Møtepapir. Saksliste. Styringsgruppen for Miljøløftet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtepapir. Saksliste. Styringsgruppen for Miljøløftet"

Transkript

1 Møtepapir Styringsgruppen for Miljøløftet Møte 6/2020 Klokkeslett: 09:00-12:00 Dato: Møtested: Skype Saksbehandler: Dato: Solveig Paule Saksliste Sak 44/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 45/20 Godkjenning av referat fra møte 5/2020 Sak 46/20 Oppsummering av stenging Torget/Bryggen sommeren 2020 v/ sentrumsgruppen (muntlig) Sak 47/20 Sak 48/20 Sak 49/20 Sak 50/20 Sak 51/20 Bruk av belønningsmidlar for styrking av kollektivtilbodet (muntlig) v/ Skyss Videreutviklet nullvekstmål v/ SVV (notat) Forslag til retningslinjer for sekretariatet for Miljøløftet v/ sekretariatet (notat) Orienteringssak: Orientering om trafikk- og inntektstall i bomstasjonene v/ SVV (muntlig) Eventuelt

2 2 Sak 44/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste blir godkjent. Sak 45/20 Godkjenning av referat fra møte 5/2020 Se vedlegg 1. Forslag til vedtak: Vedlagt referat blir godkjent. Sak 46/20 Oppsummering av stenging Torget/Bryggen sommeren 2020 Saken er en oppfølging av styringsgruppens sak 22/20, Orienteringssak: Prøveordning med stengning av Bryggen/Torget, i møtet 1. april Sentrumsgruppen har utarbeidet en foreløpig oppsummering av sommerens stenging av Torget/Bryggen 4. juli 16. august. Rolf Knudsen, Bergen kommune og Beate Riisnæs, SVV presenterer saken i møtet. Forslag til vedtak: Sak 47/20 Styringsgruppen tar saken til orientering. Bruk av belønningsmidlar for styrking av kollektivtilbodet Saka er ei oppfølging av sak 35/20 frå styringsgruppa sitt møte 12. juni. Her la Skyss fram to spor for bruk av belønningsmidlar; årlege ruteendringsprosessar for prioritering av mindre tiltak og etablering av trafikkplanar knytt til behov for større tiltak. I saka i junimøtet slutta Styringsgruppa seg til prinsippa, men ba Vestland fylkeskommune om å kome tilbake til styringsgruppa med ei sak som omtalar meir detaljert korleis desse prinsippa skal følgjast opp, mellom anna dialogen med dei andre partane i avtalen. Direktør i Skyss, Målfrid Vik Sønstabø, vil presentere saka i møtet. Forslag til vedtak: Styringsgruppa tek saka til orientering. Sak 48/20 Videreutviklet nullvekstmål I bompengeavtalen fra 2019 ble det lagt til grunn at regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, fremkommelighet og arealbruk. En justert målformulering og nye føringer for målemetodikk er nå fastsatt. Statens vegvesen har laget et notat i saken, og presenterer saken i møtet. Se vedlegg 2. Forslag til vedtak: Styringsgruppen slutter seg til følgende: Følgende mål legges til grunn i byvekstavtalen for Bergensområdet: "I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange." Byindeksen skal være hovedindikator for måloppnåelse.

3 3 Trafikkarbeid målt ved reisevaneundersøkelser (RVU) skal inngå som støtteindikator for å følge reisemiddelfordeling og turenes lengde innenfor hele avtaleområdet. I rapporteringen av byvekstavtalen skal følgende indikator for innfasing av nullutslippkjøretøy inngå: Andel lette kjøretøy gjennom bomstasjonene som er nullutslippskjøretøy. AKG bes foreta en nærmere vurdering av behovet for soneinndeling, med sikte på å legge fram en sak i neste møte i styringsgruppen. Sak 49/20 Forslag til retningslinjer for sekretariatet for Miljøløftet Våren 2020 tok Statens vegvesen sentralt initiativ til å utarbeide forslag til sentrale retningslinjer for sekretariatene som arbeider med byvekstavtaler og bypakker. Dette arbeidet har vært diskutert i Miljøløftets styringsgruppe 24. april, Miljøløftets arbeidsutvalg 28. april og 26.mai og i AKG 4. juni og 25. august. Miljøløftets sekretariat har sammen med de andre sekretariatene i hele landet, deltatt aktivt i de innspillsrundene som har vært avholdt under utarbeidelsen av det sentrale forslaget. Sekretariatet har deretter i samråd med AKG, tilpasset forslaget for sekretariatet for Miljøløftet. Sekretariatsleder presenterer forslaget i møtet. Se vedlegg 3. Forslag til vedtak: Retningslinjer for sekretariatet for Miljøløftets vedtas. Sak 50/20 Orienteringssak: Orientering om trafikk- og inntektstall i bomstasjonene SVV orienterer om trafikk- og inntektstall i bomstasjonene i Bergen så langt i Forslag til vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering. Sak 51/20 Eventuelt

4 REFERAT Vedlegg nr. 1 Styringsgruppen for miljøløftet Møte 5/2020 Klokkeslett: 09:00-10:30 Dato: Møtested: Skype Saksbehandler: Solveig Paule Dato: Navn Møtedeltakere Bjørne Grimsrud Møteleder, Statens vegvesen Thor Haakon Bakke Anne Iren Fagerbakke Øivind Støle Jon Askeland Rune Haugsdal Part Byråd, Bergen kommune Kommunaldirektør, Bergen kommune Bergen kommune Fylkesordfører, Vestland fylkeskommune Fylkesrådmann, Vestland fylkeskommune Håkon Rasmussen Direktør for mobilitet og kollektivtr., Vestland fylkeskommune Lars Sponheim Kjell Kvingedal Tone Oppedal Kirsti Slotsvik Alberte Ruud Sara Sekkingstad Hogne Haugsdal Roald Steinseide Trine Lindborg Svein Otto Jacobsen Solveig Paule Fylkesmann, Vestland Fylkesmannen i Vestland Avdelingsdirektør, Statens vegvesen Jernbanedirektør Statens vegvesen Ordfører, Alver kommune Alver kommune Varaordfører, Askøy kommune Ordfører, Bjørnafjorden kommune Leder utvalg for plan, Øygarden kommune Sekretariatsleder Miljøløftet Øvrige deltakere Kristoffer S. Monsen Sekretariatet, Miljøløftet Eva Mari Pettersen Håkon Solheim Målfrid Vik Sønstabø Kristian Bauge Torill Klinker Torild Hage Astrid Håvik Sekretariatet, Miljøløftet Sekretariatet, Miljøløftet Direktør for Skyss Statens vegvesen Vestland fylkeskommune Jernbanedirektoratet Jernbanedirektoratet

5 2 Saksliste Sak 33/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 34/20 Godkjenning av referat fra møte 4/2020 Sak 35/20 Sak 36/20 Sak 37/20 Utkast til bruk av Skyss/Kringom sine belønningsmidler for hele avtaleperioden, samt orientering om kollektivutfordringer under korona Sykkelstrategi og gåstrategi for Bergen Sykkelstamvegen: Status og videre planer Sak 38/20 Miljøløftets årsmelding 2019 Sak 39/20 Sak 40/20 Sak 41/20 Orienteringssak: Oppfølging av regjeringens bompengeavtale brev til Samferdselsdepartementet Orienteringssak: Orientering om trafikk- og inntektstall i bomstasjonene Orienteringssak: Om ny systemløsning Sak 42/20 Forslag til møtedatoer høsten 2020 Sak 43/20 Eventuelt Sak 33/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkallingen ble godkjent. Sak 34/20 Godkjenning av referat fra møte 4/20 Vedtak: Referatet ble godkjent uten merknader. Sak 35/20 Utkast til bruk av Skyss/Kringom sine belønningsmidler for hele avtaleperioden, samt orientering om kollektivutfordringer under korona Adm. Direktør i Skyss, Målfrid Vik Sønstabø, presenterte forslag til prinsipper og rammer for fordeling og bruk av belønningsmidler i byvekstavtaleområdet. Skyss vil sikre at midlene kommer hele avtaleområdet til gode. To hovedspor for å oppnå dette, er årlig dialog med kommunene og mer langsiktige trafikkplaner. For å få til gode trafikkplaner, ønsker Skyss å overføre midler som ikke er benyttet fra et år til et annet, for slik å skalere opp rutetilbudet på en hensiktsmessig måte. Se vedlagte presentasjon fra Skyss og tidligere utsendt notat fra Vestland fylkeskommune. Sønstabø redegjorde også kort for hvordan tiltakene etter koronautbruddet har påvirket Skyss. Se vedlagte presentasjon. Vedtak: Styringsgruppen slutter seg til prinsippene i saken om bruk av belønningsmidlene. Vestland fylkeskommune kommer tilbake til styringsgruppen høsten 2020 med en sak som beskriver mer detaljert hvordan disse prinsippene skal følges opp, bl.a. dialogene med de andre partene i avtalen.

6 3 Sak 36/20 Sykkelstrategi og gåstrategi for Bergen og sak 37/20 Sykkelstamvegen: Status og videre planer Disse to sakene ble behandlet under ett. Øivind Støle fra Bergen kommune presenterte sykkel- og gåstrategiene som Bergen kommune har ledet arbeidet med å utarbeide. Deretter presenterte Beate Riisnæs fra SVV status og videre planer for sykkelstamvegen i Bergen. Se vedlagte presentasjoner. Sakene har tidligere vært drøftet i AKG, og etter denne drøftingen ble det konkludert med at gamle Vossabanen fra Nesttun til Fjøsanger (delstrekning 3 i sykkelstamvegen) skal inkluderes i sykkelstrategien. Alle partene i Miljøløftet slutter seg til strategiene, som nå vil legges frem for politisk behandling i Bergen kommune. Strategiene blir viktige styringsdokumenter for Miljøløftet fremover. Bjørnafjorden kommune understreket at disse strategiene er svært inspirerende for arbeidet som nå begynner i de nye kommunene i Miljøløftet. Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering, og vil komme tilbake til de prioriteringene som er gjort gjennom disse strategiene som grunnlag for videre prioriteringer og drøftinger i Miljøløftets arbeid. Ved neste revisjon bør sykkelstrategien omfatte alle avtalekommuner. Sak 38/20 Miljøløftets årsmelding 2019 Kristoffer S. Monsen og Eva Mari Pettersen fra Miljøløftets sekretariat presenterte måloppnåelsen og økonomien i Miljøløftet Se vedlagte presentasjon. Årsmeldingen er ikke helt ferdigstilt, ettersom resultatene fra reisevaneundersøkelsen for 2019 først kommer i midten av juni. Styringsgruppen kommenterte at både det som foreligger av resultater så langt og måten det presenteres på, er veldig bra. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor lokaltog har hatt en nedgang, noe Jernbanedirektoratet mener at kan ha sin bakgrunn både i færre avganger som følge av byggearbeider i Ulrikstunnelen og tellesystemet der passasjerene bruker en billett fra Skyss. Partene fremhevet også viktigheten av byvekstavtaler og satsingen på Bybanen, og understreket at dette må Miljøløftet stå samlet om frem mot kommende NTP. Vedtak: Styringsgruppen tar utkast til Miljøløftets årsmelding foreløpig til orientering. Sekretariatet oppdaterer årsmeldingen når resultatet fra RVU 2019 foreligger, samt foretar mindre grafiske/kommunikative tilpasninger, og sender et endelig utkast til styringsgruppens som partene da kan gi sin tilslutning til via e-post innen 1. juli Miljøløftets årsmelding 2019 sendes deretter over til partene for lokalpolitisk behandling. Sak 39/20 Orienteringssak: Oppfølging av regjeringens bompengeavtale brev til Samferdselsdepartementet Bjørne Grimsrud redegjorde kort for status for regjeringsgodkjenning av forslag til ny byvekstavtale. De lokale partene har sendt inn brevet med beskrivelse av hvordan regjeringens bompengeavtale er fulgt opp i Miljøløftet, og avtalen venter nå på regjeringsbehandling. Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering.

7 Sak 40/20 Orienteringssak: Orientering om trafikk- og inntektstall i bomstasjonene Håkon Solheim fra sekretariatet og Kristian Bauge fra Statens vegvesen redegjorde kort for utvikling i trafikk gjennom bomstasjonene i Bergen som følge av Korona-utbruddet og hvordan dette har påvirket inntektene. Tall fra Ferde viser at trafikken gjennom bomstasjonene i Bergen i januar og februar 2020 var i tråd med Statens vegvesen sine beregninger, men at trafikken falt medio mars da koronatiltakene trådte i kraft. Etter at gjenåpningen av samfunnet gradvis startet etter påsken, har også trafikken økt igjen. Inntektene har også falt noe. Gjennomsnittlig inntekt ligger så langt i år litt under gjennomsnittlig inntekt per passering ihht. Prop 11 s: 12,27 kroner per passering mot beregnet 12,32 kroner. Se vedlagte presentasjoner. Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering. Sak 41/20 Orienteringssak: Om ny systemløsning Statens vegvesen hadde sendt ut et notat i forkant av møtet om inntektskonsekvensene av ny systemløsning. Som oppfølging ba Bergen kommune om at det blir avholdt et møte i styringsgruppen for Bypakke Bergen etter sommeren om hvordan denne saken følges opp videre. SVV v/ Transport vest tar initiativ til et slikt møte. Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering. Statens vegvesen tar initiativ til et eget møte i styringsgruppen for Bypakke Bergen om temaet. Sak 42/20 Forslag til møtedatoer høsten 2020 Etter dialog med partene, har sekretariatet følgende forslag til møtedatoer for styringsgruppen høsten 2020: Fredag 4. september kl Fredag 16. oktober kl (planlegges som fysisk møte) Fredag 13. november kl Fredag 18. desember kl Vedtak: Sekretariatet legger til rette for møter på de oppsatte datoene. Om de skal gjennomføres digitalt aller fysisk, må vurderes underveis. Sak 43/20 En sak: Eventuelt 1. Statens vegvesen redegjorde kort for brevet fra regjeringen om nytt nullvekstmål. Dette temaet vil bli fulgt opp i et møte i styringsgruppen etter sommeren. 4

8 Notat Vedlegg nr. 2 Til: Styringsgruppen for Miljøløftet Saksbehandler: Sari Wallberg og Alberte Ruud Fra: Statens vegvesen Tlf saksbeh. Kopi til: Vår dato: 25. august 2020 Sak 48/20 Videreutviklet nullvekstmål I bompengeavtalen fra 2019 ble det lagt til grunn at regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, fremkommelighet og arealbruk. En justert målformulering og nye føringer for målemetodikk er nå fastsatt. Justert målformulering Fram til nå har målformuleringen for byområdene vært at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette målet ivaretar både hensyn til lokal luftforurensning og klimagassutslipp, støy, framkommelighet og arealbruk. Den nye målformuleringen er tydeligere på hvilke hensyn som ligger til grunn, men viderefører samtidig målet om nullvekst i persontransport med bil. Det skal legges til grunn følgende mål: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. I brevet fra departementet fremholdes det at utfordringer knyttet til kø, støy, lokal luftforurensning og arealkonflikter som følge av biltrafikk ikke forsvinner med nullutslippskjøretøy selv om klimagassutslippene vil bli redusert som følge av innfasingen av utslippsfrie kjøretøy. Etter Statens vegvesens vurdering er et nullvekstmål for personbiltrafikken en forutsetning for mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og regionsentre, uavhengig av innfasing av nullutslippskjøretøy. Dette ivaretas med det videreutviklede nullvekstmålet. Målemetodikk, soneinndeling og indikator for nullutslippskjøretøy I gjeldende indikatorsett for byvekstavtalene er det to likestilte målindikatorer: trafikkarbeid (antall kjøretøykilometer med personbil beregnet ved bruk av reisevaneundersøkelsen) og årsdøgntrafikk for lette kjøretøy (vist gjennom byindeksen). Det er nå fastsatt at trafikktellinger (byindeksen) skal være hovedindikatoren for oppfølgingen av det videreutviklede nullvekstmålet. Reisevaneundersøkelsene gir verdifull informasjon om transportutvikling og befolkningens reisevaner, og er et nyttig verktøy for å Side 1 av 2

9 følge utvikling av trafikken i hele avtaleområdet. Trafikkarbeid skal derfor inngå som støtteindikator. I tillegg åpnes det for at avtaleområdet kan deles opp i inntil tre ulike soner slik at måloppnåelsen følges opp der hensynene bak nullvekstmålet er til stede, se vedlagte brev. Den mest sentrale delen av byområdet utgjør den indre sonen med et større antall tellepunkter, i den midtre sonen plasseres det tellepunkter på sentrale innfartsårer samt i eller i nær tilknytning til vekstområdene. Den ytre sonen omfatter mer spredtbygde strøk, der det kan godtgjøres at hensynene bak nullvekstmålet ikke er tilstede gjennom regional plan. Det er lagt opp til at soneinndelingen skal vurderes i hvert enkelt byområde. Etter Statens vegvesens vurdering kan en slik soneinndeling i noen av byområdene ivareta at fordelingen av investeringsmidlene i byvekstavtalene i hovedsak tilfaller de delene av avtaleområdet der hensynene bak nullvekstmålet er tilstede. De lokale partene skal selv være med på å definere om det er hensiktsmessig med en soneinndeling for avtaleområdet. Vi anbefaler at AKG foretar en nærmere vurdering av behovet for soneinndeling, med sikte på å legge fram en sak i neste styringsgruppemøte. Hvis lokale parter ikke ønsker en slik soneinndeling, skal avtalene følges opp på samme måte som i gjeldende/framforhandlede avtaler. Vi understreker at den endrede målformuleringen skal gjelde alle byområder, uavhengig av innføring av soneinndeling. For å sikre at klimamålene for transportsektoren nås er en rask innfasing av nullutslippskjøretøy viktig i hele byområdet, og departementet ber om at det rapporteres på innfasing av slike kjøretøy. Statens vegvesen anbefaler at dette følges opp ved at andel nullutslippskjøretøy gjennom bomringen inngår som en del av byvekstavtalerapporteringen. Forslag til konklusjon Styringsgruppen slutter seg til følgende: Følgende mål legges til grunn i byvekstavtalen for Bergensområdet: "I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange." Byindeksen skal være hovedindikator for måloppnåelse. Trafikkarbeid målt ved reisevaneundersøkelser (RVU) skal inngå som støtteindikator for å følge reisemiddelfordelig og turenes lengdeinnenfor hele avtaleområdet. I rapporteringen av byvekstavtalen skal følgende indikator for innfasing av nullutslippkjøretøy inngå: Andel lette kjøretøy gjennom bomstasjonene som er nullutslippskjøretøy. AKG bes foreta en nærmere vurdering av behovet for soneinndeling, med sikte på å legge fram en sak i neste møte i Styringsgruppen.

10 Vedlegg 3 Sak 49/20 Forslag til retningslinjer for sekretariatet for Miljøløftet Retningslinjene skal tydeliggjøre sekretariatets rolle i byvekstavtalesamarbeidet, og legge rammer for sekretariatets arbeid i byvekstavtalesamarbeidet. Formålet med retningslinjene er å sikre at sekretariatet er partsuavhengig, bistår styringsgruppen for Miljøløftet og er til disposisjon for alle avtaleparter. Retningslinjene for Miljøløftet er behandlet i styringsgruppen for Miljøløftet i møtet 4. september Sekretariatets rolle i byvekstavtalesamarbeidet a. Sekretariatet skal koordinere samarbeidet og oppfølgingen av byvekstavtalen på vegne av partene legge til rette for porteføljestyring. b. Sekretariatet forbereder og deltar i styringsgruppen for Miljøløftets møter. c. Sekretariatet har ansvar for at beslutninger i styringsgruppen for Miljøløftet referatføres og formidles til den av partene som får ansvaret for å følge opp. d. Sekretariatet skal ha oversikt over ansvarsfordelingen og framdriften for oppfølging av saker. Ved forsinkelser utarbeider sekretariatet avviksrapporter og setter frister for når avvikene skal være fulgt opp. Det er partenes eget ansvar å sørge for at oppgaven blir gjort. e. Sekretariatet skal legge til rette for balanse både i den formelle og uformelle dialogen med partene, og at alle partene har tillit til at de blir ivaretatt. Dette innebærer blant annet at partene behandles likeverdig når det gjelder tilgang til informasjon. f. Sekretariatet skal bistå styringsgruppen for Bypakke Bergen på lik linje med som styringsgruppen for Miljøløftet. g. Sekretariatets ansvar er formalisert i vedlagte mandat. 2. Arbeidslederansvar og arbeidsgiveransvar a. Styringsgruppen for Miljøløftet har arbeidslederansvar for sekretariatet, det vil si at de er ansvarlige for å disponere sekretariatets ressursbruk. Arbeidslederansvaret gjelder uavhengig av hvor sekretariatets medarbeidere er formelt ansatt. b. Sekretariatsleder er ansatt etter innstilling fra styringsgruppen for Miljøløftet, og er ansvarlig for sekretariatets leveranser opp mot styringsgruppen for Miljøløftet. c. Sekretariatet er organisert som en selvstendig og uavhengig enhet med egen leder som har ansvar for medarbeiderne i sekretariatet på vegne av styringsgruppa. Det avklares mellom sekretariatsleder og arbeidsgiver hvordan ansettelsesforholdet skal følges opp (overtid, lønnsforhandlinger m.m.). d. Arbeidsgiveransvaret følger ansettelsesforholdet til sekretariatets medarbeidere. Arbeidsgiver fraskriver seg styringsretten over medarbeiderne til sekretariatet, jf. avtale datert xx.xx.xx. Merk: Det må inngås en slik avtale dersom dette ikke er gjort. Kommentert [PSK1]: Mandat er så langt ikke utarbeidet. Hvis ønskelig kan det utarbeides et mandat som tydeliggjør hvordan ansvars- og rapporteringslinjene skal være mellom styringsgruppen for Miljøløftet og sekretariatet, hvilke beslutninger sekretariatet kan gjøre og på hvilket nivå. Sekretariatet må gis tilstrekkelige fullmakter til å kunne ivareta ansvaret de er gitt gjennom mandatet. Punktet kan utgå dersom det ikke er aktuelt med et slikt mandat. Kommentert [PSK2]: Avtale er så langt ikke inngått for Miljøløftet. 3. Utadrettet informasjon og kommunikasjon 1

11 a. Styringsgruppen kan delegere ansvaret for utadrettet informasjon og kommunikasjon knyttet til byvekstavtalen til sekretariatet, innenfor definerte rammer. Sekretariatet skal da følge prinsippene nedfelt i pkt. c og d. b. Sekretariatet skal samarbeide tett med de enkelte parter når det gjelder ekstern informasjon og kommunikasjon. c. Sekretariatet kan representere avtalesamarbeidet på vegne av partene, for eksempel ved å holde foredrag eller delta i faglige forum. I hvilke fora sekretariatet skal delta, og med hvilket mandat, skal avklares på prinsipielt nivå. Tvilstilfeller løftes til styringsgruppen for Miljøløftet. d. I representasjon av avtalesamarbeidet (jf. pkt. c) skal sekretariatet presentere partenes felles syn, eller gi nøytral beskrivelse av uenigheten. I saker der det er uenighet mellom partene skal sekretariatet henvise til partene. e. Sekretariatet bør ha en nøytral kommunikasjonsplattform som ikke favoriserer enkeltpartner (f.eks. e-postadresser og webadresser). 4. Økonomi og kostnadsstyring a. Sekretariatet skal i samarbeid med partene utarbeide forslag til felles handlingsprogram, årsbudsjett og årsmelding. Handlingsprogrammet skal behandles i styringsgruppen for Miljøløftet og vedtas lokalt. b. Sekretariatet skal utarbeide årsbudsjett og regnskap for drift av sekretariatet. c. Sekretariatet skal tilrettelegge for at styringsgruppen for Miljøløftet har en totaloversikt over økonomisk status og framdrift slik at de kan drive ansvarlig porteføljestyring av byvekstavtalen. Hver prosjekteier er imidlertid ansvarlig for den løpende kostnadsstyringen av det enkelte prosjekt. d. Sekretariatet skal sørge for at det etableres gode rutiner for økonomirapportering, slik at avvik fanges opp og nødvendige justeringer kan gjøres på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at partene gir nødvendig innsyn i partenes regnskap og rapportering både årlig og periodevis. Dette forutsetter også at den oppdragsgiveren som har ansvar for finansieringsavtalen med bompengeselskapet gir innsyn i forbruk av bompenger og til hvilke prosjekter/tiltak disse er brukt. e. Ressursbruken til sekretariatet skal være i tråd med gjeldende føringer for bruk av bompenger. Merk: Dette gjelder for sekretariat som er hel- eller delfinansiert med bompenger. Punktet kan utgå dersom dette ikke er aktuelt. f. Sekretariatet har en delegert fullmakt til økonomiske disposisjoner innenfor en gitt ramme, jf. <dokumentasjon på dette>. 5. Oppfølging av måleindikatorer a. Sekretariatet har ansvar å koordinere rapportering på indikatorene for oppfølging av byvekstavtalen, jf. Pkt. 7 i Byvekstavtalen mellom kommunane Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden, Vestland fylkeskommune og Staten for perioden Det er imidlertid hver indikatoreier som er ansvarlig for å fremskaffe data. b. Sekretariatet har ansvar for at rapporteringen av indikatorer inngår i byvekstavtalens årsrapport. c. Sekretariatet kan på oppdrag fra partene bestille analyser mm, jf. pkt. 6. Dette skal i så fall gjøres i samarbeid med indikatoreier. Kommentert [PSK3]: Sekretariatet jobber med å få et nøytralt tilbakemeldingsskjema på Miljøløftet.no, tilsvarende det vi brukte i sommer slik at folk kunne gi tilbakemeldinger ang stenging av Torget/Bryggen. Vi vil også vurdere mulighetene foren post@miljøløftet.no-adresse for dem som tar kontakt via nettsiden (er en vegvesen.no-adresse der nå). Kommentert [PSK4]: Sekretariatet mener at dette punktet kan utgå for Miljøløftet, ettersom Prop 11 S Bypakke Bergen ikke åpner for at vi kan bruke bompenger til dette formålet uansett. Kommentert [PSK5]: Dette er så langt ikke utarbeidet. 2

12 6. Analyser og utredninger a. Sekretariatet kan bestille og utarbeide analyser og utredninger på vegne av partene, etter bestilling fra styringsgruppen for Miljøløftet eller andre dette ansvaret er delegert til. b. Gjeldende anskaffelsesreglement følger ansettelsesforholdet hos den part som står som bestillingsansvarlig. 7. Dokumenthåndtering a. Sekretariatet har ansvar for at alle saksdokumenter og referater arkiveres etter gjeldende lover for offentlig forvaltning. b. Sekretariatet skal sørge for at relevante dokumenter er tilgjengelige for partene. 8. Håndtering av faglig uenighet a. Dersom partene ønsker det, kan sekretariatet bistå som nøytral part i konflikter som gjelder faglig uenighet mellom partene. 3

13 Sommerstengning Bryggen/Torget (utkast)

14 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN BESTILLING TRAFIKKLØSNING INNHOLD OG METODE TRAFIKALE VIRKNINGER TEKNISK OG PRAKTISK GJENNOMFØRING TILBAKEMELDINGER TRAFIKALE VIRKNINGER TRAFIKKMENGDER STØY OG LUFTFORURENSNING TILGJENGELIGHET FREMKOMMELIGHET TRAFIKKSIKKERHET TEKNISK OG PRAKTISK GJENNOMFØRING BAKGRUNN BRUK AV MANNSKAPER TIL TRAFIKKDIRIGERING TRAFIKANTADFERD BEREDSKAP SAMLET VURDERING TILBAKEMELDINGER PUBLIKUM/BRUKERE NÆRINGSLIVET SAMLET VURDERING VIRKNINGER GJENNOMFØRING RESULTAT FORBEDRINGSTILTAK PERMANENT TRAFIKKLØSNING KONKLUSJON Miljøløftet 1

15 1 INNLEDNING Bergen bystyre vedtok i sak 98/20 å iverksette en prøveordning med stengning for biltrafikk over Torget og Bryggen. I vedtaket er det lagt opp til at prøveordningen skal evalueres. Miljøløftet har stått for planlegging og praktiske forberedelser til gjennomføring av prøveordningen. Sommerstengningen ble gjennomført i perioden 4.juli til 16 august Sentrumsgruppen i Miljøløftet v/ prosjektleder Rolf Knudsen har hatt ansvaret for planlegging av trafikkløsningen og den faglige evalueringen av prøveordningen. Sentrumsgruppen er del av prosjektorganisasjonen for Miljøløftet og har hovedansvar for helhetlig trafikkplanlegging i Bergen sentrum. Sentrumsgruppen består av fagpersonell fra Bergen kommune (Planavdelingen og Bymiljøetaten), Statens vegvesen, Vestland fylkeskommune og Skyss. Statens vegvesen v/ prosjektleder Beate Riisnæs har hatt prosjektledelsen for den tekniske og praktiske gjennomføring av prøveordningen. Bergen Miljøløftet 2

16 2 BAKGRUNN 2.1 Bestilling Bystyret vedtok å be byrådet å legge frem en sak for bystyret hvor de vurderer mulighetene for en prøveordning med å stenge Bryggen for privatbilisme i perioden mai - september med følgende føringer: Nyttetransport til og fra området, samt kollektivtransport i rute, skal ikke stenges ute. Stengningen skal gjøres med sikte på å redusere trafikkbelastningen på Bryggen og generelt i Bergen sentrum, og bør ikke bare medføre en forplantning av trafikk til andre sårbare gater som Øvregaten. Det skal vurderes flere samtidige tiltak som sammen gjør Bergen sentrum bedre for gående, syklende og brukere av kollektivtilbudet. Det skal vurderes tiltak som for eksempel trafikkreduserende tiltak i Øvregaten, bedre betingelser for syklende, bedre skilting for gående og syklende, reduksjon av parkeringsplasser, forbud mot tur- og turistbusser og avgrensing av tidspunkt for varelevering. Vurderingen skal sees i sammenheng med innføringen av hjertesoner rundt barnehager og skoler i området. Bystyret vedtok gjennomføring av prøveordningen med følgende vedtak: «Det iverksettes en prøveordning med stengning for biltrafikk over Torget og Bryggen. a. Prøveperioden skal iverksettes i perioden juli august/september i 2020, dersom det er praktisk mulig. b. Det forutsettes at stengningen over Torget og Bryggen ikke gjelder buss i rute og taxi. c. Det skal sikres tilkomst til berørte eiendommer for tidsbegrenset varelevering. d. Det legges opp til en fleksibel skiltløsning som gjør det mulig å gjenopprette dagens kjøremønster over Torget og Bryggen på kort varsel i situasjoner når dette er nødvending, eksempelvis ved stengning av Fløyfjellstunnelen. e. Det skal gjennomføres en evaluering av prøveordningen. Det må også vurderes om prinsippene i trafikkløsningen kan videreføres på permanent basis som del av en ny trafikkplan for sentrum. Det må avklares hvilke avbøtende tiltak en permanent stengningsløsning krever.» 2.2 Trafikkløsning Miljøløftet v/sentrumsgruppen har hatt oppgaven med å utføre nødvendige utredninger knyttet til bestillingen. Den faglige vurderingen av ulike stengningsprinsipper konkluderte med at stengning kun over Bryggen vil føre til en betydelig trafikkøkning i Øvregaten. Å stenge Bryggen, samtidig som det er åpent for gjennomkjøring i Øvregaten - Vetrlidsallmenningen - Torget, ville derfor vært i konflikt med Bystyrets premisser om å unngå en «forplantning av trafikk til andre sårbare gater som Øvregaten». Miljøløftet 3

17 Sentrumsgruppen anbefalte på denne bakgrunn en trafikkløsning med stengning i snittet over Torget. Dette innebærer i praksis et sonetrafikksystem der sentrumsområdet er delt inn i to hovedsoner, med tilkomst fra hovedveinettet til hver sone. Kollektivtrafikken og nyttetrafikken gis tilkomst via Torget mellom de to sonene, mens øvrig biltrafikk må benytte hovedveinettet (Fløyfjellstunnelen). Stengning i snittet over Torget for ordinær biltrafikk gir i praksis bilfritt også over Bryggen, som var utgangspunktet for den politiske bestillingen. På denne måten oppnådde man en tilnærmet bilfri løsning over Bryggen, uten å påføre Øvregaten trafikkøkning. Når det gjelder varelevering og tilkomst til eiendommer i sonen Bryggen Øvregaten Vetrlidsallmenningen, ble det vurdert ulike løsninger. Ved full stengning av Bryggen for ordinær biltrafikk ville varetransport til Bryggen bli rammet, og all trafikk til kvartalene rundt Øvregaten/Vetrlidsallmenningen ville måtte rygge og snu lokalt i området for å komme seg tilbake til hovedveinettet. Dette ble vurdert som uønsket for trafikksikkerhet, praktisk kjøremønster og i strid med premissene om å ikke stenge ute nyttetransporten. Det ble derfor lagt opp til å tillate kjøring for biltrafikk fra Vetrlidsalmenningen via Bryggen mot nord for å sikre funksjonell tilkomst og trafikkavvikling til eiendommene i Bryggen/Øvregaten-området. Dette betyr at Bryggen med dette ikke ble helt bilfri, slik mange trolig hadde forventet. Bystyret forutsatte at både buss, taxi og varetransporten skulle kunne kjøre over Bryggen, og i tillegg ble det nødvendig å åpne for lokaltrafikk i nordgående retning for trafikksikker og funksjonell tilkomst til eiendommene i området. Dersom det hadde vært ønskelig, ville det vært mulig å gjennomføre kortere perioder (f.eks. helg eller enkeltdager) der Bryggen ble helt fri for kjørende trafikk, ved å lede kollektivtrafikken opp i Øvregaten. Med sonesystem uten gjennomkjøring over Torget ville dette ikke påført Øvregaten stor trafikkøkning. Situasjonen sommeren 2020 gjorde at arrangementer med helt bilfrie dager på Bryggen ikke var aktuelt, og dette ble derfor ikke gjennomført. Figur 1. Trafikkløsning for prøveordningen med illustrasjon av kjøremønsteret omkring stengningssnittet. Miljøløftet 4

18 3 INNHOLD OG METODE 3.1 Trafikale virkninger Vurdering av trafikale virkninger er avgrenset til direkte virkninger av tiltaket for kjøremønster, trafikkmengder, endringer i tilgjengelighet og fremkommelighet mv. Det er ikke gjennomført undersøkelser av eventuelle indirekte virkninger av prøveordningen (eventuell påvirkning av byliv, trivsel, helse, effekt for sentrumshandelen etc.). Eksempelvis er eventuelle virkninger for sentrumshandelen vanskelig å måle, ved at mange andre faktorer er med å påvirke aktivitet og handel. Både korona-situasjonen og anleggsarbeidet for Bybanen og i Olav Kyrres gate som har påvirket kollektivtilbudet til sentrum, er faktorer som også kan ha innvirkning på sentrumshandelen. Det foreligger derfor ikke svar på i hvilken grad prøveordningen i seg selv kan ha påvirket byliv, sentrumshandel etc. De direkte, trafikale virkningene av prøveordningen er analysert på grunnlag av både trafikktellinger og trafikkberegninger. En rekke faste tellepunkt i sentrum og på hovedveinettet gir god oversikt over hvor trafikken har flyttet seg, og hvilke endringer det er blitt i de enkelte gatene. I tillegg er det gjennomført flere trafikktellinger (korttidstellinger) i Sandviken og på Fjellsiden for å undersøke om tiltaket har gitt endret trafikkbelastning der. De registrerte trafikktallene sommeren 2020 er sammenlignet med et referansealternativ med beregnet trafikknivå dersom Bryggen og Torget hadde vært åpent som normalt. Hensikten med dette er å få frem effektene av sommerstengningen (endring av trafikkmengde i de ulike gatene). For beregning av trafikknivået i referansealternativet, er det tatt utgangspunkt i trafikktall fra sommeren 2018 (2019-tallene var i en periode påvirket av Tall Ship Races og er derfor ikke benyttet). Samtidig er det undersøkt om trafikktallene fra 2018 er representative for 2020, dvs. ville trafikken i sentrum og på hovedveinettet i sommer vært som i 2018 dersom Bryggen/Torget hadde vært åpent? Grunnlaget for å vurdere dette er registrert trafikknivå over Torget og i Fløyfjellstunnelen i de tre ukene før stengningen i 2020 sammenlignet med tilsvarende periode i 2018: Trafikknivå Fløyfjellstunnelen - 3 uker før prøvestengning Trafikknivå Torget - 3 uker før prøvestengning Figur 2. Sammenligning av trafikknivå i 2020 med referanseåret 2018, i de tre ukene før stengningen. Miljøløftet 5

19 Sammenligningen illustrerer at trafikknivået på hovedveinettet i 2020 var omtrent på nivå med trafikken i 2018, mens trafikknivået over Torget var noe lavere i juni i år, sammenlignet med juni i På dette grunnlag er det foretatt følgende korrigering av forventet trafikkmengde i sentrum sommeren 2020 dersom Bryggen og Torget hadde vært åpent som normalt: Torget: Trafikk som i 2018 minus 10% Bryggen: Trafikk som i 2018 minus 5% Vetrlidsalmenningen/Øvregaten: Trafikk som i 2018 minus 5% Strandkaien Trafikk som i 2018 minus 5% Småstrandgaten/Christies gate Trafikk som i 2018 minus 5% Nivået på 10% korrigering er et grovt estimat basert på avvik mellom 2020 og 2018-tallene, samt trendanalyse inn mot stengningstidspunktet. På grunnlag av tellingene i Fløyfjellstunnelen i 2018 og 2020, er det ikke gjort korrigeringer av forventet trafikknivå 2020 med åpent over Torget på hovedveinettet rundt sentrum, her er 2018-tallene benyttet direkte. Når det gjelder trafikale virkninger i boliggater der det er gjennomført korttidstellinger i perioder med og uten stengning over Torget, er tallene korrigert for normal trafikkvariasjon/sesongvariasjon sommer. Grunnlaget for dette er nærmeste faste tellepunkt. Ideelt skulle man hatt trafikktellinger fra en annen sommer der Torget har vært åpent, men dette foreligger ikke, og bestillingen kom for seint til at tellinger i normal sommersituasjon kunne gjennomføres. Forventet trafikk i boliggatene på sommeren dersom Bryggen og Torget hadde vært åpent som normalt, må derfor beregnes basert på tellinger før og etter stengningsperioden, korrigert for normal trafikkvariasjon sommer. 3.2 Teknisk og praktisk gjennomføring en er basert på veimyndighetenes (Statens vegvesen, Vestland fylke og Bergen kommune v/ Bymiljøetaten) egne vurderinger av hvordan gjennomføringen har fungert når det gjelder praktiske forhold med skilting, trafikkdirigering og trafikantadferd ved stengningspunktene mm. 3.3 Tilbakemeldinger Tilbakemeldinger fra publikum/brukere er kommet inn via portalen i Miljøløftet sin hjemmeside, og disse er oppsummert i Vedlegg 5. I tillegg er det kommet noen direkte, skriftlige tilbakemeldinger fra blant annet Bergen Næringsråd v /Bergen sentrum AS, som også er referert. Tilbakemeldingene inngår sammen med de faglige vurderingene i grunnlaget for den samlede vurderingen av prøveordningen i kap. 7. Miljøløftet 6

20 4 TRAFIKALE VIRKNINGER 4.1 Trafikkmengder Hovedtall Prøvestengning Torget sommer 2020 Endelige trafikktall fra hele prøveperioden (versjon 2) Endring i trafikkmengde (kjøretøy/døgn) i faste tellepunkt ( samt korttidstellinger. Registrerte telledata sommer 2020 sammenlignet med normal sommertrafikk uten stengning basert på data fra sommer 2018, korrigert for trafikknivåforskjell Figur 3. Endring i trafikkmengde som følge av sommerstengningen (kjøretøy pr. døgn). Sommerstengningen medførte ca færre bilreiser gjennom sentrum (via Torget) hver dag i prøveperioden enn det ville vært med åpent for biltrafikk som normalt. Sommeren 2020 har derfor Torget og omkringliggende sentrumsgater fått stor trafikknedgang, mens trafikken har økt på hovedveinettet rundt sentrum og deler av tilførselsveiene til hovedveinettet: Relativ trafikkendring sammenlignet med normal sommertrafikk Kilde: trafikdata.no. * beregnede verdier Bryggen Vetrlidsalmenningen* Øvregaten K.Oscars gate* Strandkaien* Småstrandgaten* Christies gate Sandviksveien Nygårdstunnelen Fløyfjellstunnelen -120 % -100 % -80 % -60 % -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % Torget Figur 4. Relative trafikkendringer som følge av sommerstengningen. Miljøløftet 7

21 Gjennom trafikkmodellberegninger og analyse av trafikkdata fra faste tellepunkt er det beregnet at sommerdøgntrafikken (SDT) på ca kjøretøy pr. døgn som er flyttet vekk fra den indre bykjernen, består av følgende trafikkstrømmer: Gjennomgangstrafikk mellom Åsane og sentrum (ca SDT) Lokaltrafikk mellom Sandviken og sør/vest (ca SDT) Lokaltrafikk mellom Sandviken og sentrum (ca SDT) Stengningen av Torget har medført at disse trafikkstrømmene er overført til reiserute via Fløyfjellstunnelen og Nygårdstunnelen som illustrert på figuren under: Gjennomgangstrafikk nord - sentrum Lokaltrafikk Sandviken sør/vest Lokaltrafikk Sandviken - sentrum Nord Åpent Torget Stengt Torget Åpent Torget Stengt Torget Åpent Torget Stengt Torget Sandviken Sandviken Sentrum Sentrum Vest Sør SDT SDT SDT Figur 5. Illustrasjon av hvilke endringer i kjøremønster stengningen over Torget har medført. Den største trafikkendringen er at gjennomgangstrafikken mellom nord og sentrum er overført fra kjøreruten via Sandviken/Bryggen/Torget - til Fløyfjellstunnelen. Resultatet av endret kjøremønster er i hovedtrekk at indre bykjerne og Sandviken er avlastet for trafikk, mens trafikken har økt på hovedveinettet rundt sentrum. I randsonen av sentrum er det beregnet små trafikkendringer, bortsett fra i Sandviksveien (mellom Nye Sandviksvei og kryss med Sjøgaten), der det er registrert ca. 19% trafikkøkning (+ ca SDT). Dette var forventet, og kan forklares med at trafikkøkningen som følge av at all lokaltrafikk til/fra Sandvikssonen mot sør/vest/sentrum må kjøre ut til Fløyfjellstunnelen i nord er større en avlastningen som følge av at gjennomgangstrafikken mellom Åsane og sentrum er flyttet inn i tunnelen. I Sjøgaten er derimot gjennomgangstrafikken fra Åsane mot sentrum større i normalsituasjonen, og stengingen har derfor gitt avlastning, selv om lokaltrafikken fra Sandviken mot Fløyfjellstunnelen har økt noe. Summerer vi trafikken gjennom hele stengningsperioden, er det beregnet at ca bilreiser er flyttet fra sentrum til Fløyfjellstunnelen og Nygårdstunnelen, uten at trafikken er vesentlig økt i randsonen av sentrum, bortsett fra økningen i Sandviksveien som beskrevet. Se Vedlegg 1 for mer detaljerte tall. Miljøløftet 8

22 4.1.2 Boliggater på Fjellsiden Det er gjennomført korttidstellinger i Bispengsgaten, Brattlien og Ole Irgens vei. Rådata er vist i Vedlegg 2. Brattlien (+3%) Bispengsgaten (+87%) Ole Irgens vei (-6%) Trafikktellinger Fjellsiden - beregnet trafikkendring som følge av sommerstengningen Figur 6. Beregnet trafikal effekt av sommerstengningen i boliggater på Fjellsiden basert på korttidstellinger. Målingene indikerer en trafikkøkning i Bispengsgaten på SDT (sommerdøgntrafikk), fra i underkant av ca. 300 kjt./døgn når Torget var åpent til i overkant av 500 kjt./døgn når Torget var stengt. Dette tilsvarer en relativ økning på ca %. I de øvrige boliggatene ble det ikke registrert signifikante endringer fra normalt nivå. Målingene er basert på korttidstellinger. Faktiske trafikktall i sommersituasjonen med Torget åpent foreligger ikke. Forventet trafikknivå i normal sommersituasjon med Torget åpent er derfor beregnet ut fra trafikktellingene før og etter stengningsperioden, korrigert for normal sommervariasjon basert på data fra nærmeste faste tellepunkt (Kalfarveien). Beregningene av effekt er derfor usikre, og det må være store utslag i tallene for å ha grunnlag for å påstå at tiltaket har gitt signifikant effekt. Ut fra de målingene som foreligger er det funnet tilstrekkelig underlag for å dokumentere en trafikkøkning i Bispengsgaten som beskrevet, mens det for de øvrige boliggatene ikke er grunnlag for å dokumentere signifikante trafikkendringer. Se Vedlegg 2 for detaljerte tall. 4.2 Støy og luftforurensning Det er ikke gjort målinger av lokal støy- og luftforurensning. Effektene av sommerstengningen for støy og luftkvalitet reflekteres i endret trafikkbelastning. De målte endringene i trafikkmengder gir derfor en indikasjon på hvilke effekt sommerstengningen har gitt på støy og lokal forurensning. Miljøløftet 9

23 4.3 Tilgjengelighet Mulighetene til å nå alle deler av sentrum med ulike transportmidler er ikke endret som følge av prøveordningen: Alle gater, eiendommer og parkeringsplasser har vært tilgjengelig med bil som i normal sommersituasjon med åpent for bilkjøring over Torget. Forskjellen har vært at deler av den sentrumsrettede trafikken må kjøre via Fløyfjellstunnelen i stedet for via Torget. Unntaket er østsiden av Torget og nordre del av Kong Oscars gate som med stengningen over Torget ikke var tilgjengelig for vanlig biltrafikk (kun varetransport), men her er det heller ikke tilgjengelig parkering i normalsituasjonen. Tilgjengeligheten til sentrum med gange og sykkel er uendret, man kan gå og sykle alle steder som i normal situasjon med åpent over Torget. Tilgjengeligheten med kollektivtrafikk er uendret, ingen bane- eller bussruter er endret som følge av sommerstengningen. Sommerstengningen har medført endring i tilgjengelighet på den måten at en del bilreiser fikk lengre kjørelengde enn i normalsituasjonen med åpent over Torget. For de fleste bilreisene har dette ikke medført økt transporttid, blant annet fordi kjøreruten via Fløyfjellstunnelen har bedre fremkommelighet enn gjennomkjøring i sentrumsgatene. De største endringene var for de korte bilreisene mellom Sandviken og sentrum, der også reisetiden er økt, men dette utgjør en mindre andel av alle trafikkstrømmene som er berørt. Det meste av gjennomgangstrafikken mellom nord og sentrum har omtrent samme reisetid via Fløyfjellstunnelen (4.500 SDT). Det samme gjelder trafikk mellom Sandviken og sør/vest (ca SDT). For lokaltrafikken mellom Sandviken og sentrum (1.500 SDT) er økningen i reisetid størst, men ikke all trafikk har stor reisetidsøkning, dette avhenger av destinasjon. Endringene i kjørelengde, forsinkelser og total reisetidsom følge av sommerstengningen er beregnet ved hjelp av trafikkmodellen Aimsun. Beregningen viser at for all trafikk i sentrumsområdet, inkl. hovedveinettet rundt sentrum, har stengingen medført følgende makrovirkninger for simuleringsperioden kl : Endring i total kjørelengde: + 3,3% Endring i total reisetid: + 0,5% Se vedlegg 3 for detaljerte beregninger. Oppsummert er endringene i tilgjengelighet små: Hele sentrum har vært like tilgjengelig med alle transportmidler som før, men deler av biltrafikken må kjøre andre reiseruter enn i normalsituasjonen (via Fløyfjellstunnelen) Endret kjøremønster for deler av biltrafikken har gitt økt kjørelengde, men små endringer i reisetid. Enkeltreiser med bil mellom indre Sandviken og sentrum har fått vesentlig økt reisetid, men dette utgjør en liten del av biltrafikken som har fått endret tilgjengelighet. I sum er endringene i samlet reisetid små (+ 0,5%). Miljøløftet 10

24 4.4 Fremkommelighet Gange Sommerstengningen har gitt noe bedret fremkommelighet for gående ved at det har vært enklere å krysse sentrumsgatene pga. mindre trafikk. tillegg har trolig flere syklister og el-sparkesykler benyttet kjørebanen mer enn de normalt ville gjort med biler/døgn over Torget og Bryggen, og dermed skapt mindre konflikter med gående enn ellers. Det foreligger imidlertid ikke tellinger på dette. I Kong Oscars gate ble i praksis gågate i stengningsperioden, unntatt for kortere perioder med varelevering. Samlet vurdert er endringene i fremkommelighet for gående vurdert som relativt små sammenlignet med normal sommersituasjon, blant annet fordi det ikke ble gjennomført perioder der Bryggen var helt stengt for all motorisert trafikk. Denne muligheten var til stede, men bilfrie arrangementer på Bryggen var naturlig nok ikke aktuelt i sommer pga. koronasituasjonen. Kort planleggingstid gjorde at det heller ikke ble gjennomført endringer i programmeringen av lyskryssene i sentrum, slik at de gående kunne fått mer grønntid enn normalt Sykkel Sykkelfremkommeligheten i sentrumsgatene ble forbedret som følge av sommerstengningen pga. redusert biltrafikk, og i tilbakemeldingene til Miljøløftet har mange pekt på at forholdene for sykling i sentrum ble mye bedre. Figur 7. Sykkeltrafikken fikk bedre vilkår i sentrum under prøveperioden. Miljøløftet 11

25 4.4.3 Kollektivtransport De direkte effektene av sommerstengningen som har betydning for kollektivtrafikkens fremkommelighet, var: Mindre biltrafikk i sentrumsgatene Kollektivfelt i Småstrandgaten mot Torget Hensikten med kollektivfeltet i Småstrandgaten var å lede biltrafikken i rett kjørefelt (vestre felt i retning Strandkaien), samt etablere sammenhengende kollektivprioritering fra Fjøsangerveien gjennom sentrum mot Torget. Med dette var det lagt opp til at kollektivtrafikken mot nord kunne avvikles uten store forsinkelser i situasjoner med stengt Fløyfjellstunnel og store bilkøer gjennom sentrum mot Bryggen. Det er ikke gjennomført målinger og effektvurderinger av kollektivtrafikkens fremkommelighet. Avdeling for Mobilitet og kollektivtransport i Vestland fylkeskommune peker på trafikkreduksjonen i sentrumsgatene og kollektivfeltet i Småstrandgaten som positive elementer for kollektivfremkommeligheten. Som følge av at vi er inne i et unntaksår der myndighetene bl.a. frarår bruk av kollektivtransporten, er det imidlertid ikke gjort nærmere analyser av virkningene av sommerstengningen for kollektivtrafikken sommeren Figur 8. Kollektivfelt i Småstrandgaten ble etablert som del av prøveordningen Biltransport Trafikkberegningene med Aimsun indikerer at sommerstengningen har gitt noe bedre fremkommelighet for biltrafikken i form av mindre forsinkelser knyttet til lyskryss etc. i sentrumsgatene. Samlede forsinkelser i hele sentrumsområdet (inkl. hovedveinettet rundt sentrum) er beregnet redusert med ca. 10% i ettermiddagsrushet, se kap Det understrekes at denne modelleringen er basert på normal rushtrafikk. Endringene i forsinkelser er således mest relevant for trafikkperiodene i starten og slutten av prøveordningen, der trafikken i sentrum var opp mot normalt nivå. Samlet for prøveperioden antas det at endringene i forsinkelser var lavere enn beregnet reduksjon på 10%. Miljøløftet 12

26 4.5 Trafikksikkerhet Konsekvensene av sommerstengningen for trafikksikkerhet er vurdert på grunnlag av ulykkesdata, beregnede ulykkesfrekvenser (risiko) og dokumenterte trafikale endringer. Samlet vurdert er det konkludert med at sommerstengningen gir store, positive virkninger for trafikksikkerhet. Hovedårsaken til dette er at sentrumsgatenettet har vesentlig større ulykkesrisiko enn hovedveinettet rundt sentrum. Det foreligger ikke ulykkestall for stengningsperioden, og tilfeldige variasjoner kan påvirke situasjonen i en kortere måleperiode. Overføring av opp mot daglige bilreiser til hovedveinettet rundt sentrum som har vesentlig lavere ulykkesrisiko, gir imidlertid grunnlag for å forvente nedgang i ulykkestall i et langsiktig perspektiv, selv om stengningen gir en mindre økning i eksponering (trafikkarbeid). Årsaken til at det er tryggere å avvikle biltrafikk på hovedveinettet rundt sentrum enn i sentrumsgatene, er blant annet at konfliktene med myke trafikanter er mindre. Hovedveisystemet har dessuten konfliktfri avvikling av møtende trafikk i tunnelene og i Nygårdstangkrysset. Sommerstengningen har gitt stor trafikkavlastning i sentrumsgater der det normalt inntreffer mange trafikkulykker med myke trafikanter involvert. Det er registrert noe trafikkøkning i Sandviksveien (mellom Nye Sandviksvei og kryss med Sjøgaten) og i Bispengsgaten, men her er det ikke registrert noen fotgjengerulykker de siste 20 årene. Som illustrasjon vises antall registrerte fotgjengerulykker i perioden i noen av sentrumsgatene, samt Sandviksveien og gjennomgående boliggater på Fjellsiden: Antall fotgjengerulykker Skansemyrveien/Ole Irgens vei 1 Brattlien/Leitet 0 Bispengsgaten 0 Sandviksveien 0 Christies gate 8 1 Småstrandgaten/Allehelgens gate 15 2 Strandkaien 4 Torget 15 3 Kong Oscars gate 9 2 Øvregaten 13 Bryggen Lettere skadd Alvorlig skadd Drept Figur 9. Antall registrerte fotgjengerulykker i perioden fordelt på alvorlighetsgrad (kilde: Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank). Se Vedlegg 4 for mer detaljerte analyser. Miljøløftet 13

27 5 TEKNISK OG PRAKTISK GJENNOMFØRING 5.1 Bakgrunn Statens vegvesen har i samråd med Vestland fylkeskommune og Bergen kommune, Bymiljøetaten som veieiere for hhv. fylkesveier og kommunale veier, foretatt en egen vurdering av erfaringene med den tekniske og praktisk gjennomføringen av prøveordningen. Vurderingene støtter seg på egne observasjoner, publikumshenvendelser og tilbakemeldinger fra entreprenøren som hadde ansvaret for trafikkdirigering og beredskap i stengningspunktene. Veimyndighetenes oppsummering av erfaringene med praktisk gjennomføring er kort referert i det etterfølgende. 5.2 Bruk av mannskaper til trafikkdirigering Mannskaper var i utgangspunktet til stede ved stengningspunkteten ved hhv. Torget og Bradbenken for å dekke til skiltene dersom Fløyfjellstunnelen ble stengt, slik at trafikken i slike situasjoner kunne gå over Torget og Bryggen. Det viste seg raskt at det ble et stort behov for å dirigere og veilede trafikken i normalsituasjonen, og mannskapene fikk dermed ytterligere oppgaver ut over planlagt mandat. Blant annet kjørte mange biler fra Vetrlidsallmenningen mot Torget, og her måtte det hentes inn ekstra mannskaper for trafikkdirigering. I tillegg var det mange som ønsket å kjøre over Torget for varelevering utenfor fastlagt tidsvindu (kl ), og her ble det etter hvert nødvendig med en praktisk tilnærming som ikke var i tråd med skiltingen. I sum medførte dette uklarhet omkring myndighet, og det oppsto en del uheldige trafikksituasjoner. Sivilt mannskap har ikke myndighet til å stanse trafikk som kjører mot skilting, eller å dispensere fra gjeldende skilting. Dette er det bare politiet som har myndighet til. Det ble derfor en gråsone mellom trafikkdirigering/veiledning og håndheving av skilting som mannskapene, og trolig en del trafikanter, opplevde som problematisk. Figur 10. Mannskapene ved stengningspunktene ble i stor grad benyttet til trafikkdirigering, noe som ikke var planlagt i utgangspunktet. Miljøløftet 14

28 5.3 Trafikantadferd Det ble registrert et relativt stort omfang av ulovlig kjøring eller forsøk på ulovlig kjøring, samt ubevisst feilkjøring, særlig i den første fasen av prøveordningen. Dette omfattet blant annet: Biltrafikk fra Vetrlidsalmenningen som svingte til venstre inn på Torget Biltrafikk i kollektivfeltet i Småstrandgaten Varetransport over Torget utenfor skiltet tidsvindu Biltrafikk fra Vetrlidsalmenningen mot Bryggen som deretter tok U-sving mot Torget I tillegg ble det observert en del trafikkfarlige situasjoner der bilistene kjørte på feil side av trafikkøy og mot kjøreretningen i kryssområdet Torget/Strandkaien. I tillegg antas det å ha oppstått en del uheldige trafikksituasjoner der trafikanter har fulgt GPS og havnet i trange boliggater på Fjellsiden (basert på tilbakemeldinger fra publikum). 5.4 Beredskap Mannskapene sitt hovedansvar var å tilrettelegge praktisk for at Torget og Bryggen kunne åpne når Fløyfjellstunnelen ble stengt, slik at dagens omkjøringsvei kunne fungere som i normalsituasjonen. Det ble opprettet direkte kommunikasjonslinjer mellom veitrafikksentralen og mannskapene ved stengningspunktene. Slik veimyndighetene erfarte denne beredskapsløsningen, så fungerte dette i hovedsak som planlagt, dvs. Torget og Bryggen ble åpnet når tunnelen ble stengt. Det ble registrert noen enkeltsituasjoner der kommunikasjonen med veitrafikksentralen sviktet, slik at åpningen ble forsinket eller stengningen ble gjeninnført litt for tidlig, men i det store og hele fungerte beredskapen tilfredsstillende. 5.5 Samlet vurdering Etter veimyndighetenes egne vurderinger medførte den tekniske gjennomføringen av prøveordningen flere problematiske forhold knyttet til trafikantadferd og trafikkdirigering: Manglende forståelse av kjøremønsteret og til dels lav skiltrespekt blant trafikantene Utforutsett, stort behov for å dirigere og veilede trafikken Uklart mandat for tilstedeværende mannskap mht. trafikkstyring/håndheving av skilt, og flere uheldige trafikksituasjoner i området ved stengningssnittet som følge av dette Utfordrende for ukjente trafikanter å finne frem til reisemål i Bryggen/Sandviken-området. Det er vanskelig å peke på årsaker til disse problemene, men det antas at informasjonsarbeidet i forkant av prøveordningen kunne vært bedre. I tillegg er det åpenbart at manglende visningsskilt har gitt problemer med å orientere seg, særlig for tilreisende. Når det gjelder beredskap ved stengning av Fløyfjellstunnelen er erfaringene i hovedsak positive, dette fungerte som det skulle. Veimyndighetene anbefaler endret teknisk løsning dersom ordningen skal gjentas, se kap. 8. Miljøløftet 15

29 6 TILBAKEMELDINGER 6.1 Publikum/brukere Tilbakemeldingene fra publikum gjennom Miljøløftet er oppsummert i Vedlegg 5. Det ble mottatt både positive og negative tilbakemeldinger. Noen av hovedpunktene som gikk igjen var disse: Negative: Lange omkjøringsveier og dårligere biltilgjengelighet til Indre Sandviken for beboere og næringsdrivende Begrenset nytte av trafikkreduksjonen når buss og taxi kjører der (kjøreareal og signalanlegg som før, ikke helt bilfritt) Økt trafikkpress på boliggatene på Fjellsiden Positive: Fredeligere og triveligere å oppholde seg i indre bykjerne (mindre støy, eksos etc.) Bedre forhold for sykling gjennom sentrum 6.2 Næringslivet Bergen næringsråd v/bergen sentrum AS har gitt en egen uttale der det pekes blant annet på følgende hovedpunkt: Undersøkelse som viser at 9 av 10 virksomheter oppgir negativ effekt av stengningen, og næringslivet krever helhetlig plan for parkering, trafikk og mobilitet Negativ fordi god biltilgjengelighet til sentrum for kunder er avgjørende for handelen, og stengningen oppfattes som negativt for biltilgjengeligheten Det pekes på øvrige utfordringer, herunder anleggsarbeidet i Olav Kyrres gate og Kaigaten som andre, negative faktorer for sentrumshandelen Problemstillinger knyttet til varetransport er ikke kommentert spesifikt i uttalen. Miljøløftet 16

30 7 SAMLET VURDERING 7.1 Virkninger Prøveordningen flyttet ca daglige bilreiser fra sentrumsgatene til hovedveinettet rundt sentrum. Dette ga bedre miljøforhold, bedre trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransporten i sentrum. Det ble registrert noe trafikkøkning i Sandviksveien og Bispengsgaten, ellers omtrent uendrede trafikkmengder i øvrige sentrumsgater og boliggater. Tilgjengeligheten til Bergen sentrum var hovedsak uendret i prøveperioden. Hele sentrum var tilgjengelig for bil som i normalsituasjonen, men for deler av den sentrumsrettede trafikken måtte trafikantene kjøre via Fløyfjellstunnelen i stedet for via Torget. Dette ga noe økt kjørelengde for en del bilreiser til/fra Sandviken, men de fleste fikk bare mindre endringer i samlet reisetid. 7.2 Gjennomføring Den tekniske og praktiske gjennomføringen av prøveordningen skapte en rekke problematiske forhold knyttet til trafikantadferd og trafikkdirigering, herunder: Manglende forståelse av kjøremønsteret og til dels lav skiltrespekt blant trafikantene Utforutsett, stort behov for å dirigere og veilede trafikken Uklart mandat for tilstedeværende mannskap mht. trafikkstyring/håndheving av skilt, og flere uheldige trafikksituasjoner i området ved stengningssnittet som følge av dette Utfordrende for ukjente trafikanter å finne frem til reisemål i Bryggen/Sandviken-området. Når det gjelder beredskap ved stengning av Fløyfjellstunnelen er erfaringene i hovedsak positive, dette fungerte som det skulle. 7.3 Resultat Prøveordningen ble gjennomført i tråd med bestillingen fra de politiske myndighetene og medførte virkninger som er i tråd med overordnede målsettinger om å prioritere gange, sykkel og kollektivtransport. Trafikken over Bryggen og Torget ble redusert uten å overføre trafikkproblemer til Øvregaten. Prøveordningen medførte en overvekt av positive virkninger for miljø, fremkommelighet og trafikksikkerhet sammenlignet med trafikale ulemper. Det har imidlertid vært en del problemer knyttet til teknisk og praktisk gjennomføring, med noen uheldige trafikksituasjoner ved stengningspunktene som resultat. Den spesielle situasjonen i 2020 har gjort at potensialet for miljøgevinster knyttet til sommerstengningen ikke ble tatt fullt ut. Mange tilbakemeldinger fra publikum går på at stengningen ikke svarte til forventningene om helt bilfritt over Bryggen. Miljøløftet 17

31 Koronasituasjonen gjorde at bilfrie arrangementer på Bryggen ikke var aktuelt. Perioder med helt bilfritt over Bryggen kunne vært gjennomført dersom det hadde vært et ønske om det. Dette ville i så fall blitt gjennomført uten at trafikkproblemene i Øvregaten hadde økt vesentlig. Tidligere bilfrie arrangementer på Bryggen har medført opp mot tredobling av trafikken i Øvregaten, fordi Torget i slike situasjoner var åpent for gjennomkjøring. Et sonetrafikksystem med stengning over Torget gir derfor større muligheter for å ha perioder med helt bilfritt på Bryggen, enn når Torget er åpent for gjennomkjøring. Fra næringslivet er det tilbakemeldinger som indikerer at stengningen har medført negative virkninger på sentrumshandelen. Det foreligger ikke dokumentasjon på i hvilken grad prøveordningen i seg selv har påvirket sentrumshandelen, sett i forhold til andre faktorer. Analysene av kjøremønster, fremkommelighet og reisetid viser at sentrum ikke har blitt mindre tilgjengelig, selv om det ikke var mulig å kjøre bil over Torget. Samtidig kan det tenkes at kommunikasjonen rundt prøveordningen har gitt en oppfatning av at sentrum har vært mindre tilgjengelig. Gjennomgående bruk av begrepet «stengning» kan ha gitt inntrykk av dårligere tilgjengelighet, selv om ordningen i praksis er et sonetrafikksystem med full tilgjengelighet for bil til alle deler av sentrum, via hovedveinettet rundt sentrum. Når det gjelder innspill fra publikum om trafikkøkning og problematiske trafikkforhold i boliggatene på Fjellsiden, vises det til målingene som indikerer en relativ begrenset effekt av stengningen. Dette betyr ikke at det ikke er reelle problemstillinger med gjennomkjøring, utrygghetsfølelse og dårlig veistandard i flere av boliggatene på Fjellsiden. Disse utfordringene er reelle, men i hovedsak uavhengig av sommerstengningen. Det er uansett behov for å se på om det finnes avbøtende tiltak som kan redusere disse trafikkproblemene. 7.4 Forbedringstiltak Erfaringene med prøveordningen viser at det er behov for å planlegge en ny teknisk løsning for selve stengningen og informasjonen rundt trafikkløsningen. I tillegg vurderes det som nødvendig å vurdere avbøtende tiltak for å begrense trafikale ulemper. Følgende tiltak anbefales nærmere vurdert dersom prøveordningen skal gjentas: Digital skiltløsning med automatisk styring av beredskap/skiltendringer Digitale visningsskilt som understøtter sonetrafikksystemet, og som leder trafikken til omkjøringsveiene når Fløyfjellstunnelen stenges Vurdering av behov for trafikkdirigering i tillegg til digital skiltløsning Utvidet informasjonsopplegg i forkant av gjennomføringsperioden Analyser av mulige avbøtende tiltak for å begrense trafikale ulemper, herunder eventuelle tiltak i boliggatene på Fjellsiden 7.5 Permanent trafikkløsning Hvorvidt det er mulig og ønskelig å etablere prøveordningen som en permanent trafikkløsning i samme form eller med endringer, vil bli nærmere vurdert i videre arbeid med Trafikkplan sentrum. Erfaringene fra i sommer har gitt verdifull kunnskap om trafikale virkninger som vil inngå som grunnlag for vurdering av framtidige trafikkløsninger. Prøveordningen ble ikke testet ut under normalt trafikknivå, slik at det ble ingen erfaringer med hvordan stengningen påvirker trafikkavviklingen på hovedveinettet rundt sentrum i normal rushtrafikk. Det er foreløpig ikke grunnlag for å konkludere om prøveordningen kan etableres som en permanent trafikkløsning. Dette krever videre analyser av alternative trafikkløsninger. Miljøløftet 18

32 8 KONKLUSJON Samlet vurdert kan det konkluderes med at prøveordningen ble gjennomført i tråd med bestillingen fra de politiske myndighetene, og i tråd med overordnede målsettinger om å prioritere gange, sykkel og kollektivtransport. Det er registrert en overvekt av positive virkninger for miljø, fremkommelighet og trafikksikkerhet, sammenlignet med trafikale/tilgjengelighetsmessige ulemper. Samtidig har det vært en rekke problematiske forhold knyttet til teknisk og praktisk gjennomføring, med en del uheldige trafikksituasjoner som resultat. Dersom det er politisk ønske om å gjenta prøveordningen neste sommer, anbefales det følgende endringer og nærmere vurderinger av avbøtende tiltak: Digital skiltløsning med automatisk styring av beredskap/skiltendringer Digitale visningsskilt som understøtter sonetrafikksystemet, og som leder trafikken til omkjøringsveiene når Fløyfjellstunnelen stenges Vurdering av behov for trafikkdirigering i tillegg til digital skiltløsning Utvidet informasjonsopplegg i forkant av gjennomføringsperioden Analyser av mulige avbøtende tiltak for å begrense trafikale ulemper, herunder eventuelle tiltak i boliggatene på Fjellsiden Miljøløftet 19

33 Kjøretøy pr. døgn Vedlegg 1. Trafikale effekter sentrum og hovedveinettet Rådata fra målinger av trafikkmengder i faste tellepunkt, sammenlignet med tilsvarende tall fra sommeren 2018, korrigert iht. metodebeskrivelse i kap. 4.1.: * beregnede verdier Åpent Torget Stengt Torget Grønne søyler viser målte trafikktall i faste tellepunkt sommeren 2020 (gater merket med * har beregnede tall på basis av de faste tellepunktene). Røde søyler er trafikktall sommer 2018 korrigert med -10% for Torget, -5% for Bryggen mv. iht. kap Trafiken over Torget på ca kjt/døgn består av busser, taxi, varetransport samt periodevis ulovlig kjøring. Tallgrunnlaget (kjt./døgn): Gate Åpent Torget Stengt Torget Endring % Torget % Bryggen % Vetrlidsalmenningen* % Øvregaten % K.Oscars gate* % Sjøgaten* % Strandkaien* % Småstrandgaten* % Christies gate % Sandvisveien % Fløyfjellstunnelen % Nygårdstunnelen % Døgntrafikken gjelder gjennomsnittet for hele stengningsperioden. Miljøløftet 20

34 Vedlegg 2. Trafikale effekter boliggater Fjellsiden Figurene viser de faktiske målingene. Tabellene viser beregnet korrigering og effektvurdering. Brattlien Skansemyren 1200 Stengningsperiode 900 Stengningsperiode Brattlien Antall dager m/telling SDT Snitt YTD - åpent Torget korreksjonsfaktor sesong/ferietrafikk -3 % Normal YDT måleperiode m/stengt Torget 795 Målt YDT m/stengt Torget Beregnet effekt av stengning 23 Relativ trafikkendring 3 % Normal YDT Målt YDT Skansemyren Antall dager m/telling SDT Snitt YTD - åpent Torget korreksjonsfaktor sesong/ferietrafikk -10 % Normal YDT måleperiode m/stengt Torget 653 Målt YDT m/stengt Torget Beregnet effekt av stengning - 40 Relativ trafikkendring -6 % Hovedkonklusjon: Ingen indikasjon på vesentlige endringer i trafikkmengde 600 Bispengsgaten Stengningsperiode Bispenggaten Antall dager m/telling SDT Snitt YTD - åpent Torget korreksjonsfaktor sesong/ferietrafikk -12 % Normal YDT måleperiode m/stengt Torget 282 Målt YDT m/stengt Torget Beregnet effekt av stengning 245 Relativ trafikkendring 87 % Normal YDT Målt YDT Hovedkonklusjon: Indikasjon på trafikkøkning på i størrelse SDT (87% økning) Miljøløftet 21

35 Vedlegg 3. Tilgjengelighet trafikkberegninger med Aimsun Aimsun er en trafikkmodell som simulerer trafikkavviklingen i et modellområde som strekker seg fra sentrumsområdet (innenfor indre bomring) og ut til Eidsvåg i nord. Modellen er kjørt for dagens situasjon (med åpent over Torget) og med stengt over Torget slik det ble gjennomført i sommer. Resultater for ettermiddagsrushet (kl ) i normal trafikksituasjon. 700 Total reisetid 600 Total reisetid (timer) Dagens situasjon Sommerstegning Total reiselengde (km) Dagens situasjon Sommerstegning Alternativ trafikkløsning Total reiselengde (km) Total Reisetid (t) Forsinkelse (sec/km) Dagens situasjon Sommerstegning Differanse % 3,3 % 0,5 % -9,6 % Miljøløftet 22

36 Vedlegg 4. Analyse av ulykkesdata 0,70 Ulykkesrisiko (ulykkesfrekvens) 0,60 0,61 0,50 Ulykker pr. mill.kjt.km.) 0,40 0,30 0,20 0,10 0,08 - Sandviksveien-Sjøgaten-Bryggen-Torget E39 Fløyfjellstunnelen Figur 11. Beregnede ulykkesfrekvenser på grunnlag av ulykkestall fra de siste 15 årene. Figur 12. Antall registrerte fotgjengerulykker i sentrumsområdet i perioden fordelt på alvorlighetsgrad. Kilde: Statens vegvesen, Nasjonal veidatabank. Miljøløftet 23

Styringsgruppen for Miljøløftet

Styringsgruppen for Miljøløftet REFERAT Styringsgruppen for Miljøløftet Vedlegg 1 Møte 10 Klokkeslett: 15.30-16.30 Dato: 31.10.2018 Stad: Solstrand hotell, Os Saksbehandler: Solveig Paule Dato: 01.11.2018 Navn Møtedeltakere Terje Moe

Detaljer

Innbyggerforslag - Christi Krybbe skoler: omlegging av gjennomgangstrafikken i Øvregaten. Vurdering av forslaget.

Innbyggerforslag - Christi Krybbe skoler: omlegging av gjennomgangstrafikken i Øvregaten. Vurdering av forslaget. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Notat Saksnr.: 201622846/7 Emnekode: ESARK 0183 Saksbeh.: ROKN Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 07.10.2016

Detaljer

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...

Detaljer

Styringsgruppen for Miljøløftet

Styringsgruppen for Miljøløftet REFERAT Styringsgruppen for Miljøløftet Vedlegg 1 Møte 1 Klokkeslett: 07.45-09.00 Dato: 01.02.2019 Stad: Hotell Ørnen, Bergen Saksbehandler: Solveig Paule Dato: 07.02.2019 Navn Part Møtedeltakere Terje

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5 Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/172-5 Dato 08. mai 2019 Nasjonal transportplan 2022-2033: Oppdrag 5 Vi viser til brev av 28.03.2019 med oppdrag 3 der det ble varslet at Samferdselsdepartementet ville

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Møte 1 i forhandlingsutvalget for forhandling av byvekstavtale for Bergen, Askøy, Fjell, Lindås og Os kommuner

Møte 1 i forhandlingsutvalget for forhandling av byvekstavtale for Bergen, Askøy, Fjell, Lindås og Os kommuner REFERAT Møte 1 i forhandlingsutvalget for forhandling av byvekstavtale for Bergen, Askøy, Fjell, Lindås og Os r Møte 1 Klokkeslett: 08.00-10.00 Dato: 24.08.2018 Stad: Hotell Ørnen, Bergen Saksbehandler:

Detaljer

Nullvekstmålet: hva skal byene måles på?

Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Nullvekstmålet: hva skal byene måles på? Alberte Ruud SOS, Vegdirektoratet Bystrategikonferansen 8. mars 2016 17.06.2016 Nullvekstmålet for personbiltrafikkhva er det? All persontransportvekst i byområdene

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken

Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken Notat 10 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 10. Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken 2013-10-07 Til: Bergen kommune, etat for plan- og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato: 2013-10-07

Detaljer

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren Notat Til: Styringsgruppen for Bymiljøpakken Saksbehandler: Alberte Marie Ruud Fra: Statens vegvesen Vegdirektoratet Tlf saksbeh. 92 85 05 38 Vår dato: 22.08.2019 Konsekvenser for nullvekstmålet av endret

Detaljer

Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen

Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen Referat - utkast Styringsgruppa for Miljøløftet Møte 2/2018, Klokkeslett: 09:00-12:00, Dato: 12. januar 2018, Fylkesbygget, Agnes Mowinckels gate 5, Bergen. Saksbehandler: Adelheid Nes, Dato: 12.01.2018

Detaljer

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger)

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger) NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Brødrene Ulveseth AS v/ Atle Ulveseth Dato: 28.5.2010 Tema: Trafikkvurdering Bjørnsons gate, Bergen Bakgrunn Oppdraget går ut på å foreta en analyse av fremtidig

Detaljer

Sykkelen sin plass i Bergen

Sykkelen sin plass i Bergen Sykkelen sin plass i Bergen Presentasjon av Miljøløftet Sekretariatsleder Solveig Paule 12. desember 2018 Miljøløftet Navnet på den nye bompengepakken og byvekstavtalen for Bergen Gjennomføringsorganet

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Fra: Bergen kommune, etat for plan- og geodata Siv.ing Helge Hopen Dato: 2014-03-18 Vurdering av trafikk og tilgjengelighet med bybane i tunnel gjennom sentrum kombinert med alternativ 3 i Sandviken

Detaljer

Turbuss parkering Sykkel-VM september 2017

Turbuss parkering Sykkel-VM september 2017 Turbuss parkering Sykkel-VM 16-24. september 2017 S i d e 2 1. Bakgrunn Grunnet de store omleggingene og stengingene på veinettet i Bergensdalen vil ikke turbusser få anledning til å benytte Bergen busstasjon

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune Saksframlegg Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien Arkivsak.: 18/9049 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar evalueringsrapporten av trafikale effekter

Detaljer

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Handlingsprogram 2020-2023 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www. Bakgrunn

Detaljer

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Arkitektgruppen Cubus AS v/ Liz Eva Tøllefsen Dato: 22.1.2015 Tema: Reguleringsplan Bjørnsons gate 29, Kronstad. Supplerende trafikkvurderinger. Bakgrunn Det

Detaljer

Referat. Forhandlingsmøte 8, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 12:00-13:00, 02. mai Sted: Hotell Terminus, Bergen. Navn.

Referat. Forhandlingsmøte 8, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 12:00-13:00, 02. mai Sted: Hotell Terminus, Bergen. Navn. Referat Forhandlingsmøte 8, Byvekstavtalen Bergen Møtetidspunkt: Kl 12:00-13:00, 02. mai 2017. Sted: Hotell Terminus, Bergen Møtedeltakere Navn Terje Moe Gustavsen (forhandlingsleder) Anna Elisa Tryti

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Vågedalen. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Vågedalen. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Vågedalen 17.4.2013 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TILGJENGELIGHET... 4 4 KRYSSLØSNING... 5 5 TRAFIKKMENGDER... 5 6 KOLLEKTIVTRANSPORT... 8 7

Detaljer

Møte 4/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 11. september 2016, Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen

Møte 4/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 11. september 2016, Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen Referat Styringsgruppen for Bymiljøavtalen Bergen Møte 4/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 11. september 2016, Rådhuset i Bergen. Saksbehandler: Adelheid Nes, Dato: 23.01.2017, Dok: Møtepapir SG 0416

Detaljer

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune Nasjonal transportplan 2018-2029: Bysatsing gjennom byvekstavtaler Bjørne Grimsrud Formannskapet i Kongsberg kommune 18.10.2017 Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens transportsystem Utvikle

Detaljer

Referat. Forhandlingsmøte 7, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 09:30-12:30, 19. april Sted: SVV Nygårdsgaten 112, Bergen.

Referat. Forhandlingsmøte 7, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 09:30-12:30, 19. april Sted: SVV Nygårdsgaten 112, Bergen. Referat Forhandlingsmøte 7, Byvekstavtalen Bergen Møtetidspunkt: Kl 09:30-12:30, 19. april 2017. Sted: SVV Nygårdsgaten 112, Bergen Møtedeltakere Navn Terje Moe Gustavsen (forhandlingsleder) Hans Silborn

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

Referat. Forhandlingsmøte 5, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 13:00-16:30, 27. mars Sted: Fylkesbygget, Utvalssalen.

Referat. Forhandlingsmøte 5, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 13:00-16:30, 27. mars Sted: Fylkesbygget, Utvalssalen. Referat Forhandlingsmøte 5, Byvekstavtalen Bergen Møtetidspunkt: Kl 13:00-16:30, 27. mars 2017. Sted: Fylkesbygget, Utvalssalen Møtedeltakere Navn Terje Moe Gustavsen (forhandlingsleder) Hans Silborn Helge

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Indikatorsett i bymiljøavtalene anbefaling fra Statens vegvesen

Indikatorsett i bymiljøavtalene anbefaling fra Statens vegvesen Indikatorsett i bymiljøavtalene anbefaling fra Statens vegvesen Alberte Ruud Seniorrådgiver, strategiseksjonen Bymiljøavtalenes formål: Bidra til å løse byenes utfordringer på transportområdet Virkemidlene

Detaljer

Referat. Forhandlingsmøte 6, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 09:30-13:00, 06. april Sted: Fylkesbygget, Utvalssalen.

Referat. Forhandlingsmøte 6, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 09:30-13:00, 06. april Sted: Fylkesbygget, Utvalssalen. Referat Forhandlingsmøte 6, Byvekstavtalen Bergen Møtetidspunkt: Kl 09:30-13:00, 06. april 2017. Sted: Fylkesbygget, Utvalssalen Møtedeltakere Navn Terje Moe Gustavsen (forhandlingsleder) Hans Silborn

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 19.06.2019 Saksnr.: 201739900/9 Emnekode: ESARK 7112 Saksbeh.: HHER Forslag

Detaljer

Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen. Fylkesmannen i Hordaland. Overordnet fremdriftsplan Bybanen IV Fyllingsdalen

Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen. Fylkesmannen i Hordaland. Overordnet fremdriftsplan Bybanen IV Fyllingsdalen Referat Styringsgruppen for Bymiljøavtale for Bergen Møte 1/2016, Klokkeslett: 09:00-11:30, Dato: 22. april 2016, Fylkeshuset, Agnes Mowinckels gt. 5, Bergen Saksbehandler: Adelheid Nes, Dato: 10.05.2016,

Detaljer

Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate

Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate Vedlegg: Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate Hva saken gjelder Den 29. januar 2018 ble det vedtatt skiltregulering i Fredrik Langes gate slik at øvre del av Fredrik Langes gate mellom Vestregata

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON

BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON 2018 2021 Handlingsprogram Hva er handlingsprogram for bypakken? Handlingsprogram 2018 2021 tar utgangspunkt i forslag til Bypakke Nord-Jæren behandlet i fylkestinget 9.

Detaljer

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett BATP samling 24. april 2014 Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett Alberte Ruud Strategiseksjonen Vegdirektoratet 13.05.2014 http://tv.nrk.no/serie/status-norge Kjernespørsmålet:

Detaljer

Solsiden Terasse AS planlegger utbygging av ca. 12 boliger i Langerekkja, Indre Arna..

Solsiden Terasse AS planlegger utbygging av ca. 12 boliger i Langerekkja, Indre Arna.. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Solsiden Terasse AS v/ John E Hammarstrøm Dato: 26.2.2016 Tema: Trafikkvurdering Langerekkja, Indre Arna Bakgrunn Solsiden Terasse AS planlegger utbygging av

Detaljer

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling Byvekstavtalen Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling 06.09.2018 Miljøløftet Partnarskap Erstattar Bergensprogrammet Består av byvekstavtalen og bompengepakken Gjennomføringsorgan for byvekstavtalen

Detaljer

Styringsgruppemøte Bymiljøpakken. 12. april 2019

Styringsgruppemøte Bymiljøpakken. 12. april 2019 Styringsgruppemøte Bymiljøpakken 12. april 2019 Møtetidspunkt: Fredag 12. april 2019, kl.0745-1030 Møtested: Rogaland fylkeskommune Møterom: FU-salen Deltakere Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Detaljer

Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE

Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE Bergen, 19.2.2013 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 Bergen sentrum... 4 Sandviken... 9 Åsane... 13 3. FORUTSETNINGER OG MODELLVERKTØY...

Detaljer

Reguleringsplan Skansemyrveien boliger/barnehage. Trafikkanalyse

Reguleringsplan Skansemyrveien boliger/barnehage. Trafikkanalyse Reguleringsplan Skansemyrveien boliger/barnehage Bergen 24. januar 2007 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. PROBLEMSTILLINGER... 4 4. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 5 4.1. TILKNYTNING TIL HOVEDVEGNETTET...

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet Nasjonal transportplan 2018-2029 God byvekst og mobilitet Bjørne Grimsrud Statens vegvesen Vegdirektoratet Bypakkekonferanse Nedre Glomma 6. april 2017 Hovedpunkter i bysatsingen Regjeringen vil Videreføre

Detaljer

Referat. Forhandlingsmøte 3, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 09:30-14:00, 13. mars Sted: Rådhuset i Bergen. Navn.

Referat. Forhandlingsmøte 3, Byvekstavtalen Bergen. Møtetidspunkt: Kl 09:30-14:00, 13. mars Sted: Rådhuset i Bergen. Navn. Referat Forhandlingsmøte 3, Byvekstavtalen Bergen Møtetidspunkt: Kl 09:30-14:00, 13. mars 2017. Sted: Rådhuset i Bergen Møtedeltakere Navn Terje Moe Gustavsen (forhandlingsleder) Hans Silborn Helge Eidsnes

Detaljer

Trafikkvurderingen bygger på tidligere trafikkanalyser og oppdaterte planer for sykkeltrase/kollektivfelt og kryssløsning ved Gjensidige.

Trafikkvurderingen bygger på tidligere trafikkanalyser og oppdaterte planer for sykkeltrase/kollektivfelt og kryssløsning ved Gjensidige. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Opus Bergen v/ Heidi Rosendahl Lindebotten Dato: 16.10.2018 Tema: Trafikkvurdering Lehmkuhlstranden Bakgrunn På oppdrag for Opus Bergen AS har Sivilingeniør

Detaljer

Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017

Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017 Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017 Dagsorden 40/17 Valg av representanter for godkjenning møtereferat 41/17 Godkjenning referat fra 17. oktober 2017 42/17 Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy

Detaljer

Møte 3/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 09. september 2016, Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen

Møte 3/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 09. september 2016, Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen Referat - utkast Styringsgruppen for Bymiljøavtalen Bergen Møte 3/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 09. september 2016, Clarion Hotell Bergen Airport, Flyplassvegen 551, Flesland Saksbehandler: Adelheid

Detaljer

Styringsgruppemøte Bymiljøpakken. 30. august 2019

Styringsgruppemøte Bymiljøpakken. 30. august 2019 Styringsgruppemøte Bymiljøpakken 30. august 2019 Møtetidspunkt: Fredag 30. august 2019, kl.0830-1100 Møtested: Rogaland fylkeskommune Møterom: FU-salen Deltakere Statens vegvesen Lars Aksnes Fung. Leder

Detaljer

Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes

Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes Sivilingeniør Helge Hopen AS Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes Bergen, 30.9.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 3.1 PARKERING... 4 3.2 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift Vi viser til styringsgruppens møter 30. august og 28. september 2018 hvor de lokale partene bestilte en konsekvensanalyse for rushtidsavgift på Nord-Jæren. Oppdraget

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Høring - minimum indikatorsett som grunnlag for oppfølging av bymiljøavtaler, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Høring - minimum indikatorsett som grunnlag for oppfølging av bymiljøavtaler, Statens vegvesen Vegdirektoratet Byrådssak 1044 /14 Høring - minimum indikatorsett som grunnlag for oppfølging av bymiljøavtaler, Statens vegvesen Vegdirektoratet NIHO ESARK-03-201301526-376 Hva saken gjelder Byrådet behandlet 31. oktober

Detaljer

Drammen 14. november 2017 JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2

Drammen 14. november 2017 JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2 Drammen 14. november 2017 JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2 Gjennomgangstrafikk i hele byområdet Lier - Hokksund Redegjøre for status i arbeid med handlingsprogram sykkel. Legge frem forslag til disponering

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet Nettverkssamling om regional bolig-, areal- og transportplanlegging - 16.9.2013 Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet Alberte Ruud Seniorrådgiver, strategiseksjonen i Svv Vegdirektoratet

Detaljer

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet Møte i forhandlingsutvalg: Byvekstavtale Nord-Jæren 06.12.2018 Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet Formål og grunnlagsdata Rushtidsavgiftens sosiale konsekvenser og

Detaljer

26. april: Bystrategikonferansen - Region sør Evalueringskriterier for bymiljøavtalene. Alberte Ruud Strategiseksjonen, Vegdirektoratet

26. april: Bystrategikonferansen - Region sør Evalueringskriterier for bymiljøavtalene. Alberte Ruud Strategiseksjonen, Vegdirektoratet 26. april: Bystrategikonferansen - Region sør Evalueringskriterier for bymiljøavtalene Alberte Ruud Strategiseksjonen, Vegdirektoratet Bymiljøavtalene: Vektlegging av dokumentasjon Det skal sikres at effektene

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet Sivilingeniør Helge Hopen AS Arnadalen, arealutvikling ved terminalområdet Bergen,18.3.2014, revidert 15.12.2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING... 4 3.1 AREALFORUTSETNINGER...

Detaljer

Konstituerende møte Styringsgruppe for Bypakke Nord Jæren 13. februar 2015

Konstituerende møte Styringsgruppe for Bypakke Nord Jæren 13. februar 2015 Konstituerende møte Styringsgruppe for Bypakke Nord Jæren 13. februar 2015 Møtetidspunkt: 13.februar 2015, kl. 0900-1200 Møtested: Rogaland Fylkeskommune Møterom: Fylkesutvalgssalen Deltakere Statens vegvesen

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - EVALUERING AV SAMBRUKSFELT PÅ RV. 580 FLYPLASSVEGEN

HØYRINGSUTTALE - EVALUERING AV SAMBRUKSFELT PÅ RV. 580 FLYPLASSVEGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200812055-9 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2009 21.01.2009 HØYRINGSUTTALE - EVALUERING

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Byutredning Trondheim

Byutredning Trondheim Byutredning Trondheim Status KVU Sluppen (2009) KVU veg og bane Trondheim Steinkjer (2012) KVU E6 sør (2012) Miljøpakken Trondheim (trinn 1, trinn 2,.) (2009- ) Bymiljøavtale Trondheim (2016) Nullvekstmålet

Detaljer

Vedlegg 9-18 Mandat og fullmakter for ledelse av arbeidet i Miljøpakken

Vedlegg 9-18 Mandat og fullmakter for ledelse av arbeidet i Miljøpakken Vedlegg 9-18 Mandat og fullmakter for ledelse av arbeidet i Miljøpakken Programrådet bestilte i fjor vår en gjennomgang av ansvarsorganisering og fullmakter i Miljøpakken. Bakgrunnen var spørsmålet om

Detaljer

Byvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018

Byvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018 Byvekstavtaler i Bergensområdet Morten Sageidet 27. September 2018 Byvekstavtale nr.1 Forslag fremforhandlet mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i perioden

Detaljer

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 31.01.2018 sak 31/18 og avga følgende innstilling: Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

Detaljer

Referat fra møte 04_

Referat fra møte 04_ Referat fra møte 04_20180806 Dato 08.06.2018 Sted Til stede Formannskapssalen rådhuset Tromsø Styringsgruppa:, Ivar Prestbakmo Ikke til stede: Bjørne Grimsrud, Torbjørn Naimak stedfortreder Observatør

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Konsekvenser av lokalt forlik Bymiljøpakken for Nord-Jæren. Styringsgruppen for Bymiljøpakken

Konsekvenser av lokalt forlik Bymiljøpakken for Nord-Jæren. Styringsgruppen for Bymiljøpakken Konsekvenser av lokalt forlik Bymiljøpakken for Nord-Jæren Styringsgruppen for Bymiljøpakken 2.10.19 Rapporteringer av tall Benyttes for å følge opp byvekstavtalene (rapporteres årlig): Byindeks: måling

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune,

MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune, MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune, Vår saksbehandler Webadresse http://www.kristiansand.kommune.no/ Telefon/Telefaks

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Møtepapir. Sakliste. Styringsgruppa for Miljøløftet. Møte 2/2018, Klokkeslett: 09:00-12:00, Dato: 12. januar 2018,

Møtepapir. Sakliste. Styringsgruppa for Miljøløftet. Møte 2/2018, Klokkeslett: 09:00-12:00, Dato: 12. januar 2018, Møtepapir Styringsgruppa for Miljøløftet Møte 2/2018, Klokkeslett: 09:00-12:00, Dato: 12. januar 2018, Fylkesbygget, Agnes Mowinckels gate 5, Bergen. Saksbehandler: Adelheid Nes, Dato: 09.01.2018 Dok:

Detaljer

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Agenda Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Resultat så langt. Kunne vi gjort det annerledes? Norges første Bymiljøavtale.

Detaljer

Evaluering av Belønningsordningen

Evaluering av Belønningsordningen Evaluering av Belønningsordningen 2015-2018 Evalueringsrapport av Ellbjørg Schultz, Tenk Tromsø Tromsø 15.8.2018 Evalueringsrapport Belønningsordningen 2015-2018 1 Innhold 1. Bakgrunn og fakta for prosjektet...

Detaljer

Bilfritt byliv NVTF TRAFIKKPLAN SENTRUM NØDVENDIG FREMKOMMELIGHET

Bilfritt byliv NVTF TRAFIKKPLAN SENTRUM NØDVENDIG FREMKOMMELIGHET Bilfritt byliv 24.10.2017 NVTF TRAFIKKPLAN SENTRUM NØDVENDIG FREMKOMMELIGHET STATUS Kjøremønster BYMs forslag ligger på Rådhuset avventer byrådsvedtak Parkering, vareleveranse håndverkere innført sommer

Detaljer

Fra: Adm. enhet Kommunalavdeling plan miljø og teknisk Saksbehandler: Helene Øvrelid Arkivref.: 18/64335 Dato: Deres ref.

Fra: Adm. enhet Kommunalavdeling plan miljø og teknisk Saksbehandler: Helene Øvrelid Arkivref.: 18/64335 Dato: Deres ref. Moss kommune Referat Fra: Adm. enhet Kommunalavdeling plan miljø og teknisk Saksbehandler: Helene Øvrelid Arkivref.: 18/64335 Dato: 14.11.2018 Deres ref.: Møte: Referat fra møtet i styringsgruppen 26.

Detaljer

Rv. 580 Flyplassvegen. Evaluering av sambruksfeltet

Rv. 580 Flyplassvegen. Evaluering av sambruksfeltet Rv. 580 Flyplassvegen et Bergen, oktober 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. BAKGRUNN... 5 3.1. PROSESS... 5 3.2. TRAFIKKMESSIGE PROBLEMSTILLINGER... 5 4. METODE... 8 4.1. ALTERNATIVE

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Styringsgruppemøte Bymiljøpakken. 18. januar 2019

Styringsgruppemøte Bymiljøpakken. 18. januar 2019 Styringsgruppemøte Bymiljøpakken 18. januar 2019 Møtetidspunkt: 18. januar 2019, kl.1330-1600 Møtested: Rogaland fylkeskommune Møterom: FU-salen Deltakere Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Detaljer

Shared space i middelalderbyen Bergen

Shared space i middelalderbyen Bergen Shared space i middelalderbyen Bergen Rune Herdlevær Fagsjef Transportplaner a Etat for plan og geodata, Byutvikling 10.oktober 2011 Kong Oscararsgate Sammenhengende veifar fra middelalderen -etablert

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Notat. Trafikkberegninger for støyvurderinger. 1. Innledning

Notat. Trafikkberegninger for støyvurderinger. 1. Innledning Til: Faverikvartalet AS Fra: Norconsult v/ Nina Johannessen Dato 2018-12-07 Trafikkberegninger for støyvurderinger 1. Innledning Norconsult er engasjert av Faverikvartalet AS til å gjennomføre trafikkberegninger

Detaljer

Jomar Lygre Langeland

Jomar Lygre Langeland JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder Areal og transport i sekretariatet, Buskerudbyen Buskerudbyen! en del av stor-oslo! Geografi: Kongsberg, " Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen,

Detaljer

Styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren Referat 2. februar 2018

Styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren Referat 2. februar 2018 Styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren Referat 2. februar 2018 Møtetidspunkt Fredag 2. februar 2018 09.00 11.30 Møtested Rogaland fylkeskommune Møterom FU-salen Medlemmer Navn Til stede Forfall Statens

Detaljer

Statens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster

Statens vegvesen. Trafikale effekter og endrede inntekter i Bergensprogrammet tre måneder etter innføring av tidsdifferensierte takster Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 67342 Kontor for bompengeforvaltning Statens vegvesen, Region vest Brita Bye Saksbehandler/telefon: Kristian Bauge / 55516337 Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse:

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 MØTEREFERAT Vår dato 27.11.2014 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, Lars Aksnes, Tore Sandvik, Berit

Detaljer

«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt

«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt «Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt Et spleiselag Samferdselstiltak i Trondheim Miljøpakken Trinn

Detaljer

Sak 12/19 Oppdatert inntektsberegning for handlingsprogram v/ sekretariatet (notat)

Sak 12/19 Oppdatert inntektsberegning for handlingsprogram v/ sekretariatet (notat) Møtepapir Styringsgruppen for Miljøløftet Møte 2/2019, Klokkeslett: 21:00-23:00, Dato: 6. mars 2019. Møtested: Hotell Scandic Flesland, Bergen. Saksbehandler: Solveig Paule Dato: 04.03.2019 Dok: Møtepapir

Detaljer