Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
|
|
- Ludvik Aronsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Forslag til tiltak fra TYR
2 1 Norges Bondelag / Norsk Bonde- og Småbrukarlag Hamar, xx.xx.xxxx Ammekuproduksjonen og Jordbruksforhandlingene 2011/2012 OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK: TYR konstaterer at inntekta på ammekubruket ligger 30 % under gjennomsnittet for landbruket i Norge. For å komme opp mot gjennomsnittsinntektene i landbruket foreslår TYR derfor tiltak som utgjør om lag kroner per kuenhet. Avløsing: TYR foreslår at satsene for ammeku økes til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet kyr, slik at satsene i større grad samsvarer med timeforbruket i de øvrige husdyrproduksjonene. TYR ber samtidig om at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr ,-. Driftstilskudd: TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.500,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr ,- ved 100 kyr. TYR ber om at det innføres et driftstilskudd i besetninger med innkjøpt kalv (uten mordyr). TYR ber om at det åpnes for å gi flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ ammeku (eksempelvis ammeku/sau) Produksjonstilskudd ammeku/storfe: TYR ber om at satsene for produksjonstillegg ammeku økes til kr 5.000,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 1.500,- i området kyr Beitetilskudd: TYR foreslår å øke beitetilskuddet og tilskuddet ved utmarksbeite til kr 1.000,- per dyr Rasekrav: TYR ber om endringer i rasekravet til ammekua på mjølkebruket Telledato: TYR ber om at telledatosystemet avvikles og erstattes av et system basert på registreringer i Husdyrregisteret FORSLAGENE HAR EN KOSTNADSRAMME PÅ KRONER
3 2 1. VERDIGRUNNLAGET FOR AMMEKUPRODUKSJONEN I NORGE Ammekuproduksjonen i Norge skal skje på en måte som er miljømessig bærekraftig, og hvor trivsel for folk og dyr er en forutsetning. Ammekuproduksjonen i Norge skal ha basis i norsk fôrproduksjon, hvor effektiv utnytting av grovfôr og aktiv beiting skal være viktigste bærebjelke. Ammekuproduksjonen i Norge skal skje over hele landet hvor det naturlig ligger til rette for grasproduksjon og beitebruk. 2. TYRs AMBISJONER FOR AMMEKUPRODUKSJONEN I NORGE: Status og inntekt: Ammekuproduksjonen skal være en sjølstendig produksjon med inntekt på nivå med øvrige landbruksproduksjoner. Storfekjøttmarkedet: Ammekuproduksjonen skal oppfylle sin del av målet om at norsk produksjon pluss pålagt import skal tilsvare forbruket av storfekjøtt i Norge. Miljø og kulturlandskap: Ammekuproduksjonen i Norge skal være viktigste bidragsyter til pleie av kulturlandskapet i Norge. 3. ØKONOMIEN I AMMEKUHOLDET Følgende tall er hentet fra Jordbruksavtalen 2010/2011 og viser inntektene for utvalgte referansebruk: Melk og storfe kr ,- Korn kr ,- Sau kr ,- Melkegeit kr ,- Svin/korn kr ,- Egg/korn kr ,- Poteter og korn kr ,- Ammeku kr ,- Fjørfekjøtt og planteprodukter kr ,- Tallene viser at ammekuproduksjonen har en inntekt som utgjør ca 70 % av gjennomsnittet i landbruket. TYR finner det uakseptabelt at den spesialiserte storfekjøttproduksjonen ligger på et så lavt inntektsnivå. Selv om inntektsutviklingen år om annet har vært god i prosent, har avstanden målt i kroner opp til gjennomsnittsnivået i landbruket økt. Konsekvensene av de lave inntektene har de siste årene vist seg i form av økte underskudd, økende import og færre storfe til å holde kulturlandskapet åpent og levende. TYR ser det som urealistisk at man kan oppnå en ønsket inntektsvekst i storfekjøttproduksjonen utelukkende gjennom en prisøkning i markedet. Parallelt med å bidra til å øke våre
4 3 medlemmers inntjening fra markedet, ønsker derfor TYR å arbeide for endrede tilskuddsordninger og -innretninger i jordbruksavtalesammenheng. 4. AMMEKUA I NORGE Per 31. juli 2010 var det ammekyr i Norge. Det er en økning med 4,9 % fra samme tidspunkt i Antallet besetninger økte med 1,2 % i samme periode, fra til Gjennomsnittsbesetningen i Norge er nå på 13,5 ammekyr. Ammekua utgjør nærmere 23 prosent av det totale kutallet i Norge. Det samlede mordyrtallet i norsk storfeproduksjon økte med kyr fra 2009 til 2010 (en økning i kutallet skjedde sist i tidsrommet fra 1998 til 1999). De siste ti årene er mjølkekutallet redusert med om lag 60 tusen kyr, mens ammekutallet i samme periode har steget med om lag 25 tusen kyr (netto reduksjon 35 tusen mordyr). Det reduserte mordyrtallet kan sies å motsvare et produksjonspotensial av storfekjøtt på vel tonn årlig. 5. STORFEKJØTTMARKEDET Følgende prognose kan gis for storfekjøttmarkedet i 2011 (per november 2010, tall i tonn, kilde: Prognoseutvalget): Produksjon Indeks Import Salg Indeks Markedsbalanse ble et turbulent år i storfekjøttmarkedet, delvis forårsaket av finanskrisen ble også noe påvirket av situasjonen, ettersom det ved årsskiftet 2009/2010 var et reguleringslager på tonn storfekjøtt. I 2011 er situasjonen tilbake til en normal underskuddssituasjon, og markedsregulator Nortura regner med at det periodevis vil bli behov for suppleringsimport med administrativt nedsatte tollsatser. En fast, underliggende trend er at det i overskuelig framtid vil være underdekning i storfekjøttmarkedet. Dette med utgangspunkt i redusert i mordyrtall de seinere åra, befolkningsvekst og forbrukertrender. 6. FORSLAG TIL TILTAK 6.1 TILTAK OVER BUDSJETT Satser for tilskudd til avløsing TYR ber om at satsene for de ulike dyreslagene justeres slik at de i større grad tilsvarer det reelle arbeidsforbruket. For ammekuas del vil dette innebære å heve satsen til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet kyr. Forslaget innebærer en økning av rammen med om lag 32 millioner kroner. I de siste årenes jordbruksoppgjør tilskuddene til avløsing ikke holdt tritt med kostnadsutviklingen for innleid hjelp. TYR ber derfor om at rammen for maksimalt avløsertilskudd
5 4 økes til kr ,-. Anslagsvis vil dette for ammekuas del innebære en økning av rammen med 7 millioner kroner. TYR ber at satsene for de ulike dyreslagene justeres slik at de tilsvarer reelt arbeidsforbruk, og at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr , Utvidelse av driftstilskuddet til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen I jordbruksavtalen 2002/2003 ble det innført driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Driftstilskuddet gis nå etterfølgende modell: 1-5 kyr: Ikke noe driftstilskudd 6-50 kyr: Kr 1.980,- i driftstilskudd fra første ku opp til 50 kyr (det vil si et maksimalt driftstilskudd på kr ,-) TYR foreslår et driftstilskudd på kr 2.500,- pr ku opp til 100 kyr (fortsatt med begrensningen at det ikke gis driftstilskudd til bruk med 5 eller færre ammekyr). Maksimalt driftstilskudd vil etter denne modellen bli kr ,- ved 100 ammekyr. Forslaget om utvidelse av driftstilskuddet til ammeku innebærer en økning i rammen med om lag 32 millioner kroner. TYR foreslår videre at det innføres et driftstilskudd på kr 500,- pr dyr i besetninger som driver rein framfôring av innkjøpt kalv uten mordyr. Maksimalt driftstilskudd i slike besetninger bør være kr ,- (ved 150 dyr). Forslaget om innføring av driftstilskudd til besetninger med som driver framfôring av innkjøpt kalv innebærer en økning i rammen med om lag 14 millioner kroner. I Jordbruksavtalen 2008/2009 ble det åpnet opp for å gi to driftstilskudd til bruk som driver med både mjølkeku og ammeku. TYR ber om at dette prinsippet utvides, slik at det kan gis flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ammeku (eksempelvis ammeku/sau). TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.500,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr ,- ved 100 kyr. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 32 millioner kroner. TYR ber samtidig om at det innføres et driftstilskudd i besetninger med innkjøpt kalv (uten mordyr) med kr 500,- pr dyr med et maksimalt tilskudd på kr ,-. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 14 millioner kroner. TYR ber samtidig om at det åpnes for å gi flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ ammeku (eksempelvis ammeku/sau) Produksjonstilskudd ammeku/storfe. Tak produksjonstilskudd I Jordbruksavtalen 2008/2009 blir det igjen skilt mellom produksjonstilskuddene til mjølkeku og ammeku (siden 2000/2001 har produksjonstilskuddene til mjølkeku og ammeku vært samordnet). For 2010/2011 gjelder følgende satser:
6 ammekyr: kr 3.810, ammekyr: kr 1.450,- Over 50 ammekyr: kr 0,- TYR er godt fornøyd med at det igjen skilles mellom ammeku og mjølkeku i produksjonstilskuddene. Dagens opplegg er etter TYRs oppfatning et godt utgangspunkt for å sette inn målrettede tiltak mot ammekuproduksjonen. TYR foreslår følgende satser for produksjonstilskudd ammeku: 1-25 ammekyr: kr 5.000, ammekyr: kr 1.500,- Over 100 ammekyr: kr 0,- Forslaget innebærer en økning av rammen for produksjonstilskudd til ammeku med om lag 78 millioner kroner. Produksjonstilskudd storfe gis i dag med kr 787,-. TYR ber om at denne satsen kan økes til kr 1.000,- Forslaget innebærer en økning av rammen for ammekuproduksjonen sin del med om lag 27 millioner kroner. Videre ber TYR om at taket for tildeling av produksjonstilskudd fjernes. TYR ber om at satsene for produksjonstillegg ammeku gis med kr 5.000,- fra ku 1 til ku 25 og med kr 1.500,- fra ku 26 til 100. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 78 millioner kroner. TYR ber om at produksjonstilskudd storfe økes med kr 213,- til kr 1.000,-. Forslaget innebærer en økning i rammen for ammekuproduksjonen sin del med om lag 27 millioner kroner Beitetilskudd I Jordbruksavtalen 2006/2007 ble det innført et nytt beitetilskudd. Tilskuddet gis nå etter følgende modell: Tilskuddet utgjør kr 400,- per dyr og kan fås i tillegg til tilskuddet for utmarksbeite, som nå er kr 330,- per dyr. Dersom det beites på innmark eller dyrka mark, blir tilskuddet det samme som beitetilskuddet, det vil si kr 400,- per dyr. Norsk kulturlandskap er i ferd med å gro igjen. Uten aktiv beiting har vi ingen mulighet til å forhindre dette. Beitefôrenheter høstet enten det er i skog/utmark eller på fjell og vidde er det bare storfe og sau som kan gjøre seg nytte av. Mer en noen gang trengs det derfor sterke stimuli for å få tilstrekkelig med beitedyr ut i kulturlandskapet. Ammekua gjør en viktig innsats for å pleie det norske kulturlandskapet, spesielt med tanke på ammekua sin egenskap som fôrutnytter av et plantemateriale som få andre beitedyr utnytter. Ammekua i sambeiting med småfe utgjør et perfekt team for pleie av kulturlandskapet.
7 6 TYR foreslår å utvide beitetilskuddet til kr 1.000,- per dyr. Satsen for utmarksbeite foreslås også økt til kr 1.000,-. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 120 millioner kroner. TYR ber samtidig om at kravene som stilles til beitetid i forbindelse med beitetilskuddet tilpasses klimatiske og topografiske forhold lokalt. Ordningene med offentlige tilskudd til gjerding bør også endres og forbedres. Det bør også iverksettes tiltak som kan bidra til å dempe konfliktnivået mellom ulike berørte parter ved beiting i utmark. TYR foreslår å utvide beitetilskuddet til kr 1.000,- per dyr og tilskuddet for utmarksbeiting også til kr 1.000,- Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 120 millioner kroner Areal- og kulturlandskapstilskudd TYR mener det fortsatt er for store ulikheter i tilskuddene til kornarealer og grovfôrarealer. Dette gjelder spesielt den sterke nedtrappingen i tilskuddene til grovfôr for arealer over 250 dekar. TYR ser ingen umiddelbar logikk i de store forskjellene, særlig hensyntatt miljøpåvirkningen av åkerarealer kontra grasarealer. I enkelte områder konkurrerer svært marginale kornarealer ut dyrking av grovfôr, med den konsekvens at besetninger må kuttes i størrelse eller at utvidelse av besetninger blir umulig. TYR ber derfor at det blir gjort en full tilnærming i tilskuddene mellom korn- og grovfôrarealene. 6.2 ØVRIGE TILTAK Endringer i rasekravet for ammekua på mjølkebruket Som et ledd i å styrke økonomien i storfekjøttproduksjonen, ble tilskuddene til ammeku på bruk som også driver mjølkeproduksjon lagt om i Jordbruksavtalen 2008/2009. Omleggingen av tilskuddene førte til at spesialisert storfekjøttproduksjon skal behandles som en egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Videre vil foretak med både mjølkeproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. For å sikre at tilskuddene til ammekua på mjølkebruket virkelig går til denne type produksjon, sa Jordbruksavtalen at kun ammekyr av minst 50 prosent kjøttferase skal være tilskuddsberettiget i det nye tilskuddsregimet. Simmental og Tiroler Grauvieh ble vurdert til ikke å gi tilstrekkelig avgrensning mellom spesialisert storfekjøttproduksjon og mjølkeproduksjon. På ettersommeren fikk TYR (med medhjelpere) gjennomslag for at også Kjøtt-Simmental ble godkjent som kjøttfe på linje med de øvrige kjøttferasene. Med dagens ordning er det mange reelle ammekyr som ikke får ta del i de nye tilskuddsordningene. Etter TYRs mening er det produksjonsform og ikke rasevalg som må være avgjørende for om man er tilskuddsberettiget eller ikke. TYR ber derfor om at følgende praksis legges til grunn: Rasekravet gjelder, med mindre produsenten kan dokumentere tilskuddsberettiget driftsopplegg gjennom Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen eller
8 7 tilsvarende. Dette med utgangspunkt i de uheldige og til dels absurde utslagene rasekravet har fått og vil få for enkeltprodusenter Produksjonstilskudd med basis i registreringer i Husdyrregisteret Dagens system med søknad om produksjonstilskudd med basis i telledatoer skaper markedsforstyrrelser. Systemet gir heller ikke et riktig gjennomsnittsbilde av besetningen gjennom året. TYR mener det er på høg tid å erstatte dagens system med et system basert på registreringer i Husdyrregisteret. Gjennom dette opp når man tre ting: 1) Man unngår markedsforstyrrelser, 2) Tilskuddene blir mer riktig sett i forhold til rekruttering og utrangering av kyr, og 3) Økt oppslutning om kontroller og registrering Skatte og avgiftspakke TYR ber avtalepartene utforske mulighetene for en ny og forbedret skatte- og avgiftspakke for landbruket, hvor følgende områder kan tenkes inngå: Merverdiavgift, energiavgift, arbeidsgiveravgift og miljøavgifter (plast og diesel) Tilskudd til bruksutbygging Det er behov for å etablere langsiktige og forutsigbare økonomiske finansieringsrammer ved bruksutbygging til ammeku. I tillegg til den svake økonomien i produksjonen, ser TYR flere grunner til at finansieringsløsningen ved nybygg til denne produksjonsformen bør kraftig forbedres. Oppstart av produksjonen er meget kapitalkrevende og -bindende Kapitalkravet er stort til besetning, bygningsmasse og produksjonsutstyr i forhold til årlig vederlag og avkastning Produksjonsformen har en lang omløpstid når det gjelder fra produksjonsstart til ferdig salgbart produkt.( måneder) Det betyr hardest press på likviditeten. Flytende rente til så langsiktige investeringer som det her er snakk om, år, blir en ekstra stor usikkerhetsfaktor og gjør at mange vegrer seg for nyinvesteringer Regelverket og krav til hold av husdyr gjør at mange har behov for nyinvesteringer for å etterkomme disse. Mange eksisterende produsenter vil kunne få en bedret produksjonsøkonomi med bedre og mer tilrettelagte bygningsfasiliteter En produksjonsform som arbeider under rådene forhold trenger, solid stimulans til langsiktige investeringer og for å nå mål om full markedsdekning av storfekjøtt. TYR foreslår at det innføres forbedret finansieringsløsning innenfor Innovasjon Norges budsjettrammer, i første omgang innrettet mot ammekuproduksjon/storfekjøtt produksjon som sliter med størst underdekning i forhold til markedsbehovet. Det er særdeles viktig at tilskuddsordninger til landbruket praktiseres likt, slik at alle produsentgrupper kan delta på like vilkår over hele landet.
9 8 7. OPPSUMMERING TYRs innspill og forslag vil for ammeku sin del ha følgende konsekvenser for jordbruksavtalens ramme: TILTAK KOSTNADSRAMME Tilskudd til avløsing kr ,- Driftstilskudd kr ,- Produksjonstilskudd kr ,- Beite og kulturlandskap kr ,- SUM: kr ,- Med hilsen TYR Halvor Nordli
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerProduksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013
Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerTillegg til plansjer Midt-Norge
Tillegg til plansjer Midt-Norge Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad
DetaljerFylkesmennene og kommunene
Fylkesmennene og kommunene Vår dato: 29.08.2016 Kopi til: Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Informasjon om nytt fagsystem og nytt tilskuddssystem for produksjonstilskudd
DetaljerUttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015
Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015 Dokumentet «Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2015» har vært ute i produsentlagene til høring, og regionstyrets uttalelse baserer
DetaljerSjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5
Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr. Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd vanlig jordbruksproduksjon 2 Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som driver
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerJordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane
Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften
DetaljerUTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN
Andel(%) Andel (%) Antall UTVIKLING OG STATUS FOR LANDBRUKET I LILLEHAMMER- REGIONEN Bakgrunn Det ble i 21 gjennomført en ny landsomfattende landbrukstelling, den første siden 1999. Tellingen er gjennomført
DetaljerKommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015
Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Program 0930-1000 Kaffe m.m. 1000-1010 Åpning v/joar Brukvangen, Fylkesmannen 1010-1025 Jordbruksoppgjøret 2015 v/ldir 1025-1130 Miljøkrava i forskrift
DetaljerStordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen
DetaljerHøyres forslag til budsjett 2016
Høyres budsjett 2016 Høyres budsjett bygger på byrådets opprinnelige budsjettinnstilling. Budsjettets hovedgrep er å øke avdragsbetalingene for å redusere gjeldsveksten, og derved gi kommunen bedre økonomisk
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
DetaljerJORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerMULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET
MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerHandlingsprogram 2014/2015 for Landbruks- og matmelding for Telemark
FORSLAG FRA FYLKESRÅDMANNEN Handlingsprogram 2014/2015 for Landbruks- og matmelding for Telemark Mål for Landbruks- og matmelding for Telemark Landbruks- og matmelding for Telemark er forankret i Handlingsprogram
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
Detaljer(To historier, bla Håkon Lie 103 år og Jens Stoltenberg viss han dør..ikke når. Gammel mann vært gift flere ganger, nå med ei som er 28
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpning av 100 års jubileet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag Fauske, 09. mars 2013 Gratulerer med 100 årsjubileet og takk for innbydelsen. Alder ikke noe hindring (To historier,
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo
DetaljerDE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform
Velg riktig selskapsform 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerMarkedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri
Markedets behov for forkorn Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Momenter Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Forbruket av norsk fôrkorn Hva skjer fremover? Gitt utviklingen - hva bør
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
DetaljerOm regjeringen og landbrukspolitikken (Med FrP i Landbruks- og matdepartementet)
Om regjeringen og landbrukspolitikken (Med FrP i Landbruks- og matdepartementet) Av: Morten Ørsal Johansen Landbrukspolitisk talsmann Jordbruksoppgjøret Ny kurs i landbrukspolitikken Sammen med KrF og
DetaljerSak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling
Komite for samferdsel Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at arealutvalgets innstilling
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
DetaljerSaksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15 HØRING - NOU 2014: 8 TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD
DetaljerFormannskapet. Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3
Formannskapet Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/10 09/2853 SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMLER FOR FYSIOTERAPEUTER/MANUELLTERAPEUTER
DetaljerUTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID
Ark.: 490 Lnr.: 008575/07 Arkivsaksnr.: 07/01499 Saksbehandler: Frode Frydenlund UTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID Vedlegg: Lokale retningslinjer for redusert bruk
DetaljerSentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
DetaljerSaksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/7652-1 Dato: * ENDRET TILDELINGSMODELL AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/7652-1 Dato: * ENDRET TILDELINGSMODELL AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER â INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteens forslag
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerSTATUSRAPPORT UTVIKLINGSTREKK LANDBRUKET I FOLLDAL 2000-2014
STATUSRAPPORT UTVIKLINGSTREKK LANDBRUKET I FOLLDAL 2000-2014 Det er tatt utgangspunkt i tilsvarende rapport utarbeida for årsmeldinga 2013. Tall er oppdatert til 2014. HOVEDTRENDEN 2000 2005 2010 2013
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING
HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 28.1.2015 Saksbehandler: Ann-Iren Larsen Arkivsaknr.: 2014/8672-2 RÅDMANNENS
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
Detaljertradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?
Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
DetaljerNy dispensasjonsbestemmelse
Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/
DetaljerInnspill til høring forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon fra Buskerud, Vestfold, Akershus og Østfold.
1 av 5 Næringspolitisk 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til høring forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
DetaljerPrognose 2011 jan 11
Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128
DetaljerSmådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder
Smådriftsulemper og sammenslåingsnøytralitet betydningen av nytt gradert basistilskudd Strategikonferanse Telemark 10.2.2016 Trond Erik Lunder 1 Foreløpige innspill om strukturkriteriet Strukturkriteriet
DetaljerSaksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003 EN MER MÅLRETTET ØKONOMISK SOSIALHJELP SAK TIL BYSTYRET OG BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST,UTDANNING OG SOSIAL
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerUtredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016
Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Skedsmo kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: metenge@skedsmo.kommune.no Innsendt av: Mette Engelund-Brænden
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ
Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ
DetaljerKS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.
Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene
DetaljerEksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1
Eksempeloppgave Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse Side 1 Informasjon Eksamenstid: 4 timer Hjelpemidler: Antall sider: 11 Antall vedlegg: 3 Kilder: Andre opplysninger: Alle hjelpemidler
DetaljerHøringsnotat 1. juli 2015. Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte
Høringsnotat 1. juli 2015 Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett lov om offentlig støtte...
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Tale under KS Strategikonferanse Bodø, 14. februar 2013 Kjære forsamling Innledningsvis vil jeg takke KS Nordland for at dere setter folkehelse
DetaljerJordbruksavtalen 2012
Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken
DetaljerAvhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262
Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerVidereføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal"
Saknr. 12/956-14 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerHøringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær
Saksnr. 15/2037 17.11.2015 Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets vurderinger og forslag...
DetaljerMuligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
DetaljerForslag til endringer i forskrift om eiendomsmegling
FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Forslag til endringer i forskrift om eiendomsmegling...1kkerh Høringsnotat 2 I Finanstilsynet Innhold 1. Sikkerhetens størrelse bakgrunn for
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerÅrsbudsjett 2011 oppvekst området - R2
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/196-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 27.01.2011 Saksbehandler: Daniel Kvisten Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2 Dokumenter i saken: 1 S
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerNesodden kommune Plan bygg og geodata
Nesodden kommune Plan bygg og geodata Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Deo 0030 OSLO 14/1567 Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Dato: 14/2459-5 - 15/2516 L00, &13 02.02.2015 Høring - Forslag om
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2012-2015 SAMT BUDSJETT 2012
Ark.: 151 Lnr.: 8082/11 Arkivsaksnr.: 11/776-4 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2012-2015 SAMT BUDSJETT 2012 Vedlegg: 1. Brev fra Demensforeningen i Gausdal og
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
DetaljerStatus for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
DetaljerFAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket
FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD
DetaljerEn analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1
En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1 av Marte Nøkleby Finnevolden og Tiril Amalie H. Guldbrandsen, master i Finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole, våren 2015.
DetaljerLesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov
Lesja og Dovre Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Innledning Resultatet av arbeidsgruppen sitt arbeid Økonomisk oversikt Lesja & Dovre; Drift, økonomi, Fond og gjeld Forskjeller og likheter
DetaljerHMS-kort statistikk 2016
HMS-kort statistikk 2016 Sammendrag Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2016. Andelen
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Norges arktiske studentsamskipnad Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eline.stenseth@samskipnaden.no Innsendt
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerSAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien
DetaljerNRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV
73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201400030/255 Saksbeh.: BJBE Emnekode: ESARK-03 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerKontrollutvalget i Hasvik kommune S A K S F R E M L E G G
Kontrollutvalget i Hasvik kommune Møte nr. 1/2016 16. mars 2016 Arkivkode 4/1 03 Journalnr. 2016/13025-8 S A K S F R E M L E G G S a k 3 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV HASVIK»
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16 Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité
DetaljerHøringsuttalelse Rom for alle
Arkivsak-dok. 11/05256-2 Saksbehandler Tore Hansen Saksgang Møtedato Sak nr. Komité for samfunnsutvikling 2011-2015 Høringsuttalelse Rom for alle Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.
DetaljerRogaland Bondelag (intern)
Rogaland Bondelag (intern) Utarbeidet av Olav Sande Til Kopi til Oppsummering av kravet 2014. Heile kravdokumentet fin ein på www.bondelaget.no I kravet frå Bondelaget og småbrukarlaget finn ein igjen
DetaljerAlle skal bo godt og trygt. Bostøtte. 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted
Alle skal bo godt og trygt Bostøtte 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted Rettighetsbasert For de aller mest vanskeligstilte Bør
Detaljer