Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering

Transkript

1 Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering

2 Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag

3 Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir høyest dekningsbidrag inkl. tilskott på garden. Men vurdêr arbeidsmengde og kapitalbehov i tillegg eget/leid arbeid hus/maskiner/dyr Høyest DB pr. okse, pr. dekar osv. trenger ikke gi høyest DB totalt! utnyttelse av husdyrrom, jord, beiter, arbeidskraft

4 Valg av driftsopplegg? Interesse Arbeidskapasitet Areal Tilskudd Husdyrrom Marked

5 - Dekningsbidrag Inntekter Avregning på slakt (kategori, vekt, klasse, feittgruppe) Tillegg per kg kjøt: (Avtale, pulje, Gilde Extra ) Andre tillegg Utgifter - Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr) - Andre kostnader (Veterinærutgifter) -diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv = Dekningsbidrag 1 + Tilskudd Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd Faste kostnader Maskiner Renter/avdrag Forsikring Strøm Lønn = Dekningsbidrag

6 Fôrgrunnlaget er nøkkelen! Beiteareal Leid areal Grovfôrareal Avstand/pris Utmarka 6

7 Driftsopplegg Ammeku med full fremfôring Ammeku med salg av kalv Ammeku i Biffring

8 Valg av driftsopplegg - ammeku Fôring av dyr i vekst Intensiv Oppdeling av fjøset ii flere avdelingen Full fremfôring Godt grovfôr Ekstensiv Beiter

9 Dekningsbidrag sone AK 5, distrikt 3, utmarksbeite, 425 FEm pr da Lett rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt dekningsbidrag Sum surfôrareal 100 da 160 da 225 da 350 da Tung rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt deknignsbidrag Sum surfôrareal 120 da 200 da 270 da 430 da 9

10 Faktorer som påvirker valg av ammekuproduksjon Kultur- og utmarksbeite Dyrka mark Driftsbygning Marked for livkalv Innenfor samme husdyrrom kan du ha ca 1,3 flere mordyr hvis du selger oksekalvene ved avvenning eller 1,5 flere hvis du selger både kvige og oksekalver

11 Dekningsbidrag sone AK 5, distrikt 3, utmarksbeite, 425 FEm pr da Tung rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt deknignsbidrag Sum surfôrareal 120 da 200 da 270 da 430 da Tung rase salg av kalv Antall mordyr Pr ammeku Totalt deknignsbidrag Sum surfôrareal 125 da 210 da 290 da 450 da 11

12 Dekningsbidrag sone AK 5, distrikt 3, utmarksbeite, 425 FEm pr da Tung rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt dekningsbidrag Sum surfôrareal 120 da 200 da 270 da 430 da Tung rase salg av kalv Antall mordyr Pr ammeku Totalt dekningsbidrag Sum surfôrareal 125 da 210 da 290 da 450 da Tung rase Biffring Antall mordyr Pr ammeku Totalt dekningsbidrag Sum surfôrareal 115 da 190 da 260 da 410 da 12

13 Totalt dekningsbidrag Spesialisering /20/23 25/33/38 35/46/53 55/72/83 Serie1 Serie2 Serie3 13

14 Når lønner spesialisering seg? Små besetninger Mye beiter/ billige beiter Enkle fjøs Bli god på færre ting Enklere grovfôrhåndtering Mer fritid

15 Spesialisering og samarbeid - biffring Andre verdier som vanskelig lar seg måle i kroner og øre Faglig nettverk Sammenlignbare besetninger Erfaringsgrupper Forenklet drift Færre dyregrupper Enklere grovfôrhøsting Setter bort den delen av produksjonen en finner krevende Sosialt nettverk Trygghet

16 Det besværlige kvigeoppdrettet?

17 Avlsoksen 17

18 Biffring 18

19 Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning på storfekjøttproduksjon Spesialisering skille mordyr og ungdyr Oppfôringsenheten - nav Mordyrbesetningene -satelitt Selvstendige økonomiske enheter Alle dyr kjøpes og selges mellom nav (oppfôringsenhet ) og satelitter (mordyrbesetningene) Kan øke 1,5 ganger mordyr ved å gå fra tradisjonell til spesialisert

20 Samarbeid i storfekjøttproduksjonen Mål: PROFFESJONALISERING gjennom EFFEKTIVISERING FORENKLING SPESIALISERING. Oppnå stordriftsfordeler med små enheter Faglig og sosialt nettverk

21 Hvordan ser en mordyrbesetning ut? Mordyr av enten krysninger, renraset tung eller lett rase Avlsokse - tung rase utvalgt etter definerte kriterier Salg av all kalv ved avvenning - ingen ungdyr Kjøper inn drektige kviger fra navet om høsten I vinterfôringsseongen er det kun drektige hunndyr i besetningen og eventuell avlsokse

22 Sluttfôringsbesetningen Kjøper inn oksekalver og kvigekalver om høsten fra mordyrbesetningene Oksene fôres frem til slakt Kvigene insemineres/ bedekkes og selges tilbake til mordyrbesetningene. Bedekkes med lett rase eller lettkalvere

23 Systemet 150 okser slakt 75 kviger slakt/salg 2 Besetning 4 8 mordyr Besetning 1 30 mordyr 6 Navet - oppfôringsenhet 150 okser 8 Besetning 5 40 mordyr Besetning 2 22 mordyr kviger 10 Besetning 6 40 mordyr Besetning 3 35 mordyr 10 Besetning Besetning 7 50 mordyr 80 mordyr Kuslakt

24 Mordyrbesetningens oppgave Sørge for godt stell av kalven etter fødsel Tilvenne kalvene kraftfôr før levering Fôring av drekige kuer og drektige kviger

25 Sluttfôringsbesetningens oppgave Brunstkontroll og inseminering av kviger Veiing av dyr Planlegging av utslakting Fôring av dyr i vekst Ha oversikt

26 Sluttfôringsbesetning/nav Evne til å jobbe systematisk Kunne brunst og brunstsymptomer Interessert i fôring Diplomat

27 Hva synes deltagerne er positivt Forenkling mange oppgaver som de så på som driftsmessig utfordrende er borte Inspirerende å samarbeide med andre dyktige bønder Føle eierskap i hele livsløpet til dyra selv om de selges som kalver Klare linjer alt er kjøp og salg

28 Biffring En løsning som kan egne seg likeså godt for melkeprodusenter som ammekuprodusenter Avhenger av utgangspunktet om det er bedre økonomi i å være med i Biffring for den enkelte Andre verdier som det er vanskelig å sette kroneverdi på ferie/fritid, kollegialt samarbeid, faglig løft Muligheter for å samarbeide om mer enn kun dyra (maskinsamarbeid, avløsning o.l)

29 Oppsummering Samarbeid kan bidra til å ta ut storskalfordeler men samtidig beholde dagens bruksstruktur Samarbeid kan gjøre nødvendige investeringer lettere Samarbeid kan gjøre det mer fristende for neste generasjon å holde på Bruk god tid på prosessen og vær varsom med å legge opp til at samarbeidet skal være spekulasjon i tilskuddsordninger!!

30 Hvorfor? Økonomi Å kunne få til en bedre drift og bedre produksjonsresultater ved å samarbeide

31 Samarbeid Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford

32 Muligheter Kostnadseffektivt Ferie/ fritid Frigjøre ressurser Spesialisering Kollegialt samvær Faglig utfordrende

33 Begrensninger Selvstendighet Neste generasjon Dyrehelse Usikkerhet - fremtidsperspektiv Økonomisk effekt på min gård Rammebetingelser Foto: Elisabeth Kluften

34 Muligheter og begrensninger Å kunne måle/ tallfeste aller fordeler og ulemper ved samarbeid er vanskelig. Verdi av effektivitet Verdi av ferie/ fritid Verdi av faglig utvikling Eget initiativ og engasjement er den viktigste faktoren

35 Type samarbeid i storfekjøttproduksjonen Med hvem? Om hva? SAMARBEID ER IKKE BARE SAMDRIFT MELLOM EN GRUPPE PRODUSENTER

36 Hva var situasjonen for deltagerne i Glåmdalen Gruppe produsenter som ønsket å endre driftsopplegget sitt Utfordringer med små enheter, investeringsbehov, deltidsbønder, lite faglig nettverk, Ønsket å forenkle driftsopplegget og fortsette med storfekjøttproduksjon uten store investeringer Ønsket å ha et faglig og sosialt nettverk Aktiv rådgiver

37 Avtaler og krav Deltagerne i Biffringen har selv kommet fram til hvilke krav som settes Diskutert og rådslått med veterinær og rådgiver Basert mye på erfaringer fra Purkeringer Bra kvalitet kommer alle til gode

38 Typisk mordyrbesetning i Glåmdalen Har mellom 20 og 40 ammekyr Har bygd nytt fjøs eller bruker eksisterende Er heltidsbonde eller deltidsbonde Har tilgang på beiter Ønsker ferie/ fritid Ikke opptatt av renraseavl Ønsker et forenklet driftsopplegg som reduserer kosntnader Er opptatt av å ha et kollegialt samarbeid

39 Hva bør det jobbes mer med? Sammenligningstall mellom besetninger forskjeller i produkssjonsresultater Kartlegging av årsak til forskjeller Tiltak for å bli bedre Utslag i økonomi MÅL: Gjøre hverandre bedre

40 Hva synes deltagerne er positivt Forenkling mange oppgaver som de så på som driftsmessig utfordrende er borte Inspirerende å samarbeide med andre dyktige bønder Føle eierskap i hele livsløpet til dyra selv om de selges som kalver Klare linjer alt er kjøp og salg

41 Årets gang i Biffringen i Glåmdalen - sluttfôringsbesetning Vår Kåring av kviger Utslakting av okser Inseminering kviger Vårmøte Sommer Bedekning av kviger Ettersyn kviger på beite Høst Mottak og sortering kalver Levering kviger Vinter Fôring ungdyr Planlegging utslakting Julemøte 41

42 Utfordringer Nav og satellitt kan ha motstridende interesser: Nav ønsker kjøttproduksjonsdyr høy tilvekst og god klasse Satellitt ønsker morlinjer (lette kalvinger, billige mordyr, mye mjølk og høye avvenningsvekter) 42

43 Innledende prosess Innledende møter for å informere om muligheten Driftsopplegg Idegrunnlag Skissere økonomi Gårdsbesøk og oppfølging av de som er interessert for å se på mulighetene på det enkelte gårdsbruk Interesse Ressursgrunnlag (areal, bygninger og dyremateriale) Investeringsbehov Beregninger dekningsbidrag eller driftsplan Sluttfôringsenheten størrelse

44 Innledende prosess Sluttfôringsenheten Viktig å få denne tidlige på plass Antall dyr kapasitet Dyremateriale (kjøttfe, mjølkedyr eller begge deler) Hvem skal være sluttfôringsenhet Omfang i forhold til antall dyr og ressursgrunnlag Type menneske

45 Å danne biffring er en prosess.. Tid Informasjonsmøter Karlegging og muligheter på egen gård Bli kjent Hvem skal samarbeide Involvere Enighet om driftsopplegg og avtaler Åpenhet Diskutere Samarbeid - hva innebærer dette??

46 Etablering av Biffring Sluttfôringsenhet og mordyrbesetninger er på plass Skissere driftsopplegget gjennom året Rutiner for levering av kalv antall dyr rasekombinasjon Kontrakter og avtaler Fakturering og avregning

47 Avtale hvorfor? Storfekjøttproduksjon er langsiktig Sikre endring av produksjon og/eller investering I driftsopplegg Forståelse og konkretisering av hva man har gått inn i Ha en avtale til grunn ved eventuelle spørsmål

48 Hva bør avtalen inneholde? Sluttfôrer (nav) og morbesetning sine forpliktelser Antall dyr Helse/ kvalitet Avlsarbeid Transport/ levering/ fakturering Registreringer Prisfastsetting og eierforhold Forsikring Avtaletid Avtalebrudd Informasjon Referansegruppe Tvister

49 Utarbeidelse av avtale Finnes avtaler fra de eksisterende biffringene Noe forskjellige i innhold En ny ring bør gå igjennom detaljer i avtalen i fellesskap og tilpasse den til sitt opplegg Viktig at alle er delaktig i dette for å få en forståelse av hva samarbeidet innebærer Viktig å ta en revidering av avtalen etter en viss tid

50 Referansegruppe Mekle i tvister vedrørende forståelsen av denne avtalen. Bistå ved reklamasjoner Fastslå endringer i priser og betingelser Regulere avtalen for biffringen En slik regulering foretas når et flertall i referansegruppen eller et flertall av besetningene i biffringen ønsker det. Godkjenne endring i ringens sammensetning

51 Oppfølging etter etablering Generell rådgivning på enkeltbruk I starten jevnlige besøk til driftsopplegg og rutiner fungerer Bidra til merkebestilling, oppfølging rundt storfekjøttkontrollen Rådgivning rundt fôring og drifta gjennom året Oppfølging og statistikk rundt besetningens utvikling og mål Fagmøter og sosialt samvær Medlemmene setter opp dato for møter (2 ansvarlige i ringen for sosiale samvær) Bidrar til oppsummering og statistikk totalt for ringen totalt Gjennomgang kåringsresultater Kåring av kviger i Biffringen Nøytralt kontaktledd mellom mordyrbesetning og sluttfôrer

52 Årsrapport enkeltbesetning Sammenligner besetningens resultater fra år til år og sammenligner med Biffringen totalt. Diskuterer hva det bør fokuseres på for å bedre drifta.

53 53

54 Tilvekst frem til salg en besetning 1800 Tilvekst frem til salg okser

55 Salgspris okser Salgspris okser

56 Eksempel utvikling tilvekst dager

57 Eksempel utvikling antall dager fra første til siste kalving

58 Hvilke erfaringer har vi gjort... Å få til en biffring krever aktivitet i området fra slakteri eller initiativtaker. Å få på plass sluttfôringsenheten tidlig er viktig. Viktig å tidlig få en forståelse for hva samarbeid innebærer Bruke tid på at gruppa blir kjent og tør å ta diskusjoner Det er ingen skam å snu. Krever initiativ og engasjement fra hver enkelt deltager Rådgiver i slakteriet kan hjelpe til med kontrakter beregninger og skisseløsninger Det er dere som produsenter som må starte prosessen. Copyright Gilde 2002

59