Fisk i Kriminalomsorg

Transkript

1 Fisk i Kriminalomsorg Dr.psychol Anita Lill Hansen Kompetansesenter for Sikkerhet-, Fengselog Rettspsykiatri Sandviken & Leif Waage Assisterende regiondirektør region vest 1

2 Den beste straffegjennomføring skjer gjennom målrettet samhandling basert på bruk av dokumenterte metoder og engasjerte og kompetente medarbeidere 2

3 Virker dette? 3

4 Jeg håper dette er godt for noe en av sjeriffens gjester 4

5 Bekjempelse av kriminalitet, en kamp for verdier I bekjempelse av kriminalitet er ikke alle midler hellige. Verdiene vi kjemper for må gjenspeiles I metodene. 5

6 Fengsel, negativ kontekst for positiv endring? Kritikk: Store, umenneskelige institusjoner Kamp om kontroll av sjelsliv. Fengsel og straff umulig å knytte til positiv endring. Fengselet skaper kriminelle. Goffman (1961/1973) og Foucault (1975 / 1995). I Norge: Aubert (1964), og Mathiesen, Christie (Østensen, 1970). Mestringsstrategiene som utløser høy risiko for kriminalitet og tilbakefall etableres tidlig. Lenge før personen innsettes i fengsel. I alle fall for mer enn 60% av innsatte. (Zamble & Porporino, 1988) 6

7 Norsk Tradisjon Norsk tradisjon: Kriminalitet er en funksjon av samfunnet. Relativt lite fokus på individet: ferdigheter, funksjon i forhold til tenking følelser og adferd. Dersom samfunnet er avgjørende faktor, hvorfor satse på fengselet? 7

8 Tradisjonell tilnærming We find that all of us, as a society, are to blame, but only the defendant is guilty. 8

9 Soning? Investering i læringskurven I t s i n t e r e s t It s i n interesting g - w -iwith t h each e aconviction c h c o n v i c t i o n I l e a r n a l i t t li e learn ma little o r more e aabout b omyself. u t m y s e l f. 9

10 Etisk investering? Høy intensiv samhandling for positiv endring? 10

11 Eiendomsinvestering? 11

12 Kriminalomsorg: Utgift eller investering? Vanlig for etaten og politikerne å fokusere på kostnader. Vi fremstiller oss som ressursberg Men mange studier har I det seinere vist at behandlingsprogram I fengsel og friomsorg er effektive og lovende. (Sti, 1998; Wooldredge, 1999 Garret (1985), Lipsey (1992, 1999), Andrews et al. (1990) og Dowden og Andrews (2000). Izzo og Ross (1990) ) Selv små effekter på residiv, gir store besparelser for samfunnet (Welsh & Farrington, 2000) 12

13 Behovet for en moderne profil Attraktiv investering? 13

14 Hvordan bli et investeringsobjekt? Vi må: Få positiv oppmerksomhet Ikke bare skandaler, tilkortkomming, moralsk panikk Få mediaoppmerksomhet. Dramatisk gode nyheter Være synlige i samfunnet Kriminalomsorgsentre, Universitet fengsel, Dele vår kompetanse med samfunnet Ha en dokumentert effektiv og spesifikk teknologi 14

15 Et portrett av paradis 15

16 Utenfor fengsel, Paradis I samfunnet er våre klienter møtt med høye krav til motivasjon, evne til selvregulering, normal livsførsel, være uavhengige av støttesystemer og å mestre dagliglivet. For å mestre livet må du: Komme deg opp om morgenen og gå på skolen Være fri for rus og edru når du går til psykologen, legen, sykepleieren eller sosialarbeideren Være presis på jobb Unngå pusheren Unngå kriminelle venner Betale regningene» Forstyrrelser, forstyrrelser, for mange fallgruber.. 16

17 Utenfor fengsel, Paradis fortsatt Våre klienter har store problemer med å bli tatt inn som pasienter I lang tids behandling både I institusjoner og mer polikliniske opplegg. De er avvist, fryktet og ofte møtt med fiendtlighet I psykiatriske institusjoner, I rusbehandlingsinstitusjoner, av sosialtjenesten, på boligmarkedet, I skolen. Disse institusjonene har ikke passende metoder for å møte denne utfordrende og krevende gruppen. 17

18 Hvem er de? 18

19 19

20 Trekk ved Tenking hos gjenganger-kriminelle Lite konsekvens tenking Lite planlegging Lite rettet mot framtid Øyeblikkelig tilfredsstillelse Impulsivitet Egosentrisk Rigid 20

21 Psykisk helse, 10 studier i Norden 2:No, 2:Fi, 2:Da, 4:Sve Depresjon: 3-50% Finland 51% av 900 innsatte, 4 x befolkningen Sverige: 3-15% Danmark: 4-10% Psykoser: 3-4%(spennet 3-7%) Personlighetsforstyrrelser: 80%, 8 x høyere enn populasjonen Særlig antisosial (DSM), Dyssosial (ICD Bla Nome, Haugland, Waage

22 Rusmiddelbruk blant domfelte RIF: N=57 18 til 54 år 75% enslige 50% har barn (57 barn) Fleste er arbeidsledige Flertall har ungdomskole 22

23 Rusmiddelbruk blant domfelte 60% har egen erfaring med overdose Nesten hele gruppen skårer i øvre område av skalaen = sterkt avhengig av narkotika Verktøy: Klientkartleggings skjemaet Alkoholvaneinventoriet-R Mestrings av Risikosituasjoner: MAR DAST: Screening på narkotika 23

24 60 FENGSFØR Frequency 10 0,00 1,00 FENGSFØR 24

25 Trekk ved livssituasjonen: Normalbefolkning vs. Innsatte: Dysleksi 6-7% 30% Skoledropp.: 5%? 30% Kriminalitet: 2% 80% Tidl.erf. 25

26 ADHD Retrospektiv diagnose: barne ADHD: 46% Strengeste kriterier: 30% (1-3% antatt I befolkningen) En eller flere personlighetsforstyrrelser: 86% Anbefaler: Fengsel kanskje et sted for behandlings start No: 82 innsatte K.Rasmussen; R.Almvik & S.Levander J AM Acad Psychiatry Law 29: ,

27 Forskning ADHD 1) Behandlingsoppstart I fengsel: Medikamenter og tilrettelagte aktiviteter, psykolog samtaler: Effekt for livet ute? Tilbakefallsreduksjon? 2) Kosthold og Tenking. Endret Adferd? Reduksjon I Kriminalitet? 27

28 Sådaså? Hvilke metoder er tilgjengelige? 28

29 Effektive metoder 29

30 30

31 Vår visjon Fengslet er riktig arena for høy intensive endrings prosesser for denne gruppen: Det er ikke et lager. Det er ikke en soningsmaskin Målrettet forskning er nødvendig 31

32 Fengselet > Fordelene: Murenes skjønnhet: Det muliggjør sosialkontroll. Ytre og indre kontroll. Det gir struktur til livet. Det gir stabile omgivelser og en anledning til å skape tette relasjoner mellom persoanalet og domfelte. Tid: sitte tiden eller bruke den på en strukturert måte. En barmhjertig institusjon: De fleste er velkomne. Få avvises... Den innsatte får, bolig, mat, trening, utdannelse, behandling, sosial kontakt, oppmerksomhet. 32

33 Hvorfor, pappa? 33

34 Strategi De innsatte er våre viktigste allierte 34

35 Bergen fengsel 216: lukkete celler, progresjon, bo-enheter 32: lav sikkerhet, 31: lav sikkerhet, Osterøy. Totalt:

36 Programmer Samarbeid mellom og SFR-Senteret Sandviken, Psykiatrisk Divisjon, Begren HF Stress mestring* (18 timer), 2 betjenter, supervisjon av psykolog Ny-start /Tenketrening (72 t/50 t), 2 betjenter, supervisjon av psykolog RIF (72+40) 2 betjenter, 3 psykologer Volds program ( ) 1 betjent, 2 psykologer Sinne mestring *(16) (se over) Seksualforbryterprogram (ca ) 2 betjenter, 3 psykologer (core, extended, rolling, oppfølging ute) *not accredited 36

37 Dette er bare begynnelsen 37

38 Effektive programmer i fengsel 38

39 Oppgaven: Stortingets justiskomité fremmet følgende forslag i Budsjett - innst. S. Nr.4 ( ): Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for etablering av et universitetsfengsel i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitet i Bergen og melde tilbake til Stortinget så snart som mulig. 39

40 Bergen Universitetsfengsel Arena for forskning Arena forutvikling Arena for utdanning: Doktorgradsprogram Psykologisk fakultet Medisinsk fakultet Juridisk fakultet??? fakultet 40

41 KOSTNADER!! T h e T h e 41

42 Kostnader Pr. Soningsdøgn: Ila fengsel: kr Ullersmo fengsel: kr Ringerike fengsel: kr Tr.heim fengsel: kr Bergen fengsel: kr

43 Samarbeid, yes! Direktørene Våge, Waage og Øvrebø (Vaage tok bildet) 43

44 Dr. psychol Anita Lill Hansen 44