U T G I T T A V N H H, A F F O G S N F N r Spådommene om Europa. Jakten på kartellene 4 Nytt AFF-program 19

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "U T G I T T A V N H H, A F F O G S N F N r. 0 3-2 0 1 1. Spådommene om Europa. Jakten på kartellene 4 Nytt AFF-program 19"

Transkript

1 NHH Bulletin U T G I T T A V N H H, A F F O G S N F N r Spådommene om Europa Jakten på kartellene 4 Nytt AFF-program 19

2 Nr NHH Bulletin Leder Innhold 4 Jakten på karteller Når et selskap er i faresonen og det er risiko for at myndighetene skal avsløre kartellvirksomhet, dukker advokatene opp med søknadsskjema om lempning. De flyr verden over for å redde selskaper fra skyhøye bøter og direktører fra fengsling. Det sier professor Maarten Pieter Schinkel. Illustrasjon: Willy Skramstad 12 Hvorfor skal du lede meg? Heidi Dyrnes i AFF mener dagens lederrolle er mer spennende enn tidligere, fordi lederne blir utfordret på mange flere måter. Det kan vi blant annet takke de kravstore, kunnskapsrike og selvstendige medarbeiderne for. De som stiller spørsmålet: Hvorfor skal akkurat du lede meg? 16 Må tåle en konflikt Arbeidslivet burde lagt mye større vekt på verdien av uenighet. Solfrid Mykland har doktorgrad i konflikt og mekling fra NHH. Nå gir hun ut en fagbok i serien AFF Lederbibliotek, med tips til ledere. 25 EU ikke troverdig EU står i en vanskelig situasjon, fordi de ikke har gjort det klart hva de har tenkt å gjøre, mener Finn E. Kydland, en av NHHs nyutnevnte æresdoktorer. Nesten uansett hva de finner på, vil det hjelpe, hvis de kunne gjøre det på en rimelig troverdig måte. 30 Haalands fotoalbum Ta en kikk i rektor Jan I. Haaland jubileumsalbum. Her er bilder fra 75-årsjubileet og de hektiske dagene i jubileumsuka i september. Han har tatt imot kong Harald, ti æresdoktorer, næringsliv, forskere, politikere. Gatekunstnere har tatt over veggene med antikapitalistisk kunst. Historien om NHH er skrevet. Forskere er hedret, og to profilerte professorer har fått tildelt formidlingspris. 44 Per Heums lykkeprinsipp Foto: Helge Skodvin Foto: Helge Skodvin Krigen mot kartellene I sommer fattet Konkurransetilsynet en historisk avgjørelse. For første gang i Norge ble et selskap som har søkt om lempning, frigitt et gebyr på 1, 2 millioner kroner etter selv å ha varslet Konkurransetilsynet. Partneren i kartellet måtte derimot betale kroner i bot for brudd på konkurranseloven. Det er noen tiår siden folk fra norske Pristilsynet kunne skygge mistenkelige typer på kveldstid og foreta avhør uten advokat tilstede. Nå må Konkurransetilsynet bruke andre metoder for å sprenge karteller. Konkurransemyndigheter i vestlige land gir amnesti for kartellmedlemmer som legger kortene på bordet og samarbeider for å avdekke kartellet, et såkalt lempningsprogram. Dette har vært gjenstand for debatt ved NHH i høst. Internasjonalt kjente kartellspesialister har møtt norske forskere og praktikere. I dette nummeret av bladet presenterer vi små smakebiter fra norsk og internasjonal kartellverden, sett med forskerblikk, og du kan lese hva Konkurransetilsynet har å stri med når de prøver å sprenge karteller i praksis. Tilsynet har flere saker under etterforskning, og vedtak i den såkalte «asfaltmafiaen» faller i løpet av høsten. 22 Vil ikke være spåmann Foto: Helge Skodvin Det er en latent usikkerhet som ligger her, noe som gjør at enhver spådom om hva som kommer til å skje med makroøkonomien de neste månedene så vidt er verdt papiret den er skrevet på, sier Victor D. Norman. NHH Bulletin Redaksjonen tar i mot tips om saker og debattinnlegg. Send epost til Foto: Helge Skodvin Konkurransepolitikk blir det mer av på Senter for konkurransepolitikk, som åpnet i høst som et samarbeid mellom NHH og Universitetet i Bergen. Senteret ble åpnet den siste dagen av en uke der NHH feiret at det er 75 år siden høyskolen tok imot sine første studenter kandidater og 275 doktorgrader senere ble det en uke med fester, kongebesøk og nye æresdoktorer. Vi var der. Over ti sider gir vi et tilbakeblikk på jubileumsuken, et fotoalbum der rektor Jan I. Haaland forteller om høydepunktene. Sigrid Folkestad Redaktør NHH Bulletin

3 Jakten på karteller Prøver å sprenge karteller Tekst og foto: Sigrid Folkestad Ill: Willy Skramstad Når et selskap er i faresonen og det er risiko for at myndighetene skal avsløre kartellvirksomhet, dukker advokatene opp med søknadsskjema om lempning. Det finnes advokater som flyr verden over for å redde selskaper fra skyhøye bøter og direktører fra fengsling. Straks de lukter trøbbel for et selskap, er de på plass for å melde seg til konkurransemyndighetene, slik at de kan søke om straffeamnesti. Det sier professor Maarten Pieter Schinkel. 4 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 5

4 Jakten på karteller Problemet er den generelle politikken, ikke om de er aggressive nok. Joseph E. Harrington jr. FBI-agent. Ved bordet sitter også Mark Whitacre, FBIs vitne på innsiden av kartellet og en av historiens mest kjente varslere. Lysinkartellet kjent fra boka The Informant (2000) og filmen med Matt Damon i hovedrollen er et av de mest beryktede kartellene i verden. Dommen i lysinkartellet falt i 1998 og var den første vellykkede amerikanske rettsforfølging av et internasjonalt kartell på mer enn 40 år. i USA. Harrington regnes for å være en av verdens fremste akademiske kartelleksperter. I høst deltok han på en internasjonal konferanse ved NHH. Konferansen Antitrust enforcement in the presence of leniency programs var i SNFs regi og innenfor et prosjekt finansiert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Gjør amerikanske myndigheter alt de kan for å avsløre karteller? Neppe, sier Harrington. Bøtene som ilegges selskapene, kunne vært tøffere. Selvfølgelig har det enkelte land mulighet for å gi høyere bøter. Spørsmålet er om det er vilje til å gjøre det. Når straffenivået også ligger lavt, virker heller ikke det avskrekkende. Han trekker fram saken mot Hoffman- LaRoche fra 1999, der det verdensledende legemiddelfirmaet innenfor vitaminsegmentet ble dømt i USA og ilagt en bot på 500 millioner dollar (se fakta). Joseph E. Harrington jr., professor ved Johns Hopkins University i USA, og professor David Ulph, direktør ved of SIRE (Scottish Institute for the Research in Economics), University of St. Andrews. De deltok på konferansen om lempning ved NHH. Januar 1995, på et hotellrom i Atlanta: FBI og FTC er på sporet av det globale lysinkartellet. FBI sitter allerede på et stort overvåkningsmateriale. Nå har agenter satt opp et skjult kamera inne på hotellrommet der de store pampene i kartellet skal avtale priser og deling av markeder. Det hemmelige opptaket viser følgende: Det banker hardt på døra til hotellrommet. Kartellmedlemmer flydd inn fra hele verden sitter rundt bordet. De spøker og sier at det sikkert er noen fra FTC (Federal Trade Commission). Inn kommer en mann, tilsynelatende en hotellansatt, men i virkeligheten er han I dag avdekkes ikke mange karteller. Vel, la meg snakke for USA. Når amerikanske konkurransemyndigheter er inne og jobber med en sak, er de svært aggressive. Problemet er den generelle politikken, ikke om de er aggressive nok. Det sier Joseph E. Harrington jr., professor ved Johns Hopkins University Et kartell består av to eller flere selskaper som i fellesskap fastsetter høye priser og begrenser konkurransen. Det fører til at kunder og forbrukere betaler en kunstig høy pris. De store kartellene håver inn milliarder, og samarbeidet foregår på tvers av landegrenser og verdensdeler. Harrington mener straffenivået, både i USA og Europa, er altfor lavt. Strengere straff ville avskrekket flere. Det amerikanske justisdepartementets retningslinjer for straff lå på mellom 1,3 og 2,6 milliarder dollar. Kanskje departementet var fornøyd med å oppnå historiens største bøtelegging, spør Harrington. Selskapet må sparke folk Han mener at næringslivet selv heller ikke lever som de lærer. LYSINKARTELLET Lysinkartellet er et av de mest kjente kartellene i nyere tid. Det er beskrevet i boka Informanten (2000) og filmatisert i Etterforskningen inneholdt alt av spenning, både overvåkning, skjulte kameraer og mikrofoner på hotellrom over hele verden. Kartellet ble avslørt etter et tips fra en av direktørene i ADM, Mark Whitacre, og førte til bøtelegging og fengsling på nittitallet. Fem produsenter av lysin, syntetiske aminosyrer, ble dømt for å ha deltatt i et ulovlig prissamarbeid globalt. Det mest beryktede videoklippet fra FBIs store beholdning av skjulte opptak ligger på YouTube. Her ser du flere sentrale kartellmedlemmer som møtes på et hotellrom i Atlanta januar Her er også varsleren til stede. LENIENCY-KONFERANSE På en internasjonal konferanse ved NHH i september diskuterte økonomer og jurister dilemmaer og problemer knyttet til lempningsprogrammet. Konferansen Antitrust enforcement in the presence of leniency programs er i SNFs regi og er en del av et prosjekt som er finansiert av Fornyingsog administrasjonsdepartementet. LEMPNING AMNESTI Da Norge innførte lempningsprogrammet i 2004, var det for å gi kartellmedlemmer insentiver til å legge kortene på bordet overfor konkurransemyndighetene. Kartellvirksomhet kan straffes med høye bøter, men det første selskapet som bryter ut og varsler Konkurransetilsynet, kan gå fri. Frem til 2009 var ordningen lite brukt, men i 2010 mottok Konkurransetilsynet hele seks søknader om lempning etter denne regelen. Flere av sakene som i dag er under aktiv etterforskning, er et resultat av slike lempningssøknader. I 2010 gjennomførte Konkurransetilsynet bevissikringer i fire saker på hele 19 steder langt flere enn i årene før. I tillegg er det tatt opp til sammen 32 formelle forklaringer i seks ulike saker. Administrerende direktør ved SNF Per Heum. 6 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 7

5 Jakten på karteller Et ulovlig samarbeid om pris er sannsynligvis i aksjeeiernes beste interesse, sier Harrington, derfor ønsker ikke ledelsen å avskrekke noen fra å gjøre det. Selskaper må iverksette virkemidler for å avskrekke ledere fra å delta i et kartell, blant annet ved å institusjonalisere effektive antitrustprogrammer og å straffe ledere som på ulovlig vis påvirker konkurranseforhold. Han mener at myndighetene må utvikle varslingsprogrammer som skal få ansatte, kunder og konkurrenter til å varsle dersom de sitter på informasjon om ulovlig prissamarbeid. Varslerens selskap skal få mulighet til å søke lempning, mener Harrington. Det vil styrke de ansattes insentiver til å varsle, og leverer selskapet en søknad, vil det bare styrke varslerens troverdighet. Men professoren er ikke sikker på hva effekten ville blitt. Spørsmålet er om ledelsen faktisk ønsker at selskapets antitrustprogram skal virke. Vi må undersøke hvilke konsekvenser det har fått for karrieren når en leder bidrar til og deltar i kartellvirksomhet. Før selskaper sparker ansatte som deltar i et kartell, har de egentlig ikke vist at de tar dette på alvor, sier Harrington. Professor Maarten Pieter Schinkel mener vi trenger mer aggressive detektiver og høyere bøter. Det jeg mener, er at de må ha et team som består av mistenksomme folk, i langt større grad enn tilfellet er i dag. Konkurransemyndighetene er frikoblet fra næringslivet og har anledning til å granske økonomien med mer sofistikerte metoder. Schinkel har spesialisert seg på kartellvirksomhet, og som jurist og økonom er han leder for senteret ACLE (Senter for juss og økonomi) i Amsterdam. Han er meget kritisk til hvordan myndighetene verden over jakter på karteller. Næringslivet er kynisk, og jurister vet hvordan de skal utnytte systemet med lempning, og det gjør de. Advokater flys inn Når et selskap er i faresonen og det er risiko for at myndighetene skal avsløre kartellvirksomhet, dukker advokatene opp med søknadsskjema om lempning. Det finnes advokater som flyr verden over for å redde selskaper fra millionbøter og direktører fra fengsling. Straks de lukter trøbbel for et selskap, er de på plass for å melde seg til konkurransemyndighetene slik at de kan søke om straffeamnesti. Schinkel mener konkurransemyndigheter ikke gjør nok for å finne karteller. Myndighetene lener seg godt tilbake og slapper av og venter på at lempningssøknader skal komme inn. I noen av medlemslandene ser vi også en ikke ubetydelig politisk påvirkning på bøtene. I Nederland er det klare bevis for at medlemmene i et stort kartell innenfor bygg og anlegg ikke fikk de bøtene de fortjente. Professor Maarten Pieter Schinkel fra Amsterdam Center for Law and Economics, Amsterdam Business School og Thibaud Verge, sjeføkonom i det franske konkurransetilsynet. Hvordan kan karteller og kartellmedlemmer lettere bli oppdaget? Det er mange måter å gjøre det på, sier Schindler. Som en start skulle de hatt et team som leste avisene, bare det ville ha hjulpet, ler han. Og lempningsprogram er én VITAMINKARTELLET I 1973 varslet Stanley Adams, internasjonal produktdirektør i Hoffman-LaRoche, EU om at selskapet hadde brutt konkurranselovene ved å fikse priser og dele markedet for vitaminer med sine konkurrenter. Selskapene ble dømt og ilagt bøter. Samtidig lekket det ut informasjon om at det var Adams som hadde varslet. Han ble på grunn av sveitsisk lovgivning fengslet. Kona hans ble fortalt at han risikerte flere tiår i fengsel, og begikk selvmord. Adams selv ble løslatt, bare for å bli satt i fengsel igjen gjentatte ganger. Han flyktet til England, der han skrev en bok om saken, Roche Versus Adams (1984). åtte europeiske og japanske legemiddelselskaper dømt for kartellvirksomhet. Prissamarbeidet på det europeiske markedet gjorde at selskapene kunne kreve høyere priser enn tilfellet ville vært med full konkurranse. EU halverte bøtene fordi selskapene hadde samarbeidet i etterforskningsarbeidet. HISTORISK NORSK DOM I 2011 I sommer fikk Norge en historisk avgjørelse. For første gang ble et selskap som har søkt om lempning, frigitt et gebyr på 1, 2 millioner kroner etter selv å ha varslet Konkurransetilsynet. I vedtaket fra juni 2011 sier Konkurransetilsynet at «Fløysand Tak AS må betale et gebyr på kroner for brudd på konkurranseloven, mens Icopal Tak AS slipper å betale et gebyr på 1,2 millioner kroner, fordi selskapet varslet Konkurransetilsynet». ODFJELL DØMT I USA Nordmenn i utlandet: I 2003 sa tankrederiet Odfjell seg skyldig i ulovlig prissamarbeid og inngikk forlik med amerikanske justismyndighetene. Rederiet fikk bøter på cirka 300 millioner kroner. To av lederne i selskapet ble idømt ubetinget fengselsstraff. Mellom 1990 og 1999 fortsatte selskapet i et nytt vitaminkartell, og sa seg i 1999 skyldig i USA, der selskapet måtte betale en bot på 500 millioner dollar. I 2001 dømte EU selskapet for samme sak. Totalt ble 8 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 9

6 Jakten på karteller måte å få has på karteller? Ja, men en kan ikke lene seg på dette i for stor grad. Hvis konkurransemyndighetene gjør det, vet selskapene at sannsynligheten å bli oppdaget som følge av kartelletterforskning er nær null. Så lenge selskapene unngår at noen søker om lempning, vil de i så fall gå fri. Cowboymentalitet i Norge Lars Sørgard, professor ved NHH og sjeføkonom i Konkurransetilsynet , forteller at i en periode hadde vi disse mistenksomme folkene som Schinkel etterlyser, her i Norge. Fra tidlig på 80-tallet hersket det nærmest en cowboymentalitet i det som het Prisdirektoratet, som var forgjengeren til Konkurransetilsynet. Enkelte i direktoratet gikk utenfor alle vanlige regler og rutiner jurister får helt vondt i magen når de hører hva de gjorde men de avslørte mange karteller. Fra 1985 til 2005 ble et trettitalls karteller avdekket. Det er svært mye. Men de brukte utradisjonelle metoder. Gikk de for langt? Ja, juridisk sett gikk de for langt. Én sak falt for eksempel fra hverandre fordi en av etterforskerne en kveld hadde gått på et vitne for å snakke med vedkommende før han skulle vitne i retten. Da dette kom fram, falt denne saken fordi metodene lå i gråsonen. I dag holder Konkurransetilsynet seg innenfor lover og regler, sier Sørgard. Men hensynet til personvern og menneskerettigheter innebærer at det er tyngre å avsløre ulovlig prissamarbeid. Det er vanskeligere å finne karteller. De har blitt flinkere å skjule seg, og det er i praksis blitt mer begrenset hva myndighetene kan gjøre på grunn av vanlige rettsregler. Ordningen med lempning er jo snill. Noen melder seg selv og de andre medlemmene i kartellet og slipper selv bot? Tysting. Noen vil se på dette som negativt, som premiering for tysting. De tyster på andre i kartellet. Det høres ut som om du synes dette er moralsk problematisk? Bøtenivået må opp i Norge, sier professor Lars Sørgard Jeg synes det er bra at vi har dette systemet. Du får avslørt en del karteller, men jeg ser poenget i det Schinkel sier, at konkurransemyndighetene lener seg tilbake og ikke bruker nok ressurser på selv å spore opp karteller. Risikoen er at myndighetene blir passive, og hvorfor skal da bedriftene melde seg? Strengere straff for verstinger Hardere straffer vil gjøre lempningsprogrammet mer effektivt, sier Schinkel. Lars Sørgard er enig i at vi må ha høyere bøter hvis systemet skal bli mer effektivt. Spørsmålet er om myndighetene er fokusert på avskrekkende effekt. Bøtenivået må opp i Norge. Det er for lavt i dag, synes jeg. Vi burde hatt noen profilerte saker med høye bøter, så høye at myndighetene måtte gått til retten for å forsvare dem og dermed statuere at dette er alvorlig. Men da må en selvsagt først ha noen store saker, hvor det er riktig å ilegge store bøter. Et kartell med røtter i Norge ble sprengt i USA for åtte år siden. Da sa tankrederiet Odfjell seg skyldig i ulovlig prissamarbeid i kjemikalietankmarkedet, etter at Stolt Nielsen hadde søkt om lempning. Etter Noen vil se på dette som negativt, som premiering for tysting. Lars Sørgard et forlik fikk Odfjell cirka 300 millioner kroner i bot, og to ansatte måtte i fengsel. Hvis de hadde gått til retten, ville sannsynligvis flere havnet i fengsel og boten ville blitt flerfoldig ganger større. Dette er noe av det samme som med vitaminkartellet og nærmere enn du aner. Problemet, mener Joseph E. Harrington, er at karteller fortsatt starter opp, men at konkurransemyndighetene ikke får kontroll over dem. Alle møter den samme utfordringen: Hvordan skal vi måle dette? Ingen vet hvor mange karteller vi til enhver tid faktisk har, derfor er det også vanskelig å måle effektene av myndighetenes virkemidler. Hvem vet om antall karteller er blitt redusert, spør han. Harrington er heller ikke overbevist om at selskapene er helt oppriktige når de setter i gang interne, etiske programmer. Jeg tror det kan være bedrifter som driver fasadepussing, sier professor Sørgard. Det ser fint ut, men reelt sett mener de ikke det. Det er eksempler på at personer som er dømt for å ha vært med i kartellvirksomhet, får gode karrierer i ettertid. I Odfjell-saken ble en av de dømte kort tid etterpå toppsjef i Fredriksens tankrederi Frontline. Da ble det sagt at rederiet hadde undersøkt nøye i markedet om dette ville skape reaksjoner, men ansatte vedkommende, så det har tydeligvis ikke skapt reaksjoner. Det er tankevekkende. Nødvendig for å avdekke kartellvirksomhet Det er viktig å ha i mente at dette er et valg mellom pest og kolera. Det er krevende å forklare at noen slipper fri fra straffen når de innrømmer at de har gjort noe straffbart. Men det er nødvendig for å avdekke kartellvirksomhet, sier direktør i Konkurransetilsynet, Christine B. Meyer. lempningssøknaden. Til tross for dette, så er sjansen for å avdekke og samle nok bevis til å etablere sak, mye høyere med dette programmet, mener Meyer. Hvis vi ikke klarer å bygge opp en god nok sak, kan heller ikke Konkurransetilsynet fatte vedtak. seks i 2010 og to søknader hittil i år. Det er flere grunner til at det raste inn med søknader. Noe skyldes nok asfaltsaken med Veidekke og NCC Roads, som var veldig mye oppe i media. Her regner vi med å fatte et foreløpig vedtak i løpet av høsten. Jeg mener bøtenivået i Norge bør krype oppover, men det må skje over tid. Vi kan ikke brått heve nivået og bringe det opp på EU-nivå. Det er langt fra norske bøter til EU, og USA, for den saks skyld. Men på sikt skal de opp. Det var det lettere før, mener Meyer, fordi kartellene var mindre flinke å skjule sine spor og en kunne nærmest snuble over dem. I dag er det vanskeligere å avdekke karteller hvis tilsynet ikke har noen på innsiden som forteller hva de har vært involvert i, sier Meyer. Hun understreker at Konkurransetilsynet også etterforsker kartellsaker som er utenfor lempningsprogrammet. Da vil ingen av partene i kartellet bli innvilget amnesti. Det å ha et lempningsprogram er ikke ensidig positiv, og en skal også være oppmerksom på at konkurrenter kan ha til hensikt å levere søknader overfor hverandre når samarbeidet går surt. Du må alltid være på vakt for motivene for Konkurransetilsynet får en helt annen type, og langt bedre, informasjon når det er snakk om en lempningssak, der selskapene legger kortene på bordet. Da samtykker et av medlemmene fullt og helt om å dele info med tilsynet. Når et selskap ber om lempning, får det et betinget ja. For at de skal få et endelig ja, sier Meyer, må de vise at de samarbeider gjennom hele prosessen. Hvis vi opplever at de ikke gjør det, kan vi trekke lempningen tilbake. Konkurransetilsynet fikk ingen lempningssøknader før i 2010, men da kom det til gjengjeld mange søknader. Tilsynet fikk En annen viktig grunn til oppmerksomheten rundt lempning i kartellsaker, er avklaringen rundt personstraffesporet, mener Meyer. Dette er viktig avklaring, for i loven kan selskapene få lempning for en sak. Men hva med personene i selskapene? Nå er det slik at Konkurransetilsynet ikke melder de personene som kommer med lempningssøknad videre til Økokrim. I motsatt fall vil det kunne oppfattes slik at selskapet går fri, men ikke personene. Dermed vil ikke de ha insentiver til å melde fra til oss. Bør bøtene bli høyere for kartellvirksomhet, for selskaper som ikke får amnesti? Konkurransedirektør Christine B. Meyer, her i anledning åpningen av Senter for konkurransepolitikk i september. Foto: Eivind Senneset 10 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 11

7 Vanskelig lederskap Den vanskelige autoriteten Ledelse beskrives ofte som det å oppnå resultater gjennom andre menneskers innsats, men denne typen beskrivelse sier jo ikke noe om hvordan du skal få andre til å gjøre denne innsatsen. Heidi Dyrnes Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Siv Dolmen Illustrasjon: Willy Skramstad 12 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 13

8 Vanskelig lederskap Heidi Dyrnes er en av høstens nyansatte konsulenter i AFF, hun er siviløkonom fra CBS, master i anvendt organisasjonspsykologi og spesialist på organisasjonsutvikling, lederstøtte og konfliktmekling (se egen sak s. 53). Hun er svært opptatt av lederens rolle i kunnskapssamfunnet. Hvorfor skal du lede meg? Det ser ut til at den formelle siden av lederrollen, den autoriteten du har i kraft av stillingen, ikke er like betydningsfull som tidligere. Det gjør det nok mer komplisert og utfordrende å være leder, men også mye mer interessant og utviklende. Dyrnes mener dagens lederrolle er mer spennende ja, til og med morsommere fordi lederne blir utfordret på mange flere måter. Det kan vi blant annet takke de kravstore, kunnskapsrike og selvstendige medarbeiderne våre for. De som, med rette mener hun, stiller seg selv spørsmålet: Hvorfor skal akkurat du lede meg? Her kommer lederens personlige autoritet inn. Vedkommende må i større grad ta med hele seg inn i lederrollen. Det er viktig å være åpen og ærlig. Å kommunisere tydelig, vise klokskap og være klar på eget verdisett er andre elementer som kan være med på å styrke lederens personlige autoritet. Bidra med som person For å illustrere poenget bruker Dyrnes klasserommet som et eksempel. I fem år underviste hun både i den videregående skolen og på en høyskole, så hun vet hva det innebærer av utfordringer. Å jobbe som lærer gir førsteklasses ledererfaring, mener hun. Lærerrollen er veldig undervurdert, for som lærer har du mindre formell autoritet enn i de fleste andre jobber med lederansvar. Særlig i videregående skole, der har du få sanksjonsmuligheter. Verken utdannelse eller yrkestittelen «lærer» gir deg noe særlig status, og det kan oppleves som krevende. Som lærer får du god anledning til å kjenne på din personlige autoritet, på godt og vondt. Med ungdommer som Nyansatt seniorkonsulent i AFF, Heidi Dyrnes, er utdannet siviløkonom fra CBS (se presentasjon s. 49). «medarbeidere» får du umiddelbare tilbakemeldinger på lederskapet. Er du utydelig, virker utrygg, er uinspirerende eller bare kjedelig, tar de opp hørepropper, fikler med telefonen eller henter fram avisen. Det er så nyttig. Da må du gå i deg selv, tenke gjennom hvem du er, og hvordan du kan bidra som person. Det handler mye om å være trygg på hva du er, og ikke minst på hva du ikke er. Denne innfallsvinkelen til lederutvikling, den tror jeg er viktig. Jeg synes alle ledere burde vært lærer et år. Det er fin ledertrening, sier Dyrnes spissformulert. Hvorfor det? Personlig autoritet går mye på trygghet, og har du ikke det, må det opparbeides. Alle har vært elev, og du kjenner fort hvor læreren er. Du er veldig naken der du står og underviser, og det er du som leder også. Jo flinkere og mer kravstore medarbeidere du har, dess tydeligere blir det. Jeg mener ikke nødvendigvis du skal være proppfull av selvtillit, men en stor grad av selvinnsikt og -utsikt er en viktig del av lederutvikling. Jeg vil understreke at selvinnsikt og trygghet også handler om å vite hva jeg som leder ikke behersker så godt, og å kunne be om hjelp fremfor å fremstå som verdensmester. Hvordan ser det ut når en leder er blottet for personlig autoritet, men prøver å framstå slik? Akkurat som lærere blir de ofte gjennomskuet, og selv om medarbeiderne ikke akkurat setter på musikk eller kommuniserer på Facebook, er det i praksis noen av de samme reaksjonsmønstrene vi ser blant arbeidstakere, bare mer i det skjulte. Ledelse beskrives ofte som det å oppnå resultater gjennom andre menneskers innsats, men denne typen beskrivelse sier jo ikke noe om hvordan du skal få andre til å gjøre denne innsatsen, poengterer AFF-konsulenten. Det som kjennetegner vår tids ledelse, enten det skjer i klasserommet eller i arbeidslivet, er at fokus har dreid fra å gi ordre og kontrollere, til i større grad å være diskusjonspartner, coach og veileder. Det handler altså mye om å få mennesker, både elever og medarbeiderne, til å få lysten til å gjøre jobben. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å ta gode beslutninger. Skjelver i buksene? Når en jobber med personlig autoritet og selvinnsikt, må en ta utgangspunkt i seg selv, forklarer Dyrnes. Vi kan ikke lage en oppskrift for god ledelse, mener hun. En må begynne med de egenskapene en har selv, trygghet eller utrygghet, og jobbe med det. Det er derfor jeg synes Jeg vil understreke at selvinnsikt og trygghet også handler om å vite hva jeg som leder ikke behersker så godt, og å kunne be om hjelp fremfor å fremstå som verdensmester. Heidi Dyrnes det er spennende å arbeide profesjonelt med lederutvikling. Alle har et stort utviklingspotensial, sier Dyrnes. Hun understreker at selvinnsikt er et godt utgangspunkt for å utvikle sine lederferdigheter, men at dette er en kontinuerlig prosess. Raske løsninger eksisterer ikke. Du må øve deg, det må modnes, og en må prøve det ut og tilpasse underveis. Du får fokus på det når en setter i gang en utviklingsprosess der lederen får hjelp til å identifisere sitt forbedringspotensial og til å se på hvor vedkommende trenger hjelp og støtte. Dyrnes mener norske ledere generelt er gode, nettopp fordi de får tilbakemeldinger fra medarbeiderne på lederskapet. Det ligger i det hele tatt mange utviklingsmuligheter i direkte og indirekte tilbakemeldinger fra «kravstore» medarbeidere og «vanskelige» elever, ifølge Dyrnes. Dyrnes har vært konsulent i privat og offentlig virksomhet og jobbet med organisasjons- og lederutvikling. Hun har holdt kurs og foredrag om hvordan ledere kan jobbe med sin personlige autoritet. Se problemstillingene utenfra Nå hjelper du ledere til å utvikle seg, hvordan var overgangen fra lederjobb til konsulentvirksomhet og lederstøtte? Jeg synes det var uvant. Konsulenter må være svært bevisste på når de skal trekke seg ut av prosessen med organisasjons- eller lederutvikling. Det gir et annet perspektiv. Jeg jobber mer helhetlig og samtidig mer fokusert når jeg får anledning til å se problemstillingene utenfra. Som konsulent kommer du jo i tillegg bort i mange forskjellige utfordringer. Disse erfaringene gjør at en får veldig mye å tilføre nye og andre organisasjoner. Denne variasjonen har vært svært spennende. Det er en stor fordel, sier konsulenten, å ha kjent på kroppen hvordan det er å være leder. Både kickene ved å skape resultater sammen med andre, og ensomhetsfølelsen og usikkerheten er en del det å være leder. Oppnå tillit Dyrnes har bred erfaring fra endringsarbeid og har hatt ansvar for flere omfattende omorganiseringer og nedbemanningsprosesser. Særlig har arbeid med endringsprosesser gitt verdifull erfaring som jeg bruker mye som konsulent. I situasjoner med store omveltninger må lederen ofte bruke enda flere sider av seg selv. Den personlige autoriteten trer tydeligere frem. Som leder i en turbulent fase må du oppnå tillit uten at du kan garantere for trygghet. Evnen til å kommunisere tydelig og være oppriktig blir enda viktigere i vanskelige perioder, mener Dyrnes. I tillegg kommer som regel sterke følelser til overflaten i endringsprosesser. Som leder må du bruke mye av deg selv for å møte disse på en god måte. Et aktuelt eksempel på en leder som fra før av hadde mye formell autoritet, men som åpenbart har styrket sin personlige autoritet gjennom en svært presset situasjon, er Jens Stoltenberg. Stoltenbergs væremåte 22. juli og ukene som fulgte, viser med all tydelighet hvor avgjørende egenskaper knyttet til lederens person er for godt lederskap, avslutter Heidi Dyrnes. 14 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 15

9 Vanskelig lederskap Bør tåle en konflikt Arbeidslivet burde lagt mye større vekt på verdien av uenighet. Det mener Solfrid Mykland, som har doktorgrad i konflikt og mekling fra NHH. Skal vi få til nytenkning, er det viktig å få lov å bryne seg på motsetninger, sier Mykland, som nå gir ut en fagbok med tips til ledere. Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Helge Skodvin Det at man er ulike, kan stå i veien for å nå et mål, og det er definisjonen på en konflikt, sier Solfrid Mykland. Konflikter er uunngåelige, men de er også nødvendige. Vi lærer og utvikler oss gjennom konflikter. Et slikt syn på konflikter gjør at de kan regnes som en viktig ressurs, ikke bare i livet generelt, men også i organisasjons- og ledelsessammenheng spesielt. Det mener Solfrid Mykland, som i vår disputerte for PhD-graden ved NHH med avhandlingen En studie av mekleratferd i norske rettsmeklinger. Det er viktig at ledere forholder seg til konflikter på en bevisst og konstruktiv måte. En studie som ble gjort av professor William Brochs-Haukedal ved NHH, viste at hele 60 prosent av norske ledere følte at de ikke klarte å ta tak i konflikter på en god måte. Samtidig sa de at konflikthåndtering er en viktig del av jobben deres. Dødt uten konflikt I høst er Mykland ute med boken Mekling og ledelse, en utgivelse i AFF Lederbibliotek. Her beskriver hun hvordan mekling kan fungere som et bidrag til bedriftskultur og som ledelsestilnærming i forhold til uenighet og konflikt i organisasjoner. Konfliktforskningen generelt har de siste tiårene gått fra å se på konflikt som noe destruktivt til å se på det som noe konstruktivt. Konflikter blir sett på som en forutsetning for fremgang og innovasjon. Ifølge konfliktteoretikeren Louis R. Pondy er en organisasjon uten konflikt en død organisasjon, sier Mykland. I boken drøfter jeg hvordan en leder kan håndtere konflikter, og da særlig med fokus på en spesiell type håndtering, nemlig mekling. Mykland er forsker ved IRIS (International Research Institute of Stavanger). Hun er utdannet jordskiftekandidat fra UMB på Ås og arbeidet som jordskiftedommer før hun tok Høyere Avdeling og begynte på doktorgraden ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. Det er Myklands avhandling om mekling i norske domstoler rettsmeklinger som danner grunnlaget og utgangspunktet for boken. Som spesialist på mekling er Mykland også ekspert på konflikter og krangel, for i rettsmeklinger er det alltid en konflikt mellom to eller flere parter. En rettsmekling er en alternativ måte å løse konflikter på ved domstolene, men rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker. Hvis konflikten løses under rettsmeklingen, unngår partene hovedforhandling og dom. Urimelig oppsigelse Målet med meklingen er at partene sammen, ved hjelp av en mekler, skal finne en løsning som er god for dem begge, sier Mykland. I arbeidet med avhandlingen deltok Mykland som observatør i flere meklingssaker. Én sak dreide seg om en arbeidstaker som var blitt oppsagt. Han mente oppsigelsen var urimelig og gikk til sak mot arbeidsgiveren. Mannen krevde erstatning, gikk for retten og var representert med advokat. I slike arbeidsrettssaker prøver man ofte å få til rettsmekling. Hvis begge parter samtykker til mekling, møtes de, og en dommer ved domsstolen går inn i meklerrollen. Hvis den ene parten ikke vil, går saken til ordinær behandling og full rettssak der dommer avsier dom i saken. Er oppsigelsen urimelig eller ikke? Hvis den er urimelig, hvor stor erstatning har den oppsagte krav på? Begge ønsket mekling, og etter samtaler med mekler viste det seg at problemet ikke var at arbeidstakeren ønsket jobben tilbake eller gjorde krav på erstatning. Det var andre underliggende interesser. Mannen følte at han var blitt svært dårlig behandlet. Han ville ha en unnskylding, en attest og mulighet til å si opp selv. Arbeidsgiveren ønsket på sin side minst mulig blest om oppsigelsen. Arbeidsgiveren innså at saken var preget av mange misforståelser, og at den hadde vært en belastning for arbeidstakeren. Arbeidsgiveren beklaget den dårlige håndteringen, forteller Mykland, og arbeidstakeren fikk anledning til å levere en oppsigelse. Han oppnådde det han ønsket, og arbeidsgiveren slapp erstatningskrav, negativ omtale og eventuell økonomisk kompensasjon. Uenige og avhengige Denne arbeidskonflikten illustrerer Myklands poeng om hvilke forhold det er mellom partene. For at en konflikt skal oppstå, må det være både uenighet og avhengighet. Kolleger, naboer eller ektepar har en form for gjensidig avhengighet, enten gjennom relasjoner, eiendom eller arbeidssted. Da kan en håndtere konflikten ved å gjøre noe enten med uenigheten eller med avhengigheten. Avhengigheten kan løses ved at man skiller seg, flytter fra naboene eller sørger for å komme seg vekk fra jobben. Da fjerner du avhengigheten og avslutter konflikten. Mekling, derimot, handler om gjøre noe med ulikhetene eller uenigheten. Det at man er ulike, kan stå i veien for å nå et mål, og det er definisjonen på en konflikt. Noen står i veien for det vi ønsker å oppnå, noe som er viktig for oss. Dermed oppstår det typisk spenninger i situasjonen. Ofte kjennes det ubehaglig, men Mykland mener uenighet og ulikhet kan skape positive effekter. Det at vi to er uenige om en sak, kan gjøre at vi får ny innsikt i problematikken. Vi diskuterer: Hvorfor mener du det, og hvorfor mener jeg det? Hva er det som gjøre at vi er så uenige om dette? Det som skjer i konflikter, er at vi i stedet for å forsøke å se motpartens perspektiv, går rett i posisjon og forsvarer vårt eget 16 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 17

10 Vanskelig lederskap syn. I konflikter er det kort vei til skyttergravene. Fra uenighet til skilsmisse En konflikt kan utvikle seg dramatisk hvis ingen griper inn. En konfliktmodell som på norsk kan kalles konflikttrappen, beskriver hvordan konflikter typisk utvikler seg. Trappen har sju trinn, forklarer Mykland. Trinn 1: Vi vil ikke det samme, og vi står dermed i veien for hverandre når vi prøver å oppnå noe som er viktig for oss. Trinn 2: Personifisering: Vi glemmer selve saken og begynner å anklage den andre for å være problemet. Trinn 3: Problemet ekspanderer: Vi begynner for eksempel å trekke inn andre forhold som har vært utfordrende tidligere. Trinn 4: Samtalen oppgis: Vi slutter å kommunisere direkte, for det nytter jo ikke likevel. På dette trinnet begynner man å søke allierte. Trinn 5: Fiendebilder: Man begynner å se på den andre som fienden, og det utvikler seg et «oss mot dem»-forhold. Konflikten tar nå svært mye oppmerksomhet hos de som er en del av den. Trinn 6: Åpent fiendskap. Her er man klart og tydelig fiender, og man forsøker å skade hverandre dersom man kan, enten med ord eller handlinger. Trinn 7: Krig: Her er krigen et faktum, og målet helliger middelet. Sameksistens er her umulig, og det er på dette stadiet at man får bombinger, skilsmisser, oppsigelser eller gettodannelser. For en mekler kan det være et viktig hjelpemiddel å avklare hvor partene befinner seg i konfliktutviklingen, slik at man vet hva man har å jobbe med. Kjennskapet til de ulike trinnene bidrar til å kunne forebygge ytterligere eskalering. Jeg har rett! Mykland sier at et apropos til en eskalert konflikt er Valla/Yssen-saken fra Ingunn Yssen sto fram i VG og fortalte at hun sa opp jobben fordi hun følte seg mobbet og trakassert i sin stilling som internasjonal sekretær i LO. «Yssens påstander har ikke rot i virkeligheten,» sa daværende LO-leder Gerd Liv Valla på pressekonferansen etter at VG hadde satt Yssens oppsigelse på trykk. På bakgrunn av denne uttalelsen spådde jeg at Valla måtte gå fra stillingen som LO-leder. Hun brukte domstolenes retorikk og omdefinerte saken fra å være et spørsmål om opplevd trakassering og mobbing til å bli en kamp om hvem som hadde rett og hvem som hadde galt. Slik endte Valla kanskje selv opp som en av de største taperne i denne konflikten, og hun måtte også trekke seg fra vervet sitt. I denne saken underkjente Valla Yssens opplevelse av situasjonen og valgte seg dermed bort fra et løsningsalternativ som innebar at begge kunne ha rett, sier Mykland. Posisjonell makt Hvordan kan kunnskapen om mekling anvendes i arbeidslivet og i privatlivet? Jeg tror det handler om minst to forhold. Det ene er bevissthet omkring de rollene en har. Som leder må man være bevisst på at man har makt. Mange tenker ikke over hvor mye makt en besitter i kraft av den posisjonen eller rollen en har. I organisasjonssammenheng vil enkelte være redd for å komme fram med sine synspunkter. De frykter sanksjoner og i verste fall å miste jobben. Knyttet til dette, mener meklingsspesialisten, ligger også problematikken rundt varsling og det å ytre synspunkter som går på tvers av det ledelsen mener. Det finnes flere eksempler på at folk har mistet jobben, og dette er noe Mykland skriver om i boken Mekling og ledelse. Jeg synes arbeidslivet burde lagt mye større vekt på verdien av uenighet. Skal vi få til nytenkning, er det viktig å få lov til å bryne seg på motsetninger og få komme fram med motstridende syn. Hvordan får en til god mekleratferd? For det første er det svært viktig å være bevisst på hva mekling er, og når det er hensiktsmessig å bruke denne tilnærmingen. Dersom partene som er i konflikt, bare er opptatt av å få rett, er ikke mekling noe godt alternativ. Da må man eventuelt få en avklaring fra en domstol. For det andre, sier Mykland, er det viktig med kompetanse på mekling og konflikt. Dette er foreløpig et lite utviklet felt i norsk sammenheng, og vi kan ikke kalle mekling for en egen profesjon etter mitt syn, til det har vi altfor lite opplæringstilbud. Det finnes likevel ulike meklingskurs, og det er også mye god litteratur om temaet. Jeg tror et større fokus på ulike måter å håndtere konflikter på vil være svært nyttig for de fleste bedrifter. Konflikter som håndteres på konstruktive måter, gir jo nettopp mulighet for utvikling og kreativitet, avslutter Mykland. Mekling Mekling innebærer at en tredjepart bistår parter som er i konflikt, og hjelper dem med å løse uenighet. Meklerens viktigste oppgave er å tilrettelegge for konstruktiv kommunikasjon mellom parter som ikke klarer/ønsker å komme til enighet på egen hånd. Mekleren skal som en hovedregel ikke påvirke løsningen. Dette er en viktig forskjell fra dommerrollen. Mekling i Norge i dag kan foregå som rettsmekling, i konfliktråd eller uformelt på arbeidsplasser. Kilde: Mekling og ledelse, Solfrid Mykland Utgitt på Fagbokforlaget og i salg fra 10. oktober Ettertraktet program flyttet til AFF I høst setter AFF i gang et nytt lederutviklingsprogram i Oslo. Samspill & Ledelse er nytt i AFFs portefølje, men tidligere BI-professor Paul Moxnes har tjue års erfaring med det. Mer enn 3000 personer har vært gjennom det populære programmet. Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Siv Dolmen Jeg tror AFF blir et bra hjem for Samspill & Ledelse, sier fagansvarlig Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi. Får et godt «hjem» Moxnes har vært ansatt ved Handelshøyskolen BI siden 1990 og gikk i høst av med pensjon. Nå er han glad for at programmet videreføres i AFFs regi noe som er helt naturlig, mener han. AFF ble stiftet av Rolf Waaler, professor i arbeidspsykologi og personalforvaltning ved NHH. Det er verdt å minne om at Norges Handelshøyskole var den institusjonen i Norge som fikk det første nyopprettede professoratet i psykologi. Det var Waaler som startet Solstrandprogrammet, så det er veldig naturlig at AFF blir hjem for Samspill & Ledelse. Moxnes er faglig ansvarlig for programmet som han startet for tjue år siden. Sammen med avdelingsdirektør og psykolog Kari Gystad i AFF har han nå planlagt etableringen og oppstarten av programmet i AFF. Det første kullet Fra BI til AFF: Professor Paul Moxnes. skal nå igjennom to semestre med forelesninger, oppgaver og øvelser før essayskrivingen til våren (se faktaboks). I AFF Samspill & Ledelse presenteres deltakerne for anvendt psykologisk teori og praksis. Et av temaene som kommer til å bli sentralt, er bevissthet rundt valg og det å ta beslutninger. Er det kartlegging og analyser som ligger bak viktige beslutninger? Ønsket om status i organisasjonen og anerkjennelse fra omgivelsene kan også være sterke drivere når ledere foretar valg, hevder Gystad. Rasjonelle valg? Ønske om status? En del ledere tror de er svært rasjonelle når de tar valg. De er opptatt av tydelighet og av å basere seg på analyser og data. Dette kan være typisk for økonomer og ingeniører. Men det er mange faktorer som påvirker beslutningen og bidrar til valget, for eksempel ønsket om økt innflytelse, makt eller økt anerkjennelse. En viktig 18 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 19

11 Vanskelig lederskap Hvis du sier at noe er tilfeldig, sier du samtidig at det ikke er noe å bry seg med. Velger jeg ut fra hva jeg selv mener, er valget indredrevet. Eller kanskje det er drevet av ytre faktorer? Paul Moxnes del av beslutningsgrunnlaget for utvikling av et selskap er basert på tall og analyser. Men lederens egne ambisjoner og behovet for anerkjennelse fra kolleger, kamerater og familie kan også påvirke og være en pådriver for hvilken retning det tar, sier Kari Gystad, som selv har lang erfaring som konsulent på Solstrandprogrammet. Hvis lederen er bevisst på sine egne valg, blir han eller hun en bedre leder da? Det er tanken og tesen bak programmet. Å kjenne seg selv er en kongstanke ved ledelse. Selvinnsikt gjør en god som leder, sier Moxnes. Vi har to skoleretninger i psykologien. Den logisk-analytiske på den ene siden og teoriene om det irrasjonelle på den andre det at du tar valg uten å vite hvorfor. Moxnes mener det interessant å se på hvordan økonomifaget den siste tiden har blitt påvirket av psykologifaget, ikke minst atferdsøkonomien. Han trekker fram Dan Ariely, professor i psykologi og atferdsøkonomi. Ariely har hatt stor innflytelsen på debatten om atferdsøkonomi. I 2008 kom Ariely ut med boka Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our Decisions, der han argumenterer for at vi ikke er så rasjonelle som vi liker å tro når vi tar (økonomiske) valg. Ett av Arielys foredrag, «Are we in control of our decisions?», er tilgjengelig på nett og har skapt stor debatt blant fag- og lekfolk. Psykologifaget har blitt viktigere og viktigere. Det har fått innpass i fag som tradisjonelt ikke har interessert seg for psykologiske mekanismer. Men det kommer for fullt nå, sier Moxnes. Ingen tilfeldighet I Samspill & Ledelse jobber vi med bevisstgjøring av hvilke faktorer som påvirker deg til å ta de valgene du gjør, sier Kari Gystad. Mange vil si at «det er helt tilfeldig», men det er ofte mindre tilfeldig enn du tror. Hva ser jeg, hva legger jeg vekt på, og hvem liker jeg å være sammen med? Dette handler om persepsjonspsykologi og gruppepsykologi, sier Gystad. Dette var bare tilfeldig, sier gjerne folk. Da svarer jeg at i dette rommet er det ingen tilfeldigheter, sier Moxnes. Hvis du sier at noe er tilfeldig, sier du samtidig at det ikke er noe å bry seg med. Velger jeg ut fra hva jeg selv mener, er valget indre-drevet. Eller kanskje det er drevet av ytre faktorer? Beslutninger og valg er noe ledere forholder seg til hver dag, framhever Moxnes. Kommunikasjon og samspill er grunnleggende ferdigheter i all menneskelig atferd, og definitivt en svært sentral ferdighet for ledere, mener Moxnes. Ledere kommuniserer hele tiden på ulike arenaer og i ulike medier. Det å forstå kommunikasjon, og hvordan jeg virker på andre og andre på meg er helt avgjørende for å kunne være en god leder, sier Gystad. Ja, dette er grunnleggende psykologi, slår Moxnes fast. Derfor er dette åpne AFF-programmet basert på anvendt psykologisk teori og praksis. Dette er basisen. Har du ikke dette i bunnen, så vet du ikke hva du driver med, sier han. Kunnskap til bruk Deltakerne vil få forskningsbasert kunnskap om organisasjonspsykologi, kommunikasjon og ubevisste prosesser i grupper. Vi gjennomfører øvelser der de får utforsket og opplevd teorien i praksis. Når teorien settes i spill i praksis, blir den anvendbar og nyttig, og det blir veldig nært, sier Gystad. Og når det blir nært, blir det viktig for deg, kommenterer Moxnes. Det du opplever på Samspill & Ledelse, kobler du til andre arenaer. Jobb, forhold til sjef og underordnede, familie og ekteskap, sier han. Men, poengterer Gystad og Moxnes, det er ikke slik at deltakerne i plenum skal «brette ut» privatlivet sitt eller fortelle om problemer på jobben. Læringens undertema der den personlige læringen ligger er det vesentlige. Det viktigste er ofte det du ikke snakker om, men det som du selv reflekterer over i løpet av programperioden. Hvis du snakker om undertema, så «kler du av deg», men dette er noe deltakerne gjerne tar opp i sine essays på slutten av programmet, forklarer Moxnes. Et eksempel på et slikt undertema kan være behovet for kontroll. Dette kan komme til uttrykk ved at man er overambisiøs, eller aldri gir seg selv eller medarbeidere fred fordi en alltid skal være perfekt, sier Gystad. Hvis du ubevisst drives langs dette sporet, kan livet bli ubehagelig for deg selv og andre. Er du bevisst og oppmerksom på det som driver deg, kan du si til deg selv at «nå holder jeg på med dette igjen». Da har man etter hvert et valg om å Kommunikasjon og samspill er grunnleggende ferdigheter i all menneskelig atferd, og definitivt en svært sentral ferdighet for ledere, mener Kari Gystad og Paul Moxnes. gjøre noe annet, sier Gystad. Nettopp, sier Moxnes, og dette er grunnlaget for programmet. Tanken er FAKTA: Samspill & Ledelse Samspill & Ledelse er et program for utvikling av eget lederskap, teamutvikling og relasjonskunnskap. I dette programmet presenteres forskningsbasert teori og praksis som er anvendelig i en leders hverdag. Professor Paul Moxnes har utviklet og drevet Samspill & Ledelse i tjue år, først som et obligatorisk kurs på embetsstudiet i psykologi ved UiO og deretter som et managementprogram på Handelshøyskolen BI. Over tre tusen deltakere har at det skal gi den enkelte verktøy som kan bidra til å få ting på plass. Du skal komme ut av programmet med solide kunnskaper i anvendt gjennomført programmet, som er basert på vitenskapelig dokumentert kunnskap om samspill og ledelse hentet fra organisasjonsteori, personlighetspsykologi og dynamisk organisasjonspsykologi. Målgruppen er ledere, prosjektledere og andre som ønsker seg inn i lederstilling. En må ha høyere utdanning og minimum fem års arbeidserfaring. Samspill & Ledelse er organisert med fem organisasjonspsykologi, men også som et helt menneske og ha en opplevelse av at viktige ting er falt på plass og det er en god følelse, avslutter Moxnes. samlinger som går over tre til fem dager. De gjennomføres i AFFs lokaler i Drammensveien 44 i Oslo. AFF tar opp cirka 50 deltakere på Samspill & Ledelse. Kari Gystad er prosjektleder for programmer i AFFs regi. Moxnes er faglig ansvarlig for innhold og program, konsulent Morten Eikeland, MSc organisational psychology, er, sammen med Moxnes, kursleder og pedagogisk ansvarlig. 20 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 21

12 Krisen i Europa Vil ikke være spåmann Krisen er som en lungebetennelse vi prøve å gjøre noe med. Sykdommen ligger der latent, men en får ikke bukt med den. Det er en latent usikkerhet som ligger her, noe som gjør at enhver spådom om hva som kommer til å skje med makroøkonomien de neste månedene så vidt er verdt papiret den er skrevet på, sier Victor D. Norman. Tekst: Sigrid Folkestad Det som må til er realinvesteringer i den vestlige verden. De kommer ikke før det er klart for mange hva de nye satsningsområdene for vestlige land skal være, sier professor Victor D. Norman. Krisen er som en lungebetennelse vi prøve å gjøre noe med. Sykdommen ligger der latent, men en får ikke bukt med den. Vi prøver mye forskjellig for å kurere, og det går bra bare en stund. Så klapper det sammen igjen. Det sier professor Victor D. Norman, som leder forskningsprogrammet Krise, omstilling og vekst ved NHH. Hans poeng er at vi har slitt med en grunnleggende investerings- og etterspørselssvikt i hele den vestlige verden siden , da Kina begynte å utkonkurrere gammel virksomhet og all europeisk virksomhet startet å investere i Østen istedenfor hjemme. Panikk og svikt Han påpeker at mangelen på realetterspørsel på midten av tallet førte til at realrenten falt. I første runde førte det til en boligboble. Boblen holdt hjulene i gang i noen få år, men så klappet det sammen i det vi i dag kjenner som finanskrisen. Da kom egentlig etterspørselssvikten til syne. Den har vi slitt med siden. Så det er ikke tre kriser, mener Norman, det er én - som ligger der hele tiden. Under finanskrisen fikk vi en rekke krisepakker. Det holdt etterspørselen oppe i en periode, men ikke mer. Finansmarkedene ble, sier Norman, veldig nervøse. Det hersket litt panikk, litt svikt og stor usikkerhet. Da begynte dessverre Europa og USA å kutte i offentlige utgifter for å stramme til. Så raste vi utfor igjen. Vi kan ikke stramme til penge- og finanspolitikken før privat sektor har begynt å bruke penger igjen. Det er i dag ingen tegn på at så skal skje. Men, sier Norman, det kan skje morsomme ting. Vi kan få småbobler. Hvis det fører til større økonomisk aktivitet, så er det positivt. Poenget, hevder han, er at vi ikke har noen robust høy sysselsetting eller robust økonomisk vekst internasjonalt akkurat nå. Vi er grunnleggende sett i en situasjon med for liten etterspørsel. Ikke noe futt av det! Og i den situasjonen kan det gå opp og ned. Det er små blaff, og plutselig får folk lyst å bruke penger. Så bruker det offentlig litt mer. Men det blir ikke noe futt av det. Det er en latent usikkerhet som ligger her, som gjør at enhver spådom om hva som kommer til å skje med makroøkonomien de neste månedene så vidt er verdt papiret den er skrevet på. Skal en skylde på politikerne i EU? Nei, for all del. Jeg vil for så vidt ikke skylde på noen. Dette har sammenheng med at vi inne i en omstilling til en ny økonomisk verdensorden, og den omstillingen tar tid. I denne perioden er det mangel på gode investeringsprosjekter i den vestlige verden. Du kan ikke gi noen skyld for det, poengterer Norman. Det er en kostnad, og det må vi innse. Men det du kan si er veldig uheldig i denne situasjonen, er at EU kastet seg ut i et pengepolitisk eksperiment for 15 år siden, noe de ikke burde ha gjort. EU har ikke de funksjonene og den sentralmakten som er nødvendig for å kunne føre en troverdig penge- og finanspolitikk, mener Norman. Det gir seg først og fremst utslag i pengepolitikken. EU har ikke gitt den europeiske sentralbanken den frihet banken burde hatt for å kunne føre en stabiliserende økonomisk politikk i den situasjonen vi er inne i. Troverdig i noen uker Nå snakker en om at det er EUs fond som skal løse problemet, men den institusjonen som normalt skal løse problemer knyttet til kortsiktige spekulasjoner mot et lands papirer, er sentralbanken. Mange i eurosonen argumenterer for å øke stabiliseringsfondet til 2000 mrd euro? Det hjelper ikke dersom en hver eneste gang pengene skal brukes, må gjennom flere ukers forhandlinger mellom landene. Da skaper du økt usikkerhet hos de som eier statsobligasjoner i Sør-Europa. Så stiger renten på disse obligasjonene, det blir enda større gjeld og så omsider kommer redningen. Den redningen er troverdig et par uker. Så er vi utfor igjen. Bør eurosonen overleve? Jeg vet ikke om den kommer til å overleve, men jeg blir mer og mer overbevist om at eurosonen ikke bør overleve. Mange hevder det er viktig å beholde eurosamarbeidet, og det er samme type folk som sa det var viktig å 22 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 23

13 Krisen i Europa beholde gullstandarden på og 30-tallet. De tok feil da, og de tar feil nå. Går du tilbake og ser hvor mange som gråt da gullstandarden ble borte, så finner du ingen. Er ikke eurolandenes offentlig gjeld det store spøkelse? Jo, hvis den offentlige gjelden hadde vært veldig stor, så hadde det vært det store spøkelse. I eurosonen som helhet ligger den offentlige gjelden på mellom 60 og 70 prosent av BNP. Det er ingen som vil si at det er problematisk. Hvorfor tror du gjelden hele tiden blir trukket fram som det store problemet? Det har alltid blitt sagt i USA. De sa det i England på trettitallet. Det er en gjenganger. Jeg tror dette handler om å forstå hva som kommer først og sist. For gresk økonomi, slik den er nå, er det ikke tvil om at de ikke kan betjene gjelden. Samme for Italia og til og med Frankrike. Fordi landene går for halv maskin. En L med skjelvende hånd Spørsmålet du må stille, sier Norman er følgende; hvis de hadde gått for full maskin, ville de da hatt noe problem med å håndtere gjelden? Svaret er nei. Vi vet hvor vi er, og dette veldig interessant. Hvis du går tilbake til noe Paul Krugman skrev sommeren 2008, så kan du se. Han sa følgende: Dette er ikke en V-kurve. Det er en L. Han hadde rett hele tiden. Det er en L med en litt skjelvende hånd. Victor D. Norman Troverdighetsproblem i EU EUs politikere har et alvorlig troverdighetsproblem, noe som bremser den økonomiske veksten ytterligere. Det mener Finn E. Kydland. Førsteamanuensis Gernot Doppelhofer er enig: Europa må løse de strukturelle, langsiktige problemene. Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Helge Skodvin Da er det neste spørsmålet: hva er i så fall riktig fokus nå? Er fokus å få hjulene i gang eller få gjelden ned? Vi gjør det stikk motsatte av hva en burde gjøre. Vi prøver å få gjelden ned når økonomien i utgangspunktet har så mye ledig kapasitet. Det verste du kan gjøre nå er å kutte offentlige utgiftene, sier professoren. Mange hevder at det vil ta flere år før vi er ute av krisen, men er ikke det vanskelig å si noe om dette før vi er vet hvor vi er? I en U, V eller W? Vi vet hvor vi er, og dette veldig interessant. Hvis du går tilbake til noe Paul Krugman skrev sommeren 2008, så kan du se. Han sa følgende: Dette er ikke en V-kurve. Det er en L. Han hadde rett hele tiden. Det er en L med en litt skjelvende hånd, sier Norman. «But if the experience of the last 20 years is any guide, the prospect for the economy isn t V-shaped, it s L-ish; rather than springing back, we ll have a prolonged period of flat or at best slowly improving performance» (Krugman i juli 2008). Du kan ikke vite når verden begynner å gå opp igjen før du vet hva som skal drive det opp. Det som må til er realinvesteringer i den vestlige verden, og de kommer ikke før det er klart for mange hva de nye satsningsområdene for vestlige land kommer til å bli. Vet du det? Alle snakker om kunnskapsøkonomien, men vi ser ikke særlige tegn til at folk forstår betydningen av å sysselsette masse folk med høy utdannelse. Det kommer til å ta tid. Vi er midt i tilspasningen til det største tilbudssidesjokket siden romerrikets fall. Det er ikke noe rart om den tilspasning tar år. De ville vært veldig rart om det skulle vært gjort på et år eller to, avslutter Norman. Nobelprisvinner i økonomi og nyutnevnt æresdoktor ved NHH, Finn E. Kydland, holdt forelesning på høyskolen under jubileumsuken. 24 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 25

14 Krisen i Europa Skattebetalere tenker at «jeg liker ikke disse store Ett alternativ, som kan bli europeiske ideene. De koster meg kanskje veldig mye aktuelt ganske snart, er at penger og jeg får svært lite tilbake». Gernot Doppelhofer Hellas går konkurs. Gernot Doppelhofer Den økonomiske politikken må være forutsigbar og myndighetene må ha troverdighet. Noe annet kan føre til større økonomisk uro, sier Finn E. Kydland. Aktuell nobelprisartikkel Statslederne i EU må føre en politikk som er konsistent, og den må være gjennomsiktig. Samfunn og næringsliv må skjønne hva politikerne har tenkt å gjøre i framtiden, og de må gjøre det de har sagt. Uansett hva Europa skal finne på nå, så må det gjøres troverdig. Tidskonsistent og transparent politikk henger sammen, sier Kydland. Usikkerhet omkring hva myndighetene kommer til å gjøre, er svært uheldig. Nobelprisvinneren fra 2004, Finn E. Kydland, ble i høst utnevnt æresdoktor ved NHH. Kydland og Edward Prescott hadde begge forskningsopphold ved NHH på midten av syttitallet, og det var arbeidet ved NHH som dannet grunnlaget for den første av to nobelprisartikler, «Rules rather than Discretion: The Inconsistencyof Optimal Plans» (1977). Forskerne argumenterer mot den delen av den økonomiske politikken på tallet som mente at en fleksibel og slagkraftig politikk var bedre enn om man skulle binde seg til politiske regler som var gitt på forhånd. Nødvendighetene av konsistent politikk går sammen med transparent politikk, det at folk skjønner hva staten har tenkt å gjøre i framtiden. Usikkerhetengjør det svært vanskelig for de som tar beslutninger som skal føre til vekst i økonomien, spesielt bygging av ny produksjonskapasitet. Hva mener du EU bør gjøre? De står i en vanskelig situasjon, fordi de ikke har gjort det klart til nå hva de har tenkt å gjøre. Så du kan si at omtrent uansett hva de skulle finne på, hvis de kunne gjøre noe rimelig troverdig, så vil det hjelpe. De kan beskytte bankene, mener Kydland, akkurat slik som Irland gjorde, men i relativt mindre omfang. Ellers blir det like dumt som det var for Irland. Han synes at det er beklagelig at amerikanske myndigheter i sin tid bestemte seg for å beskytte investeringsbanker i den grad de gjorde. Bankene burde fått lov til å gå nedenom og hjem hvis de hadde gjort noe dumt. Selv om det ville blitt dramatisk? Det ville skapt mer drama i det korte løp, men det ville vært bedre på lang sikt. Det hadde bidratt til å gi de rette insentivene for å ta gode beslutninger, sier Kydland. De langsiktige problemen Det er akkurat dette vi ser nå i Europa, sier Gernot Doppelhofer, førsteamanuensis ved NHH. Europa må løse de strukturelle, langsiktige problemene, poengterer forskeren. De 17 medlemslandene i eurosonen må få på plass et effektivt fritt arbeidsmarked, fleksible produktmarkeder og ikke minst; en finanspolitikk som utlikner konjunkturene mellom landene. Sonen trenger en økonomisk politikk som fungerer for land med svært forskjellige svingninger i den økonomiske aktiviteten. Det siste har vi absolutt ikke på plass i Europa. En annen utfordring når Europa skal legge langsiktige planer, er de politiske strukturene. Det finnes ingen United States of Europa eller en skikkelig valgt regjering, mener han. Vi har europakommisjonen, som ikke har demokratisk legitimitet. I dårlige tider, når vi trenger store løsninger, er det veldig vanskelig å implementere dem, mener han. Skattebetalere tenker at «jeg liker ikke disse store europeiske ideene. De koster meg kanskje veldig mye penger og jeg får svært lite tilbake». Nasjonale politikere gir liten forklaring på hvorfor dette er nødvendig. Statsledere i eurosonen håper det skal gå bra til 2013, og at krisen holder seg til Hellas. Jeg tror game plan er å vente på at innstrammingene i nasjonale budsjetter fører til at finansmarkeder roer seg ned, til den nyskapte European Financial Stability Facility (EFSF) kan ta over og stabilisere kriserammede land og banker. Doppelhofer leder makroøkonomiske forskningen innenfor programmet Krise, omstilling og vekst, i regi av professor Victor D. Norman. Risikoen er at du får en fully fledged crisis, en fullt utviklet krise i Europa. Det er farlig, sier Doppelhofer. Trykket på pauseknappen Angela Merkel har trykket på pauseknappen og håper at problemene kan vente. Men det er ikke slik finansmarkedet fungerer. Vi har turbulens nå, og må gjøre noe. Doppelhofer og Kasper Kragh-Sørensen jobber for tiden med analyser av to store datasett, ett som går over de siste 200 år og ett fra På bakgrunn av dette. og arbeidet som Kragh-Sørensen gjorde i sin masteroppgave ved NHH, mener Doppelhofer at det er rimelig sannsynlig at situasjonen utvikler seg til det verre. De ser at hurtigvoksende gjeld er uten «fartsgrense» eller «trygt» nivå. Med svært lav vekst er gjelden vrien å håndtere. Underskuddet i eurosonen øker, og gjelden er enorm. Det vil føre til en gjeldskrise og så en bankkrise. Kriselånet fra EU og Det internasjonale pengefondet var på 110 milliarder euro, som utbetales i porsjoner parallelt med at Hellas gjennomfører sparetiltak og skattereformer. Med harde kutt i velferd og offentlige utgifter. I oktober går Hellas tom for penger. Da er det ikke midler til å betale offentlige lønninger. Det finnes flere mulige scenarier. Ett alternativ, som kan bli aktuelt ganske snart, er at Hellas går konkurs. Det kan skje ganske enkelt. Når den europeiske sentralbank slutter å gi gresk gjeld sikkerhet, er det ingen måte å refundere eller gå til sentralbanken og få en type likviditetsstøtte som holder Hellas gående. Katastrofe for grekerne En mulig løsning som kan redde Hellas er å fremskynde det europeiske Stabilitetsfondet som er planlagt fra Fondet skal være en varig løsning med utvidete fullmakter. Men motstanden mot fondet har vært stor i Europa. særlig i Tyskland. Kanskje fordi fondet trenger opptil 2000 milliarder euro for at eurobanken skal kunne styre og stabilisere valutapolitikken i de 17 landene i eurosonen. Det er ganske dramatisk hvis Hellas går nedenom og hjem. Hele banksystemet i Hellas blir radert ut. Kapitalbasen blir ødelagt. Så det er selvfølgelig en katastrofe for grekerne. Alle disse sparepakkene er opplagt svært kostbare, men alternativet for folk i Hellas er enda mye verre. Det kan bli som Asia-krisen, der noen land blir rammet ekstremt hardt. I en slik situasjon kan en få depresjonsliknende resesjon, mener forskeren.. Det er ikke usannsynlig at Hellas går ut av eurosonen. Finansmarkedet ser på de andre europeiske bankene og ratingbyråene, som gjør kredittvurderinger, vet at de er svært eksponert for gjelden. Så kommer flere av de store europeiske bankene opp i problemer, og da trenger vi en bankpakke for å redde dem. En annen utfordring, mener Doppelhofer, er smitteeffekten til Portugal, Irland, Italia og Spania. Spania har en enorm høy arbeidsledighet. Den offentlige gjelden er ikke (ennå) så høy, men myndighetene prøver å stramme inn økonomien og signalisere til markedet at de prøver å få kontroll. England gjør akkurat det samme. Også her er det svak konjunktur og høy arbeidsledighet. De strammer inn for å signalisere at de er i bedre form enn andre. England gjør det ganske aggressivt. Hvis du ser på offentlig budsjett i fjor, og for neste år, så ser du at det blir det massiv innstramming. Er du enig med Kydland om at det var fryktelig dumt å redde bankene? Jeg vil si at det var en enda dummere beslutning ikke å overvåke disse bankene før. Det var ingen regulering eller overvåkning. Det samme skjedde Førsteamanuensis Gernot Doppelhofer. på Island. Hele banksystemet var som et stort hedgefond. De kunne gjøre hva de ville, ta så stor risiko som de ønsket. En gang krisen har brutt ut, har skattebetalere få andre alternativer enn å redde bankene. I prinsippet kan skattebetalerne bli kompensert med høyere eigendomsandel (equity shares) fra bankene som ble støttet av staten. FORSKERBLOGGEN blogg.nhh.no/kriseprogrammet er en gruppeblogg for forskningsprogrammet Krise, omstilling og vekst ved NHH. I forskningsprosjektet stiller forskerne spørsmål ved, søker svar på og skaper kunnskap om krise, omstilling og vekst og hvordan det vil prege norsk og internasjonal økonomi i årene fremover. I tillegg til å forske, skal de bruke tid på å formidle spørsmål og innsikt underveis i prosessen. Derfor har forskerne laget denne bloggen. Bloggen er deres kanal til næringsliv, myndigheter, studenter og andre som er interessert i å følge prosjektene våre. 26 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 27

15 AFF OPPDAGELSESREISE Et mentoringprogram Utvikler lederskap som gir resultater Ønsker du en håndplukket mentor for å utvikle deg som leder? Som deltaker på programmet får du din personlige samtalepartner i ett år. Det å ha en nøytral ekstern samtalepartner, som er håndplukket for deg, er en unik mulighet. Du får støtte til å komme videre i din egen karriere og til å utvikle deg i din lederrolle. Det er løpende opptak basert på individuelle samtaler mellom søker og programansvarlig. Les mer om programmet på 28 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 29

16 Rektors fotobok fra jubileet rektors fotobok Jubileumsuken ved NHH er over. Rektor Jan I. Haaland tar deg med på en tur gjennom dager med faglig innhold, æresdoktorer, antikapitalistisk kunst og fest i Håkonshallen. Fotograf Helge Skodvin fulgte rektor. Dette var stas på vegne av institusjonen, og det var veldig hyggelig å ta imot kong Harald. Som jeg sa i talen på Festmøtet i Aulaen, så har kongehuset vært representert ved de viktige begivenhetene ved NHH. Ved åpningen for 75 år siden, og da NHH flyttet ut i Sandviken i Da var både kong Olav og kronprins Harald til stede. Så vi setter svært stor pris på at Hans Majestet kom tilbake til en så stor merkedag som dette. Foto: Sigrid Folkestad Vi hadde en hel dag med æresdoktorsymposium med svært mange faglige bidrag og en forskningsdebatt i aulaen, ledet av professor Victor D. Norman. Her er Hans Majestet Kong Harald med de ti æresdoktorene. Det er et historisk bilde fra NHH på mange vis. Vi har aldri kreert så mange æresdoktorer samtidig. Det var 15 år siden sist, så det var naturlig at vi denne gang satset på et så bredt faglig spekter. De ti fagpersonene dekker sentrale fagområder og gir et godt bilde av det internasjonale nettverket vi har. Æresdoktorene synliggjør faglige kontakter, viser internasjonal orientering og bidrar til det faglige arbeidet ved høyskolen. For 75 år siden ble 60 studenter fra hele landet tatt opp ved NHH. De siste årene har vi immatrikulert mellom 430 og 450 bachelorstudenter hvert år. Det er vanskelig å komme inn ved NHH, men vi er allikevel ikke en liten, smal eliteskole. I dag har vi cirka 1400 på bachelorstudiet og om lag 1500 masterstudenter. I løpet av de første 75 årene har vi utdannet mer enn siviløkonomer, i tillegg til mange kandidater fra høyere revisorstudiet og andre videregående studier, og antall tildelte doktorgrader nærmer seg 300. I forgrunnen NHH-forsker Jon Iden med sønnen Jørgen. Æresdoktorer Richard P. Bagozzi Dwight F. Benton Professor of Behavioral Science in Management, Stephen M. Ross School of Business, Professor of Social and Administrative Sciences, College of Pharmacy, University of Michigan. PhD, Northwestern University Richard P. Bagozzi har omfattande forskingsproduksjon med breitt nedslagsfelt innan det økonomiskadministrative fagområdet. Han har publisert ei rekkje viktige bidrag innan marknadsføring, samfunnsvitskapleg metode og psykologi. Bagozzi er oppteken av grunnleggjande spørsmål knytt til forståing menneskeleg psykologi, særleg kjensler, korleis vi tek avgjerder, økonomi og leiing frå biologiske perspektiv, sosial identitet og åtferd. Forskingsbidraga hans er m.a. anvendt på forbrukarar, seljarar, leiarar, pasientar, legar og organisasjonar. Når det gjeld forskingsmetode har han primært vært opptatt av bruk av multivariat dataanalyse i relasjon til måling, omgrepsvaliditet og teori- og hypotesetesting. Professor Bagozzi har hatt nære band til fagmiljøet ved Institutt for strategi og leiing i ei årrekkje, har vitja høgskulen fleire gonger og publisert saman med NHH-kollegaer. Richard Blundell David Ricardo Professor of Political Economy, University College London. Research Director, Institute for Fiscal Studies Richard Blundell har eit arbeidsområde som blant anna famnar arbeidsmarknads- og utdanningsøkonomi, skatteforsking, forbrukaråtferd og økonometri meir generelt. Forskingsbidraga hans har hatt ei sterk påverking på korleis andre forskarar tenker kring implementering og testing av økonomiske hypotesar. I tillegg til å ha publisert sentrale og prisløna arbeid, nyt også professor Blundell stor respekt i profesjonen ved at han er og har vore president for ei rekkje leiande organisasjonar og redaktør for sentrale tidsskrift innan profesjonen. Han var også en av leiarane for den såkalla Mirrlees Review of Tax Reform som vart lagt fram i Blundell har også hatt og har ei viktig rolle som institusjonsbyggar ved at han har vore sentral i oppbygginga av Department of Economics ved University College London til å bli eit av dei fremste miljøa internasjonalt. Blundell har vitja NHH fleire gonger og det har vore nær kontakt mellom forskarane frå NHH og UCL 30 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 31

17 Rektors fotobok fra jubileet Her er vi i Håkonshallen, der administrerende direktør Ole Hope og Bergens ordfører Gunnar Bakke tar imot gjestene sammen med meg. Dette er Zbigniew Turowski, direktør ved Warsaw University of Technology Business School i Polen. Han overrakte meg og NHH en plakett med takk for det lange og gode samarbeidet vi har hatt med hans institusjon helt fra vi var med å etablere denne tidlig på 1990-tallet. Konsernsjef Idar Kreutzer. Det er mange NHH-ere som er gode venner av NHH, og Idar har gjort mye over veldig lang tid. Som leder av vår næringslivskomité har han vært svært engasjert og bidratt til utvikling av satsingsprogrammet NHH 2021 og til styrking av våre relasjoner til næringslivet generelt. Så Idar er en støttespiller og en god venn av høyskolen. Finn E. Kydland har vært viktig for NHH og var en svært naturlig kandidat som ny æresdoktor ved NHH, fordi han er siviløkonom fra NHH og fordi han har lange relasjoner til oss, som professor II. Han og Edward C. Prescott hadde forskningsopphold ved NHH da de skrev den første artikkelen som førte til nobelprisen, og Kydland var her da prisen ble annonsert. Professor Rolf Jens Brunstad (til høyre). Her er sjefen for Statens pensjonsfond utland, Yngve Slyngtad, og professor emeritus Einar Hope. Jeg synes det var veldig hyggelig at Slyngstad og flere andre NHHkandidater deltok på festmiddagen i Håkonshallen. Jeg fikk dessverre ikke snakket med alle våre gjester den kvelden, men jeg så praten gikk svært godt rundt bordene. Æresdoktorer B. Espen Eckbo Tuck Centennial Chair Professor of Finance, and Founding Director, Lindenauer Center for Corporate Governance, Tuck School of Business, Dartmouth College (USA). Adjunct Professor, NHH. PhD, University of Rochester B. Espen Eckbo forskar innan føretaksfinansiering og kapitalmarknader med særleg vekt på investeringsbankverksemd, selskapsstyring, fusjonar og oppkjøp, og porteføljeforvaltning og prestasjonsmåling. Arbeida hans har vore publisert i ei rekkje leiande finanstidsskrift. Eckbo har utført ei rekkje forskings- og rådgjevingsoppdrag for norske styresmakter. Mellom anna har han bidrege til å utforma styringsprinsipp og strategi for Statens pensjonsfond utland («Oljefondet») og vore rådgjevar for Noregs forskingsråd. Han er professor II ved Institutt for føretaksøkonomi ved NHH, og er høgt skatta for framifrå bidrag til både kursutvikling, undervisning og rettleiing ved doktorgradsprogrammet og vidareutdanningsprogramma i finans. William W. Hogan Raymond Plank Professor of Global Energy Policy, John F. Kennedy School of Government, Research Director of the Harvard Electricity Policy Group (HEPG), Harvard University. PhD, University of California, Los Angeles William W. Hogan si forsking på konkurranseorienterte elektrisitetsmarknader er pionerarbeid som har spela ei grunnleggjande rolle for utforming og betring av slike marknader. Blant dei noverande forskingsinteressene hans er spørsmål kring restrukturering av energiindustrien, nettverksprising og tilgangsspørsmål, marknadsutforming og energipolitikk i ulike land, inkludert problemstillingar innan miljøøkonomi og politikk. Hogan har vore energipolitisk rådgjevar for den amerikanske regjeringa i ei årrekkje: han har og hjelpt ei rekkje andre land i spørsmål om energipolitikk, restrukturering og reform av energimarknader. Harvard-professoren har hatt tett kontakt med forskingsmiljøa i dei skandinaviske landa, og forskinga hans har hatt avgjerande innverknad for reformene i den norske og den nordiske kraftmarknaden. 32 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 33

18 Rektors fotobok fra jubileet Æresdoktorer Finn E. Kydland Jeff Henley Professor of Economics, University of California, Santa Barbara. The Richard P. Simmons Distinguished Professorship; University Professor of Economics, Tepper School of Business, Carnegie Mellon University. Adjunct Professor, NHH. Nobel Laureate PhD, Carnegie Mellon University 1973 «capitalism?». Gatekunstprosjektet ved NHH der flere internasjonalt profilerte gatekunstnere fikk uttrykke seg på veggene. Jeg synes dette har vært spennende, og det er moro at det har blitt så bra. Det var nye tanker å sette i gang denne type kunstprosjekt. Mange institusjoner ønsker å knytte kunstprosjekter til slike store anledninger, men at vi endte opp med gatekunst, det var utradisjonelt, for å si det mildt, og det har gjort vårt kunstprosjekt til noe helt spesielt. Det åpner opp NHH på en ny måte. Nå går det sin gang på mange internasjonale nettsteder, med film og omtale av prosjektet. Debatten om gatekunst og kapitalisme var interessant. Kanskje noen fordommer og stereotypier ble rokket ved? Mens NHHprofessorene Schjelderup og Tungodden i panelet viste stor forståelse og interesse for denne kunsten, ble det samtidig fra flere påpekt at gatekunsten kanskje ikke var så progressiv og provoserende som en kunne tenke seg. Jeg tror begge sider fikk en opplevelse av at forskerne og kunstnerne er nærmere enn vi tror. Jeg synes spørsmålet fra Bertil Tungodden om hva som skjer når gatekunsten blir bestilt, var interessant. Det må da gjøre noe med kunsten når gatekunstnerne ikke erobrer veggene, men får dem stilt til disposisjon. Ann Langley Foto: Sigrid Folkestad Her er fire flotte forskere. Victor D. Norman og Thore Johnsen ble tildelt formidlingspriser. Vi ønsket å benytte 75-årsjubileet til å innstifte en ny pris for fremragende formidling ved NHH, og da synes ledelsen at det var på sin plass å dele ut to priser, for å få en pangstart. De to prisvinnerne har spilt en vesentlig rolle over lang tid. De representerer forskjellige områder og har ulike måter å formidle på. Victors formidling dekker et bredt felt og er ofte rettet mot allmennheten, mens Thore er svært aktiv på finansområdet. De er begge viktige ambassadører for NHH. Postdoktor Ingvild Almås (33) ble tildelt Ingvar Wedervangs pris til en yngre forsker. Å ha unge forskere som Ingvild, som har slått til på kort tid med viktige publikasjoner og høy aktivitet, er fantastisk. Hun er i kontakt med miljøer som er langt framme i forskningsverdenen og får presentert sin forskning ute i verden. Det er viktig for henne og NHH. Kurt Jörnsten, professor i operasjonsanalyse, fikk NHHs ærespris for fremragende forskning. Kurt har spilt en meget sentral rolle i bedriftsøkonomiske fag fra midten av åttitallet, gjennom egen forskning og veiledning av mange doktorander, så å kunne hedre ham med prisen, var en stor glede. Jörnsten har publisert mer enn 120 artikler i internasjonale tidsskrift og bøker av høy kvalitet, veiledet 22 doktorgradskandidater og hatt mer enn 50 medforfattere. Professor, Department of Management, the Canada Research Chair in Strategic Management in Pluralistic Settings, HEC Montréal. Adjunct Professor, NHH. PhD, HEC Montréal Finn E. Kydland sine forskingsinteresser omfattar m.a. dynamisk makroøkonomi og konjunkturteori, internasjonal økonomi, arbeidsmarknadsøkonomi og offentleg økonomi. I 2004 fekk han og professorkollega Edward C. Prescott Nobelprisen i økonomi for «deira bidrag til dynamisk makroøkonomisk teori: den økonomiske politikkens tidskonsistens og konjunkturens årsaker». Arbeidet deira på desse områda har fått stor innverknad, ikkje berre på makroøkonomisk analyse, men også for praktisk penge- og finanspolitikk i ei rekkje land, «heitte det i grunngjevinga. Finn Kydland er siviløkonom frå NHH i 1968 og var forskingsassistent ved høgskulen eitt par år før han reiste vidare til USA og tok doktorgraden. Midt på 1970-talet returnerte han til ei førsteamanuensisstilling ved NHH, og i denne perioden utførte han og gjesteprofessor Prescott grunnleggande delar av arbeidet som gav dei Nobelprisen. Kydland har vore professor II ved NHH sidan Ann Langley forskar primært innan området strategiske endringsprosessar. Ho er særleg oppteken av grunnleggjande spørsmål knytt til forståing av korleis det vert fatta avgjerder i «pluralistiske» organisasjonar med mange målsettingar, diffuse maktrelasjonar og kunnskapsbaserte arbeidsprosessar. Forskinga hennar har gjeve viktige bidrag til forståinga av strategiske leiingsprosessar i slike organisasjonar. Sidan 2002 har Langley hatt nære band til fagmiljøet ved Institutt for strategi og leiing særleg strategigruppa og har forfatta artiklar og redigert bøker i samarbeid med NHH-kollegaer. Ho bidreg også både som rettleiar, opponent i doktorgradskomitear og som kursansvarleg på doktorgradskurs. 34 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 35

19 Rektors fotobok fra jubileet NHH har fått to nye kvinnelige professorer i løpet av jubileumsåret. Karen Modesta Olsen (til venstre) og Inger Stensaker, begge ved Institutt for strategi og ledelse, fikk professortittelen på forsommeren, og nå har vi 13 kvinnelige professorer. Det går i riktig retning når vi får så mange kvinner på toppnivå. Både Inger og Karen er forskere som bidrar veldig mye. Dette er fredag i jubileumsuken, og vi hadde styremøte. Jeg er glad for at så mange av styremedlemmene også hadde anledning til å delta på jubileumsmarkeringene i løpet av uken. Men styremøtet var hardt arbeid. Her var ingen høy sjampanjefaktor selv om det var midt i jubileet. Jan I. Haaland, Gunnar E. Christensen, prorektor og personlig varamedlem for rektor. Marit Warncke (møtte som vara for Børge Brende), Kirsti Koch Christensen, Finn Junge-Jensen, Marit Reutz, Lars Jacob Tynes Pedersen, Inger Stensaker, Trond Bjørnenak, Nina Gry Stein, samt studentene Gudbrand J. Qvale og Maren Solhjem. Foto: NHH Foto: NHH Åpningen av Senter for Konkurransepolitikk i Bergen skjedde også i jubileumsuken. Dette er et felles prosjekt mellom NHH og UiB, i stor grad knyttet til at Konkurransetilsynet ligger i Bergen - og i god dialog med tilsynet. Dessverre pågikk åpningen mens vi hadde styremøtet, så jeg fikk ikke være med, men jeg er svært glad for at senteret er i gang, og det med gode folk fra NHH. Ved etableringen av senteret har vi vært opptatt av at det skal styrke fagmiljøene både her og ved UiB. Fra venstre: Professorene Lars Sørgard (NHH), Mette Bjørndal (NHH), Tommy S. Gabrielsen (UiB) og Tore Lunde, UiB. Fagkonferansen i bedriftsøkonomiske emner, FIBE, sammen med Samfunnsøkonomenes Forskermøtet ga en storartet start på jubileumsåret. Samlet sett utgjorde årets FIBE og Forskermøtet for økonomer 2011 trolig den største samlingen av fagøkonomer fra norske universiteter og høyskoler noensinne. Arrangementene fikk et flott jubileumspreg. Æresdoktorer Jean-Paul Larçon Professor, Senior Associate Dean for International Development, HEC Paris. Doctorate, Université de Paris IX-Dauphine Jean-Paul Larçon er professor i strategi med ein omfattande forskingsproduksjon knytt til internasjonal føretaksstrategi. I dei seinare åra har han særleg vore oppteken av strategi- og forretningsutvikling i voksande marknader, særleg Brasil, Russland, India og Kina. Som Senior Associate Dean ved HEC har han bidrege til oppretting av ei rekkje utdanningsprogram i Aust-Europa, Midtausten, Nord-Afrika, Sentral-Asia og Kina. Larçon var rektor ved HEC Paris i perioden 1982 til 1989, og i 1988 var han blant initiativtakarane til CEMS saman med rektorkollegaene ved ESADE, Bocconi og Universitetet i Köln. Han spela også ei sentral rolle då NHH vart CEMS-medlem i Sidan har han vore gjesteprofessor ved NHH og bidrege substansielt til eit tett og godt samarbeid mellom NHH og HEC Paris, noko som både har vore med å styrka internasjonaliseringsarbeidet ved NHH og høgskulen sin posisjon internasjonalt. William F. Messier Jr. Kenneth and Tracy Knauss Endowed Chair in Accounting, Department of Accounting, University of Nevada, Las Vegas. PWC Professor II, Department of Accounting, Auditing and Law, NHH. DBA, Indiana University William F. Messier jr. sin forskingsproduksjon er omfattande og har vore banebrytande på ei rekke område innan rekneskap og revisjon, blant anna når det gjeld modellar for revisors vurderingar, ekspertsystem og avgjerdsstøttessystem, avgjerdsstøttehjelpemiddel i revisjon, «recency»-effektar i revisorvurderingar, samt kvalitetskontrollprosessen og oppdragskvalitetskontroll. Han har publisert artiklar i dei leiande internasjonale forskingstidsskrifta gjennom ein 30-årsperiode og hatt svært stor innverknad på forskinga på feltet. Professor Messier har hatt mykje å seia for kvaliteten til NHH sitt masterprogram innan rekneskap og revisjon og har gjeve viktige bidrag til doktorgradsprogrammet. Han har dessutan spelt ei avgjerande rolle i etableringa av revisjon som eit forskingsområde ved NHH og i den akademiske utviklinga av fagstaben ved høgskulen. 36 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 37

20 Rektors fotobok fra jubileet Satsingsprogrammet NHH 2021 er noe som fortsetter også når jubileumsåret er over. Vi ble ganske tidlig klar over, sammen med NHHs næringslivskomité, at vi ville bruke jubileet til å sette i gang nye, spennende satsinger. Jubileet skulle være et springbrett for nye satsinger, og for ambisiøse fremtidsmål for NHH for de neste 10 årene. Og selv om vi bare er i startfasen, er viktige deler av satsingen godt i gang. At Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) ble plukket ut av Forskningsrådet til å bli et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), var veldig viktig. Programmet Krise, omstilling og vekst, som allerede er godt i gang, viser at NHH er aktiv på et område som etter hvert bare blir mer og mer sentralt. Og FOCUS fremtidsrettete bedriftsløsninger har gjennomført et spennende forprosjekt. Så mye er initiert, men det gjenstår også mye systematisk arbeid og flere satsingsområder for å nærme oss målene om å bli blant de beste i Europa. Hele 500 ungdommer deltok på NHHs Skoledag. Her er det forskerne Siv Skard og Trond Døskeland som foreleser. Senior Vice President Ove Fredheim fra Telenor, rektor Jan I. Haaland, avdelingsdirektør Eirik Normann fra Forskningsrådet og professor Per Egil Pedersen, leder for CSI. Foto: Eivind Senneset Åpent Hus i jubileumsuken. Professor Øystein Thøgersen foreleser. Foto: Eivind Senneset Historien om NHHs første 75 år blir stående for framtiden. Jubileumsboken presenterer vår historie, og det er en svært viktig del av jubileet. Vi har dokumentert fortiden, både på norsk og engelsk. Jeg synes det har blitt en flott bok; det har vært et stort prosjekt og en god jobb som har vært gjort. Frikar i Håkonshallen onsdag 5. oktober. Danserne underholdt gjestene som deltok på PIM Conference, et prestisjearrangement som NHH var ansvarlig for i år. PIM (Partnership in International Management) er et internasjonalt nettverk av handelshøyskoler, etablert i 1973 av HEC School of Management, New York University og London Business School. I oktober møttes forskere og administrativt ansatte fra 58 ledende handelshøyskoler. Foto: Helge Skodvin Æresdoktorer Patrick Rey Professor of Economics, Université Toulouse I Capitole, member of Institut d'économie Industrielle (IDEI) and Toulouse School of Economics. PhD, Université Toulouse I Patrick Rey har bakgrunn frå både ingeniørfag, statistikk og økonomi og har ein brei forskingsproduksjon innan fagfeltet næringsøkonomi. Arbeidsfelta hans omfattar m.a. kontraktteori, informasjonsøkonomi, økonomisk organisasjonsteori, konkurransepolitikk, regulering og føretaksfinansiering. Professor Rey har bidrege aktivt i høve politikkutforming, og då særleg innan konkurransepolitikk. Då EU-kommisjonen endra reglane for vertikale restriksjonar i 1999 var omlegginga i stor grad basert på eit arbeid av Rey, og han har vore med i prosessen kring endringar i EU-reglane for misbruk av dominerande marknadsposisjonar. Rey har eitt breitt nettverk og er svært aktiv innanfor sitt fagfelt, blant anna som arrangør av konferansar og seminar, og var blant initiativtakarane til Association for Competition Economics (ACE) i Han har vitja NHH ei rekke gonger i ulike samanhengar. Katherine Schipper Thomas F Keller Professor, Fuqua School of Business, Duke University. PhD, University of Chicago Katherine Schipper er primært kjent for si empiriske forsking innan finansregnskap, og særleg på rolla informasjon speler i finansmarknader. Ho har blant anna arbeidd med å utvikla kriterium og metodar for å måla kvaliteten og relevansen til rekneskapsinformasjon. Frå 2001 til 2005 var Schipper medlem av Financial Accounting Standards Board, som utformar regnskapsstandardar i USA. Her fekk ho demonstrert evne til å gje rekneskapsforsking innverknad i praksis. Professor Schipper er kjent som ein framifrå undervisar. Ho har vore rettleiar for ei lang rekkje doktorandar og har halde doktorgradskurs i ei rekkje land over heile verda. Ho har også vitja NHH fleire gongar. 38 N H H B u l l e t i n n r n r N H H B u l l e t i n 39

U T G I T T A V N H H, A F F O G S N F N r. 0 3-2 0 1 1. Spådommene om Europa. Jakten på kartellene 4 Nytt AFF-program 19

U T G I T T A V N H H, A F F O G S N F N r. 0 3-2 0 1 1. Spådommene om Europa. Jakten på kartellene 4 Nytt AFF-program 19 NHH Bulletin U T G I T T A V N H H, A F F O G S N F N r. 0 3-2 0 1 1 Spådommene om Europa Jakten på kartellene 4 Nytt AFF-program 19 Nr.3 2011 NHH Bulletin Leder Innhold 4 Jakten på karteller Når et selskap

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

God og riktig konkurranse: Reglene må følges! Christine Meyer Konkurransedirektør. Anleggsdagene. Gardemoen 24. januar 2012

God og riktig konkurranse: Reglene må følges! Christine Meyer Konkurransedirektør. Anleggsdagene. Gardemoen 24. januar 2012 God og riktig konkurranse: Reglene må følges! Christine Meyer Konkurransedirektør Anleggsdagene Gardemoen 24. januar 2012 Agenda Hva koster konkurransekriminalitet? Hva sier reglene? Hva kan bedriftene

Detaljer

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag Rektorprogrammet Det kommer langt mer utfordrende dager enn første skoledag Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite leder utdanning er ofte hverdagen for en rektor. For noen kan hverdagen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør

Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør Oversikt Hvorfor Troen på konkurranse Respekt for spillereglene Fare for å bli oppdaget Hvordan

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/1094 STAB-JD MAAA 601.2 Dato: 23.02.2009 Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Ledelse av prosesser. Lederskap as. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Ledelse av prosesser. Lederskap as. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium. Et samarbeidsprosjekt mellom: Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Et samarbeidsprosjekt mellom: Lederskap as Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling UTVIKLING TRENING - STUDIUM

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer for bekjempelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

HVORDAN BEKJEMPE PRISKARTELLER? F

HVORDAN BEKJEMPE PRISKARTELLER? F 32 FAGARTIKLER MAGMA 0813 HVORDAN BEKJEMPE PRISKARTELLER? F SISSEL JENSEN er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2002).

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon igo et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon Mål og utbytte Målgruppe Målet med utviklingsprogrammet igo er å gi ledere best mulige forutsetninger for å utvikle seg selv, medarbeiderne,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo 26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo LIVET SOM LEDER Lederundersøkelsen 3.0 TEMA 1. Kort om boken 2. 3 myter og et par sannheter om norske ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet i 2011 var

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-50- Norway Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

S a r a A a r s e t h Født: 1969 92 09 10 07 sara@psykologbistand.no www.psykologbistand.no Oscars gate 30, 0352 Oslo

S a r a A a r s e t h Født: 1969 92 09 10 07 sara@psykologbistand.no www.psykologbistand.no Oscars gate 30, 0352 Oslo S a r a A a r s e t h Født: 1969 92 09 10 07 sara@psykologbistand.no www.psykologbistand.no Oscars gate 30, 0352 Oslo Utdanning Videreutdanning i kognitiv Norsk forening for kognitiv endringsmetodikk/terapi

Detaljer