsutgiftene uten at dette er tatt høyde for i tildelingen. Endringer i inntektssystemet fra 2012: Fra 1. januar 2012 har kommunene fått et økonomisk ansvar knyttet til samhandlingsreformen: samhandlingsreformen kommunal medfinansiereing av medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten samhandlingsreformen kommunal finansiering av utskrivningsklare pasienter Regjeringen har flyttet om lag 5,6 milliarder fra de regionale helseforetakene til kommunene for å gjøre kommunene i stand til å finansiere sitt nye ansvar. I gjeldene økonomiplan for Folldal kommune er det redegjort nærmere for hvordan kommunen kan møte utfordringene som gis i rammen av samhandlingsreformen. For andre, mindre, korrigeringer i rammetilskuddet til kommunene, se «Grønt hefte» s 5. KS har gitt uttrykk for at statsbudsjettet er stramt for kommunene. Deres oppfatning er at utgiftene vil vokse mer enn inntektene i kommunesektoren neste år. KS påpeker at det (igjen) er lokalpolitikerne som får jobben med å fortelle innbyggerne konsekvensene av at inntektene ikke vil dekke de forventede utgiftene. Rådmannens saksvurdering: I Folldal kommune er det formelt formannskapet som ber rådmannen utarbeide et budsjett som er i balanse. Budsjettet er et styringsverktøy både for politikere, innbyggere, administrasjonen og for andre interessenter. Det er rådmannens ønske at prosessene som fører frem til at formannskapet legger frem et endelig budsjettforslag for kommunestyret er så godt forankret i organisasjonen som mulig. For å få dette til er det nødvendig å involvere så vel politikere som de ansatte og deres organisasjoner i arbeidet. Denne første gjennomgangen med Side 7 av 11

8 Sak 40/11 formannskapet om statlige føringer og konsekvenser for Folldal kommune er et ledd i dette arbeidet. Kommunens frie inntekter består i korthet av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet på sin side er sammensatt av: Innbyggertilskudd der tallet på innbyggere per 1. juli 2011 er lagt til grunn Distriktstilskudd Sør-Norge (0,- for Folldal kommune) Nord-Norge- og Namdalstilskudd (0,-) Småkommunetilskudd (om lag 4,9 mill NOK i 2012) Skjønnstilskudd (fordelt fra Fylkesmann, anslått til 1.4 mill NOK i 2012) Veksttilskudd (0,- for Folldal kommune) og Storbytilskudd (0,-) I tillegg til dette har Regjeringen en inntekstgarantiordning (INGAR) Ved omlegging av kostnadsnøkkelen i 2009 ble den tidligere overgangsordningen for kommunene erstattet av en inntekstgarantiordning (INGAR). Ordningen går i korthet ut på at alle norske kommuner er sikret ikke mindre enn under kroner 300,- i korrigert gjennomsnittlig vekst per innbygger. Fra 2011 til 2012 var korrigert vekst på landsbasis kroner 859,- per innbygger. Det betyr at for kommuner som har en korrigert vekst under kroner 559,- per innbygger så får kommunen et tillegg gjennom inntekstgarantiordningen. Folldal kommune hadde en negativ vekst (minus kroner 31,- per innbygger) i perioden. Som kjent ligger det en kostnadsnøkkel til grunn for tildelingen av rammetilskudd til kommunene. Kostnadsnøkkelen er omtalt i kommunens økonomireglement. Nøkkelen er nå revidert (igjen) i forbindelse med oppgaver og finansiering av tiltak knyttet til samhandlingsreformen (se gjeldene økonomiplan) Som nevnt i økonomiplanarbeidet så anses den største utfordringen for Folldal kommune å være en realisering av en ønsket utbygging og drift av nye institusjonsplasser ved Folldal boog servicesenter. I tillegg må kommunen følge opp og ta høyde for føringer og oppgaveendringer som ligger til grunn fra statlig side. For 2012 er dette særlig knyttet til samhandlingsreformen, men også til utvidet timetall i ungdomstrinnet fra skoleåret 2012/2013, forventet sterkere press på barnehagesektoren, styrking av barnevernet og tilbud til demente. For Folldal kommune er det, i likhet med i andre kommuner, en utfordring med økt premieavvik knyttet til pensjonsutgifter. Pensjonsutgiftene består av både pensjonspremie (premie betalt til pensjonsleverandøren for å oppfylle pensjonsforpliktelsene) og netto pensjonskostnad (kostnad til pensjon som netto utgiftsføres i kommuneregnskapet). Når pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden øker det akkumulerte premieavviket, og likviditeten svekkes (regnskapsførte kostander er lavere enn betalte premier). Administrativt startet arbeidet med budsjettet for 2012 i september. Grunnlaget for arbeidet så langt har vært føringer fra økonomiplanen, føringer fra forslag til statsbudsjett (Prop 1) stillingshjemler og lønnsutbetalinger per september 2011 andre kjente utfordringer Side 8 av 11

9 Sak 40/11 Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder formannskapet om å fatte følgende vedtak: Rådmannen bes om å utarbeide et tallbudsjett i tråd med lovens bestemmelser og kommunens økonomireglement, og legge dette fram for formannskapet. Side 9 av 11

10 Sak 41/11 SAKSFREMLEGG - SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/649 Sak 41/11 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 Saksbehandler: Cato Streitlien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/11 Formannskapet Saken er unntatt offentleg innsyn, Ofl. 13 Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 11

11 Sak 42/11 KONVERTERING AV LÅN FRA NÆRINGSFONDET Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 10/990 Sak 42/11 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 Saksbehandler: Cato Streitlien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/10 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet Saken er unntatt offentleg innsyn, Ofl. 13 Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 11