Politidirektoratet. Analyse av ressursbruken i politiet

Transkript

1 Politidirektoratet Analyse av ressursbruken i politiet

2

3 Politidirektoratet Analyse av ressursbruken i politiet AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien Høvik Tlf Fax Ref: R 6242

4 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien Høvik Tlf Fax Politidirektoratet R6242 Analyse av ressursbruken i politiet Spesifikasjon: Formålet med rapporten har vært å undersøke om rammeøkningen fra 2001 til 2007 i hovedsak har blitt brukt til to hovedområder: økt lønn for ansatte i etaten, og økte kostnader knyttet til bygningsadministrasjon Tidsfrist: 13. august 2008 iflg avtale Ansvarlig: Odd Helgesen Kvalitetssikring: Audun Korsvold Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord I denne rapporten presenteres resultatene av analyse av utgiftsveksten innen politiet i perioden Formålet med analysen har vært å innhente tilstrekkelig data for å kunne teste følgende nullhypotese: Økningen i ressursene som er tilført politi- og lensmannsetaten siden 2001 har i all hovedsak blitt brukt til to hovedområder: økt lønn for ansatte i etaten, og økte kostnader knyttet til bygningsadministrasjon. I etterkant av denne rapporten vil det bli det bli utarbeidet forslag til et forprosjekt for å undersøke om en ville ha oppnådd bedre resultater dersom rammeøkningen var anvendt på en annen måte. Arbeidet er gjennomført i løpet av ukene i Oppdraget er utført av Per-Trygve Hoff, Finn Arthur Forstrøm og Odd Helgesen. Sistnevnte har vært ansvarlig for arbeidet. Høvik, 13. august 2008 AGENDA Utredning & Utvikling AS R6242

6

7 5 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Nærmere om testing av nullhypotesen Arbeidsopplegg 11 2 ANALYSE AV REGNSKAPENE FOR PERIODEN Analyseområde Utgiftsutvikling i faste 2007-kroner Relativ sammensetning av utgiftene over tid Utgiftsveksten fordelt mellom pris-/lønnsvekst og realøkning Økning i politi- og lensmannsetatens kapasitet Endring i utgiftene etter hovedårsaker Realøkning i utgiftene utover økt kapasitet? Oppsummering regnskapsanalyse 20 3 POLITIDISTRIKTENES OG SÆRORGANENES VURDERINGER Kommentarer til den nominelle utgiftsveksten Kommentarer til utviklingen i antall stillinger Områder som eventuelt er styrket gjennom bemanningsøkningen i perioden Forhold av betydning for endret bemanning Har lønnsveksten pr årsverk økt mer enn konsekvensen av de sentrale lønnsoppgjørene Forhold av betydning for lønnsveksten pr årsverk Årsaker til eventuelt økte husleieutgifter pr årsverk Årsaker til økte utgifter til maskiner, inventar og utstyr Årsak til økning i andre driftsutgifter Områder med endret prioritering av ressursbruk Om måling av effekten av styrket innsats innenfor politiets arbeidsområder 33 R6242

8 Syn på nullhypotesen Oppsummering av spørreundersøkelsen 35

9 7 Hovedkonklusjoner Formålet med oppdraget har vært å teste nullhypotesen: Økningen i ressursene tilført politi- og lensmannsetaten siden 2001 har i all hovedsak blitt brukt til to hovedområder: økt lønn for ansatte i etaten, og økte kostnader knyttet til bygningsadministrasjon. Denne rapporten forkaster nullhypotesen. Analysens hovedfunn kan oppsummeres som følger: (1) Lønn og personalkostnader i politi- og lensmannsetaten har økt mindre pr. årsverk enn i statlig sektor generelt. (2) Etatens bemanning har økt i perioden, spesielt innen områdene sivile gjøremål, forvaltningsoppgaver, påtalearbeid og service overfor publikum. Vi har i denne rapporten antatt at politi- og lensmannsetatens kapasitet har økt tilsvarende økningen i bemanningen i perioden. (3) Etatens faktiske kapasitet kan imidlertid ha utviklet seg annerledes enn det bemanningsøkningen skulle tilsi. Ny teknologi, bedre kommunikasjon og nye etterforskningsmetoder har trolig styrket reell kapasitet, mens nye arbeidstidsbestemmelser og arbeidsmiljøkrav, samt flytting av oppgaver og funksjoner mellom enheter oppgis som begrensende faktorer. (4) Etaten har blitt tilført flere nye oppgaver i perioden, og gamle oppgavetyper øker og blir mer komplekse. Samtidig stilles det større krav til utdanning, etterforskning, saksbehandling/dokumentasjon og publikumsbehandling fra myndigheter, media og publikum. (5) Distrikter og særorgan gir derfor generelt uttrykk for at deres kapasitet er tynnere strukket enn før. Flere saker må prioriteres ned. Flere distrikter har måttet redusere beredskapen på lokale lensmanns- og politikontor (6) Målt i faste kroner har etatens utgifter til husleie/bygningsadministrasjon økt mindre enn etatens bemanningsøkning, til tross for økte husleiepriser pr m2 og innfasing av flere nye bygg. Dette tyder på mer effektiv arealbruk i etaten enn tidligere. (7) Mens lønn og personalutgifter tar en noe mindre andel av etatens budsjetter i 2007 enn i 2001, har utviklingen vært motsatt for maskiner, inventar og utstyr. Dette omfatter bl.a. IKT, biler, våpen og andre investeringer i etatens effektivitet og reelle kapasitet. De gjennomførte analysene viser at utgiftsveksten i perioden har vært på om lag millioner kroner når vi ser lønnsutgifter, utgifter til lokaler, utgifter til maskiner, inventar og utstyr, samt andre R6242

10 8 driftsutgifter under ett. Endringene målt i faste priser har vært på 653 millioner kroner. Den samlede utgiftsveksten fordeler seg med 22,3 % til lønns- og prisstigning og 11,3 % til økt kapasitet. Når den samlede utgiftsveksten har vært på 31,3 % betyr dette at utgiftene har steget med 2,3 % mindre enn det den økte kapasiteten skulle tilsi. Det har ikke vært en del av vårt mandat å redegjøre for hvilke resultater som er oppnådd med den kapasitetsøkningen som politi- og lensmannsetaten har hatt i perioden Dette skal undersøkes i en neste fase der det skal gjennomføres en såkalt kontrafaktisk analyse. Formålet med den etterfølgende analysen vil være å undersøke om en ville ha oppnådd bedre resultater dersom rammeøkningen var anvendt på en annen måte, eksempelvis om en høyere prioritering av ordenstjeneste og forebyggende arbeid ville ha ført til mindre kriminalitet. Ett viktig punkt i den etterfølgende analysen vil etter vår vurdering være å undersøke i hvilken grad man har klart å utnytte den økte kapasiteten og hvordan kapasitetsøkingen fra 2001 til 2007 har blitt anvendt.

11 9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn De samlede driftsutgiftene for politi- og lensmannsetaten har økt fra 6,5 mrd kroner i 2001 til 9,0 mrd kroner i Politidirektoratet har tidligere fått gjennomført en analyse av ressursbruken i politiet. Som en oppfølging av denne har Politidirektoratet ønsket å foreta en analyse av hvordan rammeøkningene til politiet er brukt, både totalbeløpet og økningen i løpet av de syv siste årene. Bestillingen fra Politidirektoratet har vært at følgende nullhypotese skal behandles: Økningen i ressursene som er tilført politi- og lensmannsetaten siden 2001 har i all hovedsak blitt brukt til to hovedområder: økt lønn for ansatte i etaten, og økte kostnader knyttet til bygningsadministrasjon. Det har ikke vært forutsatt at det skal gjøres noen analyse av om det er signifikante forskjeller i hvordan ressursbruken har utviklet seg i de ulike politidistriktene. Det er årsakene til økt ressursbruk innenfor politi- og lensmannsetaten som sådan, som skal undersøkes. Hvis nullhypotesen blir forkastet skal det utarbeides forslag om et forprosjekt for en etterfølgende analyse. Formålet med den etterfølgende analysen skal være å vurdere om økte budsjettrammer i perioden er blitt benyttet kostnadseffektivt i forhold til forventede og oppnådde resultater i etaten. I en slik oppfølgende analyse skal følgende forhold spesielt vurderes: Etatens prioritering av innsatsen på ulike arbeidsoppgaver relatert til oppsatte mål for etaten I hvilken grad en alternativ anvendelse av ressursene ville gitt et bedre resultat 1.2 Nærmere om testing av nullhypotesen En gjennomgang av regnskapstall for politi- og lensmannsetaten viser hvor stor den nominelle økningen i lønnsutgifter og utgifter til bygningsadministrasjon har vært i perioden Formålet med denne undersøkelsen har imidlertid vært å undersøke hvor stor den reelle veksten i lønnsutgiftene og lokalutgiftene har vært når vi tar hensyn til lønns- og prisveksten i perioden og det faktum at etaten har blitt tilført økt kapasitet i løpet av perioden. R6242

12 10 Lønnsutgiftene er omregnet til 2007-kroner ved hjelp av statistikk for årslønnsveksten i staten 1. De andre utgiftene dvs. utgifter til lokaler, kjøp av maskiner, inventar og utstyr, samt andre driftsutgifter er omregnet til 2007-kroner ved hjelp av konsumprisindeksen. Antakeligvis har kostnadsveksten for de her nevnte utgiftene vært noe høyere enn det konsumprisindeksen viser. Vi har imidlertid ikke sikre opplysninger om hvordan disse utgiftene har utviklet seg og har blitt stående ved å bruke konsumprisindeksen som uttrykk for prisstigningen for kjøp av varer og tjenester til politi- og lensmannsetaten. Figuren nedenfor gir et nærmere bilde og opplysninger om deflatorene som er benyttet i forbindelse med omregning til faste 2007-kroner. Deflator ved omregning til faste kroner Verdi ved omregning av kostnader til faste kroner 135,0 % 130,0 % 125,0 % 120,0 % 115,0 % 110,0 % 105,0 % 100,0 % Andre kostnader Lønnskostnader Lønn; årslønnsvekst i staten 130,1 % 122,8 % 117,8 % 113,6 % 109,8 % 105,1 % 100,0 % Andre kostander; 108,9 % 107,5 % 105,0 % 104,5 % 102,9 % 100,5 % 100,0 % konsumprisindeksen År Figur 1.1 Deflatorer for omregning av lønnsutgifter og andre kostnader til 2007-kroner Økningen i antall stillinger i politiet 2 er benyttet som uttrykk for at politiog lensmannsetaten har fått økt kapasitet i perioden, altså at dette har gitt etaten evne til å øke produksjonen. Det har ikke vært en del av oppdraget å undersøke om den økte kapasiteten faktisk har blitt benyttet til økt produksjon og hvilke resultater dette har ført til. Dette skal undersøkes i en senere analyse. 1 Kilde: SSB og beregningsutvalget 2 Kilde: Politidirektoratet. Tall basert på innrapportering fra politidistriktene og særorgaene pr. 1. oktober hvert år.

13 Arbeidsopplegg Oppdraget er gjennomført i fem faser slik som vist i figur 1.2 nedenfor. Et prosjekt i fem faser Fase 2: Analyse av regnskap Fase 1: Oppstartmøte Drøfting av arbeidsopplegg og metode Fastsette framdriftsplan Fase 3: Datainnsamling Gjennomgang av dokumenter Intervjuer Spørreskjemaundersøkelse Fase 5: Dokumentasjon Utarbeide rapport Rapportmøte Fase 4: Analyse og testing av nullhypotese Figur 1.2 Et prosjekt i fem faser. Skisse Analysene er gjennomført ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ undersøkelsesmetodikk. Etter oppstartmøte med oppdragsgiver ble det parallelt gjennomført en foreløpig analyse av regnskapene for perioden , samt intervjuer med politimestere og administrasjonssjefer i en del utvalgte politidistrikter og særorganer, med ekspedisjonssjef for Justisdepartementets politiavdeling og nøkkelpersoner i Politidirektoratet. Den foreløpige regnskapsanalysen og de innledende intervjuene dannet grunnlaget for utforming av en spørreskjemaundersøkelse rettet til alle politidistriktene og særorganene. Forslag til spørreskjema ble drøftet i møte med oppdragsgiver. Hovedformålet med spørreskjemaundersøkelsen var å innhente kvalitative vurderinger om hva som har vært årsakene til eventuell utgiftsvekst i eget politidistrikt eller særorgan. Vi har følgelig hatt et bredt tilfang til kvantitative og kvalitative data om utgiftsveksten i politi- og lensmannsetaten. Vi har brukt relevante opplysninger fra distriktene som forklaringsvariabler for markante utviklingstrekk, men gir ikke en analyse av utgiftsveksten for hvert politidistrikt eller særorgan. R6242

14 12 Arbeidet er gjennomført innenfor en stram tidsplan. Vi har ikke hatt mulighet til å gå inn i alle detaljer rundt utgiftsveksten i etaten og har konsentrert undersøkelsen om de forhold og utviklingstrekk som vi mener har vært viktigst i forbindelse med testing av nullhypotesen.

15 13 2 Analyse av regnskapene for perioden Analyseområde Vi har analysert den samlede utgiftsveksten for budsjettkapitlene 440 og 441. Over kapittel 440 dekkes utgiftene til Politidirektoratet, samt politiog lensmannsetaten, og over kapittel 441 føres bevilgede utgifter til Oslo politidistrikt. Frem til år 2004 ble sosiale utgifter (trygder og pensjoner) for ansatte i politi- og lensmannsetaten ikke belastet de ovennevnte budsjettkapitlene, men betalt over et sentralt budsjettkapittel. For å kunne ha en tidsserie som er sammenliknbar burde regnskapene for årene ha vært oppjustert med sosiale utgifter for disse årene. Det har imidlertid vært praktisk vanskelig å fremskaffe disse opplysningene. Vi har derfor valgt å holde sosiale utgifter utenfor alle år i analysen. Det samme gjelder refusjon av lønnsutgifter og refusjon for bistandsoppdrag, fordi vi mangler tall for I tabell 2.1 nedenfor gis det en oversikt over regnskapstall og hvilke utgifter som vi har lagt til grunn for den videre analysen. Alle tall er hentet fra avlagt regnskap for politi- og lensmannsetaten i den aktuelle perioden, med ett unntak. I 2001 var 244 mill kroner i andre driftutgifter, maskiner, inventar og utstyr ikke ført over kapitlene 440 og 441. Tallene er oppgitt i løpende(nominelle) kroner. Tabell 2.1 Utvikling i politi- og lensmannsetatens utgifter i løpende kroner Løpende kroner Lønnskostander eksl sos utg 3849,9 4180,0 4449,5 4537,5 4755,3 5045,4 5345,0 Trygder og pensjoner 0,7 0,7 0,5 620,0 651,0 675,4 672,0 Lønnsutifter 3850,6 4180,6 4450,1 5157,5 5406,3 5720,7 6017,0 Refusjoner lønn 0,0-464,1-490,9-522,8-488,5-409,6-441,4 Netto lønnsutgifter 3850,6 3716,5 3959,2 4634,7 4917,9 5311,1 5575,6 Utgifter til lokaler 711,0 759,7 855,3 879,6 880,2 938,1 883,0 Maskiner, inventar og utstyr inkl ved 543,5 650,6 595,5 566,1 674,3 673,9 700,5 Andre driftsutgifter 970,2 1042,6 1056,1 1041,5 1166,2 1126,1 1156,3 Driftsutgifter totalt 6075,3 6068,6 6369,3 7008,3 7525,4 7939,8 8198,4 Driftsutgiftene som er presentert i tabell 2.1 ovenfor er noe lavere enn de regnskapstallene som ble presentert innledningsvis i kap 1.1. Forskjellen har dels sammenheng med at vi har holdt sosiale utgifter utenfor analysen og at utgifter disponert av Justisdepartementet og tildelinger til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er holdt utenfor analysen. R6242

16 14 Når det gjelder lønnsutgiftene har netto lønnsutgifter vært utgangspunkt for de etterfølgende analysene. For de andre utgiftene er det tallene som er oppgitt i tabellen uten fradrag for refusjon bistandsoppdrag som er benyttet som analysegrunnlag. Etter disse korreksjonene er det følgende regnskapstall som er lagt til grunn for våre analyser, jfr. tabellen under. Tabell 2.2 Utgifter lagt til grunn for de etterfølgende analysene Løpende kroner Lønnskostander eksl sos utg 3849,9 4180,0 4449,5 4537,5 4755,3 5045,4 5345,0 Utgifter til lokaler 711,0 759,7 855,3 879,6 880,2 938,1 883,0 Maskiner, inventar og utstyr inkl ved 543,5 650,6 595,5 566,1 674,3 673,9 700,5 Andre driftsutgifter 970,2 1042,6 1056,1 1041,5 1166,2 1126,1 1156,3 Driftsutgifter totalt 6074,6 6632,9 6956,5 7024,6 7476,1 7783,4 8084,8 Valgene som er foretatt kan i noen grad influere på analysene, fordi data for viser at nivået på refusjon av sykelønn og refusjon i forbindelse med bistandsoppdrag varierer noe over tid, som vist i tabellen nedenfor. Tabell 2.3 Omfang av refunderte sykepenger og refusjon bistandsoppdrag i perioden Sos utg - ref lønn 0,7-463,5-490,4 97,2 162,6 265,7 230,6 Refusjon Bistandsoppdrag 0,0-100,8-96,8-113,5-113,2-109,3-117,0 Sum som er utelatt i analysen 0,7-564,3-587,2-16,3 49,4 156,4 113,6 Variasjonene er imidlertid ikke store nok til å kunne påvirke hovedtrekkene som tegnes i de etterfølgende analysene. 2.2 Utgiftsutvikling i faste 2007-kroner Når vi omregner politi- og lensmannsetatens løpende utgifter til faste 2007-kroner ved hjelp av de deflatorene som er presentert i kap 1.2, kan vi gi følgende oversikt over utgiftsutviklingen i perioden : Tabell 2.4 Politi- og lensmannsetatens utgifter i faste kroner Faste kroner Lønnskostander eksl sos utg 5007,8 5134,2 5240,0 5152,9 5222,7 5302,7 5345,0 Utgifter til lokaler 774,4 817,0 897,8 919,2 905,4 942,9 883,0 Maskiner, inventar og utstyr inkl ved 592,0 699,7 625,1 591,6 693,7 677,3 700,5 Andre driftsutgifter 1056,8 1121,2 1108,5 1088,3 1199,6 1131,8 1156,3 Driftsutgifter totalt 7431,1 7772,1 7871,4 7752,0 8021,5 8054,6 8084,8 Tabellen viser at det ikke bare er lønnsutgiftene som har steget i perioden. Vi legger merke til at utgiftene innenfor hver av de andre

17 15 utgiftsområdene har steget med om lag 100 mill kroner. Utgiftsøkningen fra år til år er illustrert i figuren under. Endring i utgifter målt i faste kroner 700,0 600,0 500,0 Faste kroner 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0-100,0-200,0 01 til til til til til til til 07 Andre driftsutgifter 64,4-12,6-20,2 111,3-67,8 24,5 99,5 Maskiner, inventar og utstyr inkl vedlikehold 107,6-74,6-33,5 102,1-16,4 23,2 108,5 Utgifter til lokaler 42,6 80,8 21,4-13,7 37,4-59,9 108,5 Lønnsutifter 126,4 105,8-87,1 69,8 80,0 42,3 337,2 Figur 2.1 Endringer i utgifter målt i faste 2007-kroner Samtlige poster målt i faste kroner har økt fra 2001 til Utgiftsveksten for de ulike utgiftene har variert noe fra år til år. Vi legger merke til at alle utgiftene med unntak av lokalutgiftene hadde en nedgang fra 2003 til Relativ sammensetning av utgiftene over tid Utviklingen av den relative sammensetningen av utgiftene i perioden, målt i faste 2007-kroner, er gjengitt i figur 2.2 nedenfor. Andel av utgifter målt i faste kroner 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andre driftsutgifter 14,2 % 14,4 % 14,1 % 14,0 % 15,0 % 14,1 % 14,3 % Maskiner, inventar og utstyr inkl vedlikehold 8,0 % 9,0 % 7,9 % 7,6 % 8,6 % 8,4 % 8,7 % Utgifter til lokaler 10,4 % 10,5 % 11,4 % 11,9 % 11,3 % 11,7 % 10,9 % Lønnsutifter 67,4 % 66,1 % 66,6 % 66,5 % 65,1 % 65,8 % 66,1 % Figur 2.2 Relativ fordeling av utgifter over tid i faste kroner R6242

18 16 Hovedinntrykket er at den relative fordelingen av politi- og lensmannsetatens utgifter har vært forholdsvis stabil i perioden, men det har vært noen forskyvninger som er verd å merke seg. Oversikten viser at politi- og lensmannsetatens lønnsutgifter som andel av de samlede driftsutgiftene er redusert fra 67,4 til 66,1 % i perioden. Noe av nedgangen kan ha sammenheng med at prisstigningen for andre utgifter enn lønn er satt for lavt, men hovedbildet synes klart. Lokalutgiftenes andel av de samlede driftutgiftene har variert noe i perioden, og ligger nå om lag 0,5 prosentpoeng høyere enn i Andel av utgiftene som går med til maskiner, inventar og utstyr har økt med 0,7 prosentpoeng, mens andre driftsutgifter ligger omtrent på samme nivå. 2.4 Utgiftsveksten fordelt mellom pris-/lønnsvekst og realøkning I dette avsnittet ser vi på økningen i utgifter utover den alminnelige prisog lønnsveksten i perioden. I figuren nedenfor viser vi hvordan endringene i de totale nominelle utgiftene er fordelt mellom lønns- og prisstigning og realøkning. Endring i totale utgifter 10,0 % 8,0 % 6,0 % Relativ endring 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 01 til til til til til til 07 Realøkning 4,6 % 1,3 % -1,5 % 3,5 % 0,4 % 0,4 % Lønns - og prisstignig 4,4 % 3,6 % 2,5 % 2,9 % 3,7 % 3,5 % Figur 2.3 Endring i totale utgifter fordelt mellom realøkning og lønns- og prisstigning Vi ser at den samlede utgiftsveksten var størst fra 2001 til 2002, og fra 2004 til Fra 2001 til 2002 var det en forholdsvis sterk lønns- og prisvekst, men vi ser også at realveksten var forholdsvis stor på dette tidspunktet. Dette har trolig sammenheng med politireformen som ble satt i verk fra År 2002 var et overgangsår med reallokering av utgiftsposter til rette, kostnadsbærende enheter. I våre tall har vi forsøkt å

19 17 ta hensyn til dette, men det kan fremdeles ligge noen feilkilder i de første årene. Alt i alt ser vi at det er lønns- og prisveksten som forklarer hovedtyngden av endringene i de totale utgiftene. 2.5 Økning i politi- og lensmannsetatens kapasitet. I løpet av den perioden som har vært gjenstand for vår analyse, har antall årsverk i politi- og lensmannsetaten økt med om lag 1 220, som illustrert i figur 2.4 nedenfor. Antall årsverk totalt , , , , , , Årsverk År Figur 2.4 Utvikling i antall årsverk i politi- og lensmannsetaten Økningen var størst i fra 2003 og frem til Som nevnt innledningsvis har vi benyttet økningen i antall årsverk som uttrykk for økt kapasitet i politi- og lensmannsetaten. Økt kapasitet kan ha gått til både nye oppgaver og til å øke innsatsen innenfor eksisterende oppgaver. Opplysningen gir oss grunnlag for å splitte den tidligere omtalte realveksten i økt kapasitet og realøkning utover økt kapasitet. 2.6 Endring i utgiftene etter hovedårsaker Endringene i totale utgifter Som nevnt tidligere kan hovedtyngden av utgiftsveksten innenfor politiog lensmannsetaten tilskrives lønns- og prisstigningen med 22,3 %. Realøkningen i utgifter har vært på 9 %. Utgiftsøkningen skyldes dels økningen av bemanning (kapasitet), som har vært 11,3 % i perioden. Kapasiteten i etaten har altså økt mer enn realutgiftene. Vi ser altså en faktisk nedgang i realutgiftene i forhold til kapasiteten. R6242

20 18 Vi har ikke studert hvordan denne nedgangen har blitt realisert, men kommentarer fra distrikter og særorgan i forbindelse med spørreundersøkelsen (jfr. avsnitt 3) gir noen indikasjoner. Endring i totale utgifter 40,0 % 35,0 % 30,0 % Relativ endring 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % 01 til til til til til til til 07 Realøkning utgifter utover økt kapasitet 3,7 % 1,6 % -4,1 % 0,3 % -2,7 % -0,8 % -2,3 % Økt kapasiet 0,9 % -0,3 % 2,7 % 3,2 % 3,2 % 1,2 % 11,3 % Lønns - og prisstignig 4,4 % 3,6 % 2,5 % 2,9 % 3,7 % 3,5 % 22,3 % Figur 2.5 Økningen i etatens totale utgifter splittet opp etter forklaringsvariable Endringene i lønnsutgiftene Nominelle lønnsutgifter har i perioden økt med 37,3 %. I denne perioden er årsverkene økt med 11,3 %. Når det samtidig har vært en generell årslønnsvekst i staten på 30,1 %, betyr dette at økningen i lønnskostnader har vært mindre enn økningen i årsverk skulle tilsi. Med andre ord er lønnskostnadene pr årsverk redusert med ca. 4 % fra 2001 til 2007 i forhold til den generelle lønnsøkningen i staten.