Omstillings- og utviklingsprosjektene v/ rektor Drøftelse av målstruktur og omstillings- og utviklingsprosjekter mv.

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: Tidspunkt: 12:00 Det innkalles til styreseminar og møte torsdag 26. april og fredag 27. april i Mosjøen på Fru Haugans hotell. Oppmøte torsdag 26. april kl. 12 til lunsj Avreise fredag 27. april etter lunsj kl. 13 Program seminar: kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl : kl kl : kl : kl : kl Åpning ved styreleder Aslaug Mikkelsen Kort statusrapport om drift og økonomi v/ rektor Sven Erik Forfang Presentasjon av Studentsamskipnaden i Nesna v/ dir. Sverre K. Andresen Regionalt kulturliv i endring. Om HiNes kunstfaglige kompetanse som innovasjonsdrivende for skole og barnehage v/ stipendiat Anne Meek Drøftelse/ pause Orientering om søkning v/ førstekonsulent Alf Magne Jacobsen Orientering fra rekrutterings- og markedsføringsrådet v/ prorektor Margrete Norheim og førstekonsulent Camilla Valle Bakke Drøftelse/ pause Høgskolens målstruktur v/ rektor Omstillings- og utviklingsprosjektene v/ rektor Drøftelse av målstruktur og omstillings- og utviklingsprosjekter mv. Middag Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretæren på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Vel møtt! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Aslaug Mikkelsen Styreleder Sven Erik Forfang Sekretær

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off RS 22/12 Referatsaker OS 8/12 Nordlandsprosessen - referat styringsgruppemøte og mer OS 9/12 Referat fra møte om studier i Rana RS 23/12 Referat fra studentrådsmøtet RS 24/12 Referat fra studentrådsmøte RS 25/12 Referat fra studentrådsmøtet RS 26/12 Referat - møte i kvalitetsutvalget RS 27/12 Møteprotokoll - Arbeidsmiljøutvalget (AMU) RS 28/12 RS 29/12 Møteprotokoll - tilsettingsutvalg tekn.adm. personale (TAP) Møteprotokoll -tilsettingsutvalget for administrative stillinger (TAP) RS 30/12 Møteprotokoll - tilsettingsutvalget for UF-stillinger RS 31/12 Revisjon av regnskapet 2011 RS 32/12 Dialog om ny målstruktur i etatstyringsmøtet 2012 RS 33/12 Dagsorden for etatstyringsmøtet 2012 RS 34/12 RS 35/12 RS 36/12 Fullmaktsvedtak - styreleder - oppnevning av delegasjon - etatsstyring 2012 Oversikt over stipendiatstillinger Uttalelse fra Utdanningsforbundet vedr. omstilling og utvikling Beslutningssaker SAK 16/12 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret SAK 17/12 SAK 18/12 SAK 19/12 SAK 20/12 SAK 21/12 SAK 22/12 SAK 23/12 SAK 24/12 Oppnevning av innstillingsutvalg - tilsettingssaker Tilsetting i stilling som dosent Tilsetting i vikariat som studiesjef Opprykk til professor i drama Opprykk til dosent i drama Opprettelse av sakkyndig utvalg - delegasjon Statusrapport - Omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - april 2012 Kartlegging av behovet for IKT-infrastruktur ved HiNe

3 SAK 25/12 SAK 26/12 SAK 27/12 Rekruttering/ markedsføring - tilleggsbevilgning Retningslinjer for opptak med bakgrunn i realkompetanse Modell for barnehagelærerutdanning (BLU) SAK 28/12 Møteplan - HiNe-styret - høst 2012

4 RS 22/12 Referatsaker

5 Fra: nordlandsprosessen Sendt: 3. april :52 Til: Jan Atle Toska; Anita Eriksen; Bodil Svendsgård; Gisle Johnsen; Tom Erik Nordfonn Holteng; Pål Pedersen; Kopi: Kari Flatlandsmo; Cathrine Vasset Rasmussen; Pål Pedersen Emne: Nordlandsprosessen - referat styringsgruppemøte m.m. Til: Prosjektledere Nordlandsprosessen Kopi: Postmottak HiNe og HiN, styringsgruppa, økonomiavd UiN Sak: Referat styringsgruppemøte Vedlagt følger - referat fra styringsgruppas møte den 21. mars - samlet statusrapport 6. februar (ble behandlet i møte 21. mars) - økonomistatus for prosjektene slik den fremstår i UiNs regnskap 3. april (ytterligere utgifter kan være registrert ved HiN og HiNe, uten at dette er refundert fra UiN per dato) Merk at neste rapporteringstidspunkt er satt til 6. juni. Sekretariatet sender ut rapporteringsskjema i forkant av fristen. Ledelsen ved høgskolene i Narvik og Nesna bes merke at refusjonskrav bør oversendes Universitetet i Nordland jevnlig, jf. vedtak pkt 3. Påløpte utgifter som måtte overstige prosjektbudsjett vil ikke bli anvist ved Universitetet i Nordland. Økonomiavdelinga ved UiN mottar kopi av e-posten som resultat av budsjettendringer. Disse bes innarbeidet i økonomisystemet. Med ønske om en fortsatt god påske, vennlig hilsen Berit Eliassen sekretær Nordlandsprosessen

6 NP SGsak vedlegg 1 NORDLANDSPROSESSEN STATUSRAPPORT 6. FEBRUAR 2012 Høgskolen i Nesna

7 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Innholdsfortegnelse TILDELTE MIDLER 3 ØKONOMISK STATUS OG FORELIGGENDE RAPPORTER 3 BUDSJETT- OG RESULTATSTATUS 3 OVERSIKT FORELIGGENDE PROSJEKTRAPPORTER 4 YTTERLIGERE BUDSJETTBEHOV 5 ADMINISTRATIV SAK - STATUSRAPPORT ENKELTPROSJEKT 6 PROSJEKT SAK ØKONOMIADMINISTRASJON 6 PROSJEKT SAK PERSONALADMINISTRASJON 8 PROSJEKT SAK STUDIEADMINISTRASJON 10 PROSJEKT SAK KUNNSKAPSSENTER MO I RANA 14 PROSJEKT SAK FELLES BIBLIOTEKTJENESTER DESENTRALISERTE STUDIESTEDER 16 FELLES STUDIETILBUD - STATUSRAPPORT ENKELTPROSJEKT 19 PROSJEKT MASTER I RUSPROBLEMATIKK 19 PROSJEKT SYKEPLEIERUTDANNING 20 PROSJEKT LÆRERUTDANNING OG PPU 22 PROSJEKT NETTBASERTE OG FLEKSIBLE STUDIER 24 PROSJEKT INFORMATIKKUTDANNING 27 PROSJEKT BIOVITENSKAP OG TEKNOLOGI 28 PROSJEKT ERFARINGSBASERT MASTER TEKNOLOGILEDELSE 29 PROSJEKT RISIKO, SAMFUNNSSIKKERHET OG KATASTROFELEDELSE I NORDOMRÅDENE 30 PROSJEKT NORDLANDSK MATNETTVERK 31 Side 2 av 33

8 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 TILDELTE MIDLER Kunnskapsdepartementet tildelte i brev av 17. juni 2010 SAK-midler på 4 mill. kroner for Beløpet er overført Universitetet i Nordland (UiN), og Nordlandsprosessen nyttes som betegnelse for SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) hvor institusjonene i Nordland er involvert. I tildelingsbrevet er formålet nærmere omtalt slik: Tildelingen skal støtte opp under SAK-arbeidet og bidra til at Nordlandsprosessen oppnår resultater som gir regionen en sterk og stabil høyere utdannings- og forskningssektor. Spesifikt er hensikten å støtte videreføringen det er enighet om etter høringsprosessen, spesielt de tiltakene som er listet opp i høgskolestyrenes fellesuttalelse av 11. mai 2010 Nordlandsprosessen ble ikke tildelt midler for 2011 (jf. pressemelding fra KD datert 24. mai egen referatsak til styringsgruppemøte juni 2011), og for 2012 tildeles førskolelærerutdanningene SAK-midler, jf brev fra KD datert 1. februar 2012 (UiN arkivref 2012/311). ØKONOMISK STATUS OG FORELIGGENDE RAPPORTER Budsjett- og resultatstatus I sak SG (møte 6. oktober 2011) omfordelte styringsgruppa noe budsjettmidler blant prosjektene i Nordlandsprosessen. Utdrag fra UiNs regnskap viser status for SAK-midlene (tabell 1). Kolonne A viser budsjettstatus per prosjekt og akkumulert per overordnet område (fet skrift). Prosjektbudsjettet for Studieadministrasjon er justert opp og reserveposten justert ned med kroner (jf. punkt 7 i vedtak SGsak04-11). Kolonne B viser regnskapsstatus per prosjekt og akkumulert, mens kolonne C viser resultat/status. Inkludert avsetning til reserve har styringsgruppa totalt fordelt 4 mill. kroner. Totalt forbruk utgjør om lag 2,37 mill. kroner per mars HiN og HiNe regnskapsfører egne utgifter som deretter refunderes fra UiN. Refusjonskravene mottas med ujevne mellomrom, og påløpte utgifter kan derfor være høyere enn regnskapet ved UiN gir uttrykk for. Side 3 av 33

9 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Tabell 1. Budsjett- og resultatstatus 14. mars 2012 A B C = A - B Budsjett Regnskap Status Tiltaksnr. Tiltak navn Leder SAK felles styremøter SAK felles rektor/ledermøter SAK administrative grupper, sum SAK Økonomiadministrasjon Jan Robin Bolle SAK Personaladministrasjon Magne Elstad SAK Studieadministrasjon Jan Atle Toska SAK Kunnskapssenter Mo Anita Eriksen SAK Felles bibliotektjenester Kari Pettersen SAK faglige grupper, sum Master i rusproblematikk Mangler pr dato Sykepleieutdanning Bodil Svendsgård Lærerutdanning og PPU Gisle Johnsen Nettbaserte og fleksible studier Tom Erik Holteng Informatikkutdanning (5 886) Biovitenskap og teknologi Moji Moatamedi Erfaringsbasert master teknologiledelse Knut Ravlo Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse Rektorene HiN, UiN Nordlandsk matnettverk Bente Rød Larsen (15 083) Reserve, sum Oversikt foreliggende prosjektrapporter Statusrapporter fra prosjektene foreligger slik tabell 3 viser. I rapporttekstene er også kortversjon av rapportering 6. juni 2011 innarbeidet. Tabell 2. Foreliggende statusrapporter SAK ADMINISTRATIVE GRUPPER Prosj nr Prosjekt navn Leder Statusrapport SAK Økonomiadministrasjon Jan Robin Bolle Foreligger SAK Personaladministrasjon Magne Elstad Foreligger SAK Studieadministrasjon Jan Atle Toska Foreligger SAK Kunnskapssenter Mo i Rana Anita Eriksen Foreligger SAK Felles bibliotektjenester desentraliserte studiesteder Kari Pettersen Foreligger SAK - FELLES STUDIETILBUD Prosj nr Prosjekt navn Leder Statusrapport Master i rusproblematikk INAKTIVT PROSJEKT Sykepleierutdanning Bodil Svendsgård Foreligger Lærerutdanning og PPU Gisle Johnsen Foreligger Nettbaserte og fleksible studier Tom Erik N Holteng Foreligger Informatikkutdanning FERDIGSTILT FERDIGSTILT Biovitenskap og teknologi Moji Moatamedi Foreligger Erfaringsbasert master teknologiledelse Knut Ravlo Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse AE Holdø, Pål Pedersen Nordlandsk matnettverk Bente Rød Larsen Foreligger Side 4 av 33

10 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Ytterligere budsjettbehov Nedenfor følger oversikt over innmeldte budsjettbehov ved statusrapportering. I selve prosjektrapportene (gjengitt nedenfor) begrunnes behovet som er innmeldt. Tabell 4. Budsjettbehov ved statusrapportering Budsjett Ytterligere behov Tiltaksnr Tiltak navn Sum SAK felles styremøter SAK felles rektor/ledermøter SAK administrative grupper, sum SAK Økonomiadministrasjon SAK Personaladministrasjon SAK Studieadministrasjon SAK Kunnskapssenter Mo SAK Felles bibliotektjenester SAK felles studietilbud, sum Master i rusproblematikk Sykepleierutdanning Lærerutdanning og PPU Nettbaserte og fleksible studier Informatikkutdanning Biovitenskap og teknologi Erfaringsbasert master teknologiledelse Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse Nordlandsk matnettverk Reserve, sum Side 5 av 33

11 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 ADMINISTRATIV SAK - STATUSRAPPORT ENKELTPROSJEKT Prosjekt SAK Økonomiadministrasjon Prosjektnr. og tittel: Faglig/adm SAK: Prosjektansvarlig: Prosjektdeltakere: Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar SAK Økonomiadministrasjon Administrativ SAK Jan Robin Bolle, HiN Anita Eriksen, UiN, Magne Elstad, HiNe, Jan Robin Bolle, HiN og respektive kollegaer Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: Økonomigruppen, som også inkluderte personell fra personalfunksjonen har bedret kommunikasjonene mellom virksomhetene på de respektive nivå. Handlingsrommet for økonomigruppen har likevel vært begrenset av at andre oppgaver har vært prioritert foran. Det er likevel ønske å kunne fortsette gruppen for å kunne oppnå forbedringer i oppgaver som ligger foran oss. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: BOA området: UIN har engasjert en trainee som gjennomfører en kartleggingsjobb blant prosjekteiere, prosjektcontrollere og prosjektledere. Spørreskjema er utarbeidet og intervjuene skal foretas ved de tre institusjonene i løpet av januar/ februar. Rapport skal danne grunnlag for videre prioritering av SAK-samarbeid og tiltak innenfor BOA området. Rapportering/regnskapsfeltet: Det gjennomføres et avansert excelkurs i mars UIN har sendt ut forespørsel til aktuelle firma. Det planlegges også samarbeid i arbeidet med å innføre ny kontoplan for U/H-sektoren. Dette vil springe ut av mer spesifikk plan som Kunnskapsdepartementet og Direktorat for økonomistyring utarbeider. Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: Det vil jobbes videre med å nå de mål som er satt for økonomigruppen. Innen utløp av juni 2012 skal klare fremskritt være oppnådd. Tildelte budsjettmidler må bibeholdes for å kunne finansiere planlagte aktiviteter. Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene foretrekker at man konsentrerer arbeidet om BOA, men overlater til gruppa å foreta endelige prioriteringer innen tildelt budsjettramme SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Gruppa bes arbeide i samsvar med tidligere kommentarer fra styringsgruppa. Det er ikke aktuelt å tildele ytterligere midler på nåværende tidspunkt. Side 6 av 33

12 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 SG sak (møte ) endring prosjektledelse Gruppa bes arbeide i samsvar med tidligere kommentarer fra styringsgruppa. Statusrapport 6. juni 2011: Det har generelt vært svak fremdrift. Det har vært lite kontakt mellom økonomilederne. Årsakene kan være flere, men manglende kapasitet fremholdes som en hovedgrunn fra prosjektansvarlig side. Intensjonene om lykkes med SAK innenfor økonomiområdet er i høyeste grad til stede. Gruppen SAK Økonomiadministrasjon ønskes derfor videreført. Det bes om at beløpet som gjenstår av det gruppen er tildelt på kr beholdes i det videre. Dette er ifølge regnskapsrapport påløpt kr i kostnader, men noe mer kan være påløpt. Disponibelt beløp er etter dette kr Ved en offensiv tilnærming påregnes det ny aktivitet utover høsten. Det søkes derfor om ytterligere kr Gruppen vil da ha kr som nytt disponibelt beløp fra og med juni. Total budsjettramme tildelt vil da være kr Det er planlagt felleskurs innen mva, men dette er så langt kjent ikke gjennomført ennå. Det planlegges også et kurs i høst i regi av Statens senter for økonomistyring (SSØ) som er beregnet til ca. kr Side 7 av 33

13 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt SAK Personaladministrasjon Prosjektnr. og tittel: Faglig/adm SAK: Prosjektansvarlig: Prosjektdeltakere: Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar SAK Personaladministrasjon Administrativ SAK Magne Elstad, HiNe Andreas Stellander, UiN, Lise Bang Ericsson, HiN, Magne Elstad, HiNe, inkludert personalmedarbeidere ved de tre institusjonene Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: Felles innføring av HR-portal (Compendia) inkludert Personalhandbok, Lederhandbok og HMShandbok, gjennomført med felles møter i Narvik og Bodø og seminar ved Compendias kontor i Bryne. Prosjektplan og målsetting: Samarbeide om innføring av elektronisk HR-portal med sikte på å etablere en felles hovedstruktur og for å trekke veksler på hverandre / lette arbeidet for den enkelte institusjon (rasjonaliseringseffekt). Tidspunkt Tiltak Kostnad Møte i Narvik hvor Compendia presenterer HR-portalen for ansatte ved UiN, HiNe og HiN Mai 2011 Institusjonsavtaler med Compendia må være på plass Juni (uke 24) Start-møte v. UiN m. Compendia til stede. Heldagsmøte. Fokus: Få på plass hovedstrukturer for personalhåndbok, lederhåndbok og HMShåndbok. August 2011 Midten av september 2011 Mars/april dagers workshop v. UiN m. Compendia til stede. Fokus: Rutiner for rekruttering, sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler. Ferdig materiale publiseres etter hvert. 2 dagers workshop v. UiN m. Compendia til stede. Fokus: fastsettes på workshop i august. Totalt Redaktørkurs Prosjektet avsluttes etter dette SUM Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: HR-portalen er implementert ved alle tre institusjoner. Prosjektet er tilført kroner, der det pr 6. februar 2012 er brukt ca kroner og det gjenstår ca kroner. Disse midlene ønsker institusjonene til gjennomføring av felles redaktørkurs i regi av Compendia, med mål om å bedre kompetansen for oppdatering og vedlikehold av portalen. Det er per dato ikke inngått avtale, men det jobbes med å hente tilbud fra leverandøren. Eventuelle kostnader ut over restmidlene i SAK, søkes dekt ved tilførsel av SAK-midler, eventuelt egne midler fra de tre institusjonene. Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Side 8 av 33

14 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Rektorene registrerer at det ikke er aktivitet i prosjektet hittil, men at det er planer om oppstart. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Styringsgruppa er positiv til det pågående arbeid med felles HR-portal og søknaden om ytterligere midler. Sekretariatet bes sørge for avklart økonomistatus i form av refusjonskrav fra HiN og HiNe. Eventuell omdisponering av midler etter avklart økonomistatus finner sted ved å redusere avsatt reserve med kroner og omdisponering av kroner fra prosjektet erfaringsbasert master teknologiledelse. SG sak (møte ) endring prosjektledelse Det pågående arbeidet med felles HR-portal prioriteres ved omdisponering av midler Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon): Oppstartsmøte ble avviklet i Bodø mars, med deltakere fra UiN, HiN og HiNe. Møtet hadde følgende agenda: UiN, HiNe og HiN hadde en kort presentasjon av personalfunksjonen med vekt på - status egen organisasjon og medarbeidere intern organisering - særlige utfordringer på personalområdet - særlige utviklingsområder fremtidsbilder Videre ble kartlegging av rutiner, systemgjennomgang og mulighet for å redusere sårbarhet gjennomgått. Det ble enighet om å prioritere samarbeid om innføring av elektronisk HR-portal. I sektoren er det gjennomført en anbudsprosess og opprettet rammeavtale med Compendia som leverandør av et slikt system. De tre institusjonene i Nordland er inkludert i denne avtalen. Den tildelte opprinnelige ramma på kroner ble brukt til å dekke reise- og oppholdskostnader på dette oppstartsmøtet. Det ble også gjennomført et møte i Narvik 5. april, der Compendia presenterte HR-portalen for ansatte ved HiN, HiNe og UiN. Reise- og oppholdskostnader til dette møtet er inkludert i prosjektplanen under. Tidspunkt Tiltak Kostnad Møte i Narvik hvor Compendia presenterer HR-portalen for ansatte ved UiN, HiNe og HiN (reise og opphold) Mai Institusjonsavtaler med Compendia må være på plass Juni (uke Start-møte v. UiN m. Compendia til stede. Heldagsmøte ) Fokus: Få på plass hovedstrukturer for personalhåndbok, lederhåndbok og HMS-håndbok. August 2 dagers workshop v. UiN m. Compendia til stede Fokus: Rutiner for rekruttering, sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler. Ferdig materiale publiseres etter hvert. Midten av 2 dagers workshop v. UiN m. Compendia til stede september Fokus: fastsettes på workshop i august. Oversettelse av felles rutiner til engelsk November Prosjektslutt SUM Side 9 av 33

15 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt SAK Studieadministrasjon Prosjektnr. og tittel: Faglig/adm SAK: Prosjektansvarlig: Prosjektdeltakere: Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr SAK Studieadministrasjon Administrativ SAK Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN UiN: fung plan- og utviklingsdirektør Berit Eliassen, kontorsjef Anne Ringen Pedersen (gruppens sekretær). HiN: Studiesjef Jon-Are Lunde, førstekonsulent Baard Espen Arnøy HiNe: Studiesjef Øyvind Steinslett, førstekonsulent Alf-Magne Jacobsen Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011 Prosjektgruppen har hatt tre møter i 2011: 17. januar, 9. mars og 15. juni, der hovedtema har vært framdrift og tiltak innenfor fokusområdene og ambisjonsnivå (bl.a. ut fra styringsgruppens ikke ønsket å sette av midler til en stillingsressurs for å drive fram arbeidet med FS.) Hovedfokus i løpet av høsten var det konkrete arbeidet innenfor fokusområdene ut fra avklaringene og avtalene som ble gjort på møtene i vårsemesteret. FS - aktivitet Det er etablert en FS superbrukergruppe med deltakelse fra de tre lærestedene som har drøftet samarbeid og gjensidig støtte i forhold til funksjonen som brukerstøtte for de menige FS-brukerne. Behovet for back-up på tvers av lærestedene har vært en sentral problemstilling. Det er enighet i prosjektgruppen om at FS-samarbeidet bør utvides til også å omfatte de andre lærestedene i Nord- Norge, ikke minst Universitetet i Tromsø, som har den tyngste og bredeste FS-kompetansen. Studiesjef Jon-Are Lunde har på oppdrag fra prosjektgruppen tatt kontakt med Universitetet i Tromsø om dette og har fått positiv respons. Planen var å ha et møte om et nordnorsk FS-samarbeid høsten 2011, men av kapasitetsgrunner har vi ikke fått dette til. Et slikt møte om samarbeid vil bli vurdert gjennomført våren Videre oppfølging av FS-samarbeidet kan bli noe utfordrende pga. at kapasiteten er noe begrenset samlet sett på FS blant lærestedene i Nord-Norge. Kvalitetshåndbok og internrevisjon - aktivitet Kvalitetshåndbok HiN og HiNe ble tildelt nødvendige midler til å fortsette arbeidet på sine respektive institusjoner med kvalitetshåndbok basert på Qualiware. Universitetet i Nordland har brukt avsatte prosjektressurser i forbindelse med implementering av versjonshåndtering i QLM. Versjonshåndtering fungerer nå tilfredsstillende, men selve godkjenningsprosedyren per e-post er ikke god nok. Det er også blitt brukt en god del konsulentbistand i denne fasen. Både Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik har inngått avtale med leverandøren Qualisoft og har arbeidet med modellering av prosesser i kvalitetshåndboka. Dette arbeidet er støttet gjennom SAK-prosjektet, i tillegg til lærestedenes egeninnsats. De tre lærestedene i Nordland har nå utviklet elektronisk kvalitetshåndbok med administrative prosessbeskrivelser basert på samme opplegg og programvare. Det er dermed lagt et godt grunnlag for videre samarbeid mellom de tre lærestedene for gjensidig læring, revisjon og kvalitetssikring av prosesser innenfor studieadministrasjon og kvalitetssikring av utdanning. Internrevisjoner Her er planen å utdanne flere internrevisorer ved lærestedene. Kursing av disse gjennomføres mars. UiN har sondert markedet etter aktuelle kursholdere som innehar den etterspurte Side 10 av 33

16 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 kompetansen og som gjennomfører bedriftsinterne kurs. Et godt grunnlag legges dermed for å utvikle en felles pool av revisorer som kan brukes på alle tre lærestedene når prosesser og prosedyrer skal gjennomgås og evalueres. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: Målsettingen er den samme som i starten: Utvikle og avklare samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon på det studieadministrative området med hovedfokus på kvalitetssikring og FS, med henblikk på å sikre kvalitet og bærekraft i studieadministrasjonen ved lærestedene i Nordland. Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: Arbeidet med kvalitetshåndbok er i stor grad gjennomført etter planen, mens FS og internrevisjon er litt forsinket og har aktiviteter som eventuelt må gjennomføres våren Videre samarbeid om kvalitetshåndbok og internrevisjon bør etableres som et fast samarbeid om kvalitet i utdanning. Når det gjelder FS, vil det være behov for et bredere nordnorsk samarbeid, men som nevnt har vi samlet sett kapasitetsutfordringer knyttet til arbeid med FS. Av en tildeling totalt på kr i prosjektet er det ifølge regnskap per 1. februar 2012 brukt kr. Dette innebærer at det gjenstår kr. Hvis de ubrukte midlene kan brukes i 2012, bør det i samsvar med vedtatt budsjett brukes kr til kursing av nye internrevisorer ved de tre lærestedene. Bruk av de resterende bør enten brukes til FS-møte med Universitetet i Tromsø, eller til et siste møte i prosjektgruppen der prosjektet oppsummeres og forslag til veien videre diskuteres. Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene er positivt innstilt til at det arbeides med FS, men kan ikke se at behovet for en hel stilling som prosjektleder i tilstrekkelig grad er grunngitt. Rektorene overlater til gruppa å foreta endelige prioriteringer innen tildelt budsjettramme. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Rektorene er meget positivt innstilt til arbeidet som foregår i dette prosjektet. Foreløpig foreligger det ikke kunnskap om at Nordlandsprosessen mottar friske midler for Rektorene ber prosjektgruppa avklare med direktørene hvorvidt det vil være mulig å finansiere arbeid med kvalitetssikringssystemet over institusjonenes grunnbudsjett. SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Rektorene er positivt innstilt til aktivitetene i dette prosjektet og ber om at arbeidet med både FS og kvalitetshandbok fortsetter. SG sak (møte ) endring prosjektledelse Rektorene er positivt innstilt til aktivitetene i dette prosjektet og ber om at arbeidet med både FS og kvalitetshandbok fortsetter. Det settes av midler for å sikre felles serverløsning ved UiN. Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon 17. juni): SAK-gruppen har hatt møte 15. juni der det ble avklart videre arbeid innenfor de to fokusområdene (Kvalitetssikringssystemet KSS og FS). Dette møtet blir trolig det siste fysiske møtet i gruppen, men gruppen vil arbeide videre som virtuell gruppe. Hovedfokus i løpet av høsten vil være det konkrete arbeidet innenfor fokusområdene. Selv om en del ting har tatt noe lenger tid enn opprinnelig tenkt, er gruppen rimelig fornøyd med framdriften. Det er også svært positivt at Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna setter inn nødvendig egen ressursinnsats for å videre satsing på utvikling og samarbeid innenfor kvalitetssikringssystemet. Det tildelte SAK-budsjettet vil bli brukt i løpet av høsten Prosjektet må regnes som avsluttet ved årets utløp. Referat fra møtet 15. juni: Side 11 av 33

17 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Gjelder: SAK møte Til: Øyvind Stenslett, Alf Magne Jacobsen HiNe, Anne Ringen Pedersen (sekretær), Thorbjørn Aakre, Jan Atle Toska (leder) UiN, Jon Are Lunde, Baard Arnøy HiN Kopi: Berit Eliassen UiN Fra: Anne Ringen Pedersen Generelt Tilbakemeldinger fra styringsgruppen er at arbeidet med kvalitetssikringssystemet skal fortsette. Dette er godt i gang. FS Status E-postgruppe opprettet og brukere registrert inn. Jon-Are har hatt kontakt med FS-ansvarlig Espen Kristensen ved UiT for å sondere interesser for et samarbeide i Nord-Norge. De er positive, men har manglende kapasitet nå i vår. De er interessert i å diskutere dette til høsten. Jon-Are får i oppdrag å innkalle til møte i Tromsø hvor UiT, HiFm, HiH og evt. Samisk Høgskole inviteres, for å diskutere et evt. videre samarbeide. Særlig er UiT en nøkkel for å få dette til. Det er ønskelig å invitere studiesjefene, samt den de måtte ønsker å ta med til dialogmøte medio september. Uninetts planer om å stenge ute institusjonene fra databasetilgang aktualiserer et tettere samarbeide i Nord-Norge. Finansiering gjennom gjenstående midler i gruppen. FS gruppen må se på videre arbeide og samarbeide innenfor FS. Kvalitetshåndbok og internrevisjon HiN og HiNe har fått tildelt nødvendige midler til å fortsette arbeidet i sine respektive institusjoner. UiN har modellert en god del prosesser som skal sendes prosesseier til godkjenning. Denne funksjonaliteten fungerer ikke helt, men godkjennes manuelt, og er de første prosessene er snart klare for publisering. Narvik og HiNe har satt av penger i hht budsjett til å delta og samarbeide videre om kvalitetshåndboken. Gruppen diskuterte hvordan man best skal få engasjement og forankring i de ulike fora. For UiN har innføringen av Qualisoft vært forankret i ledergruppen, og ved å utpeke klare ansvarlige/prosesseiere. Prosesseier har i sin tur fordelt de ulike prosessene til de som kan mest om dette, hvoretter disse sammen med modellører har modellert prosessen. Videre har det vært gjennomgang med prosesseier for å sikre forankring og kvalitetssikring. Videre skal dette arbeidet følges opp for å spre kunnskap og kompetanse i øvrige deler av organisasjonen. Videre arbeid og utkast til prosjektplan: 1. Torbjørn Aakre ber Qualisoft kontakte HiN og HiNe for kontraktsinngåelse, nødvendige installasjoner og opplæring i hht til et mer spesifisert tilbud. 2. Avtaleinngåelse 3. HiN og HiNe lager sine respektive prosjektgrupper, og utpeker modellører. Antall 2-5? 4. Felles møte for institusjonene for å avklare videre arbeid. 5. Se på UiN sine prosesser hva kan gjenbrukes hos HiN og HiNe? 6. Beskrive og modellere egne prosesser hos HiN og HiNe. 7. Publisering av kvalitetshåndbok. 8. Felles forum for gjensidig erfaringsutveksling og utvikling. Her inviteres HiB med da de har erfaring med Qualisoft. Side 12 av 33

18 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar Opprette intern revisjonsgrupper 10. Opplæring av internrevisorer 11. Intern revisjonsrapport. Man tar sikte på å få til opplæring tidlig i høst hos HiN og HiNe i Qualisoft. Det må vurderes om det skal være institusjonsvis eller samlet opplæring. Det er satt av midler i SAK budsjettet til opplæring. Økonomi Budsjettsituasjon pr. dato er at alle midlene er fordelt til prosjekter + midler til gruppens møter og sekretærfunksjon. Regnskapet viser at det pr. dato er bokført kroner. Dette er ikke spesifisert på de ulike prosjektene. HiN og HiNe sin andel til kvalitetshåndboken er ikke med i oppsettet. Område Budsjett Ansvar Kommentar Internrevisjon/revisorer opplæring/kurs T. Aakre Avventes til H2011 Qualisoft -Oppsett servere, kurs, lisenser 1. driftsår T.Aakre Kontakt vår Kvalitetsforum møter/reiser T. Aakre Mulig at kan omdisponeres. Clickview Avvikles P. Johansen FS superbrukergruppe J-A. Lunde Brukes bl.a. til invitasjon N-Norge. FS felles brukerforum Avventes superbrukergruppe Generelt for gruppen Sekretariat Sum Veien Videre Gruppen avtaler ingen flere møter, men har e-post kontakt når nødvendig. Satsing på Qualisoft FS gruppen fortsetter sitt samarbeid Møte med FS Nord-Norge med sikte på avklaring av samarbeid Oppdatert statusrapport til styringsgruppen Qualisoft- og FS-prosjektene gir rapport til Jan-Atle medio oktober. Side 13 av 33

19 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt SAK Kunnskapssenter Mo i Rana Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Prosjektnr. og tittel: SAK Kunnskapssenter Mo i Rana Faglig/adm SAK: Administrativ SAK Prosjektansvarlig: Anita Eriksen, økonomidirektør UiN Arne- Martin Svarnes, driftsleder UiN, Thor Arne Angelsen, rådgiver/ jurist UiN Erik Gaukerud, IKT leder UIN Gitte Kolstrup, leder biblioteket UiN. Overordnet kontakt rektor Sven Erik Forfang - HINE Prosjektdeltakere: Narvik har ikke avklart deltakelse, men det meste kontakt har vært med Frode Nesje. Det er behov for å nærmere avklare aktuelle personer fra Narvik, for å sikre dem i prosessen. Flere fra brukersiden vil bli ytterligere involvert. Dette gjelder IKT, studentservice, flere fra bibliotek mv primo april 2011 (underskrift bindende leiekontrakt antatt Tidsrom (oppstart -ferdig): primo april 2011). Nåværende fase er byggefase som går frem til studiestart høsten Tildelt budsjett: Kr herav brukt kr pr 7. februar 2011 Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: Byggeprosjektet er nå godkjent i kommunestyret i Rana. Stako-bygget ble utflyttet desember 2011 og byggestart var i uke Det har vært gjennomført 8 prosjektmøter med deltakelse av Arne- Martin Svartnes. Fra de 8 prosjektmøtene er det utarbeidet referater. Det er også utarbeidet fremdriftsplaner og tegninger som kan fremlegges. Prosjektet holdes tak i av driftsleder Arne Martin Svartnes. Det er oppnevnt egen lokal brukergruppe for UiN-Rana. Dette for å sikre at praksis-salene til sykepleie blir utformet best mulig. Det er opprettet kontakt med Rana kommune ang driftskonsept. Dette skal det jobbes videre med i Det er også opprettet en kontakt med Senter for Etter- og Videreutdanning (UiN) for etablering av infrastruktur til fleksibel læring i det fremtidige Helgeland kunnskapssenter. Jf egne prosjekt her. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: Etablering av nye lokaler for samlokalisering av Høgskolene i Nesna/Narvik og Universitetet i Nordland. Innflytting skal skje til skolestart Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: Fremdriftplaner for byggesaken fremlegges medio februar. Det er behov for å jobbe med detaljplanlegging med fordeling av kontorplasser mellom skolene. Arbeidet med å revidere tidligere planer må gjennomgås på nytt, og det må startes opp planlegging av romfordeling (timeplan) mv. Det er også nødvendig å vurdere nærmere utstyrs- og inventarbehov. Avklaring av detaljer rundt samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene vil bli tatt opp i eget statusmøte i løpet av februar/mars UIN vil ta initiativ til et slikt møte. Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene ser at prosjektgruppa er godt i gang og ber om at arbeidet fortsetter. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Side 14 av 33

20 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). Det er ikke aktuelt å tildele ytterligere midler på nåværende tidspunkt SG sak (møte ) endring prosjektledelse Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon): Prosjektets målsetting mht fremdrift er under god kontroll. Prosessen fremover er preget av knappe tidsmarginer og viktig detaljarbeid med fastlegging av alle detaljer mht fordeling av areal, driftformer, IKT løsninger, biblioteksløsninger mv. Prosjektgrupper er etablert, se ovenfor. Tidsplan: Anbud sendes ut 1.september Byggestart 1.november. Innflytting 1.desember Side 15 av 33

21 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt SAK Felles bibliotektjenester desentraliserte studiesteder Prosjektnr. og tittel: Faglig/adm SAK: Prosjektansvarlig: Prosjektdeltakere: Tidsrom (oppstart -ferdig): Sept Tildelt budsjett: Kr Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar SAK Felles bibliotektjenester Administrativ SAK Kari Pettersen (HiNe) / rapportering skrevet av Gitte Kolstrup UiN v/gitte Kolstrup, HiN v/ellen Julin, HiNe v/ Kari Pettersen i samarbeid med Rana bibliotek og Nordland fylkesbibliotek, avd. Rana Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting og planer fremover: Vi har brukt mye tid i 2011 til å lære av hverandres biblioteker og måten å drive bibliotek på. Vi har over høsten brukt tiden i fellesbibliotekstjeneste UiN, HiN, HiNe, Folkebibliotek i Mo i Rana, Nordlands Fylkesbibliotek afd. I Mo i Rana til å vurdere de systemmessige store utfordringer som ligger i å ha èt utlåns- og søkesystem, så vi får et riktig fellesbibliotek og ikke kun et samlokalisert bibliotek. Vi har diskutert personalesituasjonen med 25 nye bibliotekkolleger, fjernlånstjenester, felles utnyttelse av lokalene, felles boksamling, innkjøpspolitikk, om de tekniske utfordringene med databaser og tilgang m.m. Vi har laget funksjonsbeskrivelse og kontaktet BIBSYS for å samarbeide om Overføring av poster mellom BIBSYS (biblioteksystem til Universitetsbiblioteket) og Bibliofil (biblioteksystem til Folkebiblioteket). Vi har ikke fått klare brukbare tilbakemeldinger. På Universitetsbiblioteket har vi derfor i høsten undersøkt muligheter på markedet for andre systemer, der kan løse de systemmessige problemer og har kanskje funnet et godt alternativ, som alle parter skal drøfte og analysere i Vi har brukt mye tid på systemmessige utfordringer og forventer i 2012 å kunne bli mer konkrete og samtidig begynne å drøfte arbeidsmessige konsekvenser, ledelse m.m. I den forbindelse har vi drøftet muligheten for at en ekstern konsulent kunne inndrakes til at avdekke muligheter/hindringer og hjelpe med i prosessen, så den oppleves positivt av alle medarbeidergrupper. Vi planlegger dette til Vi ønsker fortfarende studietur til et eller flere bibliotek, hvor man har erfaring fra fellesbiblioteker/samlokaliserte bibliotek (f. eks: Papirbredden i Drammen, Härnösand eller Visby i Sverige). Deltakelse fra HiN, UiN, HiNe og Rana folkebibliotek/nordland fylkesbibliotek, avd. Rana. I samarbeidet mellom Universitetsbiblioteket i Nordland, Høyskolebiblioteket i Nesna og Narvik planlegger vi noen felles temadage om relevante emner: Forskningsregistrering og Informasjonssøkning som en integrert del av lærernes undervisning. Disse temadage vil blive tilrettelagt og finne sted i begynnelsen av Likeledes planlegger vi konkret oppfølging av satsningsområde nevnt i rapport fra juni Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Side 16 av 33

22 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Rektorene ber gruppa dreie oppmerksomheten mot muligheter for å samordne felles bibliotektilbud til studentene ved HiNe, HiN og HBO, ikke bare på Mo. Det bes om at eventuell reisevirksomhet i prosjektene og samordnes. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) endring prosjektledelse Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). Statusrapport 6. juni 2011: - Møte avholdt 14. september 2010, med representanter fra Rana bibliotek, Nordland fylkesbibliotek, HiBo og HINE. Møtearr.: Rana bibliotek - Felles bibliotek i studiesenter Mo i Rana (prioritert prosjekt, i gangsatt). Et delmål i utviklingen av felles infrastruktur for utdanningsvirksomhet i Mo i Rana. Målsetting: Planlegging av nytt studiesenter i tilknytning til Rana biblioteks lokaler gir mulighet for å slå sammen folkebibliotek og fagbibliotek i en felles bibliotekløsning et sømløst bibliotek for alle brukere. Hvordan kan et felles bibliotek fungere og hvordan kan bibliotekene ivareta sin funksjon som studiebibliotek i et slikt samarbeid. Enighet om å gå videre med prosjektet. Behov og endringsforslag i forbindelse med romprogram er sendt arkitekt. - Studietur til Papirbredden i Drammen, mars Representant fra vår SAK-gruppe (Heidi Pedersen, UiN) deltok på studietur i regi av prosjektgruppe SAK Kunnskapssenter Mo i Rana. - Møte avholdt 12. mai 2011 i Mo i Rana, med representanter fra bibliotekene ved HIN (2), UiN (3), HINE (1). Møtearr.: UiN, avd. Rana Saker: Drøfte muligheter for felles tilbud til studentene ved de tre institusjonene ønskelig når institusjonene har studier samme sted (f.eks. Mo i Rana) ønskelig når institusjonene samarbeider om studietilbud (f.eks. GLU Narvik) Finne mulige samarbeidsprosjekt for kunnskapsutnyttelse og kompetanseheving ved de tre institusjonene. I møtet kom vi fram til fire arbeidsområder: Felles bibliotek i studiesenter Mo i Rana (prioritert prosjekt) Følgende føringer for et felles bibliotek ble fastlagt: Mest mulig integrering mellom bibliotekene, felles boksamling og så sømløst som mulig. Kurskatalog felles oversikt over undervisningsopplegg. Fremme kunnskapsutveksling og utnytte kompetansen ved den enkelte institusjon ved for eksempel å dele undervisningsopplegg eller låne undervisere hos hverandre. Markedsføring og profilering internt i institusjonene. Bibliotekene ønsker å profilere seg mot forskere og studenter og markedsføre egne tilbud som er nyttig i forskningsprosesser/studier og finne nyttige og effektive formidlingsformer Side 17 av 33

23 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 (læringsplattform, hjemmesider, sosiale medier osv.). Her ønsker vi å dele erfaringer og lære av hverandre. Fra bibliotek til samfunn. Formålet er erfaringsutveksling og samarbeid med andre aktører internt i egen institusjon/sektor og i samfunnet for øvrig (eks.: Folkeuniversitet, folke- /fylkesbibliotek, kulturinstitusjoner, osv.). Planer høst September: Studietur til et bibliotek med drift basert på samarbeid på tvers av forvaltningsnivå (f. eks: Papirbredden i Drammen, Härnösand eller Visby i Sverige). Deltakelse fra HiN, UiN, HiNe og Rana folkebibliotek/nordland fylkesbibliotek, avd. Rana. Turarr: UiN v/ G.Kolstrup - Oktober: Møte i SAK-gruppa. Sted: Høgskolen i Nesna (HiNe) Møtearr.: HiNe Oppsummering av studietur Oppfølging av satsingsområder Plan for videre samarbeid Side 18 av 33

24 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 FELLES STUDIETILBUD - STATUSRAPPORT ENKELTPROSJEKT Prosjekt Master i rusproblematikk Prosjektnr. og tittel: Faglig/adm SAK: Prosjektansvarlig: Prosjektdeltakere: Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar Master i rusproblematikk Faglig SAK Mangler (HiN) Trond Eriksen HiN, Bjørn Cristian Nilsen HiN (ny), Silje Wangberg KoRus- Nord, Sveinung Horverak UiN, Øystein Henriksen UiN Rapport 6. februar 2012: Prosjektet er inaktivt per dato, i påvente av nytilsetting av prosjektleder (HiN). Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene er meget positivt innstilt til prosjektet, og man ser at det finnes kompetansenivå i prosjektgruppa som kan tilfredsstille NOKUTs kompetansekrav. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SGsak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Med utgangspunkt i muntlige tilbakemeldinger fra Helse Nord om Nordlandsklinikkens betydning og planlagt oppbygging i Mo i Rana, ser styringsgruppa at det vil være behov for slik utdanning i Nordland. Prosjektet opprettholdes til neste møte, hvor mulighet for fornyet aktivitet og raskere realisering enn foreliggende plan blir vurdert. SGsak (møte ) endring prosjektdeltakelse Prosjektet opprettholdes. Det forventes en periode uten aktivitet, i påvente av tilbakemelding fra HiN ved Arne Erik Holdø vedrørende prosjektledelse. Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon): Prosjektgruppen har inntil nylig arbeidet målrettet mot å ferdigstille et forslag til en master i rusproblematikk. Utgangspunktet for prosjektet var å få til en samarbeidsmaster mellom UiN og HiN. Imidlertid har ikke HiN oppnådd den kompetansen som er nødvendig for å bli akkreditert for en mastergrad. Akkreditering, fagansvar og gjennomføring må i tilfelle legges til UiN, der HiNs bidrag er eksisterende videreutdanninger som fordypningsemner. Prosjektgruppa har hatt møte Hoveddiskusjonen i møtet dreide seg - kort oppsummert - om forutsetningene for å gå videre i denne prosessen slik situasjonen er. Prosjektgruppen oppfatter at forutsetningene er endret, og at HiN/KoRus sin del av masteren blir mye mindre enn forventet. Fagmiljøet i Narvik har snakket om og ønsket å utvikle en master innenfor rus i Narvik i flere år, blant annet for å styrke samarbeidet mellom KoRus-Nord og HiN ytterligere. Prosjektgruppas forslag er derfor å legge arbeidet på is, og heller prøve å jobbe langsiktig og strategisk i Narvik med å bygge opp den kompetansen som mangler. Ledelsen ved KoRus-Nord støtter forslaget, de sitter i prosjektgruppa. Side 19 av 33

25 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Sykepleierutdanning Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Prosjektnr. og tittel: Sykepleieutdanning Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Bodil Svendsgård, UiN Prosjektdeltakere: Marit Andreassen, HiN, Even Næss, HiNe, Øyvind Christiansen, UiN Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: Sekretariatets merknad: I henhold til kommentarer fra styringsgruppa i SG sak (se nedenfor), bes prosjektleder spesielt redegjøre for arbeidet med ny plan for sykepleieutdanninga i Nordland (Sekretariatets merknad slutt). Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: Vi ser på muligheten til å ha felles emner. Høsten 2012 planlegges felles faglig seminar for UiN og HiNe. HiN vil bli forespurt om deltakelse. Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: Siden høst 11 har UiN og HiNe hatt et møte januar 12. Bakgrunn for møtet var styringsgruppas ønske Styringsgruppa anser sykepleierutdanningen i Nordland for å være et viktig tema for Nordlandsprosessen, og videre arbeid for SAK prioriteres. Det forventes at den nye prosjektgruppa fremlegger ny plan for sykepleierutdanninga i Nordland. Det pågår en prosess innad i HiNe som pr øyeblikket ikke gjør det mulig å tenke en felles utdanning i Nordland. UiN og HiNe ble enige om å fortsette med det vi kan samarbeide om: Fortsette med felles praksisråd Sammen utrede felles erfaringsseminar for kontaktsykepleierne Vi ser på to emner som ser ut til å være ganske like i fagplanene våre, medikamenthåndtering og anatomi/fysiologi for å se på om det kan være noen samkjøringsmuligheter. Vi ønsker å bruke hverandres institusjoner for ekstern sensur Vi ønsker å fortsette å leie hverandres fagfolk til oppdrag HiNe ønsker at UiN skal være et faglig fyrtårn, slik at en kan få til felles FOU på Helgeland. UiNs mastere er viktige for HiNe, og HiNe ønsker et tettere samarbeid opp mot phd i profesjonspraksis. HiNe inviteres til fagråd med tema nettpedagogikk 2/2-12 Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene ber om at arbeidet med samordning og koordinering av undervisning fortsetter med sikte på felles løsninger. Narvik bør med i gruppa. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Prosjektgruppas vurdering vedrørende Helgelandsmodellen tas til etterretning. Rektorene ber om at arbeidet med tettere kontakt, samordning og koordinering av undervisning fortsetter med sikte på å utikle felles løsninger, og hvor alle institusjonene i Nordlandsprosessen er involvert. Fellesseminaret i mai anses for et godt tiltak. SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Side 20 av 33

26 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Styringsgruppa anser sykepleierutdanninga i Nordland for å være et viktig tema for Nordlandsprosessen. Videre arbeid vektlegges. UiN skal fortsatt ha prosjektledelsen. Ny prosjektleder må avklares da nåværende leder trer ut at rollen som fagdekan (og dermed prosjektleder) fra og med august SG sak (møte ) endring prosjektledelse Styringsgruppa anser sykepleierutdanninga i Nordland for å være et viktig tema for Nordlandsprosessen, og videre arbeid for SAK prioriteres. Det forventes at den nye prosjektgruppa fremlegger ny plan for sykepleierutdanninga i Nordland. Statusrapport 6. juni 2011: Siden forrige statusrapport har det ikke vært møter i SAK- gruppa. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt): 1. Samarbeid om Helgelandsmodellen og samkjøring mellom sykepleierutdanningen på Mo og Nesna 2. Samarbeid om master i klinisk sykepleie - godkjenning av videreutdanningstilbud i Narvik og Nesna som valgfrie moduler i masteren i klinisk sykepleie Ang samarbeid om sykepleierutdanninga på Helgeland Vi er ikke kommet videre i dette delprosjektet, og det arbeides per tiden ikke videre med en felles utdanning jfr tidligere statusrapporter. Samarbeid om praksisråd osv. går som tidligere beskrevet. Samarbeid om master i klinisk sykepleie Videreutdanninger i Nesna og Narvik er godkjente som valgfrie moduler på 30 stp i masteren i klinisk sykepleie. Arbeid med sikte på tettere kontakt mellom studiestedene I mai ble det gjennomført et seminar hvor fagpersonale fra Narvik, Nesna, Mo og Bodø møttes på Universitetet i Nordland. Tittelen på seminaret var Sykepleie og vitenskap hvor er vi på vei? Til dette seminaret hadde vi også besøk av to masterstudenter fra Åbo akademi i Finland. På seminaret ble også forskningssamarbeid diskutert, og det var interesse for et nærmere samarbeid omkring forskningsgrupper. Budsjett og regnskap for seminaret foreligger ikke per dags dato. Møte mellom studielederne ved sykepleierutdanningene i Nordland Det har vært forsøkt å få i gang et møte mellom studielederne i Bodø, Narvik, Mo og Nesna med tanke på samarbeid omkring kvalifikasjonsrammeverket og evt andre saker av felles interesse, men det har vært vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle. Forslaget nå er at dette møtet utsettes til høsten. Da vil det være nye studieledere i Bodø og Mo, og dette møtet kan være en måte å bli kjent med hverandre. Sykepleierutdanningene i Nordland har ulike studieplaner og ulik organisering, noe som kan være til hinder for samordning og koordinering om undervisning med mer. Det er også kommet forslag fra Narvik om at vi kan ha et forskningsseminar der til høsten. Side 21 av 33

27 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Lærerutdanning og PPU Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012, rev. 10. februar 2012 Prosjektnr. og tittel: Lærerutdanning og PPU Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Gisle Johnsen, UiN Prosjektdeltakere: Bjørn Christian Nilsen, HiN, Renee Waara, HiNe Tidsrom (oppstart -ferdig): September 2010 mai/juni 2012 Tildelt budsjett: Kr Foruten ovennevnte har flg fagpersoner deltatt i prosessen siden undertegnede overtok lederansvaret for prosessen høsten 2011; Prodekan, avd. for helse og samfunn, Ger Wackers, HiN Dekan, avd. for pedagogikk og sjukepleie Even Næss, HiNe Prodekan, profesjonshøgskulen Kåre Fuglseth, UiN Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: Her tenkes det på aktualiserende aktiviteter i Nordlandsprosessen, GLU ved HiN med HiNe som administrativt ansvarlig (studieåret 2011/12). Det ble vurdert og annonsert for en gjennomføring av GLU 5-10 ved HiN med oppstart høsten-11, men pga bare 19 søkere, ble det besluttet å avlyse gjennomføringen av studiet. Det var også mangel på fagpersonale foruten et begrenset budsjett. PPU ved HiN ble startet opp i 2003, men hvor det ikke ble gjort opptak høsten Høgskolestyret har fattet vedtak om at det heller ikke blir opptak høsten 2012 på grunn av noe begrenset fagmiljø. Studiets fremtid skal imidlertid drøftes på nytt i høgskolestyret våren 2012 med tanke på en vurdering av fagmiljøet samt avgjørelse om studiets fremtid og dets fagmiljø. HiN er for øvrig svært interessert i at den også i fremtiden skal kunne tilby PPU tilknyttet egen campus. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: Det er målsettinger mellom de tre lærestedene i Nordland om best mulig faglig og organisatorisk samarbeid ved planene for gjennomføring. Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: Sekretariatets merknad: Av referat fra SG møte (sak punkt 4) fremgår følgende: a) Prosjektgruppa i prosjekt lærerutdanning og PPU bes arbeide for å legge til rette for GLU 5-10 nettstøttet og samlingsbasert i Ofoten/Narvik, hvor UiN og HiNe samarbeider om tilbudet UiN tar initiativ til utlysning av GLU 5-10, nettstøttet- praksis og samlingsbasert ved HiN. UiN ønsker at HiN bidrar med fagressurser i pedagogikk (PEL) og matematikk i GLUs første år, foruten å stille med campusfunksjoner for studentene ved samlinger. Studietilbudet ved HiN grenser for øvrig mot et rimelig stort inntaksområde med bla Harstadregionen (GLU1-7 ved HiH i regi UiT), søndre og indre Troms samt nordre Nordland. Fagtilbudet og organiseringen blir nett- og praksisstøttet samt samlingsbasert, noe som i utgangspunktet tilsier minst seks ukesamlinger på campus per studieår foruten supplerende aktiviteter på nett. Det må Side 22 av 33

28 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 også tas høyde for den nokså omfattende praksisorganiseringen. HiNe er samarbeidspartner med faglige tilskudd. Fag og omfang avklares nærmere. Reisestøtte fra KD undersøkes, evt. også fra Nordland fylkeskommune. UiN er i gang med budsjettprosessen. b) GLU 1-7 nettstøttet og samlingsbasert på Helgeland, hvor UiN og HiNe samarbeider om tilbudet Høgskolen i Nesna utlyser GLU 5-10, campus samt GLU 1-7, campus og nettbasert. Det er i denne sammenheng ønskelig fra både HiNe og UiN med en nærmere avklaring av samarbeidet for å kunne utnytte ressursene på best mulig vis. Det gjelder både fag og organisering. c) Begge utdanningene forventes utlyst i SO og tilbys fra og med høsten 2012 Prosjektleder bes om å beskrive status i forhold til styringsgruppas vedtak (Sekretariatets merknad slutt). Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene ønsker fremdriftsplan som sikrer oppstart for GLU5-10 i Ofoten høst Det åpnes for en konsentrert undervisningsmodell. Arbeidsgruppa gis anledning til frikjøp for utredningsarbeid. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Styringsgruppa anser aktivitetskravet i SGsak (jf vedtak pkt 6) for innfridd. Det vil si at tildelt budsjett utgjør 0,5 mill. kroner. Søkningen til studiet vil avgjøre videre ambisjonsnivå vedrørende videre utvikling/drift. SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Intensivert arbeid med Lærerutdanning og PPU er viktig for Nordlandsprosessen. Frikjøpt prosjektledelse vil bl.a. bli vurdert. UiN avklarer ny prosjektleder/-deltaker(e) og HiNe avklarer ny(e) prosjektdeltaker(e) til neste møte. SG sak (møte ) endring prosjektledelse Intensivert arbeid med Lærerutdanning og PPU er viktig for Nordlandsprosessen Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon): Samarbeidsmøte om GLU 5-10 i Narvik Der Øyvind Steinslett, Anne Mette Rosø, Yvonne Langfors, Even Næss, Turi E. Antonsen. Til stede deler av møtet: Knut Ravlo, Geir Nygård. Referat under vedlegg 1 (sekretariatets merknad: Vedlegget finnes i rapporten 6. juni). Intet andre møte virksomhet. Utdanningsleder ved Høgskolen i Nesna har hatt brukt en del tid på studiemodell og koordinering med Bodø, uten å ha kommet frem til en felles modell. Vedlegg 2 (sekretariatets merknad: Vedlegget finnes i rapporten 6. juni). Vi har lagde forslag om hvordan vi kunne fordele ressurs i forhold til arbeidsbelastning. Vedlegg 3 (sekretariatets merknad: Vedlegget finnes i rapporten 6. juni). Studieadministrasjon ved Hine og Hin har utarbeidet en avtale med fokus på kravspesifikasjonen. Vedlegg 4 (sekretariatets merknad: Vedlegget finnes i rapporten 6. juni). 19 søkere gjennom SO var vurdert for lite til opptak og i høgskolestyret ved Høgskolen i Nesna den ble den bestemt å trekke den fra SO. Side 23 av 33

29 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Nettbaserte og fleksible studier Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Prosjekttittel: Nettbaserte og fleksible studier Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Tom Erik Nordfonn Holteng, UiN Prosjektdeltakere: Frode Næsje, HiN, Halstein Hegerholm, HiNe Tidsrom (oppstart -ferdig): Høst 2010 Høst 2012 Tildelt budsjett: Kr Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: Workshop om nettpedagogikk er gjennomført 14. september 2011 (jf søknad i rapport 6. juni 2011) I løpet av høsten 2011 har det vært fokus på å identifisere fellestrekk mellom: Nasjonalt ecampus-programmet ved Uninett Nord-Norge - Arbeidsgruppen for IKT (Råd for høyere utdanning) Nordland - Nettbaserte og fleksible studier (SAK/ Nordlandsprosessen) Status er at vi ser behov for samkjøring og koordinering mellom institusjonenes satsninger på IKTarkitektur og arbeidet med digital kompetanse internt ved institusjonene. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: økt nettverksbygging mellom HiN, Hinesna og UiN gjennom: o felles seminar om modeller for nettbaserte og fleksible studier 27. mars o institusjonsbesøk (hospitering?) for både adm. og faglig personale i løpet av 2012 støtte og skape synergieffekter mellom SAK Nordland og ecampus Nord bidra til å synliggjøre behov for å utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur for fleksible og nettbaserte studier Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: Plan og budsjett for seminaret 27. mars er delvis klart. Invitasjon sendes ut I løpet av uke 7 (program er gjengitt nedenfor) 2 personer har deltatt på Integrated Systems Europe 31.jan-2 feb i Amsterdam Studieplan i nettpedagogikk er under utarbeidelse. Mål om å være ferdig til 1. juni Frem mot 1. mars skal det formuleres en prosjektbeskrivelse i forbindelse med ecampus Nord. SAK prosjektet sees i sammenheng med dette arbeidet. Prosjektet vil i stor grad knyttes opp mot det nye kunnskapssentret på Mo. Her ligger det utfordringer knyttet til økonomi. Felles utfordringer knyttet til digital kompetanse ser ut til å være noe mer håndterbart (jf pkt 1 under målsetting) Økonomi for 2012 Det settes av inntil kr for å dekke kostnader knyttet til seminaret 27. mars. I tillegg er det satt av inntil kr for å dekke kostnader knyttet til deltagelsen på ISE messe/seminar i Amsterdam. Prosjektet har da igjen ca kr som kan benyttes til å dekke reisekostnader som del av prosjektets øvrige arbeid. Det skal arbeides videre i SAK Nordland sin prosjektgruppe for Nettbaserte og fleksible studier høsten Sett i lys av arbeidet med caset om fjernopptak i RHU sin arbeidsgruppe for IKT ber prosjektgruppen styringsgruppen for SAK Nordland om å sette av ytterligere midler knyttet til: Side 24 av 33

30 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Inntil kr for hospitering/institusjonsbesøk høsten Hensikten vil være å skape tettere bånd mellom de administrative støtteenhetene og undervisningspersonale som jobber med nettbaserte og fleksible studier på de tre institusjonene. Det er ønskelig at flere enn prosjektets faste medlemmer kan søke prosjektgruppen om økonomisk støtte for nettverksbygging og faglig oppdatering. Skal det jobbes videre med å utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur for fleksible og nettbaserte studier vil det kreve en langt større finansiering (3-5 mill kr i 2012 og anslagsvis 10 mill kr i 2013 og 2014) Program for seminar 27. mars Modeller for fleksibel undervisning - erfaringer og visjoner for fremtiden Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna inviterer fagfolk og ledere til et seminar med fokus på erfaringer og visjoner for nettbaserte og fleksible studier Kaffe og registrering Åpning Åpningsforedrag «Erfaringer fra Fleksibel lærerutdanning», Hjørdis Hjukse Høgskolen i Telemark Anledning til spørsmål og kommentarer Erfaringer fra våre egne institusjoner: Nett- og praksisbasert sykepleierutdanning, Grethe Dillern, UiN Fleksibel ingeniørutdanning, Frode Næsje, HiN Sosialpedagogikk, Barbro Fossland, HiNesna Lunsj ecampus-programmet, Ingrid Melve, Uninett Fleksibilisering av høyere utdanning, Eva Gjerdrum, Norgesuniversitetet Kaffe og gruppediskusjoner Videre satsing på fleksible og nettbaserte studier. Hva skjer på: UiN ved Tom Erik Holteng, HiN ved Frode Næsje, HiNesna ved Hallstein Hegerholm Oppsummering og diskusjon i plenum Avslutning Side 25 av 33

31 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Tid: tirsdag 27. mars 2012, kl Pris: seminaret er gratis for alle ansatte ved UiN, HiN og Hinesna, samt spesielt inviterte. (reisekostnader dekkes av den enkelte institusjon) Sted: lokalene til Høgskolen i Nesna, Midtregate 4, Mo i Rana Påmelding: Påmeldingsfrist: 15. mars Spørsmål kan rettes til: Tom Erik Holteng: e-post: tom@uin.no tlf: Hallstein Hegerholm: e-post: hhe@hinesna.no tlf: / Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Styringsgruppa anser dette for å være et viktig satsingsfelt, og ønsker at prosjektgruppa går videre ved å utarbeide målsettinger og budsjettere konkrete aktiviteter som involverer nordlandsinstitusjonene. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Rektorene forutsetter at nåværende prosjektleder Per Arne Godejord fortsetter i rollen inntil arbeidsforholdet ved HiNe opphører. Godejord bes sørge for avklaring vedrørende videre prosjektledelse, samt gi tilbakemelding til sekretariatet. Til den planlagte konferansen i april ser styringsgruppa det vil være en fordel at institusjonene i Troms/Finnmark inviteres til å delta (over eget budsjett), særlig med tanke på felles utfordringer knyttet til lærerutdanningene. SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Prosjektet videreføres. Det er ikke aktuelt å tildele midler på nåværende tidspunkt. Nåværende prosjektleder avslutter sitt arbeidsforhold i nærmeste fremtid. Til neste møte avklares ny prosjektleder av HiN, mens UiN og HiNe avklarer ny(e) prosjektdeltaker(e). SG sak (møte ) endring prosjektledelse Prosjektet videreføres i form av revidert fremdriftsplan og med fokus e-campus (jf. prosjekt Uninett) for HiN, HiNe og UiN. Prosjektet bes jobbe for å skaffe ekstern finansiering, og styringsgruppa ser at kunnskapssenteret på Mo kan representere en pilot i denne sammenhengen. Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon): Det er etablert kontakt mellom fagfolk innen fleksible studier/e-læring ved de tre institusjoner. Det er utarbeidet program for felles workshop som også omfatter Region 6 sitt arbeid med fleksible studier. Videre ledelse kan fortsatt ligge ved HiNe, og ivaretas av den dekan som overtar ansvaret for seksjon for informatikk/e-læring. Subsidiært kan prosjektet ledes av UiN ved leder SEVU. Nettverksbyggingen er altså i godt gjenge. På sikt bør dette arbeidet utvides til å omfatte felles studietilbud innen IKT og Læring i forhold til de visjoner som er innen EU og Canada, og der man også søker å legge seg opp mot Master og PhD.- nivå. Side 26 av 33

32 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Informatikkutdanning Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Prosjektnr. og tittel: Informatikkutdanning Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Per A. Godejord (HiNe) Prosjektdeltakere: Arne Lakså (HiN) og Frank Lindberg (UiN) Tidsrom (oppstart -ferdig): Høst 2010 mars 2011 Tildelt budsjett: Kr Status 6. februar 2012: Prosjektet er avsluttet, jf. SGsak Avtalen som ble nevnt i sluttrapporten fra prosjektleder (lå klar for underskrift mellom HiNe v. dekan Godejord og UiN v. dekan Lindberg) er ikke underskrevet. Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene ser Rana som satsningsområde i denne sammenhengen, og arbeidsgruppa bes jobbe videre for å oppnå resultater som involverer nordlandsinstitusjonene. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Rektorene forutsetter at nåværende prosjektleder Per Arne Godejord fortsetter i rollen inntil arbeidsforholdet ved HiNe opphører. Godejord bes sørge for avklaring vedrørende videre prosjektledelse, samt gi tilbakemelding til sekretariatet Status 6. juni 2011 i forhold til målsetting: HiNe er klar til å foreta levering av spesifikke fagmoduler til UiN sin bachelor i Business og IT, og man er i ferd med å utvikle en avtaletekst som kan signeres av dekan Lindberg og dekan Godejord i forhold til SAK-arbeidet mellom UiN og HiNe. Side 27 av 33

33 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Biovitenskap og teknologi Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Prosjektnr. og tittel: Forskningssamarbeid Biovitenskap og Teknologi Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Moji Moatamedi, HiN Prosjektdeltakere: Reid Hole, UiN, Truls Moum, UiN Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Rapport om gjennomførte aktiviteter 2011: A number of meetings took place to look into the common interests between the two institutes on Bioscience and Technology. It was decided that the main activity should be focused on use of modelling in aquaculture. A meeting with Norwegian Centre of Excellent Aquaculture was also organised and a discussion on modelling in fisheries particularly on Salmon production rate was carried out. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt) per februar 2012: The target is to set up a working group consists of Narvik, Bodo, County and a few companies to explore more funding in the area. Status 6. februar 2012 i forhold til målsetting: The plan is to continue work between the two institutes to define a joint research work. Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene har forventning til resultater, både i form av møtevirksomhet og konkrete aktiviteter. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 UiN skifter dekaner fra og med august (utløp dekanperiode). HiN og UiN avklarer prosjektdeltaker(e) til neste møte. Nesna anser prosjektet for å være lite relevant i forhold til egne fagområder, og trer ut av prosjektet. Det er inngått avtale med Universitetet i Okinawa, med muligheter for stipendiatutveksling. Dette arbeidet tas videre utenfor rammen av Nordlandsprosessen. SG sak (møte ) endring prosjektledelse Nye deltakere i forhold til forslag, se nedenfor. Det forventes at prosjektgruppa utarbeider felles forskningssøknad(er) fra de to institusjonene. Statusrapport 6. juni 2011: Sekretariatets merknad: Rapport 6. juni mangler. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt): Målet for prosjektet er at forskere innen fagmiljøene biovitenskap og teknologi i Bodø og Narvik sender inn felles søknad til NFR, EU og regionale forskningsfond. Side 28 av 33

34 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Erfaringsbasert master teknologiledelse Nordlandsprosessen Statusrapport 6. februar 2012 Prosjektnr. og tittel: Erfaringsbasert master teknologiledelse Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Knut Ravlo, HiN Prosjektdeltakere: Terje Fallmyr UiN, Svenn Are Jenssen UiN, Erlend Bullvåg UiN Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Sekretariatets merknad: Statusrapport mangler Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Styringsgruppa tar til etterretning at HBOs styre har vedtatt studietilbudet fra H Rektor i Narvik opplyser at HiN-styret vil ta stilling til dette før nyttår. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Styringsgruppa tar til etterretning mulige forsinkelser grunnet manglende prosjektledelse en periode. Rektor ved HiN opplyste at Narvik tar sikte på å etablere ny prosjektledelse i uke 10. Styringsgruppa anser aktivitetskravet i SGsak (jf vedtak pkt 5) for innfridd. Det vil si at tildelt budsjett utgjør 0,25 mill. kroner. SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Knut Ravlo gjeninntrer som prosjektleder og Frank Lindberg (UiN) erstattes sannsynligvis av Svenn Are Jenssen (UiN). For øvrig opprettholdes prosjektgruppa. Etter sekretariatets avklaring av økonomistatus for Nordlandsprosessen, vil tildelt budsjett på kroner evt. reduseres med kroner (jf. merknad prosjekt 28506). SG sak (møte ) endring prosjektledelse Knut Ravlo gjeninntrer som prosjektleder, med siktemål utlysing av tilbud høst Statusrapport 6. juni: Sekretariatets merknad: Rapport 6. juni mangler, det er ikke mottatt melding om hvem som er ny prosjektleder etter Ravlo. Målsetting med prosjektet, evt. delprosjekt: Oppstartmål studieåret 2011/12, ref. vedtak i styringsgruppe sak Side 29 av 33

35 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse i nordområdene Nordlandsprosessen Statusrapport 6. juni 2011 Prosjektnr. og tittel: Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse Faglig/adm SAK: Faglig SAK Prosjektansvarlig: Rektor Arne Erik Holdø HiN, rektor Pål Pedersen UiN Prosjektdeltakere: Tidsrom (oppstart -ferdig): A. Tildelt budsjett: Kr Sekretariatets merknad: Statusrapport mangler Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Prosjektet revurderes i forbindelse med mulig tildeling av SAK-midler for I denne omgang tildeles reisemidler. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Videre prosjektledelse avklares av HiN til neste møte. SG sak (møte ) endring prosjektledelse Rektor i Bodø og rektor i Narvik utgjør inntil videre prosjektgruppe her. Statusrapport 6. juni 2011 (kortversjon): Høgskolen Narvik starter bachelor i beredskap i nord nå i august. Høgskolen i Harstad og Norges brannskole står for undervisning mens Narvik gir formelt bachelortilbudet. UIN deltar ikke som samarbeidspartner her. Det har ikke blitt bruk penger i prosjektet i siste periode. Det er usikkerhet om det videre arbeid i prosjektet. Side 30 av 33

36 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Prosjekt Nordlandsk matnettverk Prosjektnr. og tittel: Faglig/adm SAK: Prosjektansvarlig: Prosjektdeltakere: Tidsrom (oppstart -ferdig): Tildelt budsjett: Kr Nordlandsprosessen Statusrapport 06. februar Nordlandsk matnettverk Faglig SAK Bente Rød Larsen, Universitetet i Nordland (UiN) Bente Rød Larsen, UiN, Elisabet Ljunggren, Nordlandsforskning, Eva Narten Høberg, Bioforsk Tjøtta, Ingunn Øvsthus, Bioforsk, Bodø, Sølvi Thuv, Høgskolen i Nesna, Åge Mohus, UiN. Målsetting med prosjektet (og eventuelle delprosjekt): Vi ønsker gjennom samarbeid mellom ulike UoH og FoU institusjoner i Nordland og i dialog med aktører i de aktuelle næringene å kartlegge kunnskapsbehov, fremme felles forskningsprosjekter og undervisningstilbud. Prosjektet søker å koble flere eksisterende forskernettverk som arbeider med ulike sider av mat sammen. Målet med nettverket er først og fremst å utarbeide en felles forskersøknad til NFR, i tillegg til å utvikle felles poenggivende kurs. Til sist ønsker vi, som et ledd i arbeidet mot finansiering fra NFR fra NFR, og få til en nærmere kobling til næringslivet, både primærnæringene og reiseliv- og opplevelsesnæringene, for eksempel restauranter. Prosjektgruppa består av en gruppe forskere som har jobbet, og jobber med mat-relatert forskning gjennom prosjekter som Explore, Arktisk lam, Det Nord Norske Kjøkken, Riksantikvarens verdiskapingsprogram (Tradisjonsfisk), Økt forbruk av økologiske grønnsaker gjennom optimalisering av kvaliteten, Marin økologi, Arktisk meny, Norske rom og Delikatesser fra havet. Erfaringer vi har gjort tilsier at tverrfaglighet mellom naturvitenskaplige, sosiokulturelle, bedriftsøkonomiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver er viktig for å kunne løse aktuelle forskningsutfordringer Økt satsing på lokalprodusert småskala nordnorske mat er viktig for bærekraftige lokalsamfunn; både med hensyn til miljøet og regional næringsutvikling. Økt matsikkerhet og lokal matforsyning er sentralt i en tid hvor naturkatastrofer som følge av klimaendringer blir hyppigere og det er kappløp om å sikre seg kontrollen over dyrkbar jord og fiskeressurser. Samtidig er det store uutnyttede havressurser langs kysten i Nordland, med utviklingspotensialer mot nye næringer innen matopplevelser og turisme. En satsing innefor lokal mat vil også bidra til innsikt i lokale mattradisjoner, hvilke muligheter som finnes lokalt, hvor maten kommer fra, hvordan den tilberedes, hva den inneholder og ikke minst hvordan den smaker. Til tross for økende etterspørsel går produksjonen av nordnorske grønnsaker ned, antall arbeidsplasser innenfor landbruksnæringene reduseres og rekrutteringen til tradisjonelt kystfiske er vanskelig. Dette er utfordringer som deltakere i nettverket har erfart, best kan møtes med tverrfaglig kompetanse. Det er grunnlag for å høste og produsere bærekraftig mat av høy kvalitet, både når det gjelder ernæringsmessig innhold og kulinariske kvalitet i Nordland. Skal tilgangen til slik mat bedres må man bruke tverrfaglige perspektiver når man ser etter løsninger. Vi ønsker, i et tverrfaglig samarbeid mellom fagpersoner med forskjellig fagkompetanse og erfaring fra forskjellige akademiske institusjoner i Nordland og aktuelle aktører i næringene å forsøke å finne årsaker, sammenhenger og løsninger. Side 31 av 33

37 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Pågående arbeid Matstudiet bygges ut. Det jobbes med tradisjonsfisk og annen kortreist, småskala, bærekraftig lokal sjømat. Det jobbes med Kompetanseutvikling i matkultur i skoleverket. Pågående prosjekter Nordlandsforskning: FArmenter, Strategisk instituttprogram sammen med NILF, grunnforskningsprosjekt Nordlandsforskning og Bioforsk: Det nordnorske kjøkken delprosjket i forskningsprogrammet Opplevelser i Nord. Finaisert av NFR. Nordlandsforskning og HHB: Innovation and learning across sectors in the toruism industry: Careful and competent Co-production of experience based services.delprosjekt i forskningsprogrammet Opplevelser i Nord Nordlandsforskning: Arktisk Lam, forskningsprosjket med dr.gr.stipendiat Ingrid Roaldesen. Bioforsk Nord Bodø: Økt forbruk av økologiske grønnsaker igejnnom optimalisering av kvaliteten. Forskningsprosjekt med stipendiat Ingunn Øvsthus Fakultet for samfunnsfag. Universitetet i Nordland. Tradisjonsfisk og lokalsamfunn. Forskningsprosjket med base i Verdiskapingsprogrammet for kulturminner og forskernettverket Norske Rom. Matnettverk Nordland: Kompetanseutvikling i matkultur Status 06. februar 2012 i forhold til målsetting: Utdanning Matstudiet på Helgeland har fått to påbyggingskurs og det er opprettet kontakt med matuniversitet i Italia. Vi vil, ettersom matkurset utvikles, se nærmere på hvordan delene kan settes sammen til en Bachelor grad sammen med relevante kurs som kan tilbys på Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik. Hva må vi eventuelt utvikle selv for å få til en god og nyttig Bachelor utdanning? På vårt møte i desember ble vi enige om å se på behov og muligheter for å skrive en lærebok. Det vil bli en bok hvor mat vil bli belyst fra flerfoldige faglige perspektiver. Vi må også ta hensyn til hvilke tema det er behov for lærestoff om. Flere av oss har allerede skrevet ting som kan være aktuelle i en slik bok. Under Kompetanseutvikling matkultur ligger delprosjektet Barn som forskere på smak i hverdagssituasjoner og didaktiske opplegg. Sølvi Thuv, Åge Mohus og Bente Rød Larsen jobber med dette. Dette er rettet mot lærerutdanning og grunnskolen. Tradisjonsfisk og lokalsamfunn har munnet ut i et kapittel skrevet av Bente Rød Larsen: Innhold eller innpakning, i en bok som kommer ut i april. Det arbeidet videreføres med problemstillinger knyttet til utfordringer i forsøk på å få til småskala, kortreist, bærekraftig lokalmatproduksjon også på sjømat. Vi har ikke sendt noen felles søknad til regionalt forskningsfond eller NFR. De utlysninger som har vært har ikke passet det de av oss som har hatt tid jobber med. Ingunn Øvsthus har jobbet med å ferdigstille doktorgradsarbeidet sitt og har derfor ikke deltatt aktivt i matnettverket, høstsemesteret Elisabet Ljunggren har måttet ferdigstille andre prosjekter før hun har kunnet sett fullt fokus på vårt arbeid. Eva Narten Høberg har også hatt det svært travelt med matstudiet. Side 32 av 33

38 Nordlandsprosessen statusrapport fra prosjektene 6. februar 2012 Vi vurderer å utvide gruppa med en eller to fagpersoner til. Ingunn Øvsthus og Elisabet Ljunggren er viktige for å komme videre med prosjekter om bær og grønnsaker. Ytterligere behov for prosjektmidler (begrunnelse og budsjettoppsett her): Skal vi kunne nå målene vi har satt oss om å lage et større sammenfattende forskningsprosjekt det kan søkes finansiering til trenger vi en del møter og en innsats både høgskole og universitetsansatte og fra folk som må finansiere tidsbruken sin eksternt. I tillegg til egeninnsats for oss som jobber på universitet eller høgskole på kr ,-. Trenger vi til Reiser og bevertning: ,- Timebetaling for nettverksmedlemmer Kr ,- Gjengivelse av styringsgruppas kommentarer ved tidligere behandlinger av statusrapport: SG sak (møte ) rapportering per 15. november 2010 Rektorene finner dette initiativet verdifullt, men ser ikke at en master er aktuelt på nåværende tidspunkt. Nettverket bør videreutvikles, og innvilges midler. SG sak (møte ) rapportering per 14. februar 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SG sak 03-10). SG sak (møte ) rapportering per 6. juni 2011 Ingen kommentarer utover de som ble gitt i forbindelse med rapporteringstidspunkt (jf referat SGsak 03-10). SG sak (møte ) endring prosjektledelse Styringsgruppe ønsker orientering om søknaden som sendes i november, til neste møte. Statusrapport 6. juni 2011: Hele gruppa hadde møte Kurs Vi fikk orientering fra Eva Narten Høberg om status og videre påbyggingsplaner for matkurset. Det er planer om å koble dette til eksiterende kurs på Bachelor nivå slik at vi samlet skal kunne til by en mat Bachelor i Nordland. Det jobbes også med å få til kurs knyttet til mat og matressurser i innenfor BCS studiene. Forskning Problemstillinger og arbeidsmåter ble diskutert. Det siktes mot felles søknad til Regionalt Forskningsfond i november. En bedrift på Helgeland har sagt seg interessert i å være med og vil også bidra med naturalier i et av de planlagte delprosjektene. Neste møte planlegges i begynnelsen av høstsemesteret. Side 33 av 33

39 Nordlandsprosessen: Referat møte REFERAT FRA STYRINGSGRUPPEMØTE 02-12: Møtedato: (møtedato ble flyttet grunnet flyforsinkelser) Arkivref: 2010/1336 (gjelder UiN) Referent: Berit Eliassen Referatdato: Merknadsfrist: Møteinnkallingen ble godkjent uten merknader. Det ble ikke avtalt tid for nytt møte i styringsgruppa. Saksliste: 1. Referat SG møte godkjent. 2. SG sak 02-12: Statusrapport fra prosjektlederne Saksfremlegg forelå til møtet, med innstilling. Styringsgruppa fattet følgende vedtak: 1. Til sammen kroner omdisponeres fra prosjektene Master i rusproblematikk og Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse i nordområdene. Beløpet omdisponeres i sin helhet til prosjekt Nettbaserte og fleksible studier. 2. Prosjektledelse for prosjektet Erfaringsbasert master teknologiledelse overføres fra HiN til UiN ved dekan HHB. 3. Prosjektlederne bes rapportere om fremdrift og status 6. juni Utgifter refunderes innenfor prosjektenes budsjettramme og innebærer at HiN og HiNe jevnlig bør oversende refusjonskrav til UiN. 1

40 SG sak 01-12, Vedlegg 3 Økonomi SAK-midler (Nordlandsprosessen) 2010 og 2011: 4 millioner kr. Budsj.enhet Navn Budsjettdisp. 280 SAK midler Anita Eriksen Status per: ) Budsjettstatus Fordelt slik i SG 2-12 (tiltaksfordeling, ref pkt 2, kolonne A): Totalt Felles Felles rektormøtestrative gr grupper sum Admini- Faglige Kontroll- Reserve styremøter Disponible budsjettmidler Fordelte budsjettmidler (kolonne A nedenfor) = Ufordelte budsjettmidler ) Regnskapsstatus (totalt og per tiltak) A B C = A - B Budsjett Regnskap Status Tiltaksnr. Tiltak navn Leder Attestasjon SAK felles styremøter Eva Skaiaa SAK felles rektor/ledermøter Eva Skaiaa SAK administrative grupper, sum Eva Skaiaa SAK Økonomiadministrasjon Jan Robin Bolle Eva Skaiaa SAK Personaladministrasjon Magne Elstad Eva Skaiaa SAK Studieadministrasjon Jan Atle Toska Eva Skaiaa SAK Kunnskapssenter Mo Anita Eriksen Eva Skaiaa SAK Felles bibliotektjenester Kari Pettersen Eva Skaiaa SAK faglige grupper, sum Eva Skaiaa Master i rusproblematikk - utgått Eva Skaiaa Sykepleieutdanning Bodil Svendsgård Eva Skaiaa Lærerutdanning og PPU Gisle Johnsen Eva Skaiaa Nettbaserte og fleksible studier Tom Erik Holteng Eva Skaiaa Informatikkutdanning - ferdig Eva Skaiaa (5 886) Biovitenskap og teknologi Moji Moatamedi Eva Skaiaa Erfaringsbasert master teknologiledelse Svenn Are Jensen Eva Skaiaa Risiko, samfunnssikkerhet og katastrofeledelse - utgått Eva Skaiaa Nordlandsk matnettverk - ferdig Eva Skaiaa (15 083) Reserve, sum

41 SG sak 01-12, Vedlegg 3

42 Utdrag: Budenhet Budenhet (T) Prosjekt Prosjekt (T) Beløp 280 SAK midler SAK felles styremøter , SAK midler SAK felles rektor/ledermøter , SAK midler SAK økonomi , SAK midler SAK personal , SAK midler SAK studieadm , SAK midler SAK kunnskapssenter Rana , SAK midler SAK felles bibliotektjenester , SAK midler SAK master rusforebygging , SAK midler SAK sykepleierutdanning , SAK midler SAK lærerutdanning og PPU , SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier , SAK midler SAK informatikkutdanning , SAK midler SAK erfaringsbasert master teknologiledelse , SAK midler SAK Nordlandsk matnettverk , ,83 SG sak 01-12, Vedlegg 3 Konto Konto (T) Budenhet Budenhet (T) Prosjekt Prosjekt (T) Beløp 5301 Honorar styrer, råd og utvalg 280 SAK midler SAK felles styremøter , Arbeidsgiveravgift av lønn og gruppelivforsikring 280 SAK midler SAK felles styremøter 1 294, Belastning lønn, internt institusjon 280 SAK midler SAK felles styremøter , Bilgodtgjørelse - ansatte 280 SAK midler SAK felles styremøter 235, Reiseutgifter - eksterne forelesere - oppgaveplikt 280 SAK midler SAK felles styremøter 1 035, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK felles styremøter , Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK felles styremøter 5 820, SAK felles styremøter , Konsulenttjenester, selvstendig næringsdrivende 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 6 050, Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 662, Arrangement av seminar og lignende 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter , Bilgodtgjørelse - ansatte 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 821, Reiseutgifter - eksterne forelesere - oppgaveplikt 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 522, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter , Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 1 905, Representasjon 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 8 570, Kopieringsutgifter 280 SAK midler SAK felles rektor/ledermøter 1 824, SAK felles rektor/ledermøter , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK økonomi 9 853, Reiseutgifter - eksterne forelesere - oppgaveplikt 280 SAK midler SAK økonomi 480, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK økonomi , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK økonomi , Kurs-/seminaravgifter 280 SAK midler SAK økonomi 2 956, Annen kostnad 280 SAK midler SAK økonomi , SAK økonomi , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK personal 5 557, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK personal , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK personal , Reisekostnader fakturert høgskolen 280 SAK midler SAK personal 2 887, SAK personal , Belastning lønn, internt avdeling/senter 280 SAK midler SAK studieadm , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK studieadm , Konsulenttjenester 280 SAK midler SAK studieadm , Kjøp av andre databehandlingstjenester 280 SAK midler SAK studieadm , Undervisningstjenester kjøp, ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK studieadm , Andre tjenester, kjøp 280 SAK midler SAK studieadm , Reiseutgifter - eksterne forelesere - oppgaveplikt 280 SAK midler SAK studieadm ,00 SAK-midler, regnskapsutdrag UiN Side 3 av 5

43 7141 Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK studieadm ,60 SG sak 01-12, Vedlegg Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK studieadm , Refusjon av reisekostnader 280 SAK midler SAK studieadm , Programvarelisenser 280 SAK midler SAK studieadm , Diverse refusjoner internt 280 SAK midler SAK studieadm , SAK studieadm , Belastning lønn, internt avdeling/senter 280 SAK midler SAK kunnskapssenter Rana , Andre tjenester, kjøp 280 SAK midler SAK kunnskapssenter Rana , Bilgodtgjørelse - ansatte 280 SAK midler SAK kunnskapssenter Rana 4 359, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK kunnskapssenter Rana , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK kunnskapssenter Rana 7 196, Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK kunnskapssenter Rana 5 106, SAK kunnskapssenter Rana , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK felles bibliotektjenester 2 437, Bilgodtgjørelse - ansatte 280 SAK midler SAK felles bibliotektjenester 116, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK felles bibliotektjenester 3 464, Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK felles bibliotektjenester , Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK felles bibliotektjenester 1 680, SAK felles bibliotektjenester , Lønn engasjert personale/ekstrahjelp 280 SAK midler SAK master rusforebygging , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK master rusforebygging 587, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK master rusforebygging 8 850, Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK master rusforebygging 285, SAK master rusforebygging , Arbeidsgiveravgift av lønn og gruppelivforsikring 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning 30, Belastning lønn, internt avdeling/senter 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning 8 400, Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning 8 472, Bilgodtgjørelse - ansatte 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning 3 795, Tjenestereise - ansatte - oppgaveplikltig 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning 400, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning , Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK sykepleierutdanning 3 746, SAK sykepleierutdanning , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK lærerutdanning og PPU 4 236, Bilgodtgjørelse - ansatte 280 SAK midler SAK lærerutdanning og PPU 156, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK lærerutdanning og PPU , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK lærerutdanning og PPU (5 639,70) 7151 Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK lærerutdanning og PPU 100, Reisekostnader fakturert høgskolen 280 SAK midler SAK lærerutdanning og PPU 6 419, SAK lærerutdanning og PPU , Lønn, time- og hjelpelærere m.v. 280 SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier 5 000, Arbeidsgiveravgift av lønn og gruppelivforsikring 280 SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier 395, Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier 7 411, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier 2 384, Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK nettbaserte og fleksible studier 2 530, SAK nettbaserte og fleksible studier , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK informatikkutdanning 9 908, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK informatikkutdanning , Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK informatikkutdanning 8 624, Representasjon 280 SAK midler SAK informatikkutdanning 6 799, SAK informatikkutdanning , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK erfaringsbasert master teknologiledelse 3 611, Tjenestereiser - ansatte - ikke oppgavepliktig 280 SAK midler SAK erfaringsbasert master teknologiledelse , Diettkostnad, oppgavepliktig 280 SAK midler SAK erfaringsbasert master teknologiledelse 505, SAK erfaringsbasert master teknologiledelse , Bevertning ved interne møter 280 SAK midler SAK Nordlandsk matnettverk 513, Konsulenttjenester 280 SAK midler SAK Nordlandsk matnettverk ,00 SAK-midler, regnskapsutdrag UiN Side 4 av 5

44 6861 Arrangement av seminar og lignende 280 SAK midler SAK Nordlandsk matnettverk 1 167, Reiseutgifter - eksterne forelesere - oppgaveplikt 280 SAK midler SAK Nordlandsk matnettverk 1 000, Reiseutgifter - eksterne forelesere- ikke oppgavep 280 SAK midler SAK Nordlandsk matnettverk 2402, SAK Nordlandsk matnettverk , ,11 SG sak 01-12, Vedlegg 3 SAK-midler, regnskapsutdrag UiN Side 5 av 5

45 Referat møte mellom Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø og Kunnskapsparken Helgeland, 20. mars 2012 Sted: Møterom Uvett, Kunnskapsparken Til stede: Høgskolen i Narvik v/jon-are Lunde, Universitetet i Nordland (UiN) v/bjørn Åge Rånes, Høgskolen i Nesna (HiNe) v/dag Arild Berg, Universitetet i Tromsø (UiT) v/helen Eriksen Kunnskapsparken Helgeland (KPH) v/bjørn Audun Risøy, Tone Jakobsen og Monica Paulsen. Hensikten med fellesmøtene som vi har to ganger per år er felles oppdatering, presentasjon av innmeldte kompetansebehov fra KPHs bransjegrupper og nettverk på Helgeland og planlegging av aktuelle utdanningstilbud og samarbeidsprosjekter. Kunnskapsparken Helgeland Bjørn Audun innledet møtet med en kort informasjon om KPH sin rolle som motor, megler og møteplass. Se vedlagte foilpresentasjon. Universitetet i Nordland Informasjon fra Handelshøgskolen: Stor interesse for MBA. Tilbudet settes opp også i Bodø og Tromsø, etter samme modell som er kjørt på Helgeland. 60 søkere i Bodø, 50 i Tromsø og 50 på Helgeland. God søking også til Bedriftsøkonomi, deltid Helgeland (60 stp over to år). Bjørn Audun spiller inn at vi ønsker at dette ses på som et samarbeid mellom de ulike studiesentrene på Helgeland. Dette vi trolig vil øke engasjementet og eierforholdet slik at de også vil gjøre en innsats på markedsføring i sine regioner. BAR lager et forslag til innsalgstekst som UiN kan se over/godkjenne. Opplevelsesdesign. 7,5 poeng på hvert semester. Ikke avklart om det vil bli på bachelor- eller masternivå. Det blir nå et krav at alle tar et kurs på 7,5 poeng i Anvendt metode for å ta også erfaringsbasert mastergrad. Den nye dekan vil omorganisere avdelingen og det blir større fokus på FoU og det kan bli lettere å få til mer samarbeid mellom KPH og handelshøgskolen. 20. mars 2012

46 Universitetet i Tromsø Helen Eriksen fra U-vett informerer; Etter omorganiseringen vil sannsynligvis Uvett bli lagt under universitetsbilblioteket. Noen fra Uvett også til Kommunikasjonsavdelingen. Dokumentasjonsvitenskap Gir i dag en pakke på 5 emner med samlinger i Mo i Rana (totalt 60 stp). Populært emne med god søking til emnene som tilbys. Det er lang større søking til studieemnene her i Rana enn det er til tilbudet på Campus i Tromsø :o) - Kan tenkes at instituttet vil kunne tilby et helt Bachelorløp her - Hurra! Juridiske fag Forvaltningsrett hver høst alltid god søking og gode resultater! Kanskje kan Bjørn Krane være backup på forelesningsfronten. Elevvurdering Samarbeid med RKK Rana og Vefsn. Inntil 50 deltakere eksamen til jul. Geologi Jan Aleksandersen har et møte med instituttet den 30. mars som kanskje vil gi nærmere avklaring hvorvidt denne fagkategorien kan bli et nytt tilbud i Helgeland Kunnskapssenter. Opplevelse og historiefortelling Mulig at Vegamiljøet er interessert i dette. Har kontakt med Torbjørn Aag om dette, og han følger opp. HMS-studie 60 studiepoeng på Masternivå Kjørt flere år for forsvaret. Kan dette være interesant for Rana? Prosjekt på å fleksibilisere ordinære emner Har en rekke tilbud inne på denne lista allerede. Næringsutvikling Nytt møte i prosjektet denne uka. Ser på finansiering. Kommunal planlegging Helen sjekker hvor det står Masterstudie i Stedsutvikling erfaringsbasert Frist 15. mai 20. mars 2012

47 Y-veien til ingeniør Tilbys nå for første gang i Tromsø innen Sikkerhet og miljø, automatiseringsteknikk og Prosess- og gassteknologi EWMA Morten Brattvoll og Stian Røberg jobber med dette. Avfallshåndtering. Høgskolen i Nesna Dag Arild informerte om aktiviteter på campus Mo i Rana: Pluss i 2011 med 3 millioner til fond etter en hestekur på HiNe. Kutt i stab og mindre til forskning. det jobbes i tråd med signaler, blant annet mer samarbeid med andre Nytt: - Digital medieproduksjon og sosiale medier (DSM), (årsstudium både full tid og samlingsbasert/1/2-tid, samt muligheter for å ta enkeltmoduler) i Mo i Rana - Temauker på undervisning - Informasjonssystemer (Bachelor og årsstudium) - To halvårsenheter i IKT og læring Dag Arild sender over en flyer som kan brukes som innsalg av DMS mot bedrifter. Prøver ut ny modell i lærerutdanningen trinn. Må han min 20 studenter. Første samling på Nesna og ellers samlinger og nettundervisning i byene på Helgeland. Omorganiserer HiNe: Lager 3 institutt: Mo i Rana får institutt for IKT. SSJ får institutt for sykepleie og Nesna Institutt for lærerutdanning. Jobber med å lage en EVU-plan som viser hva som tilbys når. Starter Kull nr. 11 i Forretningsengelsk i høst med Joe Marshall. Tysk i arbeidslivet. Dag Arild sender over fagplan og mulig opplegg for samme opplegg i tysk. 20. mars 2012

48 Høgskolen i Narvik Jon-Are fornøyd med samarbeid og møtene i Mo i Rana. Informerte om: - Stor aktivitet i Narvik - 1-årig forkurs for ingeniørutdanning tilbys igjen i Mo i Rana høsten Nettstøttet Bachelor ingeniør med studieverksted/veiledning på første år i Mo i Rana blir Helgeland sitt år og da skal HiN forsterke satsingen - Doktorgradsstipendiat innen teknologi vil vi ansette på Mo ), næringsrettet. - Legger inn en forskningsavdeling under studieadministrasjonen. - Styrevedtak: Der HiN har forkurs skal de også ha en ordinær klasse på 1. år ingeniørutdanning. - Bergverksingeniør/gruveingeniør fra høsten 2012 i Narvik. Nytt tilbud! Nye rammeplaner for ingeniørutdanning: Felles 1. år for alle ingeniørretninger (50 av 60 stp felles). Y-veien til ingeniør i samarbeid med OLF. Studentene bør være fra campus 1. året. Vil utarbeide nettstøttet undervisning fra 2. året. Hvis man først kommer gjennom Y-veien gjør de det godt! Vil støtte studieverksted på Mo for de som går 1. år ingeniør nettstøttet. Jon-Are er studiesjef og vårt kontaktpunkt inn mot Narvik. Narvik har ikke den ressursen som KPH representerer andre steder. Bruker KPH som kontaktpunkt inn mot lokalt næringsliv og er svært fornøyd med denne måten å samhandle på. Villmarksmedisin er fag på sykepleie i Narvik motsatt av telemedisin :o) Kunnskapsparken Helgeland Bjørn Audun presenterte innmeldte behov i bransjegruppene, og status på planlagte studier og kurs. Se foilpresentasjon! 20. mars 2012

49 Status for studier som er aktuelle for oppstart i 2012 Studie Status Forvaltningsrett (10 stp), UiT Oppstart høst Bibliotek og media (15 stp), UiT Dokumentorganisering og gjenfinning (15 stp), UiT Engelsk i arbeidslivet (6 stp), HiNe Helgelandsvertskap (20 stp), HiNe Digital medieproduksjon og sosiale medier (60 stp), HiNe Bedriftsøkonomi, kull 2 (60 stp), UiN Serviceledelse (10 stp), UiN Lønn, skatt, innkreving I og II, gjeldsrådgivning OK i gang OK - Oppstart høst. Instituttet jobber for å få til helt Bachelorløp samlinger på Helgeland! Oppstart 20. september Dag Arild sjekker HiNe heltid/samlinger Dag A sender over flyer med oversikt over moduler for innsalg bedrifter. OK oppstart høst samlinger Helgeland UiN Bjørn Åge sjekker mulig oppstart Kan dette tilbys av noen i nord??? Stor behov 1. avd jus, FU/UiO OK i gang Prosjektledelse, FU OK i gang Forkurs for ingeniørutdanning, HiN OK oppstart høst 2012 Bachelor ingeniør, nettbasert HiN med studieverksted i Rana OK oppstart høst 2012 Dette er studier ut fra innmeldt behov i bransjegrupper eller der KPH er direkte involvert i rekruttering. I tillegg har UiN og HiNe flere studier på Helgeland. KPH har laget en samlet oversikt over tilbud fra UiN, HiNe, HiN og UiT og sendt ut bredt i vårt kontaktnett, og vi følger opp videre for å rekruttere nok studenter. Se vedlagt oversikt! Vi avsluttet med møte med Rana Blad, for å få blest om studiemulighetene i vår region. Takk til dere som deltok på møtet! Samspill skaper vekst! Tone, Monica og Bjørn Audun, mars 2012

50 Referat fra møtet Tilstede: Linda Einmo Leder John Harald Bustnes Nestleder Sandra M Hammer Styremedlem Anne G H Nilsen Org. Sekretær Frafall: Sara Grønvold Styremedlem Lena Vollen Styremedlem Observatør : Ole Kvalvik Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak 17 / 2012 Gjennomgang og godkjenning Av innkalling og referat fra møtet Godkjent Sak Nexen Saken blir fulgt opp av ledelsen ved høgskolen Sak Studenttinget i Nord Norge utsettes Sak 20 / 2012 Nytt varamedlem studentradet Ole- Alexander Kvalvik som går kreativt musikkarbeid har sagt seg villig.til å være vara til styret. Ble stemt inn på møtet -Enstemmig

51 Sak 21 / 2012 Åpent møte Det vil bli sendt ut invitasjoner til åpent møte Møtet vil dreie seg om omstillingsprosjektet ved Høgskolen i Nesna. Hva vil det si og hvilke langsiktige konsekvenser vil det få for høgskolen. Nye saker : Sak SiNe styret Det må rekrutteres medlemmer til SiNe styret da nytt styre skal på plass i mai. Det må velges 5 medlemmer. Nestleder, 2 medlemmer og 2 vara medlemmer. Sak 23 / 2012 Student engasjement. Arna inviteres til møtet 21. mars. Her vil det bli satt fokus på rekruttering av studenter til råd og utvalg. Hvordan lykkes med å få ett større student engasjement. Kan studentparlamentene brukes mer aktivt til å informere om dette.? Eventuelt Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: aghna,hinesna.no Tlf: Referat sendt : - Studentrådet - Direktør - Styreleder i SiNe - Rektor - Prorektor - Dekan Sverre Knut Andresen ska(a)sine.no Marte Volden hufsa hufsa@.hotmail.com Svein Erik Forfang sefo2hinesna.no Margrethe Norheim mn(a hinesna.no Even Næss en,hinesna.no Rene Waara rw2hinesna.no - Studieadm. Øyvind Steinslett oesahinesna.no - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad me a,hinesna.no - Web redaktør Hanne V Falch hvf(2,,hinesna.no

52 Referat fra møte Til : Linda Einmo John Harald Bustnes Lena Vollen Sara Grønvold Sandra M Hammer Ole Kvalvik Anne G H Nilsen Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Org. Sekretær Hilde V Falch Web redaktør Oppfølging av saker fra tidligere møter: Sak Sine Styret - Rekruttering Web redaktør Hilde V Falch orienterte om mulige løsninger for å nå studentene enklere. I og med at vi har mange desentraliserte studenter må vi nå de på en annen måte. Dette også for å bidra til å ha studenter på plass i styret og utvalg. Vi må bruke hjemmesiden til høgskolen mer aktivt og "lære" studentene å bruke denne. Vi må gå til innkjøp av mer reklame materiell. Vi må alle personer på plass til SiNe styret innen mai. Rettelse til sak 22 / 2012 Her skal det stå at det skal velges leder i SiNe styret og ikke nestleder. Sak 25 / 2012 Studentengasjement Viser til mottatt henvendelse fra rektor : Jeg vil invitere til et møte om tilrettelegging for studentdemokrati og studentkultur ved Høgskolen i Nesna. Tid: onsdag 25. april kl Sted : møteromme i A-bygget. 1. etg. Hilsen Sven Erik Forfang. En del av medlemmene kan ikke møte på dette møtet i og med at de er på samling på det aktuelle tidspunktet, men de som er her vil gjerne delta.

53 Sak Åpent møte Orientering om gjennomføring Det er skrevet ett referat fra møtet. Vi synes møtet var kjempebra og fikk på plass en del usikkerhet rundt styrevedtaket i HiNe styret. Studentrådet fikk ros for at de hadde tatt initiativ til møtet. Kan for øvrig nevne noen av deltakerne på møtet: Utdanningsforbundet : Bodil Johnsen Indre Helgeland regionråd : Arne Langset Forskerforbundet: Erik Bratland Styremedlem i HiNe styret og representant for utdanningsforbundet Hallstein Hegerholm Studiesjef : Øyvind Steinslett Styremedlem Kristine Rosland Direktør i SNe : Sverre K Andresen Nesna Radio Leif Johansen Arne Meisfjord Fulltallig studentråd Noen studenter var tilhører på møtet. Dette er en sak som opptar mange rundt oss. Vi savnet derimot at det ikke var mer pressedekning på møtet.. Men ett poeng må frem i debatten... Uten studenter ingen høgskole. Studentene må tas med på råd og få uttale seg. Ikke glem studentene i prosessen. Nye saker Sak Kommunale stipend. Spørsmål fra student som lurer på om stipendordningen er lik for alle. Både bosatte studenter som tar utdanning, heltids- og deltidsstudenter. Teksten til stipendordningen må ses på. Det er en del usikkerhet på hvem det gjelder. Gjelder det kun studenter som tar heltid utdanning? Når vi har mange studenter som bor på plassen, men har desentralisert undervisning. Gjelder tilbudet for alle? Dette gjelder stipendet som er på kr 5000,- fra Nesna kommune.

54 Eventuelt Vi hadde omvisning i kunst- og håndverksbygget. Mette Gårdvik og Nina S Frich guidet oss rundt og vi fikk se tegninger over det som var ønsket ved renovering av bygget. Tegningene var veldig fine og detaljerte og vi håper at ansatte som jobber her og som har kompetanse til å uttale seg blir tatt alvorlig i prosessen. Det ser for oss ut at det er mye å gjøre med dette bygget. Det bør også tas i betraktning at dette er et populært fagtilbud med store klasser. Studentrådet vil følge opp saken og krever at renoveringen tilfredsstiller dagens krav til innemiljø og rom nok for alt. Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: agnilsen2hinesna.no Tlf: Studentrådet - Direktør Sverre Knut Andresen ska@sine.no - Styreleder i S Ne Marte Volden hufsa_hufsa(@hotmail.com - Rektor Svein Erik Forfang sefo e,hinesna.no - Prorektor Margrethe Norheim mn(2)hinesna.no - Dekan Even Næss ennhinesna.no. Rene Waara rw2hinesna.no - Studieadm. Øyvind 'Steinslett oes e,hinesna.no - Økonorm/pers.sjef. Magne Elstad me(.hinesna.no - Web redaktør Hanne V Falch hvf(a)hinesna.no

55 Referat fra møte Tilstede : Linda Einmo John Harald Bustnes Lena Vollen Sara Grønvold Sandra M Hammer Ole Kvalvik Anne G H Nilsen Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Org. Sekretær Sak 28 / 2012 Henvendelse fra Rana blad Vi er blitt kontaktet av Rana Blad ved Beate Nygård som ønsker å vite om smått og stort som rører seg i miljøet rundt studentene i Nesna og Rana. De ønsker å satse mer på studenter i avisen fremover, men trenger tips. Dette er en unik mulighet for oss å vise frem Nesna, Rana og Sandnessjøen som studiesteder og samtidig markedsføre Høgskolen. Vi tar kontakt med Rana blad og følger opp saken. Sak 29 / 2012 Studentprisen Nominasjon av kandidater skal til LMU innen 15. mai. Vi oppfordrer alle til å nominere til prisen. Eventuelt Seminar / møte på hurtigruten for studentråds representanter Rektor er kontaktet. Nytt åpent møte. Foreslår vi legges til uke 19. Det må avholdes ett parlamentsmøte i løpet av våren. Dette må foregå i en uke der det er mange inne på samling. Parlamentsmøtet bør legges til studentrådskontoret.

56 Anne Grethe Holthe Nilsen Org.sekretær Studentrådet. E-post: Tlf: Studentrådet - Direktør Sverre Knut Andresen ska@sine.no - Styreleder i SiNe Marte Volden hufsa_hufsa@hotmail.com - Rektor Svein Erik Forfang - Prorektor Margrethe Norheim - Dekan Even Næss - Studieadm. Øyvind Steinslett - Økonomi/pers.sjef. Magne Elstad - Webredaktør Hilde V Falch - Markedsføring Camilla V Bakke

57 Referat - Møte i kvalitetsutvalget Tilstede: Elsa Løfsnes, Kristine Toft Rosland, Even Næss, Margrete Norheim, Øyvind Steinslett 01/12 Presentasjon av det nye kvalitetssikringssystemet Øyvind viste hvordan det nye kvalitetssikringssystemet blir oppbygd ved hjelp av QualiWare, og hvilke funksjoner (bl.annet integrert avviks-/forbedringssystem, eksterne og interne krav) som kan legges inn. 02/12 Kvalitetsdimensjoner, mål og indikatorer Det ble jobbet videre med å formuleringene av mål og indikatorer. 03/12 Sluttevaluering emne Evalueringsskjemaet for sluttevaluering av emner ble gjennomgått og revidert. Evalueringsskjemaet gjøres tilgjengelig for emneansvarlige i Klasserom på nett. Det sendes ut en oppskrift på hvordan emneansvarlig gjennomfører evalueringen. 04/12 Eventuelt Følgende avvik ble behandlet: Avvik: Referatene fra fagutvalgene legges ikke tilgjengelige for neste årskull. Det står i studiehåndboka at dette skal gjøres. Vurdering: Formuleringen henger igjen fra en tidligere versjon av studiehåndboka. Dette punktet skulle ikke lenger være med. Tiltak: Studiehåndboka oppdateres slik at den stemmer overens med slik det står i kvalitetssystemet.

58 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Direktørens kontor, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ann Lisbeth Sandvær Medl Kristine Toft Rosland Medl Sven Erik Forfang Nestleder Unn Storheil Vara medl For Magne Elstad Synnøve Sætermo Observatør BHT Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magne Elstad Medl Patrick Murphy Leder Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unn Storheil Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 1/12 Orienteringssaker SAK 1/12 MTM- arbeidsmiljøundersøkelse SAK 2/12 Revidering av konflikthåndteringsplan SAK 3/12 Revidering av etiske retningslinjer for HiNe SAK 4/12 Sykefraværsanalyse 2011

59 SAK 1/12 Orienteringssaker Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Vedtak HMS-Handlingsplan Handlingsplanen ble gjennomgått av AMU og tatt til orientering. SAK 1/12 MTM- arbeidsmiljøundersøkelse Forslag til vedtak: Synnøve Sætermo informerer om MTM undersøkelsen og AMU tar saken til etterretning. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Synnøve Sætermo gjennomgikk aktivitetsplanen for MTM (Medarbeider trivselsundersøkelse monitorering). MTM er en forsknings og erfaringsbasert undersøkelse som blir brukt i mange bedrifter både private og offentlige. Våre svar vil sammenlignes med institusjoner lik oss. Spørreundersøkelsen består av 58 spørsmål og sendes ut til alle ansatte. Rapportene vil komme på forskjellige nivå, HiNe, avdelingene og noen seksjoner. Seksjonene må ha min 6 personer for at seksjonen kan få rapport. Vedtak AMU godkjenner MTM-undersøkelsen. Undersøkelsen sendes ut 16. april, med to ukers svarfrist. I etterkant blir det arbeid med analyse og evaluering. Det vil før påske bli sendt ut en ny og revidert aktivitetsplan fra Hesi, vår bedriftshelsetjeneste. SAK 2/12 Revidering av konflikthåndteringsplan Forslag til vedtak: Konflikthåndteringsplanen godkjennes med de eventuelle endringer som fremkommer på møte, Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg

60 Vedtak Konflikthåndteringsplanen er gjennomgått, og det var enighet om at punkt 4 skal tas bort. SAK 3/12 Revidering av etiske retningslinjer for HiNe Forslag til vedtak: AMU godkjenner dokumentet med de merknader som eventuelt kommer fram på møte. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Vedtak Det kom ingen endringsforslag til plan om etiske retningslinjer. SAK 4/12 Sykefraværsanalyse 2011 Forslag til vedtak Saken tas orientering og godkjennes etter eventuelle merknader som kommer fram på møte. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Vedtak AMU tar saken til etterretning.

61 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Møtested: A-bygg, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Joar Herseth MEDL Magne Elstad MEDL Øyvind Steinslett MEDL Kari Pettersen MEDL Sven Erik Forfang LEDER Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Torill B. Risøy Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 5/12 Tilsetting i stilling som konsulent økonomi og personal SAK 5/12 Tilsetting i stilling som konsulent økonomi og personal Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale

62 Vedtak Unni Mikalsen tilsettes i det utlyste vikariatet med mulighet for fast tilsetting som konsulent innen regnskap og økonomi. Dersom hun ikke tar stillingen, tilbys den i følgende rekkefølge til: 1. Hanne Osen 2. Beathe Haug

63 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Møtested: Møterom A-bygg 1 etg., Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Joar Herseth Medlem Magne Elstad Medlem Øyvind Steinslett Medlem Kari Pettersen Medlem Sven Erik Forfang Leder Merknader Saken ble ikke ferdig den på grunn av at innstillende myndighet måtte sjekke referanser. Nytt møte den Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unn Storheil Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 6/12 Rangert innstilling SAK 6/12 Rangert innstilling Forslag til vedtak: Muhammad Imtiaz innstilles for tilsetting i stilling som AV/IKT-konsulent. Dersom han ikke tar i mot tilsetting tilbys stillingen i rangert rekkefølge til 1. Ståle Bergeng, 2. Ståle Larsen.

64 Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg teknisk/administrativt personale Det ble fremsett et nytt forslag til vedtak på møte: Ståle Larsen tilsettes i stilling som konsulent. Dersom har han takker nei til tilsetting tilbys stillingen i rangert rekkefølge til 1. Muhammad Imtiaz 2. Ståle Bergeng Det ble stemt over begge forslag, og nytt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Ståle Larsen tilsettes i stilling som konsulent. Dersom har takker nei til tilsetting, tilbys stillingen i rangert rekkefølge til 1. Muhammad Imtiaz 2. Ståle Bergeng

65 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Møtested: A-bygget, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Margrete Norheim Leder Solveig Fretheim Medlem Oddbjørn Knutsen Medlem Atle Ivar Olsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Magne Elstad Sekretær for TUF Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 13/12 Stig Leirdal opprykk til førstelektor

66 SAK 14/12 Innstilling til søkere på stilling i matematikk (1) SAK 15/12 Innstilling til søkere på stilling i matematikk (2) SAK 13/12 Stig Leirdal opprykk til førstelektor «Samlet vurdering: Ut fra bestemmelsene i 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor kommer komiteen til en enstemmig og klar konklusjon om at Stig Leirdal er kvalifisert for stilling som førstelektor.» I henhold til forskrift om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor 2-3 (8), tildeler ansettelsesmyndigheten opprykk på grunnlag av uttalelse fra det sakkyndige utvalget. Forslag til vedtak: På grunnlag av uttalelse fra sakkyndig utvalg bestående av Professor Beatrix Vereijken, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (leder), førstelektor Terje Rønning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og førstelektor Stein Rodahl, Universitetet i Nordland, tildeles Stig Leirdal opprykk til førstelektor, med virkningstidspunkt fra ansettelsesdato. Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak På grunnlag av uttalelse fra sakkyndig utvalg bestående av Professor Beatrix Vereijken, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (leder), førstelektor Terje Rønning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og førstelektor Stein Rodahl, Universitetet i Nordland, tildeles Stig Leirdal opprykk til førstelektor, med virkningstidspunkt fra ansettelsesdato. SAK 14/12 Innstilling til søkere på stilling i matematikk (1) Forslag til vedtak: Nils Henry Williams Rasmussen tilsettes i fast stilling som førsteamanuensis i matematikk. Dersom han takker nei til stillingen bes de følgende neste inn til intervju. 1. Tsehaya K. Araaya 2. Mohammed El Ghami 3. Hannu Lyyjynen

67 Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Nils Henry Williams Rasmussen tilsettes i fast stilling som førsteamanuensis i matematikk. Dersom han takker nei til stillingen bes de følgende neste inn til intervju. Tsehaya K. Araaya Mohammed El Ghami Hannu Lyyjynen SAK 15/12 Innstilling til søkere på stilling i matematikk (2) Forslag til vedtak: Shengtian Zhou tilsettes i fast stilling som førsteamanuensis i matematikk. Dersom hun takker nei til stillingen bes de følgende neste inn til intervju. 1. Tsehaya K. Araaya 2. Mohammed El Ghami 3. Hannu Lyyjynen Saksprotokoll i Tilsettingsutvalg undervisnings og forskerpersonale Vedtak Shengtian Zhou tilsettes i fast stilling som førsteamanuensis i matematikk. Dersom hun takker nei til stillingen bes de følgende neste inn til intervju. Tsehaya K. Araaya Mohammed El Ghami Hannu Lyyjynen

68 /3 ( DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler v/styreleder Deres ref Vår ref Dato Dialog om ny målstruktur i etatsstyringsmøtet for 2012 Viviser til departementets brev av 19.mars 2012om dagsorden for etatsstyringsmøtet i Departementet har nå foretatt en overordnet analyse av institusjonenes virksomhetsmål slik de fremkommer i Rapport og planer, som utgangspunkt for dialogen med styrene etatsstyringsmøtene. Den endelige analysen vil bli publisert i tilstandsrapporten. For å gi styrene mulighet til å forberede dialogen vilvi gi en orientering om analysen og hvilke overordnede spørsmål vi vil stille til institusjonene. Ny målstruktur innebærer en vesentlig delegasjon fra departementet og gir institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av institusjonens profil, satsinger og utfordringer. Departementet er av den oppfatningat vi er best tjent med profilerte institusjoner i en robust og mangfoldig sektor. Profilkan handle om ulik faglig profilering, for eksempel på fagområder/tverrfaglig innen utdanning, forskning og formidling, men også oppgavedifferensieringved at ulike institusjoner tar ulike roller. Dette kan for eksempel være ansvar for ulike utdanningsnivå og fleksibelutdanning, ansvar for grunnforskning, anvendt forskning og pedagogisk/kunstnerisk utviklingsarbeid, profesjonsforskning, og ambisjoner for regional utvikling,nasjonale behov eller internasjonale ambisjoner. Ut fra departementets gjennomgang av virksomhetsmålene ser vi at institusjonene i varierende grad profilerer seg gjennom virksomhetsmålene. Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottak@kd.dep.no Telefon Mai-lin Hofsøy 0032 Oslo Org no

69 God virksomhetsstyring i institusjonene er sentralt for god måloppnåelse både ved institusjonene og i sektoren samlet. En av hensiktene med ny målstruktur var også at institusjonene skulle få ett system internt for å følge opp målene sine, ikke ett virksomhetsstyringssystem iht. KDs målstruktur og ett parallelt system for oppfølgingav strategisk plan. Analysenviser at det varierer i hvilken grad virksomhetsmålene uttrykker institusjonens egenart/profil og utviklingsstrategi.vi ser at institusjonene er på ulike stadier i prosessen med å utarbeide nye virksomhetsmål. Frem mot etatsstyringsmøtene med den enkelte institusjon, vilvi også se virksomhetsmål og styringsparametre i sammenheng med institusjonens strategi, satsinger og utfordringer. Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et omfattende og krevende strategisk arbeid. 2012er en innføringsfasebåde for institusjonene og departementet. Vi ser også at utfordringen med å uttrykke profiler ulik fra et breddeuniversitet til en spesialisert vitenskapelig høyskole. Ut fra departementets gjennomgang av virksomhetsmålene sitter vi igjen med noen overordnede spørsmål som vi ønsker å drøfte i etatsstyringsmøtene og som vi ser at det vil være hensiktsmessig om institusjonene kjenner på forhånd. Uttrykker virksomhetsmålene institusjonens profil (særpreg/egenart)? Hvordan er institusjonen forskjelligeller lik andre universiteter eller høyskoler? Er det sammenheng mellom virksomhetsmål og institusjonens strategi? Gir virksomhetsmålene (og styringsparametrene) uttrykk for institusjonens ambisjoner og prioriteringer? Fanger virksomhetsmål/styringsparametre opp de viktigste utfordringene institusjonen står overfor? Er styringsparametrene egnet til å måle måloppnåelsen og kan ledelsen påvirke resultatene på styringsparametrene gjennom iverksettelse av tiltak? Hvordan følger institusjonen opp de politiske prioriteringene for 2012? Vi ber om at alle styremedlemmene og de som skal delta i etatsstyringsmøtet får kopi av dette brevet. Vi ser fram til samtalene med institusjonene. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef RolfL Jsén avdel sdirektør Side 2

70 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige universiteter og høyskoler v/styreleder Deres ref Vår ref Dato Dagsorden for etatsstyringsmøtet 2012 Vedlagt følger dagsorden for etatsstyringsmøtet i Tidspunkt og sted for møtet er meddelt i tildelingsbrevet for Etatsstyringsmøtene har en viktig funksjon i departementets oppfølging av universitetene og høyskolene. Departementet har de senere årene ønsket å styrke etatsstyringsmøtenes funksjon som en strategisk dialogarena mellom den enkelte institusjon og departementet. Årets møter vil i hovedsak dreie seg om ny målstruktur og institusjonenes arbeid med å utarbeide egne virksomhetsmål og styringsparametre. Dialogen om målstruktur og styringsparametre vil bl.a. ta utgangspunkt i institusjonens strategi og tidligere resultatoppnåelse. Departementet ønsker således å benytte innføringen av ny målstruktur til å vektlegge institusjonens strategiske utvikling. Særskilte saker som institusjonen ønsker å ta opp, forutsettes å finne sin naturlige plass under punktene på dagsorden. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Immanuel Olaussen seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets - og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Aliersg. 44 T elefon Inimanuel Olaussen 0032 Oslo lv%vw.kumiskapsdepartementet.no Telefaks Org no

71 Dagsorden Dagsorden for etatss~gsmøtet Kort presentasjon fra styreleder om ny målstruktur for institusjonen og prosessene omkring utarbeidelsen av denne (maks 10 min) 2. Dialog om institusjonens virksomhetsmål og styringsparametre sett i lys av institusjonens strategier og resultater. a. Sektormål 1 - Utdanning b. Sektormål 2 Forskning c. Sektormål 3 - Institusjonen og omverden d. Sektormål 4 - Styring ledelse og administrasjon e. Sektormål 5 - Museene (for aktuelle institusjoner) 3. Oppsummering

72 Oppnevning av delegasjon til etatsstyringsmøtet 2012 Styreleder Aslaug Mikkelsen har fattet følgende vedtak på fullmakt: Styret for Høgskolen i Nesna er representert med følgende personer på etatsstyringsmøtet onsdag 2. mai kl , Universitet i Nordland, Bodø: Styreleder Aslaug Mikkelsen Nestleder Magnar Solbakk Styremedlem ekstern Inger A. Johansen Styremedlem intern Alf Magne Jacobsen Styremedlem intern Hallstein Hegerholm (vara Kristine Toft Rosland) Styremedlem student Trine Fagervik (vara Anette Smedseng) samt rektor Sven Erik Forfang Stavanger, 28. mars 2012 Aslaug Mikkelsen

73 Oversikt stipendiatstillinger ved Høgskolen i Nesna Revidert oversikt med sluttdato. Høgskolen har følgende 6 stipendiatstillinger: 1 stipendiatstilling i pedagogikk (rettet mot GLU): Veronica Isaksen. Periode stipendiatstilling i pedagogikk (rettet mot BLU): Oddbjørn Knutsen (påtroppende, 4 år fra den dato han tas opp i et dr.program) 1 stipendiatstilling i entreprenørskap/ drama: Anne Meek. Periode stipendiatstilling i sykepleie: Jorunn Hov. Periode stipendiatstilling i norsk: Hallvard Kjelen. Periode stipendiatstilling i naturfagdidaktikk: Utlyst, med søknadsfrist 7. mai 2012 (omgjort fra matematikk ettersom det ikke meldte seg søkere) Datoen for når perioden avsluttes kan forskyves dersom stipendiaten i løpet av perioden har innvilget godkjent permisjon eller sykefravær.

74 Uttalelse om utvikling og omstilling Årsmøtet i Utdanningsforbundets klubb ved HiNe uttaler følgende: Udf vil arbeide for at HiNe skal fortsette som en sjølstendig høgskole. Det forutsetter et eget styre og et eget studieprogram. Vi mener at det er i både i nasjonal og regional interesse å opprettholde en selvstendig høgere utdanning på Helgeland. En annen forutsetning for sjølstendighet er samarbeid både med næringsliv, offentlig institusjoner og innen høgere utdanning. Det vil være naturlig og nærliggende å utvikle et tett samarbeid mellom HiNe og UiN både i forhold til utdanningstilbud, studentrekrutering og forskning. Udf mener at eksiterende strategisk plan er en god plan, hvor hovedtrekkene må videreføres. Denne strategiske planen er tilpasset skiftende forhold over tid og har en forankring og forståelse blant de ansatte. Framtidig utvikling og omstilling må sees i forhold til føringene i denne planen. Vi mener at en plan for videre utvikling og eventuell omstilling også må vektlegge bredde i utdanningstilbudet. HiNe må ha et bredt tilbud, for å ha ei bærekraftig og lokal forankring. Et egnet begrep for å vurdere utvikling ved HiNe er bærekraft. Utdanningene ved HiNe bør være bærekraftig både i forhold til helhet, studentrekrutering, økonomiforvaltning og lokal forankring. HiNe har valgt å ta i bruk fleksibel organisering og undervisning, alternative læringsarenaer og digitale verktøy i sine lærerutdanninger. Udf støtter omlegging og utvikling av studier ved HiNe til modeller som bygger på samlinger, nettstøtte, praksisforankring og alternative læringsarenaer. Det forutsettes at slike forsøk og prosjekt får anledning til å utvikles og evalueres før endelige konklusjoner trekkes. Utvikling og evalueringen som viser at disse modellene er bærekraftige både faglig og økonomisk, bør legge grunnlag for evt. overføring av slike erfaringer til andre utdanninger ved HiNe. I forbindelse med slike store utviklings- og endringsprosjekter er det en forutsetning at Arbeidsmiljølovens krav til informasjon, skolering og kompetanseheving blir innfridd. Høgskolen må legge til rette for at seksjonene kan inkludere ressurser og prosesser for kompetanseheving i arbeidsplanene. HiNe 18. april 2012 For årsmøtet i Udf Oddbjørn Knutsen

75 Beslutningssaker

76 Beslutningssaker

77 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/210-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 16/ Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 23. februar 2012 for godkjennelse i styret. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra HiNe-styrets møte

78 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: G-1030, Nesna Dato: Tidspunkt: 09:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Medlem Alf Magne Jacobsen Medlem Kristine Toft Rosland Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Magnar Solbakk Nestleder Trine Fagervik Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen LEDER Barbro Fossland MEDL Anette Smedseng MEDL Inger Aksberg Johansen MEDL Bjørn Audun Risøy MEDL Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Atle Ivar Olsen Barbro Fossland Eivind Bråstad Jensen Aslaug Mikkelsen Linda Einmo Anette Smedseng Janne Sommerseth Inger Aksberg Johansen Rolf Reikvam Bjørn Audun Risøy Merknader Før møtet var det orientering fra Per Ulrik Arntsen fra informatikkseksjonen om SIDSEL Senter for IT-drift og serviceledelse og en ide til en erfaringsbasert master i IT Service Management.

79 Møtet ble ledet av fungerende styreleder Magnar Solbakk. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Det ble ikke meldt saker under eventuelt. Referatsakene ble tatt til etterretning. Orienteringssakene ble tatt til orientering. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven E. Forfang Rektor M. Norheim Prorektor Saksliste Saksnr Innhold U.off RS 1/12 Referatsaker RS 2/12 Referat fra studentrådsmøte RS 3/12 Referat Studentrådsmøte RS 4/12 Referat fra studentrådsmøtet RS 5/12 IDF-referat RS 6/12 IDF referat RS 7/12 IDF-referat, RS 8/12 Referat fra IDF-møte RS 9/12 Referat fra FoU-utvalget RS 10/12 Referat fra markedsrådet RS 11/12 Møteprotokoll - TAP RS 12/12 Møteprotokoll - TUF RS 13/12 Møteprotokoll -TUF RS 14/12 Referat fra velferdsrådet RS 15/12 Møteprotokoll - AMU RS 16/12 Møteprotokoll - LMU RS 17/12 Møteprotokoll - TAP RS 18/12 Referat fra møte i avdelingsråd AKS RS 19/12 RS 20/12 RS 21/12 Statsbudsjettet for 2012 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Nesna Budsjettforslag 2013 Innenfor og utenfor rammen Brev til KD - anskaffelser - oppfølging av elektronisk selvtest

80 OS 1/12 OS 2/12 OS 3/12 OS 4/12 OS 5/12 OS 6/12 Orienteringssaker Daialogmøte om grunnskolelærerutdanninger Oversikt over stipendiatstillinger ved HiNe Orientering om vedtak sak 70 / 11 - strukturendring Uttalelse fra Helgeland regionråd Prosjektoversikt - digital kompetanse OS 7/12 Møte om Kunnskapssenter Helgeland Beslutningssaker SAK 1/12 Møteprotokoll for høgskolestyret SAK 2/12 Revisjon av Forskrift om studier 7-16 SAK 3/12 SAK 4/12 SAK 5/12 SAK 6/12 SAK 7/12 Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna Honorar til styreleder Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering SAK 8/12 Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012 SAK 9/12 SAK 10/12 SAK 11/12 SAK 12/12 SAK 13/12 Nestleder ved HiNe Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning Omgjøring av stipendiatstilling Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna SAK 14/12 Foreløpig regnskap 2011 SAK 15/12 Rapport og planer

81 Beslutningssaker SAK 1/12 Møteprotokoll for høgskolestyret Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner møteprotokoll fra styrets møte Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 2/12 Revisjon av Forskrift om studier 7-16 Forslag til vedtak: 7-16 (3) pkt. a i Forskrift om studier erstattes med følgende tekst: «Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Når sensorene meddeler studenten karakteren, skal de normalt samtidig gi en begrunnelse for hvorfor karakteren ble som den ble. For enkelte studier vil dette av praktiske årsaker ikke la seg gjøre. Krav om begrunnelse skal i disse tilfeller fremsettes skriftlig/elektronisk til faglærer innen 2 virkedager etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen skal gis innen 2 virkedager etter at kravet er fremsatt.» Endringen gjelder fra om med 1. mars Saksprotokoll i Høgskolestyret Hallstein Hegerholm fremmet følgende forslag til vedtak: Nåværende forskrift om studier 7-16 (3) a med følgende tillegg: Ved HiNe er det anledning til å be om begrunnelse innen 2 virkedager. Ved avstemningen fikk Hegerholms forslag 3 stemmer mot 8 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Vedtak Innstillingen med 8 mot 3 stemmer. SAK 3/12 Oppnevning av nytt styremedlem til Studentsamskipnaden i Nesna

82 Forslag til vedtak: Magne Elstad blir nytt medlem av Styret for Studentsamskipnaden i Nesna for perioden fram til 1. august Øyvind Steinslett blir varamedlem for begge representantene fra høgskolen i Styret for Studentsamskipnaden for perioden fram til 1. august Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 4/12 Honorar til styreleder Forslag til vedtak: Styreledervervet ved Høgskolen i Nesna honoreres med kr pr. år. Saksprotokoll i Høgskolestyret Rolf Reikvam fremmet følgende forslag til vedtak: Godtgjørelsen fastsettes til kr pr. år. Den justeres en gang om året med et beløp tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst i staten. Ved avstemmingen fikk Reikvams forslag 11 stemmer mot 0 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Vedtak Enstemmig som foreslått av Rolf Reikvam. SAK 5/12 Oppnevning av kommisjon - opprykk til dosent Forslag til vedtak: Det oppnevnes følgende kommisjon for å vurdere søknad om dosentopprykk i pedagogikk fra Oddbjørn Knutsen: Professor Jarle Sjøvoll, UiN Dosent Mary Brekke, UiT Professor Richard Haugen, UiT

83 Saksprotokoll i Høgskolestyret Magnar Solbakk fremmet følgende tilleggsforslag: Rektor gis fullmakt til å supplere kommisjonen ved behov. Vedtak Enstemmig som innstilt med Magnar Solbakks tilleggsforslag. SAK 6/12 Ny barnehagelærerutdanning - oppnevning av utvalg Forslag til vedtak: Det opprettes en styringsgruppe og en prosjektgruppe for ny barnehagelærerutdanning ved HiNe. Til styringsgruppe oppnevnes: rektor Sven Erik Forfang (leder), dekan Even Næss, dekan Renee Waara og barnehagesjef Anita Vonstad. Til prosjektgruppe oppnevnes dekan Even Næss (leder), utdanningsleder Signe A. Hansen, førsteamanuensis Anita Berg-Olsen, høgskolelektor Vidar Hammer Brattli og barnehagestyrer Susanne Jøsevold. Saksprotokoll i Høgskolestyret Tor-Helge Allern fremmet følgende tilleggsforslag: Styringsgruppen suppleres med en representant fra fagområdet norsk. Prosjektgruppen suppleres med en representant fra fagområdet DFM drama, forming, musikk. Vedtak Enstemmig som innstilt med Tor-Helge Allerns tilleggsforslag. SAK 7/12 Grunnskolelærerutdanningene - rapport om profilarbeid og organisering Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten om arbeidet med profil og organisering av grunnskolelærerutdanningene til etterretning. Styret ber om at prosessen med faglig involvering og utvikling styrkes fram mot studiestart.

84 Saksprotokoll i Høgskolestyret Tor-Helge Allern fremmet følgende tilleggsforslag: Styret etterlyser en tydeligere profil på GLU 1-7 Rolf Reikvam fremmet følgende tilleggsforslag: Styret ber ledelsen ta kontakt med andre høgskoler for å forberede et felles forslag overfor departementet når det gjelder: - behovet for lærere i distriktene de kommende år - kravet til antall studenter for å starte opp en GLU-klasse - opptaksprøve for søkere som ikke oppfyller de særskilte opptakskrav Vedtak Enstemmig som innstilt med Allerns og Reikvams tilleggsforslag SAK 8/12 Avdelingsstruktur ved HiNe etter 1. august 2012 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar overgang til instituttmodell fra 1. august Det opprettes følgende institutter: - Institutt for lærerutdanning (Nesna) - Institutt for sykepleierutdanning (Sandnessjøen) - Institutt for informatikk (Mo i Rana) Hvert institutt ledes av en instituttleder. Instituttleder i Sandnessjøen og Mo i Rana tillegges også funksjonen av studiestedsleder og seksjonsleder. Funksjonene som instituttleder for lærerutdanning og informatikk lyses ut som 4-årige åremål med mulighet til forlengelse for en periode til. Funksjonen på Mo kan kombineres med undervisningsoppgaver og/ eller BOA- oppgaver til full stilling. Dersom nåværende utdanningsleder for sykepleie, kan tenke seg å overta funksjonen som instituttleder for resten av sin funksjonstid, tilbys hun funksjonen. Dersom hun ikke vil, lyses funksjonen ut som et 4-årig åremål med mulighet til forlengelse en periode til. Funksjonen kan da tillegges undervisningsoppgaver og/ eller BOA-oppgaver og utlyses som full stilling. Saksprotokoll i Høgskolestyret Hallstein Hegerholm fremmet følgende endringsforslag: Institutt for informatikk benevnes institutt for IKT

85 Vedtak Enstemmig som innstilt med Hallstein Hegerholms endringsforslag. SAK 9/12 Nestleder ved HiNe Forslag til vedtak: Det lyses ut et 4-årig åremål som nestleder/ prorektor for utdanning og forskning ved HiNe. Saksprotokoll i Høgskolestyret Hallstein Hegerholm fremmet følgende endringsforslag: Nestleder/ prorektor velges blant studenter og ansatte. Ved avstemmingen fikk Hegerholms forsalg 2 stemmer mens det ble avgitt 9 stemmer for innstillingen. Vedtak Innstillingen med 9 mot 2 stemmer. SAK 10/12 Studiesjef - permisjonssøknad og utlysning Forslag til vedtak: Øyvind Steinslett gis to-års permisjon fra studiesjefstillingen for å være kvalitetskoordinator, plan- og strategikonsulent ved Høgskolen i Nesna. Stillingen som studiesjef lyses ut som et to-årig vikariat med mulighet for fast tilsetting. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt.

86 SAK 11/12 Omgjøring av stipendiatstilling Forslag til vedtak: Den ledige stipendiatstillingen i matematikk omgjøres til stipendiatstilling i naturfag og lyses ut. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 12/12 Bemyndigelse - godkjennelse av foreløpig regnskap og tertialrapporter Forslag til vedtak: Styret ved Høgskolen i Nesna bemyndiger rektor og - i dennes fravær prorektor til å godkjenne og undertegne foreløpig regnskap og tertialrapporter/ økonomirapporter på styrets vegne når styret selv ikke har anledning til å behandle og godkjenne disse før fristen til departementet er utgått. Bemyndigelsen tas inn i instruks for daglig ledelse. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 13/12 Omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna Forslag til vedtak: På bakgrunn av styrets vedtak i møte , sak 44/ 11 - Omstillings- og utviklingsprosjekt HiNesna vedtar styret omstilling ved Høgskolen i Nesna. Omstillingen har til hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og utviklingsprosjektet, herunder få tilstrekkelig antall studenter på kjernestudiene, vurdere bredden i studietilbudet, bygge opp digital kompetanse, få opp forskningsaktivitet på de områder hvor høgskolen gir utdanning og revidere FoU-plan, sikre akkreditering av sykepleierutdanningen, videreutvikle kvalitetssystemet, revidere strategisk plan, foreslå endringer av organisasjonsstrukturen og utvikle felles studietilbud med andre institusjoner.

87 Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen med rektor (leder), dekanene, studiesjef, økonomi- og personalsjef og to fagforeningsrepresentanter (en fra de faglig og en fra de administrative foreningene). De enkelte delprosjektene under omstillings- og utviklingsprosjektet skal fungere som prosjektgrupper/ arbeidsgrupper som utreder og fremmer forslag til tiltak, prosesser og endringer. Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til Omstillingsavtale for Høgskolen i Nesna fra Omstillingsvedtaket gjelder fra 24. februar 2012 og fram til 31. desember Saksprotokoll i Høgskolestyret Hallstein Hegerholm fremmet følgende endringsforslag: Et evt. omstillingsvedtak utsettes og knyttes til behandling av det vedtatte omstillings- og utviklingsprosjektet. Ved avstemmingen fikk Hegerholms forslag 11 stemmer mot 0 stemmer som ble avgitt for innstillingen. Vedtak Enstemmig som foreslått av Hallstein Hegerholm. SAK 14/12 Foreløpig regnskap 2011 Forslag til vedtak: Foreløpig årsregnskap 2011 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 15/12 Rapport og planer Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til Rapport og planer med de kommentarer og forslag som framkom på møtet.

88 Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt.

89 Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/387-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 17/ Oppnevning av innstillingsutvalg - tilsettingssaker Saksopplysninger Det er lyst ut stillinger som prorektor og instituttledere ved Høgskolen i Nesna. Tilsetting skal skje på grunnlag av innstilling fra innstillingsråd, jf. vedtak i styret i sak 40/ 11. Innstillingsrådet skal bestå av rektor, en ekstern styrerepresentant med vararepresentant, en representant fra undervisnings- / forskningspersonalet med vararepresentant oppnevnt fra fagforeningene i fellesskap og en styrerepresentant fra studentene med vararepresentant. Rektor er leder av for innstillingsrådet. Styret bes om å ta stilling til hvem den eksterne styrerepresentanten og studentrepresentanten skal være med vara. Saken fremmes uten forslag på navn. Rektor forutsetter at oppnevningen er for styreperioden. Forslag til vedtak: Som ekstern styrerepresentant til innstillingsrådet oppnevnes xx med xx som vara. Som styrerepresentant fra studentene til innstillingsrådet oppnevnes xx med xx som vara.

90 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/77-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 19/ Tilsetting i vikariat som studiesjef Saksopplysninger Det har vært utlyst et 2-årig vikariat som studiesjef, jf. vedlegg 1. Det er kommet inn 6 søknader på stillingen, jf. vedlegg 2. Det foretas intervju av søkere den 20. og 23. april, og en innstilling vil bli sendt styret i forkant av styremøtet. Forslag til vedtak: ettersendes

91

92

93 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/211-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 20/ Opprykk til professor i drama - Tor-Helge Allern Saksopplysninger Førsteamanuensis Tor-Helge Allern i dramaseksjonen, avdeling for kultur og samfunn, søker i e-post av 29. februar 2012 om opprykk til professor ved Høgskolen i Nesna på bakgrunn av sakkyndig vurdering ved Universitetet i Agder. Den sakkyndige vurderingen er vedlagt. En signert versjon tas med på styremøtet. Administrasjonen har vurdert søknaden og den sakkyndige vurderingen ut fra Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger og har kommet til at de formelle krav er oppfylt. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna gir førsteamanuensis Tor-Helge Allern opprykk til professor i drama på bakgrunn av søknad og framlagt sakkyndige vurdering fra Universitetet i Agder.

94 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/211-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 21/ Opprykk til dosent i drama Saksopplysninger Førstelektor Anne Meek i dramaseksjonen, avdeling for kultur og samfunn, søker i en e-post av 29. februar 2012 om opprykk til dosent i drama ved Høgskolen i Nesna på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra Universitetet i Agder. Administrasjonen har vurdert dokumentasjonen i saken og finner at de formelle kravene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er oppfylt. Den sakkyndige vurderingen er vedlagt en tidligere sak. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna gir førstelektor Anne Meek opprykk til dosent i drama på bakgrunn av søknad og framlagt sakkyndig vurdering fra Universitetet i Agder.

95 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/220-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 22/ Opprettelse av sakkyndig utvalg - delegasjon Saksopplysninger Høgskolen i Nesna har utlyst stilling som professor/ dosent i naturfagdidaktikk med søknadsfrist 30. april. Det har vært arbeidet med opprettelse av sakkyndig utvalg for vurdering av søkere, men flere av de forespurte har svart nei, og vi rekker ikke å få på plass et forslag til sakkyndig utvalg før styresakene må sendes ut, og trolig heller ikke før styremøtet. Vi har nylig mottatt en intern søknad på opprykk til dosent innen samfunnsfag og vil heller ikke rekke å få plass et forslag til sakkyndig utvalg her før styremøtet. Administrasjonen ber derfor om at styret vurderer å delegere opprettelse av de nevnte to sakkyndige utvalg enten til styreleder eller rektor, evt. til innstillingsutvalget (som foreslås oppnevnt i en annen sak) eller til tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger. Slike saker har tidligere vært delegert til rektor da han også var styreleder. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av søkere til professor-/ dosentstilling i naturfagdidaktikk og til vurdering av opprykkssøknad til dosent i samfunnsfag.

96 Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 23/ Statusrapport - Omstillings- og utviklingsprosjekt (OUP) - april 2012 Saksopplysninger Styret for Høgskolen i Nesna opprettet på møte , sak 44/11, et 3-årige omstillings- og utviklingsprosjekt med en rekke delprosjekter. På møte , sak 49/ 11, fikk styret seg forelagt konkrete prosjektbeskriver og ga videre føringer for arbeidet, bl.a. statusrapportering i april Styret har vedtatt at hensikten med omstillingsprosjektet er å sikre rekruttering, kompetanseoppbygging og forskning, og at HiNes posisjon i forhold til samarbeidsformer og samarbeidsomfang med Universitet i Nordland skal avklares og utvikles som del av omstillings- og utviklingsprosjektet. Et forslag om opprettelse av et forhandlingsutvalg for grunnskolelærerutdanning og sykepleierutdanning i Nordland ble vedtatt utsatt til aprilmøtet. Rektor mener at det ikke er nødvendig å opprette et slikt forhandlingsutvalg da nødvendige avklaringer med UiNordland og HiNarvik kan skje som del av omstillings- og utviklingsprosjektet, ref. nevnte styrevedtak. Styret kan heller gi styringssignaler til de enkelte delprosjektene i forbindelse med behandling av denne og senere statusrapporter. Dersom styret ikke er enig i dette, og vil opprette forhandlingsutvalget, vil rektor be om at prosjektene om lærerutdanning og sykepleierutdanning terminers, i hvert fall midlertidig, inntil forhandlingsresultatet foreligger. Det vil bli en svært uryddig situasjon for HiNe som organisasjon dersom et styreoppnevnt forhandlingsutvalg for GLU og SU skal tre i funksjon på områder hvor det pågår løpende prosesser i regi av delprosjektene for GLU og SU og SAK-Nordland. Statusrapportering april 2012: Det er ikke satt av egne ressurser til arbeidet med OUP-ene. Arbeidet gjøres ved siden av andre oppgaver. Det innebærer at framdriften blir ulik alt etter hvilke oppgaver som må prioriteres av den enkelte prosjektleder/ prosjektgruppe. I januar/ februar har arbeidet med årsrapport og virksomhetsplan det såkalte dokument Rapport og planer vært prioritert i vår organisasjon sammen med markedsføring av studier og rekruttering av studenter. Det har også vært

97 nedlagt et stort arbeid med profilen på grunnskolelærerutdanningene og med ny barnehagelærerutdanning. Rektor synes arbeidet med OUP-ene er krevende ressursmessig. Hver prosjektleder har imidlertid gjort det som har vært mulig å gjøre, og flere av prosjektene har god framdrift. Det er en problemstilling som rektor vil at styret vurderer særskilt, og det gjelder pkt. 5 i styrets opprinnelig OUP-vedtak. Her heter det: I tillegg til og parallelt med prosessene i gruppe 1-4 bør strategisk plan for HiNe revideres og konkretiseres med måltall. Det er særlig følgende områder det bør fokuseres på i dette arbeidet: a. Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et smalere studietilbud for HiNe der det tas som forutsetning at tilbudene skal være økonomisk bæredyktige. Det forutsettes samarbeid og arbeidsdeling med øvrige UH-institusjoner i regionen. Prosjektperiode: januar 2012 juni Leder og ansvarlig: prorektor Margrete Norheim sammen med dekanene b. Basert på de strategiske prioriteringene skal det foretas endring av organisasjonsstrukturen slik at den passer til et smalere studietilbud og samarbeid med andre institusjoner. Prosjektperiode: januar 2012 desember Leder og ansvarlig: rektor Sven Erik Forfang. c. Med innspill fra fagmiljøene skal HiNe utforme en overordnet FoU-strategi og hvert fagmiljø skal innenfor denne strategi utarbeide sin egen FOU-strategi med planer for prosjektutvikling, søknadsskriving, publisering og kompetanseheving. Hver leder er ansvarlig for dette og utgjør sammen med rektor en prosjektgruppe for å få ferdig en FOU-plan innen juni Planen skal ha milepæler for minimum 3 år. Prosjektperiode: januar 2012 juni Leder og ansvarlig: rektor Sven Erik Forfang og dekanene d. Alle UH-institusjoner er ansvarlig for å ha et etter og videreutdanningstilbud. HiNe er medeier i Kunnskapsparken Helgeland. Hvert fagmiljø må vurdere og legge en plan for hvilke etter- og videreutdanningstilbud som skal gis og økonomien i disse. Det bør være løpende samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland og andre institusjoner. HiNe skal ha en årlig plan for EVU-arbeidet. Prosjektperiode: januar 2012 juni Leder og ansvarlig: dekanene Rektor hadde sett for seg at arbeidet med punktene a-d skulle gjennomføres først før arbeidet med selve revisjonen av strategisk plan tok til. Hvis styret er uenig i dette, vil rektor gjerne vite det. Det er selvfølgelig mulig å forsere arbeidet med strategisk plan, men det vil igjen gå ut over framdriften av de nevnte prosjekter, slik ressurssituasjonen nå er i administrasjonen Statusrapportering pr. april 2012 for de enkelte delprosjekter er vedlagt denne sak. Status pr. april er skrevet inn sist i hver prosjektbeskrivelse.

98 Administrasjonen har under denne statusrapporten tatt med et prosjekt som opprinnelig ikke var del av OUP-en, og det er prosjekt for GLU Estetisk. Dette prosjektet ble vedtatt av styret i sak 41/ 11 og administrasjonen har funnet det hensiktsmessig å behandle det sammen med de øvrige prosjekter som styret har igangsatt. Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten pr. april 2012 for Omstillings- og utviklingsprosjektet til orientering med de synspunkter som framkom på møtet. Styret ber om ny statusrapport pr. september 2012.

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/218-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 24/ Kartlegging av behovet for IKT-infrastruktur ved HiNe Saksopplysninger Denne sak kunne vært presentert under OUP-ene da den hører til prosjektet om digital kompetanse, men på grunn av omfang er den presentert som en egen sak til styret. Prosjektgruppa for digital kompetanse har kartlagt behovet IKT-infrastruktur ved HiNe og levert en fyldig rapport som er vedlagt sammen med et tidligere notat om driften av IT-systemene ved informatikkseksjonen i Mo i Rana. Det er også vedlagt en prosjektbeskrivelse for pågående digitalt prosjekt i regi av Råd for høgre utdanning i Nord-Norge. Som det framgår av dokumentasjonen, er det flere prosjekter som samvirker på dette område. Satsingen ved HiNe må derfor sees i sammenheng med de ulike prosjekter. Prosjektgruppa vil komme tilbake med en anbefaling når det gjelder 1) innkjøp av utstyr, 2) utarbeidelse av opplæringsplan og 3) organisering av IT-funksjonen. Det heter i kartleggingen at HiNe i dag har en i hovedsak fungerende infrastruktur, men at det er forbedringspotensial i forhold til støtte til undervisning og opplæring. Nåværende nivå på infrastruktur er imidlertid ikke tilstrekkelig for å ivareta nye digitale utfordringer i forhold til grunnskolelærerutdanningene og etter- og videreutdanningsvirksomheten. Det er med andre ord behov for å styrke IKT-infrastrukturen ved HiNe. Det gjelder i forhold til kommunikasjonsløsninger, maskin- og programvare, undervisningsrom, kompetanseheving og servicenivå. Administrasjonen er enig i de beskrivelser og vurderinger som gjøres i kartleggingsdokumentet. Administrasjonen mener at følgende prinsipper bør legges til grunn for det videre arbeid med IKTinfrastruktur ved HiNe: - IKT-infrastrukturen skal forbedres og styrkes - Målet er å gi studentene en fullverdig fleksibel undervisning - UNINETTS anbefalinger skal legges til grunn for utviklingsarbeid og investeringer - En skal trekke på ressurser i SAK-samarbeidet i Nordland og ecampus-samarbeidet i Nord- Norge - Det skal gis tilstrekkelig opplæring i bruk av digitalt utstyr - Det må sikres en tilfredsstillende brukerstøtte til studenter og ansatte

161 Forslag til vedtak: Styret slutter seg til vurderinger og anbefalinger i saken og ber prosjektgruppa fortsette sitt arbeid med innkjøpsplan, kompetanseplan og forslag til organisering av brukerstøtte/ IT-drift.

162 Kartlegging av behov for IKT- infrastruktur ved Høgskolen i Nesna Rapport fra Prosjektgruppa for utvikling av digital kompetanse og fleksibel utdanning. Innhold: 1. Innledning Nåsituasjon i forhold til digital infrastruktur... 3 SITUASJON IT-/ AV- utstyr ved HiNE pr Brukerkrav: Glu - om utstyr og opplæring... 6 Norgesuniversitetets rapport Digital tilstand i høyere utdanning Føringer for framtidig IKT-infrastruktur ved HiNe... 9 Om undervisning av studenter og utvikling digitale kompetanse Ulike læringsarenaer Modeller for undervisning i GLU Om øvingspraksis Om opplæring av ansatte Formidling og forskning Om IT-drift Framtidig IT-tjenester og infrastruktur ved HiNe? Fra Norgesuniversitetets Rapport: Prosjektbeskrivelse fra ecampus og Råd for høyere utdanning i Nord-Norge Opptak og streaming fra campus Nesna Fase 2 Fjernstyrt opptak fra Campus Helgeland Oppsummering og anbefalinger Rapporten har to vedlegg: ecampusprosjekt: Tjeneste for opptak og streaming i nettbaserte og fleksible studier Oversikt: Drift Studiested Mo

163 1. Innledning Styret for Høgskolen i Nesna vedtok i sitt møte 24/ et prosjekt for å utvikle digital kompetanse hvor styret ber om: Kartlegging av behov for IKT-infrastruktur innen utdanning, forskning og formidling innen april 2012 Utarbeidelse av forslag til innkjøp og installasjon av IKT-verktøy innen juni 2012 Utarbeidelse av samordnet plan for opplæring i bruk av IKT-verktøy innen oktober Her kan det søkes om/ brukes SAK-midler til opplæring av ansatte. Utarbeidelse av forslag til framtidig organisering av IT-funksjonen ved HiNe innen 1. januar 2013 Forsøke å gi råd og støtte til fleksibel undervisning ved HiNe i prosjektperioden. Hovedfokus blir utvikling av GLU fra høsten Hovedmål/ mandat: Utvikle digital kompetanse og fleksibel læring ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik. Utvikle felles IKT-løsninger i Kunnskapssenter Helgeland i Mo i Rana sammen med Universitet i Nordland og Høgskolen i Narvik Styret nedsatte følgende prosjektgruppe for utvikling av digital kompetanse og fleksibel læring: Prosjektgruppas arbeid skal ende opp med et forslag til framtidig IKT-infrastruktur ved HiNe. Som grunnlag for et slikt forslag skal prosjektgruppa kartlegge behovet for IKT-infrastruktur. Denne rapporten er en slik kartlegging. Rapporten er ment å være en del av HiNes beslutningsgrunnlag for å vurdere framtidig utvikling og omstilling. Rapporten bør sees i sammenheng med oversikten over ecampus og Sak-samarbeid - sendt styret februar Den bør også vurderes ut fra vedlagte ecampusprosjekt. Rapporten knytter bekrivelser og vurderinger av situasjonen for HiNe til nasjonale føringer, primært hentet fra den nylig publiserte Norgesuniversitets rapport: Digital tilstand i høyer utdanning På bakgrunn av dette har Prosjektgruppa for digital kompetanse hatt tre møter for å legge grunnlag for et forslag til styremøtet i april som oppsummerer dagens situasjon og gir føringer for framtidig IKT-infrastruktur ved HiNe. Dette dokumentet vil bli fulgt opp av forslag som konkretiserer føringene i samsvar med prosjektets milepæler - plan for innkjøp, installasjon og opplæring i bruk av IKT verktøy. Høgskolen har vedtatt krevende og utfordrende modeller for lærerutdanning hvor nettstøtte er bærende. Det er ønskelig at arbeidet med denne rapporten kan være støttende for utviklingen av modeller for lærerutdanning og annen fleksibel utdanning ved HiNe. Begrepet IKT-infrastruktur mener vi dekker både utstyr (teknologi og programvare samt romsituasjon), opplæring og servicenivå. Vi mener at en IKT-infrastruktur må dekke behov hos både ansatte og studenter samt være tjenelig i forhold til øvingspraksis. Opplæring i denne sammenhengen vil bety opplæring av faglig ansatte og undervisning av studenter i forhold til krav og fra overordnede planer og institusjonens egne føringer. Denne rapporten inneholder beskrivelser av nå-situasjonen, brukerkrav samt føringer for framtidige endringer. Den avsluttes med anbefaling for videre arbeid. 2

164 2. Nåsituasjon i forhold til digital infrastruktur Utstyr, opplæring/undervisning, servicenivå HiNe har hovedcampus på Nesna og studiesteder i Rana (Bachelor i Informatikk samt årskurs) og Sandnessjøen (Sykepleierutdanning). All utdanning ved HiNe er i dag fleksibel og nettstøttet. Med noen unntak er undervisningen ved HiNe samlingsbasert. Utdanningene benytter LMS Moodle for å organisere, distribuere og utvikle undervisning mellom samlingene. I forhold til nettundervisning er det mulig å skille mellom synkron (online) og asynkron undervisning samt i hvilken grad den er nettbasert eller nettstøtta (forankra i andre læringsarenaer). Slik sett kan vi gruppere nettundervisningen vår på denne måten: Nettbasert utdanning - eksempel: IKT og læring 1 og 2 (asynkron undervisning) Musikk og Kulturforståelse (asynkron) Videreutdanning i sosialpedagogikk (synkron) Nettstøttet utdanning (med samlinger) - eksempel: GLU (synkron og asynkron undervisning) Bachelor i informasjonssystemer (både campus og samlingsbasert) Følgende verktøy er i bruk per i dag Asynkron LMS Moodle Camtasia Relay Podcast-verktøy SmartBoard Synkron BigBlueButton /Adobe Connect (konferanseverktøy) Videokonferanseutstyr (Tandberg) Streamingverktøy Det er verdt å merke seg at etter- og videreutdanningstilbud i utstrakt grad har tatt i bruk digitale verktøy. Nettbasert videreutdanning som f.eks IKT og læring og Sosial Pedagogikk har et godt studentgrunnlag og får gode tilbakemeldinger ved evalueringer. For seksjoner som har utdanninger med smalere studenttilfang, kan kombinasjonen med slike etter- og videreutdanningstilbud være bærekraftig. Nasjonale ramme- og studieplaner stiller nå krav til utvikling av digital kompetanse i all utdanning. Høgskolen i Nesna ivaretar dette ved at Faglærere har ansvar for at studentene får opplæring i bruk av digitale verktøy innen eget fagfelt. Pedagogisk støttefunksjon for bruk av IKT underviser studenter og har ansvar for organisering av opplæring for fagansatte. It-drift gir brukerstøtte til ansatte sammen med drift av teknisk infrastruktur. IT-bibliotekar har ansvar for opplæring av og brukerstøtte til studenter og ansatte i forhold til Moodle og andre prioriterte programmer. Det er opprettet og videreført ulike tidsbegrensede prosjekt og tiltak for utvikling av digital kompetanse og fleksibel undervisning i de forskjellige lærerutdanningene. Fokus i utviklingsarbeidet av digital kompetanse er nå å styrke bruken av digitale verktøy i GLU. 3

165 Verktøyene for undervisning som prioriteres er: - Moodle videreutvikle og integrere nye verktøy i LMS Moodle (brukergruppe?) - Camtasia Relay - gir mulighet for PodCast produksjon på kontorpulten. - Adobe Connect - konferanseverktøy for online undervisning og gruppearbeid. (Uninett har nå ute et anbud på konferanseverktøy som kan føre til endring) - Videokonferansesystem (Tandberg) Andre prioriterte verktøy: - SmartBoard for forelesningsopptak anskaffes etter behov - Studioproduksjoner for streaming og distribusjon av PodCast (se vedlegg) - Opplæring i bruk av sosiale medier og utvalgt programvare - Opplæring i bruk av EndNote for referansebruk (IT-bibliotekar) I forbindelse med denne prioriteringen vil det være nødvendig å styrke infrastruktur og teknisk/pedagogisk støtte samt anskaffe egna verktøy. Samarbeidsløsninger er av spesiell interesse både ut fra kostnader og kompetanseutvikling HiNesna har i dag disse støttefunksjonene i forhold til utvikling av fleksibel utdanning: IT-drift, drift og brukerstøtte 3,6 årsverk HiNe; ca. 2/3 årsverk Mo i Rana (fordelt på de ansatte) IT bibliotekar 1/2 årsverk, støtte og opplæring til studenter og ansatte IKT pedagogisk støttefunksjon ca. 35% - (50 % neste år) med følgende oppgaver: undervisning av studenter i LU og FU, undervisning og organisering av opplæring av ansatte samt prosjektledelse Nettstøtte til GLU - organisert som prosjekt. Prosjektdeltagerne legger til rette for støtte til GLU Disse støttefunksjonene kan trekke veksler på ulike ressurser innen høgskolens undervisning: Tidligere erfaring fra Desentralisert allmennlærerutdanning (Dalu), (Jenssen, 2006). Utdanninger som har tatt i bruk digitale verktøy i fleksibel utdanning Utstyr og kompetanse knytta til Master-utdanning i Musikk Bachelor i Informatikk, årskursene IKT og læring samt Digitale medier Senter for It-drift og serviceledelse - ITIL-senteret Tilgang til digitale verktøy (se også spesifisering fra IT-drift) Alle ansatte har egen datamaskin og tilbud om bærbar maskin med kamera, mikrofon og høyttaler skiftes ca hvert tredje år. Datamaskinen er i utgangspunktet utstyrt med Officepakke og ansatte kan be om annen relevant programvare. HiNe har datamaskin og prosjektører i alle klasserom. Studentene har tilgang til en skrivestue med Internett og utskriftsmuligheter. Det er plassert datamaskiner med Internett på ulike steder i fellesområdene for studentbruk HiNe har ett datarom for undervisning hvor SmartBoard er tatt i bruk. Undervisningsrom for naturfag har en SmartBoard, og rommet er tilrettelagt for undervisning med digitale verktøy. Musikkrom er utstyrt med nødvendige digitale verktøy. Ved behov vil flere rom utstyres med Smartboard eller tilsvarende teknologi. HiNe har et videokonferansesystem (Tandberg) som benyttes både til undervisning Studiesentret.no, og til videokonferanser, sensur og lignende. Studiested Rana er godt utstyret med digitale verktøy siden det undervises i bachelor Informasjonssystemer. Her er det to datarom og et 4

166 auditorium med nødvendig utstyr - inkludert en SmarBoardtavle. Studiested Rana har et videokonferansesystem (Tandberg). Studiested Sandnessjøen skal styrkes med videokonferansesystem (Tandberg). It-drift på Nesna har ansvar og drifter IKT-infrastruktur ved studiested Sandnessjøen. Allerede til høsten er det oppstart for ulike lærerutdanninger som alle har behov for solid IKT-infrastruktur. For å ivareta denne situasjonen er det i gang et arbeid for å tilrettelegge for disse utdanningene. Dette foregriper enkelte konklusjoner som denne rapporten er med å gi bakgrunnsmateriale for. SITUASJON IT- / AV- utstyr ved HiNE pr Oppsummering fra IT-drift: Maskinvare ansatte De aller fleste faglig ansatte er utstyrt med bærbar PC utstyrt med kamera, mikrofon og høyttaler. De som i dag har stasjonært utstyr har stående tilbud om å bytte til bærbart. Vi foretar en kontinuerlig utskifting av Pcer etter alder og ytelse. De eldste bærbare maskinene som er i bruk er litt over 3 år gamle. o Programvare o Pcene er som standard satt opp med W7 og Microsoft office. Ellers brukes en del spesialprogramvare som f.eks PASW(spss) på de forskjellige avdelingene. Printere/ scannere o Alle har god tilgang på multimaskiner (print og scann) o Planlegger å innføre «follow me printing i løpet av året Klasserommene o Stort sett alle undervisningsrom er utstyrt med prosjektor o Vi har 1 dataundervisningsrom utstyrt med 18 maskiner, prosjektor og smartboard o Ytterlige 3 klasserom på Nesna og 1 på Mo er utstyrt med smart- board o Planlegger kjøp av 2 nye «smart- board» (interaktive tavler) i år. (Flere hvis behov) o Noen av rommene mangler kablet nett, må bestilles kabling. o WiFi dekningen er mangelfull i enkelte områder. Gjennomgang og evt.oppsetting av nye punkt er nødvendig. Videokonferanse o Nesna har 1 stk. Tandberg videokonferanseutstyr. Ped disponerer ytterlige 1 utstyr.(samarbeid med Studiesenteret) o Mo har 1 stk. Tandberg videokonferanseutstyr. o I forbindelse med oppstart GLU 1-7 planlegges det innkjøp av 2 stk. videokonferanseutstyr. 1 for plassering i Sandnessjøen og 1 på Nesna. Rom for disse er uavklart. 5

167 Opptak/ streaming/ Webmøte o Vi bør få på plass et studio på Nesna for opptak. Må være ferdig oppsatt med bakgrunn, kamera, mikrofon og lagring. Er i dialog med Uninett angående valg av løsning. o Streaming av live- undervisning kan også være aktuelt. Om dette skal løses med oppsett av faste klasserom eller mobilt utstyr er ikke klart. o Vi har egen installasjon av Camtasia Relay for opptak av undervisning. o Adobe Connect er tilgjengelig for ansatte ved HiNe. Brukerkrav: Glu - om utstyr og opplæring Oppsummering fra møter: 1. faglærerne ønsker opplæring i Go to meeting, bruk av videokonferanseutstyr. - Lærerne ønsker å få opplæring i systemer som allerede eksisterer på Hine, slik at en vet at det er muligheter for å spørre og høste av andres erfaringer. 2. Det må avklares hvilket utstyr vi skal bruke, i forhold til lisenser og programvare. 3. Det må rigges rom til bruk for undervisningsformidling til GLU 1-7, hvis kontoret ved siden av møterommet til lærerutdanningene blir ledig, kan det være et aktuelt formidlingsrom. Utstyret bør være på plass rundt påske, slik at det er mulig å øve. 4. Faglærerne føler behov for praktisk opplæring: - i bruk av pod cast - Praktisk opplæring i hvordan power pointer og undervisningen kan gjøres interessant og meningsfullt. - Det må sette av tidsressurs og rammer for praktisk opplæring. - Tid til å finne og utarbeide gode nettressurser i fag. 5. Digitale ressurser som pod cast, Camtazia, og andre nettressurser kan være supplement til videoforelesninger. 6. Det er også ønske om å knytte til seg en superbruker/ støtte underveis i undervisningsåret som en kan spørre om hjelp når en står fast underveis i forhold til systemer. 7. Beata Godejord vil ha Workshop med arbeidsgruppa den 23. mars. Ønsker fra gruppa: Hva må vektlegges i forhold til video og nettstøttet undervisningsformidling. Praktiske aktiviteter, der deltakerne får prøve ut verktøy. 8. Gruppen melder et stort behov for konkret opplæring i systemene som skal tas i bruk fra neste semester. Spesielt i forhold til det med videokonferansesystem. Tilbakemeldingene her er at dette må være så konkret som mulig gjennomgang av det praktiske. Opplæringen bør gis av folk som har konkrete erfaringer med å bruke dette i 6

168 undervisning, ikke bare av IT-kyndige. Også når det kommer til ting som podcasts etterlyses det konkrete oversikter over programvare og «oppskrifter» på hvordan ting kan gjøres. Men dette er underordnet video-opplæring siden podcast mediet blir et mulig redskap, mens videokonferanse må brukes av alle. 9. Det er et sterkt behov for å få avsatt ressurser til utviklingsarbeid for alle involverte lærere. Det kommer til å gå mer tid i planlegging av undervisningen enn vanlig siden systemet er nytt. Dette må komme i tillegg til ressurs / avsatt tid til opplæring. Vi ønsker også at denne ressursen blir normert så det ikke blir individuelle avtaler. 10. Erfaringene i forhold til hjelp er at de fleste foretrekker å spørre kolleger om hjelp med det tekniske. Så det er lite konkret tilbakemelding om dagens servicenivå. Det etterlyses bedre kommunikasjonslinjer om hvem som sitter med ansvar for de tekniske forholdene. 11. Sevicenivå - Vanskelig å henvende seg til It-drift, mange kvier seg for å be om hjelp. Flere eksempel på at informasjon ikke flyter godt nok. Eksempler på at AV- og ITutstyr ikke funker i undervisningssituasjoner. Norgesuniversitetets rapport Digital tilstand i høyere utdanning Sentrale poeng: Her listes noen utvalgte relevante poeng i forhold til studentenes situasjon i høgere utdanning hentet fra Norgesuniversitetets rapport Digital tilstand i høyere utdanning 2011: Digitale verktøy gir enklere kontakt og samarbeid med andre og nye måter å lære pensum på. Økt tilgjengelighet og mer fleksibilitet framheves som positive muligheter ved bruk av digitale verktøy og medier. Bruk av digitale informasjonsressurser vektlegges positivt av studentene på flere måter, og de er opptatt av å vurdere kvalitet på informasjon fra nettet. Studentene mener tilgang til forelesningsplansjer og opptak av forelesninger bidrar til læring og kvalitet. Studentene ønsker opptak og podcasting av forelesninger, både av praktiske grunner (frihet og tilgjengelighet) og fordi det gir mulighet til å jobbe med forelesningene på nye måter som repetisjon og avspilling av vanskelige partier flere ganger. Læringsplattformene bidrar til å forenkle innleveringer og tilbakemeldinger, og bedre informasjonsflyt. Funksjoner for samarbeid og diskusjon brukes lite. Det er godt samsvar mellom studentenes behov for opplæring og hvilken opplæring de blir tilbudt. Studentene har likevel opplæringsbehov som ikke er dekket. 7

169 Infrastrukturen er i hovedsak god, men studentene møter utfordringer i forhold til kvalitet og funksjonalitet på utstyr og programvare. Svært mange av studentene kommenterer teknologibruk positivt, og forhold som ser ut til å være særlig relevant blant mange er: o Fleksibilitet og mulighet for i større grad å studere uavhengig av tid og sted. o Bedre tilgang til litteratur og andre kilder som supplerer pensumlitteraturen. o Økt variasjon i bruk av læringsmateriell og læringsformer, det vil si nye måter å lære på. o Bedre kontakt og samarbeid mellom studenter, og mellom studenter og fagansatte. o Bedre informasjonsflyt og administrasjon informasjon om studiet er tilgjengelig på ett sted. o De utvikler sin digitale kompetanse. o Bruk av teknologi bidrar til at de lærere fagene bedre. o Arbeidslivet forventer studenter med erfaring og kompetanse i bruk av digital verktøy/medier. Her følger utvalgte punkter som kan belyse den digitale tilstanden blant faglig ansatte innen høgere utdanning: Enklere kommunikasjon med studentene og bedre informasjonsflyt er den muligheten flest ledere og fagansatte ser ved å bruke digitale verktøy og medier. Fagansatte er delt i synet på digitale verktøy/mediers verdi. Vel halvparten mener bruk av digitale verktøy/medier gjør det enklere å veilede studenter og gjør undervisningen bedre. Fagansattes viktigste begrunnelser for å bruke digitale verktøy/medier er å tilby studentene ekstra faglige ressurser og mer variert undervisning. Enkeltpunkter av betydning for ledere og faglig ansatte: o Variert tilgang til innhold, kilder og fagstoff. o Varierte studie-/læremåter og repetisjon. o Mer egenaktivitet hos studenter. o Motiverer og engasjerer. o Fleksibilitet, herunder større frihet, økt tilgang og flere muligheter. o Samfunnsrelevans, og da knyttet både til forventninger fra studenter som o er oppvokst med teknologi, og forventingene fra arbeidslivet om at man utdanner o arbeidskraft som innehar den kompetansen som trengs (også digitalt) i dagens samfunn. Punkter som har betydning for styrking av fagansattes digital kompetanse: Ildsjeler og engasjerte ansatte. Økt kompetanse og interesse for å bruke IKT hos fagansatte. Engasjement og støtte fra ledelsen. Kompetanseheving er fortsatt et område det bør satses på. Fagansatte har opplæringsbehov som ikke er dekket, og det er tydelig at kompetansehevingstiltakene det tilrettelegges for, ikke alltid er tilpasset fagansattes behov. Vi ser også at en del studenter uttrykker frustrasjon ved at fagansatte ikke har den nødvendige kompetansen til å bruke utstyr, og at 8

170 undervisningstid brukes til å koble seg på. En annen utfordring her gjelder infrastruktur, og da ikke nettilgang og maskintetthet, men kvaliteten på utstyret. Her er det nødvendig å gjøre noe, og forhåpentligvis vil satsingen til ecampus være en positiv aktivitet i dette arbeidet. I denne undersøkelsen har vi sett det vi har beskrevet som en todeling mellom de som ser at pedagogisk bruk av digitale verktøy og medier kan bidra til kvalitative forbedringer og mer student- og læringsorienterte metoder, og de som stiller seg mer tvilende eller åpen til dette, og bruker verktøyene i mindre grad. Utfordringen med hensyn til å skape mer og bedre pedagogisk bruk av digitale verktøy, og utnytte dette for å skape en kvalitativ bedre høyere utdanning vil da være å mobilisere den gruppen som i dag ser få pedagogiske muligheter i digitale verktøy. 3. Føringer for framtidig IKT- infrastruktur ved HiNe Prosjektet for utvikling av digital kompetanse er en del av utviklings og omstillingsprosjektet ved Høgskolen i Nesna. Dette prosjektet har som målsetting å legge til rette for en bærekraftig utvikling av studieprogram og organisasjon ved HiNe. En bærende del av dette er å sikre studentgrunnlag for utdanningene spesielt GLU 1 7 samt å sikre kvalitet i undervisningsog læringsprosessene ved de andre nettstøttede og samlingsbaserte utdanningene ved HiNe. Også Bachelor i informasjonssystemer og sykepleierutdanningen har behov for å styrke studentgrunnlaget som et virtuelt fellesskap. Allerede til høsten er det oppstart av slike studier, og studentgrunnlaget må avklares allerede denne våren. Slik sett må det forskutteres og iverksettes prosesser som ideelt sett, burde ha først blitt realisert etter at IKT-infrastrukturen var utredet og forslag vedtatt. Tiltak som iverksettes vårsemesteret er: Valg av modell for fleksibel undervisning. Konferanse i slutten av mars presenterer og evaluerer ulike modeller for fleksibel undervisning. Opplæring i nødvendige verktøy for å realisere disse modellene. To kurs/workshop i Camtasia er gjennomført før påske. Kurs i Adobe Connect realiseres før sommeren. Kurs i bruk av konferansesystem (Tandberg) planlegges gjennomført før sommeren Seminarer om Sosiale medier og presentasjonsverktøy er gjennomført i løpet av vårsemestret. Ansettelser i forhold til IT-drift Dette kapitlet skal gi føringer for hvordan den framtidige infrastrukturen ved HiNe bør utvikles. Disse føringene vil senere bli konkretisert i samsvar med milepælene i prosjektet samtidig som allerede gjennomførte tiltak kan bli evaluert. Kapitlets innhold: Om undervisning Om øvingspraksis Om opplæring av ansatte Forskning og formidling Om oppgaver og organisering av It-drift Fra Norgesuniversitetets rapport Digital tilstand i høgere utdanning Fra lokalt ecampus prosjekt 9

171 Om undervisning av studenter og utvikling digitale kompetanse Digital kompetanse er et bærende begrep, for å utvikle arbeidet med digitale verktøy. Ola Erstad (2010) drøfter begrepet i boka Digital kompetanse i skolen. Her sier han (s. 93)... digital kompetanse er å finne i spenningsområdet mellom skole og fritid, mellom formell og uformell læring og mellom mediekultur og institusjonalisert læringskultur, Og videre om forståelsen av begrepet kompetanse (s. 94): Den ene er evnen til å motta og lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å uttrykke seg og produsere, til å snakke og skrive. For så å definere begrepet digital kompetanse slik (s. 101) : Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn. Kunnskapsløftet stiller krav til fem grunnleggende kompetanseområder i all utdanning kompetanse i skriving, lesing, muntlig framføring, regning og bruk av digitale verktøy. Kunnskapsløftets sidestiller disse fem grunnleggende kompetanseområder hvor den femte kompetanseferdighet er knytta bruk av digitale verktøy. Dette er et krav som er gjort gjeldende i alle fag på alle nivå og trinn innen utdanning( ). Lærerutdanningene er sentrale i en slik utvikling. Rammeplanen for GLU knytter digital kompetanse til læringsprosessene på samme vis. Innen de enkelte fag er digitale verktøy tatt i bruk i fagspesifikk sammenheng. Det etterlyses imidlertid generelle og overordnede føringer for utvikling av studentenes digital kompetanse. Styret ved Høgskolen i Nesna vedtok i 2011 at lærerutdanningen skal være samlings- og praksisbasert med nettstøtte. Det forutsettes da at studentene får nødvendig opplæring i de verktøyene som benyttes for nettstøtte. Ulike læringsarenaer. HiNe har vektlagt at utdanninger er etablert på tre likeverdige læringsarenaer: samlinger, øvingspraksis og Internett. Alle tre læringsarenaene krever digital kompetanse. Studentene som framover rekrutteres til høgere utdanning fra videregående skole er digitalt kompetente på et kvalitativt og kvantitativt nytt nivå. Dette henger sammen med elevenes obligatorisk bruk av PC i ulike læringsprosesser i VGS. Høgskolen i Nesna rekruttere i høy grad fra andre grupper i befolkningen, og må ha mål om å gi også disse studentene tilstrekkelig støtte til å realisere studiene. Hvert fag er ansvarlig for at studentene får ei faglig fordypning i samsvar med studie- og læreplaner hvor digital kompetanse er en bærende kvalitet. For å realisere dette må faglærere delta på faglige kurs/konferanser hvor oppdatert undervisning blir belyst. HiNe gir studentopplæring i LMS Moodle og problemstillinger knytta til tekst- og presentasjonsverktøy samt referanse- og bibliotektjenester. Denne opplæringen organiseres fra biblioteket og bør utvikles slik at den systematisk er i samsvar med studentenes behov. Ut fra Rammeplan for GLU og kunnskapsløftet bør HiNe gi undervisning i overordnede føringer for utvikling av digital kompetanse i GLU. Dette knyttes til opplæring i verktøy for nettstøttet undervisning. På nåværende tidspunkt organiseres denne opplæringen som to samlingsdeler (halve dager) med klasseromsundervisning og nettstøttet undervisning med mappeoppgave og forelesning og veiledning mellom disse to samlingene. 10

172 Utvikling og opptak av forelesninger på nett og PodCast bør utvikles på ulike nivå med forskjellige krav til kvalitet og opplæring. Det vil være behov for at lærere skal kunne realisere egen produksjon/opptak av forelesninger/podcast. Ved hjelp av programmet Camtasia kan dette gjøres lokalt i kontor eller klasserom. Det vil også være behov for opptak av undervisning i klasserom som kan streames eller lagres som PodCast. Camtasia kan benyttes, men har klare begrensninger. Et transportabelt eller fast MediaSite opptaksstudio er sannsynligvis en forsvarlig løsning. Vi vil ha behov for distribusjon og opptak knytta til onlinekonferanser. Et større videokonferansesystem (Tandberg) vil kunne være verktøy for en slik produksjon. Et desktop system som Adobe Connect vil også kunne benyttes både i forhold til studio og læreres eget kontor (jevnfør erfaringene fra Notodden). Det vil også være behov for utsyr som kan streame og gjøre opptak fra auditorium. MediaSite vil være egna til dette (se vedlegg). Sammen med en tjenlig IKT-infrastuktur vil slikt utstyr kunne bli sentralt i HiNes samarbeid og utviklingsarbeid i Rana. HiNe bør ha tilgjengelig bærbare digitale opptakere for lyd og video samt ulike mikrofoner som kan ivareta de ulike arenaene for undervisning og formidling. IT-bibliotekkars kurs i referansebruk med EndNote som verktøy bør, videreføres. Analysearbeid knytta til forskning bør styrkes med egnet programvare. Modeller for undervisning i GLU HiNesna har vedtatt to modeller for undervisning i GLU. Den ene har fått navnet Helgelands modellen og stiller store krav til nettstøtte. Studenter skal kunne samles regelmessig på studiesteder i regionen og motta distribuert undervisning. Dette er formulert som et samarbeidsprosjekt med UiN. GLU 5 10 er vedtatt som en utdanning hvor nærmiljø og uteareal står sentralt i undervisning og læring. Krav til ulik undervisning på samling og oppfølging, veiledning, forelesning og informasjonsformidling mellom samlingene endres og krever nye kvaliteter både til undervisning og digital kompetanse. GLU 5 10 er lyst ut som et samarbeidsprosjekt mellom UiN og HiNe i Narvik. Dette vil stille krav til digital kompetanse og bruk av digitale verktøy. Ulike modeller for slik undervisning vil velges ut fra prosesser våren Modellene for digital infrastruktur i forhold til GLU er på dette tidspunktet ikke kjent for prosjektet for utvikling av digital kompetanse. Verktøyene som benyttes vil trolig være mulig å integrere i et samarbeid mellom UiN og HiNe. Det er viktig å være oppmerksom på at UiN ikke benytter et Tandberg videokonferansesystem og heller ikke Moodle. UiN benytter LMS Fronter, mens HiN benytter It s Learning. UiN benytter som oss Adobe Connect som konferansesystem samt Camtasia og MediSite for opptak og PodCastproduksjon. HiN begynte å bruke MediaSite i UiN har modeller for fleksibel undervisning i sin Sykepleierutdanning og til dels for Glu. Forelesninger og informasjon produseres primært i Camtasia og distribueres asynkront i LMS Fronter, mens Adobe Connect er verktøy for on-line kontakt og samarbeid mellom lærere og studenter. Om øvingspraksis Det må være ei målsetting å knytte øvingsparaksis tettest mulig til studentenes undervisning på og fra campus. I forbindelse med Dalu2003 har HiNe tatt i bruk ei opplæringsbok for å styrke denne prosessen. HiNe forsøker også å utvikle treffpunkt og kurs for samarbeidsskoler og praksislærere. 11

173 Siden HiNe har valgt å legge opptaket til GLU og BLU ut på samordna opptak stiller det store krav til utvikling av kommunikasjonen med øvingsskoler/barnehager. HiNe har erfaring fra å benytte basisskoler i nærmiljøet fra prosjektet DALU2003 ( Se Jenssen, 2006: På nye veger). I prosjektet for Dalu 2003 ble også Praksisboka lanser sammen med nettstøtte. I dette prosjektet utviklet HiNe en øvingspraksis knytta til lokale basisskoler i studentens nærmiljø. Lokale basisskoler i ulike deler av landet oppsummeres som egnet i fleksibel øvingspraksis. Men også i dette prosjektet ble det oppsummert at kommunikasjonen med øvingsskolene var for svak. Også andre utdanninger ved HiNe primært innen sykepleie og informasjonssystemer, har trolig behov for å styrke kommunikasjonen med øvingspraksis. HiNe bør utvikle et eget prosjekt hvor kommunikasjon og samhandling med øvingsskoler og praksislærere er sentralt. LMS (øvingsskoler har i utgangspunktet ikke Moodle) er et mulig verktøy, men trolig vil konferansesystemet Adobe Connect kunne bli et viktig verktøy for felles møter mellom campuslærere, praksislærere og studenter. Øvingslærere vil ha behov for opplæring i HiNes prioriterte digitale verktøy. Om praksis - fra utdanningsleder GLU: Studentene skal i grunnskolelærerutdanningen møte utdanningsinstitusjon og praksisfelt som likeverdige opplæringsarenaer. Samarbeid om opplæringen i de ulike arenaene skjer på flere nivåer. Hine har jevnlige dialoger med Partnerskapsskoler gjennom samarbeid omkring helhetlige lærerutdanninger. I tillegg arrangeres det praksislærermøter mellom faglærere, studenter og praksislærere. Underveis i praksisskolen legges det opptil samarbeid basert på nettkommunikasjon gjennom Moodle, der den enkelte skole, faglærer og studentgruppe har egne møte treff. I arbeid med regionsbasert lærerutdanning bør det utvikles systemer for å ivareta den samtidige dialogen mellom praksisfelt, studenter og utdanningsinstitusjon. I de regionale samlingene legges det opptil at praksislærer, studentgruppe og faglærere fra HiNe skal ha tett dialog gjennom bruk av konferanseverktøy for å sikre dialog, erfaringsutveksling, relasjon og profesjonssamarbeidet omkring utdanningen. Det å skape muligheter for virtuelle møter i regionen, vil gjøre det mulig for flere å få kursing i forhold til veiledning og mentorutdanning for våre veiledere. For å være praksislærer i utdanningen skal veiledere ha minimum 15 stp i veiledningsutdanning, som det bør være mulig å tilby i de regionale samlingsstedene. Om opplæring av ansatte De skisserte endringene av undervisning og opplæring vil for faglig ansatte være av et slikt omfang at utviklingen må samsvare med lov- og avtaleverk. Ansatte har rett til tilfredsstillende informasjon, medvirkning, opplæring og kompetanseutvikling. Dette vil også være en av forutsetningene for at nye modeller for undervisning kan realiseres og tas i bruk pedagogisk på en tilfredsstillende måte. Det vil bli utviklet i samsvar med prosjektplanen, en egen plan og rapport for opplæring av ansatte. Et grunnleggende forhold er det allerede enighet om: HiNe skal i størst mulig grad benytte verktøy som er i samsvar med føringer fra Uninett. Også UiN og HiN vektlegger føringene fra Uninett. Dette gjør at både HiNe og UiN er i ferd med å utvikler ei felles plattform for noen bærende digitale verktøy. Dette er tilfelle for verktøy som HiNe har anskaffet: Camtaisa 12

174 støttes av Uninett, og er et opptaksprogram som er egnet for asynkron veiledning og forelesning. Programvaren er enkel å betjene for brukere, og er nært knytta til funksjoner hos IT-drift. Lærere som ønsker mer avansert programvare (f.eks Camtasia Studio) bør få anledning og støtte til det. Adobe Connect er et konferanseverktøy som HiNe har anskaffet for å erstatte Big Blue Button. En anskaffelse av opptak og streamingstudioet MediaSite vil være i samråd og i samarbeid med Uninetts ecampus program samt UiN og HiN. HiNe vil samarbeide med UiN for å ta i bruk MediaSite (se vedlegg). Fra tidligere har HiNe anskaffet videokonferanseverktøy fra Tandberg som trolig også blir sentral i undervisningen mot GLU 1 til 7. Høgskolen har tidligere hatt mål om å benytte SmartBoard som verktøy for opptak av undervisning, men også for at studenter skal bli kjent med verktøy som er i økende bruk i grunnskolen. Disse verktøyene bør ha høyeste prioritet i forhold til drift og opplæring. Funksjonen for IKTstøtte (prosjektledelse) bør sammen med IT-bibliotekar ha ansvar for opplæring av ansatte i disse verktøyene. Høgskolen har allerede vektlagt opplæring i Moodle, Office og EndNote ved IT-bibliotekar. Dette bør fortsette, og trolig utvides. Høgskolen bør utvikle videre seminarer og workshop i forhold til andre sentrale verktøy og programvare. Dette kan være opplæring i sosiale medier, presentasjonsverktøy, bildebehandling og lignende (se føringer fra Norgesuniversitetets rapport). Det er allerede tatt initiativ til organisering av slike kurs ved høgskolen. Dette bør fortsette og styrkes. Høgskolen bør vurdere å realisere ei kursrekke for ansatte enten ut fra egne prioriteringer eller sammen med UiN. Slik kursing kan også knyttes til behov i øvingsskoler. I kravspesifikasjonen fra GLU formuleres det behov for superbrukere. Formidling og forskning Et sentralt element i HiNesnas formidling av forskning og undervisning er knytta til konferanser og presentasjoner. MediSite er et profesjonelt verktøy for streaming og podcast produksjon. Anskaffelse og drift av et MediaSite transportabelt studio er knytta til Uninetts ecampusprosjekt og samarbeidet med UiN i Rana. (Se vedlagt beskrivelse). Også opptaks- og distribusjonssystemer som er beskrevet i forbindelse med undervisning av studenter, vil ha betydning for formidling. Forskerens mulighet for dokumentasjons- og intervjuopptak er knytta til transportabelt opptaksutstyr. HiNe bør ha egnede opptakere for bilde, video og lyd samt mikrofoner, disponibelt for slike oppgaver. Ved hjelp av Camtasia kan også intervju spilles direkte inn på PC. Sammen med Skype kan distanse-intervju gjennomføres og lagres i Camtasia. I dag har IKT-bibliotek ansvar for opplæring i forsknings- og referanseverktøyet EndNote. Dette bør fortsette. Om IT- drift It-drift må være kjerna i en digital satsing ved HiNe. Slik sett har It-drift mange grunnleggende og omfattende oppgaver. Brukerstøtte og service er del av dette sammen med installeringer og drift av prioritert utstyr. Sammenlignet med andre institusjoner og oppgavenes omfang er trolig IT-drift underbemannet. I overkant av tre og en halv stilling er lokalisert til campus Nesna som også har ansvar for støtte og drift ved studiested Sandnessjøen. Ved studiested Mo er det i 13

175 underkant av en stilling til drift og installasjoner knytta til undervisning og personale som har kontor eller oppdrag i HiNes lokaler (se vedlegg). Til sammenligning har UiN 11 ansatte på IT-drift og 6 årsverk for å gi teknologisk og pedagogisk støtte til undervisning og pedagogisk utvikling av institusjonen. Til tross for en underbemanning av It-drift på campus Nesna, er det trolig et forbedringspotensial ved å styrke rutiner, arbeidsdeling og organisering. Det kan være rutiner for innmelding av problemer, svar-rutiner, rutiner for vedlikehold av programvare og undervisningsrom. Det vil være mulig å knytte kompetanseheving av It-drift til kurs i ITIL (Støtte til IT-tjenester) som HiNe allerede gir. Framtidig IT- tjenester og infrastruktur ved HiNe? Dette vil være det sentrale spørsmålet for det videre arbeidet i prosjektet. Arbeidet videre vil være i samsvar med milepælene i prosjektet. Dette er en delrapport og skal legges fram for HiNes styremøte i april som en del av et større omstillings- og utviklingsprosjekt. Det er vårt siktemål at denne rapporten skal være med å legge grunnlag for en reflektert beslutningsprosess knytta til dette styremøtet. Andre forhold som prosjektet vil beskrive framover er mulige investeringer, innkjøp og installasjoner, samt en plan for opplæring. Disse delprosjektene bør gi grunnlag for å beslutte hvordan IT-tjenester ved høgskolen bør organiseres og ledes. Plattform for samarbeid med UiN og HiN står også sentralt i prosjektmandatet. Prosjektgruppa har også som mål å kunne bidra og støtte oppstarten av høstens lærerutdanninger og gi føringer for mulig utvikling av andre utdanninger. It-drift har i dette semestret realisert innloggingssystemet Feide for ansatte. Det kan gi Feidebrukere tilgang til egne og andres IT-tjenester uavhengig av innloggingssted i Feideorganiseringen ( For HiNe gir det tilgang til nye Uninett-tjenester som Adobe Connect og Camtasia Relay. Det arbeides med å implementere Feide for studenter før høsten. Høgskolens fleksible undervisning må utvikles, tilpasses og knyttes til kvalitetssystemene ved institusjonen. Det bør være et hasteprosjekt å formulere og tilpasse fleksibel undervisning til et nivå som Nokut vil godkjenne. Utviklingen av fleksible studier bør evalueres slik at det kan utvikles et solid grunnlag for endringer og utvikling av andre studier. HiNes posisjon som høgskole er avhengig av og må knyttes til samarbeidsrelasjoner. Dette gjelder i forhold til regionen, næringsliv, offentlig institusjoner og innen høgere utdanning. Utvikling av og støtte til studier- og forskning må forankres i regionens behov, økonomisk støtte og organisatoriske nettverk. Innen høgere utdanning vil samarbeid med UiN være naturlig og nødvendig både i forhold til studier og forskning. Samarbeidsrelasjonene i forhold til region, næringsliv og høgere utdanning vil kunne knyttes til HiNes utvikling av digital kompetanse og fleksible studier. For å kunne knytte lokale utviklingstrekk i rapporten til overordnede føringer, blir det her gjengitt utdrag fra Norgesuniversitetets Rapport om den digitale tilstanden og veien videre. Vi referer også fra ecampusprosjektet til RHU Nord-Norge siden den vil direkte påvirke sitasjonen for utstyr, drift, opplæring, undervisning og formidling ved HiNe. Denne følger også som vedlegg. 14

176 Fra Norgesuniversitetets Rapport: Råd på veien videre Den videre utviklingen av bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning avhenger av aktiviteter og innsats fra flere hold. Vi vil her på bakgrunn av funnene fra vår undersøkelse, komme med noen råd som kan styrke og fremme utviklingen. Rådene rettes mot institusjonene i høyere utdanning, sentrale myndigheter, og oss selv. Norgesuniversitetet har et spesielt ansvar for å stimulere til utvikling av bruk av teknologi i høyere utdanning. For lærestedene: Ledelse, strategier og planer Fokusere på strategi og planarbeid. Fokusere på lederskapets betydning og styrke utdanningsledelsen ved fakulteter og institutter. Ledere må bla være mer tydelige på hva som er formålet med bruken av teknologi i utdanningene: Forankre bruk av teknologi i emnebeskrivelser og fagplaner, tilpasse opplæringstiltak og støtteordninger til studenter og fagansattes behov, integrere bruk av teknologi i eksamens- og vurderingsformene, og stille krav til bruk av digitale verktøy og medier. Øke bevisstheten om det pedagogiske utviklingsarbeidet generelt. Dokumentasjon og kunnskap Bidra til å utvikle dokumentasjon og kunnskap om at utvikling og bruk av teknologi i utdanningene kan bidra til bedre læring, og til å nå de strategiske målene institusjonen har satt seg for aktivitetene. Sørge for å formidle kunnskap om bruk av teknologi og de mulighetene og begrensningene som finnes. Kompetanseheving Bidra med nyrekruttering eller kompetanseheving for å styrke hybridkompetansen ved instituttene. En kombinasjon av kompetanse kn yttet til fag, teknologi og pedagogikk. Bidra til gjennomføring av systematiske kompetansehevingstiltak som fagansatte vurderer som relevante for utfordringene i fagene og i den daglige undervisningen. Fokus på studentene Utnytte studentenes ønsker og forventninger i større grad, spille på lag med entusiastiske studenter for å bringe bruken fremover. Utvikling av mulighetene for å gjennomføre digital eksamen er meget aktuelt eksempel. Utnytte studentenes hverdagsbruk av sosiale medier ved å legge til rette for mer utstrakt bruk av teknologi for faglig samarbeid studentene imellom, gjennom de 15

177 tradisjonelle læringsplattformene og gjennom bruk av sosiale medier. Det er viktig at institusjonene tar inn over seg trender i den teknologiske utviklingen, og har et bevisst forhold til den betydningen utviklingen kan få for utdanningene. Det eksisterer for eksempel store muligheter i det å ta i bruk teknologier som bidrar til samskriving, samarbeid og produksjon av innhold på nett og ved hjelp av Web 2.0 teknologi. Videre er det slik at mobil teknologi har relativt stor utbredelse i dagliglivet, noe vi ikke ser i betydelig grad i høyere utdanning enda. Det gjøres også mye interessant pilotarbeid både nasjonalt og internasjonalt på utvikling av muligheter for gjennomføring av digital vurdering/digital eksamen. Dette er pilot og utviklingsarbeid institusjonene bør gjøre seg nytte av. For Kunnskapsdepartementet: Nasjonal strategiutvikling Institusjonene Bidra med nasjonale strategier på feltet for å sette søkelys på betydningen av bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning. Fokusere på at bruk av digitale verktøy og medier og fleksibilisering av utdanninger er viktige virkemiddel i arbeidet med å løse sentrale samfunnsoppgaver for høyere utdanning, det være seg fokus på pedagogisk utvikling og kvalitet, utvikling av tilgjengelighet, utvikling av samfunnsrelevans osv.. Synliggjøre betydningen av samarbeid og arbeidsdeling institusjonene imellom (SAK), som et viktig grunnlag for økt fleksibilisering av utdanninger og økt bruk av digitale verktøy og medier. Stimulere til strategi og planarbeid og organisatorisk tilrettelegging ved institusjonene. Fokusere på betydningen av arbeidet med bruk av teknologi og fleksibilisering av utdanninger i sin kontakt med institusjonene gjennom tildelingsbrev, etatstyringsmøter og i kravene departementet setter til årlig rapportering fra institusjonene. Etterspørre resultater av pedagogisk utviklingsarbeid og kvalitetsvurderinger i forbindelse med teknologibruk og fleksibilisering. Forskning og dokumentasjon Gjennom finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter bidra til god forskning, dokumentasjon og utvikling av erfaringskunnskap om bruk av Infrastruktur og stimulering Styrke utbygging av infrastruktur gjennom ecampus. Styrke og stimulere til rådgivning og veiledningsaktiviteter og andre opplæringstiltak for fagansatte og studenter gjennom Norgesuniversitetet og institusjonene selv. Sørge for prosjekt-, utviklings- og stimuleringsmidler til sektoren for å møte behovet for ekstra ressurser og utviklingsmidler. 16

178 Prosjektbeskrivelse fra ecampus og Råd for høyere utdanning i Nord- Norge - Tjenester for opptak og streaming i nettbaserte og fleksible studier. Utdrag fra vedlegg: Råd for høgere utdanning i Nord-Norge har opprettet ei egen gruppe for utvikling av digital kompetanse. RHU arbeider ved hjelp av denne gruppa for å utvikle et ecampus prosjekt hvor UiN og HiNe skal utvikle felles løsninger for fleksibels undervisning i Kunnskapssentret Helgeland i Rana. Dette prosjektet vil være en viktig del av HiNesna digitale satsing i de neste årene framover Her er utdrag av prosjektbeskrivelsen: Formål: - Utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur for opptak og streaming av forelesninger - Forutsigbar drift og organisering av støttefunksjoner internt ved UiN og Hinesna - Omforent teknologisk og pedagogisk plattform for fleksible studier. Dvs. at valgte løsning har overføringsverdi til andre UH-institusjoner ( best practice ) KD har satt av 12 mill til Uninett sitt ecampus-program for 2012 og minimum 10 mill de neste årene. I denne forbindelse har Råd for høyere utdanning i Nord-Norge (RHU) etablert en egen arbeidsgruppe for IKT som gjennom 2 samarbeidsprosjekt skal jobbe som et bindeledd mellom UH-institusjonene og Uninett. Ett av samarbeidsprosjektene skal ha utgangspunkt i etablering av nytt kunnskapssenter på Helgeland (Mo i Rana) og en desentralisert infrastruktur for opptak og distribusjon av forelesninger. Det er avgjørende at prosjektet sees inn i en pedagogisk praksis og at et studietilbud inngår som case i prosjektet. I stor grad baserer dagens nettbaserte og nettstøttede studietilbud seg på en sammensatt bruk av ulike teknologier for å støtte opp under undervisningen. Det kan være både systemer som legger til rette for kommunikasjon mellom studenter og lærere, samt teknologi som gjør det mulig å formidle fagstoff til studentene. Det er foreløpig ikke avgjort hvilken utdanning som skal velges som case for prosjektet. De aktuelle studiene er GLU og/eller sykepleierutdanning. Dialogbasert undervisning foregår i dag i stor grad via webmøtesystem som f eks Adobe Connect. I tillegg benyttes også tradisjonell videokonferanse, Skype osv. Styrken med webmøtesystemene er at de ikke krever en kostbar infrastruktur, og kan benyttes av alle som har en ordinær pc med webkamera og hodetelefoner/mikrofon og en stabil internettilgang. Formidlingsdelen av nettbasert/nettstøttet undervisning kan foregå på flere måter, men innebærer i stor grad et opptak der en fagperson formidler et faglig tema via lyd og bilde og som studentene kan streame live eller on-demand. Det finnes flere ulike tekniske løsninger som er mer eller mindre avanserte. I tillegg kommer bruk av digitale læringsressurser som prøver, tester, spill og simuleringer som gjøres tilgjengelig for studentene. En digital læringsplattform binder alle de digitale ressursene sammen til en helhet og skaper i en pedagogisk kontekst et virtuelt læringsmiljø. 17

179 Opptak og streaming fra campus Nesna 2012 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Kartlegging X X X X (M1) Innkjøp og X X (M2) installasjon Opplæring * X X X X X X X (M3) M1: Kartlegging av utstyrsbehov M2: Innhenting av tilbud og anskaffelse av opptaksutstyr M3: Opplæring av ansatte * Vil foregå som en intern prosess og som en del av arbeidet i prosjektet Nettbaserte og fleksible studier i SAK Nordland. Finansieres med egne midler og SAK Nordland Fase 2 Fjernstyrt opptak fra Campus Helgeland Dette er et større prosjekt som vil kreve stor grad av samhandling og koordinering siden man her snakker om en infrastruktur og støttetjeneste som få andre har utviklet pr i dag. Ytterligere beskrivelse av prosjektet vil foregå våren Det er utarbeidet kostnadsunderlag for anskaffelser, mens milepælsplanlegging og andre behov som personell gjenstår. 4. Oppsummering og anbefalinger Denne rapporten skal kartlegge behov for infrastruktur innen utdanning, forskning- og formidling innen april 2012 (M3). Dette skal være en del av grunnlaget for utvikling av forslag om innkjøp og installasjoner av IKT-verktøy (M4, juni 2012), og opplæringsplan (M7, oktober 2012) samt framtidig organisering It-funksjoner (M9, 1/1-2013). Samtidig bør det arbeidet som gjøres nå, være til støtte for GLU 1-7 Helgelandsmodellen som skal realiseres allerede høsten Utviklingen av digital kompetanse skal knyttes til samarbeid med UiN og HiN. Et steg i denne retningen var SAK seminaret for HiNe, UiN og HiN i Rana hvor ulike modeller for fleksibel utdanning ble presentert og vurdert. Høgskolen i Nesna har en i hovedsak fungerende infrastruktur ut fra det nivået som undervisning tidligere har hatt. Historisk har HiNe hatt en dominerende stilling innen samlingsbasert lærerutdanning (Dalu), hvor digitale verktøy ble tatt i bruk til begrensa undervisningsstøtte. HiNe har også innen IKT og videreutdanning utvikla fungerende opplegg for fleksibel undervisning. Infrastrukturen som er utviklet på dette grunnlaget, består av ITdrift som har ansvar for installasjon og drift av maskin og programvare samt service for ansatte og tilrettelegging av digitale verktøy for undervisning. Opplæring av personalet og studenter har vært knytta til en halv stilling for IT-bibliotekar med vekt på Moodle og utvalgt programvare. Siste to år har det vært ca. 33% frikjøp av funksjon for opplæring og prosjektledelse for utvikling av digital kompetanse hos studenter og fagpersonale knytta til GLU og FU/DEFU. Den fungerende infrastrukturen har et forbedringspotensial i forhold støtte til undervisning og opplæring. 18

180 Dette nivået på infrastruktur vil allikevel ikke være tilstrekkelig for å ivareta de nye utfordringene som kreves knytta til digital kompetanse og fleksibel undervisning. For HiNe er dette spesielt synliggjort ved planene for nye GLU, men også for utdanninger som Bachelor i informasjonssystemer og sykepleierutdanning vil være tjent med at studentgrunnlaget utvides som digitale fellesskap. Etter- og videreutdanningstilbudet som regionen etterspør, kan trolig bare imøtekommes ved hjelp av digitale verktøy og fleksible undervisningsformer. Det er behov for å styrke IKT-infrastrukturen ved HiNe både i forhold til kommunikasjonsløsninger, maskin- og programvare, lokalisering/rom, opplæring og servicenivå. Høgskolen i Nesna vil vektlegge Uninetts anbefalinger til grunn for utviklingsarbeid og sine investeringer. Dette, sammen med samarbeidsprosjekter med UiN, vil være med å gi et grunnlag for utvikling knytta til undervisning, opplæring og It-tjenester. Digitale verktøy knytta til forskning vil trolig kunne knyttes til den generelle digitale satsingen ved HiNe, men særegne forskningsverktøy bør anskaffes ut fra behov. Ønsker om egna digitale forskningsverktøy kan registreres i forbindelse med delprosjektene for utvikling av Ikt-infrastruktur. Utgangspunktet for utvikling av IKT-infrastruktur ved HiNe, er å gi studenter fullverdig fleksibel undervisning. Dette innebærer utvikling av både studenter og faglig ansattes digitale kompetanse med spesiell vekt på digitale verktøy knytta til fleksibel undervisning. Et særegent ansvar må forankres ved HiNe for å undervise studentene i forhold til fag- og studieplanenes krav til generell digital kompetanse samt HiNes egne prioriteringer av digitale verktøy for fleksibel undervisning. Det er behov for å utvikle en IKT-infrastruktur som også ivaretar samarbeid med øvingspraksis. Løsninger knytta til video står sentralt i utviklingen av en mer tjenlig digital infrastruktur knytta til studentenes undervisning. Dette gjelder mulighetene for å gjøre opptak av forelesninger og undervisning som innspillinger på læreres kontorplass, opptak i klasseromog auditorium samt studioproduksjoner. Slike opptaksmuligheter er egnet til asynkron PodCastproduksjon. PodCast kan gi studentene mulighet for utdyping og repetisjoner av undervisning, distribuering av undervisning til studenter som ikke er tilstede og utlegging av undervisning som del av et asynkront fleksibelt undervisningstilbud. Muligheten for streaming av begivenheter og undervisning bør være en del av en slik infrastruktur. HiNe har fungerende digitale verktøy i bruk, og nylig installert nye digitale verktøy. Det er viktig at det umiddelbart blir gitt opplæring i nye verktøy og at det utvikles planer for å dekke mer langsiktig opplæringsbehov. Samtidig må det også planlegges for framtidig anskaffelser av digitale verktøy spesielt innen opptak av video. Dette innebærer planlegging av et bedre opplæringstilbud og styrking av HiNe servicenivå. ecampusprosjektet (se vedlegg) bør legges til grunn for utvikling av IKT-infrastruktur og samarbeid med UiN. Dette prosjektet gir føringer og milepæler for investeringer i infrastruktur ved det felles kunnskapssentret i Rana. Disse etableringene kan også gi føringer for utvikling og investeringer i infrastruktur ved HiNe. MediaSite som er det sentrale videoverktøyet, vil også kunne styrke formidling. MediaSite er egnet til streaming- og PodCast-produksjon knytta til internundervisning eller eksterne tjenester som I-TunesU. Planene for fleksibel undervisning tilsier at det er behov for å styrke opplæring med frikjøp og stillinger. Det er ønskelig med å finne fram til superbrukere samt personer som kombinerer 19

181 både har IKT- og pedagogisk kompetanse. Opplæring og undervisning bør samordnes og det bør etableres et team som ivaretar disse behovene. Servicenivået i forhold til tjenester og veiledning bør styrkes. IT-drift bør styrkes ytterligere med stilling og det bør tilbys kompetanseheving i samspill med ansatte på IT-drift. Endringene av GLU 1-7 bør forankres i et samarbeid med UiN. Dette prosjektet bør få mulighet til å utvikles over tid og evalueres i prosessen. Evalueringene bør legges til grunn for utvikling av andre studier ved HiNe. Det er nødvendig å knytte utvikling av fleksible studier til HiNes kvalitetssystem. En plan for styrking av IKT-infrastruktur ved Hine bør legge grunnlag for å vurdere hvordan en samlet It-tjeneste ved HiNe skal organiseres og ledes. HiNe, 16. april 2012 Prosjektgruppa for utvikling av digital kompetanse og fleksibel undervisning: Hallstein Hegerholm (leder) Dekan Even Næss Dekan Renee Waara Økonomi- og personalsjef/ansvarlig for IT-drift Magne Elstad Seniorkonsulent Halvor Hetsmark IT-bibliotekar Trude Gystad 20

182 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: // PROSJEKTDOKUMENT Prosjektbeskrivelse (delprosjekt): Distribuerte studio- og auditorieopptak - Tjeneste for opptak og streaming i nettbaserte og fleksible studier Godkjent av: Råd for høyere utdanning i Nord-Norge

183 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN OG FORMÅL BAKGRUNN FORMÅL OG STRUKTUR PROSJEKTETS OMFANG BESKRIVELSE AV PROSJEKTETS OMFANG Organisasjon Teknologi Pedagogikk RAMMEBETINGELSER GRENSESNITT AVGRENSNINGER MÅL OG RESULTATKRAV EFFEKTMÅL RESULTATMÅL PROSJEKTORGANISERING ROLLER OG ANSVAR BEMANNINGSPLAN PLANER FASE 1 DISTRIBUERTE OPPTAK BODØ OG NESNA Fjernstyrt opptak campus Bodø Opptak og streaming fra campus Nesna FASE 2 FJERNSTYRT OPPTAK FRA CAMPUS HELGELAND... 8 USIKKERHET KOSTNADSOVERSIKT KVALITETSSIKRING NYTTEVURDERINGER KRITERIER FOR AVSLUTNING AV PROSJEKTET VEDLEGG PRINSIPPSKISSE SKISSE OVER TEKNOLOGISK LØSNING FOR STUDIO SKISSE OVER TEKNOLOGISK LØSNING FOR AUDITORIUM Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

184 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 DOKUMENTINFORMASJON Distribusjon Dokumentet distribueres til: Råd for høyere utdanning i Nord-Norge, RHU sin arbeidsgruppe for IKT, Uninett, Norgesuniversitetet, Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland Referanser 1 Uninett ecampus aktiviteter og planer Uninett ecampus budsjett RHU i Nord-Norge Etablering av case for felles utprøving av teknologi i utdanningene 4 RHU i Nord-Norge Grunnlagsdokument for samfunnskontrakt RHU i Nord-Norge Mandat og etablering av arbeidsgruppegruppe for IKT Høgskolen i Nesna Strategisk plan for Universitetet i Nordland Overordnet strategiplan for UiN 8 Kunnskapsdepartementet "Nordlandsutredningen" - Ta hele Nordland i bruk UiN/SEVU Pedagogisk bruk av IKT i nettstudier ved UiN UiN/SEVU Utvikling av nettstudier ved UiN med fokus på støttetjenester og prosess Under arbeid 11 UiN/SEVU Infrastruktur i pedagogisk bruk av IKT i nettstudier ved UiN Under arbeid 12 UiN/SEVU Prosjektbeskrivelse - Opptakstjeneste for nettbaserte og fleksible studier. Ver RHU i Nord-Norge Prosjektbeskrivelse (hovedprosjekt): Opptak og streaming Vedlegg 1 Prinsippskisse Skisse over teknologisk løsning for studio Skisse over teknologisk løsning for auditorium Terminologi Begrep/forkortelse Forklaring Nettbaserte studier Med nettbasert studier menes studietilbud som er pedagogisk tilrettelagt på Internett, og som har kommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom. Nettstøttede studier Med nettstøttede studier menes studietilbud som foregår med større innslag av samlinger og/eller praksis enn i nettbaserte studier. Fjernstyrt opptak Opptak av undervisning der tekniker befinner seg på en annen lokasjon enn der selve opptaket foregår. Streaming Streaming eller direkteavspilling er overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne/cache hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren, i motsetning til nedlasting. Webmøte RHU Streaming kan skje som fast sending (f.eks. samtidig og uendret "simulcast" på web av en kringkastingssending) eller som en avspilling på forespørsel (on demand). Med streaming on demand kan man se eller høre innholdet når man selv vil, mens kringkasting foregår i sanntid pdf Råd for høyere utdanning Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

185 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Nordland som fylke skiller seg fra andre mer sentrale områder med sin langstrakte geografi og spredte befolkning. Det stiller krav til at de som skal tilby utdanning må legge opp til en organisering av studiene som gjør det mulig å være student samtidig som man kan opprettholde et desentralisert bomønster. Dette kan løses gjennom å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Høgskolen i Nesna sier i sin strategiske plan for at «HiNe har særlig kompetanse på fleksible og samlingsbaserte studier, og skal øke sin satsing innenfor dette området». Det er nedsatt en intern arbeidsgruppe for Digital kompetanse og det jobbes nå målrettet mot å etablere en formålstjenlig infrastruktur, samt gode støttetjenester for de fleksible studiene. UiN sin strategi for perioden har et strekt fokus på fleksibel læring. Det er et uttalt mål at vi som institusjon skal «være blant de fremste i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet, satsing på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. Satsing på bruk av IKT i utdanning (fleksibelt eller på campus) og arbeidet med å definere læringsutbytte i studieplaner og emnebeskrivelser skal danne grunnlag for en intensivert innsats for å videreutvikle studiekvalitet og universitetspedagogisk kompetanse». I tillegg satses det nå på at: «IKT og bygningsmessig infrastruktur for undervisning og læring skal være av høy kvalitet og være innrettet slik at den støtter opp under de utdanningsstrategiske målsettingene». I tillegg har KD satt av 12 mill til Uninett sitt ecampus-program for 2012 og minimum 10 mill de neste årene. I denne forbindelse har Råd for høyere utdanning i Nord-Norge (RHU) etablert en egen arbeidsgruppe for IKT som gjennom 2 samarbeidsprosjekt skal jobbe som et bindeledd mellom UHinstitusjonene og Uninett. Ett av samarbeidsprosjektene skal ha utgangspunkt i etablering av nytt kunnskapssenter på Helgeland (Mo i Rana) og en desentralisert infrastruktur for opptak og distribusjon av forelesninger. 1.2 Formål og struktur Formål: - Utvikle en formålstjenlig og brukervennlig infrastruktur for opptak og streaming av forelesninger - Forutsigbar drift og organisering av støttefunksjoner internt ved UiN og Hinesna - Omforent teknologisk og pedagogisk plattform for fleksible studier. Dvs. at valgte løsning har overføringsverdi til andre UH-institusjoner ( best practice ) Struktur: Distribuerte studio- og auditorieopptak Fjernstyrt studio- og auditorieopptak (UiN) Lokale opptak for distribusjon på Helgeland (Hinesna) Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

186 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 2 PROSJEKTETS OMFANG 2.1 Beskrivelse av prosjektets omfang Prosjektet vil ha en helthetlig tilnærming til implementering av IKT. Det skal jobbes med både teknologiske, organisatoriske og pedagogiske/faglige problemstillinger Organisasjon For å få effekter av investeringer i teknologi, er det nødvendig med gode behovsavklaringer, nødvendig opplæring og støttetjenester, samt integrasjon av ny teknologi inn i organisasjonens arbeidsprosesser. Det skal utvikles et veikart for investeringer slik at man sikrer et bærekraftig prosjekt som over tid skal over i ordinær drift. En styrke ved prosjektet er at flere institusjoner skal jobbe sammen mot felles mål og på den måten kunne støtte hverandre i viktige prosesser som kompetanseheving av ansatte og studenter Teknologi Prosjektets leveranser er ny infrastruktur til Universitetet i Nordland (campus Bodø), Høgskolen i Nesna (campus Nesna) og det nye kunnskapssenteret på Mo i Rana som skal stå ferdig høsten Det vil være naturlig at man i prosjektperioden bruker et konkret utdanningstilbud som case i prosjektet. Infrastruktur som inngår i en løsning for opptak og streaming vil være teknisk utstyr i kontrollrom lokalisert i Bodø og et antall opptaksstudioer og undervisningsrom i både Bodø og Mo i Rana. Parallelt vil det implementeres lokalt opptaksutstyr på Nesna som skal støtte nettbaserte og fleksible studier med utgangspunkt i campus Nesna og studenter geografisk spredt på Helgeland (se skisse i vedlegg 1 og 2). Når den teknologiske løsningen er realisert vil en forelesning spilles inn og lagres på en server. Opptaket kan deretter streames (spilles av i sanntid eller på et senere tidspunkt). Gjennom prosjektet skal valgte teknologiske løsning tilfredsstille en rekke krav (pedagogisk, organisatorisk og teknologisk) som vil bli utformet i en kravspesifikasjon Pedagogikk Det er avgjørende at prosjektet sees inn i en pedagogisk praksis og at et studietilbud inngår som case i prosjektet. I stor grad baserer dagens nettbaserte og nettstøttede studietilbud seg på en sammensatt bruk av ulike teknologier for å støtte opp under undervisningen. Det kan være både systemer som legger til rette for kommunikasjon mellom studenter og lærere, samt teknologi som gjør det mulig å formidle fagstoff til studentene. Det er foreløpig ikke avgjort hvilken utdanning som skal velges som case for prosjektet. De aktuelle studiene er GLU og/eller sykepleierutdanning. Dialogbasert undervisning foregår i dag i stor grad via webmøtesystem som f eks Adobe Connect. I tillegg benyttes også tradisjonell videokonferanse, Skype osv. Styrken med webmøtesystemene er at de ikke krever en kostbar infrastruktur, og kan benyttes av alle som har en ordinær pc med webkamera og hodetelefoner/mikrofon og en stabil internettilgang. Formidlingsdelen av nettbasert/nettstøttet undervisning kan foregå på flere måter, men innebærer i stor grad et opptak der en fagperson formidler et faglig tema via lyd og bilde og som studentene kan streame live eller on-demand. Det finnes flere ulike tekniske løsninger som er mer eller mindre avanserte. Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

187 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 I tillegg kommer bruk av digitale læringsressurser som prøver, tester, spill og simuleringer som gjøres tilgjengelig for studentene. En digital læringsplattform binder alle de digitale ressursene sammen til en helhet og skaper i en pedagogisk kontekst et virtuelt læringsmiljø. 2.2 Rammebetingelser Prosjektet vil inngå som en del av UiN og Hinesna sin strategiske satsning på fleksibel læring. Infrastruktur, arbeidstid og reiser vil dekkes gjennom egne midler, og eksterne finansieringskilder, som Uninett sitt ecampusprogram og RHU/Samfunnskontrakt. Det må fortløpende vurderes mulige finansieringskilder internt og eksternt. UiN og Hinesna har til en viss grad den kompetansen som prosjektet krever, men deler av prosjektets teknologiske løsninger er av en slik karakter at de må utredes som en del av prosjektet. 2.3 Grensesnitt Prosjektet skal samkjøres med Uninett sin handlingsplan og aktiviteter for ecampus-programmet i 2012, SAK Nordland sin prosjektgruppe for Nettbaserte og fleksible studier og RHU/Styringsgruppa for Samfunnskontrakt sin Arbeidsgruppe for IKT. Prosjektet skal også koordineres opp mot de interne utviklingsprosessene som foregår ved Hinesna og UiN. 2.4 Avgrensninger Uninett vil gjennom sitt ecampus-program og aktivitet for videoopptak levere lagringstjeneste for sektoren. Dette er en meget kostbar infrastruktur som prosjektet ikke trenger å utvikle selv, men heller må se hvordan man kan utnytte. 3 MÅL OG RESULTATKRAV Etablere en tjeneste for opptak og streaming hvor hovedmålet er en omforent teknologisk og pedagogisk plattform for fleksible studier. 3.1 Effektmål Prosjektets leveranser skal gi følgende effekter(gevinster): - Det er ikke behov for teknisk kompetanse lokalt på Studiested Helgeland. Alt utstyr fjernstyres og er tilgjengelig for både Hinesna og UiN sine ansatte - Servicenivået skal økes betydelig i forhold til dagens situasjon på studiested Helgeland, campus Nesna og campus Bodø 3.2 Resultatmål Prosjektet skal levere følgende resultater: - Teknisk infrastruktur på campus Bodø, studiested Helgeland og campus Nesna - Økt samhandling mellom støtteenheter internt ved UiN og Hinesna - Økt samarbeid mellom UiN og Hinesna og andre UH-institusjoner i Nord-Norge - Øke antall opptakstimer Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

188 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 4 PROSJEKTORGANISERING Prosjektleder Referansegruppe Prosjektgruppe IT Prosjektgruppe Lyd/bilde Prosjektgruppe Pedagogisk bruk av IKT 4.1 Roller og ansvar Prosjektleder: Prosjektgruppe IT: Prosjektgruppe Lyd/bilde Prosjektgruppe Ped. bruk av IKT: Referansegruppe: Tom Erik Holteng IT-leder, IT, SEVU SEVU, Drift SEVU, brukergruppen (fagansatte og studenter) Arbeidsgruppe for digital kompetanse (intern arbeidsgruppe ved Hinesna) Flexiforum (internt forum ved UiN med representanter for alle fakultet) Referansegruppe (eksternt): Råd for høyere utdanning sin arbeidsgruppe for IKT 4.2 Bemanningsplan Rolle Person Kompetanse % andel Tidsrom (fom-tom) tilgjengelig Prosjektleder Tom Erik Holteng Organisasjoners bruk av IKT Prosjektdeltager Erik Gaukerud IT Prosjektdeltager Arne-Martin Svartnes Lyd/bilde og byggteknisk Prosjektdeltager Jørgen Karlsen IT (opptak/streaming) Prosjektdeltager Bjørnar Johansen IT (opptak/streaming) Prosjektdeltager Hallstein Hegerholm Pedagogisk bruk av IKT Prosjektdeltager Halvor Hestmark IT Prosjektdeltager (ikke avklart) Faglig Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

189 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 5 PLANER 5.1 Fase 1 Distribuerte opptak Bodø og Nesna Fjernstyrt opptak campus Bodø Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Planlegging X X X (M1) Anbud (?) X X (M2) Ombygging X X X (M3) Flytting X X Testing X (M5) M1: Planlegging av utstyr og ombygging kontrollrom og studio M2: Innhenting av tilbud på ombygging kontrollrom og studio M3: Ombygging ferdig kontrollrom og studio M4: Utstyr på plass M5: Klar for produksjon Opptak og streaming fra campus Nesna 2012 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Kartlegging X X X X (M1) Innkjøp og installasjon X X (M2) Opplæring * X X X X X X X (M3) M1: Kartlegging av utstyrsbehov M2: Innhenting av tilbud og anskaffelse av opptaksutstyr M3: Opplæring av ansatte * Vil foregå som en intern prosess og som en del av arbeidet i prosjektet Nettbaserte og fleksible studier i SAK Nordland. Finansieres med egne midler og SAK Nordland 5.2 Fase 2 Fjernstyrt opptak fra Campus Helgeland Dette er et større prosjekt som vil kreve stor grad av samhandling og koordinering siden man her snakker om en infrastruktur og støttetjeneste som få andre har utviklet pr i dag. Ytterligere beskrivelse av prosjektet vil foregå våren Det er utarbeidet kostnadsunderlag for anskaffelser, mens milepælsplanlegging og andre behov som personell gjenstår. Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

190 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av 12 USIKKERHET Sannsynlighet kode S: Aktuell bedømmelse av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer dersom planlagte tiltak ikke gjennomføres 5 Svært stor sannsynlighet (80 % - 100% ) 4 Stor sannsynlighet (60 80%) 3 Middels høy sannsynlighet (40-60%) 2 Lav sannsynlighet (20 40%) 1 Usannsynlig (mindre enn 10% - 20%) 0 Risikoen er bortfalt eller eliminert Konsekvenser kode K: Bedømmelse av konsekvensene om hendelsen inntreffer: 5 Svært alvorlig: Hele (del)prosjektet er i fare 4 Alvorlig: Hele (del)prosjektets planer må gjøres om 3 Moderat: Hele (del)prosjektets planer påvirkes, men totalrammen for prosjektet kan holdes 2 Lav: Planer for (del)prosjektet påvirkes, men totalrammen holdes 1 Ubetydelig: Begrenset virkning, kan innhentes Nr Risiko/hendelse S K Konsekvenser Gardering/Tiltak 1 Kostnader infrastruktur Valg av tekniske løsninger 3 3 God samhandling mellom interne og eksterne kompetansemiljø 3 Tilstrekkelig innsats personell 2 4 God forankring i planer og frikjøp 6 KOSTNADSOVERSIKT Sum Timekostnader (internt) Timekostnader (eksternt) 1) Anskaffelser 2) Ombygging campus Bodø Reiser Buffer Sum ) Foreløpig ikke estimert 2) Tall fra en forstudie som kun kan ansees som veiledende 7 KVALITETSSIKRING Prosjektet kan fortløpende presenteres for RHU sin arbeidsgruppe for IKT og på den måten få innspill til mulige løsninger og kontroll av at foreslåtte løsninger er av høy kvalitet. SAK Nordland sin prosjektgruppe for Nettbaserte og fleksible studier er også en naturlig samarbeidspart i prosjektet. Den interne referansegruppen ved UiN vil underveis kunne gi tilbakemeldinger til prosjektet om i hvilken grad foreslåtte løsninger vil kunne fungere etter de pedagogiske grunntankene som bør ligge til grunn for all IKT-infrastruktur til undervisningsformål. Det samme gjelder Hinesna sin arbeidsgruppe for digital kompetanse. Prosjektets organisering og bemanning vil også være en styrke med tanke på kvalitetssikringen. 8 NYTTEVURDERINGER Effektiv tjeneste for opptak av undervisning, foredrag og andre aktiviteter som foregår som del av UiN og Hinesna sin virksomhet. En tjeneste for fjernopptak vil også kunne bidra til mer effektiv bruk av tid for det tekniske personalet som i dag må flytte utstyr rundt på campus når det skal foretas opptak av undervisning. 9 KRITERIER FOR AVSLUTNING AV PROSJEKTET Når den tekniske infrastrukturen er realisert, testet og satt i produksjon. Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

191 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av VEDLEGG 10.1 Prinsippskisse Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

192 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av Skisse over teknologisk løsning for studio (En mer teknisk spesifikasjon er utarbeidet) Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

193 Prosjektbeskrivelse Delprosjekt: Distribuerte studio- og auditorieopptak Versjon: Dato: Side: av Skisse over teknologisk løsning for auditorium (En mer teknisk spesifikasjon er utarbeidet) Produsent: Tom Erik Holteng Skrevet ut:

194 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Per Ulrik Arntsen pua@hinesna.no 22. juni 2010 Sammendrag Dette dokumentet beskriver situasjonen med IKT-drift ved studiested Mo i Rana, Høgskolen i Nesna slik den antas være i høstsemesteret Vurderingene er bygd på erfaringene fra ca. 10 års drift og de beslutninger som er foretatt om situasjonen framover. Innhold 1 Beskrivelse av studiested Mo i Rana 2 Studier og studenter Tilsatte Eksterne kurs Mål for IT-bruken ved studiestedet 3 3 Hva slags utstyr som brukes. 3 Fast ansatte Studenter og kursdeltakere Skrivere Diverse Operativsystemer og programvare... 4 Bruken av utstyr og programvare Endringer over tid Mangler Oppsummering Driftsressurs Vurdering av størrelsen på driftsressursen 6 5 Vurdering av driftsformer 7 Dagens løsning Alternative driftsformer Sluttmerknad 8

195 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna Innledning Det er stilt spørsmål ved størrelsen på, og bruken av it-drifts ressurs ved studiested Mo. Av studieleder Laila J. Matberg og seksjonsleder Hallstein Hegerholm er jeg bedt om å utrede dette. Strukturen i dette dokumentet er Kap 1 Beskrivelse av sistuasjonen. Her beskrives aktiviten ved studiestedet. Denne danner grunnlaget for driften av IT.systemene. Kap 2 Mål for IT-bruken ved studiestedet. En beskrivelse av hvilke mål som er definert for bruken av IT-systemene. Denne tar utgangspunkt i våre fagplaner og seksjonens forståelse av skolens samfunnsmandat. Kap 3 Hva som nyttes i dag for å løse behovene. En grundig gjennomgang av hvilke systemer og labber som er operative, og hvordaqn driften av disse er løst. Kap 4 En drøfting av størrelsen på driftsressursen Kap 5 Vudering av dagens driftsform og beskrivelse av altenative driftsformer. 1 Beskrivelse av studiested Mo i Rana Studier og studenter Fra studiestedet drives utdanning i Informatikk, Informasjonssystemer og Informasjonsteknologi som årskurs og bachelor. Det drives utdanning i IKT og læring, primært som etter- og videreutdanningskurs for lærere og egne lærerstudenter, og det har vært drevet utdanning i IKT-i barnehage. Det er også akseptert at høgskolens studenter som ikke har fast tilhold ved studiestedet, (for eksempel studenter som studerer på Nesna, men bor i Rana) skal kunne arbeide her. Tilsatte Ved studiestedet er det i dag fem fast fagtilsatte (fire i 100% og en i 70% stilling), en fagtilsatt vikar (100%) og en merkantil stilling (50%). I tillegg er det to ansatte på kantina. Over tid har det vært 3-4 ansatte fra Opus Rana som har undervist på forkurs til ingeniørutdanningen. I det studieåret som i skrivende stund avsluttes har tre fagansatte fra idrettsseksjonen hatt deler av sitt arbeid ved studiestedet, samt at det ikke er uvanlig at fagtilsatte som bor utenfor Nesna legger arbeidsdager til ledige kontorer ved studiestedet. Periodevis er admintrativt personale med kontor på Nesna regelmessig tilstede med arbeidsdager her. Eksterne kurs Som en del av samfunnsoppdraget, og for å knytte seg til nærmiljøet, leier skolen ut ledig kapasitet. Primært dreier dette seg om auditoriet (med tilhørende multimedieutstyr), Windowslaben og 2

196 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna videokonferansesystemet. Typiske brukere er fagforeninger, Helgelandssykehuset, Kunnskapsparken Helgeland og Rana Kommune (RKK). Dette gir også god inntjening i kantina. 2 Mål for IT-bruken ved studiestedet Driften av IT-systemene ved studiestedet skal tjene flere hensikter, det skal være: Verktøy for de ansatte. Vanlig kontorstøtte (tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy) med utskrifter. Netttjenester som tilgang til web og tilgang til e-post. Verktøy for de faste studentene. Samme som ovenfor. Laboratorier for studenter. Skape gode og realistiske øvingsmiljøer for studentene på de forskjellige utdaninngene. Laboratorier for fagansatte. Skape gode miljøer for å teste ut hardware/software og for å teste ut oppgaver og undervisningsopplegg. Verktøy for faglig utvikling og oppdatering. Service overfor ansatte som ikke har fast kontorsted på Mo. Vesentlig kontorstøtte, nett-tilgang og utskrifter. Service overfor studenter som ikke har fast studisted på Mo. Sammen som ovenfor. Dette kan medføre aksesskontroll i trådløst nettverk. Utleie av kurslab. Vanlig kontorstøtte, med nett-tilgang. Ellers software etter meldt behov. 3 Hva slags utstyr som brukes. Fast ansatte Utdanningstilbudet og undervisningen spenner over et relativt stort fagfelt, fra pedagosisk bruk av IKT til systemuvikling og drift. Det har vært et bevisst valg at de ansatte, på sine kontormaskiner har tatt i brukt store deler av den mangfoldighet som finnes innen plattformer. I tillegg kommer merkantile behov i administrasjone og kantina. I dag fordeler dette seg slik: Laila J. Matberg Windows xp/windows 7 / Linux Ubuntu Owe Johansen Windows 7 / Linux (Gentoo)/Virtualbox Geir Borkvik Apple / Windows /Linux Hallstein Hegerholm Apple Rune Bostad Windows Vista / Windows 7 / Apple Per Ulrik Arntsen Linux (Ubuntu/Mint)/MS Windows XP / Virtualbox Ingun Høgset Windows 7 Kantine Windows xp Studenter og kursdeltakere For å betjene studentenes behov for datautstyr og programvare har vi i dag følgende ressursser: 3

197 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna Plassering Målgruppe Antall Vrimlearealet studenter som ikke har fast tilhold på Mo 3 maskiner Lunuxlabben egne årskurs og bachelorstudenter) 12 maskiner Windowslabben egne årskurs og bachelorstudenter, kurs 12 maskiner Maclab avvikles f.o.m studiestart høstsemesteret 2010 Nettverkslab egne årskurs og bachelorstudenter 2 svitsjer 2 routere Prosjektservere 3.års prosjekter, bachelor 3-4 maskiner Tjenermaskiner (servere) alle studente og ansatte 3 maskiner Tilsammen ca. 40 faste maskiner De som periodevis frekventerer studiestedet kommer i tillegg, og er vanskelig i tallfeste helt presist. Siste studieår dreier dette seg om cirka 10 personer. Skrivere For å dekke behovet for utskrifter har vi i dag 3 skrivere i drift. 1 HP ColorLaserJet 3700 til ansatte, farge, tosidig 1 HP LaserJet 4100 s-hv til ansatte reserve, avlasting 1 HP LaserJet 4250 tdn til studenter Diverse Det er fast monterte prosjektører (videokanoner) i alle klasserom, samt at seksjonen disponerer en bærbar. I auditoriet er det multimediapresentasjonssystem (Cd,TV,DVD,VHS,data inklusive lydanlegg) og vi har en smartboardtavle, en scanner og et usbmicroskop. Vi har et TANDBERG videokonferansesystem, med ISDN og TCP/ip tilknytning. I tillegg drifter vi noe infrastruktur med en brannvegg, samt løst utstyr, som kabler o.l. Vi drifter to trådsløse nett, et for studenter og tilfeldige brukere, samt et for ansatte. Operativsystemer og programvare Til kontorstøttesystemer brukes i hovedsak MS Office og Sun Open Office. til nettlesere Safari, Mozilla Firefox og MS Internett Explorer. Det nyttes en lang rekke forskjellige operativsystemer, MS Windows [Xp; Win7; 2000server], Linux [Debian; Ubuntu; Gentoo; Mint] og Apple [OSX; 10.xx]. Til virtualisering nyttes Virtualbox. Viktige støttesystemer og appplikasjonr er: Under Windows Server active directory,dns Under Linux Ldap, Databassystem (Mysql, Oracle) 4

198 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna For å lage undervisningsopplegg o.l. Captivate (opptak av tastetrykk og skjembilder), Gimp/ Photoshop (bildemanipulasjon) Dia (diagrammer/flyskjema o.l.) Windows Moviemaker og Pinnacle Studio (redigering av film). Til systemutvikling/programmering nyttes netbeans, eclipse, java, Python, bash, Pearl og Visual Paradigm. Til webutvikling nyttes php, JEE (JBoss, Tomcat), Dreamweaver Til å holde oversikt over egne systemer, og som et generelt hjelpemiddel til å administrere disse er FreeTil under innfasing. Spesielt for IKT og læring 2Handwrite, 2Animate, Enkelt å skape en fortelling og Enkle IKTverktøy for barn. Utover dette brukes i større eller mindre grad LATEX (dokumenformatering) BIBTEX og Endnote (referansehåndtering), BEAMER (presentasjoner) SPSS (statistikk) og MaxQda (kvalitativ dataanalyse). Bruken av utstyr og programvare Bruks-grad og bruks-mønsteret varier i stor grad. Kontormaskinene er for det meste i kontinuerlig bruk, i hvert fall i kontortiden. Disse administreres i stor grad av brukerne selv, som både er meget kompetente på egne systemer og er motivert til å ha et optimalt og stabilt abidsmiljø. Når det gjelder labutstyret varierer dette i langt større grad. Windowslaben etterspørres til eksterne kurs og det er nødvendig at utstyret her er i forutsigbar tilstand. Denne laben har derfor vært strengere administrert enn de andre. Linuxlaben og nettverkslaben representerer det andre ytterpunktet. Her har studentene hatt stor frihet til å utforske systemer og muligheter, både hardware og software. Maclaben representerer noe midt i mellom. De offentlige maskinene i vrimlearealet er spesielle i den forstand at her er det kun tilfeldige brukere, og vanskelig å ha overikt over. Det største utfordring her har vært å holde oversikt over tilstanden. De som bruker slike maskiner har en tendens til bare å flytte seg til en annen maskin om noe ikke virker som det skal. Endringer over tid Oppbyggingen av datalaber har vært styrt av et ønske om å kunne tilby de tre store operativsystemene Windows, Mac og Linux. Dette har vært situasjonen fram til i dag. I 2004 begynte en oppbyggingen av en lab for nettverk. Det er motivert av at drift og adminstrasjon av nettverk over tid har blitt et viktig element i våre fagplaner, og det er vaskelig å drive forsvarlig drift av de faste systemene, dersom disse samtidig skal være en læringsarena for studentene. Oppbyggingen av denne laben har foregått uten tilførsel av driftsressurs. Det har også i liten grad vært brukt penger til innkjøp av utstyr. Arbeidet har vært utført innenfor rammene av eksisterende ressurs, og det utstyret som er nyttet er stort sett utrangert utstyr, enten eget eller gaver fra samarbeidsparter i lokalt næringsliv. Fra og med høsten 2010 er det besluttet at Maclaben ska avvikles. Det er dels motivert av tilbakemldinger fra de miljøer vi utdanner for, og dels utfra en erkjennelse av at det er for stor labkapasitet i forhold til behovet. Noen maskiner vil imidlertid bli beholdt utfra behovet for å vise, og tilby, mangfold. 5

199 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna Mangler Mangler for å kunne si at vi i dag tilbyr komplette laboratoriefasiliteter er stormaskinmiljø, klase (clustrede) maskiner og hardwarestøttet nettverksmanagement. Oppsummering Systemene er, som en ser, preget av kompleksitet og heterogenitet, noe som i utgangspunktet er ufordelaktig sett i et ressursperspektiv. Det er er flere grunner til at det er slik. For det første fordi vi driver IKT-utdanning over et bredt spekter. (Se avsnittet Studier og studenter i kap. 1 på side 2) For det andre fordi kompleksitet og heterogenitet etterhvert er den hverdag som i alle fall noen av våre studenter, kommer til å møte i en framtidig jobb, og vår utfordring er nettopp å forberede dem på dette. For det tredje fordi en viktig del av vår faglige virksomher er å holde oss orientert innen fagområdet, noe som medfører en kompleks maskin- og programvare-portefølje. Driftsressurs og bruken av denne Til å drifte systemer og infrastruktur har seksjonen siden cirka år 2000 disponert timeressurser tilsvarende en hel stilling. I realiteten har bruken av denne variert noe, noen år har det vært brukt mer, noen ganger betydelig mindre. Disse timeressurssene har vært fordelt på de ansatte i seksjonen. Hovedprinsippet for fordelingen har vært kopmpetanse og til dels interesse, men ressursen er også i noen grad brukt for å jevne ut arbeidsbelastningen ellers. For at systemet ikke skal bli alt for sårbart har en forsøk å la to personer dele ansvaret for et område. 4 Vurdering av størrelsen på driftsressursen Å gi et presist estimat på nødvendig ressurs er vanskelig. Ut over antall maskiner, kan følgende faktorer (men ikke begrenset til disse) spille inn: Grad av homogenitet Å drifte et antall hardwaremessig identiske maskiner, som også er identisk konfigurert med hensyn til operativsystemer, oppsett, tilgangsmatriser og programvare, krever betydelige mindre ressurser enn samme antall maskiner med maskin- og konfigurasjonsmessis heterogenitet. Grad av kompleksitet Ressursbehovet vil øke tilnærmet proporsjonalt med graden av kompleksitet og volum. Det er mer krevende å drive få og enkle systemer, enn å drive mange store. Bruks-grad og -mønster Det er åpenbart at det vil kreve mer ressurser å håndtere systemer med med mye kompleks bruk enn enkle systemer som brukes lite. Hyppig kursvirksomhet vil kreve noe mer tilsyn og arbeid enn om en ikke driver kursvirksomhet. Kompetanse hos bruker Bruker med lav kompetanse stiller mindre krav til systemene, men gjør samtidig flere feil og kan i mindre grad rette opp systemfeil. Det motiverer strengere tilgangsregime, som gjerne øker ressursbehovet. 6

200 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna En telefonrunde indikerer ca 100% stilling til drift pr maskiner. Dette stemmer godt med at IT-drift ved Høgskolen i Nesna er bemannet med 3 personer, men det må understrekes at kun antall ansatte/maskiner alene er for upresist som dimensjonerende parameter. Ressursbruken til studiested Mo i Rana ser ut til være rimelig dimensjonert, muligens noe i underkant, spesielt sett i lys av den store kompleksiteten. I og med at en fra høsten 2010 har bestemt å avvikle den ene laben, burde det likevel være tilstrekkelig. 5 Vurdering av driftsformer Dagens løsning (Beskrevet i avsnittet Driftsressurs og bruken av denne under kap. 3 på forrige side) En slik organisering har både fordeler og ulemper. Ulemper Fordeler Lønnsnivå Fagansatte (Høgskolelektorer/Førstelektorer) har noe høgere lønn enn en ITingeniører i tilsvarende stilling Klare ansvar Slik det er organisert i dag har man ikke 100% garanti for den som har ansvaret for et område er tilgjengelig. Vedkommende kan være syk, ha forelesning eller være bortreist. Dette er forsøkt kompensert med at to deler ansvaret for et område. Kompetanse En er sikret bred sammensatt kompetanse, noe en vanskelig kan tenke seg om en person skulle ha dette ansvaret. Tilgjengelighet Det er som oftest er en ansvarlig person tilstede til å håndtere akutte behov, for eksempel i forbindelse med gjester (kurs) og kolleger som har kontordager på Mo Fagmiljø Det er alltid noen å drøfte kompliserte spørsmål med. Vurdering Stort sett har denne ordninga fungert godt, vi har klart å møte de driftsmessige utfordringer undervisningen og øvrig aktivitet har bydd på. Alternative driftsformer En kan tenke seg alternative driftsformer. Noen alternativer er forsøkt skissert nedenfor, men det på et skissenivå. Der er betydelige implikasjoner ved flere av disse, og en bør nok underlegge disse grundigere vurdering enn det er gjort her før en eventuelt beslutter å endre dagens ordning. Outsourcing I løpet av det siste tiåret har outsourcing vært et viktig tema. En tendens til at man bør outsource alt er fulgt av en økende skepsis til outsourcing, og mange er igjen begynt å innsource sine tjenester. En utfordring er å finne den riktige balansen mellom insource/outsource. En vanlig betraktningsmåte i dag 7

201 Driften av IT-systemene ved studiested Mo i Rana Høgskolen i Nesna er at virksomhetens kjernefunksjoner bør beholdes innen egen organisasjon, mens støttefunksjoner kan/bør outsources. For informatikkseksjones vedkommende kan en neppe forestille seg systemer som ikke er kjernefunksjoner. Hva en slik løsning vil koste er vanskelig å forutsi, en måtte eventult gå i prelimenære forhandlinger med en eller flere potensielle leverandører. Aktuell timepris blir oppgitt til NKr/time, alt etter hvilken type avtale man har. Ansette en tekniker En mulighet er å ansette tekniker/ingeniør. Markedslønn i distriktet ligger på omlag i årslønn ekskl sosiale utgifter. En tekniker vil, i hverfall i full stilling være bundet til virksomheten, og silk være tilgjengelig på full tid. Ulempen med en slik løsning er at det nok kan bli komplisert å finne en person med den kompetansen som Informatikseksjonen samlet utgjør. Et annet problem kan være den sårbarheten som oppstår med å legge alt ansvaret på en person. En måtte påregne betydelig opplæring. Drifte fra Nesna Et annet alternativ kunne være å legge driften av IT-systemene på Mo under it-drift på hovedcampus. Ulempene vil antakelig i stor grad kunne likestilles med forrige punkt. I tillegg kommer eventuell reisetid ved akutte problemer. Skille mellom drift av kontorstøtte og laboratorie En vanlig måte å drifte laboratorier (ikke nødvendigvis IT-laber) i universiteter og høgskoler på, er å bruke laboratorieassistent(er)/teknikere. Det er mulig å tilsette labassistenter til å ha ansvaret for de maskiner som utelukkende har lab-preg, og timeplanfeste tilstedeværelse i undervisningstiden. En måtte så drifte infrasturktur/kontorstøtte o.l. særskilt, for eksmpel slik som nevnt i avsnittene ovenfor. 6 Sluttmerknad To av seksjonens fagansatte, Rune Bostad og undertegnede, har et FoU-prosjekt som nettopp har til hensikt å vurdere IT-driften ved seksjonen. Rammene for dette prosjektet er ITIL 1.Målet er tredelt i) åfå en mer proaktiv drift, ii) få bedre kontroll med ressursbruken og iii) legge et bedre grunnlag for bruken av våre systemer i faget IT Service Management. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. 1 Information Technology Infrastucture Library 8

202 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/219-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 25/ Rekruttering/ markedsføring - tilleggsbevilgning Saksopplysninger Rekrutterings- og markedsrådet ber om en tilleggsbevilgning fra styret, ref. vedlegg. Styret ga i 2011 en tilleggsbevilgning på kr til markedsføring. Rektor mener at en tilsvarende bevilgning kan forsvares i år også. Når det gjelder de foreslåtte tiltak, vil rektor at flyplassreklame tas ut av forslaget og at høgskolen heller går i dialog med kommunene på Helgeland om sponsormidler mot at kommunenes logo blir med på reklameplakaten. Et slikt tiltak vil også styrke og synliggjøre relasjonen høgskole/ kommune. Når det gjelder annonsering utenfor kjerneområdene, tror rektor det har liten verdi, og vil ikke anbefale at det brukes penger på det. Rektor er usikker på om spørreundersøkelsen vil gi de svar som en ønsker, men tvilen kan kanskje komme prosjektet til gode. Høgskolen har ikke brukt slike undersøkelser før, og kan gjerne høste nyttige erfaringer med det. Saken gjelder GLU Estetisk. Forslag til vedtak: Rekrutterings- og markedsføringsbudsjettet styrkes med kr til - Revisjon av grafisk profil, kr Ekstra annonsering, kr Spørreundersøkelse, kr Bevilgningen tas fra avsetninger.

203

204 Søknad til styret ved HiNe om ekstra midler til markedsføring. Søknad Markedsfører, med støtte fra markedsrådet ønsker å søke om ekstra midler til markedsføring i Totalt søkes det om kroner i ekstra midler. Slik det ser ut nå er det for lite ressurser til å gjennomføre konkrete tiltak i løpet av 2012 som ville vært til fordel for oss. P.g.a. nødvendige prioriteringer i et stramt budsjett, er disse tiltakene tatt ut av det opprinnelige budsjettet. Disse tiltakene vil vi gjerne ha inn igjen for å få en mer helhetlig markedsføring. Under følger en liste over tiltak det søkes ekstra midler til. Tiltakene er skrevet i prioritert rekkefølge. Mva er inkludert i summene. Ekstra markedsføringstiltak 2012 Prioritet Tiltak Minste sum Ønsket sum 1. Revidering grafisk profil Ekstra annonsering Annonsering utenfor HiNes kjerneområde Flyplassreklame Alt. 1: Flyplasser på Helgeland Alt. 2: Flyplasser på Helgeland + flyplassene i Namsos og på Rørvik * Inkl. mva. Dette gjelder alle summene oppgitt i dette dokumentet Spørreundersøkelse Total * Begrunnelse for de ulike tiltakene: 1. Revidering av profil I 2011 innførte Høgskolen i Nesna en ny og mer helhetlig grafisk profil, hvor formålet var å gi høgskolen en visuell identitet og et enhetlig utrykk utad. Dette er svært viktig for en institusjon som ønsker å fremstå som seriøs og profesjonell. Imidlertid var innføringen av den nye profilen ikke fullstendig, og det er flere ting som mangler og bør endres på. Bl. a. er den ikke tilpasset for web, noe av retningslinjene er for omfattende, den er vanskelig å bruke i det kontinuerlige arbeidet, det er krasj i de grafiske profilelementene, og det mangler maler til forskjellige bruksområder. På bakgrunn av dette er det helt nødvendig for HiNe å få gjennomført en slik revidering. Vi har fått ca. prisanslag som ligger på og oppover, mest sannsynlig pris vil ligge på rundt

205 2. Ekstra midler til annonsering Utenom perioden før samordnet opptak er det tre andre perioder hvor det er viktig å være ekstra synlig gjennom annonser og reklamer. Disse periodene er (1) juni (for høstopptak og omprioriteringsfristen) 1, (2) ved restopptaket i slutten av juli 2 og (3) før våropptaket. Vi ønsker oss økte ressurser slik at vi kan få synliggjort HiNe og studietilbudet i periode 1 og 2. Med ekstra har vi mulighet til å gjennomføre 3 ekstra runder med annonsering, samt intensivere internettannonsene. Med de pengene vi har til rådighet i dag har vi kun mulighet til å gjennomføre en mindre annonsekampanje i nettaviser og en runde med små annonser i papiraviser i hver av de to kampanjeperiodene 3. Etter at perioden med rekruttering for samordnet opptak er gjennomført fremstår det som klart og tydelig at Høgskolen i Nesna kunne tjent på å bruke mer penger på annonsering. Med de begrensede midlene som er prioritert annonsering i budsjettet blir det få muligheter til å vise frem høgskolen og studietilbudet. 3. Annonsering utenfor vårt kjerneområde. I forbindelse med restetorget og restopptaket kan det være tjenelig å annonsere ledige studieplasser også utenfor vårt kjerneområde. Dette blir fort langt dyrere, men kan være nyttig. 4.1 Flyplassreklame Det har fra flere hold vært utrykt ønske om å være mer synlig på flere arenaer og plakater på flyplasser i regionen har blitt etterspurt. Plakater på flyplassen er en fin måte å bygge merkevaren vår på. Dette er et godt tiltak som har blitt prioritert bort p.g.a. manglende midler. Prisene inkluderer produksjon, trykk og 1 års publisering 4.2 Undersøkelse. I forbindelse med en mulig lansering av et nytt studietilbud har det vært ytret et ønske om å gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge interessen for dette studiet i regionen. En slik undersøkelse vil nok ikke gi oss alle de svarene vi ønsker, men kan gi noen fakta å basere en beslutning på. Prisene på ca varierer ut ifra hvem som gjennomfører undersøkelsen, hvor mange respondenter vi ønsker og hvor langt intervjuet skal være. Prisen inkluderer også hjelp til å utforme og analysere undersøkelsen. En slik undersøkelse kan også kombineres med andre spørsmål vi ønsker å få svar på. For eksempel hvis vi ønsker å få kartlagt omdømmet vårt blant potensielle studenter eller ønsker å finne ut hva de unge i vår region ønsker å studere, eller velger som de gjør. 1 Formålet med å annonsere i juni er å nå de som enda ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre til høsten, samtidig som vi ønsker å vise frem HiNe for å beholde de som allerede har søkt hit, eller har HiNe på søknadslisten sin, men ikke på 1. plass. 2 Etter 20. juli er formålet med annonser å vise frem hvilke studier studenter fortsatt kan søke på, og kampanjen er rettet mot de som enda ikke har søkt studier og mot de som ikke kom inn på sine førstevalg. 3. Å annonsere en dag i en papiravvis i vårt kjerneområde koster fra (liten annonse) til (stor annonse; litt mindre enn en kvart side).

206 Konklusjon Etter kvalitetsreformen har det vært en hard konkurranse blant utdanningsinstitusjonene for å tiltrekke seg studentene. Dette fører til at man er nødt til å bruke flere verktøy for å vinne frem i markedsføringen. Hvis Høgskolen ønsker å vises og være med i vurderingen når studentene tar sine valg er det viktig at vi tar i bruk virkemidlene vi har tilgjengelig. Slik det ser ut i dag har vi her et minimum av tiltak. Dette er noe som hindrer oss i å nå ut til alle vi ønsker å markedsføre oss mot, på den måten vi ønsker å markedsføre oss. Vårt ønske er at informasjon om høgskolen og studietilbudet skal nå ut til så mange som mulig, i tillegg ønsker vi at de som møter oss gjennom forskjellige kanaler skal få et godt inntrykk av skolen. For å få til dette ser vi det som nødvendig og få gjennomført alle de ovenfor nevnte tiltak.

207 Arkiv: 400 Arkivsaksnr: 2012/87-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 26/ Retningslinjer for opptak med bakgrunn i realkompetanse Forslag til vedtak: Retningslinjer for opptak med bakgrunn i realkompetanse godkjennes. Saksopplysninger I tillegg til det generelle grunnlaget for opptak til høgere utdanning generell studiekompetanse kan institusjonene ta opp studenter med bakgrunn i søkernes realkompetanse 1. For å bli vurdert til opptak med bakgrunn i realkompetanse må søkerne være 25 år eller eldre i opptaksåret 2, og ha minimum 5 års praksis. I følge Forskrift om opptak til høgere utdanning skal utdanningsinstitusjonene vurdere den enkelte søkers kvalifikasjoner i forhold til de konkrete studiene det søkes opptak til. Søkere uten generell studiekompetanse må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet. I en slik vurdering ligger også en vurdering av eventuelle spesielle opptakskrav 3. I det vedlagte forslaget til revisjon av høgskolens retningslinjer for opptak med bakgrunn i realkompetanse er det lagt inn retningslinjer for vurdering av de spesielle opptakskravene til Grunnskolelærerutdanningen. I utarbeidelsen av det reviderte forslaget har saksbehandler sett på formuleringene i retningslinjene ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Oslo/Akershus. 1 Universitets- og høgskoleloven 3-6 (2) 2 Forskrift om opptak til høgere utdanning Rundskriv F-15-10

208 Retningslinjer for opptak til studier på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Nesna. Retningslinjene for opptak til studier supplerer bestemmelsene i Forskrift for studier ved Høgskolen i Nesna 5-2 og 5-3. Retningslinjene er videre utarbeidet i henhold til: Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet ( ), Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning oppdatert versjon med merknader Rundskriv F fra Utdannings- og forskningsdepartementet ( ), Endring av Lov om universiteter og høgskoler om opptak, privatistadgang og fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse. 1. Område retningslinjene gjelder for Disse retningslinjene gjelder for opptak på grunnlag av realkompetanse. 2. Beslutningsmyndighet Søknader om opptak med bakgrunn i realkompetanse behandles av Opptakskomiteen ved høgskolen. Opptakskomitéen består av dekanene ved avdelingene og studiesjef. 3. Opptakskrav generelle bestemmelser Følgende generelle kriterier legges til grunn for opptak til studier ved Høgskolen i Nesna på grunnlag av realkompetanse: Søkere må være 25 år eller eldre i søknadsåret Søkere kan ikke ha generell studiekompetanse Minimum krav til arbeidserfaring skal: være 5 års lønnet arbeid, heltid. Deltidsarbeid regnes om til heltid. Fullstendig dokumentasjon av lengde og omfang av arbeidsforholdet er nødvendig Inntil 2 år av kravet om 5 års arbeidserfaring kan erstattes av: Omsorgsarbeid kan telle inntil ett år Førstegangstjeneste Utdanning fra videregående skole Utdanning fra folkehøgskole Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk), og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk etter bestemmelsene i Forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universitet og høgskoler. Søkere må på en tilfredsstillende måte ved egenerklæringer gjøre rede for motivasjon for å søke studiet, og hvorfor de tror de kan gjennomføre studiet. Søkere må dokumentere nødvendige forkunnskaper til det studium de Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna Telefon Telefaks