Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 958 Nr. 30 Samferdselsstatistikk 958 Transport and communication statistics Meieribruket i Noreg 956 Norway's dairy industry 3 Sinnssykehusenes virksomhet 956 Hospitals for mental disease 33 Syketrygden 956 Health insurance 34 Ulykkestrygden for sjørnenn Ulykkestrygden for fiskere Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 35 Undervisningsstatistikk Statistics on education 36 Folkemengdens bevegelse 956 Vital statistics and migration statistics 37 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens 38 Norges bergverksdrift 957 Norway's mining industry 39 Norges handel 957 Del I Foreign trade of Norway Part I 30 Norges industri 956 Industrial production statistics 3 Kredittmarkedstatistikk 956 Credit market statistics Rekke XI Trykt 959 Nr. 3 Økonomisk utsyn over året 958 Economic survey Folketellingen. desember 950 IV Oversikt over yrkesstatistikken Detaljoppgaver for riket Population census December, 950 IV A survey of statistics on occupation Detailed figures for the whole country 34 Alkoholstatistikk 957 Alcohol statistics 35 Bedriftstelling i Norge 4. april 953 III Øvrige næringer Census of establishments April 4, 953 III Other industries 36 Produktivitetsutviklingen i industrien Productivity trends in mining and manufacturing 37 Norges postverk 958 Statistique postal 38 Forsikringsselskaper 957 Sociétés d'assurances 39 Samferdselsstatistikk 959 I Transport and communication statistics I 330 Statistiske oversikter 958 Statistical survey 33 Telegrafverket Télégraphes et téléphones de l'etat 33 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 956 Medical statistical report 333 Folkemengden i herreder og byer.. januar 958 Population in rural districts and towns 334 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens 335 Syketrygden 957 Health insurance 336 Norges fiskerier 957 Fishery statistics of Norway 337 Kriminalstatistikk 957 Criminal statistics 338 Meieribruket i Noreg 957 Norway's dairy industry 339 Lønnsstatistikk 957 Wage statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 35 SAMFERDSELSSTATISTIKK 959 ANNET HEFTE Transport and Communication Statistics 959 Second Volume STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 959

4 Statistisk Sentralbyrå har tidligere utgitt følgende publikasjoner om samferdselsstatistikk: Norges skipsfart (For årene se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 937 N.O.S. IX og 939» X XI og 950 XI 33 Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 946. (Stensil.) Trafikkulykker 939 og 940 NOS X X XI XI XI 0 Veitrafikkulykker XI 9 Samferdselsstatistikk 958 XI Første hefte XI 39 Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske Oversikter 948 og 958.

5 Forord Dette hefte inneholder de samme statistikkserier som forste hefte av Samferdselsstatistikk 959, men statistikken er på de forskjellige områder fort et dr videre fram. Det er dessuten tatt med en artikkel om norske skip i utenriksfart. Det er også, som i Samferdselsstatistikk 958, tatt med en del oversiktstabeller. I disse tabellene har en sløyfet de tilbakegående tallseriene og i stedet tatt med mer detaljerte oppgaver for de senere Ar. I oversiktstabellene er ikke tatt med statistikk som omfattes av artiklene i dette heftet. Artiklene om befal og mannskap på norske handelsskip i 958 og om rutebilstatistikken for 957 er tidligere utgitt som særtrykk. Viktigere tall for de andre statistikkområdene er blitt offentliggjort i «Aktuell statistikk» (stensilert). Konsulent Anders Schram og førstesekretærene Hakon Moe og Rolv Slettemark har stått for arbeidet med denne publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. november 959. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

6 Preface This volume contains the same statistical series as those published in the first volume of Transport and Communication Statistics 959, but the statistics have been carried forward by one more year. In addition this second volume contains a survey of Norwegian vessels in foreign trade. Like the 958 issue it also includes some survey tables. In these tables the retrogressive series have been replaced by more detailed data covering the last years. The survey tables do not comprise statistics included in the articles published in this volume. Two of the articles have already been published separately, namely the surveys of officers and crew aboard Norwegian merchant vessels in 958 and of scheduled road motor vehicle traffic in 957. Important figures from other fields of transport statistics have been published in "Aktuell statistikk". This publication has been prepared by Mr. Anders Schram, Mr. Hakon Moe and Mr. Rolv Slettemark. Central Bureau of Statistics, Oslo, November 0, 959. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

7 Innhold Side Handelsflåten ved utgangen av 958 Oversikt 9 Tabell IV 4 Befal og mannskap på norske handelsskip. november 958 og oppgaver over mønstringer i 958 Oversikt 35 Tabell IV 36 Norske skip i utenriksfart Skipsfarten mellom Norge og utlandet i 958 Oversikt 55 Tabell IV 56 Kystfartstatistikk Oversikt Skip i innenlandsk rutefart i Fartøyer i løs fraktfart på kysten i Trafikkstatistikk for hurtigruten på Nord-Norge i Tabeller IIX Skip i innenlandsk rutefart i XXIX Fartøyer i løs fraktfart på kysten i XXXXVI II Trafikkstatistikk for hurtigruten på Nord-Norge i Rutebilstatistikk 957 Oversikt 6 Tabell IIX 3 Reiselivsstatistikk 958 Oversikt Innreiste utlendinger 40 Inn- og utpasserte motorkjøretøyer 40 Turistrundspørring 4 Hotellstatistikk 4 Tabeller III Innreiste utlendinger 45 IIIVI Inn- og utpasserte motorkjøretøyer 47 Turistrundspørring 54 X--XXV Hotellstatistikk 56 Veitrafikkulykker 957 Oversikt 63 Tabell IXIV 80 Oversiktstabeller (se neste side)

8 6 Oversiktstabeller A. Generelt. Side I.* Bruttoprodukt i samferdselssektoren (Del av bruttonasjonalproduktet) II.* Produksjonskonti for samferdselssektorene III.* Bruttoinvestering for samferdselsformål IV.* Lønnsmottakere sysselsatt: Samferdsel, offentlige samferdselsanlegg og hotell- og restaurantdrift V.* Lønnsmottakere sysselsatt: Samferdsel (unntatt sjøtransport), offentlige samferdselsanlegg og hotell- og restaurantdrift, fylkesvis VI.* Meldte helt arbeidsløse personer innen samferdselen, B. Skipsfart. VII.* Indekstall for skipsfrakter VIII.* Norske skip i opplag C. Jernbaner, forstadsbaner, sporveier. IX.* Norges Statsbaner til X.* Norges Statsbaner: Passasjer- og godstransport i etter avstandsgrupper XI.* Privatbaner til XII.* Forstadsbaner til XIII.* Sporveier til D. Veitransport. XIV.* Lengden av offentlige veier utenom byene XV.* Lengden av offentlige veier (utenom byene) med fast dekke XVI.* Registrerte motorkjøretøyer og tilhengere XVII.* Førstegangsregistrerte nye biler E. Luftfart. XVIII.* Norsk sivilflyging XIX.* Passasjertrafikk (sivil) på flyplassene i 958 XX.* Registrerte sivile fly F. Post og telekommunikasjoner. XXI.* Postverket XXII.* Telegrafverket til XXIII.* Private telefonselskaper M e rk : I oversiktstabellene er ikke tatt med statistikk som omfattes av artiklene i dette heftet.

9 Contents Page The merchant fleet at the end of 958 General survey 9 Tables IV 4 Officers and crew aboard Norwegian merchant vessels as of November, 958, and data on seamen signed on and off such vessels in 958 General survey 35 Tables IV 36 Norwegian vessels in foreign trade Shipping between Norway and foreign countries in 958 General survey 55 Tables IV 56 Coastal shipping statistics General survey Norwegian vessels in regular coastal service in Norwegian vessels in coastal tramp trade in Traffic statistics of coastal express liners in Northern Norway in Tables IIX Norwegian vessels in regular coastal service in XXIX Norwegian vessels in coastal tramp trade in XXXXVII I Traffic statistics of coastal express liners in Northern Norway in Scheduled road motor vehicle traffic in 957 General survey 6 Tables IIX 3 Travel statistics 958 General survey Arrivals of foreign visitors 40 Entries and exits of road motor vehicles 40 Tourist sample survey 4 Hotel statistics 4 Tables III Arrivals of foreign visitors 45 IIIVI Entries and exits of road motor vehicles 47 VIIIx Tourist sample survey 54 XXXV Hotel statistics 56 Road traffic accidents 957 General survey 63 Tables IXIV 80 Survey tables (see next page)

10 8 Survey tables A. General. Page I.* Gross product of the transport and communication sector (Part of gross domestic product) II.* Production accounts for the transport and communication sectors in III.* Gross fixed asset formation for transport and communication purposes IV.* Wage earners employed: Transport and communication, public transport and communication constructions, and hotel and restaurant service V.* Wage earners employed: Transport and communication (except water transport), public transport and communication constructions, and hotel and restaurant services, by counties in VI.* Unemployment reported within the transport industry, B. Shipping. VII.* Index numbers of shipping freights VIII.* Norwegian vessels laid up C. Railways, suburban railways, tramways. IX.* Norwegian State Railways to X.* Norwegian State Railways : Passenger and goods transport in by ranges of distance XI.* Private railways to XII.* Suburban railways to XIII.* Tramways to D. Road transport. XIV.* Length of non-urban public roads XV.* Length of hard-surface non-urban public roads XVI.* Registered motor vehicles and trailers XVII.* New road motor vehicles registered E. Aviation. XVIII.* Norwegian civil aviation XIX.* Passenger traffic (civil) at the airports in 958 XX.* Civil aircraft registered F. Post and telecommunications. XXI.* Postal service XXII.* State telegraph and telephone service to XXIII.* Private telephone companies Note : The survey tables do not comprise statistics included in the articles published in this volume.

11 Handelsflåten ved utgangen av 958. Statistikken over handelsflåten ved utgangen av 958 er utarbeidd etter de samme retningslinjer som statistikken pr. 3. desember 957. Med hensyn til grunnlaget for statistikken ag det omfang den har viser en derfor til artikkelen «Handelsflåten ved utgangmt av 957» i Samferdselsstatistikk 959, første hefte. Etter tabell utgjorde fliten av alle registreringspliktige skip ved utgangen av enheter på i alt br.tonn. Av disse var det bare 69 handelsskip på 00 br.tonn og over med en tonnasje på tilsammen br.tonn. De registreringspliktige skip som etter dette ikke ble regnet med til handelsflåten pr. 3. desember 958, var i alt 4 40 på tilsammen br.tonn. Største delen av disse besto av alle de registreringspliktige skip i størrelsesgruppen br.tonn, nemlig skip på tilsammen br.tonn, mens de resterende 65 skip på tilsammen br.tonn omfattet h-valkokeriskipene og fiske-, fangst- og andre spesialskip på 00 bruttotonn og over. Se tabellene IV og V, side 33 og 34, med detaljerte opplysninger om disse skip ved utgangen av 958. I tabell er dessuten gitt hovedtallene for de registreringspliktige skip som i hvert av årene 956, 957 og 958 ikke er tatt med under handelsflåten. Av de registreringspliktige skip på 00 br.tonn og over, som ikke er tatt med under handelsflåten, utgjør fiskefartøyene den største del (se tabell ). Oppgaver over fiskefartøyene på 00 br.tonn og over har Byrået fått fra Fiskeridirektøren. Disse oppgaver omfattet imidlertid en rekke kombinerte fiske- og fraktefartøyer. De av disse som har offentlig tillatelse til å drive fraktfart, har Byrået ikke regnet som.fiskefartøyer men som alminnelige lasteskip. Som tabell viser har veksten i hele den registrerte flåten i årene siden 948 hovedsakelig bestått av motortonnasje. Damptonnasjen steg litt i de forste etterkrigsårene, men senere gikk den tilbake igjen. Stigningen i damptonnasjen i de 3 siste årene skyldes tilgangen av nye og store damp-turbintankskip. Av han lelsskipenes samlede tonnasje ved utgangen av 958 på br.tonn utgjorde tanktonnasjen br.tonn eller 56 pct. I tabell 3 har en fort tallene for flåten av handelsskip på 00 br.tonn og over tilbake til 948 etter samme avgrensning som for årene Flåtetallene er samtidig gitt med fordeling på tankskip, malm/tankskip, kjøleog fryseskip, passasjerskip og andre tørrlastskip.

12

13 Tabell. Registreringspliktige skip ikke tatt med under handelsflciten. Ved utg. av året Alle skip på 5-99 br.tonni Av skip på 00 br.tonn og over Fiske- og fangstskip Hvalkokeriskip Andre spesialskip Antall Br.tonn Antall Br.tonn Antall Br.tonn Antall Br.tonn Antall Br.tonn Inklusive fiske- og fangstskip, taubåter, bergingsbåter, isbrytere o.l. spesialskip. skip med minst 90 pct. av lasterommet nedkjolt. Etter tabell 3 har tallet og tonnasjen i alt pd disse spesialskip holdt seg forholdsvis konstant i årene siden 949. Ved utgangen av 957 og 958 hadde handelsflåten i alt 37 kjole- og fryseskip på tilsammen br.tonn. Passasjerflåten i tabell 3 omfatter skip som har sertifikat for transport av passasjerer. Denne gruppe skip har hatt en nokså jamn vekst i årene siden 948. Passasjerskipstonnasjen steg fra br.tonn i 948 til br.tonn i 957. I 958 gikk den ned til br.tonn, bl.a. på grunn av at et passasjerskip på br.tonn gikk tapt ved brann. Gruppen «Andre tørrlastskip» (alminnelige lasteskip) viste tilbakegang både i tallet på skip og i tonnasjen i de forste årene etter 949. Fra og med 954 har det imidlertid vært en stor tilgang på skip i denne gruppen. I 958 var tilgangen på br.tonn eller 3 pct., dvs. den samme prosentvise stigning som tanktonnasjen hadde i samme år. Handelsflåtens fordeling etter skipenes art og framdriftsmiddel ved utgangen av 958 er vist i tabell 4. Den alt overveiende del av handelsflatens skip ved utgangen av 958 var motordrevet. Regnet etter tonnasjen utgjorde motorskipene 86 pct. av hele flåten. Den motordrevne tonnasje i forhold til hele tonnasjen utgjorde særskilt for tankskipene 88 pct., for malm/tankskip 38 pct., for kjole- og fryseskip 00 pct., for passasjerskip 8 pct. og for andre tørrlastskip 84 pct. Skipene med damp-stempelmaskineri, i alminnelighet kalt dampskip, utgjorde ved utgangen av 958 bare 5,8 pct. av hele flåten regnet etter tonnasjen. De fleste av dampskipene var oljefyrt. Bare 44 av i alt 6 dampskip var ennå kullfyrt, og disse hadde en betydelig mindre gjennomsnittsstørrelse enn de oljefyrte (545 br.tonn mot 440 br.tonn). De damp-turbindrevne skip utgjorde 8, pct. av tonnasjen i handelsflåten. De var alle sammen store skip med en gjennomsnittlig tonnasje på br.tonn. Største delen av dem var tankskip og malm/tankskip med en gjennomsnittsstorrelse på henholdsvis og br.tonn. De alminnelige torrlastskipene med turbindrift var på gjennomsnittlig 400 br.tonn.

14 -44 at ,.-W (J) 0 O S +-._ pq,-+ --i -7, ' 0 vi) vz N N en,.., (-4 cn,...,-n ,0,4-NOLnON,00 en 0, c, sn oo c-, v,.) en oo srs vz Lri) ti) L'),,,C) N N 000' eee eno0enc)0,enen,ow).-0,,0 it L') en LI).--, N en 0, N,C),o re. r-. r-. N oo oo C, C7, 0.-+ I e. e. N. rq C, 0 't 00 'It 0 e. \p I,,c) * c t 04 CD N N..-+ N.f-.') N it it 00, (.,r) in * tn N 0 en N 4. C (-, cv N N N C. C, N en en en Cl),-, at pq t +.) e E 7-4 ir) LI),O cin.0,... en 00 0 en. ev q:. ces 0 o c 4-4,c) c I t-... en N. N. r,. N. N. N. N. (N e.l (,).-Ci.5 I. C N.., 4 N. N...4 e 0 ti-) 00 tr) en N 0, N.--.,0 00 C, tr)n ,00nno..-+,-,...-,--.,--, ci, N ci, N N C. +-i 0,AI,..;. pq e. i. 0.). ca ct "' Ln Ul CV,t. CD,:t.. C'') Ch,,,I '" Ln in Ln tn,c. N ca NNNNC,INNNNNN a +4..,! O CCI O,t c I C) oo cq cg, 8 cq 00 CD N.- N Lr, tfl CC C C, 00,0 o 00.) N Ne.4,C) 0,) N N N N N * -- C)N C, la, 0 O 0..W-- 0 t) 4:), o,,, i,-. Pq C-- b)) O. cu "a n, ---, , v0 N,C en en in h N.0 N N ti'),c) 00 N N = z.,,.., 00 i.f3.0.0 ir) cn --- t-- N en en en en en en en en en r) 0.,, O N II I.. 0 i I i.04.: -i-.--40co en en 00 CZ) C I C, 0 o I. "., 0 0 CCI..w 0 x Ctt E _. I I I I N N cn Ln,0 N N C'Es4 '''','<4 0 0 co I,0 * 00 LI) CL, I v. Cf).-W 0ct E. 0 vr) c) N I.- N oo ee) en Le) c-, cs,, cp e,) en oo m- it-,,-., o.- o, oo.. 5 o co,--, 't 00 0 it N cg en r CD,-- N N N en en en it it it -,) -4, - pc, , 0 00'enNONN00Nen -, N C, c\i.4-,c) C, e, wt if) h..--, NNenenenenit it it.4-lr) I,0 Cr) "4" 0 "d,.., bk ce, (.). ocz o 00 c>c),...c.len* Lr) CD N LI) til ti) ir) irl LI) in,r) ul C, C, 0, 0, 0, C, C, C, C, C, C,,..I.e..4 N..4,4 e. N. N. e. NI

15 3 Tabell 5. Handelsflåten etter skipenes framdriftsmiddel.' Ved utg. av året Damp-stempelmaskin Motor Dampturbin Kullfyrt Oljefyrt Antall Br.tonn Antall Br.tonn Antall Br.tonn Antall Br.tonn Antall Br.tonn Handelsskip på 00 br.tonn og over. Etter tabell 5 har den motordrevne og den turbindrevne del av handelsflåten okt sterkt i de to siste årene. Skipene med damp-stempelmaskineri har samtidig gått betydelig tilbake. Sterkest tilbakegang hadde de kullfyrte dampskipene, som både i antall og tonnasje ble redusert med omkring 50 pct. fra 956 til 958. Tabell 6. Tilgangen og avgangen av tonnasje i drene '. Ar Nye skip bygd i Norge Tilgang Nye skip bygd i utlandet Eldre skip kjøpt fra utlandet Avgang Forlist, kondemnert etc. Solgt til utlandet Netto tilgang '.. 957' 958 Br.tonn 000 Br.tonn 000 Br.tonn 000 Br.tonn 000 Br.tonn 000 Br.tonn 000 Br.tonn 000 Br.tonn For årene til og med 956 gjelder oppgavene alle registreringspliktige skip helt ned til 5 br.tonn; for året 957 og senere derimot bare skip over 00 br.tonn og eksklusive fiske- og fangstskip, hvalkokeriskip, taubåter, bergingsbåter, isbrytere o.l. spesialskip. Hovedtallene for tilgangen og avgangen i handelsflåten er for en årrekke gitt i tabell 6. Av denne tabell framgår at tilgangen til flåten i årene siden 948 hovedsakelig har bestått av nybygde skip, mens avgangen hovedsakelig har bestått av salg av eldre skip til utlandet. I hvert av årene 955, 956 og 957 var bruttotilgangen til flåten ca br.tonn. I 958 var den på i alt

16 4 br.tonn, hvorav br.tonn var ny tonnasje levert fra norske verksteder og br.tonn ny tonnasje innført fra utlandet. Denne tilgang på ny tonnasje i 958 var såvel for den norskbygde som for den utenlandsk bygde den største flåten har hatt i et enkelt år. Avgangen fra handelsflåten var i 958 i alt br.tonn, mot i br.tonn og i br.tonn. Nettotilgangen til flåten utgjorde etter dette i br.tonn eller, pct. mot i 957 8,7 pct. og i 956 7,9 pct. Detaljerte opplysninger om tilgangen og avgangen i handelsflåten i året 958 er gitt i tabell I, side 4. Fra denne tabell har en i tabell 7 nedenfor gjengitt tallene for tilgangen av nye tank- og tørrlastskip i 958, med fordeling etter skipenes størrelse. Tabell 7. Tilgangen av nye handelsskip i 958, etter skipenes størrelse br.tonn br.tonn br.tonn 5000 br.tonn og over Antall Antall Antall Antall Bruttotonn Bruttotonn Bruttotonn Bruttotonn Bruttotonn Antall Tankskip Nybygd i utlandet Nybygd i Norge ,5, Tørrlastskip Nybygd i utlandet Nybygd i Norge Tilgang av nye skip, i alt De nye tankskipene bygd i utlandet var i alt 34 på tilsammen br.tonn. Bortsett fra et enkelt skip på 499 br.tonn var alle sammen store skip på over br.tonn. 9 skip var på mellom og br.tonn, 6 på mellom og br.tonn og 8 på over br.tonn. De største blant de siste 8 var 3 supertankere på omkring br.tonn hver. Av de 34 utenlandsk bygde tankskipene var 7 motortankskip og 7 turbintankskip. De norskbygde tankskipene var også for det meste store skip. 9 av dem var på mellom og br.tonn, på mellom og br.tonn og på litt over br.tonn hver. Av de nye tørrlastskipene bygd i utlandet, i alt 70 på tilsammen br.tonn, var 34 på tilsammen br.tonn av størrelse mellom og br.tonn og 5 på tilsammen br.tonn mellom og br.tonn-. De 3 skipene i den høyeste størrelsesgruppen var store turbinmalmskip, hvert på 300 br.tonn. De norskbygde tørrlastskipene var for største delen små skip. 8 av deni var på under 500 br.tonn. Blant de største var 5 på mellom og br.tonn og et på li 000 br.tonn.

17 5 Gjennomsnittsstørrelsen av de nye skipene som ble tilfort handelsflåten i 958 var : For tankskip bygd i utlandet br.tonn, for tankskip bygd i Norge 400 hr tonn, for torrlastskip bygd i utlandet br tonn og for norskbygde tørrlastskip 900 br.tonn. I 958 var gjennomsnittsstorrelsen av de utenlandsk bygde tankskipene 4 00 br.tonn større enn gjennomsnittsstørrelsen av de norskbygde. I foregående år, 957, var forskjellen mellom gjennomsnittsstørrelsen av de utenlandsk- og norskbygde tankskipene 8 00 br.tonn. De nye utenlandsk bygde tank- og tørrlastskip som ble tilført handelsflåten i 958, fordelte seg slik etter byggeland: Byggeland Tankskip Antall Br.tonn Tørrlastskip Antall Br.tonn Antall Br.tonn Vest-Tyskland Sverige Storbrit. og N.-Irland Nederland Frankrike Danmark Belgia 6 6 Italia Japan Tilgangen til handelsflåten av nye og store skip i de senere år og den samtidige avgang av eldre skip ved salg til utlandet har ført til en sterk endring i flåtens sammensetning etter skipenes størrelse og alder. I tabellene 8 og 9 er gitt henholdsvis tanktonnasjens og tørrlasttonnasjens fordeling på de forskjellige størrelsesgrupper i?irene Etter tabell 8 ble tanktonnasjen mer enn fordoblet fra 950 til 958, og denne veksten i tonnasjen falt omtrent utelukkende på storrelsesgruppene over br.tonn. I hver av de mellomstore størrelsesgruppene, fra til br.tonn, gikk tonnasjen sterkt ned fra 950 til 958. I siste år 958 falt økingen i tanktonnasjen særlig på de størrelsesgruppene br.tonn og br.tonn og over. Prosenttallene i tabell 8 viser at 65 prosent av tanktonnasjen i 950 besto av skip på under br.tonn og 35 prosent av skip over br.tonn. I 958 var forholdet motsatt, med 0 pct. i gruppene under br.tonn og 80 pct. i gruppene over br.tonn. Tallene for torrlastskipenes fordeling på størrelsesgrupper i tabell 9 omfatter, foruten alminnelige tørrlastskip, også malm/tankskip, kjøle- og fryseskip og passasjerskip. For disse typer tørrlastskip har en ikke særskilte oppgayer over tonnasjens fordeling på størrelses-- og aldersgrupper for årene før 956. For årene omfatter tallene alle registreringspliktige skip ned

18 6 Tabell 8. Tankflåtens bruttotonnasje etter skipenes størrelse. Ved utgangen av året Absolutte tall Prosenttall br.tonn Pct. 0, br.tonn Pct. Størrelsesgrupper (bruttotonn) br.tonn Pct. 0, br.tonn Pct br.tonn Pct br.tonn Pct br.tonn Pct br.tonn Pct og over br.tonn Pct Tanktonnasje i alt br.tonn Pct til 5 br.tonn, for årene derimot bare handelsskip på 00 br.tonn og over (se note til tabell 9). Stigningen i tørrlasttonnasjen i årene har, som for tanktonnasjen, hovedsakelig falt på de høyeste storrelsesgruppene. For tørrlasttonnasjen gjelder dette gruppene over br.tonn. I gruppen br.tonn, som hadde den største stigning, gikk tonnasjen opp fra 0 i 950 til br.tonn i 958 eller fra 0 pct. av hele tørrlasttonnasjen i 950 til 3 pct. i 958. Stigningen i denne gruppen var særlig stor i årene , da flåten ble tilført en rekke av de store dpulkcarriers» på dødv.tonn. Den høyeste tonnasjegruppen på br.tonn og over hadde en stigning fra br.tonn i 950 til br.tonn i 958, eller en stigning fra pct. til 5 pct. av den samlede tonnasje. I siste år 958 falt veksten i torrlasttonnasjen hovedsakelig på de 3 størrelsesgruppene br.tonn, br.tonn og br.tonn og over. Tonnasjen i de 3 mellomstore størrelsesgruppene fra 500 til br.tonn hadde liten eller ingen stigning i årene , og relativt sett gikk alle tre gruppene tilbake i denne perioden. <Småskipstonnasjen», dvs. tonnasjen i størrelsesgruppen br.tonn, gikk både absolutt og relativt sett tilbake i årene Dens prosentvise andel av hele tørrlasttonnasjen gikk ned fra 9 pct. i 950 til 6 pct. i 955 og fra 5 pct. i 956 til pct. i 958. Tonnasjetallene i #småskipsgruppen» er for årene ikke helt sammenliknbare med årene før på grunn av utsjaltingen av ikke-handelsskip fra og med 956.

19 , , '''....4 Z Cd.4 0.,, O E-4 +-' 0 w 0 0,- 00 VD bl) O 0,0m.0c o,...,-.0,t-c., NN 0, ',.., O 0, C.) r. r.,t. 0,..?..40 en N en en en en.. til"' Nt...mm,...0, 0,...mmNX OR 6 4,-. gcl 7.0-0, N 'gt rs. e.. I.T.T..4...,.. 4.) en en * c..) A. NN*,-4,-.NNNm N*,...,...,...N 4-; U P t. **m 0 (j) T) 4.0 at (4 tud o tx -4 czt cl) E - o..., 0 o $ ,.,,.) ta, I% t)s). 0. cn 7.) 0 eii,0, cz,mmmmcq...n cd, om d- ts,t- d- d- c:" 0 e.,..,...,-n M *Ln 0.0 I LI) o c) 0e.,c) c.) 0,... 4 P. P- N.-4 0, m*n 0,N,-,,,..4mNN...4,,,,...4,...N i 0,0 * * * * '.4- m N N, ;( ,-, NNm 0 v..«, C) C.) ,... 4 g4 P4 0,..., 0\ 0, CT I C' N cy, 0. N 0 o 0,i0 0, 0, INNLII* 0 *»,00*,0 o g,...,...n 0 4.)CD,: 00,..,-.4WNm 0,0,--4WWNW g 0 N N,.0,0,0,0 ;..;,-. Pu-,C)w) N W O W 0, mn**no 0 00, 0, 0, 0, 0, 0 LI) o 4.,0 Q r. ;-; e. 8,.-..., c 0, O' _v) 0 U) N 0, C7,.. r l I S6 tr, CY, C, - cp, N,-.4Nm 0 **MMMM 00 re) en enen en en o + '-' PP Nenm fe.n*mw m N,0 mno, 4.; C.) N* N NMm von N 0., M * NN,... 0 NNNNNN 4.; c.) P. 0,-.0,...,..,...,-.0, 0 NNm mmmmmn ; e.v..4n 4 U P. U) C'...,400 M,C)...4.e... en en en 4-: c.) P. *MmNmN,C000 0,0,0,WN,0 z,0,,0,0mm,..4,-.4,..,...,-,...,., C)br) tr)..) in in.n MmM. 8Q 4., i.:,.., 0.4 r4...40nwn* 0 NNNN*m 00 cv CV N N N CV s ;:q vocken,-,...4n C,0, 00...,... CN N m NNN 000, -44. M*N,...4,-4,-. *0,,0 NNNNWN ***,M,0,... 0 P cf) `) 0 4).tv cd en 0 etow O tx 040 O cn C:, "I c,_64l obk 0.) 4.) u, cl) z v, cd 744 E 0 t; z tz rr-, 0 rq as 77_ a< 7- ;64-4.,C CU Z4.4 O (,.taf 7,0 z 4> 0 x 4 bo w. c> I cr, in cv C*Nomoo 0 mlnir).o.0,0 00,-,,... T...I e..4, 4, ,..., ,...,, Q Ul?,,.... () :c.cl..,.... bk t,, , m,-, ,-,Nm*..mw)mmmul C T C 3, C T C 3, C :I, C T,,,...,-4,-,..-4,-,...4 t:c... mi,..nulmul 4.: U ,...,oNoo c'go,-.4nm*.) MMM C)MMMMMM C T C D, C:7,,,. C 7, ON C T C 7, C 3, C T,...,-4...,-,-.4,-,-.4,-, ,0(--00 MMM C T C, CT,,,,,...4 t)-7:d Ln E g,.d" ote: cl) E 4., glb4 7; Samferdselsstatistikk.

20 8 Tabell 0. Tankfldtens og tørrlastfldtens bruttotonnasje etter skipenes alder. Prosenttall. Ved utgangen av året Under 5 år 5-9 år 0-4 år 5-9 år 0-4 år 5-9 år 30 år og over Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Tankskip Tørrlastskip ' Se note, tabell 9. I 950 besto 98 pct. av torrlasttonnasjen av skip på under br.tonn, mens det tilsvarende prosenttall for 958 var 68. Tanktonnasjens og tørrlasttonnasjens prosentvise fordeling på forskjellige aldersgrupper er gitt i tabell 0 for hvert av årene Som det framgår av denne tabell har det i de senere år, både for tankskip og tørrlastskip, funnet sted en sterk forskyvning av tonnasjen fra de høyere aldersgrupper til de lavere. For tankskipene, som hadde den sterkeste forskyvning, var i pct. av tonnasjen under 0 år, 3 pct. 0-9 år og 4 pct. 0 år og over. I 958 var 85 pct. av tanktonnasjen under 0 år, pct. 0-9 år og 3 pct. 0 år og over. For torrlasttonnasjen var prosenttallene for de samme 3 aldersgrupper, i 950 henholdsvis 56 pct., 4 pct. og 30 pct., og i 958 henholdsvis 6 pct., 3 pct. og 5 pct. I de følgende tabeller --5 har en, for hver av gruppene tankskip, malm/- tankskip, kjole- og fryseskip, passasjerskip og andre tørrlastskip, regnet ut gjennomsnittsalderen av skipenes bruttotonnasje innen hver størrelsesgruppe herunder særskilt for motorskip og dampskip. Disse oppgaver gjelder bare handelsflåten pr. 3. desember 958. Bortsett fra malm/tankskipene som er forholdsvis nye, hadde tankskipene (i tabell ) en lavere gjennomsnittsalder enn noen av de andre typer skip. For hele tankflåten var gjennomsnittsalderen 6,4 år, hvorunder motortank-