MONGOLIA. Et møte med folk og kultur

Transkript

1 MONGOLIA Et møte med folk og kultur Reiseperiode: Steinar Sundvoll, inspektør ved Hurdal Verk folkehøgskole Formålet med reisen De siste fire årene har jeg vært leder for Mongoliagruppa på Hurdal Verk. Vi samler inn penger til et gatebarn - prosjekt i Ulaanbaatar (UB). Det er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) som driver prosjektet. Hvert år sender NLM en elev ut for å se prosjektet, for så å komme hjem for å innformere og engasjere medelever. De elevene som har vært ute i Mongolia har vært veldig engasjert når de har kommet hjem igjen. Det eneste minuset med å sende elever, er at det slutter etter ett år på skolen. Det var noe av grunnen til at jeg ønsket å reise ut for å se prosjektene. På denne måten vil det være lettere for meg å engasjere elever i Hurdal til å samle inn penger til gatebarnprosjektet i Mongolia. Den andre grunne er at jeg lenge har ønsket at flere av elevene skal komme ut å se prosjektene vi jobber med. Jeg har hatt et mål om at studietur- tilbudet og misjonsprosjektet skulle være til samme land. Vi har de siste årene hatt meget gode studieturer til Kina. Jeg håper at jeg med denne reisen kan få kontakter slik at vi til våren 2006, eventuelt våren 2007 kan ha et studieturtilbud til Kina og Mongolia, der elevene får oppleve de prosjektene de samler inn penger til. Og at dette kan skape engasjement hos elevene for framtidig innsats i misjons- nødhjelpsarbeid hjemme og ute. Et ambisiøst mål, men det bør vi også ha, vi som jobber i folkehøgskolen. Reiserute og program Søndag 20/11 Avreise fra Gardermoen kl Mellomlanding i Amsterdam Mandag 21/11 Ankomst Beijing kl: Guiding i den forbudte by Handling Tirsdag 22/11 Fly fra Beijing kl: 0920 Ankomst Ulaanbaatar (UB) kl: 1135 Besøk i Ull-butikken Onsdag 23/11 Besøke barnehagene, spesialklassene, familierådgivningssenteret og ullsenteret i Sukhbaatar som drives av barne- og familieprosjektet. CFS (Cild & Family Strengthening projeck). Landhockey sammen med utlendinger på kvelden. Torsdag 24/11 Besøke prosjektarbeidet i Nalaik, et av områdene utenfor byen som drives av CFS.

2 Fredag 25/11 Besøke bibelskolen. Møte med studenter. Lørdag 26/11 Dagstur til Terelj nasjonalpark Ridning Denne dagen ble det endringer i programmet Det ble markedsbesøk i stedet for nasjonalpark. Søndag 27/11 Gudstjeneste Avreise til Darhan Mandag 28/11 Feltbesøk og prosjektaktiviteter av helseprosjektet Tema: Trafikksikkerhet Tirsdag 29/11 Fortsettelse med trafikksikkerhet Besøke Jordbrukskolen, og feltbesøk av jordbruksprosjektet. Onsdag 30/11 Dagen var satt av til jordbruksprosjektet i Darhan. Jeg brukte dagen til møte angående studietur i slutten av mars. Jeg var også ute og så på aktuelle hotell til studieturen. Torsdag 1/12 Avreise med tog fra Ulaanbaatar kl: timers togtur til Beijing Fredag 2/12 Ankomst Beijing kl: 1500 handling Peking and til middag Lørdag 3/12 Avreise fra Beijing kl: 1110 Ankomst Gardermoen kl: 2100 Studiet dag for dag Søndag 20/12 Jeg stod opp kl Ble kjørt til Gardermoen. På Gardermoen møtte jeg tre av jentene i mitt reisefølge. Det var Elisabet Dahl fra Hurdal Verk, Hilde Nevland fra Vestborg videregående, Rakel Byberg fra Val videregående. Maren Skorpen fra Drotningborg videregående møtte vi først i Amsterdam. Mandag 21/12 Reisen gikk greit. I Kina ble vi møtt av Pan Xue. Hun skulle være vår guid i Beijing denne dagen. Vi kjørte minibuss inn til byen og sjekket inn på Guan Tong Modern Hotell. Badet på

3 rommet mitt ville nok ikke gått igjennom romsjekk på en folkehøgskole. Sengene var også av den harde sorten, men ellers virket det ok. Hotellet lå sentralt. Det neste vi foretok oss var å gå til Den himmelske freds plass. Vi ble guidet gjennom den forbudte by. Vi forstår litt av hvordan keiserne hadde det med sine 9000 rom. Et rom for enhver anledning. Vi spiste en nydelig kinesisk lunsj, før vi tok turen til silkemarkedet. Det er også en kulturopplevelse å handle på silkemarkedet. Jeg gikk til sengs kl , men fikk ikke sove. Jeg var lys våken selv etter 31 timer uten blund på øyet. Klokka er nå Jeg ligger her på et hotellrom i Kina og leser i boken Blomster på bar kvist av Kjetil Aano. Den handler om hvordan de kristne har hatt det i Kina. Det er en sterk opplevelse å lese, og det gir meg mange tanker om min tro og iver i tjenesten. Etter å ha lest nok et kapittel blir det ikke så viktig lenger at senga er hard og jeg ikke får sove. Tirsdag 22/11 Vekkerklokka ringer Vi sjekker ut av hotellet. Så reiser vi til flyplassen og setter oss på flyet til Ulaanbaatar (UB). Der blir vi møtt av Silje Berg som er ettåring og vår gode guide i Mongolia. Vi får rom på NLM sitt gjestehus i UB. Her er det gode senger og et trivelig miljø. Silje tar oss med på en liten bytur. Vi starter med kjøtt- og ostemarkedet hvor bl.a. oksetunger er en av spesialitetene. Vi tar turen innom NLM sin ullbutikk. De selger ullprodukter som klær, tøfler, bilder, spill og mye annet. Vi kjøper litt som vi vil selge til inntekt for prosjektet i Norge. Det er meget høy kvalitet på varene. Et par tøfler har jeg sett til salgs på husfliden i Norge til kr. 275,- Det er fint å vite at NLM har vært med å utvikle denne butikken, som nå er på mongolenes hender. Dette er god utvikling av land og folk. Vi spiser pizza og tar oss en tur innom ett av UB`s handle - sentre. Der møter vi igjen en tigger vi møtte på flyplassen. Det gjør noe med oss at vi stadig går forbi dem uten å gi. Det er nok sant at vi ikke hjelper dem til å komme i gang med annet arbeid ved å gi til dem. Det er ikke bra dersom det er bedre betalt å være tigger. Samtidig tenker jeg på den barmhjertige samaritan og presten som gikk forbi. Her går vi forbi med så fulle lommebøker at det bare er så vidt vi får de ned i lomma. Jeg fikk en gledelig melding i dag. Vi får lov til å komme med en gruppe fra Hurdal Vek på studietur i slutten av mars. Dette var jo en av målsettingene med denne reisen. Onsdag 23/11 Jeg våknet 0600 etter en nydelig natts søvn. I dag skulle vi rundt å se på de prosjektene vi støtter. (Barne- og familieprosjektet (CFS)). Vi startet i en barnehage hvor NLM betaler for 25 av barna. Dette er familier som ellers ikke ville hatt mulighet til å sende barna i barnehage. En av tingene jeg synes er veldig bra med arbeidet, er at de hjelper hele familier. Mens barna er i banehage eller skole, får mor opplæring eller jobber i ullprosjektet. Jeg skriver mor, for det er mange alenemødre som er med i prosjektet. Vi hadde med ballonger i barnehagen. Det var poppulært og en fin måte å komme på bølgelengde med barna uten å føle at vi bare kommer for å se på dem. Barn kan en snakke med uten å kunne det samme språket.

4 En annen hjelpeorganisasjon holdt på å bygge en stor ny barnehage. NLM skulle være med å gi støtte til inventar. Fint at flere organisasjoner samarbeider. Så besøkte vi det gamle familiesenteret. Der møtte vi noen mødre. En gang i uken har de mødregruppe hvor de kan prate sammen og støtte hverandre. Vi fikk høre at det ofte var veldig følelsesladede samtaler. Mange av dem har nok tøffe dager i hjemmet. Det er mange menn som drikker i Mongolia. Det kan virke som om det på mange måter er damene som driver samfunnet. Over 70% av de som studerer på universiteter, er kvinner. Vanligvis vil vi tenke at dette er meget positivt, men i Mongolia er det et problem. Damene reiste seg en etter en og takket oss. Prosjektet har gitt dem og familiene deres nye muligheter. Planen er at NLM skal trekke seg ut innen 2008, og at damene selv skal overta arbeidet. De skal kunne hjelpe hverandre og samtidig hjelpe nye damer i vanskelige livssituasjoner. Det imponerer meg å se hvordan NLM jobber for at mongolene selv skal overta prosjektene slik av det blir varig og bærekraftig utvikling. Damene lærer om velferdssystemet, helse, og om barns rettigheter i tillegg til å få seg et levebrød. De lærer også å dyrke jorda. De må være aktive for å få lov til å være med i prosjektet. Et eksempel er at de får settepoteter, men må levere tilbake nye settepoteter etter innhøstingen. Neste stopp var det nye familiesenteret. Her var en av spesialklassene, ungdomsklassen (13-17 år). Dette er elever som har droppet ut av vanlig skole. Grunnen kan være så enkel at de ikke har råd til å gå i vanlig skole. Selv om det er gratis å gå på skolen, så må de betale for skolebøker. Målet er at elevene skal komme tilbake til vanlige klasser. Det er lett å forstå at nivået spriker i en klasse fra år. De lærer å lese og skrive; matematikk, gym, engelsk, geografi og historie. I tillegg har de kurs i Jus om barns rettigheter og verdiundervisning. Mange av elevene er meget motiverte. Vi var også innom to spesialklasser for barn fra 8 til 12 år. NLM har leid klasserom på en statlig barneskole. Jeg tror det er enklere å komme tilbake til vanlig klasse, når de er på samme skole. Vi reiste så til et ullproduktsenter. Her er målet at de skal få seg et arbeid, noe å leve av. De lærer å lage ting av ull, fra bunnen av til ferdige produkter. NLM gir også lån til grupper som vil starte små cooperativer. De jobber sammen i grupper på 5 13 personer. Torsdag 24/11 Enda en dag med spennende opplevelser på barne- og familieprosjektet (CFS). Vi kjørte til Nalaki, ca 40 minutter utenfor UB. Tom fra CFS var med oss. Han fortalte at i UB svelger en veldig mye støv i løpet av et år. Fyring med kull i ger ( boligtelt ) og tre kullkraftverk har mye av skylden for forurensingen. Vi kjørte først til familierådgivningssenteret. Der møtte vi noen nydelige unger som vi sang Hode skulder kne og tå for. Vi var også ute og lekte med dem. Vi lekte Katt og mus, Rødt lys, og Slå på ringen. Sterkt å møte unger som får muligheter gjennom det arbeidet vi er med å samle inn til. Neste stoppested var en statlig skole hvor NLM er med i et rene hender prosjekt. Rene hender er viktig for å forebygge sykdom. I disse gerområdene har de lite vann, og det er derfor viktig å få inn holdninger om å vaske hendene. Myndighetene har egne sossialarbeidere i alle distriktene i UB. I dette prosjektet jobbet NLM sammen med en sosialarbeider. Også

5 her blir jeg imponert over måten NLM jobber på. Når de samarbeider med de lokale sosialarbeiderne, er det mye større mulighet til at det blir varig endring. Det blir også mongolenes egne prosjekt, som med stor sannsynlighet vil fortsette etter at NLM har trukket seg tilbake. Vi var i en 5. klasse hvor de viste oss hvordan en skulle vaske/ skrubbe hendene. Ungene fortalte også historier om familiemedlemmer som hadde blitt syke fordi de ikke hadde vasket hendene. På denne skolen var det 1000 elever og ca 40 elever i hver klasse. Neste stopp var en barnehage hvor CFS har støttet innkjøp av inventar. Det lå unger som skulle prøve å sove på et rom samtidig. De lå under noen hvite tepper som damene i familieprosjektet hadde laget. Damene hadde også tovet tøfler til alle ungene. De er meget bevisste på at de som er med i prosjektet, skal være med å yte noe, for eksempel med å sy tepper eller tove tøfler til barnehagen. Så kom dagens sterkeste opplevelse. Vi skulle på hjemmebesøk til to voksne søstrer med tre barn. De bodde i et skur. Inni var det pappesker i taket. Barna var 1år, 5år og 7år gamle. De levde av barnetrygd på 30 kroner i måneden. I tillegg prøvde de å bearbeide og selge litt mat på markedet. Fattigdomsgrensa i Mongolia er på ca 240 kroner måneden (pr person). Fattigdomsgrensa vil si det en trenger for å overleve. Denne familiens største ønske var å få en ger å bo i til vinteren. En ger koster 3500 norske kroner. CFS ville vurdere sammen med lokale myndigheter om denne familien skulle få en ger. Hvordan vil vinteren bli for denne familien uten ger? Ungene var omtrent like gamle som mine unger. Hvordan ville jeg ha det dersom jeg ikke hadde nok penger til mat til barna mine. Eller tenke at jeg måtte velge om de skulle sulte eller fryse?! For meg ble det en spesiell kveld med mange tanker. Noen timer senere på dagen, var det å handle igjen. Det er rart hvor fort vi omstiller oss til shoppinglivet. Jeg håper at dette møtet ikke bare skal gi meg dårlig samvittighet for at jeg er rik nordmann. Jeg håper heller det skal lære meg å være takknemlig for hvor godt jeg har det. Og at jeg aldri glemmer å dele med andre. Jeg håper denne familien får en ger. Til lunsj spiste jeg en mongolsk rett: Nudler og sauekjøtt. Det var godt, og jeg var mett langt utover kvelden. Vi avsluttet dagen tilbake på den statlige skolen hvor de hadde rene hender prosjektet. Ungene i 5. klasse hadde laget sanger og rollespill om rene hender. Det ble kåret vinnere og delt ut premier. Det er veldig vanlig å kåre vinnere i Mongolia. I Norge ville vi nok premiert alle ungene, men her ble de lest opp i rekkefølge fra de dårligste til de beste. Fredag 25/11 Vi startet dagen på bibelskolen. Der er det 140 elever fra over 70 forskjellige kirker i landet. De kommer fra forskjellige kirkesamfunn. De går 2 eller 4 år. Her er framtidens mongolske kristne ledere. Vi fikk være med på en bibeltime på engelsk. De sang kjente lovsanger. Etter bibeltimen snakket vi med noen lærere og elever. Vi fikk omvisning av pastoren som jobber i den kirka NLM har vært med å starte i UB.

6 Det var en klasse på hvert trinn fra 1. til 4. Matsalen og kjøkkenet var på størrelse med et stort kjøkken i et vanlig norsk hjem. Elevene får lunsj på skolen. De hadde noen enkle internatrom med 3 senger i høyden. De fleste av elevene bor på hybel i UB. De hadde for tiden en som jobbet med oversettelse av teologiske bøker fra engelsk til mongolsk. NLM er med og støtter bibelskolen. En fra NLM er med i styret. De støtter også noen av studentene. Det koster 800 dollar i året å være student. Elevene betaler vanligvis 40-50% selv, resten dekkes vanligvis av andre organisasjoner som NLM. Så hadde vi en liten guidet tur. Vi var på et utkikkspunkt og så ut over byen. Her fikk vi virkelig se hvordan forurensingen ligger som et tåkelag over byen. Etterpå kjørte vi til et amerikansk barnehjem. Der var det rent og pent, og mange nydelige unger som hadde behov for kontakt! Ungene smeltet våre hjerter. De fleste var små fra 10 måneder til 2 år. Det var også en avdeling for større unger. Fint at noen gir disse barna en mulighet. Vi kjørte så til byen for å spise middag på en kinesisk restaurant. Det var trafikkork i et kryss. Vi brukte 45 minutter på å kjøre 3 km. Grunnen til trafikkorken var at alle kjørte inn i krysset fra alle kanter samtidig. Til slutt gikk noen ut av bilene og dirigerte trafikken, en bil om gangen. Da løsnet trafikkfloken seg kjempefort. Lørdag 26/11 Vi reiste til et marked, gikk og kikket og handlet litt. Etter lunsj traff vi en av gategutta. Vanskelig å vite om vi skal gi ham noe eller ikke. Om han tigger fordi foreldre eller søsken tvinger han til det, eller fordi han har det vanskelig. Vi gav ham restene av lunsjen vår. Søndag 27/11 Vi startet med gudstjeneste. Spennende å være tilstede, selv om vi ikke forstod talen på mongolsk. Fint å høre dem synge. Vi ble presentert, og jentene fra Norge sang på gudstjenesten. Etter gudstjenesten var det ungdomssamling i kirka. Ungdommene fortalte hvor lenge de hadde vært kristne. Flere av dem hadde ikke kristne foreldre. Jeg snakket med en student på bibelskolen. Han fortalte at det var fem Lutherske kirker i Mongolia; i UB, Darhan og tre til. Han var med og ledet sangen i kirka. Vi gikk tilbake til NLM og spiste lunsj før vi kjørte mot Darhan. En nydelig naturopplevelse å se innover steppene. Vi fikk se en gjeter på hesteryggen. Han jaget dyrene inn i solnedgangen. Umulig å beskrive med ord! Vi ble godt mottatt i Darhan. Ailen Olsen laget pizza til oss, og hun fortalte forskjellige historier om familier i nærområdet. Hun fortalte om en familie som ikke hadde inntekt, men hvor 3 av dem fikk jobb i ullprosjektet. Etter det kunne de forsørge hele familien. Vi hørte om annen nabo hvor mor jobbet som kokk på NLM. Hun døde av kreft og etterlot seg en datter og 5 sønner. Datteren og en av brødrene er kristne. Hun er i begynnelsen av 20 årene, og den yngste i søskenflokken. Far og flere av brødrene drikker. Datteren kom på døren til de ansatte i NLM og spurte om penger til medisiner til mor, så til begravelsen, så mat og klær. Ingen andre enn moren, som døde, hadde jobb på den tiden. Nå har datteren fått seg en jobb, men så lenge hun bor hjemme, har hun ikke råderett over pengene hun tjener. Vi kan bare tenke oss hvordan det er å være yngst og eneste jente og samtidig bo sammen med far og brødre som drikker mye.

7 Mandag 28/11 Vi startet dagen på NLM sitt kontor i Darhan. Målfrid og Per Bjørkås fortalte om arbeidet. De er leger og ansatt i helseprosjektet. Det var trafikksikkerhet som stod på dagsorden i helseprosjektet de dagene vi var i Darhan. Det er over 400 personer som dør i trafikken i UB hvert år. Jeg synes ikke det er rart når vi ser hvordan folk oppfører seg i trafikken. Det er ingen biler som stopper for fotgjengere. En krysser gaten samtidig som det kjører biler på begge sider. Det er nesten ingen som bruker bilbelte. Vi haiket med en kjørelærer, han brukte heller ikke bilbelte. Et annet prosjekt som NLM stå bak, er utarbeidelse av en bok til alle fødende mødre i Darhan distriktet. De har også kurs for leger og sykepleiere og oppfølging av kursdeltakerne i ettertid for å se hvor mye de bruker av det de har lært. En god ide for kurs- og konferanse- samfunnet i Norge. Vi reiste på besøk til et barnesykehus og fikk se kurslokalene hvor de kurset leger og sykepleiere. Per og Målfrid mener at en viktig utfordring blir å heve kompetansen på primærhelsetjenesten, få kurset leger og sykepleiere fra hele landet. Neste opplevelse var å være med et TV- team, en fra trafikkpolitiet, ut for å kåre gode sjåfører. Det ble en vanskelig oppgave. Ingen brukte bilbelte, og bilene var overfylte med unger. De fokuserte på minibussene siden de fraktet skoleungene. Til slutt måtte de kåre en som var sånn passe flink. Ungene satt i det minste i hvert sitt sete. Vi skulle også få være med på åpning av en fartsdump. Ja, du leser riktig. Ikke dårlig at TV stiller opp til åpningsseremoni av en fartsdump. De er veldig glad i å markere nye ting. Denne markeringen ble utsatt til neste dag, så vi fikk den ikke med oss. Senere på dagen hadde jeg en fin samtale med Bertil Olavson (misjonær i Darhan) om det kristne arbeidet i kirken. Vi ble også bedt hjem til Gunn, Benjamin og Bertil Olavson på middag denne kvelden. Det var veldig trivelig. Tirsdag 29/11 Vi startet dagen med trafikkopplæring i en barnehage. De lærte hvordan de skulle gå over veien, bruke lyskryss og at foreldrene burde bruke bilbelte. De spilte trafikkspill, og vinnerne fikk hver sitt runde refleks fra Norge. Alle fikk små refleks. Vi var innom på Xin Con- selskapet som kjøper opp ullproduktene og sender dem til Norge. Til lunsj spiste vi nydelig betasuppe på NLM kontoret. Etter lunsj var det jordbruksprosjektet som stod for tur. Vi var først innom et universitet som utdanner agronomer. Det var 1500 studenter der. Det kostet 2500 kr i studieavgift å gå på universitetet. I tillegg må de ha kost og losji. Vi hadde fine samtaler med noen av studentene. De hadde tydelig gledet seg til å få besøk av norske studenter. Læreren tjente 700 kr i måneden på universitetet. Han hadde full lærerstilling og i tillegg jobbet han deltid for NLM. NLM støtter noen kortere kurs på universitetet. Etterpå kjørte vi til et forskningsbygg. Der fikk vi se utstyr som leies ut til bønder. NLM har støttet innkjøpet av såmaskiner som leies ut. Dette er utstyr som er for dyrt å anskaffe for den enkelte bonde. Vi avsluttet hos en familie som hadde fått støtte til å bygge en jordkjeller for å lagre grønnsaker. Det var til meget god hjelp for dem. Nå kunne de selge grønsaker hele året

8 og få mye bedre pris for dem. De fleste har ikke mulighet til å lagre utover vinteren og må selge på høsten når de får dårligst pris. De hadde også grønnsaker til eget vinterbruk. Dette virket til å være et godt prosjekt. Jeg reiste sammen med Målfrid Bjørkås tilbake til UB om kvelden. Jeg hadde avtalt møte med CFS angående studietur i mars. Jeg skulle få hjelp av ei mongolsk jente som har gått på Rødde folkehøgskole til å se etter hotell til studieturen. Onsdag 30/11 Vi hadde et fint møte i CFS. Det var Marta, leder for CFS, Tom Høye og meg. De var positive til at vi skulle komme i mars. Det ble jeg meget glad for. Vi satser på å dele elevene i grupper på 4-5 elever. Hver gruppe er 2 dager på samme plass. Aktuelle områder er f. eks barnehage, spesialklasse eller et av familierådgivningssentrene. Vi snakket også om den familien som ønsket seg en GER. CFS ønsket å gi denne familien en GER, men de hadde ikke penger til den på budsjettet. Jeg hadde tidligere nevnt at dette kunne være et ekstraprosjekt for oss. Det blir spennende å se om denne familien får en ger. Senere på dagen møtte jeg Michidmaa som har vært elev på Rødde folkehøgskole. Vi var rundt og kikket på forskjellige hotell. Vi kunne få overnatting fra 5 til 100 dollar pr. natt. Vi fant et som virket greit til 30 dollar for dobbeltrom. Mischidmaa hadde med seg ei venninne. Vi tre tok oss en lunsj før vi skilte lag. Jeg håper at vi kan bruke Michidma litt som guide når vi kommer tilbake i mars. Det ville være bra både for henne og oss, tror jeg. På kvelden skulle vi prøve å spise bjørnebiff. Vi bestilte det, men ble nok lurt. Det viste seg at det var okse vi hadde spist. Vi får prøve på nytt neste gang. Torsdag 1/12 Toget gikk kl:0805 fra UB. Så vi var oppe i sekstida. Jentene fikk en 4 sengs kupé og jeg skulle dele kupé med en tysker og et australsk søskenpar. Vi hadde det meget trivelig i kupeen. Jeg satt for øvrig mye inne hos jentene denne dagen. En har god tid når en skal sitte 30 timer på toget. Vi kjørte time etter time etter time og så ut over steppene. Nydelig utsikt, tenk når disse steppene er grønne! Det er de vanligvis i juli og august. Etter timer med stepper, var det time etter time etter time med ørken. Vi kjørte gjennom Gobiørkenen. Vi så noen kameler og noe sprett bebyggelse. Kunne også se noen få byer i det fjerne. Vi brukte meget lang tid over grensa. Først var det mongolsk tollkontroll, så var det kinesisk tollkontroll, så skulle de skifte ut hjulsettet på hele toget. Det er forskjellige bredder på skinnene i Mongolia og Kina. Tenk at de jekket opp hver enkelt vogn og byttet hele hjulsettet. De var ferdig med hjulsettbytte kl og da gikk jeg til sengs. Jeg sov godt og kan anbefale turen. Kan også anbefale å bruke toalettet minst mulig. Fredag 2/12 Lå i senga til kl: Kikket litt ut over den kinesiske landsbygda. Vi fikk se Muren fra toget. Vi kom til Beijing kl: En tur innom silkemarkedet og så spiste vi Pekingand før vi havnet på Lufthansa-senteret. Det var et meget eksklusivt kjøpesenter med masse moteklær. Til og med jentene syntes det ble i dyreste laget.

9 Lørdag 3/12 Hjemreisedag: 9,5 timer på flyet til Amsterdam, så venting. Vi var hjemme i Hurdal kl: Med tidsforskyvelsen var jeg oppe i over 22 timer. Det må en vel kunne kalle en lang dag. Konklusjon med erfaringer Jeg hadde to hovedmål med turen. Det ene var å få se og lære mer om de prosjektene vi støtter i Mongolia. Jeg synes jeg har fått sett veldig mye, og er veldig stolt over det arbeidet vi er med og samler inn penger til. Jeg er også imponert over måten NLM driver arbeidet på. Jeg tenker for eksempel på at det er mongolene som leder og driver det meste av arbeidet, og det at de hjelper hele familier. Det er viktig med et nettverk der hun kan dele sorger og gleder med andre. Samtidig får hun mulighet til å forsørge familien. Viktig er det også at barna får hjelp i spesialklassene til å komme tilbake til vanlig skole og at familiene blir tvunget til å være aktive selv. Nå har jeg mye kunnskap om arbeidet. Jeg har også møtt mennesker som har fått hjelp gjennom det arbeidet vi driver. Jeg har sett at det nytter å hjelpe. Jeg vet at dette vil være til hjelp for å engasjere elevene på Hurdal verk. Noen av opplevelsene har satt spor i meg som jeg vil ha med meg resten av livet. Jeg tenker da spesielt på møte med den familien som hadde 30 kroner i måneden å leve for. Senest tenkte jeg på dem på vei hjem fra juletrefesten i går. Vi gikk 200 meter og frøs i snøkavet. Tenk om jeg da skulle ta med kona og ungene inn i det skuret de bodde i! Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Jeg har også fått forståelse av ordtaket:. Gir du en mann en fisk, har han mat for en dag. Lærer du han å fiske, så har han mat for hele livet. Mitt andre mål var å få til en studietur til Mongolia der flere av elevene får oppleve prosjektene. Nå er det klart at det er 15 elever og 2 lærere som reiser tilbake i mars. Jeg håper at dette kan skape misjonsengasjement hos elevene som skal drive framtidens misjonsarbeid hjemme og ute. Til slutt vil jeg takke jentene for reisefølget, og NLM sine medarbeidere i Mongolia for et meget bra opplegg. Spesielt vil jeg takke Silje Berg som var vår meget gode reiseleder og guide. Jeg vil takke Hurdal Verk folkehøgskole og ikke minst min familie for at jeg fikk reise. Til sist vil jeg takke NKF og folkehøgskolerådet for stipendet som gjorde det mulig å gjennomføre reisen. Hurdal Steinar Sundvoll Vedlagt regnskap for turen