JURIST KONTAKT. Når leiligheten er mindre enn selgeren sa. Advokatene dårligst på forretningsutvikling? Side 18. Erstatning for feilbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIST KONTAKT. Når leiligheten er mindre enn selgeren sa. Advokatene dårligst på forretningsutvikling? Side 18. Erstatning for feilbehandling"

Transkript

1 JURIST KONTAKT Når leiligheten er mindre enn selgeren sa Side 14 Advokatene dårligst på forretningsutvikling? Side 18 Erstatning for feilbehandling av EØS-anbud Side 21 Ny kost i Utlendingsdirektoratet: Vi må klare jobben vår Side 10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 7/ ÅRGANG

2

3 UDI må få ressurser til å kutte saksbehandlingstiden Knut D. Flottorp er generalsekretær i Norges Juristforbund Idette nummeret setter vi fokus på Utlendingsdirektoratet (UDI), Norges største enkeltstående arbeidsplass for jurister. Den økte omstillingen i verden gjør at Norge opplever økt pågang fra befolkningsgrupper og enkeltpersoner som ønsker opphold fordi de er forfulgt i sitt hjemland eller ønsker et bedre materielt liv med større personlige utviklingsmuligheter. Avgjørelsen om hvem som får innvilget asyl, får oppholdstillatelse eller blir avvist, er lagt til juristene i UDI etter et komplisert og sammensatt regelverk. Positivt er det å se at ledelsen og de tillitsvalgte jurister har rettssikkerheten som felles mål for en faglig og forsvarlig saksbehandling. I Juristkontakt nr 5 satte Sivilombudsmannen søkelyset på den såkalte siloordningen i UDI, et administrativt system som skulle sikre en forsvarlig køordning for sakene i en situasjon hvor omorganisering førte til store restanser. Ombudsmannen fant ikke denne ordningen forsvarlig i forhold til de krav forvaltningsloven stiller. Her fremgår det at i saker som gjelder enkeltvedtak, har man krav på foreløpig svar i løpet av én måned. Arbeidspresset i direktoratet har økt vesentlig ved at førstegangs intervjuene med asylsøkere er overført til UDI. Dette er i utgangspunktet et positivt tiltak når vi vurderer rettssikkerheten for den enkelte søker. Men siden i sommer har antallet asylsøknader økt dramatisk til et nivå på pr. uke. Med dagens kapasitet og arbeidsform klarer UDI bare å behandle rundt 20 prosent av disse søknadene. Enda vi vet at det arbeides iherdig i direktoratet for å opprettholde både kvantitet og kvalitet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for asylsøknader er nå så lang at UDI ikke selv har oversikt. En søknad om oppholdstillatelse fra borger innen EU/EØS, som skulle være kurant, kan ta opp til ni måneder. Andre steder i forvaltningen er regelverk og ressurser tilstede, slik at man har rimelig kort saksbehandlingstid. I sommer har pressen blant annet påvist at omskifting av svensk til norsk lystbåtsertifikat skjer i løpet av en dag. Er dette fordi slike saker fra et overordnet politisk ståsted ansees viktigere enn avgjørelsen av asyl- og oppholdssaker? En overordnet politisk diskusjon om forsvarlig tidsforbruk i enkeltsaker på forskjellige forvaltningsmessige områder etterlyses. Hva er grunnen til at det aksepteres slike enorme forskjeller i tid fra de overordnede politiske myndigheter på forskjellige forvaltningsområder? Overfor den enkelte asylsøker og andre som søker om opphold i Norge bør politikerne snarest følge opp sine forpliktelser. De må stille ressurser til disposisjon, slik at forvaltningslovens regler om midlertidig svar innen én måned blir fulgt. Tilsvarende bør det vedtas en handlingsplan for UDI med fastsettelse av i hvilke typer saker svar skal foreligge innen hhv. tre, to eller én måned. På denne måten kan midlertidig svar i mange tilfeller bli overflødig. Utlendingsdirektoratet har tidligere hatt et godt renomé som arbeidsplass for jurister faglig, utviklings- og miljømessig. Den negative omtale UDI opplever i den nåværende situasjonen, kan føre til økt turnover og vanskeligheter med nyrekruttering. Resultater er tap av viktig erfarings- og spesialkompetanse. Det er derfor viktig at det settes inn tiltak som sikrer stabilitet og utviklingsmuligheter for de ansatte. Dette vil være den beste garanti for at tidsrestansene raskest mulig kan bringes ned på et forsvarlig nivå. INNHOLD NJ Forum 4 NJ-lederen 5 Siden sist 6 Ny kost i Utlendingsdirektoratet: Må lære oss å tåle uro og omstillinger 10 NJ-tillitsvalgte i UDI: La oss få gjøre en skikkelig jobb! 12 Mindre leilighet enn selgeren oppga: Ny metode for å beregne prisavslaget 14 Konferansen 2001 Legal Solutions Europe: IT in the 21 st Century Law firm 18 Tildeling av offentlige kontrakter: Høyesterett fastslår erstatningsansvar for saksbehandlingsfeil 21 Aulaforum 2001: Konsesjonsreglene annerledeslandets evige EØS-pine 24 Straffegjennomføringsloven: Den store skjønnsutvelgelsestesten 27 Klart svar: Tid for lokale forhandlinger 30 Privatgruppen informerer: Merverdiavgift og ansatte advokater 32 Bokhyllen 34 Registrering av politisk parti: Notarius publicus med for streng tolkning 36 Høyesteretts praksis i ekspropriasjonssaker: Er rettssikkerheten tilstede? 40 Kryssord 43 Nye bøker 44 Jurister 46 Juristkontakt

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Knut D. Flottorp Redaktør: Jan Lindgren Informasjonssekretær: Hanne I. Akselsen Layout Pia Anthony, Stibo Norge AS Teknisk produksjon Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, Danmark Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik, MediaFokus Telefon: /Telefaks: Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 20. september Forsidefoto: Jan Lindgren Nytt fra forbundsstyret Forbundsstyret i Norges Juristforbund Akademikerne. Prosjektet skal gi muligheter (NJ) møttes september og behandlet bl.a. følgende saker: sjon kan kartlegge sine sterke og svake sider. for direkte sammenligning, slik at hver organisa- Ekstraordinært representantskapsmøte holdes 1. mars kunnskap og erfaring mellom organisasjonene. Det legges også opp til bred utveksling av Arbeidet med å implementere organisasjonsreformen videreføres. Sekretariatets for- resultat, men det er forventet økte kostnader Regnskapet for første halvår viste et godt slag til vedtekter for de tre "nye" seksjonene i høsthalvåret. (Stat, Kommune og Privat) sendes ut på Den fremlagte handlingsplanen for utvikling av NJ informasjonskanaler ble tatt til høring før vedtak i forbundsstyret. Vedtekter for medlemsforeninger under seksjonene blir etterretning. utarbeidet senere. Forbundsstyret arbeider for samarbeid med Forbundsstyret ber sekretariatet komme søsterorganisasjonene i Sverige og Danmark med forslag til oppgradering av informasjonsmateriell for tillitsvalgte i forbindelse med at Det første møtet i Rettspolitisk Forum er for medlemmer som flytter mellom landene. organisasjonsreformen skal være implementert til 1. mars Arbeidsutvalget får ansvaret for å nedsette satt til 19. november. NJ er med i et benchmarking prosjekt sammen med 12 andre organisasjonen innen en valgkomite for styrer i de tre"nye" seksjonene. Dommernes Understøttelsesfond Dommernes Understøttelsesfond og Legat til fordel for etterlatte etter offentlig ansatte jurister er nå slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond. Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: Fondets formål er ved behov å yte økonomisk støtte til etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. Står flere søkere likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan også ytes økonomisk støtte til utdannelse for barn av dommere. Fondet oppfordrer mulige søkere til å melde seg. Også forslag til mulige søkere er ønsket. Begrunnet søknad om tildeling sendes nedenstående adresse innen 23. oktober Ligningsattest og kopi av fødselseller dåpsattest må vedlegges. Den norske Dommerforening Norges Juristforbund Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo NJ-akutten Telefon: E-post: Juristforsikringen Telefon: E-post: Adresse- og stillingsendringer E-post: Forbundstyret: Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) Rådmann Leif Lie Prosjektdirektør Dag Westby Politimester Bjørn Valvik Advokat Torill Løebekken Komitésekretær Kari Kiil Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre Stud jur Morten Andreassen Generalsekretær: Knut D. Flottorp NJs nettsted til morgenkaffen? Slik kommer du automatisk rett til hver gang du åpner internett på datamaskinen din: Åpne browseren (internett/web). Skriv inn internettadressen i adressefeltet og trykk på Enter-knappen. Trekk ned Verktøy-rullegardinen og klikk på "Alternativer for internett ". I feltet "Startside" klikker du på "Bruk gjeldende" og deretter på OK. Så enkelt var det! Nå kommer du direkte til din viktigste juridiske informasjonskilde hver gang du går på nettet. Herfra har du også direkte tilgang til den juridiske hovedportalen med daglige fagnyheter, Den Norske Advokatforening og Juristenes Utdanningssenter. 4 Juristkontakt

5 Lederen Pålegg om å halde domarfullmektigstillinga ledig Justisdepartementet sendte ut tildelingsbrev til domstolane i januar Dette dokumentet legg dei økonomiske rammene for domstolane si drift i år Mange domstolar fekk pålegg om at perioden til domarfullmektigen ikkje skulle forlengast ut over to år. Domarfullmektigstillingne som blei ledige, skulle ikkje lysast ut på ny, men haldast ledig inntil Dette har skapt store problem for dei domarfullmektigane, som hadde rekna med at dei ville få forlenging, og for saksavviklinga i domstolane. Domstolane fekk i juni ei ekstraløyving på 16 millionar. Justisdepartementet vil løyve pengar til dei einskilde domstolane som fekk pålegg om å halde domarfullmektigstillinga ledig. Det er eit unntak frå dette i dei tilfella der domstolen har overkapasitet av domarar med eit årsverk. Styret i Domarfullmektiggruppa har i dag slik samansetting: Jarand Felland (leiar), Sorenskrivaren i Hallingdal, tlf Per Ivar Finne, Sorenskrivaren i Nes, tlf Tonje Vang, Sorenskrivaren i Eidsvoll, tlf Preben Mo Fredriksen, Sorenskrivaren i Rana, tlf Tove Lene Mannes, Oslo byrett. Ta kontakt med oss for spørsmål og kommentarar. Av Jarand Felland, leiar i Domarfullmektiggruppa Privatlunsj 5. november Privatgruppen inviterer medlemmene og Advokatfullmektiggruppen til Privatlunsj mandag 5. november 2001 kl i bankettavdelingen på Hotel Bristol i Oslo. Førsteamanuensis Ole Andreas Rognstad, Institutt for privatrett ved skal foredra om "Grenseflaten mellom opphavsrett og andre rettsområder". Etter foredraget serveres som vanlig en lunsjtallerken, og det blir rom for spørsmål og diskusjon. Deltageravgift kr 200,- betales ved fremmøte og inkluderer lunsj, drikke og garderobe. Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik i NJs sekretariat innen 31. oktober. Målet er et samlet og synlig Juristforbund Arbeidet med organisasjonsreformen går fremover. I skrivende stund er forslaget til seksjonsvedtekter ute på høring. Resultatene fra den første høringsrunden om statlig sektor er under bearbeidelse. Gjennom høringene til Organisasjonsutvalgets rapport kom det fra medlemmene frem et tydelig ønske om et mer synlig og målrettet forbund. Styret har lagt til grunn at det er behov for å markere Juristforbundet bedre som en interesseorganisasjon for jurister, og dette arbeidet bør intensiveres både innenfor profesjonsgrupperingene og i fellesskap gjennom forbundet som sådan. Mulighetene for en mer samlet opptreden vil være bedre tilrettelagt gjennom den nye organisasjonsstrukturen, og i styret legger vi vekt på at sekretariatet skal bidra til bedre informasjonsflyt mellom grupper og foreninger. Som det vil være kjent for medlemmene, er endringsprosessen i Juristforbundet også en tilpasning til de endringer som har skjedd og forventes å skje i arbeidslivet, med mer fokus på lokale lønnsforhandlinger, omstillinger i både offentlig og privat sektor og hyppigere forandringer med hensyn til arbeidstakernes tilknytning til privat, kommunal eller statlig sektor. Her må forbundet være i forkant, både når det gjelder faglige og strategiske spørsmål. Vårt samarbeid med Akademikerne bør derfor stå sentralt, slik at vi bidrar som en aktiv organisasjon innen akademikersamarbeidet. Samtidig som reformarbeidet krever mye oppmerksomhet både fra styret og sekretariatet, er det en selvsagt forutsetning at den vanlige virksomheten med bistand, forhandlinger, rådgivning, kurs- og konferansedrift går som normalt. I en endringsprosess som den Norges Juristforbund nå er inne i, vil det imidlertid også være nødvendig med et kritisk blikk på eksisterende rutiner og praksis i det daglige. Det gjelder å benytte anledningen til å tenke nytt også på det praktiske plan. Forbundet vil forhåpentligvis komme gjennom forandringsprosessen både med en ny struktur og et effektivt sekretariat som er tilpasset en ny virkelighet. Juristforbundets medlemmer har krav på en tidsriktig, målrettet og effektiv organisasjon som også gir økte muligheter for å støtte de tillitsvalgte, ikke minst i forbindelse med deres utadrettede virksomhet. For oss i forbundsstyret, som har hatt organisasjonsreformen som en hovedoppgave gjennom hele vår valgperiode, er det med tilfredshet vi ser at en ny struktur nå er i ferd med å falle på plass. Forandringene hadde ikke vært mulig uten engasjert innsats både fra medlemmer, tillitsvalgte og sekretariat. På styrets vegne benytter jeg derfor anledningen til å takke alle som bidrar til en spennende forandringsprosess. Samhold gir styrke, og mangfold åpner for nytenkning. De ulike medlemsgruppene og deres innspill blir derfor en kilde til inspirasjon og en viktig drivkraft for arbeidet i Norges Juristforbund, der forholdene nå forhåpentligvis vil ligge bedre til rette for å etterkomme medlemmenes ønske om en mer målrettet og synlig interesseorganisasjon. Brit Seim Jahre, leder i Norges Juristforbund Juristkontakt

6 NJ Forum Løn til domarfullmektig som konstituert embetsdomar Etter fellesbestemmelsene 12 nr 3 skal det utbetalast konstitusjonsgodtgjering når ein domarfullmektig fungerar samanhengande som embetsdomar i fem dagar eller meir. Det er presisert at det er tilstrekkeleg med fem dagar i brev frå Justisdepartementet til by- og heradsrettane I rundskriv G-46/99 heiter det vidare: "Embetsleder anses ikke å ha vært tilstede ved kontoret dersom vedkommende kun har hatt kontakt pr. telefon eller kun har vært innom kontoret i en kort periode (under en halv dag) i løpet av hele perioden". Helga i tilknytting til konstitusjonen skal òg reknas med. Det vil då normalt vera minst 7 dagar ein domarfullmektig har krav på konstitusjonsgodtgjering. For å få utbetalt full konstitusjonsgodtgjering må domarfullmektigen fungere i embetsdomaren sitt arbeids- og ansvarsområde, dvs. og ha personal- og økonomiansvar for den løpande drift av embetet. Det vil såleis berre gjelde domarfullmektigar som fungerar som sorenskrivarar og ikkje som heradsrettsdomarar. I statens personalhandbok for 2000/2001 står det i kommentarane til 12 på side 172: "I alminnelighet vil dette vilkår være oppfylt." Dersom dette vilkår likevel ikkje er oppfylt, vil det være administrasjonstillegget til sorenskrivaren som ikkje skal utbetalast. I dag tener ein sorenskriver ca. kr ,-, medan ein heradsrettsdomar utan administrasjonsansvar tener ca. kr ,-. Domarfullmektigen som er konstituert sorenskrivar, men ikkje overtek ansvaret for personalet og økonomien, skal då lønast som heradsrettsdomar. Ved utrekning skal domarfullmektigen ta utgangspunkt i gjennomsnittsløn 360 dagar i året. Ein domarfullmektig i lønstrinn 40 tener ca. kr ,-, noko som svarar kr 773,50 kvar dag. Ein sorenskrivar har kr 1527,50.- pr. dag. Differansen er kr 754,-. Denne differansen skal utbetalast for til dømes 7 dagar. Det blir kr 5278,-. Av Jarand Felland, leiar i Domarfullmektiggruppa Nytt styre for advokatfullmektigene Kystvakten blir "Kystpoliti" Det nye styret i Advokatfullmektiggruppen består av bak f.v. Alf Johan Knag (leder), Margrethe Meder (Arntzen de Besche), Mona Naomi Lintvedt (Advf. Haavind Vislie DA), Thor Anthon Christiansen (Advf. Haavind Vislie DA), Jon Ansten Eriksen (Pwc Kristiansand). Foran f.v. Pål Chr. Garlie, (Brækhus Dege), Jørgen Hedenstad (AIG Europe). Pedro S. Leithe (Andersen Legal) og Anne Hazeland (Advf. Hestenes & Dramer) var ikke tilstede da bildet ble tatt (Foto: Jorunn Nagel Rygge). siden sist En ny samarbeidsavtale mellom Kystvakten og politiet fører til at Kystvakten skal utføre politioppgaver i tråd med Kystvaktloven (1997). I praksis innebærer dette patruljering av farvann og bistand ved personkontroll, ettersøking og pågripelse. Avtalen inkluderer også en nærmere beskrivelse av prosedyrene for politiets anmodning om bistand fra Kystvakten. Samarbeidet skal evalueres regelmessig av Kystvakten og Politidirektoratet i fellesskap (Miljøkrim). siden sist Økt miljøansvar til kommunene Ansvaret for forskriftene om husdyrgjødsel (1998), silopress (1991) og anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt (1989) er delegert fra Fylkesmannen til kommunene. Kommunene skal nå bl.a. føre tilsyn med at reglene i forskriftene overholdes. I tillegg skal de sørge for behandling av søknader vedrørende bakkeplanering, nybygg, utvidelser og dispensasjoner. Videre skal de håndheve fastsettelse av tvangsmulkt og ta stilling til hvorvidt det er tillatt å spre husdyrgjødsel i områder som kan være rammet av alvorlig forurensning. Klager på vedtakene som fattes av kommunene, kan adresseres Fylkesmannen (Miljøkrim). 6 Juristkontakt

7 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Felles trafikkregler i EU? Mer enn 1,6 millioner mennesker i EU kommer hvert år til skade i trafikken. Dersom antallet ikke minker innen 2005, vil Kommisjonen lage felles trafikkregler. Målsettingen er å halvere ulykkestilfellene innen Dette innebærer at hvert land skal skjerpe reglene for bl.a. sikkerhetsbelter, promillekjøring, hastighet og hvilebestemmelser for yrkessjåfører. Dette fremgår av et dokument i forbindelse med forslaget til ny europeisk transportpolitikk, som blir offentliggjort om kort tid (Politiken). Domstolsadministrasjonens styre oppnevnt Styret for den nye domstolsadministrasjonen er nå oppnevnt. Domstoladministrasjonen skal ligge i Trondheim og styret utgjør til sammen syv medlemmer. Kongen i statsråd har oppnevnt følgende medlemmer: Advokat Ingeborg Moen Borgerud, Oslo (leder) (Vara: Advokat Berit Reiss-Andersen, Oslo), justitiarius Erik Elstad, Bergen (Vara: Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy, Grimstad), lagdommar Kjersti Graver, Oslo (Vara: Lagmann Rune Fjeld, Bergen), konstituert generaladvokat Jørn Holme, Oslo (Vara: Advokat Svein Tømmerdal, Ålesund), konsulent Anne Begge kjønn i selskapets styre Nordmo, Kristiansand (Vara: Sorenskriver Gunnar Lind, Bodø). Stortinget valgte følgende medlemmer: Professor ved Samisk høgskole i Kautokeino Ole Henrik Magga, Kautokeino (Vara: Banksjef Oluf Arntsen, Kristiansand), førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Turid Moldenæs, Tromsø (Vara: Generalsekretær i Norges Døveforbund Ragna Berget Jørgensen, Bærum) (JussNett Avis). Eiendomsmegleren måtte betale erstatning til selgeren Megleren hadde opplyst til selger at det ikke var øvrige interessenter, og dette var avgjørende for at selger aksepterte inngitt bud. Gulating lagmannsrett fant, i motsetning til byretten, at megleren hadde opptrådt uaktsomt, idet det var andre aktuelle interessenter. Dette burde megler etter forholdene vært klar over og opplyst selger om. En av disse bød dagen etter kr ,- over det aksepterte bud. Notar Eiendom AS ble i lagmannsretten dømt til å betale erstatning med kr ,- til selgeren av boligeiendommen. Lagmannsretten kom også til at meglerforetakets krav på honorar skulle falle bort (JussNett Avis). I disse dager foregår et interessant utredningsarbeid, i blant annet arbeidslivets organisasjoner, for å utarbeide svar på et høringsbrev som gikk ut fra Barne- og familiedepartementet i sommer. Før 1. oktober skal det gis uttalelser til forslag om lovfestede regler om at begge kjønn skal være representert med et minste antall medlemmer, ca. 40 % av selskapets styre i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og statsforetak mv. (JussNett Avis). Tomtefeste til boliger foreslås avviklet Regjeringspartiet var uenig i deler av den nye tomtefesteloven, som stortingsflertallet vedtok i 1996 og endret etter omkamp i fjor, og som skal settes i kraft 1. januar Allerede før ikrafttredelsen foreslår regjeringen nå å avvikle hele ordningen med tomtefeste til bolighus. Regjeringen mener at tomtefesteordningen ikke har gode grunner for seg i dagens samfunn når det gjelder feste til boligformål, sier justisminister Hanne Harlem (Jussnett Avis). Juristkontakt

8 Siden sist Velger kvinnene bort lederjobber? Næringslivet trenger å rekruttere kvinnene som ressurs, også i lederstillinger. Men kvinneandelen i slike stillinger er fortsatt meget lav. Kan en årsak være at kvinnene velger annerledes? Og hva må i så fall næringslivet gjøre dersom de vil rekruttere kvinner til lederposisjoner? Dette er bakgrunnen for en undersøkelse Akademikerne gjennomfører nå i høst. Det er Akademikernes utvalg for privat sektor som har engasjert seg i problemstillingen. I august har det gått ut spørreskjema til 2000 Akademiker-medlemmer i privat sektor, primært jurister, siviløkonomer og sivilingeniører. Undersøkelsen omfatter både menn og kvinner. I neste omgang skal fem kvinner i lederstillinger og fem kvinner i mellomlederstillinger dybdeintervjues. Rapporten er ventet ferdig innen utgangen av november. Undersøkelsen er støttet av Statens nærings- og distriktsutviklingfond (SND) og gjennomføres av Fagbevegelsens Forskningssenter. Amnesty-seminar: Den internasjonale straffedomstolen Juristgruppen i Amnesty International Norge holder seminar om universell jurisdiksjon og Den internasjonale straffedomstolen betydning for norsk strafferettspleie 22. oktober kl på det gamle universitetet i Oslo sentrum, auditorium 14 i Vestbygningen. Blant temaene er Den internasjonale straffedomstolens vedtekter og gjennomføringen av disse, forholdet mellom nasjonal/internasjonal straffedomstol, rekkevidden av norsk straffelov i henhold til bl.a. folkemord og påtalemyndighetens oppfølging av krigsforbrytelser. I tillegg blir det paneldebatt. Seminaret er beregnet for politi- og påtalemyndighet, advokater, dommere, representanter for embetsverket, menneskerettighetsaktivister, politikere, studenter og andre interesserte. Påmelding ved betaling av kr 300 (støttemedl. kr 200, studenter kr 150) til kt nr , Amnesty International. Husk navn og arbeidsplass. Bindende påmelding. Trygve G. Nordby ny UDI-direktør Trygve G. Nordby (47) er konstituert som direktør i Utlendingsdirektoratet. Han har bred erfaring fra offentlig forvaltning, forretningsdrift og frivillige organisasjoner. Han er tidligere leder av Flyktningerådet. Nordby har erfaring fra sykehusadministrasjon og informasjonsvirksomhet i Nordland fylkeskommune, og som rådmann i Oppegård kommune. Videre har han vært med på oppbygging og ledelse av Kommuneforlaget. Fra 1990 til 1997 var han leder av Flyktningerådet. Han har også vært president i det internasjonale råd for frivillige organisasjoner. I det siste har han drevet norsk og internasjonal konsulentvirksomhet med særlig vekt på ledelse, politisk analyse, planlegging og evaluering, ifølge en pressemelding. Miljøopplysninger for en hver Retten til miljøopplysninger, er navnet på én av vårens lovforslag. Loven vil innebære at en hver har rett opplysninger om f.eks. hvilken lokalbedrift som forpester naboelven eller hvilket sprøytemiddel den lokale frukthandleren har brukt på eplene sine. Retten til miljøinformasjon ble nedfelt i Grunnloven i 1992 ( 110b) og er dessuten omtalt innen internasjonal miljørett. De 24 foreslåtte paragrafene i innstillingen omhandler bl.a. det offentliges ansvar for å besitte og formidle opplysninger, samt allmennhetens rett til å delta i beslutningsprosesser som omfatter utforming av regelverk, planer og programmer. Loven vil ikke bli straffehjemlet, men det legges til rette for en klagesystem (Miljøkrim). 8 Juristkontakt

9 Siden sist Økt vern for trusselrammede I kjølvannet av en rekke kvinnedrap og -sjikaner gjennom sommeren har et arbeidsutvalg nedsatt av departementet utarbeidet forslag til økt vern for trusselrammede. Nå kommer loven som skal gi truede personer ny identitet. Dette gjennomføres ved å gi et fingert personnummer, samtidig som navn og andre opplysninger endres i Folkeregisteret. Dagens system tillater kun Egenandel ved fri rettshjelp foreslås endret Justisdepartementet har i et høringsbrev nå i september foreslått at egenandelsordningen ved fri rettshjelp legges om slik at egenandelen skal innkreves av den advokaten som yter rettshjelpen. Grunnandelen foreslås satt lik den offentlige salærsatsen. Tilleggsandel betales bare ved fri sakførsel, og det innføres et tak lik 10 ganger timesatsen (JussNett Avis). adgang til kodebruk, som gir indikator på at opplysningene skal behandles i ulike grader av fortrolighet. Av de hundre tusen kvinnene som lever i forhold preget av vold, antas det at minst tusen av disse til enhver tid er på flukt. Med den nye loven får de adgang til å leve under falske fødselsnummer og personopplysninger. Anslagsvis vil dette kun gjelde personer (Politipost). Flere søker skattehjelp Stadig flere sliter med å forstå den norske skatteloven. Skattebetalerforeningen fikk i fjor rundt henvendelser fra folk som trenger skattehjelp. Det er en økning på drøyt 40 % de siste fem årene. De fleste henvendelsene er fra privatpersoner, men vi håndterer også bedriftsskatten. Folk lurer på nær sagt alt mulig, men boligskatten er et tema som ofte går igjen. Likeså er det en del pendlere som har spørsmål om reisefradrag og kostgodtgjørelse, sier adm. direktør Jan Syversen i Skattebetalerforeningen (Newswire). Endringer i grensene mellom domstolene Regjeringen vedtok i statsråd i dag å endre grensene mellom domstolene i Norge. Antall førsteinstansdomstoler reduseres fra 92 til 66. Justisdepartementet regner med at de første endringene trer i kraft første halvår neste år. Navnet på herreds- og byrettene skal også endres til Tingretter. Navneendringene skal også gjennomføres neste år (JussNett Avis). Slektsforskning og person opplysningsloven Slektsforskerne var vel blant de første som så mulighetene, og som tok i bruk PC, databaseprogrammer og Internett til sin virksomhet. Så lenge formålet er personlig eller privat, kommer det ikke inn under personopplysningsloven. Men hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme inn under lovens virkeområde (JussNett Avis). Utvidet ansvar for Økokrim Økokrim får utvidet ansvar for koordineringen av fagområdet natur og miljø, noe som innebærer tildeling av to nye årsverk (politiinspektør og politispesialist). Tidligere har landsdelene hatt ansvar for bl.a. kurs med fokus på miljøkriminalitet (G-47/95 pkt 7) og oppsyn med fly/helikopter i sin rolle som mellomliggende kontrollorgan for Justisdepartementet og politidistriktene. I tillegg har de spilt en viktig rolle som et uformelt faglig bindeledd mellom miljøkoordinatorer og miljøkontakter. Disse oppgavene overføres nå til Økokrim (Miljøkrim). Avkriminalisering av narkotika? Narkotikamisbrukere bør slippe straff for besittelse til eget bruk. Dette mener sjefen for Kristiansand byrett, justitiarius Ivar Oftedahl. Han begrunner resonnementet med at behandling fungerer bedre enn fengsel og straff, og tilføyer at det brukes uforholdsmessig mye tid på slike saker. Politi- og påtalemyndighet bør heller bruke ressursene på å avdekke bakmenn og de som står for import og omsetning av narkotika. Kriminalpolitikken som er ført på området, har ikke nådd de forventede resultater. Politidirektør Killengren er kritisk til utspillet og står fast på at man må markere ulovligheten av stoffmisbruk. Hun frykter at Oftedahls forslag vil bidra til å alminneliggjøre de nye stoffene i enda sterkere grad. Hun advarer mot en farlig utvikling, i likhet med riksadvokat Tor-Aksel Busch (VG). Juristkontakt

10 Ny kost i Utlendingsdirektoratet: Må lære oss å tåle uro og omstillinger Jeg er ikke interessert i å begrense diskusjonen til interne prosentsatser og effektiviseringsmål. Utlendingsdirektoratet må klare å behandle alle saker vi blir tildelt, med en behandlingstid som er human og uten å rokke ved rettssikkerheten. Så får de tillitsvalgte og ledelsen sammen finne ut hvordan vi skal klare dette ved å se på så vel våre egne rutiner som behovet for ressurser utenfra. Av Jan Lindgren Han er klar i sin målsetting, Trygve G. Nordby (47), den nye sjefen for Utlendingsdirektoratet (UDI). Men så er tydelige signaler en nødvendighet fra en institusjon som har vært utsatt for drøye doser kjeft over lang tid, både fra politisk hold og ikke minst media. Det har vært tøft å være ansatt her prøve å gjøre en god jobb. Og bedre ble det ikke da PricewaterhouseCoopers la frem sin kritiske rapport om UDIs drift tidligere i år. Nordbys forgjenger valgte å gå. Ingen politisk håndlanger Likevel vil ikke Nordby fremstille seg som noen ryddegutt: Det er gjort en god jobb her i huset, og det finnes en formidabel kompetanse her. Jeg kan langt på vei bygge videre på min forgjengers arbeid. Men hvilket oppdrag har du fra dine politiske overordnede? Vil du bli oppfattet som en håndlanger for detaljstyrende politiske aktører? Jeg er hentet inn til stillingen av politisk ledelse i departementet, som viser betydelig interesse for UDIs ledelse og drift. Vi arbeider jo innenfor et betent område som hele tiden trekker til seg oppmerksomhet utenfra. Men jeg har ikke fått noen bestilling på innvilgelsesprosent eller andre slike mål. Jeg er absolutt ikke noen håndlanger for politikerne og har ingen skjult agenda. Burde du ikke nå fronte direktoratet og sperre for innspill utenfra, slik at medarbeiderne får arbeidsro? Utlendingsdirektoratet er nødt til å være en urolig arbeidsplass. Vi kan aldri vite hvordan fremtiden blir, siden rammebetingelsene for vårt arbeid rundt i verden stadig endres. Derfor er det viktig å ha en organisasjon som tåler eksterne innspill, uro og omstillinger. Min oppgave blir nok heller å bidra til dette, mener den nye utlendingsdirektøren. Både kvalitet og kvantitet Rapporten fra PricewaterhouseCoopers om driften ved UDI sier at effektiviteten bør kunne økes med prosent. Er dette realistisk? Den prosentsatsen er for lav. Vår målsetting må være at vi klarer å behandle alle de sakene vi blir forelagt. Det er bare ett utlendingsdirektorat i Norge. Det vi ikke gjør, gjør heller ingen andre. Nordby forteller at direktoratet for tiden har en voldsom økning i antallet asylsøknader. Med dagens arbeidsform klarer vi bare å ta unna 20 prosent av de asylsøknadene som kommer inn i løpet av en uke. Da finner han det uakseptabelt å si at man bare skal øke andelen med én eller annen prosentsats. Oppgaven til UDI er å behandle alle søknadene innen rimelig tid. Men hvordan vil du takle konflikten mellom kvalitativ saksbehandling og kravet til høyere effektivitet? Vi kan ikke tillate oss å velge mellom disse. Rettssikkerhet er et absolutt krav i all vår saksbehandling, samtidig som tid er et kvalitetsaspekt i disse sakene. Det dreier seg om mennesker som venter, understreker den tidligere generalsekretæren i Flyktningerådet. Hva som er akseptabel behandlingstid, må vurderes objektivt, ikke ut fra vårt interne arbeidspress. Men den må uten tvil ned i forhold til dagens nivå. Beredskapssystemer Det er ikke vanskelig å være enig i disse intensjonene, men enten må antallet ansatte i UDI mangedobles, eller så må en 10 Juristkontakt

11 Utlendingsdirektoratet er Norges største enkeltstående arbeidsplass for jurister og en av de tøffeste, skal man vurdere ut fra all kritikk fra presse og politikere (Foto: Jan Lindgren). Den nye utlendingsdirektøren vil ikke diskutere hvor stor del av jobben direktoratet skal klare. De må klare alt, om det så innebærer at ressurser må hentes inn utenfra (Foto: Jan Lindgren). hardt presset stab tynes ytterligere? Vi har ikke under noen omstendighet råd til å holde en basisorganisasjon som tåler alle toppene av innkommende saker. Derfor må vi se på hvordan vi kan justere tempoet i arbeidet vårt etter behov, samtidig som vi bygger beredskapssystemer for perioder med store arbeidsmengder. Han påpeker at slike beredskapssystemer må omfatte både alternative interne arbeidsrutiner og muligheter for å hente inn eksterne ressurser. Det er ikke meningen at det skal drives rovdrift på direktoratets ansatte. Heller ikke må arbeidstopper på ett saksområde føre til at UDIs andre oppgaver forsømmes. Jeg bruker derfor all min tid nå i startfasen til å snakke med de ansatte og sette meg inn i forholdene rundt i huset. Sammen må vi finne løsninger på utfordringene, arbeide med holdningene til målsettingene. Og da kan vi ikke frede noen rammebetingelser. Bortsett fra at rettssikkerheten aldri må fravikes. Trygve G. Nordby mener ledelse og de tillitsvalgte må se på metoder, den enkeltes arbeidsform, kontroll og ledelse. Kan man jobbe annerledes eller "lurere"? Kanskje kan intervjutiden for hver asylsøker reduseres med støtte i den solide erfaringskompetansen medarbeiderne har? Arbeidsdelingen mellom politiet og oss er et annet område vi nå må se på. Sikre kompetansenivået Hvor mye klarer vi å dekke med egne ressurser? Spør Nordby. Når dette spørsmålet er besvart, vet vi hvor store ressurser vi må hente inn utenfra. Men vil ikke eksterne krefter mangle nødvendig erfaring og spesialkompetanse? Juristkontakt

12 Jo, her har vi en klar utfordring. Derfor må de eksterne ressursene organiseres som faste "reservetropper", slik at de stadig tilføres mer av vår interne kompetanse. Da slipper vi å gi dem grunnleggende kursing hver gang. Dessuten må vi basere oss på at våre egne folk hele tiden fungerer som veiledere. Det har vært diskutert hvorvidt den juridiske kompetansen kan erstattes i saksbehandlingen. Den nye UDI-sjefen vil ikke svare definitivt på dette, men understreker at direktoratet må ha en løpende diskusjon om nødvendigheten av å økonomisere med spesialkompetansen, også den juridiske. Han mener det viktige er å bruke juristene der man trenger dem mest. Må leve med politisk press Noe forenklet er det blitt hevdet at politikerne klager på direktoratets håndheving av et regelverk de selv har bygget opp. Dette til tross for at de ansatte, og juristene i særdeleshet, plikter å være lojale mot nettopp dette regelverket. De politiske kommentarene til UDIs virksomhet er dessuten ofte svært detaljorienterte og individualiserte. Dette følges gjerne opp av media. Føler du at det skytes på pianisten i stedet for komponisten? Politikernes rolle er å være både ombud og lovgivere. Det må vi leve med. Norsk innvandringspolitikk og -regelverk blir aldri godt nok. Politikerne har ingen mulighet til å følge opp de raske endringene i de internasjonale rammebetingelsene. Det vil dessuten alltid eksistere uenighet om hvordan regelverk og politikk skal forvaltes. Men jeg opplever at det har skjedd en modning og heving av kunnskapsnivået rundt flyktningespørsmål blant opinionsdannere og politikerne de siste årene, mener utlendingsdirektør Trygve G. Nordby. De ansatte i Utlendingsdirektoratet må ikke arbeide så mye at de blir utbrent, fastslår Trygve G. Nordby, men vi må se på om vi alle kan gjøre jobben vår på en "lurere" og mer effektiv måte (Foto: Jan Lindgren). NJ-tillitsvalgte i UDI: La oss få gjøre en skikkelig jobb! Det er tøft å jobbe under stort arbeidspress og samtidig møte kritikk mot sin egen arbeidsplass fra både media og politikere. Men mange av oss trives med jobben vår og er oppriktig engasjert i arbeidsområdet vårt. Vi ønsker å gjøre en god jobb for klientene våre. Av Jan Lindgren Slik beskrives Utlendingsdirektoratet som arbeidsplass av Eli Fryjordet og Rolf H. Anthonisen, tillitsvalgte for Norges Juristforbund på landets største enkeltstående arbeidssted for jurister. Hva slags forventninger har dere som tillitsvalgte til den nye direktøren? Vi håper han kan klare å gjøre noe med ressurssituasjonen og holde på kompetansen som finnes rundt i huset. 12 Juristkontakt

13 Antallet saker øker Hva er egentlig problemet for dere som arbeider i Utlendingsdirektoratet? Vår frustrasjon går først og fremst på at vi ikke har ressurser nok til å kombinere kvalitativ saksbehandling og tilstrekkelig effektivitet. Vi trenger flere, kompetente mennesker for å få muligheter til å gjøre en skikkelig jobb. Men rapporten fra PricewaterhouseCoopers sier at dere bør kunne bli 15 prosent mer effektive. Er ikke dette reelt? Den rapporten ble laget før antallet asylsøknader økte til det nivået vi nå har oppled en periode. Dessuten sier den at vi den gangen hadde ressurser nok til å dekke løpende saker, men ikke saker som lå på vent fra tidligere. De to tillitsvalgte forteller at direktoratet overtok ansvaret for intervjuer med asylsøkere i fjor, noe som har krevd store tidsressurser til å bygge opp ny spesialkompetanse. De siste månedene har tilgangen på søkere vokst voldsomt, slik at behandlingstiden nå er langt fra akseptabel. Den siste tiden har vi fått søknader i uken, og vi rekker ikke å intervjue halvparten av søkerne en gang. Forrige uke fikk vi 531 asylsøknader, mens vi rakk å intervjue 91 av søkerne. Rundt 1. september hadde vi allerede passert det antallet asylsøknader vi har fått ressurser til for hele året. Likevel klarer vi stort sett å holde unna for andre typer saker, sier Fryjordet og Anthonisen. Vi kan forstå noe av kritikken som rettes mot UDI. Vi har ikke alltid gjort jobben vår, ikke minst på grunn av konflikten mellom kvalitet og kvantitet. Fryjordet og Anthonisen understreker at saksbehandlerne ikke er spesielt strenge i sine fortolkninger av regelverket, selv om media gjerne fremstiller det slik. UDI legger noen premisser for saksbehandlingen, politikerne legger andre. En debatt om innvandringspolitikken er sunn, men kan gjøre det vanskelig for oss å tilfredsstille alle som er opptatt av dette fagområdet, sier de. Hva skal til for å bedre forholdene for både de ansatte og klientene? Vi ser at vi trenger en kombinasjon av mer ressurser og forenklede prosedyrer. Men ledelsen må forstå at det tar tid å omstille seg til nye prosedyrer. De NJ-tillitsvalgte, Eli Fryjordet og Rolf H. Anthonisen, legger også vekt på at spesialkompetansen i UDI i stor grad er bygget opp gjennom erfaring. Derfor er det svært viktig å sikre at de ansatte trives og blir i jobben. Det er de ansatte som faktisk bestemmer om kapasiteten og arbeidsforholdene er tilfredsstillende, hevder de to. Hvis ikke, velger de å finne seg en ny arbeidsplass. Forstår kritikken Kritikken mot Utlendingsdirektoratet har vært hard fra flere hold. Den har gått på både behandlingstid og konklusjonene i enkeltsaker. Eli Fryjordet og Rolf H. Anthonisen er tillitsvalgte for NJ i Utlendingsdirektoratet og opptatt av at bedriften må ta vare på all erfaringskompetansen som er bygget opp blant juristene i huset (Foto: Jan Lindgren). Juristkontakt

14 Mindre leilighet enn selgeren oppga: Ny metode for å beregne prisavslaget Boligkjøpere som oppdager at leiligheten er mindre enn hva som ble opplyst før kontrakten ble signert, mener seg naturlig nok berettiget til avslag i prisen. Men det er store variasjoner i domstolenes fastsettelse av prisreduksjonen ved arealmangel, siden disse ofte er bygget på subjektive skjønnsvurderinger. Artikkelforfatteren har utviklet en ny, objektiv metode for å bestemme arealets betydning for kjøpesummens størrelse. Av dr. ing. Joar Dalheim Media har i den senere tid fokusert på mangler og uriktige opplysninger i forbindelse med salg og kjøp av leiligheter. Spesielt har det vært mange saker hvor kjøper er blitt gitt uriktige opplysninger om leilighetens størrelse og dermed mener seg berettiget til prisavslag. En gjennomgang av domsavsigelser fra slike typer saker avdekker at størrelsen på prisavslagene i forhold til størrelsen på arealmangelen varierer betydelig. Fastsettelsen av prisavslag har i stor grad vært bygget på subjektive skjønnsvurderinger alene. Dette synes i hovedsak å skyldes at det ikke har vært mulig å fremskaffe objektiv informasjon om hvor mye arealet faktisk har betydd for kjøpesummen, sammenlignet med faktorer som beliggenhet, standard, antall rom osv. Her presenteres en ny og objektiv metode for å bestemme arealets betydning for kjøpesummen. Denne metodikken vil dermed kunne benyttes til å gi helt ny og vital informasjon ved fastsettelse av prisavslag i forbindelse med arealmangel. "Hvor mye mindre ville kjøper mest sannsynlig betalt for leiligheten dersom det faktiske arealet var kjent?" Part mot part i retten Det rettslige utgangspunkt for å fastslå om det foreligger arealsvikt finner man i avhendingsloven 3-3. Konsekvensen av at det foreligger mangel på grunn av arealsvikt er ofte prisavslag i medhold av avhendingsloven 4-12 (1), hvor det heter at det skal gis et "forholdsmessig prisavslag". Det rettslige aspektet knyttet til vilkåret for om det foreligger arealsvikt blir ikke behandlet her. Fokus rettes utelukkende mot den vurdering som skal gjøres når mangel i form av arealsvikt foreligger og det gjenstående spørsmål er hvor stort prisavslaget skal være. Standard prosedyre i hovedforhandlinger synes inntil nå å ha vært at selger hevder at man har "kjøpt det man har sett". Videre hevdes det at prisavslaget dermed skal være lik null, selv om man har sett et prospekt med uriktig areal og en verditakst som er basert på uriktig areal. Arealet tillegges i en slik påstand ingen betydning for kjøpesum. Kjøper på sin side vil typisk hevde at prisavslag skal være prosentvis lik arealmangel. Arealet tillegges i en slik påstand meget høy verdi. Faktum er imidlertid at ingen av disse to påstandene medfører riktighet. Begge er hypoteser og på ingen måte forankret i det reelle marked. Siden domstolene til nå ikke har hatt tilgang på annen informasjon enn disse to påstandene, har det ikke vært mulig for dommere å forankre sine prisavslag i det virkelige marked. Vanligvis velger dommere å legge seg på en forlikslinje, slik at prisavslaget lander noenlunde midt i mellom de to påstandene [1] [8], men det finnes også eksempler på at domstolene har valgt å vektlegge en av påstandene alene. 14 Juristkontakt

15 Markedsbasert vurdering Den nye metodikken som presenteres her, vil gi domstolene muligheten til å rådføre seg med markedet direkte. På den måten kan de finne frem til trendverdier for hva det aktuelle markedet faktisk har betalt for areal i forhold til andre faktorer. Denne informasjonen vil altså gi dommerne grunnlag for å kunne bestemme en trendverdi for prisavslagets størrelse som er forankret i det faktiske marked. Deretter er det opp til domstolene å gjøre sine skjønnsmessige vurderinger rundt trendverdien, men da basert på om det i den enkelte sak foreligger spesielle årsaker til at kjøper ved kontraktsinngåelse Joar Dalheim har utviklet en metode for vurdering av arealets betydning for markedsprisen på en leilighet. Dette gir domstolene en mulighet for objektiv fastsettelse av prisreduksjonen når kjøperen oppdager arealmangel i forhold til forhåndsinformasjonen. kunne forventes å fravike normalen i markedet, eller at den enkelte leilighet ved kontraktsinngåelse kunne forventes å avvike fra trendene i markedet. Ved å følge en slik prosedyre vil domstolene kunne oppnå to meget viktige effekter: For det første vil den enkelte dom som tilkjenner prisavslag kunne dokumenteres å være i samsvar med de rådende markedsverdier. For det andre vil de ulike domsavsigelsene lettere bli konsistente fra sak til sak, og man vil bedre kunne sikre en objektiv og rettferdig dom. Arealtyper har ulik pris Vurderingen av størrelsen på et prisavslag vil normalt basere seg på følgende spørsmål: Hvor mye mindre ville kjøper mest sannsynlig betalt for leiligheten dersom det faktiske arealet var kjent? Eller tilsvarende: Er det sannsynlig at selger har oppnådd høyere pris for leiligheten ved å oppgi større areal i markedsføringen? Rent intuitivt er det vel opplagt for de fleste av oss at areal betyr noe for prisen, men det blir straks vanskelig å skulle kunne si noe eksakt om hvor mye. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen er jo ikke konstant for alle størrelser leiligheter; den er høyere for små leiligheter enn for store. Dette skyldes blant annet at alle typer areal ikke har samme prisnivå alle leiligheter må for eksempel ha et bad og et kjøkken, og slike arealer viser seg å være dyrere enn for eksempel arealet på et soverom. Dette bidrar til at små leiligheter blir dyrere i forhold til størrelse enn store leiligheter. Av den grunn vil det være uriktig å gi prisavslag som er prosentvis lik arealmangelen. For å kunne bestemme et markedsriktig prisavslag, må man vite hvor mye kvadratmeterprisen faktisk har endret seg Juristkontakt

16 med areal i det aktuelle markedet. Dette må igjen basere seg på at andre faktorer som standard, beliggenhet, antall rom osv. holdes konstant. Dette kan man oppnå ved å gjøre en trendanalyse av kvadratmeterpriser fra et stort antall leiligheter med en noenlunde jevn fordeling av standard, beliggenhet, antall rom og alle andre faktorer som inngår i en prisvurdering. Ved å gjøre dette i et gitt marked, vil man fastsette en trendverdi som viser hvor mye kvadratmeterprisen i snitt endrer seg som funksjon av areal i det aktuelle marked. Den eneste usikkerheten knyttet til denne metodikken vil være knyttet til om antall observasjoner i datagrunnlaget er stort nok. Det er derfor ønskelig å inkludere data fra alle solgte leiligheter i et marked før man kan si noe helt sikkert om trendverdiene i markedet. Dersom det i praksis ikke er Figur 1: Trendverdier for leiligheter i Oslo 1997 mulig å innhente data fra alle solgte leiligheter, må man i alle fall sikre seg data fra et tilstrekkelig stort antall solgte leiligheter. For i det hele tatt å kunne si noe om trender i et marked bør man ha minimum 100 leiligheter i databasen. Dersom man ønsker pålitelige trendverdier, bør antallet leiligheter i databasen (som utgjør grunnlaget for trendverdiberegningene) helst overstige Areal målt mot andre faktorer Selve trendverdiberegningen utføres på standardisert måte, ikke ulik den metoden som benyttes ved trendverdiberegninger på Oslo Børs. Trendverdiene er faktiske verdier som representerer et gitt marked og vil ikke kunne påvirkes av skjønn fra personen som utfører beregningen. De samme trendverdiene kan også fremskaffes ved å benytte et standard dataprogram som analyserer en database med solgte leiligheter i et marked. Dette åpner derfor for økt bruk av objektivitet ved fastsettelse av prisavslag. Det er med andre ord mulig å fremskaffe objektive trendverdier for hva areal i snitt har betydd for prisen på leiligheter, gitt at alle andre faktorer er holdt konstant. Et viktig aspekt er imidlertid hvordan disse trendverdiene faktisk kan benyttes i praksis. I rene arealsvikt-saker er det utelukkende areal som er oppgitt feil. Faktorer som beliggenhet, standard, antall rom, boder og alle andre forhold er holdt utenom tvisten. Det impliserer at man må forsøke å svare på hvor mye verdien på den aktuelle leilighet endres ved å endre på Figur 2: Trendverdier for leiligheter på Oslo vest 1997 areal alene og beholde de andre faktorene konstante. Og det er akkurat dette trendverdiene gjør! Merk at trendverdien vil kun fortelle hvordan markedet som helhet har verdsatt areal. Den sier ikke noe om hvordan akkurat denne kjøperen eller denne leiligheten påvirkes av areal. Her må man fortsatt benytte seg av skjønnsvurderinger, noe som også er utgangspunktet etter avhendingsloven. Man må vurdere om det foreligger spesielle grunner til at akkurat denne kjøperen mest sannsynlig ikke ville ha fulgt trendene i markedet for øvrig. Eller om det foreligger spesielle særtrekk ved den aktuelle leiligheten som gjør at den mest sannsynlig ikke ville ha fulgt trendene i fra markedet. Uansett vil det være naturlig å forankre vurderingen av prisavslaget i trendverdien. Den vil pr. definisjon alltid representere det mest sannsynlige estimatet for prisavslag, gitt at ingen andre spesielle opplysninger foreligger. Dette er en meget viktig egenskap ved trendverdier som gjør at de bør benyttes som basis for utmålingen av prisavslag i domstolene. Og enda viktigere dersom det er betydelig avvik mellom trendverdiene fra domstolene og trendverdiene fra markedet, vil ikke prisavslagene fra domstolene kunne sies å være i samsvar med markedet. I enkeltsaker vil likevel alltid domstolene ha anledning til å fravike en trendverdi, men dersom man alltid ender opp på samme side av trendverdien, betyr det at det foreligger en konsekvent favorisering av ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: Internett: 16 Juristkontakt

17 enten selger eller kjøper. Og dette kan vel umulig være verken riktig eller ønskelig for domstolene i Norge? Uavhengig av prisnivå Det er viktig å merke seg at den nye metodikken gir trendverdier på et relativt nivå. Dette er sentralt i forståelsen av metodikkens nytteverdi. Trendverdiene viser for eksempel at i 1997 var markedet i Oslo villig til å betale omlag 16% mer for 20% større leilighet (tallene gjelder for leiligheter i størrelsen kvm). Gjennomsnittlig kvadratmeterpris basert på data fra Statistisk Sentralbyrå lå da på rundt kroner (se figur 1). På samme tid var gjennomsnittlig kvadratmeterpris på Oslo vest kroner (se figur 2). Men trendverdiene for Oslo vest viste at også her var markedet villige til å betale omlag 16% mer for 20% større leilighet. Dette viser at selv om presset på prisene er større på Oslo vest enn i Oslo for øvrig, er de relative trendene for arealets betydning de samme. Selv om kvadratmeterprisene altså er meget forskjellige i absoluttverdi. Dette betyr at den relative trendverdien i prinsippet kan benyttes på alle typer leiligheter i alle prisklasser, gitt at det eksisterer et datagrunnlag for å etablere trendverdier og at den aktuelle leiligheten kan sies å være en del av markedet som trendverdiene er beregnet fra og for. Men den kan ikke direkte benyttes til å si noe om trendverdier for andre faktorer enn areal, hvilket betyr at den, slik den i dag fremstår, ikke direkte kan benyttes til å gjøre prisvurderinger hvor flere faktorer enn areal vil variere. Merk også at den nye metodikken vil kunne benyttes både til å regne trendverdier for hele markedet og spesielle markedsnisjer. Trendverdier for 3-roms selveierleiligheter på Frogner i Oslo vil eksempelvis kunne fremskaffes med samme metodikk som benyttes for trendverdier for alle 2-roms borettslagsleiligheter i hele landet. Det eneste som kreves er at datagrunnlaget er tilstrekkelig stort til å gi pålitelige trendverdier. Mer objektivt enn fagpersoner Den nye metodikken er testet ut og validert på flere ulike leiligheter. Metodikken har vist seg å gi meget godt samsvar med vurderinger fra takstmenn, men vil likevel være mer objektiv ved bruk i en tvistesak, siden metodikken ikke gir grunnlag for bruk av skjønn i selve trendverdiberegningen. Dette vil være en stor fordel i forhold til dagens praksis, der partene gjerne stiller med hver sin fagperson (takstmann eller megler) som ofte, og til min forundring, spriker urimelig mye i sine vurderinger av arealets betydning. Byrettsdommer Ruth Anker Høyer konkluderte følgende om uttalelser fra medisinske fagpersoner i retten [9]: "Det retten likevel finner grunn til å stille spørsmål ved, er at de sakkyndiges vurderinger og skjønn nærmest uten unntak synes å falle ut til fordel for den part som har foreslått dem oppnevnt. Resultatet er at i stedet for å få veiledning fra medisinsk ekspertise i denne saken, har retten fått så sprikende rapporter og forklaringer fra de to sakkyndige, at retten ikke har fått den faglige assistanse som var forutsatt ved oppnevningen av de to nevrologene som rettsoppnevnte sakkyndige. Dette beklager retten". Det samme synes å være tilfelle ved sakkyndiges vurderinger i arealtvistesaker [8]. Deres skjønn synes å falle ut til fordel for den part som har foreslått dem oppnevnt. En trendverdi fra det faktiske marked er således mye bedre egnet til å forankre diskusjonen om prisavslagets størrelse enn råd fra partenes fagpersoner. Takstmenn og meglere vil imidlertid være nyttige rådgivere ved vurderingen av om det foreligger spesielle forhold hos kjøper eller ved leiligheten som tilsier at man bør fravike trendverdiene. De vil også være viktige bidragsytere i skjønnsvurderingen av hvor mye man bør fravike trendverdiene basert på slike spesielle forhold. Etter avhendingslovens intensjon Når det gjelder skjønnsvurderingen rundt trendverdiene, er det særdeles viktig at de argumentene som benyttes til å fravike disse, er knyttet direkte til kjøper eller den aktuelle leilighet. Generiske argumenter som "det finnes alltid en som vil betale mer" eller "kjøperen angrer kjøpet og ser muligheten til en lottogevinst" bør ikke bli akseptert av domstolene. Dette ville medføre at slike argumenter kunne bli benyttet i enhver hovedforhandling med det resultat at trendverdien fra domstolene ville bli forskjellige fra trendverdiene i markedet de skulle representere. Ethvert argument som skal kunne benyttes til å fravike trendverdien, må derfor spesifikt kunne knyttes direkte til kjøper eller leilighet ved kontraktsinngåelse. Vi har sett at domstolenes fastsettelse av prisavslag frem til nå har vært basert på påstander som ikke har kunnet dokumenteres å ha noen direkte forankring til markedet. Prisavslagenes størrelse er dermed blitt forbundet med betydelig usikkerhet. Den nye metoden kan nå fremskaffe markedets trendverdier og disse kan dermed benyttes som utgangspunkt for en skjønnsvurdering av prisavslagets størrelse. På den måten vil dommene kunne bli direkte forankret i det virkelige marked. Dersom trendverdiene fra domstolene ikke samsvarer med trendverdiene fra det reelle markedet, kan dommene ikke hevdes å være i medhold av avhendingslovens hovedregel om "forholdsmessig prisavslag". Dette må i så fall sees på som et klart signal om at noe er alvorlig galt, og mer informasjon fra markedet vil være påkrevet. Den nye metodikken er et objektivt og effektivt verktøy for å sikre at vital informasjon om markedet kan bringes inn i domstolene og dermed sikre at disse kan dokumentere å operere i samsvar med markedet og avhendingslovens 4-12 (1). Referanser: [1] Oslo byrett Dom A/33 [2] Eidsivating lagmannsrett Dom LE [3] Gulating lagmannsrett Dom LG [4] Midt-Trøndelag herredsrett Dom A [5] Ytre Follo herredsrett RG 1999 s 442 RG [6] Borgarting lagmannsrett Dom LB [7] Skien og Porsgrunn byrett Dom A/03 [8] Oslo byrett Dom A/83 [9] Dagbladet, 20. desember 2000 Juristkontakt

18 Konferansen 2001 Legal Solutions Europe: IT in the 21 st Century Law firm IT som verktøy for juridiske tjenester i det 21. århundre var tema for konferansen 2001 Legal Solutions Europe i den Haag i Nederland i midten av september. Gjennom foredrag, workshops og en leverandørutstilling ble fokus rettet mot fremtidens juridiske tjenesteformidling. Den "interaktive advokaten" Bjørn Kvernberg fra Stavanger var på plass og rapporterer entusiastisk til Juristkontakts lesere. Av advokat Bjørn Kvernberg Advokatfirma Kvernberg M.N.A Opplegget for konferansen 2001 Legal Solutions Europe var imponerende. Foredragsholderne holdt noe varierende standard, men de fleste ga sine tilhørere et stort utbytte. Spesielt positivt var det at utstillingen ikke bare besto av "dippedutter" av teknisk karakter. Her var forvaltning og bruk av kunnskap (Knowledge Management) satt i sentrum på en engasjerende måte. Arrangøren Ark-group hadde sørget for en solid informasjonspakke for de besøkende, både i form av informasjonsmateriell og nettstedet Her er det er også mulig å hente ut interessant informasjon for dem som ikke fikk anledning til å besøke konferansen. I tillegg til å arrangere internasjonale konferanser og utstillinger står Ark-group bl.a. for utgivelsen av magasinet Managing Partner og har sitt hovedfokus på strategier og teknikker for drift og forvaltning av kunnskap. Fokus på forretningsutvikling Blant foredragene på konferansen vil jeg særlig trekke frem David H. Maister som tok for seg "Det å møte utfordringene med IT i det 21. århundre for tilbydere av juridiske tjenester". Hoveddelen av innlegget ble viet advokatkontorenes virksomhet, som han mener står advokatkontorene foran store utfordringer i tiden som kommer. Dette tilskrev han ikke først og fremst IT-utviklingen. Han var mer bekymret for at juristene var de desidert dårligste av alle serviceyrker til å sette fokus på og drive forretningsutvikling. Maister fikk en engasjert sal til å akseptere mange av de observasjoner, vurderinger og konklusjoner han presenterte. Jeg tror det er vel anvendt tid for oss som driver juridiske tjenester, å se nærmere på hans budskap. David H. Maister antas å være verdens ledende autoritet på området drift av profesjonelle servicefirma. Han har bl.a. en doktorgrad i business administration fra Harvard Business School. I over 20 år har han utført undersøkelser og rådgivning innen et bredt spekter av serviceyrker. Hans innspill blir ikke mindre verdt når stadig flere ser ut til å mene at de forretningsmodeller som anvendes i profesjonelle servicefirma, kommer til å dominere framtidens forretningsutvikling også innenfor administrasjon og industri. David H. Maister tirret nok på seg enkelte advokater i salen da han påsto at standen var dårligste gutt i klassen når det gjaldt forretningsutvikling (Foto: Bjørn Kvernberg). 18 Juristkontakt

19 Maister åpnet med utsagnet: "IT er irrelevant for juridiske tjenesteytere". Hans poeng er at man også ved bruk av IT må ha hovedfokus på hva man virkelig driver med og hvem man er. Han sa blant annet: "De fleste profesjonelle rådgivningsfirma har ikke noe annet å selge enn sine mennesker. Der er ingen maskiner som får deg ut av trøbbel og holder produksjonen oppe. Så enten man som firma snakker om å betjene kunder og klienter, eller tiltrekke seg og beholde ansatte, ender du opp med én kritisk faktor; hva er det som gjør folk Spektakulære stands på konferansesenteret i den Haag viste det siste i kommunikasjonsløsninger for leverandører av juridiske tjenester (Foto: Bjørn Kvernberg). funksjonelle? Dette er spesielt vanskelig fordi svært få av oss har lært noe om disse tema". Firma foran enkeltpersoner Her hadde han for øvrig spesielle stikkpiller til oss advokater: Vi er for snille med hverandre, og vi stiller for få krav til forretningsuvikling. Vi prioriterer det heller ikke. Han spurte: "Har noen av dere hørt at en partner har fått sparken i et advokatfirma?" Det var visst ingen som hadde hørt om det. Dette mener han viser at advokatene ikke er dristige nok med hensyn til å reise spørsmål om utvikling, nytenkning, tilpasning, læring m.m. på agendaen. Han tok et eksempel fra et meget kjent og stort konsulentfirma, der lederen var en aldeles utmerket person og som hadde bidratt til stor positiv vekst over lang tid. Et av firmaets helt sentrale forretningskjennetegn var at alle ansatte arbeidet gjennom "teamwork". Så hadde lederen etter hvert selv gått over til å operere som "lonely wolf". De andre partnerne ville gjerne at han skulle fortsette, men forlangte at han selv bestemte seg for om han ville gå tilbake til å være teamworker. Han valgte å slutte. Dette mente Maister viste at firmaet hadde evne til å gjennomføre sin grunnleggende forretningsfilosofi og holde fast på den, framfor å innrette seg etter lederens egen forandring. Nøkkelfaktorer innen tjenesteyting Maister trakk fram interessante observasjoner fra undersøkelse han hadde gjennomført i 139 ulike servicefirma. Den var basert på svar fra 29 selskap i 15 land med 28 ulike tjenester. Temaet var å finne ut noe om relasjonene mellom ansattes holdninger og prestasjoner og økonomisk resultat. Undersøkelsen viste at blant 74 tema ble følgende ansett som viktigste nøkkelfaktorer, uavhengig av land, firmaet størrelse eller tjenesteområde: I vårt firma behandler folk andre mennesker med respekt. Vi har ikke rom for mennesker som setter sin egen agenda foran klientens eller kontorets interesser. Vi ikke bare oppfordrer, men forutsetter at alle kontinuerlig er interessert i å lære og utvikle nye egenskaper. Kundetilfredshet er topp prioritet i vårt firma. Vi investerer en betydelig mengde tid i ting som først vil kaste av seg i framtiden. Teamworkers blir vinnere Maister redegjorde også for at et firma normalt har tre kategorier utøvere: Dynamoer, cruisere og tapere. Dynamoene er de som i størst grad påvirker forretningsutviklingen. Det viktige kjennetegn på disse mennesker i dag og framover er at disse kontinuerlig er villig til å lære nytt. Han var helt kategorisk på at det er "the teamworkers" som er framtidens vinnere. Maister ba oss også ta stilling til noen kjernespørsmål, der vi skulle fordele prosentandeler på tre utsagn. Salen satte noen prosenter som ikke tydet på veldig god trimming av egen arbeidssituasjon eller organisasjon. Om arbeidet ditt: Jeg elsker det. Jeg kan tåle det. Jeg ønsker at jeg ikke trengte gjøre dette. Om klientene dine: Jeg liker disse menneskene, og det de arbeider med interesserer meg. Jeg kan tåle disse menneskene. Jeg ønsker at jeg ikke trengte å forholde meg til mennesker som dette. Adressatene for disse problemstillinger var utøvere i alle nivå. Det var likevel ikke tvil om at Maister mente de største utfordringene lå på de erfarne/partnere. Hans budskap var at man må lære seg å bruke sine egne ressurser kritisk mot det man trives med og det man duger til. Det gjelder både i forhold til sak og person. Den tiltrodde rådgiver Til slutt vil jeg trekke fram hva Maister framhevet som kjennetegn på en tiltrodd rådgiver: Fokus på klienten framfor seg selv. Ha nok selvkontroll til å høre etter uten forhåndsdømming. Ha nok nysgjerrighet til å stille spørsmål uten å forvente et svar. Ha vilje til å se seg selv og klienten i samme båt. Være levende opptatt av konkurransedyktighet ikke rettet mot konkurrentene, men kontinuerlig å søke etter nye måter å være til større hjelp for klientene. Juristkontakt

20 Utfordrende om KM Joost Breuker er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Amsterdam. Hans område er "computer science & law". Hans fokus er for tiden metoder for bygging av kunnskapsbaserte systemer og Knowledge Management (KM), herunder verktøy for problemløsning, for juridiske vurderinger, intelligent hjelp og veivisere. Noe konferansens utstilling også i stor grad fokuserte på. Breukers innlegg hadde tittelen "The use of core ontologies in managing legal knowledge and information". Ontologier er definert som læren om væremåter, altså sammensetningen av eksistens. Han valgte først å sette fokus på hva en juridisk kilde var; en sammensetning av ord med distinkt betydning. Disse ordene må systematiseres, finnes og anvendes mot spesielle oppgaver. Spesielle utfordringer oppstår når man skal integrere vurderinger, forklaringer og konklusjoner. Lenger enn dette skal jeg ikke våge meg å gå inn på dette vanskelige og kanskje litt abstrakte tema. Det var imidlertid interessant å merke seg at både elektronisk arkitektur og funksjonalitet må utvikles for å få et kunnskapssystem til å virke skikkelig. For KM bør man utarbeide systemer som både er prosess- og produktorientert. Det er et møysommelig arbeid og stiller spesielt store krav til vedlikehold og oppdateringer. Må på nettet Andrew Levison er sjef for London- og Europakontoret for Baker Robbins & Co, et velrennomert IT-konsulentfirma som bl.a. arbeider mye for leverandører av juridiske tjenester. Han er ansett som IT-eksperten innen det juridiske området. Levison tok i sitt innlegg opp "Utvikling av portaler for det moderne advokatfirma". Her ble eksisterende situasjon satt opp mot antatte behov og muligheter. Et hovedelement i hans redegjørelse er at man må gjøre en vurdering av hva portalens innhold skal være. Mange synes å overse det, samtidig som behovet er økende med antall web-sider og nye muligheter. Skal man bare lage en reklameside slik de fleste hittil har gjort eller skal siden også ha dynamiske egenskaper? Det vil si at kunder/klienter kan hente ned stoff og produkter selv. Det ble blant annet stilt spørsmål om hva kundene skal ha tilgang til på sidene og hvor langt man skal gå i å la kunden se inn i tjenesteyterens arbeid og prosesser. Utvikling av dynamiske sider vil forutsette at man også tenker nytt når det gjelder prising av tjenester, og at man anvender rett teknologi for betaling. Levison var helt kategorisk på at de som vil vinne kampen i framtiden, må ha et samarbeid med sine klienter over nettsidene. Kommunikasjonskanaler endrer seg over tid, og elektronisk kommunikasjon vil dominere i kombinasjoner av s, intranet, web-sider og ip-telefoni. Videre var det tydelig at den som makter å utvikle sider som hjelpemiddel for læring, ville gjøre web-sidene interessante. Slipp til klientene Personlig har jeg stor tro på nettopp utvikling av beskyttede sider for klientene (enten gjennom web eller et intranet med passord). De dokumenter, veivisere, informasjon, "case-studies" m.v. man gjør for kunden, kan gjøres tilgjengelig gjennom slike system. Det har den praktiske siden at kunden kan plukke ned hjelp fra en hvilken som helst datamaskin med nettilgang. Mange advokater vil nok mene at dette ikke kan gjelde for advokater. Men det er nok for advokater som tjenesteytere flest, at kunden gjerne vil at vi skal jobbe på samme måte som de selv gjør. Jeg har også meget stor tro på at læring, både for oss jurister selv og kundene, er noe nettet har spesielle forutsetninger for å bli brukt til i framtiden. Levison framholdt også at utviklingen av portalen kan synliggjøre de forretningsmessige mål, både mot kunde og internt i bedriften. Man kan oppnå høyere effektivitet, man kan synliggjøre innovasjon, forkorte saksbehandlingstid, øke administrativ risikokontroll og øke omsetning og relasjoner i forholdet til eksisterende klienter. Dessuten kan man synliggjøre firmaets varemerke i kombinasjon med teknologien. Levison hadde noen nøkkeltema som man burde overveie: Hva slags forretningsutvikling skal man legge til grunn for eget firma? Vil firmaet overveie ikke-tradisjonell fastsettelse av priser for tjenestene (salær) når portaler benyttes? Hvor "langt inn i saksmappen" skal klienter ha tilgang? Hvem skal styre portalen advokaten eller klienten? Skal man gjøre begge deler; altså at advokaten lar deler av sine tjenester integrere i andres portaler? Hvor sømløs skal advokatens "desktop" være? Alle programmer styrt gjennom portalprogram? Støtter firmakulturen en utradisjonell utvikling? Skal man integrere klienten i planleggingen av portalen? Engasjerende utstilling Konferansens utstilling holdt til i et stort vrimleområde. Utstillerne hadde satt opp egne stands med reklame, online og offline datautstyr, der de gikk gjennom sine dataprogrammer og viste hvordan disse var bygget opp og skulle brukes. Jeg vil spesielt trekke frem e-law forum for inhouse lawyers, et selskap som driver formidling av bedrifters behov for juridiske tjenester. Selskapet var spesielt interessert i å komme i kontakt med ansatte advokater i større selskap, som også benyttet eksterne rådgivere. Slike selskap kan registrere seg på nettsidene og vil kunne legge ut anbudsinnbydelser på oppgaver man ønsker bud på fra eksterne advokater. Advokatene kan også registrere seg som interesserte budgivere. Partene får bare tilgang til hverandre gjennom kommunikasjon gjennom e-law forum. De hjelper så til å "matche" samarbeidspartnere. Sin inntekt henter firmaet fra de prosjekt som gjennomføres ved å kreve 2 % av oppdragsgiveren (altså ikke fra advokaten). Det er kostnadsfritt å registrere seg. Mer informasjon på Personlig har jeg sett flere slike konsept som dette, også utenfor de juridiske tjenester. Flere firma hadde løsninger for saksbehandling; noen svært sofistikerte. Her nevner jeg: Juristkontakt

21 Euro Info Tildeling av offentlige kontrakter: Høyesterett fastslår erstatningsansvar for saksbehandlingsfeil Høyesterett har i dom av 30. august 2001 (sak nr. 2000/1135) avgjort en anbudssak, den såkalte "Nucleus"-dommen. Her fastslår Høyesterett at grove og tilregnelige saksbehandlingsfeil medfører erstatningsansvar for positiv kontraktsinteresse i forhold til skadelidende leverandør. Leverandøren må på sin side kunne godtgjøre med rimelig klarhet og sannsynlighet at vedkommende ville ha vunnet kontrakten dersom feilen ikke var begått. Dommen er enstemmig og har ført til avklaring i spørsmålet om positiv kontraktsinteresse for norsk retts vedkommende. Saken gjaldt Møre og Romsdal fylkeskommunes utlysing av en begrenset anbudskonkurranse på arkitekttjenester ved utbygging av et psykiatrisk senter ved Sentralsykehuset i Møre og Romsdal. Tre anbydere deltok i konkurransen, blant disse en gruppering av syv arkitekter samlet under betegnelsen "Nucleus". Fire saksbehandlingsfeil ble påstått: 1) Innføring av kostnadstak på kr ,- i fase 1. 2) Dette i tillegg til kr ,- i reisekostnader for byggherre i fase 2. 3) Bruk av referanser som utvelgelseskriterium både i prekvalifiseringsfasen og ved tildeling av anbud. 4) Bruk av geografisk nærhet som kriterium for tildeling av anbud. Høyesterett la til grunn at det var gjort flere feil under saksbehandlingen, men godtok ikke forbigått anbyders anførsler på alle punkter. Forskjellsbehandling av anbydere Anbudsgrunnlaget ga deltakerne rett til betaling for utført prosjekteringsarbeid, men satte begrensning i timepris og timeantall med 300 som tak. Oppdragsgiver hadde under befaringen fremhevet at denne begrensningen var sentral i konkurransen. Det ble gjort en reduksjon i denne posten for én av anbyderne, med henvisning til at aktuelle avklaringer kunne skje innad hos oppdragsgiver. Høyesterett anser dette som forskjellsbehandling av anbyderne når slik endring ble tillatt for bare én av dem. Realiteten var at denne anbyderen fikk adgang til å endre anbudssummen på et tidspunkt da konkurrentenes priser var kjent. Denne delen av dommen er i tråd med det som blir ansett som Av advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO god anbudsskikk og prinsippet om likebehandling etter EØSreglene. Høyesterett finner det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om påplussingen av kr ,- på anbudssummen var i strid med regelverket, da summen ikke under noen omstendighet vil være avgjørende for saken. Juristkontakt

22 I konflikt med kommisjonen Anførselen om at anbydernes kvalifikasjoner var blitt vektlagt, både ved prekvalifisering og senere tildeling, ble ikke tatt til følge. Høyesterett uttaler at anbyderne på dette punkt var likestilte, og det kunne derfor ikke hatt noe å si for resultatet at dette momentet ble vektlagt også ved tildelingen. Det spørsmål som førstvoterende dessverre unngår, er et meget aktuelt spørsmål. EU-kommisjonen har gjentatte ganger påpekt feil i anbudspraksis hos oppdragsgivere i forbindelse med bruk og vektleggelse av kvalifikasjoner og tildelingskriterier. Den omtaler dette som ett av de sentrale tema i sin "Grønnbok" fra Kommisjonen stiller strenge krav til å skille mellom disse to stadier og de typer kriterier som stilles opp. Det er blitt hevdet at de strenge kravene på dette området volder særlige vanskeligheter ved såkalte "soft-tjenester", som i Nucleus-saken med arkitekt- og rådgivende tjenester. Ordlyden i de tre anskaffelsesdirektivene for vare-, tjeneste- og bygge- og anleggssektoren er identiske. Derfor burde ingenting tilsi at de skal fortolkes forskjellig. Rettspraksis fra EF-domstolen peker også i samme retning (se sak C-31/87 Beentjes, premiss 16 og 17). Når en kandidat er kvalifisert og funnet egnet til å konkurrere om kontrakten, skal han ikke kvalifiseres på nytt i tildelingsfasen hvor det er selve ytelsen (produkt/tjeneste) som skal vurderes. Uten hjemmel for geografi Til slutt var det lagt vekt på at Tom Ottar hadde en geografisk tilknytning til utbyggingsstedet. Høyesterett er av den oppfatning at det ikke er hjemmel for å legge vekt på en slik tilknytning, og at fylkeskommunen, ved å legge vekt på dette, hadde brutt likebehandlingsprinsippet i 5. Det er ikke vanskelig å slutte seg til en slik avgjørelse. Geografisk tilhørighet er ikke i seg selv alltid et usaklig kriterium. Men dersom et slikt kriterium skal vektlegges i en anbudsbehandling, må oppdragsgiver godtgjøre at det er saklig i relasjon til vedkommende oppdrag å vektlegge det. Høyesterett kommer til at fylkeskommunen har gjort vesentlige feil. Det uttales at det ikke var tale om feiltolkning av innfløkte regler eller feil vurdering av vanskelige faktiske forhold. Tvert imot var det tale om brudd på sentrale og grunnleggende prinsipper, og det var ikke bare snakk om én, men flere feil. Når det gjelder årsakssammenheng, er heller ikke Høyesterett særlig i tvil. Her uttales det at uten de omtalte saksbehandlingsfeil, er det klart mest sannsynlig at Nucleus 22 Juristkontakt

23 ville ha fått oppdraget. Nucleus hadde et vesentlig lavere anbud enn Tom Ottar; det var lagt til grunn av bygge- og vedlikeholdsavdelingen at de to sto likt på andre punkter enn selve anbudssummen. Grunnlag for erstatning Spørsmålet som er det mest interessante, blir så om den klanderverdige handlemåten gjør at Nucleus kan kreve skadeserstatning ut fra den positive kontraktsinteresse, altså erstatning for tapt fortjeneste (kontraktstapet). Førstvoterende redegjør for utviklingen på dette felt og understreker at det etter EØS-reglene i større grad enn tidligere er styrt ved lov og forskrift hvem som skal få tildelt bygge- og anleggsoppdrag fra offentlige organ og fra en del som ivaretar offentlige interesser. Videre peker førstvoterende på enkelte viktige hovedsynspunkter: En tildeling er regelbundet og skal skje etter rettslige normer, selv om prinsippet om beste anbud stadig gir rom for skjønn. Dette betyr at oppdragsgivers frie valg er vesentlig innskrenket. En økt regelstyring vil naturlig lede til at det blir spørsmål om sanksjoner for brudd mot regelverket. Førstvoterende drøfter så en motforestilling til et slikt ansvar, nemlig dels at en slik erstatningsregel kan skape nye tvister og dels at ansvaret ikke står i forhold til de feil som er gjort. Disse synspunkter avviser førstvoterende med henvisning til de særlige hensyn innen anbudsretten. Hensynet til effektivisering av rettsreglene må stå sentralt. I dette tilfellet vil negativ kontraktsinteresse ofte være lite tjenlig, da det er snakk om små summer, slik at en anbyder ikke uten videre vil se seg tjent med å reise et slikt krav. Forutsetter vesentlige feil Videre påpeker førstvoterende at erstatningsansvar kun for negativ kontraktsinteresse ikke vil virke forebyggende. Til slutt gis det uttrykk for det som er lagt til grunn som en viktig forutsetning for anbudsretten i den nye lov om offentlige anskaffelser, lov av 16. juli 1999 nr. 69, at regelverket skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. Med henvisning til anbudsrettens særtrekk peker førstvoterende deretter på en nærmere kvalifisering for at en anbyder skal kunne kreve slik erstatning. Det må i utgangspunktet dreie seg om vesentlige feil. Det må være et visst rom for feil ved vurdering av anbud, både med hensyn til det faktiske grunnlag og forståelsen av regelverket. I denne vurderingen må det tas hensyn til feilens størrelse, hva slags feil og hvor mye oppdragsgiveren er å klandre. Det som ikke vurderes, men som hadde vært av interesse å få klarlagt, er hvilken betydning EØS-rettens sterke vektlegging av effektivitetshensynet bak håndhevelsesdirektivene bør tillegges. Høyesterett strammer til beviskravet for årsakssammenheng, sammenholdt med vanlige beviskrav. Det uttales at det ofte vil være vanskelig å si om en feil har spilt inn ved avgjørelsen. Det må kreves at anbyder med klar sannsynlighetsovervekt viser at oppdraget ville ha gått til vedkommende. Legger listen for høyt Professor Kai Krüger uttaler etter min mening med rette i en kommende artikkel i svenske Juridiskt Tidsskrift under tittelen "Erstatningsansvar for saksbehandlingsfeil ved tildeling av offentlige kontrakter særlig om erstatning for kontraktstap": Ved dette oppstår en viss forskjell i forhold til det som Høyesterett uttalte i "Firesafe"-dommen fra 1997 vedrørende negativ kontraktsinteresse, nemlig at det ikke "...bør stilles strenge krav til årsakssammenheng for å utløse erstatningsplikt ved klare feil". Dette ble uttalt i en kontekst der alminnelige erstatningsregler forutsetningsvis skulle legges til grunn, "...men slik at disse tillempes de særlige hensyn som gjør seg gjeldende innen anbudsretten" (s. 577). Hensyn som altså for negativ kontraktsinteresse tilsa lempeligere årsakskrav. Det førstvoterende uttaler i "Nucleus" virker ikke fullt ut overbevisende. Ett er at man i norsk erstatningsrettslig teori har slått til lyd for at skadevolder i større grad enn på andre punkter bør ha en bevisbyrde i saker om hypotetiske hendelsesforløp, dvs. nettopp betraktninger av den type som foreligger i anbudssakene, når forbigått anbyder hevder at han har mistet kontrakten på grunn av den eller de utviste feil. Nygaard argumenterer for en slik betraktelsesmåte. Alternativet til å legge bevisbyrden på saksøker, slik førstvoterende gjør, er ikke å legge den "omvendte" bevisbyrde på ansvarssubjektet, slik dommen kan leses. Forutsetter man nemlig at vilkår i "gruppe én" foreligger, nemlig kvalifisert subjektivt ansvarsgrunnlag i form av vesentlige feil og høy grad av klanderverdighet, er det vanskelig å godta at noe annet enn vanlig sannsynlighets overvekt bør holde for å kvalifisere til erstatningsansvar. Iallfall kan en slik løsning forfektes ut fra anbudsdirektivenes effektivitetsgrunnsetning. På dette punkt legger 2001-dommen muligens listen for høyt. Høyesteretts vurderinger leder til at fylkeskommunen i denne saken måtte erstatte den positive kontraktsinteresse. Juristkontakt

24 Aulaforum 2001: Konsesjonsreglene annerledeslandets evige EØS-pine Tradisjonen tro gikk Aulaforum av stabelen i kjølvannet av årets Justival ved Universitetet i Oslo. 150 praktikere og vel så mange entusiastiske studenter var møtt opp for å høre hvordan norske konsesjonsregler betraktes i forhold til EØS-avtalens regelverk. Av Hanne I. Akselsen Det er en kjent sak at EØS-avtalen har lagt en del bånd på nasjonal lovgivning og forvaltning. Hva innebærer dette for norsk næringslivsrett og statlig styring? Hvor langt kan norsk rammelovgivning gå i å regulere hvem som får drive næringsvirksomhet og hvordan de kan gjøre det? Er de norske statsstøtteformene legitime i internasjonal sammenheng? Tematikken for Aulaforum 2001 var kompleks, noe arrangementet også bar preg av. Begynte med naturressursene Advokat Stephan Jervell, partner og påtroppende prosedyreleder i Wiersholm, Mellbye & Bech, var første mann på talerstolen. Med sin spesialkompetanse innen EU/EØS-rett lanserte han påstanden om at frykt for "filialisering" og for å miste herredømmet over naturressursene er hovedgrunnlaget for norske konsesjonsregler. Som historisk bakgrunn nevnte han Statsborgerrettoven (1888) og utlendingers adgang til å kjøpe vannkraft (1900). Oppmerksomheten flyttet seg gradvis fra naturvern mot vern av norsk næringsliv. Målet var å hindre utlendinger i å kjøpe fast eiendom (og dermed bedrifter) i Norge. Tanken ble befestet i stadig nye konsesjonsordninger. Særlig sentrale var Industrikonsesjonsloven, Vannkraftsloven og Fiskeoppdrettsloven. Året 1994 ble en milepæl; da ble reell og skjult diskriminering forbudt. Opprettholder reglene likevel diskriminering? Har EØS gitt diskrimineringsforbud eller restriksjonsforbud? EF-domstolens senere avgjørelser (Vekterdommen mot Belgia og Scientologidommen mot Frankrike) kan tyde på at restriksjonsforbudet er gjeldende. Dette kan, ifølge Jervell, gi uante konsekvenser, da spørsmålet kun blir hvorvidt man har en hindring for å etablere. Er f.eks. Fiskeoppdrettslovens 6 om "lokal tilknytning" lovlig etter EØS-avtalen? Den grunnleggende norske holdningen har vært at "lokal tilknytning" er et premiss. Dette er forskjellsbehandlende, men er det ulovlig? Ervervsloven av 1994 ble utpekt som et annet aktuelt rettsområde som granskes av ESA. Fokus blir rettet mot 16 og 17 om "allmenne hensyn" som et slags unntak fra at erverv skal godkjennes. Problemstillingen her er hvorvidt loven skaper uforutsigbarhet og manglende rettssikkerhet, i strid med bestemmelsen om fri etableringsrett. Hva som skjer dersom regelverket tas i bruk, henger i luften, i følge Jervell. Industrikonsesjonsloven er det mest aktuelle lovområdet, bl.a. fordi vannfallsbruk krever konsesjon for alle andre enn Staten. Private kan "under særlige omstendigheter" få konsesjon, men hjemfallsrett skjer etter 60 år. Spørsmålet er hvorvidt energisektoren faller inn under EØS, og om hjemfallsretten kan medføre ulovlig forskjellsbehandling. I de tilfeller offentlige kjøpere er mer attraktive, spekuleres det i om det foregår skjult statsstøtte, som er forbudt. I denne 24 Juristkontakt

25 sammenheng kommenterte Stephan Jervell at 80% av vannfallene eies av det offentlige i dag. Konklusjonen, så vel som utfallet, er vanskelig å komme frem til, slo Jervell fast, og forklarte med det hvorfor foredraget stort sett gikk med til å belyse aktuelle spørsmål. Han avsluttet med å påpeke av en konflikt i Sampo-saken mellom ESA og Norge kan havne hos EFTA-domstolen. Finansnæringen har et ikke-diskriminerende regelverk i prinsippet, men praksis er noe ganske annet. Flernasjonal styring i form av EØS-områdets næringslivsrett kommer stadig i konflikt med norske konsesjonsregler brennaktuelt hovedtema for årets Aulaforum, i tilknytning til Justivalen i Oslo. Sampo til EFTA-domstolen? Finansnæringen reguleres i hovedsak av Finansieringsvirksomhetsloven, Forsikringsvirksomhetsloven og Forretningsbankloven. Ser vi på den aktuelle saken rundt Sampos mulige oppkjøp av Storebrand, er det ikke aktuelt med tvangsinnløsning da under 90% av aksjonærene har gitt aksept. Hvordan vurderes eierskapskontroll og konsesjon i denne saken? Fvl 2-2 nr 6 gir unntaksregel, men Fvl 3-5 indikerer at eierskapsvilkårene ikke er oppfylt. En kommer derfor ikke frem til spørsmål om konsesjon; det skyves over på departementet. Er 10% regelen i strid med regelen om kapital? Har EU enekompetanse til å avgjøre spørsmålet om godkjenning? EU håndhever de store oppkjøpene og aksepterer eierskapsforholdene etter saklig, konkret vurdering, svarte Jervell. I Norge håndhever vi de små oppkjøpene. Nasjonale oppkjøp kan vurderes ut fra soliditetshensyn, men da er det meldeplikt til EU-kommisjonen. Nasjonale hensyn diskriminerende? Knut Almestad, president i ESA, tok i likhet med Jervell for seg bakgrunnen og rettspraksis for EØS-avtalen, og pekte videre på Fellesskapsretten som et viktig rettsgrunnlag. I tillegg hevdet han at 90-årenes raske utvikling må sees i sammenheng med at EFTA-landene valgte å gjøre avtalen dynamisk av hensyn til aktørene. Målsetningen er blitt en mer egalitær implementering, men enstemmighetsprinsippet setter visse hindringer for det indre marked, mente Almestad. EF-domstolens rettspraksis begrenser nasjonale bestemmelser som hemmer utøvelsen av de fire frihetene og den frie konkurransen. Almestad gikk noe lenger enn Jervell i omtalen av implementering og antydet at primærretten kan gjøres mer gjeldende, at konsesjonslovgivningen innlysende kan Juristkontakt

26 være diskriminerende og at konsesjonsregler som hviler på nasjonalitet er i strid med avtalen. Nasjonale restriksjoner skal begrunnes med "tvingende samfunnsmessige hensyn", ikke forskjellsbehandle. Utviklingen på varemarkedet og fri flyt av varer har vært relativt effektiv, bl.a. som følge av harmonisert lovgivning. Almestad kunne ikke si det samme om etableringsretten og tjenestehandelen, men han hevdet at finansutviklingen er preget av fortgang pga. holdningsendringer, integrasjon og tekniske fremskritt. Ufordelaktige vilkår til utenlandske Almestads fremstilling av grunnsynet på norske konsesjonsregler var sammenfallende med Jervells, men en interessant bemerkning var påstanden om at konsesjonsbestemmelser som hindrer kapitalbevegelser og skaper forskjellsbehandling, er i strid med EØS-avtalen. ESA har rettet sin oppmerksomhet mot notifikasjonsbestemmelsene i Ervervsloven, Industrikonsesjonsloven og eierbestemmelsene i Finansieringsvirksomhetsloven for å avdekke eventuell diskriminering. Spørsmålet er hvorvidt den obligatoriske transaksjonsordningen er i samsvar med avtalen (c-416/93 Bordessa, sak c-302/97 Konle og c-54/99 Assocoation Eglise de Scientologie de Paris). I likhet med Jervell omtalte Almestad Industrikonsesjonsloven og hjemfallsretten, og nevnte Statkraft SF (St.meld nr 29) som eksempel. Imidlertid erkjente Almestad at konsesjonsreglene er identiske for norske private selskaper og utenlandske selskaper. Spørsmålet om hvorvidt konsesjonsreglene er nøytrale i lys av dette, er etter EF-domstolens rettspraksis noe som ikke kan stå seg i forhold til de grunnleggende friheter (Sak c-3/88 Kommisjonen mot Italia), hevdet han. Dessuten er det kun norske selskaper som kan innvilges ubegrenset konsesjon, hvilket kan være i strid med EØS-artikkel 31. I forhold til Oppdrettslovens ordlyd om at det bl.a. "særlig" skal legges vekt på at "eierinteresser i anlegget så vidt mulig har lokal tilknytning", påpekte Almestad at EF-domstolen har fastslått at det er ulovlig å gi utenlandske selskaper faktisk eller rettslig mindre fordelaktige vilkår. Kravet om å etablere datterselskaper eller finne lokale eiere kan også være i strid med EØS-avtalen. Det vil være snakk om "skjult diskriminering", der lokale eiere går foran de andre. Også på finansområdet fulgte Almestad Jervell, men tilføyde at eierbegrensninger må stride imot prinsippene i Art. 40 i Sluttliberaliseringsdirektivet, samt Art 11 i 2. direktiv om bankvirksomhet. Poenget med alle eksemplene var ifølge Almestad at en restriksjon er uakseptabel dersom "hensynene" er uforholdsmessige. Generelt må ethvert tilfelle ses i lys av relevante bestemmelser og forhåndsbestemmelser. Anbudskonkurranser uten grenser Advokat Anders Ryssdal er partner og leder for Europarettsavdelingen i Wiersholm, Mellbye & Bech. Han drøftet hvordan EØS innvirker på det offentlige. Han hevdet at EU-systemet belyser materielle og prosessuelle regler. Ryssdal var noe mer ytterliggående enn både Jervell og Almestad han fremla en påstand om at USA har få skranker, i kontrast til Europa som har overordnet rettsmakt. Han trakk skillelinjer mellom offentlig forvaltning og økonomiske interesser, og hevdet videre at Romatraktatens grunnsyn om at markedet er mer effektivt enn staten, ikke har allmenn oppslutning. I likhet med Jervell og Almestad påpekte han, i mer direkte form, at statsstøtte i utgangspunktet er uforenlig med og ulovlig i henhold til EØS-avtalen, og supplerte med at EU ikke har betrodd nasjonene å gi statsstøtte på eget vurderingsgrunnlag. Her ble det antydet at statsstøtten i Norge enkelte ganger går noe langt i forhold til reglementet og at statsstøtte der ikke alle får likt, er ulovlig og kan av ESA vedtas tilbakebetalt. I likhet med Almestad nevnte han ESAs granskninger, men la ekstra vekt på det konkurransevridende aspektet. Det er kun vann, transport, energi, tele, sikkerhet og post som utgjør "tjenester av allmenn økonomisk betydning" og dermed fanges opp av unntaksreglene. Når det gjaldt det aktuelle oppkjøpet av sykehusboliger, opplyste han at Staten ikke er forhindret fra å foreta kjøp/salg. Dette er imidlertid betinget av at situasjonen faller utenom støttebegrepet, at avkastnings- og avhendingskrav er markedsregulert. Dessuten må meldeplikten følges. Også Ryssdal la vekt på at i tillegg til rettspraksis, må regelverk med rammelov og forskrift tas i betraktning (basert på Lov om offentlige anskaffelser, 16. juli 1999 nr. 69, forskrift om offentlige anskaffelser 15. juni 2001 nr 616 og internasjonalt regelverk). Anbudskonkurranse skal videre foregå uavhengig av nasjonalitetspørsmål, mente han, og viste til EØS artikkel 59. Konklusjonen her var at skillet mellom næringsrett og forvaltningsrett alltid kommer på spissen. Ryssdal hevdet at ESAs kontroll på området er omfattende. Å vokte over unntakene kan bli en fremtidig oppgave for organet. De bestemmelsene som er like, skal tolkes likt. Interne domstoler kan ta opp misbruk av markedsmakt, og Art kan her trekkes inn. Videre konkluderte han med at statsstøtte er et forhold mellom ESA og den enkelte medlemsstat, og at Norge følger EØS regler i samme spor som EU. Savnet konklusjoner og dristighet De totalt åtte foredragsholderne under årets Aulaforum hadde ulik bakgrunn, som spente over politikk og ESA-arbeid, næringslivsledelse og advokatvirksomhet. Dette syntes positivt for arrangementet, siden mangfoldet bragte frem ulike nyanser og kontraster som ga bred faglig dekning. Bidragsyternes solide kunnskaper og faglige forankring skinte gjennom innleggene. Som et forum for studenter og et ledd i videreutdanningen for jurister bidro nok programmet til å vekke interesse for fagområdet, men med en tanke mer dristig fremstilling av stoffet ville trolig engasjementet blitt vekket for alvor hos det brede lag av vordende jurister. Muligens var det nettopp kompleksiteten i problemstillingen som gjorde det noe vanskelig å trekke konklusjoner og dermed tilfredsstille publikums forventninger. Interessante hentydninger til myndigheter og byråkrati forekom, men hadde man trukket dette en anelse lenger, kunne nok Aulaforum 2001 blitt enda mer utfordrende og dermed mer spennende. 26 Juristkontakt

27 Straffegjennomføringsloven: Den store skjønnsutøvelsestesten 4. april i år behandlet og vedtok Stortinget forslaget til ny straffegjennomføringslov, og i disse dager er forslaget til nye forskrifter ute på høring. Ekspedisjonssjef ved Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, Erik Lund-Isaksen, benyttet forrige Juristkontakt til å informere om den nye loven. Slik vi forstår ham, er han udelt positiv. Juss-Buss ønsker med dette innlegget å nyansere bildet som ble presentert under overskriften "I tillit til kompetansen innen kriminalomsorgen". Dette skriver Anders Løvlie for fengselsgruppa på Juss-Buss, som til daglig jobber med fengselsrett og ukentlig besøker de største fengslene i Norge. Juss-Buss reagerer på at den nye straffegjennomføringsloven viser kriminalomsorgens kompetanse så stor tillit, uten å sette noen krav til den samme kompetansen. Av stud. jur. Anders Løvlie, fengselsgruppa på Juss-Buss Vår kritikk tar utgangspunkt i Lund-Isaksen sin artikkel. Vi vil i tillegg til å presentere en del av det materielle innhold, også presentere det subjektive aspektet ved straffegjennomføring. Dette vil vi gjøre ved å benytte en fanges erfaring og refleksjoner rundt den nye loven. Vi mener det er egnet til å belyse fundamentale mangler ved norsk straffegjennomføringslovgivning det menneskelige aspekt. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at fangers erfaringer og vurderinger i svært liten grad blir benyttet som kilder for kriminalomsorgens reformer. Lund-Isaksen åpner sin artikkel med å fastslå at kriminalomsorgen har fått vide fullmakter til å drive sin straffegjennomføringspolitikk, og at resultatet av dette vil være at "det [er] opp til kriminalomsorgen å vise at man kan håndtere skjønnsmyndighet på en måte som også gir forutsigbarhet og rettssikkerhet. Jeg er sikker på at etaten vil bestå den testen". Det kan synes som om at de juridiske forfattere av dette dokumentet [Ot prp nr 5] antar at det finnes en helt spesiell etisk og humanistisk åndselite blant fangevokterne, en elite som selv til enhver tid er i stand til å avgjøre hvor grensene går for hva som er umenneskelig og nedverdigende fangebehandling. Med den største selvfølgelighet går man ut fra at fangevoktere, av alle yrkesgrupper, skal ha en slags medfødt egenskap som gjør dem i stand til å avgjøre hvor den sjelelige smertegrensen går hos den enkelte fange. 1-2 Loven legger gjennomgående opp til at etaten skal ha stor skjønnsmyndighet, og den fagkunnskapen kriminalomsorgens ansatte har, skal garantere for at riktige avgjørelser treffes. I denne sammenheng mener Juss-Buss det er interessant å se nærmere på hvilken kompetanse kriminalomsorgen besitter, særlig ettersom Lund-Isaksen i sin artikkel oppsummerer prosessen mot den nye loven med tre hovedpunkter: Etablere et høyt faglig nivå i virkemiddelbruken ved gjennomføring av straff. Få tydeliggjort straffegjennomføringspolitikken som ramme for virksomheten. Etablere en organisasjon som er godt og hensiktsmessig organisert i forhold til oppgaven "god straffegjennomføring". Juristkontakt

28 "Høyt faglig nivå" Lund-Isaksen hevder altså at et hovedpunkt har vært å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen. Juss-Buss finner det i denne sammenheng interessant at krav til kompetansenivå hos kriminalomsorgen er så godt som utelatt i samtlige dokumenter som ligger til grunn for den nye loven, dette være seg Ot.prp. Nr. 5 ( ) og St. meld. Nr 27 ( ). Denne Odelstingsproposisjonen som ligger til grunn for den nye straffegjennomføringsloven kunne med fordel vært skrevet på et par ark. Dette fordi man forventer at det vises godt forvaltningsmessig skjønn, og derfor gir man fengselsvesenet med de mange tusen fangevokterne fullmakt til å drive straffegjennomføring etter eget forgodtbefinnende. 1-2 Juss-Buss ønsker ikke her å kritisere fagkunnskapen, men å påpeke at det er beklagelig at kravene ikke er utpenslet i lovs form. Vi har vært i uformell kontakt med Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Her er den eneste reform for øyeblikket en diskusjon om institusjonen skal bli høyskole. Imidlertid skal det på bakgrunn av en årelang prosess for tiden finne sted en ikke-offentlig utredning vedrørende utdanningssystemet, men dette skjer uavhengig av prosessen bak den nye loven. Videre er det ingen hemmelighet at hovedtillitsvalgt for de ansatte, Roar Øvrebø, til stadighet beklager seg over at man innenfor fengselsvesenet ser seg nødt til å ta i bruk ufaglært arbeidskraft. Heller ikke dette problemet er det skissert noen løsning på. Vi vil vise til formålsbestemmelsen i den nye loven: Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Les gjerne bestemmelsen to ganger, for innholdet illustrerer lovens innhold. Vedtakene som skal treffes i medhold av denne loven, er de mest inngripende overfor den private autonomi vi har i Norge. Juss-Buss er av den oppfatning at det her gis en generalfullmakt til kriminalomsorgen, og at det derfor ikke holder å forutsette at skjønnsvurderingene fører til forutsigbarhet og rettssikkerhet. Straffegjennomføringsloven burde selv ha eksplisitt garantert for dette. "Tydeliggjort"? Punkt to i Lund-Isaksens oppramsing over de viktigste elementene i prosessen mot en ny straffegjennomføringslov er å "få tydeliggjort straffegjennomføringspolitikken som ramme for virksomheten". Vi er usikre på hva dette betyr; mon tro om det ikke kunne vært satt et punktum før som; få tydeliggjort straffegjennomføringspolitikken? Lund-Isaksen skriver at det er viktig for kriminalomsorgen å få en tydelig straffegjennomføringspolitikk å forholde seg til for å kunne levere "gode tjenester", og ikke minst synlige. Vi mener at bestillingen ikke er tydelig, og noen garanti for det gode som en konstant har vi i alle tilfeller ikke. Dette ettersom straffegjennomføringspolitikken i svært liten grad byger på empiri, men kan synes å være basert på personlige oppfatninger av straffen som et kriminalpolitisk virkemiddel. De politiske standpunkt varierer med hvilken vei vinden blåser. Permisjonspraksis ble innstrammet etter at en drapsdømt rømling ble funnet via et reality TV-kamera på en bar i Syden. Innstramningen hva gjelder løslatelse etter to tredjedels tid (se nedenfor), var også et resultat av politisk press. "Tydelighet" synes å bety at man har sikret seg vide nok rammer, slik at man til enhver tid har anledning til å snu på flisa, og da kanskje mer beveget av enkelthendelser enn av gjennomarbeidede løsninger. Juss-Buss vil her vise til en artikkel av førsteamanuensis Hedda Giertsen ved institutt for kriminologi: "Det ugjennomtrengelige" (merk tittelen): Det er [heller] ikke tungt stoff fordi dokumentene mangler mål, prinsipper eller forslag til tiltak, men fordi det er så altfor mye av alt dette. Og fordi det ikke er holdt sammen av noen gjennomgående, bærende idé eller sammenhengende resonnement. Det er noen ganger tungt å lese på grunn av det som ikke tas opp, som når en viktig del av fengselspolitikken, kontroll og straff, er utelatt fra fremstillingen. Underveis i dokumentene stopper leseren opp: Hvor er vi? Hvor vil departementet? Hva skal de? Svaret er: litt av hvert; nå og da. 2 Juss-Buss er av den oppfatning at dette også vil vanskeliggjøre beslutningen for de som skal treffe vedtak, da det gjennomgående mangler klare retningslinjer. Det fremgår av den nye lovens 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning i samfunnet. Dette blir av Lund-Isaksen fremstilt som en viktig bestemmelse. Paragrafen gir ikke fangene noen rettigheter de ikke har fra før, jfr. "lovgivningen gir dem krav på". Riktignok kan det ikke skade å få presisert rettigheter, men disse burde være åpenbare. Bestemmelsen illustrerer nok en gjennomgående faktor i den nye loven; innsatte er gitt ytterst få rettigheter innenfor kriminalomsorgen. Gjennomføring av straff fører med seg store inngrep overfor enkeltindividet. Den nye loven er vurdert i forhold til menneskerettighetene. Juss-Buss ønsker her å påpeke at de menneskerettigheter som er vurdert, riktignok sikrer enkeltindividet, men at disse rettighetene kun er det minste felles multiplum de ratifiserende statene har klart å enes om. Det hadde ikke skadet å heve seg over disse ved å sette høyere mål for vern av enkeltindividet her i Norge. Vi vil i denne sammenheng vise til et utdrag fra artikkelen "Rettssikkerhet og fengselsmessige hensyn i den nye straffegjennomføringsloven" av professor Ståle Eskeland: Etter min mening går den vidtgående adgangen til å bruke isolasjon som virkemiddel for å ivareta fengselsmessige hensyn altfor langt. Loven inneholder ingen skranker som effektivt kan hindre at fanger blir 28 Juristkontakt

29 sittende isolert over lang tid, med risiko for at de pådrar seg alvorlige psykiske problemer eller i verste fall tar sitt eget liv. Norge er blitt kritisert av Europarådets torturkomité for at isolasjon brukes i for stor grad, senest etter besøk i Norge september To tredjedels tid Justisdepartementet bestemte for to år siden ved et rundskriv å stramme inn på reglene for prøveløslatelse. Nå er dette lovfestet. Før dette var det fast praksis at man ble løslatt etter å ha sonet to tredjedeler av straffen. Nå skal det foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor det særlig legges vekt på gjentagelsesfaren og innsattes atferd under gjennomføringen. Her ser vi et eksempel på "gulrot-tankegangen" som styringsmiddel. Nå er det, og har alltid vært, særdeles dårlig adferd å kritisere fengselsvesenet og den praksis som det bedriver, men hittil har man bare hatt lovhjemmel til å isolere eller trakassere fangen ved å nekte ham permisjon, besøk eller overflytting til åpen anstalt. Nå derimot, har man med denne loven fått en fullmakt som setter en effektiv stopper for all demokratisk debatt, ikke bare mellom fangene, men også mellom fangene og alle interesserte på utsiden. Man har altså på en meget slu og utspekulert måte gitt fangen lov til å snakke med journalister, samtidig som man har likestilt hans adferd med straffbare handlinger. For uinnvidde kan dette sikkert synes helt greit. Men for oss som har fått stifte et nært bekjentskap med denne praksisen, er dette i realiteten et skjult forbud mot å ytre seg kritisk om fengselsvesenet. Dette vil i praksis si at en fange med ni års dom, som sier eller skriver hva han tenker, mener eller føler om livet i fengsel; denne fangen risikerer nå å måtte sone tre år mer enn en som jatter med. Her må man huske på at samtlige fanger i dag er underlagt telefon-, brev- og besøkskontroll, det vil si at alle telefoner blir avlyttet, alle brev lest, og alle besøk sjekket. I mediene har man skapt et inntrykk av at dette "bare" skjer med mennesker i varetekt, mens det i realiteten skjer med hver eneste fange, og her finnes ingen unntak. Dermed har man full kontroll over alle ytringer som fangen måtte komme med, og riset bak speilet er at kritiske ytringer skaper sosial uro, og dermed har fangen utvist dårlig adferd. Med en dom på ni år, står man da i fare for å måtte sone tre år lengre tid enn en som holder kjeft. 1-2 Her vil vi bemerke at det ikke er tatt hensyn til hvilken enorm belastning det er for en fange å leve i uvisshet i forhold til løslatelsestidspunktet. Og dette rimer spesielt dårlig med den overordnede tanke bak straffegjennomføringsloven; fangene skal tilbake til samfunnet. Hvis du skal tilrettelegge for et liv etter et fengselsopphold, så sier det seg selv at du er nødt til å vite hvilket tidspunkt du løslates. Forutsigbarheten, som er en viktig rettssikkerhetsgaranti i all annen forvaltning, er her fraværende. Også i forhold til domstolene vil dette vise seg problematisk. Tidligere visste man, da straffen ble fastsatt, når den enkelte ville bli løslatt, og straffens lengde ble utmålt deretter. Nå er en tredjedel av domskompetansen plassert hos fengselsvesenet. Også her forutsettes det god skjønnsutøvelse. "Hensiktsmessig organisert"? Det siste viktige element, i følge Lund-Isaksen, var å "etablere en organisasjon som er godt og hensiktsmessig organisert i forhold til oppgaven god straffegjennomføring". Det han sikter til i denne sammenheng er opprettelsen av et regionalt nivå i tillegg til dagens ordning med lokalt nivå (den enkelte anstalt) og sentralt nivå (Fengselsstyret). Seks regioner spredt utover landet skal nå ta over en stor del av klagesaksbehandlingen. Resultatet av dette blir at de fleste fangesaker ikke får noen sentral klagebehandling. Med dette oppstår det særlig to problemer: Det er en risiko for at like saker vil bli behandlet forskjellig. Det er videre en fare for at fangenes tillit til fengselsvesenet som forvaltningsorgan svekkes. Vi har selv gjentatte ganger forsøkt å få vite hvordan man har tenkt å sikre en ensartet praksis, uten å få svar. Det bemerkes her at denne desentraliseringen av avgjørelsesmyndighet allerede er delegert fra Fengselsstyret til de ulike regionene, altså før den nye loven er trådt i kraft. Så vidt vi vet skal man operere med et møte mellom de ulike regionene en gang i måneden. Dette synes noe tilfeldig, og det foreligger ingen plikt til å avholde noe som helst møte. Juss-Buss erfarer at de innsatte har liten tiltro til klageordningen, slik den har fungert fram til i dag. Dette skyldes at de i stor grad identifiserer Fengselsstyret med anstalten. Regionene vil være nærmere anstaltene enn det dagens sentrale instans er, og de skal ha det praktiske arbeidsgiveransvaret for ansatte i fengslene. Også tilsynsrådet, som har til mandat å føre tilsyn med fengslene, skal nå utnevnes av regionene. Og enda nærmere; det er lagt opp til at de skal rapportere til regionene. Primært skulle jo disse føre tilsyn slik at overgrep mot fanger ikke skjedde, også være en slags korreks, eller motmakt, som ideelt sett var ment å skulle hindre, eller i det minste dempe, de verste tilfellene av blant annet misbruket av isolat. Ser man på deres årsmeldinger, så ser man straks at det er andre ting de er opptatt av. Tilsynsrådet ved Ringerike kretsfengsel var i sin årsmelding for et par år siden mest opptatt av rekrutteringssituasjonen til fangevokterne, og det er jo for så vidt høyverdig å være bekymret for arbeidsplassene i bygda si. Men dette er ikke mandatet til tilsynsrådet. 1-2 Lund-Isaksen er sikker på at etaten vil bestå testen. Juss-Buss har sine tvil og mener det er uheldig at det i det hele tatt er en test. Kilder Hansen, Arve: "Straffegjennomføringsloven. Fra en fanges per spektiv" (innlegg på debattmøte i regi av Juss-Buss) 1 Juss-Buss (red): "Tvers igjennom lov til seier" (Pax forlag 2001) 2 Innst 0 nr 60 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) Innst S nr 6 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om kriminalomsorgen NOU 1988:37 Ny fengselslov Ot prp nr 5 ( ) Om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) St meld nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen Brandt, Kristian/Fengselsgruppa på Juss-Buss: "Den nye straffe gjennomføringsloven verre for fangene" (Kritisk Juss 2001 (28) nr 1-2 s 77) Juristkontakt

30 Klart svar Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. Tid for lokale forhandlinger I offentlig sektor er arbeidsgiver- og arbeidstakerorgansisasjonene i disse dager i ferd med å forberede og avholde høstens lokale forhandlinger (bortsett fra i Oslo kommune, der de lokale forhandlingene ble gjennomført pr. 15 juni 2001). I den forbindelse er det mange ting å huske på, samt noen råd og vink vi i sekretariatet gjerne formidler videre. Akademikernes kravsprofil mot større lokale potter har bl.a. som konsekvens at medlemmene og de tillitsvalgte må gjøre noe Av Marianne av forhandlingsarbeidet selv. Kringlebotn Da er det viktig at den enkelte settes i stand til å gjøre en så god jobb som mulig. Sekretariatet har utarbeidet en veiviser til lokale forhandlinger innen både statlig og kommunal sektor, som kan fås ved henvendelse til oss. Den inneholder nyttige tips og råd for utarbeidelse av krav til lokale forhandlinger, hvordan man skal opptre under forhandlingene osv. Føringer Det er ikke avtalt sentrale føringer for årets lokale forhandlinger. Partene kan imidlertid avtale lokale føringer. Disse skal i så fall avtales mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt. En av partene kan ikke ensidig legge føringer for hvordan potten skal brukes. Krav Med mindre virksomheten har eget kravskjema benytt kravskjemaet som Norges Juristforbund har sendt ut. Det er viktig at den som skal forhandle, får alle relevante opplysninger! Hvert enkelt medlem har ansvar for at forhandleren får alle de opplysningene vedkommende trenger for å argumentere for kravet. Den tillitsvalgte har ansvaret for å videredistribuere kravskjema og informasjon om frister, fremdrift og råd med hensyn til begrunnelser. Alle krav skal være begrunnet. Begrunnelse Lokale forhandlinger skjer på individnivå. Det er derfor viktig at kravet begrunnes så presist som mulig. Endringer i stillingsinnhold, tilleggsutdannelse/kunnskaper som kommer til nytte i stillingen, lønnsutvikling/-relasjoner til andre, fleksibilitet, ekstraoppgaver, arbeidskapasitet og evt. andre personlige egenskaper er relevant informasjon. Lønnsutviklingen din kan også være tema for forhandlingene. Mange av våre medlemmer er direkte lønnsplassert, uten automatiske ansiennitetsopprykk i motsetning til mange andre stillingsgrupper som er innplassert i lønnsramme. Når du skriver begrunnelsen for kravet, bør den være kortfattet, men likevel slik at du får med alt som er relevant. Forhandlingene Forhandlingene skal skje lokalt. Det er viktig at det velges en lokal tillitsvalgt der dette ikke er gjort. Det omfattende antallet forhandlingssteder, geografisk spredning og forhandlingenes sammenfall i tid gjør at sekretariatet bare i beskjeden utstrekning kan bistå i lokale forhandlinger. Bistand fra sekretariatet må ofte skje i form av telefonforhandlinger. Er du eneste jurist på din arbeidsplass, kan du selvsagt være tillitsvalgt (eller få en fra Norges Juristforbund i nabokommunen/-etaten eller et annet akademikermedlem til å forhandle for deg). Meld fra til forhandlingssekretær Jorunn Nagel Rygge og motta nærmere informasjon, avtaleverket og oversikt over våre kurs for tillitsvalgte. Dersom det ikke er mulig å velge en tillitsvalgt, og du ikke ønsker å forhandle på egne vegne, kan det være hensiktsmessig å avtale med en tillitsvalgt fra en av de øvrige organisasjonene tilsluttet Akademikerne om at vedkommende forhandler for deg. Brudd Før dere vurderer å gå til brudd i lokale forhandlinger, skal det tas kontakt med sekretariatet. Taushet Alt som skjer under forberedelsene til forhandlingene og under selve forhandlingene er taushetsbelagt. Tillitsvalgte skal verken informere eller besvare spørsmål som vedrører forhandlingene. Protokollen er det eneste offentlige dokument fra en forhandling. Protokollen blir ikke offentlig før alle partene har skrevet under; først da kan innholdet videreformidles. Protokoll En protokoll skal inneholde det partene er blitt enige om, eventuelt at man ikke har kommet til enighet. Det er en fordel om det fremgår i protokollen hva man er uenige om. Protokolltilførsler kan være ensidige, komme fra flere arbeidstakerorganisasjoner eller arbeidsgiver og organisasjonene, og kan legge føringer for senere kontakter mellom partene. En protokolltilførsel 30 Juristkontakt

31 kan brukes til å klargjøre hva partene har ment. En protokolltilførsel kan også være et alternativ til brudd. Stat I hovedtariffoppgjøret 2000 ble det inngått en tariffavtale som gjelder for perioden 1. mai 2000 til 31. april I avtalen ble det bestemt at det med virkning fra 1. oktober 2001 skal føres lokale forhandlinger. Under hovedtariffoppgjøret 2000 ble det satt av 0,6% av lønnsmassen til disse lokale forhandlingene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har beregnet pottene til de enkelte forhandlingsstedene og underrettet forhandlingsstedene om pottens størrelse. Kommune Meklingsresultatet i forbindelse med hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2000 ga bl.a. avsetning til lokale forhandlinger, også for Det er avsatt 0,15% på årsbasis til lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen (HTA) kap 5, pkt 5.1, med virkning fra 1. november Dette utgjør 0,9% pr. dato. I henhold til HTA kap. 5, pkt. 5.1 skal partene lokalt fastsette den totale pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt Lykke til med høstens lokale forhandlinger! Juristkontakt

JURIST. Vi må klare jobben vår Side 10 KONTAKT. Når leiligheten er mindre enn selgeren sa. Advokatene dårligst på forretningsutvikling?

JURIST. Vi må klare jobben vår Side 10 KONTAKT. Når leiligheten er mindre enn selgeren sa. Advokatene dårligst på forretningsutvikling? JURIST KONTAKT Når leiligheten er mindre enn selgeren sa Side 14 Advokatene dårligst på forretningsutvikling? Side 18 Erstatning for feilbehandling av EØS-anbud Side 21 Ny kost i Utlendingsdirektoratet:

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter - klage på vedtak i sak PS 12/40

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter - klage på vedtak i sak PS 12/40 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.08.2012 50184/2012 2010/3173 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/124 Formannskapet 05.09.2012 Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

SSTEENSTRUP STORDRANGE

SSTEENSTRUP STORDRANGE SSTEENSTRUP STORDRANGE ANKE TIL NORGES HØYESTERETT Oslo, 15. mars 2012 Vår ref.: 1479055.1-117351 Ansvarlig advokat: Morten Steenstrup Sak nr.: 11-188091ASK-GULA/AVD2 Ankende part: John Fostenes Knutsen

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK KYSTVE R KET MIDT-NORGE _ Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK Deres ref Vår ref 11/00206-2 Arkiv nr 423.3 Saksbehandler Odd Helge Hestholm Dato 14.3.2011 Tillatelse - Etablering av midlertidig

Detaljer

Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det skal opprettes én landsdekkende klagenemnd, Skatteklagenemnda.

Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det skal opprettes én landsdekkende klagenemnd, Skatteklagenemnda. I følge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3244 SL ØS/KR 04.12.2015 Forslag til kandidater til verv i skatteklagenemnda Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det

Detaljer

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 627/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Krav om prisavslag for arealtap - bolig ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren markedsfører et

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Det kongelige Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Høringssvar fra politiet - endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014

Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014 Rundskriv M-1/2014 Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. Vår ref Dato 13/1565 1. januar 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Definisjoner... 2 3. Søknad om odelsfrigjøring... 2 3.1 Hvem

Detaljer

Seminar om arbeidsinnvandring. Spørsmål og svar. Tid: Mandag 23. april kl. 09.00-13.00 Sted: Oslo Kongressenter (Folkets Hus)

Seminar om arbeidsinnvandring. Spørsmål og svar. Tid: Mandag 23. april kl. 09.00-13.00 Sted: Oslo Kongressenter (Folkets Hus) Seminar om arbeidsinnvandring Tid: Mandag 23. april kl. 09.00-13.00 Sted: Oslo Kongressenter (Folkets Hus) UDIs mål er å yte bedre service, og ønsker derfor et tettere samarbeid med arbeidsgivere og arbeidslivets

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 765 post 75 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870092 (Kun for

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften Høringsnotat Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften 1. Innledning: Skattedirektoratet foreslår endringer i

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200603652-/ CEF 2006/02438-4 008 22.11.2006 Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN John F. Knutsen Torleiv Kvalviksgate 5B 4022 STAVANGER Deres ref: Vår ref: Dato: 200300039-11 05.03.2003 Klage på Haugesund tingrett bo. nr. 93-00239 O.A Knutsens dødsbo Det vises

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BOLIGKJØPERFORSIKRING

BOLIGKJØPERFORSIKRING BOLIGKJØPERFORSIKRING FORSIKRING ER LIKE VIKTIG NÅR DU KJØPER BOLIG SOM NÅR DU SELGER BOLIGKJØPERFORSIKRING HVA ER DET? Å kjøpe en bolig er for de fleste den største økonomiske investeringen man gjør i

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 14 / 2015

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 14 / 2015 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 14 / 2015 Regelverk for tilskudd til aktiviteter og drift av frivillige organisasjoner og andre, som bidrar til bedre

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Ole H Magga, Torjus Gard og Ragna B Jørgensen. Følgende deltok

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Rundskriv Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Odelsfrigjøring 30 til 32 i odelsloven 1. Innledning Dette rundskrivet er ment

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser SKIEN KOMMUNE Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/12537-2 02.09.2014 Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Skjema for Kapittel 762 post 70 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag

Detaljer

SALGS/-LEVERINGSBETINGELSER

SALGS/-LEVERINGSBETINGELSER SALGS/-LEVERINGSBETINGELSER Leveringsbetingelser Ordrer 499,- 10 % frakt 500 1199,- 7,5 % frakt 1200 2499,- 5 % frakt over 2500,- fritt levert På forsendelser til Svalbard tilkommer et tillegg på kr.152,-

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

82 of 108 83 of 108 84 of 108 85 of 108 86 of 108 For: Asbjørn Montelius 87 of 108 Page 1 of 1 Fra: Ola Brekken[o.brekken@haavind.no] Mottatt: 19.12.2008 15:22:31 Til: postmottak Tittel: For: Asbjørn Montelius

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Sakskostnader etter forvaltningsloven 36 behandlingen i UNE

Sakskostnader etter forvaltningsloven 36 behandlingen i UNE Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014 fl DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* i_ Rundskriv Til alle landets tingretter og Oslo byfogdembete Nr. Vår ref Dato G-05/2014 14/101 07.11.2014 Justis- og beredskapsdepartementets særskilte

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/25 Innklaget virksomhet: Klager: Kongsberg kommune, Bravida Sør AS Saksnummer: 2003/25 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling om kjøp av barneverntjenester. Som ett av tildelingskriteriene ble det opplyst at det ville bli innhentet

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer