Paramedic og hva nå? Trenger ambulansetjenestene i Norge Paramedic på ambulansene?
|
|
- Dan Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 . Frank Rygh Paramedic og hva nå? Trenger ambulansetjenestene i Norge Paramedic på ambulansene?
2 Innholdsfortegnelse: 1.0 Sammendrag. 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling. 1.2 Fremgangsmåte og valg av metode. 1.3 Paramedic og hva nå? 1.4 Utdanningen på Lillehammer. 2.0 Trenger ambulansetjenestene i Norge Paramedic på bilene? 2
3 1.0 Sammendrag. Nasjonal Paramedic utdannelsen på Lillehammer er ment for å skulle spisskompetanse utdanne ambulansepersonell med fagbrev som ambulansearbeider med autorisasjon til Paramedic. Utdannelsen er på høyskole og gir kandidaten 20 vekttall etter endt utdannelse. Elever som gikk pilot kullet var plukket ut av forkjellige helseforetak i Norge som hadde forpliktet seg til dette gjennom prosjektet de var en del av. Det første kullet startet januar Jeg var den eneste fra mitt helseforetak som ble sendt på denne utdannelsen og fikk alle kostnader dekket med full lønn under utdannelsen. Jeg har ikke pr dags dato noe stilling som Paramedic i helseforetaket jeg jobber i. Jeg har fått kr i lønnstillegg i året for denne utdannelsen. Dette lønnstillegget er det samme for andre kollegaer som har påtatt seg ekstra oppgaver, som for eksempel bilansvarlig ved tjenesten i Larvik. Jeg mener vi trenger en nasjonal kompetanse heving av dagens og fremtidens ambulansepersonell på høyskole nivå og at man gjennom bedriftsintern opplæring ikke vil kunne oppnå de likheter som er nødvendig for denne type videreutdannelse. Opplever lite entusiasme fra klinikken jeg jobber ved som trekker i retning av at flere i klinikken bør gå denne utdannelsen. 3
4 Innledning Presentasjon av tema og problemstilling. Denne oppgaven handler om det å utdanne seg til Nasjonal Paramedic ved Høyskolen i Lillehammer og om det og komme tilbake til et miljø som tenker annerledes i forhold til dette. Oppgaven omhandler også om det virkelig er nødvendig med denne utdannelsen for ambulansepersonell i Norge. Tittelen på oppgaven er: Nasjonal Paramedic og hva nå? Og med undertittel: Trenger ambulansetjenestene i Norge Paramedic på bilene? 4
5 1.1 Avgrensing og presisering av problemstilling. Jeg er ansatt ved Prehospitale tjenester Vestfold / Telemark og jobber ved stasjonen i Larvik. Vi er 15 fast ansatte og utfører cirka 4000 oppdrag i året. Denne oppgaven og emne er en subjektiv beskrivelse med bakgrunn i egne opplevelse og erfaringer. Trangen til å berøre dette emne har bare blitt større og større etter endt utdannelse. Noe av grunnen til at jeg velger denne oppgaven er at jeg håper mine synspunkter kan skape debatt omkring denne udannelsen i egen klinikk. Ønsker også at forståelsen for viktigheten rundt denne utdannelsen skal bli bedre i egen klinikk Fremgangsmåte / valg av metode. Oppgaven baserer seg mest på egen erfaring og tanker rundt dette med å skulle være Paramedic i den klinikken jeg jobber i. Støtter meg til noe av det jeg vet er fakta fra andre tjenester med de forskjeller som finnes. Bruker også mye av den erfaringen jeg har gjort meg etter at jeg kom tilbake og var ferdig med denne utdannelsen 5
6 1.3 Paramedic og hva nå? Jeg opplever at jeg har en utdannelse fra en høyskole som fortsatt er i støpeskjeen og at prosessen enda ikke er ferdig. På mange måter føler jeg at utdannelsen ikke er endelig. Dette må også sees i sammenheng med at vi alle vet at det pågår en nasjonal utredning om dette med fremtidig utdannelse av ambulanse personell i Norge. Jeg føler meg flinkere til å tenke i videre forstand samtidig som jeg opplever meg selv som mer ydmyk for faget en før. Blitt mye mer klar over mine egne begrensinger også. Opplever anerkjennelse fra andre yrkesprofesjoner i helsevesenet. Jeg har ingen oppgaver som skiller seg ut fra mine kollegaer med bakgrunn i min utdannelse. Ser heller ikke behovet for denne differensieringen med bakgrunn i klinikkens organisering. Klinikken jeg jobber ved har ikke valgt å satse på frem til nå og utdanne ambulansearbeidere til Paramedic på høyskole nivå. Vi har heller ingen annen form for Paramedic utdannelse. Dette gjør at jeg ved min klinikk må selv og sørge for og opprettholde mine faglige kunnskaper i forhold til fagplanen til Nasjonal Paramedic. Dette er selvfølgelig sånn det skal være, men oppleves tungt da det er liten stimulans for dette i klinikkens miljø. Jeg skal kunne enormt mye om mange fag og forpliktelsene er derfor store i forhold til det å skulle være en verdig Paramedic, dette er min største utfordring i forhold til mine egne forpliktelser om det å skulle være Paramedic. En anestesiolog som leste fagplanen sa: Dersom du kan dette etter endt utdannelse har jeg ingen betenkeligheter med å slippe deg til. Hva slags forpliktelser er ikke det? Helt klart at jeg til stadighet opplever at jeg ligger bakpå i forhold til dette, og at jeg burde lese mye mer en det jeg gjør. Vi har gjennom vår utdannelse også vært innom andre fag som ikke tradisjonelt har ligget til ambulansepersonell utdannelsene i Norge frem til i dag. Dette tror jeg også bidrar sterkt til sammenfallende tankegang med andre profesjoner innen helsefagene. Jeg opplever til stadighet at jeg har nytte av dette og at det sånn sett bidrar til en følelse av en udannelse med noe mer en bare blålys orientert undervisning. Dette gjør også sitt til at denne udannelsen på høyskolen skiller seg vesentlig ut fra lignende bedriftsinterne opplæringsmodeller. 6
7 Det vil alltid være faglige forskjeller blant utøvere, selv med samme bakgrunn og skole. Det er selvsagt flere årsaker til det, men tror den viktigste årsaken til dette ligger i refleksjon over egne kunnskaper og holdninger. Det er også etter min mening en vesentlig forskjell i det å sørge for stadig repetisjon og påfyll, kontra det og ikke gjøre det. Det er også en forskjell i de enkeltes forutsetninger. Her slet jeg en del med tanke på minimal skolegang fra før. Men igjen opplever jeg at denne utdannelsen jeg fikk har løftet meg mange ganger, med bakgrunn i eget ståsted. Miljøet for slik videre utdannelse er også meget viktig for faglig utvikling. Jeg opplever at vi har et veldig bra miljø for utvikling, men dessverre ikke for denne utdannelsen da klinikken vår frem til nå ikke har en fremtidig visjon omkring denne utdannelsen. Opplevde i begynnelsen etter skolen at det var et stort press på meg ute på samhandlende ulykker med andre kollegaer. Tror i ettertid at det var meg selv som skapte dette presset da jeg trodde at alle forventet at nå kommer han med høyskolen Men det er jo selvfølgelig ikke slik det er. Opplever fortsatt re - sertifiseringene like vriene enda. Men mener sterkt at den største forskjellen på meg før og etter utdannelsen er at jeg har fått en større teoretisk plattform og at jeg gjennom det er flinkere til å reflektere over mine svake og gode sider og at det forhåpentligvis gjør at jeg er en bedre utøver en jeg var. 7
8 1.4 Utdanningen på Lillehammer. Som en av landets første var det med enorme forventninger vi møtte opp 26 elever ved Høyskolen i Lillehammer januar Daværende ambulansesjef i Akershus Steinar Olsen brukte ord og setninger som historiske og milepæl i sin åpningstale. Vi var tross alt landets første elever og veldig stolte av dette. Utdanningen vi gikk i gjennom var meget bra og var sterkt preget av meget engasjerte mennesker på alle plan. Lærerne fra Høyskolen var kanskje de som imponerte meg mest med tanke på at de ikke hadde særlig erfaring og kunnskap om denne yrkesgruppen de nå skulle lære opp. Dette merket vi nesten ikke og jeg vil si lærerkreftene var meget profesjonelle i måten de taklet dette på. Skolen hadde også knyttet til seg de beste forelesere som var og få tak i, med få unntak. Den første bolken vi gikk løs på var helserett, og dette var et skikkelig sjokk for de fleste av oss tror jeg. Dette fordi det ikke hadde vært noen særlig selektiv utplukking av testpiloter til det første kullet. Dette var veldig synlig da det for min del var mange og sammenligne seg med. De fleste av de som gikk kullet jeg var en del av, var mennesker som hadde lang erfaring, med liten eller ingen formell skole bakgrunn. Mens de elevene som hadde minst erfaring var de som gjorde det best i de teoretiske fag gjennom hele studiet. Dette fordi de hadde en mye mer solid teoretisk plattform og bakgrunn med tanke på skole erfaring osv. Men de slet mye mer på den praktiske uka i Stavanger da de ikke hadde samme erfaringsbaserte kunnskaper som mange av oss andre hadde. Derfor mener jeg personlig at selekteringen for denne utdannelsen bør være preget av erfaring og formell skole kompetanse. De fleste av de andre foreleserne var enkelt personer og organisasjoner de fleste av oss visste hvem var fra før. Dette er ikke så veldig rart da det ikke er et særlig stort miljø på dette i lille Norge, men kan huske av oss nok var veldig kritiske til dette, ikke til instruktørene men til denne formen for organisering. I ettertid ser jeg at dette er helt nødvendig for å sikre de beste lærerkrefter som finnes i dette tross alt lille miljøet som er i Norge. Høgskolen i Lillehammer Det ble ganske fort synlig at ganske mange av elevene hadde problemer på hjemmebane i egen klinikk. Dette gikk på forskjellige finaniseirings ordninger og den praktiske avviklingen av studiet for den enkelte elev. Det var konstante uroligheter om dette gjennom hele studiet for enkelte. Det som er litt til ettertanke for min del er at det er i dag de samme helseforetakene som ikke har engasjert seg ved at de sender minst elever til utdanningen i dag. Det er sikkert mange og komplekse årsaker til dette, men jeg tror at noe av dette handler om dårlig forankring i fagmiljøene og det ustanselige økonomiske presset som ligger på helseforetakene. 8
9 Jeg opplever at det er svært få av våre ledere som har lest fagplanen for utdannelsen og da er det heller ikke lett å tale for den når sårt tiltrengte kroner skal fordeles i budsjettene. Kun gjennom engasjerte ledere kan vi nå frem til forhandlingsbordet. Det er også en voldsom overgang i det å komme fra et miljø som tenker enhetlig i forhold til dette med denne utdannelsen, og til et miljø som ikke er opptatt av dette i det hele tatt. 2.0 Trenger ambulansetjenestene i Norge Paramedic på ambulansene? Historisk sett har vi hatt en voldsom positiv utvikling av faget og kravet til kompetanse de siste 10 år. Medisinsk utvikling og forskning er en sterk medvirkende årsak til at kompetansekravene er i konstante utviklende prosesser. Jeg mener de krav som settes til dagens ambulansepersonell er ikke sammenfallende med dagens krav til utdannelse. Videreutdannelse av ambulansearbeidere med fagbrev og autorisasjon er etter min mening den beste veien å gå med tanke på dagens situasjon i Norge. Dette fordi det sikrer at personell som tar denne videre utdannelsen også har de nødvendige tekniske og faglige praktiske ferdigheter som er en viktig del av dette yrket. Det ville ikke vært det samme om man hadde rekruttert kandidater til Paramedic utdannelse på høyskole som for eksempel var utdannet sykepleiere uten ambulanseutdannelse i tillegg. Behovet for denne utdannelsen er etter mitt skjønn påtrengende nødvendig. Om det skal hete Paramedic eller ikke er jeg mindre opptatt av. Paramedic er etter mitt skjønn en noe dårlig tittel beskrivelse av en yrkesprofesjon da det blir brukt i mange sammenhenger om svært forskjellig utdannet personell. Kan også stille meg bak de som mener at denne utdannelsen som i dag finnes på høyskolen ikke er tilstreklig sett ut i fra et akademisk synspunkt. Men jeg er oppriktig bekymret for at denne utdannelsen ikke må bære preg av at den blir for akademisk anlagt med tanke på praktikken i faget som jeg mener er minst like viktig. Mye av dagens oppdrag er rene transport oppdrag hvor det ikke stilles de samme akuttmedisinske ferdigheter som ved en rekke øyeblikkelige oppdrag. På de oppdrag som er av ren transport messig karakter er det etter mitt skjønn ikke behov for personell med denne utdannelsen. Men for at en slik differensiering skal kunne finne sted må man også eventuelt skille ut og differensiere biltjenesten med rene transportbiler. Dette ville også etter min oppfattelse være gunstig med tanke på beredskapssituasjonen. 9
10 Paramedic utdannelsen inneholder også andre fag som er vesentlig for å kunne møte de krav og utfordringer som stilles til den enkelte utøver. Dette er kanskje den største forskjellen fra de bedriftsinterne utdannelser som er like mangfoldige og forskjellige som det finne helseforetak. Paramedic utdannelsen bidrar også sterkt til en solid yrkesprofesjon hvor utøveren lærer å bruke iboende ferdigheter og kunnskap gjennom refleksjon. For den faglige statusen på generelt nivå er det også viktig med denne utdannelsen, merker godt at jeg gjennom dette har en totalt forskjellig anerkjennelse hos andre yrkesprofesjoner innen helse, uten at dette nødvendigvis kvalifiserer meg til å være noe faglig sterkere en før. Jeg mener derfor at det er helt påtvingende nødvendig med en nasjonal ensrettet videreutdannelse for ambulansepersonell på høyskole nivå. Kun gjennom dette kan yrkesgruppen få den faglige statusen og kompetanse hevningen som er nødvendig. Dette tror jeg også vil få veldig store konsekvenser for annen viktig kompetanse hevning internt i de forskjellige helseforetak. Dette fordi jeg tror dette vil påføre de akuttmedisinske tjenestene en vesentlig vilje og motivasjon gjennom bedre utdannet personell. Det er også med stor glede jeg har lest rapporten fra sosial og helsedirektoratet som etter en utredning anbefaler at det etableres en høyskole utdannelse for ambulansepersonell med skolesteder i hver helseregion. Dette vil sikre fremtidens ambulansepersonell en kvalitetsmessig og riktig utdannelse som etter min mening er helt nødvendig. 10
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer
DetaljerHvordan møte kritikk?
Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.
Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerAnette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?
Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden
DetaljerEvaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen
Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp
DetaljerEffekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis?
Effekten av NOKUTs revisjon av sykepleierutdanningen - - hvordan ivaretar vi kvaliteten på studentpraksis? høgskolelektorer ved NOKUTs revisjon Historisk tilbakeblikk på planarbeid i skolen Gjelder kvalitetsreformen
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerSpansk og språkproblemer
Spansk og språkproblemer Det er naturlig nok en overgang å flytte fra Norge til et annet land, og en annen kultur, med et språk en ikke kan. Dette er noe en turist ikke merker så mye til. Utfordringen
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerHvorfor får jeg ikke det til??
HVORFOR FÅR JEG DET IKKE TIL? Hvorfor får ikke jeg det til?? Hvorfor får jeg ikke det til?? Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen & Professor idrettspsykologi NIH Norges idrettsforbund
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde.
Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Nasjonalt topplederprogram Torbjørn Lia Tønsberg, April 2014 1
DetaljerMIO - Forskningsdelen. Helge Svare
MIO - Forskningsdelen Helge Svare Flere delprosjekter Følge utviklingen på Bakkane sykehjem Intervjue sykepleiestudenter ved HiT om motivasjon og erfaringer som menn. Skoleprosjektet Skoleprosjektet Hva
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerBakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er
Bakgrunn Drømmen til Alexander og bror Robin var å vise deg at du kan gjøre hva du vil bare du vil det nok. Alexander skulle bare vinne OL-gull i London 2012 først, så skulle brødrene Dale Oen starte The
DetaljerVåre tjenester sett gjennom brukernes øyne. Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise
Våre tjenester sett gjennom brukernes øyne Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise 1 Møt meg på riktig plass Ansatte i tjenestene trenger å kunne gjøre gode vurderinger og treffe tiltak
DetaljerEr med i Generica fordi: Jeg ønsket å bidra til et godt fellesskap mellom alle farmasistudentene, og samtidig få en relevant erfaring for fremtiden.
Leder: Sigrid Hatland (21) Fra Ballangen kommune Kull 10. Jeg ønsket å bidra til et godt fellesskap mellom alle farmasistudentene, og samtidig få en relevant erfaring for fremtiden. I fjor var jeg med
DetaljerVEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS
VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR GJENNOMFØRING AV KLASSENS TIME.... 3 2 MÅLSETTING MED KLASSENS TIME.... 3 3 PRIORITERTE TEMAER SOM SKAL BERØRES I KLASSENS
DetaljerDel 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo
Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i historien din kan ligge mye informasjon om hvorfor ting
DetaljerTid for endring! Rekruttering og medlemsutvikling
! Rekruttering og medlemsutvikling Hva er det som gjør denne tittelen aktuell? Hvis du gjør det du gjør får du det du får! Hva er «folk» opptatt av når de velger å delta frivillig? Mening Få til noe sammen
DetaljerArkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline
DetaljerTekst og foto: Jarle Eknes, stiftelsen SOR Intervju med Jon Sørgaard, Høgskolen i Sør-Trøndelag jon.sorgaard@hist.no
Teknologiens muligheter og begrensninger i helse- og omsorgs sektoren Tekst og foto: Jarle Eknes, stiftelsen SOR Intervju med Jon Sørgaard, Høgskolen i Sør-Trøndelag jon.sorgaard@hist.no Velferdsteknologi
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerLUKE 1 den 1.desember 2010
bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer
DetaljerEvaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune
Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016
DetaljerFagbrev og Paramedic. Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF
Fagbrev og Paramedic Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF Noen viktige begreper: Grunnutdanning Videreutdanning Bedriftsintern utdanning
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerKlokkeland Kapittel 1
Klokkeland Kapittel 1 Jonathan hadde aldri vært sikker på noe særlig her i livet, men én ting visste han. Den store, litt gammeldagse klokka som stod på kommoden på den andre siden av soverommet hans,
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerLogg og skriving som pedagogisk virkemiddel
Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Linda Røine og Marianne Slåtten 1 Hvilket forhold har vi til skriving? Individuelt: - Fullfør setningene om skriving Tid: 5 minutter To og to - Deling av tanker
DetaljerBrukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten
Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten Funksjonshemmeds Fellesorganisasjon FFO 67 nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner. Over 300.000 medlemmer. FFO er en først og fremst en interessepolitisk
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
DetaljerLønnspolitisk plattform i Modum kommune
Lønnspolitisk plattform i Modum kommune Gjeldende for perioden xx.xx.xxxx - xx.xx.xxxx Behandlet i partsammensatt utvalg xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse 1. Innledning. 3 1.1 Kapittel 3.. 3 1.2 Kapittel
DetaljerBarn i lavinntektsfamilier
Barn i lavinntektsfamilier Redd Barnas arbeid med barn i lavinntektsfamilier Frivillig innsats og samarbeid med offentlig sektor Barnekonvensjonen Et viktig verktøy for å forstå at barn har egne rettigheter
DetaljerBrukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.
FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerSelvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013
MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013 Selvevaluering Av de ca 30 som var påmeldt på kurset møtte anslagsvis 10 nå og da på forelesningene kl. 08.15. Journaliststudentene som tok kurset, var samtidig opptatt
DetaljerHun roer seg så fort du drar
Dette er den tredje artikkelen i serien vår om det å begynne i barnehage. Den første artikkelen er Ti råd for god barnehagetilvenning, og den andre handler om det at noen barn synes det er vanskelig å
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgaven
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerPå en god arbeidsplass er det plass til alle!
På en god arbeidsplass er det plass til alle! Photo: Agency: Dreamstime.com www.parat.com Arbeidslivet er under omstilling og mange opplever at det blir tøffere på arbeidsplassen. Til tross for politisk
DetaljerInternasjonalisering: Generell del av læreplanverket
Internasjonalisering: Generell del av læreplanverket Internasjonaliseringskonferansen 2015, 12. november 2015 Kristin Lofthus Hope Uni Research Internasjonalisering i Generell del Oppdrag fra KD vår 2015.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerVirkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler
i veiledningssamtaler (Dokumentet er hentet fra kapittel 8.2 i Universellrapport 1: 2016 «Studenter med ADHD og Asperger syndrom». Rapporten finner du på http://www.universell.no/inkluderendelaeringsmiljoe/studenter-med-adhd-og-asperger/)
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
Detaljer1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby
Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerAvhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262
Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? TIl NSF-medlemmer i tariffområdet Oslo kommune: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14.
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. Gutt Jente Høsten 2013: Sortland barneskole: 7A: 20 stk, 7B: 22 stk. Lamarka skole: 7A: 18 stk, 7B: 15 stk Sigerfjord skole: 13 stk Våren 2014: Holand
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerRapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer
Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell
DetaljerPÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011
PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011 KUNSTEN ER Å HA DEN ENE HÅNDEN VENDT INN MOT MITT EGET HJERTE SAMTIDIG SOM JEG HAR DEN ANDRE HÅNDEN UTSTRAKT MOT DEN ANDRE Når noen blir alvorlig syk. Sjokk
DetaljerSøknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten
Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Yrke/Tidligere yrke:
DetaljerFRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen
FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen Resultatet fra evaluering av tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen, høsten 2014. Jåttåmodellens målsetting er å gi barna en base
DetaljerKompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon
Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag
DetaljerEr det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?
Campusleder Line Hj. Jacobsen Master ped. Jeg ønsker å stille til valg som campusleder fordi jeg tror det passer meg godt. Jeg har en god dialog med ansatte på mitt studiested, og jeg vet mye om hvordan
DetaljerArbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016. Hvor ble det av MEG?
Arbeidshefte Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016 Er optimal selvutvikling riktig for deg? Hvor ble det av MEG? Hvordan vil livet mitt bli bedre? Jeg vil noe MER. Bruke MEG mer, men hvordan få det til???
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerREFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13
REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 Tilstede: Hanne A Velure, Einar Utgaard, Steinar Tronhus, Kai Ove Riise, Hans Nørstebø, Randi Møller (Tillitsvalgt - helse), Ann Kathrin von Rappe, Mats Heidsve
DetaljerBrukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse
Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerEndringer i introduksjonsloven
Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler
Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
DetaljerVedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda
DetaljerPsykiatrien i Vestfold HF
Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerLOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine
LOGGBOK for deltakere i praksis Oppdag talentene dine INNHOLD: DENNE LOGGBOKEN TILHØRER: Navn: Adresse: E-post: Telefonnummer: side Hvordan bruke loggboka? 4 Trappa - din individuelle plan 6 Motivasjon
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
DetaljerHMS-kort statistikk 2016
HMS-kort statistikk 2016 Sammendrag Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2016. Andelen
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv
Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerKvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik
Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?
Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre
DetaljerHvordan bidrar uformelle kulturer til at noen inkluderes og andre ekskluderes?
Hvordan bidrar uformelle kulturer til at noen inkluderes og andre ekskluderes? Uformelle inklusjons og eksklusjonsprosesser i en norsk fysioterapeututdanning 01.12.2011. SPS konferanse, Tone Dahl-Michelsen,
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1 ? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! derløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederlø Lederløs! Lederløs! s! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs 3 Selvhjelpsmålsetting
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
Detaljer