Saksframlegg. SITUASJONSRAPPORT FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN OG BARNEVERNET I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/20045

Transkript

1 Saksframlegg SITUASJONSRAPPORT FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN OG BARNEVERNET I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/20045 Forslag til innstilling: Bystyret tar situasjonsrapporten for barne- og familietjenesten og barnevernet til etterretning. Bystyret gir sin tilslutning til de tiltak som rådmannen har foreslått i punktene 1 22 i avsnittet om utfordringer og prioriteringer. Bystyret vedtar å videreføre rådmannens omdisponering av forebyggende midler og utsettelsen av styrking av omsorgsvikarordning ut Midlene som frigis brukes til å opprettholde forsterket bemanning ved forvaltningskontorene i barne- og familietjenesten. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 Bakgrunn Barne- og familietjenesten utgjør fra 1. januar 2004 en samordnet kommunal tjeneste for barn, unge og familier i Trondheim kommune. Tjenesten omfatter kommunehelsetjenester og sosiale tjenester for barn og unge, pedagogisk psykologiske tjenester og barneverntjenester inklusive forsøksvirk-somheten i barnevernet. Ved 1. tertial ble det fremlagt en prognose for 2004 på 19 mill. i mer-forbruk. I tilleggsak for bystyret er denne prognosen gjennom ulike tiltak redusert til 11 mill. Denne reduksjonen er primært resultat av tiltak for å sikre balanse i driften av enhetene. Det gjenstående merforbruket er knyttet til tiltaksutgifter innenfor barnevernet, både utgifter til hjelpetiltak i hjem-met og tiltak for barn og unge utenfor hjemmet. En foreløpig vurdering av innmeldte regnskapstall for 2. tertial bekrefter prognosen på 11 mill. i merforbruk etter tiltak. Ut fra risikoen for netto tilvekst av nye plasseringer utenfor hjemmet resten av året, er prognosen likevel usikker. Formannskap og bystyre har bedt om en særskilt gjennomgang av situasjonen for barne- og familietjenesten, og i denne saken vil rådmannen gjennomgå status området. Ut fra den økonomiske situasjonen vil utviklingstrekk og aktivitetsnivå i barnevernet bli særlig vektlagt. Saken munner ut i en vurdering av utfordringer og prioriteringer, samt aktuelle tiltak i forhold til økonomistyring, kostnadsreduksjon og reduksjon av merforbruket. Utviklingstrekk Fra tidlig på 90-tallet har Trondheim kommune drevet utviklingsarbeid innenfor barne- og familie-feltet. Den gamle hjelpetjenesten medførte en samordning av barnevern, sosiale tjenester og PP-tjeneste. Gjennom etableringen av barne- og familietjenesten er dette ført videre ved inkludering av kommunehelsetjenester for barn og unge. Tenkningen bak denne utviklingen har vært å gi bistand så tidlig som mulig, sørge for en tilnærming som bygger på familiens ressurser og sikre samordning av forvaltning og tjenestetilbud. I siste fase utvides nå samordningsarenaene med Aetat og trygdeetat gjennom prosjektet Felles dør. Dette skjer samtidig som Trondheim har fått anledning til å drive forsøksvirksomhet med statlige oppgaver i barnevernet. Som vist i vedlegg 1 til denne saken har kommunens utgifter til hjelpetjeneste og barnevern økt jevnt fra midten på 90-tallet, samtidig som forebyggende arbeid og risikoinnsats har fått større oppmerksomhet. Noen eksempler på dette : Det er de siste årene satset målrettet på tidlig innsats, familiestøttende tiltak, tettere samarbeid mellom skole og helsetjeneste, kompetanseutvikling, utviklingsstøtte for barnefamilier og på ulike prosjekter i bydelene. Siden oppstarten av det kriminalitetsforebyggende arbeidet i februar 2001 har det kommunale hjelpeapparat og politiet arbeidet målrettet i forhold til flere problemområder, blant annet skadeverk. Statistikken viste en dramatisk økning fram til 2003 med en topp i 2002 med ca 380 anmeldte saker. For 2003 har dette gått ned med ca 180 saker. Det er satset mye på veiledning til foreldre med rusmisbrukende ungdom. Tall fra Kirkens Bymisjon og Catharinasenteret tilsier at de har gitt slik veiledning til rundt 80 foreldrepar. Det er grunn til å anta at om lag 10 av barna ville vært på institusjon uten denne innsatsen. Den tidligere hjelpetjenesten har gjennom Flip over metoden 1 vært i kontakt med ca Metoden innebærer at den enklte ungdom inviterer nettverket sitt til møter der ungdommen sammen med de inviterte Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 ungdommer og deres familier i løpet av siste 4 år. Metoden føres nå videre av ressurssenteret for barn og unge som til enhver tid ca 20 slike saker under arbeid. En fjerdedel av disse ungdommene ville hatt behov for institusjonsplassering uten denne innsatsen. Etter at ny organisasjon ble etablert 1. januar er det gitt opplæring til alle tiltaksenhetene i bruk av metoden. Veksten i utgiftene til barneverntiltak i periodene og særlig fra henger sammen med: at antall meldinger og undersøkelsessaker har økt fra 1089 til 1422 eller 23 % at totalt antall barn med behov for bistand har økt fra 859 til 1089 eller 21% at antall barn med hjelpetiltak og omsorgstiltak har økt fra 663 til 923 eller 28% at antall fylkesnemndsaker har økt fra 47 til 95 eller 51% Tallene gjelder pr år i perioden 1996 til I samme periode har barnetallet i aldersgruppen 0 18 år økt fra ca til eller 6%. Økningen i aldersgruppen 6-12 år har vært 12 % og i gruppen år 7 %. Fra 2001 har tiltaksutgiftene og merforbruket i forhold til budsjett vokst ytterligere. Halvårs-statistikkene fra 2001 til 2004 gir noe av bakgrunnen for dette: 1.juli 01 1.juli 02 1.juli 03 1.juli 04 Totalt antall barn med behov for bistand Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet Antall barn med omsorgstiltak Antall plassert utenfor hjemmet Antall plassert i fosterhjem Antall plassert i institusjon Antall ungdom år med tiltak Tabellen viser at aktiviteten gjør et sprang fra 2003 både når det gjelder hjelpetiltak i hjemmet og plasseringer utenfor hjemmet, og at denne tendensen holder seg i Fra 2001 til 2004 er det antall barn med hjelpetiltak i hjemmet, antall plassert utenfor hjemmet og antall tiltak for ungdom over 18 år som øker mest. Utviklingen i forhold til de eldste ungdommene har sammenheng med barnevernets utvidede ansvar for aldersgruppen år. Dette endringen ble vedtatt av Stortinget i siste halvdel av 90-tallet, og har ført til at plasseringer i institusjon og fosterhjem i en del saker opprettholdes til fylte 20 år, i noen tilfeller også til fylte 23 år. Antallet ungdommer i fosterhjem og institusjon mellom år har som følge av dette økt fra 28 i 2001 til 46 i Totalt antall støttetiltak for gruppen år økte fra 65 i 2001 til 113 i Når det gjelder plassering utenfor hjemmet viser tabellen at antall fosterhjem er jevnt økende, mens behovet for institusjonsplasser kan variere fra år til år. Kommunens utgifter til tiltak mangedobles når et barn må flyttes ut av familien. I 2003 var den kommunale driftsutgiften pr barn med hjelpetiltak i hjemmet om lag kr pr år mens tilsvarende for barn plassert utenfor hjemmet var kr pr år (kilde: KOSTRA). På samme måte er kostnadene ved plassering i institusjon høyere enn ved plassering i fosterhjem. Utgiftene her kan variere fra kr pr år for ett fosterhjem og fra 1-3 mill kroner pr år for en plass i institusjon, jfr. vedlegg 2. Plassering av barn beskriver sin problemforståelse og velger løsningsstrategier ut fra ressursene som finnes. 1 Betyr at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 utenfor hjemmet i fosterhjem og institusjon vurderes ut fra kriterier i lov om barneverntjenester, og kan skje med eller mot foreldrenes samtykke. Utgangspunktet for å flytte et barn ut av hjemmet kan være knyttet både til særlige behov hos barnet og/eller grove mangler i omsorgssituasjonen. Inngrepskriteriene er: alvorlige mangler ved den daglige omsorg eller utviklingsbetingelser at foreldre ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep at det er overveiende sannsynlig at barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadd at et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig kriminalitet eller vedvarende rusmisbruk Fylkesnemnda for sosiale saker har vedtakskompetansen i spørsmål om barneverntiltak mot samtykke og i saker som gjelder omsorgsovertakelse. Antallet fylkesnemndssaker fra Trondheim kommune har økt fra 47 i 1996 til 95 i Av 57 nemndsvedtak i 2003 gjaldt 35 omsorgs-overtakelse av totalt 45 barn og 8 tvangsplassering av ungdom i institusjon. I praksis skjer plasseringer utenfor hjemmet like ofte med foreldres eller barnets samtykke 1 som ved omsorgs-overtakelse. I de aller fleste tilfeller er inngrepskriteriet at barnet ikke får forvarlig omsorg i opp-rinnelig familie. Terskelen for et slikt inngrep fra barnevernets side styres av den praksis som dannes i fylkesnemnda og i saker som etterprøves av domstolene. Fra 2002 har antallet saker som etterprøves av domstolene passert 30 pr. år. I saker som endte med dom i 2003 fikk kommunen medhold i 8 av 11 tilfeller (kilde: Kommuneadvokaten). Situasjonen i Barne- og familietjenesten Tilretteleggingen av den nye barne- og familietjenesten, innføring av forvaltning/tiltaksmodell, ny bydelsstruktur, flyttinger og igangsetting av barnevernsforsøket har medført en krevende drifts-situasjon for enhetene. Rådmannen har som følge av dette omprioritert ressurser for å kunne ivareta saksbehandling og frister i barnevernet på tre av fire forvaltningskontor. Det er også initiert et tettere samarbeid mellom forvaltningskontorene, ressurssenteret og omsorgsenheten for å få styrket vurderingsarbeidet i de tyngste sakene. Situasjonen ved de nyetablerte tiltaksenhetene på bydel har i 1 halvår vært preget av flyttinger og spørsmålet om lokalisering for deler av denne virksomheten. For å sikre at ressursene og kompe-tansen finnes på barnets arena, er rådmannens strategi å utnytte ledig kontorplass på helsestasjon, skoler og barnehager. Dette er en utfordring både for ansatte som er vant til egen fast kontorplass og for de enhetene som skal få bedre tilgang og nærhet til disse ressurspersonene. Det er allerede gjort positive erfaringer med den nye arbeidsmodellen i form av bedre støtte til skoler og barnehager. Tiltaksenhetene planlegger og tilrettelegger sin aktivitet i forhold til målet om å styrke det direkte, utøvende arbeidet. Fraværstatistikken indikerer at tjenesten har hatt et økende sykefravær i 1. halvår. Dette er ikke unormalt etter de omfattende endringer som er gjennomført. Erfaringsmessig utløser slike endringer et høyere sykefravær for en periode. Økende fravær gjelder både den tidligere hjelpetjenesten og helsestasjonene. Samtidig er det store variasjoner mellom enhetene. 1 Med barnets samtykke er aktuelt når plassering videreføres som hjelpetiltak ved fylte 18 år Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 Jordmortjenesten har stor etterspørsel og flere gravide har klaget på dårlig kapasitet. Dette skyldes sykdom i faste stillinger og tjenesten jobber med interne rutiner for å bedre informasjonen overfor publikum. Etableringen av barne- og familietjenesten innebar overføring av ergoterapeuter og fysioterapeuter til forvaltningskontorene og tiltaksenhetene i bydelene. Uklarheter rundt fordelingen av oppgaver og forvaltningskontorenes koordinerende rolle har ført til et større press på de utøvende tjenestene. En bydel har pådratt seg et større antall fristoversittelser i barnevernet og fordelingen av aktive barnevernsaker er et gjennomgående problem på flere av forvaltningskontorene. Situasjonen rundt tilsyn for fosterhjemsplasserte barn ble gjennomgått i et eget revisjonsprosjekt høsten Innrapporteringen etter 1. halvår viser at rutinene for å sikre tilsyn i fosterhjem ikke er fulgt. Barnevernsforsøket De byomfattende tiltaksenhetene og institusjonene som er overtatt som del av barnevernsforsøket er på kort tid blitt en integrert del av barne- og familietjenesten. Løsningen med et eget ressurssenter for krisekorttidstiltakene, en egen omsorgsenhet med ansvar for barn og unge som bor i fosterhjem og institusjon og familiesenteret Viktoria har allerede gitt nye tilnærmingsmåter. Blant annet er det etablert en miljøarbeidertjeneste under Gartnerhaugen som skal gi støtte til ungdom som bor utenfor institusjonen. Dette tiltaket er en oppfølging og videreutvikling av den tidligere miljøarbeider-tjenesten ved Sentrum hjelpetjeneste. I den tidligere ansvarsmodellen hadde kommunen ansvar for utgiftene opp til kr pr mnd. når barn og unge ble plassert utenfor hjemmet. Kostnader utover dette var et fylkeskommunalt ansvar. Gjennom barnevernsforsøket har Trondheim overtatt ansvar for alle tiltak og utgifter knyttet til denne typen tiltak. Merutgiftene dekkes gjennom eget statstilskudd som er beregnet på grunnlag av fylkeskommunale regnskapstall for Trondheim mottar som følge av dette ca 84 mill. i 2004, som skal finansiere ledelse/administrasjon på enhet, fagteam, fosterhjemstjeneste, egen institusjons-drift og kjøp av private institusjonsplasser. Det er også etablert et eget økonomistyringsprosjekt av disse midlene. I forhandlingene om økonomiske betingelser for forsøksvirksomheten var den fylkeskommunale inngangsverdien et sentralt tema. Rådmannen ønsket i utgangspunktet en egen garanti for at staten skulle kompensere for en eventuell aktivitetsvekst i barnevernet fra år 1 i forsøksperioden. Dette ble ikke imøtekommet. Kommunen vil imidlertid få del i en eventuell vekst innenfor Statens barne- og familievern fra I avtalen med staten er det gitt en åpning for drøftinger dersom utviklingen tilsier dette. Forsøksvirksomheten har et tidsperspektiv på fire år, med mulighet til forlengelse i ytterligere to år. Forsøket har ikke medført økte utgifter til administrasjon sammenlignet med tidligere. Det er gjennomført ulike omstillingstiltak i barneverninstitusjoner som er overdratt til Trondheim kommune. Samtidig er det igangsatt etablering av alternative tiltak til institusjon. Økonomistyringen Som påpekt har aktiviteten i barnevernet økt jevnt fra 1996, og relativt betydelig de siste to tre år. Som følge av dette ble budsjettrammene økt i 2002, 2003 og i årets budsjett. I arbeidet med tertial-rapport 1/04 er det avdekket noen tilpasningsproblemer som følge av ny organisering, men forholdet mellom rammer og aktivitet er i balanse på de fleste områdene i barne- og familietjenesten. Dette gjelder også utgifter til barnevernadministrasjon. Problemene med økonomistyring og merforbruk er derfor særlig knyttet til avlastningstjenesten og til veksten i tiltaksutgiftene i barnevernet. 1 Fylkeskommunen hadde ansvaret for disse oppgavene frem til 1. januar Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 Når det gjelder avlastningstjenesten har merforbruket vært knyttet til en av avlastningsenhetene. Utgiftene til barneverntiltak har økt som følge av barnevernsforsøket, særlig fordi behovet for institusjonsplasser er større enn forventet. På grunn av at kommunens egne institusjoner er fylt opp, har det vært behov for å kjøpe flere private plasser enn forutsatt. Kommunen har også overtatt ansvar for et mindre antall særlig kostnadskrevende institusjonsplasseringer som belaster en uforholdmessig stor del av tiltaksbudsjettet i noen bydeler. Denne utgiften utgjør alene anslagsvis 8-10 mill. kroner i 2004, og var ikke en del av beregningsgrunnlaget for statstilskuddet til forsøksvirksomheten. Rådmannen har igangsatt flere tiltak for å bringe balanse i enhetenes drift ved årets utgang, herunder kvalitetssikring av enhetenes budsjetter og regnskapsprognoser. Personalsituasjonen etter de omfattende tjenesteplasseringer som ble gjennomført i forbindelse med Felles dør har vært en del av denne gjennomgangen. Økonomistyringsprosjektet har bidratt vesentlig i arbeidet med å få bedre oversikt over budsjettfordelingen mellom forvaltning og tiltak og mellom bydelene. Dette vil gi grunnlag for nødvendige justeringer mellom enheter og tjenesteområder. Prosjektet har utviklet et eget styringsverktøy for forvaltningsenhetene i forhold til å bedre oversikten over tiltaksutgiftene i barnevernet. Verktøyet genererer data om kostnader som følger av vedtak for det enkelte barn og de totale kostnader på enhetsnivå. Dette skal gi et sikrere grunnlag for arbeidet med styring, prioritering og prognoser. Det skal også initieres tiltak rettet mot terskler og tjenestenivå på bydelskontorene. Rådmannen har pålagt lederne en systematisk gjennomgang av enkeltsaker med sikte på å finne alternativer, og for å kunne beregne de økonomiske innsparingene. Nye plasseringssaker skal nå fortrinnsvis løses ved målrettet tilpasning av egne institusjoner. Rådmannen har i løpet av 1. halvår gjennomført en prosess som har resultert i en sammenslåing av de to avlastningsenhetene Sør/Vest og Nord/Øst. Bakgrunnen for dette har vært behovet for å utligne de forskjeller i tjenestetilbud og ressursbruk som har utviklet seg mellom bydelene. Tjenesten fremstår i dag som en byomfattende enhet, noe som skal gjøre det lettere å bringe driften i balanse. Utfordringer og prioriteringer Utviklingen innenfor barne- og familietjenesten er del av en nasjonal trend der Trondheim på mange måter har vært i forkant. Ti år med hjelpetjenesten har gitt nyttige erfaringer og bidratt positivt i utviklingen av organisasjonen og i forholdet til brukerne. Dette har likevel ikke vært tiltrekkelig for å nå de mål en har satt seg om bedre samordning av tjenestene for barn og unge. Kommunal sektor er også gjenstand for statlige reformer innenfor velferdstjenestene som medfører behov for endringer. I denne sammenhengen er den nye barne- og familietjenesten et nødvendig håndgrep både for å styrke tidliginnsatsen og det forebyggende arbeidet. Forsøksvirksomheten i barnevernet faller sammen i tid med endringer i tjenestens organisering og bydelsstrukturen. Dette har gitt kommunen en mulighet til å drive en forvaltning der det er samsvar mellom politisk, faglig og finansielt ansvar. Årsakene til aktivitetsveksten i barnevernet i Trondheim er sammensatt. Ved siden av at barn og unges oppvekstvilkår er under press, har også nærmiljø og omgivelser blitt dyktigere til å fange opp barn og unge som trenger særlig bistand.. Dette følger av flere prosjekter som har vært gjennomført de senere år knyttet til risikogrupper og tidlig innsats. Eksempelvis har skoleprogrammet SAMTAK ført til at flere barn fanges Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 opp og meldes fra grunnskolene. Ut fra statistikken over hvem som melder saker til barneverntjenesten, kan en slutte at kommunens satsing på akuttberedskap og barnevernvakt har hatt en tilsvarende effekt. Med andre ord har sikkerhetsnettet for utsatte barn og unge blitt forbedret. Tallmaterialet fra KOSTRA viser at barnevernet i Trondheim over tid har hatt høy prioritet sammenlignet med ni største bykommunene, eksklusive Oslo, jfr. vedlegg 1. På den annen side er andelen barn og unge som har behov for bistand fra barnevernet ikke større i Trondheim enn i de andre bykommunene. Trondheim bruker relativt mye ressurser til barnevernadministrasjon og til hjelpetiltak for barn som bor i hjemmet. Kostnadene pr. barn som har barneverntiltak utenfor hjemmet (fosterhjem og institusjon) ligger fra 2003 under gjennomsnittet for de ni storbyene. Selve aktivitetsveksten er en trend for barnevernet på nasjonalt nivå. Med utgangspunkt i prioritet, aktivitet og tiltaksnivå er det, etter rådmannens oppfatning, ikke overraskende at kommunens utgifter øker. Det varslede merforbruket henger også sammen med at det i budsjettet for 2004 kun er tatt høyde for veksten på den kommunale delen av barnevernet, ikke for vekst i oppgaver som ligger innenfor barnevernsforsøket. Den største delen av utgiftsveksten skyldes økt antall plasseringer i fosterhjem og institusjon. Trondheim disponerer totalt 47 egne institusjonsplasser i tillegg til 15 fosterhjem med såkalt oppdragskontrakt som ledd i forsøket. Oppdragskontrakten med disse fosterhjemmene er knyttet til mottak av ungdom, midlertidige kriseplasseringer og mindre barn med behov for særlig til rette-legging. Av 47 institusjonsplasser er 35 langtidsplasser for ungdom der behovet har vært størst i Underdekningen på egne langtidsplasser har vært løst ved kjøp av plasser i private institusjoner. Disse sakene er preget av stor kompleksitet, atferdsproblematikk og med kostnader som i mange tilfeller ligger over kroner pr oppholdsdøgn. Flere av disse sakene gjelder ungdom som har vært innskrevet i barne- og ungdomspsykiatrien, men er vurdert som ikke tilgjengelig for behandling. I tilretteleggingen av omsorgen for disse ungdommene må det taes hensyn både til spesifikke diagnoser, til selvskading og suicidal atferd. Denne typen tilrettelegging krever en driftsform og en fleksibilitet som er svært ressurskrevende personalmessig og økonomisk. Praksis over år har vist at private operatører løser denne oppgaven bedre og rimeligere enn offentlige barneverninstitusjoner. Utviklingen mot større kompleksitet er også merkbar innenfor fosterhjemsfeltet, der barnevernet må bruke forsterkningstiltak som høyere godtgjøring, utgiftsdekning og avlastningsordninger for å holde barnet i fosterhjemmet. Totalt sett skyldes kostnadsveksten likevel at antall barn og unge som har behov for barneverntiltak og avlastningsbehovet til familier med funksjonshemmende barn, har økt mer enn forventet. Gapet mellom budsjett og regnskap er dermed utrykk for at presset på disse tjenesteområdene er undervurdert. I denne situasjonen vil rådmannen peke på flere områder der det må gjøres tydelige håndgrep og prioriteringer. Tiltak rettet mot organisasjon og koordinering av oppgaver 1. Kravet til enhetslederne om styring av driftsutgiftene innenfor sine enheter innskjerpes. 2. I forhold til tiltaksutgiftene i barnevernet brukes økonomistyringsverktøy som gir et sikrere grunnlag for styring, prioritering og prognoser. 3. Forvaltningskontorene, ressurssenteret og omsorgsenheten koordinerer oppfølgingen av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet. Tiltak retter mot tjenester, fosterhjem og institusjoner 4. Det opprettes en egen koordinatorstilling med ansvar for å kvalitetsikre tilsyn og tilsynsrutiner for barn som er plassert i fosterhjem. 5. Det enkelte fosterhjem får oppnevnt en 1 navngitt person i barne- og familietjenesten som skal Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 ivareta kontakten og dialogen med kommunens støtteapparat. 6. Tre av kriseplassene ved Catharinasenteret innrettes slik at en unngår raske og utilsiktede langtidsplasseringer i institusjon. 7. Forebyggende innsats som familieråd, MST1, systemjobbing i skole og barnehage, foreldere-veiledning og andre familiestøttende tiltak prioriteres. 8. Varigheten av institusjonsopphold kortes ned, og der det er forsvarlig gjennomføres utflytting med støtte og oppfølging fra institusjonene. 9. Driftsavtalene med institusjonene Hegglia, Kvamsgrind og Stormyra vurderes med sikte på reforhandling, eventuelt oppsigelse. 10. Institusjoner som ble overtatt i forbindelse med barnevernsforsøket gjennomgås med sikte på bedre tilpasning i forhold til det faktiske behovet for plasser. 11. Institusjonstilbudet til barn og unge med særlige atferdsproblemer og psykiatrisk problematikk gjennomgås med sikte på tilbudsutsetting mot godkjente 2 private operatører fra Det inngås samarbeid og avtaler med Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk for å sikre faglig bistand til institusjoner og fosterhjem som har ansvar for barn og unge med behov for psykiatrisk behandling. 13. Det gjennomføres en større satsing på oppfølging og rekruttering av fosterhjem, særlig ungdomsfosterhjem 14. Arbeidet med aldersgruppen år for å bedre overgangen fra barnevern til andre tjeneste-ytere systematiseres. 15. Alle ungdommer over 18 år som i dag har videreført barneverntiltak i institusjon og fosterhjem gjennomgås med sikte på utflytting til alternative tiltak. 16. Det avsettes egne budsjettmidler fra 2005 til kjøp av private institusjonsplasser i barnevernet. Tiltak rettet mot tjenestestandarder 17. Praksis ved forsterkningstiltak til fosterhjem gjennomgås med sikte på å utvikle felles standarder og utgiftsnivå mellom bydelene. 18. Ungdom i institusjon og fosterhjem som fyller 18 år kan få forlenget opphold i inntil ett år. Fra fylte 19 år skal det tilrettelegges alternative tiltak, eksempelvis hybel med tilsyn. 19. Ungdom som er fylt 17 år med omfattende rusmisbruk gis midlertidige tiltak i påvente av behandlingsplass i HF-rusbehandling i Midt-Norge fra fylte 18 år. 20. Standardene for avlastningstilbudet til familier med funksjonshemmede barn opprettholdes slik de fremgår av bystyresak 159/2001.Turnusplanene ved kommunens avlastningsboliger legges på lavest forsvarlige nivå 21. Avlastning, hjelpestønad og omsorgslønn er komplementære tjenester/ytelser og må samordnes i utformingen av tjenestetilbudet til den enkelte familie. Andre tiltak 22. Det innledes drøftinger på politisk og administrativt nivå med staten om økning av tilskuddet til oppgavene som hører inn under barnevernsforsøket. Oppsummering og konklusjon Opprettelsen av barne- og familietjenesten har vært et nødvendig skritt i videreutviklingen av kommunens tjenester for barn og unge, og i oppfølging av kommuneplanens føringer om styrking av det forebyggende arbeidet og samordningen av tiltak rettet mot barn og unge. Opprettelsen er også en del av det pågående 1 Oppfølgingsteam under Statens barne- og familivern som er tilgjengelig for den enkelte ungdom og dennes familie. Teamet samarbeider med alle instanser og personer som er tilgjengelige for familien. 2 Godkjent av Trondheim kommune eller Statens barne- og familievern i.h.t. kvalitetsforskrift fra BFD Saksfremlegg - arkivsak 04/

9 arbeidet med større integrasjon av tjenesteytingen med tilgrensende statlige hjelpetjenester. Rådmannen har i denne saken redegjort for at oppstartsperioden har gitt redusert tilgjengelighet for brukerne og en problematisk driftssituasjon for deler av denne tjenesten. Dette har også gått ut over tjenestekvaliteten på en del områder. Ut fra barnevernstatistikken det er redegjort for i denne saken konkluderer rådmannen med at forvaltningskontorene håndterer samme saksmengde som tidligere år. Det er gjort en betydelig arbeidsinnsats for å oppnå dette. Samtidig er det avdekket svikt i utøvelsen av kritiske oppgaver som lovpålagte tidsfrister, tilsyn med fosterhjem og oppfølging av barn og unge. Etter en krevende startsfase begynner situasjonen nå å stabilisere seg. Enheter og tjenesteområder med behov for særlige tiltak vil bli fulgt opp fra rådmannens side. Det samme gjelder enheter med høyt sykefravær. Som vist i saken er økonomiproblemene særlig knyttet til veksten i barnevernet og i avlastnings-tjenesten. De årlige budsjettene korrigeres for befolkningsvekst og forventet press mot tjenestene. I perioden har imidlertid behovet for barneverntiltak og avlastningstjenester økt mer enn forventet. For barnevernets vedkommende har også behovet for tiltak økt vesentlig mer enn barnetallet. For å bedre balansen mellom budsjett og regnskap har rådmannen allerede iverksatt tiltak og omprioriteringer. Rådmannen tar utgangspunkt i at avlastningsområdet vil gå i tilnærmet balanse ved årets utgang. Noen midlertidige disposisjoner må videreføres ut Dette gjelder disponeringen av forebyggende innsatsmidler, frysing av budsjettramme for omsorgslønn og utsettelse av den planlagte styrking av omsorgsvikarordningen ved helsestasjonene. Når det gjelder barnevernet er regnskapet etter 1. tertial preget av effektene etter overtakelsen av de statlige barnevernoppgavene. Rådmannen har i denne forbindelse pekt på at en har overtatt økonomisk ansvar for en del dyre plasseringer i private institusjoner og at statstilskuddet til barnevernforsøket ikke tar tilstrekkelig hensyn til disse utgiftene. Dette vil fulgt opp i egne drøft-inger med staten, sammen med merutgiftene som følger av veksten i institusjonsplasseringer. Etter rådmannens vurdering er det behov for særlige omsorgsplasser til ungdom med kompleks proble-matikk og et behandlingsbehov som etter lovverket skal dekkes av helseforetakene. Trondheim kommune vil derfor ta et eget initiativ i forhold HF- St.Olav med sikte på bistand i tilretteleggingen av slike tilbud. Det må også vurderes om kommunen kan opprette egne institusjonstilbud for denne målgruppen i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien. Flere av de innsparingstiltakene innenfor barnevern som rådmannen presenterer i denne saken er prøvd tidligere uten å ha særlig effekt. I dagens ansvarsmodell i barnevernet legges det større press på enhetene både når det gjelder økonomistyringen og løsningen av arbeidsoppgavene. Rådmannen legger til grunn at kontroll med kostnadene er et krav også for barne- og familietjenestene og for barnevernet. Samtidig tilsier statusrapporten at budsjetteringen av dette feltet må vies spesiell oppmerksomhet i arbeidet med budsjett og økonomiplan. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng Lars Mostad Saksfremlegg - arkivsak 04/

10 Kommunaldirektør Rådgiver Vedlegg: Barnevernstatistikk perioden Kostnader ved plassering i ulike typer barneverntiltak utenfor hjemmet Saksfremlegg - arkivsak 04/

11 Vedlegg 1: Barnevernstatistikk og økonomiske nøkkeltall Gjennomgått, venter på undersøkelse Antall barn under undersøkelse pr Antall undersøkt, venter på tiltak pr Antall barn under hjelpetiltak pr Antall barn under omsorgstiltak pr Midlertidige vedtak og atferdsplass. pr Sum barn i barnevernet pr Antall nye meldinger i løpet av året Antall nye undersøkelsesaker i løpet av året Fristoversittelser pr Fylkesnemndsaker meldt til kommuneadvokat Barnevernsvedtak fattet av fylkesnemnda Barnevernssaker for domstolene, overprøving Netto budsjettramme barnevern n1) og n2) Netto utgift hjelpetj >2000 barnevernadm <2001 n1) Netto utgift barneverntiltak < 2001 n2) Derav tiltak utenfor familien < 2001 n3) Netto driftsresultat hjelpetjenesteområder n1) funksjon saksbehandling n2) funksjon 251 og barneverntiltak n3) funksjon 252 barneverntiltak u. opprinnelig familie Barnevernutgifter KOSTRA 2002 Snitt Snitt 4 Netto driftsutgifter pr innb Brutto driftsutgift pr barn i barnevernet, saksbehandling Brutto driftsutgift pr barn som bor i opprinnelig familie Brutto driftsutgift pr barn som bor u utenfor opprinnelig familie Fra 2001 føres regnskap i KOSTRA 2 Utgifter til barnevernadministrasjon og PP-tjeneste 3 Fra 2001 økte den kommunale egenandelen for barneverntiltak fra til pr. mnd. 4 Gjennomsnitt for kommunene Tr.heim, Bergen, Stavanger, Bærum, Kr.sand, Fredrikstad, Trømsø, Drammen og Sandnes Saksfremlegg - arkivsak 04/

12 Vedlegg 2: Kostnader ved ulike typer barneverntiltak utenfor hjemmet Standard Type tiltak Formål og varighet Antall Kostnad pr plass/år Kostnad pr døgn plasser Ordinære Fosterhjem Langvarig omsorgsplassering Tilpasset Fosterhjem for små barn 2 Ved omsorgsplassering der barnet har behov for særlig støtte og/eller behandling. Langvarig Fosterhjem for ungdom 2 Ved omsorgsplassering av ungdom med behov for særlig støtte og/eller behandling. Langvarig Beredskapshjem 2 Plassering i krise/akuttsituasjoner Kortvarig Catharinasenteret 3 Plassering i krise/akuttsituasjoner Kortvarig Ranheim Vestre 3 Omsorgs- og atferdsplasseringer for ungdom Langvarig Stormyra Omsorgs- og atferdsplasseringer av ungdom Langvarig Kvamsgrindkollektivet Omsorg- og atferdsplasseringer av ungdom Langvarig Gartnerhaugen 3 Omsorgs- og selvstendighetstrening Langvarige og kortvarige opplegg i og utenfor institusjonen Hegglia Langvarig omsorgsplassering Særlig tilrettelagt Viktoria familiesenter 3 Tiltak for foreldre/barn. Inntil 3 mnd opphold men også oppfølging utenfor institusjonen Forsterket fosterhjem Omsorgs- og atferdsplasseringer og for barn/ungdom med 50 1 < < 720 funksjonshemming. Langvarig Sørlia gård 3 Omsorgs- og atferdsplasseringer av ungdom. Langvarig Kjøpte institusjonsplasser Omsorgs- og atferdsplasseringer av ungdom. Langvarig. > > Tall fra 2002 (kilde: Fosterhjemskontoret STFK) 2 Fosterhjem med oppdragskontrakt som omfatter forhøyet godtgjøring, spesiell oppfølging og fast veiledning 3 Andel kommunale fellesutgifter til ledelse, regnskap, budsjett og IT etc er ikke inkludret i døgnprisen. Døgnprisen er dermed ikke direkte sammenlignbar med private inst. Saksfremlegg - arkivsak 04/

13 Saksfremlegg - arkivsak 04/