Kommuneplan Karmøy, samfunnsdel : Utredning om Ny Storstue for heile kommunen. Kulturhusplan DA for Karmøy kommune, februar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan Karmøy, samfunnsdel 2012 2023: Utredning om Ny Storstue for heile kommunen. Kulturhusplan DA for Karmøy kommune, februar 2014 - 1 -"

Transkript

1 Kommuneplan Karmøy, samfunnsdel : Utredning om Ny Storstue for heile kommunen Kulturhusplan DA for Karmøy kommune, februar

2 2

3 Innhold! 1.!BAKGRUNN!OG!GJENNOMFØRING!...!4! 1.1! Mandat(...(4! 1.2! Metode(og(gjennomføring(...(4! 2.!KULTUR!OG!IDENTITET!I!KARMØY!KOMMUNE!...!5! 2.1! Karmøy6identitet(...(5! 2.2! Karmøy(kommune(i(Norsk(kulturindeks(2013(...(6! 3.!KOMMUNALE!KULTURARENAER!OG!AKTØRER!I!DAG!...!7! 3.1.! Dagens(kulturhus(...(7! 3.2! Strakstiltak(for(scenene(i(Karmøy(kino(og(Karmøy(kulturhus(...(7! 3.3! Kulturskolen,(kulturhusene(og(kulturlivet(...(8! 4.!BEHOVSOPPGAVE!FOR!EN! STORSTUE!...!9! 4.1! Behovet(for(en(hovedscene(for(kulturlivet(og(publikum(...(9! 4.2! Mangelen(på(en(scene(årsak(til(lav(arrangør6(og(( (((((((((((produksjonsaktivitet?(...(10! 4.3(((((Bred(enighet(om(primærbehovet:(En(moderne(fleksibel(( (((((((((((hovedscene(...(10! 4.4! (Kulturhus,(multiarenaer(og(sambruksløsninger(...(11! 5.!FORELØPIG!ROMPROGRAM!FOR!EN!NY!HOVEDSCENE!...!12! 5.1! Vestibyle(/(servering(m.m.(...(12! 5.2! Lydisolasjon(mellom(rom(og(bakgrunnsstøy(...(12! 5.3! Logistikk,(kapasitet(og(adkomst(backstage(...(12! 5.4! Hovedscene(/(konferanse(/(eventsal(...(13! 5.5! Bi6scene(&(blackbox(...(14! 5.6! Lagerplass(og(logistikk(...(14! 5.7! Romskjema(kultursaler(/(konferansearenaer(...(15! 6.! STRATEGIER!FOR!REALISERING!I!SAMARBEID!MELLOM!KOMMUNE!OG!!!!!!!!!!!!NÆRINGSLIV!...!16! 6.1! (Premisser(for(samarbeid(hovedscene(og(nytt(hotell(...(16! 6.2.(Kriterier(og(prosess(for(lokalisering(...(16! 6.3! Spillemidler(og(andre(eksterne(tilskudd(...(17! 6.4! Forutsetninger(for(lokal(mobilisering(og(sponsorarbeid(...(18! 7.!MULIG!FRAMDRIFT!FOR!AVKLARING!OG!REALISERING!...!20! 3

4 1. Bakgrunn og gjennomføring 1.1 Mandat Dette utredningsarbeidet bygger på gjeldene samfunnsdel av kommuneplanen og Planprogram: Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av formannskapet Mål: Karmøy kommune skal fremme og tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Kommunen skal ha fokus på å utvikle kunst- og kulturforståelsen i befolkningen Status og utfordringer Den generelle viljen til å bruke penger på kultur er økende også i Karmøy. Det er en utfordring å kanalisere denne viljen til lokal virksomhet. Kultur- og fritidstilbudet i Karmøy kommune har en desentralisert organisering. På denne måten kan innbyggerne delta i kulturaktiviteter over hele kommunen. Det finnes ingen lokaler med kapasitet til å arrangere større forestillinger og konserter. For lokale kulturarrangører, både offentlige og private, er dette et hinder for å gjennomføre arrangementer med et bredt publikumspotensial Utredningsbehov Utredninger etter behov for utarbeiding av Strategisk kulturplan, herunder å vurdere hva som bør inkluderes i en storstue for Karmøy kommune. Dette var også en prioritert oppgave i gjeldene kommuneplan, men arbeidet har ikke kommet i gang. Åkrehamn utviklingsforum har som en del av prosjekt Byutvikling Åkrehamn gjort en forstudie for mulig utbygging av Karmøy kulturhus. De tok initiativ over for kommunen om et bredere arbeid med å kartlegge behovet for kulturarenaer i kommunen. På bakgrunn av dette engasjerte kommunen i juni 2013 Kulturhusplan DA, Rune Håndlykken, til å gjennomføre en slik utredning. Det er gitt følgende føringer for utredningsarbeidet: Særlig skal utredes behov og eventuelt grovt konsept for en hovedarena for scenekunst og musikk for hele kommunen. Dette skal også sees i sammenheng med kulturarenaene i de andre kommunene i regionen. Grendehus og foreningsbygg trekkes ikke inn i arbeidet. Videre: gjennomføre utredningen med stor vekt på å sikre en mest mulig samlende prosess med sikte på omforente og helhetlige løsninger utarbeide forslag til hovedgrep for kulturarenaer i Karmøy utarbeide grovt konseptforslag for storstue på bakgrunn av materiale fra arbeidet alternative grep for investeringer i kulturbygg i samspill med næringslivet i kommunen 1.2 Metode og gjennomføring Utredningen tar utgangspunkt i tilgjengelig materiale som: 1. Kommuneplan, samfunnsdel , Karmøy kommune 2. Planprogram: Kommuneplanens samfunnsdel ( Formannskapet ). 3. Byutvikling Åkrehamn, rapport fra gruppearbeid (Åkrehamn Utviklingsforum, juni 2013). 4. Norsk kulturindeks 2012 og 2013, Resultater fra Karmøy kommune, (Telemarksforsking okt og okt. 2013). Kulturhusplan DA har høsten 2013 gjennomført intervjuer med representanter for kulturliv og interesseorganisasjoner for å kartlegge behov, ønsker og prioriteringer. Dette er en vanlig metode i kulturplanlegging for å få en bred forståelse av hvordan ulike miljøer i kommunen ser på et prosjekt storstue, hva behovet er og hvilke prioriteringer som bør gjøres. De viktigste funnene er oppsummert i et sammendrag fra de fortrolige enkeltintervjuene (Vedlegg 1). Utredningen har hatt fire møter i en referansegruppe bestående av folk fra de tre byutviklingsprosjektene i Skudeneshavn, Åkrehamn og Kopervik: Håkon Døsen, Siv A. Haugvaldstad, Jan Birger Medhaug, Sigmund Sørensen og Marit Melhus Wik. Fra administrasjonen har seniorarkitekt Jarle Stunes og avdelingsleder kultur John Arve Hveding hatt ansvar for utredningsoppdraget. Teksten har vært bearbeidet i en åpen prosess der referansegruppa har kommet med innspill, spørsmål og kommentarer under veis. Drammen Kulturhusplan DA Rune Håndlykken 4

5 2. Kultur og identitet i Karmøy kommune 2.1 Karmøy-identitet Dagens Karmøy kommune kan markere 50 år kommende nyttår. Ved kommunereformen fra ble sju kommuner slått sammen til en. ( Se Nesten alle intervjuobjektene trekker fram det at kommunen på mange områder fortsatt fungerer som fem kommuner, som den kanskje viktigste utfordringen for en positiv samfunnsog kulturutvikling i Karmøy. spørreundersøkelse, men alt tyder på at Karmøy som kommune bør kunne få positive effekter av større bevissthet om og innsats her. Karmøy trenger flere tilbud, prosjekt og aktiviteter som samler og rekrutterer fra hele kommunen. Vi vil anbefale at Karmøy kommune planlegger bevisste grep (prosjekt, arrangement, investeringer) for å skape en sterkere Karmøyidentitet: Kommunen bør vurdere å løfte styrka identitet opp på et overordna nivå i kommuneplanarbeidet. Kan en felles storstue / Karmøy scene være ett slikt samlende sted? En sterk markering av at Karmøy er 50 år ved årsskiftet ? Det synes også som om kulturlivet i overraskende stor grad fungerer etter gamle krets- og kommunegrenser. Kulturkontorets oversikt over lag og organisasjoner viser at mindre enn 10% av disse har hele Karmøy som deknings- og / eller rekrutteringsområde. En kikk på kommunens egen nettside bekrefter inntrykket: En av de sju overskriftene på en kort beskrivelse av Karmøy kommune er Sju tidligere kommuner. ( Se En sjekk på nettet finner ingen andre kommuner som ser den historiske kommunestrukturen før 1965 som viktig å ta med i en kort introduksjon av kommunen i 2014! Det er påpekt fra flere at det ligger lange historiske, kulturelle, næringsmessige og språklige skiller innenfor dagens Karmøy kommune. Dette mangfoldet gir både muligheter og utfordringer, men bør også vises respekt og forståelse. Lokalsamfunna må likevel evne å tilpasse seg dagens virkelighet når det gjelder kommunikasjoner og mobilitet i et moderne samfunn i rask vekst og endring. Som noen yngre uttalte: Nå handler det meste om rivaliseringen mellom Vea, Åkra, Kopervik og Torvastad, alle med sterk lokal identitet, men bygdestriden er helt uinteressant for de unge. Det skal sjølsagt ha aksept å være Kopervik-, Skudenes-, Vea eller Åkra - patriot. I denne rivaliseringa og konkurransen kan det også være en positiv dynamikk. Men om den lokale identiteten til "gamlekommunen" etter 50 år med Karmøy, fortsatt er helt dominerende og "Karmøy-identiteten" og helhetsforståelsen er veldig svak, er og blir det lite heldig. Dette burde sjølsagt vært studert mer grundig i en større 5

6 2.2 Karmøy kommune i Norsk kulturindeks 2013 Telemarkforsking kom fra 2011 med en årlig rapport om status for kulturlivet i alle kommuner og regioner i Norge. Indeksen blir lagt gjennom å bruke tilgjengelige tall gjennom KOSTRA, SSB og ulike offentlige registre og ordninger. Det vil helt sikkert være feil og manglende rapportering bak noen av tallene, men materialet er så omfattende at det likevel gir den beste faktabaserte statusen for deltakelse, kulturforbruk og kommunens nettoutgifter for kultursektoren. Karmøy kommune kommer i 2012 på 253.plass og i 2013 på en 330. plass av 429 kommuner i denne sammenligningen. Dersom man gjør om denne rangeringen til en score mellom en og ti, får Karmøy en totalscore på to som kulturkommune i Kommunale utgifter til kultur Netto driftsutgifter til ulike områder i 2012 Tysvær Sola Sandnes Haugesund Karmøy Barn og unge Folkebibliotek Kino Muséer Kunstformidling Idrett Idrettsanlegg Kulturskoler Kulturbygg Annet Netto driftsutgifter pr. innbygger til ulike områder i Kr pr. innbygger. Tall i tusen. Kommunen er over gjennomsnittet når det gjelder bibliotekbruk, omtrent middels når det gjelder utøvende kunstnere (flest musikere) og økonomisk satsning på museer. Satsningen på kulturskole ligger 9% over landsgjennomsnittet i lærertimer pr. barn i grunnskolealder. Den kulturelle skolesekken når bare halvparten så mange elever som landsgjennomsnittet. Karmøy skårer godt over middels på medlemskap i korps, kor og husflidslag, men undersøkelsen viser også at lagene synes å miste en det tilskudd fra mva. kompensasjon pga. manglende søknader om dette. Kinoen utmerker seg med mange forestillinger, lavt besøk pr. forestilling (20) og totalt (1,2 pr. innb./år ) og høye og økende netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet (164% over). Ellers skårer Karmøy meget lavt på mange delområder både når det gjelder aktivitet og økonomi, bl.a. med ingen forstillinger innen scenekunst (profesjonelt teater, danseforestillinger m.m.) både i 2011 og Også antall konserter ligger under halvparten av landsgjennomsnittet ut fra rapportering til Tono. Norsk kulturindeks bekrefter slik at Haugesund bidrar med det profesjonelle kulturtilbudet for innbyggerne i Karmøy på samme måte som Stavanger i stor grad gjør for sine nabokommuner. Mens Karmøy kommune i 2006 brukte ca. 5,5 % av netto driftsutgifter til kultur, er andelen redusert til 3,9% i Kulturindeksen viser også at Karmøy har gått fra å bruke 128% av gjennomsnittet for alle norske kommuner til kulturformål (dette inkl. idrett) i 2006 ned til 95% av gjennomsnittet i Nedgangen i andel netto driftsutgifter på 1,6% i perioden utgjør kutt i satsingen på kultur (inkl. idrett) på ca. 30 mill. årlig. De største kuttene har skjedd fra og med Dette synes særlig å ha redusert mulighetene for å initiere utviklingsprosjekter i samspill med kulturliv og eksterne aktører og bl.a. gått ut over utvikling av tilbudene i den kulturelle skolesekken der Karmøy ligger overraskende lavt antall tilbud. Etter en periode med harde tak for å få kontroll på kommuneøkonomien, synes det nå helt nødvendig å øke innsatsen på kulturområdet, innbyggertall og tre byer i kommunen tatt i betraktning. NORSK KULTURINDEKS 2013 telemarksforsking.no Telemarksforsking 45 6

7 3. Kommunale kulturarenaer og aktører i dag 3.1. Dagens kulturhus Karmøy har i dag fem kulturhus; Skudeneshavn, Kopervik, Torvastad, Norheim og Karmøy kulturhus i Åkrehamn. Alle disse holder til i gamle bygninger (totalt 9 bygninger) som er oppførte for helt andre formål. I tillegg har Karmøy kino i Kopervik den største salen (425 seter) og scenen, men denne blir nesten bare brukt til kino. Det er vedtatt en felles hovedprofil der alle husene skal ha fokus på barn og ungdom i tillegg til å være en arena for kulturlivet i kommunedelene. De fem kulturhusene, alle med kulturhusledere i full stilling, er en betydelig økonomisk satsning for kommunen. Samtidig er de veldig sårbare og helt avhengig av kompetanse, initiativ og evne til samspill og samarbeid omkring det enkelte kulturhuset. Det gir liten mening at alle fem kulturhusene skal ha musikkverksteder dersom bare ett eller to har forutsetninger for å utvikle et slikt musikkmiljø. Både sterkere spesialisering på hvert sted ut fra lokaler, kompetanse og samarbeidsparter og et mer felles fagmiljø for kulturformidling, bør utredes nærmere, men det faller utenfor dette oppdraget. De største scenene i dag er: 1. Karmøy kino, Kopervik, hovedsalen, fast amfi 425 sitteplasser. B- scene ca. 100 m2. 2. Karmøy kulturhus, Storsalen, teleskopamfi ca. 200 sitteplasser. Langt mindre scene. Ingen av disse salene har brukbar akustikk for annet enn forsterket lyd. Ut over dette blir idrettshaller med stor dugnadsinnsats brukt til noen festivaler. Kirkene og de mindre lokalene i kulturhus og organisasjonseide forsamlingshus brukes mye til øvinger og konserter bl.a. for de mange korene. Det gjøres nå mange steder i Norge undersøkelser av akustikk i øvingslokaler i regi av Norsk Musikkråd. Se og Det viser seg at mindre tiltak i gymsaler og andre lokaler som brukes til øvinger for korps og kor, ofte gir store utsalg: Bedre rekruttering, mer spilleglede, kvalitet og mindre risiko for hørselsskader. Karmøy kommune med sitt store frivillige musikkmiljø burde også i samarbeid med korps og kor satse på akustiske måling og forbedringer i øvingslokalene. 3.2 Strakstiltak for scenene i Karmøy kino og Karmøy kulturhus Kinosalen i Kopervik er prioritert for kino, har problematiske innlastingsforhold, meget liten kapasitet for artistgarderober og en scene/ kinoløsning som gjør veksling mellom kino og arrangementer tidkrevende. Salen har også relativt høy grunnleie (8000,- kr. for en dag) bl.a. fordi minst en hel kinodag går med for å avvikle et kulturarrangement og arrangøren må dekke kinoens tapte inntekter. Kulturhusplan vil sterkt anbefale at det gjøres noen strakstiltak her, slik at kulturlivet kan ha en noenlunde brukbar scene, et venterom som kan stimulere arrangører til oppsetninger og konserter, mens en ny hovedscene realiseres. De viktigste tiltakene kan løses med investeringer på 1 2 mill. kr.: Nytt rullelerret for kino som gjør at utstyr og kulisser kan stå på scenen mens det kjøres kino. Dvs. at kino kan kjøres kl etter en forestilling som slutter Opprusting av sceneriggen med trekk og tepper. En ny dør som gjør at det kan lånes ekstra plass backstage i en del av biblioteket ved forestillinger med mange artister. Storsalen i Karmøy kulturhus er blokkert for arrangementer tre dager i uka fordi den er kulturskolens undervisningsrom for dans. Dette reduserer kulturlivets og kulturhusets muligheter for prøver og arrangementer dramatisk. Kulturskolen har tatt initiativ til et tilbygg for å får en mindre blackbox for drama og dans og noen bedre lydisolerte øvingsrom. Dette vil kunne frigjøre storsalen i 7

8 Karmøy kulturhus for flere forestillinger, konserter og andre arrangementer noe som er et stort behov. Men det er viktig å se denne utbyggingen i sammenheng med helheten i og framtida for dette bygget. Viser til egnet notat datert som vedlegg 2. eller opplæringstilbud i samarbeid mellom kulturskolen og kulturorganisasjonene. Dette er en situasjon som nå er ganske uvanlig utenfor de største byene. De fleste kommuner har de siste årene utviklet et betydelig fokus på samarbeid mellom kulturskolen og kulturlivet. Kulturskolen får som oppgave å fungere som kommunens kompetansemiljø for de musiske fagene også i forhold til frivillig sektor. 3.3 Kulturskolen, kulturhusene og kulturlivet Karmøy kulturskole, med hovedbase i Karmøy kulturhus, er den store kommunale aktøren når det gjelder kulturundervisning, egne produksjoner og arrangementer. Kulturskolen produserer og arrangerer forestillinger med bl.a. barneteater, musikaler, nysirkus, dans og konserter årlig. Kulturskolen er den helt dominerende arrangøren i Karmøy kommune i dag. Kulturskolen har vært offensiv med nye fagområder som nysirkus, musikal og scenografi, sommerskole og er dyktige til å initiere prosjekter. Kulturskolen med ca. 23 årsverk, synes å være en samlende aktør på tvers av kommunedelene % av grunnskoleelevene har tilbud i kulturskolen, omtrent som gjennomsnittet av K13- kommunene, men langt fra Stortingets mål om 30%. Det synes nødvendig å etablere faste møtepunkter mellom kulturhuslederne og ledelsen i kulturskolen for å sikre langsiktig felles planlegging av kulturproduksjoner og arrangementer. Kulturavdelingen bør ta initiativ til, og være sekretariat for, et Karmøy kulturforum, der både ideelle, kommunale og private kulturaktører kan møtes bl.a. for koordinering av spilleplaner, utveksle erfaring / kompetanse og initiere nye prosjekter. I intervjuene kom det tydelig fram at relasjonene mellom kulturskolen, kulturhusene, kulturavdelingen i kommunen og det frivillige kulturlivet i Karmøy kan og bør bli bedre. Kulturskolen har sterkt fokus på at de er skole, samtidig som de faktisk er den største arrangøren og aktøren for kulturaktiviteter og arrangementer med barn og unge i kommunen. Det er få eller nesten ingen arrangementer, fellesprosjekter 8

9 4. Behovsoppgave for en storstue 4.1 Behovet for en hovedscene for kulturlivet og publikum Det ble i utgangspunktet for dette arbeidet hevdet at kulturlivet i Karmøy bruker Festiviteten i Haugesund når stor sal og en moderne scene er nødvendig. Det viser seg ut fra intervjuene og opplysninger fra Festiviteten at dette ikke stemmer. Det synes bare å være Karmøy kulturskole som de siste årene har hatt noen konserter og musikaler der. Kulturlivet i Karmøy bruker ikke Festiviteten som scene eller konsertsal innbyggere i Karmøy er langt mer enn publikumsgrunnlaget for mange regionale kulturhus i Norge. Kommunen har svært mange lag og foreninger, men overraskende få aktive arrangører og produsenter utenom kulturskolen og festivalene. Karmøy har over lang tid hatt et begrenset tilbud av konserter og forestillinger utenom festivalene, noe som også preger publikums valg og vaner. Festiviteten i Haugesund opplyser at har noe publikum fra Karmøy, men hovedtyngden fra Norheim. Folk fra selve Karmøy bruker Festiviteten som publikum i langt mindre grad enn folketallet skulle tilsi. Inntrykket er derfor at det er et betydelig behov, men også et stort potensiale for publikumsutvikling i Karmøy. (Se f. eks. ) På musikksiden er brassband, korps og TenSing-miljøene som har størst bredde og til dels høyt musikalsk nivå, men kvaliteten på øvingslokaler er dårlig og en storsal for konserter finnes ikke. Det finnes ikke et Karmøy teaterlag eller Karmøy barne- og ungdomsteater. De eneste festivalmiljøer med tilskudd fra Kulturrådet er Karmøygeddon Metal festival og SILK (Skudeneshavn internasjonale Litteratur- og kulturfestival). Det er noen tradisjonsrike revymiljøer, men scenesituasjonen begrenser mulighetene. Profesjonelle eller semi-profesjonelle produksjonsmiljøer innen musikk, teater og dans er fraværende med unntak av figurteatergruppa Den Blå Blomst. De dyktigste unge talentene tar musikk, dans og drama på videregående i Haugesund og ikke få blir aktive i produksjoner og miljø der. I intervjuene er det en felles forståelse for mangelen på en brukbar hovedscene: Et hovedproblem for kulturlivet i Karmøy i dag, er den nesten totale mangelen på brukbare framføringslokaler spesielt for teater, musikaler og dans, men også akustiske konserter utenom kirker og menighetshus. Det er samtidig forståelse blant de fleste informantene for at Karmøy ikke bør eller kan bygge et stort mangefunksjonelt kulturhus ett sted. Dette både pga. den desentraliserte strukturen i kommunen, men også pga. kostnadene for bygg og drift. I sammendraget til rapporten Lokalt kulturliv i endring, Norsk kulturråd 2009, skriver Aage Avedal: det veks fram nye lokale kulturaktørar på eit felt som ofte har vore dominert av frivillig innsats og amatørar eller av kommunale kulturarbeidarar. Kva gjer dette med profilen på det lokale kulturlivet og med kommunen sin rolle på det kulturpolitiske området?. Se: Denne utviklinga med nye aktører har i overraskende liten grad skjedd i Karmøy med unntak av festivalene. kommunen har heller ikke vært aktiv for å få frem nye aktører, kanskje med unntak av billedkunstmiljøet i Kopervik. 9

10 4.2 Mangelen på en scene årsak til lav arrangør- og produksjonsaktivitet? Kartleggingen viser så langt at det ikke er arrangører og produksjonsmiljø for kultur på Karmøy i dag som kan fylle en ny storstue med aktivitet. En viktig grunn til dette er nok at det over tid ikke har vært arenaer som utfordrer til og er egnet til større sceneproduksjoner eller konserter med dagens kvalitetskrav. Idrettshallene er lite egnet og krever også stor dugnadsinnsats for rigg og rydd, i tillegg til brukskonflikter med idretten for hvert arrangement. Utfordringen er derfor å legge til rette for å utvikle kulturlivet slik at produksjons- og arrangørmiljøet gjenspeiler en kommune med innbyggere. En liste over hvor mange arrangement som i 2012 som ville ha brukt ei ny storstue, er derfor et lite egnet utgangspunkt for planlegging av en ny hovedscene. Karmøy skal heller ikke bygge en ny hovedscene for at de samme nasjonale artister og turnéer som alt spiller i Haugesund eller Tysvær også skal besøke Karmøy! En god målsetting for en ny arena kan være tilsvarende som Lillestrøm kultursenter: 70% av arrangementene og aktivitetene skal være lokalt/ regionalt initierte og produserte. De skal stå for 30% av inntektene. 30% skal være artister på turne og kommersiell bruk. Dette skal stå for 70% av inntektene. Lillestrøm kultursenter er eid av kommunen, men driftet av en stiftelse etablert av kulturlivet. De kombinerer kulturlivets behov, gjestende artister og utleie til kommersielle arrangementer og TV-produksjon på en meget god måte. I nabokommunen er det investert en halv milliard i multiarenaen Lørenskog hus ( bibliotek, kultursaler, flerkino, ungdomshus, kulturskole, frivilligsentral m.m.), men de sliter både med intern drift, økonomi, publikumsbesøk og forholdet til lokalt kulturliv. 4.3 Bred enighet om primærbehovet: En moderne fleksibel hovedscene Det har i intervjuene vært stor enighet om behov for en hovedscene med en størrelse og utstyr som gjør at teater, dans og musikk-miljøene regionalt kan få godt spillerom, god akustikk og moderne tekniske muligheter. Det er også enighet om at dette må være en type sal som ikke finnes i Nord-Rogaland fra før, slik at den kan gi plass for arrangementer som ikke har gode forhold i regionen i dag. Kulturhusplan har oppdrag i forhold til slike scener i Fosnavåg konserthus, Herøy kommune (åpnes 2014) og Musikkteatret Kongsberg ( åpnes 2015). Rammer for en slik moderne hovedscene er. Fleksibel, teknologisk, moderne som kan benyttes både med amfi og flatt gulv med oppbygd scene. En hovedscene for musikaler, teater, revy, konserter med publikum i amfi, ved bord eller stående. I tillegg konferanser og events for næringslivet. Kapasitet: Helst 600 i amfi, 1200 stående publikum Scene på minimum 180 m2. Bredde 17 meter (eks. sidescener) Dybde= 11 m Høyde = 12 m for akustikk, sikt og heisehøyde på scenen. Salene må utformes i samsvar med NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Det forutsettes bruk av etterklangsanlegg i Storsalen, salene skal benyttes både til forsterket musikk og akustisk lydsterk og lydsvak musikk. Et aktuelt system er MeyerSound Constellation som i en slik sal med ca. 60 faste mikrofoner og 140 høyttalere og avanserte programmer som er enkle i bruk, tilpasser akustikk og effekter til høyst ulike behov. Se: Både kunne både ha dagslys og være mørk ved at stor glassflate kan åpnes og lukkes (eks. Lofoten kulturhus, Svolvær). Ha moderne utrusting for sceneteknikk, lys, lyd og bilde, men dyp orkestergrav og høyt scenetårn bygger man ikke i Karmøy når Festiviteten har det. Nok plass bak scenen for f. eks. korpsfestival og store produksjonene med barn og ungdom i f.eks. musikal og dans. Dette må løses i sambruk av lokaler som til daglig har annen bruk. Huset bør også ha en lillesal på m2 med mål omtrent som netto spilleflate for scenen for øving / prøver, arrangementer i mindre format og kunne være ekstra backstage for hovedscenen. Også lillesalen bør både kunne ha dagslys og være blackbox. 10

11 regionen. Kulturskolen kan med fordel være en viktig del av det kunstfaglige miljøet i huset. 3. Hovedscener i sambruk for bedre utnyttelse. Om en kommune av f. eks. økonomiske grunner velger å bygge hovedscene separat, må det legges til grunn at dette ikke blir en daglig møteplass, men et sted publikum bare besøker ved arrangementer. Møteplassbehovet må da løses på andre måter f. eks. ut fra moderne bibliotekløsninger med mer mangfoldige tilbud. Lengdesnitt Musikkteatret Kongsberg med 590 sitteplasser som bygges nå og skal åpnes høsten Grunn orkestergrav som mest brukes til tre stolrekker, men også kan lukkes med lemmer. Kostnaden er ca. 120 mill. eks. mva. inkl. teknisk utstyr for sceneteknikk, lys, lyd, bilde, elektronisk akustikk, amfi og stoler. 4.4 Kulturhus, multiarenaer og sambruksløsninger Det har de siste årene vært betydelig fokus på noen lite heldige investeringer i store kulturbygg som blir for dårlig utnytta og der leieprisene for øvinger og arrangementer er så høye at lokalt kulturliv stenges ute. Norsk kulturhusnettverk har også fått gjennomført en undersøkelse om kulturhusdrift med tilskudd fra Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet. Faglig sett trekker Kulturhusplan følgende konklusjoner ut av denne gjennomgangen: 1. Rene arrangementshus med 1 3 saler har langt større utfordringer driftsmessig og økonomisk enn multiarenaer der bibliotek, kulturskole, kino, frivillige organisasjoner og seniorkultur fyller hus og lokaler med aktiviteter daglig. I multiarenaene må de ulike funksjonene arbeide tett sammen om helhetstilbudet og kulturhuset som møtested. 2. Kulturhus må ha en profesjonell driftsorganisasjon for scene og kulturformidling og være en proaktiv aktør i samspill med kulturlivet i Lofoten kulturhus og Thon hotell, et sambruksprosjekt på hurtigrutekaia i Svolvær som har tilført byen mer enn nye konferansedøgn årlig. En hovedscene vil ha en betydelig ledig kapasitet som kan utnyttes i sambruk med for eksempel videregående skole eller høgskole (Nordfjordeid, Otta, Støren, Inderøy, Bø) eller hotell (Svolvær, Tønsberg, Røros, Fosnavåg). Erfaringene med sambruksløsninger er varierte, men har gitt mye kunnskap om hva som skal til både av gode løsninger for bygg og samarbeidsavtaler for å skape de ønska synergiene. Kulturhusplan DA har vært involvert i flere av prosjektene også for å utvikle stadig bedre sambruksavtaler. 11

12 5. Foreløpig romprogram for en ny hovedscene 5.1 Vestibyle / servering m.m. En god utforming av fellesarealene/inngangspartiet skal være inviterende, inspirerende og levende. Det å unngå for store åpne arealer, men skape rom med gode kvaliteter som innbyr til aktivitet og opphold, er derfor en spesiell utfordring til arkitektene. Alle kulturbygg har problemer med å skape daglig bruk av store tradisjonelle foajéer og mange har bygd om kort etter åpningen ( eks. Asker og Larvik). De fleste byer i Norge ønsker noe som ligger nærmere Nacka kultursenter enn den tradisjonelle teaterfoajeen. utgjør da. ca. 300 m2 for en storsal på 600 sitteplasser. Arealbehov for garderobe / toaletter ca m2 avhengig av fleksibilitet i løsninger. Dersom det velges sambruksløsninger med hotell, må hovedscenen ha en inngang som ikke skaper konflikter med hotellets daglige drift. Dette gjør også at kultursalen i større grad kan ha egen profilering og ikke oppleves bare som en fløy av hotellet. 5.2 Lydisolasjon mellom rom og bakgrunnsstøy Kulturaktiviteter gir ofte høye lydnivå og i tilstøtende rom kan det samtidig være stille aktiviteter som trenger ro. Kulturutøvere skal kunne arbeide uten å bli forstyrret eller være redd for å forstyrre andre. I 2014 kommer en ny Norsk Standard 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse som må legges til grunn. Mellom hovedscenen og lillesalen må det være en lydisolasjon på totalt minimum R w+c =80 db. Det skal være minst et fysisk skille i konstruksjon som stopper basslyd. Mellom saler og vestibyle skal lydisolasjonen være på minimum R w+c =55 db. For bakgrunnsstøy fra ventilasjon, tilstøtende rom og utestøy må krav i NS 8175, kapitel 17, tabell 43, klasse B skal oppfylles. Takvann må føres ned slik at det ikke gir bakgrunnsstøy i salene ved kraftig nedbør. 5.3 Logistikk, kapasitet og adkomst backstage Nacka kultursenter, Dieselverkstaden, (v Stockholm). Hovedinngangen er rett inn i kaféen og biblioteket er en del av møteplassen. Akustikk er også et problem i store, høye fellesarealer med harde gulv og mye glass. Det må settes strenge krav for å få ned støynivået som ellers blir plagsomt for mange. (Eks. Stavanger konserthus). Det er viktig at kultursalen har en markert hovedinngang. Som behov for vestibyle til kultursaler beregnes normalt ca. 0,5 m2 pr. person av kapasitet i amfi storsal. Dette Ved store sceneproduksjoner som dans, musikaler og for eksempel Ungdommens Kulturmønstering (UKM), er behovet for artistgarderober og oppvarmingsrom meget stort. Det er gjerne behov for mer enn fem ekstra lokaler i ulik størrelse i tillegg til de faste artistgarderobene. Dette bør løses gjennom sambruksløsninger med arealer som til vanlig er brukt til andre formål som konferanserom, undervisning eller lignende. Disse må ha tilgang fra scenen uavhengig av publikumsarealene. Her er en avhengig av sambruksløsninger og korridorer, trapper og heis på rett sted for å få nødvendig fleksibilitet. Scene/ storsal må ligge på bakkenivå for effektiv inn og utlasting. Alternativt kan den ligge i høyde for lasterampe ca. 0,8 m opp fra bakken. Riksteatret f. eks. aksepterer 12

13 ikke heis i nybygg. Utenfor må det være atkomst for lastebiler inntil 15 meter og disse må kunne stå tilnærmet horisontalt ved rigging. Det må være tilrettelagt for TVproduksjon med plass for regibuss, strøm, kabeltrekkluker m.m. 5.4 Hovedscene / konferanse / eventsal Ut fra kulturlivets behov anbefaler vi en scenestørrelse på minimum 11 meter dybde og totalt 24 meter bredde med sidescener, samme scenemål som f. eks. Bølgen i Larvik. Takhøyde innvendig er minimum 12,5 meter i hele salen. Salen bør ha god akustikk, og være teknologisk moderne når det gjelder lyd, lys og scene. Salen bør for fleksibilitet utstyres med et elektronisk akustikk-system ( f. eks. MeyerSound Constellation) som kan optimalisere salen for ulike typer musikk og størrelse på grupper. Slike system regulerer både etterklangstid, tidlig refleksjon, varme i klangen og kan gi et virtuelt orkesterkabinett som gir optimalt medhør mellom musikere på scenen. Den gir også gode forhold for stort brassband og scenen vil ha plass til fullt symfoniorkester. Denne løsningen gjør at grunnakustikken i salen kan gjøres optimal for det som er den vanligste situasjonen; et godt moderne høyttalersystem for musikaler og konserter med band av alle typer. Scenen må ellers fast utrustes med sceneteknikk, lyd, lys og bildeanlegg på linje med de beste moderne regionale kulturhus i Norge (Stjørdal og Hamar som bygges nå). Scenetrekk som er stillegående og programmerbare slik at scenografi kan heises opp under forestilling er billigere og enklere i drift enn de var for få år siden. For scenelys går nå overgangen til LED for fullt. Lyskvaliteten blir gradvis bedre og etter hvert vil dette redusere effektbehov, kapasitet og kostnader for dimmere for scenelys vesentlig. Men profesjonelt teaterlys i LED er fortsatt (2014) i stor grad for dyre i innkjøp i forhold til lyskvalitet og pris på kastere med glødelamper. I stedet for tradisjonell og kostbar orkestergrav, anbefaler vi en enkel løsning med et fast felt nedsenket ca. 70 cm under scenenivå. Dette kan være åpen grav for et kammerorkester / band som spiller i salen, eller ha plass til publikum på tre ekstra rekker. Når salen skal benyttes med flatt gulv, dekkes området manuelt med lemmer av sceneelementer med samme gulv som salen ellers. Fleksibiliteten i salen løses ved at 2/3 av publikumsplassene er et teleskopisk amfi som kan kjøres bak under en fast balkong. Amfiet tar ca. 2 meter av salen sammenkjørt. Stolene kan ha like god kvalitet som i en sal med fast amfi. Med amfiet parkert vil sal og scene til sammen ha ca. 600 m2 flatt gulv for konserter med stående publikum, kafé-oppsett, banketter, events, utstillinger og lignende. Når amfiet kjøres tilbake åpnes ekstra rømningsveier på begge sider, slik at kapasiteten økes. Salene bør ha store glassfelter på minst en side, ( alt. bak scenen) som kan blendes 100% effektivt. Lys og utsikt i salen kan benyttes ved noen kulturarrangementer, events, konferanser osv. Salen bør også kunne skape helt ulike stemninger innendørs. LED-teknologi nå gir f. eks. nesten ubegrensede muligheter for skiftende fargesetting av salen. De to bildene fra Muziekgebouw aan`t IJ i Amsterdam der dette var løsningen for 5 år siden. Veggene har trelekter i furu for god akustikk, men med RBG-LED installert på baksiden. Taket kan heves og senkes 9 meter for å regulere akustikken. I dag kan slikt gjøres både med høyere kvalitet lys og med langt rimeligere løsninger for elektronisk regulerbar akustikk. 13

14 5.5 Bi-scene & blackbox I tillegg til hovedscenen er det helt nødvendig å ha minst en mindre sal. Dette er både for å dekke kulturlivets ulike behov og for større fleksibilitet i den daglige driften, bedre utnyttelse av personell og større inntjening. Denne salen bør ha samme spilleflate som hovedscenen slik at prøver for den kan gjøres i full målestokk. Samtidig anbefaler vi at dette både kan være en blackbox når veggene er skjult bak svarte tepper og en intim akustisk kammersal når teppene er fjernet. Salen kan utstyres med et mindre teleskopamfi på 120 plasser, men ha rømningskapasitet for minst det doble. Også denne salen må derfor både kunne ha daglys og mørklegges sikkert og enkelt. I den Kongsberg bygger nå, vil hele bakveggen i scenen være glass, men det kan også være hele eller deler av en sidevegg. Alt utstyr på lageret er stablet i pallereol t.v. og lageret kan benyttes som storgarderobe for 50 barn når barne& ungdomsteatret har forestilling. Takhøyde 5 meter, pallereoler og elektrisk pallestabler er da nødvendig. Fra Kolben kultursenter, Oppegård kommune. 5.6 Lagerplass og logistikk Lillesal i Almere, Nederland med hel glassvegg, men som også blir blackbox når teppene trekkes for. Et fantastisk øvingsrom for unge musikere. Bak er også teleskopamfi som kan kjøreres ut. Fleksible løsninger i salene og rasjonell drift krever god lagerplass for husets utstyr. I dag løses dette ved lagerrom i min 5 meters takhøyde med pallereoler og bruk av stabletruck. Lagerrommet skal også være ekstra arealer til kostyme og sminke ved store produksjoner f. eks. med barn og unge. Dette lageret må ha god plassering mellom storsal og lillesal og med terskelfrie forbindelser for lett transport av tungt utstyr på hjul mellom salene. Dimensjonerende høyde for transport av dekorasjoner og utstyr storsal, lager/ montering og lillesal bør settes til 4,5 meter og bredde på porter til minimum 3 meter. Hovedport mellom lager/ innlasting og scenen bør være til sidescenen og helst fra ca. midt på siden av scenen og framover. 14

15 5.7 Romskjema kultursaler / konferansearenaer I skjemaet er prioritert nøkkelopplysninger om areal, minste takhøyde, logistikk og behov for dagslys. Dette gir grunnlag for at arkitekter kan forme bokser med riktige volumer når huset skal formes. Det er meget viktig at huset formes innenfra ut fra hvordan volumene må ligge i forhold til hverandre for å skape et godt og driftseffektivt bygg. Vestibyle, publikumstoaletter og garderobe og serveringstilbud er ikke medtatt i tabellen. Dette bør løses som andel fellesarealer og sambruk med andre funksjoner. Bygd separat krever dette min. 500 m2 ekstra gulvflate. For omregning fra netto til bruttoareal ( konstruksjoner, korridorer, VVS-tekniske rom, reinholdsentral m.m.) bør dette kunne realiseres med en faktor på 1,3 eller bedre, fordi det er to store volumer. Bruttoareal for prosjektet vil da være ca m2. eks. andel fellesarealer. Halve sideveggen er glass i Lofoten kulturhus og gir utsikt til havna og Vestfjorden. Med tykt motordrevet teppe blir salen også raskt helt mørklagt. Lokale Kapasitet / funksjoner Plassering / tilknytning Konsert og teatersal med god regulerbar elektronisk akustikk. 600 plasser: 400 i mobilt amfi Kapasitet 1200 stående publikum. Tekniske broer langs veggene i 7-8 m høyde og 2 traversbroer Storsal / hovedscene 1.2. Sidescene begge sider 1.3. Orkestergrav 1.4. Biscene/ / prøvesal / møtesal x 2 Garderober m. dusjer 1.6. Grønt rom artister 1.7. Scene - verksted 1.8. Lager / montering / innlasting 2,5 m på begge sider min. takhøyde 4,5 mm. Totalt sceneareal: ca. 250 m2 Ca. 3,5 x 14 meter. Mest brukt som 3 rekker publikumsplasser Med noe mer etterklang enn storsalen for mindre arrangementer / konserter. Dagslys. Godt dansegulv Skuespiller- og tekniker garderober. Skal også brukes som møterom og øvingsrom. Må ha dusjer + 4 toaletter Venteareal før scene og i pauser. Tekjøkken- løsning. Også meget godt møterom Produksjon av scenografi, vedlikehold og reparasjon. av teknisk utstyr. For konferansebord, stoler, scenografi. Oppmarsjareal / garderobe ved store forstillinger Takhøyde helst 5 meter. Sal og scene på samme gulvnivå. Mulighet for daglys inn / utsikt. Terskelfri port fra sidescene til lager / innlasting B=3 m H=4,5 m Åpent mot scenen Fast grav ca cm dyp. Samme netto spillemål som hovedscene for å være en god prøvesal for denne. Teleskopamfi 120 plasser To og to kan slås sammen. Viktig for lokale produksjoner Netto Netto takh. areal 12,5 m 700 Min 4,5 m Min. 7,5 m Nær scenene. Gjerne litt 40 luftig og lyst / vindu. Brukes også som møterom. Ved scene. Terskelfritt Min 3 m 60 Direkte innlasting fra inntil semitrailer og plass til TVprod. buss på utsiden. Terskelfritt til sal / scene Min. 4,5 m 1.9. Flygelgarasje Bør har dagslys og kunne Styrt fuktighet 15 brukes som øvingsrom 1.10 Teknikk Rom for sentraler lyd, lys og Kjølebehov ca 5KW 20 signaler 1.11 Teknikerplass Lys, teknikk, følgespot m.m Midt bak i salen.ca. B=3,5 0 event. boks bak for projektor D=2,5 m. Permanent løsn. Undersum storsal med støtterom

16 6. Strategier for realisering i samarbeid mellom kommune og næringsliv En ny multi-arena til 400 til 600 mill. eks. mva. på linje med Lørenskog Hus eller Stjørdal kulturhus, synes ikke aktuelt eller realistisk i Karmøy. De aller fleste informantene deler denne forståelsen. 6.1 Premisser for samarbeid hovedscene og nytt hotell Kulturlivet er entydige på behovet for en hovedscene og hvilke kapasiteter og kvaliteter den skal ha. Dermed er dette et prosjekt som trenger en sambrukspartner som kan bidra til en bedre økonomisk grunnlag og utnyttelse av lokalene. Beliggenheten er mindre viktig for en scene som ikke skal være et daglig møtested. Men en plassering som er i gangavstand fra kollektivaksen i båndbyen og sambruk av parkeringsplasser dvs. et bysentrum eller annen parkering i rimelig gangavstand, forenkler realisering og er miljø- og klimavennlig. Slik jeg oppfatter situasjonen i Karmøy, kan et mulig samarbeid være et nytt hotell. Ingen av de tre byene i kommunen har i dag hotelltilbud og næringslivet er en stor kunde for hoteller i Haugesund. Kulturhusplan DA har vært og er engasjert i flere samarbeidsprosjekter mellom hotell og kultur; Røros, Molde, Svolvær, Åndalsnes, Sortland, Sandnesjøen og Fosnavåg. Det viktigste i slike samarbeid er at ledig kapasitet på dagtid i kultursalene kan utnyttes til konferanser, banketter, events m.m. Gjennom godt samarbeid kan dette også sikre utbyggingen av et kvalitetshotell som et viktig tilbud i kommunen. Dette fordi hotellet for tilgang til store lokaler med høy kvalitet og kulturteknisk utstyr til en kostnad pr. bruksdag som er lavere enn om de skulle ha bygd alt selv. Men nesten ingen hotellkjeder investerer i nye hotellbygg i egen regi. De leier av et eiendomsselskap. Dette selskapet må være med å dele risiko ved at en vesentlig del av leien er knyttet til hotellets omsetning. De store hotellinvestorene har de siste årene konsentrert sine prosjekter om de største byene og flyplassene. Skal et nytt hotell kunne realiseres i Karmøy, må derfor lokale investorer være villig til å stille med betydelig egenkapital og ha risikovilje. Avgjørende for suksessen i et slikt samarbeid er at det utvikles gjensidig respekt og forståelse både for de felles og de ulike utfordringer virksomhetene skal ha. Kulturhuset har samfunnsmessige oppgaver og målsettinger ut over det kommersielle. Kulturdriften må spille på lag med frivillig kulturliv, drive kulturproduksjon og programmere husets tilbud ut fra både kunstneriske, pedagogiske og økonomiske rammer. Hotellet må drives kommersielt godt. Men slik sambruk kan gi store ringvirkninger. Samarbeidet mellom Thon hotels og Vågan kommune i Svolvær har for eksempel tilført stedet over nye konferansedøgn årlig. Dette er ny omsetning i kommunen på i størrelsesorden 70 mill. årlig. Hotellet betaler også leie og provisjoner til kulturhuset for i ca. 2 mill. i året. Prosjektet har også tilført de andre hotellene i kommunen vesentlig økt omsetning. Nesten alle informantene er positive til et mulig samarbeid mellom "storstue" og et nytt hotell. Kanskje kan Karmøy gjøre som Herøy kommune på Sunnmøre: Kommunen og næringsliv bygger "storstue" på det stedet der en hotellaktør vil investere i et konferansehotell bygd sammen med hovedscenen? Vår anbefaling ut fra situasjonen er at en bruker et par år på å finne ut om en slik samlokalisering er mulig, før kommunen eventuelt vurderer andre alternativer Kriterier og prosess for lokalisering Det er mange hensyn å ta når en skal prøve å plassere et kulturhus i en by eller et tettsted. En multiarena som skal fungere som daglig møtested må ligge midt i strømmen. En framføringsareana i sambruk med f. eks. hotell eller skole oppsøker publikum bare ved arrangementer og kulturlivet ved øvinger og prøver. Viktige kriterier som grunnlag for en slik vurdering i Karmøy bør da være: Byutvikling / attraktivitet Markert og synlig plassering, der kulturhuset får vise verden hva det er, også gjennom sitt arkitektoniske uttrykk. Sentral plassering av hovedinngang viktig. Tilknytning til torg/ uteområde som har, eller kan få god kvalitet. Ved bygging av saler med store glassfelt er utsikt viktig, eller er det helt uviktig. 16

17 Nærhet til andre kulturtilbud / institusjoner, etablering av kulturtorg eller kulturakse. Kulturhus som virkemiddel i vedtatt overordnet grep for byutvikling. Funksjonelle krav for adkomst m.m.: Kollektivtilbud, avstand til buss og taxi Nærparkering min plasser Hovedparkering / kapasitet og muligheter for sambruk med eks. parkeringsanlegg innenfor noen hundre meter gangavstand. 200 plasser. Inn- / utlasting / varemottak. Gode løsninger for 15 meter lastebil / semitrailer. Sambruk / drift: Ønsker og krav fra samarbeidsparter for investering og eller drift for samarbeid med hotell er gjerne innendørs forbindelse en forutsetning i kystklima. Felles servicefunksjoner for flere offentlige kultur og informasjonstilbud. Hotelltomt må være attraktiv Kulturhusplan har som sagt arbeidet med flere samarbeidsprosjekter storsal / hotell. Min vurdering er at om Karmøy skal være interessant som sted for et nytt hotell, må dere kunne tilby noe annet enn det som alt finnes i Haugesund. Jeg vil konkret nevne fire muligheter som jeg tror kan utvikles med kvaliteter og omgivelser som kan være mulig å selge : Avaldsnes. Men her er en slik satsing gjerne lite forenlig med de nasjonale kulturminneverdiene området har. Kopervik: Småby, havnemiljøet, Karmsundet. Åkrehamn: Indre havn, Åkrasanden, utsikt til skjærgård og hav. Skudeneshavn: Gamlebyen, årets sommerby, havnemiljøet. Kommunestyret bør i den planprosessen som nå er i gang ikke ta stilling til lokalisering. Men kommunen må legge til rette for at interessenter kan utvikle flere alternative konsepter. Her må byutviklingsprosjektene i de tre byene kunne engasjere seg i samspill med næringsliv og aktuelle lokale investorer, noe de også alt har vist interesse for. Så vil prosessen vise hvilke alternativer hotellinvestorer og aktuelle drivere vil satse på. Før valg av samarbeidspart og lokalisering avgjøres, må hotellet også være med på en intensjonsavtale om sambruk som sikrer faste årlige inntekter til kulturdrifta. Storstuggu på Røros er bygd i samarbeid mellom kommunen og hotellet. De dekker 50% av huskostnaden for kultursalene i en fast samarbeidsavtale. Storsal, kinosal og lillesal blei lagt til hotellet i ytterkanten av sentrum, fordi det var her det fantes sambrukspartner. Det kan hende at ulike miljø i Karmøy lettere aksepterer en kommersiell vurdering av hva som næringsmessig er beste lokalisering mellom flere gode alternativ, enn om det skal være en rent politisk beslutning om lokalisering i kommunestyret? 6.3 Spillemidler og andre eksterne tilskudd Det har de siste årene skjedd store endringer når det gjeld spillemidler til kulturbygg og alt blir nå desentralisert til fylkeskommunene. Dessverre for Rogalands del, tar fordelinga mellom fylkene ikke hensyn til anleggsdekning og søknadsmengde i hvert fylke slik som for idrettsanlegg. Det synes likevel å være en mulighet for at fylkeskommunen kan være innstilt til å bidra noe i et slikt prosjekt i Nordfylket på bakgrunn av de store bidragene som er gitt til Stavanger konserthus Mange fylkeskommuner har gått inn med egne midler eller regionale utviklingsmidler i større kulturbygg. Vest-Agder er inne med minst 20 mill. av eget budsjett i Buen i Mandal. Hedmark er inne med 15 mill. i Hamar osv. Nordland er i samme situasjon som Rogaland med mangel på spillemidler til nye større kulturbygg. Fylkestinget i 17

18 Nordland vedtok i økonomiplanen for at tre regionale kulturbygg skal få 20 mill. hver i tilskudd i sum av spillemidler og fylkeskommunale bevilgninger. Samtidig bruker fylkene de nye arenaene mye mer bevisst som verktøy i fylkeskommunens arbeid med samfunns- og kulturutvikling. Vi anbefaler at prosjektet utfordrer Rogaland fylkeskommune til å bidra. Vi vil også anbefale sponsoravtaler knyttet til faste stoler etter modell av Sortland. Rammen pr. stol bør kunne være kr over 5 år. Med 700 stoler ( ) kan dette bli 14 mill. over 5 år. Kanskje bør noe av dette skal disponeres til drift / kulturtilbud i stedet for til bygg for å gi større muligheter i en viktig oppstartperiode. hjørnesteinsbedrifter sponser i tillegg ungdomstilbudet i huset med hver i tre år. Lofoten kulturhus, Svolvær: (2009) Eid av ideelt selskap med 10,6 mill. i innsamlet ideell kapital. Kulturfabrikken Sortland (Byggestart februar 2012) 15 mill. kr i sponsoravtaler og gaver. Det meste som femårige sponsoravtaler som gir kr pr. fast stol i salene. Kulturhus Sandnessjøen: Sponsoravtaler med verdi på mer enn 10 mill. kr over 5 år. Sponsorene tar ansvar for renter og avdrag for et lån på 30 mill. kr de 6 første driftsårene. Det bør også være mulig å arbeide mot de nye sparebankstiftelsene og andre aktører. 6.4 Forutsetninger for lokal mobilisering og sponsorarbeid Det synes å være en forutsetning for bred mobilisering, sponsoravtaler og noen tilskuddordninger at eierskapet er kommunalt eller ideelt, at kommunen er den sentrale aktøren og tar hovedansvaret. For å mobilisere Karmøy til det felles løftet en slik satsning vil være, anbefaler vi derfor å vurdere å etablere et ideelt aksjeselskap i samarbeid mellom kommune, næringsliv og organisasjoner som skal reise ideell egenkapital og være eier av bygget. Det er også avgjørende å utfordre til mobilisering og privat engasjement ved at prosjektet nettobudsjetteres fra kommunens side. Det forutsettes også at tilskudd, gaver og sponsoravtaler er sikret før endelig vedtak om byggestart. De siste 10 årene har mange kulturhusprosjekt omkring i Norge vist at det er fullt mulig å skaffe sponsorer og ideell finansiering på ulike måter for å realisere kulturbygg som et viktig infrastrukturtiltak i lokalsamfunnet. Noen eksempler: Haram kommune, Ingebrigt Davik Huset (2006) 15 mill. kroner i gaver fra vassverk (privat A/L) sanitetsforening, enkeltpersoner og næringsliv. To Foto over viser hvordan alle sponsorer for Kulturfabrikken får navnet sitt ved innsamlingssøylen som står midt i enden av hovedgata. Det er dette bygget som skal omgjøres fra hermetikkfabrikk til kulturfabrikk i Blåbyen Sortland. Søyla kom veldig nær 15 mill. i en kommune med innbyggere. Byggestart februar 2012, åpning

19 NB! Ingen av disse stedene har tunge enkeltaktører stått for en stor del av midlene, men aksjoner har gjort at svært mange har bidratt. Noen steder går også tunge næringslivsaktører inn med store enkeltbeløp. Eksempler: Bølgen, Larvik( 40 mill. + tomt fordelt på to givere), Oseana, Os (ca. 60 mill. fra en giver) og Fosnavåg konserthus der næringslivet er inne med mer enn 60 mill., halvparten bruk av kompensasjonsmidler etter økning i arbeidsgiveravgiften. Ingen tilskudd fra spillemidler til kulturbygg / fylkeskommunen, Musikkutstyrsordningen (MUO) eller Kunst i offentlig rom (KORO) For kommersielle OPS prosjekter er det derimot nesten umulig å arbeide frem sponsoravtaler. Det vil alltid være usikkerhet om hvor tilskuddet faktisk havner på kort og lang sikt dersom kulturbygget er et kommersielt privateid utleieobjekt. Om leieavtalene er langsiktige og kommunen garanterer for at kulturtilbudene driftes, er det derimot mulig å søke spillemidler til kulturbygg og tilskudd fra MUO. Men slike søknader krever ekstra engasjement i en travel hverdag på kulturkontoret. De prioriteres ofte ikke dersom tilskuddet ikke vil gi noen direkte effekter for realisering av eller bedre kvaliteter i kulturhuset. Nettobudsjettering gir slike muligheter. Dette synes å være et felles problem for noen store kommuner som prinsipielt benytter bruttobudsjettering av byggeprosjekter. Bruttobudsjettering reduserer lett mye av motivasjonen for kreativt og engasjert arbeid for å skaffe eksterne tilskudd også for kommunale prosjekter. Eksemplene viser at mange kommuner og byer som arbeider med slike prosjekter ikke har tunge enkeltaktører som går inn med mange millioner hver. Det handler om å finne måter der mange kan bidra ut fra interesser, engasjement og evne. Om det synes være brei enighet om at Karmøy trenger en ny moderne kulturarena, er det ofte like viktig hvem som spør og hvordan utfordringen blir gitt, som hva formålet er. Det synes også avgjørende at noen i næringslivet tar initiativet bidrar tungt i mobiliseringen slik at det hele veien er et felles løft for byen og lokalsamfunnet. Men dersom denne veien til realisering skal være aktuell, må kommunen være villig til sammen med næringsliv, fylkeskommunen/ spillemidler å finansiere mill. til bygg og teknisk utstyr. Kulturhusplan DA var rådgiver for kulturhusfaglige løsninger og innkjøp av scene, lyd og lys for Fana kulturhus. Fana kulturhus er gjennomført som en tradisjonell OPS/ leieavtale med privat utbygger. I ettertid ser en at det kan være sammenhenger mellom dette og følgende: Ingen sponsorinntekter, gaver, tilskudd fra stiftelser eller lokal mobilisering i kulturlivet for økonomi til bygging av kulturhuset Kostnadsoverslaget er grovt og eks. mva. da en vanligvis greier å få fradrag og/ eller kompensasjon for det meste av merverdiavgiften i slike prosjekter i en kombinasjon av mva. pliktig aktivitet og ikke økonomisk aktivitet som gjør kompensasjon etter særloven for kommunene mulig. Men det krever at husleie fra ideelt kulturliv sine prøver og arrangementer skal være av symbolsk karakter. 19

20 7. Mulig framdrift for avklaring og realisering Romprogram og prioriteringer fra kulturlivet synes avklarte. Erfaringer fra andre prosjekter viser at samspill med næringsliv og investorer om realisering av samarbeidsprosjekt med hotell trenger tid. Det er høyt tempo i bransjen, men mange prosjekter i gang til en hver tid, slik at møter og forhandlinger fort trekker ut i tid. Det er nødvendig at kommunen i økonomiplan og budsjetter holder prosjektet inne og arbeider aktivt for medvirkning fra fylkeskommunen og andre aktører. VEDLEGG: 1. Sammendrag og funn fra 15 intervjuer med nøkkelpersoner i kulturliv og stedsutvikling. 2. Notat ang. strakstiltak for venterom for kulturlivet. 3. Intervjuvmal for intervjuene september 2013 januar Kongsberg kommune har landet på en variant der kommunen tar alt økonomisk ansvar for bygget( 90 mill. eks. mva.), men næringsliv og kulturliv arbeider på spreng for å skaffe 30 mill. til inventar, innredning, teleskopamfier, stoler, akustikkløsning og teknisk utstyr. Noen investorer og hotellkjeder har dårlige erfaringer med kommuner som går høyt på banen, men så trekker seg når det nærmer seg avklaring og realisering. Dette vil kunne være alvorlig for kommunens omdømme både som nærings- og kulturaktør. Det er også viktig med nok tid for lokal mobilisering. 2014: Vedtak kommuneplan. Prinsipp for realisering. Strakstiltak Karmøy kino : Utvikling av alternative konsepter hotell / hovedscene. Mobilisering av idéell kapital : Beslutning valg av samarbeidspartner for realisering. Sambruksavtaler. 2018: Byggestart : Åpning 20

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurransedialog våren 2014 lyd, lys, bilde, scene helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway kontrakt med opsjoner Side 2 AMFI

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1 KULTUR OG VELFERD Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 Side 2 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene:

Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Alternativ B4 Dette er et utkast til en alternativ løsning i Olavskvartalet som forsøker bedre å ivareta disse hovedelementene: Optimal gjenbruk av eksisterende kulturarealer, slik at det i størst mulig

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Consulting Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Rolf Tørring Prosjektleder Innhold Kapittel Tittel Side 1 Mandat og gjennomføring 1 2 Olavskvartalet i dag 3 3 Endringsbehov fra dagens

Detaljer

Gode lokaler til kor. eller All musikk blir bedre i egnede lokaler

Gode lokaler til kor. eller All musikk blir bedre i egnede lokaler Gode lokaler til kor eller All musikk blir bedre i egnede lokaler Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Fagkonferanse, Akershus korforbund, 13. april 2011 Hva er god korklang (nb:

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms 2.-4. februar 2015

All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms 2.-4. februar 2015 All musikk blir bedre i egnede lokaler\ Akustikkseminar Troms 2.-4. februar 2015 Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd og leder for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler

Detaljer

Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark

Norsk kulturindeks 2014. Resultater for Finnmark Norsk kulturindeks 2014 Resultater for Finnmark Hva er Norsk kulturindeks? En årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret TILSKUDDSMIDLER > NYE RETNINGSLINJER GJELDENDE FRA 1.1.2014 Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke Driftsstøtte gis til barn- og unge Registrert i frivillighetsregisteret Enkeltpersoner

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Orientering om status utviklingen Nedre Malmø og bygging av Buen. Mandal bystyre 24.09.09 Jan Willy Føreland

Orientering om status utviklingen Nedre Malmø og bygging av Buen. Mandal bystyre 24.09.09 Jan Willy Føreland Orientering om status utviklingen Nedre Malmø og bygging av Buen Mandal bystyre 24.09.09 Jan Willy Føreland Mer enn et kulturhus og en bro Mer enn et kulturhus og en bro Total utbygging ca 85 000 kvm,

Detaljer

Aktivitetslåven på Huseby gård

Aktivitetslåven på Huseby gård Vedlegg: Skedsmo Samfunnshus AS deltagelse i Møteplassprosjektet på Huseby Gård Aktivitetslåven på Huseby gård Låven på Huseby gård er tenkt som et aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Telemark musikkteater TMT

Telemark musikkteater TMT Telemark musikkteater TMT 1 Bakgrunn og initiativ Dei gode regionale kulturscenene er for lite brukte til regionale produksjonar.. Potensialet ikkje utnytta. Ideen har blitt drøfta gjennom år, og er inspirert

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/4117-2 Saksbehandler: Eiliv Elden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Folkets Hus utbygging. Vedlegg: Folkets

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Ungdomshuset i Skrova, Salen Vågan kommune i Nordland

Rapport fra Akustikk-måling Ungdomshuset i Skrova, Salen Vågan kommune i Nordland Rapport fra Akustikk-måling Ungdomshuset i Skrova, Salen Vågan kommune i Nordland Hedmark og Oppland musikkråd, 04.02.2013 Lokalet eies av ungdomslaget Vestfjord. Salen som er målt er i et påbygg som ble

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Kontra kulturskole, Bandrom nybygg Ski kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Kontra kulturskole, Bandrom nybygg Ski kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Kontra kulturskole, Bandrom nybygg Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Nybygget øvingsrom og innspillingsrom for Kontra

Detaljer

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd Jakten på det gode øverommet hva skal vi se etter? Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd UTGANGSPUNKT: HVA HØRER VI? Hørselen forandres gjennom hele livet men noen generelle

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Disen kulturveksttun, Teatersalen Hamar kommune i Hedmark

Rapport fra Akustikk-måling Disen kulturveksttun, Teatersalen Hamar kommune i Hedmark Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Disen kulturveksttun, Teatersalen Hamar kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 07.04.2014 Disen Gård i tidligere Vang kommune, nå Hamar, har

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 2,5 % 1c Tildelinger fra

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Befaring sykehjem kl 10.00 Ordinært møte kl 11.30. Botnkrona Møtedato: 13.05.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Befaring sykehjem kl 10.00 Ordinært møte kl 11.30. Botnkrona Møtedato: 13.05. MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Befaring sykehjem kl 10.00 Ordinært møte kl 11.30. Botnkrona Møtedato: 13.05.2015 Tid: 11:30 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Rom til musikkundervisning på Ski ungdomsskole. NORSK

Detaljer

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011 ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG

Detaljer

ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby

ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby den perfekte rammen for ditt arrangement Med fleksible saler, VIP-lounge og mesanin med storslått utsikt og romslige foajéområder danner

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Rådhusteateret, Store sal Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Rådhusteateret, Store sal Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Rådhusteateret, Store sal Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 01.09.2010 Den store salen er Ski kommunes kulturelle storstue. Huset og kinosalen er fra 1956. Da kinoen

Detaljer

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

DITT ARRANGEMENT I STAVANGER KONSERTHUS? STAVANGER KOMMUNES HUSLEIEKOMPENSASJONS- ORDNING FOR DET FRIVILLIGE AMATØRKULTURLIVET

DITT ARRANGEMENT I STAVANGER KONSERTHUS? STAVANGER KOMMUNES HUSLEIEKOMPENSASJONS- ORDNING FOR DET FRIVILLIGE AMATØRKULTURLIVET DITT ARRANGEMENT I STAVANGER KONSERTHUS? STAVANGER KOMMUNES HUSLEIEKOMPENSASJONS- ORDNING FOR DET FRIVILLIGE AMATØRKULTURLIVET STAVANGER KOMMUNES HUSLEIEKOMPENSASJONS- ORDNING FOR DET FRIVILLIGE AMATØRKULTURLIVET

Detaljer

Rapport fra Akustikkmåling Kulturskolen i Fredrikstad, Black box Fredrikstad kommune i Østfold

Rapport fra Akustikkmåling Kulturskolen i Fredrikstad, Black box Fredrikstad kommune i Østfold Rapport fra Akustikkmåling Kulturskolen i Fredrikstad, Black box Fredrikstad kommune i Østfold Østfold musikkråd, 29.11.12 Kulturskolen i Fredrikstad holder til i en ombygd tidligere verkstedhall på Værste

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.05.2014 Asker kulturhus er et norsk kulturhus i Asker kommune,

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Østre Toten kulturhus, Kinosalen Østre Toten kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Østre Toten kulturhus, Kinosalen Østre Toten kommune i Oppland Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Østre Toten kulturhus, Kinosalen Østre Toten kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 14.10.2013 Kulturhuset på Skreia er hele bygdas storstue.

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 22.06.2012 Vestre Toten kulturhus ble innviet i 1978, og inneholder bibliotek,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter Triaden, Storstua Lørenskog kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter Triaden, Storstua Lørenskog kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter Triaden, Storstua Lørenskog kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.11.2010 Lørenskog kultursenter er en del av Lørnskog Storsenter, og har i hovedsak

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, 11.12.2012 Gjellerås skole er en barneskole med ca. 510 elever, fordelt på 22 klasser fra 1.- 7. trinn,

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold

Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold Østfold musikkråd 14.11.2013 Bygningen har blitt brukt som Folkets Hus fra 1917 til 2010. Opprusting

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus Akershus musikkråd, 18.10.2009 Marikollen kultursal er en tidligere gymnastikksal på Marikollen ungdomsskole i

Detaljer

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018 22 oktober 2014 Til: Fra: Politikere i FRIKK utvalget Styret i BKIB, Line Schjøldberg og Stina Gellein Dato 22 oktober 2014 Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015

Detaljer

Kulturloven.. Grunnlag for et løft for kulturarenaer?

Kulturloven.. Grunnlag for et løft for kulturarenaer? NOKU Kulturloven.. Grunnlag for et løft for kulturarenaer? Bergen 23.09.2009 Rune Håndlykken Kulturhusplan DA Kulturhusplan DA (1997-2009) UKB - kulturpolitikk Prosjekt under bygging: Fana kulturhus, Bergen

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 08.10.2013 Lillestrøm kultursenter har 2 store saler

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 Idrett Hall for ballspill Areal for annen idrett A002, A004, A006 3036 m 2, 3 deler på 23x44 m 14,5m (underkant bjelker) Gulv av med sportsbelegg.

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS

Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS Jan 2009 Feb 2011 2012/2013 www.stjordalkulturutvikling.no Historikk 1994: Utredning av et større kulturhusanlegg som

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Tivoli Bergen kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Tivoli Bergen kommune i Hordaland Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Tivoli Bergen kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 16.10.2012 Det Akademiske Kvarter er studentenes kulturhus i Bergen. Huset åpnet første gang i 1995, og har

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, rapport dato: 23.05.2013 Drammens Jerns Musikkorps ble etablert

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Kultursektoren i kommunene

Kultursektoren i kommunene Kultursektoren i kommunene I små kommuner bruker man hverandre til ulike tjenester. Vaktmestrene på skolene hjelper for eksempel til med å flytte materialer til konserter etc. Det er mye samarbeid på tvers

Detaljer

Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01)

Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01) Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01) Galleriet ved Kunstnersenteret Møre og Romsdal blir benyttet til utstilling av billedkunst og kunsthåndverk,

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Stav skole, Samlingssalen Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Stav skole, Samlingssalen Skedsmo kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Stav skole, Samlingssalen Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 12.11.2013 Stav skole er en ungdomsskole med ca. 450 elever, inkludert

Detaljer

Fotball spilles ikke på basketballbaner, men det gjør korpsmusikk Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Konferanse lokale

Fotball spilles ikke på basketballbaner, men det gjør korpsmusikk Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Konferanse lokale Fotball spilles ikke på basketballbaner, men det gjør korpsmusikk Jon G. Olsen, leder Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Konferanse lokale musikkråd, Bergen 16.-17. mars 2012 HVORFOR???????? Korpset

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold

Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold Østfold musikkråd, 12.04.2013 Vertshusets nye lokaler, "Melkefabrikken" (tidligere tørrmelkfabrikk),

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Realisering av Åsane Kulturhus

Realisering av Åsane Kulturhus Realisering av Åsane Kulturhus i perioden 2012 2016 Endrede behov 2007 2011 Alternativ med ideelt eierselskap Mål for finansiering Driftsmodell og driftskonsekvenser Fremdriftsplan for byggstart 2014 Åsane

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 01.09.2010 Samfunnssalen i Kråkstad samfunnshus ble åpnet i 1956 og var kommunestyresal fram til

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Tingberg, Sangerrommet Løten kommune i Hedmark

Rapport fra Akustikk-måling Tingberg, Sangerrommet Løten kommune i Hedmark Rapport fra Akustikk-måling Tingberg, Sangerrommet Løten kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 22.03.2012 Kjellerrommet på søndre fløy i kommunehuset på Tingberg (bygd tidlig på 1960- tallet)

Detaljer

Samarbeidseksempler i videregående skoler som involverer eksterne aktører

Samarbeidseksempler i videregående skoler som involverer eksterne aktører Samarbeidseksempler i videregående skoler som involverer eksterne aktører Nøkkeltall for Rogaland Ca 406 000 innbyggere 21 371 søkere til videregående i 2007 Kraftig elevvekst på 5 år; nesten 3000 nye

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Sørvågen skole, Storstua Moskenes kommune i Nordland

Rapport fra Akustikk-måling Sørvågen skole, Storstua Moskenes kommune i Nordland Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Sørvågen skole, Storstua Moskenes kommune i Nordland Hedmark og Oppland musikkråd, 29.10.2013 Nyoppført tilbygg til Sørvågen skole (1.-10 kl., som inneholder

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Dalehallen, Hovedsal Vaksdal kommune i Hordaland

Rapport fra akustikkmåling Dalehallen, Hovedsal Vaksdal kommune i Hordaland Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Dalehallen, Hovedsal Vaksdal kommune i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 26.06.2013 Dalehallen er Vaksdal Kommune sitt kulturhus og samfunnssal.

Detaljer

Brukerprosess Hamar kulturhus - en romodyssè..

Brukerprosess Hamar kulturhus - en romodyssè.. Brukerprosess Hamar kulturhus - en romodyssè.. Trond Eklund Johansen, daglig leder Hedmark og Oppland musikkråd musikkpedagog, basstrombonist, dirigent, musikkdommer kulturskolerektor, Førde 87-96 deltatt

Detaljer

kortinfo for lokale musikkråd nr 8 Akustikk med og motspiller!

kortinfo for lokale musikkråd nr 8 Akustikk med og motspiller! kortinfo for lokale musikkråd nr 8 Akustikk med og motspiller! 12. 02. 2015 De færreste lokaler som benyttes til musikkaktiviteter er tilpasset og tilrettelagt for formålet. Selv om det offentlige hvert

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer